Et godt måltid for flere!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et godt måltid for flere!"

Transkript

1 Prosjektnr H1/06 Tiltak for funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende Barn/unge-Akershus Et godt måltid for flere! Prosjektrapport - et prosjekt i Gartnerveien barnehage og habilitering Av Karine Grønli Hansen og Heidi Sørensen

2 INNHOLD Sammendrag s 3 Forord s 4 1. Innledning s Introduksjon s Bakgrunn s Videreføring av et tidligere prosjekt s Finansiering s Organisering s Metode s Arbeidsmodell for arbeid med veiledning s Prosjektskisse s Målsetning: Prosjekt s Gjennomføring s Utdype og utvikling av samarbeid mellom barnehage og habilitering s Personalgruppen fordyper seg i veiledningsspørsmål s Igangsette utadrettet veiledning s Resultat s Videreføring: prosjekt i perioden sept 2008 til juni 2009 s Organisering, prosjektlederfunksjonen s Bruk av prosjektmidler i perioden s Tiltakene s Evaluering s Konklusjon s Andre samarbeidspartnere s Videre planer s Kilder og linker s 24 2

3 SAMMENDRAG Det ettårige prosjektet Et godt måltid for flere ble finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening i 2006 og ble igangsatt 13.august Prosjektet fikk støtte for ett år, men fikk utvidet frist og ble avsluttet 1.juni Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom de to virksomhetene i Gartnerveien - spesialbarnehage og barnehabilitering, og er en videreføring av Et godt måltid? ( ) som ble finansiert av Helse og Rehabilitering. Begge prosjektene retter seg mot å bedre forholdene rundt mat, ernæring og måltider for barn med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. For nærmere informasjon kontakt oss på: Gartnerveien barnehage og habilitering: Gartnerveien 8, 1356 Bekkestua Tlf

4 i de små ting frihet, de store ting enighet i alle ting kjærlighet FORORD Det ettårige prosjektet Et godt måltid for flere! er finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforenings utdeling av sentrale midler i Prosjektet ble startet opp 13.august Opprinnelig skulle prosjektet avsluttes 13.august 2008 men ble avsluttet i juni (Se plan for videreføring.) Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom de to virksomhetene i Gartnerveien, som er henholdsvis spesialbarnehage og barnehabilitering. Først og fremst rettes en stor takk til Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) for bevilgning av midler for perioden Takk til Kari Brækken og Kirsti Østhagen for deltakelse i prosjektets styringsgruppe og for god veiledning underveis. Vi vil også takke for den sjenerøsiteten N.K.S. viste gjennom å la oss beholde midler som ble til overs frem til sommeren Dette gjorde at vi kunne prøve ut veiledningsgruppe lengre enn vi i utgangspunktet hadde hatt midler til. Takk til barnehabiliteringsenheten i Gartnerveien for faglig informasjon om emnet spiseproblematikk, samt veiledning av barnehagepersonalet underveis. Takk til Inger Ulleberg for alltid god ekstern veiledning. Takk til alle ansatte i Gartnerveien barnehage for nok et engasjement for faglig utvikling, for spennende tanker underveis i prosjektet samt deres tålmodighet og fleksibilitet med prosjektarbeid i en hektisk hverdag. Takk til alle brukerne som har deltatt på vår veileding. Uten dere ville ikke dette prosjektet kunne gjennomføres! Oslo 12/ Karine Grønli Hansen (prosjektleder) 4

5 1. INNLEDNING Vi ønsker i denne rapporten kort å kommentere noe av det vi gjorde i prosjektet. De første kapitlene omhandler organisering, finansiering og kommentarer til budsjett. Deretter kommer en redegjørelse for metode og modell for arbeidet. Selv om dette er et utviklingsarbeid og ikke et forskningsprosjekt, faller det likevel naturlig å si noe om hvilken forskningstradisjon vi mener vi hører innunder med et slikt prosjekt. Til slutt oppsummerer vi med noen resultater av prosjektet. Dette er et prosjekt som omhandler personalutvikling og utvikling av en arbeidsplass. Til slutt kommer det en evalueringsdel av den utadrettede virksomheten fra september 2008 til juni Vi starter med en liten introduksjon om Gartnerveien barnehage og habilitering. 1.1 Introduksjon: Gartnerveien barnehage og habilitering Gartnerveien barnehage og habilitering eies og drives av Østre Bærum Sanitetsforening på Bekkestua i Bærum. Østre Bærum Sanitetsforening er en del an Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.), som ble etablert i N.K.S. har i alle år arbeidet med å ta seg av uløste oppgaver på helse- og sosialområdet. Gartnerveien spesialbarnehage var fra tidlig på 1970 tallet og til 1998 et privat spesialsykehjem på Akershus fylkeskommunes helseplan. Institusjonen ble så omorganisert til en barnehagedel og en habiliteringsdel. Formålet med omorganiserningen var å spre hverdagskompetanse utviklet gjennom mange års tett jobbing med barn med store funksjonsnedsettelser og deres familier, ut til flere som har tilsvarende behov. De to separate virksomhetene i Gartnerveien holder til i samme hus og har felles leder. Organisasjonsformen gir synergieffekt til begge virksomheter. De to virksomhetene er: 1. Gartnerveien spesialbarnehage. Barnehagen inngår i Bærum kommunes tilbud til barn med funksjonsnedsettelser, og er en privat spesialbarnehage med driftsavtale med kommunen. Barnehagen har plass til 8 barn med sammensatte funksjonsnedsettelser bosatt i Bærum. Personalet består av 5

6 et tverrfaglig team med førskolelærer, musikkterapeut, hjelpepleiere, barnepleiere, samt en fysioterapeut og to spesialpedagoger fra Bærum kommune. 2. Habiliteringsenheten. Helse Sør-Øst RHF har driftsavtale med Østre Bærum Sanitetsforening (ØBS) om kjøp av tjenester innen barnehabilitering (0-18 år). Tjenestene utføres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten ved Akershus Universitetssykehus HF innen følgende områder: barn med sammensatte funksjonsnedsettelser spisevansker hos barn tekniske hjelpemidler for barn Habiliteringsenheten er et ambulerende team som bistår barn, foreldre og lokalt hjelpeapparat i kommunene. De gir veiledning, driver kurs og nettverksbygging. Teamet består av 2 spesialpedagoger med veiledningskompetanse innen Marte Meo - terapi, og familieterapi, en ergoterapeut og en fysioterapeut spesialisert innen barnefysioterapi. Barnehabiliteringstjenesten ved Akershus Universitetssykehus (AHUS) har organisert et Spise og ernæringsteam som er en tverrfaglig sammensatt gruppe. Fire fagpersoner av dette teamet er ansatt i Gartnerveien habiliteringsenhet. AHUS kjøper tjenester av Gartnerveien blant annet til denne virksomheten. Gartnerveien habiliteringsenhet utførte 1236 konsultasjoner i Av disse var 448 konsultasjoner knyttet til spise- og ernæringsvansker. Institusjonen innehar i dag, med begge sine virksomheter, høy kompetanse på områdene spisevansker, kommunikasjon med barn med nedsatt funksjonsevne og tekniske hjelpemidler for barn. Gartnerveien barnehage og habilitering er med i N.K.S. Kløverinstitusjoner as. 6

7 1.2 Bakgrunn I henhold til Forskrift om habilitering og rehabilitering (2001) skal helseinstitusjoner blant annet drive opplæring og kompetanseheving. I tillegg har barnehagesektoren i en årrekke hatt et ønske om å heve kompetanse og dokumentasjon i barnehagene. Etter 1 i Lov om barnehager av 1januar 2006, skal barnehagen: ( ) gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnets hjem. Barnehagen skal: ( ) være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet, og ( ) Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. I strategiplan for habilitering av barn heter det: Barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne har behov for et bredt, planlagt og langsiktig habiliteringstilbud som krever innsats fra flere faggrupper og tjenesteområder (Helsedepartementet, 2004) Mange barn med funksjonsnedsettelser i Norge er i dag underernærte eller har store problemer med å få i seg den maten de trenger. God ernæringsstatus anses å være avgjørende for at et barn skal utvikle seg best mulig fysisk, psykisk og mentalt. På grunn av utviklingen innen medisinsk teknologi og bedre nyfødtmedisin, vil et økende antall svært premature barn overleve den kritiske nyfødtperioden. De første månedene av sitt liv er disse barna utsatt for store påkjenninger og den normale spiseutviklingen blir alvorlig forstyrret. Barna har en stor risiko for å utvikle spiseproblemer når de skal gå over fra sondemat til å spise gjennom munnen. Mange av dem er barn som fysisk er i stand til å spise, men hvor startvanskene er store. Noen utvikler hardnakket spisevegring. Spising og kommunikasjon henger nøye sammen. Bekymringer rundt mat og ernæring er sentrale årsaker til økt stressnivå i de familiene dette angår. Stress og bekymringer fra foreldrenes side kan virke negativt inn på den viktige samhandlingen mellom foreldre og barn. En god samhandling mellom barnet og foreldrene er nødvendig for gode opplevelser for barnet av hva et måltid er, og fører derved ofte til bedret appetitt. 7

8 Belastningen er særlig stor på mødrene, som i mange familier har hovedansvaret for den daglige omsorgen for barnet. Dette medfører store utfordringer for helsepersonell og andre som får ansvaret for disse barna i kommunene. Kunnskapen om hvordan man kan snu en negativ utvikling for et barn er ofte mangelfull Videreføring av et tidligere prosjekt fra 2005 Gartnerveien barnehage og habilitering opplever stadig etterspørsel etter veiledningstjenester fra både foreldre og barns nære hjelpere i forhold til barn med mange ulike sammensatte vansker. Kapasiteten i Gartnerveien i forhold til å kunne etterkomme disse henvendelsene er i dag for liten. Dette danner bakgrunnen for hvorfor Gartnerveien valgte å søke midler til å videreutvikle sin praksis på temaet Spise og kommunikasjonsvansker hos barn med sammensatte funksjonsnedsettelser. Gartnerveien barnehage og habilitering søkte om midler og gjennomførte i løpet av barnehageåret prosjektet: Et godt måltid? spise og kommunikasjonstrening for barn med sammensatte funksjonsnedsettelser. Dette med støtte fra prosjektmidler fra Helse og Rehabiliterings midler i Rapporten skal ligge på nettsiden: Et tverrfagligprosjekt i samarbeid mellom 1. og 2.linje tjenestene innad i egen institusjon. Gartnerveien deltok med en poster på Landskonferansen for barnehabilitering september De holdt foredrag om prosjektet på fagdag for spisenettverk fra hele landet på Rikshospitalets barneklinikk, barnenevrologisk avdeling (tidligere Berg Gård) i juni Prosjektet hadde til hensikt å lage et undervisningsmateriell rundt temaet spise- og kommunikasjonsproblemer hos små barn med funksjonsnedsettelser. Vi arbeidet i prosjektperioden med den daglige praksisen i Gartnerveien, utnyttet mange års erfaring og kompetanse hos personalet og samlet kunnskap om feltet via teori og nyere forskning, slik at vi mer effektivt ville kunne dele vår kunnskap med andre interesserte. Gartnerveien har fått gode tilbakemeldinger på tidligere prosjekt av blant annet Helsedirektoratet, Barnehabiliteringen ved AHUS og fra foreldrene til barna i Gartnerveien barnehage. 8

9 Undervisningsmaterialet består i dag av et fleksibelt datamateriale med tekst, bilder, en spørsmålshåndbok og videoklipp. Datamaterialet er en dokumentasjon på daglig praksis, og den kan oppdateres og utvides. Dette benyttes til veiledning av foreldre, fagpersoner og barnas nære hjelpere. I løpet av arbeidet med prosjektet Et godt måltid? erfarte vi hvor sammensatt vårt arbeid i forhold til barn med sammensatte funksjonsnedsettelser er. Vi så tydelig behovet for å utdype vårt arbeid i forhold til utadrettet veiledning. Målgruppen er foreldre og nære hjelpere til barn med spise- og ernæringsproblemer. Gartnerveien har foreldresamarbeid og brukermedvirkning som satningsområder i årsplanen for Hele personalet tar etterutdanning i bukermedvirkning i regi av N.K.S. Kløverinstitusjoner. Under arbeidet med Et godt måltid? erfarte vi at mat, måltider og spising ikke kan sees isoleret fra resten av et barns liv og at man er nødt til å ha en bred tilnærming til problemstillingen. Barnets muligheter til kommunikasjon med sine nærmeste er en helt sentral del av ethvert måltid og kan være avgjørende for hvor mye og hva barnet får i seg av mat. Derfor blir kartlegging av og tiltak for evt kommunikasjonsvansker en viktig del av arbeidet med spiseproblemer. Gartnerveien har med begge sine virksomheter, som vi ser, lang erfaring og mye kompetanse både innen kommunikasjons- og spiseproblemer. Personalgruppen i barnehagen trenger alikevel økt kompetanse på veiledning for å kunne dele sin kompetanse med andre. Vi tenkte derfor at gjennom økte ressurser i en gitt periode ville Gartnerveien kunne bygge opp en grunnsten i forhold til kompetanse på veiledning. Fordypning krever store ressurser i en startfase, noe institusjonen er avhengig av midler utenfra for å kunne klare. Et mål på sikt kunne da være at barnehagedelen i Gartnerveien vil kunne avlaste habiliteringsenheten slik at flere barn vil ha nytte av vår kompetanse. Det vil også være mulig å drive veiledning i Gartnerveien dersom hele personalet er opplært på veiledning. Institusjonen kunne etablere en mer effektiv bruk av sin kompetanse for å nå flere brukere. Prosjektet kan få både kommunale, fylkesmessige og landsdekkende ringvirkninger, allerede i dag har vi hatt veiledning til brukere utenfor vårt fylke. 9

10 Vi ønsket i større grad ta i bruk materialet vi har samlet om spise-og ernæringsvansker og ønsket å gå inn i temaet veiledning. Dette dannet bakgrunnen for søknad om midler fra N.K.S. i Vi vil nå presentere hva midlene ble brukt til og erfaringene vi gjorde. 1.3 Finansiering Budsjett Lønn og sosiale utgifter: ½ stilling til prosjektleder Frikjøp av personalet tilsvarende ½ stilling Totalt: Innkjøpte tjenester og honorarer: 15 t veiledning av ekstern veileder Ekstern veiledning på to dager seminar Seminar andre utgifter Totalt: Til sammen Asker og Bærum Revisjon AS var ansvarlig for revisjon av regnskapet. Vi så at i løpet av prosjektet ble det penger til overs. Dette skyldes først og fremst at kostnader til ekstern veiledning ble overflødig, da vi brukte kompetansen som lå i personalgruppen og hos prosjektleder i stedet. Det ble ikke brukt så mye midler til frikjøp av det faste personalet som planlagt fordi det til tider var vansker med å skaffe vikarer og prosjektoppgaver måtte utsettes. 10

11 1.4 Organisering Prosjektnavn: Et godt måltid for flere! Prosjektstarttidspunkt: 13/8-07 Avslutningstidspunkt: 13/8-08 Oppdragsgiver: Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) Oppdragstaker: Gartnerveien barnehage og habilitering Karine Grønli Hansen var ansatt i ½ stilling som prosjektleder med ansvar for planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av prosjektet. Hun gjorde også noen av veiledningsoppgavene. Heidi Sørensen var prosjektansvarlig og oppdragstaker med ansvar for å følge opp prosjektleders oppgaver, samt delta i styringsgruppen og sørge for fremdrift. Styringsgruppen bestod av Heidi Sørensen, Kari Brækken og Kirsti Østhagen. Gruppen hadde møter 2 ganger i løpet av prosjektperioden Det var nedsatt en referansegruppe med fire medlemmer: Siri Jansen, Sissel Haugen, Claude Storm og Mette Kleiven (alle fra Habiliteringsenheten). Disse hadde ansvar for den faglige kvalitetssikringen og noe veiledning i løpet av perioden. Det var nedsatt en ressursgruppe fra barnehagen, Marte Svendsen og Randi Wold. Denne gruppen var ment for at prosjektleder kunne drøfte eventuelle problemstillinger angående prosjektet underveis og evt. hente inspirasjon til nye ideer i prosjektperioden. De to kunne avlaste prosjektleder med oppgaver underveis dersom det var nødvendig. Gruppen hadde møte 1 gang i løpet av perioden. Praksisgruppen bestod av barnehagens øvrige personale. Disse jobbet i grupper på to i samarbeid med prosjektleder og ekstern eller intern veileder der det var nødvendig. De gjennomførte hver sin veiledning i perioden. Kirsti Østhagen fra N.K.S. Kløverinstitusjoner as ga en veiledningstime til prosjektleder. Inger Ulleberg var ekstern veileder og Siri Jansen hadde veiledingsansvar for noen av gruppene. Hele personalgruppen fra barnehage og habilitering var på to dagers seminar på Blefjell der de jobbet med prosjektet. 11

12 2. METODE Det er den kvalitative metode som ligger til grunn for fremgangsmåten i prosjektet. Røttene til den kvalitative metode ligger i den hermeneutiske tradisjonen. Hermeneutikk betyr fortolkningsvitenskap. Når oppgaven er å forstå, tolke og finne ut av mening og hensikt, er det naturlig å benytte den hermeneutiske sirkelen som modell for tolkning. Hermeneutikk er utpreget helhetsorientert. Helheten forstås ut fra delene, men delene forstås ut fra helheten. I det tverrfaglige arbeidet samarbeides det nettopp for bedre å kunne se helheten gjennom de mange delkunnskaper hver enkelt faggruppe og fagperson har. Begrepet hermeneutisk sirkel ble først skapt av Dilthey (Aadland 1997, s 173). Den dialektiske metoden er først og fremst beskrevet av Hegel (Aadland 1997,174). Dialektikk henger sammen med det å føre en dialog. Det er den dialektiske bevegelse vi har tatt utgangspunkt i for å beskrive det arbeidet som gjøres i Gartnerveien. Denne bevegelsen er gjennomgående for alt arbeidet som gjøres daglig både i barnehagen og i habiliteringsenheten. Kunnskap utvides hele tide på bakgrunn av de erfaringer og problemstillinger som til enhver tid dukker opp i arbeidet som gjøres. På den måten utvides kunnskapen om de områdene institusjonen arbeider med. Arbeidsmetodene vi brukte i prosjektet er hentet fra didaktikken: Didaktikk er teori og begreper som kan brukes til å planlegge, gjennomføre og vvurdere pedagogisk arbeid. Didaktikk gir redskaper til den enkelte (Her mitt uttrykk: ansatte) til å analysere og vurdere eget arbeid og virksomheten i barnehagen som helhet. (Gunnestad, s11) Vi vil nå presentere arbeidsmodellen vi brukte i arbeidet med prosjektet. Dette er, som tidligere nevnt i innledningen, ikke et forskningsprosjekt og kan ikke sees i forhold til metodekriterier for et kvalitativt forskningsprosjekt, men prosjetktet har hentet inspiriasjon fra metoder blant annet fra Aksjonsforskning og teori innen nyere kommuniasjonsteori. 12

13 2.1 Arbeidsmodell for arbeid med veiledning Prosjektleder la opp arbeidet i prosjektet med utgangspunkt i inspirasjon fra Aksjonsforskning. (Tiller, 1999) Denne typen forskning går utpå tanken om å utvikle ny kunnskap om en praksis i prosess. Ansvar og innflytelse over egen læring understreker at personale og ledere kan lære i sin yrkeshverdag. Hverdagserfaringer er viktig læringsressurs. Kunnskap utvikles gjennom refleksjon over praksis. Aktørene skaper ny kunnskap sammen gjennom dialog og refleksjon. Tema og problemstillinger springer ut av demokratiske prosesser blant deltakerne. På bakgrunn av dette hadde prosjektleder et ønske om å få i gang personalets refleksjoner ved at de skulle stille analytiske spørsmål til egen praksis, reflektere over nye spørsmål, utforme en løsning og praktisere nye måter å handle på og reflektere over prosessen. Gjennom gruppearbeid ble disse refleksjonene hentet frem og loggført. Personalet fikk utlevert en oppsummering av gruppearbeidet i løpet av prosjektåret, slik at alles tanker ble til felles tilgang og utveksling. Dette prosjektet ble både et veildingsprosjekt og et utviklingsprosjekt i en etablert prasis. Vi tenkte oss en drift der vårt personale skulle bli istand til å veilede eksternt personell og foreldre. For å gjøre dette måtte de først bli mer bevisst sin egen arbeidsmåte, holdninger og tankemønster rundt profesjonell praksis. For å gripe an slike store temaer valgte prosjektleder en modell fra pedagogikken. Dette for å få tak i nyttige spørsmålstillinger som kunne knyttes til målsestningene og problemstillingene i prosjektet. Den er hentet fra Didaktikk her innunder anvendt førskolelærerteori. Metoden som ble brukt var å bruke en didaktisk relasjonsmodell bestående av følgende områder: den didaktiske `Stjerne`- modellen til Rønning (1996) ( se vedlegg) Denne modellen inneholder følgende områder til refleksjon over egen og andres praksis: Overordnede mål Mål/delmål Arbeidsmåte Innhold Rammefaktorer 13

14 Forutsetninger Evaluering Personalet jobbet med reelle case og problemstillinger og laget, på bakgrunn av denne modellen, det vi kalte erfaringssamtalen : Gjennom dialogen blir andres perspektiver synlig. Deltakerne blir utfordret til å motta andres synspunkter og vurdere sine egne. Vi vil nå presentere prosjektskisse og en kort gjennomgang av hva institusjonen arbeidet med i prosjektperioden frem til august Prosjekt skisse : PROSESS MÅL: Bedre livskvaliteten til barn med funksjonsnedsettelser gjennom å formidle kunnskap om spisetrening og spiseglede til deres nære hjelpere. ARBEIDSMÅTE: Opplæring av didaktisk realsjonsmodell som metode for kartlegging Gruppearbeid i personalgruppen gjennom aksjonsforskning som metode Gjennomføre gruppearbeid der personalet får planlegge en veiledning, hospitere og ta imot aktuelle brukere. EVALUERING: Evalueringsskjema til brukerne PRODUKTMÅL: Gjennomføre veiledning med aktuelle brukere Et godt måltid for flere! FORUTSETNINGER: Et prosjekt over 1 år ( ) Prosjektleder ½ stilling INNHOLD: Arbeide med veiledningsspørsmålstillinger i personalgruppen Planlegge og gjennomføre veiledning med aktuelle brukere Evaluere veiledningen Lage en plan for videre drift. RAMMEFAKTORER: Gartnerveien barnehage og habiliteringsenhet: Tverrfaglig sammensatt personalgruppe alle med fagutdannelse Ekstern veiledning av kvalifisert veileder Prosjektleder, som koordinator, administrator og gruppeleder 14

15 3. MÅLSETNING: Prosjekt Prosjektets målsetning: Å drive utadrettet veiledning Gartnerveien skal bruke sin kompetanse på spise- og kommunikasjonsvansker ved å veilede andre. Dette er å spre kunnskap og det vil kunne kunne avlaste habiliteringsenheten i forhold til antall konsultasjoner i dag, evt. nå andre brukere. Gartnerveiens unike sammensetning med 1. og 2. linje tjeneste under samme tak og med felles leder gir synergieffekter som legger et grunnlag for utvikling og nytenkning. Målsetning med vårt nye prosjekt er å øke kompetansen i personalgruppen på flere nivå i forhold til veiledning av våre brukere. Vi ønsker å fordype og utvikle personalgruppen på problemstillinger rundt veiledningspørsmål, gjennom å benytte de allerede eksisterende ressursene i forhold til veiledning som ligger i personalgruppen. ( Førskolepedaogogikk, spesialpedagogikk, (marte meo -metoden,) fysioterapi, barnepleie, hjelpepleie, familiterapi og musikkterapi). Gartnerveien skal ta i bruk undervisningsmaterialet som ble utviklet i Et godt måltid? , som utgangspunkt for veiledningsarbeidet. Delmål 1: Utdype og utvikle samarbeidet mellom habiliteringsenheten og barnehagen Delmål 2: Personalgruppen fordyper og utvikler seg i veiledningsspørsmål Delmål 3: Igangsette utadrettet veiledning ( se vedlegg: Milepælsplan) 15

16 4. GJENNOMFØRING I et slikt prosjekt, som vi skulle gjennomføre, valgte prosjektleder å jobbe tett med personalet. Gartnerveien er en liten institusjon med 4,5 faste ansatte i habiliteringsenheten og 6,2 faste stillinger i barnehagedelen, i tillegg til fysioterapeut og to spesialpedagoger fra Bærum kommune som jobber fast på stedet. I løpet av perioden hadde prosjektleder møter med alle ansatte, som var delt inn i praksisgrupper, med ulike faggrupper og spise- og ernæringsteamet ved AHUS. Styrer og prosjektleder hadde jevnlige møter vedrørende prosjektets fremdrift. I perioder fikk både ansatte i habiliteringsenheten og i barnehagen opplæring i data og videoredigering. Det ble i perioden også igangsatt veiledning fra habiliteringsenheten i forhold til barnehagepersonalet. Prosjektet ble gjennomført etter fremdriftsplan og milepælsplan. Her er en kort presentasjon av hva vi fikk gjort i perioden, etter delmålene over: 4.1 Utdype og utvikle samarbeidet mellom habiliteringsenheten og barnehagen Samarbeidet mellom habiliteringen og barnehagen gikk denne gangen ut på at de blant annet hadde en felles fagdag på Blefjell. Her ble ulike spørsmålsstillinger rundt temaet drøftet i grupper og deretter evaluert. Gruppene arbeidet med relevante case som habiliteringen i samarbeid med prosjektleder hadde laget på forhånd. Gruppene jobbet med å løse ulike case rundt spise- og kommunikasjonsvansker gjennom å bruke Didaktisk relasjonsmodell / stjernen, ( Rønning 1996) se vedlegg. Alle jobbet med den didaktiske relasjonsmodellen som utgangspunkt for drøftningene. I andre halvår av prosjektet var habiliteringsenheten behjelpelig med å finne personer som kunne tenke seg en veiledningssekvens med barnehagens personale. 4.2 Personalgruppen fordyper og utvikler seg i veiledningsspørsmål Personalet i barnehagen jobbet primært med å observere sin egen praksis, på bakgrunn av omådene innenfor en didaktisk relasjonmodell (se metode for utdypning). Dette for å bevisstgjøre seg sitt eget faglige blikk. Da vi hadde gått igjennom en del arbeidsoppgaver ble 16

17 all informasjonen som kom i gruppene samlet og gitt ut til hele personalet i skriftlig form. Prosjektleder laget dette. I gruppemøtene fikk personalet anledning til å bevisstgjøre sin egen kompeatnse, drøfte egen praksis og hvordan de ønsker å jobbe videre. Det ble ogå samlet inn gode ideer til videre drift og hvordan veiledningen kan brukes på sikt. 4.3 Igangsette utadrettet veiledning I siste halvår av 2008 drev personalet med ekstern veiledning. Dette foregikk ved at personalet var delt inn i grupper på to og to, der de en dag i uken over fire uker jobbet med å lage en veiledningssekvens (se milepælsplan for gjennomføring). Veiledningen gikk ut på at personalet tok imot personer som prosjektleder hadde kontaktet etter tips fra blant annet habilitering. Veiledningen foregikk ved at personalet gjennom en samtale med bruker drøftet ulike problemstillinger de hadde i forhold til et barn de enten jobbet med eller var forelder til. Vi valgte å kalle disse veiledningene for en erfaringsamtale. Grupper på to inndelt i fem grupper observerte forelder/støttepedagog-/assistent sammen med et barn innen målgruppen, planla og tilrettela for veiledning, samt gjennomførte en veiledningssekvens/erfaringssamtale. 5. RESULTAT Vi har i løpet av denne prosjektperioden hatt mulighet til å nå vår intensjon om å bruke undervisningspakken fra forrige prosjektperiode. Den ble brukt av personalet i opplæringsfasen og i de utadrettede erfaringssamtalene. Under denne prosjektperioden så vi at temaene fra undervisningspakken egnet seg godt om bakgrunn og som støtte til erfaringssamtalene/ veiledningssamtalene som ble gjennomført med de aktuelle brukere. Prosjektleder og prosjektansvarlig holdt et informasjonsforedrag om prosjektet for Eiksmarka Sanitetsforening. Barnehagens solide kompetanse om praktiske metoder fra det daglige arbeidet med barna kom tydelig til syne i arbeidet med veiledningene som vi her kaller erfaringssamtaler. Flere i personalgruppen uttrykte i ettertid av prosjektet at de godt kunne tenke seg å jobbe mer med slik utadrettet veiledning. Habiliteringen kunne med sin faglige ekspertise og spesialisering i forhold til emnet hjelpe barnehagen til en bred diskusjon med større faglig innhold enn tidligere. 17

18 Hele personalgruppen i barnehagen fikk gjennomført en veiledningssekvens og det kom gode tilbakemeldinger fra de som var på besøk hos oss. I ettertid kom det tilbakemeldinger fra personalet om at de kunne ønsket å gå dypere inn i temaene. Vi sendte ut et evalueringsskjema til brukerne etter gjennomført veiledning. Tilbakemeldinger fra brukerne i prosjektet viste at både foreldre og støttepersonell til barna ofte føler seg alene og usikre fordi de har liten erfaring med den typen problemstillinger. De syntes derfor at det var fint å drøfte sine problemstillinger rundt måltid og kommunikasjon med andre. I erfaringssamtalen kunne Gartnerveiens personale tilføre nye eller alternative måter å løse de aktuelle problemstillingene på eller de ga bekreftelse på gode løsninger som allerede var prøvd i forhold til barnets utfordringer. Dette viste oss at veiledningen var fruktbar i forhold til brukergruppen vi hadde valgt ut. Evalueringen viste oss at veiledningen var nødvendig for de som kom på besøk, men at det ville vært enda mer nyttig for brukerne om vi kunne hatt flere erfaringssamtaler. I perioder var det imidlertid vansker med frikjøp av det faste personalet og vi så ikke muligheter for mer enn én samtale. I hver samtale dukket det opp nye spørsmål og vi så behovet for å jobbe over litt lenger tid med de samme personene. Vi kom frem til en annen modell for veiledning som kunne favne flere med færre midler, nemlig nettverksgrupper. I denne sammenheng rettet mot barn med spisevansker og deres støttepersonell i barnehagen. Nettverksgruppe Vi ble altså enige om å finne en modell for veiledning som var mer effektiv i forhold til ressursbruk og som kunne nå frem til flere. Gjennom nettverksgrupper kunne barn møte andre barn som strevde med lignende problemer som de selv og støttepersonell fra andre barnehager kunne møte andre som jobbet med samme problemstillinger. Vi ønsket å ha med barn fra Gartnerveien barnehage fordi de allerede var i gang med å få hjelp til sine spisevansker og som kunne være gode modeller for barn utenfra. Vi hadde noen erfaringer fra utprøving av nettverksgrupper for barn tidligere, men det var i regi av spesialpedagog i habiliteringen. Nå kunne barnehagen selv, på bakgrunn av den erfaring de blant annet hadde ervervet seg gjennom to prosjektperioder, lede an disse gruppene på eget initiativ. Dette skulle danne utgangspunkt for videreføringen av prosjekt høsten 2008 og våren

19 Via sine medarbeidere i Gartnerveien meldte spise- og ernæringsteamet i Akershus at noen barn med spise- og ernæringsvansker i vårt nærmiljø kunne ha nytte av å møtes i en nettverksgruppe sammen med personell som var ansvarlige for dem. En gruppe med 3 barn fra barnehager i Asker og Bærum, og 1 barn fra Gartnerveien barnehage ble dannet. En spesialpedagog og en hjelpepleier fra Gartnerveien barnehage tok ansvaret for å drive gruppen. Gruppen møttes tre ganger frem til jul (se logg). Barnegruppen besto av: Barn som ikke spiser nok Barn som vegrer seg for å spise eller drikke Barn som spiser selektivt (er engstelige for å smake ny og ukjent mat) Barn som bare spiser noen typer konsistens Barn som strever med tygging Målene for gruppen var: Skape nysgjerrighet hos barna for mat, for på den måten å øke lysten til å smake/spise. Motivere personalet ute i barnehagene til interesse for denne problemstillingen Gi inspirasjon til å se problemene på nye måter og gi dem noen verktøy de kunne bruke i hverdagen med barna Virkemidler: Barna treffer andre barn i samme situasjon Ufarliggjøring av mat. Ingen forventninger om at det skal spises, men ved hjelp av lek og aktiv deltagelse er likevel mat temaet. Møtepunkt for personell som jobber med barn med spisevansker, de kan utveksle erfaringer med hverandre Personale i Gartnerveien deler sine erfaringer og er rollemodeller for hvordan man kan møte barnas utfordringer Faglige drøftinger for de voksne En annen viktig faginstans for barn med spise- og ernæringsvansker er helsestasjonene. Disse har ansvar for oppfølging og veiledning til barna og familiene. 19

20 Helsesøstre forteller imidlertid at de nok vet mye om hva et barn trenger å spise, (ernæring) men lite om hvordan de skal få det i seg, (spising) slik at de har et behov for å utvikle kompetanse her. Vi ønsket derfor også å nå denne gruppen. 6. VIDEREFØRING: prosjekt i perioden sept 2008 til juni 2009 Ved årsskiftet 08/09 var det igjen kr Vi sendte da en søknad til N.K.S. om å få beholde midlene til videre prosjektarbeid første halvår av Det ble innvilget og nettverksgruppen kunne fortsette ut våren. Tilbudet ble utvidet ved at Musikkterapi ble en del av gruppetilbudet. Dessuten holdt Gartnerveien et kurs for helsesøstrene i Bærum og kunne også imøtekomme de henvendelsene vi tidligere hadde fått fra andre som ønsket veiledning. Kurs for helsesøstrene i Bærum var dessuten en av milepælene som vi ikke fikk gjennomført etter planen høsten Planen var: - fortsette med den oppstartede nettverksgruppen, utvide tilbudet med musikkterapi - holde et kurs for helsesøstre i Bærum - kunne imøtekomme de henvendelsene vi hadde fått fra andre som ønsket veiledning. 6.1 Organisering, prosjektlederfunksjon. Prosjektleder var ansatt fram til Prosjektleder var sykmeldt fra august 08, men hadde sluttført prosjektet i sin helhet, nådd alle milepæler unntatt den siste som var å kontakte helsesøsterene i Bærum. Pga videre drift avsluttet ikke prosjektleder rapport for , før i utgangen av 2009, for å kunne skrive rapporten i sin helhet. Styrer ved Gartnerveien barnehage og habilitering overtok prosjektlederfunksjonen fra samme dato. Dette var etter planen. Disse samarbeidet om utføring av rapporten. 6.2 Bruk av prosjektmidlene i perioden Det ble brukt midler til frikjøp av personalet, tilsvarende ca 20 % stilling fra september 2008 til og med juni Styrer ble ikke lønnet av prosjektet den tiden hun fungerte som prosjektleder. Andre driftsmidler ble brukt til innkjøp av mat og drikke til nettverksgruppen samt til lett bevertning ved møter/veiledninger. Prosjektleder deltok på Nordisk Konferanse for barn med spise- og ernæringsvansker i mars 2009 ved Rikshospitalet i Oslo. 20

hva du kan forvente av oss...

hva du kan forvente av oss... serviceerklæring hva du kan forvente av oss... Gartnerveien barnehage og habilitering eies og drives av Østre Bærum Sanitetsforening, ØBS, på Bekkestua i Bærum. Gartnerveien barnehage og habiltering består

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Gartnerveien Barnehage Årsplan 2014-2015

Gartnerveien Barnehage Årsplan 2014-2015 Gartnerveien Barnehage Årsplan 2014-2015 Visjon: Vi skal strekke oss mot stjernene ved å gjøre hver dag verdifull Nøff, gikk forsiktig nærmere Brumm Brumm, hvisket han Ja, Nøff Ingenting, sa Nøff og tok

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS

RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS ÅRSTALL: 2016 Navn på prosjektansvarlig virksomhet (institusjon/avdeling/enhet): Navn

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser Statens helsetilsyn anbefaler at barn og voksne som har behov for samordende tiltak og tjenester over tid, bør få opprettet en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppen drives på kommunalt nivå, men kan også ha deltakere

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE 1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Halvårsplan 2012 Dette er en halvårsplan for Grønberg barnehage, som

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER INNLEDNING: Alle vi ved Thyra barnehager ønsker i samarbeid med barnas foreldre, økt bevissthet og aktiv innsats mot mobbing i barnehagen. Forebygging av

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud. PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 INNLEDNING Kompetanseplanen er laget for Snehvit familiebarnehage. Hva sier «Rammeplanen for barnehager» om kompetanse? «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon

Detaljer

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009 Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode

Detaljer

Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte!

Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte! Levanger Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte! Et samhandlingsprosjekt om kosthold mellom Frisklivssentralen Levanger og Innvandrertjenesten Levanger. PROSJEKTRAPPORT L e v a n g e

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere.

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere. KUNNSKAPSTORG Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis Erfaringer fra Fauske kommune Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere 100 fødsler/år 600 barn alder 0 6 år 6 kommunale + Åpen barnehage ved familiesenteret

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

ÅRSMELDING 2015/2016

ÅRSMELDING 2015/2016 4. 7. 2016 HAGA BARNEHAGE ÅRSMELDING 2015/2016 SKOLEGATA 7, 3070 Sande 33 78 79 00 Årsmelding 2015/2016 Haga barnehage Haga barnehage har det siste barnehageåret hatt 94 barnfordelt på seks avdelinger.

Detaljer

Etikk og holdninger i eldreomsorgen. Etterutdanning i brukermedvirkning - med fokus på holdninger

Etikk og holdninger i eldreomsorgen. Etterutdanning i brukermedvirkning - med fokus på holdninger Etikk og holdninger i eldreomsorgen Etterutdanning i brukermedvirkning - med fokus på holdninger Kirsti Østhagen, seniorrådgiver Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo 27. september 2010 N.K.S. Kløverinstitusjoner

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM Teamet vårt består av: Spesialpedagog Logoped Ergoterapeut

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet HESTEHAVEN BARNEHAGE: Likestilling og sosial kompetanse. Prosjektperiode 2008/2009. Kort om prosjektet- Fritt Valg: Målet er

Detaljer

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Februar 2009 Innhold 1.0 Kunnskapsutvikling og - deling i prosjektene... 3 1.1 Formål... 3 2.0 Kontaktperson og prosjektoppfølging...

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 ... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 BÆRUM KOMMUNE Prosjektet Små barn i barnehagen Et av målene i Bærum kommunes handlingsprogram for 2011 2014 var Barnehagen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Informasjon til årskonferansen i Skadeforebyggende Forum Oslo 17.-18. nov 2009 En kort presentasjon Bakgrunn Formål

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Valnesfjord Helsesportssenter En spesialistinstitusjon innen fysikalsk

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar Prosjektet er organisert under Helsetorgmodellen, og er et samarbeid mellom kommunene Stord, Bømlo og Fitjar,

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer