EXTRA BLADET. Skjønnheten i kromosom 21 side 8. Sterk TV-dokumentar om Berthold Grünfelds siste måneder side 12

Transkript

1 EXTRA Helse og Rehabilitering Helse og Rehabilitering er en stiftelse bestående av 26 helse- og rehabiliteringsorganisasjoner, som står bak TV-spillet Extra. Overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Det er ikke nødvendig å være medlem av stiftelsen for å kunne søke om midler. BLADET SEPTEMBER 2008 Årgang 12 Skjønnheten i kromosom 21 side 8 Sterk TV-dokumentar om Berthold Grünfelds siste måneder side 12 Eldrekonferanse: Aldri for gammel side 6

2 INNHOLD Side 12 Kvinner og klær i medvind s. 4 Helse & Rehab sin Eldrekonferanse. s. 6 SCHMACK s. 8 Gøy på vannet s. 10 Den døende doktoren s. 12 Årets søknader s. 14 Eldre kan også forebygge diabetes. s. 16 Automat til terminal s. 17 Extra på TV s. 18 Extra-hjelp s. 20 Norges Døveforbund 90 år s. 21 Til minne om Jon Skarstein s millioner til forskning på psykisk helse s. 22 Extra friminutt s. 23 Medlemsorganisasjonene i Helse og Rehabilitering: Nasjonalforeningen for folkehelsen Kreftforeningen Norges Blindeforbund Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Norsk Revmatikerforbund Norske Kvinners Sanitetsforening Redd Barna Rådet for psykisk helse ADHD Norge Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Landsforeningen uventet barnedød Norges Diabetesforbund Norsk Folkehjelp Norges Handikapforbund Foreningen for hjertesyke barn Hørselshemmedes Landsforbund Norges Astma- og Allergiforbund Norges Døveforbund Norges bedriftsidrettsforbund Multippel Sklerose Forbundet i Norge Forbundet Mot Rusgift Norsk Forbund for Utviklingshemmede Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Den Norske Turistforening Norsk Epilepsiforbund Side 10 Side 20 Extra-bladet kommer ut fire ganger i året i et opplag på 3300 eksemplarer. Bladet sendes til organisasjoner og prosjektledere som mottar Extra-midler fra Helse og Rehabilitering og til myndigheter, politikere, media og andre samarbeidspartnere. Forsidefoto: SCHMACK prosjektet er et kulturprosjekt om skjønnheten i kromoson 21 og anerkjennelse av sammensatte følelser. Foto: Trine Mikkelsen Design og produksjon: BaseCamp reklamebyrå as Karl Johans gate 23 B, 0159 Oslo Telefon Faks Internettside: Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Anne-Kari Holm, anne-kari.holm@helseogrehab.no Redaktør: Informasjonsleder Kristin Bockelie kristin.bockelie@helseogrehab.no Øvrige medarbeidere i sekretariatet: Kontorleder Eva Næss Sekretær Ellen Nygænen Fagsjef forebygging Jan Melby Fagsjef rehabilitering Jan H. Gulbrandsen Fagsjef forskning Eli Drivdal Konsulent dokumentasjon og evaluering Kari Lillehaug Økonomileder Stig R. Lidsheim 2

3 LEDER Extra høy utdeling i høst En lett blanding av sol og regn, varme og kjølige dager har preget årets korte sommermåneder. Uansett vær, så håper vi at de fleste har fått ny energi og ladet opp batteriene sine for ny innsats. Heldigvis har våre Extraspillere ikke tatt sommerferie. Extra har klart seg utrolig godt gjennom sommermånedene, med en ukentlig omsetning på over 18 mill kroner. Det er vi kjempefornøyd med! Særlig når vi vet at det i høst skal fordeles 230 mill kroner i år, 30 mill kroner mer enn i Mange av de prosjektene som blir innvilget midler, vil også trenge midler i 2009 og En jevnt høy omsetning er derfor viktig. I disse dager starter en ny kampanje for Extra, kalt «Extrahjelp». Jo flere som spiller Extra, jo mer penger blir det å dele ut til organisasjonene. Men ikke alle er drevne spillere. Derfor har vi laget en pakke som organisasjonene kan bruke på møter og samlinger for å hjelpe medlemmer og andre i gang med å spille Extra. Pakken kan bestilles gratis fra vårt sekretariat. Vi håper at riktig mange organisasjoner vil benytte seg av dette tilbudet. Medlemsorganisasjonene oppfordres også til å ta inn stoff om Extra-spillet i sine medlemsblader. Mer om kampanjen kan du lese på side 22 og 23. Sekretariatet har benyttet sommermånedene til å forberede høstens søknadsbehandling. Innen søknadsfristen 15. juni var det innkommet 1460 søknader. Det er 43 flere enn i fjor. I alt 140 organisasjoner har sendt søknader, én eller flere. I år måtte alle sende inn søknadene sine elektronisk. Ettersom fristen falt på en søndag, var det helgevakt i sekretariatet for å lose de siste søknadene i mål. Og det gikk heldigvis bra! En evaluering av søknadssystemet viste at 9 av 10 var fornøyd med det nye systemet. Søknadene er for lengst sendt ut til fagutvalgenes medlemmer. De har fire til seks uker på å sette seg inn i søknadene hjemme, før fagutvalgene møtes til tildelingskonferanser nå i september og oktober. De to fagutvalgene for forebygging og rehabilitering har fått økt sin tildelingsramme fra 58 til 68 mill kroner. Rammen for forskning har økt fra 63 til 73 mill kroner. Tidligere har vi bare kunnet innvilge hver fjerde søknad, nå kan det kanskje bli hver tredje? Mange har mye å glede seg til ved årets Extra-tildeling 25. november. I Extra-bladet kan du lese om hva tidligere tildelinger av Extra-midler har gått til. 17 barn som lever med rus og psykiatri i hjemmet har fått et fritidstilbud «Friminuttet» gjennom Kirkens Bymisjon. Kulturprosjektet «Schmack» er blitt lansert med en vakker tankevekkende bok til oppmuntring, trøst og støtte for familier med barn med Downs syndrom. At utvikling av diabetes knyttes mer til vekt enn til alder, er nyttig viten fremskaffet gjennom et treårig forskningsprosjekt i regi av Norges Diabetesforbund. Og mye, mye mer kan du lese om i bladet. Helse og Rehabilitering er stolt av prosjektene som er i gang med Extra-midlene. Samtidig vet vi at vi ikke oppnår resultater alene. Norsk Tipping bidrar til profesjonell drift og markedsføring av Extra. De som spiller jevnt og trutt, legger penger i potten. Organisasjonene kan by på spennende og gjennomtenkte prosjektsøknader. Alene når vi ikke langt, men sammen er vi sterke. Med den erkjennelsen ønsker vi våre mange leser, samarbeidspartnere og støttespillere en riktig god høst. Oslo, 15. september 2008 Anne-Kari Holm generalsekretær 3

4 Kvinner og klær i medvind 4

5 -Det er utrolig mye kreativitet i rusmiljøet, sier arbeidsleder Heidi Bugge. I prosjektet «Jenter i medvind» får jenter som sliter med rus eller andre problemer møtes og prate, mens de lager de mest fantastiske klesplagg. Av: Kristin Bockelie Bymisjonen har et lyst og trivelig åpent treffsted i Tønsberg sentrum. Her er det blant annet kafé, hvor det daglig serveres rundt 350 middagsporsjoner. Men mennesket lever jo ikke av mat alene. Mange av de som var innom treffstedet ønsket seg aktivitet. Fra før av fantes en del tilbud rettet mot menn, med sjauing og bygging. Nå ønsket jentene seg noe for dem. Ideen om systue ble født. Egen kolleksjon På systua er det ingen påmelding og ikke noe krav til å prestere. Ofte er det vanskelig for de i aktiv rus å delta, de har ikke ro nok. Men her kan man enten delta i produksjonen eller bare i de gode samtalene, latteren og gråten. Og mens man jobber med garn og stoff i ull, bomull, silke og lin øker selvtilliten gradvis. Det gir sterk opplevelse av mestring å være med på å skape noe vakkert og brukbart, noe som andre gjerne vil kjøpe. Prosjektet har åpnet utsalg for kleskolleksjonen, som har fått navnet «Amatør». Her finnes kjoler og skjørt, jakker og vamser. Alt er håndlaget av naturmaterialer, mye er gjenbruk og hvert eneste produkt er helt unikt. Prisene er hyggelige og utsalgsstedet ligger midt i Tønsberg sentrum, i Storgata 9, i samme lokaler som systua og kaféen. Helse og Rehabilitering lot seg friste I juni var Sekretariatet i Helse og Rehabilitering på prosjektbesøk. De ansatte ved sekretariatet lot seg imponere både av prosjektet, ildsjelene og av de flotte klærne. Og jammen ble det handlet også, to lekre «Amatør»-kjoler ble innkjøpt. Kari Lillehaug fra Helse og Rehabiliterings sekretariat lot seg friste av de flotte Amatør-kjolene. En levende plagg Med oss på kjøpet fikk vi også et dikt, som sier noe om hvordan levende plagg skal behandles Dette er et levende plagg som må behandles som folk. Det liker å bli tatt på, snakket med, frisert og stelt med, men aller best liker det kroppskontakt, være med på tur, gå på kafé, kino, konserter, jobb, fest. Det liker å vaske seg, men ikke å ligge for lenge i en mørk skuff eller henge ensom i et skap. Det er laget av ting til overs. Et sengeteppe fra Tone, en gardin fra Sissel, en bukse fra enda en Tone den kom på i dag, rundt halsen på kjolen og langs åpningen på jakken. Resultatet ser dere her, et fornøyd plagg som liker seg bra Tove På systua er det tid til både samtaler, gråt, latter og ikke minst produksjon av lekre klesplagg. FaktaFak Jenter i medvind er et forebyggingsprosjekt i regi av Kirkens Bymisjon i Tønsberg. Prosjektet har fått 1,3 millioner Extra-kroner fra Helse og Rehabilitering. 5

6 Aldri for gammel Helse og Rehabiliterings eldrekonferanse Aldri for gammel til å være en ressurs, til å bli tatt på alvor, til å bo godt, til å skulle ha et godt helseog pleietilbud Helse og Rehabilitering inviterer til konferanse om aldring og eldre. Håpet er at det skal være inspirasjon og tips å hente til nye, spennende prosjektsøknader! Av: Kristin Bockelie Vi har fått 14 av landets fremste eksperter til å holde innlegg på konferansen, så her blir det tett mellom høydepunktene! Det blir også tid til plenumsdebatt og utveksling av erfaringer. Håpet er at det skal være inspirasjon og tips å hente til nye prosjektsøknader. Kan god omsorg styres av regler? Øyvind Kirkevold, fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse vil dele noen tanker omkring eldreomsorg. Hva er god eldreomsorg og kan omsorg reguleres og styres ved regelverk? Vet eldre og de pårørende egentlig sitt eget beste? Eldre som ressurs Kari Ø. Røyset, fra Feviktun bo- og omsorgssenter og Pia Hverven Axell fra Cathinka Gulberg-senteret vil holde hvert sitt innlegg under temaet «Eldre som ressurs». Begge to er prosjektledere for prosjekter finansiert av Extramidler fra Helse og Rehabilitering. Kunnskap ut til førstelinjen Kunnskap gjør lite nytte hvis den ikke deles. Men gir økt kompetanse bedre tjenester? Dette spørsmålet stiller Arild Nilsen, som presenterer prosjektet «Eldreomsorgens ABC». Stein Husebø fra Bergen Røde kors sykehjem vil fortelle om et opplæringsprogram for palliativ care, dvs. lindrende behandling ved livets slutt. Programmet legger vekt på kommunikasjon og etikk. Nå skal kommende kursledere kurses i opplegget. Bosituasjon for eldre Ivar Brevik fra Norsk institutt for by- og regionforskning vil ta for seg dagens bosituasjon for eldre. Er det samsvar mellom tilbud, ønsker og behov? Karin Høyland er arkitekt og forsker ved SINTEF Byggforsk. Hun vil snakke om fremtidens boformer for eldre. Å være pårørende Anita Ellefsen kommer fra Pårørendeskolen for å snakke om Pårørenderollen. Pårørendeskolen er et kurs- og kontaktsenter for pårørende og helsepersonell i demensomsorgen. Målet er å gi pårørende til personer med demens informasjon, undervisning og støtte og å gi helsepersonell innsikt i pårørendes situasjon og metoder for å drive pårørendearbeid. 6

7 Psykisk helse Hege Bøen, Nasjonalt folkehelseinstitutt, har forsket på eldresenter som arena for forebygging av depresjon. Nærmere 2400 hjemmeboende personer over 65 år har deltatt i en kartleggingsundersøkelse i to bydeler i Oslo. En intervensjonsstudie er gjennomført på tre eldresentre for å undersøke om et spesielt utarbeidet tiltak kan forebygge depresjon. Nytte og kostnadseffektivitet i forhold til andre tiltak skal og undersøkes. Fjorårets Extra-pris gikk til Børge Sivertsen ved Universitetet i Bergen for hans forskning på søvn hos eldre. Overmedisinering av sovemedisiner er et utbredt problem. Forskningen viste at adferdsterapi fungerte bedre enn sovepiller for eldre som hadde vanskeligheter med å få sove. Sivertsen kommer på konferansen for å snakke om dette. Å bli gammel i Norge Madhu Sharma vil snakke om kulturforskjeller i forhold til synet på det å eldes. Er det forskjeller i forventningene til egen rolle og status, egne pårørendes innsats og det offentlige hjelpeapparatet? Sharma har mange års erfaring fra eldreomsorgen og psykisk helsearbeid for innvandrere. Reidun Ingebretsen fra NOVA; (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) følger opp med et innlegg om pleie- og omsorgstilbudet til eldre innvandrere. Klarer hjelpeapparatet å tilpasse seg dagens flerkulturelle virkelighet? Trenger vi ny kunnskap og nytenkning? Anders Rogg ved pianoet I Helse og Rehabilitering tror vi kultur er godt for helsa! Vi er veldig glade for at Anders Rogg har sagt ja til å gi oss et lite kulturelt pusterom midt på dagen. Anders Rogg har gledet Norge i en årrekke, som skuespiller, musiker, komponist, plateprodusent og instruktør. Mest kjent er han kanskje fra Tramteatret og «Pelle Parafins bøljeband». Han var i mange år ansatt som kulturleder i Kirkens Bymisjon og da jobbet han blant annet med musikk på eldreinstitusjoner og musikk for døende. Stein Huseboe Ivar Brevik Børge Sivertsen Øivind Kirkevold Anita Ellefsen Madu Sharma FaktaFaktaF Konferansen finner sted i Folkets Hus - Oslo Kongressenter, 22. januar 2009 kl Adresse: Youngs gate 11, Oslo (På Youngstorget) Deltageravgift er kr. 400,- og inkluderer lunsj og kaffe og frukt i pausene Man melder seg på konferansen via våre nettsider: Der kan du også lese detaljert program for konferansen. Reidun Ingebretsen Arild Nilsen Kari Røyset Hege Bøen 7

8 Om skjønnheten i det ufullkomne og om å anerkjenne sammensatte følelser SCHMACK Schmack er et spennende og annerledes prosjekt, som Helse og Rehabilitering er stolte over å ha støttet. Det er blitt et kulturprosjekt, der virkemidlene er blant annet bok, nettsted, video og musikk. Tekst: Kristin Bockelie Foto: Trine Mikkelsen Brit Hunstad er psykiater og mor til Even, en 13 år gammel gutt med Downs syndrom. Hun har skrevet poetiske tekster, som understøttes av vakre fotografier tatt av prosjektleder og fotograf Trine Mikkelsen. I tillegg har profesjonelle musikere laget musikk, inspirert av boka og bildene og med Evens egen stemme som en del av uttrykket. Resultatet har blitt gripende, vakkert og tankevekkende. Allmenngyldige følelser -Dette er en bok om møter. Møtet med barnet. Møtet med det utviklingshemmede barnet. Møtet med Down syndrom, både menneskene som har syndromet og menneskene rundt dem. Møtet med vårt samfunn. Møtet med meg selv. Slik åpner Brit Hunstad boken. Og hun fortsetter: - Boka omhandler generelle, allmenngyldige tema og følelser, belyst gjennom den tilspissede erfaringen det er å få et spesielt barn. Anerkjennelsen av de vanskelige, doble følelsene som vekkes, men som kan være vonde å ta innover seg. Sorg, sinne, skuffelse og forakt det er følelser som er vanskelig å kjenne på i forholdet til et elsket barn. Det er allikevel viktig å sette fokus på disse følelsene. Fordi de er der. Hvis de ikke får plass i bevisstheten og tåles som en del av et helt selv, går de «under jorda». Derfra kan de trenge seg fram i mange upassende situasjoner og gjøre mye skade. På forholdet til egne barn, andre relasjoner, forholdet til seg selv og egen helse. Fabelaktig vennskap Fotograf Trine Mikkelsen har fotografert Even og hans liv i tre år. Hun beskriver vennskapet dem i mellom som fabelaktig. Bildene har mange forskjellige utrykk, men alle er preget av kjærlighet og respekt og fasinasjon i forhold til 8

9 motivet, som er Evens mange utrykk og ansikter. Under vann, i snø, i glede og sorg eller sminket og dresset opp av kostymeavdelingen ved den norske operaen, som på forsidebildet på Extra-bladet. Det har blitt mange bilder, sier Trine Mikkelsen. Og alltid på Evens premisser. Han er veldig bestemt, og sier fra når nok er nok. Even har på mange måter hatt full regi. Han har fått gjøre sine ting, jeg har fulgt etter. «Schmack»-navnet er ikke tilfeldig. Det var lyden Even hermet etter lukkeren i kameraet den aller første gangen i fotografens studio. «Schmack» sa han igjen, og sendte fotografen et slengkyss. «Schmack» er Evens eget ord. FaktaFaktaFak Schmack prosjektet har fått Extra-kroner fra Helse og Rehabilitering. Organisasjonen som står bak er Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Prosjektleder er Trine Mikkelsen. Boken, inkludert CD, kan bestilles på Den koster kroner 298,- pluss porto Jeg har mange rom du bor i dem alle i mitt kjøkken er du en liten smørbukk vaklende på den høye krakken så godt mer! i mitt arbeidsrom er du som en Buddha figur trengt opp i ditt lille hjørne du finnes stille alltid så jeg kan kaste et blikk på deg av og til midt i gjøremålene i min stue er du stereoanlegg, TV og sofapute på en gang ruver tar masse plass lager masse lyd så jeg ikke er sikker på om det er min stue i det hele tatt da må jeg gå til mitt eget rom der det er høyt under taket med store vinduer mot verden bøkene mine peisen min pianoet mitt der jeg kan lage min egen lyd ligge på mitt eget teppe tenke mine egne tanker i mitt rom er du en liten fugl i vinduskarmen som av og til inviteres inn til våre aller næreste møter 9

10 Gøy på vannet Torbjørg, Susanne, Mia, Andrea og Madeleine har blitt gode venner. Sørlandet, sommer, sol, og saltvann. Glade unger med rumpa i været, hengende over ripa for å sjekke fangsten i garnene som ble satt kvelden før. Finere kan det vel ikke bli. Av: Kristin Bockelie Mens ungene er ute sitter foreldrene deres inne. Overlege Helge Michalsen har kommet fra barneavdelingen på Sørlandet sykehus for å holde foredrag. Og til tross for at sola skinner ute går foredraget på overtid når han åpner for spørsmål. Disse foreldrene er mer sultne på informasjon enn på formiddagsmat. Kronisk sykdom Mange av ungene deres som i dag jubler i sommersola har nemlig alvorlige fordøyelsessykdommer. Noen har fått utlagt tarmen i pose på magen, andre flyr på do opp til 20 ganger i døgnet. Å ha en kronisk sykdom kan gjøre livet vanskelig også på andre områder enn det fysiske. Det kan være vanskeligere å delta i aktiviteter som andre unger deltar i og dermed kan det bli vanskeligere å få venner. Sykdommen tar både tid, energi og overskudd som skulle vært brukt på andre ting. Noen som forstår Både ungene, foreldrene og søsknene opplever at de andre i deres omgangskrets og nærmiljø ikke forstår dem, at de ikke skjønner problemene i hverdagen. Men på leiren skjønner alle. De syke barna får møte andre med samme sykdom, samme smerter, samme problemer. 10

11 Johannes og Marta sjekker fangsten. Søsken treffer andre som vet hvordan det er å tidvis leve i skyggen av en sykdom. Og foreldre opplever at de ikke behøver å forklare hele tiden hva sykdommen går ut på og hvilke konsekvenser den har. -I går hadde vi foreldre litt tid uten program mens ungene var ute i båtene. Det var veldig uvant, når du har et kronisk sykt barn har du egentlig aldri noe fritid bare til deg selv eller som par, sier Hanne Kise, organisasjonssekretær i Landsforeningen Mot Fordøyelsesykdommer. Leir og treff Helse og Rehabilitering støtter hvert år slike leirer og treff for kronisk syke, funksjonshemmede og deres pårørende. År etter år kommer tilbakemeldingene om hvor viktig treffet har vært, hvordan ungene har blomstret opp, hvordan foreldrene har fått ny kunnskap og nytt nettverk. Treffene har som regel en egenandel, men får tilskudd slik at det for eksempel er mulig å reise hvis de som har diagnosen er spredd utover landet, eller til å kunne betale litt for tilrettelegging, foredrag eller andre spesielle aktiviteter. Flyndra gikk inn i garnet selv, men å få den ut igjen er ikke lett. Torfinn jobber med saken. FaktaFaktaFakta LMF organiserer personer med diagnoser knyttet til fordøyelsessystemet. De fleste av dem har diagnosene ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Det registreres vel 800 nye tilfeller pr. år i Norge. Begge er kroniske betennelsessykdommer med ukjent årsak. De kan ikke helbredes, men de fleste holder sykdommene under kontroll ved medisinsk behandling. LMF har fått Extra-kroner fra Helse og Rehabilitering til denne leiren. 11

12 Den døende doktoren Kreft rammer én av tre nordmenn. Stadig flere overlever sykdommen, men mange dør av den. Nina F. Grünfeld har laget film om de siste månedene av livet til sin egen far, psykiateren Berthold Grünfeld. Grünfeld ble rammet av kreft 75 år gammel, og plutselig var det ikke lenger han som skulle hjelpe syke, han skulle selv motta hjelp. Tekst: Kristin Bockelie Foto: Pressebilde Den døende doktoren handler om å kjempe mot - og å forsone seg med - døden. Nina Grünfeld følger faren gjennom dager der håp veksler med motløshet, der gleden over dem som står ham nær veksler med sorgen over ikke å få følge dem videre. Ønsket det selv Den døende doktoren er blitt en film som tør å løfte fram samtaler, tanker og følelser fra livets siste fase. Berthold Grünfeld ønsket selv å kunne dele sine opplevelser med omverdenen. Psykiateren fornekter seg ikke, helt til det siste forsøker han å forstå og fortolke sitt liv og det som skjer med ham. I samtale med sine nærmeste blir han sin egen terapeut. De fleste skjønner ikke at Nina Grünfeld kunne klare å lage filmen, men selv mener hun det var et privilegium å følge ham så tett de siste månedene han levde. Pappa ønsket dette selv, forklarer hun. Han mente at kameralinsen og spørsmålene mine ville kunne ha en heldig terapeutisk 12

13 effekt. Den siste tiden var han svært deprimert og gråt nesten ustoppelig. Han var preget av skamfølelse. Han mente han skulle ha utrettet mer, fått til mer. Pappa ønsket aldri å dø, forteller Nina Grünfeld. Verdenspremiere i Haugesund Filmen hadde verdenspremiere under Den Norske Filmfestivalen i Haugesund 20. august. 25. august ble den vist på TV. Tabubelagt Nina Grünfeld håper at filmen om faren kan bidra til åpenhet omkring livets siste fase og hva sykdommen kreft gjør med den syke og forholdet til menneskene rundt. De fleste av oss har ikke et forhold til døden. Døden er tabubelagt, sier hun. Nina Grünfeld har også selv hatt kreft, men overlevde. Faren var en god støtte for henne mens hun var syk, han beroliget henne med at hennes kreftform ikke var farlig. Hans kreft, derimot, var dødelig. Det visste han og det preget ham. Filmen tematiserer også at kreft ikke alltid har en dødelig utgang. FaktaFaktaFakta «Den døende doktoren» er ett ettårig forebyggingsprosjekt, som har fått Extrakroner fra Helse og Rehabilitering. Kreftforeningen står bak prosjektet. Prosjektleder Nina F. Grünfeld er regissør og produsent. Hun er utdannet fra Dramatiska Institutet i Stockholm og har gjort en rekke kortfilmer, tv-drama og oppdrags- og reklamefilm og teateroppsetninger. 13

14 Årets søknader Fristen for søknader til Helse og Rehabilitering er hvert år den 15. juni. I år var det extra spennende, i og med at alle nye søknader skulle leveres via det nye elektroniske søknadssystemet. Av: Kristin Bockelie I tillegg var fristen på en søndag, så Helse og Rehabilitering valgte å ha en vakttjeneste denne siste helgen for å lose de siste søknadene i mål. Det viste seg å gå bra søknader ble sendt inn innen fristen. Det er 43 flere nye søknader enn i fjor. I alt 140 organisasjoner har sendt inn nye søknader i det elektroniske systemet. 9 av 10 fornøyd med det nye søknadssystemet. Alle administratorer og saksbehandlere i søkerorganisasjonene er blitt bedt om å besvare et spørreskjema om det nye søknadssystemet. Det har kommet inn 70 svar. 87,1% mener at det elektroniske systemet har forenklet deres arbeid med søknadene. Det er litt ulike oppfatninger om hvordan de ulike delene av systemet har fungert. Mange har gitt oss gode innspill til forbedringer. Disse forslagene vil bli tatt med i utviklingen videre, sier prosjektleder Kari Lillehaug fra Helse og Rehabilitering. Rapport fra spørreundersøkelsen kan leses på 1/3 kan innvilges Det er søkt om støtte for til sammen 672 millioner kroner. Summen som skal deles ut i år er rekordstor, 230 millioner. Likevel kunne Helse og Rehabilitering altså delt ut tre ganger så mye penger som vi har til rådighet. Sekretariatets oppgaver Sekretariatet i Helse og Rehabilitering består av 8,4 årsverk. Sekretariatet hjelper til med det praktiske rundt søknadsbehandlingen, men foretar ikke de faglige vurderingene. 14

15 Videre fremdrift Søknadene vil i løpet av høsten behandles i ett av tre fagutvalg, forskning, rehabilitering eller forebygging. Medlemmene i fagutvalgene har høy kompetanse innenfor et bredt spekter av fagområder. De må også oppfylle strenge krav til habilitet, de skal blant annet ikke ha tilknytning til søkerorganisasjonene. Det er alltid minimum to personer som grundig vurderer hver søknad. I tillegg diskuteres alle søknader i plenum. Søknadene vurderes og prioriteres etter kvalitetskriterier. Fra fagutvalgene sendes søknadene videre til Hovedutvalget for fordelingsspørsmål, ledet av Stortingsrepresentant Inge Lønning. Hovedutvalget innstiller til Styret, som fatter det endelige vedtaket. Styret består av representanter fra åtte av medlemsorganisasjonene samt én representant fra Innsamlingskontrollen i Norge. Resultatet offentliggjøres tirsdag 25. november. Begrunner ikke avslag Helse og Rehabilitering begrunner ikke avslag på søknader. Grunnen er rett og slett at det ville ta alt for mye ressurser, ressurser som vi foretrekker å dele ut til gode prosjekter. Organisasjoner som får svært dårlig tildeling i forhold til antallet søknader får tilbud om møte med fagsjefene i sekretariatet, hvor man går gjennom alle søknader og forsøker å gi råd og veileding. Søkerorganisasjonens ansvar og oppgaver Søkerorganisasjonen er ansvarlig for de prosjektene de søker om midler til. Hvis prosjektet innvilges er søkerorganisasjonen ansvarlig for den videre oppfølging og skal stå for alle henvendelser til Helse og Rehabilitering på vegne av prosjektet. Det bevilges derfor et administrasjonstilskudd på 10 % av innvilget beløp. Dette skal dekke organisasjonens utgifter til veiledning, oppfølging, administrasjon og kontroll av prosjektet. Når søknaden er innvilget får søkerorganisasjonene et tildelingsbrev hvor det er spesifisert hvilke krav som stilles blant annet til rapportering, kreditering av Helse og Rehabilitering osv. Dette tildelingsbrevet kan også leses på nett, se under fanen «Til mottakerne». 15

16 Eldre kan også forebygge diabetes Hvis eldre holder seg slanke og i god fysisk form kan de både utsette og forebygge diabetes. Det er med andre ord aldri for sent å leve sunt! Tekst: Kristin Bockelie Foto: Illustrasjonsfoto Dette viser en ny doktorgradsavhandling, delfinansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. Stipendiat er Bente Bryhni. Forekomsten av type 2-diabetes øker med stigende alder. Dette kan skyldes overvekt med nedsatt effekt av insulin, men også sviktende insulinproduksjon med alderen. som 30-åringene med samme kroppsmasseindeks. De slankere 30-åringene hadde bedre effekt. Midjeomkrets og nivå av fettstoffer i blodet var det som bidro mest til å forklare effekten av insulin, mens alder ikke hadde betydning. Enda viktigere for eldre å være slanke Konklusjonen var at effekt av insulin er nærmere knyttet til kroppsfett enn til alder, og at eldre kan ha en like god insulineffekt som unge mennesker. Derimot tyder resultatene på at insulinproduksjonen i kroppen avtar med alder. Det er altså desto viktigere for eldre mennesker å holde seg slank og spreke for å unngå folkesykdommen diabetes 30 versus 70 år Med utgangspunkt i en tverrsnittundersøkelse (Tromsøundersøkelsen ), ønsket forskerne å sammenligne kroppens insulinfølsomhet eller effekt hos friske eldre (70 år) og yngre menn (30 år) med samme kroppsmasseindeks. I tillegg ble en gruppe unge menn som var slankere, det vil si som hadde gjennomsnittsvekt for sin egen aldersgruppe, undersøkt. Det viste seg at syttiåringene, til tross for 30 prosent lavere maksimalt oksygenopptak, hadde samme effekt av insulin FaktaFaktFak Forskningsprosjektet «Insulinfølsomhet» har fått Extra-kroner fra Helse og Rehabilitering. Bente Brynhi tok sin doktorgrad på temaet i år, ved Universitetet i Tromsø. Organisasjonen som står bak er Norges Diabetesforbund. 16

17 Automat til terminal fra 27 til 4 milliarder i omsetning De gamle spilleautomatene ga store inntekter til frivillige lag og foreninger i Norge, men de sosiale konsekvensene var dessverre også store. De nye spillterminalene fra Norsk Tipping skal også gi overskudd til samfunnsnyttige formål, selv om beløpene ikke kan sammenlignes med det gamle nivået. Tekst: Kristin Bockelie/Norsk Tipping - Foto: Norsk Tipping Det blir en nedgang fra automater til 7000 spillterminaler og nedgang fra 27 til 4 milliarder i omsetning. Inntektene fra de nye terminalene vil inngå i det totale overskuddet fra Norsk Tipping AS. Den nye fordelingsnøkkelen skal sørge for at også frivillighets-norge får en andel av selskapets overskudd Strenge regler Aldri noensinne i noe land tror jeg det er lansert et så gjennomkontrollert spillprodukt som disse spillterminalene. Kanskje vil noen synes staten her går for langt i å passe på enkeltmennesker. Men vi har villet være 100 prosent sikre på at spillene er forsvarlige, sier kulturminister Trond Giske. Blant reglene er 18 års aldersgrense. Spillerkort er obligatorisk. Spillene er stengt mellom kl Spilleren skal tydelig og enkelt ha tilgang til beskrivelse og gevinstplan, disponibel spillsaldo, akkumulert innsats og gevinst, tap og brukt tid i forhold til personlige grenser, varsel ved lang og sammenhengende spilletid. Innsats kan maksimalt være 50 kroner. Minimum tre sekunders varighet per spill. Maks 1500 kroner i gevinst. Maksimalt samlet tap per spiller kan ikke overskride 400 kroner per dag eller 2200 kroner per måned. Spilleren kan reservere seg fra Multix-spillene umiddelbart, og for følgende perioder: 12 timer, en uke eller fire uker. Reservasjon kan ikke annulleres av spilleren, men ny reservasjon med senere slutt-tidspunkt kan iverksettes når som helst. Fullstendig avstenging kan utføres umiddelbart, og kan bare oppheves etter 100 dager. Spilleren kan sette personlige grenser for maksimalt samlet tap og maksimalt samlet tidsbruk innenfor valgte tidsperioder. Norsk Tipping kan kreve at spillere setter personlige grenser. Grasrotandelen på beina neste år Den varsla grasrotandelen vil bli lansert i mars Da kan spillerne selv øremerke fem prosent av det de spiller for til en lokal forening, lag eller klubb. Før den tid vil det bli laget et register over alle lag, klubber, organisasjoner og foreninger Dette skal sikre at spillerne kan velge fritt når de plukker ut hvem de vil støtte. 17

18 Extra på TV Tekst: Bockelie, foto: Norsk Tipping Fra nyttår 2008 ble Extra-sendingene på NRK1 kuttet ned fra 15 til 9 minutter. Det medførte at prosjektreportasjene måtte tas ut fra sendingene. Helse og Rehabilitering har fått mange klager over dette, men her er det dessverre ikke vi som bestemmer. Til gjengjeld er vi glade for at vi i sommermånedene fikk utvidet sendetid igjen. Seks prosjektreportasjer har blitt sendt i sommer. Har du gått glipp av noen, kan du se dem på våre nettsider Dårlig hjelp til trafikkskadde Under halvparten av de som har vært i alvorlige trafikkulykker, kommer tilbake i full jobb. Behandlingstilbudet varierer svært mye. Det viser en undersøkelse utført av fysioterapeut og forsker Helene Lundgaard ved Ullevål universitetssykehus. Hun har fulgt mer enn 100 personer fra 80 kommuner som har vært utsatt for alvorlige ulykker og sjekket hvordan de har klart seg de to første årene. De fleste skadde var unge under 35 år, mange var foreldre til små barn. I reportasjen som ble vist 8. juli møter vi Siv Jorunn Fossum, som var utsatt for en ulykke for to år siden. Hun forteller om den lange veien tilbake til et yrkesaktivt liv. Jenter med ADHD ADHD Norge har fått Extra-kroner fra Helse og Rehabilitering for å lage en informasjonsfilm om hvordan det er å være jente og ha ADHD. Her følger vi tre jenter i deres dagligliv. Reportasjen ble vist 1.juli 18

19 Støypatrulje på festival De fleste konserter har lydnivå som kan være skadelig for hørselen. I sommer reiste støypatruljen fra Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom rundt på festivaler over hele landet for å dele ut ørepropper og informere om hvordan man kan forebygge hørselsskader. Reportasjen ble vist 24. juni. Rullestolen på brygga Jeg føler meg trygg ute av rullestolen når jeg seiler, sier Vidar Simensen. Det føles godt å kunne sette igjen rullestolen på brygga, legger han til. Bærum seilforening har gjennom Norges idrettsforbund fått Extra-kroner til å tilrettelegge en seilbåt. Reportasjen ble vist 17. juni Ingen funksjonshemming i lufta -Når jeg er oppe i luften føler jeg at jeg ikke lenger har noen funksjonshemning, sier Mikkel Gaarder. Han er en av de som flyr seilfly i Elverums flyklubbs tilrettelagte fly. Gjennom Norges idrettsforbund har klubben fått så langt Extra-kroner fra Helse og Rehabilitering. Reportasjen ble vist 10. juni. Sunn skole Brundalen videregående skole i Trondheim har fått Extramidler til et krafttak for folkehelsa. I prosjektet "Sats sunt skoleåret rundt" inkluderes elevene i å finne de beste tiltakene for bedre helse, blant annet fysisk aktivitet, røykeslutt og kosthold. Reportasjen ble vist 3. juni. 19

20 Extra-hjelp! Av:Kristin Bockelie/Norsk Tipping Hele overskuddet fra Extra-spillet går til frivillige organisasjoners helseprosjekter. Jo flere som spiller Extra, jo mer penger blir det å dele ut til organisasjonene. Men ikke alle er drevne spillere. Nå har vi laget en pakke som organisasjonene kan bruke på møter og samlinger, for å hjelpe medlemmer og andre i gang med å spille Extra. Prøvespill med gevinster Pakken vil inneholde T-skjorter med teksten «Jeg er din Extra-hjelper». T-skjortene kan brukes av den som leder opplæringen og til gevinster til dem som deltar. Den inneholder en dvd med en «prøvetrekning» på, slik at man kan teste ut hvordan det er å spille uten å følge en hel spillerunde. Til denne prøvetrekningen følger det egne kuponger og kulepenner, samt t- skjorter og krus som kan brukes som gevinster. I tillegg inneholder den selvsagt også informasjon både til «Extrahjelperne» og til de nye spillerne. Pakken kan bestilles gratis fra sekretariatet, se faktaruten. Senere vil det også bli laget et lite «mini-extra» som organisasjonene kan legge ut på sine nettsider, der man kan øve seg på å spille Extra. Slik spiller du Extra Extra-kuponger kjøpes i kiosker og butikker over hele landet. Kupongen må leveres før klokken på tirsdager. Extra har trekning hver tirsdag og trekningen vises på NRK1 ca kl Du trenger ikke følge med på TVtrekningen for å kunne vinne, men Extra blir ekstra spen- 20