Et godt måltid for flere!

Transkript

1 Prosjektnr H1/06 Tiltak for funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende Barn/unge-Akershus Et godt måltid for flere! Prosjektrapport - et prosjekt i Gartnerveien barnehage og habilitering Av Karine Grønli Hansen og Heidi Sørensen

2 INNHOLD Sammendrag s 3 Forord s 4 1. Innledning s Introduksjon s Bakgrunn s Videreføring av et tidligere prosjekt s Finansiering s Organisering s Metode s Arbeidsmodell for arbeid med veiledning s Prosjektskisse s Målsetning: Prosjekt s Gjennomføring s Utdype og utvikling av samarbeid mellom barnehage og habilitering s Personalgruppen fordyper seg i veiledningsspørsmål s Igangsette utadrettet veiledning s Resultat s Videreføring: prosjekt i perioden sept 2008 til juni 2009 s Organisering, prosjektlederfunksjonen s Bruk av prosjektmidler i perioden s Tiltakene s Evaluering s Konklusjon s Andre samarbeidspartnere s Videre planer s Kilder og linker s 24 2

3 SAMMENDRAG Det ettårige prosjektet Et godt måltid for flere ble finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening i 2006 og ble igangsatt 13.august Prosjektet fikk støtte for ett år, men fikk utvidet frist og ble avsluttet 1.juni Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom de to virksomhetene i Gartnerveien - spesialbarnehage og barnehabilitering, og er en videreføring av Et godt måltid? ( ) som ble finansiert av Helse og Rehabilitering. Begge prosjektene retter seg mot å bedre forholdene rundt mat, ernæring og måltider for barn med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. For nærmere informasjon kontakt oss på: Gartnerveien barnehage og habilitering: post@gartnerveien.no Gartnerveien 8, 1356 Bekkestua Tlf

4 i de små ting frihet, de store ting enighet i alle ting kjærlighet FORORD Det ettårige prosjektet Et godt måltid for flere! er finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforenings utdeling av sentrale midler i Prosjektet ble startet opp 13.august Opprinnelig skulle prosjektet avsluttes 13.august 2008 men ble avsluttet i juni (Se plan for videreføring.) Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom de to virksomhetene i Gartnerveien, som er henholdsvis spesialbarnehage og barnehabilitering. Først og fremst rettes en stor takk til Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) for bevilgning av midler for perioden Takk til Kari Brækken og Kirsti Østhagen for deltakelse i prosjektets styringsgruppe og for god veiledning underveis. Vi vil også takke for den sjenerøsiteten N.K.S. viste gjennom å la oss beholde midler som ble til overs frem til sommeren Dette gjorde at vi kunne prøve ut veiledningsgruppe lengre enn vi i utgangspunktet hadde hatt midler til. Takk til barnehabiliteringsenheten i Gartnerveien for faglig informasjon om emnet spiseproblematikk, samt veiledning av barnehagepersonalet underveis. Takk til Inger Ulleberg for alltid god ekstern veiledning. Takk til alle ansatte i Gartnerveien barnehage for nok et engasjement for faglig utvikling, for spennende tanker underveis i prosjektet samt deres tålmodighet og fleksibilitet med prosjektarbeid i en hektisk hverdag. Takk til alle brukerne som har deltatt på vår veileding. Uten dere ville ikke dette prosjektet kunne gjennomføres! Oslo 12/ Karine Grønli Hansen (prosjektleder) 4

5 1. INNLEDNING Vi ønsker i denne rapporten kort å kommentere noe av det vi gjorde i prosjektet. De første kapitlene omhandler organisering, finansiering og kommentarer til budsjett. Deretter kommer en redegjørelse for metode og modell for arbeidet. Selv om dette er et utviklingsarbeid og ikke et forskningsprosjekt, faller det likevel naturlig å si noe om hvilken forskningstradisjon vi mener vi hører innunder med et slikt prosjekt. Til slutt oppsummerer vi med noen resultater av prosjektet. Dette er et prosjekt som omhandler personalutvikling og utvikling av en arbeidsplass. Til slutt kommer det en evalueringsdel av den utadrettede virksomheten fra september 2008 til juni Vi starter med en liten introduksjon om Gartnerveien barnehage og habilitering. 1.1 Introduksjon: Gartnerveien barnehage og habilitering Gartnerveien barnehage og habilitering eies og drives av Østre Bærum Sanitetsforening på Bekkestua i Bærum. Østre Bærum Sanitetsforening er en del an Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.), som ble etablert i N.K.S. har i alle år arbeidet med å ta seg av uløste oppgaver på helse- og sosialområdet. Gartnerveien spesialbarnehage var fra tidlig på 1970 tallet og til 1998 et privat spesialsykehjem på Akershus fylkeskommunes helseplan. Institusjonen ble så omorganisert til en barnehagedel og en habiliteringsdel. Formålet med omorganiserningen var å spre hverdagskompetanse utviklet gjennom mange års tett jobbing med barn med store funksjonsnedsettelser og deres familier, ut til flere som har tilsvarende behov. De to separate virksomhetene i Gartnerveien holder til i samme hus og har felles leder. Organisasjonsformen gir synergieffekt til begge virksomheter. De to virksomhetene er: 1. Gartnerveien spesialbarnehage. Barnehagen inngår i Bærum kommunes tilbud til barn med funksjonsnedsettelser, og er en privat spesialbarnehage med driftsavtale med kommunen. Barnehagen har plass til 8 barn med sammensatte funksjonsnedsettelser bosatt i Bærum. Personalet består av 5

6 et tverrfaglig team med førskolelærer, musikkterapeut, hjelpepleiere, barnepleiere, samt en fysioterapeut og to spesialpedagoger fra Bærum kommune. 2. Habiliteringsenheten. Helse Sør-Øst RHF har driftsavtale med Østre Bærum Sanitetsforening (ØBS) om kjøp av tjenester innen barnehabilitering (0-18 år). Tjenestene utføres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten ved Akershus Universitetssykehus HF innen følgende områder: barn med sammensatte funksjonsnedsettelser spisevansker hos barn tekniske hjelpemidler for barn Habiliteringsenheten er et ambulerende team som bistår barn, foreldre og lokalt hjelpeapparat i kommunene. De gir veiledning, driver kurs og nettverksbygging. Teamet består av 2 spesialpedagoger med veiledningskompetanse innen Marte Meo - terapi, og familieterapi, en ergoterapeut og en fysioterapeut spesialisert innen barnefysioterapi. Barnehabiliteringstjenesten ved Akershus Universitetssykehus (AHUS) har organisert et Spise og ernæringsteam som er en tverrfaglig sammensatt gruppe. Fire fagpersoner av dette teamet er ansatt i Gartnerveien habiliteringsenhet. AHUS kjøper tjenester av Gartnerveien blant annet til denne virksomheten. Gartnerveien habiliteringsenhet utførte 1236 konsultasjoner i Av disse var 448 konsultasjoner knyttet til spise- og ernæringsvansker. Institusjonen innehar i dag, med begge sine virksomheter, høy kompetanse på områdene spisevansker, kommunikasjon med barn med nedsatt funksjonsevne og tekniske hjelpemidler for barn. Gartnerveien barnehage og habilitering er med i N.K.S. Kløverinstitusjoner as. 6

7 1.2 Bakgrunn I henhold til Forskrift om habilitering og rehabilitering (2001) skal helseinstitusjoner blant annet drive opplæring og kompetanseheving. I tillegg har barnehagesektoren i en årrekke hatt et ønske om å heve kompetanse og dokumentasjon i barnehagene. Etter 1 i Lov om barnehager av 1januar 2006, skal barnehagen: ( ) gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnets hjem. Barnehagen skal: ( ) være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet, og ( ) Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. I strategiplan for habilitering av barn heter det: Barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne har behov for et bredt, planlagt og langsiktig habiliteringstilbud som krever innsats fra flere faggrupper og tjenesteområder (Helsedepartementet, 2004) Mange barn med funksjonsnedsettelser i Norge er i dag underernærte eller har store problemer med å få i seg den maten de trenger. God ernæringsstatus anses å være avgjørende for at et barn skal utvikle seg best mulig fysisk, psykisk og mentalt. På grunn av utviklingen innen medisinsk teknologi og bedre nyfødtmedisin, vil et økende antall svært premature barn overleve den kritiske nyfødtperioden. De første månedene av sitt liv er disse barna utsatt for store påkjenninger og den normale spiseutviklingen blir alvorlig forstyrret. Barna har en stor risiko for å utvikle spiseproblemer når de skal gå over fra sondemat til å spise gjennom munnen. Mange av dem er barn som fysisk er i stand til å spise, men hvor startvanskene er store. Noen utvikler hardnakket spisevegring. Spising og kommunikasjon henger nøye sammen. Bekymringer rundt mat og ernæring er sentrale årsaker til økt stressnivå i de familiene dette angår. Stress og bekymringer fra foreldrenes side kan virke negativt inn på den viktige samhandlingen mellom foreldre og barn. En god samhandling mellom barnet og foreldrene er nødvendig for gode opplevelser for barnet av hva et måltid er, og fører derved ofte til bedret appetitt. 7

8 Belastningen er særlig stor på mødrene, som i mange familier har hovedansvaret for den daglige omsorgen for barnet. Dette medfører store utfordringer for helsepersonell og andre som får ansvaret for disse barna i kommunene. Kunnskapen om hvordan man kan snu en negativ utvikling for et barn er ofte mangelfull Videreføring av et tidligere prosjekt fra 2005 Gartnerveien barnehage og habilitering opplever stadig etterspørsel etter veiledningstjenester fra både foreldre og barns nære hjelpere i forhold til barn med mange ulike sammensatte vansker. Kapasiteten i Gartnerveien i forhold til å kunne etterkomme disse henvendelsene er i dag for liten. Dette danner bakgrunnen for hvorfor Gartnerveien valgte å søke midler til å videreutvikle sin praksis på temaet Spise og kommunikasjonsvansker hos barn med sammensatte funksjonsnedsettelser. Gartnerveien barnehage og habilitering søkte om midler og gjennomførte i løpet av barnehageåret prosjektet: Et godt måltid? spise og kommunikasjonstrening for barn med sammensatte funksjonsnedsettelser. Dette med støtte fra prosjektmidler fra Helse og Rehabiliterings midler i Rapporten skal ligge på nettsiden: Et tverrfagligprosjekt i samarbeid mellom 1. og 2.linje tjenestene innad i egen institusjon. Gartnerveien deltok med en poster på Landskonferansen for barnehabilitering september De holdt foredrag om prosjektet på fagdag for spisenettverk fra hele landet på Rikshospitalets barneklinikk, barnenevrologisk avdeling (tidligere Berg Gård) i juni Prosjektet hadde til hensikt å lage et undervisningsmateriell rundt temaet spise- og kommunikasjonsproblemer hos små barn med funksjonsnedsettelser. Vi arbeidet i prosjektperioden med den daglige praksisen i Gartnerveien, utnyttet mange års erfaring og kompetanse hos personalet og samlet kunnskap om feltet via teori og nyere forskning, slik at vi mer effektivt ville kunne dele vår kunnskap med andre interesserte. Gartnerveien har fått gode tilbakemeldinger på tidligere prosjekt av blant annet Helsedirektoratet, Barnehabiliteringen ved AHUS og fra foreldrene til barna i Gartnerveien barnehage. 8

9 Undervisningsmaterialet består i dag av et fleksibelt datamateriale med tekst, bilder, en spørsmålshåndbok og videoklipp. Datamaterialet er en dokumentasjon på daglig praksis, og den kan oppdateres og utvides. Dette benyttes til veiledning av foreldre, fagpersoner og barnas nære hjelpere. I løpet av arbeidet med prosjektet Et godt måltid? erfarte vi hvor sammensatt vårt arbeid i forhold til barn med sammensatte funksjonsnedsettelser er. Vi så tydelig behovet for å utdype vårt arbeid i forhold til utadrettet veiledning. Målgruppen er foreldre og nære hjelpere til barn med spise- og ernæringsproblemer. Gartnerveien har foreldresamarbeid og brukermedvirkning som satningsområder i årsplanen for Hele personalet tar etterutdanning i bukermedvirkning i regi av N.K.S. Kløverinstitusjoner. Under arbeidet med Et godt måltid? erfarte vi at mat, måltider og spising ikke kan sees isoleret fra resten av et barns liv og at man er nødt til å ha en bred tilnærming til problemstillingen. Barnets muligheter til kommunikasjon med sine nærmeste er en helt sentral del av ethvert måltid og kan være avgjørende for hvor mye og hva barnet får i seg av mat. Derfor blir kartlegging av og tiltak for evt kommunikasjonsvansker en viktig del av arbeidet med spiseproblemer. Gartnerveien har med begge sine virksomheter, som vi ser, lang erfaring og mye kompetanse både innen kommunikasjons- og spiseproblemer. Personalgruppen i barnehagen trenger alikevel økt kompetanse på veiledning for å kunne dele sin kompetanse med andre. Vi tenkte derfor at gjennom økte ressurser i en gitt periode ville Gartnerveien kunne bygge opp en grunnsten i forhold til kompetanse på veiledning. Fordypning krever store ressurser i en startfase, noe institusjonen er avhengig av midler utenfra for å kunne klare. Et mål på sikt kunne da være at barnehagedelen i Gartnerveien vil kunne avlaste habiliteringsenheten slik at flere barn vil ha nytte av vår kompetanse. Det vil også være mulig å drive veiledning i Gartnerveien dersom hele personalet er opplært på veiledning. Institusjonen kunne etablere en mer effektiv bruk av sin kompetanse for å nå flere brukere. Prosjektet kan få både kommunale, fylkesmessige og landsdekkende ringvirkninger, allerede i dag har vi hatt veiledning til brukere utenfor vårt fylke. 9

10 Vi ønsket i større grad ta i bruk materialet vi har samlet om spise-og ernæringsvansker og ønsket å gå inn i temaet veiledning. Dette dannet bakgrunnen for søknad om midler fra N.K.S. i Vi vil nå presentere hva midlene ble brukt til og erfaringene vi gjorde. 1.3 Finansiering Budsjett Lønn og sosiale utgifter: ½ stilling til prosjektleder Frikjøp av personalet tilsvarende ½ stilling Totalt: Innkjøpte tjenester og honorarer: 15 t veiledning av ekstern veileder Ekstern veiledning på to dager seminar Seminar andre utgifter Totalt: Til sammen Asker og Bærum Revisjon AS var ansvarlig for revisjon av regnskapet. Vi så at i løpet av prosjektet ble det penger til overs. Dette skyldes først og fremst at kostnader til ekstern veiledning ble overflødig, da vi brukte kompetansen som lå i personalgruppen og hos prosjektleder i stedet. Det ble ikke brukt så mye midler til frikjøp av det faste personalet som planlagt fordi det til tider var vansker med å skaffe vikarer og prosjektoppgaver måtte utsettes. 10

11 1.4 Organisering Prosjektnavn: Et godt måltid for flere! Prosjektstarttidspunkt: 13/8-07 Avslutningstidspunkt: 13/8-08 Oppdragsgiver: Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) Oppdragstaker: Gartnerveien barnehage og habilitering Karine Grønli Hansen var ansatt i ½ stilling som prosjektleder med ansvar for planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av prosjektet. Hun gjorde også noen av veiledningsoppgavene. Heidi Sørensen var prosjektansvarlig og oppdragstaker med ansvar for å følge opp prosjektleders oppgaver, samt delta i styringsgruppen og sørge for fremdrift. Styringsgruppen bestod av Heidi Sørensen, Kari Brækken og Kirsti Østhagen. Gruppen hadde møter 2 ganger i løpet av prosjektperioden Det var nedsatt en referansegruppe med fire medlemmer: Siri Jansen, Sissel Haugen, Claude Storm og Mette Kleiven (alle fra Habiliteringsenheten). Disse hadde ansvar for den faglige kvalitetssikringen og noe veiledning i løpet av perioden. Det var nedsatt en ressursgruppe fra barnehagen, Marte Svendsen og Randi Wold. Denne gruppen var ment for at prosjektleder kunne drøfte eventuelle problemstillinger angående prosjektet underveis og evt. hente inspirasjon til nye ideer i prosjektperioden. De to kunne avlaste prosjektleder med oppgaver underveis dersom det var nødvendig. Gruppen hadde møte 1 gang i løpet av perioden. Praksisgruppen bestod av barnehagens øvrige personale. Disse jobbet i grupper på to i samarbeid med prosjektleder og ekstern eller intern veileder der det var nødvendig. De gjennomførte hver sin veiledning i perioden. Kirsti Østhagen fra N.K.S. Kløverinstitusjoner as ga en veiledningstime til prosjektleder. Inger Ulleberg var ekstern veileder og Siri Jansen hadde veiledingsansvar for noen av gruppene. Hele personalgruppen fra barnehage og habilitering var på to dagers seminar på Blefjell der de jobbet med prosjektet. 11

12 2. METODE Det er den kvalitative metode som ligger til grunn for fremgangsmåten i prosjektet. Røttene til den kvalitative metode ligger i den hermeneutiske tradisjonen. Hermeneutikk betyr fortolkningsvitenskap. Når oppgaven er å forstå, tolke og finne ut av mening og hensikt, er det naturlig å benytte den hermeneutiske sirkelen som modell for tolkning. Hermeneutikk er utpreget helhetsorientert. Helheten forstås ut fra delene, men delene forstås ut fra helheten. I det tverrfaglige arbeidet samarbeides det nettopp for bedre å kunne se helheten gjennom de mange delkunnskaper hver enkelt faggruppe og fagperson har. Begrepet hermeneutisk sirkel ble først skapt av Dilthey (Aadland 1997, s 173). Den dialektiske metoden er først og fremst beskrevet av Hegel (Aadland 1997,174). Dialektikk henger sammen med det å føre en dialog. Det er den dialektiske bevegelse vi har tatt utgangspunkt i for å beskrive det arbeidet som gjøres i Gartnerveien. Denne bevegelsen er gjennomgående for alt arbeidet som gjøres daglig både i barnehagen og i habiliteringsenheten. Kunnskap utvides hele tide på bakgrunn av de erfaringer og problemstillinger som til enhver tid dukker opp i arbeidet som gjøres. På den måten utvides kunnskapen om de områdene institusjonen arbeider med. Arbeidsmetodene vi brukte i prosjektet er hentet fra didaktikken: Didaktikk er teori og begreper som kan brukes til å planlegge, gjennomføre og vvurdere pedagogisk arbeid. Didaktikk gir redskaper til den enkelte (Her mitt uttrykk: ansatte) til å analysere og vurdere eget arbeid og virksomheten i barnehagen som helhet. (Gunnestad, s11) Vi vil nå presentere arbeidsmodellen vi brukte i arbeidet med prosjektet. Dette er, som tidligere nevnt i innledningen, ikke et forskningsprosjekt og kan ikke sees i forhold til metodekriterier for et kvalitativt forskningsprosjekt, men prosjetktet har hentet inspiriasjon fra metoder blant annet fra Aksjonsforskning og teori innen nyere kommuniasjonsteori. 12

13 2.1 Arbeidsmodell for arbeid med veiledning Prosjektleder la opp arbeidet i prosjektet med utgangspunkt i inspirasjon fra Aksjonsforskning. (Tiller, 1999) Denne typen forskning går utpå tanken om å utvikle ny kunnskap om en praksis i prosess. Ansvar og innflytelse over egen læring understreker at personale og ledere kan lære i sin yrkeshverdag. Hverdagserfaringer er viktig læringsressurs. Kunnskap utvikles gjennom refleksjon over praksis. Aktørene skaper ny kunnskap sammen gjennom dialog og refleksjon. Tema og problemstillinger springer ut av demokratiske prosesser blant deltakerne. På bakgrunn av dette hadde prosjektleder et ønske om å få i gang personalets refleksjoner ved at de skulle stille analytiske spørsmål til egen praksis, reflektere over nye spørsmål, utforme en løsning og praktisere nye måter å handle på og reflektere over prosessen. Gjennom gruppearbeid ble disse refleksjonene hentet frem og loggført. Personalet fikk utlevert en oppsummering av gruppearbeidet i løpet av prosjektåret, slik at alles tanker ble til felles tilgang og utveksling. Dette prosjektet ble både et veildingsprosjekt og et utviklingsprosjekt i en etablert prasis. Vi tenkte oss en drift der vårt personale skulle bli istand til å veilede eksternt personell og foreldre. For å gjøre dette måtte de først bli mer bevisst sin egen arbeidsmåte, holdninger og tankemønster rundt profesjonell praksis. For å gripe an slike store temaer valgte prosjektleder en modell fra pedagogikken. Dette for å få tak i nyttige spørsmålstillinger som kunne knyttes til målsestningene og problemstillingene i prosjektet. Den er hentet fra Didaktikk her innunder anvendt førskolelærerteori. Metoden som ble brukt var å bruke en didaktisk relasjonsmodell bestående av følgende områder: den didaktiske `Stjerne`- modellen til Rønning (1996) ( se vedlegg) Denne modellen inneholder følgende områder til refleksjon over egen og andres praksis: Overordnede mål Mål/delmål Arbeidsmåte Innhold Rammefaktorer 13

14 Forutsetninger Evaluering Personalet jobbet med reelle case og problemstillinger og laget, på bakgrunn av denne modellen, det vi kalte erfaringssamtalen : Gjennom dialogen blir andres perspektiver synlig. Deltakerne blir utfordret til å motta andres synspunkter og vurdere sine egne. Vi vil nå presentere prosjektskisse og en kort gjennomgang av hva institusjonen arbeidet med i prosjektperioden frem til august Prosjekt skisse : PROSESS MÅL: Bedre livskvaliteten til barn med funksjonsnedsettelser gjennom å formidle kunnskap om spisetrening og spiseglede til deres nære hjelpere. ARBEIDSMÅTE: Opplæring av didaktisk realsjonsmodell som metode for kartlegging Gruppearbeid i personalgruppen gjennom aksjonsforskning som metode Gjennomføre gruppearbeid der personalet får planlegge en veiledning, hospitere og ta imot aktuelle brukere. EVALUERING: Evalueringsskjema til brukerne PRODUKTMÅL: Gjennomføre veiledning med aktuelle brukere Et godt måltid for flere! FORUTSETNINGER: Et prosjekt over 1 år ( ) Prosjektleder ½ stilling INNHOLD: Arbeide med veiledningsspørsmålstillinger i personalgruppen Planlegge og gjennomføre veiledning med aktuelle brukere Evaluere veiledningen Lage en plan for videre drift. RAMMEFAKTORER: Gartnerveien barnehage og habiliteringsenhet: Tverrfaglig sammensatt personalgruppe alle med fagutdannelse Ekstern veiledning av kvalifisert veileder Prosjektleder, som koordinator, administrator og gruppeleder 14

15 3. MÅLSETNING: Prosjekt Prosjektets målsetning: Å drive utadrettet veiledning Gartnerveien skal bruke sin kompetanse på spise- og kommunikasjonsvansker ved å veilede andre. Dette er å spre kunnskap og det vil kunne kunne avlaste habiliteringsenheten i forhold til antall konsultasjoner i dag, evt. nå andre brukere. Gartnerveiens unike sammensetning med 1. og 2. linje tjeneste under samme tak og med felles leder gir synergieffekter som legger et grunnlag for utvikling og nytenkning. Målsetning med vårt nye prosjekt er å øke kompetansen i personalgruppen på flere nivå i forhold til veiledning av våre brukere. Vi ønsker å fordype og utvikle personalgruppen på problemstillinger rundt veiledningspørsmål, gjennom å benytte de allerede eksisterende ressursene i forhold til veiledning som ligger i personalgruppen. ( Førskolepedaogogikk, spesialpedagogikk, (marte meo -metoden,) fysioterapi, barnepleie, hjelpepleie, familiterapi og musikkterapi). Gartnerveien skal ta i bruk undervisningsmaterialet som ble utviklet i Et godt måltid? , som utgangspunkt for veiledningsarbeidet. Delmål 1: Utdype og utvikle samarbeidet mellom habiliteringsenheten og barnehagen Delmål 2: Personalgruppen fordyper og utvikler seg i veiledningsspørsmål Delmål 3: Igangsette utadrettet veiledning ( se vedlegg: Milepælsplan) 15

16 4. GJENNOMFØRING I et slikt prosjekt, som vi skulle gjennomføre, valgte prosjektleder å jobbe tett med personalet. Gartnerveien er en liten institusjon med 4,5 faste ansatte i habiliteringsenheten og 6,2 faste stillinger i barnehagedelen, i tillegg til fysioterapeut og to spesialpedagoger fra Bærum kommune som jobber fast på stedet. I løpet av perioden hadde prosjektleder møter med alle ansatte, som var delt inn i praksisgrupper, med ulike faggrupper og spise- og ernæringsteamet ved AHUS. Styrer og prosjektleder hadde jevnlige møter vedrørende prosjektets fremdrift. I perioder fikk både ansatte i habiliteringsenheten og i barnehagen opplæring i data og videoredigering. Det ble i perioden også igangsatt veiledning fra habiliteringsenheten i forhold til barnehagepersonalet. Prosjektet ble gjennomført etter fremdriftsplan og milepælsplan. Her er en kort presentasjon av hva vi fikk gjort i perioden, etter delmålene over: 4.1 Utdype og utvikle samarbeidet mellom habiliteringsenheten og barnehagen Samarbeidet mellom habiliteringen og barnehagen gikk denne gangen ut på at de blant annet hadde en felles fagdag på Blefjell. Her ble ulike spørsmålsstillinger rundt temaet drøftet i grupper og deretter evaluert. Gruppene arbeidet med relevante case som habiliteringen i samarbeid med prosjektleder hadde laget på forhånd. Gruppene jobbet med å løse ulike case rundt spise- og kommunikasjonsvansker gjennom å bruke Didaktisk relasjonsmodell / stjernen, ( Rønning 1996) se vedlegg. Alle jobbet med den didaktiske relasjonsmodellen som utgangspunkt for drøftningene. I andre halvår av prosjektet var habiliteringsenheten behjelpelig med å finne personer som kunne tenke seg en veiledningssekvens med barnehagens personale. 4.2 Personalgruppen fordyper og utvikler seg i veiledningsspørsmål Personalet i barnehagen jobbet primært med å observere sin egen praksis, på bakgrunn av omådene innenfor en didaktisk relasjonmodell (se metode for utdypning). Dette for å bevisstgjøre seg sitt eget faglige blikk. Da vi hadde gått igjennom en del arbeidsoppgaver ble 16

17 all informasjonen som kom i gruppene samlet og gitt ut til hele personalet i skriftlig form. Prosjektleder laget dette. I gruppemøtene fikk personalet anledning til å bevisstgjøre sin egen kompeatnse, drøfte egen praksis og hvordan de ønsker å jobbe videre. Det ble ogå samlet inn gode ideer til videre drift og hvordan veiledningen kan brukes på sikt. 4.3 Igangsette utadrettet veiledning I siste halvår av 2008 drev personalet med ekstern veiledning. Dette foregikk ved at personalet var delt inn i grupper på to og to, der de en dag i uken over fire uker jobbet med å lage en veiledningssekvens (se milepælsplan for gjennomføring). Veiledningen gikk ut på at personalet tok imot personer som prosjektleder hadde kontaktet etter tips fra blant annet habilitering. Veiledningen foregikk ved at personalet gjennom en samtale med bruker drøftet ulike problemstillinger de hadde i forhold til et barn de enten jobbet med eller var forelder til. Vi valgte å kalle disse veiledningene for en erfaringsamtale. Grupper på to inndelt i fem grupper observerte forelder/støttepedagog-/assistent sammen med et barn innen målgruppen, planla og tilrettela for veiledning, samt gjennomførte en veiledningssekvens/erfaringssamtale. 5. RESULTAT Vi har i løpet av denne prosjektperioden hatt mulighet til å nå vår intensjon om å bruke undervisningspakken fra forrige prosjektperiode. Den ble brukt av personalet i opplæringsfasen og i de utadrettede erfaringssamtalene. Under denne prosjektperioden så vi at temaene fra undervisningspakken egnet seg godt om bakgrunn og som støtte til erfaringssamtalene/ veiledningssamtalene som ble gjennomført med de aktuelle brukere. Prosjektleder og prosjektansvarlig holdt et informasjonsforedrag om prosjektet for Eiksmarka Sanitetsforening. Barnehagens solide kompetanse om praktiske metoder fra det daglige arbeidet med barna kom tydelig til syne i arbeidet med veiledningene som vi her kaller erfaringssamtaler. Flere i personalgruppen uttrykte i ettertid av prosjektet at de godt kunne tenke seg å jobbe mer med slik utadrettet veiledning. Habiliteringen kunne med sin faglige ekspertise og spesialisering i forhold til emnet hjelpe barnehagen til en bred diskusjon med større faglig innhold enn tidligere. 17

18 Hele personalgruppen i barnehagen fikk gjennomført en veiledningssekvens og det kom gode tilbakemeldinger fra de som var på besøk hos oss. I ettertid kom det tilbakemeldinger fra personalet om at de kunne ønsket å gå dypere inn i temaene. Vi sendte ut et evalueringsskjema til brukerne etter gjennomført veiledning. Tilbakemeldinger fra brukerne i prosjektet viste at både foreldre og støttepersonell til barna ofte føler seg alene og usikre fordi de har liten erfaring med den typen problemstillinger. De syntes derfor at det var fint å drøfte sine problemstillinger rundt måltid og kommunikasjon med andre. I erfaringssamtalen kunne Gartnerveiens personale tilføre nye eller alternative måter å løse de aktuelle problemstillingene på eller de ga bekreftelse på gode løsninger som allerede var prøvd i forhold til barnets utfordringer. Dette viste oss at veiledningen var fruktbar i forhold til brukergruppen vi hadde valgt ut. Evalueringen viste oss at veiledningen var nødvendig for de som kom på besøk, men at det ville vært enda mer nyttig for brukerne om vi kunne hatt flere erfaringssamtaler. I perioder var det imidlertid vansker med frikjøp av det faste personalet og vi så ikke muligheter for mer enn én samtale. I hver samtale dukket det opp nye spørsmål og vi så behovet for å jobbe over litt lenger tid med de samme personene. Vi kom frem til en annen modell for veiledning som kunne favne flere med færre midler, nemlig nettverksgrupper. I denne sammenheng rettet mot barn med spisevansker og deres støttepersonell i barnehagen. Nettverksgruppe Vi ble altså enige om å finne en modell for veiledning som var mer effektiv i forhold til ressursbruk og som kunne nå frem til flere. Gjennom nettverksgrupper kunne barn møte andre barn som strevde med lignende problemer som de selv og støttepersonell fra andre barnehager kunne møte andre som jobbet med samme problemstillinger. Vi ønsket å ha med barn fra Gartnerveien barnehage fordi de allerede var i gang med å få hjelp til sine spisevansker og som kunne være gode modeller for barn utenfra. Vi hadde noen erfaringer fra utprøving av nettverksgrupper for barn tidligere, men det var i regi av spesialpedagog i habiliteringen. Nå kunne barnehagen selv, på bakgrunn av den erfaring de blant annet hadde ervervet seg gjennom to prosjektperioder, lede an disse gruppene på eget initiativ. Dette skulle danne utgangspunkt for videreføringen av prosjekt høsten 2008 og våren

19 Via sine medarbeidere i Gartnerveien meldte spise- og ernæringsteamet i Akershus at noen barn med spise- og ernæringsvansker i vårt nærmiljø kunne ha nytte av å møtes i en nettverksgruppe sammen med personell som var ansvarlige for dem. En gruppe med 3 barn fra barnehager i Asker og Bærum, og 1 barn fra Gartnerveien barnehage ble dannet. En spesialpedagog og en hjelpepleier fra Gartnerveien barnehage tok ansvaret for å drive gruppen. Gruppen møttes tre ganger frem til jul (se logg). Barnegruppen besto av: Barn som ikke spiser nok Barn som vegrer seg for å spise eller drikke Barn som spiser selektivt (er engstelige for å smake ny og ukjent mat) Barn som bare spiser noen typer konsistens Barn som strever med tygging Målene for gruppen var: Skape nysgjerrighet hos barna for mat, for på den måten å øke lysten til å smake/spise. Motivere personalet ute i barnehagene til interesse for denne problemstillingen Gi inspirasjon til å se problemene på nye måter og gi dem noen verktøy de kunne bruke i hverdagen med barna Virkemidler: Barna treffer andre barn i samme situasjon Ufarliggjøring av mat. Ingen forventninger om at det skal spises, men ved hjelp av lek og aktiv deltagelse er likevel mat temaet. Møtepunkt for personell som jobber med barn med spisevansker, de kan utveksle erfaringer med hverandre Personale i Gartnerveien deler sine erfaringer og er rollemodeller for hvordan man kan møte barnas utfordringer Faglige drøftinger for de voksne En annen viktig faginstans for barn med spise- og ernæringsvansker er helsestasjonene. Disse har ansvar for oppfølging og veiledning til barna og familiene. 19

20 Helsesøstre forteller imidlertid at de nok vet mye om hva et barn trenger å spise, (ernæring) men lite om hvordan de skal få det i seg, (spising) slik at de har et behov for å utvikle kompetanse her. Vi ønsket derfor også å nå denne gruppen. 6. VIDEREFØRING: prosjekt i perioden sept 2008 til juni 2009 Ved årsskiftet 08/09 var det igjen kr Vi sendte da en søknad til N.K.S. om å få beholde midlene til videre prosjektarbeid første halvår av Det ble innvilget og nettverksgruppen kunne fortsette ut våren. Tilbudet ble utvidet ved at Musikkterapi ble en del av gruppetilbudet. Dessuten holdt Gartnerveien et kurs for helsesøstrene i Bærum og kunne også imøtekomme de henvendelsene vi tidligere hadde fått fra andre som ønsket veiledning. Kurs for helsesøstrene i Bærum var dessuten en av milepælene som vi ikke fikk gjennomført etter planen høsten Planen var: - fortsette med den oppstartede nettverksgruppen, utvide tilbudet med musikkterapi - holde et kurs for helsesøstre i Bærum - kunne imøtekomme de henvendelsene vi hadde fått fra andre som ønsket veiledning. 6.1 Organisering, prosjektlederfunksjon. Prosjektleder var ansatt fram til Prosjektleder var sykmeldt fra august 08, men hadde sluttført prosjektet i sin helhet, nådd alle milepæler unntatt den siste som var å kontakte helsesøsterene i Bærum. Pga videre drift avsluttet ikke prosjektleder rapport for , før i utgangen av 2009, for å kunne skrive rapporten i sin helhet. Styrer ved Gartnerveien barnehage og habilitering overtok prosjektlederfunksjonen fra samme dato. Dette var etter planen. Disse samarbeidet om utføring av rapporten. 6.2 Bruk av prosjektmidlene i perioden Det ble brukt midler til frikjøp av personalet, tilsvarende ca 20 % stilling fra september 2008 til og med juni Styrer ble ikke lønnet av prosjektet den tiden hun fungerte som prosjektleder. Andre driftsmidler ble brukt til innkjøp av mat og drikke til nettverksgruppen samt til lett bevertning ved møter/veiledninger. Prosjektleder deltok på Nordisk Konferanse for barn med spise- og ernæringsvansker i mars 2009 ved Rikshospitalet i Oslo. 20