Aktuelt. Nr. 2 juli 2005 Årg. 11. LA mot år 2010, side 3. Ny Arbeidsmiljølov, side 2 og 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktuelt. Nr. 2 juli 2005 Årg. 11. LA mot år 2010, side 3. Ny Arbeidsmiljølov, side 2 og 4"

Transkript

1 Nr. 2 juli 2005 Årg. 11 Aktuelt LA mot år 2010, side 3 Ny Arbeidsmiljølov, side 2 og 4 Mellomoppgjøret 2005, og utfordringer for senere lønnsoppgjør, side 6 Sykemeldt vant rettssak om usaklig oppsigelse, side 8 Obligatorisk tjenestepensjon, side 11 Medlemsblad for Landbrukets Arbeidsgiverforening Ansvarlig: Trond W. Nygren Redaktør: Petter Nilsen Innhold Økt brutalisering LA mot år Ny Arbeidsmiljølov Mellomoppgjøret Sykemeldt vant rettssak om usakelig oppsigelse Lønn til sesongarbeidstaker Obligatorisk tjenestepensjon Div notiser

2 Økt brutalisering? LO-leder Gerd Liv Valla sier i en pressemelding at hun nå frykter amerikanske tilstander i norsk arbeidsliv. Hun viser til at den nye arbeidsmiljøloven, som vil gjelde fra 1. januar 2006 innen visse rammer åpner for adgang til midler tidige ansettelser. Selve grunnplanken i arbeidslivet, retten til fast ansettelse fjernes, sier Valla som frykter ytterligere brutalisering av arbeidslivet. LAs seksjonskonferanser 2005 Ifølge Valla er altså brutaliseringen av arbeidslivet ikke noe som innføres med en ny arbeids miljølov, men derimot en videreføring av en prosess som har pågått over tid. Dette er en påstand hun ikke er alene om, og den har vært gjentatt mange ganger, men den er ikke nødvendigvis riktig av den grunn. I juniutgaven av tidsskriftet Arbeidsmiljø skriver redaktør Paul Norberg på lederplass: Hvis det er slik at arbeidslivet generelt har blitt mer brutalt, så må den logiske konsekvensen være at fagbevegelsen ikke har oppnådd særlige positive resultater. Kan det virkelig stemme? Norberg svarer selv på spørsmålet ved å vise til Arbeidsmiljøsenterets tilbakeblikk på de siste 35 år som viser en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 69 prosent siden I samme tidsrom er årlig arbeidstid redusert med 455 timer. 90 prosent av alle yrkesaktive nordmenn er i fast stilling, og dobbelt så mange kvinner er yrkesaktive som på 70-tallet. Vi minner også om 90-åras utdanningsreform som gir yrkesaktive rett til studiepermisjon fra arbeidslivet. Så sent som i 1980 hadde 60 prosent av arbeidsstokken opp til ti års skolegang, mens nå har bare 13 prosent kun ungdomsskoleutdanning. I tråd med LAs vedtekter skal det holdes seksjonskonferanser høsten 2005, hvor det blant annet skal velges medlemmer til LAs ulike forhandlingsutvalg, utsendinger til LAs årsmøte m.v. Seksjonskonferansene vil i år arrangeres samlet i Trondheimsområdet, november. Programmet er i ferd med å bli ferdig. I tillegg til overnevnte vil det være flere faglige og spennende foredrag. Innkalling vil bli sendt utsendinger i henhold til LAs vedtekter. Vi har store problemer med å dele fagbevegelsens oppfatning av at arbeidslivet har blitt mer brutalt. Vi tror heller ikke at den nye arbeidsmiljøloven vil føre til brutalisering. For det første er hovedreglen i den nye loven fortsatt at ansettelsen skal være fast, men det gis åpning for midlertidig ansettelse i inntil seks måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere seks måneder. Vi tror denne muligheten vil bidra til å få flere ut i arbeid, og støtter oss på en undersøkelse som viste at tre av fire ledere i mindre bedrifter vil ansette flere dersom muligheten til midlertidighet utvides. Av undersøkelsen framgår at arbeidsoppgavene som vil bli utført av midlertidig ansatte, i dag enten ikke blir utført, utføres av innleid arbeidskraft eller på overtid. Frykten for mer overtid ligger også bak LOs påstander om at den nye arbeidsmiljøloven vil føre til økt brutalisering, og her viser de spesielt til at den nye loven innen visse rammer - åpner for individuelle avtaler om overtidsarbeid. Vi tror dette er svært fornuftig. Arbeidsmiljøloven fra 1977 er et ektefødt barn av industrisamfunnet, den gang alle ordninger skulle gjøres innenfor kollektive rammer. I dag er behovet et annet. Arbeidstakere har individuelle behov til forskjel lige faser av livet. De har behov for fleksibilitet. Følelsen av et tøffere arbeidsliv henger, etter vår oppfatning, sammen med blant annet økt internasjonalisering, økt konkurranse og tidspress. Det må være i fagbevegelsens interesse å kjempe for at norske arbeidsplasser skal bestå i en slik virkelighet. Dersom de skal det, må norsk arbeidsliv ikke gis ytterligere dårligere vilkår enn hos konkurrentene. Et bidrag til dette er nettopp økt fleksibilitet både i forhold til midlertidig ansettelse og arbeidstid. Vi tror den nye arbeidsmiljøloven vil være et skritt i riktig retning. Petter Nilsen Nordisk konferanse Hvert annet år arrangerer arbeidsgiverforeningene i landbruket en nordisk konferanse. Årets konferanse er lagt til Århus i Danmark, den 8. og 9. september. Som hovedtema for årets konferanse er valgt globalisering. Følgende to undertema er satt opp på programmet: Nordisk jordbrugs konkurrenceevne i en global verden og Hvor skal jordbrugets arbejdskraft komme fra i fremtiden? Innledere vil være gårdejer Gert Karkov som er viseformann i Dansk Landbrug og Folketingsmedlem og gårdeier Jens Vibjerg. Representanter fra Norge vil være LAs styre, samt representanter fra LAs sekretariat. 2 LA-Aktuelt Nr. 2/2005

3 LA mot år 2010 LAs styre hadde i midten av juni en todagers samling for å meisle ut LAs strategiske plan frem til For å kunne utvikle et nyttig og verdifullt styringsdokument ønsker styret å avdekke medlemmenes ulike behov og ønsker, og vil i nær fremtid igangsette en medlems undersøkelse. Trond W. Nygren Arbeidsoppgavene til Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) kan i korthet beskrives på følgende måte: LA skal ivareta medlemmenes interesser innen det personalfaglige området. Dette fremgår også av LAs formålsparagraf. LA har til hensikt å være den beste arbeidsgiverforening for landbruksrelaterte virksomheter (vi har som mange sikkert vet, flere konkurrenter). For at vi i praksis skal kunne tilfredsstille formålet, må arbeidsoppgavene synliggjøres i satsningsområder og tiltaksplaner. Styret inklusive vararepresentanter og noen fra sekretariatet, var derfor samlet i 2 døgn i juni for å meisle ut LAs strategiske plan frem til Diskusjonene på møtet endte opp med følgende 3 satsningsområder og med tilhørende hovedmålsettinger: 1. Overenskomstforhold Tariffavtaler som LA er part i, skal ha et innhold som bidrar til at medlemmene kan få realisert egne forretningsmessige målsetninger. Det skal tilstrebes en forenklet avtale og forhandlingsstruktur. 2. Medlemsservice LA skal ha en stab og et faglig nettverk som samlet har en kompetanse som til enhver tid kan sette medlemmene i stand til å ivareta de personalpolitiske utfordringer på best mulig måte. 3. Strategiske allianser, nettverkskontakter og samarbeidspartnere LA skal arbeide for å samle landbrukstilknyttede virksomheter i en arbeidsgiverforening. LA skal inngå i et forpliktende samarbeid med andre organisasjoner for å øke LAs faglige kompetanse, skape forståelse for LAs virksomhet og øke LAs anseelse. Dette skal igjen resultere i tiltaksplaner for det enkelte punkt. Da vi har stor spredning i vår medlemsmasse; både ulike rammevilkår og ulikt behov for bistand, vil vi i nærmeste fremtid gjennomføre en medlemsundersøkelse for å få frem de ulike behov og ønsker. Tiltaksplanene vil bli konkrete; både med hensyn til aktivitet og tid, slik at de blir målbare. LA mot år 2010 med tilhørende tiltaksplaner vil derfor bli et nyttig og verdifullt styringsdokument for LAs aktiviteter i tiden fremover. Over 1200 færre husdyrbønder Antall husdyrbønder i Norge fortsetter å synke. Nå er det 1272 færre med husdyrhold enn på samme tid i fjor. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Nedgangen har vært noe mindre enn hva som har vært tilfelle de siste årene men siden inngangen til det nye tusenåret har antallet gårdsbruk med husdyrhold årlig gått ned bruk hadde husdyr pr 1. januar i år. Nytt grunnbeløp i folketrygden Etter Stortingsvedtak den 16. juni, er grunnbeløpet (G) i folketrygden økt med 1921 kroner. Det nye grunnbeløpet er kroner, og gjelder fra og med 1. mai då. LA-Aktuelt Nr. 2/2005 3

4 Ny Arbeidsmiljølov Av Petter Nilsen Innstillingen til ny Arbeidsmiljølov ble behandlet i Odelstinget 6. juni og vedtatt med 41 mot 31 stemmer. Den nye loven om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern ble fredag 17. juni sanksjonert av kongen i statsråd. Den nye loven trer i kraft 1. januar Arbeidet med en ny arbeidsmiljølov har fått mye oppmerksomhet. Arbeidet ble igangsatt med nedsettelsen av Arbeidslivslovutvalget i august Utvalget avga sin innstilling i LAs høringsuttalelse til innstillingen ble omtalt i LA- Aktuelt nr Leder av Arbeidslivslovutvalget, advokat Ingeborg Moen Borgerud, innledet om utvalgets arbeid på LAs fagkonferanse høsten I sin innledning den gangen sa Moen Borgerud at 80% av forslagene fra arbeidslivslovutvalget var det enighet om. De øvrige 20% av forslagene hadde derimot ført til sterk uenighet, sa hun. Arbeidstakerorganisasjonene har spesielt vært kritiske til forslag om å gi arbeidsgiver og arbeidstaker større avtalefrihet i forhold til arbeidstid, mens arbeidsgiversiden har ønsket ytterligere fleksibilitet i forhold til arbeidstidsbestemmelsene. Forslag om en mer generell adgang til midlertidig ansettelse fikk bred støtte fra arbeidsgiverorganisasjonene, men fikk massiv motstand fra arbeidstakersiden. Også forslag som berører arbeidstakers stillingsvern har det vært til dels mye oppmerksomhet og mye uenighet om. Uavhengig av hva arbeidslivets parter har sagt og ment om forslag til ny arbeidsmiljølov, så er virkeligheten nå at begge parter må forholde seg til den nye loven fra og med 1. januar LA ser det som en viktig oppgave å forberede medlemmene på lovendringer som trer i kraft. Med dette som bakgrunn avholdt LA, den 21. juni, et seminar hvor tema var den nye arbeidsmiljøloven. Forelesere på seminaret var LAs jurister; Trond W. Nygren, Stein Opsand, Nikolai Astrup Westlie og Camilla Bernhoftsen. Noe nytt og noe gammelt i ny drakt På seminaret ble lovens mest sentrale bestemmelser gjennomgått; Helse, miljø og sikkerhet, arbeidstid, vern mot diskriminering, fortrinnsrett, midlertidige ansettelser, opphør av arbeidsforhold og virksomhetsoverdragelse. Den nye loven har fått en helt annen oppbygning, en del bestemmelser er nye, og det er foretatt redaksjonelle endringer og tilpasninger som skal gjøre loven mer brukervennlig. Forslagene om å gi arbeidsgiver mulighet til midlertidig ansettelse er blant forslagene som fikk mest oppmerksomhet under lovforarbeidet. Denne muligheten er tatt inn som en ny underbestemmelse ( 14-9), hvor det framgår at det er anledning til midlertidig ansettelse for en periode på inntil seks måneder. Dette selv om ikke arbeidet er av midlertidig karakter. Perioden kan forlenges slik at samlet ansettelsesperiode utgjør 12 måneder. Loven presiserer imidlertid at det ikke er adgang til å bytte ut en arbeidstaker for å utføre det samme arbeidet. Det er også verdt å merke seg at hovedreglen i den nye loven fortsatt er at arbeidstaker skal ansettes i fast stilling. Den nye lovens bestemmelser om Helse, miljø og sikkerhet, er ifølge LAs jurister en videreføring av bestemmelsene i nåværende lov, men det er foretatt vesentlige redaksjonelle endringer som gjør loven mer brukervennlig. Arbeidstakers ansvar for HMS har blitt mer synlig, og det er tatt inn en bestemmelse som pålegger arbeidstaker å underrette arbeidsgiver eller verneombud dersom han/hun blir gjort kjent med trakassering eller diskriminering. I en ny bestemmelse er det slått fast at arbeidstaker har rett til å varsle offentlighet om kritikkverdige forhold i virksomheten, og det følger av samme lovparagraf at gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler offentlighet er forbudt. Arbeidstid Forslag om endringer i arbeidstidsbestemmelsene har av arbeidstakerorganisasjonene, blitt omtalt som svært reaksjonære. Ifølge LAs jurister er imidlertid endringene fra gammel til ny lov mindre enn man kan ha fått inntrykk av gjennom media. I stor grad dreier endringene seg om regelforenkling, for eksempel hva angår gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Det er imidler- 4 LA-Aktuelt Nr. 2/2005

5 Nikolai Astrup Westli, Camilla Bernhoftsen og Stein Opsand; tre av LAs fire jurister som foreleste på seminaret om ny arbeidmiljølov. tid ikke gjort endringer når det gjelder vilkår for å benytte overtidsarbeid, og arbeidsgiver har fortsatt drøftingsplikt før iverksetting av overtid. Innenfor visse grenser er det gitt åpning for individuelle avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om antall overtidstimer. Stillingsvern Gjennom media har det blitt skapt et inntrykk av at arbeidstakers stillingsvern vil bli svekket som følge av en ny arbeidsmiljølov. Camilla Bernhoftsen, som foreleste om dette emnet på LAs seminar, viste imidlertid til at dagens systematikk og de sentrale elementene i nåværende lov, vil bli videreført. Prinsippene for å kunne gå til oppsigelse vil fortsatt være de samme. Det er heller ikke gjort endringer når det gjelder virkningene av usaklig oppsigelse, oppsigelsesfrister og formkrav til oppsigelsen er også uendret. Derimot vil arbeidstaker, etter ny lov, ikke ha rett til å fortsette i stilling under ankebehandling, dersom dommen i første innstans, fastslår at oppsigelsen er gyldig. I den nye loven er det tatt inn en ny bestemmelse ( 15 13) som gir arbeidsgiver rett til å gå til suspensjon av arbeidstaker, dersom det er grunn til å anta at en arbeidstaker har gjort seg skyldig i forhold som kan medføre avskjed etter Camilla Bernhoftsen presiserte imidlertid at det må foreligge en begrunnet mistanke om avskjedsgrunn, og at avgjørelsen må være forankret i et behov i virksomheten. - Den nye loven gir ingen større adgang til suspensjon enn tidligere, sa hun. Omkamp etter valget? Selv om LA nå forbereder medlemmene på at de må forholde seg til en annen arbeidsmiljølov fra og med 1. januar 2006, er det en mulighet for at en framtidig lov vil bli noe annerledes enn det Stortinget har vedtatt. LO har som kjent vært sterkt kritiske til den nye loven, og partiene som går til valg som det rød-grønne alternativet har gjort det klart at de ønsker å reversere deler av den nye arbeidsmiljøloven. (se for øvrig leder på side 2). Ulovlig fleksibelt? Arbeidstilsynet i Haugesund har iverksatt full gransking av arbeidsforholdene og arbeidsvilkårene ved storbedriften Multi Vedlikehold. Ifølge Haugesunds Avis får polske arbeidstakere utbetalt feriepenger som en del av grunnlønna. Multi Vedlikehold har heller ingen bedriftshelsetjeneste, og de ansatte polakkene får ikke lønn når det ikke er oppdrag, skriver Haugesunds Avis. Vi trenger ikke bedriftshelsetjeneste. Vi er i Norge for å jobbe, ikke for å være syke. Vi har jo fastleger. Det har ikke skjedd ulykker. Heldigvis. Arbeidsforholdene er ikke stivt regulert. Multi Vedlikehold er en fleksibel bedrift sier formann Marian Sawicki til avisen. Både Arbeidstilsynet og Fellesforbundet mener arbeidsforholdene ved bedriften er så fleksible at de trolig er ulovlige, skriver Haugesunds Avis. PN LA-Aktuelt Nr. 2/2005 5

6 Mellomoppgjøret 2005 alt vel Av forhandlingssjef Nikolai Astrup Westlie Årets oppgjør er, som vi skrev i LA-Aktuelt nr 1 i år, et mellomoppgjør. Det vil si at det kun er snakk om kroner og øre, og ikke endringer i overenskomstene for øvrig. Før oppgjørsstart fikk vi en del signaler om at enkelte av våre parter ønsket å se på andre ting enn økonomi, til tross for at det var et mellom oppgjør som skulle gjennomføres, men det ble kun med signalene. Årsaken til at man skulle ønske å bruke tid på andre forhold enn tall kan antagelig finnes flere steder. En forklaring kan være at vi i LA rent faktisk, til forskjell fra mange andre hovedområder, gjennomfører reelle forhandlinger på samtlige overenskomstomrtåder hvert år. Partene møtes rent fysisk, og hvorfor ikke benytte anledningen? Slik er det naturlig for mange å tenke, i flere sammenhenger. Dette at LA forhandler alle sine avtaler hvert år er en av de problemstillingene som etter mitt skjønn bør få et større fokus i tiden fremover. Samordna LA-oppgjør og tre års avtaleperioder? Vi bør med andre ord søke å få samordna mellomoppgjøret for de områder hvor det fremstår som naturlig. Et annet spørsmål er hvorvidt det vil være mulig å få etablert avtaler med tre års varighet i stedet for to. Dette er ikke uvanlig i våre naboland, hvilket gir begge parter en lengre fredstid, større arbeidsro og anledning til å arbeide med andre viktige områder.. Ikke bare blir våre motparter fristet til å forsøke seg på materielle endringer i overenskomstene hvert år. Det er også en tidkrevende prosess for å komme til et result at en eventuell justering/regulering som det heter som på de fleste andre områder landes etter en sentral forhandlingsrunde. For som de fleste av oppgjørets aktører og forståsegpåere tidlig antydet: Nemlig at det denne gangen måtte kunne la seg gjøre å komme i land uten for mye trøbbel og mas kanskje til og med uten mekling ja slik gikk det også stort sett over hele landet. At man kom til enighet på de fleste områder har sikkert noe å gjøre med det økonomiske aspektet. Ser vi på reallønnsveksten vil den også i år bli betydelig, om enn noe lavere enn i fjor, hvor de aller fleste så tretallet. Noen bør ta fram kulerammene Rykter sier at Longva neste år kommer til å få sin skikkelige debut som meklingsmann fordi LO har vært så snille to år på rad. Ryktene må ha sitt utspring hos aktører som liker høye tall for tallenes egen del, og som ikke er like opptatt av hva konsekvensen måtte bli. Dersom det faktisk er krefter i sys - temet som forfekter en slik tankegang, så bør de antagelig ta frem kulerammene å begynne på nytt. Hvorvidt det ville hjelpe at enkelte regnet om igjen er et annet spørsmål. Ikke sjelden møter vi nemlig til forhandlinger og blir møtt med helt andre måter å legge sammen på enn hva som er vanlig. Vi forventer ikke alltid å få viljen vår, men at man på veien mot et resultat i alle fall skal kunne klare å være enige om at to pluss to er fire, eller tre komma tre som det var i år, ville vært et skritt i riktig retning om ikke annet. Imidlertid er det nok ikke regneferdighetene som er mangelfulle, snarere at man ikke liker resultatet som framkommer. Noen framtidsutfordringer for LA Før vi gøyv løs på vårens oppgjør ga vi uttrykk for at det kunne se ut som om årets utfordringer ville bli å finne i de enkelte overenskomsters interne struktur, og ikke nødvendigvis i størrelsen på det enkelte oppgjør. Der og da i den enkelte forhandling er det selvsagt fokus på en størrelse. Så også i år. Men det er ingen tvil om at underliggende systematikk for lønnsdannelse spiller en sentral rolle, og også vil fortsette å gjøre det. Et pluss i så måte er at det tenkes likt innenfor så godt som alle våre områder hvor vurdering av stillinger og lønnsdannelse er aktuelle temaer. Det vil si at det jobbes i retning av å anvende samme type systematikk for å få vurdert ulike, og ikke minst presumptivt like stillinger opp mot hverandre. Ikke sjelden møter vi argumentasjon fra våre motparter om at de må ha et bestemt lønnsnivå for at gruppen skal komme på nivå med 6 LA-Aktuelt Nr. 2/2005

7 tilsvarende stillinger. Dette kan vi nå løse på en enkel måte dersom vi bare får vurdert de stillingene det siktes til (stillingsvurderingssystemet FAKIS). Stillinger som FAKIS vurderer likeverdige, vil gi lik lønn. Da vil alle blir fornøyd. La det forresten være sagt med en gang - det er selvsagt ikke aktuelt for LA å anvende ulike vurderingssystemer på hvert overenskomstområde. Vi har valgt et system, og det vil vi holde oss til for at det i det hele tatt skal være mulig å få gjennomført en reell sammenstilling/ vurdering av de enkelte stillinger. Spørsmålet om statistikk må også berøres. Det blir lagt ned veldig mye arbeid i å utarbeide en grundig statistikk for alle LAs områder også de minste. Det faktum at områdene er små, kan medføre store utslag i statistikken så fort en ansatt bare tenker på å ta fri i lunsjen en dag. Statistikk for hvem, bruken av den og ellers alle mulige tenkelige spørsmål knyttet til problemstillingen, vil bli behandlet av et eget statistikkutvalg frem mot neste hovedoppgjør. Det er ting som kan tyde på at vi for fremtiden blir nødt til å legge større vekt på LA området som sådan, og i alle fall større enheter innenfor LA området, og ikke så mye på de enkelte overenskomstområder. I skrivende stund har vi kun et oppgjør igjen Selgerforbundet - og det finner sted medio august. Sett bort fra dette har årets mellom - oppgjør etter våre foreløpige beregninger medført en årslønnsvekst for hele LA området på ca 3,3 %. Til tross for at enkelte runder var mer trøblete enn andre, hvilket noen alltid er, må vi konkludere med at vi så langt er fornøyd med gjennomføringen av forhandlingene, og at Her er LAs forhandlingssjef Nikolai Astrup Westlie, under åpningen av LAs tariffkonferanse i mars. I denne artikkelen oppsummerer han årets mellomoppgjør og gjør seg noen refleksjoner om framtidige utfordringer. alt er vel når sommerfreden senker seg. Maten har blitt gratis I fagbladet Orienterer, som utgis av arbeidsgiverforeningen NAVO, har vi sakset følgende, ført i pennen av adm.dir. Lars Haukaas: - Dersom vi ser på en families gjennomsnittelig disponible inntekt og ser hvordan forbruket fordeler seg, kan vi, over de siste 10 årene, fastslå følgende: Fra 2000 til 2005 har økningen i den disponible inntekt vært omtrent like stor som familiens årlige matbudsjett i Med andre ord: Maten har blitt gratis. Fra 1995 til 2005 har økningen i disponibel inntekt også vært så stor at den nærmer seg det som var knyttet opp i mat og bolig i Med andre ord: Både bolig og mat er om noen år gratis i forhold til Informasjon og markeds føring av naturbruksskolene For å rekruttere ungdom til naturbrukslinjene ved de videregående skolene har ulike organisasjoner gått sammen om informasjonsavisen Jorden kaller og nettstedet; Initiativtakerne til prosjektet mener at tiltakene virker, og viser til at søkningen til skolene har vært økende siden prosjektet startet. Prosjektet skal nå videreføres. Blant annet skal Bondebladet kjøre en artikkelserie om ungdom som har gått naturbruk. Artiklene skal deretter danne basis i neste utgave av informasjonsavisen som har fått navnet naturbruk.no. Årlig vil det bli sendt ut om lag eksemplarer av avisen, blant annet til samtlige av landets ungdomsskoler. Nettstedet, er redesignet, og på lufta fra medio juni i år. LA-Aktuelt Nr. 2/2005 7

8 Da vi mener denne saken er av prinsipiell interesse, gjengir vi her - med tillatelse fra redaktør Paul Norberg en artikkel hentet fra tidsskriftet Arbeidsmiljø. Turid Børtnes er redaksjonssekretær i Arbeidsmiljø Sykmeldt vant rettssak om usakelig oppsigelse Av Turid Børtnes Bård Hexeberg (38) som anla sak mot arbeidsgiveren sin, Thyssen Krupp Rulletrapper AS for usaklig opp sigelse, har vunnet en fullstendig seier i Oslo Tingrett. Hexeberg ble sagt opp fra jobben sin etter å ha vært sykmeldt i ca.15 måneder. Bakgrunnen for saken var at Hexeberg mente at arbeidsgiveren ikke hadde oppfylt sin plikt til å legge forholdene til rette for passende arbeid under hans sykdomsperiode, noe rettens flertall nå har gitt han fullt medhold i. Arbeidsmiljølovens paragraf 13 om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, står sentralt i saken. Rettens flertall, tingrettdommer Torjus Gard og en av de to meddommerne, peker på at bedriften ikke har oppfylt plikten til å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne komme tilbake til sin stilling. I stedet valgte bedriften å si han opp. Rettens mindretall, den andre meddommeren, fant at oppsigelsen er saklig og gyldig. Oppsigelsen er dømt usaklig og også ugyldig. I tillegg er Hexeberg tilkjent erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og erstatning for ikkeøkonomisk tap på til sammen kr Arbeidsgiveren må også betale saksomkostningene med vel kr Det er foreløpig ikke klart om dommen blir anket. Bård Hexeberg (t.h.) og sekretær i Heismontørenes Fagforening Tor Moen er glad for at saken ble vunnet så fullstendig i retten. (Foto: Turid Børtnes) Ville tilbake på jobb Bård Hexeberg hadde vært ansatt i bedriften i fire år som rulletrappmontør da han fikk helseproblemer og en lengre sykmelding. Etter noen måneder ville han forsøke seg i jobben på nytt, men det viste seg at han ikke var frisk nok til å klare det. Etter en stund tok han opp med trygdekontoret flere ganger at han ønsket å prøve seg i aktiv sykmelding. Dette hadde han også tatt opp med arbeidsgiver uten at det ble inngått noen avtale en slik ordning. Både trygdekontoret og 38-åringens behandlende lege mente at aktiv sykmelding ville ha en positiv effekt for pasienten. Hexeberg anførte også i retten at han mente at en vikarierende grunn for oppsigelsen var at han var den eneste fagorganiserte av samtlige ansatte i hans avdeling. Alle de andre hadde meldt seg ut av Heismontørenes Fagforening etter påtrykk fra bedriftens ledelse med løfte om lønnspålegg, men dette ville ikke 38-åringen, som både hadde vært verneombud og tillitsvalgt. Dette punktet har ikke retten tatt med i domspremissene. Sikkerhetsrisiko Bedriften Hexeberg jobbet i, Thyssen Krupp Rulletrapper, la vekt på flere forhold som begrunnelse for oppsigelsen. Ved siden av langvarig sykdom ut over ett år mente de at Hexeberg kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko på grunn av spesielle risikoforhold ved jobben hvis han arbeidet uten å være helt frisk. 8 LA-Aktuelt Nr. 2/2005

9 Saksøktes prosessfullmektig, advokat Stein Erik Sørensen viste til at bedriften hadde akutt behov for arbeidskraft for å klare å betjene kundene, ordrene sto i kø. Arbeidet var av en slik art at det krevde lang opplæring, å benytte vikar var derfor uaktuelt. Bedriften måtte av den grunn ansette en person som erstatning for den sykmeldte. Det ble opplevd som et stort problem for bedriften at Hexeberg ikke kunne si noe sikkert om når han ville bli frisk nok til å klare jobben sin igjen. Hva bedriftens tilretteleggingsplikt angår, mente prosessfullmektigen at det hadde gjort det de kunne under rådende omstendigheter. Bedriften er liten og omplassering var ikke mulig. Saksøkte mente også at Hexeberg selv ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt fordi han ikke hadde kunnet angi når han ville bli helt frisk og hvor lenge sykdomsperioden ville vare. Ingen planer I domspremissene viser rettens flertall til det ikke har vært mulig for Hexeberg å svare på når han kom til å bli frisk igjen. Det har heller ikke legen kunnet gjøre ut over å si at han gradvis er blitt bedre. Arbeidsgiver har i slike tilfeller plikt til å foreta nødvendig tilrettelegging og lage en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeidet. Retten viser særlig til bestemmelsene som trådte i kraft 1. juli i fjor, de innebærer også et tilretteleggingstilskudd. Bedriften har ikke utarbeidet noen oppfølgingsplan og heller ikke satt i verk noen tiltak slik at saksøkeren skal kunne gjenoppta arbeidet gradvis. Ut i fra det som kom frem i retten mener flertallet at det fint ville la seg gjøre å utarbeide en plan for aktiv sykmelding, for eksempel med arbeid to dager i uken som hjelpemann for en annen montør. Et slikt arbeid har Hexeberg i dag i et Gledelig dom - Det viktigste er å få en skikkelig oppreisning etter det som har hendt. Det skal ikke gå an å behandle ansatte på denne måten, folk som er blitt syke skal slippe å bli møtt med en oppsigelse når de vil tilbake til arbeidet igjen. Bård Hexeberg er glad og lettet over dommen og ikke minst muligheten til å få lagt saken bak seg. Han jobber nå to dager i uka som hjelpemann i et annet rulletrappfirma og ser frem til at han blir så frisk at han kan jobbe full tid i sitt tidligere yrke. Med seg har han Tor Moen, sekretær i Heismontørenes Fagforening som har stått på for medlemmet sitt. - Hadde det ikke vært for fagforeningen, hadde jeg ikke vært her i dag. Det er det ingen som helst tvil om, slår Hexeberg fast. Moen mener at det må bli en holdningsendring i arbeidslivet, både når det gjelder behandling av sykmeldte arbeidstakere og fagorganiserte. Han har bistått Hexeberg i flere møter med bedriften og er ikke i tvil om at det at han var den eneste fagorganiserte i sin avdeling var sterkt medvirkende til at han ble sagt opp fra jobben sin. - Denne dommen er veldig oppløftende, den kan inspirere andre i liknende situasjon til å stå på og kanskje få større deler av bedriftslivet til å akseptere demokratiske spilleregler. Tilretteleggingsplikt til besvær Mange arbeidsgivere sliter med å forstå regelverket og få det praktiske på plass når det gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidsgivers plikter i forbindelse med ansattes sykdom. Her følger noen gode råd til arbeidsgiverne, skrevet av Turid Børtnes i tidsskriftet Arbeidsmiljø: Arbeidsgiver har hovedansvar for tilrettelegging på arbeidsplassen. Plikten gjelder arbeidstakere med varig eller midlertidig nedsatt funkjsonsevne, uansett årsak. Så langt det er mulig skal det iverksettes de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal få eller beholde høvelig arbeid (fortrinnsvis sitt vanlige arbeid) Det kreves mer av en stor bedrift enn en liten. Momenter som teller er virksomhetens art, størrelse, økonomi og arbeidstakers forhold. Det kreves ikke at det opprettes nye stillinger. Tilretteleggingen kan innebære forhold ved arbeidsoppgavene, tekniske hjelpemidler, arbeidstid, endringer på arbeidsplassen, opplæring eller omskolering og omplassering. Gradert sykemelding skal alltid brukes hvis den sykemeldte kan utføre noen av sine vanlige arbeidsoppgaver, ellers brukes aktiv sykemelding. Tilretteleggingsansvaret gjelder under hele arbeidsforholdet, også under attføring, eller medisinsk rehabilitering. Ved forespørsel fra trygdekontoret plikter arbeidsgiver å utlevere oppfølgingsplan for den ansatte. tilsvarende firma. Den såkalte sikkerhetsrisikoen finner heller ikke rettens flertall grunn til å legge vekt på, sykdommen er ikke av en slik art at den vil representere noe problem for sikkerheten med en viss tilrettelegging. Prosessfullmektig for Hexeberg har vært advokat Elisabeth S. Grannes. LA-Aktuelt Nr. 2/2005 9

10 Lønn til sesongarbeider ansettelsesforhold utover tre måneder UDI har i sitt rundskriv av 18 mai i år, tolket det slik at det i jordbruket, ved ansettelsesforhold utover tre måneder er anledning til å benytte tariffsatsen for arbeid av inntil tre måneders varighet de tre første månedene av ansettelsesforholdet. Først etter de tre første månedene krever UDI at arbeidstaker lønnes etter ordinær sats for fast ansatt. Tidligere har UDI krevd at denne satsen skal gjelde fra første dag, dersom det i utgangspunktet er ment at arbeidsforholdet skal strekke seg utover tre måneder. I UDI sitt rundskriv heter det: -Når det søkes om oppholdstillatelse til arbeid med varighet utover tre måneder, gjelder tariff for arbeid av inntil tre måneders varighet de første tre månedene. For de påfølgende månedene gjelder det en høyere tariff. Da legges tariffen for jordbruks- og gartnerinæringene for ufaglært arbeidskraft over 18 år til grunn. -Dersom det etter tre måneder søkes om fornyelse for å arbeide hos en ny arbeidsgiver i inntil tre måneder, gjelder tariffen for arbeid av inntil tre måneders varighet. Dersom det etter tre måneders arbeid søkes om fornyelse for å arbeide hos samme arbeidsgiver, gjelder det en høyere tariff. Da legges tariffen for jordbruks- og gartenerinæringene for ufaglært arbeidskraft over 18 år til grunn. Hva angår krav om heltidsarbeid og akkordlønn skriver UDI i samme rundskriv: -Utlendingsforskriften 175 annet ledd, tredje punktum, stiller krav om heltids arbeid. Dersom værforhold medfører at søker arbeider mindre enn 37,5 timer per uke, kan dette godtas dersom gjennomsnittlig arbeidstid likevel er 37,5 timer per uke i den perioden tillatelsen gjelder. -Akkordlønn godtas bare dersom søker er sikret en minstelønn som tilsvarer tarifflønn de timene han/ hun faktisk arbeider. Det skal fremgå av ansettelsesbeviset/arbeidskontrakten at minstelønn er sikret. PN 7500 flere fra øst Ett år etter EU-utvidelsen er det drøyt 7500 flere fra de nye EUlandene som jobber i Norge. - Dette er en stor økning, men ikke så stor at den skaper rystelser i det norske arbeidsmarkedet, sier forskningsleder Line Eldring i forskningsstiftelsen Fafo. UDIs tall viser at det ved inngangen til mai var utstedt i alt arbeidstillatelser til personer fra de nye EU-landene. Ved inngangen til mai i fjor var tallet 3850, altså en tredobling på ett år. Direktør Trygve G. Nordby i UDI, sier likevel at økningen ikke er vesentlig over det som var forventet. Fortsatt er det slik at Norge er det land som innvilger flest arbeidstillatelser. Norge alene står for rundt 60 prosent av EØS-tillatelsene med Sverige på annen plass. Av utlendingene som kommer til Norge, står Polen for 65 prosent av arbeidskraften hittil i år. Litauen står for 24 prosent. UDI mener at den store interessen for Norge er å finne i den høye aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen her i landet. Det er i dag også her vi finner en stor andel av arbeidstakerne fra de nye EUlandene. UDI regner imidlertid med at den største andelen fortsatt gjelder sesongarbeid. UDIs statistikk gjelder arbeidsinnvandring ikke tjenesteinnvandring hvor utenlandske firmaer har egne ansatte ofte på hjemlandets lønnsnivå. Ifølge UDI er det innenfor sistnevnte kategori at det foregår sosial dumping. 10 LA-Aktuelt Nr. 2/2005

11 Obligatorisk tjenestepensjonsordning Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St. meld. Nr. 12 ( ) 26. mai 2005 å be regjeringen om å iverksette det videre arbeidet med en pensjonsreform i tråd med avtalen 19. mai 2005 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ( Pensjonsforliket ). Der ble det lagt til grunn at lovregler om obligatorisk tjenestepensjon skal tre i kraft 1. januar Banklovkommisjonen fikk i oppdrag å utrede gjennomføringen av en slik obligatorisk tjenestepensjonsordning, og 1. juli 2005 la den frem utkast til lov om obligatorisk tjenestepensjon. Utkastet er sendt på høring med 5 ukers høringsfrist. Den endelige lov kan derfor bli noe endret i forhold til lovutkastet. Lovforslaget omhandler kun innskuddsbasert alderspensjon. Alle skattepliktige virksomheter hvor de ansatte utgjør minst 2 årsverk skal omfattes. Kravet om skattepliktig virksomhet innebærer at ulike interesseorganisasjoner ikke vil bli omfattet av loven. Det gjelder blant annet LA. Ordningen omfatter ansatte over 20 år og ansatte som på årsbasis har minst 20 % stilling. Arbeidsgiver blir forpliktet til å betale et innskudd på minst 2 % av lønnen over 1G for den enkelte arbeidstaker. I den enkelte virksomhet kan det inngås avtale som gir de ansatte rett til innenfor visse rammer å betale en egenandel i tillegg for å sikre seg en høyere alderspensjon. Virksomheter som i dag har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning, vil kunne fortsette med den dersom den gir de ansatte minst like gode pensjonsytelser. LA vil vurdere å inngå avtale på vegne av medlemmer Innføring av obligatorisk tjenestepensjonsordning gir forsikringsselskaper et utrolig inntektspotensiale. Virksomheter må derfor regne med stor pågang fra selskapene. LA vil derfor vurdere å tilby de ulike medlemsgrupper at LA inngår avtale på vegne av dem; slik vi i dag har for regnskapskontorene. Grupper som kan være aktuelle er avløserlag, gartnerier og dyrehospitaler. Forsøksringene har allerede en kollektiv ordning. Dette vil vi ta stilling til på ettersommeren. Lovforslaget pålegger den enkelte virksomhet å ha inngått avtale om tjenestepensjon innen utgangen av Plikter og rettigheter vedrørende pensjon skal senest bli gjort gjeldende fra 1. juli Vi vil orientere nærmere om den obligatoriske tjenestepensjonsordningen når den endelige lovtekst er vedtatt. TWN Nye medlemmer Vi ønsker følgende velkommen som nye medlemmer i LA: Landbrukstenester Nordfjord, Skjeberg Regnskapskontor a.s., Din veterinær, Follo Dyreklinikk, Dyrlegene i Kirkenes, Olav Pedersen. God sommer Vi ønsker våre medlemmer og lesere en riktig god sommer! Dette får du igjen som LA-medlem: - Vi inngår tariffavtaler på medlemmenes vegn e. - Vi gir råd/støtte i enkelt saker innenfor hele det personalpolitiske om rådet. Det være seg bemannings spørsmål (ansettelser, opp sigelser, avskjed), lønnsspørsmål, arbeidstid, permisjoner, fravær, kompe tanse utvikling elle r arbeidsmiljø/hms- arbeid. - Vi bistår medlemmene i omstillingsprosesser og ved utarbei delse av personal politiske retnings linjer. - Vi representerer medlemmene ovenfor myndig hetene i saker vedrørende lønns- og arbeidsvilkår. - Vi holder medlemmene orientert om ut viklingen innen vårt fagfelt gjennom LA-Aktue lt, nyhetsbrev og Web-side. - Vi avholder kurs/ konferanser innenfor det personalfaglige området. MEDLEMSKAP VIL GI STØRRE TRYGGHET MED HENSYN TIL Å TAKLE DET PERSONALPOLITISKE ARBEID LA-Aktuelt Nr. 2/

12 B PORTO BETALT VED INNLEVERINGA P.P. NORGE/NOREG Telefonnr og E-post adresser i LA Navn Tittel E-post Tlf. direkte Tlf. mobil Landbrukets Arbeidsgiverforening Trond W. Nygren Direktør Trine Hansen Administrasjonssekretær Nikolai Westlie Forhandlingssjef Einar Brændshøi Rådgiver Stein Opsand Advokat Petter Nilsen Rådgiver Camilla Bernhoftsen Advokatfullmektig Hjørdis Berg Økonomisekretær Jorunn Syversen Økonomisekretær Returadresse LA Postboks 9327, Grønland 0135 Oslo Postboks 9327, Grønland 0135 Oslo Besøksadresse: Schweigaardsgate 34C Telefon: Telefaks: E-post: Internett:

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning. Arbeidslivslovutvalget Nedsatt august 2001 Partssammensatt Ny arbeidslivslov som skal

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE Annecke Brantsæter Jenssen 18. Juni Innhold Rekruttering - ansettelse Før ansettelse Selve ansettelsen Prøvetid Fravær Korreksjon og opphør av arbeidsforhold Navn

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser.............................. 13 Innledning til kapittel 1: Innledende bestemmelser. Tillitsvalgtbegrepet og representativitetskravet..........................

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA Månedsbrevet er sendt deg som abonnerer på vår nyhetsvarling innen temaene tariff og HMS. Er det andre i din bedrift som ønsker å abonnere på vårt månedsbrev og andre nyhetsvarslinger, kan de registrere

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale?

Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale? Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale? I spørsmålet om hvilken betydning det har at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale, er det begrenset hvilket

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Turid Opstad brukte i sin innledning. TEMA Harmonisering mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler Midlertidig

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

MÅNEDSBREV ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA MÅNEDSBREV OKTOBER 2012 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA HVA ER MÅNEDSBREV? Månedsbrevet inneholder nyheter, aktuelle saker og spørsmål/svar. Det vil også bli sendt ut sjekklister og maler. Dette er dokumenter

Detaljer

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand «KS-timen» HMS- samarbeidsforum Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand Oppfølging Arbeidsmiljømeldingen FoU om anskaffelser og sosial dumping Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aktuelle saker Meld. St.

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns

Detaljer

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010 Sykefraværsarbeidet hva sier regelverket? HMS KONFERANSEN 2010 Dagens Næringsliv mandag 14. desember 2009: HVA GJORDE DE? 1. Fikk en innføring i regelverket: Hva legitimerer sykefravær og hva gir rett

Detaljer

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 572 Forskrift om Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) DATO: LOV-2011-06-24-18 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet)

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Arbeidsrett. Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor

Arbeidsrett. Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor Arbeidsrett Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor Hvorfor arbeidsrett i GILA? Kjennskap om grunnleggende arbeidsrett nødvendig for enhver leder Arbeidsrett er en

Detaljer

Håndtering av sykmeldte, fra tilretteleggelsesplikt til oppsigelse

Håndtering av sykmeldte, fra tilretteleggelsesplikt til oppsigelse Håndtering av sykmeldte, fra tilretteleggelsesplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen Mobil: 951 48 721 kari.andersen@sbdl.no 1 1. Temaet: Oppsigelsesvern ved sykdom etter at verneperioden

Detaljer

Månedsbrev - juni 2013

Månedsbrev - juni 2013 Månedsbrev - juni 2013 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA (Inkluderende Arbeidsliv) Hva inneholder månedsbrevet? I månedsbrevet får du som medlem oppdatert informasjon om aktualiteter innen temaene arbeidsgiversaker,

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hvordan bli IA-virksomhet? Hvis din virksomhet ikke har IA-samarbeidsavtale, bør du ta opp dette med arbeidsgiveren din. Du som tillitsvalgt kan

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Ved advokat Caroline L. Weedon Heide - 31. mars 2011

Ved advokat Caroline L. Weedon Heide - 31. mars 2011 Ved advokat Caroline L. Weedon Heide - 31. mars 2011 Kurstilbud - Norkorn Advokat Caroline Weedon Heide og Forhandlingssjef Camilla Schrader Roander. NHO Mat og Bio Foto: Jo Michael 01.04.20111 Mest relevante

Detaljer

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Foredrag MEF arbeidsgiverkonferanse 25. mars 2015 Advokat Merete Furesund Advokatfullmektig Lise Berntsen Kvale Advokatfirma DA Hvem er vi? Fullservice forretningsjuridisk firma

Detaljer

ANSETTELSESFORHOLD I STATEN

ANSETTELSESFORHOLD I STATEN TJENESTEMANNSLOVUTVALGETs FORSLAG TIL NY LOV OM ANSETTELSESFORHOLD I STATEN Advokat Ingeborg Moen Borgerud imb@adeb.no 98294555 Mandat God arbeidsgiver- og personalpolitikk Regler som understøtter kvalifikasjonsprinsippet

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28.08.08 Ref. nr.: 08/7670 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK NR 28/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag den 19.06.08

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken De viktigste spørsmålene rundt arbeidstid i høysesong Norkorns styremøte 27.10.2011: ".. arbeidsmiljølovens regler i tilknytning til

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID BILAG 21 Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening for

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett Juridiske forhold ved sykefravær - krav i praksis

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett Juridiske forhold ved sykefravær - krav i praksis Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett Juridiske forhold ved sykefravær - krav i praksis IA-rådgiver/Jurist Richard Vatten Avdelingsleder Arnfinn Bjørshol Juridiske forhold ved sykefravær

Detaljer

Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det.

Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres endringer med virkning fra 1.1.2010. Nedenfor frmgår endringene, med tilhørende kommentarer: 3-3 første

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble Endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen varslet høsten 2013 flere endringer i arbeidsmiljøloven De konkrete forslagene

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Kort innføring i arbeidsrett 1 KORT INNFØRING I ARBEIDSRETT

Kort innføring i arbeidsrett 1 KORT INNFØRING I ARBEIDSRETT Kort innføring i arbeidsrett 1 KORT INNFØRING I ARBEIDSRETT 2 Kort innføring i arbeidsrett Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Papir: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - mai 2010 Forside

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven 1 Endringer i arbeidsmiljøloven - Midlertidig ansettelse - Arbeidstid - Aldersgrenser 27. januar 2015 www.svw.no Endringer i arbeidsmiljøloven innledning Proposisjon 39: - Midlertidig ansettelse Proposisjon

Detaljer

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013 Nye regler om innleie Karen Sophie Steen oktober 2013 Vikarbyrådirektivet Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Lovendringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven ble vedtatt i juni 2012,

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold De viktigste lovparagrafer i forbindelse med ansettelser, oppsigelser og tvistebehandling Fraktefartøyenes Rederiforening 1. Ansettelse Skipsarbeidsloven

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Verdal arbeidsmiljøutvalg Møtested: Stiklestad skole Dato: 19.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr.

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. AltInn Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. Hoika IA, 09.11.2011 Side 1 NAV er pålagt å benytte Altinn NAV

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Dato: 12.08.2011 Korrigert versjon 12.08.2011 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids-

Detaljer