Kommunerevisoren. SELSKAPSKONTROLL Seniorrådgiver Jostein Selle i KRD, redegjør for departementets erfaringer med selskapskontroll. Se artikkel s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. SELSKAPSKONTROLL Seniorrådgiver Jostein Selle i KRD, redegjør for departementets erfaringer med selskapskontroll. Se artikkel s."

Transkript

1 Kommunerevisoren N K R F T i d s s k r i f t N r å r g a n g SELSKAPSKONTROLL Seniorrådgiver Jostein Selle i KRD, redegjør for departementets erfaringer med selskapskontroll. Se artikkel s. 4 Nye regler for offentlig tilskudd av Yngvild Thue side 6 Kirkeregnskap av Trygve Nedland side 8

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet Når dette leses har vi nettopp kommet hjem fra fagkonferansen og årsmøtet 2006 i Stavanger. Dette årlige arrangementet er en svært viktig samlingsplass for oss som arbeider med revisjon av og tilsyn med kommunal virksomhet i Norge. Det er god oppslutning om arrangementet som befester NKRF sin posisjon som den ledende organisasjonen for utvikling av dette arbeidet. Styret vil rette en stor takk til alle som på ulikt vis i årsmøteperioden har bidratt til utviklingen av revisjon av og tilsyn med kommunal virksomhet til beste for kommuner og fylkeskommuner!! I året som har gått har det vært mange viktige faglige saker som har vært sluttbehandlet i styret, men det er fortsatt noen som må følges opp på grunn av manglende avklaring på departementsnivå. Her kan nevnes manglende avklaring fra myndighetenes side i forhold til revisorloven og kommunale revisorers/re- visjonsvirksomheters valgbarhet. Det er heller ikke kommet avklaring om hvorvidt, og i tilfelle hvilken grad, bokføringslovens regler skal gjelde for kommuner og fylkeskommuner. Dette synes vi er uheldig, spesielt med tanke på at det er foretatt flere henvendelser til departementet vedrørende dette spørsmålet. Jeg vil uttrykke stor tilfredshet med den økonomiske utviklingen i forbundet, noe som ikke minst servicefunksjonen skal ha ære for. Dette gir oss en større handlefrihet fremover, og vi vurderer en styrkning av servicefunksjonen for å gi våre medlemmer et bedre kurs- og konferansetilbud. Det er samtidig en glede å kunne presentere den første nasjonale fagkonferansen i offentlig revisjon. I samarbeid med Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) og Riksrevisjonen inviterer Norges Kommunerevisorforbund til denne konferansen på Gardermoen den 17. og 18. oktober. Det har vært arbeidet med forberedelser til denne konferansen i et halvt år, og det er et godt og solid faglig program som nå presenteres (se invitasjon på vår hjemmeside Arrangementet er et viktig bidrag til nettverksbygging og kompetanseheving på tvers av de ulike fagmiljøene som arbeider med revisjon av offentlig virksomhet. Det er med bekymring jeg leser et oppslag med overskriften Derfor blomstrer korrupsjonen i Økonomisk Rapport den 18. mai i år, hvor det også gis omtale av revisorer av kommunal virksomhet sin kompetanse. Sitat fra oppslaget hvor et medlem av kommunalog forvaltningskomiteen på Stortinget refereres; Det er ingen i kommunerevisjonen som er statsautorisert i dag. Man trenger ikke engang relevant utdanning. Det er opp til hver enkelt kommune å spesifisere sine revisorkrav. Jeg tar forbehold om at uttalelsene er riktig referert, og da vitner dette om uvitenhet både om gjeldende lovkrav og det revisjonsarbeidet som utføres. Vi som arbeider med revisjon av kommunal virksomhet tar arbeidet med å avdekke korrupsjon alvorlig, og flere av oss får utvidete granskningsoppgaver av våre oppdragsgivere. Dette gjelder også vannverksskandalen på Nedre Romerike. En representant for et privat revisjonsfirma uten revisjonsoppdrag i kommunene uttaler seg i det samme oppslaget negativt om faglig nivå i kommunene og i kommunal revisjon. Det er et paradoks at samme revisjonsselskap hadde revisjonen av de omtalte vann- og avløpsaksjeselskapene på Nedre Romerike. Kommunenes politiske og administrative ledelse må sikre at det er klare retningslinjer for videre undersøkelser når det varsles om ulovlige forhold, blant annet økonomiske misligheter og korrupsjon. Revisjonen skal være aktiv i oppfølging av dette arbeidet, og skal selvfølgelig ha kontinuerlig fokus på ulovligheter i det løpende revisjonsarbeidet. Avsløring av økonomiske misligheter og korrupsjon kommer hovedsakelig gjennom varsling, og NKRF støtter som tidligere uttrykt forslag som bidrar til bedre vilkår for varslere av kritikkverdige forhold. Jeg vil denne gang spesielt minne om to nye produkter som er utviklet i regi av NKRF. Kommunal revisjonsmetodikk praktisk del (RPD-en versjon 2006) bygger på boka Kommunal revisjonsmetodikk, 3. utgave Ny veileder i forvaltningsrevisjon som bygger på Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001 foreligger, og det forventes at den vil være klar for salg rett over sommeren. Den tar for seg hvordan forvaltningsrevisjon planlegges, gjennomføres og rapporteres. Hensikten er at den skal kunne brukes som en oppslagsbok, og den er skrevet med tanke på forvaltningsrevisorer i praktisk arbeid. Det er lagt ned betydelige ressurser i utviklingsarbeid, og jeg vil rette en stor takk for arbeidet som er utført. Jeg ønsker alle våre lesere en riktig god sommer!! Per Olav Nilsen styreleder

3 I N N H O L D 25 år siden... Av Torbjørn Olsen Databehandling var et gjennomgående tema i Kommunerevisoren i De norske datadagene ble holdt i Bodø 12. og 13. mai. Kurskomiteens leder, Vegard Østlien, som deltok på arrangementet hadde i ettertid bl.a. følgende kommentarer: Kun 5 med tilknytning til kommuner og fylker var representert på datadagene. Datadagene som arrangeres av Den norske dataforening, er en konferanse for faglig utvikling, aktuell informasjon, erfaringsutveksling og nye perspektiver som henvender seg til datafolk, brukere og beslutningstakere innenfor så vel privat som offentlig sektor. Det kan bli dyrt på lang sikt for den kommunale sektor å holde seg utenfor et så viktig faglig miljø ved å nedprioritere kurser og konferanser av betydning. 2. utgave av Norsk dataordbok var klar for utgivelse. Første utgave kom ut 1976 med ca ord. 2. utgave inneholdt ord. Som en følge av edbverktøyets inntreden holdt kommunedatasamarbeidet på å vokse seg stort. Til sammen 7 kommunedatasentraler hadde blitt etablert. Det var Kommunedata Nord-Norge med avdelinger i Tromsø, Bodø og Harstad, Kommunedata Midt-Norge med avdeling i Trondheim, Kommunedata Vestlandet med avdelinger i Bergen og Ålesund, Rogaland Interkommunale Databehandlingssentral med avdeling i Stavanger, AgderData med avdelinger i Kristiansand og Arendal, Vestviken EDB-sentral med avdelinger i Tønsberg, Drammen, Arendal og Skien samt Kommunedatasentralen for Øst-Norge med avdelinger i Hamar, Sarpsborg og Brumunddal. Kommunedatasentralene hadde på det tidspunkt mer enn 700 ansatte. Revisjonssjef Oddvar Langsholt, Bærum kommune, som i flere år hadde vært medlem i NKRFs edb-utvalg, ga etter innspill i bladet fra andre medlemmer uttrykk for han under medvirkningen til utvikling av enkelte standardsystemer innen Kommunedata ikke hadde følt behov for å kunne programmering. Han hadde sett det som viktigere å kunne fortelle programmereren hva han skulle programmere og hvilke behandlingsregler som skulle benyttes på de områder som hadde kontrollmessig betydning. Gullmerkemann Ole N. Tveter fylte 75 år i juni. På årsmøtet i Oslo og Akershus kommunerevisorforening ble Arild Bang Lønnkvist, Oslo, valgt til viseformann og Bjørn Auren, Ås, til varamedlem. Lederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 25 år siden... 3 Selskapskontroll erfaringer så langt... 4 Nye regler for offentlig tilskudd... 6 Kirkeregnskap... 8 Mer privatisering, mindre politisk kontroll cobit Rammeverket for IT-Styring lansert i ny utgave Hva skal forvaltningsrevisor gjøre og ikke gjøre? Arbeidsmiljøundersøkelse Hva er KU-medlemmer opptatt av? Integrering av flyktninger Hva skjer? Kontrollutvalgets uavhengighet Artikkelprisen for Nytt om navn/revisorvitsen/ redaksjonelt Forsidebilde: Selskapskontroll Foto: Scanpix 3

4 S E L S K A P S K O N T R O L L Selskapskontroll erfaringer så langt Av seniorrådgiver Jostein Selle, KRD, kommunalavdelingen, juridisk seksjon Historikk I 2005 fikk kommuneloven bestemmelser om selskapskontroll. Liknende bestemmelser har vært diskuterte tidligere. Kommunelovutvalget foreslo tilsvarende regler, (jf. NOU 1990: 13 s ). Departementet kom imidlertid til at temaet selskapsorganisering burde utredes nærmere, og videreførte ikke forslaget i odelstingsproposisjonen, (jf. Ot. prp. nr. 42 ( ) s ). Utvalget som blant annet fremmet forslag til lov om interkommunale selskaper berørte spørsmålet. Det ble imidlertid ikke fremmet forslag om spesielle regler om kontroll av selskaper eid av kommuner. For så vidt gjelder aksjeselskaper, fremgår det av utvalgets utredning at dette hadde bakgrunn i et ønske om å beholde aksjeloven som en mest mulig allmenn organisasjonsform, uavhengig av om det er private eller offentlige eiere, (jf. NOU 1995: 17 s. 126). I høringsnotat om endringer i kommunelovens bestemmelser om revisjon og kontrollutvalg som ble sendt på høring i 2002, ble spørsmålet om kontroll med kommunalt eide selskaper drøftet mer utførlig. Dette må dels ses Bestemmelsene om selskapskontroll i kommuneloven er inspirert av tilsvarende bestemmelser for Riksrevisjonen på bakgrunn av økt bruk av selskapsorganisering i kommunesektoren, og dels på bakgrunn av en anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av forslaget til lov om interkommunale selskaper, (jf. Ot. prp. nr. 70 ( ), kap. 5). Bestemmelsene ble vedtatt i tråd med forslaget i proposisjonen. Bestemmelsene om selskapskontroll i kommuneloven er inspirert av tilsvarende bestemmelser for Riksrevisjonen, (jf. proposisjonen s. 70 og 109). Ved fortolkning av kommunelovens bestemmelser om rekkevidden av selskapskontrollen kan således de tilsvarende bestemmelser om Riksrevisjonens selskapskontroll gi en viss veiledning. Det må imidlertid her tas hensyn til de ulikheter som gjelder mellom staten og kommunene. Forholdet til selskapslovgivningen Bestemmelsene om kontroll av selskaper eid av kommuner er ikke ukontroversielle. Dette har sammenheng med at selskapslovgivningen bygger på en funksjonsfordeling mellom eier og selskapets ledelse. Eier utøver sin myndighet på generalforsamling, representantskap el.l., mens ledelsen av selskapet ligger til styret og daglig leder. Det er delte oppfatninger om hvorvidt bestemmelsene om selskapskontroll bryter med denne rollefordelingen mellom utøvelse av eierskap og ledelse av selskapet. I motsetning til hva som gjelder for statens selskaper, kan det også ligge særlige utfordringer i at det for kommunalt eide selskaper ofte er tale om selskap med flere eiere. Utøvelse av selskapskontroll i slike selskaper kan innebære praktiske vanskeligheter. Kommunenes bruk av selskaper er generelt et felt hvor departementet legger vekt på å følge utviklingen nøye. Dette gjelder også bruk av de nye bestemmelsene om kontroll av selskaper. Dette området preges av flere kryssende hensyn. Det er også et område som ikke utmerker seg med knivskarpe begreper og klare grensedragninger. Bestemmelsene om selskapskontroll er nye, og som ved de fleste nye regelregimer vil det etter hvert utvikle seg en mer presis forståelse av reglenes innhold gjennom teori og praksis. Erfaringer Hvilke erfaringer har departementet så gjort så langt? Noe formalisert og systematisk erfaringsgrunnlag er foreløpig ikke innhentet. Noen dekkende beskrivelse er det derfor ikke mulig å gi her. De spørsmål som er tatt opp i denne artikkelen er basert på en mer uformell og fragmentarisk tilnærming. ( Kommuner er brukt som fellesbetegnelse på kommuner og fylkeskommuner). De henvendelser departementet har fått så langt knytter seg i hovedsak til spørsmål om enkelte bestemmelsers rekkevidde, særlig innholdet av enkelte ord og uttrykk i lov og forskrift. Blant annet om selskapskontroll er noe annet enn eierskapskontroll. Det er også stilt spørsmål om hvorvidt bestemmelsene pålegger kontrollutvalget å føre kontroll med forvaltningen av interessene ikke bare i selskaper, men også i andre sammenslutninger, jf. uttrykket selskaper m.m.. Videre er det diskutert hvorvidt det er mulig å utøve selskapskontroll med selskaper hvor det også er private eiere. Generelt synes det også å være behov for en viss klargjøring av forholdet er mellom bestemmelsene i kl. 77 nr. 5, som pålegger kontrollutvalget ansvar i forbindelse med selskapskontroll, og 80 som gir hjemmel til innsyn. Det vil føre for langt å gi en fyldestgjørende redegjørelse for alle de spørsmål som kan oppstå i forbindelse med selskapskontroll innenfor rammen av denne artikkelen. Jeg vil derfor begrense meg til å prøve å gi en viss oversikt, og knytte noen kommentarer til enkelte problemstillinger underveis. Hvem skal det føres kontroll med? Bestemmelsen i kommuneloven 77 nr. 5 pålegger kontrollutvalget et ansvar for å påse at det føres kontroll med forvaltingen av kommunens interesser i selskaper m.m. Det fremgår av spesialmotivene til denne bestemmelsen at det her siktes til eierinteresser, jf. Ot. Prp. nr. 70 ( ) (heretter proposisjonen ) s Det er tale om kontroll med de interesser som springer ut at eierposisjonen. I proposisjonen s. 69 heter det at Temaet ( ) for drøftelsen er derfor avgrenset til eieroppfølging av selskaper som kommunen eier/kontrollerer. Bestemmelsene om selskapskontroll retter seg ikke mot selskaper hvor kommunen ikke har eierandel. Det ligger blant annet utenfor rammen for selskapskontrollen å føre kontroll med selskaper hvor kommunens interesse uteluk-

5 kende bygger på et kontraktsmessig forhold til selskapet. Eierskapet kan imidlertid enten være direkte, eller indirekte. Indirekte kan eierskapet være dersom kommunen eier et selskap som har eierandeler i andre selskaper. Bestemmelsen om selskapskontroll i 77 må ses i sammenheng med kl. 80 som gir en utvidet rett til innsyn i bestemte selskaper, i forhold til det som i alminnelighet gjelder. Det er de selskapene som er omhandlet i 80 som er i fokus for selskapskontrollen. Det vil si interkommunale selskaper (IKS) og aksjeselskaper hvor kommuner/fylkeskommuner alene eller sammen med andre kommuner/ fylkeskommuner eier alle aksjer, samt heleide datterselskaper til slike selskaper. Uttrykket selskaper m.m. har gitt opphav til spørsmål om hvorvidt dette også omfatter andre organisasjonsformer enn selskaper, for eksempel foreninger og stiftelser. Det har også vært stilt spørsmål ved om selskaper hvor det er private deleiere omfattes. Det er viktig å være oppmerksom på at de særregler som fremgår av 80 bare gjelder de selskaper som der er nevnt. For andre selskaper vil kommunen stå i samme posisjon som en hvilken som helst annen eier når det gjelder mulighetene til å føre kontroll med sine eierinteresser. Det vil si at retten til innsyn m.v. normalt må utøves på generalforsamling, og ellers innenfor de rammer den aktuelle selskapslov setter. Dette innebærer blant annet at der en kommune har eierandeler i et aksjeselskap hvor det også er private eiere, vil ikke kommunen rettslig sett ha andre muligheter til å gjennomføre en kontroll med sine interesser enn det en privat eier har. I selskaper hvor det også er private eiere vil derfor selskapskontrollen måtte tilpasses dette. Den viktigste kontrollen vil her være om den som representerer kommunen på generalforsamling har utøvd sin stemmerett i samsvar med kommunestyrets forutsetninger og vedtak. Andre organisasjonsformer enn selskaper? Det hersker en viss usikkerhet knyttet til spørsmålet om reglene også omfatter andre organisasjonsformer enn selskaper. I praksis vil dette si ulike typer foreninger og stiftelser. Forholdet til andre organisasjonsformer enn selskaper er svært sparsomt berørt i proposisjonen. Når det gjelder stiftelser vil det være lite naturlig å reise spørsmål om kontroll fra kommunens side. Det ligger i stiftelsens natur at den skal ha en særlig selvstendig stilling. Stiftelsen har som kjent verken eiere eller medlemmer. Noen oppfølging fra stifterens side vil i utgangspunktet være lite aktuelt. Uansett vil altså stifteres ambisjoner om å følge opp stiftelsens virksomhet måtte ligge innenfor stiftelseslovens rammer, uten de særlige muligheter for informasjon som ligger i kommuneloven 80. Det fremgår av proposisjonen at stiftelser ikke var tema for drøftelsene, (jf. s. 68, hvor det heter at det antas ikke å være behov for å legge til rette for særlige kontroll- og tilsynsmekanismer for stiftelser opprettet av kommuner ). Forarbeidenes fokus på eiermessig oppfølging taler også mot at foreninger skulle være omfattet av selskapskontrollen. Foreninger skiller seg fra selskaper ved at de ikke har eiere, men medlemmer. Det kan imidlertid være aktuelt å føre kontroll med virksomhet som i lovgivningen ikke formelt fremtrer som selskap, men som materielt sett likner mye. For eksempel kan det med utgangspunkt i kommuneloven 27 være etablert sammenslutninger som i realiteten ligger nær opp til et ansvarlig selskap. Men her er det altså slik at det ikke er etablert spesielle regler om kommuners kontroll i kommuneloven 80. Når det gjelder sammenslutninger etablert etter 27 vil det imidlertid være betydelig frihet for deltakerne til å fastsette i avtale og vedtekter bestemmelser om kontroll. Dette gjør at denne organisasjonsformen på mange måter står i en særstilling i forhold til selskaper. Kontroll med kommunale foretak (KF) følger allerede av 77 nr. 1. Her vil altså kontrollutvalget ha samme ansvar og myndighet som overfor andre deler av kommunens egen forvaltning. Den nærmere innhold av kontrollen Etter bestemmelsene i forskrift om kontrollutvalg skal selskapskontrollen for det første omfatte en kontroll med at den som utøver kommunens eierinteresser i selskapet gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og retningslinjer. Dette er en obligatorisk del av selskapskontrollen, jf. forskriften 14 første ledd. I tillegg kan det gjennomføres forvaltningsrevisjon av selskapet, men dette er ikke en obligatorisk del av kontrollen, jf. 14 annet ledd. Avgjørende for om det bør iverksettes forvaltningsrevisjon bør være om selskapet ikke bare har et økonomisk formål, men et bredere samfunnsmessig formål. I praksis kan det oppstå spørsmål om grensedragning mellom forvaltningsrevisjon og det som i forskriftens 14 første ledd er betegnet som eierskapskontroll. Kontrollen etter første ledd vil primært dreie seg om hvorvidt pålagt ansvar og instrukser etterleves av den som utøver kommunens eierfunksjon. Forvaltningsrevisjon vil gjerne innebære en bredere tilnærming, hvor det tas utgangspunkt i måloppnåelse, effektivitet og samfunnsmessige virkninger. Forholdet til plan Det kan være grunn Av forskriften 13 fremgår til å understreke at det skal utarbeides en plan for selskapskontrollen. betydningen av en Det er ikke stilt nærmere bevisst og gjennomtenkt tilnærming til krav til planens innhold. Poenget er at kontrollen med selskaper ikke skal selskapskontrollen gjennomføres tilfeldig og fragmentarisk, men ut fra en gjennomtenkt, bevisst og målrettet tilnærming. Avhengig av detaljeringsnivået på planen vil den imidlertid kunne legge mer eller mindre stramme føringer på gjennomføringen av selskapskontrollen. Kontrollutvalgets gjennomføring av kontrollen vil måtte ta utgangspunkt i planen. Dersom det underveis kommer fram forhold som gir grunn til å endre elle utvide perspektivet i forhold til den plan som er vedtatt, kan det innebære behov for endringer i planen. Det kan være grunn til å understreke betydningen av en bevisst og gjennomtenkt tilnærming til selskapskontrollen. En lite planmessig og ad hoc-preget tilnærming til selskapskontroll kan særlig være problematisk i selskaper med flere kommuner som eiere. I slike selskaper vil en planmessig tilnærming derfor være særlig viktig. Dette kan innebære at kontrollutvalget bør være varsom med å kreve opplysninger og informasjon fra selskapet uavhengig av planen. Avslutning Som nevnt innledningsvis legger departementet vekt på å følge utviklingen vedrørende kontroll av kommunenes selskaper, og hvordan de nye bestemmelsene fungerer. Dette er upløyd mark på flere punkter. En levende diskusjon mellom aktørene på området vil være den beste garantien for en hensiktsmessig utvikling av regelverk og praksis. KOMMUNEREVISOREN /06 3/06 5

6 J U S Nye regler for offentlig tilskudd Av advokat Yngvild Thue, KS-advokatene EFTAs overvåkningsorgan (ESA) vedtok den 20. desember i fjor nye retningslinjer for kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning. De nye retningslinjene innebærer at økonomisk kompensasjon for slike tjenester under visse terskelverdier unntas fra regelverket for offentlig støtte. Norge har forpliktet seg til å tilpasse alle eksisterende ordninger om slik kompensasjon til de nye retningslinjene i løpet av juni Manglende tilpasning etter dette vil få kunne få store konsekvenser. Innledning EØS-avtalens konkurranseregler herunder forbudet mot offentlig støtte - gjelder også for offentlige foretak. Når et foretak er gitt i oppgave å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning er det imidlertid gitt noen unntak fra dette. Det følger av EØS-avtalens artikkel 59 (2) at forbudet mot offentlig støtte bare gjelder i den utstrekning disse reglene ikke hindrer foretaket å utføre de oppgaver som er tillagt dem. I slike tilfeller er det altså gitt unntak fra regelverket om offentlig støtte i den utstrekning dette er nødvendig. Unntaket må sees i sammenheng med at det offentlige har enkelte På kommunalt og regionalt nivå kan man tenke seg tjenester som avfallshåndtering, vannforsyning, transport med mer. grunnleggende oppgaver hvor det offentlige har et særlig ansvar for å utføre eller å sikre levering av varer og tjenester. Dette vil typisk gjelde infrastrukturtjenester, telekommunikasjon, transporttjenester med mer. Grunntanken er altså at EØS-avtalen ikke skal stå i veien for at visse nødvendige oppgaver blir utført. Tjenester av allmenn økonomisk betydning hva er det? Uttrykket allmenn økonomisk betydning er ikke definert i EØS-avtalen. De enkelte land har derfor en viss skjønnsmargin for å definere hvilke tjenester som skal karakteriseres som tjenester av allmenn økonomisk betydning. Generelt sett dreier det seg om tjenesteytelser som i utgangspunktet er av forretningsmessig karakter, og hvor det offentlige kan ha en plikt til å tilby tjenestene (lovpålagte oppgaver), eller et ønske å tilby en viss type tjenester, og at det skal skje på andre vilkår enn det markedet tilbyr. Tjenester av allmenn økonomisk betydning skiller seg videre fra andre tjenesteytelser ved at offentlige myndigheter betrakter dem som nødvendige, selv om markedet ikke har tilstrekkelige incitamenter til å sikre levering av disse ytelsene. Det kan her være tale om andre typer tjenester enn det markedet tilbyr, eller at det offentlige ønsker å tilby tjenesten i et annet omfang. Typisk eksempel her er at det offentlige ønsker å tilby tjenesten med en annen hyppighet enn det markedet er i stand til å levere. I andre tilfeller kan det offentlige ønske å tilby tjenesten til en annen pris enn markedspris (eksempelvis faste takster). Endelig kan det tenkes at det offentlige ønsker å tilby tjenester til en annen kvalitet enn det som er mulig gjennom markedspris (eksempelvis sikkerhetskrav, miljøkrav, krav til forsyningssikkerhet med mer). ESA har i tilknytning til EØS-avtalens artikkel 59 (2) blant annet godkjent boligfinansiering gjennom den norske Husbanken, og den såkalte Hurtigruteavtalen. På kommunalt og regionalt nivå kan man tenke seg tjenester som avfallshåndtering, vannforsyning, transport med mer. Er kompensasjonen å anse som offentlig støtte? 1. Problemet For å oppnå disse målene må det offentlige ofte yte et tilskudd (kompensasjon) til driften av virksomheten. Spørsmålet blir da om dette tilskuddet/kompensasjonen er å anse som offentlig støtte i strid med EØS-avtalens artikkel 61 (1). Det sentrale spørsmålet i disse sakene er normalt om slik kompensasjon er nødvendig for å få utført oppgaven. Det oppstilles her et krav om at det ikke er mulig å utføre disse tjenestene på akseptable økonomiske vilkår uten slik støtte/kompensasjon. Nødvendighetskriteriet er også avgjørende for hvor mye kompensasjon som skal gis i det aktuelle tilfellet. Kompensasjonen ansees altså som et vederlag for å utføre oppgaven. Dersom foretaket mottar mer i kompensasjon enn det som er nødvendig, får foretaket en overkompensasjon av tjenesten. Det overskytende; det som ikke er nødvendig, vil kunne utgjøre støtte i strid med EØS-avtalens artikkel 61 (1). Det må altså være samsvar mellom det offentliges ytelse (kompensasjonen) og motytelsen (tjenesten). 2. Altmark-saken EF-domstolen fastslo i Altmark-saken (sak 6

7 C-280/00) at slik kompensasjon ikke ansees som offentlig støtte i strid med artikkel 61 (1) dersom fire vilkår var oppfylt: Foretaket må være pålagt en klart definert tjeneste av allmenn økonomisk betydning Kriteriene for kompensasjon må være klarlagt på forhånd på en objektiv og gjennomsiktig måte. Kompensasjonen må ikke overstige det som er nødvendig for å dekke utgiftene til oppfyllelsen av forpliktelsene Kompensasjon fastlegges på grunnlag av en analyse av kostnader til et gjennomsnittsforetak eller ved anbud. Når disse vilkårene er oppfylt vil det i henhold til EF-domstolen, være samsvar mellom det offentliges ytelse (kompensasjonen) og motytelsen (tjenesten). Foretaket får da ingen fordel som kan utgjøre støtte i relasjon til EØS-avtalens artikkel 61 (1). Tilskuddet fra det offentlige er derfor lovlig. 3. Nye retningslinjer fra ESA Altmark-saken har medført en del tolkningsproblemer knyttet til grensedragningen mellom forbudt støtte og lovlig støtte. For å bøte på disse problemene, og for å øke forutsigbarheten for anvendelsen av disse reglene, vedtok ESA den 21. desember 2005 nye retningslinjer vedrørende kompensasjon ved slike tjenester. Retningslinjene er inntatt i et nytt kapittel 18 C i State Aid Guidelines. De nye retningslinjene innebærer at kompensasjon under visse terskelverdier er forenelig med EØS-avtalens artikkel 61 (1), og behøver ikke meldes til ESA. Disse terskelverdiene er: kompensasjon kan gis til foretak som har en gjennomsnittlig årlig omsetning under Euro 100 millioner (tilsvarende ca. NOK 800 millioner), og kompensasjonen må ikke overstige Euro 30 millioner (tilsvarende ca NOK 240 millioner) Ren kompensasjon for disse tjenestene vil være forenelig med EØS-avtalen uavhengig av kompensasjonens eller foretakets størrelse. Særlige regler finnes også for enkelte typer kompensasjon innen transportsektoren. De nye reglene oppstiller enkelte krav til tjenesten for at denne skal unntas. For det første må det være tale om reelle tjenester av allmenn økonomisk betydning. Som nevnt har de enkelte statene her en viss skjønnsmargin for å definere hvilke tjenester dette er og hvordan de skal organiseres. Tjenesten må videre være klarlagt i en offisiell rettsakt, eksempelvis et enkeltvedtak. Vedtaket må inneholde informasjon om hva tjenesten skal gå ut på, varigheten og omfanget av tjenesten, om tjenesteyter skal gis særlige eller eksklusive rettigheter, hvordan kompensasjonen skal beregnes, kontrolleres og justeres, eventuelt tilbakebetales. Disse kravene til vedtakets innhold skal sikre etterprøvbarheten. Endelig oppstilles det et krav om at kompensasjonen ikke må overstige det som er nødvendig til å dekke kostnadene ved å yte tjenesten med tillegg av en rimelig fortjeneste for tjenesteyter. Ved beregningen av disse kostnadene kan alle variable utgifter ved utførelsen av oppgaven hensyntas, et rimelig bidrag av de faste kostnadene samt en rimelig forrentning av egenkapitalen dersom denne anvendes til utførelsen av oppgaven. Til fradrag fra dette kommer naturligvis inntekter fra tjenesteytelsen. Endelig skal tjenesteyter ha en rimelig fortjeneste fra utførelsen av tjenesten. Denne fortjenesten skal normalt ikke overstige normal avkastning på kapitalen innenfor den aktuelle sektor. 4. Alle kompensasjonsordninger må bringes i samsvar med retningslinjene Det er viktig å merke seg at Norge i forbindelse med vedtagelsen av retningslinjene har akseptert såkalte formålstjenelige tiltak. Dette innebærer at man er forpliktet til å tilpasse alle eksisterende støtteordninger til de nye retningslinjene innen 23. juni En manglende etterlevelse av slike tiltak vil kunne få store konsekvenser for mottakeren av tilskuddet. Dette var forholdet i den såkalte El-avgiftsaken hvor Norge hadde akseptert formålstjenelige tiltak uten å etterleve disse. EFTA-domstolen kom her til at eksisterende og tidligere tillatt støtte i form av fritak for elavgift, ble ansett for å være forbudt offentlig støtte etter de nye reglene. Det er derfor viktig å at støtteordninger til tjenester av allmenn økonomisk betydning gjennomgås i lys av de nye retningslinjene for å bringe disse i samsvar med regelverket. På denne måten kan man unngå at kommunale tilskudd til slike foretak blir ansett som ulovlig offentlig støtte. Spørsmål til Kommunal- og regionaldepartementet Det har blitt stilt spørsmål om det må velges nytt kontroll utvalg når et enkeltmedlem ønsker av akseptable grunner å fratre utvalget. Noen har tolket lov og forskrift slik at heile utvalget må velges på nytt når ett medlem fratrer på denne måten. Andre har tolket dette slik at det er tilstrekkelig å velge bare ett nytt medlem for den som går/ønsker å gå ut. Det kan bli tolkningen av begrepet "utskifting" som her blir avgjørende. Det som har skapt usikkerhet om dette spørsmålet nå, er den lovendringen som ble gjort vedrørende muligheten for kommunestyret til å velge (skifte ut) kontrollutvalget i valgperioden. Jeg skal la inngangen til den diskusjonen ligge her. Den vil sikkert også komme opp igjen. Siden jurister tydelig vis er uenig om svaret på nevnte spørsmål, er det nødvendig at departement gir en klargjøring. Dette av, i hvert fall, to grunner: et nasjonalt regelverk kan ikke praktiseres ulikt fra sted til sted. (Fra kommune til kommune.) selve valgprosessene slik de er i kommunene representerer en samfunnsmessig kostnad. Dess mer omfattende slike prosesser er, dess større kostnader. Departementet bør forholde seg til disse to momentene. Med vennlig hilsen Rolf Kalvø Sekretariatsleder for kontrollutvalget Bergen kommune

8 R E G N S K A P Kirkeregnskap Av Trygve Nedland, registrert revisor og spesialrådgiver i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Ny kirkelov av 7. juni 1996 medførte at det ble opprettet et selvstendig organ (Kirkelige Fellesråd) til å ivareta forvaltningsoppgaver som tidligere ble ivaretatt av kommunene. Fra 1997 har regnskapene for de kirkelige fellesråd i grove trekk blitt avlagt etter samme bestemmelser som for kommunene. I denne artikkelen vil vi se nærmere på økonomibestemmelsene som gjelder for kirkelige fellesråd (og menighetsråd) med spesiell fokus på hva som avviker fra kommuneregnskapsbestemmelsene. Litt kirke-jus Etter kirkeloven er det soknet som er den juridiske grunnenhet. Sokn som begrep og juridisk enhet har lang historie mye lengre tilbake enn formannskapslovene fra Kirkeloven nevner to organ som begge opptrer på vegne av soknet, men med avgrensede oppgaver, nemlig kirkelig fellesråd og menighetsråd (sokneråd). Kultur og kirkedepartementet (KKD) sitt syn har vært at regnskapsbestemmelser for kirkesektoren bør følge hovedlinjene i de kommunale regnskapsbestemmelser, samtidig som økonomiforskriften er forsøkt tilpasset til den virksomhet som drives av fellesråd og menighetsråd. Begge disse organ beskrives som selvstendige organ med egne styrer som benevnes som råd. Det innebærer bl.a. at fellesråd og hvert menighetsråd i en kommune skal registreres i enhetsregisteret i Brønnøysund hver for seg som selvstendige virksomheter. Der hvor det bare er ett sokn vil det være samme organ som ivaretar begge funksjoner. Menighetsrådets oppgaver fremgår av kirkeloven 9, mens Fellesrådets oppgaver fremgår av 14. Uten å gå i detalj kan nevnes at bygging, drift og forvaltning av kirker og kirkegårder er fellesrådets oppgaver. Etter kirkeloven er kirkebygg soknets eiendom, og skal i grunnboken stå registrert på NN sokn v/nn kirkelige fellesråd, og skal inngå i fellesrådets balanse. Omfang av virksomhet Tall fra SSB viser at samlede driftsinntekter for de kirkelige fellesråd i 2004 var ca mill kroner. På samme måte som for kommuner er det stor variasjon i størrelse fra Oslo til de helt små kommunene. I tillegg kommer menighetsrådene. Økonomi- og regnskapsbestemmelser Kirkeloven har få bestemmelser om økonomi-/regnskap. Det alt vesentlige av økonomi-/regnskapsbestemmelser for kirkelig fellesråd og menighetsråd er samlet i en økonomiforskrift, siste gang revidert og fastsatt Behovet for endringer av den tidligere forskriften ble aktualisert av de endringer som skjedde i bestemmelser for kommuneregnskapet ved nye budsjett- og regnskapsforskrifter fra 2001, samt etablering av GKRS. Kultur- og kirkedepartementet (KKD) sitt syn har vært at regnskapsbestemmelser for kirkesektoren bør følge hovedlinjene i de kommunale regnskapsbestemmelser, samtidig som økonomiforskriften er forsøkt tilpasset til den virksomhet som drives av fellesråd og menighetsråd. Økonomiforskriften fra 2003 er utformet som rammebestemmelser på lik linje med regnskapsforskriften for kommuner og er utformet med sikte på at det vil komme utfyllende bestemmelser i form av regnskapsstandarder (KRS). KKD ble medlem av GKRS i 2003 og de standarder som vedtas vil da i prinsippet også gjelde regnskap for kirkelige fellesråd og menighetsråd. Her er det viktig å tilføye så langt de passer. KKD er representert i styret og fagkomitéen for GKRS, og det er planen at det etter hvert vil bli utarbeidet uttalelser som avklarer områder hvor kirkeregnskap kan avvike fra kommuneregnskapet. Forholdet til KOSTRA KOSTRA- forskriften gjelder i utgangspunktet ikke for kirkelige fellesråd. Imidlertid er artskontoplan for kirkeregnskap bygget over samme mal som kommunenes artskontoplan. I økonomiforskriften er det i 7 inntatt bestemmelser om rapportering, og i vedlegg til forskriften er det tatt inn obligatorisk kontoplan. Avviket fra kommunens kontoplan består hovedsakelig i at det er forsøkt å rendyrke serien og til tilskudd/gaver. Spesielt for menighetsråd vil gaver på inntektssiden ha en helt annen status/omfang enn i et kommuneregnskap. Dette er bakgrunnen for denne tilpasningen. Det er ikke utviklet noen detaljert, obligatorisk funksjonskontoplan slik som for kommuner. Så langt finnes bare 4 obligatoriske funksjoner (Administrasjon, Kirke, Kirkegård og Annen kirkelig virksomhet) som er identisk med de 4 tidligere hovedformål. Rapportering av regnskapsdata skal skje til SSB etter retningslinjer som SSB årlig fastsetter. SSB har bestemt at kirkeregnskapet ved rapportering til SSB skal bruke følgende kontoklasser: 3-Drift, 4-Investering og 5-Balanse, mens nummerinndelingen for funksjon skal være 41-Administrasjon, 42-Kirker, 43-Kirkegårder og 44-Annen kirkelig virksomhet. Det er mulig å ha andre siffer i kontoplanen,

9 men det krever da en omarbeiding ved rapportering til SSB. Ulikheter i forhold til kommuneregnskap I økonomiforskriftens formålsbestemmelse, 3-1 heter det: Forskriften er basert på de regnskapsbestemmelser som følger av de kommunale budsjett- og regnskapsforskrifter. Dette innebærer at de grunnleggende bestemmelser for kommuneregnskap også gjelder for fellesrådsregnskap. Videre er det meste av de detaljerte bestemmelser i økonomiforskriften hentet fra tilsvarende bestemmelser for kommuner, enten fra kommuneloven eller fra forskrifter. Områder hvor det er annerledes bestemmelser for fellesrådsregnskap enn for kommuner: a) Adgang til lånefinansiering: Kirkeloven har ikke tilsvarende begrensninger som kommuneloven 50 mht hvilke formål det kan opptas lån til. Det er derfor ikke lovhjemmel til å forby låneopptak til driftsformål. Jeg skal ikke uttale meg om denne forskjell er bevisst, men det skaper åpenbart noen problemer når kirkeregnskapene samtidig skal følge GKRS. Det er åpenbart ikke ønskelig at det lånes til rene driftsformål, og KKD har i merknadene til økonomiforskriften 5-5 uttalt: når lån opptas på soknets vegne er det i kirkeloven ikke satt nærmere kriterier for formål med låneopptak, men departementet legger til grunn at bispedømmerådene ved godkjenning av lån, jfr. kirkelovens 16, har for øye de kriterier for kommunale låneopptak som fremgår av kommuneloven 50. Dette er jo et tydelig signal om hva som er ønskelig. b) Føring av pensjonsutgifter Økonomiforskriften 5-1, pkt 3: Påløpt pensjonspremie i et kalenderår utgiftsføres Dette betyr at det ikke er tilsvarende bestemmelser som for kommuner om føring av premieavvik og pensjonsforpliktelser mv. Et viktig argument i sin tid var hensynet til å ikke pålegge såpass komplekse bestemmelser på små virksomheter. Det er en tilleggsbestemmelse i 5-4 om at det i note skal gis en redegjørelse for hvordan rådets pensjonsforpliktelse er dekket. Det er her kun tenkt opplyst om at rådet har dekket sine pensjonsforpliktelser gjennom avtale med for eksempel KLP. Bestemmelsene om pensjon er altså mye enklere enn for kommunene, men det kan reises spørsmål om bestemmelsene ikke i tilstrekkelig omfang fanger opp de utfordringer som ligger i pensjonsproduktet og at man dermed ikke i tilstrekkelig grad får regnskapsrapportert forpliktelser som rådet har. Det er grunn til å ta opp dette spørsmålet til vurdering. c) Regnskapsrapportering - Hovedsammendrag Det skal fremstilles et sammendrag for hhv. DRIFT og INVESTERING samt BA- LANSE (oppstillingsform fremgår av vedlegg til forskriften). I tillegg kommer krav til NOTER. Dette er en forenklet regnskapsrapportering sammenholdt med de obligatoriske regnskapsrapporter som kommuner er pålagt å utarbeide. d) Bestemmelser om revisjon Det har helt siden 1997 vært valgfritt å kunne velge kommunerevisor eller registrert/statsautorisert revisor. For menighetsråd med omsetning lavere enn kr er det gitt åpning for å velge ikke-autorisert revisor. Det er fortsatt slik at det er kommunerevisor som reviderer de langt fleste fellesråd. Det finnes ikke tilgjengelig statistikk, men jeg vil anslå at det dreier seg om % av samtlige fellesråd. e) Behandlingsregler for regnskap/årsberetning I 5-7 er det bestemmelser om behandling av regnskap og tidsfrister. Bestemmelsene må nødvendigvis avvike fra kommunens opplegg da det er andre organer inne i bildet. Tidsfristene avviker ikke mye. Det er lagt opp til at revisor skal avgi beretning til regnskapet etter at dette er fastsatt av rådet. Det må her understrekes at revisor bør/må ha gjennomført den reelle revisjonsgjennomgang før regnskapet fremlegges for rådet. Det har vært et betydelig problem for mange råd at årsregnskapet ikke behandles av rådet og/eller revideres før i mai/ juni, og kanskje enda senere. Det vil være sterkt ønskelig med aktiv medvirkning også fra revisor til å få til en behandling innenfor de fastsatte frister. For kirkeregnskap, som er relativt oversiktlige, kan det være ønskelig med et aktivt samspill mellom kirkeverge, regnskapsfører og revisor med målsetting å ha gjort seg ferdig med kirkeregnskap allerede i slutten av januar, før det store trykket med kommuneregnskapene kommer. f) Bispedømmerådenes rolle I økonomiforskriften 6. 3 og 4. ledd er det bestemmelser om innrapportering fra revisor til bispedømmeråd ved avvikssituasjoner. 3. ledd: revisjonsberetning skal sendes til bispedømmerådet dersom revisor ikke avgir positiv uttalelse om godkjenning av regnskapet ( negativ beretning ). 4. ledd: Innberetning fra revisor til bispedømmerådet hvis rådet ikke har avlagt regnskap senest innen 1. juli i året etter regnskapsåret. Begge disse bestemmelser må revisor være oppmerksom på. Dette innebærer at de grunnleggende bestemmelser for kommuneregnskap også gjelder for fellesrådsregnskap. g) Avskrivninger på anleggsmidler Bestemmelsene er i utgangspunktet identiske med tilsvarende for kommuner. I det obligatoriske regnskapssammendraget for drift, er avskrivninger/motpost tatt inn slik at avskrivninger ikke påvirker brutto driftsresultat. Dette er bevisst gjort ut fra den tanke at det fortsatt er svært vilkårlig hvordan anleggsmidler i dag er bokført i kirkeregnskapene. Forholdet til kommunen/kommunal tjenesteyting Kirkeloven 15 har bestemmelser om kommunenes økonomiske ansvar for de kirkelige fellesråd. I 15, 4. ledd er det følgende bestemmelse: Etter avtale med de kirkelige fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Det nære forhold mellom kommune og kirke medfører utfordringer til å få Det nære forhold mellom kommune og kirke medfører utfordringer til å få regnskapsført forretningstransaksjoner mellom kommune og fellesråd med reelle beløp. regnskapsført forretningstransaksjoner mellom kommune og fellesråd med reelle beløp. a) Prisberegning/verdsettelse av tjenester som ytes iht. tjenesteytingsavtale. Mange steder brukes fortsatt symbolske Forts. side 10

10 beløp, evt. at det ikke fremkommer beløp. Det må understrekes at det er den reelle verdien av tjenesten som skal bokføres kalkulatorisk, både i fellesrådets og kommunens regnskap (OBS: Innføring av ordning med generell mva kompensasjon fra 2004 har gitt en anledning for kommunene til å redusere sitt driftstilskudd tilsvarende. ikke nødvendigvis millimeternøyaktighet). b) Investeringer i kirkebygg/-anlegg hvor finansieringen skjer på kommunens hånd. Det er forskjeller fra kommune til kommune hvordan man synliggjør finansieringskostnader (kalkulerte renter/avdrag) i fellesrådenes regnskaper. Det er en utfordring å få til mer ensartet bokføring av denne type transaksjoner. Fagkomitéen i GKRS har til vurdering å utarbeide retningslinjer på dette området. Det må særskilt nevnes at kommuner fortsatt har anledning til å lånefinansiere investeringstilskudd til kirkelige fellesråd. Det foreligger uttalelse fra kommunaldepartementet (KRD-rundskriv H-15/2003) som bekrefter denne forståelse. Mva-kompensasjon Innføring av ordning med generell mva-kompensasjon fra 2004 har gitt en anledning for kommunene til å redusere sitt driftstilskudd tilsvarende. De fleste kommuner har stipulert et slikt engangstrekk tilsvarende det som kommunen ble trukket fra statens side. Noen kommuner har imidler- Ny ordning med rentekompensasjon for kirkebygg som stortinget har vedtatt, skaper også utfordringer når det gjelder grensedragningen mellom rehabilitering og vedlikehold. Forts. fra side tid vedtak/ ordninger hvor fellesråd må tilbakebetale mottatt mva-kompensasjon til kommunen, krone for krone. Etter at ordningen nå har virket i vel 2 år er det min oppfatning at ordninger hvor mva-kompensasjon tilbakeføres til kommunen krone for krone ikke ivaretar intensjonen med kompensasjonsordningen. En slik praksis skaper også problemer hvor tiltak/prosjekter finansieres med gaver/ tilskudd utenom kommunen. For de kommuner som fortsatt har denne praksis bør det etter min mening tilstrebes å finne fram til et engangstrekk i det kommunale tilskudd, slik at mottatt mva-kompensasjon beholdes som fellesrådets inntekt. Investeringsprosjekter må vurderes særskilt. Jeg vil for egen regning legge til at jeg skulle ønske en regelendring hvor momskompensasjon fra investering blir klassifisert som en investeringsinntekt. Det er ikke samme logiske begrunnelse for kirkeregnskap som for kommune (hensynet til redusert rammetilskudd) at dette skal være en driftsinntekt. Skille investering/drift spesielle utfordringer Foreløpig standard (F) nr 4 gjelder i utgangspunkt for kirkeregnskap på lik linje med kommuner. Det er samme beløpsgrense, kr Det er kommet en del synspunkter om at denne grense er alt for høy i forhold til størrelse på virksomhet. Selv om det ikke i utgangspunkt ble gjort noen unntak for kirkeregnskap så tror jeg KKD vil vurdere behov for tilpasninger ut fra innspill som kommer etter at standarden har vært i bruk en tid. Ny ordning med rentekompensasjon for kirkebygg som stortinget har vedtatt, skaper også utfordringer når det gjelder grensedragningen mellom rehabilitering og vedlikehold. Begrunnelsen for at politikerne vedtok ordningen var jo nettopp forsømt vedlikehold av kirkebygg. Så her er det et dilemma hvor regnskapsfolk og revisorer får bruk for sitt gode faglige skjønn!! Når det gjelder kirkebygg/kirkeinventar som ofte er svært gamle, så mener jeg det er bestemmelser i standarden som man særskilt skal være oppmerksom på. 1) Pkt Dersom vesentlige deler av eiendelen skiftes ut og eiendelen er utgått på levetid (fullt avskrevet), kan hele eller deler etter en konkret vurdering anses som investering. En slik situasjon er ikke uvanlig for et kirkebygg hvor den økonomiske levetiden kan løpe ut både en og flere ganger, og det fortsatt er et overordnet mål å videreføre det opprinnelige bygget. 2) Utgifter i tilknytning til restaurering av antikvariske gjenstander kan klassifiseres som investering. Kort oppsummering Selv om regnskapsbestemmelsene for kirkelige fellesråd og menighetsråd i det alt vesentlige er sammenfallende med bestemmelsene for kommuneregnskap, så er det på noen områder avvik å være oppmerksom på. Når man skal anvende de ulike regnskapssta ndarder(gkrs) på kirkeregnskap, så er det viktig å være oppmerksom på at disse i utgangspunktet er beregnet på kommuner, og at man da er i stand til å vurdere forskjell på virksomhetens art og beløpsstørrelse. Et eksempel som illustrerer dette er den foreløpige standard nr 6 om Noter og årsberetning samt høringsutkastet (HU nr 8) om leieavtaler. I påvente av at det kommer presiseringer om temaet, så vil det ligge utfordringer hos regnskapsførere og revisorer til å anvende godt faglig skjønn. EUs nye direktiv om lovpålagt revisjon Nytt åttende direktiv om lovpålagt revisjon av årsregnskap og konsernregnskap er vedtatt av Ministerrådet i EU. Formålet med direktivet er å gjenreise tilliten til regnskapsrapportering og kapitalmarkeder, og få en mer enhetlig utøvelse av revisjonsvirksomhet i EU-/EØS-området. Direktivet stiller blant annet krav om rotasjon av oppdragsansvarlig revisor minst hvert syvende år (men ikke krav om bytte av revisjonsfirma), krav om at alle revisorer og revisjonsfirmaer skal være underlagt uavhengig kvalitetskontroll og krav om bruk av internasjonale revisjonsstandarder. Videre fastsetter direktivet prinsipper for revisors etikk og uavhengighet. Ved revisjon av foretak av allmenn interesse (Public interest entities) stilles visse tilleggskrav. Ministerrådets pressemelding finnes på adressen mens selve direktivteksten kan leses her (begge dokumenter på engelsk). 10

11 Høgskolen i Gjøvik

12 Av Fanny Voldnes, registrert revisor, cand.philol og spesialrådgiver i LO R E G N S K A P Mer privatisering, mindre politisk kontroll Staten er i ferd med å innføre nye regnskapsregler. For kommuner diskuteres det samme. Reglene det er snakk om handler ikke først og fremst om periodisering av kostnader slik mange tror, men om internasjonale regnskapsregler som har fri flyt av kapital som mål. Det er et problem at så få kjenner disse reglene som det kan reises mange innvendinger til. Aktører som IMF, Verdensbanken og Den internasjonale revisorforeningen forsøker å få land over hele verden til å benytte internasjonale regnskapsregler for offentlig sektor. I Norge pågår det et pilotprosjekt med utprøving av internasjonale selskapsregler i 10 statlige virksomheter. New Zealand Erfaringene fra New Zealand er oppsummert i en doktoravhandling i regnskap fra Der var bruk av regnskapsregler fra privat sektor krumtappen i en større økonomistyringsreform. I følge avhandlingen bygger reformen på nyliberalistisk økonomisk teori kombinert med pragmatiske regnskapsmetodiske løsninger. Reformen betegnes New Public Financial Management og har flerårige regnskaper for stat og kommune som mål. Forsøket på å etterligne privat sektor førte til finansiell og personellmessig utarming av statlige enheter, som ble ute av stand til å utføre selv kjerneoppgaver. Bruk av regnskapsregler fra privat sektor tilrettela for privatisering og fremmet offentlig-private samarbeidsløsninger. Årsaken var reglenes inntjenings- og insentivmekanismer, deling av bestiller og utførerfunksjon samt at målemetodene favoriserte private tilbydere. Fordi målemetodene og beregningene ikke framkom i regnskapet til den enkelte enhet var disse vanskelig å etterprøve, i tillegg til at bevilgningskontroll ble vanskeliggjort. Parallelt ble det innført nye lover som begrenset offentlig innsyn, noe som svekket den parlamentariske kontrollen over bruken av skattebetalernes penger. Totalt sett ble konsekvensen en sterkt redusert offentlig sektor. Spørsmålet er om reglene vil gi god styringsinformasjon for folkevalgte som skal utforme politikk. I New Zealand viser det seg at de viktigste brukerne av regnskaper fra offentlige etater ikke er parlamentarikerne eller befolkningen, men private selskaper på leting etter oppdrag. Full fart i moderniseringen i Norge Prosessen er i full gang i Norge. Offentlig sektor splittes i enheter som blir underlagt resultatmål etter modell fra privat sektor. Systemet forutsetter at all offentlig aktivitet betraktes som kjøp av tjenester, er kontraktsrelatert og forutsetter at bestiller og utførerfunksjon er delt. I tillegg beregnes åpningsbalanser for den enkelte enhet. I det pågående pilotprosjektet i staten er for eksempel forvaltningsbedriften Forsvarsbygg regnskapsmessig splittet i en enhet hvor alle eiendommene inngår og en annen enhet som bærer alle kostnadene for å forvalte disse, som attpåtil er etablert med negativ egenkapital. Imidlertid er målemetodene konfidensielle, men etter alt å dømme legges internasjonale regnskapsregler til grunn. Et påtrengende spørsmål er om reglene vil føre til mer effektiv ressursbruk i det offentlige. I Sverige, som startet overgangen til reglene i 1996, har de så langt ikke greid å vise at reformen har gitt effektivitetsgevinster. Et politisk spørsmål Måling av resultat krever måling av inntjening i den enkelte etat. Slik måling er kontroversiell både faglig og politisk. I Norge har det hittil vært enighet om at formålet med offentlige tjenester ikke skal være økonomisk fortjeneste, men velferd. Bruk av regnskapsregler fra det private er derfor noe helt nytt Dersom målet ikke er privatisering men mer effektiv ressursbruk og ønske om muligheten til etterprøving av politiske vedtak, viser erfaringene at regnskapsregler fra privat sektor ikke er egnet. Andre løsninger må søkes. Det er et politisk spørsmål hvordan staten organiserer tilbudet av velferdstjenester. Derfor må motforestillingene ved bruk av nye regnskapsregler fram i lyset og diskuteres åpent før videre mandat gis. Bare på denne måten kan politiske myndigheter treffe riktige og ønskede beslutninger om skjebnen til offentlige tjenester. 1

13 I T - R E V I S J O N CobiT Rammeverket for IT-Styring lansert i ny utgave Av Stig J. Sunde, CISA, CIA, CGAP, Riksrevisjonen Innledning Control Objectives for Information and related Technology (COBIT ) er ute i ny utgave. COBIT 4.0 har nå sterkere fokus på ledelsens styring og kontroll av IT, og hensyntar metoder vi kjenner fra balansert målstyring og benchmarking i form av modenhetsmodeller. COBIT er ett IT Governance-rammeverk, som oversatt til norsk blir rammeverk for IT-styring (IT-styring ser ut til å etablere seg som den norske oversettelsen av uttrykket IT Governance). Ansvaret for styring og kontroll av IT plasseres hos toppledelsen og styret. Disse må sørge for god ledelse, organisasjonsmessige strukturer og prosesser, slik at IT støtter opp under virksomhetens strategier og mål. IT-Styring balanserer virksomhetens krav til informasjon COBIT presenterer god praksis for styring av IT på en strukturert måte gjennom inndeling i domener og prosesser. COBIT er utviklet av fagfolk fra ulike bransjer og ulike deler av verden, og representerer en konsensus hos ekspertene på området. COSO ERM, det helhetlige rammeverket for risikostyring, har vært en del av grunnlaget til COBIT 4.0. COBIT prøver således å være ett helhetlig rammeverk for IT-styring. Andre standarder og rammeverk har vært en del av grunnlaget i utviklingen av COBIT, og rammeverket forsøker ikke å konkurrere, men å bygge ett overbygg hvor andre standarder går mer i dybden på ulike områder (jf. NS 7799 og ITIL m.fl.). COBIT kobler sammen forretningsmessig mål og krav i forhold til IT, og organiserer IT-aktiviteter i en generelt akseptert prosessmodell. Den synliggjør hvilke IT-ressurser som må være til stede for å sikre god styring og kontroll, i tråd med virksomhetens målsettinger. Dette gjøres gjennom definering av kontrollmålsettinger. Gjennom en forretningsorientering i COBIT legges det til rette for å måle og sammenligne oppnåelsen av mål gjennom blant annet balansert målstyring. Ett prosessorientert rammeverk for styring av IT COBIT sin prosessmodell deler IT inn i 34 prosesser fordelt på ansvarsområdene planlegging, implementering, drift og oppfølging. Disse ansvarsområdene oppfattes å dekke alt som må dekkes på IT i en virksomhet, uavhengig av bransje. For å lykkes med prosessene må ressurser som applikasjoner, informasjon, infrastruktur og mennesker identifiseres i forhold til de forretningsmessige behov. Oppsummert kan man si at for å sikre den informasjonen virksomheten trenger for å nå sine mål, må IT-ressurser styres og kontrollers gjennom ett sett av naturlig grupperte prosesser. Men hvordan styrer og kontroller virksomheten IT slik at den får den informasjonen den trenger? Hvordan håndterer virksomheten risikoer og sikrer IT-ressursene den er så avhengig av? Hvordan sikrer virksomheten at IT støtter opp om virksomhetens strategier og mål? Ledelsen trenger kontrollmålsettinger som definerer mål for implementering av policyer, prosedyrer, rutiner og organisasjonsmessige strukturer som gir rimelig sikkerhet for at: Virksomhetens målsettinger oppnås Uønskede hendelser blir forhindret, oppdaget og korrigert Ledelsen søker løpende god informasjon for å fatte vanskelige beslutninger om risikoer og kontroll på en best mulig måte. Dette krever kontinuerlig måling av hvor virksomheten er nå, og hva som kan forbedres. Dette gjøres ved hjelp av styringsverktøy. Figur 1 gir en introduksjon til hva COBIT 4.0 presenterer som styringsverktøy. Benchmarkingen (sammenligning med andre) er basert på Software Engineering Institute s Capability Maturity Modell, mens målstyring er basert på Robert Kaplan og David Norton s balanced business scorecard (balansert målstyring). Aktivitetsmål er basert på COBIT s detaljerte kontrollmålsettinger. En viktig del av implementeringen av god IT-styring er leveringsevnen til de ulike prosessene, og evalueringen av modenheten til disse. Etter å ha identifisert kritiske prosesser og kontroller, vil modenhetsmodellen gi oss avviket mellom eksisterende og ønsket leveringsevne. Ledelsen vil dermed få svar på hva som må til for å nå ønsket nivå, og kunne implementere relevante handlingsplaner og tiltak. Forts. side 14 13

14 10486 Forts. fra side 13 Gjennom COBIT får vi god IT-styring som sikrer at (jf Figur 2): IT er tilpasset virksomheten IT er en forretningsdriver og utnytter fordelene ved IT IT-ressurser anvendes på en ansvarlig måte IT-risikoer styres på en balansert måte Måling av prestasjon er også en viktig del av god IT-styring. Gjennom COBIT implementerer og følger man opp målbare målsettinger for hva IT-prosessene skal levere (mål) og hvor godt IT-prosessene faktisk gjør det (leveringsevne og prestasjon). Undersøkelser viser at manglende identifisering og synliggjøring av IT-kostnader, verdier og risikoer er en av de viktige driverne for IT-styring. Synliggjøring oppnår man primært gjennom prestasjonsmålinger. Figur 2 over viser fokusområdene til IT-styring. COBIT s prosessmodell er blitt avstemt mot disse fokusområdene for IT-styring, og bygger dermed bro mellom hva operasjonelle ledere trenger for å styre og hva toppledelsen trenger for å lede på ett mer overordnet nivå. COBIT-produkter COBIT fokuserer på hva som kreves for å oppnå god styring og kontroll av IT, på ett overordnet nivå, og er avstemt med mer detaljerte standarder og rammeverk. COBITs produktserie er organisert i tre nivåer, jf figur 3, for å støtte: Styre og toppledelsen Forretnings- og IT-ledelsen Fagfolk innenfor revisjon, sikkerhet og kontroll De hvite boksene i figur 3 viser hvilke produkter som henvender seg til de ulike målgruppene for IT-styring. Merk at IT-revisjonsguide ikke foreligger før senere i I figur 4 under summeres opp rammeverket for IT-styring, og viser strukturen for hvordan COBIT styrer og kontrollerer IT. Virksomhetens krav til informasjon danner grunnlaget for IT-prosessene sammen med IT-ressursene, og kontrolleres ved hjelp av kontrollmål og kontrolltiltak. IT styres ved hjelp av aktivitetsmål, prestasjonsindikatorer, målindikatorer og modenhetsmodeller/-evalueringer. Revisor anvender revisors retningslinjer, som er utformet basert på kontrollmålene, i sin revisjon av IT. Oppsummering COBIT er ett rammeverk som med tilhørende verktøy gjør det mulig å se kontrollkrav, tekniske forhold og forretningsrisikoer i sammenheng og ikke minst, kommunisere dette til ulike interessenter. COBIT har blitt en helhetlig god IT-praksis og fremstår som ett paraply-rammeverk for god IT-styring, og bidrar til økt forståelse og bedre styring av risikoer og muligheter ved IT. Teksten over er basert på COBITs executive overview, og gir bare en kort introduksjon til COBIT og hva rammeverket er. Hvordan rammeverket anvendes krever mer plass. For mer informasjon om COBIT, sjekk ut www. isaca.org/cobit. Rammeverket kan her lastes ned i sin helhet, forbeholdt ISACA-medlemmer. Ønsker du å bli medlem, se org/join. 1

15 10486_Descartes3.qxp :20 Side 2 NYHET! Revisjonsmetodikk33 Descartes En rekke nye og endrede revisjonsstandarder trer i kraft fra Standardene vil representere en utfordring for norske revisorer. Implementering av standardene skaper behov for nye arbeidsmåter. For å hjelpe revisorene med å etterleve standardene har DnR utviklet en ny revisjonsmetodikk. Metodikken er integrert i versjon 3 av Descartes. Descartes 3 baserer seg på moderne Microsoft.NET-teknologi og er enkel, fleksibel og intuitiv. Verktøyet oppfyller dessuten strenge krav til driftssikkerhet, stabilitet og datasikkerhet. Ved å integrere revisjonsstandarder, metodikk og IT-verktøy er målet med Descartes 3 å hjelpe revisorene til å møte denne utfordringen på en effektiv og hensiktsmessig måte. Metodikken er inndelt i faser og revisjonssteg. Fasene er: 1. Innledende revisjonshandlinger 2. Forretningsforståelse og risikofaktorer 3. Kontrollvurdering pr. område 4. Videre revisjonshandlinger pr. område 5. Avsluttende revisjonshandlinger Fasene, revisjonsstegene og revisjonsstandardene er kun to klikk unna. Relevante deler av standardene er lett tilgjengelig gjennom hele Descartes 3.

16 10486_Descartes3.qxp :20 Side Revisjonsprosessen en rød tråd gjennom Descartes 3 Risikovurdering Bilde B7 illustrerer hvordan revisors vurdering av identifiserte risikoer i tråd med RS 315 punkt 100 og 122 kan gjennomføres og dokumenteres. RS 315, punkt 122c Revisor skal dokumentere: «De identifiserte og vurderte risikoene for vesentlig feilinformasjon på regnskapsnivå og på regnskapspåstandsnivå som kreves i punkt 100.» Kontrollvurdering Bilde C3 illustrerer hvordan revisors vurdering av identifiserte kontroller for tilknyttede risikoer i tråd med RS 315 punkt 90 og 122 kan gjennomføres og dokumenteres. RS 315, punkt 122d Revisor skal dokumentere: «Risikoene som er identifisert og de tilknyttede kontrollene som er evaluert som følge av kravene i punkt 113 og 115.»

17 10486_Descartes3.qxp :20 Side 4 Revisjonshandlinger Planlegging og gjennomføring Bilde D2 illustrerer hvordan revisor dokumenterer planlagte og utførte videre revisjonshandlinger. Videre revisjonshandlinger knyttes til relevante risikoer, og det er mulig å utvikle maler for revisjonshandlinger og sette inn i applikasjonen. Rapporter Oversikt og dokumentasjon Bildene viser deler av rapporter som kan lages i Descartes, bl.a. rapporter som gir oversikter over hvilke kontoer som dekkes av risikoene som er identifisert, hvordan risikoene er fulgt opp og revidert og hvilket planlagt arbeid som gjenstår (Oppdragsoversikt). I tillegg kan alle opplysninger som er lagt inn i løsningen, tas ut i forhåndsdefinerte arbeidspapirer som kan brukes i en papirbasert klientmappe (Arbeidspapirer). Descartes 3 lager også en porteføljeoversikt som gir den ansvarlige for revisjonen blant annet oversikt over fremdriften på sin portefølje, og hvilke revisjonsberetninger, erklæringer og nummererte brev som avgis til klientene i porteføljen.

18 10486_Descartes3.qxp :20 Side 1 For ytterligere informasjon, ta kontakt med Ellen Graham i Den norske Revisorforening, e-post: eller telefon: Design: Bouvet 3 Bildet viser administrasjonsgrensesnittet for innleggelse av handlingsmaler for revisjonshandlinger. Revisor eller revisjonsselskapet står fritt til å utvikle standard revisjonshandlinger som blir tilgjengelig for alle klientene i databasen. Handlingsmalene kan også distribueres til brukere på andre databaser. Dette bidrar til en fleksibel og effektiv bruk av verktøyet. Descartes 3 er en Windows-applikasjon, skreddersydd for å dekke revisorenes behov, og vil støtte de til enhver tid gjeldende revisjonsstandarder. Løsningen baserer seg på Microsoft.NET. Klientinformasjon deles i en MS SQL Server database, og samme databaseplattform og operativsystemer kan benyttes som i forrige versjon. Installasjon og konvertering Installasjonen gjøres enkelt fra Descartes web-en på 2 minutter, og oppdateringer distribueres fortløpende til hver arbeidsstasjon etter hvert som ny funksjonalitet og metodikk videreutvikles. Etablering av database og konvertering fra forrige versjon av Descartes utføres i sin helhet fra administrasjonsgrensesnittet for Descartes, enten på server eller fra administrators egen PC så snart programmet er installert. Krav til infrastruktur I utgangspunktet stilles det ikke strenge krav til operativsystem og maskinvare, men.net versjon 1.1 må kunne kjøres på maskinen (ikke nødvendig på server), og erfaringsmessig bør det være en rask maskin, da klientene fort kan bli omfattende. Vi anbefaler Windows XP SP2 med minst 512 MB RAM på arbeidsstasjoner og Windows 2003 Server med minst 1GB RAM på server, avhengig av hvor mange brukere det er på systemet. Descartes 3 støtter MS SQL Server 2000, MS SQL Server 2005 og MSDE 2000 (gratis versjon av MS SQL Server 2000). Det kan installeres flere databaser på samme server om ønskelig. Andre tekniske opplysninger Descartes 3 kan kjøres tilkoplet eller frakoplet, uten å ta hensyn til synkronisering av data mellom brukere, og påvirkes ikke av nettverksforstyrrelser. Brukere av Descartes 2 kan fortsette å benytte den samme databaseserveren som de allerede har. Klientene, og tilhørende revisorteam, konverteres enkelt over i en ny database på samme server. Det er mulig å kjøre både Descartes 2 og Descartes 3 parallelt i en overgangsperiode (så lenge en ønsker). Enkeltforetak hvor det ikke er behov for å dele klienter mellom flere maskiner, trenger ikke database i det hele tatt, men har man Descartes 2, er det ingen grunn til å avinstallere eksisterende databasemiljø. Oppkopling mot database kan enten benytte integrert sikkerhet eller egendefinert databaseinnlogging. Innlogging på Descartes følger innloggingen på arbeidsstasjonen (PC), det vil si at det ikke lenger er innlogging på selve applikasjonen.

19 Design: Bouvet F O R V A L T N I N G S R E V I S J O N Hva skal forvaltningsrevisor gjøre og ikke gjøre? Av Anna Ølnes, leder i forvaltningsrevisjonskomiteen og fagkoordinator i Revisjon Midt-Norge Kommunerevisoren 2/06 har to faglig interessante artikler om produksjon og bruk av egne data i forvaltningsrevisjon, og hvor grensen går for hva en forvaltningsrevisor skal gjøre. Jon Olav Myklebust er professor i sosiologi ved Høgskolen i Volda, og må vel kanskje sies å være opphavspersonen til begge artiklene. I alle fall ser det ut til at han gjennom kurs har inspirert Sven Erik Vestby til også å skrive om dette temaet i en av artiklene. Myklebust og Vestby belyser den stadig økende bruken av brukerundersøkelser og andre typer spørreskjemaundersøkelser, og advarer mot å tro at dette er en enkel måte å skaffe gode data på. Jeg er helt enig i de to forfatternes bekymringer, og støtter særlig advarslene mot å tro elektroniske program som Questback og et stadig mer brukervennlig SPSS gjør spørreskjemaundersøkelser til noe selv far kan gjøre. Fortsatt skal riktige spørsmål stilles på riktig måte for å besvare problemstillingene, for å gi et riktig bilde av den faktiske virkeligheten på området. En ny veileder i forvaltningsrevisjon vil foreligge i disse dager. I denne veilederen er metoder for datainnsamling og analyse kanskje det temaet som er berørt mest overflatisk av alle temaene som veilederen tar opp. Grunnen er blant annet at forfatterne ikke ønsker å gi inntrykk av at metodekapitlet i veilederen er tilstrekkelig kunnskap for å utføre undersøkelser i forvaltningsrevisjon. Leserne av veilederen oppfordres til å søke kunnskap og ferdigheter i metodebruk gjennom metodelitteratur og metodekurs som tilbys av universiteter og høyskoler. Når jeg likevel finner det nødvendig å kommentere Myklebust og Vestbys artikler er det fordi jeg synes at det langt på vei konkluderes med at forvaltningsrevisorer bør holde seg unna innsamling av egne data. Vestby spør om ikke det er noe betenkelig i at forvaltningsrevisorer produserer sentrale data for bruk i egne undersøkelser, og svarer selv med at vi må være forsiktige med å produsere egne primærdata, for eksempel gjennom spørreundersøkelser. Jeg er ikke uenig i at vi må være forsiktige med å produsere egne data, men det er ikke bare da vi må være forsiktige vi må være forsiktige gjennom hele prosessen. Jeg stiller også spørsmål ved Vestbys forståelse av forvaltningsrevisjon. I følge Vestby er forvaltningsrevisorers primæroppgave å drive med undersøkelser av om vedtak har blitt fulgt opp eller ikke. Kommuneloven har en definisjon av forvaltningsrevisjon i 77 nr 4: at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). I dette ligger det langt mer enn vedtaksoppfølging, og en stor del av temaene innenfor denne definisjonen må om nødvendig belyses ved å produsere egne data. Det ville skapt kolossale begrensinger i den tilsynsfunksjonen som forvaltningsrevisjon skal fungere innenfor dersom revisjonshandlingene skulle begrenses på den måten Vestby antyder. Jeg stusser over at det først er ved produksjon av egne data, og særlig spørreskjemaundersøkelser, at varsellampen slår inn. Det gjør ikke undersøkelsen sannere eller mer riktig om det brukes data som allerede foreligger, såkalte sekundærdata. Slike data er gjerne framskaffet for andre formål enn det som er målet med den aktuelle forvaltningsrevisjonen, og det er stor risiko for at dataene ikke gir svar på problemstillingene. En kritisk vurdering av dataenes relevans og kvalitet er høyst nødvendig. Det er heller ikke alltid lett å vurdere kvaliteten på og påliteligheten av data som andre har produsert. Det er mye lettere å identifisere svakheter ved egne data enn svakheter ved data samlet inn av andre. Åpne og fleksible intervjuopplegg er kanskje den mest utbredte metoden for å samle inn data i forvaltningsrevisjon. Også disse er egenproduserte data. Intervju er en tilsynelatende grei metode, og fristende å ta i bruk fordi vi ikke har så inngående kunnskap om temaet vi skal undersøke. Som med spørreskjema er det også en fare for at de riktige spørsmålene ikke blir stilt ved intervju. En annen risiko er vi ukritisk går god for utsagn som tilslører kritikkverdige forhold. Intervju er en krevende datainnsamlingsmetode. Det handler framfor alt om å få til en kommunikasjon mellom revisor og informant som funger så godt at den sikrer tiltrekkelig balanse mellom nærhet og tillit på den ene siden og kritisk distanse på den andre siden. Alle metoder har sine begrensinger. En måte å sikre seg at dataene gjenspeiler situasjonen slik den faktisk er, er triangulering. Triangulere gjør vi når vi bruker data om samme tema fra ulike undersøkelser i kombinasjon med for eksempel egne data, eller ved å samle inn data ved hjelp av ulike metoder. Dersom disse dataene støtter opp om hverandre gir det undersøkelsen en styrke. Siden 1992 har forvaltningsrevisjon vært en lovpålagt oppgave i kommunene. I løpet av de årene som har gått siden, har det Forts. side 30 1

20 F R - P R O S J E K T Arbeidsmiljøundersøkelse Av Grete Gjendem, hovedrevisor i Kommunerevisjonsdistrikt 2 i Møre og Romsdal Revisjonsdistriktet fikk i oppdrag fra et av kontrollutvalgene i våre kommuner om å gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse etter at kommunens pleie- og omsorgstjenester hadde vært gjennom en omorganisering. Bakgrunnen for vedtaket i kontrollutvalget var at kommunestyret hadde vedtatt at det skulle gjennomføres en arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte som en del av evalueringen av Omstilling 2001 og at det i tillegg skulle gjennomføres en brukerundersøkelse blant brukerne av pleie- og omsorgstjenestene. Revisjonen gjennomførte begge undersøkelsene høsten INNLEDNING I perioden 2001 til 2003 gjennomførte kommunen en omfattende omorganisering, omtalt som Omstilling Hovedendringen i driftsorganisasjonen gikk ut på en endring fra en tradisjonell sektororganisering til en organisering med resultatenheter med ledere som rapporterer direkte til administrasjonssjefen. Noen av målsettingene med omorganiseringen var å legge til rette for å flytte ressurser fra administrasjon til tjenesteyting, redusere tallet på avdelinger og ledere, skille mellom drift og forvaltning, definere lederansvaret klarere gjennom lederavtaler og gjøre den enkelte leder og arbeidstaker mer selvstendig for å øke engasjement og trivsel. Kontrollutvalget i kommunen fikk i oppdrag å legge til rette for gjennomføringen av disse undersøkelsene. Den nye organisasjonen har nå fungert i snart ett år, og kommunestyret hadde til behandling i sak 28/04 Evaluering av Omstilling en evalueringsrapport av dette arbeidet som var utarbeidet av administrasjonen. I forbindelse med behandlingen av denne saken vedtok kommunestyret at det som en del av evalueringen av Omstilling 2001 skulle gjennomføres en arbeidsmiljøundersøkelse og en brukerundersøkelse av pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Kontrollutvalget i kommunen fikk i oppdrag å legge til rette for gjennomføringen av disse undersøkelsene. Kommunestyret vedtok at spørsmålene som skulle benyttes i undersøkelsene skulle utformes i samarbeid med de ansatte og representanter for brukerne. Kontrollutvalget i kommunen vedtok i sak 9/04 at distriktsrevisjonen skulle gjennomføre begge undersøkelsene. Denne rapporten er utarbeidet av distriktsrevisjonen og omhandler resultatet av arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført i oktober METODE Arbeidsmiljøundersøkelsen ble gjennomført som en spørreskjemaundersøkelse blant de ansatte i kommunen. Spørreskjemaet som ble brukt er utarbeidet av Effektiviseringsnettverket i KS 1) (Kommunenes Sentralforbund), men det er gjort visse tilpasninger av skjemaet i samarbeid med representanter for de ansatte i kommunen. Høgskolen i Molde/ Møreforskning har bistått distriktsrevisjonen i arbeidet med metode og analysearbeid. Spørreskjemaet ble sendt til alle ansatte i kommunen, uavhengig av stillingsstørrelse og om de var fast ansatt eller ikke (ca. 800 fast ansatte i kommunen). I alt ble det sendt ut 1066 spørreskjemaer den 5. oktober (svarfrist 20. oktober) og vi mottok 465 svar 1) (svarprosent på ca. 44 %). Svarprosenten kunne gjerne vært høyere, men den ansees som høy nok til at datamaterialet er rimelig representativt for populasjonen. I og med at spørreskjemaet var på 52 spørsmål, så er det en stor mengde data som er bearbeidet i forbindelse med analysen. I denne rapporten blir det satt fokus på å fremstille data innenfor hovedområdene i spørreskjemaet. I tillegg er prosentvis fordeling av alle svarene fremstilt i søylediagrammer som vedlegg til rapporten. I analysen er det lagt vekt på å få fremstilt den prosentvise fordeling på svarene (under diagrammene viser N til antallet som har svart på spørsmålet). Vi har i analysen av data også krysskjørt variabler med fokus på om ledere har svart forskjellig fra ikke ledere, og om ansatte har svart ulikt med bakgrunn i hvilken del av kommunen de jobber i (fellesadministrasjonen, utdanning/barnehage/kultur eller helse og sosial/pleie og omsorg). Resultatet av denne analysen viser at det er små forskjeller mellom gruppene, men vi har tatt med to diagrammer som viser en viss variasjon på områdene organisering av arbeidet og muligheter for faglig utvikling. Analysen av data tar i hovedsak sikte på å fremstille hvordan ansatte har svart på de forskjellige spørsmålene og om det er forskjeller på svar mellom ulike grupper ansatte. Analysen sier ikke noe om hva som 0

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag den 29. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 26. mars 2008.

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll i Balestrand kommune 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll i Balestrand kommune 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll i Balestrand kommune 2012-2015 1. Verkeområde, omfang Selskapskontroll i medhald av kommunelova sin 77 nr. 5 og 80 skal utøvast i selskap m.m. der Balestrand

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2010 ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2010 1. Bakgrunn Arendal kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for bystyret

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik Bakke Hjelmaas Larsen Jeg er større enn Gud. Jeg er ondere enn djevelen. Tiggerne har meg. De rike

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

2006-2008. Namsskogan kommune. Vedtatt av Namsskogan kommunestyre den 23.11.2005, sak 0086/05. Planen er utarbeidet i september 2005 av

2006-2008. Namsskogan kommune. Vedtatt av Namsskogan kommunestyre den 23.11.2005, sak 0086/05. Planen er utarbeidet i september 2005 av 2006-2008 Namsskogan kommune Vedtatt av Namsskogan kommunestyre den 23.11.2005, sak 0086/05 Planen er utarbeidet i september 2005 av Innhold: Innledning... 3 Innholdet i selskapskontrollen... 4 Formål...

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 20. MARS 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 FORSLAG TIL: PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 HORTEN KOMMUNE Behandlet av Kontrollutvalget i Horten kommune, den 19. april 2012, sak 18/12. FORSLAG TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder ISA etter Claritystandard hva innebærer dette? Revisjonsstandard (RS) offentlige tillegg ISA særlige hensyn til offentlig

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Lunner kommune Sak nr.: 05/2008 NY PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter:

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Levanger kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Levanger kommune Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Vedtatt av kommunestyret den 25.6.2008, sak PS 59/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY KS Bedrift Postboks 1378 Vika 0114 OSLO 02.07.2010 SAKSBEHANDLER: Tore Johan Berg VÅR REFERANSE: 10/3057 DERES REFERANSE: 10/00479-1 DIR.TLF;

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

Høringsuttalelse Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste

Høringsuttalelse Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste Høringsuttalelse Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste Presisere vilkåret komme studentene til gode Ekspertgruppen mener at vilkåret som fastsetter at offentlige midler og egenbetaling skal

Detaljer

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL 1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalget Nord-Fron kommune fattet i sitt møte 9.1.15 vedtak om å bestille

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget

NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 033/11 HØRINGSUTTALELSE FRA KONTROLLUTVALGET FORSLAG TIL ENDRINGAR I KOMMUNELOVA OG ENKELTE ANDRE LOVER (EIGENKONTROLLEN I KOMMUNNANE M.M)

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll Stavanger kommune Vedtatt av bystyret 29.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste...2 Innledning...3

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Røyrvik kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Røyrvik kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Røyrvik kommune Behandlet i kontrollutvalget den 9.9.2008, sak 19/08 Vedtatt av kommunestyret den 20.11.2008-2008, sak 78/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF NKRFs fagkonferanse 2010 PRAKSISUNDERSØKELSE Undersøkelse gjennomført mai 2010 Kommuner og fylkeskommuner Revisjonsberetninger

Detaljer

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Planperiode 2013-2016 Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalgssekretariatet i Vest-Finnmark IKS Oarje-Finnmãrkku dárkkistanlávdegotte čállingoddi SGO Arkivkode: 4/1 01 Journalnr.: 2012/11047-1

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Aktuelt fra Kredittilsynet v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Regnskap Regnskapsregler konsernregnskap Selskap Full IFRS Nasjonal IFRS NGAAP Børsnoterte, inkl finans PLIKT (RSKL 3-9) -----------

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Møtebok Tid Onsdag 26. november 2014, kl. 08.00 Sted Rælingen rådhus, møterom Bjørnholt Tilstede Torbjørn Øgle Rud, leder medlemmer Herbjørn Karlsen, nestleder Yngve Halvorsen Anne Grethe Mathisen Tilstede

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2015

Plan for selskapskontroll 2012-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60920/2012 2012/7271 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/187 Bystyret 24.10.2012 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Saksopplysninger

Detaljer

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Martin Hill Oppegaard, sekretær for arbeidsgruppen (KRD) NKRFs fagkonferanse 2009, Arendal Hva er egenkontrollen? Kontrollutvalget folkevalgt

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 ØKONOMIFORSKRIFT FOR PRIVATE BARNEHAGER OG KOMMUNENS TILSYN Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 1 Endringer i barnehageloven fra 1.1.2013 Eksisterende 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. mai 2012 Møtetid: Kl. 08.00 Møtested: Rådhuset, møterom Straumen (2.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Samtlige departement Statsministerens kontor Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013 Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Finansdepartementet har i dag fastsatt endringer

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 NY REVISJONSORDNING FOR DØNNA KOMMUNE. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik

Detaljer

Norsox. Dokumentets to deler

Norsox. Dokumentets to deler Norsox Et dokument om God IT Styring og Kontroll Dokumentets to deler Del 1: En metodikk for innføring av God IT Styring og Kontroll. Forankret i Styrets ansvar og gjennomarbeidet på alle nivå i virksomheten.

Detaljer

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N 1. INNLEDNING - KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL, FORMÅL, OPPGAVER OG SAMMENSETNING a) Hjemmel Kommunene er pålagt å ha kontrollutvalg

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Selskapskontroll 2015 Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på vegne av kontrollutvalget i Kongsvinger kommune. OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Postadresse: Postboks 84, 2341

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

NKRFs fagkonferanse 2013. Regnskapsmessige utfordringer med samarbeidsløsninger

NKRFs fagkonferanse 2013. Regnskapsmessige utfordringer med samarbeidsløsninger NKRFs fagkonferanse 2013 Regnskapsmessige utfordringer med samarbeidsløsninger Samarbeidsformer Organisatoriske Interkommunale samarbeid etter koml 27 Eget rettssubjekt Ikke eget rettssubjekt Vertskommunesamarbeid

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer