98,4% felles gener med oss
|
|
- Geir Langeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvilke matvarer er Homo sapiens evolusjonært best tilpasset? Homo sapiens utviklingslinje Foredrag for KOS Agder Kjø Kjøita Park, Kristiansand 5. oktober 2011 Dag Viljen Poleszynski, dr.philos., tidl. leder av KOS/ansvarlig redaktø redaktør Helsemagasinet VOF 98,4% felles gener med oss Naturlig mat for Homo sapiens Menneskets genom stabilt Hvordan oppsto Homo sapiens? Menneskets gener endres 0,5% per million år Mennesket har 99,995% felles gener med jegere/sankere som levde for år siden Lokalt næ næringsgrunnlag, klima og istider har gitt forskjellig seleksjonspress lokalt Menneskehetens genom inneholder ca. 3,2 millioner genvarianter (polymorfismer) Naturlig utvalg ga mindre mage/tarm, munn og lepper, tyggemuskler, osv. Maten tygges/fordø tygges/fordøyes lettere Mindre volum, bedre smak, mer energi, bedre opptak av næringsstoffer Varme dreper mikroorganismer Hjernens volum økte raskt Varmebehandling avgjø avgjørende for skillet mellom aper og Homo? Homo? 1
2 Evolusjonær r betydning av varme og lys Kontroll over ilden - et vendepunkt i menneskets utviklingshistorie Døgnet fikk flere timer lys, noe som endret hormonsyklus Lys hemmer utskillelsen av melatonin, noe som førte f til bedret hukommelse og kognitive evner hos Homo Kulturelle endringer ga et evolusjonært seleksjonspress som førte f til større hjerne og økt bevissthet Hvordan vet vi hva folk inntok av næringsstoffer i steinalderen? Studier av ernæring ring og helse hos jegere og samlere, glemte folkeslag som lever tradisjonelt Studier av hulemalerier, monumenter, gravplasser og nytteredskaper: kunstnerisk utsmykking indikerer spiste planter og dyr Studier av dokumenter fra oldtidens kulturfolk Analyse av beinrester fra urmennesker (Lucy) Moderne analyseteknikker av matrester påp gamle boplasser, påp gulv og i avfallsdynger avdekker næringsinnholdet og dermed hva som ble spist Analyse av koprolitter, mumier og myrmennesker Jegere og sankere tenker rasjonelt Overlevelsesstrategi: : Mest mulig energi hjem til leiren i forhold til hvor mye energi som brukes til jakt og sanking Prioriterte etter energimengden i byttedyr: først f store, feite dyr, sås mindre; energirike vekster før f r energifattige Kjøtt, fugl, fisk framfor planter økte energiutbyttet, ga mer protein og mer fett (høy y kvalitet) Jegere foretrakk de feiteste delene av dyra! Hormonell tilpasning til mat Millioner av års evolusjon = seleksjonspress o Bare et hormon kan senke blodsukkeret: INSULIN o Fem hormoner opprettholder blodsukkeret: Adrenalin, noradrenalin, glukagon, kortisol (nedbryter protein), veksthormon (nedbryter fett) Hvorfor ikke like mange hormoner av hver type? Våre forgjengere hadde sjeldent høyt h blodsukker ikke behov for flere som kunne senke det Høyt blodsukker er skadelig overskudd av glukose kan fjernes fra blodet og brukes til energi (Obs! Feiltolking) Overskudd av glukose lagres først f som glykogen, sås fett Noen vev/celler måm ha litt glukose! Evolusjon og fordøyelse Kostholdet til store aper består r av 87-99% planter Store dyr spiser planter og måm ha kraftig fordøyelsesapparat (hanngorilla 160 kg/hunn 93 kg; orangutang 69/37 kg) Stor mage/tykktarm begrenser hjernens størrelse Menneskehjernen krever % av tilført energi i hvile (nyfødte 87 %, 5-åringer 5 44 %) Hjernen vokste fordi våre v forgjengere spiste mat av høy h kvalitet og tilpasset seg kulturelt for å få mest mulig næring n fra kjøtt og planter Fordøyelsesystemet begrenset hjernekapasiteten tykktarmen måtte m krympes for at hjernen skulle vokse Noen tåler t fortsatt ikke grove plantefibre (irritabel tykktarm, Crohns, ulcerøs s kolitt), jf. forskning.no Mage-/tarmvolum genetisk bestemt Milton K. The critical role played by animal source foods in human (Homo) evolution. J Nutrition 2003; 133: 3886S-92S 2
3 Jegere/sankere spiste mye fett Fett av høy h y kvalitet: Inntil 85 % av energien Mer langkjedete, flerumettede fettsyrer Mer umettede fettsyrer i vilt/kyr påp beite sml. med fjøs Lavere forhold mellom ω- 6- og ω-3-fettsyrer 1-2:1 steinalderen 10:1 USA (50-60) 6-7:1 Norge (>10?) Tradisjonelle folkeslags helse Verken kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes, tannråte, te, fedme, psoriasis Uavhengige observasjoner av antropologer, leger, misjonærer, oppdagelses- reisende, geografer, etc. F.eks.!kung san-folket i Kalahari-ørkenen rkenen Nye sykdommer etter endret miljø og livsstil, særlig kostholdet Hvorfor jordbruk? For år r siden levde noen få tusen mennesker påp jorda Jegere/sanker jobber 17 t/uke Jordbrukerne jobbet fra morgen til kveld 7 dager i uka I I vår v r tid er 37,5 t lovfestet, men mange jobber mye mer Vanlig oppfatning: Overbefolkning tvang våre v forgjengere til å finne mer mat; derfor begynte de å dyrke korn og andre vekster Hvorfor korn og kumelk? Dyr ruser seg: Fugler blir høye på cannabisfrø, jaguarer spiser barken av yajeplanten, elefanter drikker vin fra palmesaft, fugler blir fulle av gjæret frukt, aper og hundre liker opium, vanedannende tobakk brukes av dyr Mennesket ble hektet påp opioider i korn og melk pga. farmakologiske egenskaper! Kornjordbruk ga dårligere d helse Økt barnedødelighet, delighet, kortere levealder Hyppigere infeksjonssykdom Større forekomst av jernmangelanemi Osteomalasi og andre defekter i beinsubstansen Økt karieshyppighet og emaljedefekter Oppblomstring av autoimmunsykdommer (revmatisme, MS, Crohns, ulcerøs s kolitt, ALS) Lavere maksimal høyde h (Menn: fra >180 cm til ca 167 cm; kvinner fra > 167 cm til ca. 152 cm) Endringer i kostholdet fra steinalder til moderne tid (Ron Hunninghake) Faktorer i maten som påvirker helse Bearbeidingsgrad Forholdet mellom omega-6- og omega- 3-fettsyrer Glykemisk indeks/ glykemisk belastning Antioksidantinnhold Steinalder <10000 f.kr. 0 1:1 Meget lav Høyt Tidlig fase i jordbruket 10% 5:1 Middels høy Middels høyt Industri % 10:1 Høy Lavt Moderne tid > % 20:1 Meget høy Meget lavt 3
4 La physiologie du goût,, 1825 Siden fettavleiring ganske enkelt skyldes mel og stivelse, kan det avledes at en mer eller mindre streng avholden- het fra alle matvarer som inneholder mel eller stivelse, fører f til tap av kroppsfett Brillat-Savarin JA. Smakens fysiologi. Oslo: Spartacus Jean-Anthelme Brillat-Savarin ( ) 1826) forlag 2007 Hovedårsakene til fedme anno ) Enkeltindividers naturlige anlegg ford fordøyelsesevner frambringer mer fett enn andre 2) Mel- og stivelsesholdig mat. Tilsatt sukker blir maten enda mer fetende. 3) Stivelse er like fetende i øl l og andre drikkevarer. Folk som drikker mye, har størst mage. 4) Forlengelse av søvnen s og lite mosjon. 5) For mye mat: Overdreven nytelse av mat og drikke. Letters of corpulence (1864) > > 90 kg, høyde h 165 cm. Gikk baklengs ned trappene, klarte ikke å knytte skolissene. Mange helseplager, inkludert døvhet. Legen William Harvey ordinerte et kosthold med lite karbohydrater. Begynte med lavkarbokosthold da han var 66 år. Etter lavkarbokosthold mistet Banting 22 kg og ble 31 cm slankere rundt livet påp ett år! William Banting ( ) Høyfettkost = felles grunnlag? Vilhjalmur Stefansson ( ) 1964) fant ikke kreft blant inuitter i Alaska/Nord- Canada Maksimal levealder blant inuitter år Gjennomsnittlig levealder kortere pga. traumer Tradisjonelle inuitter fikk verken hjerte- og karsykdom, kreft, psoriasis, astma, diabetes eller MS, osv. Langtidsstudie med fett kjøtt : Stefansson (48) & Andersen (38) spiste i 375/367 dager kjøtt/innmat/beinmarg, bacon, fett fra storfe, lam, kalv, svin, kylling Energiinntak kcal/dag Energi: Protein 15-25%, fett 75-85%, karbo 1-2% Hva kjøtteksperimentet viste Et kosthold av bare fett kjøtt ga god helse Kjøttdiett tåles t godt hvis nok fett Moderat vektreduksjon, mindre flatulens, god tarmperistaltikk Mild ketose, normal mage-/tarmfunksjon, litt høyere blodkolesterol (KA), normalt blodtrykk og nyrefunksjon Mye protein ga appetittløshet, kvalme, diaré (dvs. ved ca. 44 E% protein anbefalt < 33 E%). Lite kalsium og vitamin C; ingen tegn til skjørbuk (lite blodglukose øker opptak av vitamin C) 4
5 Medisinsk oppslagsverk 1921 Kosthold ved sukkersyke Strengest: forbudt med karbohydrater, tillat 120 g protein og resten fett. Streng diett: 500 g kokt/stekt kjøtt eller fisk/egg, g fett (smør, flesk, matolje), grønnsaker (salat, agurk, spinat, asparges, sopp). Den lette dietten som den strenge + inntil 100 g brød, litt gulrøtter, melk, potet, osv. Medisinske virkninger av fett Skotsk lege, f. NY 1892, turnuskandidat 21 år r gammel. 1919: Som hjertespesialist ønsket han at pasienter gikk ned i vekt. Etter et års mislykkede forsøk med lavkaloridiett besøkte han Naturhistorisk museum for å finne skjeletter med gode tenner. Inuitter og andre tradisjonelle folkeslag spiste mye fett kjøtt uten å legge påp seg. Sterk medisin anno 1962 Absolutt nødvendig: n ferskt, fett kjøtt og vann! Pasienterfaringer inntil 9 mnd påp ren kjøttdiett: Ingen mangler påp vitaminer eller mineraler, utmerket helse. Optimalt = 3 deler rent kjøtt til 1 del fett (> 70 E%). Eks.: 225 g kjøtt + 1 rår frukt eller bakt/stekt potet uten salt/brød. Til maten en kopp svart kaffe eller te. Første antifedmekur inkluderte 30 min spasertur før f frokost. På 48 år r ble >17000 pasienter påp lavkarbo: Fedme, hjertesykdom, slitasjegikt, diabetes, allergi, utslett, arteriosklerose, høyt h blodtrykk, gallestein, magesår Pioneren dr.med. Wolfgang Lutz Østerrike ( ) Pioner i behandling av pasienter med lite brød Beregnet behovet for glukose til ca. 70 g/24 t Helbredet seg selv for helseproblemer 1957 med eskimokosthold Reverserte en rekke av egne helseplager 45 års ernæringsmedisin ringsmedisin i praksis Behandlet > pasienter med mye fett og g karbohydrat /dag i løpet l av 40 år Egen klinisk forskning publisert påp tysk Offentlige anbefalinger mangler evolusjonær begrunnelse, kliniske erfaringer, fysiologiske forklaringer! Diagnose: Cushings syndrom. Gutt 13 år, vekt 122 kg 5
6 Striae/gass/bukfedme - 9 år r senere Fett + protein gir mindre østrogen Britisk psykiater om fett Storbritannias første f klinikk for fedme/matvareallergi ca Skremselen med animalsk fett og kolesterol er en avsporing i letingen etter årsakene til hjerteinfarkt [ ] [ Det er usannsynlig at [fett kjøtt], som har tjent som hverdagskost i ni tideler av den tiden mennesket har eksistert, plutselig skulle forårsake rsake en sykdom som var ukjent før f århundreskiftet. Innta mesteparten av maten i form av fett og protein i forholdet en del fett til tre deler proteinholdig mat. Mackarness kostholdsråd d I Spis aldri: : Melvarer, svisken, fiken, frukt i sukkerlake, brus, sukker, sjokolade, konfekt, syltetøy, y, honning, marmelade, iskrem, melk tilsatt malt eller andre sukkerarter, supper/sauser fortykket med mel. Unngå daglig: : Potet, rødbeter, r neper, pepperrot, tørkede t grønnsaker (erter, bønner, b linser), bananer, peanøtter, epler og kastanjer (45 % karbohydrat). Unngå pølser med karbohydrater (salami ok)! Mackarness` kostholdsråd d II Spis grønnsaker nnsaker: : Salat særlig verdifullt. Melk/ Melk/-produkter: : Feit ost, smør, kremfløte, et glass helmelk per dag. Fett og oljer (inkl. okse, svin): Oliven-/solsikkeolje, smør, harde margariner. Spis ubegrenset: : Kjøtt inkludert innmat, bacon, skinke, svin, nyre, lever, fjørfe, vilt (hare, hjortedyr, kanin). Feit fisk (sild, laks, makrell, sardiner). Hva er optimal ernæring? ring? Lege Jan Kwaśniewski utviklet optimalernæring ring på 1960-tallet Forsøk k med dyr, sås med soldater/pasienter Protein: fett: karbohydrat = 1 : 2,5-3,5 : 0,5-0,8 0,8 Ca g karbohydrat per dag optimalt % energien fra fett Mettet fett er sunt! 6
7 Optimal matpyramide Feite, animalske mat- varer og eggeplommer gir best grunnlag for god helse. Rikelig med grønnsaker Lite frukt, særlig s druer og epler (= glukose + vann), brød/hvete osv. Unngå sukker, søtsaker, s saft, brus, osv. Szczepanek T. Prawda o zymiewniu optimalnym (Sannheten om optimalt kosthold. Polsk forening for optimal ernæring, ring, 2004). Et sunt kosthold består r av Alle slags fete oster Minst 4 egg (plommer) pr. dag. Innmat, animalsk gelatin med brusk/skinn; kraft kokt påp bein. Kjøtt med mye fett, eks. ribbe. Kjøttvarer: pølser, p pateer, kjøttpudding, blodpudding Fisk, inkludert røkt/pr kt/på boks. Fjørfe, særlig s and/gås s (fett). Animalsk fett: Smør, ghee, flesk, svine-/g /gåsefett Oljer: oliven, makadamia, solsikke; kokos, margarin uten transfettsyrer Et sunt kosthold kan inkludere Melk; kremfløte inntil ½ l/d (ca. 20 g melkesukker) Grønnsaker inkludert sopp, inntil 300 g/d (gir ca. 10 g karbohydrat) Potet en pr. måltid m chips eller stekt i dyrefett (ca. 10 g stivelse) Drikkevarer uten sukker etter behov: Kaffe, te, fruktsaft (2-3 3 ss i vann) Nøtter, solsikkefrø Majones, krydder Skadelige matvarer (sukkervarer) Sukker, inkludert søtsaker. Honning. Frukt/syltetøy/kompott y/kompott Bær, ikke >300 g/dag Epler og pærer p pga. mangel på protein/fett. Ris, mais, diverse kornblandinger. Brød, bakervarer. Hveteprodukter: kaker, smultringer, skoleboller Ikke anbefalte matvarer Potet (anbefalt grønnsak pga. stivelse, dvs. 100 g). Potet- eller maismel, puddinger. Bønner og erter (grønne bønner som grønnsak). Alle former for brus. Andre mindre brukte planter. Salt (NaCl) gradvis mindre inntil det ikke lenger behøves. Brød, sukker og søtt s er skadelig Evolusjonsforskere har beregnet at mennesket før f r jordbruket startet inntok g/d karbohydrat med lav GI/GB Karbohydrater tilfører globalt % av matens energi mot % før f r jordbruksrevolusjonen NRE: % av matens energi fra karbohydrat (diabetikere %) artikler (2200+ i database) til støtte tte for lavkarbokosthold 7
8 Karbohydrater og blodsukker Glukosebelastning 12 friske menn Øverst: : etter inntak av 100 g glukose (fastende) Nederst: : etter 40 g fett (fastende) Kjent fysiologi utelates av NR Robertson DM mfl.. Extended effects of evening meal carbo- hydrate-to to-fat ratio on fasting and postprandial substrate metabolism. AJCN 2002; 75: Høyt blodsukker skader arteriene Node K, Inoue T. Postprandial hyperglycemia as an etiological factor in vascular failure. Card Diabet 2009; 8: 23. Glukose gir insulinstigning Etter 100 g glukose Etter 40 g fett Fettnedbrytning kun mulig ved lavt insulinnivå Nedbrytning av kroppsfett er omvendt proporsjonal med insulinnivået > pmol/l: Ingen nedbrytning av fett Fettnedbrytning skjer ved insulin < pmol/l Effektiv fettnedbrytning først < 20 pmol/l insulin Kilde: Volek JS mfl. Strength and Conditioning Journal 2010; 32: 42-7 Evolusjonær r tilpasning til ketoner Hjernen og andre vev er i løpet l evolusjonshistorien blitt tilpasset bruk av ketonlegemer til energiformål Mild ketose var normaltilstanden før jordbruksrevolusjonen startet for år r siden Ketoner = superbrensel fordi kroppen danner ATP mer effektivt fra ketoner enn fra glukose og fettsyrer Uten tilpasningen til ketoner som energisubstrat kunne mennesket neppe utviklet en sås stor hjerne Glukose (sukker) er ikke hjernens beste brensel! Hjernens energibehov Trenger hjernen g glukose/døgn? gn? Ved faste/fettrik kost er g glukose nok Ketoner kan dekke ¾av hjernens energibehov En mann påp 70 kg kan leve 2-33 mnd uten mat fordi ketonlegemer kan brukes av hjernen Owen OE. Ketone bodies as fuel for the brain during starvation. Biochem Mol Biology Edu 2005; 33: Cahill GF, Veech RL. Ketoacids? Good medicine? Trans Am Clin Climatol Assoc ; 114:
9 Normalhjernen bruker glukose På høykarbokosthold bruker hjernen glukose Glukose brukes først f for å beskytte mot skader Under søvn s og/eller faste frigir leveren glukose Når r leveren er tom for glykogen, brytes muskler ned for å danne glukose Fettvev sender fettsyrer til musklene for å danne ATP Hjernen fungerer bedre med ketoner Energistoffskiftet ved langvarig faste og/eller høyfettkosthold Hjernen bruker mest ketoner og sparer derfor muskelprotein De av våre v forgjengere som var best tilpasset fett, fikk flest avkom Fettrik mat er følgelig f gunstig fysisk og psykisk Tilpasning til faste/høyfettdiett Hvorfor blir mange overvektige? Genetiske ulikheter? Mangel påp mosjon? For stort energiinntak? Foreldres kosthold? Giftstoffer i miljøet? Farmasøytika? Mangel påp vitamin D? Virusinfeksjoner? Hormonell ubalanse? For mye karbohydrater? Kvinne, 24 år, progressiv lipodystrofi (Taubes 2011 s. 69) Normal fedme, Polen 2006 Insulin et anabolt hormon Maten er viktigste regulator for mengden kroppsfett Fysisk aktivitet hjelper lite mot fedme regulerer > 50 enzymer/proteiner i kroppen hemmer enzymer som kreves for å frigi glukose fra glykogen stimulerer enzymer som bygger opp glykogen stimulerer enzymer som lagrer fett blokkerer enzymer som bryter ned fett åpner pner fettcellene for fettsyrer og glukose Mens fettvev vokser, sulter kroppen fordi overskudd av sukker lagres og ikke kan tas ut øker syntesen av kolesterol i alle celler Fett påvirker p ikke insulinnivået 9
10 Mer fett = mer kolesterol? Fett gir økt HDLHDL-kolesterol Fett endrer LDLLDL-partiklene i favø favør av store, lette (ufarlige) Kolesterol er forå forårsaker ikke hjertehjerte- og karsykdom Kolesterol nø nødvendig for å lage steroidhormoner, gallesalter, vitamin D; i cellemembraner LDLLDL-partikler motvirker bakterier (eks. tuberkulose) Fett reduserer blodets fettnivå fettnivå, sukker øker det Fett holder insulinnivå insulinnivået nede Mettet fett er sunt! Allergi/intoleranse for glutengluten-/gliadin >50% av matens energi i mange land fra brø brød Bare en av 40 med cø cøliaki oppdages i USA 90 millioner tå tåler då dårlig vanlige kornslag som hvete, rug, bygg, spelt >200 kroniske sykdommer assosiert med glutenholdig kornsorter Mange tåler ikke gluten Oppdagelse på på tallet: Hvetegluten årsak til cø cøliaki Cøliakere i NVNV-Europa > 1:100 Peptider i hvete, rug, bygg kan utlø utløse autoimmunsykdommer: revmatisme, Crohns, ulcerø ulcerøs kolitt, eksem, diabetes type 1, Sjö Sjögrens syndrom; psykiatriske lidelser: schizofreni, autistisk syndrom; nevrologiske: MS, epilepsi, ALS? Insulineffekter av lektiner i mais Dr.med. Karl Ludvig Reichelt og hvete bidrar til fedme Eksorfiner skaper avhengighet ~ 200 glutenassosierte tilstander Cøliaki (aktiv, stille, latent osv.) Kreft (hjerne, blæ blære, prostata, strupe/spiserø strupe/spiserør, testikler) Beinsykdommer (osteoporose, osteomalasi, hypokalsemi) Oppgulp, tarmgass, irritabel tykktarm, hepatitt, kronisk diaré diaré, kvalme/oppkast, mageså magesår/r/-smerter, Ufruktbarhet / svangerskapssvangerskapskomplikasjoner, komplikasjoner, uregelmessig menstruasjon, forsinket pubertet, tidlig menopause Anemi, folsyrefolsyre-/jernmangel Hypotyreose / hypertyreose Psoriasis, utslett Karbohydrater (sukker) gjør syk Karbohydrater Hyperglykemi Direkte skader : Tannråte Mineraltap Osteoporose Endret tarmflora Fysisk Kognitivt Mentalt Evolusjonære forsvarsmekanismer 1) Nyreterskel for sukker 2) insulin fra β-cellene 3) fettlagring (insulin) 4) Insulinresistens motvirker for store fettlagre Hypoglykemi Hormonforstyrrelser ( testosteron / DHEA, østrogen/kortisol/txa2), mer fettstoffer i blodet ( TG), hjerte- og karsykdom ( BT, Mg, arteriosklerose), immunitet / sårtilheling, diabetes / fedme / kreft / infeksjoner/pcos/impotens/nærsynthet, blindhet og grå stær, tidlig aldring, mer rynker (AGE) / koldbrann (800 amputasjoner / år) 10
Argumenter for lavkarbokosthold
Argumenter for lavkarbokosthold Høgskolen i Vestfold, Campus Bakkenteigen Brage bokhandel, tirsdag 7. november 2011 Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2011 Ansvarlig redaktør r Helsemagasinet VOF (www.vof.no(
DetaljerFrisk med riktig mat
Frisk med riktig mat Kostholdet til våre fjerne slektninger kan være en referansestandard for ernæring hos moderne mennesker og en modell for forsvar mot visse sivilisasjonssykdommer. S. BoydEaton og Melvin
DetaljerEvolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet
Evolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2017 Grunnleggende forutsetninger 1. Evolusjon har funnet sted 2. DNA-kopiering en nøyaktig prosess 3. Alle arter
DetaljerHvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset? Hva bør b r vi unngå?
Hvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset? Hva bør b r vi unngå? Foredrag for distributører rer av Xoçai Quality Hotel Mastemyr, Kolbotn/Oslo 15. desember 2010. Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.,
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerErnæringsterapi Kosthold med lite karbohydrater. Kosthold med lite karbohydrater. Kosthold med lite karbohydrater. Nyhet? Hva spiste han før og etter
Kosthold med lite karbohydrater Hva er det og hvordan virker det Nyhet? Hva spiste han før og etter William Banting (1796-1878) Første kjente erfaring med lavt karboinnhold: William Banting utga i1863:
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerOptimal ernæring ring i et evolusjonært perspektiv
Optimal ernæring ring i et evolusjonært perspektiv Hardanger Symposium Jondal, 20. august 2006 Dag Viljen Poleszynski 2006 Optimal ernæring ring = fettrik kost Hominidene har alltid oppsøkt fettrike matvarer
DetaljerBetydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2
Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret
DetaljerTrinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerGruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter
Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerKosthold ved diabetes - bra mat for alle
Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?
DetaljerErnæringsterapi Steinalderdietten. Loren Cordain PhD. Steinalderdietten. Andre steinalderresepter. Arkeologiske kilder
Loren Cordain PhD Hva spiste våre forfedre og hvordan kan vi nyttegjøre oss det Professor Colorado State Universitet Ekspert på steinalderkosthold Utgitt i 2002 Andre steinalderresepter Anbefalinger for
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerErnæringsterapi Evolusjon. Målsetning. Ernæringsmedisin. Kurs i ernæringsmedisin. Innledning. Evolusjonen og kostholdet
Målsetning Ernæringsmedisin Del 1 Grunnlaget Målet med studiet er å gi studentene en oversikt over matens innhold og dens virkning på kroppens funksjoner. Studentene skal også få kjennskap til de viktigste
DetaljerRoede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS
Roede-Karboredusert Fra lavkarbo til karboredusert Lavkarbokrangel - Hvis du skal gå ned i vekt, må du bruke det hormonelle grepet, nemlig det at du blir en fettforbrenner. For å få ned insulin, må du
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerSpiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse
Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerKosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerMenneskets lavkarbofortid. Medisinske virkninger av høyfettkosthold
Medisinske virkninger av høyfettkosthold Menneskets lavkarbofortid Konferanse om lavkarbokosthold Arrangert av Lille Måne M Forlag AS i samarbeid med 4M-klinikken, Foreningen KOS, Helsemagasinet VOF Høyres
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerDin guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin!
Din guide til Matvalg for god helse Din mat skal være din medisin! MATVALG FOR GOD HELSE Spis rene, naturlige matvarer. Det vil si mat som ikke er bearbeidet på en fabrikk. Mat uten innholdsfortegnelse.
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerIBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost
IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved
DetaljerHardanger symposium. Jondal, 20. august 2006. Dag Viljen Poleszynski 2006
Menneskets genetiske arv følger for helse og sjukdom Hardanger symposium Jondal, 20. august 2006. Dag Viljen Poleszynski 2006 Bøker om evolusjonært kosthold Smakens fysiologi (Jean( Jean-Anthelme Brillat-Savarin,
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerHøyfett kosthold og ketogenese
Høyfett kosthold og ketogenese Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2017 Evolusjonært betingende endringer pågår fortsatt Seleksjonspress favoriserte fettsyrer og ketoner som primære energikilder Våre forgjengere
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerFett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerDag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare
Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet
DetaljerERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerFor mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.
Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett
DetaljerLærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
DetaljerVOF-kurs i ernæring. Del I
VOF-kurs i ernæring. Del I Akinon, La Nucia / Alicante 30. mars 2. april 2011. Dag Viljen Poleszynski Ansvarlig redaktør Helsemagasinet VOF Evolusjonær miljøtilpasning Alle levende vesener som lever i
DetaljerEffektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker
Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og
DetaljerNasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerLevevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan
Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerFakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n
Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerKostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth
Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerNorsk kosthold 1950-2011
Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerRyggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer
DetaljerMat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerLavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet?
Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Vegard Nilsen Overlege Avdeling for Fysikalsk medisin og Rehabilitering Sørlandet Sykehus Kristiansand Spesialist i indremedisin Mitt oppdrag Hva er forskjellene
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerIndividual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14
DetaljerMat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerHovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerHjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerFettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen
Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerErnæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang
Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerPRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?
PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
DetaljerInsulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog
Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter
DetaljerSunt og raskt -trender i kjøttforbruk
Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret
Detaljer