1892 Christiania Elektricitetsværk stiftet

Transkript

1 Å se til fortiden er ikke å være bakoverskuende, det er læring for framtiden 1892 Christiania Elektricitetsværk stiftet 1898 Aktieselskapet Hafslund stiftet hafslund årsrapport 2001

2 INNHOLD RAPPORTERING 3 Rapportering 4 Kort fortalt 6 Konsernsjefen har ordet 10 Dette er Hafslund 12 Perspektiv 18 Hafslund Kraftproduksjon 20 Hafslund Infrastruktur 22 Hafslund Kraftomsetning 24 Hafslund Entreprenør og sikkerhet 26 Hafslund Tjenester 28 Hafslund Investeringer 30 Organisasjon 34 Styrets beretning 47 Hafslund ASA konsernregnskap og proforma regnskap 69 Hafslund ASA selskapsregnskap 77 Revisjonsberetning 80 Aksjer og aksjonærer 82 Adresser Finanskalender for 2002: 14. mai 2002 Generalforsamling 15. mai 2002 Aksjene noteres eksklusiv utbytte 29. mai 2002 Offentliggjøring resultater 1. kvartal 3. juni 2002 Utbytte utbetales 21. august 2002 Offentliggjøring resultater 2. kvartal 6. november 2002 Offentliggjøring resultater 3. kvartal Vi tar forbehold om endring av datoene. Investorkontakt: Christian Berg, konserndirektør Økonomi og finans Telefon: E-post: christian.berg@hafslund.no Analytikere som følger selskapet: First Securities analytiker Uta Nitz, tlf Pareto Securities kontaktperson Yngve Valle, tlf Selskapene som i dag utgjør Hafslund har sluttet ringen deres felles opprinnelse og historie er samlet til ett. En tidslinje av kobbertråd i parallell historie og collager med historiske symboler illustrerer dette. konserndirektør økonomi og finans Christian Berg 2 3

3 2001 kort fortalt 2001 kort fortalt I 2001 fikk Hafslund gjennombrudd for sin strategi innen forretningsområdene infrastruktur og kraftomsetning: Rammeavtalen mellom Hafslund og Oslo kommune om fusjon av Hafslund og Viken ble inngått 13. juli Hafslund økte eierandelene i kraftomsetningsselskapene Økokraft og Tindra til henholdsvis 75 og 65,6 prosent. I 2002 har Hafslund økt eierandelen i Tindra ytterligere, slik at selskapet nå eies 100 prosent av Hafslund. Viken ervervet 100 prosent av Østnett. Hafslund ervervet 100 prosent av Oslo Energi. Fusjonen mellom Hafslund og Viken ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 20. desember Nøkkeltall for konsernet Proforma Millioner kroner Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Totalkapital Engasjert kapital på forretningsområdene (eksklusive arbeidskapital) - - herav engasjert kapital Kraftproduksjon herav engasjert kapital Infrastruktur og entreprenør herav engasjert kapital Kraftomsetning herav engasjert kapital Sikkerhet herav engasjert kapital Investeringer Netto rentebærende gjeld Egenkapital (inkl minoritet) Egenkapitalandel 26,2 % - Resultat per aksje (kroner) -3,17 0,24 Utbytte per aksje (kroner) 1,20 - Kontantstrøm per aksje (kroner) 1,34 4,71 Analytisk informasjon finnes i folderen bak. 4 5

4 1930 Skifter navn til Oslo Lysverker Konsernsjefen har ordet første skritt er tatt Da pioneren Knud Bryn for mer enn 100 år siden så mulighetene som lå i å omdanne dampkraft og elvekraft til elektrisk energi, la han samtidig grunnlaget for velstand og vekst i Norge. Bryn sto bak etableringen av både Christiania Elektricitetsværk i 1892 i dag bedre kjent som blant annet Viken Energinett og Oslo Energi og etableringen av Aktieselskapet Hafslund fire år senere. Etter mer enn 100 år ble disse selskapene i 2001 en del av det nye Hafslund-konsernet. Hafslund gjennomgikk store forandringer i Ved inngangen til året satt Hafslund med minoritetseierandeler i flere nettselskaper på Østlandet, herunder en eierandel i Viken Energinett på 33 prosent. Dette var viktige strategiske eierposisjoner for å være en sentral drivkraft i restruktureringen av kraftbransjen på Østlandet. Gjennom begivenhetene som skjedde i 2001, har Hafslund gått fra å være minoritets- til majoritetsaksjonær, med de muligheter det gir for konsolidering av virksomheten og uttak av synergieffekter. Målet er å skape størst mulig verdi for eierne. Det krever kontinuerlig fokus på kostnadseffektiv og rasjonell drift. Gjennom de grep som ble tatt i 2001, er Hafslund nå posisjonert slik at synergier kan tas ut, kostnader reduseres og driften effektiviseres. Koordinert risikostyring, reduserte markedsføringskostnader, samordnet forretningsutvikling og redusert konsulentbruk skal bidra til dette. Det er samtidig satt i gang et systematisk arbeid for å samordne ulike interne systemer, bedre finans- og økonomiarbeidet og slanke stabsfunksjonene. Dette vil på mellomlang sikt gi betydelig utslag på bunnlinjen. La meg ta et eksempel. Ved inngangen til 2002 hadde både Oslo Energi, Tindra og Viken hvert sitt kundesenter for å håndtere egen kundebase og henvendelser. Ved utgangen av 2002 vil det være etablert et nytt kundesenter som vil kunne betjene alle selskapene i konsernet. Det vil gi betydelige gevinster, både kostnads-, kompetanse- og ressursmessig. Sammenslåing av de ulike virksomhetenes krafthandelsenheter vil også kunne gi store gevinster for konsernet. Det samme vil en samordnet fakturainnkreving. Tiltakene vil samtidig gi publikum et bedre tilbud. Vi vil rendyrke og effektivisere driften både innenfor produksjons-, distribusjons- og kraftomsetningsvirksomheten. Samtidig vil vi sette nødvendig fokus på å skape fortsatt vekst og lønnsomhet. Særlig gjelder dette innenfor de deler av konsernet som utnytter forretningsmulighetene kundeporteføljen og infrastrukturen gir oss. Hafslund startet i 2001 en målrettet satsing innen alarm- og sikkerhetsmarkedet, noe som vil bli videreført og styrket i tiden framover. Samtidig vil vi utnytte de muligheter som eksisterer på tvers i konsernet, blant annet gjennom samarbeid mellom entreprenør- og installasjonsvirksomheten og alarm- og sikkerhetssatsingen. Kraftomsetningsselskapene vil kunne øke verdiskapingen gjennom å tilby kundene andre produkter enn bare strøm. Hafslund står overfor store utfordringer i Sammenslåing av flere selskaper betyr omstilling som vil påvirke oss alle. Det positive er at dette vil gi endringer av innarbeidede rutiner og tilførsel av nye ideer, kreativitet og kunnskap. Omstillingen vil også gi mange nye jobb- og karrieremuligheter og spennende arbeidsoppgaver. Fusjonen vil styrke Hafslunds muligheter til å være et uavhengig og innovativt norskbasert børsnotert energi- og forsyningsselskap. Gjennom økt ressursbase og bredere tilstedeværelse kombinert med en betydelig kundeportefølje setter det Hafslund i stand til å være en sentral aktør i den videre restruktureringen av kraftmarkedet. Hafslund skal også i framtiden være landets ledende private energi- og forsyningsselskap. konsernsjef Rune Bjerke En sentral utfordring i 2002 vil være å få seks ulike forretningsområder til å fungere rasjonelt og effektivt hver for seg og sammen. En av endringene som er gjennomført, er skillet mellom netteierfunksjonen og drift- og vedlikeholdsarbeidet på det samme nettet. Et skille mellom bestiller og utfører skal gi mer rasjonell drift, tydeliggjøre ansvarsdelingen og sikre bedre konkurranse i markedet på sikt. Derfor er netteierfunksjonen, Viken Nett, og entreprenørfunksjonen, Hafslund Entreprenør, lagt i to forskjellige forretningsområder. 6 7

