BSV-utdanningene og sosialfaglig kompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BSV-utdanningene og sosialfaglig kompetanse"

Transkript

1 Rapport BSV-utdanningene og sosialfaglig kompetanse Arbeidsgruppe ved Høgskolen i Oslo og Akershus November

2 Innhold Innledning Profesjonsutdanningenes selvforståelse Sosialfaglig kompetanse og tverrfaglig samarbeid Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid Kravet om «mer robuste fag- og forskningsmiljø» på det sosialfaglige utdanningsområdet Det profesjonsfaglige selvbildet 10 år fra nå Vedlegg:

3 Innledning Arbeidsgruppa for rapporten om BSV-utdanningene ved HiOA har bestått av representanter for barnevernspedagogutdanningen og sosionomutdanningen ved Fakultet for samfunnsfag, vernepleierutdanningen ved Fakultet for helsefag, representanter for de tre praksisfeltene og studentrepresentanter fra sosionomutdanningen og vernepleierutdanningen (se vedlegg). I rapporten har arbeidsgruppa lagt vekt på relativt utfyllende beskrivelser av punkt 1 om «Profesjonsutdanningenes selvforståelse» som må ses i sammenheng med den mer kortfattede redegjørelsen på punkt 2. Punkt 1 gir også en bakgrunn for besvarelsen av flere av de andre punktene. Som det framgår under flere av punktene har det vært nødvendig å foreta prioriteringer mellom de mange problemstillingene som er reist i mandatet. Arbeidsgruppa har i alt hatt 5 møter. I forkant av møtene har særlig utdanningsrepresentantene arbeidet aktivt med innspill om problemstillinger i mandatet. 1. Profesjonsutdanningenes selvforståelse Mandatet ber om en kort beskrivelse av hva hver av utdanningene oppfatter som den profesjonsfaglige essensen i sitt bidrag til utvikling av studentenes sosialfaglige kompetanse. Barnevernspedagogutdanningens selvforståelse som sosialfaglig utdanning Barnevernspedagogutdanningen er en sosialarbeiderutdanning i Norge. Utdanningen er unik på verdensbasis ved sin innretting mot utsatte barn og unge i grenselandet mellom privat og offentlig omsorg. Kimen til at det i Norge ble etablert en særegen utdanning for barnevernsfeltet kan spores tilbake til den tidlige rettsliggjøringen og etableringen av et offentlig barnevern. I året 1900 trådte «Lov om behandling av forsømte barn» (Vergerådsloven) i kraft. Loven avspeilte et økende behov og interesse for å bedre barns livsvilkår. Loven la vekt på å bedre de sosiale forholdene for barn, samtidig som et av hovedmotivene var å forebygge kriminalitet. Loven åpnet adgangen for det offentlige til å sette bort barn mot foreldrenes vilje. Det var ikke spesielle kvalifikasjonskrav til dette arbeidet. Norges barnevernråd nedsatte i 1927 en komite som skulle utrede behovet for en egen utdanning innrettet mot barn og unge. Rådets arbeid ble etterfulgt av barnevernkomiteen i 1947 som utredet ny barnevernlov, og som også hadde i oppdrag å utrede behovet for kvalifisert personell. I 1963 ble den første utdanningen etablert med formål å kvalifisere styrere ved offentlige institusjoner for arbeid med barn og unge. I 1953 og i 1993 trådte nye barnevernslover i kraft. Begge la vekt på forebyggende tiltak, styrking av barns rettigheter og på offentlig intervensjon når barns interesser trues i privatsfæren. Barnevernspedagogutdanningen har i hele denne 50 års-perioden vært innrettet mot utsatte barn og unge innenfor barnevernsfeltet i vid forstand. Utdanningen har i dag navnet Bachelorstudium i barnevern og er en profesjonsutdanning som gir rett til yrkestittelen barnevernspedagog. Barnevernspedagogutdanningen er en profesjonsutdanning med forankring i et sosialpedagogisk perspektiv. Sosialpedagogikk er forstått som læren om hvordan sosiale, psykologiske og materielle 3

4 forhold og ulike verdiorienteringer kan fremme eller hindre individers eller gruppers muligheter for utvikling og vekst, livskvalitet og trivsel. Teorien og begrepet sosialpedagogikk ble først utviklet i Tyskland i mellomkrigstida og har som teoretisk perspektiv spredt seg særlig til England, Danmark og Norge. Sentralt i denne teorien står pedagogikkens sosiale dimensjon med fokus på dannelse, fellesskap og frigjøring som viktige dimensjoner i barns utvikling og oppdragelse. Barnevernspedagogens samfunnsmandat er innrettet mot å trygge og forbedre oppvekstsvilkårene for utsatte barn og unge. Ifølge rammeplanen skal barnevernspedagogens arbeid tilrettelegge for best mulige oppvekstsvilkår gjennom omsorg, oppdragelse og læring og behandling i spesielle sammenhenger. I sosialpedagogikken inngår tema og oppgaver relatert til barns rettigheter, til god nok omsorg og til oppfølging både privat og offentlig. I vid forstand handler det om barns rett til gode relasjoner, tilhørighet og læring/utdanning. Eksempelvis vil utsatte barn og unge ofte trenge særlig oppfølging i skolesituasjonen. Barnevernspedagogen må derfor ha konkret kunnskap om hvordan samarbeide med andre profesjoner rundt barns skolesituasjon slik at også barnevernets barn og unge gjennomfører skolegang. Dette motvirker «sosial arv» ved at det i neste omgang gir muligheter for videre utdanning og arbeid også for «barnevernets barn». Barn vokser opp som del av familier, nærmiljø og storsamfunn. Å forstå barnet som del av både et mikro- og et makro-system er sentralt i utdanningen. Barnevernspedagogers praksiser og oppgaver foregår både på forebyggende arenaer og arenaer der barnet har blitt en klient som for eksempel i barnevernets 1. og 2. linje og i barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner. Fagområdene psykologi, jus, pedagogikk og sosiologi vil gi viktige faglige innspill for at barnevernspedagogen kan utøve profesjonell yrkespraksis i de ulike oppgavene innenfor barnevernsfeltet. Kunnskapsformidling fra disse basisfagene er vinklet mot målgruppa og bidrar til å utvikle praktiske tilnærmingsmåter innenfor forebyggende arbeid, miljøterapi og forvaltningsarbeid. Utdanningen er yrkesrettet på den måten at den forbereder studentene på arbeid i direkte relasjon med barn og unge og deres familier. Dette innebærer at i barnevernspedagogutdanningen står barneperspektivet sentralt, i betydningen å være faglig orientert mot hva som er viktige betingelser både for barn generelt og for individuelle barns utvikling. Barnets eget perspektiv skal framkomme ved at dere stemmer «høres» i saker som berører barnets liv - barns deltakelse i det som angår dem skal ivaretas og synliggjøres i alt barnevernsarbeid. Barns rett til å bli hørt og delta er innholdskomponenter i flere emner i utdanningen. Når barn fra de er 7 år skal informeres og gis anledning til å uttale seg, blir den psykologiske kunnskapen som studentene får om alder, utvikling, modenhet og læring sentral. Barns rettigheter inngår også i emner som juss, saksbehandling og sosialpedagogikk. Vekten som legges på barneperspektivet framkommer også gjennom den betydningen og det omfanget som kommunikasjonstrening har i utdanningen. Øving i samtaler med barn, unge og foresatte skal foregå på en slik måte at barns deltakelse blir reell. Utdanningen har derfor obligatorisk undervisning og trening gjennomgående i tre år i det som kalles «profesjonelle samtaler» i programplanen. I tillegg tilbys et fordypningsemne i siste semester som ytterligere skal befeste denne kompetansen. I kommunikasjon er kontaktetablering en viktig del, og aktivitetsfaget inngår her med et særlig praktisk handlingsperspektiv: Barnevernspedagogutdanningen gir kunnskap om hvordan aktiviteter, lek og estetiske uttrykk er en del av barn og unges symbolske kommunikasjon. Aktivitetsfaget skal gi studentene muligheter til å bruke musikk, drama, forming, dukkeverksted, foto og friluftsliv som innganger til relasjoner og barn og unges mestringsopplevelser. Aktivtetsfaget inngår også i utdanningens teoretiske emner. Studentene skal utvikle en generell kompetanse hvor de skal kunne reflektere over hvordan man opptrer profesjonelt og hvordan man kan bruke aktivitetsfag som et tydelig sosialpedagogisk redskap. Sentralt i «den profesjonsfaglige essensen», som punkt 1 i mandatet etterspør, inngår veiledet yrkespraksis i barnevernets felt. I to praksisperioder blir studentene kjent med ulike arenaer innenfor barnevernsfeltet og får prøvd sin kommunikasjons- og vurderingsevne. Også i alle andre emner og 4

5 undervisningopplegg blir studentene kontinuerlig utfordret på å lære hvordan de skal dokumentere arbeidet, begrunne sine vurderinger og kontinuerlig evaluere sitt arbeid. En viktig del av dette er det etiske ansvar som den enkelte barnevernspedagog har, ikke bare som «offentlig tjenestemann/kvinne», men som profesjonelt handlende person. Barnevernspedagogens ansvar er å ha barnet og den unge i fokus i sitt arbeid. Dette gjelder også ved interessekonflikter mellom barn og familie eller andre omgivelser. Hvis barnets beste ikke oppnås gjennom samarbeid, skal hensynet til barnet gis forrang. Det faglige skjønnet i barnevernet og forpliktelsen til barnets beste inngår således i barnevernspedagogens sosialisering til profesjonen og er et viktig ledd i utdanningen. Barn og unge har svakere stilling i samfunnet enn voksne, blant annet har de få sterke brukerorganisasjoner. En barnevernspedagog vil i mange sammenhenger være barn og unges talsperson, og ofte i svært vanskelige saker. På den måten vil en utdanning med et tydelig barnefokus bidra til å styrke barnas «stemmer» i det offentlige rom. Rammene for barns rettigheter og det barnevernfaglige arbeidet defineres i aktuelle norske lover, og FN S barnekonvensjon har et overordnet perspektiv for arbeidet Tverrfaglighet og tverretatlig samarbeid inngår i utdanningen av barnevernspedagoger. Utdanningen skal legge til rette for at studentene utvikler sin evne til å forstå, ta del i, og utvikle tverrprofesjonelt og sektorovergripende arbeid. Barnevernspedagogutdanningen ved HiOA har et godt etablert samarbeid med barnevernsfeltet, både gjennom praksisutplassering av studenter, veiledernettverk og opplæring, og flere forsknings- og utviklingsprosjekter i samarbeid med feltet. Bachelorstudiet i barnevern gir kompetanse som gir grunnlag for påbygging til master i sosialfag, der det ved HiOA er tre studieretninger: master i barnevern, master i sosialt arbeid og master i familiebehandling. En bachelor i barnevern kan sammen med mastergraden påbygges til ph.d. som gir mulighet til å søke forsknings- og undervisningsstillinger. Barnevernspedagoger har også tilgang til en rekke videreutdanningstilbud. Sosionomutdanningens selvforståelse som sosialfaglig utdanning Sosialt arbeid er en betegnelse på en profesjonell praksis (sosionomenes yrkesutøvelse), en profesjonsutdanning og et akademisk fag. I Norge startet embetsstudiet i sosialt arbeid, senere hovedfag, i De siste tiårene er det opprettet egne doktorgradsprogrammer i sosialt arbeid og etter hvert mange professorater. Det finnes vitenskapelige tidsskrifter spesielt innrettet mot sosialt arbeid og det er skrevet lærebøker som er tilpasset en norsk kontekst. I tillegg til Bachelor i sosialt arbeid tilbyr HiOA et Sosialfaglig masterprogram med studieretningene sosialt arbeid, barnevern og familiearbeid og et ph.d.- program i Sosialt arbeid og sosialpolitikk. I likhet med andre profesjoner er kunnskapsutviklingen i faget basert på ulike teoretiske, vitenskapelige og praktiske tilnærminger. Sosialt arbeid må av denne grunn betraktes som situert praksis. Det vil si at det er nær sammenheng mellom kunnskapen som utvikles/læres og den situasjon kunnskapen inngår i. Internasjonalt brukes begrepet Social Work som en fellesbetegnelse for sosialfaglig virksomhet. IFSW (International Federation of Social Workers) og IASSW (International Association of Schools of Social Work) utviklet i 2004 følgende definisjon av sosialt arbeid: «Sosialarbeiderprofesjonen arbeider for sosial endring, problemløsning i forhold mellom mennesker for å forbedre deres velferd. Sosialt arbeid benytter seg av teorier om menneskelig adferd og sosiale systemer for å intervenere på de 5

