Helserisiko ved bruk av snus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helserisiko ved bruk av snus"

Transkript

1 2014 Helserisiko ved bruk av snus

2

3 Helserisiko ved bruk av snus

4 Tittel: Helserisiko ved bruk av snus Bestilling: Rkan Design omslag: Per K Layout omslag Foto omslag: Colourbox ----

5 3 Forord Helserisiko ved bruk av snus ble senest vurdert i en kunnskapsoppsummering av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2005, og samme år i Sverige av Folkhälsoinstitutet i samarbeid med Institutet för Miljömedicin, Karolinska Institutet. I tiden som har gått, har bruken av snus i den norske befolkning økt sterkt. Særlig uttalt har bruken økt blant unge. Mange har stilt spørsmål ved hvilken betydning den økte bruken av snus kan ha for folkehelsen. I perioden siden spørsmålet om mulige helseeffekter av bruk av snus ble vurdert for omkring 10 år siden, har det imidlertid skjedd mye når det gjelder forskning om mulige helseeffekter, og det er behov for en oppdatering. Helse- og omsorgsdepartementet ga derfor i 2013 Folkehelseinstituttet i oppdrag å vurdere helserisiko ved snusbruk i Norge, med utgangspunkt i tidligere vurderinger og forskningslitteratur som er publisert i tiden etter. Den foreliggende rapporten er svar på oppdraget. Oslo, november 2014 Camilla Stoltenberg

6 4 Innhold Forord... 3 Innhold Sammendrag/Summary Innledning Mandat Arbeidsgruppe som har utarbeidet helserisikovurderingen Fortolkning av mandatet Rapportens arbeidsgrunnlag Generelt om helserisikovurdering Arbeidsgrunnlag og tidligere rapporter Litteratursøk og inklusjon av studier Identifisering av litteratur Inklusjonskriterier Søkestrategi og vurdering av identifisert litteratur Metodeutfordringer Generelt om å undersøke sammenheng mellom helseskade og en ytre påvirkning Eksperimentelle metoder Cellestudier og molekylære studier Dyrestudier Forsøk med mennesker Epidemiologiske studier Forskjellige typer epidemiologiske studier Styrker og svakheter med årsaksrettet epidemiologisk forskning Feil (resultatskjevhet) og feilkilder Kvalitetsvurdering av epidemiologiske studier Samlet vurdering av studier Publikasjoner med finansiell støtte fra tobakksindustrien Eksponering Hva er snus? Hvordan brukes snus? Bruk av snus i Norge Hvor mye snus tas inn i Norge og hvor kommer snusen fra? Hvor mye snus bruker en som snuser? Selvrapportert forbruk av snus Status for snusbruk og røyking i Norge Særlig sterk økning blant unge Dobbeltbruk bruk av snus og røyking Snusbruk og sosioøkonomiske ulikheter Opplevd familieøkonomi...42

7 Utdanning Geografiske forskjeller Bruk av snus før og i svangerskapet Konklusjoner Eksponering for nikotin og tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) Nikotin Tobakkspesifikke nitrosaminer (TSNA) Konklusjoner Helsefarevurdering av innholdsstoffer Nikotin Bakgrunn Opptak, distribusjon og utskillelse Effekter Hjerte- og karsykdom Konklusjoner - nikotin og hjerte- og karsystemet Kreft In vitro toksisitet Dyrestudier Mennesker Konklusjoner - nikotin og kreft Effekter på immunfunksjon og immunrelaterte sykdommer Konklusjoner - nikotins effekter på immunfunksjon og immunrelaterte sykdommer Reproduktiv helse Forplantningsevne Redusert fostervekst Prematur fødsel Dødfødsel, perinatal dødelighet, og krybbedød (SIDS) Konklusjoner - nikotin og effekter på reproduktiv helse Lungeutvikling Konklusjoner - nikotin og effekter på lungeutvikling Kognitive funksjoner Nikotin og tilstander der det kan foreligge kognitiv svikt Konklusjoner - nikotins effekter på kognitiv utvikling og funksjon Nikotin og gateway-hypotesen Konklusjoner om nikotin TSNA Tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) Bakgrunn Forekomst og kilder til eksponering Kreft Tidligere konklusjoner fra internasjonale organisasjoner...65

8 Konklusjoner om TSNA Helsefarevurdering av snus Dødelighet Tidligere vurderinger Nyere studier Kreft Tidligere vurderinger Litteratursøk Kreft i bukspyttkjertelen Tidligere vurderinger Nyere studier Kreft i munnhulen Tidligere vurderinger Nyere studier Kreft i spiserøret Tidligere vurderinger Nyere studier Andre kreftformer Tidligere vurderinger Nyere studier Dyrestudier Andre kreftrelaterte effekter Samlet vurdering Nye studier Avgrensning mellom snus og annen røykfri tobakk Bruk av kunnskap fra dyrestudier og molekylærbiologiske studier Utfordringer ved epidemiologiske studier av tobakksbruk Konklusjoner Uønskede svangerskapsutfall Tidligere vurderinger Nye studier Samlet vurdering Konklusjoner Hjerte- og karsykdom Tidligere vurderinger Nyere studier Primærlitteratur Sekundærlitteratur Samlet vurdering Konklusjoner Diabetes, fedme og andre metabolske forstyrrelser Tidligere vurderinger Nyere studier Primær litteratur...94

9 Sekundær litteratur Samlet vurdering Konklusjoner Munnhelse Tidligere vurderinger Nyere studier Konklusjoner Andre uønskede helseutfall Nevrologiske sykdommer, kronisk betennelse og andre helseutfall Tidligere vurderinger Nyere studier Nevrologiske sykdommer Kronisk betennelsestilstander Andre helseutfall Samlet vurdering Konklusjoner Øker bruk av snus blant unge ikke-røykere risiko for senere røyking? Tidligere vurderinger Nyere studier Samlet vurdering Konklusjoner Dose-responsvurdering Risikokarakterisering Kreft Uønskede svangerskapsutfall Hjerte- og karsykdommer Diabetes mellitus type 2 (DMT2), overvekt og andre metabolske forstyrrelser Munnhelse Risiko for røyking Konklusjoner Eksponering Helsefarene Risiko Referanser Vedlegg Vedlegg Vedlegg

10 8 1. Sammendrag/Summary Helserisiko ved bruk av snus ble senest vurdert i en kunnskapsoppsummering av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2005, og samme år i Sverige av Statens folkhälsoinstitutet i samarbeid med Karolinska Institutet. I tiden som har gått, har bruken av snus i den norske befolkning økt sterkt. Særlig uttalt har bruken økt blant unge. Mange har stilt spørsmål ved hvilken betydning den økte bruken av snus kan ha for folkehelsen. I perioden siden spørsmålet om mulige helseeffekter av bruk av snus ble vurdert for omkring 10 år siden, har det imidlertid skjedd mye når det gjelder forskning, og det er behov for en oppdatering. Helse- og omsorgsdepartementet ga derfor i 2013 Folkehelseinstituttet i oppdrag å vurdere snus med følgende mandat: Det skal lages en helserisikovurdering av snusbruk i Norge. Arbeidet bør ta utgangspunkt i den svenske rapporten Hälsorisker med svenskt snus fra 2005 og suppleres med et sammendrag og en vurdering av senere relevante vitenskapelige publikasjoner. Det skal gis oversikt over potensielle helseskader ved snusbruk dokumentert ved ulike metoder (epidemiologiske studier, kliniske studier og dyrestudier) samt en vurdering av eksponering og risiko. Folkehelseinstituttet står fritt til å organisere arbeidet slik det anses mest hensiktsmessig, herunder bruk av ev. ekstern ekspertise. Det ble etablert en faglig utredningsgruppe bestående av: Assisterende direktør, prof. dr. med. Jan Alexander, avdelingsdirektør, dr. scient. Per E. Schwarze, seniorforsker, toksikolog, dr. scient. Rune Becher og forsker, toksikolog, MSc, Elisabeth Øya, alle Folkehelseinstituttet. I tillegg har følgende bidratt til arbeidet: overlege, dr. med. Tom K. Grimsrud, Kreftregistret (metodeutfordringer, kreft, svangerskapsutfall, hjerte- og karsykdom, og diabetes og andre metabolske forandringer), seniorforsker, PhD, Liv Grøtvedt, Folkehelseinstituttet (snus og risiko for senere røyking, eksponering), instituttsjef, dr. odont, dr. scient. Jon Dahl, NIOM, Oslo (munnhelse) og seniorforsker, tannlege, dr. scient. Håkon Valen Rukke, NIOM, Oslo (munnhelse). Det systematiske litteratursøket på snus ble gjennomført av bibliotekar Wenche Jacobsen. Karin Melsom har vært ansvarlig for redigering av rapporten. I tiden etter 2005, da de norske og svenske utredningene om snus ble publisert, er det publisert flere sammenstillinger av kunnskap om helserisiko ved bruk av snus eller røykfri tobakk. New Zealand Health Technology Assessment publiserte i 2007 rapporten Systematic review of health effects of modified smokelss tobacco products. Året etter, i 2008, publiserte EUs Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR) en omfattende uttalelse (opinion): Health Effects of Smokeless Tobacco Products. I arbeidet har gruppen summert opp konklusjoner fra de fire tidligere rapportene og vurdert ny vitenskapelig litteratur i lys av disse. I tillegg har Verdens helse- organisasjons kreftinstitutt, International Agency for Research on Cancer (IARC), vurdert røykfri tobakk inklusive snus og dens innholdsstoffer med hensyn til kreft ved flere anledninger, i 2007 og Når det gjelder vurdering av risiko for kreft, har gruppen lagt til grunn IARCs vurderinger i tillegg til ny litteratur om snus og kreftrisiko. Surgeon General, US Department of Health, publiserte i 2014 en omfattende rapport om tobakk: The Health Consequences of Smoking 50 Years of Progress. Rapporten omhandler i det alt vesentlige vurdering av røyking, men inneholder også et kapittel

11 9 om nikotin, som beskriver helseeffekter av tobakk som kan tilskrives nikotin. Dette er i høy grad også relevant for snus. Når det gjelder nikotin, viste primærlitteraturen seg å være svært omfattende, og det ville føre for langt å gjennomgå denne. Gruppen har derfor i sin omtale av nikotin hovedsakelig lagt til grunn nikotinkapitlet i rapporten fra US Surgeon General, i tillegg til artikler utvalgt fra PubMed. Det ble for snus utført et systematisk litteratursøk fra 2004 og frem til februar Det ble gjort en utvelgelse og kritisk gjennomgang av den foreliggende vitenskapelige dokumentasjonen (både epidemiologiske og eksperimentelle studier) om helseeffekter ved bruk av skandinavisk snus/røykfri tobakk, den betydning bruk av snus og røykfri tobakk blant unge har for oppstart av røyking, samt det norske bruksmønsteret av snus. Foruten snus og nikotin, er også tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) i snus blitt omtalt spesielt. Når det gjelder TSNA, baserer rapporten seg på omtalen av TSNA i IARCs vurderinger (IARC 2007 og 2012), samt artikler utvalgt etter et søk i PubMed. I alt ble 134 vitenskapelige artikler fra litteratursøkene inkludert og vurdert. I tillegg ble 6 studier finansiert av tobakksindustrien omtalt. I tråd med beslutningen i ledende medisinske tidsskrifter og Verdens helseorganisasjon (WHO) og i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, har arbeidsgruppen i denne vurderingen valgt å legge liten eller ingen vekt på vurderinger og synspunkter presentert i publikasjoner som er finansiert av tobakksindustrien. Eksponering Snus er et røykfritt oppmalt tobakksprodukt, som brukes i munnen mellom tannkjøttet og leppen. Så langt oss bekjent produseres ikke snus i Norge. Den samlede import av snus og skråtobakk var 1815 tonn i 2013, den alt overveiende del fra Sverige. I tillegg kommer privat import fra grensehandel. Som andre tobakksprodukter inneholder snus det biologisk aktive og avhengighetsskapende stoffet nikotin. I tillegg inneholder snus kreftfremkallende tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) og andre kreftfremkallende stoffer som f.eks. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). I 2013 brukte den voksne befolkningen 9 % snus daglig, mens 4 % brukte snus av og til. Flere menn enn kvinner snuste. Mens 14 % menn og 4 % kvinner snuste daglig, var tallene for dem som brukte snus av og til henholdsvis 5 % for menn og 3 % for kvinner. Snusbruken var særlig stor i aldergruppen år. Mens 33 % av mennene brukte snus daglig eller av og til, gjaldt dette 23 % av kvinnene. Det var noe geografisk variasjon i det Trøndelagsfylkene og Nordland hadde den høyeste andelen brukere, mens Finnmark, Telemark og Aust- Agder lå lavest. Snusbruken i befolkningen øker, og økningen i snusbruk har skjedd over de siste 20 årene for menn og de siste 10 årene for kvinner, fra noen få prosent til dagens tall. Økningen reflekteres i at importen er økt med tre ganger fra 2009 til Økningen i bruk av snus er aller størst i de yngste aldersgruppene, både blant menn og kvinner. Økningen kan nærmest karakteriseres som epidemilignende, og det foreligger ingen tegn til at den stopper opp. Snusbruken blant åttendeklassinger viste betydelige forskjeller, og var høyest blant dem med dårligst opplevd familieøkonomi. Det var imidlertid liten forskjell i snusbruk blant voksne når det gjelder utdannelsesnivå. Vi

12 10 har begrenset kunnskap om omfanget av snusbruk i svangerskapet, men det er indikasjoner på at bruk av snus blant gravide øker. Omkring 20 % av brukerne så ut til å fortsette med snus i svangerskapet. Den sterkt økende bruken blant unge kvinner øker risikoen for at flere gravide vil bruke snus i årene som kommer. Samlet i alle aldersgrupper er det 5 % som både bruker snus og røyker. Blant dem som bruker snus, er det omkring halvparten som også røyker. Det er vanligst å bruke snus daglig og røyke av og til. Mengden snus som brukes varierer. I gjennomsnitt brukes 10,6 doser daglig. En dose porsjonssnus svarer til 0,9 gram. Denne bruksmengden tilsvarer ca. 3 bokser per uke for bokser med 24 porsjoner per boks. Det er anslått at snusbrukere har snus liggende inne i munnen i gjennomsnitt timer/dag. Innholdet av nikotin i ulike snusprodukter varierer, fra noen få milligram/gram (mg/g) opptil 20 mg/g snus, som finnes i de sterkeste snusproduktene på markedet, og er typisk 7 8 mg/g. Innholdet av nikotin er i samme størrelsesorden som for røyketobakk. Eksponeringen for nikotin er noe større fra en dose snus enn fra en sigarett, men vil kunne variere med nikotinmengden i snusen som brukes og hvor lenge den holdes inne i munnen. Inntaket av TSNA vil variere betydelig med type snus som brukes og bruksmønsteret. Nivåene av TSNA i den svenske snusen er 0,48 3,1 µg/g snus. Hvis en antar at TSNA blir frigjort i samme grad som nikotin, 60 til 90 %, kan den lokale eksponeringen i munnhulen, ved et forbruk på 10 snusporsjoner per dag, komme opp i nivåer på ca 2,6 til 25 µg/dag som dels kan tas opp direkte eller svelges. Totalnivåene av NNAL, som er en markør for inntaket av TSNA i urin, var i en studie like eller litt høyere i brukere av røykfri tobakk sammenlignet med røykere. Helsefarene Nikotin Et av de viktigste virkestoffene i tobakk er nikotin. Nikotinabsorpsjonen fra fuktig snus går raskt, og nikotinnivået i blodet hos snusbrukere og røykere er vist å være relativt likt. Nikotin omsettes raskt til uvirksomme nedbrytningsprodukter slik at halvparten av nikotinet er borte etter 2 timer. Nikotin virker primært via acetylkolinreseptorer (nikotinkolinerg type) og fører til frigivelse av forskjellige signalmolekyler. Disse reseptorene finnes foruten i nervesystemet også i en rekke andre organer og vev som muskler, lunge, endotel, hjerne, nyrer og hud. Nikotin har et betydelig vanedannende potensial. Den dødelige dosen med nikotin har i farmakologisk litteratur blitt oppgitt til mellom 30 og 60 milligram hos voksne. Grunnlaget for disse tallene er imidlertid uklart, og det er mulig at dødelig dose for voksne er høyere (~500 mg). Nikotin har akutte effekter på hjerte- og karsystemet, og fører til økt hjertefrekvens og økt blodtrykk, men betydningen for langsiktige effekter er uavklart. Dyreforsøk har vist at nikotineksponering i fosterlivet og av unge dyr fører til uønskede strukturelle og funksjonelle forandringer i hjernen samt atferdsendringer. Likeledes kan nikotin hemme lungeutvikling og funksjon hos fosteret og senere i livet, på lignende måte som er funnet etter tobakksrøyking under graviditet. Det kan ikke utelukkes at nikotin fra bruk av snus i svangerskapet kan ha lignende virkning hos mennesker. Nikotin kan også påvirke prosesser i cellene som er av betydning for kreftutvikling, men kunnskapsgrunnlaget er ikke tilstrekkelig til å fastslå om nikotin kan forårsake eller fremme kreftutvikling hos mennesker. Nikotin synes også å kunne virke både

13 dempende og stimulerende på immunsystemet. Det er imidlertid uavklart om dette kan ha betydningen for helse. Tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) 11 Samlet sett er de kreftfremkallende effektene av tobakksspesifikke nitrosaminer (NNK og NNN) i dyreforsøk overbevisende dokumenterte, og eksponering for disse stoffene er i dyreforsøk vist å medføre stor risikoøkning for dannelse av flere kreftformer. Det foreligger ikke ny kunnskap som tilsier at de overordnede vurderingene til IARC om at NNK og NNN er kreftfremkallende for mennesker ikke fortsatt gjelder. NNK/NNN er vist både å være kreftfremkallende og å skade arvematerialet (gentoksisk). Derfor kan kreftrisiko ikke helt utelukkes selv ved lave eksponeringsnivåer. Risikoen for kreftutvikling øker ved økende eksponering. Siden NNK/NNN er både kreftfremkallende og skader arvematerialet, må man derfor anta at enhver eksponering kan medføre en viss kreftrisiko. Snus De grundigste vurderingene av kreftfremkallende egenskaper ved snus og annen røykfri tobakk har tidligere konkludert med at snus er kreftfremkallende (Statens folkhälsoinstitut 2005; IARC 2012). Det er publisert få artikler etter IARCs gjennomgang i 2009 (IARC 2012). Disse inneholder ikke informasjon som endrer tidligere konklusjoner om at snus er kreftfremkallende. Ny informasjon støtter holdepunktene for at snus forårsaker kreft eller forverrer kreftsykdom. På grunnlag av epidemiologiske studier, kunnskap fra eksperimentelle studier og tilstedeværelse av kreftfremkallende tobakks- spesifikke nitrosaminer (TSNA) og andre stoffer som kan påvirke kreftutvikling, f.eks. PAH, vurderes røykfri tobakk, inklusive skandinavisk snus, som kreftfremkallende. Det er overbevisende holdepunkter for at bruk av røykfri tobakk øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret og munnhulen. Det er noen holdepunkter for at bruk av røykfri tobakk øker risikoen for kreft i magesekk, lunge, tykktarm og endetarm. Det er ikke grunnlag for å vurdere svensk snus som vesensforskjellig i denne sammenheng. På grunnlag av foreliggende studier er det imidlertid ikke mulig å fastslå hvor stor risikoøkningen ved bruk av snus vil være for å få kreft. Graden av økt kreftrisiko vil sannsynligvis være avhengig av hvor tidlig man begynner å bruke snus, hvor hyppig og mye snus som brukes, hvor mange år man bruker snus og innholdet av skadelige stoffer i snusproduktet. Det er noen holdepunkter for at bruk av snus gir dårligere prognose ved kreftsykdom. Det er overbevisende holdepunkter for at snusbruk i svangerskapet kan føre til redusert fødselsvekt, økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel. Det er enkelte indikasjoner på at snusbruk i svangerskapet kan bidra til svangerskapsforgiftning, og øke risikoen for pustestans (neonatal apné) og leppe- /ganemisdannelser. Det er få eller ingen holdepunkter for at bruk av snus gir økt risiko for å få hjerte- og karsykdom, hjerteinfarkt eller hjerneslag. Det er overbevisende holdepunkter for at snusbruk kan føre til økt risiko for å dø etter hjerteinfarkt eller hjerneslag. Å slutte med snus etter gjennomgått hjerteinfarkt halverte ifølge én studie dødelighet. Risikoreduksjonen er i samme størrelsesorden som effekten av å slutte å røyke. Akutte effekter av snusbruk er økt hjerterytme og økt blodtrykk, og hjertets funksjon kan påvirkes. Det er få eller ingen holdepunkter for at bruk av snus over lang tid er

14 12 forbundet med permanent økt blodtrykk. Det er indikasjoner på at bruk av snus kan være forbundet med økt risiko for hjertesvikt. Det er holdepunkter for at et høyt forbruk av snus er forbundet med en økt risiko for diabetes mellitus type 2. Særlig gjelder dette storforbrukere av snus (5 eller fler bokser per uke). Det er noen holdepunkter for at snusbruk kan være forbundet med økt risiko for vektøkning eller overvekt/fedme. Det er enkelte indikasjoner på at bruk av snus kan være assosiert med forstyrrelser i fettstoffskiftet. Bruk av snus gir forandringer i munnhulen, hvorav de fleste sees som hvite og/eller røde slimhinneskader (flekker). Disse kalles nå snus- induserte skader. Noen av disse skadene har blitt klassifisert som mulige forstadier til kreft, men de fleste av disse skadene går tilbake når man slutter å snuse. Det kan forekomme lokal varig tilbaketrekking av tannkjøttet i området der snusen plasseres. Dette kan føre til blottlegging av tannhalser og ising i tennene.. Det er ikke vist at snusbruk medfører økt forekomst av generell tannkjøttbetennelse (gingivitt) og generelle periodontale endringer. Det er mulig at snusbruk kan medføre misfargning av tenner. Når det gjelder snusbruk og nevrologiske lidelser med unntak av hjerneslag, er det få studier, men det er noen indikasjoner på at bruk av snus kan være forbundet med en redusert risiko for å utvikle multippel sklerose (MS). Snusbruk og mulig innvirkning på andre helsetilstander har vært undersøkt, men det er gjennomgående få studier. Det er derved for lite grunnlag til å konkludere om snusbruk påvirker risiko for andre helseeffekter. De tidligere rapportene har ikke omtalt bruk av snus og mulig betydning for psykisk helse. Det ble i våre litteratursøk ikke funnet studier som omtalte dette temaet. Et viktig spørsmål er om snusbruk blant unge øker risiko for senere røyking. Det foreligger flere studier, men disse viser motstridende resultater. Det er overvekt av holdepunkter for at snusbruk øker risiko for senere røyking, men studiene har mangler. Holdepunktene for at bruk av snus ikke øker risiko for senere røyking er svake, og studiene er i større grad mangelfulle. Dose- responsvurderinger I svært få av studiene som ligger til grunn for identifisering av de uønskede helseeffektene som er forbundet med bruk av snus, har det vært sett på graden av snusbruk. Dette gjelder snusens innhold av nikotin og tobakksspesifikke nitrosaminer, hvor mye snus som har vært brukt, på hvilket tidspunkt snus har vært brukt og hvor lenge snus har vært brukt. Bortsett fra ved risiko for utvikling av diabetes mellitus type 2, der økt risiko særlig er observert for dem med et forbruk på 5 bokser snus eller mer per uke, har vi ikke informasjon fra studiene om doseforhold.

15 13 Risikokarakterisering Kreft Av de tre kreftformene som er sikkert knyttet til bruk av snus, er kreft i bukspyttkjertelen den mest vanlige. I oppfølgingsstudier av snusbrukere kan det være vanskelig å oppnå tilstrekkelig statistisk styrke når man undersøker sjeldne kreftformer. Det er ikke mulig å kvantifisere kreftrisikoen forbundet med bruk av snus. En økende bruk av snus vil trolig føre til en økende befolkningsrisiko for snus og TSNA- relaterte kreftformer, og et økt antall tilfeller av disse kreftformer. Samtidig er flere av de snusrelaterte kreftformene også relatert til røykevaner i befolkningen. Kreftrisikoen vil derfor være knyttet til den samlede bruk av snus og røyking i befolkningen. Uønskede svangerskapsutfall Bruk av snus i svangerskapet er forbundet med redusert fødselsvekt, økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel. På bakgrunn av dyrestudier og kunnskap om nikotinrelaterte effekter av røyking, kan det ikke utelukkes at snus også vil kunne forstyrre fosterutviklingen på kritiske punkter, selv om dette ikke er påvist i epidemiologiske studier. Med den sterkt økende bruken blant unge kvinner, vil risikoen for at flere gravide kommer til å bruke snus øke i årene fremover. Konsekvensene vil kunne bli en økning i uønskede svangerskapsutfall og utviklings- forstyrrelser i fosteret og barnet. Hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommer er, til tross for bedret prognose etter hjerteinfarkt eller hjerneslag, fortsatt blant de ledende årsaker til sykdom og for tidlig død i befolkningen. Bruk av snus synes særlig å være knyttet til økt risiko for tidlig død etter oppstått hjerneslag eller hjerteinfarkt. Bruken av snus i den eldre del av befolkningen, som i størst grad rammes av hjerte- og karsykdommer, øker ikke i samme grad som blant de unge. Det er grunn til å fraråde bruk av snus som middel til å slutte å røyke for dem som har gjennomgått hjerteinfarkt eller slag. Diabetes mellitus type 2 (DMT2), overvekt og andre metabolske forstyrrelser Risiko for å få DMT2 er særlig stor ved et forbruk av snus på 5 bokser eller mer per uke. Dette forbruksnivået, ligger betydelig over gjennomsnittet blant snusbrukere, som ligger på ca 3 bokser per uke. Hvor stor andel som bruker 5 bokser per uke vet vi ikke. Dersom effektene av snus er knyttet til nikotineksponering, vil også bruken av snus med høyt nikotininnhold, f.eks. 20 mg/g, som er på markedet, ha betydning for hvem som utsettes for risiko. Vi kjenner ikke til hvordan forbruksmønsteret er for disse produktene. Munnhelse Økt snusbruk i befolkningen vil på lang sikt kunne føre til dårligere munnhelse i form av flere personer med snusinduserte skader i munnslimhinnen, som i de fleste tilfeller tilheles hvis man slutter med snus. Lokalt der snusen plasseres kan det oppstå varig tilbaketrekking av tannkjøttet.

16 14 Risiko for røyking Vi har i denne vurderingen sett spesielt på risiko for påfølgende start av røyking blant unge snusbrukere. Resultatene fra studiene er ikke entydige, men heller i retning av en økt risiko. Det kan ikke utelukkes at den betydelige økte bruken av snus blant unge og nikotin- avhengigheten som derved oppstår, vil kunne føre til økt røyking. Den vanligste formen for dobbeltbruk er daglig bruk av snus og røyking av og til. Vi mangler kunnskap om hvorvidt bruk av snus kan bidra til å opprettholde røykevaner.

17 15 Summary Introduction In 2005, the health risks from using Scandinavian snus were evaluated in knowledge summaries from both the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services, and in Sweden by the Swedish Institute of Public Health together with the Karolinska Institute. Since then, snus consumption in the Norwegian population has increased greatly, particularly among young people. Many have questioned whether the increased use of snus may have an impact on public health. Over the last ten years, significant new research on the impact on health from using snus has accumulated, emphasising the need for an update. In 2013, the Ministry of Health and Care Services commissioned the Norwegian Institute of Public Health to evaluate snus with the following mandate: A health risk assessment of snus consumption in Norway will be carried out. The work should be based on the Swedish report "Health risks of Swedish snus" from 2005, and will be supplemented by a review and analysis of recent, relevant scientific publications. An overview of potential health hazards from snus documented by various methods (epidemiological studies, clinical trials and animal studies) will be provided, including an assessment of exposure and associated risk. The Norwegian Institute of Public Health is free to organise its work as necessary, including the use of external expertise. An academic working group was established, including: Jan Alexander, Prof. MD, PhD, Deputy Director- General, Per E Schwarze, PhD, Department Director, Rune Becher PhD, toxicologist and senior scientist and Elisabeth Øya MSc, toxicologist and scientist, all from the Norwegian Institute of Public Health. The following people have also contributed: Tom K. Grimsrud, MD, Senior Medical Officer at the Cancer Registry of Norway (methodological challenges, cancer, pregnancy outcomes, cardiovascular diseases, and diabetes and metabolic syndrome), Liv Grøtvedt PhD, senior scientist at the Norwegian Institute of Public Health (snus and risk for subsequent smoking, exposure), Jon Dahl, Dr. odont., Director, Nordic Institute of Dental Materials (oral health), Håkon Valen Rukke, dentist, PhD, senior scientist at Nordic Institute of Dental Materials (oral health), Wenche Jacobsen, librarian at the Norwegian Institute of Public Health (systematic literature search on snus), and Karin Melsom, senior adviser at the Norwegian Institute of Public Health (report editing). Since the Norwegian and Swedish summary reports on snus were published in 2005, several summaries and comprehensive reviews on health risks posed by the use of snus or smokeless tobacco have been issued. In 2007, the New Zealand Health Technology Assessment published the report, Systematic review of the health effects of modified smokeless tobacco products. In 2008, the EU Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR) published a comprehensive review: Health Effects of Smokeless Tobacco Products. The working group summarised the conclusions from the four previous reports and has considered newer scientific literature. In 2007 and 2012, the International Agency for Research on Cancer (IARC), under the World Health Organization, evaluated smokeless tobacco, including snus and its components, with regard to cancer. When

Helserisiko ved bruk av snus

Helserisiko ved bruk av snus 2014 Helserisiko ved bruk av snus Helserisiko ved bruk av snus Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2014, revidert desember 2014. Inneholder nye korrigerte importtall fra Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Snus og svangerskapsutfall. Per Schwarze Avdelingsdirektør 2016

Snus og svangerskapsutfall. Per Schwarze Avdelingsdirektør 2016 Snus og svangerskapsutfall Per Schwarze Avdelingsdirektør 2016 Hva er snus Oppmalt tobakk (40-45 %), vann (45-60 %), salt (1.5-3.5 %), natrium bikarbonat (1.5-3.5 %), fuktighetsbevarende stoffer (1.5-3.5

Detaljer

Snusbruk i svangerskapet. Helsedirektoratet Fagseminar 26. mai 2016 Elisabeth Øya og Rune Becher Folkehelseinstituttet

Snusbruk i svangerskapet. Helsedirektoratet Fagseminar 26. mai 2016 Elisabeth Øya og Rune Becher Folkehelseinstituttet Snusbruk i svangerskapet Helsedirektoratet Fagseminar 26. mai 2016 Elisabeth Øya og Rune Becher Folkehelseinstituttet Mandatet Helse- og Omsorgsdepartementet ga i 2013 Folkehelseinstituttet i oppdrag å

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Helserisikovurdering av sigar- og piperøyking

Helserisikovurdering av sigar- og piperøyking 2015 Helserisikovurdering av sigar- og piperøyking Helserisikovurdering av sigar- og piperøyking 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Smittevern, miljø og helse Avdeling for luftforurensning og støy

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up)

DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up) DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up) DM Frequent Error Codes Bisnode Credit IT 03.02.2014 1 (5) CONTENTS 1 Target... 3 2 About this document... 3 3 Error codes an messages...

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:

Detaljer

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi ? Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi Mobile Applications Group (MAG), HiØ Har holdt på siden 2004 4-5 fagansatte (inkludert professor og stipendiat) Tverrfaglig: Brukergrensesnitt Sosiale

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge, NMBU Inge E. Danielsen, Gåebrien Sijte, Røros

Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge, NMBU Inge E. Danielsen, Gåebrien Sijte, Røros Project information Project title Environmental Impact Analyses (EIA) for reindeer herding. An evaluation. Year 2013-2016 Project leader Jan Åge Riseth Participants Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge,

Detaljer

Helserisiko ved bruk av e-sigaretter

Helserisiko ved bruk av e-sigaretter 2015 Helserisiko ved bruk av e-sigaretter 2015 Helserisiko ved bruk av e- sigaretter 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Divisjon for miljømedisin April 2015 Tittel: Helserisiko ved bruk av e-sigaretter

Detaljer

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Biologisk monitorering overveielser og betraktninger Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Tema Overordnet om biomonitorering Prøvetaking tidsmessig i forhold til eksponering Bakgrunnsnivå Diverse

Detaljer

Independent Inspection

Independent Inspection Independent Inspection Odd Ivar Johnsen Vidar Nystad Independent Inspection Mål: Felles forståelse og utøvelse av "Independent Inspection" i forbindelse med "Critical Maintenance Task". Independent Inspection

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni

Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26. August 2009 Langtidseffekter Kreft Arveskader Non-cancer diseases? LNT-hypotesen

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

Rutiner for samhandling mellom Mattilsynet og VKM vedlegg I sist revidert 12.10.2009

Rutiner for samhandling mellom Mattilsynet og VKM vedlegg I sist revidert 12.10.2009 Vedlegg I Regelverkets beskrivelse av risikoanalyse Matloven fastslår at I Norge skal risikovurderinger foretas av en uavhengig vitenskapskomité, som administrativt skal ligge under Helsedepartementet

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

NKS-programmet Status i B-delen

NKS-programmet Status i B-delen NKS-programmet Status i B-delen NKS Styrelsesmøtet 9.11.2006 Ole Harbitz NKS-B ressursfordeling: Ressursfordeling splittet på land: Ressursfordeling splittet på land og fagområde: Evalueringskriterier

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

SNUS og utvikling av kreft i dag vet vi for lite - vil DU snuse og dermed

SNUS og utvikling av kreft i dag vet vi for lite - vil DU snuse og dermed SNUS og utvikling av kreft i dag vet vi for lite - vil DU snuse og dermed være prøvekanin? Forfatter: Inger Torhild Gram. For tiden gjeste kreftforsker ved University of Hawaii, Cancer Center, Honolulu,

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Feiltre, hendelsestre og RIF-modell

Feiltre, hendelsestre og RIF-modell Initiating Event BB4 Initiating Event Type 3 End Control Type Type 2 End Control 2 B5/C2 Feiltre, hendelsestre og RIFmodell Rolf Bye, Studio Apertura Initiating Event structure C & C3 Omission structure

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

Gaute Langeland September 2016

Gaute Langeland September 2016 Gaute Langeland September 2016 Svak krone 10,4 10 9,6 9,2 8,8 8,4 EURNOK 8 7,6 7,2 6,8 3jan00 3jan02 3jan04 3jan06 3jan08 3jan10 3jan12 3jan14 3jan16 2 12.10.2016 Ikke helt tilfeldig 3 12.10.2016 Hvordan

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Arctic Securities. 5. desember 2007

Arctic Securities. 5. desember 2007 Arctic Securities 5. desember 2007 Behandling av kraftkontrakter er regulert av regnskapsstandarden IAS 39 Hovedregel er at denne typen ikke-finansielle kontrakter skal inkluderes i regnskapet til virkelig

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer i Norge - med resultater fra lokale studier

Flått og flåttbårne sykdommer i Norge - med resultater fra lokale studier Flått og flåttbårne sykdommer i Norge - med resultater fra lokale studier Vivian Kjelland, Universitetet i Agder Fellesmøte for viltforvaltning i Aust-Agder 1.April 2014 1 Lokale studier på flått og vilt

Detaljer

Alkohol, helse og folkehelse. Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner

Alkohol, helse og folkehelse. Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner Alkohol, helse og folkehelse Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells Forelesning 5: Wave Physics Interference, Diffraction, Young s double slit, many slits. Mansfield & O Sullivan: 12.6, 12.7, 19.4,19.5 Waves! Wave phenomena! Wave equation

Detaljer

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Nøtteknekkeren fem år etter

Nøtteknekkeren fem år etter part of Aker Geir Arne Drangeid Konserndirektør kommunikasjon 13. april 2011 2011 Aker Solutions Film skal legges inn her Slide 2 Formidlingskraft Aker er en viktig hjørnestensbedrift i det norske samfunnet

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 71 SÆRTRYKK FRA ECONOMETRICA, VOL. 42, NO. 1 (JANUAR 1974) SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY By Vidar Ringstad NOEN RESULTATER FOR PRODUKTFUNKSJONEP.

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Kåre Birger Hagen Nasjonalt Revmatologisk Rehabilterings- og Kompetansesenter, Diakonhjemmets Sykehus kare.birger.hagen@nrrk.no Disposisjon

Detaljer

Ekstraordinær generalforsamling HAVFISK ASA

Ekstraordinær generalforsamling HAVFISK ASA Ekstraordinær generalforsamling HAVFISK ASA Ålesund 3. oktober 2016 kl. 1000 HAVFISK ASA Dagsorden 1. Åpning og konstituering av generalforsamlingen, herunder valg av en person til å medundertegne protokollen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Notat Litteratursøk med sortering Juni 2010 Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 13/723 20.03.14 For Licensees on the Norwegian Continental Shelf NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 4 th QUARTER 2013 Pursuant

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes FANGSTSEKSJONEN SENTER FOR MARINE RESSURSER TOKTRAPPORT Fartøy F/F Fangst Toktnummer 22 9 Prosjekttittel Seleksjon Konge krabbe Delprosjektnr. 627 Avgangsdato og sted Ankomststed og dato /8/22 Bugøynes

Detaljer

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?

Detaljer

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Antioksidanter: mat eller tilskudd? Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer