Argumenter for lavkarbokosthold
|
|
- Andrea Slettebakk
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Argumenter for lavkarbokosthold Høgskolen i Vestfold, Campus Bakkenteigen Brage bokhandel, tirsdag 7. november 2011 Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2011 Ansvarlig redaktør r Helsemagasinet VOF ( Grunnlag for ernæringsr ringsråd 1. Evolusjonært perspektiv: Hvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset å spise? 2. Historiske observasjoner: Fra Brillat-Savarin (1825) til Stefansson ( ) 1964) 3. Kliniske erfaringer: > pasienter 4. Dokumenterte kasuistikker: Solveig ned 168 kg* 5. Egenerfaringer: Blogger, ukeblad, andre medier 6. Fysiologi/biokjemi: Virkningene av ulike matvarer påp blodsukker, fettstoffer, hormoner 7. Kontrollerte studier: > 2200 støtter tter lavkarbo Fasiten finnes i naturen! Dyr som spiser mat de er tilpasset og lever i sitt naturlige miljø,, er friske fra vogge til grav. Vanskeligere å vurdere alderen påp dyr som lever i sitt naturlige habitat enn for moderne mennesker. Levealderen i naturen er kortere enn i fangenskap med optimale betingelser pga. traumer forbundet med naturens lov (næringskjeden). Dyr som ikke lever i pakt med sin genetiske arv, blir syke og lever kortere. Ingen dyr trener,, de sparer energi. Mennesker som lever i pakt med naturen, får f r god helse. Hva er vi tilpasset å spise? Hvorfor Homo sapiens er smartest Naturlig utvalg ga mindre mage/tarm, munn og lepper, tyggemuskler, osv. Maten tygges/fordøyes yes lettere Mindre volum, bedre smak, mer energi, bedre opptak av næringsstoffer Varme dreper mikroorganismer Hjernens volum økte raskt Varmebehandling avgjørende for skillet mellom aper og Homo? Betydningen av ild/varme og lys Kontroll over ilden - et vendepunkt i menneskets utviklingshistorie Døgnet fikk flere timer, noe som endret hormonsyklus Lys hemmer utskillelsen av melatonin, noe som førte f til bedret hukommelse og kognitive evner hos Homo Kulturelle endringer ga et evolusjonært seleksjonspress som førte f til større hjerne og økt bevissthet 1
2 Hvorfor ble vi jordbrukere? For år r siden levde noen få tusen mennesker påp jorda Jegere/sanker jobber 17 t/uke Jordbrukerne jobbet fra morgen til kveld 7 dager i uka I I vår v r tid er 37,5 t lovfestet, men mange jobber mye mer Vanlig oppfatning: Overbefolkning tvang våre v forgjengere til å finne mer mat; derfor begynte de å dyrke korn og andre vekster Hvorfor korn og melk? Mange planter gir rus: Fugler blir høye på cannabisfrø,, jaguarer spiser barken av yajeplanten, elefanter drikker vin fra palmesaft, fugler blir fulle av gjærete bær, b aper og hundre liker opium, tobakk er vanedannende for dyr Mennesket ble hekta på opioider i korn og melk, som har farmakologiske egenskaper! Evolusjon og fordøyelse Kostholdet til store aper består r av 87-99% planter Dyr som spiser planter, har et kraftig fordøyelsesapparat: hanngorillaer spiser 30 kg blader/planter per dag Apers store mager/tykktarm begrenser hjernens størrelse Menneskehjernen krever % av tilført energi i hvile (nyfødte 87 %, 5-åringer 5 44 %) Hjernen vokste fordi våre v forgjengere brukte mat av høy h kvalitet og tilpasset seg kulturelt for å få mest mulig næring n fra kjøtt og planter (ild) Fordøyelsesystemet begrenset hjernekapasiteten tykktarmen måtte m krympes for at hjernen skulle vokse Mennesker tåler t dårlig d cellulosefibre (irritabel tykktarm, Crohns, ulcerøs s kolitt) Mage-/tarmvolum genetisk bestemt Milton K. The critical role played by animal source foods in human (Homo) evolution. J Nutrition 2003; 133: 3886S-92S > 200 års dietterfaringer Person Brillat-Savarin William Banting Blake F. Donaldson Weston A. Price V. Stefansson Thomas L. Cleave Richard Mackarness Wolfgang Lutz Tidsepoke (ca ) 1960) (fra 1960) ( ) Grunnlag Observasjoner Egenerfaringer Kliniske erfaringer Global studiereise Antropologi/forsøk Epidemiologi Slanking i praksis Klinikk/forskning Omfang Mange hundre Nådde tusenvis pasienter 14 folkeslag Inuittter/2 personer Mange tusen Flere tusen pasienter La physiologie du goût,, 1825 Siden fettavleiring ganske enkelt skyldes mel og stivelse, kan det avledes at en mer eller mindre streng avhol- denhet fra alle matvarer som inneholder mel eller stivelse, fører f til tap av kroppsfett Robert Atkins Jan Kwaśniewski Udo Erasmus ( ) (f. 1927) (fra 1970-tallet) Kliniske erfaringer Kliniske erfaringer Forskning pasienter Mange tusen Mange tusen Brillat-Savarin JA. Smakens fysiologi. Oslo: Spartacus Jean-Anthelme Brillat-Savarin ( ) 1826) forlag
3 Letters of corpulence (1864) > > 90 kg, høyde h 165 cm. Gikk baklengs ned trappene, klarte ikke å knytte skolissene. Mange helseplager, inkludert døvhet. Legen William Harvey ordinerte et kosthold med lite karbohydrater. Begynte med lavkarbokosthold da han var 66 år. På lavkarbokosthold mistet Banting 22 kg og ble 31 cm slankere rundt livet påp ett år! William Banting ( ) Medisinske virkninger av fett Skotsk lege, f. NY 1892, turnuskandidat 21 år r gammel. 1919: Som hjertespesialist ønsket han at pasienter gikk ned i vekt. Etter et års mislykkede forsøk med lavkaloridiett besøkte han Naturhistorisk museum for å finne skjeletter med gode tenner. Inuitter og andre tradisjonelle folkeslag spiste mye fett kjøtt uten å legge påp seg. Medisinsk oppslagsverk 1921 Kosthold ved sukkersyke Strengest: forbudt med karbohydrater, tillat 120 g protein og resten fett. Streng diett: 500 g kokt/stekt kjøtt eller fisk/egg, g fett (smør, flesk, matolje), grønnsaker (salat, agurk, spinat, asparges, sopp). Den lette dietten som den strenge + inntil 100 g brød, litt gulrøtter, melk, potet, osv. Høyfettkost = felles grunnlag? Vilhjalmur Stefansson ( ) 1964) fant ikke kreft blant inuitter i Alaska/Nord- Canada Maksimal levealder blant inuitter år Gjennomsnittlig levealder kortere pga. traumer Tradisjonelle inuitter fikk verken hjerte- og karsykdom, kreft, psoriasis, astma, diabetes eller MS, osv. Langtidsstudie med fett kjøtt : 29: Stefansson (48) & Andersen (38) spiste i 375/367 dager kjøtt/innmat/beinmarg, bacon, fett fra storfe, lam, kalv, svin, kylling Energiinntak: kcal/dag Energi: Protein 15-25%, fett 75-85%, karbo 1-2% Hva kjøtteksperimentet viste Ensidig kjøttdiett gir god helse hvis den inneholder nok fett Moderat vektreduksjon, mindre flatulens, god tarmperistaltikk Mild ketose, normal mage-/ / tarmfunksjon, litt høyere blodkolesterol (KA), normalt blodtrykk og nyrefunksjon Mye protein ga appetittløshet, kvalme, diaré (dvs. ved ca. 44 E% protein anbefalt < 33 E%). Lite kalsium og vitamin C; ingen tegn til skjørbuk (lite blodglukose øker opptaket av vitamin C) 3
4 45 års ernæringsmedisin ringsmedisin i praksis Behandlet > pasienter med mye fett og g karbohydrat /dag i løpet l av 40 år Egen klinisk forskning publisert påp tysk Offentlige anbefalinger mangler evolusjonær begrunnelse, kliniske erfaringer, fysiologiske forklaringer! Diagnose: Cushings syndrom. Gutt 13 år, vekt 122 kg Britisk psykiater om fett Første klinikk i UK for fedme/ matvareallergi ca Skremselen med animalsk fett og kolesterol er en avsporing i letingen etter årsakene til hjerteinfarkt [ ] [ Det er usannsynlig at [fett kjøtt], som har tjent som hverdagskost i ni tideler av den tiden mennesket har eksistert, plutselig skulle forårsake rsake en sykdom som var ukjent før f århundreskiftet. Innta mesteparten av maten i form av fett og protein i forholdet en del fett til tre deler proteinholdig mat. Hva er optimal ernæring? ring? Lege Jan Kwaśniewski utviklet optimalernæring ring på 1960-tallet Forsøk k med dyr, sås med soldater/pasienter Protein: fett: karbohydrat = 1 : 2,5-3,5 : 0,5-0,8 0,8 Ca g karbohydrat per dag optimalt % energien fra fett Mettet fett er sunt! Optimal matpyramide Feit, animalske mat og eggeplommer gir best grunnlag for god helse. Rikelig med grønnsaker Lite frukt, særlig s druer og epler (= glukose + vann), brød/hvete osv. Unngå sukker, søtsaker, s saft, brus, osv. Szczepanek T. Prawda o zymiewniu optimalnym (Sannheten om optimalt kosthold. Polsk forening for optimal ernæring, ring, 2004). Hjernens energibehov Må hjernen ha g glukose/døgn? gn? Ved faste eller fettrik diett trengs bare gram Ketoner kan dekke ¾av hjernens energibehov En mann påp 70 kg kan leve 2-33 mnd uten mat fordi ketonlegemer lett erstatter glukose i hjernen Owen OE. Ketone bodies as fuel for the brain during starvation. Biochem Mol Biology Edu 2005; 33: Cahill GF, Veech RL. Ketoacids? Good medicine? Trans Am Clin Climatol Assoc. 2003; 114:
5 Normalhjernen bruker glukose På høykarbokosthold bruker hjernen kun glukose Glukose brukes først, f deretter muskelvev Under søvn s og/eller faste frigir leveren glukose Når r leveren er tom for glykogen, brytes muskler ned for å danne glukose Fettvev sender fettsyrer til musklene for å danne ATP Hjernen virker best med ketoner Energistoffskiftet ved langvarig faste og/eller høyfettkosthold Hjernen bruker mest ketoner og sparer derfor muskelprotein De av våre v forgjengere som var best tilpasset fett, fikk flest avkom Fettrik mat er følgelig f gunstig fysisk og psykisk Evolusjonær r tilpasning Menneskets hjerne og andre vev er under millioner av års evolusjon tilpasset bruk av ketonlegemer til energiformål. Mild ketose var normaltilstanden før jordbruksrevolusjonen starter for år r siden. Ketoner regnes som superbrensel fordi kroppen danner ATP mer effektivt fra ketoner enn både b fra glukose og fettsyrer. Uten tilpasningen til ketoner som energisubstrat kunne mennesket neppe utviklet like stor hjerne. Glukose (sukker) er IKKE hjernens beste brensel! Virkninger av sukker/fett Etter 100 g glukose Etter 40 g fett 12 friske menn inntok fastende enten 100 g glukose eller 40 g fett. Til venstre: Endringer i blodsukkernivået. et. Til høyre: h Endringer i insulinnivået Kilde: : Robertson DM mfl.. Extended effects of evening meal carbohydrate-to to-fat ratio on fasting and postprandial substrate metabolism. AJCN 2002; 2; 75: Faste/fettdiett går g r ut påp ett Mye insulin gir økt fettvev Mobilisering av fett fra lagrene umulig ved høyt h insulinnivå Insulin > pmol/l: Ingen nedbrytning av fett Fettnedbrytning skjer ved insulin < pmol/l Effektiv fettnedbrytning først < 20 pmol/l insulin Kilde: Volek JS mfl. Strength and Conditioning Journal 2010; 32:
6 Sukker skader arteriene Lavkarbo gir større vektnedgang ved overvekt enn lavfettdiett (isokalorisk) Volek, Sharman mfl. Lipids 2009; 44: Node K, Inoue T. Postprandial hyperglycemia as an etiological factor in vascular failure. Card Diabet 2009; 8: 23. Lavkarbo-/lavfettkost og diabetes type 2 Randomiserte studier: lavkarbo for blodsukker* Andreas Eenfeldt. Matrevolusjonen. Oslo: Lille Måne M Forlag Studie N Mnd %KH LF %KH Vekt HbA 1c Stern Daly Wolever LF Shai >50 Westman Jönsson Davis Esposoto <50 >50 Elhayany HDL TG BT LF Livsnødvendig kolesterol Fett øker HDL-kolesterolet Fett endrer LDL i favør r av store, lette (ufarlige) partikler Kolesterol nødvendig n for å lage steroidhormoner, gallesalter, vitamin D 3 ; stabiliserer alle cellemembraner, antioksidant LDL-partikler motvirker bakterier (f.eks. tuberkulose) Fett reduserer blodets fettnivå, sukker øker det Fett holder insulinnivået nede, sukker øker det Virkninger påp fettstoffer i blodet av lavkarbokosthold påp overvektige Hovedforfatter Mettet fett (kcal%) Totalkol. LDL HDL Noakes mfl Meckling mfl Sondike mfl Sharman mfl Hays mfl Westman mfl. Foster mfl. Yancy mfl. Seshadri mfl. Brehm mfl. Ubegrenset Ubegrenset 0 0 Ubegrenset 0 Ubegrenset Ubegrenset 0 0 Blodkolesterol og dødelighetd delighet HUNT : 97: personer undersøkt og sammenliknet med data for dødelighet d delighet 10 år r seinere For hver 1 mmol/l økt totalkolesterol sank total dødelighet d delighet med 6 % for kvinner, og < 5 mmol/l ga signifikant høyere dødelighet delighet enn > 7 mmol/l Menn: Ingen signifikant forskjell mellom høyere h eller lavere kolesterol, men en signifikant U-kurve U lavest dødelighet delighet med 5-5,95 5,9 mmol/l Avdelingsoverlege Tor Ole Klemsdal,, Oslo universitetssykehus: Studien vil ikke endre våre v anbefalinger (svarte svaner ingen hindring, alle er hvite) Journal of Evaluation in Clinical Practice 2011; (Epub( Epub) 6
7 Brød, sukker og søtt er skadelig Steinaldermennesker inntok bare g/d karbohydrat med lav glykemisk indeks/belastning Høyglykemiske matvarer er hovedå hovedårsak til de fleste av dagens sykdommer Vanlig inntak g kh/d Vitenskapelige dokumentasjon lett tilgjengelig på på nett artikler (2200+ i database) til stø støtte for lavkarbokosthold Vitenskapelig metode: falsifisere Østerriksk vitenskapsteoretiker og filosof Karl Raimund Popper (1902( ) Et grunnleggende premiss i all vitenskap er å utsette på påstander for hard prø prøving ving Observerte fenomener fremmes som hypoteser, som må må testes grundig og ikke forkastes om de skal gi grunnlag for teori Bare testbare hypoteser kan fø føre oss næ nærmere sannheten Sukker/stivelse gjør oss syke Sukker/stivelse Hyperglykemi Direkte skader : Tannråte Mineraltap Osteoporose Endret tarmflora Fysisk Kognitivt Mentalt Evolusjonære forsvarsmekanismer 1) Nyreterskel for sukker 2) insulin fra β-cellene 3) fettlagring (insulin) 4) Insulinresistens motvirker for store fettlagre Hypoglykemi Hormonforstyrrelser ( testosteron / DHEA, østrogen/kortisol/txa2) mer fettstoffer i blodet ( TG), hjerte- og karsykdom ( BT, Mg, arteriosklerose), immunitet / sårtilheling, diabetes / fedme / kreft / infeksjoner/pcos/impotens/nærsynthet, blindhet og grå stær, tidlig aldring, rynker (AGE) / koldbrann (800 amputasjoner / år) 7
98,4% felles gener med oss
Hvilke matvarer er Homo sapiens evolusjonært best tilpasset? Homo sapiens utviklingslinje Foredrag for KOS Agder Kjø Kjøita Park, Kristiansand 5. oktober 2011 Dag Viljen Poleszynski, dr.philos., tidl.
DetaljerEvolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet
Evolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2017 Grunnleggende forutsetninger 1. Evolusjon har funnet sted 2. DNA-kopiering en nøyaktig prosess 3. Alle arter
DetaljerHvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset? Hva bør b r vi unngå?
Hvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset? Hva bør b r vi unngå? Foredrag for distributører rer av Xoçai Quality Hotel Mastemyr, Kolbotn/Oslo 15. desember 2010. Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.,
DetaljerBetydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2
Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerMenneskets lavkarbofortid. Medisinske virkninger av høyfettkosthold
Medisinske virkninger av høyfettkosthold Menneskets lavkarbofortid Konferanse om lavkarbokosthold Arrangert av Lille Måne M Forlag AS i samarbeid med 4M-klinikken, Foreningen KOS, Helsemagasinet VOF Høyres
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
DetaljerErfaringer med karbohydratredusert diettbehandling for vektreduksjon
Erfaringer med karbohydratredusert diettbehandling for vektreduksjon Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hva baserer vi behandlingen på? Hva mennesket er tilpasset å spise
DetaljerFrisk med riktig mat
Frisk med riktig mat Kostholdet til våre fjerne slektninger kan være en referansestandard for ernæring hos moderne mennesker og en modell for forsvar mot visse sivilisasjonssykdommer. S. BoydEaton og Melvin
DetaljerVOF-kurs i ernæring. Del I
VOF-kurs i ernæring. Del I Akinon, La Nucia / Alicante 30. mars 2. april 2011. Dag Viljen Poleszynski Ansvarlig redaktør Helsemagasinet VOF Evolusjonær miljøtilpasning Alle levende vesener som lever i
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerKosthold ved diabetes - bra mat for alle
Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?
DetaljerOptimal ernæring ring i et evolusjonært perspektiv
Optimal ernæring ring i et evolusjonært perspektiv Hardanger Symposium Jondal, 20. august 2006 Dag Viljen Poleszynski 2006 Optimal ernæring ring = fettrik kost Hominidene har alltid oppsøkt fettrike matvarer
DetaljerHøyfett kosthold og ketogenese
Høyfett kosthold og ketogenese Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2017 Evolusjonært betingende endringer pågår fortsatt Seleksjonspress favoriserte fettsyrer og ketoner som primære energikilder Våre forgjengere
DetaljerDag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare
Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet
DetaljerTrinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerGruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter
Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare
DetaljerLavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet?
Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Vegard Nilsen Overlege Avdeling for Fysikalsk medisin og Rehabilitering Sørlandet Sykehus Kristiansand Spesialist i indremedisin Mitt oppdrag Hva er forskjellene
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerIndividual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14
DetaljerVOF-kurs i ernæring. Del VI
VOF-kurs i ernæring. Del VI Akinon, La Nucia / Alicante 30. mars 2. april 2011. Dag Viljen Poleszynski Ansvarlig redaktør Helsemagasinet VOF Hvis budskapet gjentas ofte nok, vil de fleste tro på det. De
DetaljerLav-karbokost og diabetes;
Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,
DetaljerRoede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS
Roede-Karboredusert Fra lavkarbo til karboredusert Lavkarbokrangel - Hvis du skal gå ned i vekt, må du bruke det hormonelle grepet, nemlig det at du blir en fettforbrenner. For å få ned insulin, må du
DetaljerSpiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse
Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerTrenger vi nye kostholdsråd? (ja)
Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerKosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerLærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden
DetaljerVil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?
Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerHva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring
Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerFOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter
FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter TRENDER SISTE 15 ÅR HVA BLIR FASTLEGENS ROLLE? DEN IDEELLE SLANKEKUR 1. DU KAN
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerViten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
DetaljerErnæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker
Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerNormalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden
DetaljerNasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
DetaljerErnæringsterapi Kosthold med lite karbohydrater. Kosthold med lite karbohydrater. Kosthold med lite karbohydrater. Nyhet? Hva spiste han før og etter
Kosthold med lite karbohydrater Hva er det og hvordan virker det Nyhet? Hva spiste han før og etter William Banting (1796-1878) Første kjente erfaring med lavt karboinnhold: William Banting utga i1863:
DetaljerFor mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.
Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerLitt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?
Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden
DetaljerInsulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog
Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter
DetaljerSunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere
DetaljerKarbohydrater for maksimal prestasjon. Karbohydratlagre. Energilagre i kroppen. Glykogentømming under trening. Substrat metabolisme under trening
Karbohydrater for maksimal prestasjon Substrat metabolisme under trening Hvilke substrat oksideres i muskelceller under trening/konkurranse? Anu Koivisto Ernæringsavdeling, Olympiatoppen 2008 Kreatinfosfat
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerNaturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.
ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra
DetaljerKost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerRyggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
Detaljer1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse
1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen
DetaljerHar økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?
Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år? Resultater fra en randomisert kontrollert studie med proteinberiket melk Inger Ottestad Avdeling
DetaljerNormalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?
Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerEnergi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21
Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerEffektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker
Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerErnæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang
Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerMat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
DetaljerVelkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1
Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng
DetaljerKosthold ved diabetes
Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes
DetaljerNok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima
Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere
DetaljerSUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
DetaljerFett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Veien til god helse et sundt kosthold. Gjelder alle i samfunnet, fra null -100 år. Personer med funksjonsnedsettelse særskilt utsatte for mangelfullt
DetaljerUtfordringer med kiloene:
Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerLevevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan
Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold
DetaljerFrisk tarm med steinalderkost
Kostreform Forbrukerne, og ikke matprodusentene, skal bestemme hva vi skal spise Mat blir produsert med færrest mulige tilsetningsstoffer Oppdrettsnæringen skal bruke fôr som gir dyrene optimal helse og
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerFakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n
Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerFokus p å overvekt og fedme:
Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger
DetaljerERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
Detaljer