5 9

6 dette er hafslund Kraftproduksjon Hafslund Produksjon Norge Hafslund Produksjon USA Hafslund ASA er et av de største børsnoterte kraftkonsern i Norden. Hafslunds kjernevirksomhet er produksjon, distribusjon og omsetning av elektrisk kraft. Hafslund er landets største netteier, størst innen kraftomsetning og en betydelig norsk kraftprodusent. I tillegg er Hafslund en stor aktør innen entreprenørvirksomhet og i sikkerhetsmarkedet. Hafslund eier også 33 prosent av Viken Fjernvarme AS, som er Norges største fjernvarmeselskap. Infrastruktur Viken Nett Mjøskraft Elverum Energiverk Nett Viken Fjernvarme Økonomi og finans Kraftomsetning Oslo Energi Tindra Økokraft Hafslund Entreprenør og sikkerhet Hafslund Entreprenør Hafslund Installasjon Hafslund Elsikkerhet Hafslund Sikkerhet Konsernstab Tjenester Siffer Service Nodenet Kundesenter Fellestjenester Økonomi- og regnskapsservice IKT Drift Investeringer Hafslund Invest Hafslund Venture Hafslund Krafthandel Hafslund Eiendom Strategiske kjøp og salg (M&A) Hafslund ASA Etter fusjonen med Viken har Hafslund etablert en ny organisasjonsstruktur med seks ulike forretningsområder: Kraftproduksjon, Infrastruktur, Kraftomsetning, Entreprenør og sikkerhet, Tjenester og Investeringer. EBITDA 2001: millioner kroner Totalkapital per 31. desember 2001: 21,7 milliarder kroner Hafslund Kraftproduksjon Hafslund Kraftproduksjon har ansvar for drift og vedlikehold av ni kraftverk, som alle ligger i Glommavassdraget. De har samlet årlig middelproduksjon på GWh. I tillegg eier Hafslund fire kraftverk i USA, herunder tre vannkraftverk og et flisfyrt anlegg, med samlet årlig middelproduksjon på 150 GWh. EBITDA 2001: 406 millioner kroner Andel av engasjert kapital per 31. desember 2001: 13,4 prosent Hafslund Infrastruktur Hafslund Infrastruktur har ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av nett og øvrig infrastruktur. Forretningsområdet har direkte og indirekte om lag nettkunder og eierandeler i øvrige infrastrukturselskaper med nærmere nettkunder. EBITDA 2001 (inklusiv Entreprenør): millioner kroner Andel av engasjert kapital per 31. desember 2001: 67,4 prosent Hafslund Kraftomsetning Kraftomsetningsselskapene skal være de foretrukne leverandører av energi og relaterte produkter og tjenester til hjemmet og bedriften. Kraftomsetningsselskapene har om lag kunder. EBITDA 2001: -64 millioner kroner Andel av engasjert kapital per 31. desember 2001: 7,5 prosent Hafslund Entreprenør og sikkerhet Hafslund Entreprenør AS skal bidra til å utnytte markedsmuligheter gjennom mer effektiv utnyttelse av kompetanse og ressurser i og utenfor konsernet. Hafslund skal vokse videre innen sikkerhetsmarkedet. Forretningsområdet består i tillegg av installasjons- og eltilsynsvirksomhet. EBITDA 2001: 5 millioner kroner (kun for Sikkerhet) Andel av engasjert kapital per 31. desember 2001: 0,8 prosent (kun for Sikkerhet) Hafslund Tjenester Hafslund Tjenester skal være konsernets base for tjenesteleveranser som kjennetegnes ved kostnadseffektivitet, effektive og kundeorienterte prosesser, høy servicegrad og kommersialitet. Forretningsområdet omfatter fire tjenesteområder og to selvstendige selskaper. EBITDA 2001: Er inkludert i øvrig virksomhet Hafslund Investeringer Hafslund Investeringer skal bidra til optimalisering av konsernets verdiskaping gjennom god finansiell forvaltning av investeringsporteføljen innenfor områdene Hafslund Invest, Hafslund Venture og konsernets næringseiendommer. I tillegg inngår Hafslund Krafthandel, som skal være konsernets base for krafthandel, risikostyring og sikringsstrategi. EBITDA 2001: -98 millioner kroner Andel av engasjert kapital per 31. desember 2001: 11 prosent selskaper eid 100 % selskaper eid > 50 % selskaper eid < 50 % 10 11

7 1986 Hafslund Nycomed PERSPEKTIV organisering i norsk kraftsektor Kraftsektoren er en vid og omfattende sektor som omfatter alt fra kraftproduksjon, overføring av kraft, børshandel og salg av kraft til hver enkelt privatkunde. Virksomhetsområdene er til dels svært ulike, og de er også ulikt organisert. Noen selskaper driver kun innenfor ett av områdene, mens andre opererer innen alle virksomhetsområdene. Det er i dag ca. 350 selskaper i Norge som defineres som kraftselskaper. Det vil si at de driver innenfor ett eller flere av virksomhetsområdene kraftproduksjon, kraftdistribusjon eller kraftomsetning. Av disse 350 selskapene er det ca. 80 selskaper som har virksomhet innenfor alle de tre virksomhetsområdene. Disse selskapene betegnes ofte som vertikalintegrerte selskaper. Det er i størrelsesorden selskaper som kun driver innen et av virksomhetsområdene kraftproduksjon, distribusjon eller kraftomsetning. Dette er illustrert i figuren nedenfor. Innen kraftomsetning både krafthandel og salg til sluttbruker har Norge et av de mest liberale markeder i verden. Omsetningen av kraft er åpen for fri konkurranse, mens overføring og distribusjon av kraft er offentlig regulerte monopoltjenester. Etablering av ny produksjonskapasitet og omsetning av produksjonsaktiva er underlagt betydelig offentlig kontroll. Graden av offentlig kontroll og regulering gir seg utslag på eiersiden i norsk kraftsektor. Ca. 85 prosent av all produksjonskapasitet er eid av staten, fylker eller kommuner. Det er kun 15 prosent av den norske produksjonskapasiteten som er privat eid. Norsk kraftproduksjon, som er tilnærmet 100 prosent vannkraftbasert, er en særdeles kapitalintensiv virksomhet. De siste årene har avkastningen for de norske kraftprodusentene vært relativt beskjeden. Hvorvidt avkastningen kommer til å bedres i framtiden, vil i første rekke være avhengig av: Nivået på den framtidige grunnrente- og naturressursbeskatningen. Tilgang til ny produksjonskapasitet. Overføringskapasiteten internt i Norge og mellom Norge og de øvrige nordiske land. Kraftproduksjon Nett (distribusjon) (Kilde: "Faktahefte 2001, Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge" utgitt av Olje- og energidepartementet) 49 Omsetning Det fins ingen eier- eller omsetningsbegrensninger på aksjer eller andeler i selskaper som driver med distribusjon eller kraftomsetning. Dette er likevel en virksomhet som i det alt overveiende fremdeles er offentlig eid. Børsnoterte Hafslunds eierskap innen distribusjon er et av unntakene. Innen kraftomsetning og krafthandel er det flere selskaper som er eid av private aktører, både norske og utenlandske. Utviklingstrekk Kraftproduksjon Kraftprodusentene opererer i et fritt marked med full konkurranse. Kraftprisen dannes på handelsplassen Nord Pool på bakgrunn av tilbud og etterspørsel. Nord Pool fastsetter spotprisen (systemprisen) på kraft time for time i det felles fysiske nordiske markedet. Systemprisen er i utgangspunktet en pris for hele markedsområdet, men fysiske begrensninger i overføringskapasiteten fører i praksis til at det kan bli ulike prisområder både landene imellom og innad i Norge. Dermed kan de ulike produsentene ha en viss markedsmakt, dersom de er dominerende produsenter og har stor magasinkapasitet innenfor et prisområde. I tillegg spiller naturgitte forhold som temperatur og nedbør en vesentlig rolle for prisutviklingen. Det er ikke uten videre gitt at det vil være store økonomiske insentiver for en større konsolidering innen norsk kraftproduksjon. Dagens eierstruktur, hvor kommuner og fylker sitter på store verdier innen kraftproduksjon, sammenholdt med de samme eiernes antatte kapitalbehov gir likevel en pekepinn om at det kan komme større eierskifter innen denne delen av kraftsektoren. Hvorvidt, og eventuelt hvor raskt, dette vil komme, vil i stor grad avhenge av de myndighetsbestemte begrensninger med hensyn til omsetning av kraftaktiva

8 infrastruktur Norden utgjør praktisk talt et integrert system på sentralnettnivå for elektrisk kraft det nasjonale høyspentnivået. Det regionale og lokale distribusjonsnettet i de fire nordiske landene er organisert forskjellig og har ulik eierstruktur. I Norge er overføring og distribusjon av kraft en monopolvirksomhet som er underlagt streng offentlig regulering. Det er myndighetene, ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som fastsetter den øvre inntektsgrensen for selskapene og derigjennom også de maksimale overføringstariffene for hvert enkelt nettselskap. Det finnes i dag ca. 200 selskaper i Norge som driver med distribusjonsvirksomhet. Det innebærer at hvert selskap i gjennomsnitt har nettkunder. Dette er svært lavt sammenliknet med de fleste andre nordiske og europeiske nettselskaper. Siden 1997 har NVE fastsatt øvre grenser for tillatt inntekt for nettselskapene. Inntektsrammene fastsettes slik at hvert enkelt nettselskap må gjennomføre årlige rasjonaliseringer dersom avkastningen skal opprettholdes over tid. Dermed stimuleres bransjen til strukturendringer og sammenslåinger til større enheter. Distribusjonsselskapenes utfordringer framover vil knytte seg til hvorvidt NVE fortsetter denne reguleringspraksisen, og særlig til hvor lenge myndighetene vil stille individuelle krav til reelle kostnadsreduksjoner for å kunne opprettholde avkastningen. Konsolideringen innen distribusjonsvirksomheten har allerede kommet langt i store deler av Norge, mens det innen enkelte landsdeler ikke har skjedd noen vesentlige endringer. Utsiktene framover tyder på at konsolideringen med sammenslåinger og fusjoner mellom distribusjonsselskaper vil fortsette med uforminsket styrke i hele landet. Disse rammebetingelsene har ført til sterk konkurranse i norsk kraftomsetning, og det er blitt stadig økt oppmerksomhet på massekommunikasjon og merkevarebygging blant aktørene i bransjen. Flere av de store kraftomsetningsselskapene gjennomfører merkevarebyggende kampanjer i riksdekkende medier og store nasjonale og regionale DM-kampanjer. Det finnes i dag 250 selskaper som driver med kraftomsetning i Norge, men kun et fåtall av disse har en større kundebase. Det er bare i underkant av 10 selskaper som har mer enn kunder. Det er derfor et betydelig antall selskaper med færre enn kunder. Det er store skalafordeler innen denne virksomheten, både med hensyn til kompetanse ved kraftinnkjøp og drifting av systemer for å kunne betjene kundene. Stadig sterkere oppmerksomhet på pris har ført til minkende marginer for de enkelte selskapene. Dette er en av hovedårsakene til konsolideringen av kraftomsetningselskaper, fordi antall kunder er et av hovedkriteriene for suksess. Det forventes at konsolideringen vil fortsette med intensivert styrke de neste årene slik at det på sikt vil være en håndfull store kraftomsetningsselskaper igjen i Norge. Samtidig ventes det større konkurranse på tvers av landegrensene. Kraftomsetning De norske kraftomsetningsselskapene lever i en verden med full konkurranse. Utviklingen har gått fra en sped konkurranseåpning på begynnelsen av 1990-tallet til å bli en fullstendig åpen konkurranse i løpet av de siste 4 5 årene. Norske privatkunder og bedrifter kan i dag fritt velge kraftleverandør, uten noen form for gebyrer eller andre kostnader knyttet til skifte av leverandør. Myndighetene har lagt til rette for at det skal være mulig å skifte kraftleverandør så ofte som hver uke

9 17

10 konserndirektør Knut Mikalsen hafslund kraftproduksjon Fokusområder i 2002 Oppnå ytterligere effektivitetsforbedringer innen produksjonsvirksomheten. Invitere til samarbeidsløsninger i Glommavassdraget. Øke profesjonaliseringen av risikoforvaltningen. Øke tilgjengeligheten i produksjonsanleggene. Bedre lønnsomheten knyttet til flisanlegget i USA. «Gjennom en målrettet organisasjonstilpasning har Hafslunds produksjonsvirksomhet de siste årene oppnådd betydelige effektivitetsforbedringer. Hafslund skal være en preferert kraftsverksoperatør hvor både eiere og ansatte går inn for å oppnå konkrete resultatforbedringer.» Perspektiv Vannkraftproduksjon i Norge Det er ca vassdrag i Norge. Disse er svært ulike med hensyn til topografi, klima og nedbørsforhold. Det er vannmengden og fallhøyden i det enkelte vassdrag som bestemmer den potensielle energien i et vannfall. Det er ca. 740 vannkraftverk i Norge, og disse har en samlet installert effekt på MW. Den installerte effekten og det forventede årlige tilsiget i et år med normal nedbør er grunnlaget for å beregne den midlere produksjonsevnen. Det norske vannkraftpotensialet er beregnet til 187 TWh/år per 1. januar Dette omfatter både vassdrag som er under utbygging, utbygd og vernet. Den faktiske vannkraftproduksjonen i Norge i dag ligger i et normalår på ca. 118 TWh (1 TWh = 1 milliard kwh). Normalproduksjonen i Hafslunds ni kraftverk utgjør ca. 2,8 TWh, tilsvarende om lag 2,5 prosent av den samlede norske vannkraftproduksjonen. Hafslunds kraftverk, som alle ligger i Glommavassdraget, er elvekraftverk med begrenset reguleringskapasitet. Den gjennomsnittlige reguleringsgraden utgjør ca. 16 prosent. Hafslund ble eier av fallrettighetene før statens rett til hjemfall ble tatt inn i konsesjonslovene. Staten kan således ikke gjøre hjemfall gjeldende for noen av kraftverkene Driftsresultat Hafslunds kraftproduksjonsvirksomhet oppnådde i 2001 et rekordhøyt driftsresultat før avskrivninger på 406 millioner kroner. Den positive resultatutviklingen i 2001 skyldes en kombinasjon av svært gode produksjonsforhold i Glommavassdraget og en betydelig høyere oppnådd pris på kraftsalget enn året før. Det flisfyrte anlegget i Greenville, USA, bidrar imidlertid negativt i forhold til forretningsområdets resultat for Produksjonsvirksomhet i Norge Hafslunds kraftverk oppnådde en produksjon på GWh i 2001, noe som tilsvarer en merproduksjon på omlag 16 prosent i forhold til normalnivået. Hovedårsaken til det høye produksjonsnivået var et tilnærmet optimalt tempo i vårsmeltingen samt gode tilsigsforhold i vintermånedene. (Se figur 5 i vedlegget.) Mye av vedlikeholdsaktivitetene i 2001 har vært knyttet opp mot videreføring av et oppgraderingsprogram for alle Hafslunds kraftstasjoner. Moderniseringsprosjektet forventes å være ferdig i 2003 og er en sluttføring av et program som i 2001 innebar en investering på 29 millioner kroner. Etter flere målrettede organisasjonstilpasninger og en bevisst fokusering på effektivitetsforbedringer, framstår Hafslunds kraftproduksjonsvirksomhet i dag som et kostnadseffektivt forretningsområde med en god balanse mellom bruk av egne og innkjøpte ressurser. Ved inngangen til 2002 er ca. 20 årsverk knyttet til produksjonsvirksomheten. Kraftproduksjonsvirksomheten hadde fram til juli 2001 en langsiktig leveringsforpliktelse mot Østfold Energi Produksjon knyttet til kraftverket i fellesanlegget FKF. Leveringsforpliktelsen hadde i utgangspunktet en varighet fram til utgangen av 2004, men partene inngikk i 2001 en termineringsavtale der kontraktsforholdet ble besluttet å opphøre med virkning fra 1. juli Termineringsavtalen innebærer at Hafslund fram til utgangen av 2004, basert på normert årsproduksjon, får fristilt ca. 480 GWh egenproduksjon for salg i markedet. Som følge av den kraftige økningen i spotprisen siste år er belastningen knyttet til den særnorske grunnrentebeskatningen av norske kraftprodusenter betydelig høyere i 2001 enn foregående år. Grunnrentebelastningen knyttet til Hafslunds kraftproduksjonsvirksomhet økte fra 14 millioner kroner i 2000 til 51 millioner kroner i (Se figur 6 i vedlegget.) Den særnorske skattebelastningen av norske kraftprodusenter bidrar til å svekke konkurranseevnen i forhold til andre nordiske aktører. Det er derfor behov for en harmonisering av rammebetingelsene for kraftselskaper i Norden. Produksjonsvirksomhet i USA I motsetning til produksjonsvirksomheten i Norge hadde virksomheten i USA en betydelig resultatsvikt i Driftsresultatet falt fra 58 millioner kroner i 2000 til 14 millioner kroner i Hovedårsaken til den negative resultatutviklingen var en betydelig lavere inntjening i flisanlegget i Greenville som følge av lavere kraftpriser, høyere fliskostnader og et påfølgende behov for nedskrivning av kraftanlegget. Kombinert med en historisk nedbørfattig periode i New England-området, som gav lav egenproduksjon i vannkraftanleggene, ble resultatene knyttet til USA-virksomheten betydelig svekket i Det er nå igangsatt utredningsprosjekter som skal undersøke mulighetene for en bedret lønnsomhet knyttet til flisanlegget i Greenville. Dette arbeidet forventes å gi positiv resultateffekt fra og med 3. kvartal Den øvrige produksjonsvirksomheten i USA er knyttet opp mot langsiktige kontrakter på svært gode prisnivåer, slik at det i hovedsak kun er volumrisiko og kostnadseffektivitet som har fokus

11 konserndirektør Per Kristian Olsen «Hafslund Infrastruktur er opptatt av å ta ut synergier fra eksisterende nettvirksomhet. I tillegg vil vi delta aktivt som pådriver for ytterligere restrukturering av nettvirksomheten på Østlandet.» hafslund infrastruktur Fokusområder i 2002 Konsolidere virksomheten etter flere oppkjøp, fusjoner og fisjoner. Identifisere og realisere synergipotensialet i den sammenslåtte nettvirksomheten. Bli en velfungerende oppdragsgiver. Utvikle og implementere strategier for nettutvikling, leveringskvalitet og risikostyring. Perspektiv Nettvirksomhet i Norge Det er over 200 selskaper i Norge som har virksomhet innen distribusjon av kraft (nettvirksomhet). Bransjen spiller en svært viktig rolle for infrastrukturen i et moderne samfunn og kjennetegnes av å være i en monopolsituasjon. Alle aktører innen nettvirksomheten har leveringsplikt og er samtidig underlagt en streng og detaljert myndighetsregulering. Hoveddelen av virksomheten reguleres som monopolvirksomhet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Reguleringen går i hovedsak ut på at NVE fastsetter en øvre grense for inntekten (inntektsramme) til hvert enkelt nettselskap i Norge. Inntektsrammen reduseres hvert år med et effektiviseringskrav som NVE fastsetter individuelt for hvert selskap. Våren 2002 besluttet Hafslund at nettvirksomheten i tidligere Viken Energinett og Østnett fusjoneres. Det nye selskapet heter Viken Nett AS og vil bli formelt etablert i løpet av våren Hovedformålet med å samle de to selskapene er å profesjonalisere og rendyrke netteierfunksjonen. Oppgavene til Viken Nett vil i første rekke være å ha ansvaret for forvaltningen av nettet gjennom å utarbeide strategier for drift, vedlikehold og investeringer som maksimerer verdien, og beslutte hvilke tiltak som skal gjennomføres for vedlikehold og eventuelle investeringer i nettet. Drifts- og vedlikeholdstjenestene og bygging av anlegg vil dermed kjøpes og gjennomføres av andre selskaper, enten internt i Hafslund-konsernet eller eksterne selskaper. Dette vil bidra til at man får et forretningsmessig skille mellom netteierfunksjonen, entreprenørfunksjonen og andre støttefunksjoner. Første halvår 2001 ble preget av arbeid med å integrere de ulike selskapene som dannet Østnett: Akershus Nett, Hafslund Regionalnett, Hafslund Alfa, Søndre Follo Energi og Nittedal Energiverk. Videre ble Rygge Elverk og Råde Everk også overtatt av Østnett i løpet av året. I løpet av høsten 2001 ervervet Viken Energinett de resterende aksjene i Akershus Nett Holding fra Akershus Energi, og Østnett ble dermed 100 prosent eid av Viken Energinett. Stor aktivitet på byggefronten i Vikens forsyningsområde resulterte i mange nyanlegg og forsterkninger av eksisterende nett. Hafslund har minoritetsandeler i nettselskapene i Elverum Energiverk Nett, Oppdal Elektrisitetsverk og Mjøskraft. Forvaltningen av disse eierandelene ivaretas gjennom styrerepresentasjon i selskapene er det første året i en ny reguleringsperiode som strekker seg fram til og med NVE aksepterer at selskapene på monopolvirksomheten i snitt for hele reguleringsperioden oppnår inntil 20 prosent avkastning på historisk investert kapital. Reguleringen gir på kort sikt sterke insentiver til kostnadsreduksjoner samt å holde investeringene lavest mulig. Hafslund er fjerde største netteier i Norden og størst i Norge med ca nettkunder. Inntektsrammen for de heleide selskapene innen Hafslund ASA er i 2002 på millioner kroner. Dette utgjør 15 prosent av den regulerte nettinntekten i Norge når Statnett holdes utenfor. (Se figur 8 i vedlegget.) Ved å synliggjøre en full integrering av selskapenes netteierfunksjoner vil man kunne realisere synergigevinster på flere områder Innarbeiding og tilpasning av nye arbeidsrutiner etter fusjonen mellom Viken Energinett og Energiselskapet Asker og Bærum Nett ble sluttført i løpet av Videre ble det arbeidet med å tilrettelegge for en utskilling av funksjonene entreprenør og måleverdiinnhenting/avregning/fakturering i egne selskaper. Etablering av tjenesteselskapet (Siffer Service) ble gjennomført i 2001, mens den formelle selskapsetableringen av Hafslund Entreprenør AS skjer våren

12 konserndirektør Tove Pettersen hafslund kraftomsetning Fokusområder i 2002 Effektivisere driftsløsninger. Realisere organisatorisk synergi. Forbedre kundedialog. Øke kundeinntjening gjennom kryssalg. «Kraftomsetningsselskapene skal være de foretrukne leverandører av energi og relaterte produkter og tjenester til hjemmet og bedriften. Vårt utgangspunkt for framgang ligger i konsernets eksisterende kundemasse og muligheten til å utnytte synergier mellom organisasjonene.» Perspektiv Kraftomsetning i Norge Dereguleringen av kraftbransjen på 1990-tallet førte til at det ble etablert et marked hvor sluttbrukerne stod fritt til å velge kraftleverandør. Etter flere oppkjøp, fusjoner og sammenslutninger i kraftbransjen de siste årene er antallet selskaper som leverer kraft til sluttkunder, blitt redusert. Kombinasjonen av mange landsdekkende selskaper, selskaper med utpreget lokal karakter og nisjeselskaper vil fortsatt bety stor konkurranse i markedet og press på marginene. Totalt er det ca. 2,5 millioner sluttkunder (avregnede anlegg) i Norge. Hel- og deleide selskaper som inngår i Hafslund-konsernet, har til sammen omlag kunder, noe som utgjør en markedsandel på 27 prosent. Dette gjør Hafslund-konsernet til den største aktøren i det norske sluttbrukermarkedet. (Se figur 11 i vedlegget.) Hovedtyngden av kraftomsetningskundene er i det sentrale Østlandsområdet, representert ved Oslo Energi og Tindra, som har sine hjemmemarkeder i Oslo, Akershus, Drammen og deler av Østfold. I tillegg har konsernet kraftomsetningskunder gjennom Økokraft i Oppland. Samlet energiforbruk innen alminnelig forsyning i Norge i 2001 var ca. 70 TWh. Av dette leverte selskapene som inngår i Hafslund ASA, ca. 18 TWh, tilsvarende en markedsandel på 26 prosent Gjennom de transaksjoner som ble gjennomført i 2001, eide Hafslund per 31. desember prosent av aksjene i Oslo Energi, 75 prosent av aksjene i Økokraft og 65,6 prosent av aksjene i Tindra. Dette innebar en betydelig kunde- og volumvekst. Den 1. april 2002 kjøpte Hafslund resterende del av aksjene i Tindra og eier nå også dette kraftomsetningsselskapet 100 prosent. Samlet omsetning i 2001 for kraftomsetningsselskapene var millioner kroner. Dette omfatter ikke Tindras eierinteresser i Sverige. Konkurransen i sluttbrukermarkedet økte i 2001, og en økende andel av kundene skifter kraftleverandør. Hafslund-selskapene hadde netto kundeavgang i sine hovedmarkedsområder, men dette ble oppveid gjennom en generell kundevekst på landsbasis. Mens systemprisen de siste fem årene har vært fallende til et nivå ned mot 10 øre/kwh i 2000, ble systemprisen i 2001 hele 18,6 øre/kwh. (Se figur 4 og 15 i vedlegget.) Dette er den høyeste systemprisen siden tørråret Den normale årsvariasjonen med markant forskjell mellom vinter- og sommerpriser uteble. Dette slo direkte ut i sluttbrukerprisene som atypisk var høyest i sommermånedene. Energinett lanserte multitjenesten KanKan, mens Oslo Energi introduserte James, for samling av abonnementstjenester i ett kundeforhold. Satsingen har ikke gitt tilfredsstillende resultater, og konseptene ble derfor besluttet lagt ned i februar Enkelte nye produkter fra kraftomsetningsselskapene traff markedet bra i 2001, for eksempel forsikringstilbudet til Oslo Energi og nyutviklede kraftprodukter fra flere av selskapene. Tilbud til sluttkunder om å kjøpe strøm med ulike garantiforpliktelser viste seg å være velegnet i kampanjer for å få nye kunder. Hafslunds oppkjøp i 2001 har gitt selskapet et godt utgangspunkt for videre verdiskaping innen kraftomsetning. Hafslund skal konsentrere seg om uttak av synergigevinster mellom kraftomsetningsselskapene og mot andre forretningsområder i Hafslund-konsernet. Ytterligere effektivisering av driftsløsninger, god kundebehandling og videreutvikling av kundekommunikasjon vil være sentrale fokusområder. Verdien på kundeporteføljen skal økes blant annet gjennom mersalg av produkter og tjenester som gir lønnsomhet både for kundene og selskapet. Selskapets produktportefølje og tjenestekonsepter vurderes løpende med hensyn til markedsutsikter, satsingsnivå og inntjening. Det er et vesentlig mål for virksomheten å kunne dokumentere den beste praksis i bransjen på relevante områder. Kraftleverandørene dekker sine leveringsforpliktelser ved kraftkjøp i engrosmarkedet via den nordiske kraftbørsen Nord Pool og direkte fra produsentene. Handelen på kraftbørsen gir felles prisreferanse for alle aktører. Kraftleverandørenes inntekter utgjøres av differansen mellom utsalgspris og innkjøpspris, og prisnivået i engrosmarkedet har liten innvirkning på leverandørenes inntjening. De viktigste forholdene i en økning av verdiskapingen innen kraftomsetning er økning av markedsandeler, marginvekst, kostnadseffektive prosesser, mersalg til eksisterende kunder og suksess med andre produktløsninger. Den atypiske systemprisutviklingen gav en spesiell konkurransesituasjon med tidvis svært lave marginer for kraftomsetningsselskapene. Året sett under ett gav likevel tilfredsstillende marginer til tross for den økte konkurransen. Tindra, etablert i 2000 etter fusjonen mellom Din Energi, Østkraft og Hafslund Energi, har i løpet av 2001 etablert seg som en betydelig aktør i det norske kraftmarkedet. Tindra eier også 50 prosent i Göta Energi Holding AB, som igjen eier 100 prosent av Västringen Energi AB. To nye multitjenestekonsepter så dagens lys i Viken 22 23

13 konserndirektør Bjørn Frogner «Hafslund Entreprenør og sikkerhet skal preges av effektiv drift, lønnsom vekst, høy kompetanse og kvalitet i alle ledd. Enhetene skal kjennetegnes ved at de er salgsrettet med nærhet til medarbeidere, marked, kunder og systemer. Nye salgstilnærminger skal føre til mersalg på tvers av enhetene.» aktiviteter og å konsolidere de tre organisasjonene. Blant annet er det innført felles ITsystemer og kvalitetssystemer, og det samarbeides om en rekke felles aktiviteter. hafslund entreprenør og sikkerhet 24 Fokusområder i 2002 Markedstilpasse nyetablerte selskaper. Øke markedsandeler i sikkerhetsmarkedet. Prioritere nærhet til marked, kunder, medarbeidere og systemer. Standardisere og kvalitetssikre alle verdikjeder. Videreutvikle fag- og salgskompetanse i selskapene. Perspektiv Hafslund Entreprenør og sikkerhet omfatter fire selskaper: Hafslund Entreprenør AS, Hafslund Sikkerhet AS, Hafslund Elsikkerhet AS og Hafslund Installasjon AS. Selskapene leverer kundetilpassede og helhetlige løsninger til industri, energiselskaper, bedrifter og privatkunder. Løsningene leveres til et voksende nasjonalt marked. Selskapene har som mål å være blant de mest konkurransedyktige med høy kvalitet på sine respektive områder. Markedet for entreprenørtjenester innenfor energisektoren er anslått til 1,5 milliarder kroner årlig. Disse markedsmulighetene ønsker Hafslund å utnytte. Hafslund Entreprenør AS etableres derfor som eget selskap våren Selskapet vil levere totalprosjekter innen bygging, vedlikehold og servicetjenester for energiselskaper og industri. Selskapet vil i første driftsår ha majoriteten av sin omsetning internt i Hafslund-konsernet og vil i stor grad støtte opp om Hafslunds egne aktiviteter innen infrastruktur og kraftproduksjon. Selskapet vil bli konkurranseutsatt fra første driftsår, og arbeidet med å etablere varige kundeforhold til aktører utenfor konsernet vil bli prioritert i tiden som kommer. Selskapet forventes å levere positivt driftsresultat innen 2 3 år. Samtidig forventes det betydelige effektiviseringsgevinster som vil gi lavere totalkostnad for konsernet. Totalmarkedet for sikkerhetstjenester i Norge er ca. 4 milliarder kroner årlig. Det forventes en markedsvekst på 30 prosent årlig innenfor boligsektoren de neste tre år, mens bedriftsmarkedet forventes å vokse med 10 prosent årlig i samme periode. Hafslund Sikkerhet er delt i to virksomhetsområder. Hafslund Bedriftssikkerhet samler aktivitetene i Varslingssystemer og SES, som leverer høysikkerhetsløsninger, verditransport og vakthold til bedriftsmarkedet. Selskapet blir blant de ledende i Norge på høysikkerhetsløsninger og vakthold til bedriftsmarkedet. Hafslund Boligsikkerhet samler aktivitetene i Vekterselskapet, Østlandske Sikkerhetssentral og Vakt og Kontrollselskapet, som leverer alarmløsninger og vektertjenester til privatmarkedet. I 2002 vil resultatet fra Hafslund Sikkerhet preges av konsolidering og moderat vekst innen bedriftssikkerhet og sterk vekst innen boligsikkerhet. Hafslund Elsikkerhet etableres våren 2002 og samler de tidligere eltilsynsvirksomhetene i Viken Energinett, Østnett og Gjermå Energi i ett selskap. Selskapet leverer rådgivning og tilstandskontroller til industri, energiselskaper, bedrifts- og privatmarkedet. Hafslund Installasjon samler installasjonsvirksomhetene i Viken Energinett og Østnett i ett selskap. Hovedstammen i selskapet er Romerike Energi, som har en lang tradisjon når det gjelder elektriske installasjoner på Romerike. Virksomheten startet i 1912 som Skedsmo kommunale elverk Entreprenørvirksomheten Markedsanalyser viser at entreprenørmarkedet vil åpnes for konkurranse de kommende årene, samtidig som behovet for vedlikeholdstjenester øker i takt med den økte alderen på nettanleggene i Norge. For å profesjonalisere denne virksomheten utredet man i 2001 muligheten for å samordne de ulike selskapenes entreprenørvirksomheter og etablere et eget entreprenørselskap. Selskapet ble besluttet opprettet høsten 2001, men den formelle selskapsetableringen finner først sted i løpet av våren Selskapet samler entreprenørvirksomhetene i Viken Energinett, Østnett og Gjermå Energi. Det har vært arbeidet målrettet med å organisere enheten og forberede de ansatte til en ny hverdag i et konkurranseutsatt og krevende marked. Hafslund Sikkerhet Sikkerhet er et nytt virksomhetsområde i Hafslund. Dette ble bygd opp i løpet av 2001 gjennom oppkjøp av selskapene Varslingssystemer, SES og Vekterselskapet. Dette er selskaper som besitter høy fagkunnskap, har konkurransedyktige priser, høy kvalitet og en god infrastruktur, noe som sikrer Hafslund en betydelig konkurransekraft på området. Etter selskapservervelsene er det arbeidet med å samordne Elsikkerhet Elsikkerhet etableres som eget virksomhetsområde i Hafslund våren Selskapet etableres for å utnytte og møte endringer i rammebetingelsene for tilsynsvirksomheten. I løpet av få år vil den tradisjonelle tilsynsvirksomheten i energiverkene trolig endres ved at det innføres nye regler for kontroll og tilsyn av elektriske anlegg. En konsekvens av de nye reglene kan være at tilsynstjenestene ikke lenger skal utføres av nettselskapene, og dermed åpner det seg et nytt marked. Selskapet har arbeidet med å utvikle og tilpasse systemer og utvikle de ansatte til en ny hverdag i et konkurranseutsatt marked. Installasjonsvirksomheten 2001 var et veiskille for Romerike Energi. Fra å være en tradisjonell elinstallatør ble produktspekteret utvidet og tjenestene profesjonalisert. Veilysavdelingene fra Søndre Follo og Nittedal Energiverk ble overtatt, og selskapet har nå en vesentlig andel av vedlikehold og nyanlegg i Akershus østre og nordlige del. Dette innebar at virksomheten opplevde en økning på om lag 40 prosent i 2001 både i omsetning og antall montører. Øvrig installasjonsvirksomhet i konsernet vil bli samordnet i denne enheten. Selskapet leverer i dag installasjonstjenester til Hafslund Sikkerhet. 25

14 konserndirektør Vibeke Strømme hafslund tjenester Fokusområder i 2002 Etablere Hafslund Tjenester som en profesjonell tjenesteleverandør. Følge opp lønnsomhet og videreutvikle strategi i selskapene Nodenet og Siffer Service. Gjennomføre prosjekter for å sikre effektiv organisering av støttetjenester. «Hafslund Tjenester skal utvikles til å bli konsernets base for tjenesteleveranser som kjennetegnes ved kostnadseffektivitet, effektive og kundeorienterte prosesser, partnerskap, høy servicegrad, og kommersialitet vil preges av handlekraft synliggjort ved etablering av Hafslund Tjenester.» Sikre en effektiv organisering av ett kundesenter for hele konsernet. Perspektiv Hafslund Tjenester består av virksomheter som er spunnet ut fra konsernets kjernevirksomhet for å betjene konsernets fellesfunksjoner. Virksomhetene skal også utvikles for å konkurrere i et eksternt marked. Hafslund Tjenesters virksomhetsområder ved etablering kan plasseres i tre kategorier: Tjenester innen avregning og fakturering Siffer Service AS og Nodenet AS. Kundesenter (front office). Shared services fellestjenester, økonomi- og regnskapsservice, IKT-drift. Siffer Service og Nodenet Tjenesteselskapet Siffer Service tilbyr tjenester og rådgivning innen måling, avregning, fakturering og kredittadministrasjon. Siffer Service ble etablert i 2001, og etableringen innebærer at man oppnår en kostnadseffektivisering for konsernet og en lønnsom forretning basert på leveranser til eksterne markeder. Nodenet tilbyr salg, utleie og implementering av bransjespesifikk programvare og driftsløsninger for energibransjen. Selskapet har utviklet kompetanse og lønnsomme løsninger innen hovedfunksjonene kunde-, kontrakt- og produkthåndtering, måleverdihåndtering, reskontro/kredittadministrasjon og leverandørhåndtering. I januar 2002 fusjonerte Nodenet med Ultranett. Ultranett er en virksomhet spunnet ut fra Energiselskapet Buskerud og har spisskompetanse innen drift av IKT-løsninger vil bli preget av konsolidering konsentrert om lønnsomhet og økt ordreinngang. Kundesenter (front office) Kundesenterfunksjonen etableres som en felles kundefront for konsernet. En felles satsing og samordning av kundesenterfunksjoner skal innebære en betydelig effektivisering både i form av bemanningsbehov og systemer. Et felles kundesenter skal yte riktig servicegrad og sikre tilfredse kunder. Shared services Hafslund Tjenester skal tilby det som i en tradisjonell verdikjede defineres som støttefunksjoner, det vil si drifting av IKT, økonomi- og regnskapstjenester, sentralbord, kantine og dokumenthåndtering. Etableringen av Hafslund Tjenester innebærer en helt ny satsing på funksjoner som tradisjonelt har hatt liten oppmerksomhet. En profesjonalisering av disse tjenestene betyr at man som tjenesteleverandør kan sammenliknes med eksterne leverandører og utvikles til å bli konkurransedyktig i markedet Hafslund Tjenester er et nyopprettet forretningsområde for konsernet. Etableringen innebærer en satsing på virksomheter spunnet ut fra kjernevirksomheten. Verdiskaping synliggjøres i konsernet, leveransene får økt oppmerksomhet og profesjonalitet, og man får en samling og oppbygging av kompetanse på områdene innen forretningsområdet. Det finnes et betydelig marked og potensial i konserninterne nett- og energikunder for tjenesteselskapet Siffer Service, og det er lagt opp til en systemrasjonalisering innenfor dette området. Dette gir anledning til effektive rutiner og mulighet for å tilby tjenestene til det eksterne markedet til konkurransedyktige vilkår har vært et prosjektår for etablering og utforming av forretningsmodellen for selskapet. Siffer Service vil fra starten levere sine tjenester til energiselskaper som til sammen har ca kunder i det sentrale Østlandsområdet. Årlig produseres ca. 2,5 millioner fakturaer fra Siffer Service, som tar mål av seg til å bli et av Norges ledende selskaper på sitt område. Skalafordelen til Siffer Service vil bidra til lønnsom drift som skal komme kundene til gode. Av en samlet omsetning på ca. 12 millioner kroner leverte Nodenet i 2001 et resultat før skatt på kroner. Ultranett hadde en samlet omsetning på ca. 16 millioner kroner i 2001 og oppnådde et resultat før skatt på kroner. En samling av kundesenterfunksjonen (front office) i Hafslund Tjenester innebærer at man vil kunne ta ut betydelige synergier. Før det nye konsernet tok form, var det mange ulike kundesentra med ulik geografisk beliggenhet og mange ulike systemer og rutiner. Samling av kundesentra og gjennomgang av systemer og arbeidsprosesser er vesentlig for realisering av stordriftsfordeler. Hafslund skal være en slagkraftig enhet i det norske og nordiske energimarkedet. Markedet preges av sterk konkurranse og press på marginer. Dette nødvendiggjør enda sterkere prioritering av rasjonelle systemer og rutiner. Gjennom etableringen av Hafslund Tjenester som forretningsområde blir konsernets reelle kostnader forbundet med støttefunksjoner synliggjort. I en tradisjonell sentralisering av slike tjenester har brukeren liten direkte innflytelse på hva som leveres, leveransens kvalitet og pris. En desentralisert oppbygging av støttefunksjoner vil føre til doble funksjoner innenfor mange områder og liten mulighet for oppbygging av kompetansemiljøer. Hafslund Tjenester skal utvikle leveranser i samarbeid med kjøperne av tjenestene. En vellykket satsing på Hafslund Tjenester innebærer en profesjonell leverandør av tjenestene og en profesjonell og bevisst kjøper av disse. Hafslund Tjenester skal i tiden framover vise handlekraft gjennom: Etablering av endringsprosjekter som skal identifisere ny organisering og synergigevinster. Produktifisering av tjenesteleveransene for å kunne sammenlikne pris og kvalitet med eksterne leverandører. Satsingen skal føre til reduserte kostnader for tjenestene som produseres, og gi kundene riktig kvalitet til rett tid og til riktig pris

15 konserndirektør Arne Erik Kristiansen «Hafslund Inveseringer skal bidra til optimalisering av konsernets verdiskaping gjennom god finansiell forvaltning av investeringsporteføljen, god risikostyring av konsernets krafteksponering og koordinering av større M&A-aktiviteter (strategiske kjøp/salg/ allianser/nye forretningsmuligheter).» hafslund investeringer 28 Fokusområder i 2002 Finansiell forvaltning av investeringsog eiendomsporteføljene. Rendyrking av ventureporteføljen i forhold til definerte kjerneområder. Konsolidering innen krafthandel samt koordinering av sikringsstrategi. Initiere og utvikle nye strategiske forretningsmuligheter/kjøp/salg/ allianser (M&A). Videreutvikle en helhetlig investerings- og forretningsutviklingskompetanse. Perspektiv Hafslund Investeringer består av investeringsvirksomhetene Hafslund Invest og Hafslund Venture, i tillegg til Hafslund Krafthandel, Hafslund Eiendom og avdeling for strategiske kjøp og salg (M&A). Dette representerer virksomheter innenfor ulike områder med finansiell kjernekompetanse som fellesnevner. I kombinasjon med industriell innsikt legger dette grunnlaget for verdiøkende finansiell forvaltning. Det er en langsiktig investeringshorisont som ligger til grunn for forvaltningen av den finansielle omløpsporteføljen. Det legges vekt på å ha en konsentrert portefølje med hovedtyngde på børsnoterte og likvide investeringer. Sammensetningen av porteføljen er et resultat av selskapsanalyser og i liten grad avhengig av det enkelte selskaps vekt i Oslo Børs' hovedindeks. Historisk har Hafslund gjennomført energirelaterte investeringer i inn- og utland. En del av disse investeringene er av mindre strategisk betydning for konsernet framover og vil bli vurdert avhendet, gitt at markedsforholdene tillater det. (Se figur 14 i vedlegget.) Investeringsstrategien for Hafslund Venture er basert på at det skal fokuseres på selskaper med en forretningsidé hvor Hafslund som energiselskap har kompetanse og ressursmessige fortrinn som investor og selskapsutvikler. Viktigste investeringskriterium er at selskapene skal ha sin virksomhet i grensesnittet mellom energi, teknologi og miljø. Krafthandelsvirksomheten som omfatter krafthandelsenhetene i Oslo Energi, Tindra, Økokraft og Hafslund Delta driver med prissikring av konsernets egen kraftproduksjon og sluttkundeleveranser, samt kjøp av nettap for konsernets eget distribusjons- og regionalnett. I tillegg tar virksomheten aktiv posisjonstaking (trading) i det nordiske engrosmarkedet for kraft. Det legges opp til å "cleare" mest mulig av de kontrakter som inngås. Hovedfokus framover vil være styring av konsernets totale kraftprisrelaterte risikoeksponering og redusering av risikorammer knyttet til aktiv posisjonstaking. Videre vil konsolideringen av de ulike krafthandelsmiljøer stå i sentrum Hafslund Invest Aksjemarkedet i 2001 ble i stor grad preget av terrorangrepet mot USA 11. september og tilbakeslag i amerikansk og internasjonal økonomi. Verdens toneangivende aksjemarkeder falt betydelig i verdi. I 2002 forventes finans- og pengepolitiske tiltak gjennomført i 2001 å gi seg utslag i ny økonomisk oppgang. Den finansielle omløpsporteføljen hadde i 2001 en negativ avkastning på 17,1 prosent, noe som var på linje med utviklingen i Oslo Børs totalindeks i samme periode. Siden 1997 har gjennomsnittlig avkastning vært ca. 12 prosent, som er bedre enn Oslo Børs. Bokført verdi av porteføljen per 31. desember 2001 var 908 millioner kroner, som inkluderer et urealisert tap på 29 millioner kroner. Regnskapsmessig resultat i 2001 ble negativt med 57 millioner. Hafslund Venture Venture hadde ved utgangen av 2001 en aksjeportefølje med en bokført verdi på 175 millioner kroner. I 2001 ble de markedsmessige utfordringene for mange selskaper langt større enn forventet. Kapitaltørken vanskeliggjorde situasjonen. Den markedsmessige verifikasjon inntraff for færre av porteføljeselskapene enn forventet. Dette har ført til en mer selektiv vurdering av porteføljen med hensyn til ytterligere finansiering. Selskapene i Hafslund Ventures kjerneportefølje er: Renewable Energy Company (28,5 prosent) et integrert solenergiselskap hvor hoveddelen av verdiene foreløpig er en eierandel på 35 prosent i selskapet ScanWafer. Cogen (30,5 prosent) har utviklet og solgt fem kogenereringsanlegg for produksjon av distribuert energi tilpasset lokale forhold. Policom (26 prosent) og Wireless Reading Systems (27 prosent) selskaper som leverer teknologi og tjenester for fjernavlesning av målere basert på toveiskommunikasjon. Energy & Industry (44 prosent) selger og installerer teknologi for strømeffektivisering på kjøle- og fryseanlegg. 4Tech (5,5 prosent) utvikler, selger og installerer tankovervåkingssystemer for effektiv logistikk og sikring av miljø. 29

16 konserndirektør Morten Grødahl organisasjon Virksomheten i det nye konsernet er inndelt i seks forretningsområder: Kraftproduksjon, Infrastruktur, Kraftomsetning, Entreprenør og sikkerhet, Tjenester og Investeringer. I tillegg kommer konsernstaber. Endringene som er gjennomført, legger grunnlaget for en mer kostnadseffektiv organisasjon konsentrert om effektiv ressursbruk og uttak av synergier på tvers av organisasjonen. Gjennom å skille ut støttefunksjonene internt i et eget forretningsområde, Hafslund Tjenester, vil disse kunne levere kostnadseffektive tjenester med høy servicegrad både internt i organisasjonen og i et eksternt marked. På denne måten vil de øvrige forretningsområdene kunne konsentrere seg om sin kjernevirksomhet. I den nye organisasjonen er netteierfunksjonen, Viken Nett AS, og entreprenørvirksomheten, Hafslund Entreprenør AS, skilt ut og lagt under forskjellige forretningsområder. Også dette legger grunnlaget for kostnadseffektive løsninger. Gjennom etableringen av Viken Nett vil netteierfunksjonen bli rendyrket og profesjonalisert, mens drifts- og vedlikeholdstjenestene kjøpes og gjennomføres av Hafslund Entreprenør eller av eksterne. På denne måten får vi et forretningsmessig skille mellom bestiller og utfører innen nettvirksomheten. Konsernledelsen Rune Bjerke, konsernsjef Morten Grødahl, konserndirektør Konsernstab Christian Berg, konserndirektør Økonomi og finans Knut Mikalsen, konserndirektør Hafslund Kraftproduksjon Per Kristian Olsen, konserndirektør Hafslund Infrastruktur Tove Pettersen, konserndirektør Hafslund Kraftomsetning Bjørn Frogner, konserndirektør Hafslund Entreprenør og sikkerhet Vibeke Strømme, konserndirektør Hafslund Tjenester Arne Erik Kristiansen, konserndirektør Hafslund Investeringer Styret Bjørn Eidem, styrets leder, hr.adv. og partner i Harboe, Eidem & Co, Oslo Arvid Moss, styrets nestleder, direktør, strategi og forretningsutvikling, Hydro Aluminium, Oslo Gisele Marchand, adm. direktør, Bates-gruppen AS, Oslo Jens P. Heyerdahl d.y., direktør, Orkla ASA, Oslo Tore Olaf Rimmereid, administrasjons- og finansdirektør, NRK, Oslo Kristin Bjella, advokat, partner i advokatfirma Haavind Vislie DA, Bærum Arild Sundberg, trygdedirektør, Oslo Lars Frithiof, konsernsjef, Sydkraft AB, Skanör Jan Roger Bjerkestrand, ansattes representant Knut Løvli Fredriksen, ansattes representant Per Orfjell, ansattes representant* Jan Torstensen, ansattes representant* * Observatører i styret inntil fusjonen selskapsrettslig trådte i kraft 22. mars

17 33

18 STYRETS BERETNING 1. Innledning I 2001 har Hafslund ASA spilt en viktig rolle i restruktureringen av kraftmarkedet på Østlandet. Ved inngangen til 2001 hadde konsernet ingen heleid nettvirksomhet, men eide 33 prosent i Viken Energinett AS og minoritetsandeler i andre nettselskaper på Østlandet. Samtidig satt konsernet med minoritetsandeler i kraftomsetningsselskapene Tindra AS og Økokraft AS. En rekke større transaksjoner ble gjennomført i Hafslund Regionalnett og entreprenørvirksomheten i Hafslund ble integrert inn i Østnett AS fra 1. januar Gjennom året kjøpte Viken Energinett seg opp i Østnett, og ved utgangen av 2001 var Østnett et heleid datterselskap av Viken Energinett. Gjennom 2001 har det pågått fusjonsforhandlinger mellom Hafslund og Viken Energinett. Den 20. desember 2001 ble det avholdt ekstraordinær generalforsamling i de to selskapene, som godkjente fusjonsplanen. Viken Fjernvarme AS og Viken Eiendom AS ble fisjonert ut fra Viken forut for fusjonen. Konsernet har 33 prosent eierandel i disse selskapene. På samme generalforsamling ble det vedtatt å gi styret fullmakt til å gjennomføre en rettet emisjon mot Vattenfall AB. Vattenfall AB eide 100 prosent av Vattenfall Norge AS, som igjen eide Oslo Energi AS 100 prosent. Styret i Hafslund ASA benyttet fullmakten 31. desember Oppkjøpet førte til at Vattenfall Norge AS (som senere endret navn til Hafslund Marked Holding AS) og Oslo Energi ble heleide datterselskaper av Hafslund. I løpet av 2001 har konsernet også økt sin eierandel i Tindra til 65,6 prosent. Hafslund har i tillegg gjennomført oppkjøp innen boligalarmmarkedet og markedet for levering av høysikkerhetsløsninger, verditransport og vakthold til bedriftsmarkedet. Dette omfattet blant annet kjøpene av Vekterselskapet AS, Varslingssystemer AS og SES AS. Disse begivenhetene har gitt Hafslund mulighet til å konsolidere sin virksomhet. Samtidig gir det store muligheter til å organisere den samlede driften kostnadseffektivt og rasjonelt. Dette er viktig i realiseringen av visjonen om å skape et uavhengig og innovativt energi- og forsyningsselskap som er attraktivt både for industrielle og finansielle investorer. 2. Redegjørelse for årsregnskapet 2.1 Formelt årsregnskap for 2001 Hafslund ASAs formelle årsregnskap for 2001 inkluderer ikke resultatbidrag fra den innfusjonerte virksomheten i Viken Energinett AS eller kjøpene av Oslo Energi AS og Tindra AS. Tabellen viser de mest sentrale nøkkeltall for regnskapsåret Formelle resultater Millioner kroner Driftsresultat Resultat aksjeinvesteringer Netto finanskostnader Gevinst salg regionalnett Resultat før skatt Årets resultat Resultat per aksje (NOK) 1,02 3,39 Driftsresultat Driftsresultatet fordeler seg som følger på forretningsområdene: Driftsresultat Millioner kroner Kraftproduksjon Infrastruktur og entreprenør Kraftomsetning 7 - Sikkerhet -2 - Investeringer Øvrig virksomhet Sum driftsresultat Resultatnedgangen på 204 millioner kroner fra 2000 skyldes hovedsakelig følgende forhold: I 2001 hadde konsernet et resultatbidrag på -43 millioner kroner (172 millioner kroner i 2000) fra krafthandelsvirksomheten i USA. Det svake resultatet skyldes begrenset krafthandelsaktivitet i 2001 som følge av kraftkrisen i California. På bakgrunn av foreliggende risiko og et ønske om å rendyrke konsernets framtidige virksomhet, besluttet styret høsten 2001 å avvikle krafthandelsvirksomheten i USA. Resultatet i 2001 inkluderer en avsetning på 1,6 millioner dollar, tilsvarende ca. 14,3 millioner kroner, til avvikling av virksomheten. Hafslund solgte sin heleide regionalnettvirksomhet i Østfold med virkning fra 1. januar Innarbeidet driftsresultat i 2000 for den solgte virksomheten var 56 millioner kroner

19 1991 Skifter navn til Oslo Energi AS Hafslund Kraftproduksjon hadde i 2001 et samlet driftsresultat på 340 millioner kroner (304 millioner kroner i 2000). Betydelig økning i oppnådde kraftpriser i Norge har bidratt til det gode resultatet for den norske produksjonsvirksomheten. Et tørt år, med påfølgende lav vannkraftproduksjon i USA, samt en langt dårligere kraftleveringsavtale for det flisfyrte kraftanlegget Greenville, trekker imidlertid det samlede resultat for forretningsområdet ned i Avvikling eller salg av ulønnsom virksomhet samt reduserte kostnader til fellestjenester og bedre inntjening fra eiendomsvirksomheten har gitt en resultatforbedring på ca. 50 millioner kroner sammenliknet med Resultat før skatt Konsernets resultat før skatt viser en nedgang på 306 millioner kroner, sammenliknet med I tillegg til et svakere driftsresultat er dette i første rekke forårsaket av resultatet for investeringsaktivitetene, som er 511 millioner svakere enn i Av dette er 433 millioner svakere avkastning fra den finansielle omløpsporteføljen, 94 millioner kroner er nedskrivninger i ventureporteføljen og 44 millioner kroner nedskrivninger knyttet til øvrige langsiktige investeringer. I tillegg kommer resultatet fra tilknyttede selskaper, som er 29 millioner kroner bedre enn i Dette skyldes i første rekke resultatbidrag fra salg av kraftproduksjonsaktiva gjennom konsernets eierandel i Mjøskraft AS. Konsernets avkastning fra den finansielle omløpsporteføljen har i 2001 falt i takt med den generelt svake utviklingen på Oslo Børs. Avkastningen i 2001 var på -17,1 prosent (22,5 prosent i 2000). Dette er 0,1 prosentpoeng bedre enn totalindeksen på Oslo Børs for året som helhet (24,2 prosentpoeng bedre i 2000). Det er videre inntektsført en gevinst på 413 millioner kroner fra salg av regionalnettet i Østfold til Østnett. Denne gevinsten blir nullstilt i det proforma resultatet for 2001, da Østnett etter fusjonen mellom Hafslund og Viken er et heleid selskap i Hafslund ASA. Årets resultat Som følge av økte spotpriser i engrosmarkedet utgjør den særskilte grunnrenteskatten for den norske produksjonsvirksomheten 51 millioner kroner i 2001 (14 millioner kroner i 2000). Sammen med økt skatt på 90 millioner kroner som følge av salg av aksjene i Actinor Shipping i 1. kvartal 2001 gir dette en økt relativ skattekostnad sammenliknet med fra formelt konsernresultat 2001 til proforma resultat for 2001 formelt proforma profoma proforma proforma proforma proforma = Millioner kroner Hafslund Viken konsern Oslo Energi Tindra justeringer resultat 2001 resultat 2000 Driftsresultat før avskrivninger Avskrivninger Driftsresultat Resultat aksjeinvesteringer Netto finanskostnader Gevinst salg regionalnett Resultat før skatt Skattekostnad Årsresultat Samlet gir dette et årsresultat på 120 millioner kroner i 2001 (404 millioner kroner i 2000), en nedgang på 284 millioner kroner. Resultat per aksje i 2001 ble 1,02 kroner (3,39 kroner per aksje i 2000), basert på gjennomsnittlig antall utestående aksjer i løpet av Proforma resultater for 2001 På grunn av transaksjonene som har skjedd i løpet av 2001, vil de framtidige resultatene for konsernet bli vesentlig endret, sammenliknet med resultatet for Hafslund ASA i 2001 og Det er derfor utarbeidet et proforma resultatregnskap for årene 2001 og 2000, der transaksjonene som er gjennomført i 2001, jf. omtalen innledningsvis, regnskapsmessig er behandlet som om disse var gjennomført per 1. januar Proforma resultater er utarbeidet for å bedre forståelsen av den framtidige virksomheten til det fusjonerte konsernet og er en samlet framstilling av resultatene for de ulike selskapene i det nye konsernet, men med visse korreksjoner. Korreksjoner er delvis gjort i forbindelse med utarbeidelsen av selve det proforma resultatet for det enkelte selskap og delvis i forbindelse med utarbeidelsen av det samlede proforma resultatet for konsernet. Konsernets proforma resultat må likevel ikke tas som et uttrykk for hvordan det nye konsernets resultater ville vært, dersom fusjonen faktisk hadde funnet sted per 1. januar Dette skyldes at de proforma resultatene ikke gir et dekkende bilde av de tiltak som ville blitt gjennomført i denne perioden, dersom transaksjonene faktisk hadde skjedd på et tidligere tidspunkt, herunder endringer i organisasjonen, uttak av synergier og andre tiltak som ville ha påvirket årsresultatene. Tabellen ovenfor viser det proforma resultatet for 2001, for konsernet i sin helhet og for de enkelte selskapene i konsernet. Det presiseres at det er større usikkerhet ved proforma tall enn ved historiske tall

20 De viktigste forutsetningene for de proforma resultatene Viken Energinett AS Proforma resultatet for Viken Energinett er basert på at dagens fjernvarmevirksomhet og de ikke-driftsrelaterte eiendommene i selskapet er utfisjonert per 1. januar Resultatet fra eierandelene på 33 prosent i henholdsvis Viken Fjernvarme og Viken Eiendom er innarbeidet som resultat fra tilknyttede selskaper. Ved utarbeidelse av proforma resultatet for Viken Energinett er Akershus Nett Holding og Østnett konsolidert og behandlet som datterselskaper. Det er foretatt beregning av økte finanskostnader som følge av de foretatte oppkjøpene for hele proformaperioden. Lån som Viken Energinett har fra Oslo kommune på 3,4 milliarder kroner, er reforhandlet i forbindelse med fusjonen. Finanskostnadene i proformaperioden er omarbeidet i samsvar med de reforhandlede betingelsene. Oslo Energi AS I det proforma resultatet for Vattenfall Norge AS/ Oslo Energi AS er det lagt til grunn at kapitalnedsettelsen og utskillelsen av virksomhet (Mega) som skjedde forut for Hafslund ASAs oppkjøp, ble gjort ved inngangen til år Rentekostnadene for kontantvederlaget (188 millioner kroner) i forbindelse med transaksjonen er innarbeidet i oppgitte proforma resultater, og rentekostnadene løper for hele proformaperioden. Som grunnlag for den regnskapsmessige behandlingen etter oppkjøpsmetoden er det gjort en mer-/mindreverdianalyse som identifiserer mindreverdier på transaksjonstidspunktet og tilordner disse til balanseposter. I mer-/mindreverdianalysen er det identifisert en mindreverdi på 455 millioner kroner som er ført til fradrag mot immaterielle eiendeler. Goodwill, i form av kjøpt kundeportefølje, er beregnet ved kjøpet, og det er foretatt avskrivninger basert på en avskrivningsperiode på 20 år. Tindra AS Rentekostnadene er beregnet som om transaksjonene mellom Hafslund ASA og Tindra AS foregikk 1. januar Dette medfører økte rentekostnader i proformaperioden. Ved regnskapsføringen av det trinnvise kjøpet er verdien av eiendeler og gjeld på konserndannelsestidspunktet lagt til grunn. Endringer i merverdier i identifiserbare eiendels- og gjeldsposter mellom tidligere kjøp og konserndannelsestidspunktet er ført direkte mot konsernets egenkapital. Goodwill, i form av kjøpt kundeportefølje, er beregnet ved kjøpet, og det er foretatt avskrivninger basert på en 20 års avskrivningsperiode. Hafslund ASA Det er i det samlede proforma resultatet for 2001 korrigert for at salget av regionalnettet i Østfold med en gevinst på 413 millioner kroner ble gjort til Østnett, som nå er en del av det nye konsernet. Den regnskapsmessige gevinsten blir derfor tilbakeført i det proforma resultatet. Som følge av økte rentekostnader og tilbakeføring av gevinsten fra salget av regionalnettet i Østfold, er skattekostnaden i det proforma resultatet for konsernet redusert. Proforma driftsresultat Konsernets proforma driftsresultat fordeler seg slik på forretningsområdene: Driftsresultat Driftsresultat før avskriv. etter avskriv. Millioner kroner Kraftproduksjon Infrastruktur og entreprenør Kraftomsetning Sikkerhet Investeringer Øvrig virksomhet Sum driftsresultat Det rapporterte driftsresultatet gir for enkelte forretningsområder ikke et fullt ut korrekt bilde av forretningsområdets resultater framover. I løpet av 1. halvår 2002 blir det gjennomført organisasjonsmessige endringer som medfører endrede rapporteringslinjer, hvor blant annet entreprenørvirksomheten og aktiviteten knyttet til alarm og sikkerhet legges under samme forretningsområde, Hafslund Entreprenør og sikkerhet. Hafslund Tjenester blir også etablert som eget forretningsområde, jf. omtalen under punkt 3. Proforma driftsresultat for 2001 er 252 millioner kroner svakere enn tilsvarende resultat for Dette skyldes hovedsakelig at det under Hafslund Kraftomsetning er kostnadsført 121 millioner kroner i 2001 (54 millioner kroner i 2000) knyttet til produktutvikling og etablering av konseptene KanKan og James. Videre er resultatet for Hafslund Investeringer 289 millioner kroner svakere enn resultatet for Av dette utgjør et svakere resultatbidrag fra krafthandelsaktivitetene i USA 215 millioner kroner. I tillegg hadde krafthandelsvirksomheten i Oslo Energi et resultatbidrag på -43 millioner kroner i Proforma resultat før skatt Følgende tabell viser de proforma resultatene for konsernet i sin helhet for 2001 og 2000: Millioner kroner Driftsresultat Resultat aksjeinvesteringer Netto finanskostnader Resultat før skatt Årets resultat Resultat per aksje (NOK) -3,17 0,24 Konsernets proforma resultat før skatt viser en nedgang på 775 millioner fra 2000 til I tillegg til et svakere driftsresultat skyldes dette at resultatet for investeringsaktivitetene er 504 millioner svakere enn i 2000, jf. omtalen av konsernets formelle årsresultat, som er dekkende også for det proforma resultatet. Proforma netto finanskostnader er -846 millioner kroner for 2001, som er en økning på 19 millioner kroner fra Finanskostnadene er utarbeidet som om all lånefinansiering av de gjennomførte transaksjonene er foretatt per 1. januar 2000, samt at Viken Energinetts lån på 3,4 milliarder kroner fra Oslo kommune var til markedsmessige betingelser. Konsernet har en netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2001 i størrelsesorden 11,5 milliarder kroner