SENSORVEILEDNING HJEMMEEKSAMEN I SYKEPLEIE 2, VÅREN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SENSORVEILEDNING HJEMMEEKSAMEN I SYKEPLEIE 2, VÅREN"

Transkript

1 SENSORVEILEDNING HJEMMEEKSAMEN I SYKEPLEIE 2, VÅREN 2009 Kilder: ALMÅS, H. RED. (2001) Klinisk sykepleie Bind 1 kap. 5,8,9,10,23 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk EIDE, T. & EIDE, H. (2004) Kommunikasjon i praksis: relasjoner, samspill og etikk i sosialfaglig arbeid, Oslo, Gyldendal akademisk FELLESKATALOGEN (2008) [Oslo], [Felleskatalogen A/S] HOKLAND, B. M. & MADSEN, S. (1994) Klinisk kjemi og fysiologi, 3. utg. Oslo, Gyldendal SJØEN, R. J. & THORESEN, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal TVEITEN, S. (2008) Pedagogikk i sykepleiepraksis, 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget WYLLER, V. B., BRODAL, P. A. & TOVERUD, K. C. (2005) Det friske og det syke mennesket : cellebiologi, anatomi, fysiologi : mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind. Oslo, Akribe FALK, BENT. Å være der du er samtale med kriserammede :Fagbokforlaget (anbefalt litteratur) CULLBERG J. (2007) Mennesker i krise og utvikling Oslo, Universitetsforlaget MACINTYRE, P. E (2007) Acute pain management: A practical guide Edinburgh, Saunders Vedlegg 1: spørsmål og svar fra diskusjonsforum på It`s learning 0509 kl OVERORDNET Dette er kun en veileder for sensor. Det vil nok være momenter som ikke er kommet med her. Det forutsettes at sensor leser gjennom litteraturen som er henvist ovenfor. Studentene kan også bruke andre kilder fra og utenom pensum. Veiledningen henviser enkelte steder til kapitler og sidetall i pensum der momentene står. Alt er hentet fra pensum og forelesning. Studentene vil strukturere oppgaven ulikt. Veiledningens struktur og problemformulering, er kun et forslag. Noen steder er det satt opp flere forslag til problemformuleringer. Det forventes at studenten gjør bruk av sykepleieprosessen. Det vil nok variere om begrunnelsene står i problemvurdering eller i begrunnelse for tiltak. I veiledningens pleieplandel kommer problemene i prioritert rekkefølge. Imidlertid må en bemerke at prioritert rekkefølge kan vurderes ulikt. Tiltakene er prioritert, men her kan det være unntak. Mange av tiltakene vil gå igjen under flere av problemene. Det forventes at studentene vurderer problemene og begrunner tiltak. Men de trenger ikke skrive de samme begrunnelsene for tiltak flere steder. Da holder det at de henviser. 1

2 Det er et pluss hvis studenten anvender teori som er utenfor pensum, men de bør bruke kjernelitteratur fra pensum. Det viktigste i vurdering av eksamensbesvarelsen er at studenten viser at pasienten er godt faglig ivaretatt det betyr at hennes pårørende dvs hennes samboer også blir sett. Nedenfor vil dere finne aktuelle moment i besvarelsen av en hjemmeeksamen. Det forventes at studenten blant annet viser kunnskaper om: Sykepleieprosessen og Generell og spesiell sykepleie Studenten kan bruke en sykepleieteoretiker; imidlertid er det ikke et krav. Studenten må planlegge sykepleie og overvåking av Anne Hansen i postoperative fase. I tillegg må hun planlegge utreise. Dette gjøres i samarbeid med det tverrfaglige team på avdelingen. Smertesykepleie. Psykologi. Pasienten er 24 år, yrkesaktiv, samboer og planlegger å få barn. Studenten må vise i besvarelsen hvordan diagnosen og operasjon kan virke inn psykisk på pasientens nåværende og fremtidige livskvalitet/livssituasjon. Krise/Sorg. Pasienten har levd med kronisk sykdom i lengre tid. Det innebærer at hun er vant til å leve med smerter og mestre sykdom til en viss grad. Pasienten har nå fått utført en operasjon som gjør at hun må lære å takle å leve med stomi. Hun er opptatt av hvordan det vil påvirke livet hennes og deres planer om å få barn. Samtidig gleder hun seg å bli kvitt plagene. Pasientens psykiske tilstand må vektlegges, og studenten må i besvarelsen viser hvordan hun bidrar til at pasienten lærer å takle en ny livssituasjon og et nytt kroppsbilde. Sykdomslære: om ulcerøs colitt, operasjonsmetode og stomi. Pedagogikk. Pasienten trenger undervisning i forhold til stomistell, leve med stomi, kosthold, rettigheter og muligheter; Klinisk kjemi. Trekke inn blodprøvene og urinprøvene der de har relevans. Vurdere dem i forhold til pasientens kliniske tilstand. Farmakologi. Kjenner virkning og bivirkning til de ulike medikamentene og ser dette i sammenheng med pasienten. Ernæring: Pasienten må være bevisst på kostholdet sitt for at stomien skal fungere optimalt. Lovverket. NORILCO: Det er et pluss hvis studenten trekker inn brukerorganisasjoner. HELHETSVURDERING AV PASIENTENS TILSTAND Å ha opptil 20 vanntynne, blodige og slimete avføringer i døgnet betegnes som et alvorlig kritisk stadium i pasientens sykdomsutvikling. Pga. diareene tapte pasienten i preoperativ fase mye væske og 2

3 blod. Hun tapte også elektrolytter(k+: 3,0) og proteiner(albumin 24, protein 48). Ved diare vil en tape mer kalium, ved oppkast vil en tape mer Natrium og Clorid. Pas med ulcerøs colitt vil tape jern pga tarmblødning og vil være anemisk. Denne pasienten er lav i serumjern og Hb, noe studenten bør merke seg. Etterspørre jernbehandling. Postoperativt synes pasienten å kompensere et noe lavt blodvolum ved å øke pulsfrekvensen, og må følges nøye ift. observasjon av vitale tegn. Hb og EVF viser at pasienten har tapt blod, og K er ennå lav. Det haster med å få korrigert væske/elektrolyttbalansen. I tillegg må det settes i gang tiltak i forhold til smerte og kvalme. En må også være obs at hun plages av hoste og slim. Pasienten har feber (39,2gr) postoperativt. Det er normalt med temperaturstigning opp mot 38,5* i katabolsk fase pga. frigivning av pyrogener som ledd i kroppens egen forsvarsmekanisme. Denne pasienten har temp 39,2, og studenten må undre seg over om det kan være infeksjon på gang. Det som nok påvirker pasienten mest, er at hun har fått stomi, og må få opplæring i stell av denne. Hun vil også trenge psykisk støtte og omsorg. OM SYKDOMMEN Ulcerøs colitt: Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som angriper rektum og kolon. Sykdommen inndeles i alvorlig, moderat alvorlig og milde former. Betennelsesforandringene er begrenset til mucosa og submucosa. Abdominalsmerter, diare og vekttap pga. underernæring er typiske symptom, anemi og feber forekommer ofte, og i perioder med mye diare er den psykiske belastningen stor og pasienten blir lett sosialt isolert. Konservativ behandling med kortikosteroider og sulfasalazin er vanlig, men operativ behandling kan bli nødvendig ved forverring av tilstanden. Denne pasienten har alvorlig form som har utviklet seg fort; fulminant kolitt, og har takycardi, anemi, feber, magesmerter og redusert almenntilstand og er medtatt. Ved toksisk dilatasjon av kolon, vil det bli lekkasje av tarmbakterier og toksiner til blodet og pasienten var preoperativt truet av perforasjon og peritonitt. Operasjonsmetode: Den vanligste operasjonsmetoden ved ulcerøs colitt er i dag ileumreservoar, også kalt bekkenreservoar. Operasjonen består i at tykktarm og endetarm fjernes, og at det av nederste del av tynntarmen blir konstruert et reservoar som blir sydd ned til endetarmsåpningen, der lukkemuskelen er intakt. Vanligvis konstrueres en midlertidig avlastende ileostomi for å beskytte det nyetablerte reservoaret. Denne pasienten får altså en midlertidig stomi, noe som studenten må ta stilling til i vurderingen. Å fjerne rektum, som ikke var aktuelt i hennes situasjon, kan ha store konsekvenser for både kvinner og menn da nerveforsyningen til kjønnsorganene kan bli skadet, med de følger det kan ha for seksuallivet. 3

4 OPPGAVE: Gjør rede for postoperativ sykepleie til pasienten fra du henter henne på postoperativ avdeling frem til utreise syv dager senere. Anvend sykepleieprosessen som metode, og gjør bruk av kunnskaper fra sykepleiefaget og aktuelle støttefag. Studenten skal ta ansvar for pasienten over 7 dager. Det er derfor viktig at studenten viser at det er forskjell/progresjon gjennom dagene. Som for eksempel Aktivitet/Mobilisering; Opplæring i stomistell osv. Pasientens ressurser: Vi har ikke valgt å skrive spesifikke ressurser pasienten har under hver problemområde. Ressurser pasienter har er blant annet følgende: God utdannelse, jobb, samboer, har levd i flere år med sykdommen, det kan nok også trekkes frem som ressurser. Mål: Her har vi i sensorveiledningen ikke vært så spesifikke. IDENTIFISERING OG PRIORITERING AV PASIENTENS PROBLEMER Sykepleie handler om å identifisere pasientens behov og problem og handle for å avhjelpe disse og unngå risikoproblem. Når nå pasientens problemer skal prioriteres, vil ikke det si at sykepleiere arbeider isolert sett med prioriterte problemområder, men arbeider med flere problemområder samtidig. Utfra dataene i oppgaveteksten synes det mest viktig å prioritere pasientens sirkulasjon og væske og elektrolyttbalanse for å unngå at pasienten går i sjokk og utvikler sirkulasjonssvikt. Samtidig må pasientens velvære ivaretas ved å sette i gang tiltak for å avhjelpe smerter og kvalme. Sykepleieprosessen brukes i strukturering av pleieplanen. Alle tiltak skal begrunnes. Følgende problemområder er identifisert og prioritert: Pasienten er utsatt for sirkulasjonssvikt Pasienten er kvalm og har behov for tilstrekkelig ernæring Pasienten har smerter i mageregionen Pasienten er opptatt av hvordan operasjonen vil påvirke livet hennes. Pasienten plages med hoste og slim Pasienten kjenner seg medtatt Pasienten er utsatt for atelektase og pneumoni Pasienten har nedsatt aktivitetsnivå 4

5 Pasienten er utsatt for infeksjoner; UVI pga inneliggende kateter Utstyrsrelaterte infeksjoner; SVK, pvk, dren, epiduralkateter Sårinfeksjon Peritonitt Pasienten trenger opplæring i stomistell Pasienten trenger informasjon før utreise Pårørende PLEIEPLAN POSTOPERATIVT Problem 1: Pasienten er utsatt for sirkulasjonssvikt Vurdering Stikkord mulige årsaker: anemi, væske/elektrolyttap, dehydrering, feber På grunn av betennelsestilstanden i kolon har pasienten hatt hyppige vanntynne diareer med blod og slim, dette medfører: - tap av væske dehydrering presjokk; data som underbygger dette preoperativt er BT; puls, temp, elektrolyttsvar, Hb, Evf preoperativt. Det sirkulerende blodvolum er redusert i forhold til karvolum, hovedsakelig pga. væsketap. Per- og Postoperativt taper pasienten mer blod, noe blodprøvene avdekker. Pasienten har fått væske og volumekspander, og det må vurderes om pasienten trenger ytterligere blodtransfusjon postoperativt. - tap av blod pga betennelsestilstand, sår og ødematøs kolonslimhinne: Det er hemedelen av de røde blodcellene som frakter oksygen til kroppens celler, slik at en mangelfull O2 metning medfører økt belastning på hjerte og nyrer. Kompensatoriske mekanismer for å opprettholde sirkulasjonen iverksettes; økt hjertefrekvens, økt respirasjon. Pga. at pasienten har tapt blod vil Hb vise seg å være lavere når væsketapet erstattes. Viktig å følge med om det blir ytterligere blodtap; tap på dren og stomi. - - Elektrolyttforstyrrelser, ved hyppige diareer tapes elektrolytter. Spesielt kalium. Hjerteaktiviteten er spesielt følsom for kaliumspeilet i blodet. Lav kalium fører til bradykardi og i verste fall hjertestans. Vedvarende diareer fører til ytterligere tap av kalium. Na 147 postoperativ er en form for kompensering, da Na binder vann, slik at blodvolumet øker. - Tap av proteiner; albumin opprettholder det kolloidosmotiske trykket i blodårene, lav albumin medfører at væske trekkes fra karbanen ut i vevet og pasienten kan få ødemer. Det sirkulerende karvolumet reduseres ytterligere og sirkulasjonen forverres. Store sårflater i kolon 5

6 gjør at protein tapes, og blodtap medfører også fall i proteinverdiene. Pasienten har fremdeles lave verdier på Albumin og Protein postoperativt. - feber; preoperativt har pasienten feber, de fleste ulcerøs colitt pasienter har lett til moderat feber i akutt fase, ytterligere stigning kan være tegn på forverring eller at komplikasjoner er under utvikling (toksisk megakolon, perforasjon med peritonitt, obstruksjonsileus). Både feber, anemi og diareer gjør pasienten medtatt. Det er normalt med temperaturstigning opp mot 38,5* i katabolsk fase pga. frigivning av pyrogener som ledd i kroppens egen forsvarsmekanisme. Feber fører til ytterligere tap av væske. I tillegg må BT/Puls vurderes ift. Epidural smertelindring, som gir BT-senkning, smerter som gir BT og puls økning pga. sympatikusstimulering, fare for anastomoselekkasje som vil gi fallende BT, reaksjoner fra det sympatiske nervesystem ift. Fysiske stressreaksjoner med økt produksjon av adrenalin og noradrenalin som bevirker at BT, puls stiger. Ressurser: Mål: Tiltak: observere BT, puls, temperatur, hudfarge, måle væskeinntak ( i.v. tilførsel) og væske/blodtap (dren, diare, oppkast, svette, urin) nøyaktig, ro rundt pasienten, observere ødem (når albuminverdien er halvert), kontrollere Hb, EVF, Elektrolytter. observere og vurdere timediurese og urinmengde, observere farge. Diuresen forventes lav pga. kompensatoriske mekanismer i presjokkert og katabolsk fase for å holde BT stabilt. - Ved nedsatt blodgjennomstrømning i nyrene eller O2 mangel i nyrevevet frigjøres renin som bryter ned angiotensinogen til angiotensin som gir kontraksjon av glatt muskulatur i arteriolene slik at karvolumet nedsettes - stimulering av aldosterondannelse i binyrebarken som medfører økt reabsorpsjon av Na og vann i nyrenes tubuli, slik at plasmamengden øker og BT opprettholdes - økt frigjørelse av ADH slik at vann reabsorberes i nyrenes tubuli og samlerør og urinen konsentreres og sirkulasjonen stabiliseres. Studenten må etterspørre videre forordning av væske og ernæring i.v, evt. blodtransfusjon. Blodprøver? Kan også gi en vurdering av væskebehandling som er gitt per og postoperativt. Glucose er basisvæske for elektrolyttkonsentrater og dekker behov for vann og kalorier.(ikke overskride 20 mmol/time ved infusjon av kaliumklorid). Ringer acetat er elektrolyttoppløsning og dekker væsketap/sjokkprofylakse. Volumekspandere medvirker til at væske beholdes og trekkes inn i blodbanen. 6

7 Problem 2: Pasienten er kvalm og har behov for tilstrekkelig ernæring Vurdering: smerter, anestesi, ventrikkelretensjon, tom ventrikkel, bivirkning opioider. Mulige årsaker til kvalme i postoperativ fase, kan være at pasienten er smertepåvirket. Smerter vil også medføre sympatikusstimulering, som igjen virker på tarmmotiliteten og kan medføre paralytisk ileus. Da vil væske samles i tarm og ventrikkel, og pasienten vil oppleve kvalme og brekninger. Noen pasienter reagerer med kvalme ved tom ventrikkel og sultfølelse. En annen mulig årsak kan være bivirkninger av opioider, som hos denne pasienten som får EDA, der Fentanyl er et av medikamentene i Breiviks blanding. Denne pasienten får parenteral ernæring. TPN inneholder det kroppen trenger som døgnrasjon ift. næringsstoff, vitamin og mineral. Etterspørre jernbehandling pga. lav serumjern. Helst intravenøs beh. Ressurser Mål Tiltak: Administrere Afipran; (som hun hadde god effekt av) obs. virkning/bivirkninger. O2? Munnstell. Frisk luft. Ro rundt pasienten. Dempet belysning. Postoperativt må operatøren gi ordinasjoner ift. Studenten må etterspørre disse. Når kan pasienten begynne å drikke og spise? Administrere TPN. Regne ut BMI etter høyde og vekt. Pasienter med ileostomi bør drikke 2 liter væske pr. dag, og i begynnelsen være forsiktig med matvarer som inneholder mye fiber; asparges, sopp, sitrusfrukt, rå grønnsaker og matvarer som kan gi gass; sterkt krydra mat, løk, kål, erter, bønner og nøtter for å finne ut hva de tåler. Følge med på albumin og protein verdiene. Problem 3:Pasienten har smerter i mageregionen Vurdering:Operasjonssår, luftsmerter? paralytisk ileus? Pasienten er plaget med hoste. Hvilke type smerter er smerter ved operative inngrep? Smertefysiologi. Konsekvenser av å ha smerter for andre organsystemer. Pasienten røker; dermed mer utsatt for slim/hoste/atelektase post operativt. Ressurser Mål: Pasient angir under 3 på VAS skala. Tiltak: Viktig å observere pasienten med henblikk på epidural smertelindring; BT, respirasjonsfrekvens, motorikk, ta istest/måle VAS i hvile og aktivitet, kvalme, søvnighet. Vurdere behov for bolusdose/ketorax. Kan få BT-fall av medikamentene i Breiviks blanding. Fowlers leie. Holde pute mot magen ved hoste. Får hun opp slim? Problem 4: Pasienten kjenner seg medtatt Kanskje velger studenten å ta det med som eget problem, eller inkludere det under for eksempel kvalme eller smerte. 7

8 Vurdering: Å være nyoperert er en påkjenning både fysisk og psykisk. Pasienten er i den katabolske fase; endret livssituasjon. Kvalme og smerte bidrar også til at pasienten kjenner seg medtatt. Tiltak: Sørge for at pasienten kjenner seg godt ivaretatt, føler seg trygg. Erfarer at vi tar hennes plager på alvor som tiltak for kvalme og smerter. Får ha pårørende hos seg. Problem 5. Pasienten er opptatt av hvordan operasjonen vil påvirke livet hennes Vurdering; ny diagnose/stomi, ungdom, seksualitet,, kjæresten, planer om å få barn Her må studenten trekke inn psykologi/ event om kriser. Vi kan si at vi er i en krisesituasjon når vi er kommet inn i en livssituasjon hvor våre tidligere erfaringer og innlærte reaksjoner ikke er tilstrekkelige til å forstå og beherske den aktuelle situasjon. Noen studenter trekker kanskje inn kunnskaper om sorg/sorgreaksjoner. Levd med sykdom over flere år; nå ny livssituasjon; hvordan vil det virke inn på planer om å få barn; seksualliv; livssituasjon generelt. Fire punkt som presiserer hva som menes med den psykologiske krisereaksjon: Hva er den utløsende situasjon? 1.Krisereaksjoner som er utløst av klare ytre årsaker, kalles traumatiske kriser (gresk traume = sår, skade) Kriser kan også utløses av hendelser som mer tilhører det vanlige dagligliv, men som i enkelte tilfeller kan bli overmektige, (som å få barn, går ut i arbeidslivet, bli pensjonist m.m.). Disse krisene blir ofte kalt livskriser eller utviklingskriser. 2. Hvilke indre, privat betydning har hendelsen for vedkommende 3. Å kjenne til vedkommendes aktuelle livsperiode 4. Hvilke sosiale omgivelser, herunder familieforhold, er rundt vedkommende utviklingspsykologii ungdomstid og ung voksen alder etablering av identitet sentralt. Både fysiske, emosjonelle, kognitive og sosiale faktorer er vesentlige faktorer i identitetsdanningen og selvbildets utvikling. Kriser betyr vendepunkt; viktig å vurdere at krise kan gi positiv endring. Kanskje blir livet hennes bedre etter operasjonen med mindre plager. (hun sier og hun ser frem til å bli kvitt plagene). Ressurser: Ressurssterk kvinne, god utdannelse, god jobb. Samboer, lever i stabilt forhold; de har planer om å få barn. Mål: At pasienten mestrer sin nye livssituasjon Tiltak: Lytte til pasientens tanker/bekymringer. Legge forholdene til rette slik at samboeren kan være hos henne på sykehuset Informasjon om at det er ingen grunn til at de ikke kan få barn. Tilby kontakt med Norilco og besøk av ung kvinne i samme situasjon som har gjennomgått samme type operasjon (kan være motiverende å treffe andre i samme situasjon) 8

9 Problem 6:Pasienten er utsatt for atelektase og pneumoni Vurdering: Pga lapratomisnitt, smerter, GA, EDA, røyking Denne pasienten har et laparatomisnitt, og er utsatt for komplikasjoner som atelektase og pneumoni, dersom hun ikke puster dypt nok. Viktig at hun er godt smertedekket slik at dyp respirasjon er mulig. Anemi, væsketap og økt temperatur gir kompensatorisk økt respirasjon. Ressurser Mål. At hun unngår pneumoni og atelektase Tiltak: observere respirasjonsfrekvens, dybde, mønster, veilede i korrekt hoste-og pusteteknikk, vurdere behov for ekstradoser med smertestillende, minne på bruk av PEP-ventil, observere evt. ekspektorat, måle SaO2 og vurdere behov for oksygentilførsel, Fowlers leie. Pasienten bør ikke røyke i den postoperative fase. Tilby eventuelt røykeplaster. Samarbeide med fysioterapeut. Mobilisere pasienten. Sørge for at hun er smertedekket før mobilisering Problem 7:Pasienten har nedsatt aktivitetsnivå Postoperativt er det viktig at pasienten kommer seg på bena så fort som mulig for å unngå komplikasjoner som bl.a. DVT, atelektase/pneumoni. Det som hemmer pasienten er smerter og kvalme/brekninger, slik at det er viktig å lindre dette for å få pasienten opp. Pasienten sin motivasjon er også en viktig medvirkende faktor (psykisk tilstand). Ressurser: Mål: Tiltak: motivere pasienten, hjelpe pasienten opp ved å veilede i korrekt teknikk for å unngå sårruptur, lage til håndduk eller pute som hun kan støtte såret med, veilede i aktive øvelser med beina i seng, adm. tromboseprofylakse etter legens ordinasjon (etterlyse videre ordinasjon om det). Aktivisere henne i stellet. God smertelindring før aktivisering. Mobiliseres allerede første post operative dag; stå ved sengen, gå noen skritt. Problem 8: Pasienten har behov for opplæring i stomistell Vurdering; Dette er en midlertidig stomi. Dette må studentene undre seg over. Pasienten har gjerne mer motivasjon til å akseptere og mestre stomistellet når hun vet at det er en midlertidig situasjon. Her må studenten trekke inn pedagogikk, for eksempel kan den didaktiske relasjonsmodell være til hjelp. Studenten må her ta hensyn til den situasjonen pasienten er i og møte henne der, men samtidig er det 9

10 viktig å motivere pasienten til å begynne å ta ansvar for sin stomi. Å tape kontroll over avføring og tarmgasser føles som mange som et tilbakeskritt til bleiestadiet og som tap av voksen identitet. Enda vanskeligere er det å få etablert et godt forhold til sin egen kropp. Norilco er pasientene sin egen forening og bedriver veiledning til nyopererte, det har betydning for å akseptere stomien at en noenlunde jevnaldrende person med stomi kommer og snakker med pasienten om sine opplevelser/erfaringer. Når det gjelder selve innholdet i undervisningen, er målet at pasienten selv skal klare å stelle sin stomi. Hun må slik lære å tømme posen, skifte plate/pose avhengig av hvilket system som blir valgt, lage mal, beskytte huden, vurdere stomien ift. Utseende, utseende/konsistens på avføringen, ser stomien frisk ut, normalt at den er noe ødematøs. Første gang pasienten veiledes i stomistell er det viktig at det er stomisykepleier som tar seg av opplæringen. I vid forstand handler undervisning om planlegging og tilrettelegging for læring. Bør vurdere følgende faktorer i opplæringen: Læreforutsetninger; følelser og holdninger, ferdigheter og forståelse. Her: pasientens motivasjon/deprimert? almenntilstand, smertepåvirket? Rammefaktorer; gitte forhold som begrenser eller gjør læring mulig. Her: egnet rom, nødvendig utstyr tilgjengelig, god tid, veileders pedagogiske evner Mål; har sammenheng med undervisningens hensikt og det pasienten skal sitte igjen med, og en må ta hensyn til pasientens læreforutsetninger når mål skisseres. Her: mestrer å stelle stomien sin selv ved utskrivelse Innhold; det undervisningen handler om og hvordan den tilrettelegges. Innholdet har både intellektuelle, handlingsmessige og emosjonelle sider. Her: viktig at opplæringen skjer gradvis, begynne med å vise utstyr, teoretisk gjennomgang og demonstrasjon for pasienten; steg for steg fra tømming av pose, løsning av pose, rengjøring av huden, å feste ny pose på huden, få undervisning i hvordan forebygge og behandle hudproblemer og lekkasjeproblemer. Viktig med ros og oppmuntring for at pasienten skal lykkes. Også viktig å ta hensyn til pasientens følelser da kontakt med avføring føles privat og urent. Sørge for at Norilcokontakt kommer på besøk hvis pasienten ønsker det. Psykiske og sosiale konsekvenser: sosial tilbaketrekning, og konsekvenser for seksualitet og samliv. Læreprosess; hvordan selve læringen skal foregå, inkluderer overforstående punkt. Vurdering; skal si noe om hvordan undervisningen og læringen fungerer og om resultatet av undervisningen. Problem 9: Pasienten er utsatt for infeksjoner Bandasjen er gjennomtrukket. Studenten må vise kunnskaper om hvordan og når en gjennomtrukket 10

11 bandasje skal skiftet på. UVI pga inneliggende kateter. Foleykateter fjernes når epiduralkateter fjernes. Utstyrsrelaterte infeksjoner; SVK, pvk, dren Sårinfeksjon Peritonitt Mål: Pasienten får ikke infeksjon Tiltak: Bandasje på operasjonssår må skiftes etter gjeldende hygieniske retningslinjerskiftet Fjerne urinkateter så snart som mulig. Korrekt hygiene ved infusjoner og stell av SVK og PVK Problem 10:Pasienten har behov for informasjon ved utreise Mål: At pasienten kjenner seg trygg ved hjemreise Planlegging av hjemreise og aktuelle oppfølgingstiltak Innhold i informasjonen bør være både skriftlig og muntlig: Pasienten bør kunne grunnleggende stomistell før utreise. Sting eller strips fjernes dager etter operasjonen, Stomiutstyr, hvor bestilles, hvem betaler? Trygderettigheter Rutine ved stomistell. Hudpleie. Hvordan observere stomien, når henvende seg for hjelp? Kontakte lege hvis tegn på infeksjon i operasjonssåret eller ved feber. Hvor kan hun henvende seg ved stomikomplikasjoner? (Stomiklinikken) Hvor lenge sykemeldt? Trenger hun resepter ved utreise? Skal hun til kontroll på poliklinikken? Kosthold: Drikke rikelig. Unngå: brus, løk, kål, belgfrukter, appelsin (det hvite), sopp, asparges, appelsinjuice, sterk mat (har ikke funnet litteratur på dette, kan ikke forvente at studenten vet det). NORILCO Ivaretakelse av pårørende: Det er viktig at studenten viser at pårørende også ivaretas. At det også er tøft å være pårørende, bekymret for pasienten, ny livssituasjon for ham også. Her er ikke sagt noe om foreldre, men de er også bekymret de også og vi må regne med at de også er på besøk på sykehuset. 11

12 Beste hjelp for pårørende er god ivaretakelse av pasienten på en trygg faglig og medmenneskelig måte. Her er det nok samboeren som er hennes nærmeste pårørende. Mål: At samboer/pårørende kjenner seg velkommen i avdelingen Tiltak: At de får informasjon. At samboeren kan være med å informasjonssamtale dersom pasienten ønsker det oppfordre til det sørge for at pasienten vet han kan være med. Studenten kan gjerne trekke inn Pasientrettighetsloven som påpeker pårørende rett til informasjon dersom pasienten ikke motsetter seg det.. 12

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Det er en fordel at sensor gjør seg kjent med kapitlene det er henvist til ovenfor.

Det er en fordel at sensor gjør seg kjent med kapitlene det er henvist til ovenfor. SENSORVEILEDER TIL EKSAMEN I SYKEPLEIE 3, kull S08 VÅR 2010 Kilder: Almås, H. (2001) Klinisk sykepleie 1, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. kap.2, 5, 8. Grønseth, R. & Markestad, T. (2005) Pediatri og

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie Kull : S08 Emnekode/ navn/ namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Sykepleieplan - somatikk

Sykepleieplan - somatikk HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

Dagsplan. for deg som er operert i hofta Dagsplan for deg som er operert i hofta Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen. Du vil få tilbud om smertestillende i påvente av operasjon. Du kan også få tilbud om nerveblokade.

Detaljer

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1 Standard pleieplan Forrige side Operasjonsdag (på intensiv) Sirkulasjon Mål Tiltak Resultat Lårlange kompresjonsstrømper - grad I tas på av sykepleier (Fysioterapeut har tatt mål og lagt klart) Respirasjon

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Til deg som nettopp har fått stomi

Til deg som nettopp har fått stomi Til deg som nettopp har fått stomi INNHOLDSFORTEGNELSE Hva slags stomi har jeg fått? 3 Stell av stomi 4 Å komme hjem 5 Hvordan blir livet mitt nå? 6 Må jeg ta hensyn til hva jeg spiser? 7 Brokk 8 Sex og

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR)

INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR) INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR) Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie/sjukepleie Kull Emnekode/-navn/-namn : GRSD09 : BSD6C - Medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR CAROTISSTENOSE Kirurgisk klinikk Avdeling for karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en forsnevring på halspulsåra

Detaljer

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en utposning på

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie : S09 Emnekode og navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter

Detaljer

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14 Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Evaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon 25.02 før undervisningen:

Evaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon 25.02 før undervisningen: Evaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon 25.02 før respirasjonssystemet gjennom nettbasert læring og pensum i forkant av denne I hvilken grad er kunnskaper i anatomi, fysiologi og patofysiologi

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres i nakken

Informasjon til deg som skal opereres i nakken Informasjon til deg som skal opereres i nakken Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Anatomi Virvelsøylen består av en rekke virvler: 7 nakkevirvler,

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM

OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av svulst i tarm eller endetarm. ILLUSTRASJON AV MAGE

Detaljer

SENSORVEILEDNING TIL EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

SENSORVEILEDNING TIL EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING TIL EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie : S09 Emnekode og navn/namn : BSS3A/BSS3B/BSS3D/BSS3E

Detaljer

UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP. 1.STUDIEÅR Del 1 3.7.09. BS

UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP. 1.STUDIEÅR Del 1 3.7.09. BS UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP 1.STUDIEÅR Del 1 3.7.09. BS INNLEDNING Undervisningsplanen gir oversikt over faglig innhold for studieåret 2009 / 2010. Den bygger på fagplan for Bachelor i sykepleie godkjent

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av

Detaljer

POSTOPERATIV KVALME OG OPPKAST

POSTOPERATIV KVALME OG OPPKAST POSTOPERATIV KVALME Hvordan kan anestesisykepleieren bidra til å forebygge postoperativ kvalme og oppkast? OG OPPKAST Harald Murstad Oktober 2008 Hvorfor bruker vi tid på dette? POKO er en preoperativ

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

MODULPLAN. MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus. Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning.

MODULPLAN. MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus. Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning. MODULPLAN MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning Kull 2005 Modulansvarlige: Ingeborg Alexandersen Marit Olsen 1 MODUL 5: SYKEPLEIE

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60 80% av

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem 73 år gammel enkemann Bor alene i leiligheten sin Fikk diagnose lungekreft for ½ år siden Påvist spredning til skjelett Bruker sterke

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer