98,4% felles gener med oss

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "98,4% felles gener med oss"

Transkript

1 Hvilke matvarer er Homo sapiens evolusjonært best tilpasset? Homo sapiens utviklingslinje Foredrag for KOS Agder Kjø Kjøita Park, Kristiansand 5. oktober 2011 Dag Viljen Poleszynski, dr.philos., tidl. leder av KOS/ansvarlig redaktø redaktør Helsemagasinet VOF 98,4% felles gener med oss Naturlig mat for Homo sapiens Menneskets genom stabilt Hvordan oppsto Homo sapiens? Menneskets gener endres 0,5% per million år Mennesket har 99,995% felles gener med jegere/sankere som levde for år siden Lokalt næ næringsgrunnlag, klima og istider har gitt forskjellig seleksjonspress lokalt Menneskehetens genom inneholder ca. 3,2 millioner genvarianter (polymorfismer) Naturlig utvalg ga mindre mage/tarm, munn og lepper, tyggemuskler, osv. Maten tygges/fordø tygges/fordøyes lettere Mindre volum, bedre smak, mer energi, bedre opptak av næringsstoffer Varme dreper mikroorganismer Hjernens volum økte raskt Varmebehandling avgjø avgjørende for skillet mellom aper og Homo? Homo? 1

2 Evolusjonær r betydning av varme og lys Kontroll over ilden - et vendepunkt i menneskets utviklingshistorie Døgnet fikk flere timer lys, noe som endret hormonsyklus Lys hemmer utskillelsen av melatonin, noe som førte f til bedret hukommelse og kognitive evner hos Homo Kulturelle endringer ga et evolusjonært seleksjonspress som førte f til større hjerne og økt bevissthet Hvordan vet vi hva folk inntok av næringsstoffer i steinalderen? Studier av ernæring ring og helse hos jegere og samlere, glemte folkeslag som lever tradisjonelt Studier av hulemalerier, monumenter, gravplasser og nytteredskaper: kunstnerisk utsmykking indikerer spiste planter og dyr Studier av dokumenter fra oldtidens kulturfolk Analyse av beinrester fra urmennesker (Lucy) Moderne analyseteknikker av matrester påp gamle boplasser, påp gulv og i avfallsdynger avdekker næringsinnholdet og dermed hva som ble spist Analyse av koprolitter, mumier og myrmennesker Jegere og sankere tenker rasjonelt Overlevelsesstrategi: : Mest mulig energi hjem til leiren i forhold til hvor mye energi som brukes til jakt og sanking Prioriterte etter energimengden i byttedyr: først f store, feite dyr, sås mindre; energirike vekster før f r energifattige Kjøtt, fugl, fisk framfor planter økte energiutbyttet, ga mer protein og mer fett (høy y kvalitet) Jegere foretrakk de feiteste delene av dyra! Hormonell tilpasning til mat Millioner av års evolusjon = seleksjonspress o Bare et hormon kan senke blodsukkeret: INSULIN o Fem hormoner opprettholder blodsukkeret: Adrenalin, noradrenalin, glukagon, kortisol (nedbryter protein), veksthormon (nedbryter fett) Hvorfor ikke like mange hormoner av hver type? Våre forgjengere hadde sjeldent høyt h blodsukker ikke behov for flere som kunne senke det Høyt blodsukker er skadelig overskudd av glukose kan fjernes fra blodet og brukes til energi (Obs! Feiltolking) Overskudd av glukose lagres først f som glykogen, sås fett Noen vev/celler måm ha litt glukose! Evolusjon og fordøyelse Kostholdet til store aper består r av 87-99% planter Store dyr spiser planter og måm ha kraftig fordøyelsesapparat (hanngorilla 160 kg/hunn 93 kg; orangutang 69/37 kg) Stor mage/tykktarm begrenser hjernens størrelse Menneskehjernen krever % av tilført energi i hvile (nyfødte 87 %, 5-åringer 5 44 %) Hjernen vokste fordi våre v forgjengere spiste mat av høy h kvalitet og tilpasset seg kulturelt for å få mest mulig næring n fra kjøtt og planter Fordøyelsesystemet begrenset hjernekapasiteten tykktarmen måtte m krympes for at hjernen skulle vokse Noen tåler t fortsatt ikke grove plantefibre (irritabel tykktarm, Crohns, ulcerøs s kolitt), jf. forskning.no Mage-/tarmvolum genetisk bestemt Milton K. The critical role played by animal source foods in human (Homo) evolution. J Nutrition 2003; 133: 3886S-92S 2

3 Jegere/sankere spiste mye fett Fett av høy h y kvalitet: Inntil 85 % av energien Mer langkjedete, flerumettede fettsyrer Mer umettede fettsyrer i vilt/kyr påp beite sml. med fjøs Lavere forhold mellom ω- 6- og ω-3-fettsyrer 1-2:1 steinalderen 10:1 USA (50-60) 6-7:1 Norge (>10?) Tradisjonelle folkeslags helse Verken kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes, tannråte, te, fedme, psoriasis Uavhengige observasjoner av antropologer, leger, misjonærer, oppdagelses- reisende, geografer, etc. F.eks.!kung san-folket i Kalahari-ørkenen rkenen Nye sykdommer etter endret miljø og livsstil, særlig kostholdet Hvorfor jordbruk? For år r siden levde noen få tusen mennesker påp jorda Jegere/sanker jobber 17 t/uke Jordbrukerne jobbet fra morgen til kveld 7 dager i uka I I vår v r tid er 37,5 t lovfestet, men mange jobber mye mer Vanlig oppfatning: Overbefolkning tvang våre v forgjengere til å finne mer mat; derfor begynte de å dyrke korn og andre vekster Hvorfor korn og kumelk? Dyr ruser seg: Fugler blir høye på cannabisfrø, jaguarer spiser barken av yajeplanten, elefanter drikker vin fra palmesaft, fugler blir fulle av gjæret frukt, aper og hundre liker opium, vanedannende tobakk brukes av dyr Mennesket ble hektet påp opioider i korn og melk pga. farmakologiske egenskaper! Kornjordbruk ga dårligere d helse Økt barnedødelighet, delighet, kortere levealder Hyppigere infeksjonssykdom Større forekomst av jernmangelanemi Osteomalasi og andre defekter i beinsubstansen Økt karieshyppighet og emaljedefekter Oppblomstring av autoimmunsykdommer (revmatisme, MS, Crohns, ulcerøs s kolitt, ALS) Lavere maksimal høyde h (Menn: fra >180 cm til ca 167 cm; kvinner fra > 167 cm til ca. 152 cm) Endringer i kostholdet fra steinalder til moderne tid (Ron Hunninghake) Faktorer i maten som påvirker helse Bearbeidingsgrad Forholdet mellom omega-6- og omega- 3-fettsyrer Glykemisk indeks/ glykemisk belastning Antioksidantinnhold Steinalder <10000 f.kr. 0 1:1 Meget lav Høyt Tidlig fase i jordbruket 10% 5:1 Middels høy Middels høyt Industri % 10:1 Høy Lavt Moderne tid > % 20:1 Meget høy Meget lavt 3

4 La physiologie du goût,, 1825 Siden fettavleiring ganske enkelt skyldes mel og stivelse, kan det avledes at en mer eller mindre streng avholden- het fra alle matvarer som inneholder mel eller stivelse, fører f til tap av kroppsfett Brillat-Savarin JA. Smakens fysiologi. Oslo: Spartacus Jean-Anthelme Brillat-Savarin ( ) 1826) forlag 2007 Hovedårsakene til fedme anno ) Enkeltindividers naturlige anlegg ford fordøyelsesevner frambringer mer fett enn andre 2) Mel- og stivelsesholdig mat. Tilsatt sukker blir maten enda mer fetende. 3) Stivelse er like fetende i øl l og andre drikkevarer. Folk som drikker mye, har størst mage. 4) Forlengelse av søvnen s og lite mosjon. 5) For mye mat: Overdreven nytelse av mat og drikke. Letters of corpulence (1864) > > 90 kg, høyde h 165 cm. Gikk baklengs ned trappene, klarte ikke å knytte skolissene. Mange helseplager, inkludert døvhet. Legen William Harvey ordinerte et kosthold med lite karbohydrater. Begynte med lavkarbokosthold da han var 66 år. Etter lavkarbokosthold mistet Banting 22 kg og ble 31 cm slankere rundt livet påp ett år! William Banting ( ) Høyfettkost = felles grunnlag? Vilhjalmur Stefansson ( ) 1964) fant ikke kreft blant inuitter i Alaska/Nord- Canada Maksimal levealder blant inuitter år Gjennomsnittlig levealder kortere pga. traumer Tradisjonelle inuitter fikk verken hjerte- og karsykdom, kreft, psoriasis, astma, diabetes eller MS, osv. Langtidsstudie med fett kjøtt : Stefansson (48) & Andersen (38) spiste i 375/367 dager kjøtt/innmat/beinmarg, bacon, fett fra storfe, lam, kalv, svin, kylling Energiinntak kcal/dag Energi: Protein 15-25%, fett 75-85%, karbo 1-2% Hva kjøtteksperimentet viste Et kosthold av bare fett kjøtt ga god helse Kjøttdiett tåles t godt hvis nok fett Moderat vektreduksjon, mindre flatulens, god tarmperistaltikk Mild ketose, normal mage-/tarmfunksjon, litt høyere blodkolesterol (KA), normalt blodtrykk og nyrefunksjon Mye protein ga appetittløshet, kvalme, diaré (dvs. ved ca. 44 E% protein anbefalt < 33 E%). Lite kalsium og vitamin C; ingen tegn til skjørbuk (lite blodglukose øker opptak av vitamin C) 4

5 Medisinsk oppslagsverk 1921 Kosthold ved sukkersyke Strengest: forbudt med karbohydrater, tillat 120 g protein og resten fett. Streng diett: 500 g kokt/stekt kjøtt eller fisk/egg, g fett (smør, flesk, matolje), grønnsaker (salat, agurk, spinat, asparges, sopp). Den lette dietten som den strenge + inntil 100 g brød, litt gulrøtter, melk, potet, osv. Medisinske virkninger av fett Skotsk lege, f. NY 1892, turnuskandidat 21 år r gammel. 1919: Som hjertespesialist ønsket han at pasienter gikk ned i vekt. Etter et års mislykkede forsøk med lavkaloridiett besøkte han Naturhistorisk museum for å finne skjeletter med gode tenner. Inuitter og andre tradisjonelle folkeslag spiste mye fett kjøtt uten å legge påp seg. Sterk medisin anno 1962 Absolutt nødvendig: n ferskt, fett kjøtt og vann! Pasienterfaringer inntil 9 mnd påp ren kjøttdiett: Ingen mangler påp vitaminer eller mineraler, utmerket helse. Optimalt = 3 deler rent kjøtt til 1 del fett (> 70 E%). Eks.: 225 g kjøtt + 1 rår frukt eller bakt/stekt potet uten salt/brød. Til maten en kopp svart kaffe eller te. Første antifedmekur inkluderte 30 min spasertur før f frokost. På 48 år r ble >17000 pasienter påp lavkarbo: Fedme, hjertesykdom, slitasjegikt, diabetes, allergi, utslett, arteriosklerose, høyt h blodtrykk, gallestein, magesår Pioneren dr.med. Wolfgang Lutz Østerrike ( ) Pioner i behandling av pasienter med lite brød Beregnet behovet for glukose til ca. 70 g/24 t Helbredet seg selv for helseproblemer 1957 med eskimokosthold Reverserte en rekke av egne helseplager 45 års ernæringsmedisin ringsmedisin i praksis Behandlet > pasienter med mye fett og g karbohydrat /dag i løpet l av 40 år Egen klinisk forskning publisert påp tysk Offentlige anbefalinger mangler evolusjonær begrunnelse, kliniske erfaringer, fysiologiske forklaringer! Diagnose: Cushings syndrom. Gutt 13 år, vekt 122 kg 5

6 Striae/gass/bukfedme - 9 år r senere Fett + protein gir mindre østrogen Britisk psykiater om fett Storbritannias første f klinikk for fedme/matvareallergi ca Skremselen med animalsk fett og kolesterol er en avsporing i letingen etter årsakene til hjerteinfarkt [ ] [ Det er usannsynlig at [fett kjøtt], som har tjent som hverdagskost i ni tideler av den tiden mennesket har eksistert, plutselig skulle forårsake rsake en sykdom som var ukjent før f århundreskiftet. Innta mesteparten av maten i form av fett og protein i forholdet en del fett til tre deler proteinholdig mat. Mackarness kostholdsråd d I Spis aldri: : Melvarer, svisken, fiken, frukt i sukkerlake, brus, sukker, sjokolade, konfekt, syltetøy, y, honning, marmelade, iskrem, melk tilsatt malt eller andre sukkerarter, supper/sauser fortykket med mel. Unngå daglig: : Potet, rødbeter, r neper, pepperrot, tørkede t grønnsaker (erter, bønner, b linser), bananer, peanøtter, epler og kastanjer (45 % karbohydrat). Unngå pølser med karbohydrater (salami ok)! Mackarness` kostholdsråd d II Spis grønnsaker nnsaker: : Salat særlig verdifullt. Melk/ Melk/-produkter: : Feit ost, smør, kremfløte, et glass helmelk per dag. Fett og oljer (inkl. okse, svin): Oliven-/solsikkeolje, smør, harde margariner. Spis ubegrenset: : Kjøtt inkludert innmat, bacon, skinke, svin, nyre, lever, fjørfe, vilt (hare, hjortedyr, kanin). Feit fisk (sild, laks, makrell, sardiner). Hva er optimal ernæring? ring? Lege Jan Kwaśniewski utviklet optimalernæring ring på 1960-tallet Forsøk k med dyr, sås med soldater/pasienter Protein: fett: karbohydrat = 1 : 2,5-3,5 : 0,5-0,8 0,8 Ca g karbohydrat per dag optimalt % energien fra fett Mettet fett er sunt! 6

7 Optimal matpyramide Feite, animalske mat- varer og eggeplommer gir best grunnlag for god helse. Rikelig med grønnsaker Lite frukt, særlig s druer og epler (= glukose + vann), brød/hvete osv. Unngå sukker, søtsaker, s saft, brus, osv. Szczepanek T. Prawda o zymiewniu optimalnym (Sannheten om optimalt kosthold. Polsk forening for optimal ernæring, ring, 2004). Et sunt kosthold består r av Alle slags fete oster Minst 4 egg (plommer) pr. dag. Innmat, animalsk gelatin med brusk/skinn; kraft kokt påp bein. Kjøtt med mye fett, eks. ribbe. Kjøttvarer: pølser, p pateer, kjøttpudding, blodpudding Fisk, inkludert røkt/pr kt/på boks. Fjørfe, særlig s and/gås s (fett). Animalsk fett: Smør, ghee, flesk, svine-/g /gåsefett Oljer: oliven, makadamia, solsikke; kokos, margarin uten transfettsyrer Et sunt kosthold kan inkludere Melk; kremfløte inntil ½ l/d (ca. 20 g melkesukker) Grønnsaker inkludert sopp, inntil 300 g/d (gir ca. 10 g karbohydrat) Potet en pr. måltid m chips eller stekt i dyrefett (ca. 10 g stivelse) Drikkevarer uten sukker etter behov: Kaffe, te, fruktsaft (2-3 3 ss i vann) Nøtter, solsikkefrø Majones, krydder Skadelige matvarer (sukkervarer) Sukker, inkludert søtsaker. Honning. Frukt/syltetøy/kompott y/kompott Bær, ikke >300 g/dag Epler og pærer p pga. mangel på protein/fett. Ris, mais, diverse kornblandinger. Brød, bakervarer. Hveteprodukter: kaker, smultringer, skoleboller Ikke anbefalte matvarer Potet (anbefalt grønnsak pga. stivelse, dvs. 100 g). Potet- eller maismel, puddinger. Bønner og erter (grønne bønner som grønnsak). Alle former for brus. Andre mindre brukte planter. Salt (NaCl) gradvis mindre inntil det ikke lenger behøves. Brød, sukker og søtt s er skadelig Evolusjonsforskere har beregnet at mennesket før f r jordbruket startet inntok g/d karbohydrat med lav GI/GB Karbohydrater tilfører globalt % av matens energi mot % før f r jordbruksrevolusjonen NRE: % av matens energi fra karbohydrat (diabetikere %) artikler (2200+ i database) til støtte tte for lavkarbokosthold 7

8 Karbohydrater og blodsukker Glukosebelastning 12 friske menn Øverst: : etter inntak av 100 g glukose (fastende) Nederst: : etter 40 g fett (fastende) Kjent fysiologi utelates av NR Robertson DM mfl.. Extended effects of evening meal carbo- hydrate-to to-fat ratio on fasting and postprandial substrate metabolism. AJCN 2002; 75: Høyt blodsukker skader arteriene Node K, Inoue T. Postprandial hyperglycemia as an etiological factor in vascular failure. Card Diabet 2009; 8: 23. Glukose gir insulinstigning Etter 100 g glukose Etter 40 g fett Fettnedbrytning kun mulig ved lavt insulinnivå Nedbrytning av kroppsfett er omvendt proporsjonal med insulinnivået > pmol/l: Ingen nedbrytning av fett Fettnedbrytning skjer ved insulin < pmol/l Effektiv fettnedbrytning først < 20 pmol/l insulin Kilde: Volek JS mfl. Strength and Conditioning Journal 2010; 32: 42-7 Evolusjonær r tilpasning til ketoner Hjernen og andre vev er i løpet l evolusjonshistorien blitt tilpasset bruk av ketonlegemer til energiformål Mild ketose var normaltilstanden før jordbruksrevolusjonen startet for år r siden Ketoner = superbrensel fordi kroppen danner ATP mer effektivt fra ketoner enn fra glukose og fettsyrer Uten tilpasningen til ketoner som energisubstrat kunne mennesket neppe utviklet en sås stor hjerne Glukose (sukker) er ikke hjernens beste brensel! Hjernens energibehov Trenger hjernen g glukose/døgn? gn? Ved faste/fettrik kost er g glukose nok Ketoner kan dekke ¾av hjernens energibehov En mann påp 70 kg kan leve 2-33 mnd uten mat fordi ketonlegemer kan brukes av hjernen Owen OE. Ketone bodies as fuel for the brain during starvation. Biochem Mol Biology Edu 2005; 33: Cahill GF, Veech RL. Ketoacids? Good medicine? Trans Am Clin Climatol Assoc ; 114:

9 Normalhjernen bruker glukose På høykarbokosthold bruker hjernen glukose Glukose brukes først f for å beskytte mot skader Under søvn s og/eller faste frigir leveren glukose Når r leveren er tom for glykogen, brytes muskler ned for å danne glukose Fettvev sender fettsyrer til musklene for å danne ATP Hjernen fungerer bedre med ketoner Energistoffskiftet ved langvarig faste og/eller høyfettkosthold Hjernen bruker mest ketoner og sparer derfor muskelprotein De av våre v forgjengere som var best tilpasset fett, fikk flest avkom Fettrik mat er følgelig f gunstig fysisk og psykisk Tilpasning til faste/høyfettdiett Hvorfor blir mange overvektige? Genetiske ulikheter? Mangel påp mosjon? For stort energiinntak? Foreldres kosthold? Giftstoffer i miljøet? Farmasøytika? Mangel påp vitamin D? Virusinfeksjoner? Hormonell ubalanse? For mye karbohydrater? Kvinne, 24 år, progressiv lipodystrofi (Taubes 2011 s. 69) Normal fedme, Polen 2006 Insulin et anabolt hormon Maten er viktigste regulator for mengden kroppsfett Fysisk aktivitet hjelper lite mot fedme regulerer > 50 enzymer/proteiner i kroppen hemmer enzymer som kreves for å frigi glukose fra glykogen stimulerer enzymer som bygger opp glykogen stimulerer enzymer som lagrer fett blokkerer enzymer som bryter ned fett åpner pner fettcellene for fettsyrer og glukose Mens fettvev vokser, sulter kroppen fordi overskudd av sukker lagres og ikke kan tas ut øker syntesen av kolesterol i alle celler Fett påvirker p ikke insulinnivået 9

10 Mer fett = mer kolesterol? Fett gir økt HDLHDL-kolesterol Fett endrer LDLLDL-partiklene i favø favør av store, lette (ufarlige) Kolesterol er forå forårsaker ikke hjertehjerte- og karsykdom Kolesterol nø nødvendig for å lage steroidhormoner, gallesalter, vitamin D; i cellemembraner LDLLDL-partikler motvirker bakterier (eks. tuberkulose) Fett reduserer blodets fettnivå fettnivå, sukker øker det Fett holder insulinnivå insulinnivået nede Mettet fett er sunt! Allergi/intoleranse for glutengluten-/gliadin >50% av matens energi i mange land fra brø brød Bare en av 40 med cø cøliaki oppdages i USA 90 millioner tå tåler då dårlig vanlige kornslag som hvete, rug, bygg, spelt >200 kroniske sykdommer assosiert med glutenholdig kornsorter Mange tåler ikke gluten Oppdagelse på på tallet: Hvetegluten årsak til cø cøliaki Cøliakere i NVNV-Europa > 1:100 Peptider i hvete, rug, bygg kan utlø utløse autoimmunsykdommer: revmatisme, Crohns, ulcerø ulcerøs kolitt, eksem, diabetes type 1, Sjö Sjögrens syndrom; psykiatriske lidelser: schizofreni, autistisk syndrom; nevrologiske: MS, epilepsi, ALS? Insulineffekter av lektiner i mais Dr.med. Karl Ludvig Reichelt og hvete bidrar til fedme Eksorfiner skaper avhengighet ~ 200 glutenassosierte tilstander Cøliaki (aktiv, stille, latent osv.) Kreft (hjerne, blæ blære, prostata, strupe/spiserø strupe/spiserør, testikler) Beinsykdommer (osteoporose, osteomalasi, hypokalsemi) Oppgulp, tarmgass, irritabel tykktarm, hepatitt, kronisk diaré diaré, kvalme/oppkast, mageså magesår/r/-smerter, Ufruktbarhet / svangerskapssvangerskapskomplikasjoner, komplikasjoner, uregelmessig menstruasjon, forsinket pubertet, tidlig menopause Anemi, folsyrefolsyre-/jernmangel Hypotyreose / hypertyreose Psoriasis, utslett Karbohydrater (sukker) gjør syk Karbohydrater Hyperglykemi Direkte skader : Tannråte Mineraltap Osteoporose Endret tarmflora Fysisk Kognitivt Mentalt Evolusjonære forsvarsmekanismer 1) Nyreterskel for sukker 2) insulin fra β-cellene 3) fettlagring (insulin) 4) Insulinresistens motvirker for store fettlagre Hypoglykemi Hormonforstyrrelser ( testosteron / DHEA, østrogen/kortisol/txa2), mer fettstoffer i blodet ( TG), hjerte- og karsykdom ( BT, Mg, arteriosklerose), immunitet / sårtilheling, diabetes / fedme / kreft / infeksjoner/pcos/impotens/nærsynthet, blindhet og grå stær, tidlig aldring, mer rynker (AGE) / koldbrann (800 amputasjoner / år) 10

Argumenter for lavkarbokosthold

Argumenter for lavkarbokosthold Argumenter for lavkarbokosthold Høgskolen i Vestfold, Campus Bakkenteigen Brage bokhandel, tirsdag 7. november 2011 Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2011 Ansvarlig redaktør r Helsemagasinet VOF (www.vof.no(

Detaljer

Frisk med riktig mat

Frisk med riktig mat Frisk med riktig mat Kostholdet til våre fjerne slektninger kan være en referansestandard for ernæring hos moderne mennesker og en modell for forsvar mot visse sivilisasjonssykdommer. S. BoydEaton og Melvin

Detaljer

Hvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset? Hva bør b r vi unngå?

Hvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset? Hva bør b r vi unngå? Hvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset? Hva bør b r vi unngå? Foredrag for distributører rer av Xoçai Quality Hotel Mastemyr, Kolbotn/Oslo 15. desember 2010. Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.,

Detaljer

Ernæringsterapi Kosthold med lite karbohydrater. Kosthold med lite karbohydrater. Kosthold med lite karbohydrater. Nyhet? Hva spiste han før og etter

Ernæringsterapi Kosthold med lite karbohydrater. Kosthold med lite karbohydrater. Kosthold med lite karbohydrater. Nyhet? Hva spiste han før og etter Kosthold med lite karbohydrater Hva er det og hvordan virker det Nyhet? Hva spiste han før og etter William Banting (1796-1878) Første kjente erfaring med lavt karboinnhold: William Banting utga i1863:

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Optimal ernæring ring i et evolusjonært perspektiv

Optimal ernæring ring i et evolusjonært perspektiv Optimal ernæring ring i et evolusjonært perspektiv Hardanger Symposium Jondal, 20. august 2006 Dag Viljen Poleszynski 2006 Optimal ernæring ring = fettrik kost Hominidene har alltid oppsøkt fettrike matvarer

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Ernæringsterapi Evolusjon. Målsetning. Ernæringsmedisin. Kurs i ernæringsmedisin. Innledning. Evolusjonen og kostholdet

Ernæringsterapi Evolusjon. Målsetning. Ernæringsmedisin. Kurs i ernæringsmedisin. Innledning. Evolusjonen og kostholdet Målsetning Ernæringsmedisin Del 1 Grunnlaget Målet med studiet er å gi studentene en oversikt over matens innhold og dens virkning på kroppens funksjoner. Studentene skal også få kjennskap til de viktigste

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Ernæringsterapi Steinalderdietten. Loren Cordain PhD. Steinalderdietten. Andre steinalderresepter. Arkeologiske kilder

Ernæringsterapi Steinalderdietten. Loren Cordain PhD. Steinalderdietten. Andre steinalderresepter. Arkeologiske kilder Loren Cordain PhD Hva spiste våre forfedre og hvordan kan vi nyttegjøre oss det Professor Colorado State Universitet Ekspert på steinalderkosthold Utgitt i 2002 Andre steinalderresepter Anbefalinger for

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Menneskets lavkarbofortid. Medisinske virkninger av høyfettkosthold

Menneskets lavkarbofortid. Medisinske virkninger av høyfettkosthold Medisinske virkninger av høyfettkosthold Menneskets lavkarbofortid Konferanse om lavkarbokosthold Arrangert av Lille Måne M Forlag AS i samarbeid med 4M-klinikken, Foreningen KOS, Helsemagasinet VOF Høyres

Detaljer

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved

Detaljer

Hardanger symposium. Jondal, 20. august 2006. Dag Viljen Poleszynski 2006

Hardanger symposium. Jondal, 20. august 2006. Dag Viljen Poleszynski 2006 Menneskets genetiske arv følger for helse og sjukdom Hardanger symposium Jondal, 20. august 2006. Dag Viljen Poleszynski 2006 Bøker om evolusjonært kosthold Smakens fysiologi (Jean( Jean-Anthelme Brillat-Savarin,

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet?

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Vegard Nilsen Overlege Avdeling for Fysikalsk medisin og Rehabilitering Sørlandet Sykehus Kristiansand Spesialist i indremedisin Mitt oppdrag Hva er forskjellene

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAP Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAPs FODMAPs er samlebetegnelsen på tungt absorberbare karbohydrater (kortkjedete) som kan gi IBS symptomer hvis de kommer ned i tykktarm. Målet er lowfodmaps

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker.

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Sukrin Sukker 500 g Sukrin Sukker 500 g 6050 Funksjonell Mat (Norge); 100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Ønsker du å redusere sukkerforbruket ditt, men

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Diabeteskurs 23. april 2013 Klinisk ernæringsfysiolog Britt Olufsen Kristiansund sjukehus Behandlingsmål Lik for alle med diabetes - uansett type? Maten og blodsukkeret Hva påvirker

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Energi til bevegelse!

Energi til bevegelse! Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning

Detaljer