6 punkter hvor mennesker samhandler med sine miljøer. Menneskerettighetsprinsipper og prinsipper om sosial rettferdighet er fundamentale i sosialt arbeid.» Sosialt arbeid er forankret i humanistiske verdier og yrkesetiske prinsipper 1 og bygger på et helhetlig menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers ressurser og mestring. Profesjonen skal i sin utøvelse bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Profesjonell handling er basert på faglige kunnskaper og metoder i endringsarbeid (teoretisk og praktisk kunnskap), og forutsetter etiske og kritiske refleksjoner over egen fagutøvelse, særlig over bruk av makt og kontroll. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger til og samhandling med brukere og samarbeidspartnere. Bachelorstudiet i sosialt arbeid ved HiOA er en generalistutdanning og tar utgangspunkt i den internasjonalt vedtatte definisjonen av sosialt arbeid. Utdanningen kvalifiserer for arbeid med å forebygge, avhjelpe og redusere sosiale problemer i direkte kontakt med brukere på individuelt-, gruppe- eller samfunnsnivå. Sosiale problemer handler om problemer som oppstår mellom mennesker eller mellom mennesker og systemer. Det kan dreie seg om fattigdom, utstøting på grunn av etnisitet, klasse, kjønn eller alder, sosiale problemer som følge av rus- og avhengighetsproblematikk eller som følge av fysiske og psykiske problemer. Sosialt arbeid retter seg mot mennesker i alle livets faser og det legges vekt på å fremme integrering og inkludering i samfunns- og arbeidsliv. Studentene forberedes til å møte komplekse og sammensatte sosiale problemer og utdannes til å jobbe både i forvaltning og i behandlingsrettede tjenester. Aktuelle arbeidsfelt og oppgaver er Nav, barneverntjenesten, sykehus, psykisk helse (herunder barne- og ungdomspsykiatri), rus- og avhengighetsbehandling, booppfølging, barne- og ungdomsarbeid, familierådgivning, kriminalomsorg, skole, eldreomsorg, flyktning- og innvandrerarbeid, frivillige organisasjoner, administrasjon, personalforvaltning, undervisning og forskning. Det finnes fire overordnede arbeidsmetoder i sosialt arbeid; individuelt sosialt arbeid, sosialt gruppearbeid, samfunnsarbeid og sosial administrasjon og planlegging. I utdanningen inngår det teoretisk undervisning og trening i konkrete framgangsmåter knyttet til de ulike metodene. På individuelt- og gruppenivå står sosial rådgivning /veiledning/oppfølging sentralt. De organisatoriske og juridiske rammene vil ha betydning for hvilke typer sosiale problemer veiledningen/rådgivingen/oppfølgingen skal bidra til å avhjelpe, forebygge eller redusere. Uansett organisatorisk tilknytning vil sosionomene ha en felles generell kompetanse som består i ressurs- og mestringsmobilisering på individ-, gruppe- og system nivå. Denne kompetansen er basert på juridisk og samfunnsvitenskapelig kunnskap om helse og velferdsområdet, på sosiologisk og psykologisk kunnskap, og på ferdigheter i relasjonsbygging og samspill i ulike samfunnsmessige kontekster. Hovedtyngden av arbeidet vil ligge langs aksen fra saksbehandling /forvaltning til prosessorienterte, problemløsende rådgivningstiltak, oppfølgingsarbeid og endringsarbeid. Endringsarbeidet kan også foregå i form av samfunnsarbeid. 1 FO 2002 (2010) Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. IFSW, IASSW (2004)Ethics in Social Work, Statement of Principles 6

7 Sosionomer skal ikke bare gi veiledning innenfor eget forvaltningsområde. De skal også gi opplysninger, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer i vid forstand. Oppfølgings- og tiltaksarbeid handler om å vurdere og klargjøre hjelpebehov og å bistå den enkelte med å løse eller avhjelpe ofte sammensatte og kompliserte praktiske, personlige og helserelaterte problemer. Det handler også om å hjelpe brukeren til å komme i kontakt med de ressurser og muligheter som finnes i helse- og velferdssystemet. Viktige oppgaver vil være å forhandle, koordinere og megle mellom de involverte aktørene (individer og/eller institusjoner). Bevissthet om egen dobbeltfunksjonen som hjelper og kontrollør krever en særlig kompetanse til å begrunne, løse konflikter og å arbeide i situasjoner preget av motsetninger. I den grad sosionomen er beslutningstaker og/eller iverksetter av kontroll- og tvangstiltak har sosionomen ansvar for å bruke sin makt på en lovlig og respektfull måte. Sosionomenes profesjonell praksis forutsetter åpenhet for brukernes perspektiver, kritisk refleksjon og god etisk dømmekraft. Som i andre profesjoner er den teoretiske kunnskapen heterogen og de ulike kunnskapselementene bindes sammen i en praktisk syntese 2. I hovedemnet, Sosialt arbeids teori og praksis, har utdanningen ved HiOA valgt systemisk/økologiske forståelse som sitt overordnende teoretiske perspektiv. Viktige begreper ut fra denne forståelsesrammen er: empowerment og brukerperspektiv, ressursorientering, mestring, salutogenese, resiliens og flerkulturelt sosialt arbeid. Undervisning i andre disipliner som sosiologi, stat- og kommunalkunnskap, psykologi, juss gis både i egne emner og integrert i temaovergripende emner som eksempelvis i emnene Strukturell makt og avmakt og Relasjonell makt og avmakt. Studentene forberedes på arbeidsoppgaver som omfatter å planlegge, administrere, koordinere, forvalte, gjennomføre og etterprøve målrettet endringsarbeid på individ-, gruppe- og systemnivå. Studentene undervises i en generell metodisk tilnærmingsmåte, endrings- og arbeidsprosessen i sosialt arbeid, og de trenes i kommunikasjons- og analyseferdigheter og utvikling av praktisk og etisk dømmekraft i vanskelige og motsetningsfylte situasjoner. Ulike former for praktisk ferdighetstrening er en rød tråd gjennom hele studiet. I første studieår gis studentene grunnleggende kommunikasjonstrening, i andre og tredje studieår fordypes ferdighetstreningen innenfor emnene Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn, Profesjonell samhandling og Sosialt gruppearbeid. I emnet Prosjektarbeid, andre studieår, gjennomfører studentene et større selvstyrt prosjekt i form av en undersøkelse og/eller et endringsarbeid. Studentene gis anledning til en viss fordypning og valg av egen faglig profil gjennom praksisstudiet (1. og 3. år), prosjektarbeid (2 år), valgfag og bacheloroppgaven (3 år). I Valgfag gis undervisning i mer spesialiserte metoder og fordypning i en rekke ulike temaer. Å utvikle samarbeidet mellom utdanning og yrkesfelt har stått sentralt i mange år. Dette er realisert med Nav Sagene Høgskoleklinikk for fagutvikling, undervisning og forskning. Et samarbeidsprosjekt som er utviklet av og involverer ansatte ved begge institusjoner, brukere og studenter. Bachelorstudiet i Sosialt arbeid har til hensikt å gi framtidige sosionomer den nødvendige kompetanse til å jobbe i skjæringspunktet mellom sosiale problemers årsaker og virkninger på 2 Grimen 2008:

8 individ-, gruppe- og systemnivå. Det betyr at studentene forventes å tilegne seg kunnskaper og kompetanse innen et bredt felt og på ulike nivå; Kunnskap om systemer og tjenester innen sosial-/barnevern-/helse-/velferd-/arbeidsmarked. (Områdekompetanse) Kunnskap om sosial og økonomisk ulikhet og om sosiale og helsemessige problemer som eksempelvis arbeidsmarginalisering, psykiske vansker, rus- og avhengighetsproblematikk. (Problemkompetanse) Kunnskap om barn/ungdom/voksne/familier. (Kompetanse om klient/bruker i et livsløpsperspektiv) Kompetanse til å utøve «utvidet veiledning»; endringsarbeid, saksbehandling og oppfølging ut ifra metoder og tilnærminger som er tilpasset den enkeltes situasjon og sosial- og helsepolitiske føringer. (Praktisk og metodisk handlingskompetanse) Profesjons- og systemkritisk kompetanse med det formål å utvikle og formidle forslag til både velferdspolitiske forbedringer og god profesjonsutøvelse. Vernepleierutdanningen selvforståelse som helse- og sosialfaglig utdanning Vernepleierutdanningen hadde sin spede begynnelse på Emma Hjorths hjem i 1947 da det ble igangsatt en enkel og kortvarig utdanning i åndsvakepleie etter overlege Ole B. Munchs initiativ. Fram til slutten av 1950-tallet ble utdanningens lengde gradvis økt til en to-årig utdanning. I 1964 ble det første treårige vernepleierkullet uteksaminert fra Emma Hjorths hjem (Horndalen, 2006). Bachelorprogrammet i vernepleie skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker. Et hovedfokus i tjenesteyting er brukermedvirkning. For å yte forsvarlige tjenester til mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker skal vernepleierutdanningen sikre at studentene har gode kunnskaper i blant annet å kunne forstå konsekvensene av ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer og av psykiske lidelser. Vernepleiere skal sikre brukernes interesser i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper, samt utføre forsvarlig medikamenthåndtering. Vernepleiere skal identifisere interesser, ressurser og begrensninger i samarbeid med brukere, for å kunne planlegge og gjennomføre praktisk, metodisk miljøarbeid. Et viktig siktemål er god livskvalitet og størst mulig grad av mestring. Vernepleiere skal kartlegge og analysere sammenhengen mellom samfunnsmessige forhold og livssituasjonen til brukerne. Vernepleieres kunnskapsområder er viktige komponenter i det helhetlige og integrerte helse- og sosialfaglige arbeidet. Studentene får generell innføring i ulike pedagogiske og psykologiske teorier, men ved HIOA har en valgt å vektlegge atferdsanalyse og sosial læring. Slik vektlegging bidrar til solid kompetanse i å arbeide systematisk med endringsprosesser, opplæringsarbeid og myndiggjøring av brukere. Atferdsanalytiske prinsipper anvendes både når en skal bistå personer med store og omfattende bistandsbehov, og når en skal legge til rette for opplæring og utvikling hos barn, ungdom eller voksne med vansker av ulik grad. Atferdsanalytisk kunnskap bidrar til at vernepleiere er godt rustet til 8

9 å bidra i tverrprofesjonelt arbeid med utarbeiding av miljøterapeutiske tiltak rettet mot de ulike behovene som brukergrupper har. Vernepleierutdanningen er en interdisplinær helsefagutdanning, som gir rett til å søke om autorisasjon som vernepleier etter lov om helsepersonell. Utdanningen er sammensatt av fire rammeplanstyrte hovedemner: samfunnsvitenskapelige og juridiske emner, psykologiske og pedagogiske emner, helsefaglige emner og miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid. Vernepleierutdanningen har ikke et avgrenset målgruppefokus, men har et særlig fokus på mennesker med utviklingshemming. Vernepleierens kunnskap, ferdigheter og kompetanse er viktig mange deler av helse- og omsorgstjenestene, samt i oppvekst- og skolesektoren. I det etterfølgende vil viktigheten av den helhetlige og integrerte helse- og sosialfaglige kompetanse kort beskrives ut i fra problemstillinger man ofte ser hos mennesker med utviklingshemming. Diagnosen psykisk utviklingshemming forutsetter at både evnenivå og sosial modenhet er betydelig svekket. Funksjonsvanskene må ha vist seg før fylte 18 år og medfører vansker med å tilpasse seg samfunnets krav til fungering (Grøsvik 2008). Funksjonsvanskene viser seg blant annet ved reduserte kommunikasjonsferdigheter. Disse kommunikasjonsvanskene medfører ofte at psykisk utviklingshemmede har problemer med å si ifra om symptomer på sykdom eller å gi tydelig uttrykk for smerter og annet ubehag. Videre medfører disse vanskene at de ofte har vansker med å gi tilbakemelding som behandling virker dersom dette ikke kan påvises med objektive funn (Holden, 2009). Det er svært vanlig at utviklingshemmede har medisinske og helsemessige problemer (95 prosent ifølge Torske 2009). For eksempel kan ulike somatiske tilstander i kombinasjon med miljøforhold være årsak til problematferd eller disse somatiske tilstandene kan forverre allerede forekommende problematferd (Holden 2009). En norsk prevalensstudie viste en forekomst av problematferd hos litt over 11 prosent hos psykisk utviklingshemmede (ibid.). Kombinasjonen av kommunikasjonsvansker og økt sykelighet hos utviklingshemmede stiller krav til vernepleieres helsefaglige kompetanse. I stor grad går dette ut på forsvarlig medikamenthåndtering og observasjon av mulige bivirkninger av medikasjonen. I tillegg må vernepleiere ofte tolke om ulike former for problematferd på ulike måter kan være relatert til somatisk sykdom. For eksempel kan slag mot øret være et symptom på ørebetennelse, brøling og sammentrekking kan (ofte i kombinasjon med selvskading og/eller utagering) være tegn til magesmerter (obstipasjon, kolikksmerter eller annen sykdom), diare kan være et tegn på obstipasjon (paradoksal diare) og matvegring kan være relatert til tannverk. I disse tilfellene vil vernepleiere ofte være den yrkesgruppen som fører dialog med annet helsepersonell/fastlege samt at vernepleiere ofte er den yrkesgruppen som gjennomfører nødvendig behandling. Eksempler er medikamentell behandling forordnet av lege eller iverksetting av miljøterapeutiske tiltak rettet mot obstipasjon. Til syvende og sist er målet med alle tiltak en vernepleier utfører at disse skal bidra til sosial inkludering og en aktiv og meningsfylt tilværelse for brukerne. For å nå dette målet er det ofte ikke tilstrekkelig med en «ensidig» helse- eller sosialfaglig kompetanse. Det er kombinasjonen, den helhetlige helse- og sosialfaglige kompetansen som er nødvendig for at med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker skal få god livskvalitet og størst mulig grad av mestring. 9

10 2. Sosialfaglig kompetanse og tverrfaglig samarbeid Sosialfaglig kompetanse Begrepet generell kompetanse defineres i det gjeldende nasjonale kvalifikasjonsrammeverket på følgende måte: «Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng». Sosialfaglig kompetanse er en generell betegnelse for teoretisk og praktisk kunnskap som har menneskers velferd, funksjonsevne og forvaltningen av deres sosiale rettigheter i fokus. Som generell betegnelse henviser sosialfaglig kompetanse til de praksiser barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere utøver innenfor forskjellige samfunnsfelt 3. Formålet med profesjonelt arbeid med utsatte enkeltindivider og grupper basert på sosialfaglig kompetanse, er å bidra til å fremme den enkeltes muligheter til utvikling og samhandling. BSVyrkene er imidlertid også representanter for samfunnets maktutøvelse og behov for kontroll med uønsket aktivitet og handlinger, som for eksempel når barns interesser er truet. En etisk reflekterende faglighet i praktisk handling generelt, og bruk av makt og kontrollformer spesielt, er en viktig del av den sosialfaglige kompetansen. Termen «sosial» gjenfinnes i fagene som bachelorutdanningene i sosialt arbeid og barnevern baserer sin teoretiske og praktiske tilnærming på, nemlig sosialt arbeid og sosialpedagogikk. Alle tre utdanningene har felleselementer, jamfør nåværende rammeplaner. Utdanningene har samtidig ulike faghistoriske tradisjoner, og vektlegger særegne teoretiske og praktiske tilnærminger i sine programplaner. Etter fullført utdanning arbeider barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere med varierende målgrupper innen det sosialfaglige feltet. Hva er felles og hva skiller mellom begreper? Arbeidsgruppa har diskutert betegnelser på det feltet i samfunnet der sosiale problemer oppstår og BSV-utdanningene har sitt virke. Gruppa har ikke kommet fram til et felles syn på om feltet bør betegnes som «det sosiale arbeidets felt» eller «det sosialfaglige feltet». I antropologisk forstand betegner «felt» samfunnet «der ute» som blir gjenstand for studier. Betegnelsen «det sosiale arbeidets felt» betegner i denne logikken et samfunns problemer uavhengig av den profesjonelle innsatsen. «Det sosialfaglige feltet» henleder derimot oppmerksomheten mot profesjonenes innsats i feltet. BSV-profesjonenes arbeid i «det sosiale arbeidets felt» (eller i «det sosialfaglige feltet») er innrettet mot mange målgrupper og utøves i samarbeid de tre yrkesgruppene mellom og i tverrfaglig samarbeid med mange andre profesjoner. «Sosialt arbeid» er betegnelsen for en profesjonell praksis, en profesjonsutdanning og et akademisk fag. Som profesjonsutdanning er sosialt arbeid en generalistutdanning til det sosiale arbeidets felt eller det sosialfaglige feltet. Utdanningen skal gi studentene den nødvendige kompetanse til å jobbe i et livsløpsperspektiv og i skjæringspunktet mellom sosiale problemers årsaker og virkning på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. 3 Fordi «sosialfaglig» blir brukt nettopp som en generell kategori, er denne betegnelsen også i bruk i videregående skoles helse- og sosialfaglige studieretninger og innenfor frivillig (og uprofesjonelt) hjelpearbeid. 10

11 I betegnelsen «barnevernfaglig arbeid» legges vekten på profesjonell praksis innenfor et bestemt delfelt, nemlig barnevernet i vid forstand (forvaltning, institusjoner, tiltak). Bachelorstudiet i barnevern er en profesjonsutdanning innrettet mot den bestemte målgruppa utsatte barn og unge og delfeltet barnevern. «Vernepleiefaglig arbeid» innebærer målrettet faglig arbeid der en kombinerer både helse- og sosialfaglig kompetanse. I vernepleiefaglig arbeid rettes oppmerksomheten mot ulike brukergruppers behov for velferdstjenester. Tidligere arbeidet vernepleiere i hovedsak i tjenester til mennesker med utviklingshemming, men vernepleiere har i dag mange nye arbeidsområder innen barnevern, demensomsorg, psykisk helsevern, samt i skole og oppvekstsektor. Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er i stor grad basert på et felles verdigrunnlag. I vår kultur står menneskerettigheter sentralt, og utdanningen av helse- og sosialarbeidere bygger på følgende grunnleggende etiske prinsipper: respekt for livets ukrenkelighet, respekt for menneskets egenverdi, solidaritet med svakstilte, og barns rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon. Figuren nedenfor er en illustrasjon av yrkesgruppenes forhold til hverandre i det sosiale arbeidets felt/det sosialfaglige feltet: Kommentar Utdanningene er fagintegrerte med vekt på den nære sammenhengen mellom teori og praksis. Sosialfaglig arbeid utøves i møte med mennesker i bestemte situasjoner innenfor ulike kontekster. BSV-profesjonenes handlingsvalg krever derfor vurderinger og praktisk dømmekraft. Generell teoretisk kunnskap og metodiske fremgangsmåter må tilpasses det særegne ved den bestemte situasjonen. Denne handlingsorienteringen er alltid av etisk karakter, og den personlige kompetansen 11

12 er av stor betydning for kvaliteten på arbeidet. Studentenes fagpersonlige utviklingsprosess inngår derfor som et viktig gjennomgående element i studieløpene: ved deltakelse og veiledning i praksisstudiet, ved ferdighets- og kommunikasjonstrening, seminarundervisning, prosjektarbeid og i fordypningsemner/valgfag. Studentene gis anledning til å reflektere over egne erfaringer og sammenhenger mellom teoretiske og praktiske former for kunnskap, og det er viktig at de får veiledning og personlige tilbakemeldinger knyttet til egen fagpersonlig utvikling. Grimen (2008) kaller profesjonsutdanningenes tverrfaglige innhold for praktisk syntese og viser til at forskjellige kunnskapselementer er satt sammen på en bestemt måte fordi de utgjør meningsfulle deler i den seinere yrkesutøvelsen forstått som en praktisk helhet som krever dømmekraft. Samarbeid om innhold og organisering av utdanningene for å møte etterspørselen etter tverrprofesjonelt samarbeid Vektleggingen av tverrprofesjonelt samarbeid kommer til uttrykk ved at dette er et eget punkt i de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene ved alle de tre utdanningene: - forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid (sosialt arbeid) - delta aktivt i tverrprofesjonelt samarbeid (barnevern) - ivaretar brukernes interesser i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper (vernepleie) Rammeplanens felles innholdsdel på 30 studiepoeng i grunnutdanningene legger et kunnskapsgrunnlag for tverrprofesjonelt samarbeid. Grunnlaget for samarbeid mellom profesjonene blir videre styrket gjennom masterstudier som tar opp søkere på tvers av profesjoner og gjennom etter- og videreutdanningstilbud med flerprofesjonell rekruttering. Bachelorutdanningene i sosialt arbeid og i barnevern ved HiOA har samarbeidet om utarbeidelsen og gjennomføringen av et felles programopplegg for styrking av undervisningen i vitenskapsteori. Dette samarbeidet har resultert i at en fra hver av disse to utdanningene fra høsten 2013 også har emneansvaret for vitenskapsteoriundervisningen i tre masterløp. Kunnskap om andre profesjoners rolle, forståelse av andres rammer og mandat og forståelse av egen tjenestes rammer og mandat, dvs. gjensidig kunnskap om hverandre, er viktig samarbeidskompetanse. Det er et utstrakt samarbeid ute i feltet, men samtidig er det ofte betydelige barrierer for samarbeid etater og tjenester imellom. HiOA har vektlagt tverrprofesjonell samarbeidslæring i sine strategiplaner fram mot Mulighetene til økt fokus på tverrprofesjonell kompetanse finnes særlig i tiltak knyttet til praksisperioder og prosjektarbeid. Tverrprofesjonell samarbeidsdag inngår i et større prosjekt som har fått samarbeidsmidler for å tilrettelegge for ulike tverrfaglige møtepunkter og læringsarenaer for studenter som har praksisstudier i kommunehelsetjenesten. Studenter som er på ulike helse- og sosialenheter i Bydel Bjerke, som helsestasjoner, Nav, barnevernstjenesten, hjemmesykepleie, ulike psykiske behandlingsinstitusjoner osv., møtes for å diskutere hverandres rolle og hvordan de kan samarbeide med utgangspunkt i en pasient, bruker eller familie med behov for sammensatte tjenester. Erfaringen viser nytten av at studentene under sine praksisstudier gi s mulighet til å møte studenter fra andre relevante utdanninger for å redegjøre for egen kompetanse og utveksle kunnskap knyttet 12

13 til brukere med sammensatte behov. Det gir også muligheter for å diskutere bredere temaer som er sentralt for tverrprofesjonelt samarbeid f. eks felles kunnskapsområder, brukermedvirkning og etiske utfordringer. Slike opplegg kan utvikles videre og gjøres til faste innslag i praksisperiodene. Et annet eksempel er prosjektet «Yrkeskvalifisering et delt ansvar». I dette prosjekt samarbeider sosionom- og barnevernspedagogutdanningen med bydelene Stovner og Alna om utprøving av nye former for veiledning på tvers av etater og yrkesgrupper. Tverrprofesjonelle elementer kan også knyttes mer eksplisitt til prosjektarbeid og til noen former for oppgaveskriving. Dette er tiltak som det er gode muligheter for å utvikle i samarbeid mellom utdanningene. I sammenheng med revisjon av program- og emneplaner kan det tydeliggjøres hvordan tverrprofesjonelle tiltak kan inngå i studienes ulike emner. Sterkere vektlegging av tverrprofesjonelt samarbeid i praksisperiodene krever tilrettelegging av studiene slik at ulike studentgrupper kan ha praksis samtidig, og det forutsetter i noen tilfeller at det tenkes annerledes på praksisstedene. Praksissteder som tar imot én student må i større grad se fordelene ved å ta imot studenter fra to eller flere ulike studier. Flere studenter sammen kan aktivisere, støtte og veilede hverandre ut fra ulike faglige ståsteder. Som eksempel på aktuelle praksissteder med omfattende tverrprofesjonelt samarbeid kan nevnes utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester som finnes i alle fylker. Arbeid med Individuell plan og Individuell opplæringsplan er andre eksempler på faglig samarbeid hvor ulike profesjoner samarbeider på tvers av etater og myndighetsområder. Arbeidsgruppa ser behovet for å styrke det tverrprofesjonelle kunnskapsgrunnlaget og kompetansen som skal til for å styrke samarbeidet etater og tjenester imellom. Samtidig skal den profesjonsspesifikke kompetansen ivaretas, ikke minst fordi fruktbart samarbeid forutsetter at profesjonene kan yte ulike bidrag til samarbeidet. Det vil derfor ikke være hensiktsmessig å gjøre utdanningene mer like hverandre i innhold. På en robust utdanningsinstitusjon som HiOA med forholdsvis store fagmiljøer og studentkull er det både komplisert, tidkrevende og lite å hente på ordinær felles undervisning på tvers av utdanninger. Derimot er det aktuelt å invitere representanter for andre profesjoner til undervisningen for å formidle hva de står for og belyse hvordan de kan bidra i ulike sammenhenger. Styrking av utdanningene for å møte etterspørselen etter tverrprofesjonelt samarbeid forutsetter at utdanningene plasseres i en finansieringskategori som gir større handlingsrom enn i dag. 13

14 3. Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid Arbeidsgruppa har gjennomgått de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene ved de tre bachelorprogrammene ved HiOA. Gruppa mener at læringsutbyttebeskrivelsene i programplanene henger sammen i helhetlige utdanningsløp på en slik måte at det ikke er hensiktsmessig å peke ut noen framfor andre som spesielt relevante for utviklingen av studentenes sosialfaglige kompetanse. Arbeidsgruppa har derfor foretatt en bredere gjennomgang av de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene med sikte på å formulere beskrivelser som kan dekke felles kompetansekrav. Detaljeringsnivået på de læringsutbyttebeskrivelsene som har vært benytte til nå på de tre HiOAutdanningene, er noe forskjellig og synliggjør at utdanningene har hatt noe ulik progresjon i arbeidet med disse. Vernepleierutdanningens læringsutbyttebeskrivelser er utarbeidet på et tidlig tidspunkt da det ikke ble gjort noe skille mellom kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. De andre to har innarbeidet dette skillet, men spesielt barnevernspedagogutdanningen har mange og forholdsvis detaljerte formuleringer under alle de tre overskriftene. Det har derfor vært behov for en generell gjennomgang. I denne gjennomgangen har arbeidsgruppa lagt vekt på å få til felles formuleringer på en rekke punkter der en tidligere med noe varierende formuleringer med har hatt til hensikt å få fram omtrent det samme meningsinnholdet. Gjennomgangen har resultert i forslag til felles læringsutbyttebeskrivelser for de tre bachelorprogrammene (se nedenfor). De felles læringsutbyttebeskrivelsene vil for hvert program nedfelles i emnevise beskrivelser i tre helhetlige utdanningsløp. Gode koplinger mellom felles, utdanningsspesifikke og emnevise læringsutbyttebeskrivelser i programplanene er av avgjørende betydning for å ivareta det kontekstuelle i undervisningen samtidig som det vil gi grunnlag for dialog og samarbeid. Nye/omformulerte læringsutbyttebeskrivelser som kan dekke felles kompetansekrav Kunnskap Etter fullført studium har kandidaten kunnskaper om Grunnleggende teorier, begreper, metoder og lover av betydning for yrkesutøvelse i det sosialfaglige feltet. Vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt kjennskap til aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid Samspillet mellom samfunnsmessige faktorer og enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon Politiske, juridiske og økonomiske rammer som er viktige for velferdsyrkene Brukermedvirkning og en ressursorientert tilnærming til brukere Menneskerettigheter, barns rettsposisjon og FNs barnekonvensjon Oppvekst og utvikling i et flerkulturelt samfunn Velferdsstatens oppbygging, institusjoner og profesjoner 14

15 Yrkesetiske retningslinjer og etiske dilemma som velferdsyrkene møter i et flerkulturelt samfunn Profesjonelle utfordringer i maktfeltet Ferdigheter Etter fullført studium kan kandidaten Kartlegge, utrede og analysere sosiale problemer ut fra ulike teoretiske perspektiver Bidra til myndiggjøring av brukere, skape muligheter for utvikling av brukeres ressurser og rett til selvbestemmelse Bidra til gjennomføring av en endringsprosess ved hjelp av kartlegging, vurdering og tiltak Samhandle med klienter og samarbeidspartnere på tvers av profesjoner Bidra til konfliktløsning ved mekling og forhandling Utøve kritisk refleksjon over eget og andres arbeid Ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon Veilede andre og nyttiggjøre seg veiledning Generell kompetanse Etter fullført studium har kandidaten Innsikt i egne verdier og holdninger og forståelse for andres perspektiv, verdisyn og livsform Forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid Evne til å initiere og koordinere samarbeid i ulike former Forståelse for betydningen av fleksibilitet og kreativitet i håndteringen av komplekse og foranderlige situasjoner Lært seg å formidle fagstoff skriftlig og muntlig i en form som er tilpasset den aktuelle sammenhengen Evne til å ta en aktiv rolle i kvalitetssikring og utvikling av tjenestetilbud 15

16 4. Kravet om «mer robuste fag- og forskningsmiljø» på det sosialfaglige utdanningsområdet Hva er et «robust» fagmiljø? Begrepet robust fag- og forskningsmiljø er ikke entydig. Det lar seg gjøre å si noe generelt om hva som karakteriserer robuste fag- og forskningsmiljøer, men hva slags størrelse og kvaliteter fagmiljøer bør ha for å kunne betegnes som robust må vurderes i den enkelte utdanningsinstitusjon. Robuste profesjonsrettede utdannings- og forskningsmiljøer må ha god kontakt med praksisfelt og yrkesutøvelse. Robuste fagmiljøer har omfang, kvaliteter og evne til omstilling som gjør at de ikke er for sårbare for endringer internt og i omverdenen. Fagmiljøene må for eksempel kunne tåle at mange tilsatte med høy kompetanse går ut av yrkesaktivitet på kort tid, og de bør ha omstillingsevne til å kunne møte varierende etterspørsel etter videreutdanning og oppdrag. Et betydelig innslag av ansatte med høy kompetanse er viktig, men i profesjonsutdanningene må kompetansen samtidig være praksisnær og relevant for yrkesfeltet. Kompetansen må ikke være for smal sett i forhold til de områdene som utdanningen skal dekke. Studietilbud og forskning må kunne ivareta skiftende behov i praksisfeltet og tilpasse seg nye krav til relevans uten at det går på bekostning av kvalitet og faglig uavhengighet. Et robust fagmiljø gir utviklingsmuligheter for de tilsatte. Det framstår som attraktivt for potensielle søkere til stillinger, det har attraktive studietilbud som gir en sikker tilstrømning av nye studenter, og det står sterkt i konkurransen om ekstern finansiering. Robuste fagmiljøer er rustet for å påta seg store oppdrag og er attraktive samarbeidspartnere i gjennomføringen av omfattende prosjekter. På HiOA ble det som ledd i strategiarbeidet arbeidet med en felles forståelse av hva som er «robuste fagmiljøer». Arbeidet munnet ut i en definisjon gjengitt i rektors oppsummering på HiOAs nettsider Definisjonen er tenkt som et verktøy for videre analyser på fakultetene og beskriver et robust fagmiljø slik: - Har et sett av kvaliteter, omfang og stabilitet som gjør at de ikke er for sårbare for endringer internt og i omverdenen - Har et avgrenset og relativt tydelig kompetanseområde, med høy kvalitet, solid kompetanse og stor aktivitet/produktivitet. - Har tilstrekkelige ressursmessige rammebetingelser - Har en klart definert faglig ledelse (forskning/utdanning/administrasjon) - Har god omstillingsevne i forhold til både samfunnsmessige og fag- og forskningspolitiske endringer - Innehar fleksibilitet i forhold til ulike typer oppgaver og oppdragsgivere - Er attraktivt for studenter, ansatte og eksterne samarbeidspartnere. - Sikrer god kvalitet og sammenheng mellom utdanning og forskning - Har sterk integrasjon mellom utdanningsprogram og forskningsområder Jf. også NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering (Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, vedtatt av NOKUT 27. januar 2011). Med en tilstrekkelig minimumsstørrelse vil fagmiljøer kunne: 16

17 - Bestå av flere med sammenfallende faglige interesser - Ha mange med høy kompetanse - Etablere solide forskergrupper - Finansiere støttesystemer og ha adekvate administrative støttefunksjoner - Delta aktivt i større prosjekter som stiller krav til samarbeid og ledelse Suksesskriterier kan være at: - Undervisning og forskning preges av høy kvalitet og relevans - Det er god søkning til studier på alle nivåer - Det er etablert sammenhengende studieløp bachelor - master - ph.d. - Det er gode koplinger til praksisfeltet og stor interesse i feltet for å ta imot praksisstudenter - Det er bred publisering og formidling - Fagmiljøet deltar aktivt i relevante nasjonale og internasjonale faglige nettverk - Andelen ekstern forskningsfinansiering er betydelig over tid - Fagmiljø som gir rom for kritisk refleksjon og gjensidige tilbakemeldinger - Fagmiljøet kan tilby relevant etter- og videreutdanning og påta seg undervisningsoppdrag - Fagmiljøet har evne til fornyelse ut fra yrkesfeltets behov og samfunnsmessige endringer Tiltak av avgjørende betydning for arbeidet med å styrke utdanningenes sosialfaglige kvalitet og relevans Arbeidsgruppa har valgt å prioritere seks tiltak: 1. Plassering i finansieringskategori som gir bedre handlingsrom og gjør det mulig å styrke ferdighetstrening og tilbakemeldinger til studentene 2. Økonomiske rammer og arbeidsbetingelser som tilrettelegger for forsknings- og utviklingsprosjekter mellom utdanning og praksisfelt 3. Tilstrekkelig med gode og relevante praksisplasser 4. Mer forskningsbasert undervisning og utvikling av en pedagogikk som er basert på undersøkende læring 5. Rekruttering som sikrer lærerstab med praksiserfaring så vel som forskningskompetanse 6. Forskningsfri og hospiteringsordninger - Utvikle modell som bedre kan kombinere undervisnings- og forskningsoppgaver. 17

18 5. Det profesjonsfaglige selvbildet 10 år fra nå Under punktene foran i rapporten er det på ulike måter redegjort for hva slags kompetanse BSVutdanningene gir og hva slags yrkesutøvelse de kvalifiserer til. Dette er kompetanse og kvalifikasjoner som også vil være viktig om 10 år. Nedenfor har de tre utdanningene ved HiOA framhevet noen kjennetegn av særlig betydning. Hva kjennetegner en god sosionom 10 år fra nå? En god sosionom: Har systemoversikt, kompetanse og handlekraft til å mobilisere nødvendige ressurser i velferdssystemet til beste for marginaliserte individer og grupper. Systematiserer sine erfaringer og formidler konstruktive tilbakemeldinger til lokale og sentrale myndigheter om behov for endringer i velferdssystemet. Har en selvskreven posisjon i relevante funksjoner i arbeids- og velferdstjenestene, barnevernet, i sykehus og spesialisthelsetjenestene og blir etterspurt som deltaker i ulike tverrfaglige team. Intervenerer ved hjelp av sosialt arbeids metoder på individ- gruppe- og samfunnsnivå til forskjell fra dagens noe ensidige individfokusering. Har utdanning på masternivå og har valgt en spesialisering/retning for sin yrkesutøvelse - og ser nødvendigheten av å utvikle sin personlige og profesjonelle kompetanse. Bidrar aktivt til fagutvikling og ny forskningsbasert kunnskap i sosialt arbeid, er innovativ og tar i bruk de muligheter som ny teknologi åpner for. Hva kjennetegner en god barnevernspedagog 10 år fra nå? En god barnevernspedagog bør bestrebe seg på å innta et barneperspektiv i sitt arbeid - i betydningen - «å ha barnets situasjon som en overordnet referanseramme» - uavhengig av hvor i barnevernsfeltet hun arbeider. En god barnevernspedagog har god kunnskap om barns levevilkår i samfunnet og i familien. En god barnevernspedagog har god kunnskap om hvordan hun får barn i tale. En god barnevernspedagog har kunnskap om hvilke forhold som ekskluderer barn fra fellesskap. En god barnevernspedagog har god kunnskap om andre profesjoner som arbeider med barn og oppsøker tverrprofesjonelt samarbeid når det er til det beste for barn og familier. En god barnevernspedagog henter kunnskap fra flere kilder fra praksis, forskning og erfaring. 18

19 Hva kjennetegner en god vernepleier 10 år fra nå? En god vernepleier: Har god kjennskap til ulike former for velferdsteknologi og benytter dette i samarbeid med bruker for å øke dennes livskvalitet og selvstendige livsutfoldelse. Har styrket helse- og sosialfaglig kompetanse for å yte adekvate tjenester i et mer komplekst samfunn. Samarbeider på tvers av etater og forvaltningsnivåer for å sikre brukeres behov for langvarige og koordinerte tjenester (Jf. Samhandlingsreformen). Arbeider i tverrfaglige team med fokus på forebyggende helsearbeid, og har en sentral rolle i arbeidet med tidlig innsats overfor barn med kognitiv svikt og barn som opplever omsorgssvikt. 19

20 Vedlegg: Deltakere i arbeidsgruppe for BSV-utdanningene ved HiOA Navn Arbeidssted Stilling (studium) Marianne Ranger (gruppeleder) HiOA, Institutt for sosialfag Førsteamanuensis, sosionomutd. Gunilla Johansson HiOA, Institutt for sosialfag Høgskolelektor, sosionomutd. Eva Berthling Herberg HiOA, Institutt for sosialfag Studieleder. barnevernpedagogutd. Berit Skorpen HiOA, Institutt for sosialfag Førstelektor, barnevernpedagogutd. Karen Engeland HiOA, Institutt for atferdsvitenskap Studieleder, vernepleierutd. Rolf Magnus Grung HiOA, Institutt for atferdsvitenskap Høgskolelektor, vernepleierutd. Mari Nysæther Nav Stovner Enhetsleder Frøydis Trædal Barneverntjenesten, Prosjektleder Bærum kommune Turid Hilde Kristiansen Bydel Grorud Vernepleier Lisa Arntzen Carina Elisabeth Carlsen Bachelorstudiet i sosialt arbeid Bachelorstudiet i vernepleie Student Student Seniorrådgiver Sten-Erik Hammarqvist har bistått i skrivearbeidet. 20

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen

Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen Barnevernspedagogen Innledning Barnevernspedagogutdanningen er en sosialarbeiderutdanning rettet mot barn og unge som er unik i verdenssammenheng. Barnevernspedagogens

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus

Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus 3 JULY, 2015 2nd joint Nordic Conference in Helsinki, Finland, Courage in Social work Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus Åse Broman Førstelektor/Associate

Detaljer

Vernepleieren Utdanningen og profesjonen

Vernepleieren Utdanningen og profesjonen Vernepleieren Utdanningen og profesjonen Vernepleieren Innledning Vernepleieren er autorisert helsepersonell etter lov om helsepersonell. Vernepleieutdanningen skal kvalifisere for å «utføre miljøarbeid,

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) DJ - 14.04.2014 Meld. St. nr 13/KD UHR Sosialfagprosjektet (SAK) -Helse- og sosialutdanningene skal utvikle seg i samspill

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene Stjørdal, 6. juni 2014 Prodekan utdanning

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet)

Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet) UHR-prosjektet: Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet) Rapport til Universitets- og høgskolerådet fra regional arbeidsgruppe ved Høgskolen i Sør- Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag

Detaljer

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien Status ved inngangen til 1970-årene: Tre høyest ulike utdanninger Sosionomutdanningen Treårig, profesjonalisert, teoretisk fundament Postgymnasial, nærmest høyskoleutdanning

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon Engasjement Fellesorganisasjonen sine medlemmer jobber med mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Målsettingen er et inkluderende samfunn hvor mennesker mestrer egne liv og får bistand og hjelp til

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012 1 1. m a i 2 0 1 2 Helsekonferansen 8. mai 2012 Agenda Utdanning av helsepersonell Omfang, to læringsarenaer - samspill Samspillmeldinga Unik, perspektivene Den gode retningen Utfordringene Praksisstudiene-/arenaene

Detaljer

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist I Nasjonalt kvalifiseringsrammeverk for livslang læring (NKR) beskrives kvalifikasjoner gjennom læringsutbytte. Læringsutbytte er det personen vet,

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG. Hvem gjør hva? Sykepleier - Vernepleier

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG. Hvem gjør hva? Sykepleier - Vernepleier Hvem gjør hva? Sykepleier - Vernepleier Hva er en vernepleier? Hva er en sykepleier? Hva assosierer du? Skriv ned stikkord. Behov for utdannet personale Vernepleierutdanning Vernepleierutdanningens opphavsmann

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Rapport om BSV-utdanningene og sosialfaglig kompetanse

Rapport om BSV-utdanningene og sosialfaglig kompetanse HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Rapport om BSV-utdanningene og sosialfaglig kompetanse Arbeidsgruppe ved APS, Avdeling for pedagogikk og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer 15.11.2013 1 1.Innledning Meld. St. 13

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse

Sosialfaglig kompetanse Sosialfaglig kompetanse En analyse av arbeidsrapporter fra BSVutdanningene Erik Christopher Gundersen Høgskolen i Oslo og Akershus Småskrift 2014 nr 2 Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt HiOA, Læringssenter

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold...

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Om kompetanseutvikling i barnevernet

Om kompetanseutvikling i barnevernet Om kompetanseutvikling i barnevernet FO landsstyre vedtok 11. juni 2009 følgende om NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet Befringutvalget overleverte NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid. Folkeuniversitetet Øst September 2013

Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid. Folkeuniversitetet Øst September 2013 Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid Folkeuniversitetet Øst September 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Lillestrøm, Hamar, Rena, Kongsvinger,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:31 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet Sosialfagprosjektet KD-oppdrag til UHR om utdanning for sosialfagleg arbeid og oppfølging av Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Stortingsmeldinga viser til endringar i yrkesfeltet

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier

Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Disposisjon SPS har ansvar for to prosjekter: «Sosialfaglig kompetanse og forståelsesmåter» «Praksisnærhet og utdanningserfaringer»

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til dekaner/instituttledere med ansvar for BSV-utdanninger Deres referanse: Vår rekranse: Vår dato: 13/59-11 10.05.2013

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer