Internrevisjon Helse Vest RHF. Brannvern i Helse Fonna HF

Transkript

1 Internrevisjon Helse Vest RHF Brannvern i Helse Fonna HF

2 Rapporttittel: Internrevisjon av brannvern i Helse Bergen HF Dato: Oktober 2008 Oppdragsgjevar: Helse Vest v/revisjonskomiteen Forfattar: Deloitte AS Spørjeundersøking utarbeidd og gjennomført av Deloitte 2

3 Innhald 1 Innleiing Føremål, problemstillingar og avgrensing Føremål Problemstillingar Avgrensing Metode Dokumentstudie Spørjeundersøking Brannvernleiarar Tilsette Intervju Organisering av brannvernarbeid i Helse Fonna Internkontroll Revisjonskriteria Data Internkontroll - organisering og ansvar Integrering av brannvernarbeid i internkontrollsystemet Kultur for brannvernarbeid Ansvarstilhøve og fullmakter Internkontroll - målformuleringar Avviksmeldesystem Rutinar og styrande dokument Risikovurderingar Regelforståing Vurdering Ressursar til brannvernarbeid Data Vurdering Evakuering Revisjonskriteria Data Vurdering Tilsyn Revisjonskriteria Data Vurdering... 22

4 9 Dokumentasjon av tryggleik Revisjonskriteria Data Vurdering Beredskapsplan Revisjonskriteria Data Vurdering Bygg, utstyr og vedlikehald Revisjonskriteria Data Vurdering Brannvernleiar Revisjonskriteria Data Vurdering Brannvernopplæring Revisjonskriteria Data Vurdering Brannøving Revisjonskriterier Data Vurdering Vakt og anna overvaking Revisjonskriteria Data Vurdering Særskilde tiltak Revisjonskriteria Data Vurdering Samla vurdering

5 1 Innleiing Føremålet med regleverket som regulerer brannvernområdet er å verne liv, helse, miljø og materielle verdiar mot brann, eksplosjon, ulykker med farlig stoff, farlig gods og andre akutte ulykker. Regelverket omfattar både førebyggjande og beredskapsmessige tiltak. Einkvar pliktar å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og andre ulykker vert førebygd 1. Sjukehus er særskilte brannobjekt kor brann kan medføre tap av mange liv. Manglande fokus på eller etterleving av brannregelverket inneber difor høg risiko både for pasientar og tilsette. På grunn av at sjukehus vert vurdert som særskilde brannobjekt, har sjukehuseigar særskilde pliktar etter brann- og eksplosjonsvernlova. Som bygningseigar har helseføretaka omfattande krav til mellom anna dokumentasjon, brannøving og å sørgje for at bygningsmasse og brannvernutstyr er i samsvar med dei krav som vert stilt av lovgjevar og tilsynsmyndigheit. For å vere i tråd med regelverket er det naudsynt at dokumentasjon av desse tiltaka er tilgjengeleg og fullstendig. Verksemder pliktar og å gjennomføre eit systematisk helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid (internkontroll) for å sikre at regleverket vert overhalt. Plikta til å sørgje for at tryggleiken i verksemda vert ivaretatt ligg hos leiinga. Branntryggleik er valt av styret i Helse Vest RHF som eit område som skal undersøkast av internrevisjonen. Det vert skrive ein rapport for kvart helseføretak samt ein samla rapport for dei respektive helseføretaka. 2 Føremål, problemstillingar og avgrensing 2.1 Føremål Føremål med prosjektet er å undersøke om helseføretaka i Helse Vest etterlev brannvernlovgjevinga 2 og internkontrollforskrifta. 2.2 Problemstillingar Følgjande problemstillingar er undersøkt: Vert regelverket på brannvernområdet etterlevd i helseføretaket? I kva grad har helseføretaka tilstrekkeleg internkontroll på brannvernområdet? 2.3 Avgrensing 1 Jfr brann- og eksplosjonsvernlova 5 2 I samband med tolking av Forskrift om brannførebyggande tiltak og tilsyn er det utgitt ei rettleiing frå Direktoratet for samfunnsikkehet og beredskap. Veiledaren til forskrifta gjev ikkje bindande reglar og kan difor ikkje brukast som heimel for pålegg ved tilsyn. Helse Vest Deloitte AS

6 Undersøkinga baserar seg ikkje på ettersyn av fysiske brannverntiltak, bygningstekniske løysingar eller liknande. Prosjektet omfattar ein overordna gjennomgang av dei fire sjukehusføretaka i Helse Vest; Helse Førde, Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Stavanger. 3 Metode 3.1 Dokumentstudie Frå føretaka er det henta inn dokumentasjon på tiltak på brannvernområdet. Føretaka vart bedt om å oversende dokumentasjon knytt til brannvernområdet (Sjå vedlegg 1). 3.2 Spørjeundersøking Revisjonen har gjennomført ei spørjeundersøking ved sjukehusføretaka mellom anna for å undersøkje om rutinar og dokumentasjon på brannområdet er tilstrekkeleg implementert og kjend i føretaka. Undersøkinga er retta mot brannvernleiarar for dei særskilde brannobjekta i Helse Fonna og eit utval tilsette. Det er gjort eit utval av avdelingar som har deltatt basert på informasjon i intervju Brannvernleiarar Alle brannvernleiarar i Helse Fonna har fått tilsendt spørjeskjema. I føretaket har følgjande særskilde brannobjekt eigen brannvernleiarar: Bråsteintunet barnehage BUP Haugesund Odda sjukehus Valen sjukehus Haugaland DPS/Karmøy DPS Haugesund Sjukehus Stord sjukehus Læring og mestringssenteret Stord DPS Det kom inn svar frå åtte av ni brannvernleiarar. Det er ikkje komme inn svar for Haugesund sjukehus. Brannvernleiarane fekk informasjon om spørjeundersøkinga i ein eigen e-post 9.juni. Spørjeundersøkinga vart tilgjengeleg for dei frå 13.juni til 31.august Det vart sendt ut tre påminningar, i tillegg til påmining via e-post og telefon til dei som ikkje hadde svara innan fristane Tilsette Følgjande avdelingar vart invitert til å svare på spørjeundersøkinga blant tilsette: Kirurgisk poliklinikk v/stord Sjukehus Medisinsk avdeling 4 v/stord Sjukehus Dagkirurgi og poliklinikk v/ sjukehuset i Haugesund Medisinsk 7-dags post v/sjukehuset i Odda. Kirurgisk 7-dags post v/sjukehuset i Odda. 6

7 Totalt kom det inn svar frå 45 tilsette 3 ved dei ulike avdelingane i Helse Fonna. Det utgjer ein svarprosenten på 43,7%. På grunn av den relativt lave svarprosenten, trass i gjentekne påminningar, kan svara berre nyttast som ein indikasjon på situasjonen i dei utvalde einingane. Dei tilsette vart orientert om spørjeundersøkinga i eit eige brev sendt ut på e-post, og den var tilgjengeleg frå 20.juni til 31.august Det vart sendt ut seks påminningar i perioden då undersøkinga var tilgjengeleg, i forsøk på å auke svarprosenten. 3.3 Intervju Det er gjennomført intervju med brannvernansvarlege i Helse Fonna. 4 Organisering av brannvernarbeid i Helse Fonna Det er tilsett brannvernleiarar ved kvart enkelt særskilt brannobjekt i Helse Fonna. Brannvernleiarane ved sjukehusa rapporterar direkte til administrerande direktør som er definert som både eigar og brukar etter definisjonen i brann- og eksplosjonsvernlova. Brannvernleiarane har ansvaret for kontakt med det kommunale brannvesenet, og leiar brannvernarbeidet ovanfor klinikkleiinga ved sjukehusa. Ved kvar enkelt klinikk skal det utnemnast ein brannvernkontakt som har ansvar for å følgje opp opplæring av nytilsette og vikarar, planlegge og gjennomføre øvingar i eininga, gjennomføre internkontroll, utarbeide og revidere branninstruks for eininga, kontrollere rømmingsvegar og delta på eigne kurs for brannvernkontakter 4. Ved Haugesund sjukehus har brannvernleiar støtte frå teknisk eining, når det gjeld førebyggjande internkontroll og drift og beredskap. I tillegg har Internservice i oppgåve å støtte alle einingane i føretaket, når det gjeld brannførebygging, brannvern opplæring og øvingar, brannsikring og -instruksar. 5 Internkontroll 5.1 Revisjonskriteria I Brannvernlova 5 8 går det fram at Virksomheter plikter å gjennomføre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes. Tilsynsmyndigheten kan bestemme at også andre skal gjennomføre systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndighetene at loven, forskrifter og enkeltvedtak blir etterlevet. 3 Dei e-postlistene som vart lagt fram for revisor hadde til saman 103 tilsette, som er i arbeid ved avdelingane. Listene innehaldt i utgangspunktet 108 namn, men nokre vart tatt ut fordi dei var i permisjon eller hadde slutta. 4 Denne instruksen er laga for Haugesund sjukehus. Revisor oppfatta at organiseringa er tilsvarande ved dei andre sjukehusa. 5 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver 7

8 Plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler «den som er ansvarlig» for virksomheten. Med dette menes virksomhetens ledelse/ eier. Selv om internkontroll må utøves på alle nivåer i virksomheten, tilligger hovedansvaret for å sette i gang arbeidet og å holde det i gang det øverste nivået i virksomheten. Paragrafen presiserer imidlertid at plikten til å innføre og å utøve internkontroll skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg, verneombud og tillitsvalgte (jf. Internkontrollforskrifta 6, 4. Plikt til internkontroll). Den som er ansvarlig har plikt til å sørge for at internkontrollen blir overvåket og gjennomgått for å sikre at den fungerer som forutsatt. I dette ligger en plikt til at internkontrollen vurderes kontinuerlig slik at mangler kan fanges opp. Arbeidstakerne har en plikt til å medvirke i dette arbeidet. Medvirkning i internkontrollarbeidet er således en del av arbeidsplikten. (jf. Kommentarer til 4 i internkontrollforskriften 7 ). Virksomheter som omfatter både arbeidstakere og brukere, som sjukehus, har ansvar for helse, miljø og sikkerhet for begge grupper. Internkontrollen må da inkludere både ansatte og brukere. (jf. Kommentarar til 4 i internkontrollforskrifta). 5 stiller krav til innholdet i og dokumentasjon av internkontroll. Etter nr. 2 skal alle arbeidstakere ha kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å utføre arbeidet på en sikker og helse- og miljømessig forsvarlig måte. (jf. Kommentarar til 5 i internkontrollforskrifta) I veiledar til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (kap. 3, s. 45) om 3-4 Instrukser og planer mv. går det fram at: De forhold som utgjør en potensiell brannfare, må være identifisert gjennom en risikoanalyse. Resultatet og tilhørende instrukser og planer må gjøres kjent for de som arbeider og oppholder seg i objektet. Instruksene må minimum dekke ansvarsforhold før og under brann, varsling, branninstruks og bruk av brannvern. Rutiner for varme arbeider må inngå i disse instruksene og klart vise ansvarsforhold. Instruksene bør minst inneholde ansvar for utstedelse av arbeidsordre, ansvar for oppfølging, hvem som er brannvakt etc. For virksomhet som omfattes av internkontrollforskriften bør instruksene være en del av HMS-systemet. 5.2 Data Internkontroll - organisering og ansvar Ansvaret for brannvernarbeidet er formelt lagt til linja. Internservice har som oppgåve å støtte alle produksjonseiningar i helseføretaket. Det er laga ei eigen brosjyre med oversikt over deira oppgåver, der brannvern for Haugesund sjukehus er eit punkt. I brosjyren går det fram at deira oppgåver er: brannvernorganisasjon, opplæring, brannsikringstiltak, reaksjon ved brann/brannalarm. Helse Fonna opplyser at: Internservice v/teknisk enhet har [derimot] ansvaret for vedlikehold/kontroll og oppfølging av alle tekniske systemer og anlegg, også alle branntekniske systemer og sikringstiltak. Brannvernleiar er òg ein del av internservice, og har ei særskild rolle i høve til brannførebygging. Internservice skal òg bidra med felles teoretiske og praktiske 6 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 7 Kommentarer til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 8

9 brannøvingar, øvingar ved dei enkelte seksjonane og følgje opp nettbasert opplæring. Brannsikringstiltak som internservice har ansvaret for er: brannvarslingsanlegg, sprinkleranlegg, brannslanger, brannslukkingsapparater, rømmingsveier, brannventilasjon, seksjonering/branntetting Dei har òg ansvaret for: branninstrukser, brannpaneler, brannceller, branndører, rømmingsveier, heiser, brannslager, ventilasjon, manuell brannmelder. Det er uklart for revisor om dette gjeld for alle brannobjekta eller berre ved Haugesund sjukehus. Brannvernleiarane er ein del av internservice på enkelte av brannobjekta, men dette gjeld ikkje for DPS ane, opplyser Helse Fonna i si tilbakemelding på rapporten Integrering av brannvernarbeid i internkontrollsystemet I intervju vert det opplyst at arbeid med brannvern skal være integrert i internkontrollen ved dei særskilde brannobjekta i føretaket. På overordna nivå er brannvern innarbeida i ARKEBUS. Når det gjeld merknader og eventuelle avvik frå tilsynsmyndigheit vert dette følgt opp av teknisk eining. Det blir generert behovsmeldingar i ARKEBUS. Nokre avvik er eininga i stand til å handtere sjølv, andre avvik vert sendt ut til eksterne. Som ein stor og tung ekstern sak vert det vist til brannteknisk oppgradering av Valen sjukehus. Det vart sett i verk som et resultat av tilsynsrapporter På spørsmål om brannvernarbeidet, under dette mål, rutinar og instruksar, er integrert i internkontrollsystemet ved brannobjektet, svarer brannvernleiar for Stord DPS at dette ikkje er integrert. Ein anna brannvernleiar veit ikkje, men i følgje resten av brannvernleiarane i Helse Fonna er brannvernarbeidet integrert i internkontrollsystemet. Under eventuelle kommentarar til internkontrollsystem knytt til brannvern, skriv brannvernleiaren for Stord DPS at dette er under utarbeiding. Dette gjeld òg for Valen sjukehus. Ved Odda sjukehus er i følgje brannvernleiar enno ikkje alle instruksar og rutinar lagt inn i datasystemet. Det er altså eit pågåande arbeid ved fleire av brannobjekta å få integrert brannvernarbeidet i internkontrollsystemet. Helse Fonna presiserer at rutinar er utarbeida og inngår som ein del av internkontrollsystemet, men det er ikkje implementert ved alle helseføretaket sine institusjonar Kultur for brannvernarbeid I intervju vert det framheva at ein har kultur for førebyggjande brannvernarbeid i føretaket. Det vert skildra ein god kultur med veldig høgt fokus på emnet. I intervju kjem det òg fram at leiinga /eigar har høgt fokus på brannførebyggande arbeid. Halvparten av brannvernleiarane er heilt einige i påstanden om at Leiinga av helseføretaket der eg er brannvernleiar har eit tilstrekkeleg fokus på branntryggleik. Tre er delvis einige og ein er verken einig eller ueinig. Til påstanden om at leiinga i helseføretaket prioriterar branntryggleiken tilstrekkeleg til at krava i lovverket vert etterlevd, svarte halvparten av dei var heilt einige og den andre halvparten at dei var delvis einige. Brannvernleiarane vart òg bedt om å ta stilling til påstanden: Dei tilsette ved det/dei særskilde brannobjektet/a der eg er brannvernleiar har eit tilstrekkeleg fokus på 9

10 branntryggleik. Til det svara halvparten at dei er heilt einige, og tre delvis einige medan den siste svara verken einige eller ueinig. Til påstanden om at brannførebygging og brannsikring har høg prioritet ved avdelinga dei er tilsette, svarer 11,1% av dei som var med i undersøkinga at dei er heilt ueinige. Alle desse er tilsette ved Odda sjukehus, på Medisinsk og Kirurgisk avdeling. Til saman 71,1% er derimot heilt eller delvis einige i at brannførebygging har høg prioritet. Fig. Tilsette Ansvarstilhøve og fullmakter I intervju vert det opplyst at når det gjeld ansvarstilhøve og fullmaktar følgjer dette av linjeansvar. Det er brannvernleiarar på alle dei særskilde brannobjekta, ved DPS ane, Odda Valen og Stord sjukehus. Brannvernleiarane fekk spørsmål om ansvarstilhøve og fullmakter er skriftleg dokumentert. Til det svara halvparten av brannvernleiarane at dei ikkje visste. Den andre halvparten meinte at ansvarstilhøve og fullmakter er skriftleg dokumentert. Helse Fonna forklarar desse svara på følgjande måte: Eier representert ved brannvernleder har klart definerte ansvarsområder/oppgaver. Usikkerheten knyttet til dette skyldes sannsynligvis organisatoriske endringer midt i intervjuperioden. (Det er ikkje gitt noko vidare forklaring på kva desse endringane går ut på?) Det er lagt fram dokumentasjon over ansvarstilhøve og fullmakter for Haugaland DPS. Det kan vere at brannvernleiar svarer veit ikkje på spørsmålet om dokumentasjon av ansvarstilhøve, på grunn av at vedkommande har ansvaret for to brannobjekt (Haugaland og Karmøy DPS) Internkontroll - målformuleringar I følgje intervjuobjekta er det ikkje utarbeidd overordna målformuleringar for brannvernarbeidet i Helse Fonna. Brannvernleiarane ved Valen sjukehus, Haugaland DPS og Stord sjukehus meiner det ikkje er sett mål for brannvernarbeidet for dei brannobjekta dei er leiarar for. To brannvernleiarar svara veit ikkje til spørsmålet om det er sett slike mål. Dei siste tre seier det er sett mål for brannvernarbeidet. 10

11 Ved BUP Haugesund til dømes er måla: At alle nyansatte skal gjennomgå en brannvernrunde. At alle skal ha en brannvernrunde årlig At det skal gjennomføres en brannøvelse årlig og da spesielt i år med røykmaskin og markører som skal reddes ut av døgnenhetene. Ved Lærings- og mestringssenteret er målsettingane formulert slik: Planlegge og gjennomføre de obligatoriske brannøvingene etter retningslinjene for bedriften. Gi nyansatte grunnleggende brannvernopplæring. Til dette skriv Helse Fonna at: Det finnes målformuleringer knyttet til dette i Helse Fonnas beredskapsplan (som for tiden er under revisjon) Avviksmeldesystem Når det gjelder avviksmeldingar viser intervjuobjekta til systemet Synergi, kor dei tilsette kan melde avvik. Helse Fonna understrekar at: Alle feil og manglar på bygg/anlegg og utstyr herav også branntekniske installasjoner skal meldes i Helse Fonnas FDV system Archibus. Alle avvik knyttet til fare for liv og helse, herav også innenfor brannberedskap skal meldes i Helse Fonnas avvikssystem Synergi. Seks brannvernleiarar melder at det er etablert eit web-basert avviksmeldesystem. Ved Bråsteintunet barnehage og Lærings- og mestringssenteret er avvikmeldesystemet i følgje brannvernleiarane papir-basert. Når det gjeld meldekultur i Helse Fonna, svarer seks av brannvernleiarane at dei er delvis einige i at det er ein kultur for å melde avvik ved det brannobjektet dei er leiarar for. Ein brannvernleiar er derimot heilt ueinig. Helse Fonna meiner brannvernleiarane sitt syn knytt til kultur for avviksmelding ikkje er representativt for føretaket. 34,1% av dei tilsette som svara på undersøkinga, svarer veit ikkje på spørsmål om det finst rutinar for å melde frå om avvik, feil eller manglar på brannvernutstyr ved avdelinga. Resten meiner det finst slike rutinar. Fig. Tilsette På spørsmålet om dei veit korleis dei skal melde frå om dei oppdagar eit avvik, feil eller manglar, er det berre litt over halvparten av respondentane som svarar ja på spørsmålet. 37,8% er usikre, og 11,1% svarer det dei veit ikkje korleis dei skal melde frå. 11

12 Fig. Tilsette Helse Fonna skriv i si tilbakemelding at: alle avvik skal meldes via Synergi eller behovsmeldingssystemet (archibus). Dersom ansatte ikke har oppfattet dette er det svært beklagelig Rutinar og styrande dokument Brannbøker for Haugesund sjukehus og Haugaland DPS som revisor har gjennomgått, inneheld viktige instruksar og rutinar for brannvernarbeidet. Det er berre tre respondentar i spørjeundersøkinga blant dei tilsette, som seier dei har leiaransvar i samband med brannvernarbeidet. Ein av dei som hadde kryssa av for å ha leiaransvar i samband med brannvernarbeid, svara at det ikkje finst faste rutinar for gjennomføring av brannøving for nytilsette, vikarar og ekstravakter der. Dei andre meiner slike rutinar er etablert. Helse Fonna kommenterar at det er laga rutinar for brannøving for nytilsette og vikarar som er nedfelt i beredskapsplanar, og meiner det er beklageleg at ikkje alle er orienterte om dette. 13,3% av dei tilsette som svara på undersøkinga, svarer at dei ikkje kjenner rutinane for brannførebygging ved avdelinga dei jobbar. Til spørsmålet om dei meiner at desse rutinane fungerar i den daglege verksemda var 82,1% av respondentane heilt eller delvis einige. 5,1% (2 respondentar) var delvis ueinige. Fig. Tilsette 12

13 Ein av dei tilsette skriv i kommentarfelt at: Rutinene er nok tilfredstillende, men blir ofte glemt i en travel hverdag. Ein anna tilsett skriv at det er alt for sjelden grundig og systematisk gjennomgang av rutinene. Nokre av dei tilsette er bekymra for utstyr som blir plassert i korridorane eller bak/foran dører slik at det blir vanskelig å komme ut. Det tilsette fekk spørsmål om dei handterar brannfarleg stoff og gass i sin jobb. Ein av respondentane som handterar brannfarleg stoff, svarer at vedkommande ikkje kjenner rutinar for brannsikker handtering av det. To respondentar svarer òg at vedkommande handterar gass, utan å kjenne rutinar for brannsikker handtering av den Risikovurderingar I intervju kjem det fram at alle avdelingar i føretaket skal ha gjennomført ein risikoanalyse. Det er klinikkdirektørane som skal ha laga ROS analysane, men det kan tenkast at det er avdelingar som ikkje har laga ROS. Brannvernleiarane for Bråsteintunet barnehage, Valen sjukehus og Læring og mestringssenteret meiner at det ikkje er gjennomført risikoanalysar ved brannobjektet dei er ansvarlege for. Resten av brannvernleiarane meiner dette er gjennomført. Stord DPS rapporterar at risikoanalysane er gjennomført, men ikkje skriftleg dokumentert. Risikoanalyse vart i følgje brannvernleiar ved Odda sjukehus, gjennomført i Den største risikoen vart då vurdert til å vere ved operasjons avdelinga; dersom det oppstår brann under operasjon. Ved Odda sjukeheim vart risikoanalysa gjennomført i februar Her er det bebuarar i 2.etg, dei fleste lite mobile, som utgjer ein sentral risiko. Ved BUP Haugesund gjennomførte dei i følgje brannvernleiar, risikoanalyse i Då vart det avdekka svakheit på varslingssystemet (mangla på bad i pasientrom). Ein oppdaga òg at enkelte nødutgangskilt kunne mistolkast. Dei andre brannvernleiarane skreiv ikkje noko om innhald i risikoanalysane i undersøking. I samband med utarbeiding av beredskapsplanar for dei kirurgiske avdelingane ved Odda, Haugesund og Sauda er det gjennomført risikoanalysar for dei bestemte avdelingane (sjå punkt 10.2) Regelforståing Intervjuobjekta meiner at dei som er brannansvarlege har naudsynt innsikt i regelverket knytt til brann- og eksplosjonstryggleik, og at dei er rimeleg oppdaterte i forhold til regelverket. Brannvernopplæring blir gitt til relevant personell i føretaket. Relevante tilsette har nødvendig kursing som brannvernleiarar. Nokon har levd med brannvern over tid, andre er nye. Men ein kan finne variasjonar i kompetansenivået blant dei tilsette, i følgje intervjuobjekta. Brannvernleiarane vart i spørjeundersøkinga spurt kor einige eller ueinige dei var i påstanden: "Eg har som brannvernleiar innsikt i det naudsynte regelverket som regulerer brann- og eksplosjonstryggleik." Ein brannvernleiar i Helse Fonna er heilt ueinig i denne påstanden. Fem brannvernleiarar var delvis einige i at dei hadde innsikt i det relevante regelverket, og ein respondent sa seg heilt einig i påstanden. Ein brannvernleiar svarer verken einig eller ueinig på dette spørsmålet. 13

14 Den brannvernleiaren som er heilt ueinig i å ha naudsynt innsikt i regelverket, svarer i tillegg at vedkommande ikkje har fått tilbod om opplæring for å ivareta sine oppgåver som brannvernleiar. Resten av brannvernleiarane seier dei har deltatt på slik opplæring. 5.3 Vurdering Det er revisor si oppfatning at brannvernarbeidet er integrert i internkontrollsystemet for dei fleste einingane, medan det er under utarbeiding ved nokre av brannobjekta. Undersøkinga viser og at det er skilnader på kva fokus leiinga ved dei ulike einingane har på brannførebyggande arbeid. Ved fleire einingar er det ikkje utarbeidd risikovurderingar. Det er etter revisor si oppfatting viktig at risikovurderingane vert nedfelt skriftleg. Det er viktig at tilsette har kunnskap om brannførebyggande rutinar der dei jobbar. Det er òg av betydning at dei tilsette kjenner til korleis dei kan melde avvik. Det er ikkje tilfredsstillande at enkelte brannvernleiarar ikkje har tilstrekkeleg opplæring og innsikt i regelverket. Det er òg viktig at dei tilsette får kommunisert måla som gjeld for brannforebyggjande arbeid. 6 Ressursar til brannvernarbeid 6.1 Data I intervju vert det hevda at det er ein forsvarleg samanheng mellom ressursar og arbeidsmengde innan brannvernområdet i føretaket Det vert frå leiinga ikkje kompromissa på brannøvingar og tryggleik. Men ein kunne tenkt seg meir ressursar for å setje fokus på brannvernkontaktane i føretaket. Det vert og påpeikt at det er eit problem å gripe inn i organisasjonen for å sikre at alle relevante tiltak blir sett i verk. I spørjeundersøkinga svarer tre av brannvernleiarane at det delvis vert sett av tilstrekkeleg ressursar til brannvernarbeidet. Ein meiner det ikkje vert sett av nok ressursar, medan halvparten meiner ein får tilstrekkelege ressursar. Tre av dei som svarer at det delvis eller ikkje vert sett av tilstrekkelege ressursar til brannvernarbeidet, har ansvaret for eldre brannobjekt som Valen, Stord og Odda Sjukehus. Brannvernleiarane fekk spørsmål om kor einige eller ueinige dei er i påstanden: "Det er ein forsvarleg samanheng mellom ressursar og arbeidsmengde innan brannvernområdet der eg er brannvernleiar." Ein brannvernleiar er delvis ueinig i at det vert sett av nok ressursar, medan to av dei er verken einige eller ueinige. To brannvernleiarar er delvis einige i at det vert sette av nok ressursar, og tre er heilt einige i påstanden. 14

15 Fig. Brannvernleiarar Ein brannvernleiar skriv i eit ope kommentarfelt om ressurssituasjonen at: Det som er lovpålagt blir prioritert. Synet på ressurssituasjonen ser ut til å henge saman med den brannteknisk tilstand på brannobjekta (meir om dette under punkt 11). 6.2 Vurdering Helse Fonna må sikre at det vert sett av tilstrekkeleg med ressursar til brannførebyggande arbeid. 7 Evakuering 7.1 Revisjonskriteria Forskrifta for brannførebyggande tiltak og tilsyn gjev regelverk for evakuering ved særskilde brannobjekt Rømning av personer Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Eier skal i brannobjekt, der det er nødvendig, sørge for at rømningsveiene har et tilfredsstillende ledesystem. 7.2 Data Når det gjeld korleis føretaket i dei særskilde brannobjekt klarar å sørgje for at rømmingsvegar til ei kvar tid dekker behovet for rask og sikker rømming vert korridorpasientar nemnt. Det vert vist til tilsynsrapportar. Dette er eit problem spesielt på medisinsk avdeling ved Haugesund sjukehus. Informantane opplyser at føretaksleiinga har fokus på dette. 15

16 I avdelingane er det etablert rutinar som skal sikre at korridorsenger står på ei side, ikkje framfor dører eller brannskap. Ein har òg fokus på lagring av varer og likande i underetasjen, ved Haugesunds sjukehus. Når det gjeld spørsmålet om dei tilsette er førebudd på eit effektivt evakueringsarbeid dersom ei ulykke skulle skje, er det intervjuobjekta sitt inntrykk at dei tilsette er godt drilla og veit kva de skal gjere. Intervjuobjekta meinar at brannvesenet kjem til der dei skal, med høgdemateriell for evakuering. Men at det er forhold som kan bli betre. Det har vært fokus på tilrettelegging. Brannvernleiarane vart bedt om å ta stilling til påstanden: Dei som arbeider i brannobjektet eg har ansvar for er godt førebudd på eit effektivt evakueringsarbeid dersom det skulle skje ei ulykke. Halvparten av dei var delvis einige i denne påstanden, medan tre av dei var heilt einige. Ein var verken einig eller ueinig. Brannvernleiar for Odda sjukehus meinar at ein ikkje klarer å sikre at rømmingsvegane til ei kvar tid dekkjer behovet for rask og sikker evakuering. Brannvernleiar for Stord sjukehus meiner dei klarer dette i varierande grad. Resten av brannvernleiarane svarer at dei klarer å sikre gode nok rømmingsvegar. På spørsmål om kva som eventuelt er til hinder for å sikre at rømmingsvegane dekkjer behovet for rask og sikker evakuering, forklarar brannvernleiarane med at plassering av diverse utstyr skapar hindringar. Ein skriv: personalet har ein lei tendens til å setja diverse ting i korridorar og føre dørene i rømmingsveg. Brannvernleiarane vart òg spurt om det er eit tilfredsstillande ledesystem ved brannobjektet. Brannvernleiar ved Valen sjukehus meiner det berre delvis er tilfredsstillande. Vedkommande forklarar dette med at det er: Noko mangelfullt i dei gamle bygningane som husar støttefunksjonar og skule. Brannvernleiarane ved Stord DPS, Bråsteinstunet barnehage og Odda sjukehus svarar at dei er usikker på om ledesystemet er tilfredsstillande ved brannobjekta. Fig. Brannvernleiarar Dei tilsette fekk spørsmål om kor einige eller ueinige dei er i at rømmingsvegane til ei kvar tid er ryddige og opne, for å sikre rask og sikker rømming i ein eventuell krisesituasjon. 42,2% av dei som svara på undersøkinga, er delvis einige, medan til saman 28,9% er delvis eller heilt ueinige i påstanden. 20% av respondentane er heilt einige i denne påstanden. 16

17 59,1% av dei tilsette som svara på undersøkinga, meinte òg at det ikkje er oppslag i alle rom med sengeplassar, som viser rømmingsveg og førehandsreglar ved brann. Fig. Tilsette Helse Fonna skriv i si tilbakemelding på rapporten at: Det er ikke krav til oppslag på sengerom ved døgnbemannede avdelinger. Ved Fonna Hotell derimot finnes slike oppslag i alle rom. Vidare er det 29,5% av respondentane som meiner at evakueringsrutene ikkje er tydeleg merka, der dei jobbar. Dei tilsette fekk òg spørsmål om dei kjenner evakueringsplanane for avdelinga der dei jobbar. Til det svarer 22,7% (10 respondentar) av dei som var med i undersøkinga, at dei delvis kjenner desse planane og 9,1% (4 respondentar) at dei ikkje kjenner desse planane. Fig. Tilsette Det var fire respondentar som ikkje er fast tilsett, med i undersøkinga. Ein av dei svara at vedkommande ikkje kjenner evakueringsplanane. Det var 23 respondentar i undersøkinga som hadde hatt nattevakter. Blant dei sa 5 respondentar (21,7%) at dei delvis kjenner evakueringsplanar, medan 2 respondentar (8,7%) svarar at dei ikkje kjenner desse planane. Nesten halvparten av dei tilsette er anten heilt eller delvis einige i at dei veit kva dei skal gjere dersom det bryt ut brann. Enkelte (2 respondentar) svarer at dei er heilt eller delvis ueinige i det. 17

18 Fig. Tilsette 44,4% av dei tilsette som svara på undersøkinga, er delvis einige i at dersom det skulle oppstå brann ved avdelinga der dei jobbar er tryggleiken til pasientane godt ivaretatt. 28,9% svara at dei er heilt einige. 6,7 % er delvis ueinige i påstanden og 2,2% er heilt ueinig. Fig. Tilsette Overbelegg Fire av brannvernleiarane melder at dei har korridorpasientar i det aktuelle brannobjektet. Brannvernleiar ved Stord sjukehus melder at korridorpasientar delvis kan påverke evna til å oppretthalde kravet om rask og sikker evakuering. Dei andre tre som har korridorpasientar meinar det ikkje skapar hinder i rømmingsvegane. Vidare fekk dei tilsette spørsmål om det finst evakueringsplanar for korridorpasientar. 13,3% av respondentane svara at det ikkje fanst slike planar, medan 48,9% svara veit ikkje. 18

19 Fig. Tilsette Til saman 11,6% av dei tilsett som svara på undersøkinga, er delvis eller heilt ueinige i at dei kjenner evakueringsprosedyren for korridorpasientar. Fleirtalet av dei tilsette er anten heilt eller delvis einige i at dei kjenner prosedyren for evakuering av korridorpasientar. Fig. Tilsette Når det gjeld prosedyre for plassering av korridorpasientar for å unngå å skape hindringar ved ei eventuell evakuering var det 11,4% som svarer at dei er heilt ueinige i at dei kjenner ein slik prosedyre. Fig. Tilsette 19

20 Ein av dei tilsette kommenterar at utstyr, stolar og anna står i korridor, kan vere vanskelig å evakuere med senger. Korridorpasienter er også en risiko for optimal evakuering i tilfelle brann. 7.3 Vurdering Det er alvorleg at det vert meldt om blokkeringar i rømmingsvegar, og helseføretaket må sjå til at kravet om rask og sikker evakuering kan etterlevast. Helseføretaket må sørgje for at evakueringsplanar og prosedyrar er godt kjent blant alle tilsette. Svar i spørjeundersøkinga tyder òg på at det er for dårleg oppmerka evakueringsruter i enkelte av brannobjekta. Helse Fonna opplyser i tilbakemelding at dei følgjer lov og forskrift på dette punktet og utbetrar feil og eventuelle manglar som kjem fram ved tilsyn. 8 Tilsyn 8.1 Revisjonskriteria I brann- og eksplosjonsvernlova 13, første ledd, om særskilte brannobjekt går det fram at kommunen skal identifisere og føre fortegnelse over byggverk, hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. 13, andre ledd Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn i byggverk m.m. som nevnt i første ledd for å påse at disse er tilstrekkelig sikret mot brann. Tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak og forhold av betydning for gjennomføring av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats. 13, tredje ledd Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet kunne dokumentere hvordan tilsyn med byggverk som nevnt i første ledd, som kommunen eier eller bruker, er gjennomført, og hvordan eventuelle pålegg er fulgt opp. 8.2 Data Alle brannvernleiarane rapporterar at det er ført tilsyn med brannobjektet dei har ansvaret for. Tilsynsrapportar med avvik eller merknader føreligg ved alle brannobjekta, bortsett ved eit der brannvernleiar ikkje veit om det føreligg slik rapport. Brannvernleiar for Lærings og mestringssenteret hevdar at avviket som vart peika på i tilsynsrapporten, om den manglande merkinga av rømingsvegane, ikkje er følgt opp og lukka. Dette vert forklart med: bygningsmessige årsaker og eiemessige forhold. Elles hevdar dei andre brannvernleiarane at avvik og merknader som vart peika på ved tilsynet er følgt opp og lukka. Revisjonen har gjennomgått tilsynsrapportar for alle brannobjekta, og desse viser at det er byggingsmessige avvik som dominerar ved Valen og Stord sjukehus. Medan dei andre 20