Fugler i jordbrukslandskapet. Utvikling og betydning av endringene
|
|
- Wenche Christoffersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fugler i jordbrukslandskapet. Utvikling og betydning av endringene Christian Pedersen, Lillestrøm, Onsdag 12. november 2014 Foto: Thor Østbye
2 Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer Både trekkfugl og standfugl Insektetere, frøspisere og rovfugl/åtseletere
3 Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer Både trekkfugl og standfugl Insektetere, frøspisere og rovfugl/åtseletere
4 Farmland bird declines between 1970 and 1990 in Europe Kilde: BirdLife International
5 The Wild Bird Index for Europe Kilde: EBCC/RSPB/BirdLife International/Statistics Netherlands
6 Ny studie kom forrige uke 144 arter av europeiske fugler individuelle undersøkelser fra 25 forskjellige land fremhever verdien av de ulike nasjonale overvåkingsprogrammene stadig utvikler samarbeidet avslører en nedgang på 421 millioner individer av fugler over 30 år Rundt 90 prosent av disse tapene var fra de 36 mest vanlige og utbredte arter
7 Vanlige europeiske arter avtar raskt mens sjeldnere arter øker noe 144 arter At vanlige og små arter avtar raskt får større økologisk konsekvens og påvirker økosystemtjenestene mer. Ecology Letters 2 NOV 2014 DOI: /ele Foto: Christian Pedersen
8 :32
9 :21
10 Fugleovervåkingen i 3Q 3Q flater = fugleflater Photo: Frank Steinkjellå Photo: Christian Pedersen Photo: Frank Steinkjellå
11 Fugleovervåkingen i 3Q 9 obs. punkter 5 min. pr. punkt Alle hekkende par sett og hørt 3 års omdrev Gjennomført 5 omdrev
12 p < p = 0,067 p = 0,013 Foto: Hans Petter Kristoffersen
13 p = 0,001 p = 0,001 p = 0,034 Foto: Christian Pedersen
14 p = 0,439 Foto: Christian Pedersen p = 0,07 p = 0,228
15 p = 0,009 Foto: Thor Østbye p < 0,001 Foto: Hans Petter Kristoffersen p = 0,012
16 Hva er konsekvensene?
17 Hva er konsekvensene? Det er svært bekymringsfullt at de vanligste og mest tallrike fugleartene avtar raskt fordi det er denne gruppen av fugler som folk drar mest nytte av. Tiltak har en tendens til å fokusere på sjeldne arter, men forskningen viser nå at vi også må fokusere på de tallrike og vanlige fuglene - for eksempel kulturlandskapsarter.
18 Landskapsovervåkingens karplantestudie og «Det store mellomrommet»
19 Foto: Oskar Puschmann
20
21 Økosystemtjenester «Engelske Spurve i Amerika. I Foraaret 1866 kom der fem Par engelske Spurve til Union-Square-Park i New York og byggede Rede der. Tre Par opslog sin Bolig i Træerne, et Par udjog en Gjerdesmutte fra dens lille Rede, den eneste Fuglerede, der da fandtes paa Pladsen, og et femte Par byggede i en Vedbend paa en Kirke ligeoverfor Parken. Denne mylrede da i den Grad af de saakaldte Landmaalerorme, at alt Løvet paa Træerne fortæredes og Folk foretrak at gaa en Omvei fremfor at gaa igjennem Parken; men Spurvene gjorde snart saa lyst imellem Ormene, at der blev hængt Kasse ud til dem paa næsten alle Trær. Paa et Aar formeredes de fra 5 Par til 70, og nu anslaaes deres Antal til 600. Men samtidig ere Ormene saa totalt forsvundne, at der forgjæves har været budt en Dollar for hver Orm, der kunde skaffes. Spurvene have fortæret hver eneste, og desuden mange Græshopper, Møl og andre Insekter. Man siger nok, at de i Europa ødelægge en Million Skjepper Korn; men hvor meget spørger et amerikansk Blad, vilde vel de Insekter fortære, som de ødelægge? Spørgsmaalet er, hvad her er det største Onde, Fuglene eller Ormene, og hvilke af dem man lettest kan blive Herre over.( (Kilde: Morgenbladet onsdag 26.august 1868, nr 236 side 3.)
22 Økosystemtjenester Det blir en stadig klarere sammenheng mellom natur og menneskets fundamentale behov Betydelige tap av vanlige fugler kan være ganske skadelig for samfunnet. Fremhever behovet for økt innsats for å stanse den omfattende nedgangen av våre mest kjente fugler.
23 Økosystemtjenester Foto: Christian Pedersen De hjelper til med å pollinere, kontrollere skadegjørere i jordbruket og er viktige frøspredere.
24 Økosystemtjenester Foto: Christian Pedersen Åtseletere Foto: Christian Pedersen Foto: Hans Petter Kristoffersen
25 Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen
26 Økosystemtjenester For mange mennesker er fugler den primære måten de samhandler med dyreliv på. Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen Foto: Christian Pedersen
27 Foto: Christian Peders
28 Hva mangler i puslespillet? «Nedgangen i fuglebestandene kan knyttes til moderne jordbruksmetoder, arealbruksendringer, forringelse av kvaliteten på miljøet og habitatfragmentering, selv om den relative betydningen av disse er fortsatt uklart.» Her kommer Skog og landskap inn i bildet
29 Flybilder og tolkningskart Dyrka mark Beitemark Villeng Fjellgrunn Vann Løvskog Blandingskog Barskog Bebyggelse Areal: 1 km² N = års syklus
30 Eksempler Hix = 0.23 Shannon = 1.60 Hix = 0.77 Shannon = 2.18
31 Arter og Jordbruksareal Sammenheng mellom antall arter og tetthet og jordbruksareal på 3Q-flatene R² = 0,46 p<0.001 R² = 0,47 p<0.001
32 Effekter av heterogenitet Sammenheng mellom antall kulturlandskapsarter og totalt artsantall og heterogenitet på 3Q-flatene R² = 0,31 p< R² = 0,13 p<0.001
33 Hva ser vi så langt? Totalt antall arter Jordbruksareal Villeng Jordstykkestørrelse Kantsoner Heterogenitet X Diversitet X Tettheten totalt antall arter X X X X Antall kulturlandskapsarter X X X Tetthet av kulturlandskapsarter X X X
34 Så til slutt: Forskning antyder nå at mer ressurser og innsats bør rettes mot bredere miljøforbedringsprogrammer både for sjeldne og vanlige arter. Fokus må også rettes mot de store og ofte indirekte årsakene til bestandsnedgangen. Vår fugleovervåking kan bidra til dette.
35 Takk til våre bidragsytere
36 Takk for meg! Foto: Christian Pedersen
37 Kunnskap for miljø og verdiskaping Takk for meg!
FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen
FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET Wendy Fjellstad & Christian Pedersen Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer
DetaljerPlanter i jordbrukslandskapet. Observerte endringer i arealbruk og plantesamfunn på Østlandet
Planter i jordbrukslandskapet. Observerte endringer i arealbruk og plantesamfunn på Østlandet 2004 -. Christian Pedersen & Gunnar Engan Norsk institutt for skog og landskap Thon Hotel Arena, Lillestrøm,
DetaljerOvervåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold. Grete Stokstad
Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold Grete Stokstad Landskapsovervåking 2014, Lillestrøm 12.11.2014 Oversikt Om landskapsovervåkingen - 3Q Arealendringer Oppstykking Jordstykkestørrelse
DetaljerFor å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.
Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter
DetaljerResultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.
Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09
DetaljerHovedpunkter. Bestøvning. Dyrking i Norge. Kantsoner for biologisk mangfold med spesielt fokus på pollinerende insekter
Hovedpunkter Kantsoner for biologisk mangfold - med spesielt fokus på pollinerende insekter Wenche Dramstad, Wendy Fjellstad, Linda Aune-Lundberg, Christian Pedersen, Grete Stokstad Hva vi vet av betydning
Detaljera,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun
hende af fra igen lille da på ind bort her ud mig end store stor havde mere alle skulle du under gik lidt bliver kunne hele over kun end små www.joaneriksen.dk Side 1 fri skal dag hans nej alt ikke lige
DetaljerET KULTURLANDSKAP I ENDRING HVA SKJER?
ET KULTURLANDSKAP I ENDRING HVA SKJER? Christian Pedersen Avdeling for landskapsovervåking NATUR-konferansen 18. november - lansering av Rødlista 2015, Oslo Foto: Oskar Puschmann Eller: «Historien om blomsterbuketten
DetaljerBiologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet
DetaljerHva skjer med våre sjøfugler?
Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.
DetaljerHvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerOm økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
DetaljerHva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP
Regionale Miljø Program (RMP) Hvem Hva Hvor? Wenche Dramstad Hva og hvorfor Miljøprogram Miljøutfordringene i landbruket er knyttet til å sikre at nødvendige miljøhensyn blir tatt i produksjonen samtidig
DetaljerVindkraft og fugler. Nasjonal ramme for vindkraft Oslo, 9. april Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening
Vindkraft og fugler Nasjonal ramme for vindkraft Oslo, 9. april 2019 Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening Fuglebestander Birdlife Internationals «State of the World s Birds» (2018): 40 % av verdens
DetaljerBiologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
DetaljerMånedsbrev fra Mummi. Evaluering av April måned, og litt om hva vi har på planen for Mai måned. Hva gjorde vi i april
Månedsbrev fra Mummi Tur til Speidermarka Evaluering av April måned, og litt om hva vi har på planen for Mai måned På tur til sauene og de nyfødte lammene Meitemark Larve Rammeplanen sier at barnehagen
DetaljerEndrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012
Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerInnspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag
8. februar 2017 Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag Gjennom jordbruksmeldingen utpeker regjeringen økt effektivitet og større matproduksjon som et hovedmål for jordbruket.
DetaljerNATURINDEKS FOR NORGE 2010, UTVIKLINGSPROSJEKT FOR INTENSIVT DREVENE JORDBRUKSOMRÅDER
NATURINDEKS FOR NORGE 2010, UTVIKLINGSPROSJEKT FOR INTENSIVT DREVENE JORDBRUKSOMRÅDER Kontrakt 09040075 Sluttrapport Kontaktperson: Grete Stokstad, Norsk institutt for skog og landskap 1 INNHOLD 1. Innledning...4
DetaljerHvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige
DetaljerUtvandring fra Alvdal =- -":. Av Melvin Eggen
Utvandring fra Alvdal Av Melvin Eggen Kristoffer Pedersen Eggen sønn av Peder Hågensen og Berit Larsdatter var født i Lille- Elvdalen 12/ 10-1861 (Alvdal). Han tok artium ved Gundersen skole år 1866 i
DetaljerFoto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.
Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt
DetaljerLandbrukssektoren. Wenche Dramstad, Wendy Fjellstad, Linda Aune-Lundberg, Christian Pedersen, Grete Stokstad
Landbrukssektoren Wenche Dramstad, Wendy Fjellstad, Linda Aune-Lundberg, Christian Pedersen, Grete Stokstad Dagens plan Hva vi vet av betydning for landbruket / jordbrukslandskapet Noen resultater Hva
DetaljerHvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?
Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,
DetaljerBESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013
BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerUTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...
Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien
DetaljerBiologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?
Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? ved Bjørn Gimming, 1.nestleder Norges Bondelag Landbruksovervåking 2016 Seminar Lillestrøm 10.11.2016
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.
DetaljerDet internasjonale år for JORDSMONN
Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerMotorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark
Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerLivets utvikling. på en snor
Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser
DetaljerSanglerka folkekjær formidler av vår og glede
Årets Fugl 2005: Sanglerka folkekjær formidler av vår og glede Sanglerka har hatt en betydelig bestandsreduksjon i mange land i Europa de siste tiårene. Situasjonen i Norge vet vi foreløpig lite om, men
DetaljerJordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerLandskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerLast ned Marinens fartøyer Frank Abelsen. Last ned
Last ned Marinens fartøyer 1939-1945 - Frank Abelsen Last ned Forfatter: Frank Abelsen ISBN: 9788270460779 Format: PDF Filstørrelse: 13.12 Mb Boken omhandler de fartøy som var under norsk militær kommando
DetaljerAR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart
1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig
DetaljerHUMLENYTT nr 8. Juni - 2010
Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,
Detaljer3Q Endringer i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Oslo/Akershus og Vestfold
3Q Endringer i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Oslo/Akershus og Vestfold Tema Arealstruktur NIJOS rapport 12/05 3Q Endringer i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Oslo/Akershus og Vestfold Tema
DetaljerEr det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta?
Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Norges Interne Revisorers Forening Bodø, 28. mai 2013 1 Utgangspunktet mitt er røynsler frå tilsyn «Tilsyn handlar
DetaljerUteskole på Kælahaugen
Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet
DetaljerPlan og tilfeldigheter i landskapsutviklingen: Bevisstløshet eller som fortjent?
Plan og tilfeldigheter i landskapsutviklingen: Bevisstløshet eller som fortjent? - av Oskar Puschmann, Skog og landskap 1884: Norderhov, Ringerike. Mast i 2003 Monstermast i 2010 : Kvinnherad kommune,
DetaljerOprettelse af koblinger
Oprettelse af koblinger Hvis der til en undervisning (skemabrik) skal knyttes flere lærere, klasser, fag og/eller lokaler, der skal have undervisning samtidig, benævnes det i Untis som en kobling. Koblingen
DetaljerUt i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014
Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected
DetaljerHva hvis? Jorden sluttet å rotere
Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerRAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag
RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området
DetaljerNaturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerBiologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune
Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune Asbjørn Lie Naturmuseum og botaniske hage, Universitetet i Agder 2018 2 Forord Naturmuseum og botaniske hage, universitetet i Agder er bedt av Even Fallan Lorentsen
Detaljer3Q BIOLOGISK MANGFOLD I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP
Dokument fra Skog og landskap 01/2008 3Q BIOLOGISK MANGFOLD I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP Status og utviklingstrekk Gunnar Engan, Harald Bratli, Wendy Fjellstad og Wenche Dramstad Dokument fra Skog og landskap
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING. Ferdigbehandles i:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/1310-7 ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING Ferdigbehandles i: Saksdokumenter: Søknad om nydyrking, dok 17/1310-2 Uttale fra fylkeskommunen,
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerArtsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen
Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger
DetaljerRyper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA
Ryper: Del 1 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og kommunikasjon Innhold Del 1 1. Bestandssituasjon 2. Hvorfor?
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord
Norges vassdrags- og energidirektorat Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Økosystemtjenester Alle grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen NOU 2013.10. Naturens
DetaljerEN GLAD GUTT. Av Bjørnstjerne Bjørnsson. Øivind og bukken. Øivind mister bukken
EN GLAD GUTT Av Bjørnstjerne Bjørnsson Øivind og bukken Øivind mister bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys om kvelden,
DetaljerRegistreringsrapport
s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K
DetaljerStadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?
Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Eva Skarbøvik m.fl., Bioforsk Jord og miljø 10 min innledning 25 min med «summegrupper» 25 min med oppsummering i plenum + diskusjon
DetaljerMultiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil
Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Harry P. Andreassen dekan Østerdalskonferansen 05.03.2015 Campus Evenstad Avdeling for anvendt
DetaljerSuksesskriterier for sikring av naturmangfold
Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerAjourhold av kartdata og jordregister
Ajourhold av kartdata og jordregister Molde 15. november 2016 Anna Bjørken HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype
DetaljerFarlige kjemikalier og miljøeffekter
Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter
DetaljerMoss kommune. Cecilie Kildahl Prosjektleder Grønn kommune
Moss kommune Cecilie Kildahl Prosjektleder Grønn kommune 26.9.16 Innspillsmøte for strategi for villbier og andre pollinerende insekter Landbruksdirektoratet/ Miljødirektoratet Hvordan startet arbeidet?
Detaljerwww.skoletorget.no HC Andersen Norsk Side 2 av 5
Side 1 av 5 Sommerfuglen Tekst: sitert fra samlingen H. C. Andersens Eventyr, Flensteds Forlag, Odense (årstall ikke angitt) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.
DetaljerPP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud
PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerMerknader til rullering av kommuneplanen - varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram
NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Ullensaker kommune Postboks 470 2051 Jessheim postmottak@ullensaker.kommune.no Anne.Catherine.Ekroll@ullensaker.kommune.no leder@nofoa.no Medlemsrelatert:
DetaljerSLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?
SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? v/ Ellen Svalheim 02.10.2017 1 SLÅTTEMARKER EN TRUA NATURTYPE Den gamle, tradisjonelle typen slåtteeng: ikke innsåddeller pløyd
DetaljerKartografi for AR5. Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund. Divisjon for kart og statistikk NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR.
Kartografi for AR5 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 153 2017 Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Kartografi for AR5 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Knut Bjørkelo,
DetaljerØkosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA
Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging
DetaljerUke: 9 Navn: Gruppe: G
Uke: 9 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Natur Lærebøker: «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk start 8-10» Nettressurs: Bildetema Norsk start 8-10 Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle
DetaljerAksjemarkedet i perspektiv
Aksjemarkedet i perspektiv ODIN Konferansen 2009 Jarl Ulvin Investeringsdirektør ODIN Forvaltning AS Oslo Børs (OSEBX) 2000-2009 Indeks (logaritmisk) Vi har sett det største fallet i aksjekurser siden
DetaljerHar kartlagt artsmangfoldet i regnskogen
Pressemelding fra NINA 13.12.2012: Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Som eneste nordmann blant et internasjonalt team på 102 forskere har Frode Ødegaard kartlagt det biologiske mangfoldet i en tropisk
DetaljerKantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap
Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og
DetaljerTema 3 Jordvern. Vedlegg:
REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING Tema 3 Jordvern Konsekvensutredning for: Tiltakshaver Kommune Konsulent Prosjekt nr. / navn
DetaljerMorgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA
Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerGruppehistorien del 1
6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerTurdag. Turdag. Turdag 23. Juledager egen plan 30. Juledager egen plan
Tema:Jul og vinter Mandag Uke nr 49 DESEMBER 2014 Tirsdag 1 Uke nr 50 8. Onsdag 2 15. 16. Utedag i barnehagen 9. Uke nr 51 3. Torsdag 4 Kirkebesøk for de eldste barna 10 11 (bl. Baking) 17. 18. Bading
DetaljerBærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg
Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig
DetaljerArealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap
Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
DetaljerMakrokommentar. November 2016
Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet
DetaljerMål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.
Tema: Den levende skogen SEPTEMBER 2015 Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Uke nr 36 (31.8-4.9) Mandag Tirsdag Onsdag
DetaljerGNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING
GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen
DetaljerSmåblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi
DetaljerMånedsplan for Tøfflus April 2018 Aktiviteter: Sangstund/samling Turer i skogen/nærområde Aktivitetsdag torsdag 12. April Fagområdene i rammeplanen:
Månedsplan for Tøfflus April 2018 Aktiviteter: Sangstund/samling Turer i skogen/nærområde Aktivitetsdag torsdag 12. April Fagområdene i rammeplanen: Språk tekst og kommunikasjon Nærmiljø og samfunn Kropp
DetaljerMetodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren
Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner
DetaljerTime 3. Biodiversitet og innvandring
Time 3 Biodiversitet og innvandring Hvorfor bevare mangfoldet? Mange arter avhenger av hverandre Artsrike økosystemer er mer robuste ved endringer i miljøet Arter representerer fremtidig ukjente verdier
Detaljer