SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB. Oktober 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB. Oktober 2012"

Transkript

1 SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB Oktober 2012

2 SKIPPERPOSTEN Organ for Norsk motorskøyteklubb Redaktør Arnulf Wibe / Innhold s 3 Formannens hjørne s 4-6 Båttyper i Norge s 7 Seilskøyta Svanen s 8-9 Sagnet om «Marmælen» s Midtsidebåten Terny s Historien om Oslo Mørtelverk i Bestumkilen s Bilder fra NMSK høstsamling s Bilder fra NMSK konvoi og samling på Bragdøya s 18 Navigasjon s 19 Småstoff s 20 Styre og stell

3 FORMANNENS HJØRNE Kjære NMSK er. Så sitter du her igjen, i godstolen, med en rykende fersk utgave av Skipperposten. Tid for å lese noe nytt og noe gammelt. Tid for å høre om ting du mest sannsynligvis allerede vet, og kanskje tid for å lære noe nytt. Skipperpostens redaksjon har de siste årene bestått av Arnulf Wibe. Punktum. Styremedlemmer bidrar med artikler og ideer, og enkeltmedlemmer i klubben bidrar tidvis med artikler som «midtsidebåten». MEN, vi savner flere innspill fra klubbens viktigste representanter, - du som er medlem i denne klubben! Vi mottar med stor takknemlighet og glede flere innspill, artikler, ideer og ønsker fra deg som medlem. Både i forhold til innholdet i blekka du nå leser, men også til hva du ønsker og forventer av klubben fremover. Dette er din klubb. Dette er vår klubb. Sammen staker vi ut kursen videre. De tre siste årene har jeg hatt gleden av å skrive Formannens hjørne, og å være klubbens leder i tykt og tynt. Jeg trives. Jeg liker det jeg driver med og jeg forsøker etter beste evne å formidle maritim positivitet i klubben, samt dele min interesse for kystkultur med alle som vil høre på. Det vil jeg gjerne fortsette med, men styret og jeg trenger i tiden fremover flere partnere blant klubbens medlemmer. Vi ønsker blant annet at det skal bli mer aktivitet på dugnader. Styret kan ikke ha eneansvar for vedlikeholdet av Styrhuset, og vi ønsker at flere av medlemmene våre tar i et tak og bidrar på dugnader. Som formann må jeg også ta litt selvkritikk på dette punktet, da vi ikke har vært flinke nok til å innkalle til dugnader. Når dette er sagt vil jeg gjerne få uttrykke min store glede over godt medlemsoppmøte på samtlige øvrige arrangementer de siste årene. Vår klubb er unik, og du har et utall av muligheter for hvordan du vil få utbytte av ditt medlemskap. I tiden fremover skjer det mye. I høst har vi arrangert høstsamling, et medlemsmøte/motorkurs, samt at vi gleder oss stort til høstens Sildabord, der sjølveste Sildakongen er årets hovedattraksjon. På lenger sikt kan vi se frem mot årsmøtet 2013, medlemsmøte på våren, dugnad på styrhuset og Ferdinand, samt at vi ønsker dine innspill på hvilke aktiviteter vi skal tilrettelegge for våren/sommeren/høsten Hvor vil du møtes med dine gamle og nye skøyteklubbvenner? Vi kan sannsynligvis se frem mot et Akershusstevne i Oslo til neste høst. Forbundet Kystens Landsstevne er til sommeren lagt til Sandnessjøen den juli, og jeg oppfordrer alle som kan, og især våre medlemmer nordpå, til å melde seg på dette. Ettersom Landsstevnet 2013 er utenfor rekkevidde for en del av medlemmene kan det være aktuelt å arrangere et annet treff, samseiling eller annet i løpet av sommermånedene. Klubben har mange ganger tidligere gjort dette, og med stor suksess for alle deltagere. Et annet spørsmål vi ønsker innspill på er om det er ønskelig med en vårsamling til våren? Nå er det derimot på tide at du synker litt ekstra godt ned i stolen, finner frem en ankerdram (kan unntaksvis, og ved gode anledninger som denne, nytes på land) og glede deg over resten av Skipperposten. Ta deg god tid, kos deg her og nå så sees vi forhåpentligvis snart igjen

4 Båttyper i Norge Skrevet av Thomas Nicolai Bjønness fritt etter Store Norske Leksikon 2009, Riksarkivets nettsider, Semidiesel.no, Wikipedia samt nmsk.no I denne utgaven av artikkelserien «Båttyper» tenkte jeg vi skulle se nærmere på litt ulike varianter av skøyter og kuttere, en båttype som i stor grad har dominert medlemsarkivene i Norsk Motorskøyteklubb, og som vi derved antar har stor interesse blant medlemmene. Denne artikkelserien ble startet opp i forrige utgave av Skipperposten da vi lærte mer om «Båten gjennom tid». Men aller først, la oss først ta turen innom Store norske leksikon, og se nærmere på definisjonen på «båt». Båt, i videste forstand enhver farkost til bruk på sjø og vann; normalt brukes ordet om mindre fartøyer, til forskjell fra skip. En båt i form av et par sammenbundne tømmerstokker, med en padleåre, er sikkert en av menneskets første oppfinnelser. Rundt i verden har det så utviklet seg en mengde forskjellige båttyper, og faktorene som har preget denne utvikling, er det lokale klima, bruksområde og tilgjengelige materialer. Treverk er det mest anvendte materiale, mens f.eks. på Grønland har skinn på et rammeverk av ben eller tre vært dominerende. I Sør-Amerika og Egypt har sivbunter vært brukt. Primitive trebåter er rett og slett hugd ut av en stor stokk, ofte uthult ved hjelp av ild, men allerede på et forholdsvis tidlig utviklingsstadium lærte man seg å feste bordganger til stokkebåten. Skinnbåt, stokkebåt og flåte er de viktigste opprinnelige typer som de mer avanserte båter har utviklet seg fra. I Nord-Europa var båtene vanligvis klinkbygde, mens de ellers var kravellbygde. I Norden utviklet de klinkbygde farkostene seg til de ypperlige båtene fra vikingtiden, og båtbyggertradisjonen fra denne tid er ubrutt frem til vår tid. Fremdrift og anvendelse gir seg utslag i formen. En båt som bare skal befordre personer hurtigst mulig over en kort strekning ved hjelp av årer, vil være lang og slank og lettbygd. Kanoer er typisk for dette. Den moderne kapprobåt viser dette prinsipp ført til ytterlighet. For lengre turer vil kravet til plass gi bredere og dypere form. Hvis årene erstattes med seil, trenges stabilitet og kjøl for å redusere avdrift. Komfort, sikkerhet og lasteevne fordrer helt eller delvis dekk, sammen med en fyldigere form. El Comandante, Risørskøyte Tidligere medlemsbåt i NMSK Betegnelsen Kutter stammer opprinnelig fra mindre seilskip med én mast. Hovedseilføringen til en kutter er gaffelseil og toppseil. Kutterne har som regel også to eller tre forseil, fokk, klyver og jager. Likeledes benyttes betegnelsen Kutter på en liten, langkjølet seilbåtklasse med et totalt seilareal

5 på 13m 2. Den mest vanlige båttypen med betegnelsen Kutter er dog fiskebåtene som opprinnelig var av engelsk opprinnelse. Denne kuttertypen hadde sin storhetstid i Norge fra ca 1880 til 1920, da mange engelske fiskere gikk over fra seil til motor, og mange norske fiskere overtok de gamle båtene deres. Det typiske med denne båttypen er den rette stevnen som reiser seg høyt i baugen, og den lave, overhengende hekken med underliggende ror. De fleste kutterne er kravellbygget, har fordekk med nedgangskappe, midtskips et stort lasterom og akterplassert styrhus. Fiskekutterne ble benyttet i sesongfisket så som makrell- og sildefisket. Etter hvert ble det også bygget utallige kuttere i Norge på små og store båtbyggerier, og båttypen ble ikke bare bygget til fiske men likeledes til fraktefartøy, «fjordbusser» m.m. Det ble etter hvert mange ulike Kutter-typer, slik som «Mørekutter» og «Hardangerkutter» m.fl. Kutterne fra de ulike distriktene hadde unike forskjeller som medførte at kjentfolk kunne se hvor båten var bygget ut ifra disse rent konstruksjonsmessige forskjellene. Mange av de opprinnelige fiskekutterne har gått over i lystbåtflåten etter hvert som de har blitt pensjonert fra fiskeriet. Fortsatt finnes det en del av disse flotte båtene, og det er også blitt bygget mange kutter i Norge helt opp til nyere tid. Skøytene og kutterne minner mye om hverandre, men det er allikevel store konstruksjonsmessige forskjeller mellom de to båttypene. Størst er forskjellene på skrogene. Mens kutternes stevn er loddrett har skøytene en mer avrundet baug. Skøytene skiller seg likeledes fra kutterne når man observerer hekken, da skøytene var som oftest rundgattet og uten «overhengende hekk». På samme måte som kutterne oppstod skøytene i mange ulike varianter, og fikk ofte navn etter byggested slik som «Risørskøyte», «Hvalerskøyte» og «Listerskøyte». Mens kutterne ofte er lange og slanke fartøyer, er skøytene oftest bredere og mer «bolleformet». Skøytenes opprinnelse stammer fra tidlig på 1800 tallet og er en videreføring fra Skute, som opprinnelig er et samlebegrep for mindre norrøne fartøyer bygget for fiske og transport langs kysten, og senere på åpent hav. De tidlige kutterne og skøytene, tilbake på 1800 og starten av 1900 tallet, ble bygget uten motor og riggene var som nevnt gaffel storseil, gaffel toppseil, samt klyver, fokk og evt jager. Da den industrielle revolusjonen kom, ble de fleste av kutterne og skøytene utrustet med fremdriftsmaskineri. En representant av en slik type motor har vi i klubben, vår ensylindrede Volda Semidiesel på 30 HK, «Ferdinand». Disse forholdsvis digre maskinene, med egenvekt på 2-5 tonn, lavt HK-antall men enormt dreiemoment, gav fiske- og frakteflåten nye muligheter hva gjelder effektivitet og hastighet. Fremdriftsmaskineriet stod ikke kun for fremdrift, men kraften ble også overført til line- og garnspill, og annet kraftutstyr om bord. Det var med motorens inntog i båtene at skøytene og kutterne fikk det karakteristiske, høye styrhuset akter, som dekket over motorrommet. De tidligere og utelukkende seilriggede versjonene av disse båtene hadde andre overbyggskonstruksjoner, og mange av dem hadde lite eller intet overbygg, og åpen styrebrønn helt akter, slik vi kjenner fra de gamle Colin Archer skøytene. Samtidig som båtene ble utrustet med fremdriftsmaskiner og nytt, lukket styrhus, ble båtene ofte rigget om. Stormasten ble utstyr med løftebom, men som regel uten seilføring. Derimot ble det ofte montert mesanmast, med muligheten for støtteseil for stabilitet i ruskevær. Blant de gjenlevende skøytene og kutterne vi finner langs kysten i dag har de fleste gjennomlevd diverse motorbytter siden deres opprinnelige motorinstallasjon, og det er derfor få

6 gjenlevende av semidieselmotorene. Noen har funnet veien til ulike museumer, noen står fortsatt om bord i stolte skuter, mens de aller fleste trolig er tapt. Blant nyere motorinstallasjoner finnes det utallige merker og varianter, men en alminnelig og rimelig løsning var å sette inn mariniserte, tidligere buss- og lastebilmotorer. Bruksområdene for skøytene og kutterne flyter mye over i hverandre. Båttypene er godt kjent fra fiske- og frakteflåten langs kysten. Begge båttypene spilte en avgjørende rolle under den annen verdenskrig. Da tyskerne okkuperte landet vårt i 1940 ble den norske fiskeflåten på båter rekvirert av den norske regjeringen. Det ble fort vanskelig for den norske eksilregjeringen å få kontroll med fiskebåtene fordi de fleste båtene befant seg langs kysten der tyskerne etter hvert fikk dominans. Det vestlige fiskemarkedet og det eksportbaserte norske fisket kollapset, og store konvoier forlot straks feltene. Fiskeriene måtte holdes i gang, det var både norske og tyske styresmakter og øvrige aktører enige om. Næringen var en stor og viktig matvareprodusent både for ute- og hjemmemarkedet i en tid med knapphet på matvarer. Og de fleste fartøyene fortsatte med fiske og fangst, men under svært vanskelige vilkår og streng regulering. Mange av de farvann fiskerne benyttet, ble stengt for fiske og det ble gitt strenge grenser for hvor langt båtene kunne gå fra land. Minefaren langs kysten begrenset flåtens bevegelsesfrihet og satte liv og helse i fare. Det var også vanskelig å skaffe drivstoff, reservedeler og andre driftsmidler. Da britene i 1940 opprettet en base på Shetland for operasjoner i Norge kom mange norske fiskebåter fort i gang med illegal fraktfart på Nordsjøen. Flyktninger, agenter, våpen og utstyr ble skysset mellom Norge og Shetland. I 1942 var det 14 fiskefartøyer med i denne farten. Det ble til sammen 94 fiskeskøyteturer før mer profesjonelle fartøyer overtok. I slo fienden til og 7 båter med 33 mann gikk tapt. Alvorligste enkeltforlis skjedde i november 1941 da fiskebåten Blia forsvant med 43 mennesker om bord. Båt- og navnelister for nordsjøfarten finnes blant annet i Fiskeridirektoratets arkiv. Som formann i Norsk Motorskøyteklubb vil jeg avslutte artikkelserien for denne gang med å si at det aldri har vært viktigere enn nå, å bevare disse vakre representantene for norsk kysthistorie. Dessverre skjer det fra tid til annen at disse tilårskomne båtene møter sin skjebne, i form av manglende vedlikehold, og tar siste reis til havets bunn. Det bygges knapt flere av disse tradisjonelle båtene, så det totale restantallet av flytende skøyter og kuttere er i sterk reduksjon. Som med alle andre trebåter er kampen mot forfallet alltid en kamp man til slutt kommer til å tape. Gaugsholm, Risørskøyte La oss kjempe videre som helter, forkjempere for kystkulturen vår, slik at tapet ikke blir i vår levetid Tidligere medlemsbåt i NMSK

7 Svanen Skrevet av Thomas Nicolai Bjønness, fritt etter og «S/S Svanen» er Norges eneste gjenlevende tremastede skonnert. Båten ble bygget i 1916, av skibsbygger Ring Andersen i Svendborg. Den het da opprinnelig «Jason», men ble etter sjøsettingen omdøpt til «Smart» og solgt til Arendal. Fra 1921 til 1964 seilte skipet under svensk flagg, og det var her hun fikk sitt nåværende navn. Kristiansanderen Inge Høy stod i spissen for en stiftelse som i 1964 kjøpte skipet tilbake til Norge, for å bevare henne og holde henne i drift som seilskute. I 1972 ble stiftelsen og skonnerten «Svanen» overført til Norsk Sjøfartsmuseum (nå Norsk Maritimt Museum) og skipets linjer og rigg ble i 1990 tilbakeført til dets opprinnelige utseende fra Skipet har gjennomgått restaurering gjennom flere år og i flere epoker, blant annet gjennom støtte fra Norsk Kulturråd. Først i 1989 fikk hun formell status som verneverdig fartøy, og Riksantikvaren la da vekt på skipet hadde vært «blant de prioriterte fartøyer innen det offentlige fartøyvernet siden dette for alvor tok til i slutten av 1970-årene. Fartøyets antikvariske standard er siden det kom i museets eie vel ivaretatt og det er pr i dag landets eneste seilende tremastede skonnert.» Driften og vedlikeholdet av Svanen er i dag først og fremst rettet mot ungdom i alderen år. Hun seiler fortrinnsvis som skoleskip med vektlegging på det sosialpedagogiske arbeidet. Å seile med «Svanen» skal ifølge «gi ungdommen en minnerik- og god mestringsopplevelse. Vi seiler tokter med skoleklasser, åpne tokter for ungdom med individuell påmelding og tokt for grupper i alle aldre som ønsker en unik maritim opplevelse.» Det siste året har «S/S Svanen» ligget på land i Danmark hos Hvide Sande Skibs- og Bådebyggeri, og er nå restaurert fra kjølstokk til øverste mastetopp. Torsdag den 21. juni i år ankom hun atter brygga i Gjøahavn ved Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes i Oslo. Store utbedringer av skipet er utført og all honnør rettes til så vel båtbyggerne som har utført arbeidet, som til Svanens Venner, Norsk Maritimt Museum og Riksantikvaren, for at dette flotte skipet skal fortsette sitt viktige arbeid og at en flott bit av norsk kystkulturhistorie lever videre. Denne sommeren har Svanen seilt tokt med ungdommer og vært med på Risør Trebåtfestival der hun lå innerst i Pollen i Risør og prydet havnebassenget. Stort var det også da Svanen hadde rollen som «Najaden» da slaget ved Lyngør ble spilt i sommer i anledning av 200 års jubileumet.

8 Marmælen Av Arnulf - som kjøpte figuren og historien av en treskjærer på Forbundet Kystens landsstevne på Vega i Marmælen havnet umiddelbart på hedersplass i Antares, og båten har siden blitt ledet trygt gjennom storm og brått de påfølgende 5500 nautiske mil. Fortellingen om marmælen har røtter langt tilbake i tiden. Fra sagaene er det flere sagn om marmennill som han kalles, både norsk og islandsk. Molkte Moe har påvist en merkverdig sammenheng mellom Seilenassagnet, Aschmediasagnet ot Merleinsagnet og marmælen. Marmælen var halvt menneske og halv fisk. Oventil hadde han menneskekropp, med både hode og armer. Mellom fingrene var der svømmehud. Nerkroppen til marmælen var skapt som en fisk. I enkelte sagn skildres han som en vanlig fisk, eller også som en kobbe. Mens det noen steder heter at han så ut som et vanlig menneske, bare at han var så liten. Marmælen var som sagt veldig liten, ja, han var så liten at han kunne stå med foten i den delen av angelen som er nedenfor agnhaken. Det hendte at marmælen gjorde ugagn for fiskerne. Fikk de knute på forsynen, var det marmælen som hadde knytt den. Slike knuter nyttet det ikke å løse opp. Nei, en måtte med de rette ord spytte på knuten og dra den godt sammen. Når snøret så kom i sjøen igjen løste marmælen selv opp knuten. Dersom angelen vaset seg opp i jarnsteinen, under fiske med juksa, var det marmælen som var på ferde. Han brukte den bukta som da ble til disse. Da måtte en ty til de rette ord og kunster for å få han til å holde opp. Mange ganger hendte det at fiskerne fanget marmælen. De kunne få han både på garn og angel. Marmælen var naken, og når han kom opp i båten, frøs han alltid. Derfor måtte fiskerne gi ham noe å kle seg med, som oftest en sjøvott. Og det beste ville være om en slapp ham i sjøen med en gang. I sagnene om marmælen fra landnåmstiden, hører en at han kunne spå. Og denne spådomsevnen har marmælen her nord også. Derfor kunne fiskere som hadde marmælen i båten spørre han ut. Men det måtte gjøres mens en var på sjøen, for på land talte marmælen aldri. Han svarte alltid på det han ble spurt om. En måtte bare ikke spørre om hvor lenge en skulle leve. Da fikk en høre enten at en ikke levde dagen til ende, eller et på en bestemt dag ville være

9 slutt. Drev en gjørn med marmælen, endte det aldri godt. Han var lei til å hevne seg på dem som tirret ham. Stundom ba marmælen fiskerne ta ham med på land. Da bar fiskerne ham på ryggen og satte han fra seg inne i naustet, eller i et annet sjøhus hvor det var tørrfisk. Men på land «marma og møl» han og ville ut på sjøen igjen. Så måtte fiskerne ro ut med han att, selv om det var uvær. På samme stedet hvor han ble fanget måtte en kaste han ut i sjøen igjen. Marmælen lønte fiskerne godt dersom de var snille mot han og gjorde som han sa. Ofte viste han dem gode fiskeplasser, det var oftest der han ble fanget. Han kunne også varsle fiskerne i tide om ventende uvær. Et eiendommelig trekk ved marmælen var at han stundom lo. Da så han noe som var skjult for menneskene. Det var oftest en nedgravet skatt. Fiskerne ville senere få vite om den av marmælen, når han ble borte i sjøen igjen. Det var ikke alltid marmælen ble fanget. Ofte synte han seg bare ute på sjøen og varslet om uvær. Da dukket han opp tett ved båtripa. Han kunne også følge etter båter til lands. Ikke så sjelden hendte det at marmælen kom og talte med menneskene. Dersom ha fikk det siste ordet eller målbandt noen, tok han dem. Kom en borti marmælen måtte en aldri prøve å drepe han. «I Rorbua» En mann var ute med juksa en kveld, og han hila og rak til han var utmed Hell. Det rykte i snøret så hala han inn, då fekk han en småglunt på angelen sin. Og glunten han satte seg på tofta så blid, og mannen han heiv tel han stortrøya si. For glunten han fraus så at nasen var blå, og vinden var kald, og sjøen var grå. Mannen forstode at det Marmælen var, og visste at han var en godhjarta kar. Men brått var småglunten ikkje å sjå, han hoppa i havet med stortrøya på. Mannen dreiv på og hila som før, og heimover fekk han den finaste bør. Dagen deretter han satt i sin skott, sjøen var spaken og fisken beit godt. Dukka så Marmælen oppat ein stad, kom bortåt ripa og helsa og kvad, Ro heim att du mann som trøya meg gav, det buldar i sjø og det beljar i hav. Så var han borte som stilla før vind, og mannen han hala opp børnskapen sin, Han ropa ikring seg at uværet sto, langt inni fjorden, oppunder Landego. Han kauka og skreik, han bønna og bad, men ingen mann vørte det Marmælen sa. Og stormen han kom og båra ho braut, og lynet det ned i fra himmelen skaut. Mannen han rodde det snareste han vann, og fekk både båt og børnskap i land. Og snart vart det mørkt, og snart vart det natt, men ikkje ei sjel av dei andre kom att. Ja smålåten er han, og liten han e, men lyde det skal ein når Marmælen kved! Rolf Thesen, Sørvågen

10 BÅTNAVN: Terny BÅTTYPE: Listaskøyte LENGDE: 43 fot BREDDE: 15 fot DYPTGÅENDE: 2,0 m MOTOR: Skandia 11 liters med turbo, Twindisk gir Av Helge og Runa Myrdal - Før vi kjøpte Terny, var vi land og strand rundt for å kjøpe båt. Det var fra Tromsø og nedover kysten til Stord, og det var mye rart vi kunne få kjøpt, og noen feilskjær ble det med kjøp av båt før vi endelig fant BÅTEN som har vært et «familiemedlem» siden. Terny er en Listaskøyte som ble bygd ved Egersund, men det er usikkert når. Det er imidlertid kjent at den ble restaurert i Skøyta er på 43 fot og 15 fot bred, dyptgående 2 meter. Vi kjøpte båten i Breisand i Bamble, mellom Tonerleia og Kreppa, i påsken 1974 for kr i kontanter, som var mye penger den gangen. Båten var brukt som reketråler og i håbrannfiske i Nordsjøen. Den ble også brukt som slepebåt for lektere ved Rafsnes. Vi hadde Terny på slipp hos Arntsen på Stathelle før den skulle på reise hjem til sin nye bryggeplass, som var på Lindøya. Motoren var den gang en 40/70 Wikmann fra 1932, som vi ikke ble helt venner med. De forrige eierne var vel ikke helt venner med Wikmannen de heller, da de lå til kai i Langesund og bare skulle en tur opp i byen for å få seg en øl. De lot motoren stå å gå, og når de kom ned til kaia var det bare mastene som stakk opp. Etter et kort eierskap, med en tur i Bunnefjorden, røyk trøstelageret i akslinga. Arne Nordby reddet oss med ei jolle med 4hk motor, og tauet oss tilbake til Lindøya. Da var det skipper Helge ville bytte motor. Etter en del leting endte skipperen i Sverige hos Skrotkalle, og der ble en brukt 11 liters Skandia med turbo innkjøpt. Den ble fraktet inn i kjelleren vår, og der ble den marinisert med Twindisk gir 509. Når Helge hadde skrudd seg ferdig ble den fraktet til Paulsenkaia med lastebil, hvor Terny lå og ventet på sitt nye «hjerte». Og Skandiaen har gått trofast siden 1975! Etter noen år ble mastene skiftet og båten rigget med seil som ble sydd hos Brodersen på Lyngør. Ettersom vi har eid båten i snart en menneskealder, har den vært med på en del turer i inn og utland. Sønnene vår Hans Petter som nå eier Frydholmen, reiste med mannskap på 10 til Aberdeen i Skottland sommeren Det var seks voksne og fire barn, den minste var 6 år. Det er bare én lugar og salong i båten, så her skulle det bli trangt. Nordsjøen kan være tøff til sine tider, noe de også fikk erfare. Det var 54 timers tokt fra Mandal og over, og her var de fleste ganske uerfarne på sjøen. Når de skulle reise fra Oslo kom en av damene trippende utover brygga i høyhælte sko, og jeg tenke: har du vært i en skøyte før? Og har du i det hele tatt vært på sjøen? Nei, det hadde hun ikke, og jeg er ikke helt sikker på om hun har vært det siden heller. Når de dro fra Mandal med kurs for Aberdeen brukte de både seil og motor. Første dag bare litt bølger over dekk. Neste morgen «bærre lekkert», men ut på dagen ble det vind i seila. Når natta kom med 15 sekundmeter måtte storseilet reves, og da løsna det en blokk fra gaffelen så den ble hengende langsmed masta (skikkelig reving!).

11 Historien om en medlemsbåt i Norsk motorskøyteklubb MIDTSIDEBÅTEN Gaffelen kom ikke ned, og tauverket måtte skjæres ned. Når de nærmet seg Skottland, slutta dieselpumpa å virke. Den hadde skjært seg på to av sylinderne, og motoren gikk med 1000 omdreininger som ga halv fart. Endelig ankomst Aberdeen med immigrasjon og tollere, og neste dag ble det pubrunde. Da var det bare å ringe hjem til fadern og be han sende over en ny dieselpumpe fra Norge, og det tok en uke. Ikke enkelt å få den gjennom tollen. Slingrefilter ble innkjøpt hos skipshandleren for kr så vi har filter så lenge vi har Terny. Returen til Norge med høy sjø som landa oppå styrhustaket og sjøsykt mannskap, gikk bra helt til de traff Norge med baugen i Ny-Hellesund! Fra Lyngør til Bestumkilen brukte de 12 timer med kuling i hekken, fulle seil og med motor. Vi brukte Terny som taubåt for en del år siden. Helge hadde kjøpt enda en båt, Loke, som skulle til Skagen for å skifte en del spant, hud og dekk. Loke var 57 fot og mye større enn Terny. Når de kom inn til Marstrand med det «droget» på slep, lurte havnevesenet på hvor de hadde tenkt å dumpe vraket. Men her skulle intet dumpes! Slepet fortsatte til Skagen, og Terny klarte brasene. I 1992 flyttet Hans Petter om bord, og nå ble det bobåt en del år. Meningen var at han bare skulle bo en kort periode om bord, men den perioden ble lang! Det var først ingen komfort ombord, men etter hvert kom det både varmt vann, kjøleskap og sentralfyr. Til slutt kjøpte han Frydholmen, og endelig fikk vi Terny tilbake. Restaureringen på gamle trebåter tar aldri slutt. Nå er det meste av det originale dekket skiftet. Skifte av skansekledningen er på gang igjen, for tredje gang. En del rekkestøtter er skifta, rekka og svineryggen er ny. Det var litt historikk om båten vår, som vi håper blir et «familiemedlem» enda noen år. Inspeksjon ved båtkjøp i Langesund

12 Virksomheter i Bestumkilen: - Eivind W Robertsen - Oslo Mørtelverk Mørtel det finnes Bestumkilen 1906 flere typer mørtel, for forskjellige formål. I forbindelse med Oslo Mørtelverk (tidl. Kristiania Mørtelverk) dreier det seg kun om kalkmørtel brukt som bindemiddel for bygging av hus i sten. Denne mørtelen lages av lesket kalk (brent kalk tilsatt vann) og sand i et passe forhold, i forhold til formålet. At kalken var gjennomlesket og at sanden har en passende kornstørrelse er avgjørende. I 1802 var innbyggertallet i Christiania knapt i 1880 ca (inkl fra Aker) og i løpet av 1890-årene kom det opp i I perioden utviklet det seg en ganske livlig byggeaktivitet her. Dette sees tydelig i områder som bl.a. Grünerløkka, Oslo vest inkl. Majorstuen, Fagerborg og Frogner, der bebyggelsen har klare trekk fra denne perioden. Før denne tid hadde det vært stor boligmangel i byen, og mange bodde i overfylte, dårlige og helseskadelige leiligheter. Byggeaktiviteten medførte både stor efterspørsel på både arbeidskraft og byggematerialer, der tilgangen på arbeidskraft fikk man både ved at mange trakk inn til byen fra landsbygda, og i tillegg en ganske betydelig arbeidsinnvandring. Byggemateriale som bl.a. tegl ble levert fra et stort antall lokale teglverk, mens mørtel ble i begynnelsen blandet manuelt på byggeplassene. I Tyskland, Danmark og Sverige hadde man allerede tidlig i 1880-årene hatt mørtelverk for ferdigblanding av mørtel. Det var derfor ganske naturlig at tanken på et mørtelverk nær hovedstaden dukket opp, og Christiania Mørtelverk grunnlegges av bl.a. initiativtaker og direktør G. Conr. Boy, A/S Christiania Portland Cementfabrikk, Strandtomt ved Bestumkilen ble innkjøpt, samt en mindre tomt på oversiden av Drammensveien, for å bygge et vannreservoar i f.m. Mærrabekken for å ha vann til kalkleskeriet, totalt ca. 6.5 mål alt for kr Det ble på kort tid oppført en fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus og oppstart av mørtelverket skjedde (tross flere naboprotester p.g.a. lukt og røk). Det meste av sanden som ble brukt i Christiania kom fra Drammen og Svelvik, så lenge driften varte ved mørtelverket kom sanden fra sistnevnte område. starten var produksjonen liten som følge av en streng vinter, med temperaturer ned til minus grader. Våren 1899 fikk man det såkalte «Christiania-krakket» og det ble nesten fullstendig stopp i alle byggeaktivitet. I denne perioden gikk flere større virksomheter konkurs, bl.a. 6 mindre banker noen andre ble reddet ved at Norges Bank grep inn. Omsetningen ble kun kr , mot budsjettert kr

13 Det fortsatte mer eller mindre på denne måten, og frem til 1905 var samlet underskudd på kr , og saken med naboklager varte helt til 1906, da Mørtelverket vant i høyesterett. Frem mot 1914 var ikke resultatene for Mørtelverket spesielt oppløftende, men i 1914 skulle byen feire 100-årsjubileum, og byggeplanene var mange men igjen dukket det opp mørkere skyer i horisonten og i august 1914 brøt andre verdenskrig ut. I løpet av verdenskrigen opplevde man i Norge en hektisk jobbe- og spekulasjonsperiode, folk tjente penger som aldri før, og opptjente midler gikk til investeringer i boligbygg og industrivirksomhet, og utsiktene så igjen lyse ut for Mørtelverket, som virkelig begynte å tjene penger. Men krigen førte også til mangel på innenriks tonnasje, og seiljaktene som hadde fraktet sand fra Drammen og Svelvik tok andre og bedre betalte frakter. Sand som før krigen hadde kostet kr. 0,41 ved brygge, hadde i 1918 steget til kr. 1,45 derfor kjøpte Mørtelverket et sandtak ved Holmen i Asker, og anskaffet 3 jakter og en motorslepebåt. Utover i 1920-årene avtok byggevirksomheten og de gode tider for Mørtelverket var over for denne gang. Men ikke minst takket være at man i 1924 startet produksjon av Mineralit, et nytt fasadepussmateriale, der Christiania Roklubbs hus i Frognerkilen er et av de tidligere eksempler på anvendelse av Mineralit, klarte man å få til lønnsom drift. Da byggevirksomheten tok seg opp på slutten av 1920-tallet, rammet en brann anlegget på Bestum Ny fabrikk ble bygget (i mur denne gangen), og 1930-tallet var ganske bra for Mørtelverket, Mineralit ble tildelt gullmedalje på Trøndelagsutstillingen i 1930, og ble solg både til Sverige og Danmark. Så kom okkupasjonsårene, og omsetningen av mørtel gikk ned til 1/3 av hva den hadde vært før krigen, men produksjon av blomsterpotter i Mineralitt (det gikk med over 400 tonn til å lage ca. 2 mill. potter), ble en suksess fordi produksjon av brente leirpotter stoppet opp p.g.a. brenselssituasjonen. Efter krigen kom gjenreisingen av landet og byggevirksomheten tok seg betraktelig opp igjen - det så straks lysere ut for Mørtelverket, selv om man absolutt ikke kan få inntrykk av at dette har vært av de mest lukrative satsingene i perioden. Bestumkilen 1961 Gjennom hele 50- og 60-tallet fortsatte sanden fra Drammen og Svelvik å komme med lektere, disse ble losset med bryggekran og fraktet via transportør til lagringsdepotet ved siden av produksjonsbygningen. Dette var en yndet (og ulovlig) lekeplass for noen av oss barna i området selv om området i perioder var området voktet av hund. Siste rest av Oslo Mørtelverk flyttet fra Bestum på 1980-tallet, og har i de senere blitt en del av Weber (eiet av franske Saint-Gobain), som består bl.a. av tidligere ABS, Optiroc og maxit.

14 Det er i dag Eiendomsspar v/christian Ringnes som eier området ved Bestumkilen (siden siste halvdel av 1980-tallet). Hovedbygningen (fra 1960-tallet), som i de senere tiår bl.a. har huset kjøkkensenter, bærer fortsatt et klart industrielt preg. Bestumkilen 1965 med mørtelverket

15 15 båter med NMSK medlemmer samlet seg ved butikken på Håøya den første helga i september. Været ga ingen signaler om høst! Rebusløpet og skalldyrmåltidet i Messa på lørdagen, var høydepunktet. 40 medlemmer koste seg hele kvelden med godt drikke til ferske krabber og reker. Høstsamlingen 2012

16 NMSK «trygt i havn» på Bragdøya Skøyteklubbens oppmarsjområde var Stakksholmene i Blindleia. Store og små fra 7 medlemsbåter båter hadde en fantastisk sommerdag sammen, før vi neste dag organiserte en konvoi hvor også samarbeidende foreninger hang seg på til sammen 15 båter på rekke og rad gjennom Blindleia. Bragdøya kystlag hadde et profesjonelt mottak. Konvoibåtene skle inn på anviste plasser som soldater i en drilltropp. Til sammen var vi mannskap på 10 båter fra NMSK som stortrivdes på det fredelige og koselige landsstevnet til Forbundet Kysten. Tre-fire herlige dager utenfor Kristiansand, i perfekte omgivelser for vennskap og dyrking av båter og kystkultur!

17

18 Navigasjon Kopi etter tillatelse: Roar Breivik, Oslo Kystskipperskole -18 -

19 NEST SIST MEDLEMSRABATTER Mot fremvisning av gyldig medlemskort i NMSK kan du få gode priser på utstyr, maling m.m. Medlemskortet er gyldig i inntil 4 mnd etter utløpsdato. Swang - 10% avslag på alle veiledende priser. Gjelder ikke allerede rabatterte varer. Malerstua: 15% på alle fullpris varer, unntatt bunnstoff. og NMSKs SILDEBORD 24.november Skøyteskippere og mannskap, gjør kroppen ship shape for sildebordet over alle sildebord. Du har sjansen nå! Tørr du vente med å melde deg på? I år kommer sjølveste Sildakongen personlig, full av røverhistorier og musikk, med sild og annet som overgår dine smaksløkers villeste fantasi. Dette akkompagneres av fludium etter eget ønske, som kjøpes rimelig i baren. For kun 300,- pr pers kan du få delta på denne unike kvelden. Vi forventer mye folk! «Førstemann til mølla», men pri til medlemmer. Påmelding til eller til Espen Waldem på tlf STYRHUSETS fortøyninger kontrolleres og forsterkes av NMSK medlem Stian Reksten. Sikkerheten er i høysete når Sildebordet går av stabelen! (maks 50 om bord)

20 MEDLEMSAKTIVITETER NMSK sildebord arrangeres 24. november. Sildakongen kommer! Se egne oppslag foran i bladet, og følg med på klubbens hjemmeside: STYRE OG STELL NMSK styre : Styreleder: Thomas Bjønness tlf , e-post Nestleder: Knut Holt-Larsen tlf e-post Kasserer: Arnulf Wibe tlf , e-post Sekretær: (håndteres av Thomas og Arnulf) Styremedlem Espen Waldem tlf , e-post Styremedlem Oddgeir Rudningen tlf , e-post oddgeir65hotmail.com Styremedlem Runa Myrdal tlf , e-post Varamedlem Stian Reksten tlf , e-post Varamedlem Eivind W Robertsen tlf , e-post (NMSK høstsamling på 70-tallet?) Hjemmeside: e-post:

Motorbåten Tempo. Historien og restaureringen

Motorbåten Tempo. Historien og restaureringen Kystkultursamlingen i Tananger Motorbåten Tempo Historien og restaureringen November 2008-1 - 1 Historien...2 2 Tilstand ved overtakelse...6 3 Restaureringen...8 3.1 Skrog...9 3.2 Innredning og rigg...9

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Colin Archer. Colin Archer født den 22. juli 1832 på Tollerodden i Larvik, og døde den 8. februar 1921.

Colin Archer. Colin Archer født den 22. juli 1832 på Tollerodden i Larvik, og døde den 8. februar 1921. Colin Archer Ref.: Norsk Maritimt Museum, Jeppe Jul, Colin archer.net, westsail.org, Colin Archer klubben, Sannes, Tor Borch. Båtbyggeren Colin Archer. Norsk maritimt forlag, 1984, McDonald, Lorna. Magic

Detaljer

Roknappen. Oslo, mars 2010. Tore Friis-Olsen Arne Andreassen Forbundet KYSTEN

Roknappen. Oslo, mars 2010. Tore Friis-Olsen Arne Andreassen Forbundet KYSTEN Roknappen Roknappen Forbundet KYSTEN har som mål at flest mulig oppdager gledene det er å ro tradisjonsbåter. I dette heftet har vi beskrevet noen enkle øvelser og nyttige råd som leder frem til en ferdighetsprøve

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

ARENDALITTEN SOM BLE BOBBY REIS TIL ROMERTIDEN. Jobben var beregnet til å koste 1,6. millioner. Den utviklet seg til å bli

ARENDALITTEN SOM BLE BOBBY REIS TIL ROMERTIDEN. Jobben var beregnet til å koste 1,6. millioner. Den utviklet seg til å bli 21 REISE REPORTASJE UNDERHOLDNING redaksjonen@agderposten.no 37 00 37 00 Jobben var beregnet til å koste 1,6 millioner. Den utviklet seg til å bli en av de største restaureringsjobbene på en treskute her

Detaljer

Oslo Maritime Kulturhus

Oslo Maritime Kulturhus Oslo Maritime Kulturhus Vi ønsker å utnytte den plasseringen vi har, sentralt i landets hovedstad, som en plattform for formidling av den maritime kulturarven. I september 2011 fikk Skur 28 og 29 på Ahershuskaia

Detaljer

Med sin strategiske beliggenhet og lune havn har Kristiansund en rik maritim historie med klippfisk, skipsbygging og oljevirksomhet.

Med sin strategiske beliggenhet og lune havn har Kristiansund en rik maritim historie med klippfisk, skipsbygging og oljevirksomhet. Med sin strategiske beliggenhet og lune havn har Kristiansund en rik maritim historie med klippfisk, skipsbygging og oljevirksomhet. Skonnert IDEAL som bygges etter gamle tegninger blir et viktig historisk

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

M/S Hamen er en verkebyll for hele fartøyvernmiljøet i Norge

M/S Hamen er en verkebyll for hele fartøyvernmiljøet i Norge Østfold 02.08.2011 M/S Hamen er en verkebyll for hele fartøyvernmiljøet i Norge Den gamle lastebåten har ligget i grensefjorden mellom Sverige og Norge på svensk side siden 2005, og betegnes som et stort

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

ONNERVANNSPOSTEN. Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb

ONNERVANNSPOSTEN. Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb Formannens hjørne: Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb Postboks 1077,Lundsiden 4687 Kristiansand Org nr 983 100 368 Bankgiro 3060 21 30319 Utgave februar 2013 Innhold: Formannens hjørne Innkalling

Detaljer

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold...

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold... Østfold 20.10.2012 Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert PÅ VEI BORT? 'Kantringen' det ble varslet om tirsdag denne uka, viste seg å være kontrollert. Det jobbes med å sveise på nye plater

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Formannens hjørne. Hei alle sammen og godt nytt år. Med hilsen og et godt nytt år fra. Bruk av Stokken sommeren 2010.

Formannens hjørne. Hei alle sammen og godt nytt år. Med hilsen og et godt nytt år fra. Bruk av Stokken sommeren 2010. ONNERVANNSPOSTEN Formannens hjørne Postboks 1077 Lundsiden 4687 Kristiansand Bankgiro 3060.21.30319 http://www.kristiansanddykkerklubb.no E-mail: mail@kristiansanddykkerklubb.no Utgave 1 Januar 2010 Innhold:

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR MEDLEMSKAP I NFF

SØKNADSSKJEMA FOR MEDLEMSKAP I NFF SØKNADSSKJEMA FOR MEDLEMSKAP I NFF Verneverdige fartøyer som bevares etter antikvariske retningslinjer, og der formålet er å ta vare på fartøyet som et kulturminne kan tas opp som medlemmer i NFF. NFF

Detaljer

TRYGG. RS 14 «Stavanger» skal under tak på Sjøfartsmuseet. på sjøen. Kr. 69,- //www.nssr.no

TRYGG. RS 14 «Stavanger» skal under tak på Sjøfartsmuseet. på sjøen. Kr. 69,- //www.nssr.no 2009 04 TRYGG på sjøen Kr. 69,- //www.nssr.no RS 14 «Stavanger» skal under tak på Sjøfartsmuseet 32 TRYGG PÅ SJØEN 0409 Livredder og langturseiler TEKST : JANNA NEVRA AARVIK Noe av det redningsskøyta «Stavanger»

Detaljer

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13.

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. ..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. Jens Odin Johansen Slettli ble født den 2.mai i 1912 i Olderdalen. Jens måtte tidlig ut i arbeid på fiske, ishavet, anlegg og ikke minst på gruvearbeid.

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Innholdsfortegnelse (NP Nordlandsposten, NF Nordlands Framtid, MA Meløyavisa)

Innholdsfortegnelse (NP Nordlandsposten, NF Nordlands Framtid, MA Meløyavisa) 1 1984 1987 1 Innholdsfortegnelse (NP Nordlandsposten, NF Nordlands Framtid, MA Meløyavisa) NP mars 1984 Meløy skal få sitt historielag. side 3 NP 07.04.1984 Første møte søndag, den 1. april 1984 5 NP

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

Sjyvotten AVERØY HUSFLIDSLAG 2015

Sjyvotten AVERØY HUSFLIDSLAG 2015 Sjyvotten AVERØY HUSFLIDSLAG 2015 Sjøvotter var lenge en viktig del av arbeidsklærne til fiskerne langs hele kysten i Norge. Sjøvottene var laget av ull og beskyttet hendene mot vann og kulde, fisk og

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Lørdag 16. februar klokken 16.00 19.00 Sted: Alfred Hess`s veg 2B, Trondheim Etter møtet vil det være muligheter for å kjøpe mat og drikke. Sosiale aktiviteter

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Kjøp bilde Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Tall Ships Races har spurt Skudeneshavn spesifikt om de vil være en CIC-havn. Derfor regner Ståle Landaas med minst femten skuter i havnebassenget i juli.

Detaljer

HAUGALeNDINGEN 2009 2010

HAUGALeNDINGEN 2009 2010 HAUGALeNDINGEN 2009 2010 Etter å ha bygd 160 båter, gikk Ole Olsen over til å bygge modellbåter. 8 Båtbygger Ole T. Olsen Lodvar P. Hesseberg En særegen person i Haugesund som jeg hadde lagt merke til,

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Hamen: Kan synke når som helst

Hamen: Kan synke når som helst Østfold 02.08.2011 Hamen: Kan synke når som helst KAN SYNKE NÅR SOM HELST. Svensk bergingskonsulent mener det haster å få MS Hamen tømt og fjernet. Foto: Privat Svensk bergingskonsulent frykter Hamen blir

Detaljer

Vinterkurs 25/2-2009. Båthåndtering. V/ Jørn-Erik Ruud Marielle / Team Normar & Elling Rishoff Gode Venner.

Vinterkurs 25/2-2009. Båthåndtering. V/ Jørn-Erik Ruud Marielle / Team Normar & Elling Rishoff Gode Venner. Vinterkurs 25/2-2009. Båthåndtering. V/ Jørn-Erik Ruud Marielle / Team Normar & Elling Rishoff Gode Venner. Slag i mye og lite vind Mye vind Genua 3 / > 20 knops vind Raske bevegelser / mannskap. Treffe

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Ankomst beskär beskär ELMIA. 5 9. April 2012. Min opplevelse med ELMIA. Jeg hadde lovet president Tage at Karin og jeg skulle hjelpe til på messen ELMIA i påsken. Det var besluttet at CAC skulle være

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Sommeren 2004 Opplevelser i KTK så langt Av Håkon Honningsvåg, formann KTK

Sommeren 2004 Opplevelser i KTK så langt Av Håkon Honningsvåg, formann KTK Sommeren 2004 Opplevelser i KTK så langt Av Håkon Honningsvåg, formann KTK Sommeren startet vel egentlig med vårpussen, som for enkelte er en aktivitet som pågår hele vinteren i gjennom. På Blommenholm

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Toktsrapport 2007 for M/K Andholmen.

Toktsrapport 2007 for M/K Andholmen. Toktsrapport 2007 for M/K Andholmen. Andholmen på Tau slipp, April 2007. Toktsrapport 2007 for M/K ANDHOLMEN. April. Fartøyet ble den 16. April seilt til Tau og slippsatt ved TAU SLIPP for kontroll/vedlikehold

Detaljer

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold

Detaljer

Mer aktivitet. Trivsel, næring- og stedsutvikling. på og ved fjorden

Mer aktivitet. Trivsel, næring- og stedsutvikling. på og ved fjorden Mer aktivitet Trivsel, næring- og stedsutvikling på og ved fjorden Trondheims- og Beitstadfjorden og området som grenser til fjordene, har i historisk sammenheng hatt en betydelig rolle i Norgeshistorien.

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt.

Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt. Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt. Sjøen skummet rundt skallet. Skalle syntes selv at han svømte kjempefort. Han syntes han svømte like fort

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen

Detaljer

Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015

Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015 Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015 EVALUERING AV SEPTEMBER: Kalde morgener og nesetipper, fine farger på trær og himmel, - det er høst og kalenderen viser plutselig oktober. Det har skjedd mye på

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Mårøy på slipp i Hammerfest tidlig på 60 tallet. Kilde: Goggen.net. 3 mars 2015; Skipet kommer hjem igjen tidlig i mai 2015

Mårøy på slipp i Hammerfest tidlig på 60 tallet. Kilde: Goggen.net. 3 mars 2015; Skipet kommer hjem igjen tidlig i mai 2015 Mårøy på slipp i Hammerfest tidlig på 60 tallet. Kilde: Goggen.net 3 mars 2015; Skipet kommer hjem igjen tidlig i mai 2015 De grå skipene og de gule bussene; Mårøy, bygd som dagrutebåt for FFR: Byggeår:

Detaljer

Invitasjon. NM i Fluefiske Voss 2015. 13 august 16 august

Invitasjon. NM i Fluefiske Voss 2015. 13 august 16 august Invitasjon NM i Fluefiske Voss 2015 13 august 16 august I samarbeid med NKFF så ønsker vi i Piscatorius Flyfishing deg og dine venner hjertelig velkommen til å delta i årets Norges Mesterskap i fluefiske

Detaljer

Badeselskapet Evas fristed er fylt med varme, glede og energi, selv om det av og til må hugges frem med øks.

Badeselskapet Evas fristed er fylt med varme, glede og energi, selv om det av og til må hugges frem med øks. livsstil Mitt fristed Badeselskapet Evas fristed er fylt med varme, glede og energi, selv om det av og til må hugges frem med øks. Tekst: Hilde Tobro Foto: Gry B. Traaen Ut mot havet: Evas fristed er blått

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske

Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske Disposisjon 1. 2. 3 4 5. 6. 7. 8. Havet - arbeidsplass og ferdselsåre Båttyper og båtenes bemanning Deltakelse i Lofoten - båttyper og mannskap Ulykker på havet -

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Posten vår 2011. Lederen har ordet. Felles sjøsetting lørdag 30.04 kl. 09:00. Minner om årsmøtet tirsdag 15. mars kl 1900 Medlemsmøte kl 18

Posten vår 2011. Lederen har ordet. Felles sjøsetting lørdag 30.04 kl. 09:00. Minner om årsmøtet tirsdag 15. mars kl 1900 Medlemsmøte kl 18 F B F P O S T E N 2 0 1 1 R E D A K T Ø R A R N T H E G G Ø Y FBF Posten vår 2011 V I K T I G E D A T O E R I F B F. M A R S / A P R I L 2 0 1 1 SJØSETTING Lørdag 30. april Lederen har ordet. Kl: 09:00

Detaljer

Osebergskipet ble som navnet tilsier oppdaget og gravd ut fra Oseberghaugen i

Osebergskipet ble som navnet tilsier oppdaget og gravd ut fra Oseberghaugen i Velkommen til tur med Saga Oseberg, vårt «eget» vikingskip! Om kort tid skal du ut og ro Saga Oseberg, et vaskeekte vikingskip. Vi håper du vil få en opplevelse litt utenom det vanlige, og at du får vikingtiden

Detaljer

Johns Quijote Værmelding for fattigfolk

Johns Quijote Værmelding for fattigfolk booklet_ny.dok 07.04.03 17:59 Side 1 MILDT OG FINT Mildt og fint, ingen motsats i sikte. Bare mildt og fint. Mildt og fint for meg, jeg bare fikk det - mildt og fint. Flotte folk, hvor enn jeg så. Du Verden

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer