Endring av rutiner som fremmer amming ved fødeenheter i Norge i perioden Mette Ness Hansen. Master of Public Health MPH 2014:32

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endring av rutiner som fremmer amming ved fødeenheter i Norge i perioden 1973-2009. Mette Ness Hansen. Master of Public Health MPH 2014:32"

Transkript

1 Endring av rutiner som fremmer amming ved fødeenheter i Norge i perioden Mette Ness Hansen Master of Public Health MPH 2014:32

2 Endring av rutiner som fremmer amming ved fødeenheter i Norge i perioden Nordic School of Public Health NHV ISSN ISBN

3 MPH 2014:32 Dnr U12/08:355 Master of Public Health Examensarbete Examensarbetets titel och undertitel Endring av rutiner som fremmer amming ved fødeenheter i Norge i perioden Författare Mette Ness Hansen Författarens befattning och adress Jordmor, Nasjonal kompetansetjeneste for amming, Rikshospitalet 0424 Oslo Jordmor, Nesoddtangen helsestasjon, 1450 Nesoddtangen Datum då examensarbetet godkändes Mika Gissler, professor Antal sidor 59 Språk examensarbete Norsk Språk sammanfattning Norsk ISSN-nummer ISBN-nummer Sammanfattning Bakgrunn: Norske helsemyndigheter anbefaler i tråd med WHO / UNICEF at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret samtidig med at fast føde introduseres. Rutiner ved føde- / barselavdelingene har stor innvirkning på etablering og varighet av ammingen. Bruk av tilleggsnæring uten medisinsk grunn kan føre til at færre mødre fullammer og at de har en kortere ammeperiode. Mål: Studere endring av rutiner som fremmer amming ved norske fødeenheter med et spesielt fokus på perioden , rett før og etter lanseringen av Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI). Beskrive situasjonen med den fortløpende registreringen av amming og spedbarn som får tilleggsnæring ved landets fødeenheter. Metode: Ammeundersøkelsen som er gjennomført hvert 9. år, er en deskriptiv tverrsnitt studie. Fødeenhetene besvarte et tilsendt spørreskjema med spørsmål om avdelingens ammerutiner for det forutgående år, retrospektivt. En fortløpende registrering på tilsendt registreringsskjema, av amming og bruk av tillegg til 20 friske, fullbårne barn ved hver fødeenhet, tilsammen 984 barn, ble gjort prospektivt. Resultat: Fødeenhetenes rutiner har i hovedsak endret seg i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, bortsett fra praksis med å gi tilleggsnæring til friske, fullbårne barn som skal ammes. Registreringen av amming og bruk av tillegg bekrefter svarene fra Ammeundersøkelsen. 30 % av de registrerte barna fikk tilleggsnæring minst en gang under barseloppholdet, og de fleste fikk det av en ikke medisinsk grunn. Konklusjon: Unødig bruk av tilleggsnæring er en indikator på at avdelingens ammepraksis ikke fungerer tilfredsstilende. Nyckelord amming, tilleggsnæring, fødeenhet, Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI), folkehelse Nordic School of Public Health NHV Box 12133, SE Göteborg Tel: , Fax: +46 (0) , E-post:

4 MPH 2014:32 Dnr U12/08:355 Master of Public Health Thesis Title and subtitle of the thesis Changes in maternity ward routines regarding breastfeeding promotion in Norway during Author Mette Ness Hansen Author's position and address Midwife, Nasjonal kompetansetjeneste for amming, Rikshospitalet 0424 Oslo Midwife, Nesoddtangen helsestasjon, 1450 Nesoddtangen Date of approval Supervisor NHV/External Mika Gissler, professor No. of pages 59 Language thesis Norwegian Language abstract English ISSN-no ISBN-no Abstract Background: In concurrence with the World Health Organization and UNICEF, Norwegian health authorities recommend exclusive breastfeeding for infants during the first six months of life. Thereafter, recommendations suggest the continuance of breastfeeding for the first year of life, while introducing complementary food. Routines in maternity wards have a huge impact on the establishment and duration of breastfeeding. Consequently, supplemental nutrition that lacks medical justification may reduce exclusive breastfeeding, and associates with early termination of breastfeeding. Objective: This study aimed to examine changes in maternity ward routines with regard to breastfeeding, focusing particularly on the period between 1991 and 2009, immediately before and after Norway launched the Baby-Friendly Hospital Initiative. In addition we examined the continuous registration of breastfeeding and the provision of breast-milk substitutes in the maternity units. Methods: Norway conducts a descriptive and cross-sectional National Breastfeeding Survey (Ammeundersøkelsen) every 9 th year. The 53 head midwifes responded retrospectively to a questionnaire about their units breastfeeding practices the preceding year. In addition each unit registered breastfeeding and the use of breast milk substitutes for 20 healthy term infants, a total of 984 infants, prospectively. Results: Except for non-medical use of breast-milk substitutes, changes in breastfeeding routines mostly adhered to health authority recommendations. The registration of breastfeeding and breast-milk substitutes confirms our findings. Thirty percent of registered babies received breast-milk substitutes at least once during their stay in the maternity ward, and most received a substitute due to a non-medical reason. Conclusion: The use of breast-milk substitutes for non-medical reasons indicates that hospitals breastfeeding routines are not satisfactory. Key words breastfeeding, supplementary nutrition, maternity ward, Baby-Friendly Hospital Initiative, public health Nordic School of Public Health NHV P.O. Box 12133, SE Göteborg Phone: +46 (0) , Fax: +46 (0) ,

5 Innhold 1. Introduksjon Historie trinn for vellykket amming Innocenti deklarasjonen Anbefaling om amming og Ammeundersøkelsen Betydningen av amming for folkehelsen Teorier for eksamensarbeidet Mestringsforventning Morsmelkens helseeffekter Ammingens anatomi og fysiologi Kolostrum og immunforsvaret til det nyfødte barnet Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI) Hensikt med studien Metode Design Utvalg Selvrapportering ved spørreskjema Registrering av amming og spedbarn som får tillegg av annen væske/næring ved landets føde- og barselavdelinger Dataanalyse Etiske overveielser Resultater Selvrapportering ved spørreskjema Registrering av amming og spedbarn som får tillegg av annen væske/næring ved landets føde-/barselavdelinger. Skjema B Diskusjon Fire trinn med tilhørende spørsmål fra Ammeundersøkelsen Sammenlignbarheten av data fra ulike kilder Metodekritikk Konklusjon Framtidige Ammeundersøkelser Videre forskning Takk Referanser

6 Vedlegg

7 1. Introduksjon 1.1. Historie WHO/UNICEF har i en årrekke prioritert ulike tiltak for å fremme og beskytte amming ut i fra kunnskap om morsmelkens betydning for spedbarnets utvikling og helse (1,2). I 1981 vedtok Verdens helseforsamling en internasjonal kode for markedsføring av industrifremkalte melkeblandinger for spedbarn (WHO-koden) (3). Målet var å innføre strenge begrensninger på markedsføring av disse produktene, for å forebygge unødig og feilaktig bruk. Medlemslandene ble anbefalt å følge WHO-koden. I Norge resulterte dette i en frivillig avtale mellom landets helsemyndigheter og barnematindustrien i 1983 og en forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger i 2008 (4). På bakgrunn av en registrert nedgang i ammeforekomst og ammevarighet over hele verden, og kunnskap om at helsevesenet, gjennom sin praksis og sine rutiner ved føde-/barselavdelingene ubevisst kunne være med på å bidra til denne nedgangen, publiserte WHO/UNICEF i 1989 dokumentet «Protecting, Promoting and Supporting Breastfeeding: The special role of maternity services» (5) trinn for vellykket amming Hovedinnholdet i dokumentet er «Ten steps to successful breastfeeding», ti enkle grunnleggende prinsipper for hvordan helsevesenet både i svangerskapet og ved føde-/ barselavdelingen gjennom sine rutiner kan bidra til å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn. Trinnene er anvendbare og har universell relevans ved føde-/barselenheter over hele verden. Prinsippene er allmenngyldige, uavhengig av fødeenhetenes størrelse, om de finnes i industriland eller utviklingsland, er moderne eller tradisjonelle (5). I Norge ble trinnene i 1993 lansert som «10 krav for vellykket amming» og er i dag kjent som «10 trinn for vellykket amming» eller «10 trinn» (6) Innocenti deklarasjonen Innocenti deklarasjonen ble skrevet og vedtatt av deltagerne på WHO/UNICEF s møte om «Amming på 1990 tallet: et globalt initiativ» i 1990 (7). Initiativet til møtet ble tatt på bakgrunn av en vedvarende bekymring over at ammeforekomsten i verden var nedadgående. Årsakene var blant annet at stadig flere fødsler ble sentralisert til sykehus med ammefiendtlige rutiner og at barnematindustrien drev en aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning. Det var erkjent at amming er en unik prosess som tilbyr den beste næringen for spedbarnet, beskytter og bidrar til å bedre både barnets og mors helse og bidrar til sosiale og økonomiske fordeler både for familien og samfunnet. Nyere kunnskap hadde vist at fordelen ved amming økte med grad av fullamming i barnets første seks levemåneder, og av ammevarighet utover de første seks levemånedene, samtidig med at tilleggsnæring ble introdusert (7). WHO definerer og kategoriserer amming i fire grupper: 5

8 Fullamming: Barnet får kun morsmelk fra mors bryst eller utpumpet morsmelk, eventuelt med tillegg av vitaminer/mineraler eller medisiner. I hovedsak amming: Barnet får morsmelk, samt vann/saft/juice og eventuelt kosttilskudd. Delvis amming: Barnet får morsmelkerstatning/annen melk og/eller fast føde i tillegg til morsmelken. Amming: inkluderer alle de tre tidligere nevnte kategoriene (8,9) Det var dokumentert at endringer av praksis ved føde-/barselavdelingene kunne føre til positive endringer i ammepraksis blant mødrene. Deklarasjonen fastslo at: «som et globalt mål for optimal maternell og barne- helse og ernæring, skal alle kvinner ha mulighet til å fullamme barnet fram til 4-6 måneders alder. Deretter skal barnet fortsatt kunne ammes til to års alder eller lenger, samtidig med at det får tilfredsstillende tilleggs næring». Forutsetningene for å nå målet var blant annet at «kvinner blir styrket i sin bevissthet om egen evne til å amme», at landene «fjerner hindringer for amming i helsevesenet» og «at myndighetene utvikler en plan for å fremme amming og integrerer planen i landets helsepolitikk». Som et minimumskrav for å nå dette målet måtte det sikres at alle fødeenheter til fulle praktiserte de 10 trinnene for vellykket amming. De 10 trinn for vellykket amming dannet grunnlaget for å utvikle Baby-friendly Hospital Initiative (BFHI) (10) som ble lansert av WHO og UNICEF samtidig med Innocenti deklarasjonen. BFHI er et verktøy for å implementere de 10 trinn i føde- /barselavdelingene og kvalitetssikre ammefremmende rutiner i avdelingene. BFHI er i Norge kjent som Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI). Se Anbefaling om amming og Ammeundersøkelsen WHO og UNICEF publiserte i 2003, Global Strategy for Infant and Young Child Feeding, hvor det anbefales at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret samtidig med at fast føde gradvis introduseres (11,12). En systematisk oversiktsartikkel, utarbeidet for de femte Nordiske Næringsanbefalingene i 2013, konkluderer med at den nordiske anbefalingen om å fullamme i seks måneder, deretter fortsette ammingen ut det første leveåret samtidig med at fast føde gradvis introduseres og videre del amme så lenge det passer mor og barn, bør opprettholdes (13). Norske helsemyndigheter følger WHO / UNICEF og de nordiske næringsanbefalingene om amming. Rutiner ved føde-/barselavdelingene har stor innvirkning på etablering og varighet av ammingen (5). I Norge ble det for første gang i 1973 nedsatt en arbeidsgruppe av norske helsemyndigheter som hadde som oppgave å samlet inn data om materutiner ved norske føde-/barselavdelinger. Prosjektet fikk betegnelsen Ammeundersøkelsen 1973, og ble gjennomført som en spørreskjemaundersøkelse til alle landets føde-/barselavdelinger. Deretter har det blitt samlet inn sammenlignbare data om materutiner ved føde-/barselavdelingene hvert niende år (14). Som en del av denne masteroppgaven, ble den femte og siste Ammeundersøkelsen gjennomført for året Oppgaven gjør det mulig å studere om utviklingen og endring av rutiner ved norske fødeenheter i perioden har bidratt til å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn. Samtidig med Ammeundersøkelsen 2009 ble det for første gang gjort en fortløpende 6

9 registrering av amming og bruk av tillegg til nærmere tusen friske, fullbårne barn (født etter utgangen av 37. svangerskapsuke)ved landets føde-/barselavdelinger. Registreringen viser hvor stor andel av de nyfødte som blir gitt tilleggsnæring på barselavdelingen, og hvor stor andel av tilleggsnæringen som gis av medisinsk / ikke medisinsk grunn. Det blir stilt spørsmål ved om en registrering av bruk av tillegg kan være en uavhengig indikator for avdelingens ammerutiner Betydningen av amming for folkehelsen «Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen» (15). Amming ivaretar flere av disse aspektene. Amming er en faktor som både direkte og indirekte fremmer befolkningens helse. WHO sier at amming er et av de mest effektive tiltak for å sikre barnehelse og overlevelse. Hvis alle barn ble ammet innen den første timen etter fødselen, og bare fikk brystmelk i de første seks månedene av livet og fortsatt ble ammet til to års alder, ville rundt liv bli spart hvert år (16). FNs tusenårsmål er åtte konkrete mål for bekjempelse av fattigdom, som skal nåes innen Amming er av FN knyttet til alle målene. Morsmelk kan bidra til bedre ernæring, begrense sult og redusere barnedødeligheten ved å begrense infeksjoner. Amming bedrer kvinnehelse ved å redusere blodtap etter fødselen og bidrar til lengre intervall mellom fødslene. Amming er med på å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling gjennom å begrense produksjon av morsmelkerstatning, plastflasker og annen emballasje og begrenser behovet for brensel til oppvarming av vann. Gjennom å fremme amming kan myndigheter utvikle et globalt partnerskap ved å samarbeide om «The global strategy for infant and young child feeding» (17,18). Data fra Spedkostundersøkelsen, en landsomfattende undersøkelse av norske barns kosthold gjennomført i 2006/2007, viser at mellom % av alle nyfødte har fått morsmelk minst en gang i løpet av barseltiden og 80 % ble fortsatt ammet ved seks måneders alder (9). Amming er en normal prosess som angår nærmest hele befolkningen. Helseeffektene av morsmelk og amming inkluderer både fysisk og psykisk sykdom. Effekten er dokumentert for både mor og barn (19,20). Amming kan bidra til en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helse ved at det er en naturlig prosess som er mulig for de aller fleste kvinner og nyfødte å gjennomføre. Morsmelk er et viktig bidrag til bedre helse både i selve ammeperioden og senere i livet. Gjennom prosjektet Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI), se 2.5., kan føde- /barselavdelingene bidra til at mor og barn kan få en optimal start på ammeperioden. Amming er et prioritert område innen folkehelse i Norge: «Folkehelsemeldingen St. melding nr. 16. Resept for et sunnere Norge» stadfester at det må arbeides for at alle føde- og barselavdelinger drives i samsvar med kriterier for et Mor-barn-vennlig - 7

10 sykehus (MBV) (21). Den tverrdepartementale handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen: «Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen » sier at: Amming er et av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forbygge sykdom hos barnet og kan også ha gunstig effekt på helsen senere i livet (22). I Handlingsplanen var målsettingen å øke ammeforekomsten for spedbarn. Et av virkemidlene for å nå målsettingen var å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn, og kvalitetssikre gode ammerutiner på føde/barselavdelingene gjennom Mor-barn-vennlig initiativ og de 10 trinn for vellykket amming (6). MBVI skal bidra til å gi et likeverdig tilbud til alle mødre og barn, og kan være en strategi for å redusere sosial ulikhet når det gjelder helse. Retningslinjen for svangerskapsomsorgen, Sosial- og helsedirektoratet, Norge, viser til at WHO stadfester at undervisning om amming i svangerskapet er nyttig og at MBVI er en nasjonal faglig standard for svangerskapsomsorgen som er satt av WHO og bifalt av norske helsemyndigheter. Det er et helsepolitisk mål at alle føde- og barselavdelinger drives i samsvar med kriteriene og det anbefales at jordmor eller lege informerer blivende foreldre om hva de kan forvente av et MBV-sykehus (23). Helsedirektoratet i Norge publiserte i 2014 retningslinjen Nytt liv og trygg barseltid for familien, hvor det legges stor vekt på å gi støtte til kvinner som ammer. Det anbefales individuell støtte med ammeveiledning i tråd med 10 trinn for vellykket amming til alle kvinner som føder barn. Anbefalingen gjelder både ved opphold på sykehus og i hjemmet, særlig den første tiden etter fødselen inntil kvinnen mestrer ammingen, men også videre i ammeperioden (24). 2. Teorier for eksamensarbeidet 2.1. Mestringsforventning Self-efficacy (mestringsforventning) er et begrep som blir brukt til å beskrive en viktig del av prosessen mot å lykkes med amming (25). Bandura har i sin sosial kognitive læringsteori forklart dette begrepet som tiltro til egen evne til å kunne gjennomføre en handling. Denne tiltroen er helt nødvendig for overhode å forsøke og eventuelt lykkes med sin adferd. Samtidig er det nødvendig å ha tiltro til at adferden vil føre til et ønsket resultat, outcome efficacy (resultatforventning) (26). Bandura vektlegger at både de kognitive aspektene, og det kontinuerlige samspillet mellom kognitive aspekter og adferd, er av betydning for våre valg. Mennesket handler både ut i fra sine kognitive forestillinger og konkrete erfaringer. Det innebærer også at mennesket er i stand til å observere andre og lære av deres erfaringer. I begrepet mestringsforventning, ligger den spesifikke vurderingen mennesker gjør når de stilles overfor helt konkrete valg, her: velge å amme. Mestringsforventning påvirker beslutningen om og gjennomføringen av handlingen å amme. 8

11 Når mor har en positiv mestringsforventning vil hun kunne anstrenge seg mer for å gjennomføre beslutningen om å amme, selv om det krever en stor innsats. Resultatforventning vil kunne påvirke motivasjonen til å amme (26). Mestringsforventning kan påvirkes på flere måter: Egne, tidligere erfaringer. En mor som har lykkes med amming av tidligere barn, ved å ha opplevd et støttende og ammefremmende føde- og barselopphold, vil ha styrket sine forventninger til å mestre ammingen av neste barn. For en mor som har hatt en negativ ammeopplevelse, og / eller ikke har opplevd et støttende og ammefremmende føde / barselopphold med tidligere barn, vil dette kunne svekke forventningene til å kunne amme neste barn. Modell-læring, etterligne eller imitere adferd som er observert hos andre. For en nybakt mor vil personalet kunne ha en stor innflytelse som modeller i forhold til hvordan de behandler barnet. Tidligere praksis ved føde-/barselavdelingene hvor personalet hadde barnet hos seg det meste av døgnet og ga barnet tilleggsnæring på flaske, var et sterkt signal om hva mor kunne forvente i forhold til nærhet og mulighet for å amme barnet. Nåtidig praksis hvor personalet fortsatt gir en stor del av barna morsmelkerstatning på barselavdelingen, er et sterkt signal til mor om hva som må til for at hun skal lykkes med å gi tilfredsstillende ernæring til barnet. Verbal påvirkning har gjennomgående mindre effekt på adferd i følge Bandura. Allikevel blir gravide informert om amming i svangerskapet og de fleste barselavdelinger gir muntlig ammeinformasjon til mødrene. Målet med informasjonen er i stor grad å styrke mestringsforventning til å kunne amme. Fysiologiske / affektive tilstander. Etter fødsel, når amming skal etableres, skjer det store fysiologiske og hormonelle endringer hos mor. Ammehormoner har effekt både på den fysiologiske ammeprosessen og på mors psyke. Oksytocinet, også kalt kjærlighetshormonet, kan fremme tilknytning mellom mor og barn, gi mor en opplevelse av ro og virke søvndyssende. Samtidig kan den fysiologiske ammestarten føre til brystspreng, såre brystknopper og smerter i brystene. Fysiologiske og affektive tilstander vil derfor både kunne styrke og svekke mestringsforventning til amming. Bandura bygger på en behavioristisk tradisjon som vektlegger at adferd i stor grad styres av sine konsekvenser, også beskrevet som forsterkningsbetingelse. Positiv forsterkning / konsekvens, øker sannsynligheten for at adferden vedvarer eller gjentas. Dersom en mor opplever at amming fører til et tilfreds og rolig barn, samtidig med at hun selv opplever velvære, vil det øke sannsynligheten for at ammingen fortsetter (25,26). Svangerskapsomsorgen og føde- og barselavdelingen vil kunne legge til rette for mor slik at denne perioden vil være et positivt bidrag til hennes mestringsforventning og øke sannsynligheten for at hun skal kunne lykkes med ammingen. 9

12 2.2. Morsmelkens helseeffekter Morsmelkens helsemessige effekt for barnet så vel som for moren, er dokumentert (20). Morsmelk er den beste næringen for spedbarnet. Sammensetningen og mengden av morsmelk er tilpasset barnets behov, og varierer både i løpet av måltidet, dagen og ammeperioden. Tabell 1: Helseeffekter av morsmelk for barnet, en sammenstilling Mage- og tarm- Morsmelkernæring beskytter mot mage- og tarminfeksjoner (13) infeksjoner Akutt Morsmelk beskytter mot akutt mellomørebetennelse (13) mellomørebetennelse Luftveisinfeksjoner Morsmelkernæring beskytter mot luftveisinfeksjoner (13) Overvekt/fedme hos barn og unge Vekst Blodtrykk Kolesterol i serum Inflamatorisk tarmsykdom Diabetes Intelligens og nevrologisk utvikling Cøliaki SIDS Kreft Lengre varighet av fullammingsperioden eller ammeperioden beskytter mot overvekt og fedme hos barn og unge og muligens i voksen alder (13) Fullamming i mer enn fire måneder er forbundet med langsommere vektøkning i andre levehalvår (13) Morsmelkernæring har en reduserende effekt på blodtrykk senere i livet (13) Morsmelkernæring gir en liten reduksjon i kolesterolnivået i blodet senere i livet eller i voksen alder (13) Morsmelkernæring beskytter mot ulcerøs kolitt og Chrons sykdom (13) Morsmelkernæring beskytter mot type 1-diabetes og type 2-diabetes (13) Morsmelkernæring er gunstig for IQ og score på utviklingstester hos barn (13) Morsmelkernæring beskytter mot cøliaki når gluten introduseres i små mengder mens barnet fortsatt ammes (13) Amming beskytter mot plutselig uventet spedbarnsdød (sudden infant death syndrome SIDS) (19) Morsmelkernæring beskytter mot leukemi og muligens andre kreftformer som forekommer hos barn (13) Morsmelken inneholder bl.a. immunologisk aktive stoffer og en rekke studier har vist at hos morsmelkernærte barn er det redusert forekomst av mage-tarminfeksjoner, øvre og nedre luftveisinfeksjoner og otitis media (13,27). Flere nyere studier tyder på at amming også kan ha effekt på barnets helse utover ammeperioden (19). Studier tyder på redusert forekomst av bl.a. ulcerøs colitt, Morbus Crohn, allergi og diabetes (13). Morsmelkernærte barn har også redusert risiko for overvekt, metabolske sykdommer (13) og plutselig uventet spedbarnsdød (SIDS) (19). Morsmelk har blitt assosiert med bedre kognitiv utvikling. Resultatene er i hovedsak knyttet til høyere score på IQ tester (13,20,27). Tabell 2: Helseeffekter av amming for mor, en sammenstilling 10

13 Blødning Amming reduserer vaginal blødning etter fødsel (19) Vektreduksjon Amming fører til raskere vektreduksjon etter fødsel (28) Brystkreft Amming reduserer risiko for brystkreft premenopausalt (19) Kreft Amming fører til redusert risiko for kreft i eggstokker og livmor (19) Leddgikt Amming fører til redusert risiko for leddgikt (19) Diabetes Amming fører til redusert risiko for type 2-diabetes (19) Kardiovaskulær Amming fører til lavere forekomst av kardiovaskulær sykdom (19) sykdom Mental sykdom Amming kan heve stemningsleie hos kvinner i barseltiden (29) Helseeffektene for mor ved å amme er også dokumentert i flere studier (19). Den umiddelbare effekten av å amme barnet rett etter fødselen, er at oksytocin utskillelsen øker og stimulerer til sammentrekning av livmoren slik at etter fødselsblødningen blir redusert (19). Kvinner som ammer vil raskere komme tilbake til førgravid vekt enn de som ikke ammer (28). Kvinner som ammer har redusert risiko for å få brystkreft premenopausalt. Risikoen blir lavere jo lenger kvinnen har ammet. Amming reduserer risiko for kreft i eggstokker og livmor, leddgikt, diabetes type 2 og kardiovaskulær sykdom hos mor (19,20,30). Ammingens effekt på mors mentale helse blir stadig mer vektlagt. Fenglian Xu et al. har gjennom en populasjonsbasert, longitudinal kohort studie i Australia funnet at amming er assosiert med redusert risiko for sykehusinnleggelse p.g.a mental sykdom det første året etter fødselen (31). Figueiredo et al. gjennomførte en prospektiv kohort studie og fant at fullamming kan være med på å redusere depressive symptomer fra fødselen til tre måneder postpartum (29) Ammingens anatomi og fysiologi Kvinnebrystet gjennomgår store forandringer i størrelse, fasong og funksjon gjennom pubertet, svangerskap og ammeperiode (32). Svangerskapshormonene østrogen, progesteron og prolactin fører til store forandringer i brystet som en forberedelse til ammingen. Melkekjertlene blir større, melkeutførselsgangene forgrener seg og blodsirkulasjonen til brystene øker. Allerede fra 16. svangerskapsuke er brystene i stand til å produsere melk. Etter fødselen skjer det et fall i serumprogesteron og serumøstrogen. Prolactin frigjøres i store mengder fra hypofyseforlappen og stimulerer til melkeproduksjon. Samtidig øker blodsirkulasjonen til brystet og melkekjertlene. Den første fasen av melkeproduksjonen er hormonelt styrt, men videre i ammeforløpet er det helt nødvendig at brystet tømmes for melk for at den egentlige, store morsmelkeproduksjonen skal komme i gang. Det kan lettest skje når barnet kommer til brystet i løpet av den første timen etter fødselen. Da er mors oksytocin- og prolaktinnivå høyt. Prolactin stimulerer melkekjertlene til å produsere melk og oksytocinet stimulerer utdrivningsrefleksen slik at den glatte muskulaturen rundt melkekjertlene trekkes sammen og melken presses ut i utførselsgangene (32). Spedbarnet er født med flere reflekser. Suge- og søkerefleksen gjør at det selv kan finne veien til brystet hvis det blir gitt anledning til det (32). De fleste friske, fullbårne 11

14 nyfødte som ikke er påvirket av medikamenter, er våkne og sugevillige og klare til å forsyne seg med de første dråpene med råmelk. Innen den første timen etter fødselen har de fleste nyfødte kommet til brystet. For å etablere og opprettholde en god melkeproduksjon er det helt avgjørende at den nyfødte kommer hyppig til brystet den første tiden. Melkeproduksjonen fungerer etter prinsippet om tilbud og etterspørsel: jo oftere barnet dier, desto større blir mors melkeproduksjon. Det er ikke uvanlig at barnet dier ganger i døgnet eller flere den første tiden (32). For nybakte mødre og andre i omgivelsene, kan den nyfødtes hyppige etterspørsel etter brystet kunne oppfattes som om barnet er utilfreds, urolig eller sultent. Blir barnet gitt tilleggsnæring på grunn av uro, vil det kunne roe seg, sove mer og die mindre hos mor. Dette fører til sjeldnere stimulering av brystet og mors melkeproduksjon kan gå ned (33) Kolostrum og immunforsvaret til det nyfødte barnet I svangerskapet får fosteret kontinuerlig tilførsel av næring gjennom navlestrengen og ved å drikke fostervann. Etter fødselen er det små mengder kolostrum, råmelk, som er barnets første næringskilde. Tarmen til det nyfødte barnet er steril og umoden, og det gjør den nyfødte svært mottagelig for infeksjoner. Kolonisering av tarmen starter rett etter fødselen og antistoffene og andre beskyttelsesfaktorer i kolostrum fungerer ved aktivt å beskytte den nyfødte mot patogene mikrober. Tarmfloraen er avhengig av hvordan barnet blir matet. Morsmelkernærte barn har en tarmflora ulik den til barn som får morsmelkerstatning (34-36). Når antistoffene i mors melk beskytter barnet mot de antigenene som barnet vil møte i sitt nærmiljø, medfører det at amming fungerer som et genialt samspill mellom mor og barn. Patogene tarmbakterier er den største dødsårsaken til barn under fem år i verdenssammenheng, og diaré alene forårsaker minst en million dødsfall blant barn i utviklingsland årlig. Morsmelk har også en åpenbar gunstig immunologisk effekt for barn i den vestlige verden. Både i forhold til lavere forekomst av relativt vanlige infeksjonssykdommer som ørebetennelse og akutte øvre luftveisinfeksjoner, men også som beskyttelse mot allergi og alvorlige idiopatiske inflamatoriske lidelser. I nyfødtperioden, er det beskrevet at morsmelk nærmest fungerer som en passiv vaksine (37). Det finnes ingen dokumentasjon for at friske, fullbårne nyfødte har behov for mere væske enn kolostrum. Det må derfor være svært gode medisinske grunner for at barnet skal få vann, sukkervann og morsmelkerstatning som tynner ut kolostrum og / eller tilfører barnet artsfremmede stoffer som kan oppheve virkningen av kolostrum de første døgnene etter fødselen (38,39) Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI) Baby-friendly Hospital Initiative og de 10 trinn for vellykket amming var og er, et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor 12

15 og barn. BFHI ble lansert av WHO/UNICEF som et verktøy for lettere å kunne implementere de 10 trinn i føde-/barselavdelingene og et hjelpemiddel til å måle global framgang med de 10 trinn. BFHI inneholder et evalueringsverktøy som kan måle om føde/barsel avdelingene arbeider i samsvar med de 10 trinn, og om det er grunnlag for å godkjenne sykehuset som et Baby-friendly Hospital (2,10). I 1993 kom det etter initiativ fra Ammefagrådet og UNICEF-komiteen i Norge en oppfølger til BFHI. I Norge fikk prosjektet betegnelsen Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI) (40). For å bli godkjent som et Mor-barn-vennlig (MBV) sykehus må avdelingene følge de 10 trinn for vellykket amming og gjennomgå en evaluering av et eksternt evalueringsteam. Teamet intervjuer et utvalg mødre og personale og gjør observasjoner i avdelingen. Dersom resultatene er tilfredsstillende er det grunnlag for å godkjenne fødeenheten som Mor-barn-vennlig (2). Det var 43 godkjente MBV-fødeenheter i Norge i 2009 (40). Alle universitets-sykehus og alle fødeenheter med et fødselstall over 500 var godkjente som MBVI fødeenheter. Det innebar at over 90 % av alle norske barn ble født ved en Mor-barn-vennlig fødeenhet (40). For å kunne beholde betegnelsen MBV-sykehus, skal fødeenhet i tråd med WHO sine kriterier gjennomføre en re-evaluering hvert år (41). Reevalueringene er ressurs- og kostnadskrevende og det var ønskelig å finne svar på om registrering av amming og bruk av tilleggsnæring til friske, fullbårne barn, kunne være en selvstendig indikator på avdelingens ammepraksis Effekt av MBVI i ulike land Etter at MBVI ble lansert tidlig på 1990-tallet, er det gjort en rekke studier i ulike land, som dokumenterer at tiltaket har effekt. Den største og mest omfattende studien, er den såkalte PROBIT-studien, en kluster-randomisert studie som ble gjennomført i Belarus i av Kramer et al. 34 sykehus ble randomisert til å få opplæring og følge en praksis i tråd med MBVI, eller til å følge tidligere, ordinære rutiner og praksis. I alt mor/barn-par deltok i studien. Hypotesen var at intervensjonsgruppen ville få en lengre ammeperiode, og som en konsekvens av dette ville det være en lavere forekomst av infeksjoner hos barna til mødrene i intervensjonsgruppen i de første 12 levemånedene. Det ble registrert en økt forekomst av fullamming ved tre måneder, en høyre ammeforekomst ved 12 måneder og en lavere forekomst av diare og øvre luftveisinfeksjoner hos barna i intervensjonsgruppen (42). Merten et al. har i sin studie fra Sveits i 2003 sett på om MBVI påvirker ammeforekomst og ammevarighet på et nasjonalt nivå. De fant at ammevarigheten var lenger for barn som ble født på et MBV-sykehus sammenlignet med barn som ble født på andre sykehus. Studien konkluderer med at den generelle økning i ammevarighet som var registrert på landsbasis etter 1994, kunne tolkes som et resultat av det stadig økende antall MBV-fødeenheter i landet (43). I Norge er det i Tromsø, en middels stor by, gjennomført en studie av Andreassen et al. som undersøkte hvilke forhold som påvirket amming, og om innføring av Mor-barn- 13

16 vennlig initiativ hadde hatt en betydning for ammingen i Tromsø. Det ble gjort en gjennomgang av helsekort til 1374 barn, født før og etter innføringen av MBVI. Antall kvinner som ammet, varighet av fullamming og total ammeperiode, foreldrenes alder og yrke/utdanning og mors sivilstatus og paritet ble registrert. Studien fant at varigheten av fullamming og varigheten av den totale ammeperioden hadde økt med i gjennomsnitt 0,5 måneder og 1,1 måneder fra 1992 til 1997, og konkluderte med at dette kan skyldes innføringen av Mor-barn-vennlig initiativ, men at endringene også kunne være påvirket av andre faktorer (44). 3. Hensikt med studien Hensikten med denne masteroppgaven er å: Studere utviklingen og endringer av rutiner som fremmer amming ved norske fødeenheter i perioden , med et spesielt fokus på perioden rett før og etter lanseringen av Mor-barn-vennlig initiativ ( ). Beskrive situasjonen med den fortløpende registreringen av amming og morsmelkernærte spedbarn som får tilleggsnæring av medisinsk / ikke medisinsk grunn, ved landets fødeenheter. 4. Metode MPH-eksamensarbeidets del av Ammeundersøkelsen var: Gjennomgang av tidligere brukt spørreskjema (Vedlegg II) med statistiker for å vurdere validitet, spesielt med tanke på sammenlignbarhet med tidligere Ammeundersøkelser. Administrering av undersøkelsen: Utsendelse av spørreskjema og registreringsskjema via post og e-post til alle fødeenheter i Norge. Purring via e-post og telefon. Innsamling og bearbeidelse av data fra spørreskjema og registreringsskjema. Presentasjon av data Design Ammeundersøkelsen 2009 er en deskriptiv tverrsnitt studie om materutiner på føde- og barselavdelingene i Norge. Rutiner ved føde- og barselavdelingene har stor innvirkning på etablering av ammingen. I Norge har det gjennom Ammeundersøkelsen blitt samlet data om materutiner fra samtlige norske fødeenheter siden Ammeundersøkelsen: Mor, barn og 14

17 materutiner ved norske fødeenheter, er deretter gjennomført med 9 års mellomrom, i 1982, 1991, 2000 og 2009, en periode på 36 år, noe som er unikt i verdenssammenheng. Hver gang er det benyttet et spørreskjema (Vedlegg II) med fokus på materutiner og dermed rammevilkår for amming. Oppslutningen om undersøkelsen har vært svært god, hver gang har 100 % av de eksisterende føde- og barselenhetene returnert utfylte spørreskjemaer. Ammeundersøkelsen ble utarbeidet og gjennomført første gang i 1973, nærmere 20 år før MBVI ble lansert. Likevel gir flere av spørsmålene i Ammeundersøkelsen svar på om avdelingens praksis er i samsvar med trinn 4, 6, 7 og 8 i de 10 trinn for vellykket amming (40). Ammeundersøkelsen gir en mulighet til å studere utviklingen av materutiner før og etter Mor-barn-vennlig initiativ: Tabell 3 Spørsmål fra Ammeundersøkelsen og fire trinn for vellykket amming 4. Sørge for at mor og barn etter en normal fødsel kan ha uforstyrret hudkontakt i minst én time, eller til barnet er rede til å suge og den første ammingen har funnet sted. Gjøre mødrene oppmerksomme på tidlige tegn på sult/sugebehov hos barnet. Spørsmål 4 og 5 i Ammeundersøkelsen: Hva gjøres vanligvis med barna den første timen etter fødselen? Hvor snart etter fødselen kommer barnet vanligvis til morens bryst første gang? 6. Ikke gi nyfødte barn noen annen form for næring eller drikke enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det. Spørsmål 11,12 og13 i Ammeundersøkelsen: Får barn vanligvis annet enn morsmelk under oppholdet på barselavdelingen? Ja/Noen ganger/nei Hvis ja-hva blir gitt? Hva er vanligvis grunnen til dette? 7. Gi mor og barn anledning til å være sammen 24 timer i døgnet. Spørsmål 8 i Ammeundersøkelsen: Hvor lang tid (omtrent) tilbringer mor og barn sammen pr. døgn på barselavdelingen? 8. Oppmuntre til amming etter behov, såkalt selvregulering. Spørsmål 6,7,9 og10 i Ammeundersøkelsen: Kan moren amme når hun vil? Ja/Nei Blir barn ammet om natten? Ja/Ja, bare hvis mor vil/nei Følger man en bestemt måltidsrytme? Ja/Noen ganger/nei I tilfelle, hvorfor? Effekten av de 10 trinn ble i 1998 vel dokumentert i «Evidence for the ten steps to successful breastfeeding» (33). 15

18 Invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen (vedlegg I), vedlagt spørreskjema (vedlegg II), ble sendt til overjordmor eller enhetsleder ved alle landets 53 fødeenheter både som brev og som vedlegg til e-post i november Kontaktpersonen ved fødeenheten ble bedt om å svare på spørreskjemaet med bakgrunn i den praksis og de rutiner de fulgte ved fødeenheten i det foregående året, 2009, retrospektivt. Samtidig ble enhetene bedt om å foreta en fortløpende registrering av amming og bruk av tillegg til 20 friske, fullbårne barn f.o.m 1. desember 2010, prospektivt: Informasjonsskriv (vedlegg III), registreringsskjema A (vedlegg IV) og oppsummeringsskjema B (vedlegg V). Dersom det ved mindre fødeenheter ikke var registrert 20 barn etter tre uker, skulle registreringen allikevel avsluttes. Det ble satt frist for returnering av spørreskjemaer og registreringsskjemaer til 1. januar Dersom sykehusene ikke hadde svart innen fristen, ble det foretatt purring via e- post og telefon. De fire første undersøkelsene ble gjennomført av en arbeidsgruppe i samarbeid med offentlige helsemyndigheter (14). Etter en henvendelse fra den tidligere arbeidsgruppen ble Ammeundersøkelsen 2009 gjennomført av Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) Utvalg Utvalget omfatter, som ved tidligere ammeundersøkelser, alle fødeenhetene i Norge. Med fødeenhet forståes alle offentlige institusjoner hvor kvinner kan føde. Fra små fødestuer med 2-10 fødsler i året til de største fødeavdelingene med rundt 7000 fødsler i året. I 2009 var det 53 fødeenheter i Norge og det ble født barn Selvrapportering ved spørreskjema Spørreskjemaet (Vedlegg II) har 32 spørsmål, åpne og lukkede, om rutiner knyttet til mating av friske, fullbårne nyfødte. Svarene er en selvrapportering av fødeenhetens praksis i det forutgående år. Spørreskjemaet, som ble brukt i Ammeundersøkelsen 2009, baserer seg på de tidligere Ammeundersøkelsene. Det ble første gang utarbeidet av en komité oppnevnt av Sosialdepartementet i Målet var å kartlegge ammesituasjonen ved norske fødeavdelinger det forutgående år (45). De på følgende Ammeundersøkelsene ble gjennomført med støtte fra Helsedirektoratet (1982), Institutt for forebyggende medisin, Universitetet i Oslo (1991), Statens Helsetilsyn (2000) (14) og Nasjonal kompetansetjeneste for amming i 2009 (46). 16

19 Spørsmålene omfattet fødeenhetens årlige fødselstall, avdelingens rutiner ved ammestart, opplysninger om hvilken type informasjonsmateriell, som ble delt ut til mødrene og antatt ammeforekomst ved utreise. I 1991 hadde det skjedd betydelige endringer i føde- og barselenhetenes materutiner sammenlignet med 1973, og komitéen fant det nødvendig å gjøre små endringer i spørreskjemaet. For å kunne sammenligne svarene med tidligere ammeundersøkelser, ble endringene begrenset til et minimum. Det ble lagt til spørsmål om avdelingen hadde en skreven instruks for materutiner, om avdelingen tillot amming om natten og det ble spurt om hvor stor andel av mødrene som ammet når de ble utskrevet fra avdelingen. I Ammeundersøkelsen 2000 ble det gjort ytterligere endringer i spørreskjemaet: Svaralternativene til spørsmål 9 og 11 ble utvidet fra Ja/Nei til Ja/Noen ganger/nei Hvis det ble svart bekreftende på spørsmål 9, ble det lagt til spørsmålet: I tilfelle hvorfor? Det ble lagt til to spørsmål om grunnene til at mødre ikke fikk til ammingen eller ikke ville amme. Avdelingen ble spurt om den var godkjent eller ikke godkjent som Mor-barnvennlig avdeling (14). Spørreskjemaet gir ikke svar på om fødeenhetene følger alle de 10 trinn. Da ammeundersøkelsen skulle gjennomføres i 2009 ble det foretatt en gjennomgang av spørreskjemaet og vurdert om enkelte spørsmål burde endres eller legges til for å få svar på om fødeenhetene hadde en praksis i tråd med all de 10 trinnene. Etter en diskusjon med statistiker og andre aktører ved NKA, valgte man å beholde det opprinnelige spørreskjemaet. Dersom nye spørsmål ble lagt inn i skjemaet ville det kunne gi svar på i hvilken grad fødeenhetene rapporterte praksis i tråd med alle de 10 trinn i 2009, men det ville ikke være grunnlag for å se endringer i forhold til tidligere Ammeundersøkelser. En av intensjonene med å gjennomføre Ammeundersøkelsen hvert niende år, har vært å kunne følge endringene i fødeenhetenes praksis og vurdere om endringene har vært i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger Registrering av amming og spedbarn som får tillegg av annen væske/næring ved landets føde- og barselavdelinger Registrere hvor stor andel som gis av medisinsk / ikke medisinsk grunn Ved selvrapportering vil muligheten for en overrapportering av positiv praksis være til stede. For Ammeundersøkelsen gjelder dette spesielt etter innføringen av MBVI, hvor de 10 trinn for å bli godkjent som Mor-barn-vennlig sykehus ble allment kjent blant føde- og barselenhetene. På bakgrunn av dette ble det derfor i 2009 gjort et forsøk på å legge inn et mer objektivt mål på avdelingens rutiner gjennom å registrere amming og bruk av tillegg til 20 barn prospektivt. 17

20 Samtidig med spørreundersøkelsen ble føde- og barselenhetene bedt om fortløpende å registrere amming og bruk av tillegg til maksimum 20 friske fullbårne barn eller så mange barn som ble født ved avdelingen i løpet av tre uker, på skjema A (Vedlegg IV). Dataene for hvert enkelt barn ble oppsummert i skjema B (Vedlegg V), som ble returnert til NKA. Opplysningene var anonymiserte og kunne ikke knyttes opp til det enkelte barn, kun til hvilket sykehus som hadde foretatt registreringen. Det var samtidig ønskelig å vurdere om bruk av tillegg var et selvstendig mål på avdelingens ammerutiner. Registreringsskjemaene gir svar på: Andel nyfødte som fikk tillegg. Hvilken type tillegg som blir gitt Indikasjon for å gi tillegg jamfør «Medisinske kriterier for bruk av tillegg». Ammestatus ved utreise. Skjema A og B som ble brukt til denne registreringen, er de samme skjemaene som er brukt ved ekstern evaluering og godkjenning av Mor-barn-vennlige sykehus. Skjemaene er utarbeidet av WHO/UNICEF/BFHI (41) Dataanalyse Svarene i spørreskjemaet som kunne knyttes til trinn 4, 6, 7 og 8 ble vurdert til å kunne gi et godt bilde på om fødeenheten hadde en praksis i tråd med de 10 trinn. Bruk av tillegg ble antatt å kunne være en hoved indikator for avdelingenes ammepraksis Analyse av data fra spørreskjema, Ammeundersøkelsen Denne MPH oppgaven tar i hovedsak for seg de variablene i spørreskjemaet, som kan dokumentere praksis i tråd med MBVI og de 10 trinn for vellykket amming (6,40). Det var ønskelig å finne svar på i hvor stor grad fødeenhetenes rutiner hadde endret seg i tråd med de 10 trinn for vellykket amming etter at MBVI ble lansert i Andre variabler vil bli omtalt under diskusjonen. Data fra spørreskjemaet ble lagt inn i SPSS versjon 19. Variablene ble bestemt ut i fra data i spørreskjemaet fra kontinuerlige og kategoriske variabler ble registrert. Åpne spørsmål som ga mange ulike svar, ble gruppert til færre kategorier for lettere å kunne gjennomføre registreringen i SPSS. Kategoriseringen ble utført som en del av masteroppgaven i samarbeid med ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Det ble foretatt uavhengige kategorisering av et høyt antall grunner til å gi tilleggsnæring. Målet var å gruppere sammenlignbare svar og å skille medisinske fra ikke medisinske indikasjoner for bruk av tillegg. Sammenligning av de to individuelle kategoriseringene viste sammenfallende kategorier. Dataene ble behandlet med frekvensanalyse og det ble valgt å sammenligne data fra de tre siste 18

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet VEDLEGG III STUDIEOPPLEGG TIL VIDEOEN "BRYST ER BEST" Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet Denne undervisningsvideoen fra Helsetilsynet(tidligere Statens helsetilsyn) er blitt svært positivt

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING -en vejledning til sundhedspersonale. Sundhesstyrelsen 2003, Danmark Spørsmålene er utarbeidet av Tine Greve ved Nasjonalt ammesenter Kap. 1 Hvorfor

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV av Anna-Pia Häggkvist Kap.1 Hvilke oppgaver og hvilket ansvar har vi som helsepersonell i forhold til amming av syke nyfødte

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 7-2015. Prosjektets tittel: Amming rett fra starten

Sluttrapport for POP gruppe nr: 7-2015. Prosjektets tittel: Amming rett fra starten Sluttrapport for POP gruppe nr: 7-2015 Prosjektets tittel: Amming rett fra starten Prosjektgruppen har bestått av: Rachel Myr, SSK, prosjektleder Lene Kristin Krabbesund, SSA Janne Listog, brukerrepresentant

Detaljer

Brita Askeland Winje. Master of Public Health MPH 2008:15. Nordic School of Public Health

Brita Askeland Winje. Master of Public Health MPH 2008:15. Nordic School of Public Health Comparison of QuantiFERON TB Gold with tuberculin skin test to improve diagnostics and routine screening for tuberculosis infection among newly arrived asylum seekers to Norway Brita Askeland Winje Master

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011. Innspill fra Nasjonalt kompetansesenter for amming, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011. Innspill fra Nasjonalt kompetansesenter for amming, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Innspill fra Nasjonalt kompetansesenter for amming, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Innhold 1. Begrunnelse 1.1 Morsmelk: grunnlaget for god

Detaljer

Mor-barn-vennlig initiativ

Mor-barn-vennlig initiativ Nasjonal kompetansetjeneste for amming Postadr: Tlf.: Nettside: Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo 23075400 www.ammesenteret.no Mor-barn-vennlig initiativ Helsestasjonen Gjennomføring av prosessen mot godkjenning

Detaljer

Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt

Morsmelk - en naturlig livseliksir som skaper debatt Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014 Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Ammehjelpen PB 112, 2421 Trysil Telefon 99 26 97 26 E- post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no 2 Innhold: Velkommen i Ammehjelpen... SØKNAD OM GODKJENNING

Detaljer

Amming og spedbarns kosthold Landsomfattende undersøkelse 2013

Amming og spedbarns kosthold Landsomfattende undersøkelse 2013 Rapport IS-2239 Amming og spedbarns kosthold Landsomfattende undersøkelse 2013 Publikasjonens tittel: Amming og spedbarns kosthold. Landsomfattende undersøkelse 2013 Utgitt: 11/2014 Bestillingsnummer:

Detaljer

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19 Amming.book Page 7 Thursday, March 6, 2008 4:51 PM Innhold Et bitte lite ammeleksikon med ord og begreper som brukes i boken............................... 13 Nyord og enkelte litt uklare begreper...................

Detaljer

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen i Sør Trøndelag Fylkesmannens time Kommunesamling for ledere og helsepersonell i helsestasjoner og skolehelsetjenesten 10.juni 2014 Seniorrådgiver helsesøster Jorunn Lervik Tema Retningslinje

Detaljer

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Barnehagens lærende uteområde Notodden 19.september 2014 Ingvil Grytli Master folkehelsevitenskap

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Spedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse

Spedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse Spedkost 6 måneder Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 6 måneder gamle barn Spedkost 2006 2007 IS-1535 Heftets tittel: Spedkost 6 måneder landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 6 måneder gamle

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Ullevål Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken Påmelding til foreldreforberedelse ved Oslo universitetssykehus, Ullevål Skriv

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Morsmelk, amming og pumping

Morsmelk, amming og pumping Morsmelk, amming og pumping -for deg som har barnet på nyfødtintensiv seksjon Det oppleves ofte som en vanskelig situasjon når barnet overflyttes til Nyfødtintensiv seksjon, og du selv er på barsel et

Detaljer

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu) OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen

Detaljer

Høgskolen i Bergen Master i klinisk sykepleie 2012

Høgskolen i Bergen Master i klinisk sykepleie 2012 Høgskolen i Bergen Master i klinisk sykepleie 2012 Maren-Kristin Halvorsen Fagutviklingshelsesøster Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Årstad bydel Bergen 15.04.15 1 «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid»

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning

Detaljer

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING MELKEVEIEN Å få et barn er en stor omveltning. Et for tidlig født barn defineres som født før 37 svangerskapsuke. Det er nå et lite menneske som vil ta

Detaljer

Ammekyndig helsestasjon tilbud om kompetanseheving: Ammeveiledning trinn 1 og 2: 11. og 12. februar 2013

Ammekyndig helsestasjon tilbud om kompetanseheving: Ammeveiledning trinn 1 og 2: 11. og 12. februar 2013 ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Helseforetak i Hordaland Kommuner i Hordaland v/ helsestasjonstjenesten

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Mødre som strever med amming

Mødre som strever med amming Mødre som strever med amming Ragnhild Alquist Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap Master of Public Health MPH 2006:7 Mødre som strever med amming. Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap ISSN 1104-5701

Detaljer

Hva skjer vanligvis med mors stemme når hun snakker til det nyfødte barnet sitt? s. 15

Hva skjer vanligvis med mors stemme når hun snakker til det nyfødte barnet sitt? s. 15 STUDIESPØRSMÅL TIL BOKEN MAMMA FOR FØRSTE GANG Av Gro Nylander Fra livmor til morsbryst nyfødt og målrettet Hvorfor er det ideelt at mor er den første som berører barnet uten hansker? s. 14 Kan et fullbåret,

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Norske kvinners ammeproblemer

Norske kvinners ammeproblemer Norske kvinners ammeproblemer Elisabeth Tufte Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap Master of Public Health MPH 2005:32 Norske kvinners ammeproblemer. Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap ISSN

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Ullevål Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken VELKOMMEN TIL FØDEAVDELINGEN PÅ ULLEVÅL INNLEDNING Ved Fødeavdelingen har

Detaljer

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 14-2015 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord konsekvenser av seleksjonskriterier

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Til deg som venter barn

Til deg som venter barn Til deg som venter barn SØ-9002 Velkommen Velkommen til føde-barselenhetene i Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Å være gravid og føde barn er en stor opplevelse i livet. Kvinneklinikken vil være med og gjøre

Detaljer

JORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim

JORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim JORDMOR HEIM I FJELL Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim FØR JORDMOR HEIM Fødselsmeldingen. Informasjonsflyten Hjemmebesøket. Helsesøstre ser denne som en viktig del av barselomsorgen. Blir

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Gode råd ved hjemreise

Gode råd ved hjemreise Gode råd ved hjemreise Gode råd ved hjemreise Det nærmer seg tiden for at barnet deres skal utskrives fra nyfødtavdelingen. Endelig skal dere reise hjem og være en vanlig familie. For mange er dette noe

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Hvorfor behov for endring? Proaktiv støtte under fødsel PARIETET. Proaktiv fødselshjelp Hvordan unngå protraherte forløp hos førstegangsfødende

Hvorfor behov for endring? Proaktiv støtte under fødsel PARIETET. Proaktiv fødselshjelp Hvordan unngå protraherte forløp hos førstegangsfødende Proaktiv støtte under fødsel Fagmøte Fødeavdelingen OUS 8. mars 2012 Hvorfor behov for endring? Økende antall sectio på eget ønske Økende antall kvinner med fødselsangst Gjennomgående tema - LANGE fødsler

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Kosthold i svangerskapet

Kosthold i svangerskapet Kosthold i svangerskapet Elisabet Rudjord Hillesund Institusjonsstatistikkmøtet 29.10.2015 All vekst og utvikling handler dypes sett om mat og ernæring! Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: colourbox

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Ammeundersøkelsen år 2000

Ammeundersøkelsen år 2000 Ammeundersøkelsen år 2000 Mor, barn og materutiner ved norske fødeenheter i perspektiv 1973-2000 Rapport ved Ingrid Eide, Eli Heiberg, Elisabet Helsing og Kari Palgard Pape Utført med støtte fra Helsetilsynet

Detaljer

Innsyn i journal: omfang, bruk og deling re

Innsyn i journal: omfang, bruk og deling re Innsyn i journal: omfang, bruk og deling re Tove Sørensen Per Egil Kummervold Title: Innsyn i journal: omfang, bruk og deling NST-report: 03.2012 Project manager: Authors: Tove Sørensen Tove Sørensen,

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer. PasOpp rapport Nr 3 2013

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer. PasOpp rapport Nr 3 2013 Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012 Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer PasOpp rapport Nr 3 2013 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske

Detaljer

"This project is different, that's why I wanted us to participate. You are training yourself. This will be useful for us" (

This project is different, that's why I wanted us to participate. You are training yourself. This will be useful for us ( "This project is different, that's why I wanted us to participate. You are training yourself. This will be useful for us" (Dr.Masenga, prosjektleder Tanzania) Først av alt tusen takk for NPF-prisen 2013

Detaljer

Ammeforekomst og faktorer som påvirker amming i Den norske mor og barn undersøkelsen.

Ammeforekomst og faktorer som påvirker amming i Den norske mor og barn undersøkelsen. Ammeforekomst og faktorer som påvirker amming i Den norske mor og barn undersøkelsen. Et utvalg på 19 240 mødre i tidsperioden 2001-2004 Anna-Pia Häggkvist Masteroppgave i helsefagvitenskap Seksjon for

Detaljer

Velkommen til Barselhotellet

Velkommen til Barselhotellet Velkommen til Barselhotellet Jordmødre og barnepleiere er tilgjengelig for dere døgnet rundt. Ta kontakt på telefon Jordmor/barnepleier 69316 Jordmor/barnepleier vil være behjelpelig, veilede og undervise

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell Allergiforebyggelse Informasjon skal gis av helsepersonell Innhold Hvem får allergi?... 3 Hva er allergi?... 3 Hvor kommer allergien fra?... 3 Arvelige risikofaktorer...4 Hvor stor er risikoen for at utvikle

Detaljer

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus Rådgiver/Jordmor, Kjersti Kellner Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Dagen i dag Forankring av tjenesten Lov om kommunale helse- og

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet. TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten

Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Resultater fra en oversikt over systematiske oversikter Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Annhild Mosdøl, Nora Blaasvær, Gunn Vist Hva rapporten svarer på? Hvilke tilpassede tiltak,

Detaljer

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Helse i utvikling 12 Eva Denison, forsker, professor Agenda Kommunens ordinære forebyggende

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Vi gratulerer med en flott baby. Føde-barsel-seksjonen

Vi gratulerer med en flott baby. Føde-barsel-seksjonen Vi gratulerer med en flott baby Føde-barsel-seksjonen Vi gratulerer med en flott baby! Født: Kl: Vekt: Lengde: Hodeomkrets: Barnepleier: Jordmor: Lege: En ny familie er dannet. Fra barnet er veldig lite

Detaljer