Nr 6 oktober Tidsskrift for norsk optometri. Profil: Per Lundmark. Optikernes omsetning øker!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 6 oktober 2007. Tidsskrift for norsk optometri. Profil: Per Lundmark. Optikernes omsetning øker!"

Transkript

1 Nr 6 oktober 2007 Tidsskrift for norsk optometri Profil: Per Lundmark Optikernes omsetning øker!

2

3 Innhold oktober 2007 Nyheter AFOS egen master startet opp... 6 Medisinresept fra optikeren... 8 Trykksensorer i øyet... 8 Ny optikerutdannelse i Danmark De gamle skal kurses Skal optikeren informere om lasikoperasjoner? Solbriller og pollenplager Nytt fra ECOO: - Optikerutdanning på høgskolenivå i Sveits Det europeiske diplomet i stadig endring Skryt til Island og NOR Salg av kontaktlinser Artikler Medvind for den optiske bransjen Sentralslip på flere ben Innsamling for å hindre unødig blindhet Medietrening: Skremmende og spennende Haugo: Viktig å synes i mediene! Optikerens arbeidsoppgaver i endring Profil Per Lundmark: Phd fordi han ikke kan si nei! Lov og rett Nytt om saker fra Trygderetten Om journaler og klager når forretning har opphørt Muntlige avtaler binder også men hva så? Fagkonferanser Barns synsutvikling på C-Optikks møte Øyesykdommer og henvisninger på Interoptiks fagdag Nye linser og mye mer fra Ciba Ergonomi i Beijing Lest for deg Tverrfaglige samarbeidsprosjekter Faste spalter Leder... 3 Aktivitetskalender... 4 Leserbrev: - Om å dryppe eller ikke dryppe Om å dryppe eller ikke dryppe Bokanmeldelser: - Den lilla boken om Synen Sentralnervesystemet Nytt fra NOF Litt om mangt Bransjenytt Forsidebilde: 1.amanuensis Per Lundmark ved Avdeling for optometri og synsvitenskap som er Optikerens profil denne gang. Foto: Inger Lewandowski Regnskapstall fra 423 optiske forretninger viser at optikerbransjen går så det suser. Omsetningen har økt hele 14% de siste to årene. Sentralslip har solgt aksjemajoriteten og ser fremtiden optimistisk i møte med flere, store samarbeidspartnere. Foto: Inger Medietrening er både skummelt og lærerikt å bli grillet foran fjernsynskameraene er ingen spøk! Foto: Dag Øyvind Olsen Optikeren 6/

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2150 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 7/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Det er gøy å være med! De som deltok under NM-finalen under årets Landsmøte, kunne ikke unngå å se linjedommeren som på sparket stilte frivillig opp. Andreas Bakketeig gjorde jobben som forventet og var med både på å løfte stemningen samt å holde deltagerne i ørene slik at gjennomføringen ble troverdig. Det var ikke rom for å stikke hodet ut av båsen eller jukse på nedtellingen med en så pliktoppfyllende linjedommer! Sjøl hadde jeg det fantastisk moro og fikk æren av å lede bransjens første NMfinale. Når denne lederen leses, er vi i gang med gjennomføringen av 70-årspakka. Dette er tidenes kommunikasjonsprosjekt i vår bransje. Målet med prosjektet er å forebygge unødige synsproblemer i befolkningen ved bevisstgjøring. Norges Blindeforbund (NBF) har invitert Norges Optikerforbund (NOF) med på å henvende seg til alle landets 70-åringer for å informere dem om deres syn. NBF fikk tillatelse til dette såfremt det ikke skulle være salgsfremmende elementer i prosjektet, noe både NBF og NOF har lovet myndighetene at det ikke skal være. Vi skal snakke syn som fag med 70-åringene! Norges Blindeforbund har tatt på seg et stort ansvar ved å lage informasjonsbrosjyre om syn rettet spesielt mot 70- åringene som gruppe. De har også ansvar for en stor del av PR-jobben som gjøres i prosjektet. Optikerens rolle er å synliggjøre kunnskap. Kunnskapen skal komme frem under synsrådgivningen et begrep som ble skapt under utarbeidelsen av prosjektet. I 70-årspakka er elementene i selve synsrådgivningen valgt ut etter nøye vurdering. Det er derfor viktig at du som fagperson gjør det du blir bedt om i rådgivningsverktøyet som ligger på NOFs internettsider. Verken mer eller mindre! Når det gjelder selve rådene som skal gis, vil maskinen hjelpe deg på vei med rådene men du som ekspert kan fylle inn egne råd også. Det er tross alt du som sitter med 70-åringen på ditt synsprøverom og har oversikt over situasjonen! Vi vet at du flere ganger vil føle at du kunne gitt ennå bedre råd hvis du hadde visst mer. Hvis du bare kunne målt trykk, tatt en refraksjon eller sett på fundus. Men det skal du ikke! Da bør du helle gi et velment råd om å oppsøke fagperson for å få gjort akkurat dette. I visse tilfeller kan denne fagpersonen være deg selv. 70-årspakka er et stort prosjekt som omfatter mer enn mennesker i vårt langstrakte land. Disse blir invitert til å delta aktivt ved å oppsøke fagpersoner som har stor kunnskap om syn. Dette skaper forventninger forventninger styret i NOF er sikre på at våre medlemmer klarer å oppfylle. Prosjektgjennomføringen er i hovedsak tredelt: 1. Informasjonsfolder sendt i posten fra Norges Blindeforbund samt annen PR rundt prosjektet 2. synsrådgivning og informasjonsinnhenting hos optiker lokalt (kun hos medlem Norges Optikerforbund) 3. bearbeiding av innhentede data ved Avdeling for Optometri og Synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud. Det er mange ulike faktorer som skal spille godt sammen for å få god kvalitet i alle ledd. Som enkeltstående optiker kan en føle at en vet for lite om prosjektet totalt sett. Din fagkunnskap sikrer at kvaliteten blir god. For bransjen vil gjennomføring av 70-årspakka gi mange positive ringvirkninger. Ettersom det er første gang vi har gjennomført et slikt stort faglig samarbeid med en annen organisasjon, har vi lært mye om samarbeid. Vi har fått synliggjort bransjen som faglig dyktige hos ulike personer i det offentlige. Selve prosjektet støttes av Sosial- og helsedirektoratet noe som i seg selv viser at prosjektet er nødvendig, riktig og viktig. Optikeren kommer under prosjektets promotering til å synliggjøres i media som nettopp fagpersonen som er dyktig på syn. Informasjonsinnhentingen vil gi ny kunnskap om synssituasjonen til 70-åringen, og dette kan bidra til bedre synshjelp til denne gruppen i ettertid. Andreas Bakketeig stilte villig opp og gjennomførte til applaus under NMfinalen. Han gjorde det han ble bedt om! Akkurat som du som deltar i 70-årspakka, skal gjøre. Ved å stille opp vil du være med å skape entusiasme kanskje i hele befolkningen! Kan du la være å være med? Lykke til! Hans Torvald Haugo Nestleder NOF

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer oktober Academy 2007, Tampa, Florida, november Hong Kong Optical Fair, november Skandinavisk Optometrikongress, Middelfart, Danmark Arr.: Danmarks optikerforening og Dansk optometri- og kontaktlinseselskap Kontakt: januar Eyecare 3000 Belfast, januar Eyecare 3000 Glasgow, januar Stockholmsmässan Kontakt: 18. april NOFs landsmøte, BCC, Tønsberg april NOFs fagkonferanse, BCC, Tønsberg April World Congress on Optometric Globalization London, United Kingdom mai Mido, Milano, Italia, 29. mai 1. juni BCLA, Birmingham, United Kingdom mai IVBV Kongress 2008, Egerkingen, Sveits juli Vision 2008, Montréal, Canada

6 Nyheter AFOS egen master startet opp I september i år startet Avdeling for optometri og synsvitenskaps (AFOS ) egen master opp på Kongsberg med 11 deltakere. Denne masteren må ikke forveksles med Masteren i klinisk optometri som arrangeres sammen med Pennsylvania College of Optometry (PCO). Av: Inger Lewandowski På AFOS hjemmeside ser vi at mange av de som nå har begynt på denne masterutdanningen, faktisk har en master fra PCO/HiBu fra før. I beskrivelsen av den nye masteren står det at studielengden vil være fra to til fem år, hvorav halvparten vil være på deltid og den andre halvparten på heltid. Graden man får, vil være en mastergrad i synsvitenskap (Master degree in Visual Science), og undervisningen skal foregå på Kongsberg. Opptakskravene er bachelorutdanning eller tilsvarende. Det er altså tilfeldig at mange av deltakerne denne første gangen har en master fra før. Masterstudiet i synsvitenskap er utviklet for dem som ønsker mer kunnskap om hvordan eksperimenter designes og settes opp, hvilke forskningsmetoder som brukes, aktuell programvare, nødvendig instrumentering og undersøkelsesmetodikk i et forskningstema som faller innenfor virksomheten ved AFOS. Deltakerne skal designe, gjennomføre, rapportere og formidle resultatene av sin forskning, leser vi på AFOS hjemmeside. Forskningsfeltene er oftalmisk biomedisin, klinisk optometri og visuell ergonomi og visuell persepsjon, fargesyn og optikk. Hva sier deltakerne så langt? Det er mange kjente fjes på bildet over deltakerne på den vitenskapelig masteren, og jeg tar en telefon til Anna Torseke på Lillehammer. Du har jo en MSc fra før, hvorfor kaster du deg nå ut i en ny master? - Egentlig er jeg bare med på metodekurset, har ikke tenkt å gjøre noe mer enn det. Og det er også bare på grunn av nysgjerrighet, sier Anna som innrømmer at lysten til å lære noe nytt stadig er til stede. Men jeg jobber steinhardt for å følge med da, sier hun og ler hjertelig. Det er utrolig lærerikt og morsomt likevel. Også Arnulf Myklebust er fornøyd med opplegget. Han planlegger å starte et formelt studieopplegg i England fra årsskiftet og University of Reading har godkjent metodekursene på HiBu som en del av dette, kan han fortelle. - Jeg har inntrykk av engasjerte forelesere med god formidlingsevne. For min egen del har jeg følelsen av at ytterst begrensede bakgrunnskunnskaper på området gjør dette til en stor utfordring. Så det jeg har lært så langt er vel mest hvor mye jeg har å lære... Journal Club var så interessant og gøy at det burde lede til et paradigmeskifte i optometriundervisningen, sier han og viser til en del av opplegget hvor man gjennomgår vitenskapelige artikler med kritiske øyne. - Også er det alltid hyggelig å treffe igjen gamle kjente jeg har konstatert at halvparten av deltakerne også gjennomførte det første masterkurset på PCO, sier Arnulf Myklebust. Blide deltakere på masterkurs, fra venstre Lene Hagen, Karin Furuborg, Hans Torvald Haugo, Ingebret Mojord, Trine Søyland, Arnulf Myklebust, Magne Helland og Anna Torseke. Jorunn Lid og Ann Elisabeth Ystenæs var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Rigmor Baraas 6 Optikeren 6/2007

7 Optikeren 6/2007 7

8 Nyheter Medisinresept fra optikeren Britiske optikere kan nå få rett til å skrive ut resepter på medisiner. Snart vil pasienter kunne bli undersøkt, diagnostisert og få utlevert resept ved kun å besøke sin optiker. Av Inger Lewandowski Den britiske helseministeren, Dawn Primarolo, informerte nylig om at optikere (optometrister) nå skal få opplæring i å skrive ut medisiner. Begrunnelsen er som følger: Britiske optikere er spesialister innen helse og har fått utdanning i alle deler av øyehelsen, foruten at de kan foreta synstester og forskrive briller og kontaktlinser. De har også utdanning i å gjenkjenne forhold som potensielt kan føre til blindhet, som makula degenerasjon og glaukom, og å henvise disse videre til medisinsk behandling. Optikere kan også finne tegn på ulike tilstander, som eksempelvis diabetes. Uavhengig reseptutstedelse betyr at spesielt utdannede optikere kan skrive en resept, hvis de diagnostiserer et problem som trenger behandling. På denne måten spares pasienten for et ekstra besøk hos sin fastlege. - En enkel synsundersøkelse er helt nødvendig for at øynene skal være sunne, og den kan i de mest alvorlige tilfellene spare synet ditt, uttalte helseministeren. Optikere er utdannet som øyehelsespesialister. Det å gi dem mulighet til uavhengig reseptskriving, vil ikke bare tillate dem å gjøre bedre bruk av sine ferdigheter, men vil også bety bedre komfort for pasientene. Glede på optikerhold Styrelederen i General Optical Council (GOC), Rosie Varley, er svært positiv til helseministerens kunngjøring og forsikrer om at GOC vil sørge for at optikere som ønsker å få denne muligheten, skal få god opplæring slik at de skal kunne praktisere trygt - til beste for pasientene. Også presidenten i College of Optometrists, Kevin Lewis, hilser kunngjøringen velkommen, og mener at optikerspesialistene som kommer til å skrive ut resepter, vil bli en verdifull ressurs både innen første- og andrelinje øyehelsetjeneste. College vil om kort tid sammen med City University ha ferdig kliniske retningslinjer for dette spesialfeltet. Tilfredshet blant øyelegene Presidenten i Royal College of Ophthalmologists, Brenda Billington, ser at denne utviklingen vil gi optikere større muligheter til å jobbe sammen med øyelegene i shared care -opplegg. Hun uttrykker tilfredshet over at det utarbeides kliniske retningslinjer og at kvalifiserte optikere vil måtte søke om å bli registrert som spesialister. Hun minner om at optikere fortsatt må henvise pasienter til øyelege i de tilfellene hvor det trengs mer spesialisert behandling. Kilde: ECOO Newsletter, september 2007 Trykksensorer i øyet I fremtiden vil små sensorer kunne fortelle om høyt trykk i menneskekroppen, blant annet i øyet eller hjernen, skriver Science Daily. Av Inger Lewandowski Hvis trykket i øyet er for høyt, dør nervefibre, noe som kan resultere i tap av sidesyn eller blindhet. Fordi økt intraokulært trykk i øyet vanligvis ikke medfører smerter, diagnostiseres tilstanden ofte for sent. Disse pasientene utvikler ofte katarakt når de blir eldre, og ved operasjonen blir den naturlige linsen byttet ut med en kunstig. For å unngå tap av flere nervefibre, reguleres det intraokulære trykket så nøyaktig som mulig ved hjelp av medisiner. Dessverre vil trykket fortsette å variere til tross for medisineringen, noe som fører til at pasientene stadig må oppsøke sin lege og få dosene justert. I fremtiden vil en sensor som er utviklet av forskere ved Fraunhofer Institut for Microelectric Circuits and Systems (IMS) i Duisburg, kunne forebygge behovet for stadige besøk hos legen for disse pasientene. Vi integrerer den 2,5-2.6 millimeter store sensoren i den kunstige linsa, sier Thomas van den Boom. Dette reduserer ikke pasientens syn. Når det intraokulære trykket øker, vil sensoren ved å bruke en knøttliten antenne, sende trykkdata til en leser som er festet til en brilleinnfatning. Pasienten kan se resultatene på en hjelpeenhet og selv kunne se om trykket har nådd et kritisk nivå. En antenne på brillefatningen tilfører sensoren den nødvendige energien via et elektromagnetisk felt. Dette permanente øyeimplantatet gjennomgår nå kliniske forsøk og vil kunne komme i vanlig bruk om to til tre år. Kilde: 8 Optikeren 6/2007

9

10 Nyheter Ny optikerutdannelse i Danmark I september i år startet endelig danskenes etterlengtede høyere utdanning for optikere. Nå får også danske nyutdannede optikere en bachelorgrad. Tekst og foto: Inger Lewandowski I danske Optikeren leser vi at den danske optikerforeningen er meget godt fornøyd, og formann Per Michael Larsen skriver at innføringen av den nye utdannelsen vil medvirke til en økt profesjonalisering og skape enda større respekt for faget og dets utøvere, både blant kundene og ikke minst blant de øvrige sunnhetsfaglige grupper. Det nye optikerstudiet som fører fram til en profesjonsbachelor i optometri, er på totalt 3,5 år, hvor det inngår 1,5 års lønnet praksis. I den gamle utdannelsen utgjorde teorien 2,5 år mens den nå er skåret ned til to år. Likevel mener studierektor på Optikerhøjskolen i Randers, Svend-Erik Runberg, at den nye utdanningen er blitt bedre enn den gamle. Mens den gamle formelt sett kunne ta opp elever allerede fra 9. klasse, bygger den nye på at studentene som tas opp, skal være ferdig med videregående skole. Sammenlignet med den gamle utdanningen er det derfor tatt ut en del allmennfag. Nå kan vi ta de internasjonale briller på, for nå ligger vi på samme nivå som de utenlandske, akademiske utdannelsene, sier Svend-Erik Runberg til danske Optikeren. Han forteller at internasjonaliseringen også gjelder på undervisningsplanet, idet det er gjort avtaler om utveksling av lærerkrefter med både øyeleger på Aarhus Universitet og undervisere på Avdeling for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud. Styreformann Per Michael Larsen i Danmarks Optikerforening tror at den nye utdannelsen vil føre til økt profesjonalisering. Studierektor på Optikerhøjskolen i Randers Svend-Erik Runberg er glad for at dansk utdannelse nå er på samme nivå som de utenlandske, akademiske utdannelsene. 10 Optikeren 6/2007

11

12 Nyheter Skal optikeren informere om lasikoperasjoner? Ja, sier Norges Optikerforbund med bakgrunn i den norske helselovgivningen. Nei, sier den danske Sundhedsstyrelsen med bakgrunn i dansk lovgivning. Tekst: Inger Lewandowski I Danamarks Optikerforenings nyhetsbrev av august 2007 opplyses det om at optikerne etter Sundhedsstyrelsens syn ikke trenger å informere pasienten om lasikoperasjoner. Bakgrunnen var et spørsmål stilt av et av foreningens medlemmer, etter at han var blitt bebreidet av en kunde for at han ikke hadde opplyst om muligheten for en operasjon. Spørsmålet som ble sendt til Sundhedsstyrelsen lød: Optikeren er omfattet av Sundhedsloven og skal derfor gi kunden relevant informasjon om blant annet behandlingsmuligheter, men omfatter dette også kundens mulighet for å få foretatt en lasikoperasjon for nærsynthet? Svaret var som følger: Optikervirksomhet omfatter ifølge loven alene synsbestemmelse med henblikk på tilpasning, kontroll og utlevering av briller og andre individuelt utformede synshjelpemidler. Optikervirksomhet omfatter således ikke diagnostisering av og informasjon om øyesykdommer. Optikeren er derfor ikke i medfør av Sundhedsloven forpliktet til å informere kundene om mulighetene til å få foretatt en lasikoperasjon. Den informasjon som skal gis pasienten, skal ses i sammenheng med sunnhetspersonens faglige kompetanse. Informasjon om helbredstilstand og behandlingsmuligheter er således et krav som stilles til den sunnhetsperson som har innsikt i å gi opplysningene, i dette tilfelle øyelegen. I Norge har vi ikke noe tilsvarende uttalelse fra offentlig hold, sier generalsekretær Tone Garaas. Det er heller ikke aktuelt å be om en slik uttalelse. Norske optikere er underlagt norsk helselovgivning, sier hun, og viser til pasientrettighetsloven 3-1 som klart og tydelig sier at pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen, blant annet ved å velge mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Dette gjelder for alt helsepersonell i Norge. - Optikere bør til enhver tid kunne vurdere hvilke korreksjonsmetoder som er aktuelle for pasienten, informere om disse, og der det er ønskelig, henvise for vurdering for refraktiv kirurgi, sier Garaas. - Nettopp fordi vi vet at det kreves av optikere at de har god kunnskap om lasik og annen refraksjonskirurgi, var en direkteoverført laseroperasjon tema på siste landsmøte. De gamle skal kurses Et imponerende etterutdannelsesprogam fra Danmarks Optikerforening var vedlagt siste danske Optikeren. Nå satses det sterkt på at optikere med gammel utdannelse ikke skal sakke akterut når den nye utdannelsen starter. Her tilbys ikke mindre enn 28 forskjellige kurs av kortere (2-3 timer) og lengre (1-5 dager) varighet. I løpet av skoleåret 06/07 vil optikere kunne få ny og oppdatert viten om for eksempel fundusfotografering, sammenheng mellom ernæring og syn, AMD, formfaste kontaktlinser og mye annet. - Inger Solbriller og pollenplager Bruk av tette solbriller reduserer pollenplager, sier Norges Astmaog Allergiforbund til Desken.no Det er en kjent sak at svært mange mennesker er plaget av pollen i sommerhalvåret. Nå sier informasjonskonsulent Torhild Fahle i Norges Astma- og Allergiforbund at man i tillegg til medikamenter også kan bruke tette solbriller for å unngå de verste plagene. - Solbriller holder blomsterstøvet unna øynene og sideskjerm er fint for å hindre pollen i å trenge inn fra siden. De som har symptomer fra øynene, kan redusere plagene drastisk ved å beskytte seg med tette solbriller, sier Fahle. Dersom man dekker til øyne, munn og nese vil man slippe å reagere så sterkt på pollen, siden pollenet ikke kommer i kontakt med slimhinnene. Pusting bør foregå gjennom nesen, sier hun. Kilde: desken.no Nytt fra ECOO Optikerutdanning på høgskolenivå i Sveits Schweizerische Höhere Fachschule für Augenoptik eksisterer ikke lenger. Etter 30 år overførte den sveitsiske optikerorganisasjonen i juli i år ansvaret for utdanning av optikere til Fachhochschule Nordwestschweiz. Vedtaket er i tråd med utviklingen i resten av Europa, og det nye pensumet følger til en stor grad ECOOs Europeisk diplom for optometri. Studentene som uteksamineres etter 6 semestre får en bachelorgrad i optometrisk vitenskap. Da Sveits er et tospråklig land, vil undervisningen hvert annet år foregå på franske eller tysk. Opptakskravene er studiekompetanse kombinert med gjennomført fire års læretid som verkstedoptiker. Kandidater som kommer fra andre yrker, må ha gjennomgått en ettårig praksisperiode i en optikerforretning. Studiet er også åpent for utenlandske studenter. 12 Optikeren 6/2007

13 Optikeren 6/

14 Nyheter Nytt fra ECOO European Council of Optometry and Optics (ECOO) er Norges Optikerforbunds europeiske samarbeidspartner. En av ECOOs viktigste oppgaver er å utvikle optometrien i Europa. Informasjonen på disse sidene er sakset fra deres Newsletter for september. Skryt til Island og NOR ECOOs president Feike Grit, skryter i nyhetsbrevet av den islandske konferansen som fant sted i juni måned og som ble omtalt i forrige Optikeren. Jeg var meget imponert, møtet var svært inspirerende, skriver han. Spesielt fremhever han professor Dick Bruenech og dr. Rune Brautaset, som begge holdt inspirerende foredrag og som begge er involvert i det europeiske diplomet for optometri. Grit tror at Island snart vil bli medlemmer av ECOO. Salg av kontaktlinser Feike Grit fra Holland er president i ECOO. Her ses han til høyre i bildet i munter passiar med Dick Bruenech. Foto: Inger Det europeiske diplomet i stadig endring For at diplomet alltid skal være en gullstandard for optometrien i Europa ved at det representerer det høyeste nivået, må det stadig følges opp og gjøres endringer. Board of Management og Board of Examiners har i denne forbindelsen en omfattende jobb å gjøre. Blant annet har retningslinjene for kandidatene blitt revidert og kan leses på følgende Internetside: ecoo_diplom/neue%20guidelines%20 engl.pdf Praktisk eksamen ble gjennomført ved Höhere Fachschule für Augenoptik i Köln i juni måned. 11 kandidater deltok på Part A, 15 på Part B og 2 kandidater på Part C. Eksaminatorer kom fra Tyskland, Sveits, England og Luxemburg. Resultatene vil foreligge i oktober. ECOO uttrykker stor takk til alle som deltar i arbeidet med europeisk diplom for den tiden og energien som de investerer i dette. Nylig møttes representanter for ECOO og den europeiske kontaktlinseindustrien i Brussel for å diskutere salg av kontaktlinser (både korreksjons- og planlinser). Begge parter var enige om at kontaktlinser ikke bør selges uten etter gyldig spesifikasjon skrevet av en kvalifisert person (for eksempel optiker eller lege). Den ideelle løsningen ville være en europeisk lov om dette salget, og det ble diskutert hvordan den europeiske kommisjonen og andre institusjoner kan påvirkes ved hjelp av lobbyvirksomhet. Industrien driver allerede lobbyvirksomhet i Brussel rundt spørsmålet om planlinser, men EUs institusjoner har så langt ikke ønsket å inkludere plane linser i direktivet om medisinske produkter. Likevel anerkjenner den europeiske kommisjonen at plane linser utgjør en potensiell risiko for brukere og alternative reguleringer vurderes. 14 Optikeren 6/2007

15

16 Økonomi Medvind for den optiske bransjen Bransjens omsetning har de siste to årene økt med hele 14%, en gledelig utvikling som trolig også betyr at nordmenn undersøker synet sitt oftere. Av Inger Lewandowski Etter mange år med en omsetningsøkning tilsvarende konsumprisindeksen, er det nå bevegelse i optikermarkedet. Bransjens omsetning har økt med formidable 14% de siste to årene sett under ett, og er nå på vel 2,6 milliarder kroner eksklusiv merverdiavgift. Se figur 1 Høyest har økningen vært fra 2005 til 2006 med 9%. For 2002 ble det anslått at netto omsetning var på 2,1 milliarder kroner. Tallene for 2004, 2005 og 2006 bygger på gjennomgang av 353 regnskaper som til sammen inneholder tall for 423 optiske forretninger. Omsetningen for de øvrige 53 enkeltmannsbedriftene er anslått. For 4% av forretningene bygger tallene for 2006 på anslag regnet ut i fra utviklingen fra 2004 til Omsetningen i disse forretningene utgjorde i %. Se for øvrig egen faktarute for hvordan tallene er fremkommet og mulige feilkilder. Ser vi på kjedene i bransjen, har alle enten økt sin omsetning de siste to årene eller blitt stående på samme omsetning. Se figur 2. Høyest økning har Specsavers hatt med 27% fra 2005 til I figur 3 kan vi se aktørenes andeler av total omsetning. Den største aktøren er fortsatt de såkalte frittstående forretningene, men vi skal være klar over at mange forretninger i denne gruppen er knyttet sammen i mindre grupperinger som har et innkjøps- og markedsføringssamarbeid. Figur 1: Total omsetning i bransjen de siste tre årene Figur 2: Omsetningsutvikling fordelt på kjedetilhørighet Tallene og mulige feilkilder Tallene er fremkommet etter gjennomgang av 326 regnskap som til sammen utgjør tall for 423 optiske forretninger som alle er aksjeselskap. Grunnen til at antallet regnskap er færre enn antallet optiske forretninger er at avdelinger ofte ikke har eget regnskap. Tallene leveres inn gjennom ett hovedfirma. Alle tallene er hentet fra Alle tall er eksklusiv merverdiavgift Det er kun sett på regnskapene til de optiske forretningene, ikke på kjedekontorenes. Regnskapstallene for alle aksjeselskapene i 2005 er komplette For 4% av aksjeselskapene var regnskapene for 2006 den 20. september 2007 fortsatt ikke registrert på For disse forretningene er omsetningen stipulert ut fra omsetningsendringen i hvert enkelt firma i årene 2004 til Vareforbruk, lønn og andre driftskostnader er regnet ut ved bruk av det enkelte firmaets prosentvise forbruk i Omsetningsmessig utgjorde disse firmaene 4% av total omsetning i Vi snakker altså om relativt små tall som ikke gir store utslag, dersom disse er feil. Omsetningen hos 54 enkeltmannsforetak er stipulert til 2 mill per forretning. Dette kan imidlertid være noe lavt, da ikke alle enkeltmannsforetak er små. Kombinerte forretninger (ur, gull etc) leverer ett regnskap. Disse tallene er brukt uten å trekke ut noe 16 Optikeren 6/2007

17 Økonomi anslag for ikke-optiske varer. Forretninger som verken er medlemmer av Norges Optikerforbund eller noen kjede, er ikke tatt med. Man har forutsatt at den manglende omsetningen fra disse utlignes mot ur/gull-omsetningen i de kombinerte forretningene. For å finne forretninger som er medlemmer i kjeder, er det tatt utgangspunkt i kjedenes oversikt over medlemmer, slik disse fremkom på Internett i midten av august. Men som kjent skifter forretninger kjedetilhørighet av og til. Det betyr at en del forretninger som var registrert under én kjede i august i 2007, kan ha tilhørt en annen kjede eller vært en frittstående optiker i 2004, 2005 eller I dette oppsettet er det imidlertid forutsatt at de har vært i samme kjede hele tiden, noe som kan bety at tallene som fremkommer her kan avvike noe fra kjedenes egne tall, hvor det tas hensyn til at noen har gått ut og andre inn i kjeden. Alle forretninger som ikke er medlemmer i noen av de store kjedene er ført opp under frittstående forretninger, selv om enkelte er deltakere i innkjøpssamarbeid etc. Det er kun sett på tall som har påvirkning på driftsresultatet. Dette betyr at det ikke er tatt hensyn til finansinntekter eller kostnader, ekstraordinære inntekter etc. Figur 3 Bransjens omsetning i 2006 fordelt på de ulike aktørene Driftsresultater Har høyere omsetning gått på bekostning av driftsresultatet? Ja, til en viss grad. Ser vi på driftsresultatet i kroner er dette reduserte med 8% i perioden fra 2004 til Ser vi på resultatgraden, det vil si driftsresultatet i prosent av omsetningen, ser vi at denne har blitt redusert fra 11 i 2004 til 9 i 2005 og Se figur 4. Figur 5 viser de ulike kjedenes samlede resultatgrad. Med to unntak, Krogh Optikk AS og C-Optikk som begge har bedret sin resultatgrad, hadde alle de andre aktørene en lavere resultatgrad i Figur 4 Gjennomsnittlig resultatgrad (resultat i prosent av omsetning) Vareforbruk For hele bransjen under ett sank vareforbruket i prosent av omsetningen til 35% i 2006, mot 37% i 2004 og 36% i Figur 6 viser utviklingen i de ulike kjedene. Som vi ser ligger Brilleland betydelig under de andre aktørene med 31%. Andre driftskostnader Figur 7 viser hvordan andre driftskostnader gir seg utslag i prosent av omsetningen. Under denne posten i regnskapet ligger blant annet kostnader forbundet Figur 5 Utvikling av resultatgrad fordelt på aktørene Optikeren 6/

18 Økonomi med avgifter til kjedene, markedsføring etc. Som kjent tar kjedene seg vanligvis av markedsføring etc for sine medlemmer, noe de frittstående forretningene må ta seg av selv. Likevel ser vi at de frittstående forretningene sammen med C-Optikks medlemmer ligger lavest med andre kostnader på under 20% av omsetningen. Høyest ligger Brilleland med Specsavers på andre plass. Lønninger På to år, fra 2004 til 2006, har de totale lønnskostnadene i kroner økt med hele 20%. I prosent av omsetningen har lønnskostnadene stått stille på 30%. Figur 6 Vareforbruk i % av omsetning En gjennomsnittsforretning Figur 9 viser hvilke driftskostnader og resultat en gjennomsnitts optikerforretning har i En tilsvarende kake for 2004 ville vist den samme prosentvise lønnen, to prosentpoeng høyere vareforbruk, to prosentpoeng høyere resultat og tre prosentpoeng lavere andre driftskostnader. Antall forretninger i undersøkelsen Figur 10 viser antallet forretninger fra hver av gruppene i undersøkelsen. Totalt dreier det seg om 480 forretninger. De som verken er medlem av en kjede eller av Norges Optikerforbund, har vi ikke kunne fange opp i disse tallene. Vi vet ikke hvor mange dette dreier seg om. Figur 7 Andre driftskostnader i % av omsetning Figur 8 Utbetalt lønn i % av omsetning Tanker om tallene I 2006 forsøkte Optikeren å se på bransjens omsetning og inntjening ved å plukke ut noen tilfeldig valgte forretninger fra de ulike kjedene. Resultatet av dette ble nok noe sprikende og gjenspeilte ikke virkeligheten, slik vi ser det nå etter å ha gjennomgått alle tilgjengelige regnskaper for bransjen. I fjorårets artikkel i Optikeren kommenterte kjedelederne tallene som ble lagt fram og de hadde tanker rundt hva de trodde ville skje i Helge Jakobsen fra C-Optikk mente at 2006 ville gi økning i både antall og omsetning, og Jon Steinar Johnsen spådde en omsetningsvekst på over 50% for Specsavers. Regnskapstallene sier ikke noe om antallet enheter som er solgt, men årsaken til omsetningsøkningen er antagelig et generelt større fokus på briller og syn. Dette som en følge av at Specsavers etablerte seg i det norske markedet i 2004, noe som uten tvil ført til mer markedsføring enn tidligere, større oppmerksomhet 18 Optikeren 6/2007

19 Økonomi i media og sist men ikke minst et sterkt fokus på pris. Det er et håp om at dette også har ført til at flere tar synsprøver oftere. Norge lå i 2002 med en synsprøvehyppighet på rundt 3,5 år på et svært lavt nivå. Vi ser at vareforbruket har gått ned i forhold til omsetningen. Dette kan bety to ting: At utsalgsprisene til publikum har blitt høyere, eller at varenes inntakskost har blitt redusert. Jeg tror at det er det siste som har skjedd, nettopp på grunn av sterkt prisfokus. Det har ført til at optikere har vært opptatt av å kjøpe inn rimeligere produkter, for å kunne selge rimeligere. Det betyr sannsynligvis også at det i antall produkter er solgt betydelig mer enn før, selv om vi ikke vet dette med sikkerhet. Det har i vår bransje blitt hevdet at kjedesamarbeid har vært en forutsetning for å kunne presse priser og kjøpe rimeligere produkter. Figur 6 viser at vareforbruket i 2006 varierte mellom 31 og 39 prosent, med Brilleland lavest og de frittstående høyest. Når det gjelder posten andre driftskostnader er forholdet motsatt. Her ligger de frittstående og C- Optikk lavest, mens Brilleland ligger høyest. Til tross for at lønningene har økt mye i utbetalinger, utgjør de nå som før 30% av omsetningen. To forhold kan ha slått til, at lønningene har økt svært mye eller at det har blitt ansatt flere i forretningene. Kanskje en kombinasjon av disse to forholdene. Ut fra undersøkelser som ble foretatt av studentene på Avdeling for optometri og synsvitenskap i 2003 og av Norges Optikerforbund i 2007 om lønninger, kan vi se at gjennomsnittlig nybegynnerlønn for optikere i denne perioden har økt fra til kroner/år. For optikere med kontaktlinsekompetanse og noe erfaring økte lønningene fra til kroner/år. Kommentarer fra kjedelederne For å kvalitetssikre tallene har alle kjedekontorene fått tallene fra sine egne forretninger til gjennomsyn før disse ble trykket. Dette for å kunne luke ut eventuelle feil før rapporten ble trykket i Optikeren. Vi ba også om kommentarer som vi kunne trykke i bladet. Fra Jon Steinar Johnsen, Specsavers Norway, kom følgende melding: Av våre nå 47 forretninger er det 5 som sammenligningen ikke har offisielle tall på. Snittomsetningen for disse ligger Figur 9 Kostnader og resultat i en gjennomsnittsforretning Figur 10 Antall forretninger hos hver av aktørene august 2007 an til 8 mill, slik at anslaget som er gjort, er for lavt. Vår siste fremskrivningsanalyse, fra august i år, viser at våre forretninger vil omsette for 410 mill. kr. i vårt finansielle år, som er 1. mars februar. I tillegg kommer 5 nye innen den dato. Det innebærer at vi blir 52, og runder en omsetning på temmelig nøyaktig 425 mill. i perioden 1. mars 2007 til 28. februar På to og et halvt år er det tall vi er meget tilfredse med. Helge Jakobsen kommenterte tallene med at våre tall er i tråd med de tallene C-Optikk selv har hentet inn. Han er meget tilfreds med at resultatgraden hos medlemmene i C-Optikk ligger så høyt som på 11%, og han tror på en fortsatt vekst i så vel omsetning som resultatgrad for sine egne medlemmer i Fra Synsam mottok vi en melding om en rettelse i lista over deres medlemmer, men ellers ingen kommentarer. Rapporten kan fås kjøpt Interesserte kan få kjøpt hele rapporten ved henvendelse til eller på telefon Optikeren 6/

20 Profil: Per Lundmark PhD - fordi han ikke kan si nei! Førsteamanuensis ved Avdeling for optometri og synsvitenskap, HiBu, Per Lundmark har gått de optometriske gradene, fra optikerlærling i Landskrona til en doktorgrad i Toronto. Men at han tok en doktorgrad, er egentlig Kjell Inge Daaes skyld, mener han. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Det var da jeg var ferdig med optometristudiet på Kongsberg i 1990, at Kjell Inge mente at jeg burde ta to år på City University i London og få en BSc, forteller Per Lundmark. - Og siden jeg alltid har hatt vanskelig for å si nei, ble det slik, ler han. Det ble ikke med de to årene, men skulle bli både et pre-reg-år i Manchester og en nesten ferdig doktorgrad fra Toronto i Canada, før Per vendte tilbake til Kongsberg, denne gang som lærer. Optiker i stedet for offiser Men Per Lundmarks optometriske løpebane startet lenge før han kom til Kongsberg. Født i Övertorneå i Sverige, oppvokst i Umeå og med planer om å bli offiser i militæret, var det ingen selvfølge at det skulle bli optiker av ham, men skjebnen ville det annerledes. Da han etter hvert konkluderte med at offisersyrket likevel ikke var noe for ham, søkte han andre alternativer. Praktikantplass ble veien å gå, og det var hos optiker Per Bergkvist i Landskrona han havnet. Her jobbet han ett år på verkstedet og i butikken, og i fritiden lærte han seilflygning og leste de gamle nordiske korrespondansekursene i optikk! Sistnevnte ga en høy stjerne da han siden begynte på optikerskolen i Stockholm. Med Hermods kunnskap i ryggsekken ble jeg ofte satt til å hjelpe til i undervisningen, sier Per, og beklager at fagene som ga grunnleggende forståelse for optikk er slanket ned i utdanningen. - Vi lærte mye optoteknikk: håndsliping, lodding og vi lagde briller. I en liten butikk på skolen fikk vi øve oss, og leverandørene var meget sjenerøse. Det var godt å være optikerstudent på 80-tallet i Sverige, sier han. Tres amigos og Raptus Etter anbefaling av svenske Anders Fejne, som selv har norsk optikerutdanning, søkte Per, etter grunnutdanningen i Stockholm, sammen Anders Ahlberg og Mic MacDonald om opptak på optometriutdanningen på Kongsberg. Alle kom inn i det første kullet som fullførte 3-årig optikerutdanning i Vi kalte oss tres amigos og tok straks initiativ til å starte en klubb for svensk ertesuppe og varm flaggpunsch, sier Per. Klubben som ble innviet den 5. november 1987, besto opprinnelig av 3 nordmenn og 3 svensker. Vi hadde utrolig mye moro sammen! - Deretter dro jeg som sagt, først til England og siden til Canada. Det ble noen tøffe år på universitetet i Toronto, før jeg endelig kom i gang med forskningen, forteller Per. Med stadige avslag på søknader om støtte til en planlagt søvnstudie, var jeg nær ved å gi opp mange ganger. Men etter hvert så kom forskningsstøtten, og jeg fikk mye å gjøre med både en spørreskjemabasert og en klinisk søvnstudie. Søvn og glaukomutvikling Hvorfor ville du forske på søvn? - Søvn er et uhyre interessant fenomen som er forent med mange fysiologiske forandringer som påvirker øyet. Tenk bare på at øyet faktisk er brukt i definisjonen for drømmmesøvn, såkalt Rapid Eye Movement (REM) søvn! Per Lundmark forteller at søvnstudiens formål var å undersøke om det finnes en sammenheng mellom søvnkvalitet hos pasienter med glaukom og utviklingen av sykdommen. Blodtrykket er lavere nattetid når vi sover, og graden av blodtrykksfall er avhengig av søvnens kontinuitet og stadium, som grovt kan inndeles i lett, dyp og Rapid Eye Movement (REM) søvn. Tidligere studier som hadde undersøkt døgnvariasjonen i blodtrykket hos glaukompasienter, hadde rapportert sprikende resultater. Ingen av disse hadde imidlertid målt søvnkvaliteten hos pasientene noe som han ønsket å gjøre i sin studie. I en tidlig pilotstudie hvor et modifisert blodtrykksapparat ble benyttet (se nedenfor), ble han tidlig klar over de store variasjonene i søvnkvaliteten. Det ble derfor naturlig å utvide prosjektet med en spørreskjemabasert kartleggingsstudie av søvnkvaliteten hos en større gruppe glaukompasienter. - Her fikk respondentene spørsmål om søvnkvalitet (blant annet snorking og apne), og en rekke faktorer som vi vet påvirker søvnkvaliteten, blant annet fysisk og psykisk helse. Denne undersøkelsen ble kjernen i studien, forteller Per Den kliniske søvnstudien ble gjennomført i et søvnlaboratorium på sykehuset hvor søvnkvaliteten hos pasienter med stabil og progressive glaukom ble målt med såkalt polysomnografi, samtidig som blodtrykket ble målt med et instrument som ga informasjon for hvert hjerteslag gjennom hele natten. Med to netter for hver pasient ble analysearbeidet formidabelt. God søvn er ikke alltid god - Men tross at jeg totalt sett brukte et halvt år av min tid på søvnlabben (ca 150 netter) så var variasjonen i resultatene alt for stor til at vi skulle trekke generelle konklusjoner, beklager han. - Funnene fra den kliniske undersøkelsen støttet imidlertid resultatene fra spørreundersøkelsen og indikerte en sammenheng mellom god søvn og ustabil glaukom, det vil si glaukom som fortsetter å forverres til tross for aggressiv trykksenkende behandling. I mange øyne var det nok et veldig uventet resultat da god søvn mest er kjent som noe som fremmer god helse. Det var imidlertid fascinerende å se de dramatiske blodtrykksfall som noen av pasientene med dyp sammenhengende Per Lundmark håper å kunne etablere Bullens Pilsnerkorvklubb en klubb for spesielt interesserte. 20 Optikeren 6/2007

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Tema: Aktuelle og spesielle undersøkelsesteknikker

Tema: Aktuelle og spesielle undersøkelsesteknikker Nr 4 juni 2007 Tidsskrift for norsk optometri Tema: Aktuelle og spesielle undersøkelsesteknikker Innhold juni 2007 Nyheter Nyttig møte med faglederne... 6 Pakke til alle 70-åringer... 7 Lese- og skrivevansker...

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding.

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding. KURS - HØSTEN 2014 Etablererkurs - Kursstart 27.10 - modulbasert kursserie Innovasjon Norges etablererkurs er et must for alle som vil starte egen bedrift eller som nylig har startet! HMS-kurs for ledere

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Samhandling å gjøre andre god! - Fagtema: Netthinneløsning

Samhandling å gjøre andre god! - Fagtema: Netthinneløsning - Fagtema: Netthinneløsning Radisson Blu Royal Hotel - Bryggen Bergen 26. - 28. april 2013 SI generalforsamling NOF landsmøte Fagkonferanse Optikeren - en viktig samfunnsbrikke! Kjære kollega! Optikeren

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Apotekstatistikk 2007

Apotekstatistikk 2007 Apotekstatistikk 2007 30. januar 2009 Apotekstatistikk 2007 Innhold 1. Innledning...2 2. Konklusjoner 2007...3 3. Regnskapsstatistikk 2007 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste...3 4. Omsetning

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

10 gb. lagringsplass. nå er det enkelt å være på nett!

10 gb. lagringsplass. nå er det enkelt å være på nett! NYHET! nå er det enkelt å være på nett! Med ThinkPage får du alt du trenger for å lage dine egne nettsider; som privatperson, bedrift og butikk. Store idéer kan komme fra små steder Du trenger ikke kunne

Detaljer

Invitasjon landsmøte 2008

Invitasjon landsmøte 2008 Nr 1 februar 2008 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Invitasjon landsmøte 2008 Se midtsidene! Innhold februar 2008 Nyheter Optikernes rolle i folkehelsa... 6 Optometry Giving Sight på landsmøtet...

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Mot et nordisk manifest

Mot et nordisk manifest Friluftsliv og psykisk helse Mot et nordisk manifest Startet i friluftslivets år 2005 Miljøverndepartementet tok kontakt med Nasjonalt senter for Natur Kultur Helse (NaKuHel) for å bidra med å løfte fram

Detaljer

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Rapport fra brukerundersøkelse på konkurransetilsynet.no 2011 1. Bakgrunn Informasjonsstaben ønsker å vite mer om hvordan befolkningen bruker og vurderer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Nr 2 mars 2007. Tidsskrift for norsk optometri. De svenske synshemmedes tilbud. Sakspapirer til landsmøtet se midtsidene

Nr 2 mars 2007. Tidsskrift for norsk optometri. De svenske synshemmedes tilbud. Sakspapirer til landsmøtet se midtsidene Nr 2 mars 2007 Tidsskrift for norsk optometri De svenske synshemmedes tilbud Sakspapirer til landsmøtet se midtsidene Innhold mars 2007 Nyheter Hva tjener en optiker?... 4 Reklamasjonsfrist - igjen...

Detaljer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon ICMJE International Committee of Medical Journal Editors ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter Bakgrunnsinformasjon Hensikten med dette skjemaet er å informere leserne av artikkelen du er (med)forfatter

Detaljer

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning Saksbehandler: Håvard Ulstein Tlf: +47 55585887 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 03.11.2014 Vår ref: 2014/3239 Deres dato: Deres ref: 14/3600 Høringssvar

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Barnebymarsjen med SOS-barnebyer

Barnebymarsjen med SOS-barnebyer Barnebymarsjen med SOS-barnebyer Standardrapport Totalt antall besvarelser: 54 I hvilken by deltok du på årets Barnebymarsj? 1% 7% 19% Bergen Kristiansund Levanger Lillestrøm Mo i Rana Oppdal 15% Oslo

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer