Kritikk av demokratiet kommer i to hovedkategorier:

Transkript

1 Struktur i presentasjonen Mot den virtuelle kommunen. Innføring i e- demokrati og e-forvaltning Forelesning FINF og 13. november, Are Vegard Haug Forsker Statsvitenskap og ledelsesfag, Universitetet i Agder DEL I: Bakgrunn Demokratiet i krise? (Makt- og demokratiutredningen, mm.) IKT som redningsplanke? (e-service/e-demokrati) DEL II: Om boken Mot den virtuelle kommunen Bokas hovedfokus og innhold Hva er den virtuelle kommunen? DEL III: Fire sider ved den kommunale institusjonen Demokrati Tjenesteyting Arbeidsplass Heimstad DEL IV: Veien videre: Kommunene på nett og i nett: Hovedkonklusjoner (PhD) Videre forskning spørsmål for diskusjon Kritikk av demokratiet kommer i to hovedkategorier: Generell kritikk (Østerud 2002) DEL I DEMOKRATIET I KRISE? Aktuell kritikk (Lokalvalgsundersøkelser, Makt og demokratiutredningen, m.fl.) 3 4 (1) Generell kritikk: Ineffektiv styreform (fraksjonsstrid, forenklinger, skadelige demagoger, osv. Flertallet undertrykker (konstant) minoriteter For individualistisk (marxisme, mv.) Ulike demokratimodeller: Konkurranse modellen Deltakerdemokratiets syn Direktedemokratiet syn Deliberalt/diskussdemokrati Forbrukerdemokrati? (2) Aktuell kritikk Fallende valgoppslutning Mangelfull oppslutning om de politiske partiene Svekket partilojalitet Svekkelse av borgerrollen Fallende tillit til politikere og myndigheter Hyppig utskifting av folkevalgte Politikerforakt, redusert lokal autonomi Ønske om å delta, men på nye arenaer? (Stoker 1996, Heeks 1999, Holmberg 1999, Norris 1999, Hansen 1995, Offerdal og Aars 2000, Pettersen og Rose 2000, Rose 2000).

2 Eksempel: Valgoppslutning Eksempel: Valgdeltakelse blant innvandrere i Norge Høyest: Pakistan: 48 prosent Vietnam: 46 prosent Tyrkia: 39 prosent Iran: 36 prosent Chile: 35 prosent Filippinene: 34 prosent Irak: 32 prosent Lavest: Somalia: 31 prosent Marokko: 27 prosent Polen: 22 prosent Ex-Jugoslavia: 19 prosent Etiopia: 19 prosent Kina: 16 prosent. (Kilde: NOU 2001:3) Kilde: Unge velgere Unge velgere - sterkere skillelinjer? (NOU 2001:3/ SSB) (NOU 2001:3/ SSB) IKT som redningsplanke? Norge i verdenstoppen hva angår bruk av Internett

3 e-demokrati Politikere Innbyggere, næringsliv, sivilesamfunnet e-forvaltning e-service Administrasjon Kilde: Mot den virtuelle kommunen (Baldersheim, Haug og Øgård 2008) Noen muligheter Effektivisere og lette tilgang på informasjon (åpenhet og innsyn) Økt mulighet for å finne ut hva innbyggerne egentlig ønsker (for eksempel spørreundersøkelser, mv) Mer kritiske og aktive/borgere som ikke bare vil motta men også søke informasjon Økte muligheter for politisk deltakelse og nye arenaer for deltakelse Bryte tradisjonelle maktrelasjoner (partier, media, interesseorganisasjoner) Redusere kostnader knyttet til publisering og distribusjon E-valg: Økt valgdeltakelse? Eksempel Eksempel 15 Eksempel Lek og lær.. Noen motforestillinger Kan føre til individualisering av politikken: Plenty of opinions, but not much informed dialogue, and even less consensus (Korac Kacabadse) Populisme: Politikere kan fort bli: followers, not leaders, blown by the winds of fashion into making decisions for which they are accountable but not responsible (Korac Kacabadse) Digitale skillelinjer (Digital Divide): Elite deltakelse og sosial segregering (Norris, Frønes) Kan føre til økt press i retning av mer direktedemokratiske løsninger (for eksempel utløst av e- valg) Destruktiv bruk, sikkerhetsfarer, overvåkning, personvern, osv.

4 Eksempel: e-valg i England Kan IKT hindre demokrati? FaxyourMP.com FaxyourMP.com er en site på Internett hvor det er mulig å sende en telefaks til en politiker i parlamentet i England. Nettstedet har bakgrunn manglende respons fra politikere ved henvendelse på e-post, blant annet fordi mange ikke benytter e-post. Kanalen er benyttet ifm lobbyisme, men hoveddelen av de som benytter nettstedet er vanlige borgere. Nettstedet tilby bl.a. hurtig søk på navn og valgkrets samt et godt brukergrensesnitt. Systemet virker i prinsippet som e-post, men meldingen kommer ut på telefaksen nærmest parlamentsmedlemmet. I august 2002 var mer enn telefakser sendt til 638 av år senere var tallet steget til telefakser. [PAUSE] Mot den virtuelle kommunen Bokas hovedfokus og innhold Hva er den virtuelle kommunen? Formål med boka DEL II BOKEN MOT DEN VIRTUELLE KOMMUNEN I time 3 skal vi gå i dybden på noen av hovedfunnene i boka. Vi skal også se på enkelte andre studier som vi har gjennomført eller som pågår (PhD, artikler) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' Mot den virtuelle kommunen DEL I: INNLEDNING Kapittel 1: Hva er den virtuelle kommunen? DEL II: DEMOKRATIPERSPEKTIVER Kapittel 2: Det lokaldemokratiske mulighetsrommet: Visjoner og eksempler Kapittel 3: Hva slags demokrati i cyberspace? Behøver vi lenger valgte representanter? Kapittel 4: Internett som kanal for politisk kommunikasjon: Hvordan kan det gjøres? Hvem er foregangskommunene? Kapittel 5: Internett som kanal for forbrukerdemokrati: Mer makt til brukeren? Kapittel 6: Elektronisk kunnskapsforvaltning, maktforhold og partnerskap i lokalpolitikken: Folkevalgtes erfaringer med digitale ressurser i by- og fylkeskommuner DEL III: DIGITALISERING AV LOKALFORVALTNINGEN: FRA BYRÅKRATI TIL NETTVERK Kapittel 7: IKT- utvikling på tvers av kommunegrenser: Nettverkets muligheter og begrensninger Kapittel 8: Elektroniske innkjøp: Hvordan mestres utfordringene? Kapittel 9: Gjøkungen: IKT- avdelingen som organisasjonsproblem Kapittel 10: IKT- prosjekt som iverksettingsprosess eller hvorfor Bill Gates ikke behøvde å Hva er den virtuelle kommunen? Den virtuelle kommunen er i ferd med å vokse fram. Dette er en kommune som på bred front tar i bruk ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Bekkers 2005: 73ff). Digitalisering av operasjoner som understøtter politikk og forvaltning, gjør kommunene til 24-timersorganisasjoner. Det vil si at innbyggerne tilbys informasjon og påvirkningsmuligheter 24 timer i døgnet. Innbyggerne kan kommunisere med sin kommune når som helst på døgnet og fra hvor som helst der det finnes en internettilknytning. De kan selvsagt ikke få svar på hvilket som helst spørsmål eller få utført hvilken som helst tjeneste når som helst. Hvor mye som kan løses online når som helst, avgjør hvor langt kommunen kan karakteriseres som en virtuell kommune. komme til byen 23

5 En presisering av begrepet virtuell Begrepet virtuell kan presiseres i flere retninger. I tilknyting til digital teknologi er det særlig to betydninger som er vanlig. kunstig-virkelighet-perspektivet organisasjonsperspektivet Kunstig-virkelighet-perspektivet I kunstig-virkelighet-perspektivet pekes det på de nesten-virkelige parallelle verdener som kan skapes i digitale kanaler, særlig Internett; å tre inn i disse verdener kan gi en illusjon av delaktighet som særlig utnyttes av spillindustrien. Teknologien benyttes også til simulering av beslutnings- og utviklingsprosesser og kan redusere tid og omkostninger knyttet til utviklingsarbeid (Nohria & Berkley 1994, Hedberg m.fl. 1997). Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 25 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 26 I boken er det organisasjonsperspektivet som legges til grunn I organisasjonsperspektivet framheves det hvordan IKT muliggjør samarbeid mellom organisasjoner, særlig bedrifter, over lange avstander, gjerne på global basis. Gjennom lange, digitalt formidlede samarbeidskjeder framstilles produkter og tjenester uten at det er mulig å si at produksjonen skjer på ett bestemt sted. Bedriften som produserer en vare, er kanskje i realiteten kun en koordinerende bestiller- og organisatorfunksjon (Miles & Snow 1986, Handy 1996, Child 2005). Formålet med boka Vi vil også knytte an til den latinske roten av ordet, virtus, som betyr dyd, verdi eller kraft. Formålet med de undersøkelsene som ligger til grunn for boka, har vært å finne ut om digital teknologi bidrar til å gi kommunene større verdi og kraft i forhold til de klassiske idealene for det lokale selvstyret: Demokrati, autonomi og effektivitet (Rose 2005). Bokas hovedformål er å bidra til forståelsen av e-forvaltning som endringsprosjekt. E-forvaltning innebærer endringer på mange plan i en kommunal organisasjon. Erfaringene fra disse endringsprosjektene kan illustrere endringsproblematikk i organisasjoner mer generelt, og problemstillinger omkring innføring og utvikling av e-forvaltning mer spesifikt. Kommunene kan fungere som laboratorier for studier av fornyelse i offentlig forvaltning. Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 27 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 28 e-forvaltning som endringsprosjekt: Broadband in the Valley of Setesdalen? Vårt utgangspunkt: Tiden er nå moden for analyser av hvordan det gikk Mange studier (bl.a. innen statsvitenskap) knyttet til e-forvaltning og e-demokrati har bidratt med å beskrive mulighetene knyttet til den nye teknologien, framhevet eksempler og formidle oppskrifter på hvordan det kunne gjøres. Tiden er nå moden for analyser av hvordan det gikk. Kommunene er storforbrukere av IKT. Alle er nå på nett. Politiske og administrative prosesser digitaliseres i raskt tempo. Hva har konsekvensene av denne digitaliseringen vært: Revolusjon i maktfordeling og rolleutforming? Stille transformasjon gjennom flittig høsting av effektiviseringsgevinster? Eller en konsolidering av eksisterende institusjoner og arbeidsformer? Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 30

6 Forenkling Det er ikke anledning her å gå i inn på alle disser temaene. I det etterfølgende skal vi fokusere nærmere på fire vesentlige dimensjoner ved kommunen som institusjon: Demokrati Tjenesteyting Arbeidsplass Heimstad Årsaken til at jeg har valgt å fokusere spesielt på disse fire dimensjonene, er at det er her vi ser endringene tydeligst hvis vi holder den klassiske kommune opp mot den virtuelle DEL III NÆRMERE OM FIRE SIDER VED DEN KOMMUNALE INSTITUSJON (KAPITTEL 1) [Neste forelesning: Nærmere om fire sider ved den kommunale institusjon (utgangspunkt kapittel 1) samt gjennomgang av datainnsamlingen og hovedfunn oppgavefokusert (kapittel 4,5,6,7)] Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 31 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 32 Hva innebærer en utvikling mot en virtuell kommune mer presist? Demokrati: Kommunene er for det første demokratiske arenaer drevet av konkurranse mellom politiske partier og interessegrupper om makt og innflytelse i lokalsamfunnet. Mot den virtuelle kommunen idealtypisk framstilling Tjenesteyting: Dernest er de produksjonsorganisasjoner med ansvar for et bredt spekter av tjenester de er sentrale velferdsprodusenter i lokalsamfunnet. (2/3 av offentlig tjenesteproduksjon) Arbeidsplass: Det innebærer at kommunene også er viktige arbeidsplasser for mange forskjellige faggrupper. Heimstad: Endelig er kommunen en institusjonell bæresøyle i et lokalsamfunn som innbyggerne er knyttet til med emosjonelle bånd en heimstad; kommunen er en heimstadbygger i et samspill med sivilsamfunnet på måter som går ut over tradisjonell tjenesteyting og reguleringsmyndighet. Alle disse oppgaveområdene demokratisk arena, produksjonsorganisasjon, arbeidsplassforhold, heimstadbygging - påvirkes potensielt av IKT. Hvor sterk påvirkningen er, avhenger av hvordan og hvor mye kommunene tar i bruk IKT. Dette kan fremstilles i følgende figur: Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 33 Vi skal nå gå nærmere inn på disse mulig utviklingslinjene (dimensjonene) 34 Dimensjon 1: Kommunen som demokrati 1A: Fra partirepresentasjon til selvrepresentasjon? 1B: Fra lokalistisk styring til refleksiv styring? 1A Fra partirepresentasjon til selvrepresentasjon? I et demokratisk perspektiv kan det pekes på forandringstendenser både i aksen representant-velger og i den interne styringsaksen, altså politikernes kontroll med forvaltningen. Satt på spissen i en idealtypisk framstilling forandres representant-velger-aksen fra partibasert representasjon av velgerne til selvrepresentasjon gjennom interaktive kommunikasjonsmuligheter online med kommunen og partiene. Den enkelte borger blir i stand til å representere seg selv direkte gjennom at det blir lettere å henvende seg til kommunen, gjennom muligheter for å gi uttrykk for meninger online via høringer, debattfora, osv. (Disse mulighetene utdypes videre i kapittel 2 og 3 og analyseres empirisk i kapittel 4) 35 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 36

7 1B: Fra lokalistisk styring til refleksiv styring? Det e-demokratiske mulighetsrommet (kapittel 2) Politikernes styring av kommunene lettes ikke bare gjennom enklere tilgang til informasjon om kommunene, bedre oversikt over sakene, osv. Selve styringsmåten forandres også lettere tilgang til alternativ informasjon fra og om andre kommuner. Sammenliknende informasjon gjøres i stigende grad tilgjengelig online, slik at politikerne kan sammenlikne prestasjoner i egen kommune med andre, hente informasjon om andre måter å løse oppgaver på enn slik det gjøres i egen kommune, osv. Referansegrunnlaget for styringen forandres og utvides gjennom sammenlikningsmulighetene. Styringen blir altså mindre lokalistisk, dvs. mindre knyttet til kun eget erfaringsgrunnlag, den blir mer refleksiv (Askim og Baldersheim 2006), dvs. preget av informasjon av erfaringer, resultater og løsninger i andre kommuner. Styringen løsrives fra det rent lokale erfaringsgrunnlaget. Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' Demokrati: To viktige dimensjoner (Dahl & Tufte, 1973) Eksempel: Kommunene på nett (kapittel 4, m.fl.) Internett som kanal for politisk kommunikasjon: Hvordan kan det gjøres? Hvem er foregangskommunene? Merk: Jeg trekker nå også veksler på PhD avhandlingen kommuner på nett og i nett (Haug 2008) Om hjemmesideundersøkelsene Antall kommuner med eget nettsted Kartlegging av samtlige kommunale hjemmesider i 2003 og 2006 Tema: e-service og e-demokrati samt bildebruk, slagord, osv. merkevarebygging (kun i 2006) Over enkeltregistreringer pr. undersøkelse Gjennomført av trente masterstudenter ved Universitetet i Oslo gjennom direkte observasjon (ikke survey) Supplert med data som beskriver enkeltkommuner (størrelse, økonomi, ledelsens holdninger til IKT, outsourcing, osv.) Gir grunnlag for å si noe allment om utviklingen Beskriver tilbudssiden (ikke etterspørselsiden og bruk) Kun offisielle hjemmesider (NORID KS) 41 42

8 Oversikt over hva som er kartlagt på hjemmesidene (indekser) Indeks 1: Tilgjengelighet (fra 32 til 46 poeng) Indeks 2: Innsyn og åpenhet (fra 46 til 70 poeng) Temasider i Larvik kommune Indeks 3: Rettighetsinformasjon (fra 29 til 45 poeng) Indeks 4: Redaktørfunksjonen (fra 17 til 31 poeng) 47 48

9 Indeks 5: Informasjon om de politiske organene (fra 49 til 60 poeng) Indeks 6: Informasjon om politiske partier (fra 10 til 24 poeng) Indeks 7: Informasjon om den enkelte politiker (fra 19 til 20 poeng) Indeks 8: E-post til politikere (fra 23 til 44 poeng) Indeks 9: Deltakelse i politiske saker (fra 8 til 22 poeng) 53 54

10 Indeks 10: Elektroniske tilbakemeldinger (fra 10 til 15 poeng) Indeks 11: Debattforum og chat (fra 6 til 7 poeng) Samlet oversikt Hva kreves for å lage gode hjemmesider? Hva er utfordringene? Det kontingensteoretiske (situasjonsbestemte) perspektivet: kommunikasjonsbehov, press og nye organisasjonsformer? Det institusjonelle perspektivet: Legitimitetskriser, innovasjonskultur og stiavhengighet? Ressursperspektivet: Penger og kompetanse? Ledelsesperspektivet: Holdninger og betydningen av IKT- strategier? Dimensjon 2: Kommunen som tjenesteyter 2A: Fra "ansikt til ansikt" til selvbetjening? 2B: Fra egenproduksjon til nettverksproduksjon? NB! Sener analyser med utgangspunkt i diffusjonsteori viser en klar catch up effekt 59 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 60

11 2A: Fra "ansikt til ansikt" til selvbetjening? Forbrukerdemokrati? (omtales bl.a. i kapittel 5) Kommunal tjenesteyting innebærer som regel ansikt-til-ansikt-kontakt mellom kommunale funksjonærer og innbyggerne, i skoler, sykehjem, barnehager eller på rådhuset. Selv om en bare ringer til rådhuset, er det i det minste en person en snakker med i den andre enden av tråden. I stigende grad er det mulig å få svar på spørsmål online, uten direkte kontakt med personer. En kan også etter hvert få uført mer avanserte tjenester online. Innbyggernes forhold til forvaltningen blir i stigende grad et selvbetjeningsforhold. (I hvilken grad slike muligheter er tatt i bruk i kommunene, belyses i kapittel 5). Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 61 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 62 2B: Fra egenproduksjon til nettverksproduksjon? Organiseringen av den kommunale tjenesteproduksjonen påvirkes også fra egenproduksjon til nettverksproduksjon. Det vanlige er at det mest av kommunale tjenester blir til i egen-regi. Hver kommune har sine skoler, sykehjem, vannverk, eget barnevern, osv. IKT gjør det lettere å organisere samarbeidsløsninger. Samarbeid over kommunegrensene er selvsagt velkjent fra før, særlig i mindre kommuner. Samarbeidstendensene forsterkes av digitaliseringen av forvaltningen nettverksforvaltningen oppstår. Samarbeidet om lokale tjenester foregår ikke lenger bare over grensen til nabokommunene men kan strekke seg over lange avstander, og i stigende grad også med statlige og private instanser. Staten organiserer f eks et Helsenett som er et støttesystem for lokal saksbehandling i helsesektoren. Byggsak.no gir tilsvarende støtte i byggesaksbehandlingen. Kulturnett.no er et tredje eksempel, osv. Nettverksforvaltningen integrer institusjoner på tvers av forvaltningsnivå og på tvers av skillet mellom offentlig og private instanser. Eksempel: Kommunene i nett - Økt systemkapasitet? Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' Prosjekt: Digitale partnerskap Tidligere skjedde nye av IKT- utviklingen en selv (hierarki) eller gjennom outsourcing (marked). NPM basert reformbølge. Det vi ser nå ikke minst i kommunene er en klar bevegelse i retning av samarbeid (nettverk) Horisontalt: 2500 Interkommunale nettverk (AS, IKS, 27-samarbeid, osv). Felles saksbehandling og tjenesteproduksjon. I noen tilfeller også utvikling i retning av nye fellesinstitusjoner (barnevern, jordbrukskontor, osv.) Vertikalt: Alt inn, Min Side, byggsak.no, helsenett, osv. En interkommunal styringskjede Kommuner på nett og i nett: Doktorgradsprosjekt (Haug 2008). Ferdigstilt våren 2008 (under vurdering). Men prosjektet videreføres.. Nettverksforvaltning: Pågående prosjekt i samarbeid mellom Universitetet i Agder (Morten Øgård og Are Vegard Haug) og Universitetet i Oslo (Harald Baldersheim)

12 Fremveksten av nettverksforvaltningen Allmenningens tragedie Samarbeidskontinuum Superkommune Kommuner uten samarbeid Samråd Samordning Samkjøring Samvirke Samkommuner Ingen kontakt eller informasjons utveksling Sporadisk kontakt eller informasjons utveksling Gjensidig tilpassing av beslutninger i kommuner Felles drift av utvalgte tjenester og institusjoner Felles politikk på ett eller flere områder Felles politikk på alle områder *Basert på Sullivan og Skelcher 2002 i Baldersheim og Øgård Andelen norske kommuner som samarbeider med andre kommuner om digitale tjenester og utvikling (SSB 2005) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % opptil Over Lite samarbeid Nokså mye samarbeid Mye IKT samarbeid Nettverksforvaltning (foreløpige konkl.) Kommunene bygger systemkapasitet - meget positivt! Særlig gjelder dette små kommuner Samtidig utfordringer: Bevegelse fra fagsystemer i enkeltkommuner i etatsvise sektorsystemer (for eksempel 6 kommuner som bruker det samme helsesystemer, felles lønningskontor, osv.) Sensitiv informasjon transporteres mellom kommunene og mellom kommunene og brukerne Nettverksformen skaper store utfordringen mht. å avklare ansvar, kontroll og styring Hovedutfordring: Viktig å finne frem til modeller som både ivaretar hensynet til demokrati (og andre krav), og hensynet til innovasjon Del-konklusjon (kommunene på nett og i nett): Hovedforventninger om hvordan IKT vil påvirke borgereffektivitet og systemkapasitet over tid Politisk deltakelse (kommunene på nett) Store kommuner demokratiske problem bedre demokrati gjennom IKT Systemkapasitet (kommunene i nett) Små kommuner problemer med systemkapasitet økt kapasitet gjennom nettverk M.a.o. In cyberspace size doesn't matter 71 72

13 Dimensjon 3: Kommunen som arbeidsplass 3A: Fra instruksjonsledelse til selvledelse? 3B: Fra grasrotbyråkrati til skjermbyråkrati? 3A: Fra instruksjonsledelse til selvledelse? På arbeidsplassen er forholdet mellom ledelse og ansatte en viktig akse. Kvaliteten på arbeidsinnsats og arbeidsmiljø påvirkes av hvordan denne aksen fungerer. Kommunesektoren er i sum en meget stor arbeidsplass med nærmere ansatte. I mange lokalsamfunn er kommunen den største enkeltarbeidsgiver. Digitalisering av arbeidsoperasjoner har konsekvenser for forholdet mellom ledelse og ansatte og for den enkeltes arbeidssituasjon. Kommunene benytter opp i mot 100 forskjellige fagapplikasjoner som støtter arbeidet på de forskjellige oppgaveområdene, samt overordnet digitalt ledelsesverktøy for ledere. Digitaliseringen innebærer at instruksjonsledelse (daglig tilsyn og kontroll av overordnede) erstattes av egenledelse, dvs. at den enkelte får mer ansvar for måten arbeidsoppgavene utføres på, og til dels også mer kontroll over hvor og når jobben gjøres. Arbeidsdagen og måten blir mer fleksibel. Mange benytter muligheten til å arbeide (deler av tiden) fra et hjemmekontor, såkalt fjernarbeid. Omkostningen kan være at skillet mellom arbeidsplass og privatsfære viskes ut. En ytterlig bakside av medaljen er at mulighetene for kontroll og overvåking på arbeidsplassen tiltar (Sennet 2007). Ledere kan følge med i detalj hvor langt den enkelte medarbeider er kommet i behandlingen av enkeltsaker, eller hvor produktiv den enkelte saksbehandler er. Oppgaveløsningen kan også programmeres i detalj slik at faglig skjønn erstattes av beslutninger tatt av fagsystemer. Automatisering av rutinebeslutninger som startet på 1970-tallet, er nå utvidet til krevende faglige beslutninger. I USA tales det nå f. eks. om BlackBerry-effekten ; BlackBerry er en håndholdt e-postleser som gjør det mulig å lese e-post overalt (se for eksempel Mazmanian, Orlikowski & Yates, 2006). Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 73 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 74 3B: Fra grasrotbyråkrati til skjermbyråkrati? Det grasrotbyråkratiet (Lipsky 1980) med god innbyggerkontakt (lokalkunnskapen) som er kommunenes særlige fortrinn, erstattes av et skjermbyråkrati der funksjonærene lenkes til en datamaskin og styres av beslutningsstøtteprogrammer i omgangen med innbyggerne. Dimensjon 4: Kommunen som heimstad 4A: Fra naboskapssamkvem til selvpresentasjon? 4B: Fra lokal identitet til "glokal" identitet? På sikt kan også antallet kommunefunksjonærer gå drastisk ned, slik det har skjedd i andre høydigitaliserte bransjer, f eks bank- og finansnæringen. Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 75 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 76 4A: Fra naboskapssamkvem til selvpresentasjon? Heimstaden er et territorielt identitets- og lojalitetsfokus for innbyggerne. Mange kommuner søker aktivt å bygge gode heimstader med et godt lokalmiljø, bl. a. gjennom samspill med lag og foreninger. En serie med offentlig-private partnerskap er ofte virkemidler i så henseende. Partnerskapene kan omfatte foreningslivet, næringslivet og kulturlivet. Om det kan opprettes egentlige lokalsamfunn communities i cyberspace, er et sterkt omdebattert tema (bl.a. Smith 1999). Mange kommuner satser i alle fall på å styrke det reelt eksisterende lokalmiljøet gjennom digitale kanaler. En åpenbar mulighet er å benytte kommunens hjemmesider som informasjonskanal om og for foreninger og arrangementer i lokalsamfunnet eller åpne for allmenne debattfora. Foreningene får mange ganger anledning til på presentere seg selv via kommunens hjemmeside. Noen kommuner merker også at hjemmesidene er en kontaktkanal til utflyttere som ønsker å holde seg informert om kommunen de flyttet fra. Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 77 4B: Fra lokal identitet til "glokal" identitet? I tillegg til at hjemmesidene benyttes til å bygge opp under lokal identitet og forankring, utnyttes de strategisk til markedsføring av kommunen utad (såkalt branding ). De blir dermed et utstillingsvindu mot den store verden. For å være effektiv må en slik utstilling ta inn over seg kriterier for hva som er interessant og gangbart hos ikke-lokale, gjerne internasjonale målgrupper. Utstillingsvinduene kan derfor preges både av lokale identiteter og globale strømninger de blir glokale. De gir uttrykk for en identitet konstruert for å projisere en bestemt profil ut i verden. Vil denne identiteten på sikt virke tilbake på den opprinnelige lokale identiteten og farge den slik at den reelle heimstaden farges av den virtuelle? Bordet fanger? En gang ble den norske fjellheimen ansett som stygg og avskrekkende. Det vakre var det dyrkede landskapet og parkene og hageanleggene rundt slottene på kontinentet. Det måtte utlendinger til for å lære nordmennene at fjell og fjord var vakkert. Nå har vi lært at det er fjord og fjell som selger Norge (selv om vi lever av oljen). Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 78

14 Nærmere om territoriell branding Opplevelsesøkonomi: Marked for opplevelser, aktivitet og (gode) minner Eksempler (branding) Kommunikasjon Kulturelt skifte: Fra materielle til postmaterielle verdier. Fremveksten av nettverkssamfunnet Stedsbranding: Nasjonal, regional og/eller lokal branding. Næringsliv Resultater: Tilsiktede/utilsiktede, suksess eller fiasko? (effektanalyse) Mennesker Merk: Figuren er hentet fra Det elektroniske utstillingsvinduet (Haug 2008 kommer/under ferdigstillelse) Natur 79 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 80 Eksempler (forts) Eksempler (forts) Opplevelseskommunen Kulturkommuner Den alternative kommunen Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' Konklusjon Demokratiet står ovenfor flere utfordringer mht. bl.a. fallende valgdeltakelse. Men krisen er omdiskutert IKT lanseres av flere som en interessant redningsplanke for demokratiet, men effektene av disse satsningene spriker (positive/negative). Dette gjelder også e-valg. Politisk deltakelse (kommunene på nett): Store kommuner demokratiske problem bedre demokrati gjennom IKT Systemkapasitet (kommunene i nett): Små kommuner problemer med systemkapasitet økt kapasitet gjennom nettverk Samtidig forsker vi på et tog i fart. Som Baldersheim og Rose (2005) minner oss på: Kommunene er et viktig laboratorium for å prøve ut nye ideer! Følgende spørsmål er særlig interessante: 4 spørsmål for diskusjon Deltakelse. Flere studier (inklusiv våre egne) viser at Internett primært brukes for å fremme informasjonsaspektet og i mindre grad deltakeraspektet. Hvordan skal vi gå frem for å få til reell politisk interaktivitet? Systemkapasitet. Flere studier (inklusiv vår egen) viser at nettverksbasert forvaltning vokser frem. Teknologien gjør det mulig å samarbeide på nye måter. Er debatten om kommunestruktur (betydning av kommunestørrelse) av avtagende relevans i informasjons- og nettverkssamfunnet? Står generalistkommunene for fall? Representerer nettverksforvaltningen et demokratisk problem? 84 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 83

15 Takk for oppmerksomheten!