Høringsuttalelse - lovforslag om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler i forkant av kommunereformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse - lovforslag om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler i forkant av kommunereformen"

Transkript

1 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Linda Løvaas Høringsuttalelse - lovforslag om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler i forkant av kommunereformen Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 46/ Rådmannens innstilling Rana kommune tar høringsforslaget til orientering. Saksopplysninger Bakgrunn I forbindelse med framlegging av Kprop mai 2014 har kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendt på høring lovendringsforslag som har til hensikt å styrke statlige kontroll med kommunenes økonomiske disposisjoner i forbindelse med kommunereformen. Formålet med forslaget er å sikre at kommunene ikke gjennomfører uheldige økonomiske disposisjoner og strategiske tilpasninger i forkant av kommunereformen. Kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler vil ikke være gyldige før de er godkjent av Fylkesmannen. KMD understreker i høringsforslaget at de forutsetter effektiv og ubyråkratisk behandling av søknader om godkjenning av låneopptak og leieavtaler fra Fylkesmannen. Forslag til lovendring vil gjelde fra , for vedtak om budsjett for 2015 som blir gjort etter 14. mai Høringsfristen for innspill er satt til 25. juni Vurdering Hovedintensjonen med lovendringen er at kommunene i forkant av kommunesammenslåing ikke skal kunne gjøre strategiske vurderinger mht. investeringer og låneopptak som deretter vil binde opp den nye, større kommunen. Eksempelvis vil bygging/lokalisering kunne innsnevre aktuelle inndelingsendringer i en kommunesammenslåingsprosess, og slik sett svekke handlefriheten til de sammenslåtte kommunene. Økte låneopptak samt lokalisering i forkant av reformen skal ikke gjøre driften av den nye kommunen vanskeligere. KMD mener at konsekvensene for kommunene vil være svært avgrenset, men at det må gjøres nytt vedtak i kommunen dersom fylkesmannen ikke godkjenner låneopptaket eller leieavtalen. Kommunene må derfor være nøye med å informere eventuelle kontraktsparter slik at en ikke kommer i en situasjon med kontraktsrettslig tap.

2 Om Fylkesmannen vurderer at det er gjort forsøk på strategiske tilpasninger vil han kunne la være å godkjenne, helt eller delvis, låneopptak eller langsiktige leieavtaler, selv om formålet isolert sett skulle være lovlig. Dette vil medføre en skjønnsmessig vurdering fra Fylkesmannens side om ønskede disposisjoner er av strategisk art. Ansvaret foreslås lagt til Fylkesmannen da dette embetet kjenner lokale forhold. Leieavtaler er definert som leieavtaler der alt vesentlige av økonomisk risiko og kontroll med underliggende leieobjekter er gått over på leietaker (finansiell leasing). Slike skal etter god kommunal regnskapsskikk håndteres som lånefinansiert investering i budsjett og regnskap, noe som innebærer politisk behandling, og dermed krav om godkjenning. Leieavtaler som er inngått på administrativt nivå vil ikke være omfattet av krav for godkjenning. For Rana kommune vil forslaget ikke ha konsekvenser isolert sett for inneværende år, da det gjelder vedtak i forhold til 2015-budsjettet. Det vil imidlertid medføre at låneopptak samt eventuell inngåelse av langsiktige leieavtaler i hht definisjonen over må forutsettes godkjent av Fylkesmannen i alle vedtak som gjelder budsjettårene Etter administrasjonens syn vil forslaget medføre innskrenking av kommunens handlefrihet på dette området, men innskrenkingen vurderes som håndterbar. Per i dag har Fylkesmannen denne rollen kun i forhold til ROBEK kommunene. Om forslaget vedtas medfører det en større saksmengde for Fylkesmannen. Det må fra kommunens side forutsettes at Fylkesmannen er i posisjon til å forvalte denne oppgaven på en måte som sikrer kortest mulig saksbehandling samt iverksetter rutiner som medfører størst mulig grad av forutsigbarhet i saksbehandling. Konklusjon Dette er et tydelig signal til kommunene om at kommunereformen kommer innen kort tid. Dette grepet ble også gjennomført ved kommunereformen i Danmark for noen år tilbake, og administrasjonen ser grepet som hensiktsmessig når målet er kommunesammenslåing. Linda Løvaas Økonomisjef/leder støttetjenesten Vedlegg Høringsnotat for lovforslag om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler i forkant av kommunereformen Side 2 av 2

3 Dato: 14. mai 2014 Saksnr.: 14/3975 Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma 1. BAKGRUNN, SAMANDRAG OG HØYRINGSFRIST Det skal gjennomførast ei kommunereform, sjå nærare Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidd eit framlegg til lovendring som styrker den statlege kontrollen med økonomien til kommunane. Føremålet med framlegget til lovendring er å sikre at kommunane ikkje gjennomfører uheldige økonomiske disposisjonar og strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma. Framlegget til lovendring går ut på at kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leigeavtalar ikkje er gyldige før dei er godkjende av fylkesmannen. Departementet vil leggje opp til ei effektiv og ubyråkratisk handsaming av søknader om godkjenning av låneopptak osb. Ei føresegn om statleg økonomisk kontroll gjaldt òg i forkant av forvaltningsreforma i åra 2007 til 2009, sjå Ot.prp. nr. 14 ( ) Om lov om endringer i kommuneloven (kontroll med fylkeskommunenes økonomi fram til forvaltningsreformens ikrafttredelse). Departementet ber om synspunkt på framlegget til lovendring. Høyringsfristen er 25. juni Høyringsfråsegner kan sendast til eller til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo. Vi ber om at høyringsinstansane vurderer om saka bør leggjast fram for eller sendast vidare til underliggjande organ, organisasjonar osb. som ikkje står på høyringslista. Framlegget til lovendring gjeld for budsjettåra Departementet tek sikte på at lovendringa skal gjelde for vedtak om budsjettet for 2015 som blir gjort etter dagen då høyringsnotatet blei sendt ut. 2. GJELDANDE RETT 2.1 Kontroll etter kommunelova Med heimel i kommunelova fører departementet kontroll med enkelte økonomiske disposisjonar i dei kommunane som er underlagde vilkårsbunden kontroll og godkjenning. I tråd med prinsippa i kommunelova er slik kontroll først og fremst grunngjeven med omsynet til den økonomiske balansen i den enkelte kommunen på kort og lang sikt, og ønsket om å ivareta nasjonaløkonomiske omsyn og unngå press på staten om auka overføringar. Dei mest Side 1 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014

4 sentrale kontrollområda er kontroll med den økonomiske balansen i årsbudsjetta og godkjenning av lån og garantiar. Kontrollen kan vere generell og gjelde for alle kommunar (på bokmål kalla ubetinget kontroll ) eller vere vilkårsbunden (på bokmål kalla betinget kontroll ). Den statlege kontrollen kan variere ut frå kva type vedtak det er tale om. Lovlegkontroll Kommunelova har ein generell regel om lovlegkontroll i 59. Etter 59 nr. 5 kan departementet på eige initiativ ta ei avgjerd opp til lovlegkontroll. Departementet kan lovlegkontrollere både vedtak om årsbudsjett, låneopptak og andre økonomiske disposisjonar. Lovlegkontroll er ein etterfølgjande kontroll, som inneber at vedtaket kan bli kjent ugyldig av statlege styresmakter dersom vedtaket strir mot lov. Dette inneber til dømes at eit budsjettvedtak kan setjast i verk før lovlegkontrollen er gjennomført. Kommunelova har ein særregel om lovlegkontroll av vedtak om årsbudsjett for kommunane som er registrert i Register om vilkårsbunden godkjenning og kontroll (ROBEK). I 60 nr. 2 heiter det at departementet skal føre kontroll med at vedtaket i kommunestyret om årsbudsjett er lovleg for kommunane som er registrert i ROBEK. Kommunelova 46 slår fast at årsbudsjettet skal vere i økonomisk balanse og at det skal vere realistisk. Ein lovlegkontroll inneber at i dei tilfella der årsbudsjettet ikkje er i økonomisk balanse og/eller inntekts- og utgiftssida ikkje kan seiast å vere realistisk budsjettert, skal departementet oppheve budsjettvedtaket. Då er vedtaket ikkje lenger gyldig, og kommunestyret må gjere eit nytt budsjettvedtak. Fullmakta til å føre kontroll med primærkommunane er delegert til fylkesmannen. Godkjenning Statleg godkjenning av kommunale vedtak er eit sterkare verkemiddel enn lovlegkontroll. Krav om statleg godkjenning inneber at eit vedtak i kommunestyret ikkje er gyldig før det har blitt godkjent av statlege styresmakter. Ei godkjenning av eit vedtak inneber både ein lovlegkontroll og ein kontroll av realiteten i vedtaket, det vil seie om vedtaket er tenleg. Krav om godkjenning inneber at to instansar må medverke for at det skal kunne gjerast eit gyldig vedtak. Av omsyn til det kommunale sjølvstyret, er praksis at det skal mykje til før statleg styresmakt prøver om kommunale vedtak er føremålstenlege. Statleg godkjenning blir nytta i samband med to typar økonomiske disposisjonar: lån og garantiar. Det følgjer av kommunelova 60 at for dei kommunane som er registrerte i ROBEK, skal vedtak om opptak av lån og langsiktig avtale om leige av bygningar, anlegg og varige driftsmiddel som gjev utgifter utover dei fire neste budsjettåra, godkjennast av departementet før vedtaket er gyldig. Den enkelte kommunen pliktar å orientere kontraktsmotparten dei vil inngå avtale med, om kravet om godkjenning. Dette er ei vilkårsbunden ordning som heng saman med den økonomiske situasjonen i kommunen. ROBEK-registeret har både positiv og negativ truverde. Det vil seie at alle som konsulterer registeret, skal vere sikre på at dei registrerte opplysningane er korrekte, og at dei kommunane som ikkje er registrerte i registeret, ikkje er underlagde reglane om vilkårsbunden godkjenning. Det følgjer av kommunelova 51 nr. 1 at alle vedtak om garantiar skal godkjennast av departementet. Fullmakta til å gje godkjenning er delegert til fylkesmennene når det gjeld primærkommunane. For garantiar eksisterer det altså ei generell, ikkje ei vilkårsbunden, godkjenningsordning. Ein garanti blir først ei utgift for kommunen dersom garantiansvaret Side 2 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014

5 blir gjort effektivt, og garantiar inneber dermed ei større uvisse enn lån når det gjeld framtidig økonomisk handlefridom og forpliktingar. Kommunereforma fører ikkje til auka behov for kontroll med kommunale garantiar. 2.2 Kontroll etter inndelingslova når utgreiing om samanslåing er sett i gang Når utgreiing om samanslåing eller deling (inndelingslova 3 andre ledd bokstav b) er sett i gang, kan departementet føre kontroll med om budsjettvedtaka i dei aktuelle kommunane er lovlege. Lovlegkontrollen går ut på å vurdere om budsjettvedtaket er i samsvar med krava i kommunelova 46 om at budsjettet skal vere realistisk og i økonomisk balanse. Ved handsaminga av Prop. 109 L ( ) Endringar i inndelingslova blei den statlege kontrollen med økonomien i forkant av inndelingsendringar ikkje lenger obligatorisk, men opp til skjønet til fylkesmannen. Grunngjevinga var at det ikkje er naudsynt å føre kontroll i kvart tilfelle eller i heile perioden mellom utgreiinga og gjennomføringa. 3. DEPARTEMENTETS VURDERINGAR Per mai 2014 er 51 kommunar registrerte i ROBEK. Dei aller fleste kommunane er dermed frie til å ta opp lån så lenge låneopptaket knyter seg til eit lovleg låneføremål. I forkant av samanslåingar kan lånegjelda auke fordi det sitjande kommunestyret kan investere og velte kostnadane over på den nye, større kommunen. Departementet ser behov for sterkare statleg kontroll med kva for økonomiske forpliktingar den enkelte kommunen tek på seg i forkant av kommunereforma. Dette er bakgrunnen for at departementet vil vite kva høyringsinstansane meiner om at alle kommunar frå og med budsjettåret 2015 til og med budsjettåret 2017, blir underlagde krav om statleg godkjenning av låneopptak og enkelte langsiktige leigeavtalar, sjå nærare om framdrifta i kommunereforma i Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Framlegget til lovendring gjeld ikkje fylkeskommunane. Kravet om statleg godkjenning skal førebyggje at lån, investeringar eller lokaliseringar lokalt skaper usemje mellom kommunar som kan vere aktuelle kandidatar for samanslåing. For å nå måla i kommunereforma, kan det vise seg vesentleg å unngå at investeringar og lokaliseringar dei komande åra snevrar inn kva for inndelingsendringar som lokalt blir oppfatta som aktuelle. For at dei samanslåtte kommunane etter reforma ikkje skal få svekka handlefridomen sin, er det vesentleg å unngå auka opplåning i forkant av reforma og å sørgje for at nye bygg osb. ikkje får ei lokalisering som gjer drifta av den nye kommunen vanskelegare. I dei tilfella der investeringane til dømes har karakter av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil departementet kunne la vere å godkjenne, heilt eller delvis, at kommunen tek opp lån eller inngår ein langsiktig leigeavtale, sjølv om føremålet isolert sett skulle vere lovleg. Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma. Det er ikkje tenleg å legge avgrensingar på investeringsnivået i seg sjølv. Dersom ein kommune er i økonomisk balanse, skal fylkesmannen ikkje nekte eit lån utifrå ei rein økonomisk vurdering. Denne styrkinga av den statlege kontrollen krev ei endring i kommunelova. Endringane vil innebere at også dei kommunane som ikkje er registrerte i ROBEK etter kommunelova 60 nr. 1, vil bli underlagde lånegodkjenning. For kommunane vil dermed denne statlege, økonomiske kontrollen gjelde utan vilkår for budsjettåra Side 3 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014

6 ROBEK er eit register over dei kommunane som er underlagde vilkårsbunden kontroll etter 60 nr. 1. Departementet tek sikte på å gje informasjon på nettstaden til ROBEK om eit eventuelt nytt krav om statleg godkjenning i 60 nr. 6. Informasjonen på nettstaden om kravet om statleg godkjenning av låneopptak osb. etter framlegget til lovendring, vil ikkje ha rettsverknader, i motsetning til den ordinære registreringa av kommunar i ROBEK, sjå 60 nr. 4 andre punktum. Framlegget til lovendring vil innebere at enkelte vedtak ikkje vil vere gyldige utan statleg godkjenning. Den enkelte kommunen pliktar etter framlegget å orientere kontraktsmotparten dei vil inngå avtale med, om kravet om godkjenning. Kravet om statleg godkjenning av låneopptak og langsiktige leigeavtalar vil vere knytt til kommunestyret sine vedtak. Ved handsaminga av investeringsdelen i årsbudsjettet skal kommunestyret vedta investeringane som skal gjennomførast og korleis investeringsporteføljen skal finansierast. I samband med dette gjer kommunestyret vedtak om eventuelle låneopptak, det vil ofte seie ei endring av låneramma. Leigeavtalar der alt det vesentlege av økonomisk risiko og kontroll med det underliggjande leigeobjektet er gått over på leigetakar (finansiell leasing), skal etter god kommunal rekneskapsskikk handsamast som ei lånefinansiert investering i budsjett og rekneskap. Det inneber at slike avtalar vil bli handsama av kommunestyret og vil bli omfatta av eit krav om godkjenning. Leigeavtalar som er inngått på administrativt nivå som ei disponering av budsjettet, vil ikkje vere omfatta av eit krav om godkjenning. For dei fleste kommunane vil framlegget til lovendring i praksis innebere at eitt vedtak per år må ha statleg godkjenning. I tillegg kjem eventuelle budsjettrevisjonar i løpet av året der kommunen gjer vedtak om å ta opp nye lån. Kompetansen til å godkjenne kommunale låneopptak osb. er i framlegget til lovendring lagt til fylkesmannen. Fylkesmannen har inngåande kjennskap til alle kommunar i fylket og deira økonomi og utfordringar. Fylkesmannen har òg kjennskap til kva for inndelingsendringar som vil kunne vere aktuelle lokalt. Samla sett har fylkesmannen eit godt grunnlag for å føre den naudsynte kontrollen med låneopptaka til kommunane i forkant av kommunereforma. Dersom ei inndelingsendring har kome langt og det er etablert ei fellesnemnd etter inndelingslova 26, kan det vere tenleg at fellesnemnda gjev fråsegn om budsjettet og økonomiplanen for dei involverte kommunane, sjå rundskriv H-01/07. Det vil vere tenleg om fylkesmannen fram til utgangen av 2017 også skal vurdere om låneopptak eller langsiktige leigeavtalar i kommunar registrerte i ROBEK etter kommunelova 60 nr. 1, er strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma. Fylkesmennene handsamar normalt søknader om lånegodkjenning raskt. Det er truleg ikkje behov for å setje fristar for fylkesmannen si sakshandsaming av søknader om lånegodkjenning. Departementet legg til grunn at kommunane bør kunne vente effektiv sakshandsaming og svar innan rimeleg tid. Når sentrale styresmakter vurderer å auke den statlege kontrollen retta mot kommunane, må ein vege omsynet til det kommunale sjølvstyret mot det statlege behovet for kontroll. Inndelingslova legg rammene for lokalt initierte prosessar fram mot inndelingsendringar. Ved gjennomføring av ei nasjonal kommunereform blir inndelingsendringar eit tema for alle kommunar. For å sikre samanslåtte kommunar etter kommunereforma dei best moglege vilkåra for drifta og utviklinga vidare, kan det vere behov for styrka statleg kontroll i åra fram mot reforma. Utover desse tiltaka vil det truleg ikkje vere behov for avgrensingar på dei Side 4 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014

7 økonomiske disposisjonane til kommunane eller deira forvaltning av eigendelane i forkant av kommunereforma. 3.1 Når vil eit krav statleg lånegodkjenning gjelde frå? Framlegget til lovendring gjeld vedtak om lån som skal takast opp i budsjettåra 2015, 2016 og Eit lån som er vedtatt som ledd i budsjettvedtaket for 2015 kan først takast opp i Departementet tek sikte på at ein eventuell proposisjon til Stortinget blir fremja raskt etter sommaren 2014 med sikte på vedtak hausten For å unngå tilpassingar for å kome rundt kravet om statleg godkjenning, tek departementet sikte på at lovendringa etter vedtaket skal gjelde frå og med dagen då høyringsnotatet blei sendt ut. Dette inneber at framlegget til lovendring vil gjelde for vedtak om budsjettet for 2015 som blir gjort etter 14. mai Fram til 1. januar 2015 vil eit vedtak om låneopptak som ledd i budsjettvedtaket for 2015, vere av intern karakter og ein plan for komande aktivitet. Grunnlova 97 er ikkje til hinder for at ei lov i nokre høve kan gjelde for hendingar eller posisjonar før lova er handsama og vedteken. Dette høyringsnotatet blir sendt ut samtidig med at Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 blir fremja for Stortinget. Høyringa er omtalt i proposisjonen. Kommuneproposisjonen gjev føringar for rammene for budsjettprosessen i kommunane for 2015 og departementet legg til grunn at framlegget til lovendring i høyringsnotatet i løpet av kort tid er kjent for kommunane, også ved at dei er høyringsinstansar. Departementet oppmodar kommunane til å leggje til grunn for arbeidet med budsjetta for 2015 at fylkesmannen skal godkjenne vedtak om låneopptak og leigeavtalar i tråd med framlegget i dette høyringsnotatet. Å leggje ein slik føresetnad til grunn er etter departementets vurdering inga stor ulempe dersom det likevel ikkje skulle bli fremja ein lovproposisjon eller Stortinget ikkje er samd i framlegget om å endre lova. 3.2 Avgrensingar i verkeområdet Framlegget til lovendring gjeld ikkje fylkeskommunale vedtak. Framlegget gjeld heller ikkje Longyearbyen lokalstyre som elles er bunde av kommunelova 60, sjå framlegget til endring i svalbardlova 43. I samråd med Justis- og beredskapsdepartementet er utforminga av føresegna i svalbardlova forenkla utan at ein tek sikte på realitetsendringar. 4. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSAR Handsaminga av søknader om lånegodkjenning vil bli handtert innanfor dei ordinære rammene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For kommunane vil dei administrative konsekvensane vere svært avgrensa, men det vil måtte gjerast nytt vedtak i kommunen dersom fylkesmannen ikkje godkjenner låneopptaket eller leigeavtalen. Dersom ein kommune ikkje får godkjenning og forpliktingane i ein kontrakt blir broten, kan kommunen få eit tap på kontraktsrettsleg grunnlag. Departementet viser til at kommunane kan unngå slike tap ved å informere kontraktsmotpartane og søke om godkjenning før dei lèt seg binde av avtalar. Ein legg til grunn at slike tap for kommunesektoren som heilskap vil vere svært avgrensa. Side 5 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014

8 5. FRAMLEGG TIL LOVENDRINGAR I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) skal 60 nytt nr. 6 lyde: I 6. Også for kommuner som ikke er underlagt statlig godkjenning etter nr. 1, er vedtak i kommunestyret for budsjettårene 2015 til og med 2017 om opptak av lån eller om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen utgifter ut over fire budsjettår, ikke gyldig før det er godkjent av fylkesmannen. Kommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om kravet om godkjenning. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard skal 43 lyde: II Kommuneloven 59, 60 nr. 1 til 5 samt kapittel 10 A får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre. Lova tek til å gjelde straks, med verknad frå og med 14. mai III Side 6 Høyringsnotat med frist 25. juni 2014

9 Arkiv: 250 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ronny Vassvik Rapport finansforvaltning 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 47/ Kommunestyret Rådmannens innstilling Rapport for finansforvaltning i 2013 tas til orientering.

10 Saksopplysninger Kravet til rapportering på kommunens finansforvaltning er hjemlet i kommunelovens 52 med Forskrift om kommuners finansforvaltning 6 og 7. Forskriften inneholder minimumsbestemmelser om rapporteringsgrad. Rapporteringen skal i henhold til forskriften omfatte: Aktiva (forvaltning av likviditet og finansielle plasseringer): Sammensetting av plasseringer i bank, rentepapirer og andeler i rentefond. Avkastning, løpetid og varighet/gjennomsnittlig rentebinding. Benchmarking. Markedsverdi på plasseringer i rentepapirer/rentefond. Vesentlige markedsendringer. Endringer i risikoeksponering. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Markedsrenter og egne rentebetingelser. Passiva (forvaltning av låneporteføljen): Oversikt over låneporteføljen med gjennomsnittlig rente, varighet og låneporteføljens sammensetting av lån med fast- og flytende rente. Benchmarking. Verdi på låneporteføljen. Vesentlige markedsendringer. Endringer i risikoeksponering. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Markedsrenter og egne rentebetingelser. Vurdering Forvaltning av likviditet og finansielle plasseringer Rana kommune har hele sin beholdning av likvide midler plassert hos kommunens hovedbankforbindelse. Fra 1. oktober 2013 er det Helgeland Sparebank som er kommunens hovedbankforbindelse. Fram til denne dato hadde kommunen avtale med Sparebank 1 Nord- Norge. Ved utgangen av 2013 kommunens totale likviditetsbeholdning 671,7 mill. kr. Betingelsene på konsernkonto i hovedbankavtalene for kommunene er knyttet til den såkalte NIBOR-renten. Denne noteres daglig og er betingelsene for lån mellom bankene i Norge for ulike tidsrom, fra 1 uke til 12 måneder, og representerer en flytende markedsrente. Siden finanskrisen slo til i 2008 har kommunene oppnådd gode betingelser på sin driftslikviditet plassert på konsernkonto hos hovedbankforbindelsen. Mens det tidligere var snakk om negativ margin i forhold til NIBOR er denne nå positiv. Siden beholdningen av likvide midler er plassert på flytende vilkår det er ingen rentebinding knyttet til kommunens likvider. Det har ikke vært noen vesentlige endringer i markedet i løpet av året, men de korte rentene har sunket noe i perioden. NIBOR-renten var 1,86 prosent i januar, mens den i desember var 0,2 prosentpoeng lavere. Det har ikke vært noen avvik fra finansreglementet i løpet av året. Forvaltning av låneporteføljen Detaljert rapport på kommunens forvaltning av låneporteføljen i 2013 følger som vedlegg. Samlet sett kan forvaltningen i 2013 oppsummeres slik: Side 2 av 3

11 Samlet volum på innlånsporteføljen ved utgangen året av året var ca millioner. Gjennomsnittlig porteføljerente var samtidig 3,08 prosent. Forholdet mellom andel fast-/flytende rente var 57/43, men dersom lån og rentesikring til Stakobygget AS holdes utenfor er forholdstallet 53/47. Lånene er i stor grad etablert med lang løpetid i Kommunalbanken og Husbanken. Dette gir lav refinansieringsrisiko. Bestemmelsene i kommunens finansreglement er overholdt i 2013, og det er etablert interne rutiner som ivaretar etterlevelse av finansreglementet. Kommunale lån anses å ha god kredittkvalitet og dette medfører at få kan etablere kreditt til en lavere pris enn kommunen. Side 3 av 3

12 Rana kommune. Låneporteføljen Rapport 31. desember Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Kravet til rapportering fra låneporteføljen er hjemlet i "forskrift om kommuners finansforvaltning". Forskriften inneholder minimumsbestemmelser om rapporteringsgrad. Innledningsvis er det laget et kort sammendrag, som ikke oppfyller kravet i forskriften, men som vil gi leseren en grei og rask oversikt over hovedlinjene i kommunens innlånsportefølje. Sammendrag: Samlet volum på innlånsporteføljen er ca millioner og gjennomsnittlig porteføljerente er 3,08%. Forholdet mellom andel fast-/flytende rente er 57/43, men dersom lån/rentesikring til Stakobygget holdes utenfor er forholdstallet 53/47. Lånene er i stor grad etablert med lang løpetid i Kommunalbanken og Husbanken. Dette gir lav refinansieringsrisiko. Bestemmelsene i Kommunens finansreglement er overholdt i 2013 og det er etablert interne rutiner som ivaretar etterlevelse av finansreglementet. Kommunal risiko anses som god kredittkvalitet og dette medfører at få kan etablere kreditt til en lavere pris enn kommunen. Sammensetning av låneporteføljen. Låneporteføljen utgjør ved siste årsskifte et samlet volum på millioner kroner. Tallet inkluderer lån fra Husbanken. Lånene kommer hovedsaklig fra kommunesektorens største långiver, Kommunalbanken. Långiver 31.des.13 andel Kommunalbanken ,77 Verdipapirmarkedet 100 0,06 Husbanken 297 0,17 (tall i mill) ,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (september - desember). Avdrag. Det er desember betalt avdrag med ,- mot lån i Kommunalbanken. I tillegg er det fortløpende betalt avdrag på lån i Husbanken etter gjeldende betalingsplan. 1

13 Oppstart fastrenter. Det er oppstart på 2 nye fastrenter fra 18. desember Detaljene i avtalene er slik: Start IMM (18.) desember 2013 Slutt IMM (19.) desember 2018 Volum 100 mill Betaler fast rente Rana kommune Betaler flytende rente Banken Fastrente 4,09% act/360 kvartalsvis pr IMM Flytende rente 3M nibor flatt Motpart Danske Bank Start IMM desember 2013 Slutt IMM desember 2016 Volum 100 mill Betaler fast rente Rana kommune Betaler flytende rente Banken Fastrente 3,576% act/360 kvartalsvis pr IMM Flytende rente 3M nibor flatt Motpart Danske Bank Løpetid på lånene. Kommunen har i all hovedsak etablert sine lån med lang løpetid. Eneste unntak er at det er etablert et sertifikatlån på 100 millioner. Dette lånet forfaller til innfrielse i juni Slik lånemarkedet for kommunal risiko er, og har vært, vurderes kommunens refinansieringsrisiko å være tilfredsstillende. Tabellen nedenfor angir långiver, lånevolum og forfallstidspunkt på kreditten: saldo forfalls- Långiver dato Sertifikatlån FRN + 8 ff juni 2013 Kommunalbanken mars 2037 Kommunalbanken mars 2037 Kommunalbanken desember 2030 Kommunalbanken juni 2030 Kommunalbanken juni 2027 Kommunalbanken mars 2026 Kommunalbanken mars 2027 Kommunalbanken juni 2024 Kommunalbanken mars 2032 Kommunalbanken september 2021 Kommunalbanken mars 2030 Kommunalbanken desember 2036 HB flytende rente (nytt 2012) april 2042 HB flytende rente mars 2036 HB flytende rente november 2032 HB flytende rente juni 2015 HB fast til april 2018 HB fast til mai 2019 HB fast til april 2029 HB fast til april 2028 HB fast til juli 2019 HB fast til april 2032 HB fast til november 2023 HB fast til desember 2021 HB fast til mai 2033 HB fast til mai 2034 HB fast til april 2034 HB fast til januar 2035 HB fats til mai 2035 HB fast til november 2035 HB fats til november 2035 HB fast til juni 2031 HB sum av lån <1 mill ulike forfall 2

14 Om kommunens låneportefølje. Kommunens innlån er i sin helhet etablert til flytende rente basert på 3M nibor (ikke Husbanken). Rentereguleringsdatoer er lagt til IMM. 3M nibor er mye brukt som basis for rentefastsettelse, også i kommunal sektor. Slik innlånene er organisert betales 3M nibor, med tillegg av kredittmargin, som lånerente. Ved IMM desember var 3M nibor 1,65%. Den flytende kredittmarginen på lån i Kommunalbanken var på 0,4 prosentpoeng (mens det på sertifikatlånet var 0,08 prosentpoeng). Dette gir en lånerente på 2,05% (1,73%). Kommunen har sin fastrenteeksponering etablert som renteswapper. Fastrenter etableres som sikring av kontantstrøm med den flytende låneporteføljen som sikringsobjekt. Ved at kommunen har kort/flytende kredittmargin (som er billigere enn lang, fast kredittmargin) oppnås lavere fastrente enn ved tradisjonelle fastrentelån. Denne måten å organisere innlån/rentesikring på gir også kommunen mer fleksibilitet ved refinansiering og avdragsbetaling. Andelen fast rente i kommunens låneportefølje er 57%. Utløpstidspunkt på fastrentene fremgår av tabellen under: 250 Utløp fastrenter - volum (i mill) og rente (i %) 3, ,700 3,580 3,545 4,090 3,890 3,800 3, ,610 1,990 3,400 2,580 0 Blå: løpende fastrenter Gjennomsnittsdurasjonen (varigheten) i låneporteføljen er 2,83 år, mens rentefølsomheten ligger på 2,76 %. Kommunen har ikke benyttes FRA s for å sikre rentenivået på lån med flytende rente. Fremskriving av fastrenteandel. I grafen nedfor er forholdet mellom lån med fast- og flytende rente fremskrevet for økonomiplanperioden. Her er det tatt høyde for forventede låneopptak og avdragsbetalinger, samt fastrenter som kommer til forfall. 3

15 Andel lån med fast- og flytende rente 100 1,00 andel av låneporteføljen (%) andel av flytende lån som er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0 0,00 mar.14 jun.14 sep.14 des.14 mar.15 jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 mar.17 andel av flytende lån der rente er sikret med FRA jun.17 sep.17 des.17 tidspunkt Strategi for rentesikringer. Kommunens finansreglement innholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet. All etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall. Verdi på låneporteføljen og rentesikringer. Markedsverdien på kommunenes flytende lån vil hovedsaklig ligge omkring pålydende verdi til en hver tid. Årsaken til dette er at lånene rentereguleres og får ny, markedsriktig rente hver 3. måned. Utslag på kursverdi kommer fra kommunens fastrenteposisjoner. Da disse ble etablert skjedde det til den da gjeldende markedsrente. Senere har markedsrenten for tilsvarende rentebindinger endret seg og det oppstår en markedskurs som avviker fra pålydende. Når renten faller, slik den har gjort de siste årene, blir dette en overkurs. Ved utløpet av rentebindingsperioden vil markedsverdien igjen være lik pålydende. Beregninger ved årsskiftet viser at markedsverdien av eksisterende fastrenter er negative (overkurs) med 47 millioner kroner. Endringer i denne markedsverdien bokføres ikke mot driftsresultat. Heller ikke med nye regnskapsregler (gjeldende fra kommende årsskifte) skal slike verdiendringer regnskapsføres, selv om det stilles enkelte dokumentasjonskrav for at dette skal gjelde. Kommunen vil under det nye kommende regelverket innrette seg slik at verdiendringer på rentesikringer ikke føres mot driftsregnskapet. 4

16 (Note til regnskapet) Rana kommune Verdivurdering renteswapper Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi. Henvisning til finansreglementet: Kap. 8 Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring Nordea 3,5450 imm des , løpende kontantstrøm Nordea 3,1680 imm mars , løpende kontantstrøm Danske Bank 3,8900 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 3,8000 imm jun , løpende kontantstrøm Danske Bank 3,9800 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 3,5800 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,0900 imm des , løpende kontantstrøm Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). Markedet for lån med kommunal risiko. Kommuner er foretrukne låntagere i kapitalmarkedet. Dette medfører svært gunstige kredittspreader. Markedet for lån med kommunal risiko har vært stabilt og godt i 2013 og marginutgangen som vi så i 1. halvår synes å ha stoppet opp. Alle lånekilder har respondert med markedsriktige priser ved forespørsler. Ved fremleggelsen av pengepolitisk rapport i desember senket Norges Bank sin rentebane. Dette ble begrunnet med lavere kapasitetsutnyttelse, lavere kostnadsutvikling og lavere utenlandske renter. Markedet priser ikke inn noen oppgang i de korte rentene i 2014 og dette kan avleses i prisene på sikringsinstrumenter (FRA s). Norges Bank sitt anslag for første renteheving er sommeren I USA er det vedtatt nedtrapping av Sentralbankens program for obligasjonskjøp, noe som tyder på at man nærmer ser slutten av lavkonjunkturen. Også i Sør-Europa har vi den siste tiden fått økonomiske nøkkeltall som kan tyde på at bunnen er passert. Dersom vi nå går mot en bedring i økonomien i Europa og USA vil dette mest sannsynlig medføre en økning i de lange rentene - også her hjemme. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet. Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. Markedsrenter og egne betingelser. Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 3,08% ved utløpet av Avviket mellom den flytende lånerenten på 2,05% (Kommunalbanken) og gjennomsnittrenten skyldes fastrenteposisjonene. Markedets prising av fremtidig kortrente (FRA-kurven) viser at den korte renten antas ikke å øke nevneverdig før i 2015: 5

17 3M nibor forward 3,30 3,10 2,90 2,70 2,50 2,30 2,10 1,90 1,70 1,50 3M nibor forward Sammenligning av renteutgifter (benchmarking). Kommunen benchmarker sin lånerente ved å sammenligne porteføljerenten med en referanserente som er relevant for kommunal risiko (graf nedenfor). Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente med en durasjon på 2,5 år. Margintillegget kommunen betaler er ikke lagt til for referanserenten, noe man må ha i mente når grafen studeres. Kommuners margintillegg har økt, fra minus 15 rentepunkter i 2008 til pluss 40 rentepunkter i Dette forholdet bidrar til at referanserenten vil vise bedre utvikling enn porteføljerenten. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) og 3M niborrente fremgår også av grafen: 7,00 Rana kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 rente 4,00 3,00 2,00 1,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor 0,00 tidspunkt Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. 6

18 Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Rentesjokk. Hva skjer dersom lånerenten øker? Nedenfor er det laget en beregning som viser hvilken effekt en umiddelbar renteoppgang på 2 prosentpoeng vi bety for kommunens renteutgifter. Slike stresstester har som formål å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. 120 Stresstest 100 Millioner prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens aktivaside. Det ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor. Mo, januar Ronny Vassvik 7

19 Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Rana kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : IMM desember 2013 Rapport "Forrige" : IMM september 2013 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 57 % 44 % Minimumsgrense: 20 % Andel lån med flytende rente: 43 % 56 % Minimumsgrense: 20 % herav rentesikret for resten av % 0 % herav rentesikret for % 0 % Gjennomsnittlig durasjon i ant år: 2,83 2,47 Min.-/makskrav: 0-4 år Rentefølsomhet (%) 2,76 2,4 Andel største enkeltlån i porteføljen: 14 % 14 % Maksimalgrense: 30 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 3,08 % 2,85 % Anslag renteutgift 2013 (mill. kroner) 54,25 54,42 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2014 (mill. kroner) 55,40 57 Innløsningsverdi renteswapper (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -3,38 % -1,62 Innløsningsverdi renteswapper (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr) 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel) 6 % 6 % Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Ingen vesentlige endringer i markedet for utstedere med kommunal risiko. Begrensningene i Finansreglementet er overholdt. Dato: signatur 8

20 Rana kommune Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kontrollskjema Risiko Beskrivelse ja nei merknad Kredittrisiko Plassering: Finansreglement kap 5, avsnitt 1, 3 / kap 6, avsnitt 1, 4, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, X avsnitt 1. Stikkord: kvalitet på motpart. Markedsrisiko Plassering: Finansreglement kap 6, avsnitt 3, 4, 5, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, avsnitt 1 / kap 7, avsnitt 2, 3 + kulepkt 1, 2. Stikkord: verdisvingninger i X markedet. Renterisiko Plassering: Finansreglement kap. 5, avsnitt 1 / kap 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 2, 3 kulepkt 6, 7, 8. Stikkord: stabil finansiering av kommunens X virksomhet. Likviditetsrisiko Plassering: Finansreglement kap. 5 avsnitt 1, 2 / kap 6 avsnitt 1, 3, 5. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 1, 3 kulepkt 1, 2. Stikkord: mulighet for realisering på kort X varsel. Valutarisiko Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 6 avsnitt 1. Stikkord: kun norske kroner. X Systematisk/ generell markedsrisiko Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement Plassering: Finansreglement kap. 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7 avsnitt 3 kulepkt 6,7,8. Stikkord: sannsynlighet for verdiendring i et marked. Plassering: Finansreglement kap. 6, 7. Lån/sikring: Finansreglementet kap 7:, avsnitt 2 (liten mulighet for denne risikoen her, gitt samme låntager). Stikkord: sannsynlighet for at avkastning på objektet avviker fra den generelle markedsutviklingen. Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 5, avsnitt 1. Stikkord: stabil finansiering, samt betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Finansreglementet kap 10. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering oppfylt? X X X X Dato: signatur 9

21 ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Niborrente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast- /flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benchmarking). Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning. 10

22 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Linda Løvaas Årsregnskap 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/ Rådmannens innstilling Regnskapsmessig mindreforbruk for regnskapsåret 2013, kr ,87, avsettes til disposisjonsfond. Saksopplysninger Bakgrunn Kommunens årsberetning og årsregnskap ble overlevert Indre Helgeland kommunerevisjon samt Kontrollutvalget i Rana og publisert på kommunens hjemmesider 1. april Det vises til orientering om årsresultatet samt -beretningen holdt i Kommunestyret i Rana samme dato. Årsregnskapet varsler strammere økonomiske tider for Rana kommune. Regnskapet viser et mindre regnskapsmessig driftsoverskudd (mindreforbruk), i tråd med det som ble rapportert til kommunestyret høst Mindreforbruket på 5,9 mill. kr. indikerer god økonomisk styring og jevnt over god budsjettdisiplin. Rana kommune har levert velferdstjenester til innbyggerne i kommunen innenfor de rammer som er satt gjennom vedtatt budsjett for Likevel er det slik at for første gang siden 2008 leverer tjenesteproduksjonen et negativt resultat. Merforbruket i driften er 11,8 mill. kr. mot et gjennomsnittlig mindreforbruk de fire siste år på 11,9 mill. kr. Dette resultatbruddet skyldes i hovedsak strammere driftsrammer som ikke er realisert i sin helhet og understreker utfordringene i årene fremover med ytterligere reduksjoner. Netto driftsresultat (NDR) har en fallende tendens og er det laveste siden Selv om regnskapet samsvarer med regulert budsjett, er det grunn til å være oppmerksom på utviklingen relatert til tidligere års regnskap. Trenden er negativ med hensyn til driftsresultat og økonomiske indikatorer. Korrigeres netto driftsresultat for momskompensasjon på investeringer og netto premieavvik på pensjon, gikk Rana kommune i likhet med 40 pst. av landets kommuner med driftsunderskudd i Rana kommunes disposisjonsfond er ved utgangen av ,5 mill. kr., 1,3 pst. av driftsinntektene. I kommunens KOSTRAgruppe er gjennomsnittlig disposisjonsfond 5,8 pst. av driftsinntektene. Dette ville for Rana tilsvare en oppbygging til totalt 100 mill. kr. Disposisjonsfondet i Rana kommune var i 2007 på 4,5 pst. tilsvarende 77 mill. kr i 2013 kr. Da kommunens disposisjonsfond utgjør kun 1,5 pst. av driftsinntektene i 2013, forutsettes det derfor at det fremover legges opp til en gradvis oppbygging av disposisjonsfondet. Årsregnskapet for 2013 må også sees i sammenheng med vedtatt budsjett for 2014 og økonomiplan for de påfølgende år. Det er vedtatt reduserte driftsrammer for samtlige avdelinger som 1. tertialrapport 2014 fastslår ikke er realisert i sin helhet. Dette gjelder spesielt avdelinger med merforbruk, men også avdelinger som har levert mindreforbruk vil oppleve det som utfordrende å balansere forholdet mellom reduserte driftsrammer, budsjettdisiplin og tjenesteproduksjon.

23 Investeringer Det ble i 2013 investert i anleggsmidler for til sammen 134,2 mill. kr., mot 72,0 mill. kr. i Det ble lånt ut 50,8 mill. kr. gjennom startlånordningen samt 20,0 mill. kr. til Stakobygget AS som foreløpig likviditetstilførsel for finansiering av overskridelse på Campus Helgeland, jf. K sak 99/13. Avsetninger til ubundne investeringsfond utgjorde 31,7 mill. kr. og til bundne investeringsfond 26,8 mill. kr. Utgifter til kjøp av aksjer og andeler utgjorde 0,6 mill. kr., mens avdragsutgifter utgjorde totalt 51,1 mill. kr., herav 43,3 mill. kr. knyttet til ekstraordinært avdrag startlån. Totalt finansieringsbehov utgjorde dermed 287,5 mill. kr. mot 489,7 mill. kr. i Endringen fra 2012 til 2013 skyldes i hovedsak utlån til Stakobygget AS i 2012 med 246,4 mill. kr. Finansieringsbehovet i 2013 ble dekket ved bruk av 130,6 mill. kr. i lånemidler, en lånefinansieringsgrad på 45,4 pst. mot 77,0 pst. i Tallet må imidlertid korrigeres for tilleggsutlån til Stakobygget AS, som foreløpig er finansiert med fondsmidler. Korrigert for dette blir lånefinansieringsgraden 52,4 pst., som likevel er en betydelig forbedring av kommunens egenfinansiering. Forbedringen forklares ved økt tilførsel av egenkapital til investeringene gjennom bruk av fondsmidler. De største investeringene i 2013 var innenfor vann og avløp, samlet om lag 32,0 mill. kr. Ellers utgjorde investeringer i skolebygg om lag 26,0 mill. kr. og Vikaleira 13,3 mill. kr. Det vises ellers til kommentarer til enkeltprosjekter nedenfor og til detaljert investeringsregnskap i egen tabell. Balansen Tabell 1 Oversikt balanse Balansen gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Det fremgår av overstående tabell at i 2013 økte kommunens eiendeler med 231,6 mill. kr. Anleggsmidlene heri utlån økte med 286,3 mill. kr, mens omløpsmidlene økte med 54,7 mill. kr. Egenkapitalen ble redusert med 3,1 mill. kr, mens kortsiktig gjeld økte med 48,8 mill. kr. Langsiktig gjeld økte med 185,9 mill. kr, herav utgjorde økningen i pensjonsforpliktelser 234,2 mill. kr. Side 2 av 8

24 Rana kommune har siden 2008 hatt mindreforbruk. Disse midlene har ikke gått til å bygge opp kommunens buffer, fond, i den grad som har vært forutsatt. Tvert om reduseres kommunens fondsmidler i Se figur 1 under. Figur 1 Utvikling fond Nøkkeltall Det vises til bredere omtale i vedlagte årsregnskap og årsberetning. Brutto driftsresultat (BDR) Brutto driftsresultat viser resultat av ordinær virksomhet inkludert avskrivninger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler til fond. Brutto driftsresultat i andel av brutto driftsinntekter er på 2,6 pst. i 2013 mot 2,2 pst. i Korrigert for økt investeringsmoms og ekstraordinære eiendomsskatteinntekter på samlet 20,0 mill. kr., faller BDR med 1,1 pst.poeng til 1,5 pst. Netto driftsresultat (NDR) Kommunene har i de senere år hatt fokus på å etablere større grad av handlefrihet. Den viktigste indikatoren på handlingsrommet i kommunal økonomi er netto driftsresultat. Tommelfingerregelen tilsier at en kommune bør ha om lag 3,0 pst. for å ha tilfredsstillende handlefrihet. 3,0 pst. av driftsinntekter tilsvarer for Rana kommune 55,7 mill. kr. Kommunens handlingsfrihet er redusert fra 2012, da netto driftsresultat i 2013 utgjorde 2,1 pst. mot 2,6 pst. i Korrigeres netto driftsresultat for refusjon investeringsmoms på 15,3 mill. kr. og netto premieavvik på 28,0 mill. kr. blir NDR negativt (minus 0,2 pst.), se figur 3. Korrigeres det i tillegg for engangsinntekten på eiendomsskatt, blir NDR minus 0,9 pst. Det vises til figur 2 under. Side 3 av 8

25 Figur 2 Netto driftsresultat Netto lånegjeld pr innbygger Netto lånegjeld var i 2013 kr pr. innbygger mot kr i I 2008 var netto lånegjeld kr pr. innbygger. I 2013 var netto lånegjeld pr. innbygger kr lavere enn gjennomsnittet i KOSTRAgruppe 13. Netto lånegjeld i pst. av brutto driftsinntekter Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelden ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjeldsnivået. En økning i lånegjelden indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene har bidratt til at kommunen har unngått at renter og avdrag har spist en større andel av inntektene. På lengre sikt med et normalt rentenivå vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjon. Indikatoren viser netto lånegjeld i pst. av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld utgjorde 54,6 pst. av brutto driftsinntekter i Reduksjonen fra 2012 har i all hovedsak sammenheng med økningen i brutto driftsinntekter. Avvik budsjett regnskap og økonomistyring Rana kommune har de siste årene hatt økt fokus på bruttobudsjettering, noe som har ført til at avvik mellom regulert budsjett og regnskap er blitt stadig mindre. En begynner etter hvert å nærme seg et tilfredsstillende samsvar mellom budsjett og regnskap. Kommunestyret vedtar budsjettet med nettorammer på produksjonsavdelingsnivå. Budsjettfokus er da rettet mot nettoforbruket. Det er ingen indikasjoner på at budsjettdisiplinen er blitt skadelidende på grunn av at kommunen driver rammestyring, og over år er det konstatert et godt samsvar mellom regnskap og budsjett i tjenesteproduksjonen. For 2013 er det samlet for tjenesteproduksjonen et avvik på 1,0 pst., tilsvarende 12,9 mill. kr. i negativt resultat av et samlet forbruk på mill. kr. Tre avdelinger, PPT, barnehage og omsorg hadde nær 100 pst. samsvar mellom budsjett og regnskap. Det vises til understående tabell. Side 4 av 8

26 Tabell Område Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regulert budsjett 2013 Forbruk i % Avvik i kroner Endring R-12 - R-13 i % Netto Rana kommune Sentrale Støttetjenester ,8 % ,3 % Skoleavdelingen ,7 % ,4 % PPT ,0 % 149-5,3 % Barnehageavdelingen ,4 % ,6 % Helse og sosialavdelingen ,6 % ,2 % NAV kommune ,3 % ,6 % Omsorgsavdelingen ,0 % ,7 % Kulturavdelingen ,2 % ,3 % Teknisk avdeling ,3 % ,3 % Vann og Avløp Feiing Kirkelig fellesråd ,3 % ,9 % Sum drift ,0 % ,5 % Sum Finans ,3 % ,8 % Teknisk avdeling har den største økningen i netto driftsutgifter fra 2012, 18,8 mill. kr. Dette er sammensatt av rammeøkning samt urealiserte rammereduksjoner og høyt driftsnivå på noen områder. Likestilling, mangfold og HMS Likestilling, mangfold og HMS gjennomgås i årsregnskapet, men pr var det 1836 fast ansatte i Rana kommune, en reduksjon i forhold til Obs at måling pr. dato vil kunne gi tilfeldige variasjoner knyttet til permisjoner, sykefravær mv. Kvinner utgjør nå 76,7 pst. av alle faste ansatte i kommunen. Rana kommune er en IA bedrift og følger til enhver tid opp nye momenter i forhold til avtalen for å oppnå målkravene. Sykefraværet er redusert fra 9,0 pst. i 2011 til 8,7 pst. i Miljøstatus Rana Rana kommune har enda utfordringer i Ranfjorden samt ved overskridelse av Luftkvalitetsmål. Administrasjonens kommentarer til revisors beretning for 2013 Under Grunnlag for konklusjoner med forbehold og presisering i Indre Helgeland Kommunerevisjons beretning for 2012 anførte revisor at kommunen ikke har: «tilfredsstillende rutiner for en god internkontroll, herunder generell oppfølging av retningslinjer så vel som vedtak, - lover og gjeldene krav i tråd med god regnskapsskikk.» Under samme kap. i beretning for 2013 anfører revisor nå: «Selv om vi fortsatt konstaterer mangler, registrerer vi at administrasjonen har påbegynt en prosess for utbedring av påpekte mangler, herunder intern kontroll Etter vår mening kan kommunen være påført en økonomisk risiko grunnet en svekket kontroll.» Side 5 av 8

27 Internkontrollprosjektet Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om at internkontrollen i Rana skal styrkes, som oppfølging av PWCs merknader etter Terra er det igangsatt et større utviklingsprosjekt angående Internkontroll orden i eget hus i Rana kommune. Prosjektets hovedmål er å: - Bidra til økt kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen gjennom å gi medarbeidere og ledere trygghet i hvordan man skal utføre sine oppgaver - Sikre helhetlig styring og riktig utvikling Dette skal skje gjennom fire hovedtiltak: - Formalisere sektorovergripende internkontroll - Gjennomføre ROS-analyser samt etablere avvikshåndtering i hht rådmanns prioriterte områder - Integrere internkontroll og virksomhetsstyring - Ta i bruk kvalitetssystem som skal kunne integrere internkontroll, resultatrapportering, kvalitetsoppfølging samt avvikshåndtering i ett Involvering og ressurser Fremdrift har vært rapportert løpende opp mot politiske beslutningsorganer, kontrollorganer samt Indre Helgeland kommunerevisjon i 2013, se vedlegg 2 - prosjektplan. I 2013 og 2014 er dette en prioritert oppgave i organisasjonen, som hele rådmannens ledergruppe deltar i. Rådmannens ledergruppe har i 2013 samt 2014 deltatt i KS effektiviseringsnettverk Rådmannens internkontroll Orden i eget hus - og internkontrollprosjektet i Rana kommune bygger på KS sin modell for internkontroll, herunder ROSanalyse og avvikshåndtering. Prosjektet har vært kjørt innen rammen i Det er i 2014 finansiert over disposisjonsfond. Finansiering 2015 er enda ikke på plass. På bakgrunn av at prosjektet har vært løftet fram uten ressurser, er administrasjonen av den oppfatning at fremdriften har vært god til nå. Å ha finansiering i 2014 har medført at stilling som prosjektleder kan utlyses, dette har til nå vært håndtert av prosjektansvarlig. Tiltak i 2013 Noen av de internkontrolltiltakene som er satt i verk i 2013/vår 2014 er listet under: - revidert delegasjonsreglement - reviderte etiske retningslinjer med veileder og etikk-plakat med bred involvering administrativt samt politisk blant annet gjennom folkevalgtopplæringsdag - opprydding i fond er lagt inn som årviss rutine - innføring av vedtaksoppfølging - revidert finansreglement med tilhørende rutiner, se årlig rapport som fremmes som egen sak til FMskap 10. juni, samt rapportering som del av 1. tertial Utarbeidelse av HMS retningslinjer Utdypende omtale av hvilke tiltak som er satt i verk i 2013/vår 2014 fremgår av årsberetningens side Internkontrollarbeidet. Tiltak i 2014 Det fremgår også av vedlegg 2 Prosjektplan hvilke tiltak som er under arbeid nå. Her fremheves tre grep: 1. Innføre et samlet kvalitetssystem. Rana kommune har ikke hatt et felles system for risikostyring og avvikshåndtering. Gjennom bruk av et slik system kan avvik tas tak i. Det tas sikte på å anskaffe et slikt system høst 2014, forutsatt budsjettbevilgning. I forkant av anskaffelsen arbeides det nå med å forankre dette i organisasjonen. Side 6 av 8

28 2. Revidere økonomireglement. Etter å ha ferdigstilt andre sektorovergripende reglement tas det nå tak i økonomireglementet. I dette arbeidet vil administrasjonen ta med seg de punktene Indre Helgeland kommunerevisjon har tatt opp i revisorbrev. Arbeidet innebærer også ROS analyser, innføring av avvikssystem samt rutinegjennomgang. Regulære opplæringsløp vil bli etablert. 3. Revidere innkjøpsreglement. I dette arbeidet som går i 2014/2015 skal det utarbeides innkjøpsstrategi for politisk behandling, samt revidert reglement og veileder. Det holdes også jevnlig opplæring på innkjøp, nå sist for større anskaffelser. Over sommeren vil det holdes en samling hvor mindre innkjøp gjennomgås. Vurdering Formålet både med det arbeidet administrasjonen samt revisjonen utfører på området er å gjøre kommunen bedre. Det medfører at det bør finnes avvik, da avvik danner grunnlag for læring. Å arbeide med internkontroll er omfattende, og er på sett og vis en modningsprosess, hvor det er sentralt at ansatte involveres. Dette fordi internkontrollarbeidet for å lykkes løpende må vedlikeholdes, da nettopp av alle ansatte. Rana kommune har fulgt oppsatt fremdriftsplan i prosjektet, og er nå der at det kan tas tak i økonomireglementet samt innkjøpsreglementet. I dette arbeidet vil utkvittering av de punktene Indre Helgeland kommunerevisjon har tatt opp i revisorbrevet være sentralt, gjennom gjennomgang av rutiner, innføring av ROSanalyser samt avvikshåndtering. Som et eksempel er det tatt grep i 2014 for å få avstemming lønn på plass. Det vises til omtale i tertialrapport, under støttetjenesten. Det har vært kjørt kontaktmøter med revisjonen løpende også i 2013, og mange punkter er allerede utbedret/utkvittert. Revisjonen samt Kontrollutvalg holdes jevnlig orientert om hvor kommunen står i arbeidet. Fra administrasjonens side er det svært ønskelig å få anledning til å fortsette å orientere Kontrollutvalget om hvilken fremdrift vi har på dette viktige arbeidet gjennom året, både prosjektet i seg selv samt oppfølging av revisjonens merknader. Siste år er det også gjeninnført ledersamlinger utover de regulære økonomisamlingene. Dette håper administrasjonen også vil ha stor betydning for samhold og felles kunnskapsbygging blant ledere i Rana kommune. Driftsregnskapet for 2013 viser et mindreforbruk på 5,9 mill. kr. Dette kan disponeres fritt av kommunestyret og det foreslås at midlene avsettes til disposisjonsfond. Forslaget begrunnes i kommunens økonomiske situasjon, omstillingsutfordring i inneværende års budsjett for enkelte driftsavdelinger, jf. regnskapsrapport 1. tertial, de økonomiske utfordringene kommunen står overfor i kommende år samt at Rana kommunes disposisjonsfond, eller buffer, er betydelig lavere enn anbefalt nivå. Linda Løvaas Økonomisjef/leder støttetjenesten Vedlegg 1 Årsregnskap 2013 Side 7 av 8

29 2 Prosjektplan Internkontroll 3 Revisors årsberetning for Rana kommune 4 Kontrollutvalget i Ranas uttalelse om årsregnskapet Utrykte vedlegg 1. Vedtaksoppfølging Formannskap (valgperioden), se kommunens nettsider under Organisasjon, Årsregnskap 2. Vedtaksoppfølging Kommunestyret (valgperioden), se kommunens nettsider under Organisasjon, Årsregnskap 3. Revisorbrev 12 Side 8 av 8

30 Årsregnskap og årsberetning 2013

31

32 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse DEL I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap Befolkningsutvikling Internkontrollarbeidet Organisasjon og medarbeidere Miljøstatus Rana DEL II Årsregnskap Hovedoversikter Avdelingsregnskap Detaljert investeringsregnskap Noter

33 Del I Årsberetning 2

34 Kommentarer til årsregnskapet Kommentarer til årsregnskapet Innledning Årsregnskapet som nå legges frem gir varsel om strammere økonomiske tider for Rana kommune. Regnskapet viser et mindre regnskapsmessig driftsoverskudd (mindreforbruk), i tråd med det som ble rapportert til kommunestyret høst Mindreforbruket på 5,9 mill. kr. indikerer god økonomisk styring og jevnt over god budsjettdisiplin. Rana kommune har levert velferdstjenester til innbyggerne i kommunen innenfor de rammer som er satt gjennom vedtatt budsjett for Likevel er det slik at for første gang siden 2008 leverer tjenesteproduksjonen et negativt resultat. Merforbruket i driften er 11,8 mill. kr. mot et gjennomsnittlig mindreforbruk de fire siste år på 11,9 mill. kr. Dette resultatbruddet skyldes i hovedsak strammere driftsrammer som ikke er realisert i sin helhet og understreker utfordringene i årene fremover med ytterligere reduksjoner. Netto driftsresultat (NDR) har en fallende tendens og er det laveste siden Selv om regnskapet samsvarer med regulert budsjett, er det grunn til å være oppmerksom på utviklingen relatert til tidligere års regnskap. Trenden er negativ med hensyn til driftsresultat og økonomiske indikatorer. Korrigeres netto driftsresultat for momskompensasjon på investeringer og netto premieavvik på pensjon, gikk Rana kommune i likhet med 40 prosent av landets kommuner med driftsunderskudd i Rana kommunes disposisjonsfond utgjør kun 1,5 prosent av driftsinntektene i 2013, langt lavere enn i sammenlignbare kommuner. Det forutsettes derfor at det fremover legges opp til en gradvis oppbygging av disposisjonsfondet. Årsregnskapet for 2013 må også sees i sammenheng med vedtatt budsjett for 2014 og økonomiplan for de påfølgende år. Det er vedtatt reduserte driftsrammer for samtlige avdelinger som gir utfordringer. Dette gjelder spesielt avdelinger med merforbruk, men også avdelinger som har levert mindreforbruk vil oppleve det som utfordrende å balansere forholdet mellom reduserte driftsrammer, budsjettdisiplin og tjenesteproduksjon. 3

35 Kommentarer til årsregnskapet Om årsregnskapet og årsberetningen I årsberetningen gjennomgås kommunens årsregnskap. I tillegg beskrives internkontrolltiltak, organisasjon og medarbeidere samt miljø. Arbeidet med avslutning av årsregnskapet for 2013 har fulgt de faste aktiviteter og rutiner som er etablert for dette arbeidet. Den tettere kontakten mot kommunens revisjon, Indre Helgeland kommunerevisjon, er videreført. Informasjonsflyt mellom administrasjon og revisjon er som de siste årene ivaretatt gjennom blant annet jevnlige kontaktmøter. Det er også både ferdigstilt, iverksatt og under planlegging ulike tiltak som konkret følger opp revisjonens merknader. Det vises til egen omtale av internkontrolltiltak side 21. Innen fristen 17. februar ble årsregnskap og skjema med tjenesteproduksjonsdata for KOSTRA innsendt til SSB. Årsberetning og årsregnskap overleveres 31. mars kontrollutvalg og formannskap/ kommunestyre for videre behandling. Driftsregnskap Driftsregnskapet for 2013 viser et mindreforbruk på 5,9 mill. kr. Regnskapsresultatet er sammensatt av et mindreforbruk fra finans på 17,7 mill. kr. og et merforbruk fra kommunens tjenesteproduksjon på 11,8 mill. kr. Teknisk avdeling, skoleavdelingen og helse- og sosialavdelingen har størst merforbruk. Resultatet i finans har mange komponenter, men de største er premieavvik med 8,0 mill. kr., anordning lønn 4,3 mill. kr. og momskompensasjon drift 3,1 mill. kr. En indikator på handlingsrommet for en kommune er netto driftsresultat. Anbefalt nivå på NDR over tid er 3 prosent. NDR er summen av brutto driftsresultat, eksterne finanstransaksjoner og motpost til avskrivninger. NDR ble i ,1 prosent noe som er 7,6 mill. kr. bedre enn regulert budsjett. Imidlertid er NDR korrigert for investeringsmoms på 15,3 mill. kr. og netto premieavvik 28,0 mill. kr. negativt (- 0,2 prosent). Tilsvarende var NDR og korrigert NDR i 2012 henholdsvis 2,6 prosent og - 0,3 prosent. Resultatet for 2013 gir grunnlag for å styrke de kommunale reservene gjennom avsetning til disposisjonsfond. Per har Rana kommune et disposisjonsfond på 27,5 mill. kr., tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene. Da er disposisjonsfond næringsformål, som er eiendomskattefinansiert, på 40,7 mill. kr. ikke inkludert. Disposisjonsfondet har øket med 5,0 mill. kr. i 2013, men er på et lavere nivå enn for to år siden. Fondsutviklingen er ikke positiv sett i lys av at fondet ble tilført 18,3 mill. kr. fra mindreforbruket i Tatt i betraktning at gjennomsnittlig for KOSTRAgruppe 13 utgjør disposisjonsfond 5,8 prosent av driftsinntektene, er kommunens reserver svært små. Et tilsvarende disposisjonsfond ville for Rana kommunes vedkommende utgjøre 108,0 mill. kr. Til orientering var disposisjonsfondet i Rana kommune i 2007, før Terra, på 4,5 prosent tilsvarende 80,0 mill. kr. i dagens verdi. Kommentarer til hovedoversikten Selv med økt fokus på bruttobudsjettering de siste årene, registreres fortsatt store avvik. Dette har i noen grad sammenheng med at endringer som skjer i løpet av året ikke i tilstrekkelig grad fanges opp og budsjettreguleres i avdelingene. Det har også sammenheng med at prinsippet om rammestyring retter avdelingenes fokus mot nettoforbruket. Kommunestyret vedtar budsjettet på nettonivå og det er denne rammen det styres etter og som avdelingene da blir målt i forhold til. Kommunens driftsinntekter var 1 858,0 mill. kr. mot regulert budsjett på 1 785,9 mill. kr. Driftsinntektene ble dermed 72,2 mill. kr. høyere enn budsjettert. Kommunens driftsutgifter var 1 810,2 mill. kr. mot regulert budsjett på 1 738,9 mill. kr. Driftsutgiftene ble dermed 71,3 mill. kr. høyere enn budsjettert. Brutto driftsresultat ble 47,8 mill. kr. mot regulert budsjett på 46,9 mill. kr. Brutto driftsresultat ble dermed 0,8 mill. kr. høyere enn budsjettert. 4

36 Kommentarer til årsregnskapet Kommunens finansinntekter ble 41,1 mill. kr. mot regulert budsjett på 41,2 mill. kr. Finansinntektene ble dermed 0,1 mill. kr. høyere enn budsjettert. Kommunens finansutgifter var 103,5 mill. kr. mot regulert budsjett på 106,2 mill. kr., dvs. 2,7 mill. kr. lavere enn budsjettert. Netto driftsresultat ble 39,9 mill. kr. mot regulert budsjett 32,3 mill. kr., en differanse på 7,6 mill. kr. Etter bruk av avsetninger og avsetninger med samlet differanse på 1,6 mill. kr. fikk kommunen i 2013 et regnskapsmessig mindreforbruk på 5,9 mill. kr. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) Kommunens frie inntekter består i hovedsak av skatteinntekter og rammetilskudd. De samlede frie inntektene var i ,1 mill. kr., 0,5 mill. kr. over budsjett på 1 215,6 mill. kr. Dette er en økning på 37,6 mill. kr. fra Skatteinntektene ble 544,6 mill. kr. (inklusiv naturressursskatt), 2,0 mill. kr. under budsjett på 546,6 mill. kr. Dette er en økning på 12,0 mill. kr. fra Kommunen fikk 671,5 mill. kr. i rammetilskudd i 2013, 2,5 mill. kr. mer enn budsjett på 669,0 mill. kr. Dette er en økning på 25,6 mill. kr. fra Det vises til figur 1. Figur 1. Fordeling inntekter og utgifter Brukerbetalinger; Salgs- og Kjøp av tjen.som erstatter prod.; Inntekter 68,2 mill kr leieinntekter; 149,5 mill kr (8,5 Andre driftsinntekter; 328,9 mill kr (17,7 %) Sum skatter; 669,4 mill kr (36,0 %) (3,7 %) 119,6 mill kr (6,4 %) Rammetilskudd; 671,5 mill kr (36,1 %) %) Overføringer; 175,1 mill kr (10,0 %) Kjøp av varer og tjenester i prod.; 264,4 mill kr (15,1 %) Sosiale utgifter; 185,5 mill kr (10,6 %) Utgifter Lønnsutgifter; 982,0 mill kr (55,9 % Eiendomsskatt Inntekter fra eiendomsskatt endte i 2013 på 112,8 mill. kr., som i regulert budsjett, K sak 75/13. I regulert budsjett ble det vedtatt å øke anslagene på eiendomsskatt med 12,8 mill. kr., knyttet til endringer i takst på verk og bruk etter vedtak i sakkyndig ankenemnd. Endringene skyldes klage- og ankesaksbehandling for 2011 til 2013, se note. I 2012 var kommunens inntekter fra eiendomsskatt 93,9 mill. kr. Lån og tilskudd Startlån Rana kommune vedtok i budsjett 2013 låneopptak på 50 mill. kr. til startlån. Låneopptaket ble imidlertid avkortet av Husbanken til 46,4 mill. kr. på grunn av endrede forutsetninger fra Husbanken. Samlet utlån i 2013 ble 50,8 mill. kr. inkludert bruk av tidligere års ubrukte lånemidler. I ordningen er det tom 2013 utlånt 261,0 mill. kr. Det ble i 2013 betalt 51,1 mill. kr. i avdrag på lånene i Husbanken. Av dette utgjorde 7,8 mill. kr. ordinære avdrag, mens 43,3 mill. kr. var ekstraordinært avdrag i henhold til K sak 96/13. 5

37 Kommentarer til årsregnskapet Kommunen mottok samlet 33,6 mill. kr. i avdrag fra kunder i Forskjellen mellom det kommunen mottar i avdrag og det kommunen betaler til Husbanken avsettes til fond. Fondet kan bare brukes til nedbetaling av gjeld til Husbanken. Ved utgangen av 2013 var fondet på 11,5 mill. kr., og i 2014 vil det bli fremmet sak angående nytt ekstraordinært avdrag. I driftsbudsjettet føres renteinntektene fra kundene og renteutgifter til Husbanken. Kommunen betalte i ,5 mill. kr. i renteutgifter på kommunens lån i Husbanken. Kommunen mottok på den andre siden 10,9 mill. kr. i renter fra kundene og på beholdning i bank. I 2013 mottok Rana kommune 3,2 mill. kr. i etablerings- og tilpassingstilskudd fra Husbanken og det ble gitt 2,8 mill. kr. i tilskudd. Restbeløpet vil bli gitt i tilskudd i Tilskuddet kan benyttes til tiltak som bidrar til at personer kan bli boende i egen bolig, selv ved nedsatt funksjonsevne. Rana kommunes tapsfond utgjør ved utgangen av ,5 mill. kr., uforandret fra Landbrukslån Landbruksfondet er et selvfinansierende fond. Rente og avdragsinntekter blir lånt ut eller gitt som tilskudd. I 2013 ble det lånt ut 1,0 mill. kr. og kommunen mottok 1,4 mill. kr. i avdrag. Det er samlet utlånt 5,8 mill. kr. fra landbruksfondet. Det ble i tillegg gitt kr i tilskudd. Investeringsregnskap Det ble i 2013 investert i anleggsmidler for til sammen 134,2 mill. kr., mot 72,0 mill. kr. i Det ble lånt ut 50,8 mill. kr. gjennom startlånordningen samt 20,0 mill. kr. til Stakobygget AS som foreløpig likviditetstilførsel for finansiering av overskridelse på Campus Helgeland, jf. K sak 99/13. Avsetninger til ubundne investeringsfond utgjorde 31,7 mill. kr. og til bundne investeringsfond 26,8 mill. kr. Utgifter til kjøp av aksjer og andeler utgjorde 0,6 mill. kr., mens avdragsutgifter utgjorde totalt 51,1 mill. kr., herav 43,3 mill. kr. knyttet til ekstraordinært avdrag startlån. Totalt finansieringsbehov utgjorde dermed 287,5 mill. kr. mot 489,7 mill. kr. i Endringen fra 2012 til 2013 skyldes i hovedsak utlån til Stakobygget AS i 2012 med 246,4 mill. kr. Finansieringsbehovet i 2013 ble dekket ved bruk av 130,6 mill. kr. i lånemidler, en lånefinansieringsgrad på 45,4 prosent mot 77,0 prosent i Tallet må imidlertid korrigeres for tilleggsutlån til Stakobygget AS, som foreløpig er finansiert med fondsmidler. Korrigert for dette blir lånefinansieringsgraden 52,4 prosent, som likevel er en betydelig forbedring av kommunens egenfinansiering. Forbedringen forklares ved økt tilførsel av egenkapital til investeringene gjennom bruk av fondsmidler. De største investeringene i 2013 var innenfor vann og avløp, samlet om lag 32,0 mill. kr. Ellers utgjorde investeringer i skolebygg om lag 26,0 mill. kr. og Vikaleira 13,3 mill. kr. Det vises ellers til kommentarer til enkeltprosjekter nedenfor og til detaljert investeringsregnskap i egen tabell. Mobekken omsorgsbolig Totalt budsjett er 53,0 mill. kr. Byggearbeidene ble igangsatt sommer 2013 og det påløp 22,6 mill. kr. i utgifter på prosjektet i Byggearbeidene skal ferdigstilles 29. september Arbeidet holder framdriftsplan og økonomisk ramme. Utskarpen skole Totalt budsjett er 34,0 mill. kr. Byggearbeidene ble igangsatt juni 2011 og skolen ble tatt i bruk høst Total prosjektutgift pr er om lag 36,5 mill. kr. før utvendig arbeid ferdigstilles sommer Av total utgift er det påløpt 23,4 mill. kr. i Det er påløpt ekstrautgifter på om lag 0,5 mill. kr. for 6

38 Kommentarer til årsregnskapet midlertidige leide lokaler, leide lagercontainere/brakker, flyttekostnader, midlertidige oppkoblinger på data og brannvarsling o.l. Videre er det påløpt uforutsette kostnader for utbedring av fuktskader i eksisterende gulvog veggkonstruksjoner, større omfang av asbestsanering, økt omfang av ventilasjons- og elektroarbeider. Engvollen boliger Totalt budsjett er 50,3 mill. kr. Av dette er 11,3 mill. kr. kostnader til kjøp av eksisterende bygninger og tomt i Ombyggings- og utbyggingsarbeidene startet sommer 2013 og er beregnet ferdig om lag Arbeidet holder framdriftsplan og økonomisk ramme. Hovedplaner vann og avløp Hovedplan vannforsyning Budsjettert totalkostnad 16,0 mill. kr., og pr er 0,51 mill. kr. påløpt. Det redegjøres for delprosjektene under. Finansiering over hovedplan benyttes også ved mindre vannprosjekter som ikke skal tas over drift samt prosjektering. Påløpte utgifter for alle vannprosjekt i 2013 er 19,1 mill. kr. (sum alle anlegg). Ubrukte midler fra tidligere års bevilgninger dekker opp merforbruk. Utbedring avløp Budsjettert totalkostnad 8,0 mill. kr., og pr er 0,14 mill. kr. påløpt. Det redegjøres for delprosjektene under. Finansiering over hovedplan benyttes også ved mindre avløpsprosjekter som ikke skal tas over drift samt prosjektering. Påløpte utgifter for alle avløpsprosjekter i 2013 er 13,2 mill. kr. (sum alle anlegg). Ubrukte midler fra tidligere års bevilgninger dekker opp merforbruk. Pågående investeringsprosjekter innenfor hovedplanene - vann og avløp (VA) Mo vannverk etappe 2 ledning Budsjettert totalkostnad 35,0 mill. kr., og pr er 28,0 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Endelig ferdigstillelse er planlagt i Mo vannverk etappe 3 - reduksjonsbasseng Budsjettert totalkostnad 14,1 mill. kr, og pr er 11,2 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Endelig ferdigstillelse er planlagt i Mo vannverk etappe 4 - renseanlegg Budsjettert totalkostnad 33,2 mill. kr., og pr er 28,4 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Endelig ferdigstillelse er planlagt i Mjølan avløpsrenseanlegg Budsjettert totalkostnad 50,0 mill. kr., og pr er 47,7 mill. kr. påløpt. Det gjenstår gjenoppbygging etter skader tilbakeslag, samt merknads- og garantiarbeider. Endelig ferdigstillelse er planlagt i Moskjæran avløpsrenseanlegg Prosjektet er utsatt i påvente av sluttføring av Mjølan avløpsrenseanlegg. Totalkostnad er ikke beregnet. 7

39 Kommentarer til årsregnskapet Pågående Rehabiliteringsprosjekter - vann og avløp VA Søderlundmyra (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 3,0 mill. kr, og pr er 3,4 mill. kr. påløpt. Overskridelsen er knyttet til utvidelse av anlegget. Det gjenstår garantiarbeider og tv-inspeksjon (dekkes over hovedplan vann/utbedring avløp), samlet om lag kr Endelig ferdigstillelse er planlagt i september Rehabilitering ledningsnett Båsmo (vann 100 prosent) Budsjettert totalkostnad 2,5 mill. kr., og pr er 3,9 mill. kr. påløpt. Overskridelsen er knyttet til ekstraarbeider utledet av geoteknisk rapport etter kontraktinngåelse samt vanskelige grunnforhold. Eventuelle merknadsarbeider i garantitiden dekkes over hovedplan vann. Endelig ferdigstillelse er planlagt i Rehabilitering ledningsnett Furumogata Jotnaveien (vann 46 prosent/avløp 54 prosent) Budsjettert totalkostnad 6,0 mill. kr., og pr er 7,1 mill. kr. påløpt. Overskridelsen er knyttet til flere forhold, som blant annet endring av plan etter kontraktinngåelse med flere nye kummer og rør, endrede grøftedybder og vanskelige grunnforhold. Anlegget ble overtatt etter sluttarrondering i september Det gjenstår garantiarbeider og tv-inspeksjon (dekkes over hovedplan vann/utbedring avløp), samlet om lag kr. Endelig ferdigstillelse er planlagt i september VA Fageråsen etappe 1 (vann 46 prosent/avløp 54 prosent) Budsjettert totalkostnad 6,0 mill. kr., og pr er 6,0 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider, samlet om lag kr. Endelig ferdigstillelse er planlagt i Trafikksikkerhetstiltak Selfors barne- og ungdomsskole (vann 100 prosent) Budsjettert totalkostnad 3,6 mill. kr., og pr er 2,8 mill. kr. påløpt etter tilskudd av 1,2 mill. kr. i trafikksikkerhetsmidler fra Fylkeskommunen. Det er vedtatt at prosjektets egenandel skal dekkes gjennom hovedplan vann siden det er lagt ny vannledning i nytt fortau. Prosjektet er ferdigstilt og garantitiden strekker seg til Ny vannledning E12 Gruben (vann 100 prosent) Budsjettert totalkostnad 2,2 mill. kr., og pr er 2,0 mill. kr. påløpt. Det gjenstår sluttoppgjør og merknadsarbeider, samlet om lag 0,3 mill. kr. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i november Rehabilitering VA Møllerveien-Vårbeiteveiene (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 5,8 mill. kr., og pr er 3,4 mill. kr. påløpt. Det gjenstår sluttoppgjør og merknadsarbeider med tv-inspeksjon, samlet om lag 2,4 mill. kr. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i november Rehabilitering VA Sagbakken-Nordlandsveien (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 1,6 mill. kr., og pr er 1,3 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknadsarbeider og tv-inspeksjon i 2015, samlet om lag kr. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i oktober

40 Kommentarer til årsregnskapet Rehabilitering VA Revelmyra (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 5,7 mill. kr., og pr er 7,7 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknadsarbeider og tv-inspeksjon i 2015, samlet om lag kr. Overskridelsen er knyttet til flere forhold. Blant annet utvidelse av anlegg, vanskelige grunnforhold og mengdejustering av anbudsposter i forhold til prosjektert. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i oktober Rehabilitering VA Hegreveien (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 17,0 mill. kr., og pr er 0,3 mill. kr. påløpt. Prosjektet ble konkurranseutsatt i 2013, men konkurransen ble avlyst da det kun kom ett anbud. Det gjennomføres ny konkurranseutsetting første kvartal Planlagt gjennomføring i 2014 og Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Rehabilitering VA Dalsvingen (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 11,8 mill. kr., og pr er 5,4 mill. kr. påløpt. Prosjektet ble konkurranseutsatt i 2013, men konkurransen ble avlyst da detetter klagesak kun forelå ett anbud. Prosjektet ble utvidet med Bjerkholtet og Tappenhaugen og konkurranseutsatt på nytt i Planlagt ferdigstilling i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Omlegging vannledning E6 Hauknes (vann 100 prosent) Budsjettert totalkostnad 3,2 mill. kr., og pr er 2,8 mill. kr. påløpt. Prosjektet ble gjennomført i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider desember i Rehabilitering VA Fingerdalsveien (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 7,4 mill. kr., og pr er 5,4 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknadsarbeider og tv-inspeksjon i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i oktober Vannledning Langneset - Åga (fordelt på 60 prosent vann og 40 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad 53,8 mill. kr., og pr er 7,0 mill. kr. påløpt. Prosjektet er delt inn i flere etapper. Etappe 1 omfatter også rehabilitering av gate i Langneset og ble konkurranseutsatt høst Etter flere klagerunder ble saken avgjort i KOFA vår Anlegget gjennomføres i 2013 og Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider etappe 1 i For etappene fra Langneset til vannklokke i Åga, og rehabilitering VA Nygata-Bjerkalléen er prosjektering i hovedsak ferdig. På grunn av kapasitet i entreprenørmarkedet og behovet for å prioritere mer akutte prosjekter, utsettes anleggsstart av ny vannledning til Åga til 2017 med en anleggstid på tre år. Utskifting AP20 Kariåsen (avløp 100 prosent) Budsjettert totalkostnad er 3,0 mill. kr., og pr er 0,4 mill. kr. påløpt. Anlegget ble påbegynt før nyttår og planlegges ferdigstilt i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i AP14 Rehabilitering Saga (avløp 100 prosent) Budsjettert totalkostnad 15,0 mill. kr., og pr er 0,7 mill. kr. påløpt. Anlegget planlegges utført og ferdigstilt i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i

41 Kommentarer til årsregnskapet Ombygging Båsmosil til avløpspumpestasjon (avløp 100 prosent) Budsjettert totalkostnad er 3,0 mill. kr., og pr er 0,3 mill. kr. påløpt. Anlegget planlegges utført og ferdigstilt i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Sørsjona og Utskarpen vannverk Kommunen overtok i 2013 Sørsjona og Utskarpen vannverk for 2,4 mill. kr. Vannledning Steinbekkhaugen Budsjettert totalkostnad 17,0 mill. kr. Anlegget planlegges utført i 2014 og Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Trafikksikkhetstiltak Engliveien (tilskudd 80 prosent/egenandel 20 prosent) Budsjettert totalkostnad 5,0 mill. kr. Prosjektet er inndelt i 2 etapper. Totalt budsjett for etappe 1 er 3,3 mill. kr., herav tilskudd på 2,0 mill. kr. og 1,3 mill. kr. overført fra drift. Totalt budsjett for etappe 2 er 2,5 mill. kr., herav tilskudd på 2,0 mill. kr. og 0,5 mill. kr. overført fra drift. Etappe 1 ble gjennomført i 2013, og pr er det påløpt 3,1 mill. kr. Det gjenstår sluttarbeider, merknads- og garantiarbeider på om lag 1,2 mill. kr. Overskridelsen er i all hovedsak knyttet til at avslutning av stablemur ikke var medtatt i anbudsgrunnlaget i tillegg til flere mindre endringer i gjennomføringsfasen. Etappe 2 planlegges gjennomført i VVA Vikaleira (tomtefond) Budsjettert totalkostnad 14,0 mill. kr., og pr er 13,3 mill. kr. påløpt brutto. Det gjenstår brutto merknads- og garantiarbeider på om lag 1,0 mill. kr. inkl. mva. Overskridelsen er knyttet til for lavt beskrevne mengder i anbudsgrunnlaget og vansker med grunnforhold. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Omlegging av OT Olsen gate Budsjettert totalkostnad 30,0 mill. kr., og pr er 1,1 mill. kr. påløpt brutto. Prosjektering startet høst Anlegget planlegges gjennomført i 2014 og Det fremmes sak om finansiering av anlegget etter anbudskonkurranse til Formannskapsmøte 13. mai Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Ombygging kryss Vikaåsen - Koksverksgata Budsjettert totalkostnad 13,0 mill. kr., og pr er 0,9 mill. kr. påløpt brutto. Prosjektering startet høst Anlegget planlegges gjennomført i 2014 og Det fremmes sak om finansiering av anlegget etter anbudskonkurranse til formannskapsmøte 13. mai Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i

42 89,9 146,2 99,5 171,1 Mill. kroner 133,0 190,5 190,2 236,0 175,1 249,3 152,7 239,4 Å r s r e g n s k a p o g å r s b e r e t n i n g Kommentarer til årsregnskapet Balansen Balansen gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. I 2013 økte kommunens eiendeler med 231,6 mill. kr. Anleggsmidlene heri utlån økte med 286,3 mill. kr., mens omløpsmidlene ble redusert med 54,7 mill. kr. Egenkapitalen ble redusert med 3,1 mill. kr., mens kortsiktig gjeld økte med 48,8 mill. kr. Langsiktig gjeld økte med 185,9 mill. kr. Økningen i pensjonsforpliktelser utgjorde 234,2 mill. kr., mens øvrige lån ble redusert med 48,3 mill. kr. Det vises til tabell 1 under. Tabell 1. Oversikt balanse Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Tall i 1000 kroner EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Langsiktig gjeld Herav: - Pensjonsforpliktelser Lån Kortsiktig gjeld SUM EK OG GJELD Rana kommune har siden 2008 hatt mindreforbruk. Disse midlene har ikke gått til å bygge opp kommunens buffer, fond, i den grad som har vært forutsatt. Tvert om fremgår det at kommunens fondsmidler reduseres i Se figur 2 under. Figur 2. Utvikling fond Disp.fond 22,5 25,8 Disp.fond næring Ubundne investeringsfond 10,0 20,0 Bundne fond 12,7 0,0 9,0 27,6 40,

43 Kommentarer til årsregnskapet Nøkkeltall Under gjennomgås økonomiske nøkkeltall for Rana kommune, se tabell 2. Tabell 2. Utvalgte nøkkeltall Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,6 % 5,2 % 2,1 % 2,9 % 2,2 % 2,6 % Netto driftsresultat i prosent brutto driftsinntekter 4,3 % 4,5 % 2,7 % 3,3 % 2,6 % 2,1 % Arbeidskapital i tusen kr Likviditetsgrad 1 1,2 1,4 1,5 1,7 1,7 1,4 Likviditetsgrad 2 1,0 1,0 1,2 1,4 1,5 1,2 Gjeldsgrad 1,0 1,1 1,2 1,7 2,2 2,2 Egenkapitalprosent 23,9 % 24,4 % 24,3 % 17,7 % 15,0 % 14,4 % Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 47,5 % 54,8 % 58,4 % 61,1 % 56,7 % 54,6 % Netto lånegjeld i kr pr innbygger Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter - 3,4 % 2,4 % 2,5 % 2,7 % 3,3 % Renter og avdragsutg. i prosent av brutto driftsinnt. - 4,8 % 5,1 % 5,6 % 5,9 % 5,5 % Brutto driftsresultat (BDR) Brutto driftsresultat viser resultat av ordinær virksomhet inkludert avskrivninger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler til fond. Brutto driftsresultat i andel av brutto driftsinntekter er på 2,6 prosent i 2013 mot 2,2 prosent i Korrigert for økt investeringsmoms og ekstraordinære eiendomsskatteinntekter på samlet 20,0 mill. kr., faller BDR med 1,1 prosentpoeng til 1,5 prosent. Netto driftsresultat (NDR) Kommunene har i de senere år hatt fokus på å etablere større grad av handlefrihet. Den viktigste indikatoren på handlingsrommet i kommunal økonomi er netto driftsresultat. Tommelfingerregelen tilsier at en kommune bør ha om lag 3,0 prosent for å ha tilfredsstillende handlefrihet. 3,0 prosent av driftsinntekter tilsvarer for Rana kommune 55,7 mill. kr. Kommunens handlingsfrihet er redusert fra 2012, da netto driftsresultat i 2013 utgjorde 2,1 prosent mot 2,6 prosent i Korrigeres netto driftsresultat for refusjon investeringsmoms på 15,3 mill. kr. og netto premieavvik på 28,0 mill. kr. blir NDR negativt (minus 0,2 prosent), se figur 3. Korrigeres det i tillegg for engangsinntekten på eiendomsskatt, blir NDR minus 0,9 prosent. Det vises til figur 3 under. 12

44 Kommentarer til årsregnskapet Figur 3. Netto driftsresultat 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % 2,6 % 4,3 % 4,5 % 2,3 % Netto driftsresultat NDR korrigert for inv.moms NDR korrigert for netto premieavvik 2,7 % 2,0 % 3,3 % 2,6 % 0,2 % 2,6 % 2,1 % 2,1 % 1,3 % -0,3 % -0,2 % ,6 % -0,9 % -1,7 % Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Den uttrykker evnen til å betjene kortsiktig gjeld. Kommunens arbeidskapital ble redusert med 103,0 mill. kr. i Reduksjonen skyldes i hovedsak at kommunen ikke tok opp lån i For nærmere detaljer vises det til hovedoversikt endring i arbeidskapital og note 5. Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld benevnes likviditetsgrader. Den sier noe om evnen til å dekke betalingsforpliktelsene etter hvert som disse forfaller. Likviditetsgrad 1 (langsiktig likviditet) forteller om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 er redusert fra 1,7 i 2012 til 1,4 i Det gjøres oppmerksom på at omløpsmidlene er korrigert for balanseført premieavvik som ikke er likvide midler. Likviditetsgrad 2 (kortsiktig likviditet) forteller om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter og lignende. Likviditetsgrad 2 er redusert fra 1,5 i 2012 til 1,2 i Soliditet Soliditet angir evnen til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om dette. Fra 2011 ble forskrift for føring av pensjoner endret. Som følge av endringen, skal akkumulert uamortisert estimatavvik på pensjonsmidler og forpliktelser føres mot kapitalkonto. Dette, sammen med de øvrige føringene på pensjon, medførte en svekkelse av egenkapitalen: Egenkapitalen i 2013 utgjorde netto 303,2 mill. kr. og påvirker i negativ retning egenkapitalprosent og gjeldsgrad. Egenkapitalprosent sier noe om hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Ved utgangen av 2013 var 14,4 prosent av eiendelene finansiert med egenkapital, mot 15,0 prosent i

45 Kommentarer til årsregnskapet Gjeldsgraden viser forholdet mellom gjelden og egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at kommunen har like stor gjeld som egenkapital. Jo mindre dette forholdstallet er, jo mer solid er kommunen. Gjeldsgraden korrigert for pensjonsforpliktelser var i 2013 uendret fra 2012 på 2,2. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelden ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjeldsnivået. En økning i lånegjelden indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene har bidratt til at kommunen har unngått at renter og avdrag har spist en større andel av inntektene. På lengre sikt med et normalt rentenivå vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjon. Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld utgjorde 54,6 prosent av brutto driftsinntekter i Reduksjonen fra 2012 har i all hovedsak sammenheng med økningen i brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld pr innbygger Netto lånegjeld var i 2013 kr pr. innbygger mot kr i I 2008 var netto lånegjeld kr pr. innbygger. I 2013 var netto lånegjeld pr. innbygger kr lavere enn gjennomsnittet i KOSTRAgruppe 13. Netto finans- og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Netto finans- og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som er bundet opp i tilbakebetaling av lån. Netto finans- og avdrag sin andel av driftsinntekter, var i ,3 prosent mot 2,7 prosent i Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen, derfor er det greit å også følge utvikling av renter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Renter og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter Rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter er redusert fra 5,9 prosent i 2012 til 5,5 prosent i Dette begrunnes i to forhold, vekst i brutto driftsinntekter samt at det ikke er foretatt låneopptak på finansiering av investeringer. 14

46 Avdelingsregnskap Avdelingsregnskap Avdelingsregnskapet for 2013 viser netto driftsutgifter på 1 355,1 mill. kr, en økning på 57,6 mill. kr. eller 4,4 prosent fra I figur 4 under illustreres avdelingenes relative størrelser. Figur 4. Andel driftsregnskap 2013 Kultur; 36,1 mill kr (2,7 %) Teknisk; 185,5 mill kr (13,7 %) Omsorg; 301,3 mill kr (22,2 %) NAV kommune; 45,9 mill kr (3,4 %) Kirkelig fellesråd; 17,6 mill kr (1,3 %) Helse og sosial; 235,5 mill kr (17,4 %) Støttetjeneste; 91,7 mill kr (6,8 %) Skole; 268,4 mill kr (19,8 %) Barnehage; 165,2 mill kr (12,2 %) PPT; 8,0 mill kr (0,6 %) Produksjonsavdelingene har et samlet merforbruk i 2013 på 11,8 mill. kr. Dette er en forverring på 22,9 mill. kr fra 2012, da produksjonsavdelingene hadde et samlet mindreforbruk på 11,1 mill. kr. Dette resultatbruddet skyldes i hovedsak strammere driftsrammer som ikke er realisert i sin helhet av avdelingene i 2013 og understreker utfordringene i årene fremover med ytterligere reduksjoner. De største prosentuelle økningene i netto driftsutgifter er i teknisk avdeling samt NAV kommune, henholdsvis 11,3 samt 7,6 prosent. Andelsmessig utgjør dette 18,8 mill. kr. for teknisk avdeling og 3,3 mill. kr. for NAV kommune. Teknisk avdeling har den mest negative utviklingen og har gått fra et mindreforbruk i 2012 på 4,2 mill. kr. til et merforbruk på hele 9,3 mill. kr. i Ellers har skoleavdelingen et merforbruk på 4,5 mill. kr., som har vært varslet i flere rapporteringer i Helse- og sosialavdelingen har tatt ned et varslet merforbruk på 6-8 mill. kr. til 3,4 mill. kr. I tillegg har barnehageavdelingen et merforbruk på 0,7 mill. kr. Ellers har sentrale støttetjenester, kulturavdelingen, NAV kommune, og omsorgsavdelingen m.fl. et samlet mindreforbruk på 6,2 mill. kr. Det vises til tabell 3 under. 15

47 Avdelingsregnskap Tabell 3. Avdelingsregnskap *) Avdeling Sentrale Støttetjenester Skoleavdelingen PPT Barnehageavdelingen Helse og sosialavdelingen NAV kommune Omsorgsavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling Kirkelig fellesråd Regnsk ap Regulert Forbruk Avvik i Regnsk ap Endring budsjett 2013 i % k roner 2012 R-12 - R-13 i % ,1 % ,5 % ,7 % ,4 % ,0 % ,3 % ,4 % ,6 % ,5 % ,1 % ,3 % ,6 % ,9 % ,6 % ,2 % ,3 % ,3 % ,3 % ,3 % ,9 % Netto drift ,9 % ,4 % *) Negative tall viser merforbruk i forhold til regulert budsjett Sentrale støttetjenester Regulert budsjett for 2013 utgjorde 94,4 mill. kr., mens regnskap for 2013 viser 91,7 mill. kr., et mindreforbruk på 2,7 mill. kr. i Av avdelingens budsjett går om lag 50 prosent til drift av avdelingene. Resten av budsjettet disponeres til tilskuddsordninger, ulike interkommunale samarbeid, kontingenter samt politisk styring. Avdelingen har i 2013 i tillegg til ordinær drift kjørt følgende sektorovergripende utviklingsprosjekter: Internkontrollprosjektet, se egen omtale av tiltak under dette prosjektet side 21. Utvikling av støttetjenesten Nytt dokumentasjonssystem Ephorte Ny internettportal Utsiden Kompetansekartlegging Ny pensjonsordning Det er gjennomført ett tilsyn innen avdelingen i 2013, en sikkerhetsrevisjon fra Norsk Helsenett i forhold til kommunens etterlevelse av bestemmelsene i Norm for informasjonssikkerhet i helse- omsorgs- og sosialsektoren. Sikkerhetsrevisjonen viste at det er god styring på informasjonsbehandlingen og sikkerhet i forbindelse med denne. Skoleavdelingen Regulert budsjett for 2013 utgjorde 263,8 mill. kr., mens regnskap for 2013 viser 268,4 mill. kr., et merforbruk på 4,5 mill. kr. i Merforbruket er noe lavere enn rapportert for 3. kvartal Avdelingen gikk inn i 2013 med for høyt driftsnivå, og tiltakene med størst driftsreduserende effekt kunne først iverksettes fra høst Dette har ikke vært tilstrekkelig til å levere et årsregnskap i balanse. Inntektssiden har bidratt positivt med 4,3 mill. kr., i hovedsak økte overføringer fra stat relatert til Rana voksenopplæring og satsing på ungdomstrinnet. Merforbruket knyttes til lønn og kjøp av varer og tjenester. Disse faktorene bidrar negativt med henholdsvis 4,1 og 5,2 mill. kr. For variabel lønn er det et mindreforbruk på 5,7 mill. kr. mens det for fastlønn er et merforbruk på 9,9 mill. kr., samlet merforbruk lønn 4,2 mill. kr. 16

48 Avdelingsregnskap Avdelingen hadde i 2013 et samlet innsparingskrav på 1,8 mill. kr. Avdelingen jobber med tilpasning av antall årsverk til vedtatte rammer for 2014 gjennom ressursfordelingsmodell og dialog med skolene i forkant av etablering av nytt skoleår. Barnehageavdelingen Regulert budsjett for 2013 utgjorde 164,5 mill. kr., mens regnskap for 2013 viser 165,2 mill. kr., et merforbruk på 0,7 mill. kr. i Ved utgangen av 2013 hadde kommunale barnehager 704 barn og de private barnehagene 711 barn. Barnehageavdelingen er delt inn i tre områder; Barnehagesjef, Kommunale barnehager og Private barnehager. Området for Barnehagesjefen resulterte i ett mindreforbruk på 7,5 mill. kr. Av dette ble 5,5 mill. kr. brukt til dekning av tilskudd for styrket tilbud i private barnehager. Videre ble 1,8 mill. kr. brukt til dekning av tilskudd søskenmoderasjon i private barnehager. Resten av mindreforbruket på 0,2 mill. kr. er knyttet til besparelser i barnehageadministrasjon. Kommunale barnehager fikk ett mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Dette fordelte seg på 0,8 mill. kr. knyttet til besparelser i ordinær drift i de kommunale barnehager. Resten på 0,8 mill. kr. er lavere etterspørsel til styrket tilbud i de kommunale barnehager. Private barnehager resulterte i ett merforbruk på 9,8 mill. kr. Av dette ble 5,5 mill. kr. til utbetaling av tilskudd styrket tilbud og søskenmoderasjon 1,8 mill. kr. finansiert via mindreforbruk på barnehagesjefens driftsansvar. Ved utgangen av 2013 var det 704 barn i kommunale barnehager og 711 barn i private barnehager. Helse- og sosialavdelingen Regulert budsjett i 2013 utgjorde 232,1 mill. kr., mens regnskap for 2013 viste 235,5 mill. kr., et merforbruk på 3,4 mill. kr. i Det ble i juli 2013 iverksatt tiltak for å dempe merforbruket som da lå på 6-8 mill. kr. med mål om balanse ved årets slutt. Tiltakene som ble iverksatt var å begrense vikarbruk, vurdere vakanser, redusere reisevirksomhet, redusere deltakelse på eksterne kurs samt innføre innkjøpsstopp. Det ble også gitt økt fokus mot inntektssiden i driften. Merforbruket i 2013 er knyttet til miljøterapeutisk avdeling (MTA) herunder helse- og omsorgstjenester til utviklingshemmede som venter på heldøgns omsorgsbolig, barnevern - betaling av fosterhjem/beredskapshjem herunder økning av antall fosterhjem fra 40 til 56, innleie av legevikarer og tjenester til enkeltbrukere innen rus og psykisk helse. Avdelingen hadde i 2013 et samlet innsparingskrav på 4,7 mill. kr. NAV kommune Regulert budsjett for 2013 utgjorde 47,2 mill. kr., mens regnskap for 2013 viser 45,9 mill. kr., et mindreforbruk på 1,3 mill. kr. i 2013 som i hovedsak skyldes besparelser i den ordinære sosialhjelpen. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet er økt i 2013, fra 12 ved inngangen av året til 22 pr. desember. Dette skyldes at ressursinnsatsen i programmet er økt slik at brukere gjennom programmet kvalifiseres til arbeid på sikt. 17

49 Avdelingsregnskap Antall sosialhjelpsbrukere er på samme nivå som i 2012, men det har vært en økning i antall unge mellom 18 til 24 år med behov for økonomisk sosialhjelp, til tross for at dette er et prioritert fokusområde i avdelingen. Det er også flere ungdommer med behov for tett oppfølging og behov for koordinerende tiltak med helse- og sosialavdelingen. Det er søkt tilskudd fra fylkesmannen til tiltak i Det er behov for tettere samarbeid med helse- og sosialavdelingen innen flyktningeområdet for å fremme overgang til arbeid og aktivitet for denne gruppen. Utgifter til bosettinger av flyktninger har økt i forhold til tidligere år. Dette som følge av at det bosettes flere flyktninger som er avhengig av økonomisk sosialhjelp ved bosetting samt at større familier har behov for supplerende økonomisk stønad. Husbanken strammet inn virkemiddelapparatet ultimo 2013 noe som medførte økt utbetaling av økonomisk sosialhjelp, blant annet til barnefamilier. Sosialhjelpsutgiftene viser en stigende tendens på slutten av 2013, noe som bør følges nøye i Omsorgsavdelingen Regulert budsjett i 2013 utgjorde 301,4 mill. kr., mens regnskap for 2013 viste 301,2 mill. kr., et mindreforbruk på 0,2 mill. kr., eller et regnskap i balanse i Dette har vært mulig fordi en samlet avdeling tok grep/gjennomførte tiltak utover året, spesielt på tampen av året, både i forhold til det generelle rammenedtrekket og i forhold til driftsnivået, som var for høyt. Dette har ikke vært mulig uten «omkostninger» for brukere, pårørende og ansatte. Både kvaliteten og omfanget av tjenesten er blitt redusert og ansatte har fått en strammere arbeidshverdag, da det blant annet ble strammet inn på permisjoner, innleie mv. Innen tjenesteutvikling i 2013 kan nevnes: multidosepakkede legemidler som ble tatt i bruk i hjemmetjenester (tidligere år kun i sykehjem), prosjekt uønsket deltid ved Gruben sykehjem ble innrullet i vanlig drift, prosjekt demenslag i hjemmetjenester avd. Vest ble gjennomført med godt resultat, avdelingen fikk prosjektmidler til å øke med 9 dagplasser for personer med demenssykdom. Det ble i 2013 utført to omfattende statlige tilsyn: Arbeidstilsynet med fokus på gode arbeidsbetingelser og helsefremmende arbeidsmiljø, og Helsetilsynet med fokus på medikamenthåndtering. Innen begge disse er avdelingen fornøyd med konklusjonene. I forbindelse med Samhandlingsreformen er det betalt for 3 liggedøgn til sykehuset i 2013, men reformen ligger stort press på avdelingen. Rekruttering, også til faste 100 prosent stillinger, er utfordrende. Kulturavdelingen Regulert budsjett i 2013 utgjorde 37,9 mill. kr., mens regnskap for 2013 viste 36,1 mill. kr., et mindreforbruk på 1,8 mill. kr. i Mindreforbruket kan knyttes til alle avdelingene. Dette gjenspeiler både at alle utøver konservativ budsjettstyring, men i enda større grad kan det knyttes til at avdelingen har hatt høyt sykefravær som ikke er erstattet med vikarer. Dette har på noen områder gitt svekket produksjon og ført til redusert vedlikehold. Som eksempel på en stor årlig aktivitet, ble vinteraktivitetsuka (VAKU) i 2013 avlyst på grunn av sykdom. Biblioteket hadde lave utgifter på grunn av opphold i provisoriske lokaler store deler av 2013 og hadde nedsatt aktivitet og mindre medieinnkjøp. Kulturavdelingen har også gitt noe mindre tilskudd enn budsjettert. 18

50 Avdelingsregnskap Teknisk avdeling Regulert budsjett i 2013 utgjorde 176,2 mill. kr., mens regnskap for 2013 viste 185,5 mill. kr., et merforbruk på 9,3 mill. kr. i Resultatet innebærer en betydelig endring i negativ retning i forhold til 2012 som ble avsluttet med et mindreforbruk på 4,2 mill. kr. Det betydelige merforbruket oppstod i hovedsak i løpet av andre halvår. Avdelingen hadde i 2013 et innsparingskrav på 4,0 mill. kr. Denne innsparingen er ikke realisert i sin helhet. Avdeling for bydrift fikk et merforbruk på 7,9 mill. kr mot 2,9 mill. kr i Utgiftene til drift av kommunens veier økte med 9,1 mill. kr. fra 28,5 til 37,6 mill. kr. fra 2012 til Nye momsregler på arbeid med offentlig vei utgjør 0,9 mill. kr av økningen. Parkeringsinntektene ble over året 0,5 mill. kr. lavere enn i Utgiftene til gatelys lå i hele 2013 samlet 0,8 mill. kr. over På park/idrett ble ikke innsparinger realisert i sin helhet, utgiftene ble redusert med 1,6 mill. kr. fra 2012, mot forutsatt 3,7 mill. kr. Siste kvartal 2013 var krevende i forhold til vintervedlikehold. Kostnadene ble om lag 4,5 mill. kr. høyere enn tilsvarende periode i Det ble foretatt større innkjøp av maskiner/utstyr til veidrift 1,5 mill. kr., for å ivareta forsvarlig drift av brøyting i egenregi. Avdelingen for byggdrift fikk et merforbruk på 6,4 mill. kr., mot balanse i Den største overskridelsen skyldtes uforutsette utgifter knyttet til Campus Helgeland, i forhold til husleie og innkjøp av inventar og utstyr på totalt om lag 3,3 mill. kr. Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg fikk et merforbruk på om lag 2,5 mill. kr. Øvrige leieutgifter fikk et merforbruk på 0,6 mill. kr., i hovedsak knyttet til biblioteket og Rana voksenopplæring. De resterende avdelingene i teknisk fikk et samlet mindreforbruk i forhold til budsjett på 4,9 mill. kr. I hovedsak skyldtes dette lavere lønnskostnader og en del prosjektmidler. Byplansjefstillingen holdes vakant, samt at en del andre stillinger har vært og er ledig som følge av permisjoner og problem med rekruttering. Avdelingen må prioritere lovpålagt behandling av søknader. Slik saksbehandling finansieres i stor grad av gebyrinntekter. I tillegg er regnskapet for 2013 belastet med 0,7 mill. kr. for håndtering av skjønnssaken knyttet til Avinor og Røssvoll flyplass. 19

51 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Tabell 4. Befolkningsutvikling *) År Folketall Fødsels Netto Netto Netto Folketall Fødte Døde Innflytting Utflytting Tilvekst INN overskudd flytting innenlandsk utenlandsk UT *) For 4. kvartal og hele året er folketilveksten regnet som folkemengde ved utgangen av året minus folkemengde ved inngangen av året/utgangen av 4. kvartal. Det oppstår derfor et avvik på fem personer i 2013 når fødselsoverskuddet og netto flytting summeres. For første halvår og de tre første kvartalene er folketilveksten summen av fødselsoverskuddet og nettoinnvandringen. Kilde SSB. Tabell 5. Aldersfordelt befolkningsutvikling Endring Progn. Øk.Pl. Avvik prognose Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Folkemengde Endringer i befolkningssammensetningen i 2013 Det ble født 260 barn mens 235 personer døde, noe som ga et fødselsoverskudd på 25 personer. Fødselsoverskuddet er fortsatt lavt i forhold til tidligere år, men 6 høyere enn året før. Siden kommunesammenslåingen i 1964, er det ikke registrert færre fødsler enn i Antall fødte er 21 færre enn året før mens antall døde er 27 færre. 817 personer flyttet inn til kommunen og 737 personer flyttet ut, noe som ga en netto innflytting på 171 personer. Netto innenlandsk flytting var negativ med -12 personer, som betyr at flere personer flyttet ut av kommunen enn inn. Netto utenlandsk flytting var positiv med 183 personer, noe som betyr at det i hovedsak var innvandringen til kommunen som bidrog til befolkningsøkningen på 191 personer, en vekst på 0,74 prosent. 20

52 Internkontrollarbeidet Internkontrollarbeidet Internkontroll er en lovpålagt, kommunal oppgave, jf. kommunelovens 23, 2. ledd. Etter endring i kommuneloven skal det i årsberetningen fra og med 2013 redegjøres for: «tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten.» Bakgrunnen for prosjektet i Rana kommune er kommunestyrets vedtak om at internkontrollen i Rana skal styrkes, som oppfølging av PWCs merknader etter Terra. Området har siden Terra hatt sterkt fokus av kommunens kontrollorgan, Kontrollutvalget. I deres forvaltnings- og regnskapsrevisjoner har det i denne perioden vært påpekt manglende/svikt i internkontrollen i Rana kommune. Dette er utgangspunkt for prosjektet som er skissert i Budsjett/Økonomiplan for hhv samt Internkontrollprosjektet Rådmannens ledergruppe har i 2013 samt 2014 deltatt i KS effektiviseringsnettverk Rådmannens internkontroll Orden i eget hus - og internkontrollprosjektet bygger på KS sin modell for internkontroll, herunder ROS-analyse og avvikshåndtering. Se figur 5 under. Figur 5. KS modell for internkontroll Det er noen sentrale faktorer som må være på plass for å sikre nødvendig gjennomføring av arbeidet; kultur for organisasjonslæring og kontinuerlig forbedring, ledelsens entusiasme og prioritering samt bedre tilknytning mellom styringssystem og internkontroll. Rana kommunes internkontrollprosjekt har følgende mål: Bidra til økt kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen gjennom å gi medarbeidere og ledere trygghet i hvordan de skal utføre sine oppgaver Sikre helhetlig styring og riktig utvikling Dette gjennomføres på følgende måte: Formalisere sektorovergripende internkontroll Gjennomføre ROS-analyser samt etablere avvikshåndtering i hht rådmannens prioriterte områder 21

53 Internkontrollarbeidet Integrere internkontroll og virksomhetsstyring Ta i bruk kvalitetssystem som skal kunne integrere internkontroll, resultatrapportering, kvalitetsoppfølging samt avvikshåndtering i ett. Dette er i tråd med KS sin anbefaling. Det vil legges vekt på å gjøre internkontrolltiltak i Rana kommune så enkelt tilgjengelig som mulig for ansatte. Prosjektet vil gå ut Deretter vil aktivitetene som har blitt utarbeidet i internkontrollprosjektet gå over i vanlig drift. Tiltak - sektorovergripende Tiltak gjennomført før 2013 Ny informasjonssikkerhetsplan 2011 tilsyn fra Norsk helsenett i 2013 som viste god styring på informasjonsbehandlingen og sikkerhet i forbindelse med denne. Ny arkivplan 2012 Tiltak gjennomført i 2013 Økonomistyring: o Revidering folkevalgtes arbeidsvilkår K sak 5/13 o Gjennomgang av garantier og innføring av rutiner for behandling av garantier K sak 16/13 o Ettergivelse av lån K sak 74/13 o Disposisjonsfond næring K sak 75/13 o Fondsgjennomgang K sak 96/13 Revidering av etiske retningslinjer K sak 84/13 Revidering av delegering til rådmann K sak 85/13 Tiltak gjennomført pr. dato i 2014 Økonomistyring: o Gjennomgang av resterende garantier K sak 13/14 o Rullering av finansreglementet samt utarbeiding av retningslinjer for finansområdet K sak 14/14 Ny beredskapsplan samt sektorovergripende ROSanalyse for beredskapsområdet K sak 15/14 Ny veileder for etisk regelverk samt etikkplakat (administrativt arbeid, 1. kvartal) HMS retningslinjer (administrativt arbeid, 1. kvartal). Vedtaksoppfølging (1. kvartal) Det er gjennomført kontroll av utbetalinger av godtgjørelser til folkevalgte i 2014, se blant annet K sak 8/14. Særlig om vedtaksoppfølging Det er i forbindelse med årsavslutningen 2013 innført vedtaksoppfølging. I den første rapporteringen rapporteres oppfølging av vedtak i valgperioden fra oktober 2011 ut desember I senere års rapporteringer vil det bli rapportert kun på vedtak i regnskapsåret samt utkvittert vedtak fra tidligere år. I tabellen under gjennomgår alle vedtak i perioden fra hhv formannskap samt kommunestyre. Vedtaksoppfølging er fordelt etter år, status vedtak samt ansvarlig avdeling. Det vises til vedlegg til årsberetning/årsregnskap 2013 for en samlet gjennomgang. Vedleggene vil være tilgjengelig på kommunens nettsider, under Organisasjon, Planer, budsjett og regnskap, Regnskap og årsberetning. 22

54 Internkontrollarbeidet Det vil for kommende år bli rapportert til politisk nivå i forbindelse med årsavslutning på vedtaksoppfølging i regnskapsåret samt på ikke-utkvitterte vedtak fra tidligere år. Tabell 6. Vedtaksoppfølging i inneværende valgperiode *) Formannskap Avdeling iverk satt 2011 (49 saker) under utsatt trukket arb eid iverk satt 2012 (125 saker) under utsatt arb eid trukket iverk satt 2013 (95 saker) under utsatt arb eid trukket iverk satt under arb eid ikke utsatt trukket iverks Støttetjenesten Skole Barnehage Helse- og sosial Omsorg Kultur Teknisk Sum Kommunestyre Avdeling iverk satt 2011 (33 saker) under utsatt trukket arb eid iverk satt 2012 (133 saker) under utsatt arb eid trukket iverk satt 2013 (100 saker) under utsatt arb eid trukket iverk satt under arb eid att ikke utsatt trukket iverks Støttetjenesten Skole Barnehage 1 1 Helse- og sosial Omsorg Kultur Teknisk Havna Kontrollutvalget Sum *) Oppstart for vedtaksoppfølging er valgperiodens start, høst att Planlagte tiltak fremover Lederavtaler (administrativt arbeid, 2. kvartal 2014) Delegering fra rådmann (administrativt arbeid, 3. kvartal 2014) Økonomistyring: o Revidering av økonomireglementet, fremmes K sak o Nytt anskaffelsesreglementet, fremmes K sak Sektorielle beredskapsplaner og ROSanalyser (administrativt arbeid, 2014) Revidering av personalreglement ansettelses, permisjoner ROSanalyser gjennomføres innen de områder rådmann prioriterer Avvikshåndtering etableres i felles avvikssystem Det er videreutviklet diverse prosedyrer og rutinebeskrivelser i 2013, blant annet tilknyttet beredskap, nytt sak/arkiv, fullført saksbehandling, diverse ikt rutiner knyttet til økt sikkerhet og effektivitet samt presiseringer av innkjøp, fakturabehandlingsrutiner samt leasingbiler. Disse redegjøres ikke nærmere for her, for nærmere 23

55 Internkontrollarbeidet omtale se brev av til Indre Helgeland Kommunerevisjon. Generelt vil prosedyrer og rutinebeskrivelser tilknyttet den sektorovergripende internkontrollen bli gjennomgått fremover. Prosjektet er forankret gjennom orienteringer og rapporteringer på fremdrift i politiske organer som formannskap, kommunestyre samt kontrollutvalg i 2013 samt i Prosjektet er i 2013 håndtert innen støttetjenestens rammer, men vil bli finansiert i 2014 fra disposisjonsfond. Dette vil gi rom til å ansette prosjektleder. Det er orientert om prosjektet i forbindelse med lederutvikling høst Det vil i 2. kvartal 2014 bli gitt ytterligere informasjon om prosjektet i forbindelse med opplæring i organisasjonen. Økte ressurser til prosjektet fremover vil også gi rom for å følge opp lederne ytterligere i det fremtidige arbeidet. 24

56 Organisasjon og medarbeidere Organisasjon og medarbeidere Bemanning Pr har Rana kommune 1 852,5 årsverk, en økning på 22,3 årsverk i forhold til sist måletidspunkt, Obs at måling pr. dato vil kunne gi tilfeldige variasjoner knyttet til permisjoner, sykefravær mv. Økningen er fordelt på teknisk avdeling, helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen. I omsorgsavdelingen utgjorde antall årsverk 476,9 i 2013, en økning på 14,5 fra Helse- og sosialavdelingen endte på 325,1 årsverk i 2013, en økning på 14. Økningen knyttes til ressurskrevende tjenester relatert til enkeltbrukere både i MTA, psykisk helse og sosiale tjenester, etablering av ø-hjelpsenger i 4. kvartal 2013 samt koordinerende enhet. I teknisk avdeling utgjorde antall årsverk 223,1 i 2013, en økning på 10,4 fra Dette har sammenheng med tilfeldige variasjoner, permisjoner og langtidsfravær, samt nyansettelser på Byplanavdelingen og overtagelse av ansvar for saksbehandling etter lov om motorferdsel. I skoleavdelingen har det vært en reduksjon i antall årsverk i 2013 til 496, en nedgang på 8,6 årsverk. Utviklingen i antall årsverk samt reduserte utgifter til variabel lønn bidrar til at avdelingen har klart å redusere driftsnivået i løpet av året. Reduksjonen i barnehage på 4,3 årsverk til 188,1 knyttes til redusert behov og tildeling på styrket tilbud. Ordinær drift i avdelingene er i henhold til budsjett. Antall årsverk i NAV kommune utgjorde 17,7 i 2013, en nedgang på 3,9 årsverk fra 2012 og forklares med vikarbruk og prosjektstillinger i De resterende avdelingene har mindre endringer, se tabell 7 under. Tabell 7. Avdelingsvis årsverksutvikling *) Avdeling Endring fra i fjor Støttetjenesten 73,7 68,5 62,8 63,5 63,2 63,2 0,1 Skole 521,0 493,4 493,8 479,7 496,0 487,4-8,6 PPT 21,0 18,5 18,3 19,3 19,4 19,9 0,5 Barnehage 161,0 171,5 180,2 184,1 192,4 188,1-4,3 Helse- og sosial 276,2 296,4 306,7 308,0 311,1 325,1 14,0 NAV kommune 1,0 16,2 18,5 18,3 21,6 17,7-3,9 Omsorg 424,5 429,7 438,0 446,9 462,4 476,9 14,5 Kultur 55,3 55,6 53,6 52,7 51,5 51,1-0,4 Teknisk 219,3 214,4 212,3 210,7 212,7 223,1 10,4 Sum årsverk 1 753, , , , , ,5 22,3 *) Tabellen viser målinger pr. dato, og vil påvirkes av tilfeldige variasjoner for eksempel knyttet til sykefravær, permisjoner og bruk av ekstrahjelp og vikarer. Rana kommune har samlet ansatte pr , 18 flere enn i Disse er fordelt på fast ansatte og 421 tidsbegrensede ansatte, se tabell 8 under. Obs at måling pr. dato vil kunne gi tilfeldige variasjoner knyttet til permisjoner, sykefravær mv. 25

57 Organisasjon og medarbeidere Tabell 8. Fordeling fast og midlertidig heltid/deltid Ansatte Ansatte Andel Endring ansatte Fast heltid ,1 % 33 Fast deltid ,3 % -38 Midlertidig heltid ,9 % -9 Midlertidig deltid ,7 % 32 Sum Gjennomsnittsalderen for ansatte i Rana kommune er 44,7 år. Dette medfører at Rana kommunes arbeidsgiverpolitikk hva gjelder å dekke fremtidig kompetansebehov samt å arbeide for en heltidkultur er sentral. Folkevalgte og administrasjon må støtte oppunder denne ved å arbeide fram godt omdømme og gode utviklingsmuligheter for de ansatte for å fremstå som en attraktiv aktør i arbeidsmarkedet. Se tabell 9 under. Tabell 9. Aldersfordeling i Rana kommune Aldersgruppe Antall Andel i ansatte prosent Under 20 år 8 0,4 % år ,5 % år ,7 % år 101 4,5 % 65 år og over 67 3,0 % ,0 % PPT, NAV kommune samt teknisk avdeling har høyest gjennomsnittsalder. Se tabell 10 under. Tabell 10.Gjennomsnittsalder pr. avdeling Snitt Kvinner Menn Støttetjeneste 43,7 45,0 40,8 Skole 46,6 46,8 46,2 PPT 53,3 53,8 41,0 Barnehage 38,7 39,5 33,2 Helse- og sosial 44,1 43,2 48,1 NAV kommune 48,2 46,5 54,5 Omsorg 43,4 43,7 40,7 Kultur 46,0 47,5 43,0 Teknisk 48,7 46,9 50,1 Sum Rana kommune 44,7 44,2 46,1 Kompetanseutvikling Et godt tjenestetilbud krever kompetanse og stiller krav til omstilling og innovasjon. I en fase med bygging av ny økonomisk plattform har ikke strategisk kompetansestyrking vært prioritert. Normalt vedlikehold av faglig kompetanse ivaretas ute i tjenesteområdene. Det er i 2013 satt fokus på opplærling av nytilsatte, opplæring i administrative disipliner og lederutvikling. Rana kommune har til enhver tid 26 lærlinger i ulike fag med hovedvekt på helsefag- og barne- og ungdomsarbeiderfagene. I tillegg kommer lærekandidater som finansieres over eksterne midler. Kommunen har også studenter i praksis og kandidater på ulike tiltak og utprøving. 26

58 Organisasjon og medarbeidere Sektorovergripende opplæringstiltak gjennomført i 2013: Sykefravær: IA-seminaret Ta ledelsen! - nærværsledelse. Målgruppe: ledere med personalansvar sammen med hovedtillitsvalgte. Samlingene skulle stimulere til å bygge nettverk på tvers av tjenesteområdene. Lederutvikling høst 2013: Hovedavtalen bakgrunn og sentrale bestemmelser samt andre ledertema. Målgruppe: alle ledere med økonomi-, fag- og personalansvar. Internkontroll: Rådmannens ledergruppe har deltatt i KS effektiviseringsnettverk Rådmannens internkontroll - Orden i eget hus - og forbedringsarbeidet pågår parallelt i organisasjonen. Se uttømmende omtale side 21. Økonomistyring: Budsjettsamling. Målgruppe: ledere med økonomiansvar. 1 dag. Regnskapssamling. I samling januar 2013 var i tillegg innkjøps- samt lønnsområdet tema. Målgruppe: ledere samt ansatte med økonomifunksjoner. 1,5 dag. Intensivering av sektorovergripende opplæringstiltak er under utarbeidelse for Helse, miljø og sikkerhet Retningslinjer for forebyggende arbeid for å sikre helse, miljø og sikkerhet (HMS) er utarbeidet og skal implementeres i Likeledes er det bestemt at risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) skal være en grunnleggende metode som skal brukes ens i Rana kommune. Det er gjennomført opplærling av om lag 30 verneombud. Rana kommune har avtale med Stamina som leverandør av bedriftshelsetjeneste. Det er i 2013 avholdt tre møter i arbeidsmiljøutvalget AMU, som er et lovpålagt fora der administrasjon samt hovedtillitsvalgte deltar. I samarbeid mellom omstillingsutvalget og linjelederne arbeides det for å finne løsning for arbeidstakere som av helsemessige årsaker og/eller organisasjonsmessige tilpasninger har behov for andre arbeidsoppgaver. Det er til enhver tid om lag 40 ansatte som er oppmeldt til omstillingsutvalget. Livsfasepolitikk Rana kommune har som mål å være en attraktiv arbeidsgiver for medarbeidere i alle livsfaser. Vi benytter seniorpolitiske tiltak for å beholde godt kvalifiserte ansatte og for å hindre tidlig utfasing fra arbeidslivet. Det er vel 50 ansatte i Rana kommune som har inngått senioravtale. Sykefravær Sykefraværet i Rana kommune er 8,7 prosent, basert på kommunens egne data, se figur 6 under. Dette er en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra Rana kommune måler sykefravær ved hjelp av en annen metode enn for eksempel KS/PAI. Kommunen tar som eksempel ikke høyde for mulig ferieavvikling. Tallene vil dermed ikke være direkte sammenlignbare med sentrale registre på det nåværende tidspunkt. Det arbeides med å tilnærme kommunens målemetoder. 27

59 Prosent Organisasjon og medarbeidere Figur 6. Utvikling sykefravær *) Utvikling sykefravær 10,0 9,7 9,5 9,5 9,4 9,4 9,0 8,5 8,4 9,0 8,9 8,6 9,0 8,7 8,0 8,1 7,5 7, *) Basert på uttrekk fra kommunens lønns- og personalsystem Det er imidlertid store variasjoner mellom tjenesteområdene og innenfor de ulike enhetene i tjenesteområdene, se tabell 11 under. Økningene i sykefraværet er i støttetjenesten, med 1,7 prosentpoeng til 7,5 prosent i 2013, helse- og sosialavdelingen med 1,2 prosentpoeng til 10,1 prosent i 2013 samt skoleavdelingen med 0,5 prosentpoeng til 8,4 prosent i De største prosentuelle reduksjonene i sykefravær er i kulturavdelingen, med 3,0 prosentpoeng til 7,4 prosent i 2013, NAV kommune, med 2,4 prosentpoeng til 2,8 prosent i 2013 samt omsorgsavdelingen med 1,8 prosentpoeng til 10,7 prosent i Tabell 11. Sykefravær pr. avdeling *) Avdeling Endring fra i fjor Støttetjenesten 5,7 5,8 7,5 1,7 Skole 7,7 7,9 8,4 0,5 Barnehage 7,4 6,5 5,9-0,6 Helse- og sosial 9,1 8,9 10,1 1,2 NAV kommune 5,8 5,2 2,8-2,4 Omsorg 10,8 12,5 10,7-1,8 Kultur 7,2 10,4 7,4-3,0 Teknisk 7,8 8,5 7,3-1,2 Sum sykefravær 8,6 9,0 8,7-0,3 *) Basert på uttrekk fra kommunens lønns- og personalsystem Det er et uttalt lederansvar å sette gode måltall og iverksette nødvendige tiltak som skal bidra til reduksjon i sykefraværet. Det jobbes aktivt med sykefraværet i avdelingene i henhold til de rutinene som er nedfelt i kommunen og IA-avtalen samt gjennom rapporteringsrutiner. Likestilling og lønn/ytelser Rana kommune er en kvinnedominert arbeidsplass og kjønnsfordelingen er stabil over lang tid, se tabell 12 under. 28

Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma

Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma Det skal gjennomførast ei kommunereform, sjå Prop. 95 S (2013 2014)Kommuneproposisjonen

Detaljer

Låneporteføljen Rapport 31. august 2015.

Låneporteføljen Rapport 31. august 2015. Levanger kommune. Låneporteføljen Rapport 31. august 2015. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement.

Detaljer

Låneporteføljen Rapport 30. september 2015.

Låneporteføljen Rapport 30. september 2015. Verdal kommune. Låneporteføljen Rapport 30. september 2015. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement.

Detaljer

Låneporteføljen Rapport 30. april 2015.

Låneporteføljen Rapport 30. april 2015. Verdal kommune. Låneporteføljen Rapport 30. april 2015. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement.

Detaljer

Låneporteføljen 31.12.2015

Låneporteføljen 31.12.2015 Verdal kommune. Låneporteføljen 31.12.2015 Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Kort sammendrag:

Detaljer

Sauherad kommune Arkiv: FE - 200

Sauherad kommune Arkiv: FE - 200 Sauherad kommune Arkiv: FE - 200 Saksmappe: 16/1079-2 Saksbehandler: Mona Slaaen Dato: 09.05.2016 Finansrapportering 1. tertial 2016 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar

Detaljer

Låneporteføljen Rapport 30. april 2015.

Låneporteføljen Rapport 30. april 2015. Låneporteføljen Rapport 30. april 2015. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Kort sammendrag:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Finansrapport pr. 31.12.21 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 7448215 Arkivref: 211/3456 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2011/446 Arkivkode: 209 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret Administrasjonen si tilråding: Finansrapport 2010 vert

Detaljer

Reglement og fullmakt for finansforvaltning

Reglement og fullmakt for finansforvaltning Levanger kommune Reglement og fullmakt for finansforvaltning Kommunestyret Levanger, 03.09.2014. Innholdsfortegnelse: 1. Hensikten med reglementet...3 2. Hjemmel...3 3. Gyldighet...3 4. Begrensninger...3

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SME-14/7155-2 42749/14 22.05.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING Oversikt side 1. Hensikten med reglementet 3 2. Hjemmel 3 3. Gyldighet 3 4. Begrensninger 3 5. Overordnet finansiell strategi/ -målsetting

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reglement og fullmakt for Verdal Kommunes finansforvaltning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 74048215 Arkivref: 2010/4756 - / Saksordfører:

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Dyrøy kommune Vedtatt av kommunestyret 25.06.2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Reglement for finansforvaltning i Lenvik kommune, jf. k.sak 82/11, 119/14 og 95/15 Side 1 Innholdsfortegnelse REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING... 3 1.1 Finansreglementets

Detaljer

Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune

Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune Vår referanse Saksbehandler Dato 12/07425-17 Oddvar Andersen 10.01.2013 Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune Fastsatt av fylkesrådet i Nord-Trøndelag den.,

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 2013 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT Gran kommunes finansreglement ble vedtatt av kommunestyret den 16.12.2010 i k-sak 119/10 som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Rakkestad kommune Finansreglement Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 1 2 1 Hjemmel og lovgrunnlag Reglementet er vedtatt med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Finansreglement. for Ibestad kommune

Finansreglement. for Ibestad kommune Finansreglement for Ibestad kommune Vedtatt i kommunestyret 24.06.2010 1 Innholdsfortegnelse: REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

RUTINER FOR FINANSFORVALTNING.

RUTINER FOR FINANSFORVALTNING. RUTINER FOR FINANSFORVALTNING. Rutinene etableres med virkning fra 01.06.2013 og har som formål at finansforvaltningen utøves i tråd med kommunens til enhver tid gjeldende finansreglement (sist revidert

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Luster kommune; Reglement for finansforvaltning 1. FØREMÅL Føremålet med reglementet for finansforvaltninga er å gje rammer og retningsliner for korleis forvaltninga av kommunen sine innlån og plasseringar

Detaljer

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2 FINANSREGLEMENT vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50 1 Fullmaktens virkeområde...2 1.1 HENSIKTEN MED FULLMAKTEN...2 1.2 HVEM FULLMAKTEN GJELDER FOR...2 2 Hjemmel og gyldighet...2 2.1 HJEMMEL...2

Detaljer

Styresak. Terje Arne Krokvik Handtering av lån eventuell rentebinding. Styresak 115/05 O Styremøte 14.12. 2005

Styresak. Terje Arne Krokvik Handtering av lån eventuell rentebinding. Styresak 115/05 O Styremøte 14.12. 2005 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 05.12.2005 Sakbehandlar: Saka gjeld: Terje Arne Krokvik Handtering av lån eventuell rentebinding Styresak 115/05 O Styremøte 14.12. 2005 Bakgrunn

Detaljer

Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune. I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune. I samarbeid med SpareBank 1 SMN Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune I samarbeid med SpareBank 1 SMN 30.4.2015 Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering... 3 1.1 Utvalgte parametre... 3 1.2 Kommunens kommentar... 3 2 Sammensetning av

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

Rutiner for finansforvaltning. Verdal kommune

Rutiner for finansforvaltning. Verdal kommune Rutiner for finansforvaltning Verdal kommune Oversikt: 1. Innledning... 3 2. Administrative rutiner... 4 3. Likviditetsoversikt... 5 4. Rutine for vurdering og håndtering av finansiell risiko... 6 5. Avvikshåndtering...

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-1 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 29.09.2010-30.09.2010 12.10.2010-13.10.2010 FINANSRAPPORT PR.

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015 Rådmannen i Drammen 2. juni 2015 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 7. oktober 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 Rådmannen i Drammen 2. juni 2016 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

Torsken kommune Møteinnkalling

Torsken kommune Møteinnkalling Torsken kommune Møteinnkalling Formannskapet i Torsken Utvalg: Møtested: formannskapssalen, Kommunehuset i Gryllefjord Dato: 24.04.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 778

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2014

Finansrapport 1. tertial 2014 Finansrapport 1. tertial 2014 Vedlegg til 1. tertialrapport 2014 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

Likviditets- og låneforvaltning

Likviditets- og låneforvaltning Vedlegg G Likviditets- og låneforvaltning 1 Innledning Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet

Detaljer

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet.

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Gjeldsforvaltning i praksis Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Noen nøkkeltall for kommunens lånefond Lånefondets balanse 2008: Obligasjoner og sertifikater: Sum lån i 2008 (inkl. refin.): 9.757 mill

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00 12/2197-10 200 &00 FINANSREGLEMENT FOR Vedtatt av Hemne kommunestyre 22.03.11, sak 14/11. ( 07/2807-13 200 &00) Kvalitetssikret 22.12.10 Vedtatt av Hemne kommunestyre 11.12.12., sak 120/12 Kvalitetssikret

Detaljer

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning (Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet xx med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Låneporteføljen Rapport 31. desember 2014.

Låneporteføljen Rapport 31. desember 2014. Volda kommune. Låneporteføljen Rapport 31. desember 2014. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement.

Detaljer

Ringerike kommune. Årsrapport 2013 Finansområdet

Ringerike kommune. Årsrapport 2013 Finansområdet Ringerike kommune Årsrapport 2013 Finansområdet Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Overordnet finansiell strategi og stilling... 2 Utviklingen i netto finansutgifter... 3 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Reglement og fullmakt for finansforvaltning. Verdal kommune

Reglement og fullmakt for finansforvaltning. Verdal kommune Reglement og fullmakt for finansforvaltning Verdal kommune Kommunestyret Verdal, 25.08.2014 Innholdsfortegnelse: 1. Hensikten med reglementet... 3 2. Hjemmel... 3 3. Gyldighet... 3 4. Begrensninger...

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2012

FINANSFORVALTNINGA I 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-24 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.02.2013-21.02.2013 12.03.2013-13.03.2013 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2014 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Overordnet finansiell strategi og stilling... 2 Utviklingen i netto finansutgifter... 2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Rapportering finans 31.08.2014

Rapportering finans 31.08.2014 Rapportering finans 31.08.2014 Reglane for rapportering er heimla i forskrift om finansforvaltning for kommunar og fylkeskommunar gjeldane frå 1 juli 2010 samt Fjell kommune sitt nye finansreglement vedtatt

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansforvaltning 2013 - årsrapport

Finansforvaltning 2013 - årsrapport Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.04.2014 22632/2014 2014/2289 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/58 Formannskapet 23.04.2014 14/54 Bystyret 07.05.2014 Finansforvaltning 2013 -

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING RENDALEN KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 19/11 den 28.04.11 Innhold i reglement for finansforvaltning: 1. Finansreglementets virkeområde...3 1.1.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr.

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. RINGERIKE KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.03.2013 Tid: KL. 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING OVERHALLA KOMMUNE Rådmannens forslag av 28/1-2013 1 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder for...

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 3. juni 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt av

Detaljer

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Petter Monsen, 75 51 29 00 Bodø, 13.11.2015 Styresak 129-2015 Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Formål Gjeldende finansreglement

Detaljer

Finansforvaltning 2014 - årsrapport

Finansforvaltning 2014 - årsrapport Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.04.2015 26156/2015 2015/2126 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/38 Formannskapet 22.04.2015 15/39 Bystyret 07.05.2015 Finansforvaltning 2014 -

Detaljer

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 1. Hjemmel og gyldighet Finansreglementet er vedtatt med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift om kommuners og fylkeskommuners

Detaljer

Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10

Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10 Reglement Finansforvaltning Meløy kommune Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10 GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FINANSFORVALTNINGEN...2 1.1 HJEMMEL 1.2 FULLMAKTER 1.3 FORMÅL FOR REGLEMENTET 1.4 KVALITETSSIKRING

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2015 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2015

Finansrapport 1. tertial 2015 Finansrapport 1. tertial 2015 Vedlegg til 1. tertialrapport 2015 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Gjeldende fra 01.07.2010 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1. Hensikten med reglementet... 3 1.2. Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hjemmel og gyldighet...

Detaljer

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx KLÆBU KOMMUNE Reglement for finansforvaltning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx 2 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement.

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. (Vedtatt i K-sak 135/03 15. des 03) 1. Hjemmel... 2 2. Formål... 2 3. Målsetting... 2 4. Risikoprofil... 2 5. Finansiell risiko og

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål:

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål: Side 1 av 5 VEDLEGG 3 Rapportering på finansporteføljen per. 31.august 2014 Gjeldande finansreglement seier at fylkesrådmannen 3 gonger i året legg fram for fylkestinget rapport for finansforvaltninga.

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere utviklingen gjennom året og status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT Vedtatt av kommunestyret den 17.02.2011 Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel... 3 2. Formål... 3 3. Målsetting... 3 4. Risikoprofil... 4 5. Finansiell

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 16/499

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 16/499 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 16/499 ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING 2015 Rådmannens innstilling: Årsrapport for finansforvaltning for 2015 tas til orientering. Saksopplysninger:

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

ARKIV: 151 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyret 09.06.2015 Bystyret 18.06.2015

ARKIV: 151 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyret 09.06.2015 Bystyret 18.06.2015 Mandal Kommune SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: Anita Grønås SAKSMAPPE: 2015/288 ARKIV: 151 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyret 09.06.2015 Bystyret 18.06.2015 RAPPORT OVER KOMMUNENS FINANSFORVALTNING

Detaljer

Arkivsak: 200909874-4 FYLKESRÅDMANNEN: 27. MAI 2010

Arkivsak: 200909874-4 FYLKESRÅDMANNEN: 27. MAI 2010 Arkivsak: 200909874-4 FYLKESRÅDMANNEN: 27. MAI 2010 Fylkesrådmannen la i møte den fram sak om Endring av reglement for finansforvaltninga i Hordaland fylkeskommune. Fylkesrådmannen opplyste i møtet at

Detaljer

Finansrapport 2013 FINANSRAPPORT. Vedlegg til økonomirapport pr. 31.12.2013

Finansrapport 2013 FINANSRAPPORT. Vedlegg til økonomirapport pr. 31.12.2013 FINANSRAPPORT Vedlegg til økonomirapport pr. 31.12.2013 Bakgrunn I samsvar med Møre og Romsdal fylkeskommunes finansreglement vedtatt av fylkestinget 15.06.10 skal det rapporterast om finansforvaltninga

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Ås kommune Ås kommunes finansreglement - Revidering Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 27.08.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Rådmannens

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 Den 16.12.2010 i k-sak 119/10 vedt Gran kommunestyre reglement for finansforvaltning som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning som trådte i kraft

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Medlem Roy Sverre Hagen Medlem Kirsten Hofseth FO Kjersti Nythe Nilsen Barbro Elisabeth Kvaal Morten Andre` Bakker

Funksjon Navn Forfall Møtt for Medlem Roy Sverre Hagen Medlem Kirsten Hofseth FO Kjersti Nythe Nilsen Barbro Elisabeth Kvaal Morten Andre` Bakker MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Marker rådhus Møtedato: 05.06.2014 Tidspunkt: 18.30 Møtet startet kl. 16.30 med informasjon om Olivia Norge. Funksjon Navn

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer