Nr 6 oktober Tidsskrift for norsk optometri. Profil: Per Lundmark. Optikernes omsetning øker!

Transkript

1 Nr 6 oktober 2007 Tidsskrift for norsk optometri Profil: Per Lundmark Optikernes omsetning øker!

2

3 Innhold oktober 2007 Nyheter AFOS egen master startet opp... 6 Medisinresept fra optikeren... 8 Trykksensorer i øyet... 8 Ny optikerutdannelse i Danmark De gamle skal kurses Skal optikeren informere om lasikoperasjoner? Solbriller og pollenplager Nytt fra ECOO: - Optikerutdanning på høgskolenivå i Sveits Det europeiske diplomet i stadig endring Skryt til Island og NOR Salg av kontaktlinser Artikler Medvind for den optiske bransjen Sentralslip på flere ben Innsamling for å hindre unødig blindhet Medietrening: Skremmende og spennende Haugo: Viktig å synes i mediene! Optikerens arbeidsoppgaver i endring Profil Per Lundmark: Phd fordi han ikke kan si nei! Lov og rett Nytt om saker fra Trygderetten Om journaler og klager når forretning har opphørt Muntlige avtaler binder også men hva så? Fagkonferanser Barns synsutvikling på C-Optikks møte Øyesykdommer og henvisninger på Interoptiks fagdag Nye linser og mye mer fra Ciba Ergonomi i Beijing Lest for deg Tverrfaglige samarbeidsprosjekter Faste spalter Leder... 3 Aktivitetskalender... 4 Leserbrev: - Om å dryppe eller ikke dryppe Om å dryppe eller ikke dryppe Bokanmeldelser: - Den lilla boken om Synen Sentralnervesystemet Nytt fra NOF Litt om mangt Bransjenytt Forsidebilde: 1.amanuensis Per Lundmark ved Avdeling for optometri og synsvitenskap som er Optikerens profil denne gang. Foto: Inger Lewandowski Regnskapstall fra 423 optiske forretninger viser at optikerbransjen går så det suser. Omsetningen har økt hele 14% de siste to årene. Sentralslip har solgt aksjemajoriteten og ser fremtiden optimistisk i møte med flere, store samarbeidspartnere. Foto: Inger Medietrening er både skummelt og lærerikt å bli grillet foran fjernsynskameraene er ingen spøk! Foto: Dag Øyvind Olsen Optikeren 6/

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2150 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 7/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Det er gøy å være med! De som deltok under NM-finalen under årets Landsmøte, kunne ikke unngå å se linjedommeren som på sparket stilte frivillig opp. Andreas Bakketeig gjorde jobben som forventet og var med både på å løfte stemningen samt å holde deltagerne i ørene slik at gjennomføringen ble troverdig. Det var ikke rom for å stikke hodet ut av båsen eller jukse på nedtellingen med en så pliktoppfyllende linjedommer! Sjøl hadde jeg det fantastisk moro og fikk æren av å lede bransjens første NMfinale. Når denne lederen leses, er vi i gang med gjennomføringen av 70-årspakka. Dette er tidenes kommunikasjonsprosjekt i vår bransje. Målet med prosjektet er å forebygge unødige synsproblemer i befolkningen ved bevisstgjøring. Norges Blindeforbund (NBF) har invitert Norges Optikerforbund (NOF) med på å henvende seg til alle landets 70-åringer for å informere dem om deres syn. NBF fikk tillatelse til dette såfremt det ikke skulle være salgsfremmende elementer i prosjektet, noe både NBF og NOF har lovet myndighetene at det ikke skal være. Vi skal snakke syn som fag med 70-åringene! Norges Blindeforbund har tatt på seg et stort ansvar ved å lage informasjonsbrosjyre om syn rettet spesielt mot 70- åringene som gruppe. De har også ansvar for en stor del av PR-jobben som gjøres i prosjektet. Optikerens rolle er å synliggjøre kunnskap. Kunnskapen skal komme frem under synsrådgivningen et begrep som ble skapt under utarbeidelsen av prosjektet. I 70-årspakka er elementene i selve synsrådgivningen valgt ut etter nøye vurdering. Det er derfor viktig at du som fagperson gjør det du blir bedt om i rådgivningsverktøyet som ligger på NOFs internettsider. Verken mer eller mindre! Når det gjelder selve rådene som skal gis, vil maskinen hjelpe deg på vei med rådene men du som ekspert kan fylle inn egne råd også. Det er tross alt du som sitter med 70-åringen på ditt synsprøverom og har oversikt over situasjonen! Vi vet at du flere ganger vil føle at du kunne gitt ennå bedre råd hvis du hadde visst mer. Hvis du bare kunne målt trykk, tatt en refraksjon eller sett på fundus. Men det skal du ikke! Da bør du helle gi et velment råd om å oppsøke fagperson for å få gjort akkurat dette. I visse tilfeller kan denne fagpersonen være deg selv. 70-årspakka er et stort prosjekt som omfatter mer enn mennesker i vårt langstrakte land. Disse blir invitert til å delta aktivt ved å oppsøke fagpersoner som har stor kunnskap om syn. Dette skaper forventninger forventninger styret i NOF er sikre på at våre medlemmer klarer å oppfylle. Prosjektgjennomføringen er i hovedsak tredelt: 1. Informasjonsfolder sendt i posten fra Norges Blindeforbund samt annen PR rundt prosjektet 2. synsrådgivning og informasjonsinnhenting hos optiker lokalt (kun hos medlem Norges Optikerforbund) 3. bearbeiding av innhentede data ved Avdeling for Optometri og Synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud. Det er mange ulike faktorer som skal spille godt sammen for å få god kvalitet i alle ledd. Som enkeltstående optiker kan en føle at en vet for lite om prosjektet totalt sett. Din fagkunnskap sikrer at kvaliteten blir god. For bransjen vil gjennomføring av 70-årspakka gi mange positive ringvirkninger. Ettersom det er første gang vi har gjennomført et slikt stort faglig samarbeid med en annen organisasjon, har vi lært mye om samarbeid. Vi har fått synliggjort bransjen som faglig dyktige hos ulike personer i det offentlige. Selve prosjektet støttes av Sosial- og helsedirektoratet noe som i seg selv viser at prosjektet er nødvendig, riktig og viktig. Optikeren kommer under prosjektets promotering til å synliggjøres i media som nettopp fagpersonen som er dyktig på syn. Informasjonsinnhentingen vil gi ny kunnskap om synssituasjonen til 70-åringen, og dette kan bidra til bedre synshjelp til denne gruppen i ettertid. Andreas Bakketeig stilte villig opp og gjennomførte til applaus under NMfinalen. Han gjorde det han ble bedt om! Akkurat som du som deltar i 70-årspakka, skal gjøre. Ved å stille opp vil du være med å skape entusiasme kanskje i hele befolkningen! Kan du la være å være med? Lykke til! Hans Torvald Haugo Nestleder NOF

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer oktober Academy 2007, Tampa, Florida, november Hong Kong Optical Fair, november Skandinavisk Optometrikongress, Middelfart, Danmark Arr.: Danmarks optikerforening og Dansk optometri- og kontaktlinseselskap Kontakt: merete.schmitz@get2net.dk januar Eyecare 3000 Belfast, januar Eyecare 3000 Glasgow, januar Stockholmsmässan Kontakt: solf@branchkansliet.se 18. april NOFs landsmøte, BCC, Tønsberg april NOFs fagkonferanse, BCC, Tønsberg April World Congress on Optometric Globalization London, United Kingdom mai Mido, Milano, Italia, mai 1. juni BCLA, Birmingham, United Kingdom mai IVBV Kongress 2008, Egerkingen, Sveits juli Vision 2008, Montréal, Canada

6 Nyheter AFOS egen master startet opp I september i år startet Avdeling for optometri og synsvitenskaps (AFOS ) egen master opp på Kongsberg med 11 deltakere. Denne masteren må ikke forveksles med Masteren i klinisk optometri som arrangeres sammen med Pennsylvania College of Optometry (PCO). Av: Inger Lewandowski På AFOS hjemmeside ser vi at mange av de som nå har begynt på denne masterutdanningen, faktisk har en master fra PCO/HiBu fra før. I beskrivelsen av den nye masteren står det at studielengden vil være fra to til fem år, hvorav halvparten vil være på deltid og den andre halvparten på heltid. Graden man får, vil være en mastergrad i synsvitenskap (Master degree in Visual Science), og undervisningen skal foregå på Kongsberg. Opptakskravene er bachelorutdanning eller tilsvarende. Det er altså tilfeldig at mange av deltakerne denne første gangen har en master fra før. Masterstudiet i synsvitenskap er utviklet for dem som ønsker mer kunnskap om hvordan eksperimenter designes og settes opp, hvilke forskningsmetoder som brukes, aktuell programvare, nødvendig instrumentering og undersøkelsesmetodikk i et forskningstema som faller innenfor virksomheten ved AFOS. Deltakerne skal designe, gjennomføre, rapportere og formidle resultatene av sin forskning, leser vi på AFOS hjemmeside. Forskningsfeltene er oftalmisk biomedisin, klinisk optometri og visuell ergonomi og visuell persepsjon, fargesyn og optikk. Hva sier deltakerne så langt? Det er mange kjente fjes på bildet over deltakerne på den vitenskapelig masteren, og jeg tar en telefon til Anna Torseke på Lillehammer. Du har jo en MSc fra før, hvorfor kaster du deg nå ut i en ny master? - Egentlig er jeg bare med på metodekurset, har ikke tenkt å gjøre noe mer enn det. Og det er også bare på grunn av nysgjerrighet, sier Anna som innrømmer at lysten til å lære noe nytt stadig er til stede. Men jeg jobber steinhardt for å følge med da, sier hun og ler hjertelig. Det er utrolig lærerikt og morsomt likevel. Også Arnulf Myklebust er fornøyd med opplegget. Han planlegger å starte et formelt studieopplegg i England fra årsskiftet og University of Reading har godkjent metodekursene på HiBu som en del av dette, kan han fortelle. - Jeg har inntrykk av engasjerte forelesere med god formidlingsevne. For min egen del har jeg følelsen av at ytterst begrensede bakgrunnskunnskaper på området gjør dette til en stor utfordring. Så det jeg har lært så langt er vel mest hvor mye jeg har å lære... Journal Club var så interessant og gøy at det burde lede til et paradigmeskifte i optometriundervisningen, sier han og viser til en del av opplegget hvor man gjennomgår vitenskapelige artikler med kritiske øyne. - Også er det alltid hyggelig å treffe igjen gamle kjente jeg har konstatert at halvparten av deltakerne også gjennomførte det første masterkurset på PCO, sier Arnulf Myklebust. Blide deltakere på masterkurs, fra venstre Lene Hagen, Karin Furuborg, Hans Torvald Haugo, Ingebret Mojord, Trine Søyland, Arnulf Myklebust, Magne Helland og Anna Torseke. Jorunn Lid og Ann Elisabeth Ystenæs var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Rigmor Baraas 6 Optikeren 6/2007

7 Optikeren 6/2007 7

8 Nyheter Medisinresept fra optikeren Britiske optikere kan nå få rett til å skrive ut resepter på medisiner. Snart vil pasienter kunne bli undersøkt, diagnostisert og få utlevert resept ved kun å besøke sin optiker. Av Inger Lewandowski Den britiske helseministeren, Dawn Primarolo, informerte nylig om at optikere (optometrister) nå skal få opplæring i å skrive ut medisiner. Begrunnelsen er som følger: Britiske optikere er spesialister innen helse og har fått utdanning i alle deler av øyehelsen, foruten at de kan foreta synstester og forskrive briller og kontaktlinser. De har også utdanning i å gjenkjenne forhold som potensielt kan føre til blindhet, som makula degenerasjon og glaukom, og å henvise disse videre til medisinsk behandling. Optikere kan også finne tegn på ulike tilstander, som eksempelvis diabetes. Uavhengig reseptutstedelse betyr at spesielt utdannede optikere kan skrive en resept, hvis de diagnostiserer et problem som trenger behandling. På denne måten spares pasienten for et ekstra besøk hos sin fastlege. - En enkel synsundersøkelse er helt nødvendig for at øynene skal være sunne, og den kan i de mest alvorlige tilfellene spare synet ditt, uttalte helseministeren. Optikere er utdannet som øyehelsespesialister. Det å gi dem mulighet til uavhengig reseptskriving, vil ikke bare tillate dem å gjøre bedre bruk av sine ferdigheter, men vil også bety bedre komfort for pasientene. Glede på optikerhold Styrelederen i General Optical Council (GOC), Rosie Varley, er svært positiv til helseministerens kunngjøring og forsikrer om at GOC vil sørge for at optikere som ønsker å få denne muligheten, skal få god opplæring slik at de skal kunne praktisere trygt - til beste for pasientene. Også presidenten i College of Optometrists, Kevin Lewis, hilser kunngjøringen velkommen, og mener at optikerspesialistene som kommer til å skrive ut resepter, vil bli en verdifull ressurs både innen første- og andrelinje øyehelsetjeneste. College vil om kort tid sammen med City University ha ferdig kliniske retningslinjer for dette spesialfeltet. Tilfredshet blant øyelegene Presidenten i Royal College of Ophthalmologists, Brenda Billington, ser at denne utviklingen vil gi optikere større muligheter til å jobbe sammen med øyelegene i shared care -opplegg. Hun uttrykker tilfredshet over at det utarbeides kliniske retningslinjer og at kvalifiserte optikere vil måtte søke om å bli registrert som spesialister. Hun minner om at optikere fortsatt må henvise pasienter til øyelege i de tilfellene hvor det trengs mer spesialisert behandling. Kilde: ECOO Newsletter, september 2007 Trykksensorer i øyet I fremtiden vil små sensorer kunne fortelle om høyt trykk i menneskekroppen, blant annet i øyet eller hjernen, skriver Science Daily. Av Inger Lewandowski Hvis trykket i øyet er for høyt, dør nervefibre, noe som kan resultere i tap av sidesyn eller blindhet. Fordi økt intraokulært trykk i øyet vanligvis ikke medfører smerter, diagnostiseres tilstanden ofte for sent. Disse pasientene utvikler ofte katarakt når de blir eldre, og ved operasjonen blir den naturlige linsen byttet ut med en kunstig. For å unngå tap av flere nervefibre, reguleres det intraokulære trykket så nøyaktig som mulig ved hjelp av medisiner. Dessverre vil trykket fortsette å variere til tross for medisineringen, noe som fører til at pasientene stadig må oppsøke sin lege og få dosene justert. I fremtiden vil en sensor som er utviklet av forskere ved Fraunhofer Institut for Microelectric Circuits and Systems (IMS) i Duisburg, kunne forebygge behovet for stadige besøk hos legen for disse pasientene. Vi integrerer den 2,5-2.6 millimeter store sensoren i den kunstige linsa, sier Thomas van den Boom. Dette reduserer ikke pasientens syn. Når det intraokulære trykket øker, vil sensoren ved å bruke en knøttliten antenne, sende trykkdata til en leser som er festet til en brilleinnfatning. Pasienten kan se resultatene på en hjelpeenhet og selv kunne se om trykket har nådd et kritisk nivå. En antenne på brillefatningen tilfører sensoren den nødvendige energien via et elektromagnetisk felt. Dette permanente øyeimplantatet gjennomgår nå kliniske forsøk og vil kunne komme i vanlig bruk om to til tre år. Kilde: 8 Optikeren 6/2007

9

10 Nyheter Ny optikerutdannelse i Danmark I september i år startet endelig danskenes etterlengtede høyere utdanning for optikere. Nå får også danske nyutdannede optikere en bachelorgrad. Tekst og foto: Inger Lewandowski I danske Optikeren leser vi at den danske optikerforeningen er meget godt fornøyd, og formann Per Michael Larsen skriver at innføringen av den nye utdannelsen vil medvirke til en økt profesjonalisering og skape enda større respekt for faget og dets utøvere, både blant kundene og ikke minst blant de øvrige sunnhetsfaglige grupper. Det nye optikerstudiet som fører fram til en profesjonsbachelor i optometri, er på totalt 3,5 år, hvor det inngår 1,5 års lønnet praksis. I den gamle utdannelsen utgjorde teorien 2,5 år mens den nå er skåret ned til to år. Likevel mener studierektor på Optikerhøjskolen i Randers, Svend-Erik Runberg, at den nye utdanningen er blitt bedre enn den gamle. Mens den gamle formelt sett kunne ta opp elever allerede fra 9. klasse, bygger den nye på at studentene som tas opp, skal være ferdig med videregående skole. Sammenlignet med den gamle utdanningen er det derfor tatt ut en del allmennfag. Nå kan vi ta de internasjonale briller på, for nå ligger vi på samme nivå som de utenlandske, akademiske utdannelsene, sier Svend-Erik Runberg til danske Optikeren. Han forteller at internasjonaliseringen også gjelder på undervisningsplanet, idet det er gjort avtaler om utveksling av lærerkrefter med både øyeleger på Aarhus Universitet og undervisere på Avdeling for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud. Styreformann Per Michael Larsen i Danmarks Optikerforening tror at den nye utdannelsen vil føre til økt profesjonalisering. Studierektor på Optikerhøjskolen i Randers Svend-Erik Runberg er glad for at dansk utdannelse nå er på samme nivå som de utenlandske, akademiske utdannelsene. 10 Optikeren 6/2007

11

12 Nyheter Skal optikeren informere om lasikoperasjoner? Ja, sier Norges Optikerforbund med bakgrunn i den norske helselovgivningen. Nei, sier den danske Sundhedsstyrelsen med bakgrunn i dansk lovgivning. Tekst: Inger Lewandowski I Danamarks Optikerforenings nyhetsbrev av august 2007 opplyses det om at optikerne etter Sundhedsstyrelsens syn ikke trenger å informere pasienten om lasikoperasjoner. Bakgrunnen var et spørsmål stilt av et av foreningens medlemmer, etter at han var blitt bebreidet av en kunde for at han ikke hadde opplyst om muligheten for en operasjon. Spørsmålet som ble sendt til Sundhedsstyrelsen lød: Optikeren er omfattet av Sundhedsloven og skal derfor gi kunden relevant informasjon om blant annet behandlingsmuligheter, men omfatter dette også kundens mulighet for å få foretatt en lasikoperasjon for nærsynthet? Svaret var som følger: Optikervirksomhet omfatter ifølge loven alene synsbestemmelse med henblikk på tilpasning, kontroll og utlevering av briller og andre individuelt utformede synshjelpemidler. Optikervirksomhet omfatter således ikke diagnostisering av og informasjon om øyesykdommer. Optikeren er derfor ikke i medfør av Sundhedsloven forpliktet til å informere kundene om mulighetene til å få foretatt en lasikoperasjon. Den informasjon som skal gis pasienten, skal ses i sammenheng med sunnhetspersonens faglige kompetanse. Informasjon om helbredstilstand og behandlingsmuligheter er således et krav som stilles til den sunnhetsperson som har innsikt i å gi opplysningene, i dette tilfelle øyelegen. I Norge har vi ikke noe tilsvarende uttalelse fra offentlig hold, sier generalsekretær Tone Garaas. Det er heller ikke aktuelt å be om en slik uttalelse. Norske optikere er underlagt norsk helselovgivning, sier hun, og viser til pasientrettighetsloven 3-1 som klart og tydelig sier at pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen, blant annet ved å velge mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Dette gjelder for alt helsepersonell i Norge. - Optikere bør til enhver tid kunne vurdere hvilke korreksjonsmetoder som er aktuelle for pasienten, informere om disse, og der det er ønskelig, henvise for vurdering for refraktiv kirurgi, sier Garaas. - Nettopp fordi vi vet at det kreves av optikere at de har god kunnskap om lasik og annen refraksjonskirurgi, var en direkteoverført laseroperasjon tema på siste landsmøte. De gamle skal kurses Et imponerende etterutdannelsesprogam fra Danmarks Optikerforening var vedlagt siste danske Optikeren. Nå satses det sterkt på at optikere med gammel utdannelse ikke skal sakke akterut når den nye utdannelsen starter. Her tilbys ikke mindre enn 28 forskjellige kurs av kortere (2-3 timer) og lengre (1-5 dager) varighet. I løpet av skoleåret 06/07 vil optikere kunne få ny og oppdatert viten om for eksempel fundusfotografering, sammenheng mellom ernæring og syn, AMD, formfaste kontaktlinser og mye annet. - Inger Solbriller og pollenplager Bruk av tette solbriller reduserer pollenplager, sier Norges Astmaog Allergiforbund til Desken.no Det er en kjent sak at svært mange mennesker er plaget av pollen i sommerhalvåret. Nå sier informasjonskonsulent Torhild Fahle i Norges Astma- og Allergiforbund at man i tillegg til medikamenter også kan bruke tette solbriller for å unngå de verste plagene. - Solbriller holder blomsterstøvet unna øynene og sideskjerm er fint for å hindre pollen i å trenge inn fra siden. De som har symptomer fra øynene, kan redusere plagene drastisk ved å beskytte seg med tette solbriller, sier Fahle. Dersom man dekker til øyne, munn og nese vil man slippe å reagere så sterkt på pollen, siden pollenet ikke kommer i kontakt med slimhinnene. Pusting bør foregå gjennom nesen, sier hun. Kilde: desken.no Nytt fra ECOO Optikerutdanning på høgskolenivå i Sveits Schweizerische Höhere Fachschule für Augenoptik eksisterer ikke lenger. Etter 30 år overførte den sveitsiske optikerorganisasjonen i juli i år ansvaret for utdanning av optikere til Fachhochschule Nordwestschweiz. Vedtaket er i tråd med utviklingen i resten av Europa, og det nye pensumet følger til en stor grad ECOOs Europeisk diplom for optometri. Studentene som uteksamineres etter 6 semestre får en bachelorgrad i optometrisk vitenskap. Da Sveits er et tospråklig land, vil undervisningen hvert annet år foregå på franske eller tysk. Opptakskravene er studiekompetanse kombinert med gjennomført fire års læretid som verkstedoptiker. Kandidater som kommer fra andre yrker, må ha gjennomgått en ettårig praksisperiode i en optikerforretning. Studiet er også åpent for utenlandske studenter. 12 Optikeren 6/2007

13 Optikeren 6/

14 Nyheter Nytt fra ECOO European Council of Optometry and Optics (ECOO) er Norges Optikerforbunds europeiske samarbeidspartner. En av ECOOs viktigste oppgaver er å utvikle optometrien i Europa. Informasjonen på disse sidene er sakset fra deres Newsletter for september. Skryt til Island og NOR ECOOs president Feike Grit, skryter i nyhetsbrevet av den islandske konferansen som fant sted i juni måned og som ble omtalt i forrige Optikeren. Jeg var meget imponert, møtet var svært inspirerende, skriver han. Spesielt fremhever han professor Dick Bruenech og dr. Rune Brautaset, som begge holdt inspirerende foredrag og som begge er involvert i det europeiske diplomet for optometri. Grit tror at Island snart vil bli medlemmer av ECOO. Salg av kontaktlinser Feike Grit fra Holland er president i ECOO. Her ses han til høyre i bildet i munter passiar med Dick Bruenech. Foto: Inger Det europeiske diplomet i stadig endring For at diplomet alltid skal være en gullstandard for optometrien i Europa ved at det representerer det høyeste nivået, må det stadig følges opp og gjøres endringer. Board of Management og Board of Examiners har i denne forbindelsen en omfattende jobb å gjøre. Blant annet har retningslinjene for kandidatene blitt revidert og kan leses på følgende Internetside: ecoo_diplom/neue%20guidelines%20 engl.pdf Praktisk eksamen ble gjennomført ved Höhere Fachschule für Augenoptik i Köln i juni måned. 11 kandidater deltok på Part A, 15 på Part B og 2 kandidater på Part C. Eksaminatorer kom fra Tyskland, Sveits, England og Luxemburg. Resultatene vil foreligge i oktober. ECOO uttrykker stor takk til alle som deltar i arbeidet med europeisk diplom for den tiden og energien som de investerer i dette. Nylig møttes representanter for ECOO og den europeiske kontaktlinseindustrien i Brussel for å diskutere salg av kontaktlinser (både korreksjons- og planlinser). Begge parter var enige om at kontaktlinser ikke bør selges uten etter gyldig spesifikasjon skrevet av en kvalifisert person (for eksempel optiker eller lege). Den ideelle løsningen ville være en europeisk lov om dette salget, og det ble diskutert hvordan den europeiske kommisjonen og andre institusjoner kan påvirkes ved hjelp av lobbyvirksomhet. Industrien driver allerede lobbyvirksomhet i Brussel rundt spørsmålet om planlinser, men EUs institusjoner har så langt ikke ønsket å inkludere plane linser i direktivet om medisinske produkter. Likevel anerkjenner den europeiske kommisjonen at plane linser utgjør en potensiell risiko for brukere og alternative reguleringer vurderes. 14 Optikeren 6/2007

15

16 Økonomi Medvind for den optiske bransjen Bransjens omsetning har de siste to årene økt med hele 14%, en gledelig utvikling som trolig også betyr at nordmenn undersøker synet sitt oftere. Av Inger Lewandowski Etter mange år med en omsetningsøkning tilsvarende konsumprisindeksen, er det nå bevegelse i optikermarkedet. Bransjens omsetning har økt med formidable 14% de siste to årene sett under ett, og er nå på vel 2,6 milliarder kroner eksklusiv merverdiavgift. Se figur 1 Høyest har økningen vært fra 2005 til 2006 med 9%. For 2002 ble det anslått at netto omsetning var på 2,1 milliarder kroner. Tallene for 2004, 2005 og 2006 bygger på gjennomgang av 353 regnskaper som til sammen inneholder tall for 423 optiske forretninger. Omsetningen for de øvrige 53 enkeltmannsbedriftene er anslått. For 4% av forretningene bygger tallene for 2006 på anslag regnet ut i fra utviklingen fra 2004 til Omsetningen i disse forretningene utgjorde i %. Se for øvrig egen faktarute for hvordan tallene er fremkommet og mulige feilkilder. Ser vi på kjedene i bransjen, har alle enten økt sin omsetning de siste to årene eller blitt stående på samme omsetning. Se figur 2. Høyest økning har Specsavers hatt med 27% fra 2005 til I figur 3 kan vi se aktørenes andeler av total omsetning. Den største aktøren er fortsatt de såkalte frittstående forretningene, men vi skal være klar over at mange forretninger i denne gruppen er knyttet sammen i mindre grupperinger som har et innkjøps- og markedsføringssamarbeid. Figur 1: Total omsetning i bransjen de siste tre årene Figur 2: Omsetningsutvikling fordelt på kjedetilhørighet Tallene og mulige feilkilder Tallene er fremkommet etter gjennomgang av 326 regnskap som til sammen utgjør tall for 423 optiske forretninger som alle er aksjeselskap. Grunnen til at antallet regnskap er færre enn antallet optiske forretninger er at avdelinger ofte ikke har eget regnskap. Tallene leveres inn gjennom ett hovedfirma. Alle tallene er hentet fra Alle tall er eksklusiv merverdiavgift Det er kun sett på regnskapene til de optiske forretningene, ikke på kjedekontorenes. Regnskapstallene for alle aksjeselskapene i 2005 er komplette For 4% av aksjeselskapene var regnskapene for 2006 den 20. september 2007 fortsatt ikke registrert på For disse forretningene er omsetningen stipulert ut fra omsetningsendringen i hvert enkelt firma i årene 2004 til Vareforbruk, lønn og andre driftskostnader er regnet ut ved bruk av det enkelte firmaets prosentvise forbruk i Omsetningsmessig utgjorde disse firmaene 4% av total omsetning i Vi snakker altså om relativt små tall som ikke gir store utslag, dersom disse er feil. Omsetningen hos 54 enkeltmannsforetak er stipulert til 2 mill per forretning. Dette kan imidlertid være noe lavt, da ikke alle enkeltmannsforetak er små. Kombinerte forretninger (ur, gull etc) leverer ett regnskap. Disse tallene er brukt uten å trekke ut noe 16 Optikeren 6/2007

17 Økonomi anslag for ikke-optiske varer. Forretninger som verken er medlemmer av Norges Optikerforbund eller noen kjede, er ikke tatt med. Man har forutsatt at den manglende omsetningen fra disse utlignes mot ur/gull-omsetningen i de kombinerte forretningene. For å finne forretninger som er medlemmer i kjeder, er det tatt utgangspunkt i kjedenes oversikt over medlemmer, slik disse fremkom på Internett i midten av august. Men som kjent skifter forretninger kjedetilhørighet av og til. Det betyr at en del forretninger som var registrert under én kjede i august i 2007, kan ha tilhørt en annen kjede eller vært en frittstående optiker i 2004, 2005 eller I dette oppsettet er det imidlertid forutsatt at de har vært i samme kjede hele tiden, noe som kan bety at tallene som fremkommer her kan avvike noe fra kjedenes egne tall, hvor det tas hensyn til at noen har gått ut og andre inn i kjeden. Alle forretninger som ikke er medlemmer i noen av de store kjedene er ført opp under frittstående forretninger, selv om enkelte er deltakere i innkjøpssamarbeid etc. Det er kun sett på tall som har påvirkning på driftsresultatet. Dette betyr at det ikke er tatt hensyn til finansinntekter eller kostnader, ekstraordinære inntekter etc. Figur 3 Bransjens omsetning i 2006 fordelt på de ulike aktørene Driftsresultater Har høyere omsetning gått på bekostning av driftsresultatet? Ja, til en viss grad. Ser vi på driftsresultatet i kroner er dette reduserte med 8% i perioden fra 2004 til Ser vi på resultatgraden, det vil si driftsresultatet i prosent av omsetningen, ser vi at denne har blitt redusert fra 11 i 2004 til 9 i 2005 og Se figur 4. Figur 5 viser de ulike kjedenes samlede resultatgrad. Med to unntak, Krogh Optikk AS og C-Optikk som begge har bedret sin resultatgrad, hadde alle de andre aktørene en lavere resultatgrad i Figur 4 Gjennomsnittlig resultatgrad (resultat i prosent av omsetning) Vareforbruk For hele bransjen under ett sank vareforbruket i prosent av omsetningen til 35% i 2006, mot 37% i 2004 og 36% i Figur 6 viser utviklingen i de ulike kjedene. Som vi ser ligger Brilleland betydelig under de andre aktørene med 31%. Andre driftskostnader Figur 7 viser hvordan andre driftskostnader gir seg utslag i prosent av omsetningen. Under denne posten i regnskapet ligger blant annet kostnader forbundet Figur 5 Utvikling av resultatgrad fordelt på aktørene Optikeren 6/

18 Økonomi med avgifter til kjedene, markedsføring etc. Som kjent tar kjedene seg vanligvis av markedsføring etc for sine medlemmer, noe de frittstående forretningene må ta seg av selv. Likevel ser vi at de frittstående forretningene sammen med C-Optikks medlemmer ligger lavest med andre kostnader på under 20% av omsetningen. Høyest ligger Brilleland med Specsavers på andre plass. Lønninger På to år, fra 2004 til 2006, har de totale lønnskostnadene i kroner økt med hele 20%. I prosent av omsetningen har lønnskostnadene stått stille på 30%. Figur 6 Vareforbruk i % av omsetning En gjennomsnittsforretning Figur 9 viser hvilke driftskostnader og resultat en gjennomsnitts optikerforretning har i En tilsvarende kake for 2004 ville vist den samme prosentvise lønnen, to prosentpoeng høyere vareforbruk, to prosentpoeng høyere resultat og tre prosentpoeng lavere andre driftskostnader. Antall forretninger i undersøkelsen Figur 10 viser antallet forretninger fra hver av gruppene i undersøkelsen. Totalt dreier det seg om 480 forretninger. De som verken er medlem av en kjede eller av Norges Optikerforbund, har vi ikke kunne fange opp i disse tallene. Vi vet ikke hvor mange dette dreier seg om. Figur 7 Andre driftskostnader i % av omsetning Figur 8 Utbetalt lønn i % av omsetning Tanker om tallene I 2006 forsøkte Optikeren å se på bransjens omsetning og inntjening ved å plukke ut noen tilfeldig valgte forretninger fra de ulike kjedene. Resultatet av dette ble nok noe sprikende og gjenspeilte ikke virkeligheten, slik vi ser det nå etter å ha gjennomgått alle tilgjengelige regnskaper for bransjen. I fjorårets artikkel i Optikeren kommenterte kjedelederne tallene som ble lagt fram og de hadde tanker rundt hva de trodde ville skje i Helge Jakobsen fra C-Optikk mente at 2006 ville gi økning i både antall og omsetning, og Jon Steinar Johnsen spådde en omsetningsvekst på over 50% for Specsavers. Regnskapstallene sier ikke noe om antallet enheter som er solgt, men årsaken til omsetningsøkningen er antagelig et generelt større fokus på briller og syn. Dette som en følge av at Specsavers etablerte seg i det norske markedet i 2004, noe som uten tvil ført til mer markedsføring enn tidligere, større oppmerksomhet 18 Optikeren 6/2007

19 Økonomi i media og sist men ikke minst et sterkt fokus på pris. Det er et håp om at dette også har ført til at flere tar synsprøver oftere. Norge lå i 2002 med en synsprøvehyppighet på rundt 3,5 år på et svært lavt nivå. Vi ser at vareforbruket har gått ned i forhold til omsetningen. Dette kan bety to ting: At utsalgsprisene til publikum har blitt høyere, eller at varenes inntakskost har blitt redusert. Jeg tror at det er det siste som har skjedd, nettopp på grunn av sterkt prisfokus. Det har ført til at optikere har vært opptatt av å kjøpe inn rimeligere produkter, for å kunne selge rimeligere. Det betyr sannsynligvis også at det i antall produkter er solgt betydelig mer enn før, selv om vi ikke vet dette med sikkerhet. Det har i vår bransje blitt hevdet at kjedesamarbeid har vært en forutsetning for å kunne presse priser og kjøpe rimeligere produkter. Figur 6 viser at vareforbruket i 2006 varierte mellom 31 og 39 prosent, med Brilleland lavest og de frittstående høyest. Når det gjelder posten andre driftskostnader er forholdet motsatt. Her ligger de frittstående og C- Optikk lavest, mens Brilleland ligger høyest. Til tross for at lønningene har økt mye i utbetalinger, utgjør de nå som før 30% av omsetningen. To forhold kan ha slått til, at lønningene har økt svært mye eller at det har blitt ansatt flere i forretningene. Kanskje en kombinasjon av disse to forholdene. Ut fra undersøkelser som ble foretatt av studentene på Avdeling for optometri og synsvitenskap i 2003 og av Norges Optikerforbund i 2007 om lønninger, kan vi se at gjennomsnittlig nybegynnerlønn for optikere i denne perioden har økt fra til kroner/år. For optikere med kontaktlinsekompetanse og noe erfaring økte lønningene fra til kroner/år. Kommentarer fra kjedelederne For å kvalitetssikre tallene har alle kjedekontorene fått tallene fra sine egne forretninger til gjennomsyn før disse ble trykket. Dette for å kunne luke ut eventuelle feil før rapporten ble trykket i Optikeren. Vi ba også om kommentarer som vi kunne trykke i bladet. Fra Jon Steinar Johnsen, Specsavers Norway, kom følgende melding: Av våre nå 47 forretninger er det 5 som sammenligningen ikke har offisielle tall på. Snittomsetningen for disse ligger Figur 9 Kostnader og resultat i en gjennomsnittsforretning Figur 10 Antall forretninger hos hver av aktørene august 2007 an til 8 mill, slik at anslaget som er gjort, er for lavt. Vår siste fremskrivningsanalyse, fra august i år, viser at våre forretninger vil omsette for 410 mill. kr. i vårt finansielle år, som er 1. mars februar. I tillegg kommer 5 nye innen den dato. Det innebærer at vi blir 52, og runder en omsetning på temmelig nøyaktig 425 mill. i perioden 1. mars 2007 til 28. februar På to og et halvt år er det tall vi er meget tilfredse med. Helge Jakobsen kommenterte tallene med at våre tall er i tråd med de tallene C-Optikk selv har hentet inn. Han er meget tilfreds med at resultatgraden hos medlemmene i C-Optikk ligger så høyt som på 11%, og han tror på en fortsatt vekst i så vel omsetning som resultatgrad for sine egne medlemmer i Fra Synsam mottok vi en melding om en rettelse i lista over deres medlemmer, men ellers ingen kommentarer. Rapporten kan fås kjøpt Interesserte kan få kjøpt hele rapporten ved henvendelse til inger@lewi.no eller på telefon Optikeren 6/

20 Profil: Per Lundmark PhD - fordi han ikke kan si nei! Førsteamanuensis ved Avdeling for optometri og synsvitenskap, HiBu, Per Lundmark har gått de optometriske gradene, fra optikerlærling i Landskrona til en doktorgrad i Toronto. Men at han tok en doktorgrad, er egentlig Kjell Inge Daaes skyld, mener han. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Det var da jeg var ferdig med optometristudiet på Kongsberg i 1990, at Kjell Inge mente at jeg burde ta to år på City University i London og få en BSc, forteller Per Lundmark. - Og siden jeg alltid har hatt vanskelig for å si nei, ble det slik, ler han. Det ble ikke med de to årene, men skulle bli både et pre-reg-år i Manchester og en nesten ferdig doktorgrad fra Toronto i Canada, før Per vendte tilbake til Kongsberg, denne gang som lærer. Optiker i stedet for offiser Men Per Lundmarks optometriske løpebane startet lenge før han kom til Kongsberg. Født i Övertorneå i Sverige, oppvokst i Umeå og med planer om å bli offiser i militæret, var det ingen selvfølge at det skulle bli optiker av ham, men skjebnen ville det annerledes. Da han etter hvert konkluderte med at offisersyrket likevel ikke var noe for ham, søkte han andre alternativer. Praktikantplass ble veien å gå, og det var hos optiker Per Bergkvist i Landskrona han havnet. Her jobbet han ett år på verkstedet og i butikken, og i fritiden lærte han seilflygning og leste de gamle nordiske korrespondansekursene i optikk! Sistnevnte ga en høy stjerne da han siden begynte på optikerskolen i Stockholm. Med Hermods kunnskap i ryggsekken ble jeg ofte satt til å hjelpe til i undervisningen, sier Per, og beklager at fagene som ga grunnleggende forståelse for optikk er slanket ned i utdanningen. - Vi lærte mye optoteknikk: håndsliping, lodding og vi lagde briller. I en liten butikk på skolen fikk vi øve oss, og leverandørene var meget sjenerøse. Det var godt å være optikerstudent på 80-tallet i Sverige, sier han. Tres amigos og Raptus Etter anbefaling av svenske Anders Fejne, som selv har norsk optikerutdanning, søkte Per, etter grunnutdanningen i Stockholm, sammen Anders Ahlberg og Mic MacDonald om opptak på optometriutdanningen på Kongsberg. Alle kom inn i det første kullet som fullførte 3-årig optikerutdanning i Vi kalte oss tres amigos og tok straks initiativ til å starte en klubb for svensk ertesuppe og varm flaggpunsch, sier Per. Klubben som ble innviet den 5. november 1987, besto opprinnelig av 3 nordmenn og 3 svensker. Vi hadde utrolig mye moro sammen! - Deretter dro jeg som sagt, først til England og siden til Canada. Det ble noen tøffe år på universitetet i Toronto, før jeg endelig kom i gang med forskningen, forteller Per. Med stadige avslag på søknader om støtte til en planlagt søvnstudie, var jeg nær ved å gi opp mange ganger. Men etter hvert så kom forskningsstøtten, og jeg fikk mye å gjøre med både en spørreskjemabasert og en klinisk søvnstudie. Søvn og glaukomutvikling Hvorfor ville du forske på søvn? - Søvn er et uhyre interessant fenomen som er forent med mange fysiologiske forandringer som påvirker øyet. Tenk bare på at øyet faktisk er brukt i definisjonen for drømmmesøvn, såkalt Rapid Eye Movement (REM) søvn! Per Lundmark forteller at søvnstudiens formål var å undersøke om det finnes en sammenheng mellom søvnkvalitet hos pasienter med glaukom og utviklingen av sykdommen. Blodtrykket er lavere nattetid når vi sover, og graden av blodtrykksfall er avhengig av søvnens kontinuitet og stadium, som grovt kan inndeles i lett, dyp og Rapid Eye Movement (REM) søvn. Tidligere studier som hadde undersøkt døgnvariasjonen i blodtrykket hos glaukompasienter, hadde rapportert sprikende resultater. Ingen av disse hadde imidlertid målt søvnkvaliteten hos pasientene noe som han ønsket å gjøre i sin studie. I en tidlig pilotstudie hvor et modifisert blodtrykksapparat ble benyttet (se nedenfor), ble han tidlig klar over de store variasjonene i søvnkvaliteten. Det ble derfor naturlig å utvide prosjektet med en spørreskjemabasert kartleggingsstudie av søvnkvaliteten hos en større gruppe glaukompasienter. - Her fikk respondentene spørsmål om søvnkvalitet (blant annet snorking og apne), og en rekke faktorer som vi vet påvirker søvnkvaliteten, blant annet fysisk og psykisk helse. Denne undersøkelsen ble kjernen i studien, forteller Per Den kliniske søvnstudien ble gjennomført i et søvnlaboratorium på sykehuset hvor søvnkvaliteten hos pasienter med stabil og progressive glaukom ble målt med såkalt polysomnografi, samtidig som blodtrykket ble målt med et instrument som ga informasjon for hvert hjerteslag gjennom hele natten. Med to netter for hver pasient ble analysearbeidet formidabelt. God søvn er ikke alltid god - Men tross at jeg totalt sett brukte et halvt år av min tid på søvnlabben (ca 150 netter) så var variasjonen i resultatene alt for stor til at vi skulle trekke generelle konklusjoner, beklager han. - Funnene fra den kliniske undersøkelsen støttet imidlertid resultatene fra spørreundersøkelsen og indikerte en sammenheng mellom god søvn og ustabil glaukom, det vil si glaukom som fortsetter å forverres til tross for aggressiv trykksenkende behandling. I mange øyne var det nok et veldig uventet resultat da god søvn mest er kjent som noe som fremmer god helse. Det var imidlertid fascinerende å se de dramatiske blodtrykksfall som noen av pasientene med dyp sammenhengende Per Lundmark håper å kunne etablere Bullens Pilsnerkorvklubb en klubb for spesielt interesserte. 20 Optikeren 6/2007