TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2015

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2015"

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2015

2 Forord Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, jf. opplæringsloven andre ledd. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd. Det generelle systemkravet er mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. ***** Tilstandsrapporten for skolene i Ås er laget for å vise nøkkeltall og utviklingsarbeid for 2015, og konkretiserer hvordan skolene har arbeidet for å nå lokale mål. Felles kommunal Strategiplan for barnehager og skoler , er en overordnet plan som ligger til grunn for skolenes lokale mål og tiltak. Skolene har i 2015, som i 2014, hatt spesielt fokus på synlig læring og grunnleggende ferdigheter i tillegg til ledelse og overganger som er felles for skole og barnehage. Side 2 av 59

3 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag Fakta om grunnskolen Elever og undervisningspersonale Elever i skolen og årsverk for undervisningspersonale Undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Kompetansekrav for tilsetting Kompetansekrav for undervisning Lærertetthet Eleve nes forutsetninger Foreldrenes utdanningsnivå Støtte hjemmefra Spesialundervisning Særskilt språkopplæring Voksne i grunnopplæringen Deltakere med kun ordinær grunnskoleopplæring Spesielt tilrettelagt opplæring for voksne - STO Læringsmiljø Elevundersøkelsen Mobbing Resultater Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Karakterer og grunnskolepoeng Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Overgang til videregående opplæring Karriereveiledning i ungdomsskolen Overgangen fra grunnskole til VGO Gjennomføring Før ste året i VGO Elever som har vært 5 år i VGO Utviklingen av andelen elever med 30 poeng Skoleutvikling Side 3 av 59

4 6.1. Mål og tiltak for skolene i Ås Synlig læring Grunnleggende ferdigheter Lederskap Overganger Veien videre - Mål og tiltak for skolene i Ås System for oppfølging Etterord Vedlegg 1 - Elevunde rsøkelsen 7. trinn Vedlegg 2 Elevundersøkelsen 10. trinn Tilleggsnotat - Analyse av sammenhenger Tilleggsnotat Samarbeid internt og eksternt Side 4 av 59

5 Sammendrag Elevtallet i Ås kommune har økt med 105 elever fra høsten 2014 til høsten Lærertettheten samlet for barneskolene har holdt seg noenlunde stabil de siste tre årene, mens for ungdomsskolene har den gått betydelig ned siden høsten Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser på har vært noenlunde stabil de siste fem årene. Antall lærere uten godkjent kompetanse, etter endring av kompetanseforskriften, er for høyt. Videre satsing på videreutdanning er nødvendig for å kunne imøtekomme kompetansekravene innen fristen. Andelen elever som får spesialundervisning etter enkeltvedtak har vært stabil de siste seks årene, men siden antall elever har økt med omtrent 200 elever i Ås-skolen siden 2010/11 betyr det at antall elever som får tildelt timer til spesialundervisning med undervisningspersonale har økt. Fra til har andel årstimer til spesialundervisning økt. Mange av sakene som kommer inn til PPS er omfattende, og mange av disse elevene blir stående med vedtak om spesialundervisning over flere år. Ut i fra lokale forutsetninger er ikke resultatene på nasjonale prøver i lesing gode nok. Tallene viser stor forskjell på gutter og jenter. Guttene presterer langt svakere enn jentene. Dette går igjen når vi ser på resultater fra nasjonale prøver på og 9. trinn. Resultatene i engelsk er heller ikke gode nok i forhold til lokale forutsetninger. Mange av skolene vurderer dagens fordeling av engelsktimer som ikke optimal, antall timer er ikke tilstrekkelig for nå de målene som er satt i læreplanen. Skolene melder om at det er en utfordring å få inn kvalifisert personale med tilstrekkelig kompetanse til å undervise i engelsk, spesielt etter de nye kompetansekravene. Elevundersøkelsen viser at trivselen i Ås-skolen er generelt høy. Skolene gjør i dag mye forebyggende arbeid rundt elevenes læringsmiljø og trivsel. En viktig del av dette arbeidet er skolenes «handlingsplan for sosial kompetanse» og lokale tiltak for å fremme et godt psykososialt miljø. Skolene jobber kontinuerlig for å redusere atferdsproblemer og fremme god sosial og skolefaglig læring som ved å bruke modellen PALS og programmer som «Mitt valg» og «trivselsleder-ordningen». Tall fra Elevundersøkelsen de siste tre årene viser at elevene i Ås-skolen opplever i økende grad å få støtte hjemmefra. Sammenliknet med Akershus fylke og nasjon ser vi likevel at elevene i Åsskolen opplever å få mindre støtte hjemmefra. Vi finner imidlertid variasjoner mellom skoler i Ås, der noen ligger over landsgjennomsnitt, mens andre noe under. Skoleutvikling handler om å videreutvikle en god skole med fokus på trivsel og læringsutbytte for elevene. Skoleeier og den enkelte skole jobber satser sterkt på både pedagogisk utviklingsarbeid og organisasjonsutvikling. Ås kommunes felles mål for barnehager og skoler er for planperioden : Synlig læring og utvikling for alle barn og unge.for å nå dette målet er det satt følgende fokusområder for skolen: Synlig læring, grunnleggende ferdigheter, lederskap og overganger. Side 5 av 59

6 Fakta om grunnskolen Skoler i Ås kommune: 7 barneskoler med skolefritidsordning for trinn og funksjonshemmede elever til 7. trinn. 2 ungdomsskoler Steinerskolen Rustadtunet alternativt skoletilbud for multifunksjonshemmede elever. Medeierskap i Follo barne - og ungdomsskole. 9 plasser pr Elever og undervisningspersonale Elever i skolen og årsverk for undervisningspersonale Elevtallet, fra GSI - rapporteringen til , har økt med 105 elever i Ås - skolen. Skolekapasiteten er sprengt på flere av skolene, og befolkningsprognosene viser at innbyggertallet vil fortsette å stige i årene fremover. Indikator og nøkkeltall 2011/ / / / / 16 Antall eleve r Årsverk for undervisningspersonale 184,0 185,3 187,1 184,3 193,4 Tabel l 1 Tallene er hentet fra skoleporten/utdanningsdirektoratet og baserer seg på skolenes årlige GSI - rapportering U ndervisning gitt av unde rvisningspersonale med godkjent utdanning Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser på, har vært stabilt de siste fem årene. Kommunen ligger noen prosentpoeng under Akershus fylke og nasjon. Indikator og nøkkeltall 2011 / / / / / 16 Ås kommune 89,1 91,8 92,2 91,5 89,8 Kommunegruppe 07 95,6 95,3 96,1 95,8 94,0 Akershus fylke 93,8 94,0 94,9 94,7 93,6 Nasjonalt 96,6 96,6 97,0 97,0 96,4 Tabell 2 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning. Tallene er hentet fra skoleporten. Side 6 av 59

7 Kompetansekrav for tilsetting 1 Tabellen viser antall lærere som oppfyller kompetansekrav for tilsetting, jf. opplæringsloven Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, er ført på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Indikator og nøkkeltall årstrinn årstrinn Sum årstrinn Antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting Antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting Tabell 3 Tallene er hentet fra skolenes årlige GSI-rapportering, og viser antall lærere som oppfyller/ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting pr Kompetansekrav for undervisning 2 Tabell 4 og 5 viser antall lærere som oppfyller kompetansekrav for undervisning i undervisningsfag. Her telles kun de lærerne som også oppfyller kompetansekravene for tilsetting, jf. opplæringsloven I opplæringsloven er det krav om at lærerne må ha relevant kompetanse i undervisningsfagene jf. opplæringsloven Jf. forskrift til opplæringsloven 14-2 og 14-3, stilles det krav til 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. Alle lærere i disse fagene er omfattet av kravene, men skoleeier kan om nødvendig la en lærer undervise selv om vedkommende ikke oppfyller kravet. Et slikt unntak kan kun besluttes for ett år av gangen. Indikator og nøkkeltall Minst 30 studiepoeng i faget årstrinn 0-29 studiepoeng i faget Sum lærere som underviser i faget årstrinn Norsk Matematikk Engelsk Tabell 4 Tallene er hentet fra skolenes årlige GSI-rapportering, og viser antall lærere i barneskolen som oppfyller/ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning i undervisningsfag for lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting pr Se forskrift til opplæringsloven 14-2 og 14-3 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag. 2 For mer informasjon om kompetansekravene for undervisning, se Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag Udir Side 7 av 59

8 Indikator og nøkkeltall Minst 60 studiepoeng i faget studiepoeng i faget årstrinn 0-29 studiepoeng i faget Sum lærere som underviser i faget årstrinn Norsk Matematikk Engelsk Tabell 5 Tallene er hentet fra skolenes årlige GSI-rapportering, og viser antall lærere i ungdomsskolen som oppfyller/ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning i undervisningsfag for lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting pr Lærertetthet 3 Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn 12,3 12,8 13,1 13,8 13,8 Lærertetthet trinn 18,1 17,4 19,0 17,3 16,7 Lærertetthet i ordinær undervisning 17,8 17,9 18,1 17,4 17,5 Tabell 6 Tallene er hentet fra skolenes årlige GSI-rapportering. Lærertettheten samlet for barneskolene har holdt seg noenlunde stabil de siste tre årene. For ungdomsskolene har lærertettheten blitt betydelig bedre siden høsten 2013, men er fortsatt lavere enn Akershus fylke og nasjon. Lærertettheten for trinn var på 13,8 pr Lærertettheten i Akershus fylke og nasjon var hhv 15,2 og 13,4. I snitt ser det ut som vi har gode tall, men det er imidlertid stor spredning i Ås-skolen da de små skolene har svært høy lærertetthet, mens de større skolene som Nordby og Åsgård ligger på oppimot 17, som er høyere enn snittet for ungdomsskolene. Skoleeiers egenvurdering Elevtallet i Ås-skolen har økt med 105 elever fra høsten 2014 til høsten Den sterke befolkningsveksten i kommunen de siste årene har medført store utfordringer rundt skolekapasitet og skoleutbygging. Det brukes mye ressurser på utredninger og prosjektplanlegging, både sentralt i kommunen og lokalt på de skolene som er berørt. Plassmangel på de mest utsatte skolene fører til utfordringer rundt organisering av undervisningen, og tvinger frem praktiske løsninger som ikke er optimale. Dette er med på å innskrenke handlingsrommet, som igjen påvirker elevenes læringsmiljø og skaper vanskelige situasjoner som ellers ville kunnet blitt løst ved enklere tilpasninger. 3 Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. Side 8 av 59

9 Antall lærere uten godkjent kompetanse, etter endring av kompetanseforskriften, er for høyt. Dette gjør seg også utslag i andel undervisningstimer gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning, som ligger under Akershus fylke og nasjon. Det er en utfordring å få nok kvalifiserte søkere i nye stillinger som blir utlyst. Veien videre Ås kommune står ovenfor store byggeprosjekter i årene fremover. Det er nødvendig å satse på videreutdanning i større omfang enn nå for å kunne oppfylle kompetansekravene innen fristen. Det er behov for økte ressurser for å kunne gjennomføre dette, og for profesjonsutvikling i læringsfellesskap Elevenes forutsetninger Forskning viser klare sammenhenger mellom foreldrenes sosioøkonomiske status og elevenes skoleresultater. Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring og for elevenes skolefaglige prestasjoner Foreldrenes utdanningsnivå Foreldrenes utdanningsnivå i Ås kommune er høyt i forhold til fylkesgjennomsnitt og nasjon, se graf 1. Nivået har steget jevnt fra 2012/13 og frem til 2014/15. Graf 1 Grafen viser foreldrenes utdanningsnivå i Ås kommune sammenstilt med fylkes- og nasjonalt nivå. Tallene for 15/16 er ikke oppdater og er derfor lik som for 14/15. Grafen er hentet fra PULS. Dette er en oversikt over utdanningsnivået til de som er foreldre til elevene på de kommunale grunnskolene i Ås, og er basert på en utregning fra SSB 4. 4 Prosenten er beregnet med utgangspunkt i følgende: Andel foreldre med høyere utdanning minus andel foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Dersom skåren er 17 %, betyr dette at skolen har 17 % flere foreldre med høyere utdanning enn foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Side 9 av 59

10 Støtte hjemmefra Elevene i Ås kommune opplever å få god støtte hjemmefra, i følge Elevundersøkelsen. Utv iklingen har vært positiv de siste tre årene, og elevene svarer at de i økende grad opplever at hjemmet viser interesse for det de gjør på skolen, får god hjelp til leksene hjemme og at de blir oppmuntret til å gjøre så godt de kan på skolen. I hvilken gra d elevene opplever støtte hjemmefra, varierer mellom skolene. Vi ser ikke en direkte sammenheng mellom støtte hjemmefra og foreldrenes sosioøkonomiske status. Selv om elevene i Ås - skolen svarer at de opplever å få god støtte hjemmefra er likevel s nittet for Ås noe lavere enn snittet totalt for Akershus fylke og nasjon. Vi ser en positiv trend for vår kommune, og siste Elevundersøkelse viser at vi omtrent er på nivå med fylke og nasjon. Denne positive trenden tyder på at skolene har hatt et økt fokus på å styr ke skole - hjem samarbeidet, og at de foresatte i økende grad i nvolvere r seg i barnas skolegang. Graf 2 Tallene er hentet fra Elevundersøkelsen, trinn, og viser utvikling over tid. Grafen er hentet fra PULS. Skoleeiers egenvurdering Utdanningsnivåe t blant foreldrene i Ås er høyt, men s elv om det samlede snittet ligger langt høy er e enn Akershus fylke og nasjon, er det store variasjoner mellom sko lene. Noen ligger over Ås kommunes høye snitt, og noen ligger på n ivå med nasjon og under. Det er ikke bare markante forskjeller mellom noen av skolekrets ene, det mel d es også om økt polarisering i elevgruppen e på den enkelte skole, noe som innebærer større utfordringer i forbindelse med tilpasset opplæring og samarbeid m ellom skole - og hjem. Sosioøko nomiske forhold kan ikke skolen å gjøre noe med, men skolene har et potensiale å hente ut ved å styrke samarbeidet med hjemmet ytterligere. Side 10 av 59

11 Veien videre Samarbeidet mellom skole-hjem skal styrkes ved å utvikle foreldreskole, i første omgang for foreldre med barn i 1. trinn. Det skal utarbeides opplæringsmateriell for foreldrekontakter. Opplæringsmateriellet skal blant annet gi klare retningslinjer på hva FAUs og SUs mandat er, og hvilke saker utvalgene kan behandle Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning 2010/ / / / / /16 Ås kommune 6,0 % 5,7 % 5,9 % 6,1 % 5,8 % 6,5 % Nasjon 8,2 % 8,6 % 8,5 % 8,3 % 8,0 % 7,9 % Tabell 7 Tall ene er hentet fra skolenes årlige GSI-rapportering/Utdanningsdirektoratet. Ås-skolen har mange elever som har store utfordringer i hverdagen, både i og utenfor skolen. Kommunen bruker betydelige ressurser på spesialundervisning, i tillegg til tilpasset opplæring og rene ressurser til tidlig innsats, Pedagogisk innsatsteam, som ikke utløses av vedtak. Det prioriteres å komme inn så tidlig som mulig for å jobbe forebyggende. Andelen elever som får spesialundervisning etter enkeltvedtak har vært stabilt de siste seks årene, men siden antall elever har økt med omtrent 200 elever i Ås-skolen siden 2010/11 betyr det at antall elever som får tildelt timer til spesialundervisning med undervisningspersonale har økt. Vi gjør oppmerksom på at dysleksi i seg selv ikke utløser rett til spesialundervisning. De som har dysleksi får tilpasset opplæring, med mindre det i tillegg er andre årsaker og utfordringer som utløser rett til spesialundervisning. Av de elevene som får spesialundervisning etter enkeltvedtak får i underkant av 8 % av dem 1-75 årstimer spesialundervisning per år. Omtrent halvparten av elevene som får tildelt timer til spesialundervisning med undervisningspersonale plasserer seg i kategorien årstimer per år. Litt under 25 % av disse elevene får 271 årstimer eller mer. Altså er det knyttet betydelige ressurser opp mot enkeltelever. Sektordiagrammet viser fordelingen av henvisninger til Pedagogisk psykologisk senter(pps) i Ås kommune. Side 11 av 59

12 Henvisninger til Pedagogisk psykologisk senter skoleåret 2015/16 Barnehage 3 % 7 % 11 % 5 % 7 % 9 % 10 % 17 % 12 % 8 % 11 % Brønnerud skole Kroer skole Nordby skole Rustad skole Sjøskogen skole Solberg skole Åsgård skole Steinerskolen Nordbytun ungdomsskole Ås ungdomsskole Diagram 1 Sektordiagrammet viser fordelingen av totalt henvisninger registrert av PPS skoleåret 2015/16 Det er ingen direkte sammenheng mellom skolens størrelse og andel elever som er henvist til PPS. Ser vi på historikken ser denne fordelingen ut til å være noenlunde stabil. Sektordiagrammet er utarbeidet av PPS. Skoleeiers egenvurdering Det er tett samarbeid mellom skolene og PPS, og skolene tar lett kontakt. Skolene melder om et økende antall elever som blir diagnostisert med lese- og skrivevansker, og at det er stadig flere elever med atferdsmessige utfordringer. Det settes inn stor innsats i skolen mot elever som ikke er «vedtaksbarn». PPS er også involvert i mobbesaker der det foreligger tilmelding. Skolene i kommunen har fokus på tidlig innsats og kartlegging. Kommunen bruker betydelige ressurser på spesialundervisning, og har som mål og raskt sette inn tiltak når barn får enkeltvedtak. Noen av disse elevene blir stående med vedtak om spesialundervisning over flere år. Det er ønskelig med færre elever på spesialundervisning og flere på tilpasset opplæring. Man bør se på dagens organisering av spesialundervisning. Spesialundervisningen gis både som støtte i ordinær klasse og i mindre grupper, og varierer fra 100 % oppdekning til tilpasninger på trinnet. Organiseringen på den enkelte skole avhenger av ressurser og hvilke behov for spesialundervisning elevene har. Mange av sakene som kommer inn til PPS er omfattende. Barn med ME, skolevegring og angst utløser store ressurser uten at det nødvendigvis skjer noe. Dette er typisk elever som blir stående med vedtak om spesialundervisning over flere år. Det betyr at store deler av ressursene som går til spesialundervisning er knyttet opp mot enkeltelever, og det er flere barn som får mer omfattende tiltak nå enn tidligere. Slik situasjonen er i dag er kapasiteten på PPS sprengt. Det jobbes for at stort trykk på tidlig innsats på sikt skal føre til færre henvisninger til PPS. Side 12 av 59

13 Fra til har andel årstimer til spesialundervisning økt. Pr gikk 13,63 % av totalt antall årstimer til undervisning til spesialundervisning. Pr gikk 16,21 % av totalt antall årstimer til undervisning til spesialundervisning. Vi observerer en trend, både i kommunen og på nasjonalt nivå, som peker i retning at andelen av de som får spesialundervisning i økende grad er gutter. Veien videre Økt fokus på tidlig innsats på alle trinn, spesielt på småtrinnet. Noen av skolene har en økt satsing på 1.-4.trinn med økt voksenoppdekning. Flere av skolene har som mål om at alle som har behov for spesialundervisning bør være avdekket innen utgangen av 4.trinn. Kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy skal brukes systematisk i arbeidet med å avdekke tidlig elever som har behov for spesialundervisning. Dette arbeidet skal ytterligere styrkes gjennom et tverrfaglig samarbeid med kommunens PITteam og øvrige kommunale instanser Særskilt språkopplæring Særskilt norskopplæring følger enten Kunnskapsløftets læreplan i norsk eller Læreplan for grunnleggende norsk for språklige minoriteter. I tabell 8 ser vi at antall elever med særskilt norskopplæring, jf. opplæringsloven 2-8, har gått ned i Ås-skolen de siste fire årene. På landsbasis viser tallene en motsatt trend. Elever med særskilt norskopplæring i Ås-skolen Skoleår/Trinn Sum 2015/ / / / Tabell 8 Tallene er hentet fra skolenes årlige GSI-rapportering/Utdanningsdirektoratet. Velkomstklasse er det opplæringstilbudet Ås kommune gir til nyankomne elever uten norskkunnskaper, med og uten skolegang fra hjemlandet. Målgruppen er elever på 1. 7.trinn på barneskolen og trinn på ungdomsskolen. Målet med tilrettelegging av undervisningen for de nyankomne elevene er at elevene skal lære seg mest mulig av det norske språket slik at de blir i stand til å nyttiggjøre seg undervisning i ordinære grupper på bostedsskolen. Elevene har vanligvis inntil 10 måneders opplæring i velkomstklassen. Side 13 av 59

14 Ås kommune har velkomstklasse på Kroer skole for elever på barnetrinnet, og Ås ungdomsskole for elever på ungdomstrinnet. Velkomstklassen på Kroer er organisert i to grupper. Gruppestørrelse og organisering varierer gjennom året, knyttet til alder og hvor langt de er kommet i norske språkferdigheter. Kartlegging av språket er et viktig verktøy for å måle elevenes fremgang. Elevene i velkomstklassen er integrert med elevene på Kroer skole på aktivitetsdager og fellessamlinger, og også i fag som for eksempel kroppsøving. Skoleåret har elevene i velkomstklassen hatt to perioder med svømmeopplæring. Ås ungdomsskole har en kapasitet på elever. Tilbudet er i utgangspunktet for ett år, men noen elever trenger utvidet tid. Målet er at elevene som kommer til landet uten norsk-språk, i løpet av det første året skal være i stand til å følge ordinære klasser. I løpet av tiden i velkomstklassen, integreres de parallelt i klassen det jobbes med klassetilhørighet tidlig. Det vil si at de hospiterer i noen timer i enkelte fag. Skoleeiers egenvurdering Skolene som mottar elever fra velkomstklasser opplever at elevene har god nytt av å gå i velkomstklasser, og at Kroer og Ås ungdomsskole er gode på å vurdere elevene i velkomstklassene før de overføres til «ordinære» grupper. I de aller fleste tilfellene behersker elevene det norske språket slik at de er i stand til å nyttiggjøre seg undervisning i ordinære grupper. Når elevene starter i ordinære grupper fattes det alltid vedtak om styrket norskopplæring. Det er helt nødvendig å jobbe med begrepsforståelsen over lengre tid for at de skal få et begrepsapparat som er godt nok til å kunne følge ordinære læreplaner. Barn med behov for særskilt språkopplæring er en blandet gruppe. Eksempelvis vil et barn som kommer fra Island typisk ha et mindre behov for styrket norskopplæring enn et barn fra Afrika. Noen av barna kommer fra ressurssterke familier og har foreldre med tilhørighet i forskermiljøet i Ås, mens andre er mindreårige asylsøkere. Kontinuitet i opplæringen blir en utfordring når noen av disse barna flyttes mellom asylmottak før de får bosettingskommune. Veien videre Kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy skal brukes systematisk for å følge elevenes faglige progresjon og utvikling, og for å kunne gi tilpasset opplæring og sette inn tiltak ved behov. Det er nødvendig at elevene får styrket norskopplæring og at det er fokus på begrepsforståelse. Side 14 av 59

15 2.5. Voksne i grunnopplæringen Deltakere med kun ordinær grunnskoleopplæring Fra høsten 2015 tilbyr ikke Voksenopplæringa i Ås kommune voksenopplæring på grunnskoleområde for ordinære deltakere etter opplæringsloven 4a-1. Per i dag kjøper Ås kommune 10 plasser i Ski Spesielt tilrettelagt opplæring for voksne - STO Spesielt tilrettelagt opplæring for voksne (STO), ble høsten 2015 flyttet fra Voksenopplæringa, og lagt under Pedagogisk psykologisk senter (PPS) som et toårig prøveprosjekt. Antall deltakere i voksenopplæringen på grunnskolens område er 21 voksne elever. Disse får spesialundervisning etter opplæringslovens 4a-2, hvorav 2 er fra språklige minoriteter. Dette er en relativt stabil gruppe. I 4a-2 står det bant annet «Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring.» PPS melder om et økende antall av en ny type elever. Dette er elever som trenger en periode med mer intensiv opplæring/opplegg. Det handler blant annet om lyttetrening for de som har fått operert inn Cocliaimplantat. Det er 2 ½ år siden den første kom. Hjelpemidler som benyttes er blant annet nettressurser, bøker og treningsoppgaver. Det er en markant økning i henvisinger med behov for logopedhjelp, og det er i dag for lite ressurser til logopedhjelp i kommunen. Det er for liten kapasitet i forhold til dem som trenger opptrening av taleevne etter slag eller andre skader. Og det er også flere henvisninger for overfølsomhet i forhold til lyd, tinnitus. Mål for opplæring av voksne er å støtte dem i å klare seg mest mulig selv, og jobbe med gode kommunikasjonsmuligheter. Dette innebærer blant annet opplæring i bruk av digitale hjelpemidler. Skoleeiers egenvurdering Vurderer at dagens tilbud er godt nok, og elevene har stor medvirkning i prosessen. Etter at STO ble lagt under PPS, høsten 2015, opplever vi at det er en administrativt naturlig organisering. Noe av samspillet med de øvrige voksenpedagogene fra Voksenopplæringa har gått tapt, siden pedagogene ved STO har blitt organisert under en «ikke-skole». Dette er noe man kan jobbe med å legge bedre til rette for. Ellers er det er stort fagmiljø på PPS som også samarbeider med ulike instanser som for eksempel audiopedagoger ved Rikshospitalet. Elevene har sannsynligvis ikke merket noe til omorganiseringen, da fokus på spesialundervisning fortsatt er som før. Side 15 av 59

16 Veien videre STO vil jobbe for et økt fokus på dialog og samarbeid med helse og sosial, spesielt med tan ke på tilpasset arbeidsplasser som f.eks Åspro AS. Vi vil jobbe for at flere elever kommer ut i varig tilrettelagt arbeid. I det videre arbeidet er det særdeles viktig med en holdningsendring rundt at opplæring ikke er et aktivitetstilbud, men at opplærin g er noe midlertidig som skal føre til et aktivitetstilbud. Skal vi få til dette er vi avhengig av å bygge nettverk med aktuelle samarbeidspartnere, og få til god flyt i overføringer mellom arenaene. Læringsmiljø 3.1. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig brukerundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet, for at elever skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Lovgrunnlaget for E levundersøkelsen finnes i forskrift til opplæringsloven 2-3, ( ). Elevundersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre i grunnskolen for elever på 7. og 10. trinn, og det er kun for disse tri nnene det foreligger offentlige tall. I Ås kommune gjennomfører alle elever fra trinn Elevundersøkels en hver høst. Dette gir oss data til å kunne følge enkelte kull og grupper over tid, i tillegg til at det gi r oss et bredere datagrunnlag som gir et mer helhetlig bilde av Ås - skolen. Resultatene presenteres likevel her for grunnskolens 7. og 10. trinn. Dette for å kunne gjøre relevante sammenlikninger med Akershus fylke og nasjon. De samlede resultatene for trinn analysers i et tilleggsnotat Analyse av sammenhenger, se eget vedlegg Ås kommunes offentlige tall fra Elevundersøkelsen gjennomført høsten 2015, er stort sett på nivå med Akershus fylke og nasjon. Se vedlegg 1 og vedlegg 2. Øvrige tall fra Elevundersøkelsen ligger åpent på Motivasjon og mestring Når vi sammenlikner dataene for 7. og 10. trinn, ser vi at 7. trinnselevene i Ås - skolen oppgir at de er mer motiverte enn 10. trinnselevene. Når vi går nærmere inn og ser på indikatorene, og hva som ligger bak disse resultatene, ser vi at 7. trinnselevene svarer at de i større grad er interessert i lære på skolen, de liker skolearbeidet bedre og gleder seg mer til å gå på skolen enn 10. trinnselevene. Elevene svarer at de i stor grad klarer å gjøre oppgavene på skolen og lekser på egenhånd og at de stort s ett forstår det lærerne gjennomgår. De svarer også at de opplever h øy grad av mestring, noe vi ser går igjen når vi ser på den enkelte skole og går ned på trinn og grupper. Trivselstallene er god på begge trinnene. På 10. trinn ser vi en positiv utvikling fra i fjor. Side 16 av 59

17 Klasseledelse Elevundersøkelsen viser at arbeidsroen er dårlig, i hvert fall i forhold til elevenes oppfatning av hva arbeidsro er. Dette går igjen generelt i Ås-skolen og på fylkes- og nasjonalt nivå. Når vi går videre og ser på indikatorene som sier noe om læringskultur, ser vi at 7. trinnelevene svarer at de i større grad enn 10. trinnelevene opplever at klassen synes det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet, og at de ser mer positivt på «prøve og feile». Elevene på 7. trinn opplever også i større grad støtte fra lærer enn 10. trinn. Vurdering for læring Ser vi på de underliggende indikatorene under «vurdering for læring», viser Elevundersøkelsen en positiv utvikling på 7. trinn fra 2014/ /16, der elevene i større grad en tidligere svarer at de opplever at lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at de forstår dem og blir forklart hva lærerne legger vekt på når skolearbeidet skal vurderes. Elevene på ungdomstrinnet svarer imidlertid at de i mye mindre grad enn 7. trinnselevene opplever å få være med å foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet skal vurderes og at de får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan de utvikler seg i faget. Dette er i hovedsak de underliggende indikatorene som gjør at utslaget på 7. og 10. trinn på «vurdering for læring» er hhv 3,8 og 3,1. Dataene fra Elevundersøkelsen, samlet sett, de siste tre årene viser generelt en positiv utvikling på 7. og 10. trinn, og er stort sett på nivå Akershus fylke og nasjon. Se vedlegg 1 og 2. Side 17 av 59

18 Diagram 2 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser en sammenlikning av 7. og 10. trinns resultater fra Elevundersøkelsen 2015/16. Side 18 av 59

19 Skoleeiers egenvurdering Når vi går nærmere inn og ser på tallene for trinn observerer vi at det forekommer store variasjoner mellom skoler, trinn og grupper. I noen grupper forekommer det også store variasjoner mellom gutter og jenter. Vi finner større variasjoner innad på den enkelte skole, mellom trinn og grupper, enn vi gjør mellom skolene. Det er derfor viktig at skolene jobber helt ned på trinn, gruppe og kjønn. Skolene er oppmerksomme på dette, og resultatene har blitt diskutert og drøftet under oppvekst- og kultursjefens skolebesøk, desember Praksisen rundt hvordan den enkelte skole systematisk arbeider før og etter gjennomføringen av Elevundersøkelsen varierer fra skole til skole, og fra lærerteam til lærerteam. Det er behov for å sikre likere praksis rundt gjennomføringen, da det vil gi mindre usikkerhet i dataene. Ledelsen ved den enkelte skole og oppvekst- og kultursjefen har i økende grad tatt i bruk resultatene fra Elevundersøkelsen for videre prosessarbeid. Dette for å skape en felles refleksjon over hva som er bra, hva som ikke er bra, og hvorfor, og handle ut fra dette. Klasseledelse er en sentral del av arbeidet med elevenes læringsmiljø. PALS og «mitt valg» er i ulik grad satt i system. Vi mener å se sammenhengen mellom hvor godt implementert disse programmene er og arbeidsro, trivsel og støtte fra lærer. Dette er viktig forebyggende satsning som omfatter å skape en felles kultur på skolen. Innlæring blir avgjørende i implementeringen. Veien videre Det må jobbes systematisk før og etter gjennomføringen av Elevundersøkelsen, både på kommunalt nivå og skolenivå. Oppvekst- og kultursjefen fortsette de årlige skolebesøkene der gjennomgang av resultater fra Elevundersøkelsen skal legge grunnlag for refleksjon rundt hva som er bra, hva kan bli bedre og hvordan. FAU, SU og SMU skal også bli involvert i oppfølging av reslutatene i etterkant. Det må jobbes systematisk for å få til en god implementering av PALS og «Mitt valg» Mobbing Oppvekst- og kultursjefen og skolene benytter seg av en rekke verktøy, programmer og systemer i arbeidet for et godt læringsmiljø, i tillegg til det daglige relasjonsarbeidet. Dette er viktige supplement i arbeidet med å rapportere, kartlegge, avdekke og håndtere sosiale forhold og utfordringer. Noe av det som brukes er: «Mobbeknapp» - gjør det enklere å melde fra om mobbing. Den er tilgjengelig på den enkelte skoles hjemmeside, og gjør det mulig å melde fra på nett. Det jobbes med å gjøre den mer tilgjengelig, og med å opplyse elever og foresatte i skolen om dette meldesystemet. «klassetrivsel.no» - kartleggingsverktøy alle skolene har tilgang til som gir skoleledelsen en oversikt over det sosiale nettverket mellom elevene. «kriseportalen.no» - et komplett system for skolens håndtering av kriser og uønskede hendelser som tar vare på alle involverte når krevende situasjoner oppstår: elever, ansatte, Side 19 av 59

20 foresatte og omgivelser. Alle skolene og barnehagene i Ås kommune har tilgang, «1310.no» - rapporteringssystem mellom oppvekst- og kultursjefen og rektorene. Dette er et skriftlig, forsvarlig system for lovlighetskontroll. Rektorene følges blant annet opp i forbindelse med opplæringsloven kapittel 9a. Grundige analyser av Elevundersøkelsen viser at det forekommer store variasjoner mellom skolene, og at kommunens «mobbetall» ikke er representative for skolene generelt i Ås. Prosentvis kan mobbetallene gi relativt store utslag på de små skolene, og mindre utslag på de større skolene. På en liten skole kan én enkelt mobbesak slå ut med oppimot 8 %. De fleste barneskolene i Ås kommune er av en slik størrelse at det blir viktig å gå inn å se på antallet fremfor å forholde seg til prosenttallet, om man skal vurdere om hvorvidt mobbing er et utbredt problem på skolen eller om det dreier seg om en enkeltsak. Likeledes er det viktig å gå inn å se på antallet på de store skolene, til tross for små prosenttall. Bak tallene kan det skjule seg like mange barn som opplever å bli mobbet, til tross for mobbeprosenter i to forskjellige ender av skalaen. Høye mobbetall på store skoler kan gi store utslag for kommunens samlede resultater, og medføre lite representative tall for skolene generelt i kommunen. Vi ser av de siste offentlige «mobbetall» for inneværende skoleår, , at 7. og 10 trinn i Ås kommune har hatt en markant tilbakegang fra i fjor, fra hhv. 7,8 % til 2,8 % og 7,8 % til 3,8 %, se tabell 9 og 10. Indikator og nøkkeltall 2013/ / /16 Elever som har opplved mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2,8 7,8 2,8 Tabell 9 Elevundersøkelsen , 7. trinn Ås kommune. Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet Indikator og nøkkeltall 2013/ / /16 Elever som har opplved mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 6,4 7,8 3,8 Tabell 10 Elevundersøkelsen , 10. trinn Ås kommune. Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet Tilbakegangen for 7. og 10. trinn i Ås, skyldes ikke en generell tilbakegang i kommunen, men en markant tilbakegang ved enkelte skoler på enkelte trinn. Samlet sett viser kommunens «mobbetall» og tall for «trygt miljø» en positiv utvikling de siste årene. Side 20 av 59

21 Graf 3 Tallene er hentet fra Elevundersøkelsen, trinn, og viser utvikling over tid. Grafen er hentet fra PULS. Graf 4 Tallene er hentet fra Elevundersøkelsen, trinn, og viser utvikling over tid. Grafen er hentet fra PULS. Det understrekes at store svingninger i mobbetallene, som har vist seg å være tilfelle de siste to årene i Ås kommune, sier blant annet noe om store variasjoner i kullene og at noen elevgrupper er mer utfordrende å håndtere enn andre. Det er viktig å ha fokus på hva som ligger bak tallene, og at kommunen og s kolene hele tiden har fokus på elevmiljøet. Sammenlikner vi Ås kommunes offentlige «mobbetall» med Aksershus fylke og nasjon ligger vi under for både 7. og 10. trinn. Dette er svært positive tall. Side 21 av 59

22 Diagram 3 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser andelen elever som har opplevd mobbing. Skoleeiers egenvurdering Skolene gjør i dag mye forebyggende arbeid rundt elevenes læringsmiljø og trivsel. En viktig del av dette arbeidet er skolenes «handlingsplan for sosial kompetanse» og lokale tiltak for å fremme et godt psykososialt miljø. Skolene jobber kontinuerlig for å redusere atferdsproblemer og fremme god sosial og skolefaglig læring som ved å bruke modellen PALS og programmer som «Mitt valg» og «trivselsleder-ordningen». I tillegg til arbeidet som gjøres i skolen har Ås kommune et Pedagogisk innsatsteam(pit). Hovedfokuset er rettet mot de voksne som jobber med barn, noe som gir en viktig innfallsvinkel for å kunne bidra til varige endringer. Dette teamet ble opprettet august 2015, og arbeidskapasiteten er allerede sprengt. Vi ser behov for å styrke kommunens PIT-team. Samarbeidet mellom skole og skolehelsetjenesten varierer mellom skolene. Noen av skolene har et godt system for kommunikasjon- og samarbeid med skolehelsetjenesten. Et slikt samarbeid vil være nyttig å etablere på alle skolene i Ås, slik at man kan sikre en likere praksis og et tettere samarbeid på skolene i hele kommunen Veien videre Vi vil jobbe for å innarbeide en delingskultur for gode tverretatlige samarbeidsformer ved å gjennomføre erfaringsdeling på rektormøter, og ved å invitere skolehelsetjenesten og andre aktuelle instanser til rektormøte med jevne mellomrom. En slik arena vil legge til rette for et bedre samarbeid og tydeligere rolleavklaringer rundt arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Skolenes «handlingsplan for sosial kompetanse» skal gjennomgås og revideres. Dette skal være en del av skoleeiers systematiske arbeid sammen med ledelsen ved den enkelte skole for en «kultur mot mobbing». Side 22 av 59

23 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nas jonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å gi skolene kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal sammen med annen informasjon om elevens læring danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet, (udir.no). Elever på 5. og 8. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Elever på 9. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing og regning. Disse prøvene er de samme som for 8. trinn, slik at skoler kan sammenligne resultater for 8. trinn med resultater fra 9. trinn samme år. Vi er klar over at all statistikk for små skoler er sårbar for enkeltprestasjoner, og at enkeltindikatorer, som resultater fra nasjonale prøver, al ene ikke forteller hele sannheten om den enkelte skole eller kommune. Det er viktig å se resultatene i sammenheng med annen informasjon om lokale rammebetingelser og forutsetninger. Skala for visning av resultater på nasjonale prøver er endret fra Det er derfor ikke mulig å sammenligne resultatene med 2013 eller tidligere år. Fra og med 2014 er gjennomsnittet fastsatt til 50 skalapoeng (nasjonalt nivå) både i engelsk, lesing og regning, med en spredning(standardavvik) på 10 skalapoeng. Dette er før ste året resultatene kan sammenlignes mellom år etter ny skala. Tall for Ås kommune skoleeier for skoleåret , er unntatt offentlighet for nesten al le nasjonale prøver unntatt lesing 5. trinn. Vi velger derfor å presentere tall for Ås kommune med alle eierformer, da Steinerskolens resultater har liten eller ingen innvirkning på det totale resultatet. Tallene er i seg selv ikke under publiseringsgrensen, men siden Ås kommunes samlede tall for off entlige og private skoler er tilgjengelig i skoleporten, vil publisering av de offentlige skolenes tall indirekte medføre publisering av Steinerskolens tall, som er under publiseringsgrensen. Altså er tallene våres sekundærprikket Nasjonale prøver 5. t rinn Nasjonale prøver på 5. trinn måler i prinsippet den kompetansen eleven har tilegnet seg på trinn. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, der 1 er lavest. Leseprøvene er imidlertid foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikli ng over tid da g rensene mellom mestrings nivåene settes på nytt hvert år. Det blir derfor vanskelig å si noe helt konkret om utviklingen det siste året. 5 Sekundærprikking. Regel 9: Dersom bare én enhet prikkes, så må sideordnet enhet prikkes sekundært. Dersom sideordnet enhet ikke finnes (én skole i kommunen), så må overordnet enhet prikkes. Side 23 av 59

24 Diagrammet under viser at Ås kommune snitt ligger på nivå med Akershus fylke og nasjon i engelsk, lesing og regning. Gjennomsnitt, usikkerhet og spredning er presentert i tabell 11. Diagram 4 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser gjennomsnittlig skalapoeng usikkerhet og spredning. Diagrammet over illustrer følgende tall for lesing: Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk Lesing Regning Engelsk Lesing Regning Engelsk Lesing Regning Gj.snitt Usikkerhet 1,3 1,4 1,3 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 Spredning , Tabell 11 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Tabellen viser gjennomsnittlig skalapoeng usikkerhet og spredning. Engelsk 5. trinn - mestringsnivå Andelen elever på det laveste mestringsnivået i Ås kommune er høyere enn i Akershus fylke, men litt under nasjon. På det høyeste mestringsnivået ligger vi under Akershus fylke og nasjon. Går vi nærmere inn og ser på tallene for Ås kommune og ser på gutter og jenter, viser det seg at 19,4 % av jentene og 22,1 % av guttene ligger på mestringsnivå 3. Ser vi på det laveste mestringsnivået finner vi at 24,5 % av jentene og 22,1 % av guttene befinner seg der. Side 24 av 59

25 Diagram 5 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i engelsk 5. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå. Diagram 6 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i engelsk 5. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå. Lesing 5. trinn mestringsnivå Andelen elever på det laveste mestringsnivået i Ås-skolen er lavere enn i Akershus fylke og nasjon. På det høyeste mestringsnivået ligger vi omtrent på nivå med nasjon, og noen prosentpoeng under Akershus fylke. Når vi går dypere ned i resultatene ser vi at prestasjonsnivået for gutter og jenter er svært ulikt. 33,3 % av jentene ligger på det høyeste mestringsnivået, mens andelen gutter på mestringsnivå 3 Side 25 av 59

26 er 22,6 %. Vi observerer den samme trenden på det laveste mestringsnivået, der andelen jenter er 13,3 %, og andelen gutter er 21,4 %. Diagram 7 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater fra nasjonale prøver fordelt på mestringsnivå. Diagram 8 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater fra nasjonale prøver fordelt på mestringsnivå Regning 5. trinn - mestringsnivå Diagrammet under viser resultater fra nasjonale prøver i regning 5. trinn. Andelen elever på det høyeste mestringsnivået er markant lavere enn Akershus fylke og ligger også noe under nasjon. Andelen elever på det laveste mestringsnivået er omtrent som nasjon, men over Akershus fylke. Side 26 av 59

27 Ser vi nærmere mestringsinvå sortert på gutter og jenter ser vi en markant forskjell. Andelen jenter på mestringsnivå 3 er 17,6 % mot 27,6 % for guttene. Andelen jenter på mestringsnivå 1 er oppe i 28,4 % mot 18,1 % for guttene. Guttene i Ås kommune er altså omtrent på nivå med Akershus fylke, mens jentene presterer langt under fylke og nasjon. Diagram 9 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i regning 5. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå. Vi har valgt å vise resultater for nasjonale prøver i regning 5. trinn sortert på gutter og jenter for å illustrere den markante forskjell mellom kjønn. Diagram 10 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i regning 5. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå sortert på kjønn. Side 27 av 59

28 Nasjonale prøver 8. trinn Elever på 8. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver på 8. trinn måler i prinsippet den kompetansen eleven har med seg samlet sett fra barneskolen. Slik får vi en indikasjon på hvordan elevenes grunnleggende ferdigheter er når de begynner i ungdomsskolen. På 8. og 9. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, der 1 er lavest. Ås kommunes snitt i engelsk, lesing og regning er omtrent likt som i Akershus fylke og nasjon. Gjennomsnitt, usikkerhet og spredning er presentert i tabell. Diagram 11 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser gjennomsnittlig skalapoeng, usikkerhet og spredning. Diagrammet over illustrerer følgende tall for engelsk, lesing og regning: Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Engelsk Lesing Regning Engelsk Lesing Regning Engelsk Lesing Regning Gj.snitt Usikkerhet 1,4 1,3 1,3 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 Spredning Tabell 12 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Tabellen viser gjennomsnitt, usikkerhet og spredning. Side 28 av 59

29 Engelsk 8. trinn - mestringsnivå Resultater fra nasjonale prøver i engelsk 8. trinn viser at andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene er omtrent på nivå med Akershus fylke og over nasjon. Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene er større i Ås-skolen enn Akershus fylke og nasjon. Ser vi nærmere på de to laveste mestringsinvåene sortert på gutter og jenter ser vi en markant forskjell. 35,5 % er gutter og 26,7 % er jenter. På de to høyeste mestringsnivåene er andelen gutter og jenter omtrent likt. Diagram 12 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i engelsk 8. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå. Diagram 13 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i engelsk 8. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå sortert på kjønn. Side 29 av 59

30 Lesing 8. trinn - mestringsnivå Ås kommune resultater i lesing ligger omtrent på nivå med nasjon, men svakere enn Akershus fylke. Igjen ser vi en markant forskjell på gutter og jenter, både på de to høyeste og de to laveste mestringsnivåene. Som det fremkommer av diagrammet under er 37,3 % av jentene og 28 % av guttene på de to øverste mestringsnivåene. Andelen gutter på det laveste mestringsnivået er oppe i 32 % 6, som er omtrent det samme som nasjon. Den samme trenden, forskjell mellom gutter og jenters prestasjonsnivå, går igjen på fylkes- og nasjonalt nivå. Diagram 14 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i lesing 8. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå. Diagram 15 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i lesing 8. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå sortert på kjønn 6 Private eierformer trekker resultatet ned flere prosentpoeng Side 30 av 59

31 Regning 8. trinn - mestringsnivå Ås-skolen ligger på nasjonalt nivå, og noe under Akershus fylke. Andelen gutter og jenter fordelt på mestringsnivå er omtrent likt. Altså gjenspeiler Ås kommunes resultater reelle tall for både gutter og jenter. Diagram 16 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i regning 8. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå Nasjonale prøver 9. trinn Elever på 9. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing og regning. Disse prøvene er de samme som for 8. trinn, slik at skoler kan sammenligne resultater for 8. trinn med resultater fra 9. trinn samme år. Vi ser at snittet for Ås kommune i lesing og regning er omtrent som for Akershus fylke og nasjon. Side 31 av 59

32 Diagram 17 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser gjennomsnittlig skalapoeng, usikkerhet og spredning. Diagrammet over illustrerer følgende tall for lesing og regning: Ås kommune Akershus fylke Nasjonalt Lesing Regning Lesing Regning Lesing Regning Gjennomsnitt Usikkerhet 1,5 1,3 0,2 0,2 0,1 0,1 Spredning Tabell 13 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Tabellen viser gjennomsnitt, usikkerhet og spredning. Side 32 av 59

33 Lesing 9. trinn mestringsnivå og utvikling fra trinn Utviklingen fra trinn viser at ungdomsskolene klarer å løfte flere elever opp på de to øverste mestringsnivåene, da andelen har gått fra 37,5 % til 52,3 %. Dette er omtrent samme utvikling som i Akershus fylke og nasjonalt. Diagram 18 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i lesing 9. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå samt resultater for samme kull i lesing fra 8. trinn. Ser vi nærmere på gutter og jenter, og resultater for nasjonale prøver 9. trinn, ser vi at hele 62,2 % av jentene ligger på de to øverste mestringsnivåene, mens vi finner kun 42,1 % av guttene der. Det samme ser vi for de to laveste mestringsnivåene da 11,4 % av jentene ligger på de to laveste mestringsnivåene mens hele 24,2 % av guttene befinner seg der. Side 33 av 59

34 Diagram 19 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i lesing 9. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå, sortert på gutter og jenter. Regning 9. trinn mestringsnivå og utvikling fra trinn Utviklingen fra trinn viser at ungdomsskolene klarer å løfte flere elever opp på de to øverste mestringsnivåene, da andelen har gått fra 33 % til 52,2 %. Dette er omtrent samme utvikling som i Akershus fylke og nasjonalt. Ser vi på gutter og jenter for regning 9. trinn ligger de omtrent likt på de to øverste mestringsnivåene, mens de skiller seg noe på de to laveste. 16,2 % av guttene ligger på mestringsnivå 1 og 2, mens bare 9,3 % av jentene befinner seg der. Side 34 av 59

35 Diagram 20 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i regning 9. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå samt resultater for samme kull i lesing fra 8. trinn. Diagram 21 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Diagrammet viser resultater i regning 9. trinn, nasjonale prøver, fordelt på mestringsnivå, sortert på gutter og jenter. Side 35 av 59

36 Skoleeiers egenvurdering Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivåer. Den enkelte skole i Ås jobber for at lærerne skal bruke resultatene for å følge opp elevene sine og i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring. Resultatene fra de nasjonale prøvene brukes også som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæring på skole- og kommunenivå, sammenholdt med annen informasjon om elevenes læring. Når vi går dypere inn i resultatene fra nasjonale prøver på 5. trinn i lesing, ser vi at elevene skårer relativt svakere på oppgaver som krever begrepsforståelse og å kunne lese fagtekster. Dette gjør seg også utslag på nasjonale prøver på 8. trinn i lesing. Elevene trenger mer øvelse i oppgaver som krever at eleven tolker, reflekterer og finner opplysninger i teksten. Elevenes lesehastighet er jevnt over god, og elevene mestrer godt skjønnlitterære tekster. Denne ubalansen kan tyde på at vi må gjøre noen justeringer. Ut i fra lokale forutsetninger er ikke resultatene gode nok i lesing. Samtidig så ser vi at manglende begrepsforståelse kan på noen av skolene ha sammenheng med andel minoritetsspråklige elever som har deltatt på leseprøven. I tillegg ser vi at det er stor forskjell på gutter og jenter, og det er nødvendig å sette inn tiltak for å styrke guttenes progresjon i lesing. Resultatene i engelsk er heller ikke gode nok i forhold til lokale forutsetninger. Mange av skolene vurderer dagens fordeling av engelsktimer som ikke optimal, og at antall timer ikke er tilstrekkelig for nå de målene som er satt i læreplanen. På noen av skolene har gode resultater i engelsk vist seg å være læreravhengig, og det meldes om at det er en utfordring å få inn kvalifisert personale med tilstrekkelig kompetanse til å undervise i engelsk, spesielt etter de nye kompetansekravene. Resultatene på delprøvene i regning på 5. trinn i aritmetikk skilte seg positivt ut. Dette er et område det har vært satset på gjennom veiledning av lærerne i senere år. Skolene jobber med å utarbeide gode rutiner for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av de nasjonale prøvene. Med dette menes å jobbe ut i fra veiledningsmaterialet for nasjonale prøver utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Oppvekst- og kultursjefen mener at dette er viktige faktorer for om elevene lykkes i å vise hva de mestrer i prøvesituasjonen, og for det videre kvalitetsarbeidet på den enkelte skole. Veien videre Skolene skal i enda større grad bruke veiledningsmaterialet til de nasjonale prøvene systematisk, samt analyseverktøyet i PAS for å tilpasse opplæringen og sikre at elevene får de faglige utfordringene de er klare for. Resultatene fra de nasjonale prøvene sammenfattet med resultatene fra Elevundersøkelsen forteller oss at vi må ha enda større fokus på tilpasset undervisning også med fokus på de elevene som skårer høyt. Lesing er en grunnleggende ferdighet som i stor grad påvirker prestasjoner i alle fag. Fra høsten 2016 satses det på økt bruk av Ipader på småtrinnet. Vi er spent på å se om dette vil påvirke guttenes progresjon i lesing. Ås kommune har lagt om fag- og timefordelingen for å styrke engelskfaget med 40 årstimer på trinn fra høsten Fra høsten 2016 har Ås-skolen fått en matematikkveileder i 40 % stilling som skal følge opp og være en støtte i matematikkopplæringen fra trinn. Synlig læring i fag og grunnleggende ferdigheter er fortsatt satsningsområde for Ås-skolen i Side 36 av 59

37 4.2. Karakterer og grunnskolepoeng Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen utgjør sluttvurderingen i grunnskolen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Tabellene under viser skriftlig standpunkt- og eksamenskarater i norsk hovedmål, matematikk og engelsk for 10. trinn fra skoleåret 2010/ /15, for Ås-skolen, Akershus fylke og nasjon. For ytterligere standpunktkaraterer og eksamensresultater se Indikator og nøkkeltall Ås kommune Fag/skoleår 2010/ / / / /15 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,5 3,7 3,2 3,7 Norsk hovedmål skriftlig standpunkt 4,1 4,2 4,0 4,0 3,8 Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,2 3,2 3,1 3,0 Matematikk standpunkt 3,8 3,7 3,5 3,6 3,8 Engelsk skriftlig eksamen 3,7 3,8 3,9 3,8 3,6 Engelsk skriftlig standpunkt 4,3 4,0 3,9 4,2 4,1 Tabell 14 Tabellen viser standpunkt- og eksamenskarakter for 10. trinn i Ås-skolen fra skoleåret 2010/ /15. Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet Indikator og nøkkeltall Akershus fylke Fag/skoleår 2010/ / / / /15 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,5 3,5 3,5 3,5 3,4 Norsk hovedmål standpunkt 3,9 3,9 3,9 4,0 3,9 Matematikk skriftlig eksamen 3,2 3,2 3,3 3,2 3,1 Matematikk standpunkt 3,7 3,7 3,6 3,7 3,6 Engelsk skriftlig eksamen 3,9 3,9 3,8 3,7 3,8 Engelsk standpunkt 4,0 4,0 4,0 4,1 4,1 Tabell 15 Tabellen viser standpunkt- og eksamenskarakter for 10. trinn for Akershus fylke fra skoleåret 2010/ /15. Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Indikator og nøkkeltall Nasjon Fag/skoleår 2010/ / / / /15 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,5 3,4 3,4 3,4 3,4 Norsk hovedmål standpunkt 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,1 3,1 3,0 2,9 Matematikk standpunkt 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Engelsk skriftlig eksamen 3,8 3,8 3,8 3,7 3,7 Engelsk standpunkt 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 Tabell 16 Tabellen viser standpunkt- og eksamenskarakter for 10. trinn for nasjon fra skoleåret 2010/ /15. Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. Side 37 av 59

38 Karakterene i norsk hovedmål standpunkt har vært relativt stabil fra skoleåret 2010/ /15. Eksamensresultatene har imidlertid svingt noe, med en oppgang på 0,5 det siste året. Resultatene for norsk hovedmål 2014/15 viser et svært lite avvik mellom standpunkt og eksamenskarakter, og ligger 0,3 % poeng over Akershus fylke og nasjon. Karakterene for matematikk standpunkt har, i likhet med norsk hovedmål, vært relativt stabil fra skoleåret 2010/ /15, og det har også matematikk skriftlig eksamen. Matematikk standpunkt for 2014/15 viser en positiv utvikling siden 2011/2012, og ligger hhv 0,2 og 0,3 % poeng over Akershus fylke og nasjon. Karakterer i engelsk standpunkt viser en positiv trend fra 2012/ /15, mens engelsk eksamen viser det motsatte. I 2012/13 var engelsk skrfitlg standpunkt sammenfallende med engelsk skriftlig eksamen. Eksamenskarakter i engelsk skriftlig sammenliknet med Akershus fylke og nasjon viser at Ås ligger under med hhv 0,2 og 0,1 % poeng i 2014/15. Avvik standpunkt og eksamen Elevene er oppe til skriftlig eksamen i ett av de tre skriftlige fagene, norsk, matematikk og engelsk. Det betyr at kun 1/3 av elevkullet avlegger eksamen i det enkelte fag. Tabellen under viser at avviket er relativt lavt i norsk hovedmål skriftlig og engelsk skriftlig, men noe høyt i matematikk skriftlig. Indikator og nøkkeltall Ås kommune Fag/skoleår 2010/ / / / /15 Norsk hovedmål skriftlig -0,96-0,9-0,56-0,67-0,31 Matematikk skriftlig -0,51-0,53-0,2-0,79-1,01 Engelsk skriftlig -0,59-0,22-0,01-0,54-0,37 Tabell 17 Tabellen viser avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer for de elevene som har avlagt eksamen i det enkelte fag, norsk, matematikk og engelsk på 10. trinn. Tallene er hentet fra PULS Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Grunnskolepoengsummen for 10. trinnselevene som går ut av Ås-skolen har vært stabil de siste fem årene, og ligger jevnt litt over landsgjennomsnitt. Indikator og nøkkeltall 2010/ / / / /15 Ås kommune 42,0 41,4 41,0 41,3 41,6 Side 38 av 59

39 Akershus fylke 40,8 41,0 41,1 41,5 41,8 Nasjonalt 39,8 39,9 40,0 40,3 40,7 Tabell 18 Tabellen viser grunnskolepoengsum for 10. trinn for Ås kommune, Akershus fylke og nasjon fra skoleåret 2010/ /15. Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet Ved å sorterer på kjønn ser vi en klar forskjell mellom gutter og jenter i grunnskolepoengsum. Se tabell under. I 2010/11 var det en spesielt markant forskjell. P restasjonsnivået mellom gutter og jenter er fortsatt relati vt stort. Vi ser at dette også er typisk på nasjonalt nivå. Indikator og nøkkeltall 2010/ / / / / 15 Ås kommune 42,0 41,4 41,0 41,3 41,6 Gutter 38,8 40,6 40,1 40,1 40,3 Jenter 45 42,4 42,0 42,5 43,6 Tabell 19 Tabellen viser grunnskolepoengsum for 10. trinn for Ås kommune, sortert på gutter og jenter fra skoleåret 2010/ /15. Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet Skoleeiers egenvurdering I perioden h ar s tandpunktkarakterene i skriftlige fag vært relativt stabil med en variasjon på 0,3-0,4 innenfor hvert av fagene. Standpunktkaraterene ligger tradisjonelt litt høyere enn eksamenskarakterene i de skriftlig e fagene. Dette gjelder også for Akershus fylk e og nasjon. Trenden viser at avviket i norsk og engelsk skriftlig har gått ned de siste fem årene, mens vi observerer den motsatte trenden for matematikk. Ås kommunes grunnskolepoeng har vært stabil de siste fem årene med ørsmå variasjoner, og ligger stort sett på nivå med Akershus fylke og noe over nasjon. Vi ser imidlertid at guttenes prestasjonsnivå ligger lavere enn jentene. Ser vi tilbake på spesialundervisning som er gitt av undervisningspersonale i Ås kommune er andelen av de i økende grad gutter. Veien videre Læringsresultatene skal sammen med annen informasjon om elevenes læring, brukes av skoler og skoleeier som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Alle skolene skal i større grad enn tidligere b enytte analyseverktøyet og rapportene i PAS, og andre analyse - og kartleggingsverktøy som PULS og VOKAL i forhold til oppfølging av elevenes læringsresultater, og videre arbeid for elevenes progresjon. Overgang til videregående opplæring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier e ller deltakelse i arbeidslivet Karriereveiledning i u n g domsskolen Side 39 av 59

40 Indikatoren viser elevenes vurdering av i hvilken grad de er fornøyd med informasjonen de får på skolen om ulike utdannings - og yrkesvalg. Tabellen viser en positiv utvikling, og at elevene i økende grad er fornøyd om ulike utdannings - og yrkesvalg. Delsk år 2013/ / /16 Jeg har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt på ungdomsskolen 3,8 3,7 4,0 Tabell 20 Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet/Elevundersøkelsen 5.2. Overgangen fra grunnskole til VGO Tabellen under viser a ndel av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Indikator og nøkkeltall Ås kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 07 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Akershus fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Tabell 21 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet. * Unntatt offentlighet. 97,2 98,1 98,2 95,6 98,2 97,7 97,7 98,1 98,2 98,1 98,1 97,9 97,7 97,7 97,8 97,9 98,0 Siste tall fra skoleporten viser en overgangsandel direkte til videregående opplæring fra Ås kommune på 98,2 %. Dette er en framgang i forhold til 2013 kullet Gjennomføring Kommunen har gjennom samarbeidet i Kvalitetsforum fått data relatert til hvordan det går med elevene fra den enkelte ungdomsskole når de kommer i videregående opplæring. Følgende sett med resultater vil bli presentert i denne rapporten: Hvor dan det går med ungdomsskolenes elever det første året i VGO. For elevkull som har vært 5 år i VGO framkommer det hvor mange av dette utvalget som har fullført og bestått. Oversikt over utviklingen av andelen elever med 30 poeng eller lavere, men over 0 p oeng genereres første gang skoleåret 2014/15 med en historikk tilbake til avgangskullet i Hvordan det går med Ny GIV - elever første året i VGO (og etter fem år). Tall for de tre første kulepunktene vil bli presentert i denne rapporten. Informasjon og tall om Ny Giv - elevene vil bli lagt frem for politikerne i Hovedutvalg for oppvekst og kultur når Side 40 av 59

41 Andel "Fullført og bestått" tilstandsrapporten skal opp, da dette omhandler svært få elever og dataene kan være direkte identifiserbare med enkeltpersoner Første året i VGO Her vises hvor stor andel av elevene som har fullført og bestått første året i videregående opplæring. Vi ser at andelen totalt for Ås har svingt de siste 8 årene. Ser vi nærmere på Nordbytun ungdomsskole ser vi en jevn positiv trend frem til Fra 2013 til kullet er nedgangen av andelen elever som fullfører og består første året i VGO markant. I 2010 og 2011 har Ås ungdomsskole en svært høy gjennomføringsprosent på over 90. Fra 2011 ser vi en nedadgående trend. Gjennomføringsprosenten totalt i Akershus viser derimot en jevn oppadgående trend Fullført og bestått Totalt i Akershus 82,4 83,9 83,1 84,2 83,9 84,6 86,6 88 Totalt Ås * 80, ,5 86,4 84,4 84,1 88,5 83,5 Nordbytun ungdomsskole 71,7 83,1 76,4 77,6 75,6 84,8 89,4 81,2 Ås ungdomsskole 86,8 79,5 77,1 91,8 91, ,6 85,3 Diagram 22 Diagrammet er utarbeidet av Ås kommune på bakgrunn av tall fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Elever som har vært 5 år i VGO Diagrammet under viser hvor stor andel som i løpet av fem år fullfører og består. Ås kommune har hatt en positiv utvikling siden 2007 kullet, og er nå på nivå med gjennomstrømmingen i Akershus fylke. Vi ser at elever fra Nordbytun ungdomsskole i økende grad fullfører og består videregående opplæring i løpet av fem år, mens Ås ungdomsskole har svingt med en nedgang fra kullet kullet viser en markant fremgang og ligger godt over Akershus fylke. Side 41 av 59

42 Andel "Fullført og bestått fem år etter avsluttet grunnskole" Avgangselever for aktuelt år Totalt i Akershus 72,3 72,3 72,6 74,5 Totalt Ås* 69,2 70,2 70,8 74,6 Nordbytun ungdomsskole 59,8 66,3 71,4 69,2 Ås ungdomsskole 75 73,2 70,8 78,9 Diagram 23 Diagrammet er utarbeidet av Ås kommune på bakgrunn av tall fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Utviklingen av andelen elever med 30 poeng Andel elever med karakterpoeng mindre eller lik 30, men større enn 0 fra grunnskole. Vi ser en positiv nedgang i andelen elever som går ut av grunnskolen med mindre enn 30 poeng. 2009/ / / / / /15 Nordbytun ungdomsskole 23,1 11,6 7,2 2,4 5,9 6,3 Ås ungdomsskole 12,8 3,9 6,5 9,0 6,9 5,2 Totalt Ås 15,9 6,8 7,5 6,4 6,7 6,0 Tabell 22 Tallene er satt sammen av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Skoleeiers egenvurdering Elever som uttaler at de har lav trivsel og lav motivasjon kan stå i fare for å falle ut av opplæringen. Noen av de mest evnerike barna kan også befinne seg i denne gruppen. Evnerike barn og unge er et område der vi må skaffe oss mer kunnskap og kompetanse. Vi ser en markant nedgang i andelen elever som går ut av grunnskolen med mindre enn 30 poeng. Vi ser videre at informasjon og tall angående Ny Giv- elevene etter Vg , avgangsår grunnskole 2012, også viser en positiv utvikling. Tiltaket har vært svært vellykket for Side 42 av 59

43 Ås - elevene. Guttene ligger vesentlig lavere enn jentene gjennom hele utdanningsløpet. Dette har vi hittil ikke satt nok fokus på. Skoleeier holder et våkent øye med utviklingen og vurderer kontinuerlig hvilke tiltak som bør settes inn. Veien videre Evnerike barn og unge er et område der vi skal skaffe oss mer kunnskap og kompetanse. Vi avventer Jøsendalutvalgets 7 rapport som forventes å komme i januar. Jøsendalutvalget ble nedsatt av regjeringen i 2015 for å se på tilpasset opplæring for høyt presterende elever. Gutters leseferdigheter er et område som skal settes fokus på, da det er for stor forskjell på result atene mellom kjønnene. Det vil bli satt inn konkrete tiltak skoleåret 2016/17. Pedagogisk innsatsteam er et nyopprettet team under PPS som arbeider med videreutvikling av læringsmiljø rundt grupper av elever. Tidlig innsats(pit), videre arbeid med eleven es læringsmiljø og vide reutvikling av samarbeid med skolehelsetjenesten. Skoleutvikling Skoleutvikling handler om å videreutvikle en god skole med fokus på trivsel og læringsutbytte for elevene. Skoleutvikling omfatter både pedagogisk utviklingsar beid og organisasjonsutvikling, og involverer både lærere, skoleledere og skoleeiernivå Mål og tiltak for skolene i Ås Ås kommunes felles mål for barnehager og skoler er for planperioden : Synlig læring og utvikling for alle barn og u nge. For å nå dette målet e r det satt følgende fokusområder for skolen: Synlig læring Grunnleggende ferdigheter Lederskap (felles for barnehager og skoler) Overganger (felles for barnehager og skoler) 7 Side 43 av 59

44 Synlig læring 8 I grunnskolen i Ås lar vi oss inspirere av Visible Learning / Synlig Læring 9 med et felles mål om God og synlig progresjon for alle elever. Dette gjelder alle områder som favnes av Opplæringslova og Kunnskapsløftet, - alle fag og områder skolen arbeider med. John Hatties metaanalyse, Visible Learning / Synlig læring forteller oss hva som virker positivt på elevenes læring. Arbeidet tar utgangspunkt i en modell fra Visible Learning plus, og tar for seg fem hovedområder: Den synlig lærende elev Kjenn din innvirkning Effektive tilbakemeldinger Inspirerte og engasjerte lærere Den synlig lærende skole. Tiltak for 2015: Videre arbeid ut fra skolens ståsted innenfor de fem hovedområdene Gjennomføring: Hver av skolene har gjort en kartlegging for å finne ut hvor tiltak bør settes inn. Derfor jobber skolene med forskjellige temaer ut fra skolens egenart og lokale utfordringer, svakheter og styrker. Felles er at læring og progresjon skal synliggjøres for eleven selv og foresatte. Kartlegging foregår i begynnelsen av hvert semester og skal danne grunnlag for videre arbeid med elevenes læring og progresjon som mål. Ås-skolenes felles kartleggingsplan har vært ute til høring på skolene våren 2016, og trer i kraft fra skolestart august Kartleggingsplanen gir føringer for hvordan dette skal gjennomføres på noen sentrale områder/fag Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeidsliv og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, ha muntlige ferdigheter, skriftlige ferdigheter og digitale ferdigheter i alle fag. Tiltak for 2015: Implementering av kommunal plan for engelskfaget på den enkelte skole Videreutvikle kartleggingsplan for alle skolene i ås Videre arbeid med å utarbeide en kommunal plan for matematikkfaget 8 Synlig læring/visible Learning (Hattie, 2009) er en sammenstilling og analyse av pedagogisk forskning fra hele verden. Den omfatter i dag over 1000 metaanalyser av hva som har effekt på læring. 9 John Hattie: Visible learning 2009 med jevnlige oppdateringer Side 44 av 59

45 Ungdomstrinn i utvikling 10, lesing i alle fag, klasseledelse Videreutdanning for lærere Gjennomføring: Tiltakene er gjennomført med det felles målet om synlig læring og utvikling for alle barn og unge som rettesnor. Kommunale planer er utviklet som vedtatt og er under implementering. Ungdomstrinn i utvikling er gjennomført statlig prosjekt, men skolene arbeider videre med utviklingsområdene. Ås kommune har hatt 15 lærere på videreutdanning i det statlige videreutdanningsprogrammet, Kompetanse for kvalitet, skoleåret Implementering av de kommunale planene fortsetter inn i skoleåret Videreutdanningssatsingen fortsetter med samme omfang Lederskap Velfungerende ledelse av pedagogiske institusjoner kjennetegnes ved at lederen aktivt engasjerer seg i skolens pedagogiske virksomhet. Det er en sterk sammenheng mellom det lederen gjør som faglig leder av personalfellesskapet og de resultater som barn og unge oppnår. Den mest effektive måten skoleledere kan gjøre en forskjell for elevenes læring er ved å fremme og delta i den profesjonelle læringen og utviklingen til lærerne. Tiltak for 2015: Legge til rette for videreutdanning i ledelse Legge til rette for etterutdanning for ledere Tilby intern ledertrening til aktuelle ledere Felles konferanser og studiebesøk Videre arbeid med plan for opplæring av nye ledere i oppvekst- og kulturetaten Gjennomføring: Tre skoleledere fra Ås har deltatt i det nasjonale skolelederprogrammet Rektorskolen, skoleåret og Nye skoleledere oppfordres til deltagelse dersom de ikke allerede har høyere utdanning i ledelse. Oppvekst- og kultursjefen gjennomfører faste møter med «ferske» rektorer for opplæring, kunnskapsdeling og veiledning. Felles konferanse/studiebesøk utsatt til Side 45 av 59

46 Overganger Vi arbeider sammen for bedre helhet og sammenheng i opplæringsløpet gjennom barnehagen, barneskolen og ungdomsskolen. Vi vil derfor se på hvordan vi kan gjøre overganger best mulig for det enkelte barn og barnegruppe. Tiltak for 2015: Tilbakemelding fra skoler til barnehager på språk etter første kartlegging på skolen Tilbakemelding til barneskoler fra ungdomsskoler etter første kartlegging/nasjonale prøver Tilbakemelding fra skoler til barnehager fungerer ikke optimalt. Samarbeidet mellom skole og barnehage varierer. Dette må settes i bedre system slik at vi sikrer lik praksis i kommunen. Utdanningsdirektoratets prøveadministrasjonssystem, PAS, har kommet med et analyseverktøy som gir barneskolene mulighet til å følge egne elevers resultater på ungdomsskolen. Dette har gjort det enklere for den enkelte barneskole og skoleeier å følge opp resultatene. Felles fagdager for ledere i skole og barnehage har blant annet tatt for seg temaer som omhandler overganger Veien videre - Mål og tiltak for skolene i Ås 2016 Felles kommunal Strategiplan for barnehager og skoler ble revidert våren 2016, og heter nå Pedaogisk utviklingsplan for barnehager og skoler Ås kommunes felles mål for barnehager og skoler er for planperioden er fortsatt: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. Mål for skoler 2016 er fortsatt God og synlig progresjon for alle elever, med fokusområde Synlig læring i fag og grunnleggende ferdigheter. I 2016 gjennomføres dessuten kompetanseutvikling for skoleledere, Ledelse av organisasjonslæring på skole- og kommunenivå med Knut Roald, utvikling av Ås-skolen som lærende organisasjon. Den lærende organisasjon er ikke et nytt begrep, men det er likevel forholdsvis nytt som begrep i skolesammenheng og innenfor det pedagogiske fagfeltet. Skolens kjerneoppgave er å gi god og tilpasset opplæring til alle elever. Hensikten med å utvikle skolen som lærende organisasjon, er å få en bedre skole der deling og kompetanseheving i fellesskapet, kollegiet, har en sentral plass. Tiltak for 2016: Videre arbeid med Synlig læring på den enkelte skole ut fra skolens ståsted Koordinering og oppfølging i kommunal ressursgruppe, og veileder fra Visible learning Lærere får opplæring i VOKAL og analyseverktøy i PAS og bruker verktøyet aktivt Side 46 av 59

47 Skolelederne får opplæring i PULS og analyseverktøyet i PAS og bruker verktøyet aktivt. Dette for å utvikle skolen som organisasjon for å sikre elevenes progresjon. Skolen bruker systematisk resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver, karakterer, eksamen og brukerundersøkelser som grunnlag for å videreutvikle skolens praksis Filosofering og refleksjon brukes med elevene. (P4C, Philosophy for Children) Kurs og samlinger arrangeres for lærere Ås kommune deltar i det nasjonale videreutdanningsprogrammet for lærere. Søkere prioriteres i følge den enkelte skoles behov, i følge nye kompetansekrav for lærere (Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag, Udir ) Kommunal plan for øving av grunnleggende digitale ferdigheter (http://as.iktplan.no) implementeres på alle skoler Fagveileder i matematikk / regning ansettes i 40 % stilling, foreløpig for 2 år Matematikk / regning veiledning følges opp, og plan for 1-4 implementeres og bygges videre på Plan for arbeid med problemløsning ferdigstilles. Lederutviklingsprogram gjennomføres (Knut Roald). Ås kommune vil fra januar 2016 delta i KS-programmet «Den Gode Skoleeier». Målsettingen for «Den gode skoleeier» er å bidra til et skoleeierskap som styrker elevenes læring og utvikling. Ås kommune vil ha som sitt mål: Bedre samhandling mellom politikere og administrasjon. I tillegg vil vi høsten 2016 gjøre et forarbeid til et varig samarbeid med Vitenparken i Ås, for å møte intensjonen i Realfagstrategien 11. Sammen vil vi arbeide frem en samarbeidsmodell. 11 https://www.regjeringen.no/contentassets/869faa81d1d740d e67e3e65/kd_realfagsstrategi.pdf Side 47 av 59

48 System for oppfølging Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Ås kommune har et felles kvalitetssystem (KSS) hvor prosessbeskrivelser og retningslinjer er nedfelt. Innen oppvekst - og kulturetaten arbeides det kontinuerlig med å tilpasse kravet i Opplæringsloven om kvalitetssystem til kommunens system. Alle prosessbeskrivelser og retningslinjer revidere s etter behov, og det utarbeides nye. Høsten 2011 ble det kjøpt inn et enkelt datasystem, systemet, for å bedre oppfølgingen av i opplæringsloven når det gjelder lovlighetskontroll av skoler. Systemet er både en påminnelse til skolene om arb eid som må utføres og en kontrollmulig het for om ting er gjennomført. Skolene skal følges opp med årlige dialogbesø k fra oppvekst - og kultursjefen. Besøkene er ressurskrevende, men oppleves som verdifulle. I disse møtene diskuteres resultater fra nasjonal e prøver, elevundersøkelsen, karakterer, tilstanden på skolene, lærerressurser og andre ting som er aktuelle for den enkelte skole. Side 48 av 59

49 Etterord Tilstandsrapporten har potensial for læring og utvikling, og målet er at den skal kunne benyttes som et virkningsfullt og reelt grunnlag for kvalitetsutvikling i Ås kommune og på den enkelte skole. Det har vært viktig å ha fokus på en god prosess og innholdet i tilstandsrapporten. Vi vet at kvaliteten vil ha betydning for dokumentets nytte. Rambøll har på vegne av Utdanningsdirektoratet gitt ut rapporten «Evaluering av årlige tilstandsrapporter som tiltak for kvalitetsutvikling i kommune/fylkeskommune». På bakgrunn av denne rapporten har vi forsøkt å ha med analyser som sier noe om lokale rammebetingelser, kontekst og forutsetninger. Oppvekst og kultur har som mål å være en lærende organisasjon altså må læringen skje i en dobbeltsløyfe. Vi kan ikke utelukkende vurdere måloppnåelse i henhold til noen fastsatte målsettinger, men også ta stilling til om målene som er satt, er hensiktsmessige. Dette har ledet til spørsmål rundt videre målsettinger for 2016 som: er målene riktige, rimelige og realistiske? Skal vi jobbe hardere for å nå målene, eller må vi justere eller endre målene? Er målene kvalitativt gode og legger til rette for læring og kvalitetsutvikling? Har vi faktisk skrevet målsettinger eller er det en intensjonserklæring? Målene vi har satt for 2016 har til hensikt å være velfungerende og realistiske målsettinger i tråd med lokale rammebetingelser og forutsetninger. Side 49 av 59

50 Vedlegg 1 - Elevundersøkelsen 7. trinn Sammenliknet geografisk, (2015/16) Side 50 av 59

51 Utvikling over tid Side 51 av 59

52 Vedlegg 2 Elevundersøkelsen 10. trinn Sammenliknet geografisk (2015/16) Side 52 av 59

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2015 Ås ungdomsskole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger...

Detaljer

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 Byggingen av nye Solberg skole er godt i gang. Innflytting mars 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR BRØNNERUD SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR BRØNNERUD SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR BRØNNERUD SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3. Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅSGÅRD SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅSGÅRD SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR ÅSGÅRD SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Fakta om skolen... 2 2.1 Elever og ansatte... 2 2.2 Elevenes forutsetninger... 2 2.3 Spesialundervisning... 2 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2016 Ås ungdomsskole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/ Ås kommune Elevundersøkelsen skoleåret 2013/14 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02223-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: 1 Elevundersøkelsen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 Om rapporten Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Denne rapporten skal som et

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Tilstandsrapport for Eide kommune 2015

Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Vedlegg til. Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen. Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater

Vedlegg til. Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen. Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater Vedlegg til Tilstandsrapport 2017 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater INNHOLD 1. OM VEDLEGG TIL TILSTANDSRAPPORT 2016 1 2. NØKKELTALL 1 ELEVTALL RESSURSLÆRERE

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Statistikk om grunnskolen for Telemark

Statistikk om grunnskolen for Telemark Statistikk om grunnskolen for Telemark Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen for Telemark. All statistikk i GSI-tall I GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) finner

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Antall skoler i Nordland

Antall skoler i Nordland Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

2016/2017 Farsundskolen

2016/2017 Farsundskolen TILSTANDSRAPPORT 2016/2017 Farsundskolen Innhold Tilstandsrapport for Farsundskolen...s. 4 1 Sammendrag...s. 7 2 Hovedområder og indikatorer...s. 8 2.1. Elever og undervisningspersonale...s. 8 2.1.1.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 216 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning fra 214 til 216. Det er kun marginale endringer

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Resultater fra nasjonale prøver på ungdomstrinnet høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag:

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Møteinnkalling til Komite for oppvekst Møtedato: 19.10.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 26.09.2017 Kommunestyret 05.10.2017 Innhold Innhold 1. Lovkravet...3 2.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR RUSTAD SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR RUSTAD SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR RUSTAD SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato:

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato: Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune 2016 Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016 Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge mottok i brev av 20.1. bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolen, jf. KUsak 4/17. I vedtaket ber kontrollutvalget om få prosjektplan til behandling, for å bekrefte

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag SKOLENS DAG I BYSTYRET Torsdag 13.03.14 Skolens dag Kl. 16.00 - (maks)17.15 Innledning. Skolepolitiske målsettinger. Presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen. v/ Inger Bømark Lunde. Presentasjon

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting)

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Fredag 7. august, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Foreløpige GSI-tall 2009

Foreløpige GSI-tall 2009 Foreløpige GSI-tall 2009 Sammendrag Innledning Foreløpige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 11.12.09. Tallene er foreløpige og må derfor brukes med forsiktighet.

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge har i brev av 16.2. fått en bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolene, jf. KU-sak 4/17. 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget har ikke beskrevet formål eller innfallsvinkel

Detaljer

Bedre resultater i Nord-Trøndelag

Bedre resultater i Nord-Trøndelag Bedre resultater i Nord-Trøndelag Nå er resultatene fra de nasjonale prøver på ungdomstrinnet for høsten 2016 publisert i Skoleporten. Elever på 8. trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing, regning

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg FAUSKE KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg Tid: 01.06.2017 kl.: 09:00-15:00 Sted: Fauske hotell Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2015 Farsundskolen Innhold Tilstandsrapport for Farsundskolen 2015...s. 4 1 Sammendrag...s. 7 2 Hovedområder og indikatorer...s. 8 2.1. Elever og undervisningspersonale...s. 8 2.1.1.

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1669/16 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2015

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1669/16 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2015 Samlet saksfremstilling Arkivsak 1669/16 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2015 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for oppvekst og kultur 13.04.2016 PS 17/16 Innstilling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Onsdag 27. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer