Tertialrapport 1. tertial 2016

Transkript

1 Tertialrapport 1. tertial 2016

2 Grimstad kommune Postadresse: Postboks Grimstad Besøksadresse: Arendalsveien 23 Telefon Side 2 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

3 SAMMENDRAG... 5 ØKONOMISK HOVEDOVERSIKT... 6 OVERSIKT SEKTORENE... 8 DRIFTSRISIKO BUDSJETTENDRINGER DRIFT MEDARBEIDERE JUSTERING AV INVESTERINGSBEVILGNINGENE STATUS FOR DE STORE INVESTERINGSPROSJEKTENE PROSJEKTRISIKO TEMA: GRIMSTAD 200 ÅR MED TILBAKEBLIKK OG BLIKKET FREMOVER...28 TEMA: FLYKTNINGEARBEIDET...29 TEMA: VOKSENOPPLÆRINGEN I GRIMSTAD...35 KULTUR- OG OPPVEKSTSEKTOREN...37 HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN...50 SAMFUNNS- OG MILJØSEKTOREN...64 SELVFINANSIERENDE TJENESTER...68 STØTTEFUNKSJONER...69 FELLESOMRÅDET...72 TEMA: JOBBSENTRALEN Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 3

4 Side 4 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

5 Sammendrag Det forventes at Grimstad kommune vil ha et merforbruk på -10,0 mill. kroner (+/- 5 mill. kroner) ved utgangen av året i forhold til budsjett. Merforbruket knyttes direkte til enhetenes og sektorenes drift og resultater. Dette estimatet inkluderer ikke den økonomiske risikoen som kommunen har i forbindelse med flyktningarbeidet. Samlet sett har alle sektorene (sum netto driftsutgifter) et avvik i forhold til periodisert budsjett på -10,5 mill. kroner. Det er i hovedsak helse- og omsorgssektoren som bidrar til resultatforverringen, med et avvik på -9,2 mill. kroner. I tillegg har samfunns- og miljøsektoren og støttefunksjonene negative budsjettavvik. Kultur- og oppvekstsektoren har positive budsjettavvik, mens trossamfunn og fellesområdet er i økonomisk balanse per 1. tertial. Det er faste årsverk per 1. tertial i kommunen, en økning på 53 i forhold til samme periode i fjor (4,9 %). Antall brutto årsverk er per 1. tertial, og det er en økning på 87 i forhold til samme periode i fjor (6,1 %). Sykefraværet per 1. tertial er på 8,7 prosent, mot 8,8 prosent i fjor. Dette er en reduksjon i sykefraværet på 0,1 prosentpoeng. Det foreslås at helse- og omsorgssektoren blir budsjettjustert med 12 nye årsverk og 9,1 mill. kroner gjennom denne tertialrapporten. Per 1. tertial utgjør dette og forklarer ca. 3 mill. kroner av sektorens avvik på -9,2 mill. kroner. Grimstad kommune har et resultat på -72,2 mill. kroner per 1. tertial På samme tid i fjor var resultatet -22,6 mill. kroner. Det er per 1. tertial 2016 budsjettert med et resultat på +67,5 mill. kroner. Det er et avvik i forhold til budsjett op -4,7 mill. kroner per 1. tertial på kommunens resultat. Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 5

6 Økonomisk hovedoversikt Resultat hittil i år per 1. tertial Budsjett hittil i år per 1. tertial Tall i 1000 kroner Endring % Periodisert Avvik % Rammetilskudd , ,5 Inntektsutjevning , ,0 Skatteinntekter , ,1 Eiendomsskatt , ,5 Driftsinntekter , ,1 Sum inntekter , ,3 Netto lønn , ,7 Driftsutgifter , ,6 Sum utgifter , ,0 Brutto driftsresultat , ,3 Finanskostnader , ,5 Resultat , ,0 Prognose for året per 1. tertial er et merforbruk eller resultat på -10,0 mill. kroner (+/- 5 mill. kroner). Merforbruket knyttes direkte til enhetenes og sektorenes drift og resultater. Prognosen knyttes også til resultatene for enhetene i 2015 og tidligere. Det er spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren overskridelsene har vært vesentlige. Grimstad kommune har et resultat på -72,2 mill. kroner per 1. tertial På samme tid i fjor var resultatet -22,6 mill. kroner. Det er per 1. tertial 2016 budsjettert med et resultat på +67,5 mill. kroner. Det er et avvik i forhold til budsjett -4,7 mill. kroner per 1. tertial på kommunens resultat. Rammetilskudd, inntektsutjevning og skatteinntekter utgjør kommunens frie inntekter. Per 1. tertial 2016 utgjorde dette 375,7 mill. kroner. Dette er en økning på 17,2 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor. Årsaken til denne økningen på 4,6%, er økning i innbyggertall (2 %) og innbyggertilskudd som følge av dette, samt lønn-s og prisstigning (deflator) på 2,6%. Kommunens samlede frie inntekter har et avvik i forhold til periodisert budsjett på -0,2 mill. kroner per 1. tertial. Rammetilskuddet er 199,9 mill. kroner per 1. tertial. Dette er en økning på 7,5 mill. kroner og 3,9 % i forhold samme periode i fjor. Det er et avvik i forhold til periodisert budsjett på 1,0 mill. per 1. tertial. Det er foreslått budsjettjustering mot rammetilskuddet fordi stortinget ikke statliggjorde skatteoppkreverfunksjonen. Inntektsutjevningen er 8,7 mill. kroner per 1. tertial. Dette er en økning på 2,3 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor. Avvik i forhold til budsjett er -1,1 mill. kroner. Side 6 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

7 Skatteinntektene er 167,1 mill. kroner per 1. tertial. Dette er en økning på 7,3 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor, eller 4,6 %. Avvik i forhold til periodisert budsjett er -0,2 mill. kroner. Per 1. tertial ligger Grimstad på 89,2 % av landsgjennomsnittlige skatteinntekter. På samme tid i fjor lå Grimstad på 90,9 % av landsgjennomsnittet. Det nasjonale anslaget på skatteinntekter for kommunene i 2016 ble i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) økt med 700 mill. kr. Skatteveksten på årsbasis i 2016 er i RNB anslått til 6,4 prosent for kommunene. Eiendomsskatten er 22,1 mill. kroner per 1. tertial. Dette er ingen endring i forhold til samme periode i fjor. Avvik i forhold til periodisert budsjett er -0,1 mill. kroner. Andre driftsinntekter er 104,4 mill. kroner per 1. tertial. Det er en reduksjon på 6,2 mill. kroner eller -5,7% i forhold til samme periode i fjor. Avvik i forhold til periodisert budsjett er +6,9 mill. kroner. Dette avviket knyttes direkte til driftsenhetene og sektorene, og må ses i sammenheng med avvik innenfor lønn og andre driftsutgifter. Det vises til sektorenes kommentarer for ytterligere forklaringer. lønnsøkning fra 2015 til 2016 på ca. 2 %, samt en økning i antall ansatte på 87 brutto årsverk, en endring på 6,1 % (se eget kapittel om medarbeidere). I tillegg er pensjonskostnaden høyere enn i Dette utgjør 10,4 % av lønnskostnadsøkningen. Avvik i forhold til budsjett er -9,9 mill. kroner. Det vises til sektorenes kommentarer for ytterligere forklaringer. Andre driftsutgifter utgjør 183,3 mill. kroner per 1. tertial. Det er en økning på 3,0 % i forhold til samme periode i fjor. Avvik i forhold til periodisert budsjett er -6,4 mill. kroner. Det vises til sektorenes kommentarer for ytterligere forklaringer. Det er bokført 12,4 mill. kroner i finanskostnader og avsetninger per 1. tertial. Det er en reduksjon i forhold til samme periode i fjor på 3,1 mill. kroner. Det er i hovedsak utbytte, renteutgifter og renteinntekter som er bokført. Beløpene er ført etter kontantprinsippet og vil bli avstemt i årsoppgjøret. I forhold til periodisert budsjett er avviket på +4,9 mill. kroner. Netto lønnsutgifter er 378,7 mill. kroner per 1. tertial. Det er en økning på 18,2 % i forhold til samme periode i fjor. Denne økningen forklares med Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 7

8 Oversikt sektorene Resultat hittil i år per 1. tertial Budsjett hittil i år per 1. tertial Tall i 1000 kroner Endring % Periodisert Avvik % Støttefunksjoner , ,3 Fellesområdet , ,0 Helse og omsorg , ,6 Kultur og oppvekst , ,4 Samfunn og miljø , ,5 Kirke og trossamfunn , ,0 Sum netto drift , ,6 Finans , ,7 Resultat eks selvfinans , ,4 Selvfinansierende , ,1 Resultat , ,0 Samlet sett har alle sektorene (sum netto driftsutgifter) et avvik i forhold til periodisert budsjett på -10,5 mill. kroner. Det er i hovedsak helse- og omsorgssektoren som bidrar til resultatforverringen med et avvik på -9,2 mill. kroner. I tillegg har samfunns- og miljøsektoren og støttefunksjonene negative budsjettavvik. Kultur- og oppvekstsektoren har positive budsjettavvik, mens trossamfunn og fellesområdet er i økonomisk balanse per 1. tertial. Støttefunksjonene har et avvik på -0,4 mill. kroner. Merforbruket knytte til rekruttering av ny rådmann til kommunen. Det forventes et merforbruk på 0,5 mill. kroner ved årets utgang. Fellesområdet er i budsjettbalanse per 1. tertial. Fellesområdet er i budsjettbalanse per 1. tertial. Det er forventet budsjettbalanse ved årets utgang. Helse- og omsorgssektoren har et avvik på -9,2 mill. kroner per 1. tertial. Sektoren forventer å ha et merforbruk i forhold til budsjett ved årets slutt. Helse- og omsorgssektoren har en kostnadsøkning 22,2 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor. Dette utgjør 14,6 % i kostnadsvekst. Periodisert budsjett viser en vekst på 8,6 %, og merforbruket utgjør 5,6 %. Lønnskostnadene i helse- og omsorgssektoren har økt med 12 %. Denne økningen forklares med lønnsøkning fra 2015 til 2016 på ca. 3 %, samt en økning i antall ansatte på 54 brutto årsverk, en endring på 9 %. Det er i første rekke hjemmetjenesten, boveiledertjenesten og Frivolltun innenfor pleie og omsorg som har de største økonomiske utfordringene i kommunen. Det er noe usikkert hva merforbruket i forhold til budsjett blir ved årets slutt, men etter optimistiske estimater kan dette ligge på -10. mill. kroner. Side 8 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

9 Kultur- og oppvekstsektoren har et avvik i forhold til budsjett på +0,6 mill. kroner. Sektoren forventer å gå i budsjettbalanse ved årets slutt. Resultatet kan bli bedret vesentlig, avheng av hvor mange flyktninger kommunen tar i mot i løpet av Samfunns- og miljøsektoren har et avvik i forhold til budsjett på -1,5 mill. kroner per 1. tertial. Merforbruket knyttes til svikt i parkeringsinntektene i forhold til budsjett, samt utgifter til en rettssak som motparten tapte. Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 9

10 Driftsrisiko Det gjennomføres regelmessige risikoanalyser for å avdekke risikoen knyttet til kommunens drift. Dette har kommunen gjennomført systematisk gjennom flere år. Hensikten med analysen er å fremskaffe bedre grunnlag for beslutninger. På bakgrunn av analysen gjennomføres det risikoreduserende tiltak. Dette er en del av kommunens risikostyring. Sannsynlighet 4 Mottak av flyktninger 1 Driftsoppfølging Risikoanalysen bygger på: 1. Hva kan gå galt? 7 Økte pensjonskostnader Behov for nye ressurskrevende tjenester 3 2. Hva er sannsynligheten for at hendelsen inntreffer? 2 Omstilling i H&O 3. Hvilke konsekvenser kan hendelsene medføre? Risikoanalysen er en frittstående analyse og en del av kommunens totale risikostyring. Det er benyttet en kvalitativ analyse og vurdering, hvor frekvensene og konsekvensene av hendelsene klassifiseres i høy, middels og lav i en risikomatrise. I første omgang etableres det et enkelt opplegg knyttet til risiko for hver sektor, og for kommunen totalt sett. Økt innsikt om risiko i hele organisasjonen er også et mål som har betydning for hvordan risikobildet håndteres totalt sett. Denne risikovurderingen er forankret i organisasjonen og er en del av kommunens internkontroll. 5 Svikt i frie inntekter 6 Lønnsoppgjøret 2015 Finansielle forhold 8 Konsekvens Lav risiko - I henhold til plan og målsetninger, tiltak ikke nødvendig Middels risiko - Ikke i henhold til plan, det er iverksatt tiltak for å nå målene Høy risiko - Ikke i henhold til plan, mål nås ikke Forklaringer og tiltak til risikoelementene i figuren over: 1. Det er en stor risiko for at enkelte enheter og avdelinger kan gå med underskudd i Dette gjelder spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette kan i noen grad forebygges ved en tettere driftsoppfølging spesielt innenfor håndtering av ansatte og avtaleinngåelse som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Side 10 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

11 Kommunen har et opplegg der alle ledere har månedlige oppfølgingsmøter med sin overordnet. Tiltak: Strukturert månedlig oppfølging og virksomhetsgjennomgang (business review) av alle sektorer og enkelte enheter er iverksatt, og risikoen er redusert. Tiltak: Sterkere fokus på bemanningsplaner og turnusoppfølging innenfor helse- og omsorgssektoren. 2. Omstilling i helse- og omsorgssektoren til mer aktiv omsorg startet våren 2014, og ble avsluttet i desember Prosjektet fokuserte på hverdagsrehabilitering, og flere korttidsavdelinger etableres i kommunen. Driften er lagt om fra langtidsplasser til korttidsplasser med et innsatsteam for hverdagsrehabilitering. Reduksjon av langtidsplasser har direkte konsekvenser for hjemmetjenesten og heldøgnsomsorgstilbudet i kommunen. Prosjektet er i sluttfasen, og det arbeides med å normalisere dette arbeidet i den ordinære driften. Tiltak: Oppfølging av hverdagsrehabiliteringen i forhold til resultater Tiltak: Vurdering av sykehjemskapasiteten 3. Budsjettrammene for kultur- og oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren er presset. Økning av tjenestebehovet for enkelte brukere eller brukergrupper kan bli vanskelig å håndtere for disse sektorene innenfor vedtatt budsjett. 4. Mottak av flyktninger. Kommunen øker sitt mottak av flyktninger og spesielt innen for gruppen enslige mindreårige. Det er noe uklart når flyktningen vil komme til kommunen. Det arbeides tverrfaglig og tverrsektorielt for å planlegge dette økte mottaket. Tiltak: Etablere og drive et prosjekt for økt flyktningmottak 5. Skatteinngangen og rammetilskuddet (frie inntekter) følger vedtaket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. 6. Tariffoppgjøret og lønnsoppgjøret for Det er et hovedoppgjør i I statsbudsjettet for 2016 la regjeringen opp til en årslønnsvekst på 2,7 % for kommunene. Dette anslaget ble justert ned i kommuneøkonomiproposisjonen til 2,4 %. Dette samsvarer med forhandlingsresultatet. 7. Det er kontroll på utviklingen i kommunens pensjonskostnader. Det forventes lavere avkasting på pensjonsmidlene i framtiden. Dette kan føre til høyere pensjonskostnader. Dette må ses i sammenheng med kommunens samlede finanskostnader. 8. Den samlede finansielle risikoen til kommunen anses som lav per 1. tertial. Tiltak: Overvåking av endringer i behov for de enkelte brukergruppene Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 11

12 Budsjettendringer drift I kommuneproposisjonen for 2016 av 12. mai 2015, ble det skissert et økt handlingsrom for kommunesektoren. Det ble bevilget 400 mill. kroner i forbindelse med lønnsoppgjøret, samt oppjustering av skatteinntektene med 700 mill. kroner. Rammen for lønnsoppgjøret ble satt ned fra 2,7 % til 2,4 %. Dette utgjør 2,5 mill. kroner for Grimstad kommune. Økt skattevekst blir vurdert sammen med kommunestyrets budsjettvedtak. Beregnet effekt for Grimstad blir da 2,7 mill. kroner. Når det gjelder parkeringssituasjonen og inntektssvikten i den forbindelse vil rådmannen komme tilbake til dette i budsjett 2017 eller 2. tertialrapport for Det er videre budsjettert med et overskudd på 2,9 mill. kroner for Dette er en del av den totale finansieringen av 1. tertial Videre ble rammetilskuddet økt med 2,5 mill. kroner i forbindelse med stortingets budsjettvedtak i desember Dette skulle finansiere skatteoppkreverfunksjonen som ikke blir statliggjort. Når det gjelder rentekostnadene er det budsjettert med en rente på 2,6 %. Dagens gjennomsnittlige rentenivå er 2,4 %, og det budsjettjusteres 3,1 mill. kroner i reduserte renteutgifter. Renteinntektene er også noe høyere enn budsjettert, og dette er også foreslått budsjettjustert. IKT-Agder vil tilbakebetale ca. 3 mill. kroner til eierne. Dette utgjør 0,7 mill. kroner for Grimstad sin del. Hjemmetjenesten og heldøgnsomsorgsboligene på Berge gård og Frivolltun (GROM) har hatt en vesentlig aktivitetsøkning. Det er beregnet at det er behov for 12 nye årsverk i den forbindelse. Budsjettet justeres med 9,1 mill. kroner. Stortinget har vedtatt en satsing på helse- og skolehelsetjenesten i en treårsperiode med 667,7 mill. kroner. Grimstads andel av dette er 3,2 mill. kroner. Grimstad kommune har bevilget 2,6 mill. kroner over de ordinære budsjettene. I desember 2014 kom det en styrking som i ettertid ble kjent. Ved å bevilge 0,6 mill. kroner vil Grimstad ligge på det anbefalte nasjonale nivået av styringen. Side 12 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

13 Medarbeidere Grimstad kommune er en kunnskapsbedrift hvor medarbeiderne utgjør en viktig ressurs. Kommuneplanen setter mål for hvordan Grimstad kommune skal kunne tilby effektive tjenester av høy kvalitet til brukerne. Grimstad skal utvikles gjennom målbevisst satsing på kunnskap og skaperkraft for å møte framtidens behov. Dette styrer også arbeidet med utviklingen av organisasjonen og kommunens arbeidsgiverpolitikk gjennom arbeid med ledelse, lederutvikling, visjon og verdier. Grimstad kommunens vedtok i 2015 ny plan for arbeidsgiverpolitikken «Organisasjonsstrategi mot 2020». Dette er et viktig verktøy for å møte fremtidens utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, angi kurs og retning for lederskapet i Grimstad kommune, utvikle medarbeidernes kompetanse og bygge en felles organisasjonskultur. Grimstad kommune ønsker gjennom arbeidsgiverpolitikken å fremme likeverdige arbeids, lønns- og utviklingsmuligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Grimstad kommune søker å tilby likeverdige muligheter for våre medarbeidere og aktivt arbeide for å fremme likeverd, inkludering og mangfold på alle nivå i organisasjonen. Ulikheter og mangfold ses på som en måte å oppnå kvalitet, nyskaping og innovasjon. Det er i dag nesten 80 prosent kvinner ansatt i kommunen, og det er en tradisjonell fordeling hvor vi har flest kvinner innen omsorgsyrkene. Det er ønskelige å arbeid for en vridning i kjønnsfordeling innen de ulike yrkesgrupper. Det er også innen de kvinnedominerte yrkene vi har flest deltidsansatte. Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 13

14 Administrativ organisering Organisasjonskartet viser kommunens overordnede struktur, med sektorer, enheter og administrative støtteenheter. Grimstad kommune har en desentralisert organisasjonsstruktur, hvor enhetslederne har et helhetlig personal-, økonomi-, fag- og informasjonsansvar (PØFI). Side 14 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

15 Rådmannens ledergruppe består av rådmannen, kommunalsjefer og kommunikasjonssjef, mens rådmannens strategiske ledergruppe inkluderer også økonomisjef, HR-sjef og kvalitetssjef. Bjørn Kristian Pedersen er konstituert som rådmann etter at Per Kristian Vareide sluttet pr 1. mars Det er ikke gjennomført noen organisatoriske omorganiseringer i løpet av 1. tertial Medarbeidere Dette kapittelet omhandler de viktigste statusrapporter og utviklingstrekk for medarbeiderne i Grimstad kommune. Definisjoner: Alle årsverkstall er økonomiske størrelser fra hva som er utbetalt, ikke en summering av faktiske kontrakter. Refusjoner er ikke tatt med som motvekt for å vise faktisk bemanning. Faste årsverk: Basert på alle med fast ansettelsesavtale i sin gitte stillingsbrøk. Tallet inkluderer også sykemeldte innenfor sykepengeåret. Tidsavgrensede årsverk: Tallet er basert på alle medarbeidere med tidsavgrensede ansettelsesavtaler i en gitt stillingsbrøk. Dette vil være vikarer for medarbeidere ved bla. sykdom, permisjon, prosjekt- og engasjementstillinger, samt lærlinger. Variable årsverk: Dette er utbetalte timer hittil i år omgjort til årsverk. Det vil si både timelønnede omregnet til årsverk, og overtidstimer omregnet til årsverk. Med andre ord all utbetalt variabel lønn fra kommunen. For å kunne sammenligne både tidsavgrensede stillinger og timer i forhold til faste stillinger på en riktigst mulig måte, er disse omregnet til årsverk. Brutto årsverk: Viser totalt forbruk av årsverk i løpet av perioden. Dette inkluderer faste årsverk + tidsavgrensede ansettelser + variabel lønn (timelønnede og overtid) omregnet til årsverk. Årsverksanalyse Lønnsutgiftene utgjør en stor andel av kommunens løpende driftsutgifter. For kommunen som helhet er den ca. 60 prosent av løpende kostnader, for enkelte enheter utgjør lønnskostnadene over 90 prosent av den økonomiske rammen. Det er for 2016 budsjettert med faste årsverk. Dette er en økning på 36 faste årsverk i forhold til budsjett for Økning kommer som følge av aktivitetsøkning, og konsekvenser av politiske vedtak som ble iverksatt i løpet av Økning er rapportert via tertialrapporter i I løpet av 1. tertial 2016 et det opprettet 4,3 faste nye årsverk som følge av aktivitetsøkning og konsekvenser av politiske vedtak. Resultater 1. tertial Personaldata Endring Faste årsverk Variable årsverk (timer) Tidsavgrensede årsverk Brutto årsverk Resultatet for 1. tertial 2016 er at det er totalt utlønnet i snitt faste årsverk, dette er en økning på 53 årsverk i forhold til samme periode i fjor. Økningen fra 2015 er stor, men skyldes at det ble tilført stillinger og ansatt i nyopprettete stillinger etter 1. tertial I januar 2015 ble det utbetalt lønn for faste årsverk, mens det i desember ble det utbetalt lønn for faste årsverk. Årsak til avvik mellom budsjetterte årsverk og utbetalte faste årsverk er knyttet til bl.a. turnover, permisjoner og sykefravær. Faste årsverk vil i perioder kunne være bemannet med vikarer og timelønnede ansatte. Dette er årsak til at vi i tertialrapporter og årsrapport viser totalt utbetalte årsverk (brutto årsverk) fordelt på faste, midlertidig og timelønnet. Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 15

16 Brutto årsverk tar med både fast ansatt og vikarer, slik at det ikke er tatt hensyn til f. eks refusjon av sykelønn. Tallet vil derfor være høyere enn budsjetterte årsverk. Antall Brutto årsverk jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Totalt har brutto årsverk hatt en større økning i løpet av 2015 og i 1. tertial 2016, enn det aktivitetsøkningen tilsier. Økningen skyldes økt antall faste stillinger, men også en større bruk av timelønnet vikar. Økningen av årsverk har hatt en kraftigst økning innen helse- omsorgssektoren, som har hatt en økning av aktivitet og enkelte akutte situasjoner hvor det har vært behov for å øke bemanning for å ivareta forsvarlighet i tjenestene og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Kultur- og oppvekstsektoren har også hatt en økning knyttet til økning av undervisningsstillinger Faste årsverk jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Av årsaker som vist til over er faste årsverk betydelig høyere enn i samme periode tidligere år, men er stabilisert på et nivå i forhold til vedtatte årsverk Grimstad kommunen har til enhver tid ansatte på tidsavgrensete kontrakter (midlertidige ansettelser), knyttet til lengre fravær som sykefravær og foreldrepermisjon. Midlertidig ansettelse brukes også ved vakante stillinger, mens det pågår en rekrutteringsprosess. Det er spesielt innen undervisningssektoren og innen pleie- og omsorgstjenestene vi har et stort antall av midlertidige ansatte. Side 16 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

17 Variable årsverk er ansatte som er timelønnet. Dette et i stor grad tilkallingsvikarer som blir kalt inn ved f. eks korttidsfravær og ferieavvikling. Ferieavvikling er årsak til økningen av timelønnet årsverk i juni, juli og august, og avtar etter ferieavvikling er gjennomført. Økningen vi ser våren 2016 er knyttet til påsken Tidsavgrensede årsverk jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Variable årsverk Detaljer i årsverksendringer finnes under den enkelte sektor og enhet, også hvilke tiltak som må iverksettes for Lærlinger Grimstad kommune har i sine budsjetter tatt høyde for 30 løpende lærekontrakter pr år etter følgende fordeling: ca. 20 helsefagarbeidere, 8 barne- og ungdomsarbeidere og 2 lærlinger til kjøkken. Dette skal dekkes av en sentral pott. Årlig inntak etter denne fordelingsnøkkelen vil være 10 på helsefag og 4 på barne- og ungdomsarbeidere samt 1 på kjøkken. Virksomhetsstyring sørger for inntaket av lærlinger i helsefag samt barneog ungdomsarbeider i samarbeid med opplæringskontoret. Det vil i løpet av våren 2016 legges frem sak for å øke antall lærlingeplasser. Ledelsesutvikling Det ble i 2015 startet opp et lederutviklingsprogram; En åpen og innovativ ledelse. Deltakere på programmet er ledere med personalansvar fra alle sektorene. Det gjennomføres totalt fem samlinger, hvor de to første ble gjennomført høsten Resten av samlingene gjennomføres våren Programmet har fokus på samfunnsoppdraget, medarbeiderskap og omstilling, og skal stimulere til en utviklingsorientert kultur med innovasjon og mestring som drivkraft. I ledersamlinger fokuseres det på erfaringsdeling og refleksjon, og det gjøres bruk av ulike typer metoder og verktøy. Vi ønsker å utvikle ledere som mestrer rollen sin og har fokus på de daglige lederoppgavene. Målet er at lederne har et endrings og utviklingsfokus, samt engasjerer og motiverer sine medarbeidere til å finne de gode løsningene jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Nærvær og helsefremmende arbeidsplasser Grimstad kommune inngikk i 2015 ny intensjonsavtale for inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Avtalen har et økt fokus på forebygging og inkludering. IA-avtalens overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 17

18 Grimstad kommune arbeider for å oppnå målene i IA-avtalen. Det pågår jevnlig mye godt arbeid på de ulike arbeidsplassene. Oppfølging av ansattes fravær er et linjeansvar og dermed nærmeste leders ansvar. Gjennom et godt og aktivt samarbeid med bedriftshelsetjenesten, NAV Arbeidslivssenter og de tillitsvalgte jobbes det systematisk med ulike nærværs- og helsefremmende tiltak på de ulike enhetene. Arbeidsmiljøutvalget har vedtatt mål for Grimstad kommunes IA-arbeid. Målene er i tråd med nasjonale mål for IA-arbeidet. Grimstad kommune har som mål å redusere sykefraværet med 20 % innen utløpet av Dette innebærer et mål om at samlet sykefravær ikke skal overstige: 2016: 7,6 prosent 2017: 7,4 prosent 2018: 7,2 prosent Totalt sykefravær pr mnd Dette er en reduksjon på 20 % fravær fra IA-avtalens oppstart i Virksomhetsstyring har ansvaret for både å utarbeide og sikre gode interne rutiner, og for samarbeid med eksterne aktører slik som bedriftshelsetjenesten, NAV Grimstad, NAV Arbeidslivssenter og Arbeidstilsynet. Sammen med disse og i tråd med føringer fra arbeidsmiljøutvalget har det vært gjennomført kartlegginger, risikoanalyser og iverksatt målrettet tiltak i arbeidet med nærvær tog helsefremmende arbeidsplasser. Sykefraværet for 1. tertial 2016 er på 8,7 prosent, som er en liten nedgang siden Sykefraværet er noe høyere i februar, og avtar deretter. Undersøkelser viser at uke 8 er den uken i året med høyest sykefravær. Det kan se ut til at sykefraværet har stabilisert seg under de rådende konjunkturer. Det oppfattes fremdeles som for høyt, samtidig er det viktig å se til sammenlignbare kommuner, og kommunal sektor for øvrig. Sykefraværsstatistikken for 1. tertial 2016 viser at korttidsfraværet, det vil si både egenmeldt og legemeldt fravær innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager, er 2 prosent. Langtidsfraværet, etter 16 dager og inn til 50 uker, er på 5,5 prosent. Sykefraværsstatistikken viser at korttidsfraværet, står for om lag en firedel av fraværet. Det er det lange fraværet som er til størst bekymring. Det er grunn til å tro at kommunen vil greie å stabilisere og forhåpentligvis holde sykefraværet på et forholdsmessig lavt nivå ved fortsatt godt og forsterket oppfølgingsarbeid. Side 18 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

19 12,00 10,00 8,00 6,00 Sykefravær Totalt Støtte- og stab Helse- og omsorg I andre halvår av 2015 har kommunen i samarbeid med bedriftshelsetjenesten, gjennomført et pilotprosjekt i pleie og omsorgssektoren med mål om å redusere fraværet. Raskere frisk er et individrettet tiltak til de som er sykemeldte eller som står i fare for å bli sykemeldte. Konseptet er at den ansatte, gjennom tilpasset fysisk aktivitet, avklaring og veiledning, skal komme raskere tilbake til jobb. Tiltaket er nå innført som fast ordning for hele kommunen. Kostnaden må dekkes av den enkelte enhet, men spares inn som følge av redusert sykefravær. 4,00 Samfunn- og miljø 2,00 Kultur- og oppvekst 0, korttid langtid Det er fokus på tett oppfølging av sykemeldte og ansatte som står i fare for å bli sykemeldt. Dialogplassen og den tette kontakten enhetsledere og fagledere står for er en viktig del av oppfølgingsarbeidet. Hensikten med Dialogplassen er at man så tidlig som mulig kan sette i verk tiltak for å forhindre sykemelding, få den sykemeldte tilbake i jobb raskest mulig eller over i andre tiltak. Dialogplassen bidrar til raskere avklaringer og færre medarbeidere som går over på arbeidsavklaringspenger etter endt sykepengeår (kilde NAV). Dette betyr at folk er raskere tilbake i jobb. Dialogplassen behandler også saker før sykemelding som en del av det forebyggende arbeidet. Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 19

20 Justering av investeringsbevilgningene Som et ledd i prosjektstyringen og for å få bedre investeringsoversikt i 2016, ønsker rådmannen å justere investeringsrammene for Fordelen er at bevilgningen og det faktiske investeringsnivået i 2016 samsvarer med det som kommunestyret fastsetter. De fleste justeringene i 1. tertial omfatter justeringer mellom år. Det vil si at justeringene foretas i forhold til fremdriften på prosjektene og vil ikke ha noen konsekvens for det enkelte prosjekts totale ramme. Samlet beløper justeringene seg til 1,7 mill. kroner. Justeringene for investeringsprosjektene (ekskl. VAR) er på 1,6 mill. kroner. Det er lagt til en investering på 4 mill. kroner, fra investeringsbudsjettet fra Investeringsmidlene ble ikke overført til 2015, da prosjektet ikke ble påbegynt som planlagt. Dette beskrives nærmere i en egen sak som omhandler prosjektet Rehab. kloakksledn. Lillesandsveien - Groos, avløp (prosjektnr ). Investeringsprogram tall i tusen kroner vedtatt budsjett justert budsjett budsjett justering Parkering i fjell Rehabilitering, Langemyr skole basseng Myrsvingen flyktningeboliger Alternativ energi, Levermyr kunstgress Feviktun Bolig til 1 bruker Hus "Fra bodstedsløs til sjef i egen bolig" Nytt bibliotek Ny sentrumsbarnehage Landvik skole nybygg Feviktun nødagregat Boliger til bostedsløse, Mybox-løsning Terje Vigen Brygge Landvikstrand-Bakken, Vann Landvikstrand-Bakken, Avløp Kloakksledn. Lillesandsveien - Groos Sum Finansiering LÅN Finansiering LÅN Vann Finansiering LÅN Avløp Finansiering MVA kompensasjon 100% 279 Sum finansiering Side 20 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

21 Status for de store investeringsprosjektene Arresten - parkering i fjell Kommunestyret vedtok i møte 27. august 2012 at parkeringshuset i Vardeheia skal bygges ut og driftes i kommunal regi. Arresten ble offisielt åpnet 1. juli Arbeidene har gått i henhold til fremdrift og innenfor budsjett. Parkeringsteknisk anlegg (bomanlegg) er installert og tatt i bruk. Prosjektet avsluttes sommeren Nytt bibliotek I februar 2014 gjorde kommunestyret vedtak om kjøp av post/politigården, Storgata 3. I møte den 1. september 2014 vedtok kommunestyret totalrammen til nytt bibliotek på 75 millioner kroner. Etter anbudskonkurransen høsten 2014, ble det kåret en vinner 29. april Kontrakt med entreprenør AF Gruppen ble signert 12. juni Prosjekteringsarbeider er påbegynt. Forventet byggestart er satt til september Langemyr skole basseng Skisser av nytt bassenganlegg er godkjent i arbeidsmiljøutvalget. Anbudskonkurransen er utlyst. Foreløpig fremdriftsplan er satt, og overlevering av bygget vil være mars/april Småhus Fra bostedsløs til sjef i egen bolig Kommunestyret vedtok i budsjett 2015 at det skulle avsettes midler til planlegging og gjennomføring av fire boliger etter den såkalte Nøtterøymodellen. Lokalisering av boligene er vedtatt. To boliger skal lokalisering på Landvik og to boliger skal lokaliseres ved Langemyr skole. Arbeidene er påbegynt, fremdrift og økonomi i henhold til plan, ferdigstilles innen sommeren Alternativ energi, Levermyr Kommunestyret vedtok i møte at det skal brukes flis til oppvarming av kunstgressbanen, Grimstad skole og Jappa skole. Kostnadsrammen for prosjektet ble i budsjettet for 2014 redusert med kr. 1,5 mill. Lokalisering for flisfyringsanlegget er valgt. Anlegget skal stå ferdig og tas i bruk høsten Landvik skole nybygg Kommunestyret vedtok i budsjett 2015 at det skulle avsettes midler til planlegging og gjennomføring av rehabilitering/nybygg av skolens eldste del. Prosjektet er lagt ut på anbud som en totalentreprise med løsningsforslag. Kontrakt med entreprenør forventes før sommer Mens byggearbeidene pågår på skolen, skal halve skolen være i midlertidige lokaler i Grooseveien. Det arbeides med planlegging rundt flytting. Myrsvingen - flyktningeboliger Kommunestyret vedtok i budsjett 2015 at det skulle avsettes midler til bygging av flyktningeboliger i Myrsvingen som inneholder både familieleiligheter og hybler. Prosjektet er overført fra fjoråret. Det bygges to familieleiligheter og to hybler. Overlevering av bygget er satt til september Feviktun 6 Det ble gjort vedtak om plassering og bygging av boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne på tomten bak Feviktun i kommunestyret i mai Det har vært en prosess med anbud, og det er skrevet kontrakt med en entreprenør. Reguleringsplanen på området er forventet ferdigbehandlet sommer 2016, slik at foreløpig fremdrift er byggestart høsten I budsjettet 2015 ble det vedtatt å kutte prosjektets budsjett Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 21

22 med 10 %, slik at endelig budsjett ble 13,5 mill. Etter anbudskonkurransen viser det seg at dette budsjettet ikke holder, og må økes til 15 mill. Det ble gitt en orientering i formannskapet 18. februar om økning av budsjettet. Dette skyldes også prisøkning siden første vedtak på bygging av boligene i budsjett/handlingsprogrammet Sentrumsbarnehage Kommunestyret vedtok 22. juni 2015 at ny kommunal sentrumsbarnehage skal plasseres på fagskoletomta. Reguleringsplanen for området er ferdig behandlet. Prosjektet er i startfasen med planlegging entrepriseform, prosjektering, utredninger (rivningsarbeider), plassering etc. 6 småhus Prosjektet er i startfasen ved at tomteplasseringer vurderes. Bemannede boenheter for sosial Prosjektet er i startfasen ved at tomteplassering vurderes. Nytt renseanlegg Groos renseanlegg har i flere år hatt en overbelastning, og det forventes jevn befolkningsvekst i rensedistriktet i årene som kommer. En vesentlig del av belastningen kommer fra næringsmiddelindustri. Forstudie fra viser at noe må gjøres. Et renseanlegg skal dimensjoneres etter maks BOF5 per belastning (biologisk oksygenforbruk i 5 døgn personekvivalenter) analyseresultater viser at belastningen inn på Groos har vært oppe i pe. Dette, sammen med en varslet produksjonsøkning på 50 % fra Smaken av Grimstad og antatt befolkningsvekst i rensedistriktet, tilsier at vi må dimensjonere et nytt renseanlegg mellom 60 og pe. Status nå er at Asplan Viak har fått i oppdrag å lage et skisseprosjekt på å utrede behov og estimat for nytt renseanlegg i Østerhus industriområde, samt utrede behov, mulighet og estimat i forbindelse med eksisterende renseanlegg på Groos. Dette skal være ferdig Side 22 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

23 Prosjektstatus - oversikt Mandat og omfang Bibliotek Landvik skole - nybygg Nytt kloakrenseanlegg Langemyr skole - basseng Ny sentrumsbarnehage Bemannede boenheter for sosial 6 småhus Boliger - Feviktun 6 Småhus - bostedsløse Myrsvingen - flyktningboliger Flisfyring på levermyr IKT-prosjekter Vann og avløpsinvesteringer Avtaler Ressurser og kompetanse Fremdrift Økonomi I henhold til plan og målsetninger, tiltak ikke nødvendig Ikke i henhold til plan, det er iverksatt tiltak for å nå målene Ikke i henhold til plan, mål nås ikke Ikke relevant Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 23

24 Prosjektrisiko Hensikten med risikostyring av prosjekter er å sikre bedre og mer effektiv prosjektgjennomføring. Dette for å prioritere ressursene riktig, og bidra til økt verdiskapning og gode prosjektresultater. Dette gjøres ved blant annet å holde oversikt og identifisere kritiske risikoområder. Økt innsikt om risiko i hele organisasjonen er også et mål som har betydning for hvordan risikobildet håndteres totalt sett. Prosjektleder har totalansvaret for rapporteringen på sine prosjekter. På bakgrunn av dette gjør rådmannen en overordnet risikovurdering som er presentert i risikomatrisen under. Dette baseres på en vurdering av overordnede risikoelementer med konsekvenser og sannsynlighet. Risikomatrise: Sannsynlighet 6 Tomter og plasering av kommunale boliger 1 4 kompliserte prosjekter Prosjektkompetanse 2 Forprosjekt og foranalyser 5 Oppdragsbeskrivelser og bestillinger Prosjektorganisering 3 Konsekvens Lav risiko - I henhold til plan og målsetninger, tiltak ikke nødvendig Middels risiko - Ikke i henhold til plan, det er iverksatt tiltak for å nå målene Høy risiko - Ikke i henhold til plan, mål nås ikke Side 24 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

25 Forklaringer og tiltak til risikoelementene i matrisen: 1. Prosjektkompetanse Kommunen har tilstrekkelig prosjektkompetanse og prosjektlederkapasitet både innenfor bygningsområdet og innenfor prosjekter knyttet til VA og kommunalteknikk. 2. Forprosjekt og foranalyser Det arbeides kontinuerlig med at det enkelte prosjekt beskrives og dokumenteres bedre før beslutning. Tiltak: Kontinuerlig fokus fra styringsgruppen mot utforming av mandat og rammer i oppstartfasen av det enkelte prosjekt. 6. Finne tomer og plasseringer av kommunale utleieboliger. Det har vært, og kommer til å bli, en utfordring å finne egnede tomter til kommunale utleieboliger. Tomtevalg kan bli en kompilert politisk sak som kan føre til vesentlige forsinkelser i boligprosjektene. Tiltak: Utarbeide en strategi for boliger og tomtevalg Tiltak: Øke forståelsen i kommunen for at kompliserte prosjekter krever tid til planlegging og analyse. Nytt renseanlegg vil være et prosjekt der godt forarbeid vil være vesentlig. 3. Prosjektorganisering Det er etablert styringsgrupper og prosjektgrupper med egne prosjektledere for alle større investeringsprosjekter. 4. Kompliserte prosjekter Kommunen har flere store prosjekter gående der det er knyttet risiko til økonomiske rammer og fremdrift. Av de pågående prosjektene er biblioteket og utbygging av Landvik skole de største nå. Kommunen har også prosjekter med høy kompleksitet, uten at de nødvendigvis har en stor økonomisk ramme. Tiltak: Mer bevisst holdning i forhold til å dele opp prosjekter i nye hovedprosjekter og delprosjekter. Sikre nødvendig fagkompetanse inn i prosjektene. Sikre gode medvirkningsprosesser og informasjon. 5. Oppdragsbeskrivelser og bestillinger Prosjektbestillingene må være presise for at leveransen skal være i henhold til oppdraget. Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 25

26 Tema: Jobbsentralen Jobbsentralen er et arbeids- og aktivitetstiltak i Grimstad kommune. Det å være i aktivitet er grunnleggende for mennesket fysiske og psykiske helse. Arbeid er et uttrykk for personens rolle, posisjon og anerkjennelse i samfunnet. Alle har rett til deltagelse i arbeidslivet, og dette må tilrettelegges slik at det er mulig for alle mennesker i en eller annen form. Kjernevirksomheten til jobbsentralen er å være et arbeidstreningstilbud til personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. Fokuset er hvordan vi kan tilrettelegge for den enkelte med sine forutsetninger og ressurser, slik at arbeid eller utdanning er innen rekkevidde. Deltagerne til Jobbsentralen kommer fra NAV, Psykisk helse, introdukusjonskursdeltakere og boveiledertjenesten. De kommer i kontakt med tilbudet fordi de har oppsøkt NAV og søkt om økonomisk sosialhjelp, og dermed har arbeidsplikt. Jobbsentralen iverksetter denne arbeidsplikten. Dette inkluderer også flyktningene som bosettes i kommunen, og som skal gjennomføre introduksjonsprogrammet som NAV har ansvar for. Helt i starten gjennomføres en motivasjons- og kartleggingssamtale. Det fylles ut en egenevnevurdering, der hver enkelts kompetanse, ferdigheter og egne mål i forhold til arbeid blir kartlagt. Her avdekkes ofte også eventuelle hindringer for å nå egne målsetninger. Vi søker hjelp hos samarbeidspartnere, slik at den enkelte kan få den oppfølgingen som kreves. For den enkelte er det vesentlig å lære seg hvilke grunnleggende regler som gjelder i arbeidslivet. Dette gjelder blant annet å komme seg opp om morgenen og møte til riktig tidspunkt, gi beskjed dersom man er forhindret fra å komme, vise gode holdninger, arbeidsmoral og etikk. Andre grunnleggende områder er å vise respekt, høflighet, trene på selvstendiggjøring, samarbeid, utholdenhet og god kommunikasjon. For mange er det en nødvendighet at vi bruker tid og energi på slike helt basale ferdigheter, som mange ikke mestrer men som er en absolutt forutsetning for å kunne lykkes i arbeidslivet. Gjennom deltakelse i arbeids- og aktivitetstilbudene får den enkelte trene opp sine ferdigheter, og får oppleve mestring av arbeidsoppgaver. En del kan ha hatt negative erfaringer med arbeidslivet og trenger å gjenvinne troen på seg selv. Andre kan ha ulike utfordringer med seg i bagasjen, noe som har bidratt til at de har havnet utenfor det ordinære arbeidslivet. Jobbsentralen har også en viktig rolle som referanse for deltagerne når de senere skal ut i ordinært arbeid. Neste skritt er informasjon om og bistand til hvordan man skriver en jobbsøknad og CV, samle inn attester og hvordan man oppfører seg på et jobbintervju. Om ønskelig gjennomfører vi aktiv trening på dette gjennom realistiske rollespill. Jobbsentralen følger opp den enkelte deltaker så lenge det er behov, vi har ikke definert noen standard varighet av tilbudet. Vi benytter motiverende intervju i våre samtaler for å hjelpe den enkelte til selv å finne frem til sin egen motivasjon og definere sine egne mål. Vi har sammen med sosialtjenesten startet opp Cannabisforum Sør-Øst. Hensikten er gjennom kompetente ansatte å kunne bistå de relativt mange deltakere som har cannabisbruk som en del av sitt utfordingsbilde. Jobbsentralen har et bredt spekter av aktiviteter som f. eks produksjon av trevarer, drift av kafé, flytteoppdrag, vedlikehold etc., og vi tilstreber at disse skal ha størst mulig likhetstrekk med det ordinære arbeidsliv, og dermed gi brukerne erfaringer som har overføringsverdi for senere arbeid. Side 26 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016

27 Driften medfører kostnader til utstyr og arbeidsledere, men utløser inntekter som i stor grad dekker utgiftene. Vi samarbeider med bestillerenheten for å kunne gi praktisk hjelp til hjemmeboende med behov for omsorgstjenester til nødvendig vedlikehold av hage, snøbrøyting og liknende, slik at de kan bli boende lenger hjemme og behov for plass på sykehjem eller omsorgsbolig kan utsettes. Vi har i over 20 år sørget for arbeidsplikten i Grimstad. Stortinget vedtok å innskjerpe arbeidsplikten til å gjelde alle, men oppstarttidspunktet har blitt utsatt i flere omganger. Fra startet vi sammen med Nav Grimstad prosjektet «Arbeidsplikten» Dette betyr at vi i ligger i forkant av loven og kan tilby alle arbeid. Fra årsskiftet har vi økt arbeidslederbemanningen med ett årsverk på prosjektbasis, fra 1. april med ytterligere ett, i første omgang ut august 2016, for å sikre at vi har kapasitet til å ivareta alle. Økonomien sikres ved at tilbudet vesentlig forkorter den tid den enkelte mottar sosialhjelp. NAV kan finansiere prosjektstillingene fordi effekten blir en vesentlig innsparing av økonomisk sosialhjelp. Det vil alltid være god samfunnsøkonomi, men særlig i tider som nå med økende arbeidsledighet. Vi har de siste årene hatt svært gode resultater, blant de aller beste på landsbasis. De fleste som avslutter hos oss går til jobb eller skole; 57 % i 2015 (målt på de som har økonomisk sosialhjelp som inntekt). Spesielt om flyktninger: Vi har i 2016 avtalt å iverksette en sommerskole i samarbeid med NAV. Det er et nytt tiltak, dels rettet mot nyankomne flyktninger som ikke har kommet i gang med introduksjonsprogrammet før sommeren, og dels mot de flyktningene som har størst bistandsbehov, og dermed har problemer med å dra nytte av en ordinær språktreningsplass. Tilbudet har kapasitet til å ivareta personer, frem til det ordinære introduksjonsprogrammet er i gang igjen etter ferien. For deltakere i introduksjonsprogrammet som sliter, ser vi det som vesentlig at vi kan legge til rette for en kombinasjon mellom undervisning og arbeidspraksis dette har vi hatt suksess med helt siden 2009, og det antar vi er en medvirkende årsak til Grimstads gode resultater i integreringsarbeidet. Jobbsentralen samarbeider med kvalifiseringstjenesten og leverer vaktmestertjenester til klargjøring av boliger for flyktninger. Fra april 2016 har vi etablert et møbellager i Østerhus, og fremskaffer brukte møbler og hvitevarer til en svært rimelig penge eller får dem gratis. Nødvendig renhold og evt. reparasjon gjennomføres som et aktivitetstiltak. De som har behov får utlevert det de trenger, og kommunen slipper å kjøpe nytt. Flyktninger eldre enn 55 år faller utenfor aktivitetsplikten. Enkelte av disse har fått et tilbud i jobbsentralen fra august 2015 etter vurdert behov fra NAV/kvalifiseringstjenesten. I samarbeid mellom frivillige aktører, foreningen Blomstrende Sørland, Lillesand og Birkenes kommuner, Sana asylmottak, kvalifiseringstjenesten, parkvesenet ved Ove Bach og Jobbsentralen har vi søkt Imdi om midler og fått i overkant av kroner for 2016 for å etablere et tilbud for flyktninger om parsellhager på Dømmesmoen. Dette tilbudet er nå i full aktivitet. Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016 Side 27

28 Tema: Grimstad 200 år med tilbakeblikk og blikket fremover Kommunestyret oppnevnte komiteen for Grimstad bys 200-årsjubileum 26. august 2013, med medlemmer fra kommunen, næringsliv og lag og foreninger. Komiteen har hatt møter ca månedlig for å planlegge jubileumsåret. Kjetil Glimsdal overtok vervet som styrets leder etter valget i september 2015, ellers har det ikke vært endringer i komiteens sammensetning siden den ble opprettet. En del prosjekter ble gjennomført allerede i 2015, blant annet ble jubileumsprofilen utarbeidet og presentert i juni, videre ble det inngått avtale med Hermund Storsæter om produksjon av 12 tegninger som illustrerer Grimstads historie med en humoristisk strek. De første fem av disse tegningene ble utstilt i gangen fra Arresten til Reimannsgården allerede da Arresten ble åpnet i juli i fjor, de neste fem ble hengt opp ved årsskiftet. Komiteen startet jubileumsåret med å invitere til pressemøte om jubileumsprogrammet 4. januar i år. Målet med dette var både å markere starten på jubileumsåret, men også å skape blest om feiringen og engasjere lag og foreninger som kunne tenkes å bidra med arrangementer som del av jubileumsprogrammet. Jubileumsårets gang Grunntanken bak jubileumsprogrammet som er lagt opp fra komiteen er at en skal ta med seg byens historie i rammeverket rundt feiringen, samtidig som en skal se på hva byen er og hvordan vi ønsker den skal være fremover. Slik har en endt opp med en tredeling av jubileumsåret våren har vært satt av til refleksjoner om Grimstads historie. Sommeren er satt av til den store jubileumsfesten 3-6. juni, og jubileet vil prege sentrum gjennom turistsesongen. Tanken er at høstens videre program skal ta for seg byen videre, blant annet står grunnsteinsnedleggelse for det nye biblioteket på planen i løpet av høsten. Gjennomførte arrangementer i 1. tertial Jubileumskomiteen har avholdt fire foredragskvelder med to foredrag på hver fra januar til april, med innleide foredragsholdere. Blant temaene som har vært dekket i foredragene er skips- og båtbygging, Grimstad som skoleby, barn i Grimstad gjennom 200 år, grønn industri, litteratur og kommunikasjon. Disse kveldene har vært godt besøkte, og Grimstad bys museer, Landvik historielag og selskapet for Grimstad bys vel har vært gode støttespillere i gjennomføringen av arrangementene. Samarbeid med klubber, lag og foreninger Komiteen har hatt som mål å engasjere byens mange lag, klubber og foreninger i jubileumsfeiringen, og invitert dem til å melde inn sine arrangementer til programmet, og også til å sette et jubileumspreg på arrangementene sine. Arrangementsprogrammet for jubileumsåret er derfor blitt variert og spennende, med tilbud til alle aldersgrupper. Den lille brosjyren som komiteen selv utarbeider for arrangementsprogrammet blir oppdatert med jevne mellomrom, og distribuert i de kanalene vi har tilgjengelig. Profilering og kommunikasjon Det er opprettet egne facebooksider for jubileet og de største arrangementene (se og informasjonen er også tilgjengelig på kommunens egne nettsider. Butikkene i byen har kjøpt inn flagg med jubileumslogoer til bruk gjennom året, og i mai vil det bli satt opp store jubileumsbannere i byens gater. Side 28 Grimstad kommune tertialrapport for 1. tertial 2016