MØTEINNKALLING. Det vert Ungdommens spørjetime i starten av møtet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Det vert Ungdommens spørjetime i starten av møtet."

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Det vert Ungdommens spørjetime i starten av møtet. Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Dei får særskilt melding når dei skal møte. B- saker er underlagt teieplikt og er unnatekne offentleg innsyn. Møtet er ope for publikum, med unnatak når b-saker vert handsama. Saksdokumenta er lagt ut til gjennomsyn på servicekontoret og på folkebiblioteket til møtet vert halde. Side 1

2 VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. PS 14/12 PS 15/12 PS 16/12 RS 2/12 RS 3/12 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Referat og meldingar Ekstraordinære skjønsmidlar etter ekstremver Møteprotokoll frå møte i kontrollutvalet PS 17/12 Årsmeldingar for ungdomsrådet i Volda 2011 PS 18/12 Del av den gamle skuletomta i Hjartåbygda - gnr 37 bnr. 4 - attendeskøyting til tidlegare grunneigar PS 19/12 PS 20/12 PS 21/12 PS 22/12 PS 23/12 PS 24/12 PS 25/12 PS 26/12 Jan Brænde - gnr. 15 bnr kjøp av tilleggsareal til tomt i Frøholmfeltet Næringsareal på Rotset- Budsjettering Volda rådhus Forsikringsoppgjer Sunnmøre Regionråd IKS- Deltaking Samarbeidsavtale mellom Volda kommune og Helse Møre og Romsdal HF Godkjenning StudiebygdA- Budsjett prosjektperioden og hisleigeavtale Prosessar - politisk organisering, delegering og styringssystem Oppnemning av arbeidsgruppe for gjennomgang av politisk organsiering PS 27/12 Dragsundbygg IKS - val av representant med vara i styret - perioden PS 28/12 PS 29/12 Søre Sunnmøre vassområde - val av politisk representant i styringsgruppa Nytt golv Voldahallen Side 2

3 VOLDA KOMMUNE Gruppemøte: Måndag : KRF kl. 17:30-19:30 møterom A H kl. 19:30 21:30 møterom A SP kl. 19:30 21:30 kantina Tysdag : AP kl. 17:30 19:30 møterom A FRP kl. 18:15 21:00 kantina SV kl. 18:30 20:30 møterom C Onsdag : V kl. 20:00 22:00 møterom A Ferjelista kl. 19:00 Folkestad kulturhus, vestibyla Side 3

4 PS 14/12 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 15/12 Godkjenning av mçteprotokoll frå forrige mçte Side 4

5 PS 16/12 Referat og meldingar RS 2/12 Ekstraordinære skjçnsmidlar etter ekstremver RS 3/12 Mçteprotokoll frå mçte i kontrollutvalet Side 5

6 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: May-Lisbet Lande Arkivsak nr.: 2012/59 Arkivkode: 033 Utvalsaksnr Utval Møtedato 17/12 Kommunestyret ÅRSMELDINGAR FOR UNGDOMSRÅDET I VOLDA 2011 Administrasjonen si tilråding: Kommunestyret tek årsmelding for Ungdomsrådet i Volda 2011 til vitande. Vedleggsliste: Årsmelding for ungdomsrådet i Volda Samandrag av saka: I tråd med vedtektene vert årsmelding for Ungdomsrådet i Volda lagt fram for Kommunestyret i Volda. Dei faste representantane i rådet vil vere tilstades på møtet for å presentere seg og orientere om arbeidet dei har utført i Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Servicekontoret Koordinator May-Lisbet Lande Barnerepresentanten Side 6

7 Side 7

8 Side 8

9 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Eliassen Arkivsak nr.: 2012/209 Arkivkode: 611 Utvalsaksnr Utval Møtedato 19/12 Formannskapet /12 Kommunestyret DEL AV DEN GAMLE SKULETOMTA I HJARTÅBYGDA - GNR 37 BNR. 4 - ATTENDESKØYTING TIL TIDLEGARE GRUNNEIGAR Handsaming: Røysting: Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Tilråding frå formannskapet til kommunstyret Volda kommune skøyter eigedomen gnr. 37 bnr. 4 over til Karsten Osvoll, eigar av gnr. 37 bnr. 3. Administrasjonen si tilråding: Volda kommune skøyter eigedomen gnr. 37 bnr. 4 over til Karsten Osvoll, eigar av gnr. 37 bnr. 3. Vedleggsliste: 1. Kommunestyresak 132/11 den med diverse vedlegg 2. Brev av frå Karsten Osvoll Uprenta saksvedlegg: Ingen Saksopplysningar: Denne saka var oppe i kommunestyret den som sak 132/11. Det vart då gjort slikt vedtak: Side 9

10 1. Volda kommune skøyter attende eigedomen gnr. 37 bnr. 4 til Karsten Osvoll, eigar av gnr. 37 bnr. 3 for same pris som kommunen betalte for 870 m² grunn til utviding av skuleområdet i 1956, justert for endringa i konsumprisindeksen fram til 1988, totalt kr ,-. 2. Karsten Osvoll må elles dekke kostnadane i samband med tinglysing av skøytet. Bakgrunnen for saka er at det på eit eller anna tidspunkt etter overskøyting av utvidingsarealet til den gamle skuletomta i 1956 til kommunen er gjort ein feil (truleg ein registreringsfeil) som har ført til at kommunen har fått ei tomt på heile 2402,3 m² i staden for 870 m², slik det går fram av skyldskiftet. Sjå elles den komplette saksutgreiinga frå desember 2011 i vedlegg 1. I brev av skriv Karsten Osvoll at han seier nei takk til tilbodet om å kjøpe gnr. 37 bnr. 4. Det Karsten Osvoll ønskjer er primært at heile gbnr 37/4 vert ført attende til bruket den vart skilt ut frå, gnr. 37 bnr. 3. Dersom kommunen vil behalde den gamle skuletomta, ber han om at grunnkartet vert korrigert og at dei 1532 m² kommunen overtok ved ei feilregistrering vert ført attende til gnr. 37 bnr. 3. Oppsummert er situasjonen slik: Karsten Osvoll ønskjer ikkje å overta arealet på dei vilkåra som går fram av k.sak 132/11. Karsten Osvoll ønskjer primært at heile gbnr. 37/4 vert ført attende til hovudbruket. Dersom kommunen likevel ønskjer å stå som eigar av det 870 m² store tilleggsarealet til den gamle skuletomta, ber Karsten Osvoll om at grensene vert gått opp på nytt og at arealet som Volda kommunen ved ein feil fekk heimelen til i 1956 (ca m²) vert ført attende til hovudbruket. Før saka var oppe til handsaming i kommunestyret i desember 2011, vart den sendt på ei høyringsrunde til skuleavdelinga, planseksjonen, kommunalteknisk avdeling og avdeling for kart, oppmåling og byggesak. Ingen hadde merknader til at arealet vert skøytt attende til Karsten Osvoll. Vurdering og konklusjon: I kommmunestyresak 132/11 vart det gjort vedtak om at Osvoll skulle betale knapt ,- kroner for arealet. Dette var det same kommunen betalte for 870 m² i 1956, justert for endringa i konsumprisindeksen fram til 1988, då skulen vart flytta til Haueleitet. Osvoll ønskjer imidlertid ikkje å betale for arealet og vil som nemnt ovanfor primært ha tilbakeført heile gnr. 37 bnr. 4, alternativt den delen av gnr. 37 bnr. 4 (1532 m²) som ved ein feil er overført til kommunen. Administrasjonen meiner kommunen pliktar å rette opp feilregistreringa. Kostnadane med eventuelle nye målebrev dersom berre ekstraarealet på 1532 m² skal overskøytast må difor dekkast av kommunen. Administrasjonen kan ikkje sjå at kommunen har bruk for dei 870 rutemeterane med gamal skuletomt og vurderer saka slik at kommunen bør skøyte heile gnr. 37 bnr. 4 attende til Osvoll. Då slepp ein kostnaden med å lage nye målebrev og Karsten Osvoll kan seinare slå saman gbnr 37/4 med 37/3 for å få eigedomen om lag slik den var før frådelinga i Slik samanslåing er gratis. Side 10

11 Helse og miljøkonsekvensar: Ingen spesielle. Økonomiske konsekvensar: Ca. kr i overskøytingskostnader. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Jarle B Krumsvik rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Karsten Osvoll, Reitane 18, 6100 Volda Avd. for kart, oppmåling og byggesak, her Skuleavdelinga, her Sakshandsamar for vidare arbeid Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Side 19

20 Side 20

21 Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Karsten Osvoll Impenr Reitane Volda VOLDA KOMMUNE Saksnr ao Zip20/ J,' Arkiv Klassehnp Klasserin (911 Hjartåbygda Volda kommune Attendeskoyting av gnr 37 og bnr 4. Retting av kart. Eg viser til kommunestyrevedtak i sak PS 132/11, og seier med dette NEI TAKK til tilbodet om å kjøpe gnr 37 bnr 4. Bakgrunn for saka I 2006 var det sett i gong eit gardskartprosjekt som eg meiner å hugse var initiert av sentrale myndigheiter og gjennomført av Landbrukskontoret i kommunen. Eg fekk då tilsendt ei oversikt som viste kartgrensene på eigedomane til gnr 37 bnr 3. Som grunneigar skulle eg gå gjennom tilsendt kart og melde tilbake til kommunen om eg fann feil. Eg reagerte på storleiken til det arealet kommunen hadde kjøpte i 1956 og gjort til ein del av uteområdet kring Gamle Hjartå Skule. Skøytet viste at kommunen hadde kjøpt 870 m, medan kartet viste eit areal på vel m. Eg tok kontakt med kommunen som ikkje hadde skøyte eller skyldskifte over eigedomen. Personleg tok eg kontakt med Statsarkivet i Trondheim og fekk tilsendt kopi av Skyldskifte. Skyldskifte viste at rett areal var 870 m, og ikkje m som kartet viste. Dette var i februar Kommunen fekk kopi av Skyldskifte. Etter som eg ikkje høyrde noko frå kommunen, sende eg brev datert Eg viste til dei faktiske forholda. I brevet skreiv eg at primært ynskte eg at parsellen var ført tilbake til bruket det var skilt ut frå. Dersom kommunen ville stå som eigar av parsellen, så ba eg om at eigedomsgrensene vart gått opp og grunnkartet endra i tråd med Skyldskifte. Eg viser elles til ei fyldig utgreiing i sak PS 132/11. Eg trudde at dette var ei enkel sak. For meg var dette fyrst og fremst eit spørsmål om å rette opp i eit kart som viser ein eigedom som er nær tre gongar for stort. Dette er eit areal som hadde nytteverdi den gongen der var ein skule. Skulen er borte og bygsla grunn er gått tilbake til eigar. Så mi vurdering var at dette arealet hadde ingen verdi for kommunen. For meg har arealet i alle tilfelle nær null verdi. Eg kan ikkje i dag sjå nokon måte å nytte arealet på. Papira viser at her er gjort ein feil. Ved å føre arealet tilbake trudde eg at vi fekk ein både billegare og enklare prosess sett frå kommunen si side. I tillegg fekk vi ein meir ryddig eigarstruktur og klare grenser. Side 24

25 For meg er det ikkje viktig å stå som eigar av dette arealet. Så det er derfor ikkje eit vanskeleg val å seie nei takk til tilbodet om å kjøpe tilbake arealet for kr som gir ein kvadratmeterpris på kr : 870 = kr 21,97. Vegen vidare Eg ber om at kommunen går opp eigedomsgrensen på gnr 37 bnr 4 og syter for at grunnkartet vert endra i tråd med Skyldskifte. Eg viser til at eg kring årskiftet 2006/2007 gjorde Volda kommune oppmerksam på feilen, og ber derfor kommunen syte for at det ikkje tek lang tid før vi får ei endeleg avgjerd i saka. Eg ville setje pris på om eg vart orientert om den vidare saksgongen. Vennle helsing arsten Osvoll Side 25

26 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Eliassen Arkivsak nr.: 2012/16 Arkivkode: L12, &18 Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/12 Formannskapet /12 Kommunestyret JAN BRÆNDE - GNR. 15 BNR KJØP AV TILLEGGSAREAL TIL TOMT I FRØHOLMFELTET Handsaming: Røysting: Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Tilråding i formannskapet til kommunestyret: 1. Jan Brænde, eigar av gnr. 15 bnr. 28, får kjøpe eit om lag 573 m² stort areal av gnr. 15 bnr. 30 og gnr. 15 bnr. 44 slik det er vist på kart datert i vedlegg 1. Arealet skal seinare samanføyast med hovudtomta, gnr. 15 bnr Prisen på arealet skal vere kr. 150,- pr. m². 3. Jan Brænde må dekke alle utgifter i samband med frådelinga og overdraginga. 4. Avtalen om kostnadsekking i vedlegg 2 vert godkjend. Administrasjonen si tilråding: 5. Jan Brænde, eigar av gnr. 15 bnr. 28, får kjøpe eit om lag 573 m² stort areal av gnr. 15 bnr. 30 og gnr. 15 bnr. 44 slik det er vist på kart datert i vedlegg 1. Arealet skal seinare samanføyast med hovudtomta, gnr. 15 bnr Prisen på arealet skal vere kr. 150,- pr. m². 7. Jan Brænde må dekke alle utgifter i samband med frådelinga og overdraginga. 8. Avtalen om kostnadsekking i vedlegg 2 vert godkjend. Vedleggsliste: 1. Sak 06/12 den i Forvaltningsstyret Side 26

27 2. Avtale om kostnadsdekking 3. Ortofoto over området Uprenta saksvedlegg: Ingen Samandrag av saka: Jan Brænde har søkt om å få kjøpe noko tilleggsareal til tomta si i Frøholmfeltet. Saka har vore handsama i Forvaltningsstyret den , sak 06/12, der det er gitt dispensasjon frå gjeldande plan for ei noko mindre utviding av tomta enn omsøkt. Eg rår til at Jan Brænde får kjøpe arealet som er skissert i vedtaket i nemnde sak for kr. 150,- pr. rutemeter. Kjøpar må elles dekke alle kostnader i samband med overdraginga. Side 27

28 Saksopplysningar: Jan Brænde, eigar av gnr. 15 bnr. 28, søkte i november 2011 om å få kjøpe eit tilleggsareal til tomta si i Frøholmfeltet. Søknaden vart sendt til kommunalteknisk avdeling (KTA), avdeling for kart oppmåling og byggesak (KOB) og planseksjonen for uttale. Planseksjonen har vurdert planstatus i området og la saka fram for forvaltningsstyret, som gjorde slikt vedtak i sak 06/12 den : Forvaltningsstyret viser til gjeldande plan for området og finn ikkje grunnlag for utviding av bustadtomt slik omsøkt. Forvaltningsstyret gir dispensasjon frå gjeldande plan for ei mindre utviding av tomta ved parsellen 15/44 og del av 15/30 vert lagt til 15/28 slik det går fram av situasjonsplan datert (I saksutgreiinga/vedtaket i forvaltningsstyret står det gnr. 17. Dette er feil. Rett gardsnummer skal vere 15. Teksten ovanfor er retta av sakshandsamar). Naboane har ikkje hatt merknader til sal av arealet. Vedtaket i forvaltningsstyret er å sjå som dispensasjon frå gjeldande plan. Sjølve spørsmålet om sal skal avgjerast av kommunestyret. Den komplette saksutgreiinga til forvaltningsstyret følgjer saka som vedlegg 1. Vurdering og konklusjon: Arealet er berekna til 573 m² målt på kartet. Nøyaktig areal vil ein først få ved oppmåling. Eg rår til at Jan Brænde får kjøpe heile gbnr 15/44 og del av gbnr. 15/30 slik det går fram av saksutgreiinga i sak 06/12 den i forvaltningsstyret, jamfør kart datert i vedlegg 1. Med tanke på potensielle framtidige grunninnløysingar, bør kommunen halde seg på eit moderat prisnivå når det gjeld sal av grunn. Eg foreslår kr. 150,- pr. m². Dette er same pris som Sverre Osvoll betalte for tilleggsareal i Engeset/Klepp hausten 2011 og som Din Bolig AS betalte for privat kjøp av areal i Håmyra i Sal av arealet skal skje utan utgifter for kommunen og eg føreset at Jan Brænde dekker alle kostnader i samband med overdraginga. Kjøpar må inngå slik avtale om kostnadsdekking som går fram av vedlegg 2. Helse og miljøkonsekvensar: Ingen spesielle. Økonomiske konsekvensar: Salsinntekter til kommunen. Side 28

29 Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen spesielle. Jarle B Krumsvik rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Jan Brænde, Nordalsvegen 7, 6100 Volda Planseksjonen, her Kommunalteknisk avdeling, her Avdeling for kart, oppmåling og byggesak, her Saksdokument til Arne Eliassen for vidare arbeid Side 29

30 Side 30

31 Side 31

32 Side 32

33 Side 33

34 Side 34

35 Side 35

36 Side 36

37 Side 37

38 Side 38

39 Side 39

40 Side 40

41 AVTALE Mellom Jan Brænde (kjøpar) og Volda kommune (seljar) er det inngått slik avtale: 1. Jan Brænde, eigar av gnr. 15 bnr. 28, får kjøpe ein del av eigedomen gnr. 15 bnr. 30 og heile gnr. 15 bnr. 44, slik det er vist med raud farge på kartet nedanfor. 2. Arealet er førebels stipulert til 573 m² målt på kartet. Nøyaktig areal vil først ligge føre når parsellane er målt opp. 3. Prisen på arealet skal vere kr. 150,- pr. m². 4. Jan Brænde må dekke alle utgifter i samband med overdraginga av parsellane. Tilleggsarealet skal seinare samanføyast med hovudtomta, gnr. 15 bnr Volda kommune skal rekvirere kartforretning så snart overdraginga er godkjend politisk og denne avtalen er underteikna av partane. 6. Denne avtalen er bindande for kjøpar ved underskrift og for seljar ved ordføraren si underskrift etter politisk godkjenning. 7. Tvist eller tvil om forståinga av denne avtalen vert avgjort ved ordinær rettargang ved Søre Sunnmøre Tingrett. Volda, 2012 Jan Brænde Volda kommune v/ordføraren Side 41

42 Side 42

43 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2012/329 Arkivkode: 611, &50 Utvalsaksnr Utval Møtedato 31/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Handsaming: Ragnhild Aarflot Kalland reiste spørsmål om ho var ugild. Ho tok ikkje del i handsaminga av og røystinga over spørsmål om ugildskap. Vedtak vedk. ugildskap: Ragnhild Aarflot Kalland vart samrøystes kjent ugild. Det var 8 røysteføre tilstades under handsaminga av saka. Røysting: Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Tilråding i formannskapet til kommunestyret: Kommunestyret godkjenner at avsett løyving kr ,- til Furene i 2012 vert omdisponert til næringsområdet øvre Rotset. Ragnhild Aarflot Kalland tok sete. NÆRINGSAREAL PÅ ROTSET- BUDSJETTENDRING Administrasjonen si tilråding: Kommunestyret godkjenner at avsett løyving kr ,- til Furene i 2012 vert omdisponert til næringsområdet øvre Rotset. Vedleggsliste: 1. K-sak 102/10, møte Utsnitt kommunedelplanen område I/F/K10 øvre Rotset. Side 43

44 3. Notat vedk. marknad ved 3. utlegging kommunedelplanen vedk. område I/F/K10 Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Kommunestyret har i budsjettet for 2012 sett av midlar til næringsområdet øvre Rotset. Men skal administrasjonen sette i gang tiltak her med sikring av grunn, rettar og ny reguleringsplan, gjer vi framlegg om ei omrokkering av avsette midlar frå næringsområdet Furene til næringsområdet øvre Rotset. Saksopplysningar: I k-sak 102/10, møte , vart det gjort slikt vedtak: Kommunestyret konstaterer at midlar til sikring og opparbeiding av regulert industriareal på øvre Rotset er sett av i økonmiplanperioden Når midlane er vedteke i årsbudsjett for 2012, vil administrasjonenen verte bede om å ta opp tingingar med grunneigarane om kjøp av areala. I økonomiplanforslaget er det sett av kr , i 2013 og , til sikring og opparbeiding av regulert industriareal på øvre Rotset. Ved handsaminga av økonomiplanen i møtet , vart det gjort slike vedtak vedkomande næringsareal: - Næringsområde øvre Rotset: kr vert flytta frå 2014 til Næringsområde Furene: kr i år Finansiering vert ved tomtesalg. - Næringsområde Furene: kr i år 2013 og kr til år Finansiering vert ved tomtesalg. Når administrasjonen no skal setje i gang arbeid med sikring av grunn, rettar og ny reguleringsplan, er det viktig at finansieringa er på plass. Når det gjeld Furene ligg det ikkje til rette for at kommunen kan sikre meir areal no; private har sikra seg avsett utvidingsareal i det området som i kommunedelplanen er kalla I/F/K/9, og dei private interessene har no i samråd med planseksjonen sett i gang reguleringsarbeid for dette området. Såleis ligg det an til at avsett løyving Furene i 2012 kan omdisponerast til øvre Rotset, slik at det for dette området då vert sett av kr. 1 mill. i På øvre Rotset er i det i kommunedelplan av avsett næringsareal kalla I/F/K10. I planen er dette omtala slik: I/F/K 10(F/I1): Rotset. Endring frå reint industriområde til ein kombinasjonsbruk av området til industri, forretning og kontor. Det må etablerast gang-/sykkelveg til området langs riksvegen. I tillegg må området knytast til det eksisterande turvegnettet mot stadion, Elvadalen og Rotevatnet, slik at fleire av dei mjuke trafikantane vel denne tilkomsten. Området er delt av riksvegen og kommunikasjon mellom dei to næringsareala bør skje gjennom etablering av ein undergang. Området kan nyttast til industri/forretning/kontor. Det må settast krav til regulering av området som legg vekt på å finne gode trafikkmessige løysingar. I administrasjonen sin kommentar til merknad ved 3. utlegging av nemnde plan frå grunneigar Ragnar Aarflot, der han ber vurdert avgrensinga av næringsområdet mot syd, går følgjande fram: Avgrensing av området I/F/K10 vest for E 39 mot syd (mot Rotsethornet). til utskiftingsvegen som går frå gardstunet til riksvegen, kan vere naturleg. Arealet syd for denne vegen mot Rotsethornet stig betydeleg og det vil verte relativt store skjeringar og eit mindre nyttbart areal. Ved detaljplanlegging av område bør ein difor kunne vurdere nærare avgrensing her, og kanskje sjå dette i samanheng med alternativ utviding av I/F/K området austover til eksisterande skogsveg. Side 44

45 I ein ny reguleringsplan må dette vere eit av tiltaka som vert vurderte. Eit slikt planarbeid bør elles samordnast med detaljplanarbeidet for E39 gjennom området. Her vil vere behov for m.a. auka tiltak knytt til støy langs denne strekninga. Kommunen og vegvesenet kan samarbeide om dette og kanskje kan same konsulent nyttast, med kommunalt bidrag til eit utvida planområde. Vurdering og konklusjon: Når administrasjonen no set i gang arbeid med sikring av grunn, rettar og ny reguleringsplan av næringsareal I/F/K10 på øvre Rotset, gjer eg framlegg om ei omrokkering av avsette midlar frå næringsområdet Furene til næringsområdet øvre Rotset, jff. Budsjett vedtaket Eg føreset at kommunestyret opprettheld vedtaket om kr ,- til tiltaket i 2013 og Helse og miljøkonsekvensar: Er vurdert i kommunedelplanarbeidet og vil verte nærare vurdert ved revisjon av reguleringsplan. Økonomiske konsekvensar: Er omtalt i saksutgreiinga. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Økonomiavdeling-rekneskapsseksjonen Samordning- og utviklingsstaben, planseksjonen Kultur- og næringsavdelinga Side 45

46 VOLDA KOMMUNE Servicekontoret «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR «POSTSTED» Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2009/ /2010 L82 SVK/ US MELDING OM POLITISK VEDTAK - INDUSTRIAREAL PÅ ØVRE ROTSET Vi melder med dette frå at kommunestyret den , hadde føre ovannemnde som sak 102/10, der det vart gjort slikt vedtak: Kommunestyret konstaterer at midlar til sikring og opparbeiding av regulert industriareal på øvre Rotset er sett av i økonmiplanperioden Når midlane er vedteke i årsbudsjett for 2012, vil administrasjonenen verte bede om å ta opp tingingar med grunneigarane om kjøp av areala. Sakutgreiinga med vedlegg følgjer vedlagt. Volda kommune, servicekontoret Unni Strand sekretær Kopi til: Sakshandsamar Per Ernst Lundberg Økonomisjef Henrik Skovly Postadresse: Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda Side 46

47 SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2009/521 Arkivkode: L82 Utvalsaksnr Utval Møtedato 115/10 Formannskapet /10 Kommunestyret INDUSTRIAREAL PÅ ØVRE ROTSET Handsaming i kommunestyret: Brev av og frå adv. Jørund Knardal og brev av frå adv. Helge Kittelsen vart utdelt på møtet. Ragnhild Aarflot Kalland reiste spørsmål om ho var ugild. Ho tok ikkje del i handsaminga av og røystinga over spørsmålet om ugildskap. Røysting vedk. ugildskap: Ragnhild Aarflot Kalland vart samrøyste kjend ugild. Gunnar Strøm reiste spørsmål om han var ugild. Han tok ikkje del i handsaminga av og røystinga over spørsmålet om ugildskap. Røysting vedk. ugildskap: Gunnar Strøm vart samrøystes kjend gild. Det var 26 røysteføre til stades under handsaming av saka. Gunnar Strøm, SV, kom med fylgjande alternativt framlegg: 1. Volda kommune kjøper omtalt industriareal av Ragnar Aarflot før Kommunestyret delegerer til formannskapet å godkjenne kjøpsavtalen. 3. Finansiering: Opptak av lån Det vart halde gruppemøte. Røysting: Ved alternativ røysting mellom formannskapet si tilråding og framlegget frå Gunnar Strøm, fekk formannskapet si tilråding 19 røyster og vart vedteke. Strøm sitt framlegg fekk 7 røyster og fall. Vår ref.: 2009/521 Side 2 av 5 Side 47

48 Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret konstaterer at midlar til sikring og opparbeiding av regulert industriareal på øvre Rotset er sett av i økonmiplanperioden Når midlane er vedteke i årsbudsjett for 2012, vil administrasjonenen verte bede om å ta opp tingingar med grunneigarane om kjøp av areala. Handsaming i formannskapet: Ragnhild Aarflot Kalland reiste spørsmål om ho var ugild. Ho tok ikkje del i handsaminga av og røystinga over spørsmålet om ugildskap. Røysting vedk. ugildskap: Ragnhild Aarflot Kalland vart samrøystes kjend ugild. Det var 8 røysteføre til stades under handsaming av saka. Fylgjande dokument vart utdelt på møtet: Brev av og frå adv. Jørund Knardal og brev av med vedlegg frå adv. Helge Kittelsen Røysting: Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Tilråding frå Formannskapet til kommunestyret: Kommunestyret konstaterer at midlar til sikring og opparbeiding av regulert industriareal på øvre Rotset er sett av i økonmiplanperioden Når midlane er vedteke i årsbudsjett for 2012, vil administrasjonenen verte bede om å ta opp tingingar med grunneigarane om kjøp av areala. Administrasjonen si tilråding: Kommunestyret konstaterer at midlar til sikring og opparbeiding av regulert industriareal på øvre Rotset er sett av i økonmiplanperioden Når midlane er vedteke i årsbudsjett for 2012, vil administrasjonenen verte bede om å ta opp tingingar med grunneigarane om kjøp av areala. Vedleggsliste: Brev av frå advokatane Gjørtz & co v/helge Kittilsen Uprenta saksvedlegg: K-sak 31/09 frå møtet Samandrag av saka: I brev av frå advokatane Gjørtz & co v/helge Kittilsen vert kommunen oppfordra til straks å erverve arealet og krevje konsesjonsvilkåret "tilbakeskjøtning av teig 9" på øvre Rotset gjennomført umiddelbart. Vår ref.: 2009/521 Side 3 av 5 Side 48

49 Eg kan ikkje sjå at saka er tilført nye moment som ikkje var kjende i høve handsaming av same spørsmålet i K-sak 31/09, og må rå til at ein ventar med å setje i gang prosess vedk. erverv av regulert industriareal på Rotset til finansiering er sikra. Saksopplysningar: Advokatane Gjørtz & co v/helge Kittilsen kjem i brev av med ei ny oppmoding til kommunen om straks å erverve arealet og krevje konsesjonsvilkåret "tilbakeskjøtning av teig 9" på øvre Rotset gjennomført umiddelbart. I denne samanheng viser eg til k-sak 31/09 frå kommunestyret sitt møte Kommunestyret gjorde då slikt vedtak: Kommunestyret er innstilt på å setje av midlar til sikring og opparbeiding av regulert industriareal på Øvre Rotset, og ber om at administrasjonen innarbeider dette i budsjett/økonomiplan for komande periode. Vurdering og konklusjon: I kommunestyret sitt budsjettvedtak av er det i økonomiplanen sett av kr. 7,5 mill i 2012 og 7,5 mill i 2013 til industriområde på øvre Rotset. Arbeidet med sikring av areala her kan såleis ikkje skje før finansieringa er på plass, dvs. i årsbudsjett for Eg minner elles om at det er Ragnar Aarflot som frå er grunneigar av den omtalte teig 9, og som kommunen må tinge med når finansieringa er på plass. Helse og miljøkonsekvensar: Er vurdert i kommuneplanarbeidet og vil verte vurdert nærare ved revisjon av reguleringsplan. Økonomiske konsekvensar: Målet med å sikre areala er å opparbeide næringsareal for sal. Såleis er utgangspunktet at kommunens kostnader skal inndekkast, men før arbeidet vert sett i gang, må det fullfinansierast i budsjettsamanheng. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen. Jarle B Krumsvik adm. sjef Utskrift av endeleg vedtak: Adv. Helge Kittilsen Adv. Jørund Knardal Kopi: Sakshandsamar Per Ernst Lundberg Vår ref.: 2009/521 Side 4 av 5 Side 49

50 Økonomisjef Henrik Skovly Vår ref.: 2009/521 Side 5 av 5 Side 50

51 Kommunedelplan Volda sentrum: Side 51

52 NOTAT: KOMMUNEDELPLAN VOLDA SENTRUM INKLUDERT VIKEBYGDA OG MORK/FURENE. Merknader ved 3. utlegging av kdp for Volda sentrum til offentleg ettersyn, merknadsfrist Rådmannens sin kommentar til merknad frå Ragnar Aarflot: Eg finn å ville vise til tidlegare vurderingar og kommentarar til arealbruk i Rotsetområdet knytt til merknad frå M.R.Fylke, landbrukssjefen i Volda m.fl, og den grunngjeving som der er gitt knytt til arealbehov. Dei miljømessige ulemper knytt til attverande areal er ikkje vurdert til å vere så omfattande at dette ikkje kan aksepterast. Det er og vektlagt at ein ikkje gjer direkte inngrep i aktive jordbrukseigedomar. Jf. Her endring av arealbruk ved Leirshaugen (område O19 som vart tekke ut av plan). Når det gjeld gjerdehald rundt offentlege institusjonar eventuelt private bygg, må dette kunne styrast gjennom detaljplanar for desse eigedomane. Elles er gjeldande regelverk knytt til dette fastsett gjennom gjerdelov. Avgrensing av området I/F/K10 vest for E 39 mot syd (mot Rotsethornet). til utskiftingsvegen som går frå gardstunet til riksvegen, kan vere naturleg. Arealet syd for denne vegen mot Rotsethornet stig betydeleg og det vil verte relativt store skjeringar og eit mindre nyttbart areal. Ved detaljplanlegging av område bør ein difor kunne vurdere nærare avgrensing her, og kanskje sjå dette i samanheng med alternativ utviding av I/F/K området austover til eksisterande skogsveg. Prinsippet om Skogsveg/turvegar vil etter vedtak i sak 105/08 og slik det no går fram av plan vere likt for heile planområdet. Slik ferdsel i utmark er elles lovbestemt i friluftslova 2 (lov av 28. juni 1957 nr. 16). Merknaden gir ikkje grunn til endring av plan. Side 52

53 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Knut Innselset Arkivsak nr.: 2012/489 Arkivkode: 272 Utvalsaksnr Utval Møtedato 32/12 Formannskapet /12 Kommunestyret VOLDA RÅDHUS - FORSIKRINGSOPPGJER Handsaming: Røysting: Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Tilråding i formannskapet til kommunestyret: 1. Kommunestyret syner til orienteringa i saksutgreiinga og tek denne til vitande. 2. Kommunestyret ber rådmannen starte planlegging av utbygging/rehabilitering av rådhuset så snart lokalisering av framtidig kulturhus er avklart og i alle høve pr 1. Juni d.å. Kommunestyret ber om at planlegginga ivaretek framtidig behov ut frå heilskapleg omsyn om service, effektiv drift og energiøkonomisering og inneklima. Rom- og funksjonsprogram vert å leggje fram for kommunestyret til godkjenning før utlegging på anbod. Kommunestyret vil ut frå tilgjengeleg finansiering ta stilling til byggjesteg. Administrasjonen si tilråding: 3. Kommunestyret syner til orienteringa i saksutgreiinga og tek denne til vitande. 4. Kommunestyret ber rådmannen starte planlegging av utbygging/rehabilitering av rådhuset så snart lokalisering av framtidig kulturhus er avklart og i alle høve pr 1. Juni d.å. Kommunestyret ber om at planlegginga ivaretek framtidig behov ut frå heilskapleg omsyn om service, effektiv drift og energiøkonomisering og inneklima. Rom- og funksjonsprogram vert å leggje fram for kommunestyret til godkjenning før utlegging på anbod. Kommunestyret vil ut frå tilgjengeleg finansiering ta stilling til byggjesteg. Side 53

54 Vedleggsliste: Skjønnsdokoment. 1. Bygg 2. Inventar/lausøre Samandrag av saka: braut det ut ein eksplosjonsarta brann i garasjen på Volda rådhus. Brannen spreidde seg i heile den gamle fløya og det vart gjort store skader på bygg og inventar. Der var asbest i bygget og alt inventar måtte rivast. Brannårsaka var bruk av vinkelslipar og gasslekkasje. Kva som var årsak til gasslekkasje er ikkje avklara. Saka vart etterforska av politiet og Volda kommune vart forlagt eit forelegg på kr Volda kommune valde å betale bota, men innrømma ikkje skuld i brannen. Bruk av vinkelslipar var i privet regi. Forsikringsselskapet melde då at det vart avkorting i forsikringsutbetalinga, med etter møte med Volda kommune trekte dei det tilbake. Reingjering og riving vert dekt av forsikringsselskapet, mens det vart halde skjønn over gjenoppføringa av rådhuset. Kommunen har frist til til å ferdigstille gjenoppføring av rådhusdelen. Det må vurderast om ein berre skal gjenoppførast utan å sjå rådhusfunksjonen i eit heilskapleg perspektiv ut frå dagens omsyn til service og effektivitet. Formålet med saka er å orientere om situasjonen og be om klart politisk signal om framdrifta i planlegginga. SAKSOPPLYSNINGAR: Brannskade/skjøn Etter at skjønn er halde får Volda kommune kr til å gjenoppføre rådhuset. Pluss kr i erstatning for meirutgifter (påbud) til auka krav til gjenoppføring Samla dekning til gjenoppføring er kr Det er utbetalt til kommunen kr Riving av ytterveggar som no er under arbeid er med i desse summane. Tilbod kr I tillegg kjem riving av glasvegg mot vest, garasjeportar og vindu i garasjen, som ikkje kan rivast før seinare. Skjønnet konkluderer med at betong og tak skal stå. Kommunen sin egenandel er på kr Ser ein bort frå ytterveggar, er alt av inventar og innreidning fjerna. Kostnaden til det er styrt frå forsikringsselskapet og skal refunderast av dei. kr er til no utbetalt frå forsikringsselskapet som tilleggsdekning til gjenoppføring. Avbrotsforsikring Volda kommune er forsikra mot avbrot/meirkostnader ved vidare drift med kr Til no har Volda kommune eit krav til forsikringsselskapet, på ca. kr Det er ikkje betalt ut noko til kommunen. Inventar/lausøyre Grunnlag for erstatningsberekning kr Side 54

55 Erstatning (etter frådrag) Utbetalt til kommunen. kr Gjenoppføring Rådmannen har oppfatta det slik at planlegging om gjenoppføring av rådhuset må vente til det vert gjort avklaringar i kulturhussaka, og at ein skal avvente å starte planlegging før det er politisk vedtak om dette. Det er viktig å påpeike at dette ikkje dreg for lenge ut i tid av omsyn til forsikringsvilkåra for dekning av erstatningskontor. Det er og eit krav om at reprasjon/gjenoppføring er fullført innan 5 års fristen. ( ) VURDERING OG KONKLUSJON: Framtidig innhald kva og korleis planleggje? Rådmannen meiner det er viktig at det vert lagt eit rom- og funksjonsprogram der ein ser heile rådhuset i samanheng. Spesielt viktig er det å vurdere ei overordna publikums- og serviceløysing, men også at løysinga er funksjonell med sikte på effektiv drift. Kommunestyret vil også få ei eiga sak om løysing for brannstasjonen. Dersom det vert valt ei løysing utanfor rådhuset får vi frigjort areal. Innreiing av dette arealet vil representere ein meirkostnad frå garasje til kontor som ikkje inngår i forsikringsdekninga. Det må vurderast om ein ved utvida areal kan seie opp leigeavtalar der ein i dag leiger til kommunal drift. Det vil vere fornuftig å ha ein heilskapleg plan for rådhuset inklusive nødvendig rehabilitering og energiøkonomisering. Realistisk sett må planen gjennomførast etappevis og fortrinnsvis innanfor ramma for forskriftsdekning i første byggjesteg. Helse og miljøkonsekvensar: Det er ikkje noko god løysing å drive rådhus frå to stadar. Rådhuset bør samlast igjen så snart som mogleg. Det vil verte meir effektivt, og det vil betre miljøet på fleire måtar. Rådhuset har dessutan ei eldre ventilasjonsløysing og elektrisk oppvarming. Det kan vere eit potensial for miljøgevinst både i høve redusert energiforbruk og betra inneklima ved ei heilskapleg rehabilitering. Økonomiske konsekvensar: Dette vil avhenge av kva omfang eit 1. byggjesteg skal omfatte, evt om kommunestyret vel å avgrense prosjektet til berre å gjenskape det opprinnelege utan å vurdere ei utvikling av bygget ut frå dagens og morgondagens behov. Gjenoppføre rådhuset for ca. kr. 16 mill. kan i utgangspunktet sjå lite ut. Når skjønnet konkluderer med at dei berande konstruksjonane er i orden vil det sei at summen dekkjer kostnadane til å føre oppatt tilsvarande det som brann. Påbodet kr. 6.5 mill. dekkjer nyare krav, som heis, ventilasjon, universell utforming og liknande. Slik som bygget står no er halve garasjen i orden og urørt av brannen. Og skal garasjen byggast om til kontor er kostnad til det ikkje med i skjønnet. Ein må og rekne med at pappen på taket, som ikkje vart skada av brannen, er gammalt og må skiftast. Det same kan seiast om resten av taket på rådhuset. Der har vi hatt fleire lekkasjar siste tida og der må det og leggast ny papp. Beredskapsmessige konsekvensar: Side 55

56 Temaet er avhengig av kor vidt brannstasjonen skal verte verande i rådhuset. Avsluttande vurdering Rådmannen har forstått det slik at ein politisk vil avvente å starte planlegginga av rådhuset til ein har fått endeleg avklaring på lokalisering av kulturhus. Rådmannen har forståing for dette, men må samtidig åtvare mot at dette dreg ut i tid. Kommunestyret må i denne vurderinga vurdere kritisk om det vil vere vere mogleg å halde tidsfristen frå forsikringsselskapet dersom ein skal kople rådhusutbygginga i lag med eit evt kulturhus. Rådmannen er ikkje kjent med om det er sett nokon frist for avklaring av lokaliseringsspørsmålet for kulturhuset, men meiner dette ikkje bør vente lenger enn til 1. juni d.å. Frå den datoen vil rådmannen foreslå at det vert starta opp med å utarbeide rom- /funksjonsprogram og leige inn arkitekt for å førebu eit grunnlag for anbodskonkurranse. Rådmannen foreslår at planlegginga tek omsyn til samla og framtidige behov med sikte på stegvis utbygging/rehabilitering. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Side 56

57 kol):() J,P)K Norconsult " VOLDA KOM~ VOLDA KOMMUNE STORMYRA VOLDA Saksnr Løpenr. Arkiv KlasserinR Klasurin S: 9 DES n11 Sns A'17. : KNUT INNSELSET VÅR REF.: SStav/BWSve ÅLESUND, BRANNSKADESKJØNN - BRANNSKADE VOLDA RÅDHUS TILHØRENDE - VOLDA KOMMUNE FORSIKRINGSSELSKAP : KLP SICADEFORSIKRING AS SKADENR. : EM Vedlagt oversendes skjønnsdokument i underskrevet stand. Vedlegger samtidig vår faktura for utførte arbeider. Vi takker for oppdraget. Med hilsen NORCONSULT AS cc, 1.5,ev Svein Stavseng Vedlegg Kopi av brev: Siv. Ing. Patrick Young AS, Kongensgate 22, 6002 Alesund Side 57

58 SKJØNNSDOKUMENT BRANNSKADE I VOLDA RÅDHUS SKADEDATO SKJØNNSDATO SKADESTED STORMYRA 2, 6100 VOLDA VOLDA KOMMUNE FORSIKRINGSTAKER VOLDA KOMMUNE SKADENR EM AVTALENR SELSKAP KLP SKADEFORSIKRING AS SKJØNNSMENN SVEIN STAVSENG, ÅLESUND PATRICK YOUNG, ÅLESUND Ålesund, / ' Svein Stavseng Patrick Young Side 58

59 FORSIKRINGSTAKER SELSKAP: KLP SKADEFORSIKRING AS VOLDA KOMMUNE SKADENR: EM INNHOLD SKJØNNSDOKUMENT VEDLEGG OPPNEVNELSESDOKUMENT SKJØNNSMENN SITUASJONSKART - 1 SIDE TILBUD AV FRA POLYGON AS VEDRØRENDE RIVING Brannskadeskjønn - VOLDA RÅDHUS - Side 2 av 8 Side 59

60 FORSIKRINGSTAKER SELSKAP: KLP SKADEFORSIKRING AS VOLDA KOMMUNE SKADENR: EM EIER Volda Kommune SKADESTED Stormyra 2, 6100 Volda gnr 19 bnr 28 i Volda kommune SKADENUMMER EM FORSIKRINGSVILKÅR Generelle vilkår GEN 01 av Eiendom E av SKADEDATO SKJØNNSDATO TILSTEDE FORUTEN SKJØNNSMENN Erik Moskvil, KLP Skadeforsikring AS Aron Sylte, KLP Skadeforsikring AS Kjell Beckstrøm Knut Innselset, Volda kommune Jarle B Krumsvik, Volda kommune SKJØNNSMANN OPPNEVNT AV SIKREDE Svein Stavseng, Ålesund SKJØNNSMANN OPPNEVNT AV SELSKAPET Patrick Young, Ålesund OPPMANN Tore Husby, Kristiansund N Brannskadeskjønn - VOLDA RÅDHUS - Side 3 av 8 Side 60

61 FORSIKRINGSTAKER SELSKAP: KLP SKADEFORSIKRING AS VOLDA KOMMUNE SKADENR: EM Etter å ha foretatt besiktigelse og innhentet nødvendige opplysninger, avgir vi på grunnlag av forsikringsavtalen følgende skjønn: EIENDOMSBESKRIVELSE Volda Rådhus ligger i Volda sentrum, adresse Stormyra 2. Bygningskroppen er sammensatt av 2 bygninger i L-forbindelse, begge med 4 etasjer. Første byggetrinn byggeår Dette byggetrinnet inneholder bl.a. brannstasjon/brannavdeling, teknisk etat, landbruksavdeling, skoleavdeling, spiserom, tilfluktsrom og arkiv. Der er innomhus forbindelse til "nybygg"/tilbygg i 1979 i underetasje (0. etasje). Det er første byggetrinn som er arnested for brann og som fremstår med utbrent indre i 3 øverste etasjer. Underetasje er over bakken mot syd. Andre byggetrinn byggeår Dette byggetrinnet inneholder resepsjon, møterom, kommunestyresal og kontor. Brannsmitteskade og lokal brannskade i dette byggetrinnet er i hovedsak utbedret forut for skjønnet. Areal og bruk 0. etg. 354m2 h = 270cm Gang/gjennomgang, trapperom, hovedtavle, bod, tilfluktsrom/arkiv, verksted, kontor, spiserom, dusjrom, kjøkken, kopirom, teknisk rom 1. etg. 354m2 h = 470cm Brannstasjon: garasje/6 porter, div. rom, wc, kompressorrom, trapperom Mezzanin 40m2 Lager på hems 2. etg. 402m2 h = 300cm Trapperom, 2 x safe, korridor, cellekontor, 2 wc, servant, minikjøkken, trappegjennomgang til nybygg 3. etg. 402m2 h = 300cm Som 2. etg., men uten minikjøkken. Dessuten luke til tak på nybygg og trapp til nybygg. SUM: 1552m2 Gulvareal i 1960-bygg SUM: 3033m2 (ca 4 x 750m2) i Nybygg (1979-bygg) + trapperom og heismaskinrom på tak ca 33m2 Totalt: 4585m2 Brannskadeskjønn - VOLDA RÅDHUS - Side 4 av 8 Side 61

62 FORSIKRINGSTAKER SELSKAP: KLP SKADEFORSIKRING AS VOLDA KOMMUNE SKADENR: EM BYGNINGSMESSIG STANDARD I 1960-bygget er der siden byggeår flyttet en del innervegger og gjennom årene er det foretatt vanlig vedlikehold. 2. etasje var relativt nylig ferdig ombygd indre og malt. I 1979-bygget (nybygget) er der i 3. etasje ombygd fra klasserom til kontor ca For øvrig vanlig vedlikehold. Fremsto samlet sett i normalt god standard. VEDLIKEHOLDSMESSIG Alminnelig god. TILSTAND BESIKRIVELSE AV FORSIKRET BYGNING OG SKADEN Gjelder 1960-bygget. Fundamenter/grunnmur Plasstøpt fundament og grunnmur av betong, strukturpusset og malt over terreng. Yttervegger Innvendige vegger I hovedsak trevegger med isolasjon og eternitplatekledning. Innvendig side med plate og tapet. Betong i trapperom og safe. Pusset og malt, delvis fremforet og med malte plater. For øvrig trevegger/reisverk med finish som innvendig side av yttervegger. Noen systemskillevegger, stedvis med glass. Vindu Kobla vindu av tre (originale)med 2-lags glass. Stålramme med trådglass i trapperom. Ytterdører Ytterdør av aluminium i 0. etasje, av tre med glass i 1. etasje. Innerdører Blanding av glatte innerdører, forskjellig alder. Gulv på grunn Støpte gulv på grunn, trolig uisolert. Etasjeskillere etc. Himlinger Gulvbelegg Yttertak Betong etasjeskillere og betongsøyler. Der er faststøpt Leca og treullcementplater over 1. etasje i brannstasjon garasje. Nedforet flåtehimlinger med panel og stedvis med lydplater og glatte, malte platehimlinger. Systemhimling i 0. etasje. Malt betong, laminat på vinylflis i noen kontor, i hovedsak vinylflis. Tak av betong, støpt med fall, utkraget og med dryppnese og overliggende bjelke + 4" tregesims. Papptekket og uisolert. Brannskadeskjønn - VOLDA RÅDHUS - Side 5 av 8 Side 62

63 FORSIKRINGSTAKER VOLDA KOMMUNE SELSKAP: KLP SKADEFORSIKRING AS SKADENR: EM El-anlegg Ventilasjon Varmeanlegg Strømforsyning via jordkabel til hovedtavle i 0. etasje. Normalt anlegg fra byggeåret, senere forsterket. Tekniske kurser i branngarasjer. Lysopplegg i hovedsak med lysarmatur, delvis lamper og kupler (i birom). Ledelys og skilt for rømning. Trekkekanaler for strøm til data og telefon. Mekanisk avsug i kontor, personalrom og brannstasjon, med tilluft via spalteventiler under vindu og avkast fra avtrekksvifter montert på tak. Moderne ventilasjonsanlegg i 0. etasje. Kjøkkenavtrekk. Elektriske panelovner med termostater/termostatstyring. Sanitæranlegg Hvitt utstyr av vanlig standard, varmtvannsberedere og sluk. Kjøkken Garderober Malt utførelse med benkeplater i laminat og med stålbeslag med kummer i underetasje spiserom/kantine. Minikjøkken i brannstasjon/oppvaskbenk og plate. Enklere innredning i 2. etasje kontoret. Helt enkelt. Trapper Støpt betongtrapp/repostrapp med belegg i trinn (terrazzo i nederste etasje), malt rekkverk av stål. Tretrapper til nybygg og hems. Annet 6 stk manuelle, aluminiums leddheiseporter i brannstasjon, mål 350 x 360 cm. Brannslangetromler i trapperom. Heis i 1979-bygget. Antenner på tak: mot øst - ikke i bruk midt - GPS-satelit, vassverk, brann mot vest - tilhører Telenor: GPS Mobil, IT helt vest - Sivilforsvaret Rekkverk på hems. GENERELT Som grunnlag for skjønnsvurderinger/verdiberegninger er følgende fremlagt av forsikringstaker eller innhentet fra skjønnsmennene: Opplysninger gitt av forsikringstaker ved skjønnssetting, samt supplerende, tekniske opplysninger om skadet bygning innhentet ved befaring og i forbindelse med skjønnsarbeidet. Det er medregnet entreprenørens utgifter til rigg, drift og alle relevante byggeplassutgifter i henhold til Norsk Standard Videre er det medregnet alle utgifter til rekonstruksjon, byggherrens administrasjon og offentlige avgifter/gebyrer. Prisnivå på skadedato er lagt til grunn ved beregningene. Kjente påbud er beregnet etter byggeregler gjeldende på skjønnsdato, TEK 10. Brannskadeskjønn - VOLDA RÅDHUS - Side 6 av 8 (111/-N Side 63

64 FORSIKRINGSTAKER SELSKAP: KLP SKADEFORSIKRING AS VOLDA KOMMUNE SKADENR: EM SKADEN I GROVE TREKK OG GJENVERDIER Omfattende brannskader i 1960-bygget med utbrent indre i brannstasjon. Røyk sot - og vannskader i 1960-bygget, i 1., 2. og 3. etasje. Lokal takskade (tekking) på nybygg (1979). Der er brutto gjenverdier i underetasje og all betongstruktur. Kostnader med riving, lukt- og asbestsanering, ifig. rapporter fra Molab AS, holdes utenfor skjønnet og styres av takstmann Ottar M Skare hos Mulvik AS. Der er ikke skade på hageanlegg. Reparasjon av skader som følger av tilkomst til byggearbeidene er inkludert i skjønnet. REPARASJONSBESKRIVELSE I skadebeløpet er det medregnet riving av yttervegger og vindu i 1., 2. og 3. etasje. Heri inngår all nødvendig stillas og deponeringskostnader. All annen riving er utført av Polygon AS utenom skjønnet. For øvrig inngår i gjenoppføringsprisen og skade alle utgifter forbundet med gjenoppføring. SKJØNNSRESULTAT I samsvar med skjønnsoppnevnelsen og forsikringsavtalen avgis følgende skjønn. Alle tall er eks. mva når ikke annet er oppgitt. ALT. 1 Bygningens gjenoppføringspris og skade. Riving av asbest/asbestsanering og riving for tilkomst er ikke inkludert. Riving av yttervegger/vindu av tre etc., samt riving av stål/trådglass er medregnet. I skade inngår finriving og stell av gjenverdier for å benytte disse. Gjenoppf.pris: kr ,- Skade: kr ,- ALT. 2 Riving, rydding og bortkjøring ved en eventuell totalskade. Der er ikke totalskade. ALT. 4 Bygningens økonomiske verdi/omsetningsverdi før skaden. Verdi: kr ,- avgiftsfritt Brannskadeskjønn - VOLDA RÅDHUS - Side 7 av 8 Side 64

65 FORSIKRINGSTAKER SELSKAP: KLP SKADEFORSIKRING AS VOLDA KOMMUNE SKADENR: EM ALT. 5 Bygningens økonomiske verdi/omsetningsverdi med fradrag av eventuell nyttbar gjenverdi. før skaden, Verdi: kr ,- avgiftsfritt ALT. 6 Bygningens økonomiske verdi/omsetningsverdi for tilsvarende ny/reparert bygning forutsatt gjenoppføring/reparasjon til samme formål på forsikringsstedet. Verdi: kr ,- ALT. 8 Normal gjenoppførings- eller reparasjonstid: Regnet fra skadedagen , og inkl. 6 mnd. kommunal behandlingstid. 30 mnd. avgiftsfritt ALT. 9 Merutgifter i den skadete del av bygningen, som følge av påbud med hjemmel i offentlig lov eller forskrift. Her medtas kun kjente påbud: Her er medregnet: Dagens energikrav (varmeisolering) og oppvarming, lyd- og brannkrav, VVS-anlegg inkl. ventilasjon. El-anlegg og heis samt heldekkende brannalarmanlegg. Skade: kr ,- Ålesund: Svein Stavseng P'atrick Young Brannskadeskjønn - VOLDA RÅDHUS - Side 8 av 8 Side 65

66 Oppnevnelse av skjønnsmenn Vennligst bruk blokkbokstaverl SKJØNNSPROTOKOLL Skadested 4MDH o Postnr, Sted o Vo LD SKJØNNET GJELDER Pe1isendramer EICKIDoM. (ezoto + Ger\loi Poltsetekat Objekt Skadenr, Skadedato 16( k -vt tot Sk),:vonsdatolkl dato I S cl 4 k11111 L LV r31gn,r--s(7 4u1, TtiLL-VCZ: SIKREDE Navn S felit4,st,a4seni Aissic.(p FORSIKRINGSSELSKAP Navn: KLP Skadeforsikring AS VOL ict. v-.01-1m.unk - -_-. -') i Represem, ert ved (navn),..,,, Represen:ert ved (navn),. TrIN st 'LS'' 1-;( ' ' / ht Egtk Plosk.AL I tilleggiivatte / i til..c93 md:te kokfs-yl,tx.' i / VNue_13c-c14sWb1-\ / ( Sk1Qonsno oppnevnt av aikrede (navd) k. VÇtRc. -(ourni.,. SkjOnnsmennene tededlorde for habtlitet til partene, hernnder fam1liære buchold o,t. Det bld spestelt t'ddegjor: tor :M)igere oppdrag for par:ene. Oppdradene latgjor if. av nan-ingstnn:ok1 state 24 tm"seeder, sikrede Sikrede Selskapet Innsidelsef?... grunn ingen innsige1ser ionsiselse gjdrd: av Navn Skjonnsmann aelakape: Befaring p5 szatiesidde:? BlAw. 0 I.C4 Nei Datold aatoo kl 1 (,2-3 P FORTSETTER PÅ BAKSIDEN Side 66

67 VILKÅRSGJENNOMGANG OG SKJØNNSBESTEMMELSER Følgende punkter i vilkårene er gjennomgått E'l'et ctoivqe,to (0 1 :,Å1 3, 31( 3.3, 3.(0 3.6.X1 3QL 3.(0.';/ , 9, 6( 6:11( Ge/Nere...l( e_. uilkcfrkxj6e/ I,c118' Ble det stilt spørsmå! angående skjønn/vilkår? Dersom JA, oppgi hvilke T45e^ 4Grk, 241a E7 Net Andre spesielle forhold/uavklarte spørsmål 56(.G,AAsmeA4,e4e- (9ex-eser slaå-e.a 0L. er OJck ek-6.-( rkk KfLoL ske)aa svykeaa,2 fve._/ (...4e_c4-10e"-ctAr t'tteae SKJØNNSALTERNATIVER, BYGNING, jer. VILKÅRS PKT. 9:1. Bygningens gjennopptøringspris os skaden, Mktndert utgifter l riving, rydding og nortkjoring for å fremskaffe gjenverdier, begrenset lit bygningens gjenoppføringspris Riving, rydding og bortklørine ved en eventuell totalskade Bygningens økonomiske verdi/omsetningsverdi ipr skade Bygningens økonomiske verdi/omsetn!ngsverdi før skade med fradrag av eventuell netto nyttbar sienverdi BysMngens økonorniske verdi/omsetningsverdi tor tilsvarende ny/reparert byv,ning forutsatt gjennoppfaring/reparasion ti samme tormål på forsikringsstedet. 7. 'Forsiktangsverdi lor hygning som står foran dvim; ti ti: okonomisk sr rdi/ '..)rose inc yr di av bysniegens bn_tkbate materksler, nedtatt I i li 5,11geber transport etter fradras for utgiftene til rivingen 8 Unalelse otn normal repras!onst!cl fra skadedato 9, Kjeme påbud Skade på hageaniegg 11. ilusleietap 12. Annet Partene sir oppnevnte skjonnsmenn sorn oppdras å avgi skjenn i samsvar med bestemmelsene i foraikringsavta:en etter de ansitte atternativ. 8or det/de nevnte akernativ er skjonnet endelig os bindende tsat partene, og kan ikke fravikes. selv om det senere avholdes nytt skjsnn etter andre adernartav, Alte sna Skadestedeti4vil bli besiktiget sammen med partene. Vi påtar dss oppdraget uts vit udøre dad amhysgs og upardak i samsvar med bestemmelsene i torsikrings vtalen, Va:si som oppmann (navn os adresse) Tot 2.(5- HUS2y" Oppnevnt av sikrede Dato Undet'skret <-_/;5'f-NISLi(NI-T? Oppnevnt av se skapet Dato Underskred f "/".,(!. (') KLP Skadeforsikring AS Hovedkontor: Stensherst. 27, Oslo -1.1t.: Postadresse: Posthoks 1733 Vika c) Side 67

68 Polygon AS Borgundvn Alesund Tilbud Volda rådhus / Patrick Young Fra Kai Glenn Istad Faksnr: T1f.nr Dato: Tilbud asbestsanering isanering utvendig fasader Volda Rådhus Tilbudet omfatter ikke vinduer i trappegang. RS 1 Tilbudet omfatter steni/asbestivinduer/treverk RS 2 RS 3 Til sammen eks. mva , I prisen er alle kostnader med melding til arbeidstilsynet, sanering, emballedng, transport og deponeringsavgift inkludert. Vi kan opplyse at arbeidstilsynet må ha søknaden inne 1 uke før oppstart. Tilbudet er gyldig i 10 dager. Betalingsbetingelser, pr 20 dager etter fakturadato. Vennligst ta kontakt hvis dere har spørsmål vedrørende dette. Med vennlig hilsen For Polygon AS Kai Glenn Istad Prosjektieder Miljøsanedng Avd Alesund Side 68

69 Bestilling av asbestsanering I henhold til tilbud datert Jeg bekrefter herved bestilling av overnevnte arbeid av Polygon AS. Dato: Sted: Signatur. Page 2 Side 69

70 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift 11/30/11 3:14 PM 1 19:SC3,17 19/66 /W[Ikkt-k<74:.1; I 2 ta ,392 Volda kommuue 1t1.16 Page 1 of 2 Side 70

71 GIS/LINE WebIrmsyn - Kartutskrift 11/30/11 3:14 PM -4 7 / 47 / Målestokk: 1:S0D -,i, N / Dato if/ c"--- ::' KartOpplysninger som kreves ved omsetning av eiendommer. skel bestillis sknftlig hos kommunen. me=m1=3 Ellers står ikke kommunen ansvarkg Grunnkart 10 Page 2 of 2 Side 71

72 kofr GLL Skadeforsikring KL!'" Skadefor Volda kommune Stormyra VOLDA Att: Knut Innselset Brannskade den Skadested: Rådhuset Vår ref.: EM Oslo, 15. juni 2011 vr.n.dakommune EIC-1 K1 17 JUN 2011 Vi viser til ovennevnte skade, og vedlegger til orientering kopi av rapport av fra takstkonsulent for inventar/løsøre, Thorolf Talseth. Grunnlaget for beregning av erstatning for maskiner, inventar og løsøre er hva det vil koste å reparere tingen slik at den kan settes i vesentlig samme stand som før skaden. I de tilfeller det ikke er mulig å få tingen reparert, vil grunnlaget være hva det etter skadedagens pris koster å gjenanskaffe vesentlig tilsvarende ting. Etter oppgjørsbestemmelsene i vilkårs punkt settes verdien til gjenanskaffelsesprisen på skadedagen for utstyr med tilsvarende kapasitet og kvalitet med fradrag for følgende forhold: - Forringelse ved elde, bruk og annen slitasje. Ved vurderingen legges det vekt på utstyrets alder sett i forhold til antatt brukstid. Dette gjelder ikke i de tilfeller hvor aldersfradrag i henhold til bestemmelsene i punkt Manglende modernitet For utstyr som ikke gjenanskaffes innen 3 år etter skade settes forsikringsverdien til omsetningsverdien på skadedagen med fradrag av gjenverdi. Vi gjør spesielt oppmerksom på takstkonsulents anmerkninger og gjenstående skade. Takstkonsulent vil komme tilbake til dette når et nærmere grunnlag foreligger. Vi foreslår at rapporten legges til grunn for oppgjøret. Erstatningsberegningen blir da slik: Inventar/løsøre etter fradrag kr ,- Ansattes eiendeler kr ,- =Erstatning kr ,- Med bakgrunn i ovennevnte vilkårs punkt velger vi første omgang å utbetale omsetningsverdi på skadedagen + ansattes eiendeler totalt kr ,-. Beløpet har vi oversendt deres konto Side 72

73 2 Utgifter til fortsatt drift vil bli fulgt opp av takstkonsulent Thorolf Talseth i samarbeid med takstkonsulent Ottar M. Skare. Dette vil vi også komme tilbake til. Med hilsen for KLP Skadeforsikring AS Erik Moskvil Direkte tlf.: e-post: em(&klp.no Side 73

74 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2012/44 Arkivkode: 026 Utvalsaksnr Utval Møtedato 33/12 Formannskapet /12 Kommunestyret SUNNMØRE REGIONRÅD IKS- DELTAKING Handsaming: Ragnhild Aarflot Kalland fremja nytt tilleggspunkt (pkt 5) til administrasjonen si tilråding: Volda kommune ser det som naturleg at dei 7 kommunane på Søre Sunnmøre også har eit politisk møtepunkt, slik at det administrative arbeidet vert politisk forankra. Ordførar, Arild Iversen, kom med framlegg om endring i administrasjonen sitt pkt 2: Med grunnlag i selskapet sitt formål reknar Volda kommunestyre med at Sunnmøre Regionråd vil slutte opp om ei utvikling av infrastruktur og kollektivtilbod på søre, og ei vidareutvikling av Volda som kulturkommune og vertskapskommune for sjukehuset, høgskulen og andre institusjonar. Røysting: Det var punktvis røysing: Pkt 1 - vart samrøystes vedteke. Pkt 2 - det var alternativ røysting mellom administrasjonen si tilråding og endringsframlegget frå ordføraren. Tilrådinga frå administrasjonen fekk 0 røyster og fall. Framlegget frå ordførar fekk 9 røyster og vart vedteke. Pkt 3 - vart samrøystes vedteke. Pkt 4 - vart samrøystes vedteke. Pkt 5 framlegget frå Ragnhild Aarflot Kalland vart samrøystes vedteke. Side 74

75 Tilråding i formannskapet til kommunestyret: 1. Volda kommune takkar ja til invitasjonen om deltaking i Sunnmøre Regionråd IKS. Kommunen vil gå inn i selskapet frå Med grunnlag i selskapet sitt formål reknar Volda kommunestyre med at Sunnmøre Regionråd vil slutte opp om ei utvikling av infrastruktur og kollektivtilbod på søre, og ei vidareutvikling av Volda som kulturkommune og vertskapskommune for sjukehuset, høgskulen og andre institusjonar. 3. Administrasjonen vert bede om å innarbeide kontingent i budsjettet for 2013 når kontingentsatsen er klar. 4. Kommunestyret aksepterer at Søre Sunnmøre Regionråd vert oppløyst ved vedtak i årsmøtet, og støttar opp om at administrativt samarbeid innafor ABS-område søre Sunnmøre vert vidareført og vidareutvikla med sikte på betre integrasjon av kjerneoppgåver og administrasjon. 5. Volda kommune ser det som naturleg at dei 7 kommunane på Søre Sunnmøre også har eit politisk møtepunkt, slik at dei administrative arbeidet vert politisk forankra. Administrasjonen si tilråding: 6. Volda kommune takkar ja til invitasjonen om deltaking i Sunnmøre Regionråd IKS. Kommunen vil gå inn i selskapet frå Med grunnlag i selskapet sitt formål reknar Volda kommunestyre med at Sunnmøre Regionråd vil slutte opp om ei utvikling av infrastruktur og kollektivtilbod på søre, og ei vidareutvikling av Volda som vertskapskommune for sjukehuset, høgskulen og andre institusjonar. 8. Administrasjonen vert bede om å innarbeide kontingent i budsjettet for 2013 når kontingentsatsen er klar. 9. Kommunestyret aksepterer at Søre Sunnmøre Regionråd vert oppløyst ved vedtak i årsmøtet, og støttar opp om at administrativt samarbeid innafor ABS-område søre Sunnmøre vert vidareført og vidareutvikla med sikte på betre integrasjon av kjerneoppgåver og administrasjon. Vedleggsliste: 1. Vedtekter Søre Sunnmøre Regionråd 2. Samfunnsanalyse Søre Sunnmøre 3. Foresight-analyse "Sunnmøre i Framtida" 4. Invitasjon til deltaking i Sunnøre Regionråd IKS 5. Selskapsavtale Sunnmøre Regionråd IKS Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Sunnmøre Regionråd IKS vart skipa Ved brev av frå fung. styreleiar i forløparen, Ålesundregionens Utviklingsselskap, er Volda og Ørsta inviterte til deltaking i Sunnmøre Regionråd IKS. Side 75

76 Eg rår til at kommunen melder si interesse for deltaking frå , og at kontingent for dette vert innarbeidd i budsjettet for Saksopplysningar: Kommunane på søre Sunnmøre oppretta i 2000 Søre Sunnmøre Regionråd (SSRR). I vedtektene, jfr. vedlegg 1, går det fram at: Samarbeidsorganet er eit interkommunalt organ skipa for å fremje regionen sine felles interesser. Samarbeidsorganet skal gje uttale og sakleg informasjon retta mot offentlege politiske og administrative miljø. Særleg viktige saker for samarbeidet er: Regional utvikling Samferdsel Kompetanse- og næringsutvikling Kultur, utdanning og oppvekstmiljø Tiltak for å effektivisere og betre kommunal tenesteyting og forvaltning Kontoret for Næringslivet i Volda vart førespurt om å ta på seg sekretærfunksjonen, og hadde denne på timebasis til utgangen av Frå 2006 har næringsseksjonen i Volda kommune hatt denne funksjonen. Som grunnlag for arbeidet i rådet vart det i 2002 vedteke å utarbeide ei samfunnsanalyse, som skulle vere med på å danne ei felles plattform for ein handlingsplan for den vidare utviklinga av regionen. Professor Jørgen Amdam vart engasjert til å utarbeide statistisk materiale og kome med synspunkt på tilhøve og utfordringar for regionen, sett frå ein forskarsynstad. Han utarbeidde i samband med dette følgjande dokument: Jørgen Amdam: Tilhøve og utfordringar på Søre Sunnmøre, Arbeidsrapport nr.110, Høgskulen i Volda/Møreforsking, Volda Jørgen Amdam: Søre Sunnmøre som region- Sterke og svake sider og Samarbeidsområde, Notat nr. 7, Høgskulen i Volda /Møreforsking, Volda Desse to dokumenta vart nytta som bakgrunnsmateriale for eit strategidokumentet, som regionrådet då utarbeidde og som kommunestyra slutta seg til (vedlegg 2). I dette strategidokumentet går det fram at utvikling av region Søre Sunnmøre skal basere seg på følgjande mål: Søre Sunnmøre skal vere ein av dei beste regionane i landet å leve og arbeid i gjennom tilbod for alle aldrar, kjønn og behov. For å nå dette målet, må forholda leggast til rette for vekst og utvikling i regionen m.a. gjennom samarbeid og avklaring av ansvarstilhøve mellom næringslivet og kommunane og kommunane seg i mellom. Regionen vil få endra rammevilkår før og etter Eiksundsamband/Kvivsveg. Det må også arbeidast for å knyte Vanylven nærare opp til denne regionen gjenom Rv.61. Dette strategidokumentet, jfr. vedlegg 2, har lege som basis for det arbeidet rådet i åra frå 2002 og fram til i dag har gjort. Søre Sunnmøre Regionråd har hatt samarbeid med kringliggande regionråd, t.d. Nordfjordrådet og Ålesundregionenes Utviklingsselskap (ÅRU). Etter eit fellesmøte mellom Side 76

77 SSRR og ÅRU vart det valt eit arbeidsgruppe, som fekk til mandat sjå på om det var mogleg å etablere eit felles regionråd for Sunnmøre. I e-post av vart kommunane på Sunnmøre invitert til å ta del i eit felles regionråd. I brevet frå arbeidsgruppa seier dei at kommunane på Sunnmøre har viktig roller som samfunnsutviklarar, og står overfor store utfordringar innan samferdsel, folketalsutvikling, etablering av næringsliv og offentlege arbeidsplassar, utvikling av forskning- og utdanning og rekruttering av høgkompetent arbeidskraft. Det går vidare fram at ved å slå saman dei to regionråda Ålesundregionens Utviklingsselskap (ÅRU) og Søre Sunnmøre Regionråd (SSRR) til eit felles Sunnmøre Regionråd IKS, vil ein skape ei større og meir slagkraftig eining som på dei nemnde områda vil stå sterkare i konkurransen med andre regionar i inn - og utland. Arbeidsgruppa hadde utarbeidd forslag til selskapsavtale og strategidokument for eit felles Sunnmøre Regionråd IKS. På bakgrunn av arbeidsgruppa sine forslag vart kommunane bede om å gjere prinsippvedtak om ein ynskjer å vere med i eit felles regionråd for Sunnmøre. Målsettinga var oppstart 1. januar Det vart bede om svar innan utgangen av juni Volda kommunestyret handsama denne invitasjonen i møte og gjorde slikt vedtak: 1. Volda kommunestyre meiner at det er viktig at Sunnmøre står fram som ein samla region i saker som gjeld tilhøve på overordna nivå, t.d. samferdsel, folketalsutvikling, utvikling av næringsliv og offentlege arbeidsplassar, forsking- og utdanning, og rekruttering av høgkompetent arbeidskraft. 2. Volda kommunestyre vil vente med å ta stilling til deltaking i eit evt. Sunnmøre Regionråd IKS til det kjem ei avklaring i prosjektet Sunnmøre i framtida om kva som er Sunnmøre sine konkrete utfordringar, det er avklara korleis ABS-interne oppgåver på Søre Sunnmøre kan organiserast mest mogleg effektivt, og at det vert utarbeidd eit konkret forslag til vedtekter, mål og strategiar. Ørsta gjorde tilevarande vedtak, medan dei andre kommunane på søre for sin del gav positive signal om deltaking i eit framtidig Sunnøre Regionråd, og dei har såleis meldt seg inn i ÅRU pr Volda Industrilag har i møte uttalt følgjande i høve spørsmålet om felles regionråd: Styret i Volda Industrilag ynskjer ei positiv utvikling av regionen Sunnmøre, og er spente på kva prosjektet Sunnmøre i Framtida med si foresightanalyse vil avdekke av utfordringar framover. Ein bør såleis organiserer regionsamarbeidet slik at Sunnmøre si utfordring blir ivareteke best mogleg. Prosjektet "Sunnmøre i Framtida" si foresigth-analyse låg føre i oktober 2010, vedlegg 3, og det går her fram at Sunnmøre som eining har muligheiter gjennom å samarbeide når vi kan og konkurrere når vi må. Søre Sunnmøre Regionråd handsama spørsmålet om si eiga framtid i møte i februar 2011og gjorde då følgjande vedtak: 1. SSRR konstaterer at fleirtalet av kommunane i rådet, på visse vilkår (jfr. punkt 2 og 3 i kommunane sine vedtak), har meldt seg inn i ÅRU. 2. SSRR vil i løpet av 2011 vurdere framhald av rådet eller annan samarbeidsmodell for regionen. Det vil ikkje vert kravd kontingent for Sekretariatsfunksjonen og driftskostnader elles vil verte dekka av disp.fondet. 3. SSRR føreset at administrativt samarbeid innafor ABS området SSRR vert vidareført og vidareutvikla med sikte på betre integrasjon av kjerneoppgåver og administrasjon" Side 77

78 Som eit resultat av arbeidet i prosjektet "Sunnmøre i Framtida" har ÅRU arbeidd vidare med å førebu etablering av eit felles Sunnmøre Regionråd. I brev av frå fung. leiar i ÅRU går det fram at dei ynskjer at også Volda og Ørsta blir med i dette rådet, som vert etablert som eit IKS. Dette nye rådet vart etablert I vedtektene går det fram at rådet skal vere eit felles organ for deltakarkommunane. Selskapet har som målsetting "å bidra til ei positiv utvikling i regionen samla og i deltakarkommunane. Selskapet skal vere ein aktiv regional pådrivar med vekt på regional samfunnsutvikling og næringsutvikling og interkommunalt samarbeid. Selskapet skal drive med regional strategiutvikling, vere ein regional utviklingsaktør og fremje saker som utviklar regionen. Sunnmøre Regionråd skal vektlegge offentleg partnarskap og partnarskap mellom kommunar og næringslivet, vere ein arena for samhandling på Sunnmøre med vekt på regional utvikling, nærings- og kompetanseutvikling, regionale rammevilkår og samferdsel og vere eit bindeledd mellom politikk, næringsliv, utdanning, helse og andre regionale og statlege styringsorgan, jfr. vedlegg 5. Dette føremålet er langt på veg likelydande med Søre Sunnmøre Regionråd sitt føremål sitert innleiingsvis. Sekretariatet for Søre Sunnmøre Regionråd har utarbeidd forslag til Årsmelding for 2011, og i punktet framtid går følgjande fram i forslaget: "Fem av sju kommuner i Søre Sunnmøre Regionråd er no med i ÅRU (som er forslått omdanna til Sunnmøre Regionråd IKS pr ). Spørsmålet om vidare framhald av SSRR må takast endeleg avgjerd om i løpet av 1. halvår I vedtektene går følgjande fram om utmelding/endring: 11. Utmeldingar. Vedtak om utmelding må gjerast av kommunestyret i den enkelte kommune, og må liggje føre til årsmøtet i februar. Utmeldinga gjeld frå og med 1. januar året etter. Kommuner som melder seg ut vil ikkje få med seg sin eventuelle andel av saldo av tidlegare innbetalt kontingent, eller del av anna eventuell eige. 12. Endringar. Framlegg til endringar i vedtektene må fremjast for styret seinast ein månad før årsmøtet. 13. Godkjenning. Vedtektene skal godkjennast av kommunestyret i kvar av kommunene. Hareid og Ulstein er utmelde pr Såleis må attverande medlemer (Ørsta, Volda, Herøy, Sande og Vanylven) ta stode til framtida. Då vedtektene ikkje har eigne føresegner om oppløysing, vil rådet kunne verte oppløyst ved vedtak i årsmøtet. Det vert då føresett at administrativt samarbeid innafor ABS området SSRR vert vidareført og vidareutvikla med sikte på betre integrasjon av kjerneoppgåver og administrasjon.. Dette er rådmennene i regionen Søre Sunnmøre innforstått med og ynskjer." Vurdering og konklusjon: Det nydanna selskapet Sunnmøre Regionråd IKS har som målsetting å bidra til ei positiv utvikling i regionen samla og i deltakarkommunane. Eg har ei forventning om at rådet vil ha fokus på positiv utvikling for Volda om kommunen vel å gå inn som medlem dette så vel oppretthalding og utvikling av infrastruktur og kollektivtilbod som vidareutvikling av Volda Side 78

79 som vertskapskommune for sjukehuset, høgskulen og andre institusjonar. Sameleis for Ørsta som t.d. er vertskapskommune for Ørsta/Volda lufthamn, Hovden. Det går fram at representantskapen skal handsame alle prinsipielle saker og vedta årleg overordna mål og strategiar. Dette føreset eg er bygt på rapport/handlingsplan for Sunnmøre i Framtida. Desse forholda innfrir etter mitt syn dei krav Volda har stilt i tidlegare vedtak for å gå inn i eit felles regionråd for Sunnmøre. Det er viktig at ordførarane på søre framleis har ein arena, der dei kan drøfte saker som gjeld spesifikt denne ABS-regionen. Sameleis at Rådmannsgruppa for søre held fram som i dag, jfr. Søre Sunnmøre Regionråd sitt vedtak punkt 4 frå februar På denne bakgrunn rår eg til at kommunen melder si interesse for deltaking Sunnmøre Regionråd frå , og at kontingent for dette vert innarbeidd i budsjettet for 2013.Om Volda og Ørsta vel å gå inn i Sunnmøre Regionråd IKS legg eg til grunn at Søre Sunnmøre Regionråd som formelt samarbeidsorgan vert oppløyst ved vedtak i årsmøtet, slik sekretariatet signaliserer i forslag til årsmelding for Helse og miljøkonsekvensar: Eg føreset at Sunnmøre Regionråd m.a. vil legge vekt på: aktivt folkehelsearbeid: "Helse i alt vi gjer", jfr. målsettinga i plan og bygningslova og den nye folkehelselova og at regionrådet vil støtte aktivt opp om kommunane sitt arbeid med gjennomføring av tiltak i miljø- og klimaplanane Økonomiske konsekvensar: Pr. i dag har kommunen satt av kr. 5,- pr. innbyggar for medlemskap i Søre Sunnmøre Regionråd. Ein må rekne med auke i kontingent i Sunnmøre Regionråd. Søre Sunnmøre Regionråd refunderte i 2011 kr ,- til Volda kommune pr. år for sekretærarbeid (i dei mest aktive åra var denne summen omlag kr )-). Medlemskontingenten i Sunnmøre Regionråd IKS må avklarast og kontingent for dette må innarbeidd i budsjettet for Beredskapsmessige konsekvensar: Betre beredskap ved tettare samarbeid på Sunnmøre. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Side 79

80 Klageinstans: Side 80

81 SØRE SUNNMØRE REGIONRÅD. VEDTEKTER. 1. Namn medlemskap. Søre Sunnmøre Regionråd har kommunene på Søre Sunnmøre som medlemar. 2. Føremål. 1. Samarbeidsorganet er eit interkommunalt organ skipa for å fremje regionen sine felles interesser. 2. Samarbeidsorganet skal gje uttale og sakleg informasjon retta mot offentlege politiske og administrative miljø. 3. Særleg viktige saker for samarbeidet er: - Regional utvikling - Samferdsel - Kompetanse- og næringsutvikling - Kultur, utdanning og oppvekstmiljø - Tiltak for å effektivisere og betre kommunal tenesteyting og forvaltning 3. Styre leiing. 1. Styret er ordførarane på Søre Sunnmøre. Kvar kommune har ei stemme i rådet. Dersom ordførar er fråverande eller ugild skal varaordførar eller ein ordførararen gir fullmakt, møte i ordførarens stad. 2. Rådmennene har møte-, tale- og forslagsrett i rådet. Dersom rådmannen sjølv ikkje kan møte, kan han/ho late seg representere ved andre. 3. Leiar og nestleiar vert valde for to år. Styret har ansvaret for den daglege styringa. 4. Leiar set opp saklista. Sekretariatet i samarbeid rådmannsgruppa førebur saker som skal fram for rådet. Alle utsendingar vert gjort frå sekretariatet etter avtalte prosedyrer. 5. Styret har fullmakt til å peike ut arbeidsgrupper (ad hoc) og underutval. 4 Arbeidsform. Styret arbeider etter konsensusprinsippet. Ved val gjeld fleirtalsprinsippet. Samarbeidet skal ikkje vere til hinder for eksisterande samarbeid eller oppretting av nytt samarbeid med andre. Kommunelova og Forvaltningslova sine habilitetsreglar vert gjort gjeldande for arbeidet i rådet. Side 81

82 5. Handlingsprogram. 1. Det vert utarbeidd ein samfunnsanalyse av regionen, der hovudvekta vert lagt på å få fram dei viktigaste fordelene og utfordringane for regionen. 2. På bakgrunn av denne vert det laga eit handlingsprogram der ein kjem med framlegg til korleis ein kan løyse desse utfordringane og ta vare på fordelane, kven som er ansvarlege for at tiltak vert gjennomførde, framdrift, finansiering m.m. Handlingsprogrammet skal reviderast kvart fjerde år. Styret utarbeider framlegg til handlingsprogram som blir sendt til kommunane til politisk behandling. Merknader frå kommunane blir innarbeidde i det endelege handlingsprogrammet. Dersom dette ikkje let seg gjere, skal handlingsprogrammet leggjast fram for neste styremøte. 3. Særleg er det viktig at ein får fram kor avhengig ein er av fellestiltak som må løysast for at regionen skal få ei positiv utvikling. 4. Handlingsprogrammet bør brukast i kommuneplanarbeid, og som grunnlag for arbeidet i kommunale, fylkeskommunale og statlege etatar. Det er viktig å få dei sentrale elementa i handlingsprogrammet forpliktande ved at dei blir tekne med i kommunale, fylkeskommunale og statlege planar og budsjett. 6. Arbeidsprogram. Styret utarbeider eit arbeidsprogram for kvart år. Dette er prioriterte opphgåver teke ut av handlingsprogrammet. Arbeidsprogrammet blir godkjent av styret i samband med den årlege årsmøtet/evalueringa i februar. Det økonomiske aktivitetsnivået for komande år skal avgjerast på same møte. 7. Møte i styret. 1. Styremøta blir haldne på omgang i kommmunene. 2. Stortingsrepresentantane frå fylket vår, andre politikarar, tenestemenn frå stats- og fylkesplanet, m.fl. kan verte inviterte til desse møta når det er ønskjeleg. Spesielt viktig vert det å halde god kontakt med dei ulike fagetatane på fylkesplan i det daglege arbeidet. 8. Kontingent. Kommunane betaler kontingent i høve til talet på innbyggjarar pr. år. Kontingenten skal dekkje kostnader til tenester frå sekretariatet, konsulenttenester, gåver, gjester til møter i styre m.m. I tillegg til desse kostnadene kan prosjekt ha si spesielle finansiering. 9. Årsmøte. Februarmøtet handsamar årsmelding, rekneskap, budsjett, arbeidsprogram, og vedtek kontigent for neste år. Side 82

83 10. Val. Val av leiar og nestleiar skal vere gjort innan utgangen av november månad i styret. 11. Utmeldingar. Vedtak om utmelding må gjerast av kommunestyret i den enkelte kommune, og må liggje føre til årsmøtet i februar. Utmeldinga gjeld frå og med 1. januar året etter. Kommuner som melder seg ut vil ikkje få med seg sin eventuelle andel av saldo av tidlegare innbetalt kontingent, eller del av anna eventuell eige. 12. Endringar. Framlegg til endringar i vedtektene må fremjast for styret seinast ein månad før årsmøtet. 13. Godkjenning. Vedtektene skal godkjennast av kommunestyret i kvar av kommunene. Vedteke i regionrådet og godkjent av kommunestyra. Side 83

84 SAMFUNNSANALYSE SØRE SUNNMØRE STRATEGIAR OG TILTAK Innleiing: Samarbeidsorganet for kommunane på Søre Sunnmøre, Søre Sunnmøre Regionråd, vart oppretta Kommunane Ulstein, Hareid, Volda, Herøy, Ørsta, Vanylven og Sande er med i rådet, som skal arbeide for å fremje regionen sine felles interesser. Rådet skal gje uttale og sakleg informasjon retta mot offentlege politiske og administrative miljø. Særleg viktige saker for samarbeidet i rådet er: Regional utvikling Samferdsel Kompetanse- og næringsutvikling Kultur, utdanning og oppvekstmiljø Tiltak for å effektivisere og betre kommunal tenesteyting og forvaltning Som grunnlag for arbeidet i rådet er det vedteke å utarbeide ei samfunnsanalyse, som skal vere med på å danne ei felles plattform for ein handlingsplan for den vidare utviklinga av regionen. Professor Jørgen Amdam vart engasjert for å utarbeide statistisk materiale og kome med synspunkt på tilhøve og utfordringar for regionen, sett frå ein forskarsynstad. Som vedlegg til dette strategidokumentet følgjer såleis: Jørgen Amdam: Tilhøve og utfordringar på Søre Sunnmøre, Arbeidsrapport nr.110, Høgskulen i Volda/Møreforsking, Volda Jørgen Amdam: Søre Sunnmøre som region- Sterke og svake sider og Samarbeidsområde, Notat nr. 7, Høgskulen i Volda /Møreforsking, Volda Desse to dokumenta står for forfattaren si rekning, både med omsyn til kjeldegrunnlaget og dei vurderingar som kjem fram. Dokumenta fylgjer saka som eigne sjølvstendige dokument. Dei er nytta som bakgrunnsmateriale for dette strategidokumentet, som ei eiga arbeidsgruppe i regionrådet har utarbeidd. 2. Målsetting: Utvikling av region Søre Sunnmøre skal basere seg på følgjande mål: Søre Sunnmøre skal vere ein av dei beste regionane i landet å leve og arbeid i gjennom tilbod for alle aldrar, kjønn og behov. For å nå dette målet, må forholda leggast til rette for vekst og utvikling i regionen m.a. gjennom samarbeid og avklaring av ansvarstilhøve mellom næringslivet og kommunane og kommunane seg i mellom. Regionen vil få endra rammevilkår før og etter Eiksundsamband/Kvivsveg. Det må også arbeidast for å knyte Vanylven nærare opp til denne regionen gjenom Rv Om regionen Søre Sunnmøre: Søre Sunnmøre er i dag delt inn i fleire bu- og arbeidsmarknadsområde på grunn av dei vanskelege kommunikasjonane. Når ein avgrensar slike område tek ein utgangspunkt i dei største tettstadene og vurderer kva omland som kan nå ulike senter med ei reisetid ein veg 1 Side 84

85 på under 45 minutt. Dette har gjort at Statistisk Sentralbyrå i si siste inndeling har delt området i to, eit indre med dei to kommunane Ørsta og Volda og eit ytre som omfattar kommunane Hareid, Herøy, Sande, Ulstein og Vanylven her kalla Ytre Søre. Begge områda er karakterisert av ein polysentrisk struktur der ingen stad er klart dominerande. Regionen har eigen flyplass. EV 39, Kyststamvegen, og RV 61 går gjennom regionen, Viktig for samfunnsutviklinga er også dei andre riks- og fylkesvegane, som knyter kommunane saman internt og mot andre regionar. Ulempene er ferjene, med låg kapasitet og frekvens, og dei mange rasfarlege vegane Demografiske tilhøve Regionen hadde eit samla folketal på pr (Kjelde: NIBR, Smp ) Folketalsutvikling - Endring I følgje NIBR (Smp ) vil folketalet stige til pr. 2010, dvs. ein vekst på 1,66 %. Variasjonane i kommunane er som følgjer: Kommune: År 2000 År 2010 Endring % Ulstein ,8 Hareid ,9 Volda ,7 Herøy ,5 Ørsta ,2 Vanylven ,1 Sande ,5 Regionen , : Arbeidsmarknaden Siste statistikk frå Aetat syner følgjande når det gjeld tal ledige: Talet på ledige - November 2001 Menn Kvinner Sum I prosent av arbeidsstyrken Endring siste mnd Endring siste år Aetat Ørsta ,4% Aetat Ulsteinvik ,2% Vanylven ,5% Sande ,0% Herøy ,2% Ulstein ,8% Hareid ,0% Volda ,3% Ørsta ,5% Arbeidsløysa i regionen er på 2,3%, mot fylkesgjennomsnitt på 2,4 og landsgjennomsnitt på 2,7%. I ei pressemelding frå Aetat heiter det vidare: Auken i arbeidsløysa i Møre og Romsdal vart noko høgare enn venta frå oktober til november. Dette skuldast til dels normale sesongvariasjonar innanfor fiskerinæringa, men og ein del permitteringar innan ulike bransjar, til dømes reiseliv og møbelindustri. Det er framleis knytta usikkerheit til den vidare utvikling på arbeidsmarknaden. Ut i frå permitteringsvarsel som har kome inn, veit vi at vi vil få ein del permitteringar i tida som kjem innan fleire ulike bransjar, men då spesielt kortsiktige permisjonar innan fiskeforedlingsindustrien. 2 Side 85

86 Som følgje av blant anna desse permitteringsvarsla vil vi vente oss ei auke i arbeidsløysa dei nærmaste månadene. 4. Gjeldande rammevilkår: 4.1. Generelle. Rammevilkår gjeld først og fremst juridiske (lover og forskrifter) og økonomiske tilhøve (skattar og avgifter), vedtekne av stortinget. Lokale rammevilkår er t.d. kommune- og reguleringsplanar, og kommunale forskrifter Distriktspolitisk status. I regionen er Vanylven og Sande plassert i sone C, dvs. at det kan gjevast bedriftsretta støtte frå SND. Volda, Ørsta, Ulstein, Hareid og Herøy er plasserte i sone D. Verksemdene i desse når såleis ikkje tak i dei bedriftsretta, distriktspolitiske støtteordningane i SND. Kommunane har lokale kraftfond/næringsfond frå staten. Fonda skal nyttast til næringsutvikling og lokal infrastruktur. I samband med statsbudsjettet for 2002 vart ordninga med påfyll til næringsfonda tatt bort Arbeidsgjevaravgift. Kommunane Sande, Vanylven og Herøy er plasserte i sone 2, dvs. at arbeidsavgifta her er på 10,6%. Volda, Ørsta, Hareid og Ulstein er plasserte i sone 1, dvs. 14,1% avgift Transportkostnader Næringslivet sine ekstrakostnader med ferje utgjer nær 60 mill. kr. pr. år. I tillegg kjem persontransporten på omlag 120mill. kr. Dette er kostnader som svekker konkurransekrafta Kommuneøkonomien Med unntak av Ulstein og Herøy (2001) er kommunane minsteinntektskommuner, og dermed har dei avgrensa handlefridom. Dette stiller større krav til prioritering: lovpålagte oppgåver går føre. Følgjene er då redusert kommunal infrastruktur Fylkeskommunal og statleg styring Statlege og fylkeskommunale organ har motsegnsrett i ei del utbyggingssaker. Det er no å vone at fylkeskommunen si nye rolle som utviklingsaktør vil gjere sitt til at regionen og fylkeskommunen kan betre samarbeidet, og den nye Fylkesplanen, Strategisk næringsplan for M&R og Fylkesdelplan transport gir såleis positive signal om dette. 5. Kort om næringslivet i regionen: Trendane siste åra i Noreg er at talet på sysselsette i jordbruk, fiske og fangst og tradisjonell industri har gått ned, medan sysselsettinga i offentleg og privat service har gått opp. 3 Side 86

87 5.1. Jordbruket har stått sterkt i deler av denne regionen, men no ser vi også her ein nedgang i talet på bruk og sysselsette. Likevel er det auke i det produktive arealet, og dette tyder på større brukseiningar. Rammevilkåra for landbruket er i stadig endring, oftast i negativ lei, men ved utnytting av lokal kompetanse og lokale ressursar, kan denne utviklinga endrast Fiskeri- og havbruksnæring er allereie etablert som Noregs største eksportnæring etter olje- og gassnæringen. I deler av region er potensialet truleg større innan havbruk enn innan tradisjonelt fiskeri. Innan havbruk har vår region ei rekke naturgitte fortrinn: minimal forureining, passeleg beskytta kystfarvatn og eit sunt klima for produksjon av høgverdig sjømat. Auka lønsemd i næringa vil likevel krevje betydlege strukturendringar i fangst og foredlingsleddet. Auka integrering mellom tradisjonell fiskerinæring, oppdrett og havbruk generelt vil styrke heile sektoren og kunne redusere fiskeri sine innebygde problem. Havbruk som er rekna som ei kystnæring, må i vårt tilfelle også forståast som ei fjordnæring og målet er å vidareutvikle denne. Sjømat generelt har eit enormt vekstpotensiale. Trenden mot sentralisering av eigarskap og servicefunksjonar innan oppdrettsnæringa er aukande, noko som kan vere negativt for distrikta Industrien står sterkt i regionen, med møbel/-trevare, verkstad- og ikkje minst skipsbygginsindustri og maritim utstyrsproduksjon som tyngdepunkt. Verdien av industriproduksjonen har gått opp, sjølv om talet på sysselsette går ned. Dette har samanheng med auka effektivisering, mekanisering/robotisering og betring av kvalitet. Denne trenden held fram, og ein kan ikkje rekne med særleg stor auke i talet på sysselsette i industrien. Ei anna utfordring er at mange av bedriftene i regionen er såkalla eksternt eigd. Det at eigarskapen ikkje lenger er lokal, gjer det lettare for eigarane når som helst å bestemme seg for å legge ned produksjonen og flytte denne til område med t.d. lågare avgifter, anten i Noreg eller utlandet. Kompetansearbeidsplassane er i så fall dei første som kan forsvinne. Samla utgjer dette verksemder med bortimot 2000 arbeidsplassar. Jordbruksrelatert industri (t.d. meieriet) er også under omstrukturering mot større einingar. Dette medfører fare for nedlegging lokalt Offshore og skipsverft: Det maritime klusteret på Nordvestlandet er i stor grad avhengig av fiskeriverksemd med t.d. over 100 havgåande båtar berre i Møre og Romsdal og med hovudtyngda på Søre Sunnmøre, spesielt Herøy. Herøy er landets største offshore- og fiskerikommune. Herøy har åleine over 50 offshorefarty, like eins er det store reiarlag med base i Vanylven. Ulstein har ei tilsvarande dominerande rolle innan skipsbygging, skipsutstyr og design, men og med slike aktivitetar i dei andre kommunane. Den tette symbiosen mellom reiarar/brukarar, konstruktørar, utstyrsleverandørar og verft har til no gitt det maritime klusteret på Nordvestlandet stor omstillingsevne og evne til fleksibel spesialisering. Samstundes har denne overlevingsevna også gjort denne verksemda til interessante oppkjøp frå nasjonale og internasjonale konsern. Det er avgjerande at rammevilkåra for offshoreflåten og verkstadindustrien vert på line med konkurrentlanda 5.5. Bergverk: Vanylven har nasjonalt tyngdepunkt innan utvinning av olivin, og andre mineral som t.d. rutil og granat er det gjort vurderingar av om det er lønsamt å vinne ut, t.d. i Ulstein og Volda. Det kan såleis på sikt bli vekst i denne sektoren. 4 Side 87

88 5.6. Reiseliv er ei næring i vekst, ikkje minst som tilleggsnæring innan landbruket med t.d. utleigehytter. Reiselivsrelatert verksemd er viktig: overnatting, transport, servering, aktivitetstilbod mm. Regionen har også langtidsturisme i form av alle studentane som bur i regionen i 9-10 månader i året (spesielt Volda/Ørsta), og innleigd arbeidskraft (Ytre Søre). Auka lønsemd i denne og tilhøyrande næringar er ei stor utfordring framover. Det må takast stilling til organisasjonsstrukturen i reiselivet - enten knyte regionen opp mot Ålesund, samle seg i ein organisasjon på Søre Sunnmøre, kvar for seg som i dag (for lite) eller ein kombinasjon - ein org. for Søre Sunnmøre som samarbeider med Ålesund og/eller Nordfjord. Reiseliv har eit potensiale - det interessante er at ein ved å satse på reiseliv også gjer ein del tiltak/skapar ein del aktivitetar som aukar trivselen til dei fastbuande Servicenæringane har eit større potensiale framover. Innafor forretningsmessig- og privat tenesteyting er her potensiale for fleire etableringar. Etablering av lokalitetsfellesskap til dømes med advokatar, revisorar, økonomar, ingeniørar, arkitektar m.m., kan stimulere til spesialisering, rekruttering, nyetableringar og godt fagleg miljø, t.d. innan informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) Handelen i regionen er utsett for sterk konkurranse utanfrå, og då spesielt frå Moa/Ålesund. Omsetninga pr. innbyggar ligg under gjennomsnittet for fylket i fem av kommunane. Berre Ulstein og Volda ligg over fylkesgjennomsnittet (gjeld handel utanom bil og bensin) Her er såleis nok av utfordringar å ta tak i, og planane om kjøpesenter i regionen viser at næringa ser at det er mogleg å utvikle handelen i regionen. Fylkesmannen sine tolkingar av rikspolitiske retningsliner for utbygging av kjøpesenter bør ikkje sette hindringar i vegen for planane Offentleg verksemd har auka sysselsetjinga siste 20 åra. Dette gjeld særleg kommunane, fylkessjukehuset og høgskulen. No er signala at offentleg sektor skal effektiviserast meir, og i dette biletet høyrer også at konkurranseutsetting av noverande offentlege tenester må vurderast. Samarbeid mellom kommunane vil ha avgjerande verknad. Utfordringa ligg også i å oppretthalde og vidareutvikle dei offentlege tenestene regionen har og hente inn nye offentlege arbeidsplassar Energiforsyning Ei stabil energiforsyning er viktig for samfunns- og næringsutviklinga. Eit robust og oppdatert linjenett er avgjerande for ei sikker framføring av elektrisk kraft. 6. Generelle strategiar: 6.1. Infrastrukturtiltak Arbeidsplassar er viktig, men like avgjerande for om ungdomen kjem attende og finn regionen interessant, er at dei trivst. Godt utbygd infrastruktur, med tilbod på line med større byar som Ålesund, er eit mål. Tiltak, som skisenter, treningsinstitutt, golfbane, badeland, idrettshallar og kino-/kulturhus er viktige. Lokalsamfunna treng også aktive lag og organisasjonar. I tillegg til tradisjonelle kommunikasjonar (vegar, tunnelar, flyruter, ferjer, hurtigbåtar osv), er utbygging av breidbandnett til alle deler av kommunane viktig. Dette er eit telenett 5 Side 88

89 som er omlag 30 gonger raskare enn dagens ISDN. Eit slikt nett vil gjere ei sterkare IKT satsing i utkantane mogleg Utvikling av meir brukarorientert kommunal tenesteproduksjon Kommunane bør ha som mål at næringslivet og innbyggjarane skal oppleve god kommunal service. Dette gjeld spesielt innafor plan- og byggesakshandsaminga. Formalisert samarbeid mellom kommunane er også aktuelt innafor fleire tenesteområde; t.d. brannvern, innkjøp, miljøvern. Intensjonen med dette er betre ressursutnytting, fagleg styrking og betre service. Her bør mva. reglane endrast slik at desse ikkje hindrar eit slikt samarbeid. Dette har rådet teke opp i fråsegn til statleg mynde. Å søkje læring frå røynsler både innanfor og utanfor regionen vil vere sentralt. Kommunane i regionen bør etablere prosessar for samanlikning og å lære av kvarandre både på kvalitet og effektivitet Regional profilering Regional profilering er viktig for å sikre rekruttering for framtida. Regionen bør arbeide for ein felles portal på Internett (sjå også punkt 7.4) Fri konkurranse Det vil framover vere svært viktig å utvikle attraktive tettstader, og gjerne i ei form for konkurranse. Det er svært viktig å konkurrere på område der ein har fortrinn. Ein konsekvens av ønskje om å opptre som ein region, vil og vere å sjå regionen som ein heilheit, og bygge opp ulike funksjonar på ulike plassar Det næringsretta arbeidet i regionen. Eit formalisert samarbeid innafor rådgjevingsapparatet i landbruket og næringskontora ved å fordele saks-/arbeidsområde i høve kvar kompetansen sit, er eit mål. Ei fordeling av saksfelt kan i første omgang skje uavhengig av fysisk lokalisering. Målet er å få best mogleg utnytting av den samla ressursen. Det vil vere viktig med eit aktivt samarbeid på tvers av heile regionen for å knyte nettverk mellom bedriftene og utnytte direkte effektar og ringverknader av eit utvida samarbeid. Konkurrentane er i hovudsak lokalisert utanfor regionen og landet, og samarbeid mellom bedriftene i regionen vil styrke grunnlaget for framtidig eksistens og utvikling av den enkelte bedrift. Kommunane må i fellesskap stimulere til etablering av nye arbeidsplassar/bedrifter innafor eksisterande og nye næringar Samarbeidsområde andre regionar Nordfjord: I storregionen Søre Sunnmøre/ Nordfjord med eit folketal på , vil Søre Sunnmøre vere det naturlege tyngdepunktet. Eiksundsamband, Kvivsveg og Rv.61 gjev akseptable pendlaravstandar. Dette vil også styrke framtida for sjukehusa (som no er statlege), høgskulen og andre offentlege servicetiltak, som t.d. Søre Sunnmøre Tingrett og Jordskifteverket. Ikkje minst gir det næringslivet høve til å nå nye arbeidssøkjarar. Nordfjordrådet har gjennom pressa ytra ynskje om møte med Søre Sunnmøre Regionråd med tanke på framtidige samarbeidsområde, jfr. omlegging av statlege tiltak som t.d. vegvesenet. 6 Side 89

90 6.6.2: Midtre/nordre Sunnmøre: I samband med ordførarmøte for Sunnmøre 26. og 27. oktober vart det teke opp spørsmål om utvida samarbeid. I fellesfråsegn frå møtet heiter det: Sunnmørsordførarane har i møte på Ørskog/Vestnes 26. og 27. oktober 2001 drøfta korvidt det kan vere ynskjeleg med ein fastare og meir forpliktande felles plattform for Sunnmørskommunane, med tanke på eit nærare samarbeid og ei felles profilering både innad og utad. Med utgangspunkt i erfaringane frå "Det Maritime Året 2000", der 10 kystkommunar på Sunnmøre samarbeida om eit felles opplegg, og der føremålet mellom anna var "å styrke kunnskapen om dei maritime næringane, styrke den maritime identiteten og gi nye maritime opplevingar" både til eigne innbyggarar og til dei tilreisande, ber Sunnmørsordførarmøtet dei to Regionråda på Sunnmøre om å drøfte korvidt det kan vere ynskjeleg og naturleg at dei gode erfaringane frå "Det Maritime Året 2000" vert lagt til grunn for eit nærare og meir forpliktande samarbeid mellom alle Sunnmørskommunane. Regionråda bør også drøfte og vurdere korvidt det kunne vere ynskjeleg/mogeleg å samle dei to råda til eit felles råd, for å kunne utvikle ein meir slagkraftig og interessant region. Den maritime dimensjonen, saman med kultur og felles identitetsbygging bør kunne nyttast som fundament for å utvikle eit meir einskapeleg Sunnmøre, med mykje meir slagkraft utad og med ein større grad av samordning innad, vonleg til beste for innbyggarane og for den vidare utvikling av sunnmørsregionen totalt sett. Søre Sunnmøre Regionråd bør vere open for å gå vidare i drøftingar som omtala i fråsegna ovanfor, men hovudfokus no børe vere samarbeidet internt på Søre Sunnmøre Samarbeid skule næringsliv. Ungdomen gir regionen håp for framtida. Samarbeid mellom skule og næringsliv vil gje begge partar føremoner som vil styrke rekrutteringa til verksemdene. Yrkesmessa Volda og Ørsta og Yrkesmesse Ytre Søre er positive tiltak, men også tiltaket med partnerskapsavtalar mellom skular og verksemder er viktige. Dette kan utviklast vidare, og ansvaret for dette bør ligge til respektive skular og verksemder. Eit formalisert samarbeid mellom dei vidaregåande skuletilboda og Ressurssentra lokalisert i Volda, Ørsta, Ulstein, Herøy, Vanylven og Ørsta og næringslivet i regionen må ha som målsetting å sikre studieretningar som ivaretek næringslivet sine behov i åra framover. Det må også drivast aktiv informasjon om næringane og studietilboda for ungdomane både innafor og utanfor regionen Kvinneretta tiltak. Regionen har mange kvinnearbeidsplassar i Ørsta/Volda, spesielt innafor offentleg sektor. Det er viktig å halde desse arbeidsplassane oppe, men samstundes bør kvinner kome meir med i tradisjonelle mannsyrke. Det bør også leggast til rette for arbeidsplassar for høgskuleutdanna kvinner. Det er planar om å etablerer eit kvinnenettverk i Ytre Søre, der målet er å få fleire kvinner til å tenkje over muligheita av å bruke sine gode innovative evner og idear som springbrett til å bli sjølvstendig næringsdrivande. Det må også arbeidast for å få fleire kvinner i politikken. 7 Side 90

91 6.9. Barn og Ungdom: Arbeidsplassar er viktig, men like avgjerande at barn og unge trivst. Å få etablert positive møteplassar for ungdom på tvers av kommunegrensene er viktig. Dei etablerte, tradisjonelle frivillige organisasjonane må stimulerast til å kunne halde opp sitt byggjande arbeid. Offentleg initierte tiltak må kome i tillegg, ikkje i staden for. Eit slikt tiltak kan vere det Multimediasenter (jfr. søknad om slikt prosjekt i Interreg III- samanheng) som det no er søkt midlar til. Det er sett ned ei arbeidsgruppe som skal kome med framlegg til innhald og arbeidsmåtar i slike senter. 7. Spesielle strategiar: 7.1. Kommunikasjonar: Innafor dette området kan regionrådet/kommunane ha ei pådrivarrolle i høve ulike tiltak: Eiksundsambandet- som det er gjort vedtak om å starte opp, og der det er sterk lokal medverknad finansielt. Sande Fastlandssamband AS- jobbar med konkrete planar for eit tunnelsamband mellom Kvamsøy- Sandsøy/Voksa- Åram. Kvivsvegen- som er fastsett skal vere del av Kyststamvegen E39. Her må det gjerast eit stykke arbeid for å få dette prosjektet fram på prioriteringslista. Rv.61- sambandet Nordfjord Hareid. Ferjerute og hurtigbåtar: -regionen er avhengig av ferjer og hurtigbåtar, og desse må ha tenleg frekvens og kapasitet. Flyruter det viktige er no å sørgje for at den regionale flyplassen Ørsta/Volda Lufthamn, Hovden, vert oppretthalde og at den får auka frekvens/setekapasitet, slik at den betre kan stette næringslivet sine behov. Det er og viktig at kommunikasjonane til Vigra er gode. Vareruter- dette er eit problem, spesielt for utkantstroka. Samkøyring av varelevering/henting kan ofte vere avgjerande for om transportørane i det heile finn det lønt å halde oppe eit tilbod. Persontransport- har gode tilbod i sentrumsområda Volda/Ørsta (ringrute), og langs hovudvegane (Norway Bussekspress). Problema er interntransport i kommunane, og kommunane i mellom. Sjøverts transport at målsetjingane i Nasjonal Transportplan blir følgt opp Offentlege tenester utover kommunenivå: Dette gjeld statlege og fylkeskommunale tiltak, som det er viktig for regionen å halde oppe, samt å kunne sikre nye tiltak. Sjukehuset lokalsjukehus for menneske i regionen. Det er viktig no i samband med den nye organiseringa å sikre sjukehuset i Volda som akuttsjukehus med fullverdige funksjonar. Høgskulen- det er no sett i gang eit arbeid med sikte på å utvikle samarbeidet mellom høgskulane i Møre og Romsdal. Målet må vere å sikre regionen tilbod innafor høgare utdanning for framtida, og då tilbod som gjer at ungdom søkjer seg til regionen, og tilbod som blir etterspurt av samfunnet generelt, og næringslivet spesielt. Møreuniversitetet er ein interessant tanke. Søre Sunnmøre Tingrett er vedteken plassert i Volda, og det bør vere mogleg å få til samarbeid med kommunane i Nordfjord om at dei kan velje Søre Sunnmøre Tingrett også som sin domstol. 8 Side 91

92 Vidaregåande opplæring- det er viktig å sikre regionen tilbod som er etterspurt av næringslivet innafor dei ulike fagområde, samt å sikre allmennfaglege tilbod. Fylkeskommunen det er viktig at vår region opparbeider eit nært samarbeid med fylkeskommunen, som no får ei ny rolle som utviklingsaktør. Staten legg elles opp til effektivisering av offentlege tenester, slik det t.d. er gjort for likningsvesenet. Dette kan medføre fleire forslag om samlokalisering, t.d. trygdekontor, Aetat. Målet må vere å sikre at regionen får halde på sin del av offentlege tenester, samstundes som det kan arbeidast for å få lagt nye offentlege tiltak til regionen, når staten skal desentralisere, slik det vart gjort med t.d. lotteritilsynet. Det bør etablerast offentlege servicesenter i kvar kommune der m.a. statlege etatar er representert 7.3 Tiltak for ungdom og unge vaksne rekruttering: Dagens ungdom er meir mobile enn før, og dei har dermed meir samkvem over kommunegrensene. Med Eiksundsambandet på plass, vert territoriet utvida, med dei føremoner og ulemper dette vil få. Møteplassar som t.d. Multimediasenter (sjå punkt 6.9.) kan vere med på å etablere nye møteplassar. Søre Sunnmøre står ovanfor ei formidabel utfordring når det gjeld tilgang på ny arbeidskraft, både i det offentlege, men ikkje minst innafor det meir tradisjonelle næringslivet i regionen. Med minkande ungdomskull og ein arbeidsstokk der mange av pilarane i næringslivet nærmar seg pensjonstilværet, vil kampen om arbeidskrafta/ungdomen spisse seg til framover. Arbeidsgjevarane må sjølve ta dette innover seg og syte for at det vert tilrettelagt både interessante og attraktive arbeidsplassar, der også krava til eit godt arbeidsmiljø vil verte viktige når den framtidige arbeidskrafta skal velje seg arbeidsgjevar. Kommunane og regionen må på si side legge til rette for lokalsamfunn med god breidde og variasjon i tilboda sine, både handelsmessig og når det gjeld opplevingar. Truleg vil også gode kulturtilbod, i vid forstand, verte ein viktig faktor for val av arbeids-/bustad. Rusproblematikken er teke opp som tema, og det vert no etablert regionalt samarbeid om rusførebygging Næringsutvikling: Eksisterande næringsliv må vidare utviklast, samstundes som nyetableringar må hjelpast fram. Viktige tiltak kan då vere: Etablering av Rugekassa - er planlagt som eit idénettverk lokalisert i første omgang i Ytre Søre Sunnmøre. Formålet å tilby kompetanse, kapital og fasilitetar for nyskaping av produkt i eksisterande bedrifter og etablering av nye føretak. Prosjektet er planlagt gjennomført på om lag to år og skal vere eit grunnlag for permanent drift av Rugekassa. Det er innvilga RUP-midlar til tiltaket. Ansvaret for dette ligg til eit eige styre. Utvikle partnerskap mellom nye tiltak og eksisterande verksemder. Arrangere årlege næringslivssamlingar der næringslivet kan presentere seg for kvarandre og kartleggje kva ein kan gjere for å kjøpe meir teneste/varer av kvarandre og dra nytte av felles marknadsføring, felles innkjøp m.m. Legge til rette for utvikling av oppdrettsnæringa ved å utarbeide ein felles kystsone/havbruksplan for regionen. 9 Side 92

93 Legge til rette for sentrumsutvikling i kommunane, trivelege lokalsenter, der kultur og næringsliv kan utvikle seg i symbiose. Regional marknadsføring/-reiselivsutvikling: I samarbeid med næringa vurdere nærare oppretting av felles reiselivslag/turiskontor/-informasjon for Søre Sunnmøre/Sunnmøre. Avklare rollefordelinga enkeltaktørar/kommuner, t.d. vertskapsfunksjonen. Vurdere å etablere eige utviklingsprogram for småskala reiseliv, spesielt for dei perifere delane av regionen. 7.5 Interkommunalt samarbeid: Interkommunalt samarbeid er forventa å gje gevinstar som: Styrke fagmiljø og rekruttering Stordriftsfordelar, auka effektivitet og reduserte kostnader Mindre sårbar når det gjeld kompetanse og økonomi Større fleksibilititet. Auka profesjonalitet i eigarskap og drift av institusjonar/selskap Frigjere ressursar til effektiv tenesteproduksjon og utvikling Auka medvit om kostnader og bruk av ressursar som fylgje av t.d. internfakturering ved kjøp av tenester Nettverksbygging Utvikle felles forståing av regionen sin situasjon og leggje felles strategiar for å styrke regionen samla i høve omverda Fornye produksjon og organisering Det er allereie gjort vedtak om interkommunalt samarbeid om innkjøp. Andre aktuelle tiltak kan vere: Felles IKT-drift Økonomistyring dei store fellessystema Utvida samarbeid på Vatn, Avløp og Renovasjons-sektoren (VAR), - VØR og SSR i ein organisasjon? Felles arealdisponering og utbyggingsmønster for regionen Felles brann og feiarvesen Felles teknisk hjelpemiddelsentral for funksjonshemma Felles kommuneadvokat Felles landbruksforvaltning Felles næringskontor HMS Administrasjon av flyktningemottak Lønsutbetaling Fakturering Leiing av felles brannvesen - men likevel desentraliserte funksjonar Landbruk, miljøvern, planlegging Data - infrastruktur og drifting Marknadsføring - felles internettportal Kompetanseutvikling/opplæring Sakshandsaming - fordele saksfelt på enkeltkommunar med kompetanse og kapasitet på ulike felt Kjøkken Samarbeid om sjukeheimsplassar - utnytte evt. ledig kapasitet Legevakt 10 Side 93

94 Innkjøp (er vedteke å sette i verk allereie) Samarbeid mellom to el. fleire kommunar vil vere avhengig av kva som er tenleg. Så langt mogleg bør alle kommunane i regionen vere med på det dei kan tene på. Samarbeid er frivillig og det er derfor ein føresetnad at alle har ein gevinst av det. 7.6 Storkommune Søre Sunnmøre Utvida interkommunalt samarbeid Interkommunale samarbeidstiltak må vidareutviklast, men samstundes bør det kunne setjast i gang eit utgreiingsarbeid for å sjå nærare på føremoner og ulemper ved å slå kommunane saman til ein kommune eller mindre samanslutningar. Det bør også utgreiast korleis kommunane på Søre Sunnmøre kan få til eit betre og meir effektivt interkommunalt samarbeid. Det kan søkjast statleg midlar for eit slikt utgreiingsarbeid. Føresetnaden for å få slik støtte er at alle kommunane er samde om at dette arbeidet vert sett i gang. 8. Prosjektplan prioritering av tiltak 8.1. Avklaring av planperiode: Aktuelle tiltak i prosjektplanen må skilje mellom tiltak som kan gjennomførast raskt, og tiltak som treng lengre tid. Med tiltak på kort sikt er meint tiltak som kan gjennomførast i løpet av fire år, dvs. det same som kommunane si økonomiplan periode Aktuelle prosjekt i perioden : I tillegg til løpande arbeid som pådrivar i ymse saker, som Eiksundsamband, Kvivsveg, Rv.61, ferjekapasitet Eiksund-Rjånes osv., vert det gjort framlegg om følgjande: Prosjekt: Sektor: Ansvarleg: Multimediaprosjekt Interreg III Barn/ungdom SSRR/Møre og Romsdal f.komm. Samarbeidsforum i høve det rusforebyggende arbeidet Barn/ungdom Kommunane i samarbeid med Midt-Norsk senter Kystsone/-havbruksplan for Næringsutvikling Kommunane Søre Sunnmøre Regional marknadsføringreiselivsutvikling Næringsutvikling Kommunane/reiselivslaga felles Webside/-portal utgreie reiselivsorganiseringa for Søre Sunnmøre/ Sunnmøre Formalisere pågåande samarbeidstiltak: Kommunale service Kommunane v/rådmannsgruppa Byggesakshandsaming Kulturforum, og andre nettverk Vurdering av andre interkommunale Kommunal drift/service Kommunane v/rådmannsgruppa 11 Side 94

95 samarbeidestiltak t.d. Felles breidbandnett for kommunane og felles server for delar av regionen el.heile Samkøyring av lønsutbetaling og evt. fakturering Etablere prosess for felles læring av tenesteproduksjonen ved samanlikning mellom kommunane Utgreie samarbeid om planlegging og oppmåling Brann Legevakt Samarbeid om kompetanseutvikling (fagleg utvikling, leiarutvikling m.v. - gjerne i samarbeid med HVO) Vikarbank Utgreie samanslåing av Søre Kommunal drift/service SSRR Sunnmøre til ein kommune, mindre samaslutningar og utvida interkommunalt samarbeid (sjå kap.7.6.) Tettstadutvikling Infrastruktur Kommunane Utvikling av partnerskapnæringslivssamling årleg møte mellom næringskontora og regionrådet for å kartleggje status og behov/strategiar som regionråd og næringsliv bør samarbeide om Næringsutvikling SSRR 9: Framdrift og rullering: Søre Sunnmøre Regionråd vert bede om å stå føre oppfølging og rullering av analysen. 12 Side 95

96 Volda, den Søre Sunnmøre Regionråd Per Ernst Lundberg, sekr. 13 Side 96

97 Sunnmøre i Framtida Foresight prosess 2010 Sluttrapportering Papirutgaven Side 97

98 Innhold 1. Sunnmøre i framtida - innledning Sunnmøre i helhetlig perspektiv om konsept og prosess Utviklingen på Sunnmøre - det handler om befolkningen Ståsted Sunnmøre Ytre krefter Egne krefter Hva kan skje fram mot 2030? Perspektiv og innfallsvinkel Scenario Varsling: Sunnmøre filleristes Scenario Visjon: Sunnmøre overbeviser Strategisk respons synspunktene fra samling Strategisk respons innspill til arbeidet i samling Veien videre oppsummering fra samling Innspill fra prosessleder, Geiranger VEDLEGG VEDLEGG 1 AGENDA FOR SAMLING 1 TIL VEDLEGG 2 YTRE KREFTER FRA SAMLINGENE VEDLEGG 3 EGNE KREFTER FRA SAMLINGENE VEDLEGG 4 VARSLING: SUNNMRØRE FILLERISTES FRA SAMLINGENE VEDLEGG 5 VISJON: SUNNMRØRE OVERBEVISER FRA SAMLINGENE VEDLEGG 6 STRATEGISK RESPONS FRA SAMLINGENE Samlet rapportering Hva rapporteres - Hovedmaterialet på nett; PC-interaktiv pr Sluttrapportering, PC-versjon Geiranger Sluttrapportering, papirutgave, oktober Side 98

99 1. Sunnmøre i framtida - innledning Sunnmøre i framtida er et regionalt utviklingsprosjekt som skal bidra til å utvikle Sunnmøre som en bærekraftig bosteds- og arbeidsmarkedsregion. Det har vært flere initiativ/prosjekter, både i næringsliv og i offentlig sektor, for å styrke regionen og gjøre Sunnmøre mer attraktiv. Ved å synkronisere og mobilisere ulike samfunnskrefter vil en styrke slagkraften i det regionale utviklingsarbeidet. Dette har nå resultert i etableringen av Sunnmøre i framtida, som ble vedtatt igangsatt på Sunnmørskonferansen Formål: Sunnmøre i framtida skal bidra til å øke slagkraften og kvaliteten i det regionale utviklingsarbeidet. Dette skal skje gjennom mobilisering av ulike samfunnsaktører, godt samspill og kommunikasjon, idémyldring, felles identitet og nye perspektiver for samfunnsutvikling. Ønsket resultat: I 2020 er Sunnmøre en av Norges mest attraktive og ledende regioner. Den har et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, har etablert seg som en felles bosteds- og arbeidsmarkedsregion, er en kunnskapsintensiv region og har utviklet sosiale og kulturelle tilbud som gir mangfold og gode opplevelser. Denne rapporten omhandler foresight prosessen. Innenfor rammen av prosjektet Sunnmøre i framtida ble det satt i gang et utviklingsarbeid hvor vi gjennom en serie på fire samlinger våren og sommeren 2010 har drøftet Hva som kan skje med Sunnmøre i et års scenarisk perspektiv, og Hvilke strategiske grep sunnmøringene kan velge for å influere på denne framtida. Arbeidet ble forankret i et helhetlig perspektiv, og støttet seg på vertøyet sensenet Stedsutvikling, utviklet av Berrefjord & Thomassen AS. 3 Side 99

100 2. Sunnmøre i helhetlig perspektiv om konsept og prosess Det helhetlige perspektivet som ble anvendt er illustrert i figur 1. Den viser hovedmenyen i den PC-interaktive versjonen som ligger på internett under adressen til prosjektet Sunnmøre i framtida. I vedlegg 1 gis en oversikt over agendaene på de fire samlingene. Figur 1 Prosjektets helhetlige perspektiv Kilde: sensenet Stedsutvikling 4 Side 100

101 Om det historiske perspektivet og ståsted Side 101

102 3. Utviklingen på Sunnmøre - det handler om befolkningen Utviklingen i fylkets befolkning de siste 50 årene ble valgt som indikator for å belyse det historiske perspektivet. Kurvene i figur 2 er basert på fylkeskommunens datapresentasjoner og analyser, og viser hvordan fødselsoverskuddet, flyttebalansen og folketilveksten har utviklet seg i Møre og Romsdal i denne perioden. Figur 2 Befolkningsutviklingen i Møre og Romsdal, Fødselsoverskuddet (fødte fratrukket døde) siste tiåret var bare en fjerdedel av hva det var på sekstitallet. De seineste åra har det stabilisert seg på rundt per år. Framskrivninger viser at det er om lag dette fødselsoverskuddet vi kan vente i kommende år. Mens Sunnmøre på nittenseksti- og syttitallet hadde rundt regnet halve fødselsoverskuddet i fylket, har disse kommunene samlet hatt nærmere 90 prosent i det siste tiåret. For 50 år siden var det færre innbyggere på Sunnmøre enn i resten av fylket. I dag har Sunnmøre over 50 prosent; av fylkets innbyggere. På to generasjoner, , er folketallsveksten i Møre og Romsdal 18,5 % - om lag det halve av landet. Det gjelder ikke for Sunnmøre. Her har folketallsveksten de siste 50 åra vært på høyde med landsgjennomsnittet. To tredjedeler av den rekordhøye veksten på over 2500 nye innbyggere i Møre og Romsdal i 2009 skyldes tilflytting fra utlandet, alt vesentlig arbeidsinnvandring fra land som Polen, Latvia og Litauen. 6 Side 102

103 Hva kan skje med befolkningen fram mot 2030? Skulle Møre og Romsdal framstå som lite attraktiv for unge kvinner, og vi får negativ flyttebalanse for denne gruppen, er det nærliggende at fylket kommer til å få et negativt fødselsoverskudd. Vi trenger innflytting. Positiv flyttebalanse er en forutsetning for å møte behovet for arbeidskraft innen viktige fagområder i framtida. Møre og Romsdal trenger kraftig vekst i arbeidskraft blant høyutdanningsgruppene, bare for å komme opp på landsgjennomsnittet. Figur 3 Utviklingen framover. Det handler om befolkningen. Sentrale indikatorer 7 Side 103

104 4. Ståsted Sunnmøre 2010 Sunnmøre består av 17 kommuner som ved inngangen til 2010 hadde til sammen innbyggere. I dette kapitlet gjengis en serie faktiske opplysninger om denne kommuneregionen. Innbyggertall Areal [km2] Middelsprognose innbyggertall Antall bedrifter Tabell 1 - SUNNMØRE I SUM Kilde: SSB, Figur 4 - Innbyggere pr fordelt på de 17 kommunene på Sunnmøre Kilde: SSB 8 Side 104

105 Figur 5 Aldersprofiler i kommunene Figur 6 Inntektsnivå - Bruttoinntekt pr innbygger - kommunenivå 9 Side 105

106 Figur 7 - Middelprognose innbyggertall kommuner Pilene angir positiv eller negativ endring i folketall i forhold til 2009 Figur 8 - Næringsstruktur Andel [%] for Primær, Sekundær, Tertiær næringer 10 Side 106

107 Figur 9 Kommunesentra på Sunnmøre 11 Side 107

108 Om ytre krefter og egne krefter 12 Side 108

109 5. Ytre krefter Ved inngangen til 2010: Hvordan oppfatter vi situasjonen når vi retter blikket mot de ytre kreftene? Nasjonene i verden befinner seg nå i etterkant av FN s klimakonferanse som ikke førte fram. Vi har å gjøre med økonomiske stormakter som må finne ut av det med hverandre i kjølvannet av en internasjonal finanskrise. På norsk hold har vi en industri som møter svakere vekstimpulser fra virksomheten på norsk sokkel. Hva kan skje; hvilke globale krefter, sammenhenger, spenninger og trender kan Sunnmøre stå overfor? Her presenterer vi vår Radar basert på det vi oppfatter som de 12 viktigste drivkrefter og utfordringer. En gjennomgang av Ytre krefter resulterer i en oversikt over muligheter og trusler som igjen inngår som elementer i en SWOT-analyse av regionen. Figur 10 Sunnmøre i det globale utviklingsbildet - Radaren Her følger noen korte observasjoner om hvordan disse faktorene kan tenkes å utvikle seg. I den PC-interaktive versjonen er observasjonene supplert av et mer fyldig bakgrunnsmateriale knyttet til hver av de 12 faktorene. Klimautfordringer Helseutfordringer Nye økonomiske stormakter Globale flyttestrømmer Klimautfordringene blir mer og mer merkbare Livsstil fører til flere og flere kronisk syke Utviklingen i Kina og de andre nye vekstlandene forandrer det politiske verdenskartet Stadig flere ønsker å flytte eller må rømme fra landet sitt 13 Side 109

110 Global økonomi Eldrebølge Sikkerhetsutfordringer Sentralisering Verdier og holdninger Kunnskap og teknologi Naturressurser IT og digitalkrefter Velferden til stadig flere mennesker veves sammen og blir direkte avhengig av utviklingen i internasjonale markeder Eldrebølgen skjerper kravet om produktivitet i arbeidslivet Verden og der vi bor kan bli tryggere, men det er langt fra sikkert Sentraliseringen går sin gang og byene vokser Det blir mer nærkontakt og spenninger mellom ulike kulturer, verdier og livssyn Ny kunnskap og teknologi vil fortsette å overraske, glede og skremme oss Mange med sterke interesser vil ønske mer kontroll over ressurser som olje, gass, ferskvann, matjord og arealer Spredningen av internett er starten på endringsprosesser i nær sagt alle deler av samfunnslivet Oppsummert - Sunnmøre er utfordret De ytre kreftene ble drøftet i de to første samlingene, og synspunktene som kom fram er sammenfattet i disse punktene. I vedlegg 2 gjengis et mer fyldig referat fra drøftingene. Sentraliseringen til Osloområdet og de største byene tapper Sunnmøre for viktig yngre arbeidskraft. Mange kommer ikke tilbake. Eldrebølgen kan bli en for tøff utfordring for kommuner på Sunnmøre. Sunnmøre trenger flere konkurransedyktige bedrifter i tjenestesektoren og i de nye næringene. Den digitale revolusjonen krever nyskaping og radikale omstillinger i hele arbeidslivet på Sunnmøre. Klimautfordringen presser fram grønnere teknologi som gir Sunnmøre nye industrielle muligheter. Utviklingen i fremvoksende økonomier, som Kina og Brasil, blir stadig viktigere for industrien på Sunnmøre. Samlingene har videre slått fast at visjonen om et framtidig Sunnmøre på offensiven ikke kommer av seg selv. Den må følges opp med handling. Sunnmøringene må opptre mer samlet. De må samarbeide tettere, mer målrettet og mer effektivt. Den økonomiske geografien i Norge vil endre seg de neste årene. Vårt kostnadsnivå og den realøkonomiske krisen ute vil sette arbeidsplasser og næringslivet i industrisamfunn under press. Tap av arbeidsplasser vil kunne ramme hardest der industrien veier tyngst. I de ti mest typiske industrikommunene Vestre Toten i Oppland, Lund i Rogaland, Fusa i Hordaland, Årdal i Sogn og Fjordane, Ulstein, Hareid, Sykkylven, Stordal og Haram i Møre og Romsdal og Verran i Nord-Trøndelag står den lokale industrien for mer enn en tredel av samlet sysselsetting. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Årstalen 11. februar Side 110

111 6. Egne krefter Samlingene drøftet egne krefter i form av sterke kort og svake kort, samt hvilke utviklingsmuligheter som ligger i disse kortene. Her følger oppsummeringene. I vedlegg 3 gjengis det mer fullstendige referatet. Åtte sterke kort på hånden God omstillingsevne er vårt viktigste konkurransefortrinn. Vi har små flate organisasjoner, særlig i næringslivet. Vi er gode på samhandling innenfor næringslivet. Vi har avanserte teknologiske løsninger og produkter innen fiskerisektoren, maritim sektor, petroleumsvirksomheten og møbelproduksjonen. Sunnmøres fortrinn er at næringslivet her har blikk for nye lønnsomme produkter og løsninger. Industrien på Sunnmøre har en framtid; det må satses der vi er sterke. Havet vil fortsatt være en viktig fellesnevner og drivkraft i å skape Sunnmøre i framtida. Men vi må ha noe mer i tillegg. De attraktive fjellene, fjordene og kysten på Sunnmøre er et meget sterkt kort i opplevelsesmarkedene. Figur 11 - Ståsted Egne krefter Utviklingsmuligheter Utdrag fra arbeidsgruppenes tilbakemeldinger 1. Sunnmøre er en attraktiv region Sunnmøre har et godt oppvekstmiljø. Trivelig og fungerende hverdagsliv og gode arbeidsmiljøer er et budskap for å få folk til å bosette seg på Sunnmøre. Vi kan bli flinkere til å vise mangfoldet; om hvordan ulike bransjer og kjennetegn ved regionen utfyller hverandre: Arbeidsliv, velferdstilbud, kultur, natur og fritidsmuligheter. 15 Side 111

112 Vi har allerede mange innflyttere, og vi trenger flere. Men vi kan ikke si at de skal bli som oss ; vi må spørre oss om hva den internasjonale arbeidstaker er interessert i. 2. Sunnmøre må samarbeide som én region Regionen må samarbeide for å få en sterk region; vi må se regionen under ett. Vi bør gjøre et skille mellom evne til å samarbeide og vilje til å samarbeide. Evnen er ofte til stede, mens det mangler tilstrekkelig vilje. Fokus på felles verdier, felles omdømme og identitet er viktig. Vi kan få et bedre samarbeid, men det krever tid og prosesser. Mentalitet er viktig. Vi trenger den konstruktive sunnmøringen; den som fokuserer på vekst og stå på vilje. 3. Partene bør samles om felles mål Partene må se at de er en del av noe større, med felles utfordringer og handlingsmuligheter. Partene må ha gjensidig respekt for hverandres ulike roller; og respekt for at man har ulike oppgaver og interesser å ivareta. Partene må se nytteverdien for egen del av å samarbeide om felles mål. 4. Det bør utvikles en regional samhandlingsarena for næringsliv og lokale myndigheter Det bør skapes en felles forståelse mellom politikere og næringsliv om regionens videre utvikling. Det er behov for gode møteplasser, felles arenaer og en felles agenda for politikere og næringsliv. Ett regionråd. Det er behov for å samhandle tettere i trekanten næringsliv, kommuner/ utviklingsaktører og kunnskapsinstitusjoner. 5. Næringsutvikling i fokus Vi har et sterkt næringsliv. Vi må synliggjøre mangfoldet i næringslivet, spisskompetansen i næringslivet og at vi har en industri som er livskraftig. Vi må dyrke det vi er gode på. Det er ikke bare tjenesteyting som skal vokse og utvikle seg; industrien er en nøkkelfaktor på Sunnmøre. Vi trenger troen på at det nytter å ta felles løft innenfor våre næringsklynger, da får vi det til! Tenke klynge og klyngesamarbeid, større klynger og tettere kontakt med forskning og utdanning. 6. Kompetanseutvikling i fokus Det er viktig å ha et godt tilbud om høyskoleutdanning i regionen. Vi må styrke videregående skole. 16 Side 112

113 Det er behov for tettere kontakt og utviklingssamarbeid mellom det kommunale skoletilbudet, videregående skole/fagutdanningen og høyskolene. Styrke kontakt og samhandling mellom utdanningsinstitusjonene og det lokale næringslivet. Fagutdanningen må ikke komme i skyggen av akademisk, høyere utdanning. 7. Samferdselsinvesteringer i fokus Gode veiforbindelser og effektive kommunikasjonsløsninger er viktigste virkemidler for å skape sterkere felles bosettingsområder og arbeidsmarkeder regionalt. Sunnmøre nord og sør hører sammen; fastlandssamband mellom Søre Sunnmøre og Ålesundsregionen er avgjørende for Sunnmøres framtid. 8. Ålesund - byen og motorrollen i fokus Ålesund er viktig som synlig samlingspunkt for å tiltrekke seg nøkkelpersoner. Ålesund med bykjernen og Moa - har et ansvar for omlandet i rollen som regional motor. Ålesund er avhengig av Sunnmøre for å utvikle seg. Går det godt for Sunnmøre, går det godt for Ålesund - og omvendt. 9. Kvalitet i kommunesektoren i fokus Kommunestrukturen er utdatert i forhold til utviklingen i infrastruktur, bosetting og hvilke oppgaver kommunene må skjøtte framover. Effektiv kommunestruktur er viktig. Det kan innebære at noen står igjen på perrongen. Det kan ikke kreve konsensus. 2/3 må holde. Vi må være smidige. Det er behov for å skape sterkere fagmiljøer innen kommunal sektor gjennom et samarbeid mellom kommunene. Lokalpolitikerne bør samarbeide tettere med sine naboer om regionale utviklingsoppgaver. Vi trenger flere statlige og kommunale arbeidsplasser for å få bredde og dybde nok i arbeidsmarkedet til å være attraktiv for 2 inntekts familiene. 10. Om den helhetlige vertskapsrollen Det er helheten regionen kan tilby som teller når familier skal bestemme seg for om de flytte til Sunnmøre og slå rot: Skole, familiens samlede situasjon, kommunikasjoner i tillegg til jobbmuligheten(e). Innflyttere må føle seg velkomne, både familier og de som kommer alene. De viktige årene er når innflyttere ennå ikke har bestemt seg for om de vil slå rot. Regionen har naturen som et attraktivt kort. Men natur og fritidsliv er ikke tilstrekkelig for å markedsføre Sunnmøre. Vertskapsrollen må inkludere langt mer enn det. 17 Side 113

114 Om egne scenarier 18 Side 114

115 7. Hva kan skje fram mot 2030? Perspektiv og innfallsvinkel I diskusjonene om hva som kan skje med Sunnmøre benyttet vi det helhetlige bildet som er illustrert i figur 12 som holdepunkt. Den viser hvordan vi kan oppfatte utviklingen i det sunnmørske samfunnet som en utvikling innenfor syv områder, der vi både fokuserer på hva som kan skje innen hvert av dem og på hvordan de utfyller hverandre og spiller sammen. Av de syv områdene er det ett som peker seg ut som særlig avgjørende; vitalt næringsliv er i dette perspektivet utviklingsfaktor nr. 1. Figur 12 Sunnmøre i framtida de 7 utviklingsområdene Figur 13 Hva kan skje framover? 19 Side 115

116 Grunnlaget for drøftingen om hva som kan skje ble basert som illustrert i figur 13 - på vurderingen av utviklingen fram til i dag, på beskrivelsen av ståsted 2010, og på analysen av ytre og egne krefter. Deltakerne i samlingene ble i introduksjonen til gruppearbeidet bedt om å knytte diskusjonen til de syv områdene i figur 12 og se for seg et mulig positivt og et mulig negativt ladet framtidsbilde, som illustrert i figur 14. Figur 14 Framtid spennvidden mellom visjon og varsling Diskusjonene på samling 2 og 3 ga grunnlag for å beskrive to framtidsbilder. Disse fikk navnene Varsling Sunnmøre filleristes Visjon Sunnmøre overbeviser 20 Side 116

117 8. Scenario Varsling: Sunnmøre filleristes Se også vedlegg 4 samt kortversjonen i presentasjonen, Geiranger, Hvordan ser vi for oss et Sunnmøre i framtida som har sett bedre dager, når vi beskriver denne varslingen ved hjelp av våre syv utviklingsområder? Vi er framme ved slutten av 2020-tallet. Sunnmøre har sett bedre dager. I forbindelse med markeringen av 30 års dagen for 150 års jubileet og kongebesøket i Ålesund, ble det gjort opp en status. Hva hadde egentlig skjedd, siden finanskrisen i 2008 hadde slått inn over Vestlandet og regionen? Globaliseringen ble for sterk kost. Det verste var uforutsigbarheten. I turbulensen som fulgt i årene etter finanskrisen spratt det opp nye handelsbarrierer, og særlig i de vestlige markedene og hos de viktigste handelspartnerne for de norske eksportørene. Det rammet næringslivet på Sunnmøre hardt. Samtidig gikk de industrielle omstillingene sin raske gang, med overflytting av produksjonsoppgaver til de fremvoksende økonomiene. Etter som årene gikk ble også den industrielle kjernekompetansen flyttet ut. I denne prosessen viste næringsstrukturen seg å være for ensidig. Det gikk jevnt og trutt nedover med de industrielle posisjonene, uten at det var tilstrekkelig kraft og kreativitet til å komme seg over i de nye vekstnæringene. Da gikk det som det måtte gå. Sunnmøre kom på defensiven. Den økonomiske utviklingen i regionen kom stadig mer på etterskudd i forhold til hva som skjedde i de norske storbyene Norge skjønte for seint at kostnadene var helt i utakt. Alvoret i den realøkonomiske krisen som fulgte i kjølvannet av finanskrisen ble ikke tilstrekkelig oppfattet på sentralt hold. I stedet for å styrke eksportørenes konkurranseevne bidro tiltakene til å øke kostnadene ved å produsere i Norge. Det ga 21 Side 117

118 den sunnmørske industrien et hogg den aldri klarte å lege. Det sentrale statsapparatet bidro også med sitt. Stadig mer detaljerte og kompliserte regelverk drev konkurranseutsatt virksomhet ut av landet. Konsekvensene ble deretter. Kompetansen i bedriftene og kvaliteten i eksportproduktene klarte ikke å kompensere for disse nasjonale ulempene. Bedriftene fikk valget mellom å legge ned eller flytte ut. De fremste sunnmørske kapitalistene flyttet ut; de svakeste måtte slippe taket. Sunnmøringene klarte aldri å samle kreftene Sunnmøringene hadde lyst, og de hadde gjort flere forsøk på å samarbeide tettere innen regionen. Men viljen ble aldri sterk nok. Til det viste den sunnmørske kulturen seg for individualistisk og lokalpatriotisk. Forsøkene hadde særlig sviktet i offentlig og kommunal sektor. I næringslivet ble de ofte tvunget av konkurransen til å samarbeide. I kommunene var ikke denne mekanismen like påtrengende. Og da den ble det, var det ikke mye kommunal handlekraft igjen. De små kommunene skyldte på de store; at de store ikke hadde tilstrekkelig raushet. Ålesund og de mellomstore skyldte på de små; at de små ikke viste nok forståelse for byenes betydning for regionen. Basert på oppgaven og drøftingene fra samling 2 i Ulsteinvik, konverterer vi modellen til følgende tekstemner for hvert av de 7 utviklingsområdene (se figur 12 ovenfor). Det beste fisket forsvinner og industrien svinner hen Utflaggingen av enkeltaktiviteter undergravde helheten i de sunnmørske klyngene, og bidro til å svekke Sunnmøres industrielle konkurranseevne. De store næringslivsmotorene ble kjøpt opp av norsk storkapital og utenlandske interesser. Beslutningsmakten og den strategiske kompetansen ble flyttet til Oslo eller utlandet. Den industrielle identiteten svant hen og ble ikke lenger noe spesielt kjennetegn for næringslivet på Sunnmøre. 22 Side 118

119 Kampen om de stadig mer utsatte fiskebestandene spisset seg til. De sunnmørske båtene mistet det beste fisket. Veksten i de nye tjenestenæringene ble stort sett rettet mot de lokale markedene. Sunnmøre hadde ingen mulighet til å erstatte reduksjonen i eksportinntekter med økt tjenesteeksport. Skoler, høyskoler og forskningsmiljøer uten brodd Det var tidlig et faresignal at omdømmet for læreryrket sank. Kvaliteten i den sunnmørske grunnskolen ble liggende under middels, og det ga ungdommen et dårlig utgangspunkt for sitt videre utdanningsløp. De lokale forskningsmiljøene nådde ikke opp i konkurransen om de beste forskerne, og de ble aldri en reell utviklingspartner for de mest innovative industribedriftene. De klarte heller ikke å matche kompetansebehovene innen de nye næringene. Erfaringskompetansen Sunnmøre hadde vært så sterk på, kom i skyggen av den akademiske kunnskapen. Dette svekket nyrekrutteringen og dermed utviklingsevnen til industrien på Sunnmøre. Det hadde gått som det en gang ble sagt: Jentene drar til storbyene for å bruke sin høyere utdanning. Guttene tar fagutdanning. Så taper industrien i konkurransen og guttene drar etter jentene til storbyene, mens Sunnmøre blir sittende igjen med en gjeng gamlinger. Veinett og kommunikasjoner på etterskudd Sentraliseringskreftene ledet utviklingen av veinettet i retning vest øst, mens prosjektene nord sør ble skjøvet nedover på prioriteringslisten. Utbyggingen av samferdselsnettet gikk ikke raskt nok til å utvikle en mer robust bosteds- og arbeidsregion på Sunnmøre Monsterlinjene, den stadige rasfaren og bevisstheten om risikoen ved steder som Åkerneset bidro til å undergrave det sunnmørske reiselivsproduktet. 23 Side 119

120 De nye kreftene styrer utenom Sunnmøre Her er historien kort: Sunnmøre hadde rett og slett ikke nok å tilby de nye kreftene, som er ute etter å realisere sine muligheter i sterke, urbane, fargerike fagmiljøer. Sunnmøringene var ikke de mest åpne for nye kulturer. Velkomsten innflytterne fikk var ofte kjølig og distansert. De to forsøkene for en del år tilbake på å etablere en moské på Giske og et Buddha tempel i Skodje rant raskt ut i sanden. Kjedelige, fargeløse Sunnmøre Naturen viste seg som en lunefull alliert. Rasfaren, særlig på våren og i sommersesongen fram mot slutten av juni, ble hengende som en konstant trussel over reiselivsproduktet. Kvaliteten i produktet sto heller ikke i forhold til prisen turistene måtte betale. Mye skyldtes gjennomtrekken i arbeidsstokken og at rekrutteringen til yrket ble for mye preget av at de fleste reiselivsbedriftene forble sesongbaserte. Kunst- og kulturmiljøet i Ålesund ble for spedt, og det klarte ikke å holde på de fremste talentene. Kulturtilbudene i regionen hadde konkurrert hverandre i hjel. Alt skulle skje gjennom en kort, heseblesende festivalsesong der alle skulle fram med sine lokale tilbud. Ellers i året var det stort sett lite liv, kjedelig og humørløst på Sunnmøre. Ålesund og Sunnmøre i skyggen av hverandre Ålesund fulgte i dragsuget av den industrielle svekkelsen. Byen tapte sin industrielle tilknytning og den klarte ikke å bygge en ny identitet tilpasset de nye næringene. Det ble aldri interessant nok for talentfulle sunnmøringer eller driftige innflyttere å satse på en framtid i Ålesund. Drevet på defensiven ble Ålesund en by av typen seg selv nok, mens omlandet og kommunene ellers på Sunnmøre svarte med å snu Ålesund ryggen. Der en by som Haugesund lenger sør på vestkysten hadde klart å løfte Haugalandet til en 24 Side 120

121 vinnerregion, hadde Ålesund og Sunnmøre klart å rote det til for seg selv. Svake kommuner, svake velferdstilbud Sentraliseringen innen de to store sektorene helse og høyere undervisning tappet Sunnmøre for viktig spisskompetanse. Samtidig førte en utdatert kommunestruktur til at de fleste kommunene ikke nådde opp i konkurransen om den beste fagkompetansen. Sunnmøre kom inn i et galt spor, der regionen år for år kom på etterskudd med kompetanseutviklingen som skjedde i de norske storbyområdene. Resultatet ble stadig tydeligere: Det ble for få hender og for svak kompetanse i de lokale velferdstjenestene på Sunnmøre. 25 Side 121

122 Om Sunnmøringene som overbeviser 26 Side 122

123 9. Scenario Visjon: Sunnmøre overbeviser Se også vedlegg 5 samt kortversjonen i presentasjonen, Geiranger, År for år overbeviste Sunnmøre mer og mer Vi utvikler Sunnmøre i framtida Vi samarbeider fortsatt når vi kan og konkurrerer når vi må. Vi er kreative og tett på kundene. Vi har entusiasme og innovasjonsevne. Vi tiltrekker oss internasjonal spisskompetanse Vi snakker gjerne engelsk på arbeidsplassen. Vi er lokale, men ikke nødvendigvis lokalt eid. Vi har tydelige høvdinger som driver industribygging og tar samfunnsansvar Vi har sterk kommunal samhandling Vi er gode offentlige tjenesteleverandører Vi driver langsiktig påvirkning. Vi bygger ut fødeavdelingene Basert på oppgaven og drøftingene fra samling 2 i Ulsteinvik, konverterer vi modellen i figur 12 ovenfor til følgende tekstemner for hvert av de 7 utviklingsområdene, figur 15. Arbeidsregion I - Næringsutvikling - Progressiv kompetanseindustri og sterke nye næringer - Boltreplass for de kreative kreftene - Fremragende skoler og spisskompetanse Arbeidsregion II - Offentlig kvalitet - Kommunal handlekraft gir best velferd - Veinett og kommunikasjoner i toppklasse Bostedsregion beste sted å bo - Funksjonelle, trivelige bymiljøer og tettsteder - Den kulturelle gullkysten topper i den europeiske rankingen 27 Side 123

124 Figur 15 Sunnmøre overbeviser som bosteds- og arbeidsregion Progressiv kompetanseindustri og sterke nye næringer Vi er framme mot slutten av 2020-tallet, hva forteller situasjonen? Det konkurranseutsatte næringslivet er mer mangfoldig enn tidligere, og sammensatt av stadig mer spesialiserte nisjer der det de sunnmørske produktene ligger i tet. Kjennetegn for den sunnmørske industrien er at den klarer å skape lønnsom vekst. Den favoriseres av sine flate organisasjonsmodeller med korte beslutningsveier. Samtidig blomstrer utviklingsarbeidet i regi av en rekke vitale næringsklynger. Sterke, respekterte merkenavn hos kjøpekraftige, krevende og miljøbevisste kunder er nøkkelen. Her er også noen tydelige høvdinger som leder an og tar samfunnsansvar med sterk interesse for industribygging og nye forretningsområder. Kjennetegn ellers: Kapitalen på Sunnmøre er risikovillig og svært kompetent. Den er oppfinnsom og dyktig til å ta kalkulert risiko. Den gambler ikke. Ikke bare den sunnmørske, men også norsk og utenlandsk kapital finner det attraktivt å investere på Sunnmøre. Det er vanlig at utenlandsk eierskap opptrer i partnerskap med lokale eiere. Engelsk er hverdagsspråket i næringslivet, og det er mange som behersker de andre viktige forretningsspråkene. Nisjeproduksjoner fordrer spisset kompetanse i internasjonal toppklasse. Det er ikke noe problem for de beste bedriftene i regionen. Slik Sunnmøre utvikler seg, er både arbeidsgiverne og regionen svært ettertraktet i det internasjonale kompetansemarkedet. 28 Side 124

125 Rekrutteringen og integreringen av utenlandsk arbeidskraft i det sunnmørske produksjonslivet bidrar til å fornye den sunnmørske forretningskulturen. Det beste i den foredles, det sære slipes ned. Boltreplass for de kreative kreftene Vi er framme mot slutten av 2020-tallet. Konkurransen har for lengst flyttet hovedarena til online og world wide. Sunnmøringene ble ikke tatt på senga. De hadde tidlig lagt en samlet strategi for å stimulere de nye kreftene: * Holdningsendringer * Samspill mellom næring og kultur. * Fruktbare utviklingsmiljøer. Arbeidet med holdningsendringer fokuserte på barn og unge og fulgte en kvalitetsstrategi. * Den starter på barnetrinnet. Barna lærer at kultur er del av hverdagen. * De lærer å stole på egne krefter, og på hverandres kreativitet. * Det stimuleres til ungt entreprenørskap allerede i barneskolen. * I videregående skole er alternativ karrierebygging obligatorisk fag. I samspillet mellom næring og kultur har hospitantordninger; stipendordninger for ungdom, møteplassene mellom unge gründere og finanskapitalen på Sunnmøre en viktig plass. Det er en prioritert oppgave å stimulere kreativiteten i befolkningen. Her har kommunene felles utviklingsstrategier som favner hele Sunnmøre. Kreativiteten løfter nyskapingen og verdiskapingen. Fra boltreplassene popper det opp ideer som blir til gode kommersielle prosjekter i krysningen med den sunnmørske entreprenørkulturen. Fremragende skoler og spisskompetanse Vi er framme mot slutten av 2020-tallet. Det er full dekning og full fart i barnehagene. Barna gis god kjennskap til geografien i regionen. Når de entrer barneskolen, er de vel vitende om at det er på Sunnmøre de bor. Grunnskolene på Sunnmøre har over gjennomsnittlig nasjonal standard. Fagutdanningen og den videregående skolen er gode på å matche kunnskapsbehovene i det regionale produksjonslivet. De er kjappe til å oppfatte nye muligheter og behov. 29 Side 125

126 Det var Sunnmøre som vant NM i fagutdanning våren Noen år senere mottok regionen samme pris for best i Norden. Høyskolene på Sunnmøre ligger spredt, under felles samkjøring. De to store Ålesund og Volda/Ørsta - står godt til hverandre, med forskjellige fag og spesialiteter, og med sterke tverrfaglige samarbeidsopplegg. Forskerne og den høyere utdanningen satser i to strategiske spor: * Det regionale og nasjonale sporet, som dekker høyere utdanning for å sikre tilgang på kvalifisert personell til pedagogikk, økonomi og administrasjon, helse, ingeniørfag. * Det globale sporet, der forskningen og den høyere utdanningen på Sunnmøre konsentrerer seg om logistikk, maritim, marin. Kommunal handlekraft gir best velferd Vi er framme mot slutten av 2020-tallet. Det er to kommuner på Sunnmøre: Runde (med tidligere 7 kommuner) og Borgund (tidligere 10). Prosessen som ledet fram til de to kommunene kan dels spores tilbake til arbeidet i årene etter 2010 med å få på plass samhandlingsreformen. Da ble det også mer og mer klart at innbyggerne ønsket et mer forpliktende samarbeid mellom kommunene. De lokale politikerne tok signalene. Næringslivet ble kanskje den viktigste drivkraften i prosessen. Bedriftene var de nærmeste til å vite hvordan Sunnmøre daglig ble målt mot andre regioner og storbyer. De to kommunene valgte stort sett samme virksomhetsmodell, basert på fire hovedprinsipper: o Kommunen skulle operere som profesjonelle tjenesteleverandører tett inn mot der folk bor. o De skulle sørge for å ha sterke, faglig orienterte fellestjenester som underbygger og styrker kompetansen ute hos tjenesteleverandørene sine. o Det skulle være tydelig rollefordeling og arbeidsdeling mellom politisk og faglig ledelse. o Modellen skulle forankres i et regionalt demokrati, med beslutningsmyndighet i regionale saker forankret i et formalisert samarbeidsopplegg mellom de to kommunestyrene. 30 Side 126

127 Figur 16 Sunnmøre en framtidig allianse mellom Runde og Borgund? Veinett og kommunikasjoner i toppklasse Vi er framme mot slutten av 2020-tallet. Da nasjonen skjønte at handlingsregelen burde brukes fornuftig, ble det gått svært offensivt til verks for å få ned transportkostnadene på Vestlandet raskest mulig. På Sunnmøre gikk det ekstra raskt, fordi den lokale finansieringsviljen til å investere strategisk i veinettet var både ivrig og smart. Dette har, sammen med de virtuelle møteplassene som sunnmøringene for lengst har gjort til et trumfkort, redusert den geografiske transportulempen til et minimum. Det er gode, effektive forbindelser mellom tettstedene i regionen. Kollektivtrafikken går på vei, og tilbudet er godt tilpasset ungdommen og transporter til og fra arbeid. Det er gode kommunikasjoner inn og ut av Sunnmøre. Koplingen til jernbanenettet i Norden er i praksis sømløst. Ålesund og Sunnmøre har internasjonale havner av ypperste klasse. Vigra og Ørsta/Volda plasser seg godt i den nasjonale og internasjonale lufttrafikken. Det tenkes mer nyskapende om utviklingen av sjøtransporten. Sunnmøre har den fremste skipstekniske ekspertisen i landet, og fergefartøyene deres er en av spesialitetene. Disse fartøyene går fortest. De er de mest komfortable. De er billige i drift, og de er de meste miljøvennlige. Stad tunnelen ble offisielt åpnet for ikke lenge siden. 31 Side 127

128 Funksjonelle, trivelige bymiljøer og tettsteder Vi er framme mot slutten av 2020-tallet. De to kommunene, byene og tettstedene, gjør hverandre gode. Det er ikke A- og B- boplasser på Sunnmøre. Bostedene utfyller hverandre, og det er gode nettverk mellom dem. Ålesund aksepteres som byen med stor B. Den er et opplevelsessenter i regionen. Her er et kulturelt mangfold, med en raus og tolerant befolkning. Jugendbyen Ålesund er en fantastisk europeisk merkevare. Ålesunderne slutter helhjertet opp om utviklingen i bykjernen. De er det beste vertskap en by kan ha. Ålesund har lenge satset på fortetning i sentrum. Gjennom flere år har antallet leiligheter i Ålesund, og spesielt i sentrum, økt kraftig. Folk vil gjerne bo tett, spesielt gjelder dette alle studentene i byene. Moa er en godt innarbeidet del av byen og av regionen. Bybane er ikke aktuelt; kollektivtilbudet løses med miljøvennlige, gratis busser. Kort oppsummert: Det er liv mellom husene. Byen, byens innbyggere, næringsliv og politikere er et inkluderende vertskap. Det har dannet seg et mangfold som styrker den økonomiske utviklingsevnen og reduserer sårbarheten i hele regionen. Den kulturelle gullkysten topper i den europeiske rankingen Vi er framme mot slutten av 2020-tallet. Sunnmøre er internasjonalt velkjent som Den kulturelle gullkysten. Kombinasjonen mellom * det hyperkreative miljøet innen high tech maritim og marin, * Jugendbyen Ålesund, og * aktivitetsmangfoldet i de fantastiske Sunnmørsalpane trekker besøkende og spenstige innflyttere som en sterk magnet. Og lenge før det, våren 2011, ble de to destinasjonsselskapene i regionen slått sammen. Visjonen var nettopp å skape Den kulturelle gullkysten. Og slik ble det, etter mange år med målrettet strategisk arbeid for å utvikle et av verdens beste helårige reisemål. Maritimt kultursenter er flyttet fra Bygdøy til Sunnmøre, og kunst- og kulturmiljøet i Ålesund er det faste holdepunktet for kultursentrene på Sunnmøre. 32 Side 128

129 Kunst, kultur og opplevelser er fortsatt en næring i vekst. Kommunene finansierer kulturparker, fasiliteter, profesjonelle krefter ulike typer fyrtårn som stimulerer rekrutteringen til næringen. Nye generasjoner slipper lett til med nye synsmåter og holdninger til faget og yrket. Aalesund og Sunnmore er vel kjent og fryktet blant fotball fansen i Europa. 33 Side 129

130 Om strategisk respons 34 Side 130

131 10. Strategisk respons synspunktene fra samling 3 Figur 17 Hvordan øker vi sannsynligheten for at Sunnmøre overbeviser og reduserer sannsynligheten for at Sunnmøre filleristes. Handling i tide. På samling 1 i Ålesund var temaene som tidligere nevnte Ytre krefter, Ståsted og Egne krefter. Disse ble fulgt opp i Ulstein og Ørsta, samling 2 og 3, med fokus på spørsmålet om hva som kan skje på Sunnmøre i årene framover. Drøftingene la grunnlaget for å beskrive de to framtidsbildene om Sunnmøre som filleristes og Sunnmøre som overbeviser. Dette ble fulgt opp i samling 3 og 4, med utgangspunkt i spørsmålene illustrert i figurene 17 og 18 - om hva Sunnmøringene kan gjøre for å øke sjansene for at de overbeviser, og for å redusere sannsynligheten for at de filleristes i årene framover? Her følger et sammendrag fra drøftingen i samling 3 om strategisk respons. Se også vedlegg 6, referatet fra samling 3. Senere, i kapittel 11, rapporteres hvordan synspunktene fra samling 3 ble lagt til grunn for ytterligere konkretisering av strategisk respons på samling 4. Kapittel 12 rapporterer oppsummeringen fra samling 4, under tittelen Veien videre. Fra samling 3: Om Egne krefter - om temaet "Hva gjør vi?" Behov for en høvdingsamling Sunnmøringen doper seg selv i troen på at vi skal løse alt. Vi må stå samlet i de store, viktige sakene. Det er ikke enkelt å få på plass en Sunnmøre allianse. Alliansen forutsetter et kollektivt lederskap; Ledelse er viktig, ikke minst for å møte globaliseringen. Vi må ikke være redde for å samarbeide på nye områder. 35 Side 131

132 Prioritere saker og fokusere kreftene Sunnmøringene bør bli mer inkluderende. Mangfold er en nøkkel. Regionen trenger ny kompetanse; da må de som kommer møte en åpen dør. Vi må formalisere noen arenaer som er relevante både for det offentlige og næringslivet. Toppolitikere trenger patriotkapitalistene og patriotkapitalen. Enkelttiltak trenger forankring i helhetlige baserte prioriteringer. Det er noen kritiske caser ; fokusere på disse. Endringer ett sted må følges opp av strukturelle endringer annetsteds. Eksempelvis løser ikke samferdsel alt, det må følges av endring i kommunestrukturen. Vi mangler en helhet for å prioritere det ene eller andre valget på en trasé. Man må prøve å bli enig om kriterier. Figur 18 - Hva gjør vi for å øke sannsynligheten for at Sunnmøre overbeviser? Hva gjør vi for å minimalisere sannsynligheten for at Sunnmøre filleristes? 1. Holdninger åpnere, mer inkluderende Vi følger et ønske om å være helhetlige i vårt vertskap; åpnere, vennligere og mer inkluderende og attraktive; slipe ned noe av det sære. Vi ønsker å skape områder som er nyskapende og trekker til seg talenter. Vi former byen/sunnmøre til å bli attraktiv. I dag er regionen i manges oppfatning testosteronkysten ; det blir hevdet av siterte observatører at den typiske ålesunder er en hvit, mannlig, middelaldrende, heterofil, ingeniør. Regionen trenger flere kvinner, høyt utdannede, samfunnsengasjerte, som er innstilt på å bo og virke i en region de finner attraktiv for seg og sine. 36 Side 132

133 2. Samle kreftene - skape en felles handlingsarena Det er behov for et styringsredskap, et råd for regionen der en både har sterke næringslivsledere, kommunene og utdanningsinstitusjonene med. Det bør forankres til noe vi har fra før; være et partnerskap knyttet til en felles møteplass. Det trengs en helhetlig agenda for Sunnmøre. Rådet skal fremme samarbeid og drive fram Sunnmøre. Være et tiltak for å se ting i sammenheng. Sunnmøre i framtida kan ta initiativet; Sunnmøre i framtida videreføres. Vi må få motoren på plass. Det er behov for en effektiv, handlingsrettet styringsmodell. AS struktur, generalforsamling. Samarbeidet trenger konkrete mål å arbeide ut fra. Det er behov for å samordne arenaer innenfor en forpliktende arena. Forslag om å lage en felles strategisk næringsplan. Samarbeidet må ha synlige ledere og tydelige handlinger. 3. Styrke utdanning og kompetanseutvikling Være en kompetansestrategisk pådriver; rett utdanning, på de rette områdene. Slutte opp om og samarbeide med Mørealliansen. Styrke høgskolene. Ha felles administrasjon. Styrke markedsføringen av gode, fornuftige utdanningstilbud her i regionen. Styrke den videregående skolen og fagutdanningen, med fagretninger som utfyller hverandre og som tar opp i seg de nye fagene. 4. Samferdsel prioritering i fokus Kommunikasjonen mellom søre og nordre må bli bedre. Grunnlaget for prioriteringene må synliggjøres. De som driver fram enkeltprosjekter må se sine prosjekter inn i en sammenheng. Regionutvikling/næringsutvikling er altfor lite sentralt i begrunnelsene. 5. Markedsføre vår attraktive region Utvikle og sikre finansiering av en felles omdømmestrategi. Samle oss om å synliggjøre Sunnmøre (Gullkysten), ved å markedsføre en interessant og attraktiv region. Det må være hold i framstillingen og budskapet; det må ha realisme og virke stimulerende. Innarbeide en felles kulturkalender 6. Stimulere og tiltrekke oss de nye kreftene Regionen skal være en boltreplass for kreative krefter. Vi skal satse sterkere og mer kreativt på å stimulere gründerånden. Det må rettes mer oppmerksomhet mot knoppskyting fra eksisterende bedrifter. Vi må gjøre mer bruk av mentorrollen både i bedriftenes interne utviklingsarbeid og overfor nyetablerere. 37 Side 133

134 7. Kommunen i nøkkelrolle Vi trenger sterke, handlekraftige lokalpolitikere. De må gis anledning til å kunne løfte blikket og ha fokus på framtidsrettede strategier og på planlegging av framtida. Vi trenger et ordførerkollegium med Ålesund i spissen, for å sikre forankring og handlekraft i det regionale utviklingsarbeidet. Kommunen må styrkes som samfunnsutvikler. Det bør etableres en tydeligere arbeidsdelingsmodell mellom kommuner. Tjenestene lokalt, samfunnsbygging sentralt. Det er viktig at innbyggerne har nærhet til de offentlige tjenestene. Kommunene trenger mer kompetanseutvikling og nye løsninger. Det bør bli mer aksept for mangfold og forskjellige løsninger. 8. Gjensidig kunnskap kommune og næringsliv Bedriftsledere blir i altfor liten grad invitert inn i kommunen, og vice versa. Kommuner/næringsliv bør bli bedre kjent med hverandre; det bør bli lettere å samarbeide på tvers. Det bør innarbeides fellesmøter mellom kommunen og lokalt næringsliv, der det utveksles kunnskap og forståelse om hverandres situasjon og utviklingsplaner. Det er behov for en næringslivsallianse som dekker hele regionen. 9. Samarbeidet trenger tydelige mål 38 Side 134

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR «POSTSTED» Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2008/277 4844/2009 L12 SVK/ AKE 10.06.2009 MELDING OM POLITISK

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: 30.01.2014 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Ungdomsrådet Møtestad: Møterom A, Volda Rådhus Dato: 31.05.2010 Tid: 15:00 mrk. tida MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben Planseksjonen her For kunngjering av planvedtak Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2007/865 2907/2007 L12 SAM/ PH 11.04.2007 _ E39 VOLDA

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Dan Helge Bjørneset Medlem H

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Dan Helge Bjørneset Medlem H VOLDA KOMMUNE Utval: Formannskapet Møtestad: Voldsfjorden, Volda rådhus Dato: 05.04.2016 Tid: 12:00 MØTEPROTOKOLL Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jørgen Amdam Leiar AP Fride Schjølberg

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Ingrid Opedal Medlem SV Arild Iversen Nestleiar KRF

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Ingrid Opedal Medlem SV Arild Iversen Nestleiar KRF VOLDA KOMMUNE Utval: Formannskapet Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: 27.04.2009 Tid: 14:00 MØTEPROTOKOLL Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Ragnhild Aarflot Kalland Leiar SP Eldar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: KST sal Hareid rådhus Dato: 13.10.2014 Møtet tok til 12:00 Møtet slutta 15:05 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 19.06.2014 Møtet tok til 15:00 Møtet slutta 17:45 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat Birger Standal 6174 Barstadvik Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 2013/250 12860/2013 WANGEN 170/7 28.11.2013 MELDING OM VEDTAK I SAMFUNNSUTVALET 26.11.13, SAK PS

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1 OS KOMMUNE Utval: OS ELDRERÅD Møtestad: Luranetunet - merk staden! Møtedato: 13.09.2004 Tid: 14.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Planseksjonen for kunngjering av planvedtak Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2012/137 9609/2013 2012002 SVK/ US 04.10.2013 MELDING OM POLITISK VEDTAK

Detaljer

Møteprotokoll Kommunestyret

Møteprotokoll Kommunestyret AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: 06.05.2014 Møtestad: Austrheim samfunnshus Møtetid: 19:00-20:45 Møtedeltakarar Parti Rolle Jan Erik Espelid Varamedlem Johanna K. Lerøy AP Varamedlem

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/787-21317/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 70/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 60/14 Kommunestyret 18.09.2014 Magnhild Gjengedal PLAN

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utval: Ulstein formannskap Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: 10.11.2015 Tid: 16:05 17:20

ULSTEIN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utval: Ulstein formannskap Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: 10.11.2015 Tid: 16:05 17:20 ULSTEIN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Ulstein formannskap Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: 10.11.2015 Tid: 16:05 17:20 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Erik Engh

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Barn og unge sin representant i plansaker Geoffrey Armstrong Sakshandsamar i PS 183/12 SAKLISTE. Godkjenning av innkalling og sakliste

MØTEPROTOKOLL. Barn og unge sin representant i plansaker Geoffrey Armstrong Sakshandsamar i PS 183/12 SAKLISTE. Godkjenning av innkalling og sakliste VOLDA KOMMUNE Utval: Formannskapet Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: 02.10.2012 Tid: 14:00 MØTEPROTOKOLL Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Arild Iversen Leiar KRF Eivind Nævdal-Bolstad

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Odd Arne Folkestad Medlem FERJELISTA Dan Helge Bjørneset Nestleiar H

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Odd Arne Folkestad Medlem FERJELISTA Dan Helge Bjørneset Nestleiar H VOLDA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: 1. etg., Samfunnshuset i Volda Dato: 13.01.2015 Tid: 14:00 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Arild Iversen Leiar KRF Helge

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: Merknader: Saker som vart handsama Harald

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utval Type Dato 006/16 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMT-utvalet) PS 12.01.2016 012/16 Kommunestyret PS 26.01.

Sakspapir. Saksnr Utval Type Dato 006/16 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMT-utvalet) PS 12.01.2016 012/16 Kommunestyret PS 26.01. Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Rune Roalkvam K2 - L12, Gnr/bnr - 145/1,16 07/2102 Saksnr Utval Type Dato 006/16 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMT-utvalet) PS 12.01.2016 012/16 Kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0262/04 04/01243 63/28,57, FINNEBREKKA, BYGGESAK - FELT A NY BEHANDLING

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0262/04 04/01243 63/28,57, FINNEBREKKA, BYGGESAK - FELT A NY BEHANDLING Utval: OS FORVALTNINGSSTYRE Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 20.12.2004 Tid: Kl. 09.00 MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0262/04 04/01243 63/28,57, FINNEBREKKA, BYGGESAK - FELT

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Siv.ing. Svein Holmen - Arealplanlegging Boks 319 6101 Volda Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2007/639 8156/2007 L12 SVK/ AKE 24.10.2007 MELDING OM POLITISK

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700 eller postmottak@volda.kommune.no.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700 eller postmottak@volda.kommune.no. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: Austefjorden, 1. etg., rådhuset Dato: 16.06.2016 Tid: 13:30 MØTEINNKALLING Medlemer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. I starten av møtet vil Magnus Snøtun presentere sluttrapport på Småkraftprosjektet.

MØTEINNKALLING SAKLISTE. I starten av møtet vil Magnus Snøtun presentere sluttrapport på Småkraftprosjektet. MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.11.2010 Tid: 12.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57 68 55 00

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 18.02.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 27.08.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 kl. 15:20 Møtedeltakarar Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR AUSTRHEIM KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR AUSTRHEIM KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Austrheim kommune KONTROLLUTVALET FOR AUSTRHEIM KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 17. november 2014 Stad: Kommunehuset Møterom Børilden 3. etg Kl.: 12.00 16.15 Tilstades: Solveig Hopen - leiar, Arne Kästel

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0009/03 03/00002 34/4, REGULERINGSPLAN - SKEISFLATEN

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0009/03 03/00002 34/4, REGULERINGSPLAN - SKEISFLATEN OS KOMMUNE Os kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA Møtestad: Luranetunet Møtedato: 07.04.03 Tid: 16.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0009/03 03/00002 34/4, REGULERINGSPLAN -

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 04.02.13 Kl.: 12.00 14.15 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 01/13 11/13 MØTELEIAR Wilhelm Engelsen (Ap) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Kristin Ankervold

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2014 Tid: 09.00, NB! Gruppemøte kl. 08.00

MØTEINNKALLING. Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2014 Tid: 09.00, NB! Gruppemøte kl. 08.00 MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset : 25.09.2014 Tid: 09.00, NB! Gruppemøte kl. 08.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522 Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne Rådmannen si tilråding: Formannskapet godkjenner konkurransegrunnlaget for kjøp

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Kjell Runde MEDL FOLK/SP. Varamedlemer som møtte: Ole Brubakk Kjell Runde KRF

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Kjell Runde MEDL FOLK/SP. Varamedlemer som møtte: Ole Brubakk Kjell Runde KRF MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Stad: Herøy rådhus, Formannskapssalen Dato: 01.07.2014 Tid: 13:30 17:00 Medlemer som møtte: Camilla Storøy Hermansen Medlem KRF Arnulf Goksøyr Leder H Tor-Sindre Steinsvik

Detaljer

Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE

Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE 1 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE 1. SAKSFØREBUING TIL KOMMUNESTYRET Administrasjonssjefen skal sjå til at dei saker

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning Aukra kommune Arkivsak: 2012/32-39 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 14.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 7/15 Drift og arealutvalet 21.01.2015 8/15 Kommunestyret 12.02.2015 Privat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Stig Arne Helsem Sævik MEDL H Bjarne Kvalsvik NESTL FOLK/SP

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Stig Arne Helsem Sævik MEDL H Bjarne Kvalsvik NESTL FOLK/SP MØTEPROTOKOLL Utval: Komite for oppvekst Stad: Herøy rådhus, Møterom 1 Dato: 17.09.2014 Tid: 14:00 15:50 Medlemer som møtte: Ann-Kathrin (Tine) Storøy Medlem H Stian Sævik Elveseter Medlem H Solveig Helen

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.10.2014. Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30

MØTEPROTOKOLL. Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.10.2014. Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30 MØTEPROTOKOLL Utval Formannskapet og næringsutvalet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 15.10.2014 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 15.30 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Ivar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III Arkivsak: 14/1481 Løpenummer: 15/84 Arkivkode: FA-L13, GNR-15/129 Saksbehandlar: Frank van den Ring Saksnummer Utval Møtedato 016/15 Hovudutval for plan og utvikling 27.02.2015 012/15 Formannskapet 13.03.2015

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Camilla Storøy Hermansen MEDL KRF Per Kristian Furø MEDL AP

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Camilla Storøy Hermansen MEDL KRF Per Kristian Furø MEDL AP MØTEPROTOKOLL Utval: Stad: Formannskapet Herøy rådhus, Formannskapssalen Dato: 17.09.2013 Tid: 13:30 15:50 Medlemer som møtte: Kjell Runde Medlem FOLK/SP Arnulf Goksøyr Leder H Tor-Sindre Steinsvik Medlem

Detaljer

Vår ref. 2011/3538-7. Særutskrift - DS - 244/2 - deling av grunneigedom - Utåker - Egil Heimvik

Vår ref. 2011/3538-7. Særutskrift - DS - 244/2 - deling av grunneigedom - Utåker - Egil Heimvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Camilla Storøy MEDL KRF Olaug Andreassen MEDL AP

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Camilla Storøy MEDL KRF Olaug Andreassen MEDL AP MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Stad: Thon hotell/herøy rådhus, Formannskapssalen Dato: 08.09.2015 Tid: 14:00 19:05 Medlemer som møtte: Kjell Runde Medlem FOLK/SP Arnulf Goksøyr Leder H Tor-Sindre Steinsvik

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 22.10.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 18.11.13 Kl.: 10.00 13.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 25/13 31/13

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 18.11.13 Kl.: 10.00 13.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 25/13 31/13 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 18.11.13 Kl.: 10.00 13.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 25/13 31/13 MØTELEIAR Magne Ivar Fauskanger (Frp) DESSE MØTTE Britt Sørensen Dalsgård (Ap)

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 25.02.2015 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 10:00-14:00 Saksnr. 14/15 og 15/15 er brukt ved ei feilregistrering og går ut. Frammøtte medlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP AV TOMT 230

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP AV TOMT 230 OS KOMMUNE Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 15.03.2005 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H)

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) Kviinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Bodil Torunn Svepstad Medlem AP

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Bodil Torunn Svepstad Medlem AP VOLDA KOMMUNE Utval: Driftsstyret Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: 20.10.2011 Tid: 12:30 MØTEPROTOKOLL Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Ann Britt Våge Fannemel Leiar H Håvard

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR AUSTRHEIM KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR AUSTRHEIM KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Austrheim kommune KONTROLLUTVALET FOR AUSTRHEIM KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 19. januar 2014 Stad: Kommunehuset Møterom Børilden 3. etg Kl.: 12.00 15.05 Tilstades: Solveig Hopen - leiar, Arne Kästel

Detaljer

ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG TILRÅDING TIL VEDTAK: Sakshandsamar: Arnstein Nupen Arkivsak: 2015/304 Løpenr.: 8095/2015. Utvalsaksnr.

ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG TILRÅDING TIL VEDTAK: Sakshandsamar: Arnstein Nupen Arkivsak: 2015/304 Løpenr.: 8095/2015. Utvalsaksnr. ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arnstein Nupen Arkivsak: 2015/304 Løpenr.: 8095/2015 Utvalsaksnr. 90/15 Utval Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Møtedato 02.06.2015 Saka gjeld: GNR/BNR 13/4

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: LENGING AV TORVMYRVEGEN - ALTERNATIV TRASE TILRÅDING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning.

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534 Arkiv: L12 Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. Rådmannen si tilråding: 1. Plan- og forvaltningsstyret sluttar

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 21.01.2015 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 09:00 11:00 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORVALTNINGSSTYRE Møtestad: Rådhuset, møteromet Skorpo Møtedato: 08.02.2007 Tid: 13.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 83/07 06/1497

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. MØTEPROTOKOLL Utval: Næring og miljøutvalet Møtestad: FSK rom Hareid rådhus Dato: 25.8.2015 Møte tok til 15:00 Møte slutta 17:55 Næring og miljøutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE 7/11 10/582 PROTOKOLL: SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT - DE HEIBERGSKE SAMLINGER - SOGN FOLKEMUSEUM

MØTEINNKALLING SAKLISTE 7/11 10/582 PROTOKOLL: SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT - DE HEIBERGSKE SAMLINGER - SOGN FOLKEMUSEUM MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 05.05.2011 Tid: 16.30 17.10 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 7/11 10/582 PROTOKOLL:

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.02.2015 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr.

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr. Sak til styremøtet Saksnr. 29/08 Høyringsuttale til forslag til landsverneplan Møtedato: 17. april 2008 Møtestad: Haugesund Saksbehandlar: Leif Terje Alvestad Dato, framstilling: Vedlegg: Trykte vedlegg:

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Stad: Formannskapet Herøy rådhus, Formannskapssalen Dato: 18.08.2015 Tid: 13:30 18:10

MØTEPROTOKOLL. Utval: Stad: Formannskapet Herøy rådhus, Formannskapssalen Dato: 18.08.2015 Tid: 13:30 18:10 MØTEPROTOKOLL Utval: Stad: Formannskapet Herøy rådhus, Formannskapssalen Dato: 18.08.2015 Tid: 13:30 18:10 Medlemer som møtte: Camilla Storøy Medlem KRF Kjell Runde Medlem FOLK/SP Arnulf Goksøyr Leder

Detaljer

Frådeling jfr. plan- og bygningsloven 20-1, m

Frådeling jfr. plan- og bygningsloven 20-1, m Bygland kommune Drift og forvaltning Rettleiing for søknad om: Frådeling jfr. plan- og bygningsloven 20-1, m Søknad om frådeling er både søknad om frådeling til sjølvstendig tomt eller søknad om frådeling

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 05.02.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 15:00 kl. 17:00 Til stades Medlemmer: Berit Moslett Borge, Eli Hole, Ingemar

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 81/08 08/440 PORTEFØLJESTATUS JUNI 2008 960

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 81/08 08/440 PORTEFØLJESTATUS JUNI 2008 960 OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 26.08.2008 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Forfall: Nils-Olav Nøss (Ap) Vara som møter: Norvald Skåtøy (Ap) SAKLISTE

Detaljer

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn Aukra kommune Arkivsak: 2014/820-13 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 22.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 58/14 Drift og arealutvalet 03.12.2014 Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SAKLISTE: 139/09 09/661 Sluttrekneskap fleirbrukshall og del av fellesareal Saften AS

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SAKLISTE: 139/09 09/661 Sluttrekneskap fleirbrukshall og del av fellesareal Saften AS Møtestad: Sognefjord Hotell Møtedato: 15.12.2009 Tid: 09.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 138/09 09/49 Eigedomsskatt - 2010 139/09 09/661 Sluttrekneskap fleirbrukshall

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 02.12.2008 Møtetid: Kl. 13:00 16:07 Møtestad: Kommunehuset Saksnr.: 055/08-064/08 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundveien 9 6404 Molde Ref. sak. 4917/2013/N02 Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2012/1720 1513/2013 N02

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Camilla Storøy Hermansen MEDL KRF Kjell Runde MEDL FOLK/SP Margaret Leinebø MEDL H Per Kristian Furø MEDL AP

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Camilla Storøy Hermansen MEDL KRF Kjell Runde MEDL FOLK/SP Margaret Leinebø MEDL H Per Kristian Furø MEDL AP MØTEPROTOKOLL Utval: Stad: Formannskapet Herøy rådhus, Formannskapssalen Dato: 03.02.2015 Tid: 13:30 15:30 Medlemer som møtte: Arnulf Goksøyr Leder H Tor-Sindre Steinsvik Medlem H Ann-Kathrin (Tine) Storøy

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør Arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers foreining RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør Arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers foreining RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør Arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers foreining RIF Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar Tiltak: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Hovedutval for teknikk, miljø og næring 62/12 30.08.2012 Kommunestyret 73/12 13.09.2012

Utval Utvalssak Møtedato Hovedutval for teknikk, miljø og næring 62/12 30.08.2012 Kommunestyret 73/12 13.09.2012 Arkiv: 20110009 Arkivsaksnr: 2011/1865-21 Saksbehandlar: Håvard Stensønes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovedutval for teknikk, miljø og næring 62/12 30.08.2012 Kommunestyret 73/12 13.09.2012 Vedlegg

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 24.06.2014 Møtestad: Flora Rådhus, Rettsalen Møtetid: 12:00-15:30 Tilleggsinnkalling til Formannskapet Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemmer som ikkje møtte: Navn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemmer som ikkje møtte: Navn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer ULSTEIN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utvalg: Teknisk utval Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: 21.01.2016 Tid: 09:00 12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Alf Johan Antonsen

Detaljer

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek.

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek. Bygland kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/680 Sakshandsamar: Frantz Are Nilsen Dato: 05.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Vilt- og fiskenemnd 11.11.2014 17/14 Rådet for eldre og funksjonshemma

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 25.11.2014 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III Arkivsak: 14/1481 Løpenummer: 15/84 Arkivkode: FA-L13, GNR-15/129 Saksbehandlar: Frank van den Ring Saksnummer Utval Møtedato 016/15 Hovudutval for plan og utvikling 27.02.2015 Formannskapet 13.03.2015

Detaljer

Offentleg møteprotokoll

Offentleg møteprotokoll Offentleg møteprotokoll Utval : FORMANNSKAPET Møtedato: 13.12.11 Sakliste Utvalsaktype/nr. Arkivsaknr. Tittel PS 84/11 11/948 GEBYR- OG BETALINSSATSAR 2012 - LANDBRUK- OG TEKNISK PS 85/11 11/949 FORELDREBETALING

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 12.02.2008 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Forfall: Ingrid Netland (Sp) Sigurd Laugen (Tvs) Eirik Neverdal (Tvs) Haldor

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer