STORTINGSVALGET 1965

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 199 STORTINGSVALGET 1965 HEFTE II OVERSIKT STORTING ELECTIONS 1965 Volume II General Survey STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1966

4 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene : NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK

5 Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortingsvalget Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortingsvalget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom

6 Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research. The official election lists are given as a supplement to the survey. Detailed figures from the 1965 elections have been published in Storting Elections 1965, Volume I (NOS A 134). Central Bureau of Statistics, Oslo, 1 June Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom

7 Innhold Oversikt Side I. Innledning 7 II. Valgdistrikter, valgsogn og stemmesteder 7 1. Valgdistrikter og representasjon 7 2. Valgsogn og stemmesteder 8 III. Stemmeberettigede 13 IV. Valgdeltakingen Deltakingen i Endringer i valgdeltakingen Valgdeltakingen i områder med 2-dagers valg 25 V. Forhåndsstemmer og forkastede stemmer Forhåndsstemmegiving Forkasting av stammer 29 VI. Stemmefordelingen Fordelingen etter parti i Fordelingen etter parti og kommunetype m.v Endringene VII. Mandatfordelingen Fordelingen etter parti i Endringene Fordelingen av siste mandat Ulike fordelingsmetoder 44 VIII. Kandidatene ved valget i Fordelingen etter kjønn, parti og kommunetype Fordelingen etter alder Fordelingen etter yrke og parti Fordelingen etter lokalpolitisk virksomhet i valgåret 52 Sammendrag på engelsk 53 Vedlegg De offisielle valglister i Standardtegn. Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn en halv av den brukte enhet

8 Contents General survey Page I. Introduction 7 II. Electoral districts (counties), electoral parishes (municipalities) and polling districts 7 1. Electoral districts and seats 7 2. Electoral parishes and polling districts 8 III. Persons entitled to vote 13 IV. Participation Participation in Changes in participation Participation in districts with 2 days election 25 V. Votes cast in advance, and votes rejected Voting in advance Rejected votes 29 VI. Distribution of votes cast Distribution by party in Distribution by party and type of municipality etc Changes VII. Distribution of elected members Distribution by party in Changes Distribution of last seat Methods of distribution 44 VIII. Candidates at the election in Distribution by sex, party and type of municipality Distribution by age Distribution by occupation and party Distribution by activity in local politics 52 English summary 53 Appendix The official election-lists in Explanation of Symbols. Category not applicable Nil 0,0 Less than half of unit employed

9 Oversikt I. Innledning. På grunnlag av valgresultatene fra stortingsvalget i 1961 ble det utarbeidd en analytisk oversikt, som blant annet tok sikte på å vise valgdeltaking, stemmefordeling og mandatfordeling i ulike typer av kommuner. Grupperingen etter kommunetype bygde på en standard fastlagt ved folketellingen 1960 ut fra data om tettbygdhet og yrkesstruktur. For hele landet og for bygder og byer ble det dessuten foretatt sammenlikninger med tidligere valg. I dette oversiktshefte har en stort sett fulgt opplegget fra I tidsrommet ble det imidlertid gjennomført en rekke endringer i kommuneinndelingen, slik at grupperingen etter kommunetype måtte revideres i samsvar med kommunegrensene pr. 1. januar Av den grunn kan ikke valgresultatene fra 1961 og 1965 sammenliknes uten videre. En oversikt over endringene for hver kommunetype er gitt i avsnitt II. Ved lov av 9. april 1965 ble det bestemt at valgting til kåring av stortingsrepresentanter skal holdes på to dager, og dagene fastsettes til en søndag og den etterfølgende mandag. Ved kongelig resolusjon av samme dato ble dagene for valget i 1965 fastsatt til søndag 12. og mandag 13. september. Loven gir imidlertid distriktsvalgstyret adgang til å frita en kommune for å holde valg også søndag. Videre kan valgstyret i kommuner med 2-dagers valg fastsette at et eller flere valglokaler ikke skal holdes åpne søndag. Detaljerte opplysninger om de kommuner eller deler av kommuner som hadde 2-dagers valg er gitt i Stortingsvalget 1965, hefte I. I denne oversikten er det gjort forsøk på å vise den eventuelle virkning som overgangen til 2-dagers valg kan ha hatt på valgdeltakingen. På samme måte som i 1961 har en tatt med en særskilt oversikt over hvor mange valgstyrer som benyttet adgangen til å foreta kretsvis opptelling av stemmene. Valgdistrikter, valgsogn og stemmesteder. 1. Valgdistrikter og representasjon. Etter grunnlovsvedtak av 26. november 1952 utgjør hvert fylke med sine byer et valgdistrikt, og for hvert valgdistrikt skal det velges et bestemt antall stortingsrepresentanter. Fordelingen av de i alt 150 representanter mellom valgdistriktene ble fastsatt på grunnlag av folketallet, men med vesentlige justeringer ut fra distriktsvise hensyn. Denne justeringen forte til at Oslo, Akershus og Østfold til

10 8 sammen fikk redusert sitt representanttall med 10. Derimot fikk fylkene i Agder og på Vestlandet sammen et tillegg på 5 representanter, og fylkene i Trøndelag og Nord-Norge i alt 5 i tillegg. Tabell 1 viser den faktiske fordelingen av representantene på valgdistrikter. Til sammenlikning har en regnet ut hvordan fordelingen ville vært etter folkemengden i henholdsvis 1952 da fordelingen ble fastsatt, og i En sammenlikning av tallene for 1952 og 1965 viser virkningen av den ulike folketilvekst i fylkene. For Buskerud gjelder beregningen for 1965 de nye grensene fra 1964, da Skoger ble overfort fra Vestfold til Buskerud. Tabell 1. Faktisk og beregnet mandattall etter fylke. Actual and calculated number of seats by county. Fylke County Faktisk mandattall Actual number of seats Beregnet mandattall etter folkemengden Calculated number of seats on the basis of population Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark , I alt Total Valgsogn og stemmesteder. Ved stortingsvalget i 1965 var det i alt 466 valgsogn, mot 731 i Grensene for valgsognene faller sammen med kommunegrensene, og nedgangen i tallet på valgsogn skyldes den omfattende revisjon av kommuneinndelingen i dette tidsrommet. Av de 466 kommuner i 1965 var 47 byer, mot 62 i En oversikt over tallet på valgsogn i hvert valgdistrikt med fordeling etter tallet på personer med stemmerett viser at det i 1965 var 46 valgsogn med under 1000 stemmeberettigede, mens tilsvarende tall i 1961 var 187. Relativt sett utgjorde slike valgsogn 26 prosent av alle valgsogn i 1961, i 1965 bare om lag 10 prosent. Sammenslåingen. av kommuner førte videre til at tallet på valgsogn med over 4000 stemmeberettigede økte fra 116 i 1961 til 151 i 1965.

11 - 9 Tabell 2. Kommuner etter tallet på stemmeberettigede. Municipalities by number of persons entitled to vote. Fylke County Kommuner Municipalities Stemmeberettigede i alt i 1000 Persons entitled to vote, Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen 1 80 Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Under 500 Kommuner etter tallet på stemmeberettigede og over '2 I alt Total I alt Tallet på stemmekretser eller stemmesteder ble redusert fra ved valget i 1961 til i Det var således en nedgang på 287 stemmesteder, mens nedgangen i valgsogn var 265. I 1961 var det i alt 52 valgsogn som hadde ett stemmested. Ved valget i 1965 var tallet redusert til 11, og de aller fleste valgsogn hadde derfor 2 eller flere stemmesteder i Ved stortingsvalget i 1961 var det for første gang adgang til å foreta en foreløpig opptelling av stemmene for et eller flere stemmesteder i et valgsogn. Betingelsen for slik opptelling er at hver del som blir telt for seg har minst navn i manntallet, og at de deler av manntallet som gjelder de øvrige stemmesteder til sammen inneholder minst navn. I 1961 ble det foretatt særskilte opptellinger i 22 valgsogn, og de gjaldt i alt 163 opptellingsområder. Med de mange kommunesammenslåinger i årene mellom 1961 og 1965 skulle en ventet en betydelig øking i tallet på valgsogn med særskilte opptellinger. Det ser imidlertid ikke ut til at størrelsen av kommunene i seg selv betyr noe for valgstyrenes innstilling til spørsmålet om foreløpige opptellinger. Trass i at tallet på kommuner med minst stemmeberettigede økte fra 88 i 1961 til 106 i 1965, ble særskilte opptellinger bare foretatt i 19 valgsogn i 1965 og omfattet i alt 195 opptellingsområder. Sett i forhold til tallet på valgsogn utgjorde de med særskilte opptellinger 4 prosent i 1965, mot 3 prosent i 1961.

12 10 Tabell 3. Stemmekretser m.v. i de enkelte fylker. Polling districts etc. by county. Fylke County Stemmekretser 1965 Polling districts Endring Change Særskilt opptelling av stemmene Separate counting of votes Kommuner Municipalit. Områder Districts Kommuner med bare en stemmekrete I alt Bygder Byer Total Rur. distr. Towns Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Total Municipalities with only one polling district. På samme måte som for valget i 1961 har en foretatt en gruppering av kommunene i 1965 etter type, fastsatt på grunnlag av bosettings- og yrkesstrukturen ved folketellingen Nærmere opplysninger om de kriterier som ble nyttet, er gitt i oversikten for 1961 (NOS A 126). På grunn av endringer i kommuneinndelingen etter 1960 har en i mange tilfelle måttet foreta en korrigering av typene etter de nye grensene. I de tilfelle endringene har omfattet deler av kommuner har en måttet bygge på folketellingsdata for tellingskretser innenfor kommunene. Oppdelingen på kjøpsteder og ladesteder i 1961 faller bort for 1965, da alle tidligere ladesteder er blitt slått sammen med et eller flere herreder. For de nye kommunene er det så bare fastsatt status som herred eller by. Endringene i tallet på kommuner i de enkelte kommunetyper var følgende: Spredt bebygde kommuner Fiskerikommuner Jordbruks- og skogbrukskommuner Andre spredt bebygde kommuner I alt

13 11 Tett bebygde kommuner Forstadskommuner Industrikommuner Andre tett bebygde kommuner I alt Byer Kommuner i alt Tallet på stemmekretser eller stemmesteder vil naturlig avhenge av folkemengdens størrelse, men også av bosettingsstrukturen. For å belyse dette forhold er det foretatt en oppdeling av tallet på valgsogn (kommuner) etter type, tallet på stemmeberettigede og tallet på stemmesteder (se tabell 4). Selv om det i enkelte av gruppene er svært få kommuner, er det en tydelig tendens til at det for samme størrelsesgruppe med hensyn til stemmeberettigede er gjennomsnittlig flere stemmesteder i spredt bebygde enn i tett bebygde kommuner. I spredt bebygde kommuner med under stemmeberettigede var det f. eks. gjennomsnittlig stemmesteder, og for de med minst stemmeberettigede var gjennomsnittet over 20. De tilsvarende gjennomsnittstall for tett bebygde kommuner var henholdsvis under 8 og under 18. For alle kommuner under ett var det i 1965 gjennomsnittlig 13 stemmesteder pr. kommune.

14 12 Tabell 4. Kommunene etter stemmekretser, stemmeberettigede og kommunetype Municipalities by number of polling districts, persons entitled to vote, and type of municipality. Kommunetype Type of municipality Stemmeberettigede Persons entitled to vote Kommuner etter stemmekretser Municipalities by polling districts Under og over Kommuner Municipalities Stemmakretser i gj.snitt pr. kommune Average number of polling districts I Spredt bebygde kommuner Sparsely populated municipalities Fiskerikommuner Under Jordbruks- og Under skogbruks kommuner 5000 og over Andre spredt Under bebygde kommuner 5000 og over II Tett bebygde kommuner Densely populated municipalities Forstads- Under kommuner og over Industri- Under kommuner og over Andre tett Under bebygde kommuner 5000 og over III Byer Under Towns og over Riket Under The whole country og over I alt Total Fiskerikommuner -= Fishing municipalities. Jordbruks- og skogbrukskommuner Agricultural and forestry mun. Andre spredt bebygde kommuner -= Other sparsely populated mun. Forstadskommuner Suburban mun. Industrikommuner ---- Industrial milli. Andre tett bebygde kommuner Other densely populated mun.

15 13 III. Stemmeberettigede. Rett til å stemme ved stortingsvalg har alle norske menn og kvinner som har fylt 21 år, og som har vært bosatt og har oppholdt seg i landet de siste 5 år. Videre er betingelsen at vedkommende ikke har tapt sin stemmerett etter bestemmelsene i grunnlovens 53. I valgmanntallet for de tre siste valgene er bare ført opp de personer som hadde rett til å stemme ved det forestående valg. Ved stortingsvalget i 1965 var tallet på personer med stemmerett i alt Fra 1961 til 1965 økte tallet på stemmeberettigede med vel 66000, mens økingen fra 1957 til 1961 var Hvis en ser på størrelsen av de årsklasser som nådde stemmerettsalderen, dvs, de nye stemmeberettigede, utgjorde disse om lag i 1965, mot i Tabe115. Stemmeberettigede ved stortingsvalgene. Persons entitled to vote. Valgår Year Riket The whole country Bygder Rural districts Byer Towns Pr innbyggere Per 1000 population Riket I Bygder I Byer ,9 640,5 704, ,1 631,5 692, ,1 630,5 676,0 Tabell 6. Stemmeberettigede i prosent av folkemengden og stemmeberettigede kvinner pr menn Persons entitled to vote as percentage of population; females entitled to vote per 1000 males. Fylke County Folkemengden 1/ Population Stemmeberettigede Persons entitled to vote Prosent av folkemengden Percentage of population Kvinner pr menn Females per 1000 males I alt Bygder II Byer 980 Østfold , Akershus , Oslo , Hedmark , Oppland , Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust-Agder , Vest-Agder , Rogaland , Hordaland , Bergen , Sogn og Fjordane , More og Romsdal , Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms , Finnmark , I alt Total ,

16 14 Tendensen til øking i tallet på nye stemmeberettigede har sammenheng med at fødselstallet i perioden var betydelig større enn i årene Sett i forhold til den totale folkemengde utgjorde tallet på stemmeberettigede i 1965 om lag 65 prosent. Relativt sett var det flere stemmeberettigede i byene enn i bygdene, henholdsvis 68 og 63 prosent. For de enkelte valgdistrikter (fylker) varierte andelen med stemmerett fra, 58 prosent i Finnmark til 72 prosent i Oslo (se tabell 6). Fylkesvariasjonene henger sammen med ulikheter i aldersfordelingen. Mens f. eks. Finnmark har en storre prosentdel under 21 år enn de andre fylkene, er det motsatte tilfelle for Oslo. For de øvrige fylkene varierte prosenttallet for stemmeberettigede mellom 61 og 68. Av de stemmeberettigede ved valget i 1965 var 51 prosent kvinner og 49 prosent menn. For de enkelte fylker var det stort sett overskott av kvinner blant de stemmeberettigede i byene, men underskott i bygdene. Bare i Akershus, Vestfold og Hordaland hadde også bygdene flere stemmeberettigede kvinner enn menn. En oppdeling av kommunene etter type viser at foruten byene hadde for stadskommunene overskott av kvinner blant de stemmeberettigede, men i de andre kommunetyper, og da seerlig i fiskerikommuner og i jordbruks- og skogbrukskommuner, var det overskott av menn. Tabell 7. Stemmeberettigede etter kjønn og kommunetype Persons entitled to vote by sex and type of municipality. Kommunetype' Kommuner Stemmeberettigede Persons entitled to vote I alt Menn Total Males Kvinner Females Prosent Percentages I alt Menn I Kvinner Fiskerikommuner Jordbruks- og skogbrukskommuner ,0 52,8 47,2 Andre spredt bebygde ,0 52,2 47,8 kommuner ,0 50,7 49,3 Forstadskommuner ,0 49,4 50,6 Industrikommuner ,0 50,8 49,2 Andre tett bebygde kommuner Byer ,0 50,6 49, ,0 46,6 53,4 I alt Total ,0 49,0 51,0 For English translation see table 4.

17 15 Tabell 8. Stemmeberettigede og avgitte stemmer etter kjønn. Persons entitled to vote and votes cast by sex. År Year I alt Menn Total Males Kvinner Females Riket The whole country Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stammer Bygder Rural districts Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stammer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stammer Byer Towns 545 Effektivt stemmeberettigede ,847 Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede 59' Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stammer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer

18 16 IV. Valgdeltakingen. 1. Deltakingen i Ved stortingsvalget i 1965 ble det avgitt i alt stemmer, som svarte til en valgdeltaking på 85,4 prosent. Dette var en betydelig større deltaking enn ved noen av de tre foregående stortingsvalg, og den oversteg også valget i 1936, da deltakingen var 84 prosent. Valgdeltakingen var som vanlig stone for menn enn for kvinner, henholdsvis om lag 87 og 84 prosent i Etter de administrative grensene hadde byene i 1965 en valgdeltaking på vel 87 prosent og bygdene vel 84 prosent. Den større deltaking for menn gjaldt både bygder og byer, men forskjellen var langt mindre i byene enn i bygdene. En oversikt over valgdeltakingen i de enkelte valgdistrikter (se tabell 16) viser at det i likhet med tidligere år var størst deltaking på Østlandet, regnet fra Østfold til og med Telemark. Alle disse fylkene hadde i 1965 større valgdeltaking enn noe fylke ellers. Størst var deltakingen i Østfold med 90 prosent, men variasjonen mellom Østlandsfylkene var ikke særlig stor. I Nord-Norge var valgdeltakingen relativt liten, og Troms lå lavest med en deltaking på under 75 prosent. Bortsett fra de tre nordligste fylkene var det bare Sogn og Fjordane som hadde en deltakingsprosent under 80. De regionale forskjeller har trolig sammenheng med både bosettingsstruktur og næringsstruktur. I oversikten for 1961 ble det påvist at særlig næringsstrukturen har betydning for valgdeltakingen. For 1965 har en også regnet ut valgdeltakingen merskilt for de enkelte kommunetyper (se tabell 10). Trass i de mange kommunesammenslåinger som har ført til overføringer mellom typene, viste også valget i 1965 at deltakingen var lavere i spredt bebygde enn i tett bebygde kommuner. Lavest lå fiskerikommunene med en valgdeltaking på under 75 prosent. Også i jordbruks- og skogbrukskommunene var det relativt liten valgdeltaking. Blant de tett bebygde kommunene hadde forstadskommunene størst valgdeltaking, vel 88 prosent. Industrikommunene lå også på et høyt nivå. For de andre spredt bebygde og andre tett bebygde kommuner var det derimot ingen særlig forskjell, og deltakingen var til og med litt større i andre spredt bebygde enn i andre tett bebygde kommuner. Innenfor disse to samlegruppene fant en i likhet med i 1961 at de kommuner som hadde en relativt stor del av yrkesbefolkningen sysselsatt i fiske og fangst, hadde en betydelig mindre valgdeltaking enn de andre kommunene. I gruppen andre spredt bebygde kommuner hadde de med minst 20 prosent yrkesaktive i fiske og fangst en deltakingsprosent på 76, mens den i resten av kommunene la på nærmere 85. Tabell 9. Valgdeltaking i prosent. Percentage poll. Valgår Year Riket Bygder Byer I alt 1 Menn Kvinner I alt Menn (Kvinner I alt 1 Menn kvinner ,02 87,65 80,69 82,41 87,00 77,87 87,54 89,24 86, ,36 79,98 72,94 73,85 78,55 69,08 82,20 83,70 80, ,02 85,30 78,93 79,66 84,05 75,20 86,52 87,99 85, ,33 82,08 76,70 76,89 80,72 72,95 83,98 84,98 83, ,32 80,42 76,31 76,23 79,20 73,15 82,36 83,03 81, ,07 80,90 77,30 77,22 79,84 74,51 82,64 83,20 82, ,43 86,83 84,08 84,17 86,16 82,13 87,11 87,82 86,50

19 17 Tabell 10. Avgitte stemmer og prosentvis valgdeltaking etter kjønn og kommunetype. Votes cast and percentage poll by sex and type of municipality. Kommunetypel Avgitte stemmer Votes cast I ah Menn Kvinner Valgdeltaking i prosent Percentage poll I alt rienn Kvinner 1 I alt 1961 I Spredt bebygde kommuner Fiskerikommuner ,5 77,5 71,1 63,8 Jordbruks- og skogbrukskommuner ,6 85,1 79,8 74,9 Andre spredt bebygde kommuner ,7 86,1 81,3 76,9 I alt ,0 85,4 80,4 75,6 II Tett bebygde kommuner Forstadskommuner ,4 89,1 87,8 81,1 Industrikommuner ,2 88,0 84,4 81,1 Andre tett bebygde kommuner ,8 83,9 81,7 75,3 I alt ,7 87,8 85,7 80,1 III Byer ,1 87,8 86,5 82,6 Riket ,4 86,8 84,1 79,1 For English translation see table 4. For å vise valgdeltakingens sammenheng med bosettingsstrukturen har en regnet ut deltakingen for kommunene i hvert fylke etter graden av tettbygdhet. Grupperingen bygger på oppgavene over hussamlinger i kommunene ved folketellingen i 1960, og med justering etter de mest detaljerte oppgavene i de tilfelle kommuner er blitt delt opp etter For landet som helhet og for de fleste fylkene er det en tendens til at valgdeltakingen øker med graden av tett bebyggelse. I noen fylker var imidlertid forskjellen mellom de tre tetthetsgruppene så liten at bosettingsstrukturen neppe alene kan sies å påvirke valgdeltakingen (se tabell 12). 2 - Stortingsvalget 1965

20 18 Tabell 11. Kommuner etter type og prosentvis valgdeltaking Municipalities by type and percentage poll. Kommunetypel Valgdeltaking i prosent Percentage poll Under og over I alt Total Fiskerikommuner Jordbruks- og skogbrukskommuner Andre spredt bebygde kommuner Forstadskommuner Imlustrikommuner Andre tett bebygde kommuner Byer _ Menn Males Fiskerikommuner Jordbruks- og skogbrukskommuner Andre spredt bebygde kommuner Forstadskommuner 15 9 Industrikommuner _ 17 5 Andre tett bebygde kommuner Byer _ Kvinner Females Fiskerikommuner Jordbruks- og skogbrukskommuner Andre spredt bebygde kommuner Forstadskommuner Industrikommuner Andre tett bebygde kommuner Byer _ For English translation see table 4. En oversikt over valgdeltakingen innenfor en del større kommuner der det ble holdt foreløpige opptellinger for stemmestedene, er gitt i tabell 13. Tabell 12. Stemmeberettigede og avgitte stemmer etter fylke og prosent folkemengde i hussamlinger. Persons entitled to vote and votes cast by county and by percentage of population in densely populated areas. Fylker Prosent folkemengde i hussamlinger Percentage of population in densely populated areas Stemm.eberettigede Kommuner I alt Valgdeltaking i prosent Menn Kvinner I alt 1961 Under 30 pst ,9 88,2 85,5 81,3 Østfold 30-59» ,8 89,2 88,4 83,7 60 pst. og over ,4 90,7 90,1 86,2 Under 30 pst ,4 89,3 87,4 81,8 Akershus 30-59» ,7 88,0 87,4 82,1 60 pst. og over ,4 91,4 89,4 84,9 Oslo 60 pst. og over ,2 88,5 88,0 83,5

21 19 Tabell 12 (forts). Stemmeberettigede og avgitte stemmer etter fylke og prosent folkemengde i hussamlinger. Fylker Stemmeberettigede Kommuner Prosent folkemengde i hussamlinger I alt Valgdeltaking i prosent Menn Kvinner I alt 1961 Under 30 pst ,1 91,5 86,6 81,9 Hedmark 30-59» ,1 90,0 88,2 83,5 60 pst. og over ,5 92,5 90,6 88,1 Under 30 pst ,3 88,2 82,2 76,1 Oppland 30-59» ,6 89,2 82,0 77,5 60 pst. og over ,2 90,4 88,0 83,8 Under 30 pst ,7 88,1 85,2 81,5 Buskerud 30-59» ,7 89,8 87,5 82,7 60 pst. og over ,1 91,4 88,9 85,0 Under 30 pst ,8 90,0 85,4 82,3 Vestfold 30-59» ,6 89,2 88,0 83,2 60 pst. og over ,3 87,3 87,3 83,0 Under 30 pst ,7 88,6 84,8 80,2 Telemark 30-59» ,4 86,8 84,0 76,3 60 pst. og over ,1 88,7 85,6 80,2 Under 30 pst ,8 86,3 83,2 76,5 Aust-Agder 30-59» ,9 86,1 81,7 74,8 60 pst. og over ,0 85,0 83,2 78,1 Under 30 pst ,3 87,6 81,0 76,0 Vest-Agder 30-59» ,9 85,2 82,7 71,0 60 pst. og over ,4 86,6 86,3 80,0 Under 30 pst ,7 85,9 81,3 73,7 Rogaland 30-59» ,6 84,4 80,6 74,5 60 pst. og over ,5 87,9 87,1 81,6 Under 30 pst ,9 82,5 77,3 69,9 Hordaland 30-59» ,0 86,2 83,9 78,5 60 pst. og over ,2 87,5 83,1 78,2 Bergen 60 pst. og over ,0 85,1 84,9 79,7 Under 30 pst ,4 83,8 74,9 71,7 Sogn og Fjordane » ,6 80,6 76,6 71,2 60 pst. og over ,8 81,3 87,1 77,2 Under 30 pst ,4 84,4 78,1 72,7 More og Romsdal » ,7 82,7 80,7 75,3 60 pst. og over ,6 88,0 83,5 79,0 Under 30 pst ,4 85,6 81,0 74,8 Sør-Trøndelag » ,7 90,2 85,2 80,2 60 pst. og over ,0 88,1 86,0 81,3 Under 30 pst ,9 86,1 81,7 77,3 Nord-Trondelag » ,3 86,2 84,3 76,2 60 pst. og over ,5 86,1 81,2 80,5 Under 30 pst ,3 78,3 69,9 66,7 Nordland 30-59» ,0 80,3 73,5 70,7 60 pst. og over ,4 84,6 78,2 75,9 Under 30 pst ,1 77,7 68,1 64,2 Troms 30-59» ,0 87,7 80,0 67,2 60 pst. og over ,8 77,4 74,2 71,6 Under 30 pst ,9 78,7 74,7 71,3 Finnmark 30-59» ,4 78,1 70,1 69,8 60 pst. og over ,1 82,6 81,6 78,0 Under 30 pst ,7 85,4 79,8 74,7 Riket 30-59» ,6 86,0 83,2 77,9 60 pst. og over ,2 88,0 86,6 82,1