GASTROSKOPET Fagtidsskrift for sykepleiere innen gastroenterologi ÅRGANG 22 NUMMER Tema kolon -Fagmøte / Årsmøte Lillehammer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GASTROSKOPET Fagtidsskrift for sykepleiere innen gastroenterologi ÅRGANG 22 NUMMER 3 2009. -Tema kolon -Fagmøte / Årsmøte Lillehammer"

Transkript

1 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] GASTROSKOPET Fagtidsskrift for sykepleiere innen gastroenterologi ÅRGANG 22 NUMMER Tema kolon -Fagmøte / Årsmøte Lillehammer

2 INNHOLD Innhold 2 Styret i NSF/FSG 3 Redaktørenes hjørne 4 Lederens side 5 Tykktarmens bakterieflora den siste villmark 7 Kolonoskopi bør fortsatt være primærus. ved kolonutredning 11 Lapraskopisk kolektomi anbefales fremfor åpen kirurgi 17 Kolonstent ved tykktarmskreft 18 Gastronet 20 Ungdomskurs for pasienter med ulcerøs colitt og morbus crohn 21 Pressbelte 24 Stafettpennen 27 Status arbeidsgruppe 28 Status videreutdanningen 29 Abstract 1 32 Abstract 2 33 Lillehammer 2010 Årsmøte Innkalling Valgkomite 34 Nasjonalt fagmøte Programkomiteen 35 Program 36 SADE Program 40 Påmelding 42 Utgivelsesplan Gastroskopet Kurs/konferanser 43 Støttefond 44 Vedtekter 45 Takk for bidrag til støttefondet 47 2

3 STYREMEDLEMMER MED ADRESSER Leder Kirsti P. Schumacher St.Olavs Hospital, Tlf /02 Tverrstien 1B, 7020 Trondheim, Tlf Mobil , Nestleder Inger Maria Eilertsen Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, Tlf Kasteskogen 51, 3236 Sandefjord, Tlf Sekretær Torill Berge Westlye Haukeland universitetssykehus, Tlf Idrettsveien 35, 5052 Bergen, Tlf Kasserer Randi Askeland Diakonhjemmet sykehus, Tlf Ostadalsveien 43, 0753 Oslo, Tlf Programansvarlig Turid Bua Aker universitetssykehus, Tlf Tømmerveien 10, 1414 Trollåsen, Tlf Programansvarlig Lars-Petter Jelsness-Jørgensen Sykehuset Østfold Fredrikstad tlf Langøykroken 2, 1679 Kråkerøy. Tlf

4 REDAKTØRENES HJØRNE Tlf. mob Hanne M. Langaune, med.sengepost, Universitetssykehuset i Stavanger. Tlf. mob Hei alle kolleger innen gastromiljøet. Denne høsten kommer de to utgavene av Gastroskopet litt tettere enn ønsket, men det hadde sammenheng med noen problemer hos trykkeriet i september nummeret. Som tidligere sagt, så ønsket styret å ha en redaksjonskomite og den er nå på plass. De har fått litt liten tid til å komme med fagstoff til dette nummeret, men vi er imponert over hva de har fått til. Dette lover veldig bra for fortsettelsen! Redaksjonskomiteen består av: Kirsten Røland, kirurgisk avdeling ved Buskerud sykehus i Drammen. Toril Elisabeth Kjelstrup, IBD dagpost, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø. Tlf. mob Hege Solum, poliklinikk for fordøyelses- og leversykdommer (gastrolab), St. Olavs Hospital, Trondheim Tema for neste nummer vil være lever/galle/pancreas. Redaksjonskomiteen vil allerede nå begynne arbeidet med å finne artikler med mer om temaet. Om dere andre har noe stoff må dere gjerne ta kontakt med redaktørene. REDAKTØRENE Vibecke Lindøen tlf / Irene Hitland Tlf / Priser for reklame: Annonsene i Gastroskopet blir nå kjørt med moms. Prisen for helside har vært uendret lenge. Grunnet dette og nytt design og format av Gastroskopet endrer styret nå prisene fra 2008 til: 1. Helside kr eks. moms for 3 innrykk. 2. Halvside kr eks. moms for 3 innrykk. 3. Enkeltinnrykk kr eks. moms for halvside. 4. Enkeltinnrykk kr eks. moms for helside. 4

5 LEDERENS SIDE Kirsti P. Schumacher Kjære leser! Når dette Gastroskopet kommer ut, er julen bare uker unna. Jeg er så takknemlig for at den kommer i den mørkeste tiden på året! Det er så mye som skal være på plass i heimen, julemat og kaker, presanger og julebrev. Det meste må puttes inn mellom juleavslutninger, konserter, julebord og utstillinger. Da er det fint at man kan ta julevasken litt lettvint. Jeg dimmer lysene, og overser støvet i krokene, og at vinduene strengt tatt ikke er helt gjennomsiktige lenger. Man får ta med seg de godene som vinteren medfører her nord. Viktigere: nå nærmer det seg Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Jeg håper jeg får se mange av dere der? Du finner preliminært program annet sted i bladet. Programkomiteen har jobbet hardt, men er ikke helt i mål ennå. Følg med på nettsidene våre det endelige programmet publiseres der så fort det er klart. Der kan du også melde deg på. Vent ikke for lenge, kongressavgiften øker når møtedatoen nærmer seg Husk å søke kongress-støtte. Alle som har vært medlem i mer enn ett år er velkommen til å søke. Søknadsfristen er 15. januar, og søknadsskjema finner du på nettsiden. Det er morsomt å treffe kolleger i faglige sammenhenger og man reiser definitivt klokere hjem. Både på grunn av gode forelesninger, og på grunn av uformelle fagdiskusjoner i sosiale sammenhenger. I år har vi støttet medlemmer både til SADE, til Nasjonalt Fagmøte, til Nordisk og til Europeisk kongress. Flott at dere holder dere oppdatert! Den nye nettportalen til sykepleierforbundet er på plass, og vi begynner å lære oss å bruke den. Torill er guruen, og jeg dilter etter Dere må følge nøye med på nettsidene våre fremover, der vil det etter hvert dukke opp arbeidsrom for interessegrupper. Når du logger deg på med medlemsnummer og passord, vil du som er medlem av faggruppen få tilgang til dine egne arbeidsrom. Der kan du føre diskusjoner med andre medlemmer, som er opptatt av samme del av fagfeltet som deg selv. Vi begynner med et arbeidsrom for de av dere som er spesielt opptatt av IBD, og så utvider vi etter hvert. Arbeidsrommene finner du ved å klikke på fanen Medlemsnett på toppen av nettsiden. Medlemsnett inneholder to faner, Min Profil og Min side. Dine arbeidsrom finner du under Min side Ta gjerne kontakt med Torill eller meg, dersom det er vanskelig å finne frem. Lykke til med mer aktiv bruk Kos deg med resten av Gastroskopet, det aller første tema-nummeret. Det skal jeg! Kirsti Trondheim, november-09 5

6 6

7 Tykktarmens bakterieflora «den siste villmark» Jørgen Valeur & Arnold Berstad Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen Vi har flere bakterier i tarmen enn celler i kroppen, og tarmfloraen står for minst like mange kjemiske reaksjoner som leveren. Likevel har tykktarmens bakterieflora lenge vært neglisjert som aktør i både fysiologiske og patologiske prosesser. Det viktige samspillet mellom vert og mikrober fortjener uten tvil større oppmerksomhet. No organ in the body is so misunderstood, so slandered and so maltreated as the colon Sir Arthur Hurst (1935) Allerede i 1913 arrangerte The Royal Society of Medicine et symposium for å drøfte hvordan tykktarmens bakterieflora påvirker helsen vår. Mange vil nok riste på hodet av de gamle teoriene om såkalt «intestinal autointoksikasjon»; om hvordan man tenkte seg at ulike giftstoffer produsert i tarmene var årsak til besvær av nær sagt alle slag. I dag, nesten 100 år etter, er imidlertid denne interessen for tarmkanalens mikrobiologi igjen på fremmarsj, og det er kanskje på tide å børste støv av gammelt tankegods. Ikke minst skyldes dette store fremskritt i kartleggingen av bakteriefloraens sammensetning ved bruk av avansert fingerprint -teknologi. Ved hjelp av disse kultur-uavhengige metodene er en ikke lenger avhengige av å dyrke frem bakteriene i laboratoriet for å påvise dem. Bruk av slike teknikker har blant annet vist at tarmens bakterieflora er langt mer artsrik enn vi tidligere trodde. Så sinnrikt anordnet og komplekst fungerende er mikrobesamfunnet at man ofte omtaler tarmfloraen som et selvstendig organ. Hva vet vi så om dette organet og dets betydning for helsen? Tarmfloraens fysiologi «Vi hadde neppe hatt en tarmflora dersom den ikke var til nytte for oss», kunne man kanskje tenke. Det er i så fall å snu på fakta, siden det er svært sikre holdepunkter for at bakteriene kom til jorda lenge før menneskene: Det var altså mikrobene som valgte å slå seg sammen med oss fordi det gagnet dem og ikke omvendt. Kanskje var det til og med slik at bakteriene gjennom evolusjonen utviklet menneskekropper for å sikre seg god næringstilgang og optimale vekstforhold? Betegnelser som «gode» og «dårlige» bakterier er uansett misvisende en mikrobe har nok skuffende få intensjoner utover å skaffe mat til seg selv og å forplante seg. Metabolske funksjoner Bakteriene i tykktarmen lever av mat som verten ikke klarer å bryte ned selv. Det bidrar til at energien i tungt fordøyelige næringsemner ikke går fullstendig tapt for verten. Gjæring eller fermentering kalles det når bakterier omsetter næringsstoffer uten tilgang til oksygen, og det er først og fremst tungt fordøyelige karbohydrater som brytes ned slik. Ved gjæring dannes både kortkjedede fettsyrer og gasser med en rekke ulike virkninger. De kortkjedede fettsyrene (hovedsakelig eddiksyre, propionsyre og smørsyre) 7

8 tilfører næring til både tarmslimhinnen og resten av kroppen, motvirker diaré og beskytter kanskje mot inflammasjon og colorektal cancer. Gassene (hovedsakelig karbondioksid, hydrogen og metan) bidrar sannsynligvis til å opprettholde viktige likevekter i tarmen, som normal tarmtømming, men det er forbausende lite vi egentlig vet om gassenes normalfysiologi. I tillegg lager tarmbakteriene essensielle næringsstoffer, som vitamin K, og hjelper oss å ta opp blant annet kalsium, magnesium og jern. Beskyttende funksjoner Den normale tarmfloraen utgjør en effektiv barriere mot invasjon av skadelige bakterier. Bakterier som danner melkesyre (hovedsakelig laktobasiller og bifidobakterier) er her av spesiell betydning, først og fremst fordi syren senker ph-verdien i tarmlumen og derved hemmer uønsket bakterievekst. Denne mekanismen kan på mange måter sammenlignes med «syrelåsene» i både vagina og magesekk. Kolitt forårsaket av Clostridium difficile er paradeeksempelet på hva som kan skje hvis den normale tarmfloraen svekkes, oftest på grunn av antibiotikabruk. Immunologiske funksjoner Tarmfloraen spiller en viktig rolle i utviklingen og modningen av vertens immunforsvar, og det er studier som tyder på at barn som blir født vaginalt, hvor mor overfører tarmbakterier til barnet, blir bedre rustet enn barn som blir tatt ut med keisersnitt. Før fødselen er tarmkanalen steril, og den første tilførselen av tarmbakterier er svært viktig for etableringen av barnets egen bakterieflora. Det er neppe er tilfeldig at anus er plassert så nær fødselskanalen. Tarmfloraens patologi Klassiske infeksjonssykdommer i tarmkanalen har man visst om lenge, men forstyrrelser i den normale tarmfloraen såkalte dysbioser har lenge vært oversett som årsak til lidelser hos mennesker, i hvert fall innenfor skolemedisinen. Det er mye som tyder på at dette nå er i ferd med å snu. For å belyse hvordan forstyrrelser i tarmfloraen kan tenkes å forårsake sykdommer, skal to eksempler fra forskningsfronten omtales kort. Fedme Overvektige mennesker ser ut til å ha en annen sammensetning av bakteriefloraen enn slanke mennesker. I dyreforsøk har man vist at tilbøyeligheten til å legge på seg faktisk kan overføres ved å transplantere tarmbakterier fra overvektige mus til slanke mus. Denne forskningen er fremdeles i startgropen, men åpner opp for spennende tanker. Ulike bakteriestammer har forskjellig evne til å ekstrahere kalorier fra maten vi spiser, og dette kan kanskje forklare hvorfor noen legger lettere på seg enn andre. I tillegg ser tarmbakteriene ut til å påvirke en rekke signalsystemer involvert i regulering av fødeinntak og kroppsvekt. Bare fremtiden vil vise i hvor stor grad vi kan legge skylden på tarmbakteriene hvis vi sliter med kiloene. Psykiske lidelser Alle som har sett en pasient med hepatisk encephalopati vet at de psykiske funksjonene blir påvirket dersom leveren ikke klarer jobben med å fjerne giftstoffer fra tarmen. Mer kontroversielt blir det å hevde at lettere psykiske lidelser kan ha sammenheng med en forstyrret tarmflora, men en rekke nyere dyrestudier kan tyde på nettopp dette. Propionsyre, et 8

9 nedbrytningsprodukt som dannes ved bakteriell gjæring, kan hos rotter gi atferd som minner sterkt om autisme, og både eksperimentell allergi og tarminfeksjon kan gi endringer i atferd og kjemi i visse deler av hjernen, forandringer vi kan knytte til angst. I Canada har en gruppe under ledelse av Stephen M. Collins arbeidet med endring av atferd hos forsøksdyr ved å manipulere tarmens bakterieflora. Vi vet ennå lite om disse sammenhengene hos mennesker, men det kan nevnes at man lenge har ansett den lange nerven fra magetarm-kanalen til hjernen, nervus vagus, som en viktig forbindelse mellom «psyke og soma». Den afferente vagusnerven og nervefibre fra nedre tarmavsnitt aktiverer fylogenetisk sett gamle strukturer i hjernestamme og midthjerne (ofte kalt «reptilhjernen»); områder som vi vet er involvert i regulering av emosjoner (det såkalte limbiske system). Vagusnervestimulering har blant annet vært prøvd ut som behandling av alvorlig depresjon, angivelig med god effekt, men metoden brukes lite, bortsett fra ved farmakoresistent epilepsi. Konklusjon Tykktarmen og dens bakterieflora har lenge vært medisinens stebarn. Takket være teknologiske nyvinninger er dette forhåpentligvis i ferd med å snu. Det er fremdeles mye vi ikke vet, og tykktarmen er fortsatt i stor grad et terra incognita. De gamle teoriene om «intestinal autointoksikasjon» er kanskje foreldet, men prinsippet om at tarmfloraen påvirker helsen vår er heldigvis revitalisert. Videre lesning: Valeur J, Berstad A. Hvorfor har vi tykktarm? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: ks_id=

10 10

11 Kolonoskopi bør fortsatt være primærundersøkelse ved kolonutredning Bjørn I. Gustafsson, Overlege, dr med, Avdeling for fordøyelsessykdommer, St Olavs Hospital, Trondheim Øistein Hovde, Seksjonsoverlege, Med. avd. SIHF, Gjøvik Arne-Christian Mohn, Seksjonsleder, Seksjon for gastroenterologisk kirurgi og urologi, Haugesund sjukehus Bjørn Moum, Professor, Seksjonsoverlege, Avdeling for fordøyelsessykdommer, Oslo universitetssykehus, Aker Jørgen Jahnsen, Avdelingsoverlege, dr med, Avdeling for fordøyelsessykdommer, Oslo universitetssykehus, Aker Sammendrag: CT-kolografi har i løpet av de siste årene blitt etablert som en god metode for diagnostikk av kolorektal sykdom med sensitivitet på linje med koloskopi for kreft og polypper med diameter >10mm. Flere private røntgeninstitutt tilbyr nå CT-kolografi som blir markedsført som førstelinje-utredning ved mistanke om kolonpatologi. CTkolografi krever samme belastende tarmtømmingsregime som kolonoskopi og da det i omtrent 15% av undersøkelsene oppdages polypper (>6mm) eller kreft må pasienten igjennom fornyet tømming og kolonoskopi. Dette medfører stor belastning og høye kostnader for pasientene. Side: 11 Kolonoskopi bør derfor fortsatt være primærundersøkelse av hensyn til både pasient og helseøkonomi. CTkolografi er imidlertid et godt supplement ved ufullstendig kolonoskopi. CTkolografi: CT-kolografi (virtuell kolonoskopi) er en ny modifisering av computertom ografi (CT), som har blitt utviklet takket være raske multidetektor-ct-maskiner og avansert billedbehandling. Metoden muliggjør at (patologiske) forandringer, først og fremst tumores og polypper, kan oppdages uten at noe instrument føres inn i tarmen. Termen virtuell kolonoskopi viser til muligheten av å fremstille bilder med perspektiv innenfra tarmen, tilsvarende det som fås ved kolonoskopi. For å gi et optimalt bilde av kolon kreves at tykktarmen er tømt for innhold og man bruker derfor samme tømmingsregime som for kolonoskopi. Tarmen fylles via endetarmen med luft (CO2 gir mindre plager) 1, og deretter utføres CT scanning fra diafragma til symfysen under en innpusting. Den store forskjellen i tetthet mellom tarmveggen og luften inne i tarmen medfører at undersøkelsen kan utføres med relativt lav stråldose. Peroralt kontrastmiddel trengs vanligvis ikke dersom tømmingen er adekvat, eventuelt kan gjenværende avføring merkes med peroral kontrast for å oppnå økt sikkerhet ved undersøkelsen 2. Intravenøs kontrast brukes som regel heller ikke, men kan forenkle vurderingen av organ relatert til og utenfor tykktarmen. 11

12 Bruksområde for CT-kolografi: Inntil nå har CT-kolografi blitt brukt som supplement til ufullstendig koloskopi, der man ikke har lyktes med å undersøke hele tarmen pga obstruerende tumor eller inflammasjon, slyngete tarm eller annen teknisk problematikk. Da luft kan passere også trange eller slyngete partier, der et endoskop ikke kan passere, kan CTkolografien gi kompletterende informasjon 3. CT-kolografi egner seg ikke for påvisning av karmalformasjoner eller overfladisk inflammasjon i kolonslimhinnen. I Norge blir hvert år cirka individer rammet av kreft i tykk- eller endetarm. Potensiell målgruppe for CT-kolografi er i første hånd pasienter som mistenkes å ha malign tumor samt symptomfrie individer som har økt risiko for å utvikle tykktarmskreft, og der man kan oppdage forstadier til kreft som enkelt kan behandles med polyppektomi. Det pågår for tiden en debatt (ikke minst i USA) om hvorvidt CT-kolografi generelt skal erstatte kolonoskopi som screeningmetode for tykktarmskreft. A) Digitalt bilde av polypp tatt ved kolonoskopi. B) Samme polypp vist ved tredimensjonal CT-kolografi. Sensitivitet og spesifisitet for CTkolografi og kolonoskopi: CT-kolografi har nå blitt vurdert i et stort antall kliniske studier. En avgjørende faktor for om CT-kolografi kan erstatte eller komplettere koloskopi, er hvilket deteksjonsnivå (polyppstørrelse) som vurderes som klinisk relevant. Mange nyere studier har vist at både CT-kolografi og kolonoskopi har høy diagnostisk sikkerhet for maligne svulster (sensitivitet og spesifisitet >95%) og polypper som er 10 mm eller større (~90%). De fleste studier viser at sensitiviteten for lesjoner på 5 9 mm er bedre for kolonoskopi og ved lesjoner <5 mm har CT-kolografi for lav sensitivitet 4, 5. I en meta-analyse som omfattet 2600 pasienter kunne man vise at 90 % av adenomer med diameter >10 mm funnet ved kolonoskopi også ble identifisert ved CT-kolografi. Tilsvarende tall for polypper >6mm var 78% 6. Den lave sensitiviteten for lesjoner <5mm er muligens av mindre betydning ettersom opp til halvparten av disse polyppene utgjøres av ufarlige hyperplastiske polypper og adenomatøse polypper. Blant polypper <5mm har 1.7% avansert histologi (definiert som adenom med villøs eller serratert histologi, høygradig dysplasi, eller invasiv kreft), tilsvarende tall for gruppen polypper 6-9mm er 6.6% og for polypper >10mm, 30.6% 7. Det er foreslått at polypper >6mm som blir funnet på CTkolografi skal følges opp med kolonoskopi 8. Ifølge en ny studie kan 12

13 bruk av denne grensen medføre at mange potensielt premaligne forandringer blir oversett 9. Studien viste at ca 30% av alle pasienter >50 år med høy-risiko adenomer ville ha blitt vurdert som normale hvis en grense for oppfølging av CT-kolografifunn ble satt ved polypper med en størrelse > 6mm 9. En tilleggseffekt (som reiser noen etiske spørsmål), er at ekstraintestinale maligne funn oppdages hos ca 5% av de som undersøkes med CT-kolografi, da at de tilhører en høyrisikogruppe for tykktarmskreft, 10 og hos 0.3% av asymptomatiske, friske screeningpasienter 11. Andre potensielt kurable tilstander er oppgitt å bli funnet ved en tilfeldighet så ofte som hos 15-20% av pasientene 11, spesielt har aorta- aneurysme blitt fremhevet 12. Pasientens opplevelse av undersøkelsen: De fleste pasientene opplever at CTkolografi tolereres godt, men luftinnpumpingen ved undersøkelsen kan oppleves som smertefull 13. Oftest er det dog ikke undersøkelsen som er mest plagsom, men tømmingen før undersøkelsen; denne er den samme som for kolonoskopi. Ca 15% av pasienter som undersøkes primært med CT-kolografi har positive funn og må derfor gjennomgå en ny belastende tømming og påfølgende kolonoskopi 7. Det hadde selvsagt vært ideelt om kompletterende kolonoskopi kunne skje samme dag som CTundersøkelsen, men på de fleste sykehus/institusjoner er det ikke mulig å få til dette uten å gjennomgå ny tømming. Bivirkninger: Generelt sett har CT-kolografi få bivirkninger og tolereres godt, pasienttilfredsheten er på lik linje eller noe dårligere enn for kolonoskopi 13. Bivirkninger ved CT-kolografi er fremfor alt relatert til insuffleringen av luft i kolon. Alvorlige komplikasjoner, som perforasjon, forekommer meget sjelden (<0.1%) 14. Det har vært mye diskutert om den ioniserende stråling som CT-kolografi medfører, øker risikoen for kreftutvikling. En CTkolografi gir en stråledose på omtrent 5 msv (naturlig bakgrunnstråling i Norge er 4mSv). På bakgrunn av dette kan økt total livstidsrisiko for å utvikle en eller annen form av kreft som følge av en CT-kolografi av en 50 åring beregnes til 0.14% 15. Hos overvektige som trenger høyere stråldose og pasienter som gjennomgår flere kontroller av små polypper, kan risikoen øke tilsvarende 4. Ved eventuelt bruk av CT-kolografi for screening blir etiske spørsmål av større betydning enn ved undersøkelse av en pasient med symptomer, spesielt på grunn av stråledosebelastning av en frisk populasjon, men også håndteringen av falske positive og negative funn. Bifunn utenfor tarmen kan gi opphav till ytterligere utredning og unødvendig bekymring hos individer om de viser seg å være betydningsløse. Økonomiske aspekter: En nylig publisert nederlandsk studie viste at CT-kolografi er kostnadseffektiv som screeningmetode for tykktarmskreft (individer mellom 50 og 80 år) hvis kostnaden for selve undersøkelsen ikke overstiger 43 % av kostnaden for kolonoskopi. I Norge, der vi per dags dato ikke har et screeningprogram for tykktarmskreft, kan man forvente at en større seleksjon (pasienter med symptomer, blod i fæces etc.) skjer før henvisning til kolonundersøkelse. Dette vil med stor sannsynlighet medføre at andelen med positive funn ved primær CTkolografi-undersøkelse er høyere i 13

14 Norge enn i en generell screeningpopulasjon og at behovet for videre undersøkelse med kolonoskopi derfor er større enn de 15 % som ses ved screening 7. Derfor er det sannsynlig at kostnaden for CTkolografi i Norge må være lavere enn 43 % av kolonoskopi-kostnaden for å oppnå minst den samme kostnadseffektivitet for primær CTkolografi som for primærundersøkelse med koloskopi 16. For den enkelte pasient som må igjennom 2 tømminger og 2 undersøkelser vil det derimot bli mer kostbart. De fleste undersøkelser som har vurdert kostnaden for CTkolografi-screening i utlandet har konkludert med at metoden ikke er kostnadseffektiv hvis primærundersøkelse med kolonoskopi er tilgengelig 17. Diskusjon og konklusjon: I USA screenes befolkningen over 50 år (afroamerikanere >45 år) med kolonoskopi for å oppdage forstadier til tykktarmskreft. Fjorten millioner amerikanere kolonoskoperes hvert år. Det har det siste året vært en intens diskusjon om CT-kolografi skal godkjennes som en alternativ screening-metode. The US Preventive Task Force besluttet dog i fjor høst ikke å anbefale CT-kolografi som screening-metode for tykktarmskreft. Begrunnelsen var først og fremst knyttet til den lave sensitiviteten for små polypper, den økte strålebelastningen og økte kostnader 18. Som følge av dette besluttet Centers for Medicare and Medicaid Services (CMS), (statlige sykeforsikringer som blant annet dekker alle pensjonister over 65 år) nylig at det ikke foreligger nok dokumentasjon for at CT-kolografi bør brukes som screening for tykktarmskreft og at de derfor ikke dekker kostnader for denne undersøkelsen. En ytterligere begrunnelse for beslutningen var at den totale kostnaden ville øke pga alle polypper med en viss størrelse som ble funnet på CT-kolografi, ville kreve en påfølgende kolonoskopi. I Norge, der det for tiden kun er symptomatiske pasienter som undersøkes, er indikasjonen for primærutredning med CT-kolografi liten og undersøkelse med CT-kolografi må fortsatt være begrenset som et supplement til ufullstendig kolonoskopi. Referanser: 1. Kim SY, Park SH, Choi EK, Lee SS, Lee KH, Kim JC, Yu CS, Kim HC, Kim AY, Ha HK. Automated carbon dioxide insufflation for CT colonography: effectiveness of colonic distention in cancer patients with severe luminal narrowing. AJR Am J Roentgenol 2008;190: Kim DH, Pickhardt PJ, Hoff G, Kay CL. Computed tomographic colonography for colorectal screening. Endoscopy 2007;39: Sali L, Falchini M, Bonanomi AG, Castiglione G, Ciatto S, Mantellini P, Mungai F, Menchi I, Villari N, Mascalchi M. CT colonography after incomplete colonoscopy in subjects with positive faecal occult blood test. World J Gastroenterol 2008;14: Farraye FA, Adler DG, Chand B, Conway JD, Diehl DL, Kantsevoy SV, Kwon RS, Mamula P, Rodriguez SA, Shah RJ, Wong Kee Song LM, Tierney WM. Update on CT colonography. Gastrointest Endosc 2009;69: Cornett D, Barancin C, Roeder B, Reichelderfer M, Frick T, Gopal D, Kim D, Pickhardt PJ, Taylor A, Pfau P. Findings on optical colonoscopy after positive CT colonography exam. Am J Gastroenterol 2008;103: Johnson CD, Chen MH, Toledano AY, Heiken JP, Dachman A, Kuo MD, Menias CO, Siewert B, Cheema JI, Obregon RG, Fidler JL, Zimmerman P, Horton KM, Coakley K, Iyer RB, Hara AK, Halvorsen RA, Jr., Casola G, Yee J, Herman BA, Burgart LJ, Limburg PJ. Accuracy of CT colonography for detection of large adenomas and cancers. N Engl J Med 2008;359: Lieberman D, Moravec M, Holub J, Michaels L, Eisen G. Polyp size and advanced 14

15 histology in patients undergoing colonoscopy screening: implications for CT colonography. Gastroenterology 2008;135: Levin B, Lieberman DA, McFarland B, Andrews KS, Brooks D, Bond J, Dash C, Giardiello FM, Glick S, Johnson D, Johnson CD, Levin TR, Pickhardt PJ, Rex DK, Smith RA, Thorson A, Winawer SJ. Screening and surveillance for the early detection of colorectal cancer and adenomatous polyps, 2008: a joint guideline from the American Cancer Society, the US Multi-Society Task Force on Colorectal Cancer, and the American College of Radiology. Gastroenterology 2008;134: Rex DK, Overhiser AJ, Chen SC, Cummings OW, Ulbright TM. Estimation of impact of American College of Radiology recommendations on CT colonography reporting for resection of high-risk adenoma findings. Am J Gastroenterol 2009;104: White TJ, Avery GR, Kennan N, Syed AM, Hartley JE, Monson JR. Virtual colonoscopy vs conventional colonoscopy in patients at high risk of colorectal cancer--a prospective trial of 150 patients. Colorectal Dis 2009;11: Kim DH, Pickhardt PJ, Taylor AJ, Leung WK, Winter TC, Hinshaw JL, Gopal DV, Reichelderfer M, Hsu RH, Pfau PR. CT colonography versus colonoscopy for the detection of advanced neoplasia. N Engl J Med 2007;357: Pickhardt PJ, Hassan C, Laghi A, Kim DH. CT colonography to screen for colorectal cancer and aortic aneurysm in the Medicare population: cost-effectiveness analysis. AJR Am J Roentgenol 2009;192: Bosworth HB, Rockey DC, Paulson EK, Niedzwiecki D, Davis W, Sanders LL, Yee J, Henderson J, Hatten P, Burdick S, Sanyal A, Rubin DT, Sterling M, Akerkar G, Bhutani MS, Binmoeller K, Garvie J, Bini EJ, McQuaid K, Foster WL, Thompson WM, Dachman A, Halvorsen R. Prospective comparison of patient experience with colon imaging tests. Am J Med 2006;119: Sosna J, Blachar A, Amitai M, Barmeir E, Peled N, Goldberg SN, Bar-Ziv J. Colonic perforation at CT colonography: assessment of risk in a multicenter large cohort. Radiology 2006;239: Brenner DJ, Georgsson MA. Mass screening with CT colonography: should the radiation exposure be of concern? Gastroenterology 2005;129: Lansdorp-Vogelaar I, van Ballegooijen M, Zauber AG, Boer R, Wilschut J, Habbema JD. At what costs will screening with CT colonography be competitive? A costeffectiveness approach. Int J Cancer 2009;124: Mavranezouli I, East JE, Taylor SA. CT colonography and cost-effectiveness. Eur Radiol 2008;18: Whitlock EP, Lin JS, Liles E, Beil TL, Fu R. Screening for colorectal cancer: a targeted, updated systematic review for the U.S. Preventive Services Task Force. Ann Intern Med 2008;149:

16 16

17 Laparoskopisk kolektomi anbefales fremfor åpen kirurgi ved Kirsten Røland Laparoskopisk teknikk har revolusjonert mye av gastrointestinalkirurgi. Spesielt innen kolon og rektumkirurgi, ses store endringer etter at laparoskopisk teknikk ble innført. Kolokrektalkirurgi brukes hyppigst ved kreftbehandling, da dette er den eneste kurative behandlingsformen. Tradisjonelt har kolonkirurgi blitt gjort gjennom store abdominale incisjoner, som gjør den postoperative fasen mer komplisert på grunn av immobilisering, smerter, smertepumpe, urinkateter og kvalme. For mer enn ett tiår siden, ble de første studier på laparoskopi dokumentert, og teknikken har blitt å foretrekke i nyere tid. Det har blitt stilt spørsmålstegn ved sikkerheten i forhold til kreftbehandling og risiko for residiv, og risiko for anastomoselekkasjer. Forskningen viser lavere postoperativ komplikasjonsrisiko ved laparoskopisk kolektomi enn åpen kirurgi (1), samt ingen økende risiko for kreftresidiv ved kreftbehandling (2) og laparoskopisk teknikk er i praksis å foretrekke fremfor åpen kirurgi. Dette kommer også pasientene til gode da de får mindre postoperative smerter og raskere mobilisering. I Kennedy et al sin studie sammenliknet man 30-dagers komplikasjonsrisiko ved laparoskopisk og åpen kirurgi(1) elektive kolektomier ble identifisert ved gjennomgang av data fra the National Surgical Quality Improvement Program, 37 % av dem var utført laparoskopisk. Risikoen for postoperative komplikasjoner som svikt i fasien, infeksjoner og sepsis, lungesirkulasjons- og nyre relaterte komplikasjoner ble redusert med minst 50% ved laparoskopi, sammenliknet med åpen kirurgi. Det kunne også dokumenteres statistisk signifikans at laparoskopi reduserte komplikasjoner i alle aldersgrupper (P < 0.05). Buunen et al (2) tok for seg pasienter fra 29 europeiske sykehus, som sammenliknet komplikasjonsrisiko og behov for postoperativ kjemoterapi ved laparoskopi og åpen kirurgi. Komplikasjonsrisiko har vist en forskjell som var mye mindre enn 50%. Grunnen til denne statistiske forskjellen var at flere operasjoner i denne studien ble konvertert til åpen kirurgi peroperativ. Dette kan ha ført til at pasientene fikk mer enn doblet komplikasjonsrisiko. Studien viste også at det var ingen større behov for kjemoterapi postoperativt ved laparoskopi enn ved åpen kirurgi. Litteratur 1. Kennedy GD, Heise C, Rajamanickam V, Harms B, Foley EF. Laparoscopy decreases postoperative complication rates after abdominal colectomy: results from the national surgical quality improvement program. Ann Surg Apr;249(4): Buunen M, Veldkamp R, Hop WC, Kuhry E, Jeekel J, Haglind E, et al. Survival after laparoscopic surgery versus open surgery for colon cancer: long-term outcome of a randomised clinical trial. Lancet Oncol Jan;10(1):

18 Kolonstent ved tykktarmskreft Spl. Hanne Langaune Siden 2004 har bruk av kolonstent ved pasienter med obstruerende tykktarmskreft økt hos oss på Stavanger Universitetssjukehus. Fra april 2007 var det registrert 22 pasienter, i pasienter og frem til november pasienter som har fått innlagt en eller flere kolonstenter. Hva er en kolonstent? Kolonstent er en selvekspanderende metallstent/nettingrør av metall som settes inn i det trange partiet i tarmen ved hjelp av koloskop og røntgengjennomlysning. Kolonstenten ekspandrer til full diameter (2,5cm) i løpet av 48 timer. Hvem får kolonstent? Pasientgruppen som får kolonstent kan deles i to: de som får det som palliativ behandling og de som får det som Bridge to Surgery. Begge disse pasientgruppene har subileus eller ileus symptomer på grunn av tykktarmskreft eller andre maligne tilstander som lager obstruksjon i tarmen. Kolonstent bør ikke legges for langt ned mot rektum, men noen cm opp i tarmen på grunn av fare for inkontinens og smerter. Ellers kan kolonstent legges i hele kolon, men lettest å legge inn stenten i venstre del av kolon og rektum. Hva er ileus? 10-30% oppdager sin tykktarmskreft på grunn av at de kommer til sykehuset med akutt ileus (1). Ileus/ tarmslyng beskriver en tilstand der den normale passasjen av tarminnhold gjennom tarmene er stoppet opp. Årsakene til ileus deles i to hovedgrupper: mekanisk ileus- at noe hindrer passasjen av innhold gjennom tarmen og paralytisk ileus - at tarmen er lammet. Ved tykktarmskreft oppstår det en mekanisk ileus (eng. bowel obstruction )(2,3). Ved ileus er tarmen dilatert ovenfor tumoren. Det skyldes at gass og væske hoper seg opp. Væskeansamling skyldes at absorpsjon nedsettes i den dilaterte tarmen. Samtidig vil væskeutskillelse til tarmen bli økt på grunn av ødem og kapillærskade. Det oppstår væske- og elektrolytt-forstyrrelse på grunn av tapet til tarmlumen og peritonealhulen, samtidig som det utvikler seg markert ødem i tarmveggen. I verste fall kan dette føre til at blodsirkulasjon i tarmveggen blir hindret. Slimhinneskader og tarmperforasjon kan oppstå som følge av dette(2). Pasienten kan etter hvert også få ventikkelretensjon og brekninger, og taper væske på denne måten (2). Det kan også føre til at pasienten får tarminnhold over i luftveiene (aspirasjon) (4). På grunn av at tarminnholdet ikke lenger fjernes effektivt, vil det oppstå gunstige betingelser for bakterievekst. Bakteriene kan gå over i kapillærer i tarmslimhinnen og derfra komme seg videre over i den generelle blodsirkulasjonen. Pasienten blir septisk (3). Symptomer på ileus er ofte kolikksmerter, utspilt buk og manglende avgang av avføring og luft. Senere i forløpet også kvalme og oppkast (2,3). I motsetning til tynntarmsileus viser kolonileus seg med et mer protrahert forløp over flere dager (4). 18

19 Hvordan? Prosedyren blir utført som ved en vanlig koloskopi. Tømningsregimer før innleggelse av kolonstent er som regel et klyx. Det er ofte en fordel å fremstille stenosen med enten CT eller røntgen kontrastundersøkelse før innleggelse av kolonstent. Dette gir viktig informasjon om beliggenhet, form og lengde av det trange partiet (4). En starter med å lokalisere tumor med koloskopet, går så med guidewire gjennom koloskopet og tumor. Trer så et kateter over guidewire, setter inn kontrastmiddel og bruker røntgen gjennomlysning for å se at guidewire ligger i tarmen forbi tumor, ikke er dislosert eller har perforert tarmen. Lengden på stenten avgjøres ut fra hvor langt det obstruktive området i tarmen er. Kateteret trekkes ut mens guidewire beholdes som guide for stenten. Stenten føres over guidewire, gjennom koloskopet og inn i det obstruktive området. Under veileding endoskopisk og bruk av røntgengjennomlysning utløses stenten. Prosedyren varer ca minutter. Ubehag for pasienten under prosedyren varierer, mange har mye smerter på forhånd pga. tarmobstruksjonen (1). Pasienten får sedasjon etter behov, med eventuelt Midazolam, Stesolid eller Oxynorm iv (1). Guidewire gjennom tumor (SUS 2009). Kolonstent plassert gjennom tumor (SUS 2009) Effekt De fleste får umiddelbar effekt når stenten er på plass, slik at de får tømt tarmen og ileus symptomene bedres. Det kan gå inntil to døgn til effekten kommer. Suksess for innleggelse av stent kan deles i to. Teknisk suksess, det vil si man lykkes i å få stenten på plass, noe man oppnår i 90-95% av stentinnleggelsene. Klinisk suksess vil si at stenten har ønsket effekt, noe som skjer i 80-90% av stentinnleggelsene. Det er viktig at pasienter med kolonstent får Laktulose for å holde avføringen myk. Dette på grunn av at stenten har begrenset diameter (1). Nytte Innleggelse av stent er bra som palliativ behandling for de som har langtkommet kreft, fordi den åpner opp tarmen og lindrer plagene som skyldes den trange passasjen. De fleste lever uten problemer med stenten. Ca. 10% får reobstruksjon av stenten, så i de fleste tilfellene holder stenten tarmen åpen livet ut (1). På denne måten kan pasienter med langtkommet kreft få bedre livskvalitet på livets slutt, og 19

20 unngå kirurgiske inngrep med mulighet for komplikasjoner (4) % av de som får stent får det som palliativ behandling (4). Akutt kirurgi ved kolonobstruksjon er forbundet med ca 40% komplikasjoner og 20% dødelighet (4). Innleggelse av stent før operasjon gir et bedre utfall og lavere dødelighet. Operasjon vil da skje 1-2 uker etter innleggelse av stenten. Man får da tid til å stabilisere pasienten, erstatte væske og korrigere elektrolytter. Dette kalles for Bridge to Surgery. På denne måten kan man snu en akutt situasjon til en planlagt operasjon med bedre resultater og færre komplikasjoner (4). Færre får stomi etter kirurgi når det er benyttet stent i forkant (1) % av de som får stent får det som Bridge to Surgery (4). Komplikasjoner Det er få komplikasjoner ved innleggelse av stent. 4% alvorlige komplikasjoner, hovedsaklig perforasjoner (1). LITTERATUR/REFERANSER 1. Muntlig kommunikasjon med dr. Lene Larssen, gastroenterolog, Ullevål Universitetssykehus. 2. Indremedisin og kirurgi, Sverre Erik Kjeldsen, Dag Jacobsen, Kristin Lund, Kaare Solheim w.w.w.journalwiki.no/ileus, lastet ned 27/ Muntlig kommunikasjon med professor Hartwig Kørner, gastrokirurg, Stavanger Universitetssjukehus Gastronet Spl. Hanne Langaune Gastronet er et nettverk for kvalitetssikring av gastroenterologi i Norge. Det ble opprettet i 2003 som et frivillig register, der om lag 30 sykehus i Norge sender rapporter fra gatrointestinale endoskopiundersøkelser (1,2). Målsettingen er utvikling av kvaliteten på gastrointestinale diagnostikk- og behandlingstilbud primært innen endoskopi, og tilrettelegging for forskning for å fremme dette målet. I 2008 har hovedaktivitetene vært basert på Gastronet Koloskopi (register opprettet høsten 2003) og Gastronet ERCP (register opprettet i januar 2007). Gastronet drives med konsesjon fra Datatilsynet. Finansieringen har vært basert på støtte fra Den Norske Lægeforenings Kvalitetssikringsfond, Forskningsmidler fra Sykehuset Telemark, Forskningsmidler fra fellespott for Sykehusene i Telemark og Vestfold og driftsstøtte fra Helse SørØst RHF (1). Rapportene består av to tilbakemeldingsskjema. Et som legen fyller ut, som inneholder opplysninger om den rent tekniske utførselen av endoskopien, diagnose og funn ved undersøkelsen (3). Og et som pasienten fyller ut, som inneholder poengvurdering av service, ubehag og smerter. Begge disse skjemaene sendes i papirutgave til gastronetsekretariatet ved Sykehuset Telemark. Rapportene blir scannet og lagret i Gastronet-databasen (2). Dette er svært ressurskrevende. I 2008 ble det inngått samarbeid med Kreftregisteret for å forsøke å legge til rette for elektroniske meldingsrutiner. Et resultat av dette er utviklingen av en IT-modul ColoReg i løpet av Dette er en EPJ for koloskopibeskrivelser med fortløpende 20

21 oppdaterte kvalitetsrapporter basert på erfaringene fra Gastronet (1). Det er i oktober 2009 opprettet et passordbeskyttet område for bidragsyterne til Gastronet på nettstedet til Gastronet. Antall sentre som har registrert i Gastronet Kolo, har økt fra 11 i 2003 til 26 i 2008 med i alt registrerte undersøkelser. Registrering av ERCPundersøkelser startet i januar Det akkumulerte antall registrerte ERCP-undersøkelser var 1909 fra i alt 13 sentre innen utgangen av Gastronet Koloskopi er oversatt for bruk i Polen, Nederland, Latvia, Sverige og Island- uten at noen av disse kom i gang i løpet av 2008 (1). I 2009 har Polen startet registrering i Gastronet. Flere forskningsprosjekter har benyttet data fra Gastronet spesielt pasienttilbakemeldingsskjemaene. Dette har hittil resultert i 15 publiserte vitenskapelige artikler (1). Linker til noen av artiklene finnes på nettstedet til Gastronet: LITTERATUR/REFERANSER 1.Årsrapport for 2008-Gastronet kvalitetsutviklingsregister, Geir Hoff. 23/ Nettstedet til Gastronet: Lastet ned 27/ Pasientinformasjon om kvalitetsutviklingsprosjektet Gastronett fra Stavanger Universitetssykehus. Jeg heter Toril Kjelstrup, sykepleier på Medisinsk Poliklinikk/dagenhet ved sykehuset i Tromsø, UNN. Det er seks år siden jeg var ferdigutdannet sykepleier. Jeg har vært på UNN siden Før jeg gikk sykepleien var jeg hjelpepleier på gastrokirurgisk avdeling. Jeg arbeider på Dagenheten, som hovedsakelig behandler pasienter med Ulcerøs Kolitt og Morbus Crohn. Jeg har IBD-poliklinikk en gang hver uke, som ble startet opp våren toril.elisabeth.kjelstup Ungdomskurs for pasienter med Ulcerøs Colitt og Morbus Crohn Toril Elisabeth Kjelstrup Jeg har hovedansvaret for mestringskursene for pasienter med Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn. Dette er et samarbeid med Lærings- og mestringsenteret-lms ved UNN og NORILCO (Norsk forening for stomiog reservoaropererte). LMS er en møteplass for pasienter med kronisk sykdom, deres pårørende, brukerorganisasjoner og fagfolk. Formålet med opplæringen er at brukere som har en kronisk, langvarig sykdom/funksjonsnedsettelse og deres nærmeste skal tilegne seg kunnskaper for å leve med situasjonen og mestre hverdagen. Mestringskursene har vi flere ganger i året. I henhold til helseloven (Lov om spesialisthelsetjeneste, 1999) er 21

22 sykehusene pålagt å ha opplæringstilbud til pasienter og pårørende. Mestringskurs for overnevnte pasientgrupper ble startet i Da ble det kalt IBD skole. Men den betegnelsen bruker vi lite i dag. Jeg overtok ansvaret for dette tilbudet i Etter å ha hatt flere kurs så vi at det var vanskelig å ha unge kronisk syke sammen med voksne pasienter. De unge er i en annen fase i livet og opptatt av andre problemstillinger. Avdelinga bestemte seg for å prøve å starte ett eget mestringskurs for unge mellom år. En del av de unge pasientene med tarmsykdom gir utrykk for at det er vanskelig for dem å fungere sammen med jevnaldrende. Dette for at de ofte må på toalettet og mye forstyrrelse av tarmen gjør at de isolerer seg. Venner trekker seg unna da de til stadighet har unnskyldninger for ikke å være med. Vi opplever at mange har vanskelig for å fungere på arbeid og skole. Flere har gitt utrykk for at lærere ikke forstår den enkeltes situasjon (Gjengedal, 2001). Det er stor forskjell på å ha en kronisk sykdom, og å ha en sykdom som går over etter kort tid. Norsk helsevesen har i stor grad vært rettet mot akutt sykdom. Mennesker med kronisk sykdom har andre behov for oppfølging enn de som blir akutt syke (Veileder fra Norges Diabetesforbund) Våren 2008 gikk vi i gang med å planlegge mestringskurs for unge pasienter. Dette ble et spennende prosjekt. Prosjektgruppa fikk med seg en ung mann som hadde crohn og var aktiv i Norilco ungdom. Sammen med han planla vi ett kurs for unge med ulcerøs colitt/crohns fra år. Kurset går over to dager. Noen har nyoppdaget sykdom og andre har hatt sykdommen lenge. Alltid når vi planlegger kurs/mestringstilbud er det med en representant fra brukerorganisasjonen. Brukerrepresentanten har personlig erfaring med den sykdommen som de andre deltagerne på kurset har. Tilbakemeldinga jeg får etter kursdagene er at deltagerne syntes det har vært viktig å ha med en brukerrepresentant. Dette for at hun/han vet hvordan det er å leve med en kronisk sykdom. Jeg kan fortelle mye om hvordan sykdommen er, hvordan en stomi fungerer, hva er forskjellene på de forskjellige stomier osv. Men jeg kan aldri fortelle hvordan det føles da jeg aldri har hatt stomi eller har en kronisk sykdom. Det kan forekomme at brukerrepresentanten skaper et glansbilde av sykdommen, og hvordan det er å leve med den. Det kan være vanskelig for dem som ikke er kommet så langt i prosessen og se at det kan fungere så godt. Når vi planlegger for ungdom må vi tenke annerledes. Skoleundervisning er lite attraktivt, så noe mer praktisk som klatrevegg med fysioterapeut tilstede skulle vi prøve å få til. Problemet er at det ikke er økonomiske midler tilgjengelig. Vi brukte lang tid for å søke om midler for å dekke utgiftene til leie av klatreveggen. Vi bruker foredragsholdere fra UNN som er på arbeid og ikke trenger ekstra betaling. LMS dekker utgiftene til brukerrepresentant fra Norilco. Lokalene ligger utenom sykehuset. Jeg tror det er viktig at en møtes på en arena som er nøytral. Vi som har kursene møter i privat klær og ikke i uniform. Det er koselige lokaler, gode stoler, tavle, datautstyr og cd-spiller. Vi har blomster på bordet, stearinlys og musikk på når deltagerne kommer. Vi må tenke på hvilket tema som kan være aktuelle. Sex og samliv er ikke enkelt for ungdom når en springer frem og tilbake på toalettet, eller har stomipose på magen. Vi ønsket å vise en film som heter Unge tanker om 22

23 kjærlighet og lage diskusjonsgrupper etterpå. Vi opplever at unge er veldig åpen om alkohol, sex og samliv. Men når det blir snakk om avføring og lukter er de ikke lenge like åpen og vil snakke. Mange av deltagerne har mye plager med sin avføring, så dette kurset er en arena hvor de kan treffe andre som plages med det samme som dem selv. Avføring er fortsatt ett tabu tema i vårt samfunn. Første kurs ble gjennomført høsten 2008 med 5 pasienter, to kjærester og to foreldre. Alder år. Kvelden etter første kursdag møttes jeg og de som ønsket det til en sosial sammenkomst. Der går praten uforpliktende og kursdeltagerne blir kjent med hverandre. Dagen etter går praten letter da de kjenner hverandre bedre. Det har nylig vært ett kurs i høst, men jeg har ikke sett de skriftlige evalueringene ennå. Dette er ett tilbud som er kommet for å bli. Vi har samla både colitt og crohn på samme kurset da ungdom ikke alltid er like flink til å melde seg på kurs. Mestringskursene er for de som ønsker å lære mer om sykdommen, slik at de får kunnskap og trygghet til å gjøre gode og riktige valg. Målet er at deltagerne skal mestre livet sitt bedre med en kronisk sykdom. Det settes opp undervisning i temaer som er etterspurt av denne pasientgruppen. Ungdommene får mer kunnskap om sykdommen, medikamenter, ernæring og rettigheter. Målet er at pasientene kan forstå sin kroniske sykdom, kan forklare hva som skjer for eksempel når hun/han blir sliten. Det som er vanskelig å måle er hva det gjør å treffe andre med samme sykdom. Jeg tror at det å møte andre er like viktig som å høre på undervisning fra fagpersoner. Holdningsmål er at pasienten skal kunne lære seg å godta sin sykdom, være bevist på hva som skjer og ikke minst akseptere at de har fått en følgesvenn for hele livet. Ferdighetsmålet kan være å bli flinkere å mestre sin sykdom. De må lære seg å følge med at de for eksempel får i seg nok væske når de har mange tømminger. Ungdommene må vise oppmerksomhet til sin syke kropp og lære seg å lese kroppens signaler. Flere av deltagerne gir tilbakemelding om at det var viktig for dem å treffe andre med samme sykdom. Det er ikke alltid det fagpersonen sa som ble det viktigste for dem. Det tror jeg kommer av at de fleste i dag er oppdatert på det meste. Pasientene leser om sykdommen på internett, melder seg inn i interesseorganisasjoner og er oppdatert på hva som finnes av for eksempel medisiner på markedet. Jeg hører at en del av deltagerne finner seg nye venner på kurset og det tror jeg er viktig. De har sykdommen som en felles plattform og har hatt en felles opplevelse på kurset. En ung mann var blitt tvunget på kurs av sin mor, opplevde at de nye vennene hjalp han til å komme videre i livet sitt. Han hadde følt seg helt alene på denne jord, trodde ingen hadde det like trasig som han og så ingen fremtid med seg og sin sykdom. Kurset og de nye vennene førte til at han kom seg videre i livet og nå hadde han fått seg utdannelse og arbeid. Min erfaring etter å ha gjennomført ungdomskursene, er at dette er en viktig arena hvor ungdom med ulcerøs colitt og morbus crohn kan møtes og høre hvordan andre med samme sykdom har det. Ungdommene blir kjent med sykdommen sin, og lærer seg å takle hverdagen på en annen måte. Vårt håp og visjon med dette kurset er at det skal skape større åpenhet rundt disse kroniske sykdommene, og hjelpe ungdommen til å få en bedre hverdag. 23

24 Litteraturliste: Gjengedal, Eva; Rokne Hanestad, Berit (2001) Å leve med kronisk sykdom. Cappelen forlag Lov om spesialisthelsetjenesten: Universitetsforlaget AS, diabetes, Norges Diabetesforbund: Fra lydighet til selvstendighet. Veileder for læring og mestring av diabetes. Pressbelte ved koloskopiundersøkelser (Hege Solum) Koloskopiundersøkelser er som oftest ubehagelige, kan være langvarige og gir belastende statisk arbeidsstilling for sykepleierne. Jeg leverte et forslag til forbedring til Smartprisen 2007 : Erstatt statisk press for å holde tarmen på plass under undersøkelsen med et brokkbelte eller korsett. Tiltaket er et belte (egentlig et ryggkorsett) som pasienten skal ha på seg når koloskopi-undersøkelsen starter. Beltet skal erstatte håndpress som pleierne normalt utøver under undersøkelsen. Bruk av holding (statisk press) har ført til at flere pleiere har utviklet belastningslidelser i form av verkende skulder/nakke-muskler. Løsningen skåner pleierne for belastningslidelser, letter undersøkelsen, gir mindre smerter for pasientene og undersøkelsen foregår raskere i mange tilfelle. Tre år er gått siden vi startet utprøving av pressbeltet. Ønsket om å vinne Smartprisen var en inspirasjonskilde til oppstart av utprøving, i tillegg til motivasjonen nevnt ovenfor. Ved oppstart var vi 4 pleiere som var involvert. Vi var entusiastiske og ivrige. Ved oppstart spurte jeg leder (lege) om beltet kunne ødelegge for undersøkelsen. Han mente det ikke kunne skade. De fleste legene var positive med unntak av 2 som ikke ønsket å prøve beltet. Vi har ført statistikk med utfall for 52 tilfeller: Ved 8 tilfeller ønsket legen beltet fjernet og at pleier skulle holde i stedet. 44 tilfeller var vellykket, et par tilfelle svært vellykket i forhold til tidligere opplevelser for samme pasient. Pasientene syntes alle det var godt å ha på beltet. (bare det er en grunn til å bruke det.) Noe av entusiasmen forsvant for noen da vi ikke vant Smartprisen. Det siste året har vært preget av nytt A-hus med mange omstillinger. I denne prosessen har vi nesten glemt beltet. Jeg har nå tatt det opp igjen. Sist jeg brukte beltet var under en koloskopi som var svært vanskelig. Det var en rutinert og dyktig skopør som utførte undersøkelsen. Vi hadde prøvd alt uten å lykkes. Legen sier da at vi gir oss og sender søknad om rtg.colon. Da foreslår jeg at vi skal forsøke med pressbeltet og så lykkes vi ganske raskt. Pasienten var svært takknemlig for at undersøkelsen lyktes. Så er spørsmålet hvorfor bruker vi ikke pressbeltet oftere. Svaret ligger til dels hos legenes holdning: Noen leger vil ikke ta imot innspill fra sykepleiere Andre leger har en så god teknikk at det ikke er behov for mye holding Nye leger er kommet til og kjenner ikke godt nok til opplegget. 24

25 Det sier seg selv at det er svært vanskelig å kunne måle forskjellen på undersøkelsens gang med beltet/uten beltet. Man får ikke målt forskjellen. Vi må basere oss på erfaringer, og vi skulle nok ha dokumentert bedre de erfaringene vi har fått. En annen grunn kan være at fordi vi hver gang må vurdere hvilken lege vi har med oss denne gangen, fører det til at vi mister gløden og resignerer. Det er synd. For å få til forbedringer i faget, innføre nye metoder som kan gjøre undersøkelsene bedre, både for pasient, pleier og lege, er man nødt til å være åpne for å prøve ut nye ideer. Noen pleiere tør ikke/vil ikke ta initiativ i forhold til legene, andre glemmer beltet. Det at ideen/forslaget kom fra en sykepleier kan også ha en betydning. Jeg spurte den mest erfarne kollegaen om hvilke tanker hun hadde om beltet. Hun hadde god erfaring og mente beltet løftet opp i begge flanker. Det erfarte hun var effektivt. Vi har dog en begrensning da vi har dårlig økonomi. Vi har bare 2 belter ett i størrelse Large og ett i størrelse XL. Vi trenger flere belter og også i størrelse M, slik at vi har beltet lett tilgjengelig på alle rom. Det hadde vært interessant å høre om noen andre hadde kjennskap til bruk av lignende metode på sykehus i utlandet. En lege sa han hadde hørt om noe lignende metode brukt på et sykehus i Danmark, og en annen nevnte at en lignende metode med et belte med en pute på muligens benyttes av en lege i Tyskland. Hilsen Bjørg Hessvik Gastro-lab, A-hus 25

26 26

27 STAFETTPENNEN Medisin post 2, Oslo Universitetssykehus, Aker Medisin 2 på Aker sykehus er en medisinsk dagpost organisert under Hematologisk avdeling, men vi har også pasienter med lunge, hjerte, og mage-tarmsykdommer. Antall pasienter med gastroenterologiske lidelser har økt kraftig de siste årene, og utgjør i dag over halvparten av våre besøkende. Posten er åpen hverdager fra til 22.00, og er stengt alle helger og høytidsdager. Den har 7 sengeplasser, 12 gode hvilestoler og en dagligstue, men fordi ikke alle pasientene er hos oss hele dagen, kan antall innlagte pasienter være over 30 på en dag. Når man vet at vi i tillegg har polikliniske pasienter, sier det seg selv at her kan det bli trangt om plassen! Personalgruppen består av avdelingssykepleier, 7 sykepleiere (hvorav en onkologisk sykepleier, en klinisk sykepleiespesialist og en sykepleier med videreutdanning i gastrosykepleie), en hjelpepleier og to legesekretærer. Gruppen er preget av lav turn-over kombinert med stor faglig nysgjerrighet og integritet. Dette gir et godt sykepleierfaglig miljø. Samtidig må vi innrømme at aldersmessig har de fleste av oss passert 30-tallet. Med andre ord, her finner du en gjeng dyktige og engasjerte damer i sin beste alder. Våre gastroenterologiske pasienter kommer både til utredning og medisinsk behandling. Mange kommer for utredning og oppfølging av cøliaki, men den største gruppen gastropasienter har ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Den medisinske behandlingen består da gjerne av ulike typer infusjoner (Remicade, Venofer, væske med elektrolyttilsetninger), og pasientene kommer jevnlig til oss, gjerne gjennom flere år. Den store stabiliteten i personalgruppa gjør at pasientene kan møte samme sykepleier gjennom hele behandlingsforløpet, noe som gir et svært godt utgangspunkt for utvikling av trygghet og tillit i sykepleierpasientforholdet. Medisinsk behandling av IBD er i stadig utvikling, og på dagposten merker vi dette i form av stadig nye medikamenter som blir godkjent for denne pasientgruppen. Vi deltar også i legemiddelstudier for medikamenter som ikke ennå er godkjente. Våre pasienter er stort sett svært interesserte i å delta i slike studier fordi det i neste omgang vil komme dem selv til gode. For sykepleierne som deltar gir det økt innsikt i det arbeidet som ligger bak en medikamentgodkjenning, samtidig som det gir oss nye arbeidsoppgaver. Så selv om vårt forskningslaboratorium rett og slett består av en sentrifuge og en fryser på skyllerommet, så deltar vi gjerne i slike studier. Etter sammenslåing av flere sykehus til Oslo Universitetssykehus, og med forslaget om å overføre all pasientaktivitet fra Aker til de andre sykehusene, er vår framtid her på Sinsen blitt svært usikker. I skrivende stund vet vi ikke hvor de medisinske gastropasientene skal ha tilhold i det nye storsykehuset, og dermed vet vi heller ikke hvor vi jobber om noen år. Men inntil avgjørelser er tatt og konkrete planer foreligger, fortsetter vi med det vi liker og som vi er gode på, nemlig best mulig sykepleie til alle våre pasienter. Elisabeth Finnes Strøm 27

28 STATUSRAPPORT FOR ARBEIDSGRUPPE FOR UTARBEIDELSE AV NASJONALE RETNINGSLINJER FOR RENGJØRING AV ENDOSKOP OG TILLEGGSUTSTYR Tirsdag 24. mars 2009 ble arbeidsgruppen dannet og vi vil jobbe med retningslinjene. Gruppen består av: Linda Ashurst, hygienesykepleier RH Randi Askeland, avd.spl gastrolab Diakonhjemmet og styremedlem i NSF/FSG Wenche Brattebø Fenne, sykepleier gastrolab SUS Astrid Reinemo, sykepleier med.pol Stord Sykehus og vararepresentant i NSF/FSG, Vibecke Lindøen, avd.spl Med.us, HUS. Vi har hatt 2 møter i høst hvor vi har jobbet med innholdsfortegnelse med underpunkt. Det har vært travle og aktive møter. Hjemme har vi lest gjennom mange artikler og andre lands retningslinjer. Dette arbeidet blir for det meste utført på fritiden og det vil derfor ta noe tid å komme frem til det endelige resultatet, men vi går på med friskt mot. Webredaktør Torill har opprettet et arbeidsrom på den nye nettportalen til sykepleierforbundet. Her har vi lagt inn dokumentene så langt som vi er kommet. Her kan vi da legge inn tilføyelser og evt. rettinger. Dette tror vi kan være til god hjelp for oss. Tilgang til vårt arbeidsrom vil bare være for arbeidsgruppen og webansvarlig. Dersom noen har innspill til gruppen er det bare å ta kontakt! OBS i disse tider med svineinfluensa 28

29 STATUSRAPPORT FOR VIDEREUTDANNING I GASTROENTEROLOGISK SYKEPLEIE Oppstart av nytt kull på videreutdanning i gastrosykepleie Det var dessverre ikke tilstrekkelig antall søkere til å starte opp med videreutdanning i klinisk gastrosykepleie, stomisykepleie, uroterapi og revmatologisk sykepleie fra januar Vi beklager dette og vil prøve å tilby ny oppstart fra høsten Institutt for sykepleie vil også vurdere muligheten for å kunne øke kursavgiften for å kunne starte studiene med færre studenter. For nærmere informasjon ber vi dere om å følge med på våre nettsider: Studenter som allerede har søkt, har anledning til å opprettholde søknaden om studieplass. Dere må da melde dette til opptakskontoret på e post: Påbyggingsmodul I høst var det oppstart av påbyggingsmodul for alle tidligere studenter som har tatt en videreutdanning i klinisk sykepleie ved Høgskolen i Bergen, og som ønsker å bygge denne ut til 60 studiepoeng. Til sammen gjennomfører 38 studenter denne påbyggingsmodulen som avsluttes i uke 4/2010, derav 2 studenter innen gastrosykepleie. Hei alle der som ønsker videreutdanning! Det var utrolig synd at det ikke blir oppstart av videreutdanning i blant annet gastro- og stomi-sykepleie etter nyttår. Derimot har er det nok studenter til oppstart av infeksjonssykepleie, lungesykepleie og nevrologi! Hvordan er det mulig for andre sykepleie faggrupper å få nok studenter til deres respektive videreutdanninger, men ikke til gastro? Her har vi i gastromiljøet en jobb å gjøre! Det er viktig at vi på tross av dårlige rammer har fokus på FAG. Jfr. siste Sykepleien der Forbundsleder Lisbeth Normann skriver om bekymringer i forhold til begrepet sykepleie. Hun viser til innføring av sykehusreformen fra 2002 da det ble innført enhetlig ledelse som har fått konsekvenser for sykepleie som fag og sykepleiere som yrkesutøvere. Den sykepleiefaglige forankringen i sykehusets ledelse er forsvunnet med avvikling av sjefssykepleier og oversykepleier er plassert i stab. Avdelingssykepleier er i dag både den laveste og øverste fagansvarlige. Alle som ønsker å videreutdanne seg innenfor gastrosykepleie, må kontakte sin nærmeste leder for å få midler til videreutdanning! Husk også at dere kan søke NSF/FSG! Kanskje det da blir oppstart til høsten. Vibecke 29

30 30

31 31

32 ABSTRACT AV HOVEDOPPGAVE VED VIDEREUTDANNINGEN Morbus Crohn og ernæring Navn: Elisabeth Haugen, Gastromedisinsk avdeling, Ullevål Universitetssykehus Bakgrunn: Morbus Crohn er en sykdom som ofte er assosiert med ernæringsmangel, cirka 75-80% av pasientene med Crohns sykdom har en grad av ernæringsmangel. Pasientene skal være delaktige i vurderinger og avgjørelser omkring egen helse. For å få økt opplevelse av mestring, læring og utvikling i forhold til egen situasjon og sykdom har de behov for undervisning og veiledning. Pasientene ønsker informasjon om kosthold, da må vi ha kunnskap om ernæring for å kunne gi pasienten den informasjonen de ønsker. Problemstilling: Problemstillingen er som følger; Sykepleier i dialog med nydiagnostisert Morbus Crohn pasient; hvordan og hva kan sykepleieren formidle om kosthold. Metode: Oppgaven er en litteraturanalyse. Det ble søkt i følgende databaser; Cinahl, Medline, PubMed, Embase og Cochrane Library. Det er også brukt annen relevant faglitteratur, det er valgt ut litteratur gitt ut etter år Resultat: Betennelsestilstanden kan føre til at tarmen ikke tar opp næringsstoffer i tilstrekkelig grad, pasienten kan også ha problemer med å få i seg tilstrekkelig næring og det kan være økt forbruk av næringsstoffer på grunn av betennelsen. Pasienten trenger kunnskaper for å kunne forebygge underernæring. Det finnes ingen egen diett for pasienter med Morbus Crohn. Sykdommen varierer fra pasient til pasient, det gjør at det blir vanskelig å gi konkret kostveiledning som gjelder for alle. Det kan i perioder bli behov for ernæringstilskudd i form av måltidstilskudd, enteral ernæring eller parenteral ernæring. Undervisninger og veiledningen må tilpasses den enkelte pasient. Tilnærmingsmåter kan være å informere, assistere, veilede, gi råd, undervise og assistere. Konklusjon: Det er nødvendig med regelmessig oppfølging av pasientens ernæringstilstand. I perioder hvor sykdommen er aktiv bør pasienten spise mat som er lettfordøyelig, med lite fett, unngå frityrstekt mat og prøve seg fram med melkeprodukter. De bør drikke næringsdrikker, spise ofte og næringsrik mat. Pasienten bør ta tilskudd av multivitaminer og kan i perioder ha behov for tilskudd av mineraler og sporstoffer. Undervisning og veiledning må få større fokus i det daglige, da økt kunnskap og forståelse er viktig for pasientens mestring. 32

33 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Informasjon om nyoppdaget Morbus Crohn Eva Ulset Lied, medisinsk sengepost, Kristiansund sykehus. Bakgrunn: Til tross for at syv av nye hvert år får diagnosen Morbus Crohn er det skrevet lite om hvordan informasjon om sykdommen kan gis til pasienten. Denne oppgaven er et forslag om hva nydiagnostiserte pasienter kan informeres om i sykehusavdeling av sykepleiere og hvordan informasjon kan gis. Problemstilling: Hva og hvordan kan sykepleier gi inneliggende pasienter med nyoppdaget Morbus Crohn informasjon om sykdommen. Metode: Oppgaven er basert på eksisterende litteratur knyttet til temaet informasjon til nydiagnostiserte Morbus Crohn pasienter. Søkeord som ble brukt: Morbus Crohn, crohns disease, patient information, patient education og nursing. Søkefunksjonen AND ble brukt til å kombinere søkene. Resultat: Informasjon og undervisning er viktig for pasienter med nydiagnostisert kronisk sykdom for å styrke mestring, fremme helse, forebygge sykdom og for å medvirke i eget liv og behandling. Oppgaven gir et forslag til undervisning som alle pasienter bør gjennom, og informasjonen tilpasses hver enkelt pasient. Pasienten bør få grunnleggende informasjon om sykdommen, og det han trenger å vite for å mestre hverdagen med Morbus Crohn. Pedagogiske metoder som brukes er informasjon og undervisning. Konklusjon: Informasjon og undervisning som gis av sykepleiere til nydiagnostiserte Morbus Crohn pasienter i avdeling bør inneholde grunnleggende informasjon om sykdommen, og det pasienten behøver for å kunne mestre hverdagen. Målet er å bidra til økt forståelse og kunnskap om egen sykdom. Dette vil gi Morbus Crohn pasienter mer kontroll over eget liv og bidra til økt livskvalitet. Gastroskopet nr

34 ÅRSMØTE LILLEHAMMER 11. FEBRUAR Innkalling til årsmøte i NSF/FSG Alle medlemmer inviteres med dette til å delta på årsmøte i i NSF/FSG. Årsmøtet avvikles i samband med Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Sted: Radisson SAS Lillehammer Hotell Tid: Torsdag 11. februar 2010 kl Har du saker du ønsker å ta opp på årsmøtet, må disse meldes til styret senest 4 uker før. Du kan kontakte styret via e-post, post eller telefon. Kontaktinformasjon finner du foran i bladet, eller på nettsiden vår: Klikk på faggrupper i rullegardinmenyen til venstre på forsiden, og bla deg frem til Gastrosykepleiere. Dersom du har sendt meg e-post adressen din vil du få tilsendt årsmøtesakene på e-post. I motsatt fall vil du få dem utdelt ved oppmøte. Vel møtt! Kirsti Pleym Schumacher Leder NSF/Faggruppe av Sykepleiere i Gastroenterologi Kan du tenke deg fremtidig styreverv i NSF/FSG? I februar 2010 er det igjen tid for årsmøte og fagdager på Lillehammer. I forbindelse med årsmøte er det også valg av representanter til styreverv. Vi er kommet i den situasjon at det for 2010 kun skal velges to varamenn til styret. Det sittende styret har et år igjen av sin valgperiode. Ingen har meldt ønske om å fratre før perioden er over. Varamenn velges for et år. Som varamann får du delta på første styremøte etter valget i tillegg til å være stedfortreder dersom en eller flere fra styret melder forfall til styremøter. En får tilsendt kopi av alle møteinnkallinger og styremøtereferater. Vi håper selvsagt at flere fra styret stiller til gjenvalg når vi kommer så langt som til 2011, men nå er det valget for 2010 som gjelder. Hvem vil stille som vararepresentant til styret..og ha i tankene en fremtidig spennende jobb i styret for NSF/FSG? Ved interesse ta kontakt med valgkomiteen Anita Jørgensen, eller Wenche Brattebø Fenne, For valgkomiteen WBF. 34

35 Kjære kolleger Tiden for på nytt å møtes til en etter hvert årelang tradisjon, Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer nærmer seg. Programkomitéen har brukt mye tid på å forsøke og skreddersy et faglig program som skal dekke de varierende behov som finnes der ute hos dere i klinikken. Tilbakemeldingene etter fjorårets møte tenderte i retning av et ønske om å arrangere paralellsesjoner for henholdsvis sengepostene og gastrolabene. Dette ønsket er oppfylt ved at fredagsprogrammet etter lunsj i sin helhet er viet foredrag myntet på dette. Sengepostene vil eksempelvis ha foredrag om lever og encephalopati, mens gastrolabene både vil høre om endoskopisk billeddokumentasjon og bionedbrytbar stenting (endoskopiens ferskvare). Programkomitéen har i år søkt å lage en spennvidde i tematikk og foredragsholdere som på mange måter dekker noen av de innfalsvinkler som er med å farge vår faglige hverdag. Vi har vektlagt å lage hovedtematikker knyttet til dager, med IBD på torsdag og Lever, Galle, Pancreas på fredag. Dette har vi gjort i et forsøk på å skape en rød tråd i forelesningene, noe vi tror er med på å bidra til et oversiktlig og helhetlig møte. Vi er klar over at det stilles store forventninger til oss og det er mange munner å mette. Dessverre klarer vi nok ikke å tilfredstille alle behov dere måtte ha, men hovedtrekkene av tilbakemeldinge fra møtet som var i februar 09 er tatt hensyn til. Programkomitéen retter også takk til den entusiasme og positive holdning som er å finne både hos leger og sykepleiere som er invitert til å holde foredrag. Det ville være umulig for oss å arrangere et slikt møte uten nettopp denne holdningen. Nettopp det at sykepleierne og legene har møte på samme sted og samtidig, gjør også at vi kan dra veksel på hverandre. Dette har gjort at vi i år har klart å samle noen av landets fremste eksperter innen gastroenterologi, fra IBD professorene Moum (Aker) og Øresland (kirurgi Ahus), innen Lever, Galle og Pancreas professorene Aabakken (Rikshospitalet), Hauge (Endoskopi Ullevål) og Buanes (Pancreaskirurg Ullevål). I tillegg vil førsteamanuensis Vibeke Lohne ved Høgskolen i Oslo snakke om håpets betydning i alvorlig sykdom, som hun har fokusert mye på i sin forskning. Lørdagen starter med foredrag om tilsyn av helsetjenesten. Hvilket lovverk regulerer oss, hvilke sanksjoner kan benyttes mot oss ved avvik etc. I tillegg har det vært en tradisjon å ha en gulrot på lørdag. Dette har vi da også i år, men med opplagt et annet uttrykk en fjorårets foredragsholder. Einar Gelius er kjent som frittalende sogneprest i Vålerenga Kirke i Oslo, han er programleder på radiokanalen P4 og har lang erfaring i tema knyttet til etikk og møte med enkeltmennesket. Vi ser således frem til å høre hans foredrag lørdag formiddag. Vi i komitéen håper med dette flest mulig av dere har anledning til å komme til Lillehammer i februar og vi ser frem til å se dere der med eller uten ski, sosialt og faglig. Vel møtt Med vennlig hilsen Programkomitéen Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og Turid Bua Link til påmelding ligger på nettsiden 35

36 NASJONALT FAGMØTE PÅ LILLEHAMMER, februar 2010 Torsdag 11. februar Registrering Lunsj TEMA: IBD Ordstyrere: Turid Bua og Lars-Petter Jelsness-Jørgensen Åpning ved leder i NSF/FSG, Kirsti Schumacher IBD- state of the art. Prof dr.med Bjørn Moum, Oslo Universitetssykehus HF, Aker På vei mot et nasjonalt IBD register. Overlege Ingrid Berset, Sykehuset i Ålesund Pause med kaffe og besøk i utstillingen IBD-skole-erfaringer i 10 år. Gastrospl Turid Bua, Oslo Universitetssykehus HF, Aker KAM-studien. Fag og forskningsspl. Randi Opheim, Oslo Universitetssykehus HF, Aker IBD-smerter, en utfordring? Spl. Bjørn Hval, St. Olavs Hospital, Trondheim Pause med kaffe og besøk i utstillingene IBD-kirurgi. Prof Tom Øresland, Akershus Universitetssykehus Grensen mellom barn og voksen i IBD behandling, overlege/pediater PhD Gøri Perminow, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål Årsmøte Middag Fredag 12. februar TEMA: LEVER, GALLE, PANCREAS Ordstyrere: Randi Askeland og Torill Berge Westlye Maligne strikturer en oversikt. Prof dr.med. Lars Aabakken, Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet 36

37 Medisinske og endoskopiske utfordringer. Seksjonsoverlege dr.med. Truls Hauge, Oslo Universistessykehus HF, Ullevål Kirurgisk intervensjon. Gastrokirurg, Prof dr.med Trond Buanes Oslo Universistessykehus HF, Ullevål Pause med kaffe og besøk i utstillingen Håpets betydning ved alvorlig sykdom. Førsteamanuensis PhD Vibeke Lohne, Høgskolen i Oslo Lunsj og frisk luft. Paralellsesjoner Sengepost Alkohol som sykdomsimitator. Konst.overlege S.O.Frigstad, Oslo Universitetssykehus HF, Aker Encefalopati. Overlege dr.med. Z.Konopski. Oslo Universitetssykehus HF, Aker Pause og besøk i utstillingen Hemicolectomi og ernæring. Gastrospl.Veronika Moss, Haraldsplass sykehus Organisering av fagringer i praksis v/avd.spl Torhild Vedeler, Nevro.kir.avd., Haukeland sykehus Gatrolab Kuriost tilbakeblikk på endoskopiens historie. Spesialsykepleier Per Ravneng Sykehuset Østfold Fredrikstad Nye muligheter innen stenting av benigne stikturer og varicer i øsophagus. Overlege Taran Søberg Sykehuset Østfold Fredrikstad Pause og besøk i utstillingen Endoskopisk billeddokumentasjon en nødvendighet for fremtiden. Overlege dr.med. Thomas delange, Sykehuset Asker og Bærum Ambulerende PEG-team v/ Gastrosykepleier Irene Hitland, Haukeland sykehus Middag 37

38 Lørdag 13. februar Ordstyrere: Inger Maria Eilertsen og Kirsti Schumacher Tilsyn av helsetjenesten. Rådgiver Svein Eggen Helsetilsynet Oppland Pause og utsjekking Etikk og verdier i møte med enkeltmennesket. Sogneprest Einar Gelius Avslutning ved leder i NSF/FSG Kirsti Schumacher Lunsj-matpakke Deltakelse på legenes presentasjoner Programkomiteen forbeholder seg rett til endringer i programmet Vennlig hilsen programkomiteen Einar Gelius Einar Gelius Einar Gelius har siden 1995 vært sokneprest i Vålerengen og Gamlebyen menigheter i Oslo. Han tok teologisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1985, og var prest i Trøndelag i 9 år før han kom til Vålerenga. Gelius har tatt 1. avdeling jus og har diverse etterutdanningskurs, blant annet Pastoralpsykologi og sjelesorg og Barn i sorg og krise. I 2000 og 2001 var Einar Gelius statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet i regjeringen til Jens Stoltenberg. Einar Gelius har siden 2003 hatt sitt eget program på radiokanalen P4, Gelius og Hvermann, som sendes hver søndag morgen. I tillegg er Gelius forfatter av 4 bøker: Konfirmantens bok (1994), Himmel og helvete (2003), Hjertet får ingen rynker tanker om kjærlighet (2004) og Til trøst en bok om å miste noen du er glad i (2007). Han har vært medforfatter til Husk å leve og Synd.no, medvirket i boka Pappa norske fedre snakker ut og har skrevet en rekke artikler og kronikker. Einar Gelius er en aktiv samfunnsdebattant og har deltatt i en rekke radio- og TVprogrammer. Han er nestleder i styret for Vålerengen Idrettsforening og en ihuga Vålerengapatriot! Einar Gelius holder foredrag for både næringslivet og offentlig sektor med tema som etikk, verdier og motivasjon. 38

39 SADE 2010 DATES & LOCATION The Conference will take place at Ingenjörhuset City Stockholm the January 2010 Ingenjörhuset City Konference, Malmskillnadsgatan 46, Stockholm, Sweden Torsdag 21 januari TEMA Föreläsare Välkomnande och öppnande av mötet Urban Arnelo Diagnostik Peroral duktoskopi av kliniskt värde Urban Arnelo eller en akademisk leksak? Konfokal mikroskopi en spännande Matthias Löhr ny teknik av stort kliniskt värde eller ytterligare en akademisk leksak? Kaffe och besök bland utställningsmontrar Esofagus Endoskopisk HF ablation av Barrets Hanns Ulrich Marschall esofagus - videodemonstration Pankreas Finns det någon framtid för endoskopisk Lars Lundell behandling av strikturer i gallgång och pankreasgång vid kronisk pankreatit? Endoskopisk behandling av pankreas- Jorma Halttunen pseudocystor när och på vilket sätt? Endoskopisk behandling av akut Palle Nordblad Schmidt nekrotiserande pankreatit Lunch Gallvägar och duodenum Kan vi fortfarande nöja oss med sfinkterotomi Tom Glomsaker och extraktion av koledochussten hos äldre friska patienter eller skall profylaktisk kolecystektomi utföras? GallRiks att utnyttja ett Webb-baserat Lars Enochsson nationellt kvalitetsregister för ERCP-forskning Sfinkterotomi en skada för livet? Cecilia Strömberg Kaffe och besök bland utställningsmontrar 39

40 Dueller mellan presentatörerna Intraoperativ ERCP Fact or fiction? Fredrik Swahn Sören Meisner Den svåra kanyleringen leda, skära och klyva. Lars Aabakken Många sätt men vad skall man lära ut? Jorma Halttunen Antibiotikaprofylax vid behov, alltid eller aldrig? Gemensam middag på Ingenjörshusets restaurang Fredag 22 januari TEMA Föreläsare Rapport från ANDRE Lars Aabakken Inledning och presentation av inviterad talare Urban Arnelo State of the art lecture Biliary strictures are best Dirk Gouma treated with endoscopy or surgery? Kaffe och besök bland utställningsmontrar Kolon Kolonstent vid obstruktiv koloncancer Henrik Thorlacius A bridge to surgery or death? Dilatation eller kirurgi vid crohnstriktur? Jakob Westergren Hendel Koloskopi är den gyllene standarden Erwin Toth behövs det något alternativ, DT, MRT eller kapselendoskopi? Lunch Patientsäkerhet Safe endoscopy vad betyder teamarbete för Anders Dolk patientsäkerheten? Hur får vi bukt med bokstavsbakterierna? Summering och avslutning Urban Arnelo Lars Aabakken Sören Meisner 40

41 On behalf of the Organizing Committee, it is a great privilege and pleasure to invite you to attend and participate at the SADE 2010 in Stockholm, Sweden. We hereby attached the updated programme for your information. You are able to read more on Registration Fees 2 day theory SEK days Theory & Practice SEK 4850 Important: If you wish to register for the practical hands-on part you need to have registered and paid before the end of November Registration fee exhibitors SEK 1450 Events and Options Please note that you have to mark if you want to participate in the conference dinner on the 21. January HOTEL reservation We can offer you 2 hotels at the price of SEK for a single room per night and double room SEK nearby the venue. You are able to book the hotel for the period of the conference either by entering your account or simply send us an with the dates. You are welcome to contact us if you have any questions or if you need our assistance to finish your registration. Please send your mail to us at We are looking forward to welcome you to SADE 2010 in Stockholm. Med venlig hilsen/kind regards Dorina van Hauen Van Hauen Conferences & Incentives Aps 41

42 UTGIVELSESPLAN GASTROSKOPET 2010 Utgave (Mulighet for endringer av denne planen) Frist for Sendes til Forslag til tema innsending av trykkeri stoff April 15.mars 24.mars Lever/galle/pancreas September 16.august 25.august Øsofagus Desember 15.november 24.november Tynntarm / Blødning KURS/KONFERANSER Kongress Sted Dato Søknadsfrist for reisestøtte SADE Stockholm jan des Fagmøte Lillehammer febr januar 2010 ECCO Praha febr jan.2010 Nordisk København juni mai 2010 UEGW 2010 Barcelona okt september 2010 NÅ ER DET TID FOR FAGMØTE PÅ LILLEHAMMER! MELD DERE PÅ HUSK Å SØKE REISESTØTTE! 42

43 Støttefond Hensikten med fondet er å bidra økonomisk slik at enkeltmedlemmer i faggruppen kan reise til Nasjonalt Fagmøte i faggruppen, til nordisk eller europeisk kongress for sykepleiere i gastroenterologi, til kurs i regi av SADE, samt til andre kurs og forskningsprosjekt relatert til gastroenterologi. Fondets finanser består av midler satt av gjennom budsjettet i faggruppen, samt midler gitt av legemiddel- og utstyrsleverandører som arbeider innenfor det gastroenterologiske fagområdet. Fondets styre er det samme som faggruppens aktuelle styre, og styret avgjør hvem som får innvilget støtte. Styrets medlemmer kan ikke selv søke støtte. Søke kan de som har vært medlem i faggruppa i minst ett år, og er àjour med kontingenten. Søknadsfrister kunngjøres på nettsiden i god tid før den enkelte kongress, og må overholdes dersom søknaden skal komme i betraktning. Takk for bidrag i 2008 Olympus Norge kr ,- Cook Sweden kr ,- Kvinto AS kr ,- Boston Scientific kr ,- Inclino kr ,- Ønsker man å bidra i 2009 eller kanskje 2010, kan melding sendes til: Takk for bidrag i 2009! Olympus Norge kr ,- Kvinto AS kr ,- Endo-Tech kr ,- Inclino AS kr ,- Vingmed kr ,- Johnson&Johnson kr ,- for styret Randi Askeland, kasserer Søknadene behandles etter søknadsfristens utløp, og deles ut inntil budsjettert beløp. Dersom antall søknader overskrider budsjettert beløp, vil søkere som ikke tidligere har fått støtte bli prioritert. 43

44 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] VEDTEKTER FOR NSF/FSG I. Faggruppens navn. NSFs Faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi. II. Faggruppens formål. Faggruppens formål er å øke kunnskapen om gastroenterologiske undersøkelses- og behandlingsmetoder, stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning, utveksle erfaringer og fremme samarbeidet blant gastroenterologisk personell. III. Medlemskap. Medlemskap er åpent for offentlige godkjente sykepleiere som: arbeider med eller har arbeidet med gastroenterologiske pasienter er medlem i NSF. Inn- og utmelding må skje skriftlig. De som ikke har betalt purring på medlemskontingent, blir automatisk utmeldt av faggruppen i januar påfølgende år. Æresmedlemmer: Forslag til æresmedlemmer sendes styret, som foretar utvelgelsen. Æresmedlemmene er fullverdige medlemmer, men betaler ikke kontingent. IV. Årsmøtet. Årsmøtet er faggruppens høyeste myndighet. Årsmøtet avholdes årlig og styret innkaller til møtet med minst 2 måneders varsel. Årsmøtesaker må være styret i hende minst 4 uker før årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksfør med det antall stemmeberettigede medlemmer som møter. Vedtak fattes med simpelt flertall, dersom ikke annet er bestemt i vedtektene. Saksliste for ordinært årsmøte: Godkjenning av møteinnkalling Valg av møteleder Valg av 2 medlemmer til å skrive protokoll Valg av 2 medlemmer til å undertegne protokollen Valg av 2 medlemmer til tellekorps Årsberetning Regnskap med revisjonsrapport Fastsette kontingent Valg Innkomne saker Handlingsplan Budsjett Valg: Enhver som har stemmerett, har forslagsrett. Valget skal foregå skriftlig, hvis det foreligger mer enn et forslag. Det kan bare avgis stemmer på kandidater som er foreslått. Kumulasjon er ikke tillatt. Stemmesedler hvor det er avgitt flere eller færre stemmer enn det antall som skal velges, blir forkastet. Kandidatene velges i den rekkefølge som stemmetallene tilsier. Første vararepresentant blir den som har flest stemmer etter siste styremedlem. Annen vararepresentant blir den som kommer dernest i stemmetall. Ved stemmelikhet blir det foretatt nytt valg, blant de kandidatene som har fått likt antall stemmer. Styret: Styret består av leder, nestleder, 4 styremedlemmer og 2 varamedlemmer Valgperioden er 2 år, med unntak for varamedlemmene hvis valgperiode er 1 år, med anledning for gjenvalg. Valget organiseres slik at 3 styremedlemmer er på valg hver år. Det foretas eget valg på leder. Nestleder velges av og blant styrets medlemmer. Revisorer: Det velges 2 revisorer. Valgperioden er 2 år. Gastroskopet nr

45 Valgkomite: Det velges 3 medlemmer på årsmøtet, valgperioden er 2 år og komiteen konstituerer seg selv. Valgkomiteen skal i god tid før årsmøtet, skriftlig gi medlemmene anledning til å komme med forslag til kandidater. Valgkomiteen legger frem en skriftlig presentasjon av kandidatene på årsmøtet. Valgkomiteens leder har ansvar for valget. Gastroskopet: Det velges 3 redaktører til Gastroskopet. Valgperioden er 2 år. V. Ekstraordinært årsmøte: Ekstraordinært årsmøte avholdes når styret bestemmer det eller 1/3 av medlemmene krever det. Dette kunngjøres på samme måte som ordinære årsmøter, og innkalles med 28 dagers varsel. Et ekstraordinært årsmøte kan bare behandle den eller de saker kravet om årsmøtet omfatter og som er kunngjort i innkallingen. VI Styret. Faggruppen ledes av styret, som er den høyeste myndighet mellom årsmøtene. Styret skal: Iverksette årsmøtets vedtak. Forestå foreningens daglige ledelse Etter evne løse foreningens oppgaver jevnfør II. Samarbeide med redaktørene av Gastroskopet. Styret møtes ordinært 4 ganger årlig og ellers når leder eller minst tre øvrige medlemmer av styret krever det. Styret er beslutningsdyktig når minst fire medlemmer er tilstede. Alle vedtak fattes med simpelt flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslag. Det skal føres protokoll fra styremøtene. VII. Endring av vedtekter. Endring av vedtekter kan kun finne sted dersom 3/4 av de tilstedeværende medlemmene stemmer for dette på et årsmøte. Forslag til endring av vedtekter skal værestyret i hende minst 4 uker før årsmøtet avholdes. VIII. Lokale faggrupper. Faggruppen kan organiseres med eller uten lokale faggrupper. Der det ikke er dannet lokale faggrupper har enkeltmedlemmer direkte medlemskap i faggruppen. Lokale faggrupper: Lokale faggrupper dannes med geografisk avgrensning i samsvar med NSFs fylkesledd. Faggruppens styre godkjenner dannelse av lokale faggrupper. Den lokale faggruppen ledes av et styre som velges av og blant lokalgruppens medlemmer på eget årsmøte. Styret er det utøvende organ og står ansvarlig for lokalgruppens virksomhet overfor årsmøtet og styret i faggruppen. De lokale faggruppene skal ha vedtekter i samsvar med faggruppens vedtekter. Melding om styrets sammensetning sendes faggruppens styre med kopi til NSFs fylkesstyre i gjeldende fylke. IX. Oppløsning av faggruppen kan bare vedtas på ordinært årsmøte med 2/3 flertall etter at forslag om dette er satt på sakslisten. Denne skal være sendt medlemmene minst 4 uker før møtet. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, må dette gjentas på neste ordinære årsmøte, da også med minst 2/3 flertall. 45

46 B Returadresse: Randi Askeland Ostadalsveien Oslo Husk å melde adresseendring!! Vi takker for bidrag til støttefondet! Olympus Norge AS Kvinto AS Inclino Johnson & Johnson Endo-Tech Vingmed 46

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden januar desember 2014. En tilsvarende rapport er tidligere

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC) Pasientinformasjon om diagnosen Primær skleroserende cholangitt (PSC) Denne folderen er laget for deg som har fått diagnosen PSC og til dine pårørende Hva er primær skleroserende cholangitt (PSC)? Primær

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm

CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm Emnekurs i medisinsk diagnostikk 18. September 2015 Liv Kristin Haukjem CT abdomen Generell utredningsundersøkelse

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse

Detaljer

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet.

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.

Detaljer

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Tykktarmskreft i Norge 5 6 % 50 60 % livstids risiko 5 års overlevelse

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Cand med. Heidelberg 1965, d.v.s 50 års erfaring! Legelisensen i orden. Initiativtager og leder av Norsk Gastroenterologisk forenings interessegruppe

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Denne PP-serien er basert på et foredrag ved årsmøtet for Norsk Gastroenterologisk Forening i februar 2012. Det gir en generell orientering om hva

Denne PP-serien er basert på et foredrag ved årsmøtet for Norsk Gastroenterologisk Forening i februar 2012. Det gir en generell orientering om hva Denne PP-serien er basert på et foredrag ved årsmøtet for Norsk Gastroenterologisk Forening i februar 2012. Det gir en generell orientering om hva Gastronet er. 1 Kortversjonen er at Gastronet primært

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Protokoll for Gastronet nasjonalt kvalitetsregister for gastrointestinal endoskopi

Protokoll for Gastronet nasjonalt kvalitetsregister for gastrointestinal endoskopi 1 Protokoll for Gastronet nasjonalt kvalitetsregister for gastrointestinal endoskopi G Hoff 16.12.2013 Registerets offisielle navn: Gastronet. Det omfatter et register for koloskopier (Gastronet Colo)

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og

Detaljer

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting

Detaljer

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering X Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

På vei mot et norsk IBD register

På vei mot et norsk IBD register På vei mot et norsk IBD register Ingrid Prytz Berset, febr 2010 Hvorfor trenger vi et IBD register? Sykdoms registre vil i fremtiden sannsynligvis bli obligatorisk innen alle fagfelt i medisinen Utgangspunkt

Detaljer

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital Robot assistert kirurgi i gynekologi Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital FOR seminar 04.11.2011 Robot assistert laparoskopisk kirurgi da Vinci Utviklet for å forbedre konvensjonell laparoskopi Brukes

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Nyfødt Alder 4 uker (28 dager) eller mindre Gestasjonsalder 44 uker eller mindre Eks. Prematur baby Født uke 30. Operert 13

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt

Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt Utarbeidet i samarbeid med overlege Andreas Münch, Universitetssykehuset i Linköping Tilrettelagt for norske pasienter i samarbeid med: Knut E. A.

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE

VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE Vedtatt 20.11.2013 VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE 1 Navn Organisasjonens navn er Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe. På engelsk benyttes Norwegian Gastrointestinal Cancer Group. Kortformen

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser.

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser. Palliativ endoscopisk behandling av GI canser. Palliativ endoscopisk behandling av GI canser Øsofagus/ cardiacanser. Ventrikkel/duodenal-canser. Malign choledochusobstruksjon. Coloncanser. Inoperabel på

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold SYKDOMSFORLØP BARIATRISKE (FEDME) OPERASJONER Gastrisk

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Bildediagnostikk i anorectalområdet. Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus.

Bildediagnostikk i anorectalområdet. Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus. Bildediagnostikk i anorectalområdet Njål Bakka, gastroradiologisk seksjon, bildedagnostisk senter ved Ahus. Benigne tilstander Perianale fistler Avføringsproblematikk Perianale fistler 10/100 000 2-4:1

Detaljer

DNP Oversikt over forskning i 2009

DNP Oversikt over forskning i 2009 DNP Oversikt over forskning i 2009 Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer