Oss foreldre imellom Nr Årgang 28

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oss foreldre imellom Nr. 1-2015 Årgang 28"

Transkript

1 Oss foreldre imellom Nr Årgang 28 Når kroppen sørger Når relasjoner blir vanskelige Obduksjon av barn

2 Leder En beretning om LUB Aldri før har så mange mennesker tatt kontakt med LUB etter å ha mistet et barn som i På den ene siden fyller det meg med medfølelse og sorg, fordi jeg vet hvor vondt der er. På den andre side er det godt å vite at de finner frem til oss. Vi er en liten organisasjon, men vi skal være den viktigste organisasjonen for mennesker som mister sitt lille barn. Vi skal møte dem med likemannsstøtte og formidle et håp om at livet kan bli bra igjen. Under årsmøtet nylig behandlet vi beretningen om LUB Vi gjorde opp status for den aktivitet vi har hatt og planene i Jeg er full av respekt og ydmykhet over alt vi har fått gjort ut fra de ressurser vi råder over. Det glødende engasjementet driver oss fremover. Årets som har gått var fylt av mye aktivitet i hele landet. Små og store tiltak, tilbud, møteplasser, grupper og kontakter vi vet har betydd mye for enkeltmennesker og deres familier. Vi har markert en god start på en årlig minnedag for barn som dør i Norge. Målet er å gjøre dette større og bedre kjent i fremtiden. Vi legger også bak oss et år hvor vi maktet å ha både samling for nyrammede og kurset nye medlemmer til å kunne støttenyrammede familier. Dette koster penger, men det er ryggraden og kjernen i alt vi gjør. Når jeg skriver dette passerer månen forbi sola. På Svalbard er det total formørkelse. Jeg kjenner jeg blir ettertenksom. Det virket lenge som total formørkelse i livet da Amalie døde i krybbedød. Heldigvis kan jeg i dag si at sola kom tilbake igjen i livet. Jeg tror jeg kan takke mange kloke mennesker som hadde vært der før meg og som gav meg håpet om en fremtid igjen. I år er LUB 30 år. Det skal vi markere. Vi skal være stolte av at vi antagelig har reddet hundrevis av barn fra å dø i krybbedød gjennom god forebyggende informasjon. At vi har bidratt med millioner til forskning. At vi har oppnådd den posisjonen vi har. Samtidig skal vi strekke oss videre. Tenk om vi om noen år ser at nesten ingen barn dør i dødfødsel lenger fordi vi vet hvordan forebygge. Det som virker umulig i dag, er mulig i fremtiden. Øystein Lie Styreleder Oss foreldre imellom Utgiver: Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Trond Mathiesen Telefon Redaktør Mobil / Faks Line Shrader Ansvarlig redaktør Trine Giving Kalstad Generalsekretær Kontortid Mandag-fredag kl Opplag 2300, 2 g per år ISSN Driftskonto Oss foreldre imellom Moss Trykk 07 Media Medlemsbladet bringer stoff k nyttet til hovedarbeids områdene til LUB: Sorgstøtte og fellesskap, forskning og forebygging, samt formidling. Bladet blir sendt til medlemmer, støttemedlemmer, føde- og barsel avdelinger, helsestasjoner og samarbeidspartnere. Design Frist for stoff til nr oktober 2015 M 1 Ø M E R KE T ILJ 24 Forskningskonto LUB er en forening til støtte og hjelp for dem som har mistet barn enten b arnet har fått leve en stund, døde ved fødselen eller under svangerskapet. 7 Trykksak 3 9 Ole Fladagers gt. 1 A 0353 Oslo

3 INNHOLD I denne utgaven av Oss foreldre imellom kan du lese om: Artikler og intervjuer 7 Når kroppen sørger: Fysisk aktivitet kan hjelpe i sorgen Yogagruppe for mødre som har mistet barn Hjalp meg ut av ond spiral Ironman til inntekt for LUB 8-9 Ny film fra LUB: Stille fødsel nye extra-prosjekter i Når relasjoner blir vanskelige: Hun er ikke like velkommen som andre barn Jeg trodde vi hadde fått snakket ut Hva sier psykologen? Årsmøte og samling for tillitsvalgte Obduksjon av barn er viktig for både foreldre og samfunnet? Nye bøker 26 Fagseminar om ansatte i sorg og krise 27 Faste spalter Leder 2 Ny forskning på fosterdød i Norge Norge rundt Informasjon fra LUB Hjalp meg ut av ond spiral Energinivået og selvfølelsen gikk fra bunn til topp etter at Fedrelandsvennens Sprek-prosjekt ga Silje Christensen et spark bak til å endre livsstil. Ironman til inntekt for LUB 8 Per Hellevik Carlsson deltar i verdens tøffeste styrkeprøve for å samle inn penger til LUBs sorgstøttearbeid. Når relasjoner blir vanskelige Om forsiden Per Hellevik Carlsson trener frem til Ironman utfordringen. 12 To mødre forteller om vanskelige forhold til venner og familie etter tap av barn. Psykolog Frode Thuen kommenterer. Foto Line Schrader Ønsker du å abonnere på Oss foreldre imellom? Tegn støttemedlemskap på og få bladet tilsendt to ganger i året for kr. 300, da støtter du også LUB! - Obduksjon bør være det normale 20 Sykehusprest Magne Stendal mener obduksjon av barn er viktig både for etterlatte foreldre og samfunnet. 3

4 Gjør LUB synlig! LUB har fått ny kleskolleksjon! Ved å bruke LUBs jakke og piquet-trøye, bidrar dere til å gjøre organisasjonen synlig og kjent. Et must på LUB-samlinger, stands og møter? Bestill på lub.no eller Nøkkelring 65, Pins er gratis fås på LUB-samlinger Blå piquet-trøye 100, Marineblå Fleecejakke med vindstropper. På baksiden står det «vi er til stede.» 300, Velkommen til sorgkonferanse 21. oktober! Til høsten arrangeres en konferanse om sorg og krise på AHUS. Brukerorganisasjoner og fagmiljøer på sorg i Oslo og Akershus går sammen om å lage konferansen. Her vil sorg og sorgens konsekvenser belyses av etterlatte selv, og vi vil få viktig informasjon om hva som faktisk skjer i sorgprosesser; biologisk, emosjonelt og kognitivt. Eksistensielle aspekter ved tap og krise vil også få sin plass, i tillegg til praktiske råd omkring hverdagsmestring og sorgspesifikt arbeid. Hva trenger egentlig etterlatte for å kunne redefinere og ta livet sitt tilbake? Vi håper at konferansen vil gi ny kunnskap omkring hva sorg og krise gjør med oss, og hvilke spørsmål og dilemmaer som oppstår i en selv og i møte med omgivelser. Målgruppe: De som gjennom sitt yrke og sitt engasjement møter og følger opp mennesker i sorg og krise. Arrangører: LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, Foreningen «Vi som har et barn for lite» (BFL), Barnekreftforeningen, LUB, Sorgstøttesenteret på Ullevål, Fransiskushjelpen og Seksjon for sorgstøtte på AHUS. For mer informasjon, se lub.no. 4 Oss foreldre imellom 1-15

5 Når kroppen sørger Fysisk aktivitet kan hjelpe i sorgen Mange sørgende blir overrasket over hvor fysisk sorg er. Kroppslige plager er vanlig. Sorg tapper for energi, det er vanlig å bli inaktiv og initiativløs. Eksempel på plager kan være smerter i ledd og muskler, stiv- og anspenthet, ryggplager, hodepine, tretthet og uro i mage og tarm etc. Dette kan føre til dårlig appetitt og søvnmangel som igjen påvirker fysisk helse. Etterlatte foreldre har økt risiko for alvorlig sykdom og død. Samtidig som det er viktig å ta hensyn til kroppslige smerter, vet vi at fysisk aktivitet bidrar til å håndtere smerte og sykdom bedre. Å ta dette på alvor er god hjelp til selvhjelp, sier fagsjef i LUB, Trine Giving Kalstad. Fysisk aktivitet kan hjelpe den sørgende å bryte ut av den onde sirkelen av inaktivitet og initiativløshet. Mange tror man er nødt til å jogge og gi maksimalt av det man orker. Men en liten gåtur kan være det som skal til. Kroppen tåler mindre fordi man bruker enormt mye energi på sorgen. I år settes fysisk aktivitet på dagsorden i LUB, gjennom to extra-prosjekter. Kanskje dette også kan inspirere deg? Tips for å bli mer fysisk aktiv Gå gjerne turer og vær aktiv sammen med familie og venner, da er det lettere å holde motivasjonen oppe. Ikke still for store krav til deg selv. Trening skal være lystbetont. Kombinasjon av mosjon og frisk luft gjør godt. For å bedre formen, bør du gå minst i 45 minutter. Gå så du blir varm. Det holder å gjøre dette to til tre ganger i uken, mens det er best om du klarer å gå turer omtrent daglig. Et mål kan motivere og forplikte deg. Les mer om hvorfor trening hjelper på lub.no LUB motiverer til fysisk aktivitet Gjennom prosjektet «Når kroppen sørger» ønsker LUB å motivere etterlatte til å bli fysisk aktive. I 2015 har LUB fått støtte fra ExtraStiftelsen til å arrangere yogagruppe for etterlatte mødre i Oslo og Akershus og gruppetrening for etterlatte i Vestfold (se s. 33). I tillegg skal det satses på mer fysisk aktivitet også ellers i disse fylkeslagene, gjennom uformelle tiltak som for eksempel turgrupper. Yogagruppen ble full med en gang, mens gruppetreningen i Vestfold er flyttet til høsten etter at det var for få påmeldte på første forsøk i februar. Prosjektgruppen f.v. ressursperson Charlotte Skarpeid, Gunhild Reistad, yogalærer Hege Karlsen, gruppetrener Ingeborg Aase Thoresen og LUB-medlem Kathrine Aabøe. Prosjektleder Line Schrader tok bildet. Følg med på fylkeslagenes nettsider på lub.no, her legges kommende aktiviteter ut! 5

6 Yogagruppe for mødre som har mistet barn I en egen yogagruppe lærer etterlatte mammaer avspenning og pusteøvelser. Det gjør godt for anspente kropper og plagede sinn. «Gjennom yogaen har jeg lært meg, i hvert fall den stunden timen varer, å puste og å være i egen kropp. Virkelig kjenne etter, på godt og vondt, hvordan jeg egentlig har det. Det at instruktøren og de andre deltagerne også har mistet barn, gir en ekstra trygghet. Hege er akkurat passe sprø, morsom, omsorgsfull og dedikert. Jeg går fra hvertime med litt lavere skuldre enn da jeg kom. Deltaker Jeg ser at de har fått bedre kontakt med kroppen og at pusten er blitt bedre, sier yogalærer Hege Strand Karlsen, som leder yogagruppen Mammahjerte yoga i Oslo denne våren. Så langt har de møttes seks av totalt tolv ganger. De fleste syntes nok det var veldig rolig og utfordrende i starten. Men når de blir kjent med opplegget, går det bra, sier Hege. For dette er ikke yoga med mange utfordrende stillinger, her jobber de rolig med pust og kroppsbevissthet. Hege har selv erfart nytten av yoga etter at hun mistet sin to år gamle sønn for 10 år siden. Etter flere år som sykmeldt tok jeg utdannelse som yogalærer. Yogaen har vært min vei til et bedre liv, forteller Hege som til daglig er yogalærer på Oslo Yoga. Gjennom yogagruppen for etterlatte mødre ønsker hun å skape et rom der man får kjenne på det kroppen holder av glede, sinne og sorg. Her gis et trygt rom for dem som har det vanskelig. Ved å senke stressnivået i kroppen og få bedre kontakt med pusten, kan vi være med på å redusere plagene vi har etter å ha mistet barn, sier hun. Jeg er veldig ydmyk, det er en fin, spennende og utfordrende gruppe å jobbe med. Deltakerne er tøffe og åpne! 6 Oss foreldre imellom 1-15

7 Når kroppen sørger Hjalp meg ut av ond spiral Sorgen over Torjus (2) tappet mamma Silje Christensen for krefter og tiltakslyst, og selvfølelsen var på bunn. Fedrelandsvennens Sprek-prosjekt ga henne et spark bak til å endre livsstil. Tekst Line Schrader Foto Åge Harald Dragsholt, Fedrelandsvennen Høsten 2013 skjedde det utenkelige. Silje og Rudis første barn, Torjus, døde i brå sykdom. I underkant av et år etter kom lillebror Nikolai. Sorgprosessen og en ny graviditet har vært energitappende. Kiloene kom krypende, selvfølelsen sank, mestringen var på bunn og humøret deretter. Jeg ønsket hjelp for å få overskudd til å bli en god mamma og kjæreste, sier Silje som er en av fire heldige deltakere i Sprek-prosjektet, plukket ut blant 130 søkere. De har fått profesjonell hjelp mot deltakelse i det 4,2 mil lange rennet Hovden Tour 21. mars I en periode på 11 uker har deltakerne trent tre økter i uka inklusiv en fellestrening. I tillegg har de blogget på avisens nett og papir ukentlig. Målet er å bidra til en varig livsstilsendring ved å skape mestring og gode treningsopplevelser. ryggen, forteller Silje som også trenger å kjenne på melankolien og savnet. Jeg har vært gladere og hatt mer overskudd, sier Silje. Blogging som terapi Selv om bloggingen har vært slitsom, har det hjulpet i sorgbearbeidingen. Å skrive ned tanker og følelser har fungert som selvterapi. I begynnelsen var vi redde for sårende kommentarer. Vi følte oss sårbare som skulle dele noe så personlig i offentligheten, sier Silje som understreker at Rudi har stått sammen med henne hele veien. Dette er vår historie. Frykten gikk raskt over. Responsen har vært overveldende. Vi har fått masse støtte! Løpet var tungt men det var alt i alt en fantastisk opplevelse! Jeg er så enormt stolt av meg selv! sier Silje. Innsamling til LUB Fram imot Hovden Tour oppfordret Silje til å sende SMS med «LUB» til 2490 og gi 100 kroner til LUB.. Enorm mestringsfølelse Prosjektet har gjort underverker. Jeg har fått en enorm mestringsfølelse! Etter at vi mistet Torjus ble ting som før var lett, veldig vanskelig. Jeg klarte ikke å gå ut med søpla, ta inn posten og vaske gulvet på samme dag. Jeg måtte legge lista veldig lavt, forteller Silje, som følte hun mistet noe av personligheten sin. Nå klarer jeg mye mer. På gode dager er jeg nesten som før. Kombinasjonen av trening og frisk luft har vært veldig bra. Under teknikktreningen har jeg måttet være fokusert, og da har jeg vært «tankefri». Andre ganger har jeg gått turer da jeg omtrent har kjent Torjus sitte på Bra for kjæreste og barn Mens Silje har brukt tid på blogging og på å finne skiføre, har hun måttet overlate kontrollen hjemme til Rudi. Rudi har også opplevd mestring av å ta seg av både barn og husarbeid. Han har fått masse kvalitetstid med Nikolai. I tillegg har han nok merket ringvirkninger av mer aktivitet og energi og et sunnere kosthold, forteller Silje. Vi har begge fått et spark bak og god hjelp ut av en ond spiral. Silje er spent på veien videre, men har tro på varig endring. Jeg har fått smaken på å trene, jeg har kjent hvor godt det er. 7

8 Ironman til inntekt for LUB Deltar i verdens tøffeste styrkeprøve for å hjelpe andre Etter at datteren Jenny Leonora (10,5 måneder) døde, fikk Per Hellevik Carlsson behov for å trene stadig hardere. 4. oktober deltar han i Ironman Barcelona til inntekt for LUBs sorgstøttearbeid. Tekst og foto Line Schrader Ironman er et triathlon med 3,8 kilometer svømming, etterfulgt av 18 mil sykling og til slutt fullt maraton med 42 kilometer løping. Ironman er ekstremt, men det er ingen ting sammenlignet med det vi går gjennom hele tiden, sier Per. Det finnes ingen styrkeprøve som er tøffere enn det å måtte gjennomleve sorgen og bygge opp livet igjen etter å ha mistet et elsket barn. Per og kona Hanne Hellevik Carlsson møter LUBs utsendte på Tøyenbadet i Oslo. Hannes mage strutter, de venter sitt fjerde barn i april. På utsiden er det umulig å se at dette veltrente og sunne paret har en sorg så tung at den knapt er mulig å bære. Fra himmel til helvete Søndag 25. mai 2014 raste livet sammen for familien Hellevik Carlsson da de fant Jenny Leonora død i sengen etter formiddagshvilen sin. Fram til + Følg med på Pers blogg Ironmanforlub.no Her kan du også støtte prosjektet! Så langt (april 2015) er det kommet inn over kroner, vel 1/3 på vei til Pers mål om totalt kroner. da var de en lykkelig familie på fem, der minstemann Jenny Leonora var midtpunktet. Hun hadde en veldig sterk personlighet, var så robust, tålmodig og fornøyd, forteller Per og smiler, tydelig en stolt pappa. Med glimt i øyet og masse humor var Jenny Leonora med på alt som skjedde i den aktive familien. Sosial og tillitsfull som hun var, stortrivdes hun med å være med og hente storesøsknene Fredrica (7) og Wilhelm (4) på skolen og i barnehagen. Storesøsknene lekte og koste masse med henne. Vi kan søke trøst i at hun ikke kunne ha hatt et bedre liv, selv om det ble altfor kort. Vi har lært hvor uforutsigbart livet kan være. At vi kan ha en helt fantastisk morgen, og et par timer senere er alt helt kaos og forandret for alltid. Det går så fort, sier Per. Må lære å leve på nytt Jeg hadde aldri hørt om LUB, aldri sett for meg å ha kontakt med en slik organisasjon. Man må lære seg å leve på nytt, sier Per, og kommer inn på formålet med innsamlingen: Hele familien er rammet. Alle må ha hjelp når noe slikt skjer, det er så ekstremt. Selv om man må gjøre det meste arbeidet selv, må man ha støtte! Familien Hellevik Carlsson bor i Lillestrøm som hører til Ahus med eget senter for sorgstøtte. I tillegg har de fått støtte fra LUB gjennom kontaktperson og familietreff. I det mest forferdelige har vi vært heldig med at vi bor der vi bor. Strategien vår har vært å ta i mot all hjelp, og heller si nei etter hvert, sier Hanne. De vet at andre får langt mindre tilbud om støtte. Gjennom Ironman håper de å bidra til at flere rammede barn og familier kan få hjelp. Ikke minst har de erfart hvor viktig det er at barn får god oppfølging. Forløsende sorggruppe for barn Til å begynne med ønsket ikke barna å snakke så mye om det som har skjedd. De ble triste av å snakke om det, og så at vi også ble triste, så de unngikk det, forteller Per. Slik gikk det i et halvt år før barna endelig begynte i sorggruppe for barn på Ahus. Etter to-tre ganger i sorggruppen løsnet det. Nå kan de til og med snakke om det på skolen og i barnehagen, noe som var helt uaktuelt før. De forteller stolt til de andre barna at de er med i sorggruppe, smiler Hanne. Hun og Per er svært lettet over 8 Oss foreldre imellom 1-15

9 Det er ikke bare for meg, men for en større sak. Jeg har en sterk drivkraft! sier Per Hellevik Carlsson. utviklingen barna har hatt. Forrige gang var temaet i sorggruppen følelser. I bilen på vei hjem sa et av barna: «Det er fint å kunne snakke om det som har skjedd og om følelsene sine, for da kan man få trøst og råd fra andre. Det er fint å kunne få råd når man er lei seg». Barna føler seg så alene i sorgen. De må ha hjelp akkurat slik som vi voksne, men i motsetning til oss kan de ikke søke hjelp selv, sier Hanne. Godt å delta som familie i LUB Gjennom sin kontaktperson Kamilla Gamme Svello har familien Hellevik Carlsson blitt invitert med på familiearrangementer i LUB Hedmark/ Oppland. De har deltatt både på julemøteplass og familiehelg. Det normaliserer det vi går igjennom. Vi kan være en gruppe med individer med vonde historier, men vi kan ha det bra sammen, sier Per. De erfarer hvor viktig det er å være sammen som familie i slike sammenhenger. Vi merker at barna på LUB-treffene har en tillit og et samhold til tross for stor aldersforskjell. De tar seg godt av hverandre, forteller Hanne. Også minnestunden, med lystenning og fokus på barna de har mistet, er noe barna deres har likt godt å være med på. Fysisk aktivitet som mestringsstrategi Allerede dagen etter ulykken var Per ute og løp. Jeg har trent en del før, men nå ble det en mestringsstrategi. Jeg er avhengig av å få trent. Det bygger seg opp så mye trykk med følelser og selvpålagt skyld. Spesielt i perioden etter ulykken ble det en ventil. Per trente minst to ganger om dagen de første månedene. Jeg har presset meg veldig i treningen og løpt stadig lengre, fortere og brattere. Det har vært litt selvpining. Det gjør vondt, men det kjennes godt, sier Per som aldri har vært i bedre form enn nå. Jeg har fortsatt behov for aktivitet, men trykket er ikke like sterkt lenger. Også for Hanne er trening viktig. Jeg var ikke der i det hele tatt i begynnelsen, men var helt utmattet og lå bare i senga. Etter hvert prøvde også jeg å løpe, men det ble bare enda mer tankekjør, forteller Hanne, som endelig fant noe som fungerte da hun begynte å svømme sammen med Per. Når jeg svømmer må jeg konsentrere meg om teknikk, tider og det svømmetreneren sier vi skal gjøre. Jeg får fri. Det blir «mindfullness». Ellers er det få pauser å få fra sorgen, sier hun. Hvis vi klarer det, ønsker vi å nå fram til andre i vår situasjon. Vi kan anbefale fysisk aktivitet. Og da mener vi ikke bare hardtrening, men det å gå en tur i frisk luft eller komme seg til fjells, det gjør godt, sier Hanne og Per. Gir mening i det meningsløse Ironmanprosjektet gir mening i det meningsløse for Per og Hanne. Fortsatt står de midt i den svarte sorgen med tunge merkedager foran seg som de gruer for. Prosjektet kan avlaste meg når jeg trenger det. Det er noe jeg kan fokusere på og rømme inn i når det er tungt, sier Per. Han vet det er ekstremt, men likevel er ikke Per i tvil om at han skal klare å gjennomføre Ironman Barcelona. Det er ikke bare for meg, men for en større sak. Jeg har en sterk drivkraft! Hanne får fri fra sorgen når hun svømmer. 9

10 ny film fra lub Stille fødsel Filmen «Stille fødsel» handler om det å føde, bli kjent med og ta farvel med barnet. Målet er at filmen vises på sykehuset til foreldre som nylig har fått vite at barnet i magen er dødt. Tekst Trine Giving Kalstad Vi håper at denne filmen kan bli et viktig redskap for jordmødrene når de skal hjelpe foreldre til å forberede seg til dødfødselen, sier prosjektleder Line Schrader. I løpet av våren 2015 sender LUB ut hundrevis av DVDer til landets sykehus og andre aktuelle institusjoner, blant annet jordmorutdanningene. Finansiering fra ExtraStiftelsen har gjort det mulig å produsere og distribuere denne 22 minutter lange informasjonsfilmen. De viktige valgene På filmen veksler jordmor Berit Pettersen og foreldreparet Yrvum med å gi informasjon, råd og fortelle om egne erfaringer med å føde et dødt barn. Spørsmålene er mange når foreldre akkurat har fått beskjed om at barnet i magen er dødt. Hva skjer nå? Hvorfor må barnet fødes? Hva med obduksjon, og hvilke konsekvenser kan dette ha for framtiden? Alle disse spørsmålene tematiseres i filmen, sier Schrader. Midt i sjokket skal foreldrene ta valg de må leve med resten av livet og som vil få stor betydning for sorgprosessen. Det er vanskelig å få med seg informasjon når man er i sjokk. Foreldrene trenger god ivaretakelse, veiledning og støtte. Vi tror denne filmen vil være et viktig supplement til den støtte og hjelp som jordmødre og leger gir. Film er et annet medium som spiller på andre sanser, understreker prosjektlederen. Bra utgangspunkt for dialog Det er allerede gjort noen prøvevisninger av filmen for jordmødre og annet aktuelt helsepersonell på enkelte sykehus. LUB har fått gode tilbakemeldinger og viktige innspill om hvordan den bør brukes i sykehus. Dette blir viktig informasjon i følgeskrivet til DVD-utsendelsen. Jordmødre mener filmen vil være et godt utgangspunkt for dialog med foreldrene. Men den må på ingen måte erstatte samtaler med helsepersonell, understreker Schrader. Hun fikk støtte på at filmen bør ses sammen med jordmor (eller annet helsepersonell), og at foreldrene ikke kan overlates til seg selv under visning. Det er viktig at filmen vises før eventuell hjemreise, men det er samtidig viktig at foreldrene får summet seg litt etter å ha fått dødsbudskapet, sier Schrader som ser frem til at filmen blir distribuert. Vi håper DVDen blir godt mottatt også på sykehusene! Charlotte og Svend Yrvum (LUB-medlemmer) Stille fødsel Se en smakebit av filmen på lub.no. Filmen kan bestilles på lub.no Produsent/regissør Torgeir Kalvehagen / Filmplot Prosjektet er støttet av Jordmor Berit 10 Oss foreldre imellom 1-15

11 11 nye Extra-prosjekter i 2015! Den nye søkeordningen ExtraExpress har gitt svært god uttelling for LUB. Vi har fått midler til åtte småprosjekter. I tillegg fikk vi støtte til tre større prosjekter under Extra-tildelingen. Tekst Kristiane M. Hansson ExtraStiftelsen har satt i gang en pilotordning som vi i LUB ønsker varmt velkommen. Gjennom ExtraExpress skal de nå ut med midler til ildsjeler ute i lokalmiljøene. Målet er at det skal gå raskere fra idé til gjennomføring av prosjekter. LUB fikk ,- nye prosjektmidler til gode og nyttige tiltak. I tillegg vant prosjektet «Hør vår stemme» ,- kr ekstra i forbindelse med Extra-trekningen på NRK. En bonus som også ga fin publisitet. Målet med «Hør vår stemme» er å motivere helsepersonell til økt oppmerksomhet og formidling av brukererfaringer ved oppfølging etter dødfødsler. Les mer om Express-prosjektene Retreat i Hedmark/ Oppland og Samlivskurs i Østfold under Norge Rundt og Workshop for tillitsvalgte om «Tenn et lys-kampanjen» på s Workshop i selvhjelpsteknikker for sorggruppedeltagere i Oslo/Akershus fylkeslag, familiedag i Hordaland fylke og et møteplass-prosjekt i Finmark fikk også midler. Vi krysser fingrene for at denne prøveordningen blir permanent. Full pott til tre Extra-prosjekter I tillegg til ExtraExpress-prosjektene, fikk vi full pott til tre av prosjektene i 2015 gjennom den ordinære Extratildelingen. Dette innebærer at vi neste år skal lære opp likemannsapparatet vårt i veiledet selvhjelp, gi lokalt tilbud om fysisk aktivitet til etterlatte for å fremme sorgmestring (se side 5-6.) og tematisere posttraumatisk vekst gjennom en ny bok og et seminar. Selv om dette er ulike prosjekter, deler de en felles overordnet målsetting: Å hjelpe mennesker i sorg med å finne tilbake til livet etter vonde tap. Ønsker du støtte til et prosjekt i 2016? Har du en prosjektidè knyttet til LUBs arbeidsområder, er du velkommen til å ta kontakt med oss for en vurdering av prosjektet ditt. Ønsker du å søke om midler gjennom LUB, sender du et kortfattet prosjektskisse til Vi tar så kontakt for å avklare hvorvidt det er aktuelt å sende søknaden gjennom LUB. Har du en idé du ønsker å drøfte eller andre spørsmål knyttet til søknadsprosessen, ta kontakt. De som søker gjennom oss vil få god hjelp og veiledning underveis. Søknadsfrist til LUB er mandag 4. mai

12 Når relasjoner blir vanskelige Sorg utfordrer våre relasjoner til venner og familie. Her forteller to mødre om hvordan forholdet til familiemedlemmer og en god venn har blitt svært vanskelige etter at de mistet barn. Psykolog Frode Thuen kommenterer slike vanskelige situasjoner. Tekst Anonym Foto Carl Oliver «Hjemme gleder alle hjerter seg, for vi kan vel ikke fremdeles sørge over jenta vår som døde, når min søster har fått barn? Hun er ikke like velkommen som andre barn Vi roser oss med at vi lever i et moderne, åpent og kjærlig samfunn som har rom til alle og enhver. Likevel føles det som om det ikke er noe rom for mitt barn i dette fellesskapet. Hun er nemlig ikke som andre barn. Hennes navn er ikke forbundet med glede og det blir aldri god stemning når mor eller far begynner å snakke om henne i familieselskap. Hun bringer ikke med seg gode minner, bortsett fra for sine foreldre. Hun ikke er like velkommen som andre barn, fordi hun ikke lengre lever blant oss. Familieselskap gir meg egentlig gode assosiasjoner, selv om familie ikke alltid er like enkelt. Og det å miste et barn gjør ikke denne relasjonen noe enklere. I mitt tilfelle var jeg den første av både mine søstre og søskenbarn til å vente barn. Min søster blei gravid bare noen måneder etter meg, og plutselig ventet vi to store gleder i samme familie. Men min glede gikk over 12 Oss foreldre imellom 1-15

13 til å bli en stor sorg. Vi mistet jenta vår i den 23. uken og livet blei plutselig snudd på hodet for både oss og de rundt. «Livet går videre» i alle fall for de rundt oss. Min søsters datter blei født et halvt år etter min datters død og mine foreldre ble fortsatt besteforeldre og mine søstre fremdeles tanter. Men min rolle var plutselig borte og jeg satt tilbake som en tante for min niese og mor til mitt døde barn. Det er ofte slik i vårt samfunn at en glede overskygger en sorg. Bilder av min niese henger i hvert andre rom i mine foreldres hus, og mor har begynt å strikke igjen, kun barneklær vel og merke, som aller helst skal vises fram til alle, inkludert meg. Hjemme gleder alle hjerter seg, for vi kan vel ikke fremdeles sørge over jenta vår som døde, når min søster har fått barn? Det skal påpekes at mitt forhold til min far er fantastisk, men selv dette strekker ikke alltid til. Tapet av en mor som forstår og støtter er av og til litt for stort i forhold til hva en pappa kan tilby - selv verdens beste. Jeg føler på mange måter at jeg har vokst fra min mor. Det er vanskelig å ha et voksent forhold til noen som ikke lengre er på samme følelsesmessige nivå eller forstår hvorfor man kan bli såret av spesifikke temaer. I min svigerfamilie er det heller ingen av søskenbarna som har fått barn, men tapet av datteren vår er ikke noe lettere der - det var jo ingen av de som hadde noe «forhold» til henne. Utenom at hun var det første barnebarnet. Det første oldebarnet. Men hvilken roller spiller det når de ikke rakk å bli kjent med henne? Er det rett at hun bare skal bety noe så lenge hun blir båret fram til termin? Det er ikke hennes feil at hun ikke var levedyktig eller at ingen andre enn mor og far fikk bli kjent med henne, så hvorfor skal hun ikke holdes utenfor når hun ikke fortjener bedre? Det var store diskusjoner i svigerfamilien mot mitt ønske om å gravlegge datteren vår. Dette er en diskusjon som aldri ville kommet opp om hun døde ved termin eller senere. Det sårer at hun ikke får samme verdigheten som andre barn, bare fordi hun ikke var levedyktig. Om det er debatten om å gravlegge henne eller om det er den rungende stillheten som kommer hver gang hun nevnes, som ødelegger forholdet mest, er vanskelig å vite. Under debattene om graven hennes, var hun i alle fall en del av samtalen. Den tid er over. Tapet av et «ufødt» barn kan vel ikke henge i så lenge? Det er jo tross alt ikke noe problem for oss som er så unge å få flere barn. Man kan vel si at det er urettferdig å forvente at andre skal sørge for jenta vår, men er det urimelig å forvente litt forståelse og medfølelse? Jeg trodde vi hadde fått snakket ut Når man mister et barn, er det som alle vennskap kastes opp i lufta, og man vet ikke før etter en tid hvor vennskapene ender. Noen vennskap forblir uendret. Noen blir sterkere. Og noen blir for vanskelige. Jeg ble fortalt at venner kunne forsvinne, men jeg var overbevist om at dette ikke gjaldt meg. Mannen min og jeg ble møtt med en enorm forståelse og støtte, både av familie, venner, naboer og kolleger etter at vi mistet vårt første barn. Jeg kan fremdeles bli rørt til tårer når jeg tenker på hvor fantastiske folk var og hvor mye empati jeg ble møtt med. Joda, det var noen utfordringer også i starten med mine to beste venninner. Da Therese avslørte at hun var gravid bare en måned etter at datteren vår døde, skrek det sønderknuste hjertet mitt at graviditeten hennes var et svik mot all verdens rettferdighet, selv om jeg rasjonelt forsto at hun ikke hadde gjort noe galt. Det tok to måneder hvor jeg ikke orket å ha kontakt med henne i det hele tatt, før jeg helt uforberedt dumpet borti henne og overrasket meg selv med å bli glad for å se henne. Med Mona var det også problemer. Hun trodde at hun rippet opp i sorgen min ved å snakke og spørre om det som hadde skjedd, og jeg tolket unnvikelsen hennes som at hun prioriterte helt andre ting enn å hjelpe meg når jeg trengte henne mest. Dette holdt på å ødelegge vennskapet vårt, og det tok nesten et halvt år før vi fikk oppklart den forferdelige misforståelsen. Alt var i orden. Trodde jeg. Bomben falt ikke før nesten to år etter at vi mistet datteren vår. «Vennskapet vårt er ikke det samme som før,» erklærte Therese. Det kom som lyn fra klar himmel. Visstnok hadde jeg levd mye inni min egen boble, med prøverørsforsøk, ny graviditet og et perfekt barn nummer to, men jeg hadde opplevd vennskapet vårt som like sterkt som før. Therese var ikke enig i dette. Vi brukte mye tid på å snakke om de to månedene vi ikke hadde kontakt i begynnelsen av graviditeten hennes. Hun hadde tatt dette svært tungt og aldri klart å glemme det. Allerede samme dag som vi fikk kontakt igjen den gangen, hadde jeg sagt til henne at jeg aldri hadde klandret henne for at hun ble gravid, og at den eneste grunnen til at jeg hadde holdt meg unna henne var min egen sorg. Jeg «Vennskapet vårt er ikke det samme som før, erklærte Therese. Det kom som lyn fra klar himmel. Therese savnet initiativ og interesse for hennes gutt. Hun fikk meg til å føle meg så utilstrekkelig, for anklagene traff meg så altfor godt. 13

14 «Therese syntes sorgen min tok for lang tid. Hun var lei av at alt skulle gå på mine premisser. Navnene er endret for anonymitetens skyld. trodde vi hadde fått snakket ut da, men gjentok gjerne ordene mine. Jeg sa jeg var veldig lei meg for at mine sorgreaksjoner hadde gått utover henne. Jeg prøvde å forstå henne, og jeg prøvde å forklare at det er vanlig å slite med å forholde seg til gravide etter selv å ha mistet barn. Hver gang vi snakket om dette, sa Therese at hun forsto og at hun hadde lagt det bak seg. Likevel opplevde jeg at hun fortsatte å bringe det på bane gang på gang ved å fortelle hvor såret hun hadde blitt, og at hun ikke kunne forstå at det kunne være så vanskelig for meg. Therese reagerte også på at jeg ikke oppførte meg helt normalt overfor hennes lille gutt. Hun hadde selvfølgelig rett i det. Det var hardt å møte andre barn, særlig de som var født samtidig med og etter min lille engel. Men jeg prøvde Jeg dro blant annet på barselbesøk på sykehuset da Therese fødte sønnen sin mens jeg selv fremdeles strevde med å bli gravid igjen, og jeg lånte henne babyklær. Jeg sa jeg var lei meg for at mine vanskeligheter med barn var synlige for henne, men at problemet lå hos meg, og at jeg måtte jobbe med min egen sorg. Men Therese savnet initiativ og interesse for hennes gutt. Hun fikk meg til å føle meg så utilstrekkelig, for anklagene traff meg der jeg så altfor godt selv visste at jeg ikke klarte å gjøre og føle det jeg burde Forholdet ble vanskeligere, jeg opplevde at vi ikke klarte å forstå hverandre. Det neste halvåret kom det stadig opp nye ting. Therese syntes sorgen min tok for lang tid. Hun var lei av at alt skulle gå på mine premisser. Da jeg lyktes med å bli gravid for tredje gang og hun ønsket meg lykke til med mitt barn nummer to, takket jeg, men nevnte forsiktig at jeg så på dette som mitt barn nummer tre da reagerte hun og mente jeg kritiserte henne for alt mulig. Ifølge henne hadde jeg bestemt meg tidlig for at vennskapet med henne ikke skulle klare seg gjennom sorgen. Hun mente det nå hadde gått så lang tid at det var på tide at jeg sluttet å bruke tap av barn som en unnskyldning for oppførselen min. Hadde hun enda kritisert meg for én eller to ting, og så gjort seg ferdig med det etter en god prat. Utfordringen var at jeg opplevde at hun vekslet mellom å insistere på at hun var ferdig med det, og så likevel gjenta gamle anklager i tillegg til å komme med nye. Hun avsluttet alt med å utbryte: «da får vi slutte å være venninner da, og bare være kolleger i stedet!» Og hadde vi ikke arbeidet sammen, kunne historien ha endt her. Jeg kunne ha droppet all kontakt. I stedet måtte jeg tåle belastningen med daglig å møte et menneske som hadde sterkt kritisert min måte å sørge på og dermed rippet opp i sorgen på verst tenkelige måte. Min naturlige sorgprosess ble dyttet til side fordi jeg i stedet måtte kjempe mot Therese og hennes sårende holdninger. Dette sendte meg ut i flere sykmeldinger. Jeg fikk velmente råd fra venner og familie om å «heve meg over det» og å «svelge en kamel og utelukkende ha profesjonell kontakt». Ingen kan vel være uenig i at dette hadde vært den mest fornuftige og sunne reaksjonen. Det fortvilende var at jeg ikke var i stand til dette. Selv om det hadde gått over to år, var tapet fortsatt som et åpent sår. Hvis jeg bare fikk sørge i fred, hadde jeg det greit nok. Men ordene til Therese hadde truffet meg som spydspisser rett i såret. Det føltes som å måtte møte min egen overgriper på jobb. Jeg fryktet å måtte møte henne til lunsj, i møter, ved kopimaskina og kaffemaskina, og krympet meg når det skjedde. Er det meningen at man skal kunne takle en slik massiv kritikk for måten man sørger på etter å ha mistet sitt kjære barn? Jeg er en tøffing på mange områder, og har også presset meg mye i sorgprosessen min. Jeg begynte å jobbe igjen etter to-tre uker. Jeg møtte andre barn før det var gått to måneder. Jeg har i stor grad konfrontert meg med det smertefulle og vanskelige, fordi jeg vet at jeg uansett MÅ før eller senere. Det har ført til talløse tårer, og jeg har hylt høyt i offentlige rom. Det har vært tøft, men for meg har det vært riktig. Men de gangene jeg kjenner at nå, nå klarer jeg ikke mer, noe kommer til å knuse inni meg hvis jeg fortsetter å presse meg, da har jeg tatt en pause for å beskytte meg selv. Derfor holdt jeg avstand fra Therese en begrenset periode i begynnelsen av graviditeten hennes. Det å reise meg igjen etter at vår første datter døde, har vært det hardeste jeg har gjort i hele mitt liv. Da er det fryktelig vanskelig å måtte forsvare mine tidlige sorgreaksjoner og følelser i lang tid etterpå. Er noen vennskap rett og slett for vanskelige å beholde fordi det gjør for vondt? Situasjonen på jobben er fremdeles belastende. Er det slik at jeg bør skifte jobb? 14 Oss foreldre imellom 1-15

15 Når relasjoner blir vanskelige Hva sier psykologen? Erkjenn at det er en fryktelig vanskelig situasjon for alle parter Støtte fra omgivelsene er viktig, men familie og venner kan også legge steiner til byrden, sier psykolog Frode Thuen. Tekst Line Schrader Tap av barn er fryktelig vanskelig, sårt og tragisk. Enten man har mistet et barn eller står rundt de etterlatte, har man som regel ingen erfaring med å håndtere en slik situasjon. Egentlig er det et tabu, sier Frode Thuen, psykolog og professor ved Høgskolen i Bergen. I utgangspunktet ønsker man hverandre vel, men et barns død utfordrer relasjonene. Det kan være så enorm styrke i en sorg. Når den sørgende blir møtt med mangel på støtte og forståelse av omgivelsene, kan det bli en fryktelig ekstrabelastning. Samtidig kan omgivelsene kjenne seg maktesløse, og noen kan selv være sterkt berørt av barnets død. Hva kan sørgende gjøre når relasjoner blir vanskelig? De kan bli mer åpne. Det er viktig for alle parter å erkjenne og ta innover seg at det er en fryktelig vanskelig situasjon for alle. Ikke alle relasjoner tåler det. Det er begrensninger i omgivelsene. Man ønsker å være til stede for de etterlatte, men så kommer man til kort fordi man ikke vet hvordan gripe det an, sier Thuen. Omgivelsene kan derfor trenge å bli fortalt hva de etterlatte har behov for, hvordan de blant annet ønsker at det døde barnet skal omtales og huskes på. Hvordan kan man som etterlatt møte mangel på medfølelse fra sin egen mor? En viktig tilnærming kan være å sette ord på det. Fortell hvor sårt det er. Kanskje moren ikke har tenkt over det? Tankeløshet er en mer sannsynlig grunn enn mangel på medfølelse. Det kan være viktig å prøve å finne ut hvorfor det har blitt sånn, prøve å få det inn i et annet spor, sier Thuen. Det er lett å komme i feil spor. Man tror at det er de andres feil, men begge parter er ofte ofre i en slik situasjon. Når man får mistillit til den andre, kombinert med tilbøyelighet til å se andres feil, blir det en ond spiral. Det kan være en viktig hjelp til seg selv å være obs på hvordan man tolker det andre sier. Thuen mener det er naturlig at etterlatte mødre, slik som i disse to historiene, har problemer med å takle andres graviditet og barn. Det blir en sårhet som går begge veier. Alle kan risikere å såre hverandre. Vi må kunne tematisere 15

16 det. Samtidig er det vanskelig hvis den ene parten er flink til å snakke om det og den andre ikke klarer det. Må man noen ganger trekke seg ut av et vennskapsforhold fordi det blir for vanskelig? Hvis det ikke er mulig å få relasjonen på plass igjen, kan det være bedre å komme seg vekk. Men der det er sterke bånd mellom folk, er det ofte mulig å finne tilbake til hverandre igjen. Det krever en konstruktiv prosess, og de kan trenge hjelp. Ellers går partene fort i en slags skyttergrav, hvor de bare blir mer såre på hverandre, og mer polarisert og uforsonlige. En konstruktiv prosess forutsetter at begge parter har vilje og evne til å se den andre, sier Thuen. Det er for få som søker hjelp med relasjoner til familie og venner. Vi burde ha lavere terskel for å tilby dette i hjelpeapparatet, sier Thuen, som nevner at familievernkontor og privatpraktiserende psykologer kan være til hjelp. Stemmer det at man først oppdager hvem som er ekte venner når krisen rammer? Både og. Man skal kunne forvente at nære venner vil stå last og brast. Men for eksempel når man mister et ufødt barn, kan det være vanskelig for omgivelsene å forstå hvor vanskelig det er. Som etterlatt kan man stå i fare for å forkaste vennskap som kan bli verdifulle igjen, mener Thuen, som har følgende råd: Vær overbærende med at andre kan komme til kort. Det finnes ingen fasit på hva som er en god venn, og hvor langt man skal strekke seg. Dette handler også om en selv, hvilke krav en stiller. Hvordan tematiserer jeg mine behov, som anklage eller sårbarhet? sier Thuen. Etterlatte blir etter hvert ofte møtt med forventningen «nå må du komme deg videre». Hvordan skal vi forholde oss til dette? For begge parter er det viktig å erkjenne at det er en tosidig prosess: På den ene siden må man bearbeide sorgen og tapet og gi rom for det. Det kan være sårere enn omgivelsene kan forstå. På den andre siden er det nødvendig å rette blikket fremover og opprettholde et dagligliv. Sorgprosessen handler om å pendle mellom å være i sorgen og rette blikket framover. Nettverket kan spille en viktig rolle i begge disse prosessene, både ved å anerkjenne sorgen og støtte de etterlatte i andre fokus. Men da må alle parter spille på lag gjennom tydelig kommunikasjon av reaksjoner og behov på begge sider. Vi har ingen barn å miste Barnas Hus støtter Landsforeningen uventet barnedød sitt formidlingsarbeid omkring risikofaktorene ved krybbedød. Vi gir bort gratis bomullsbodyer med påskriften Denne siden opp når jeg sover til alle nyfødte ved alle landets fødeavdelinger. Barnas Hus en trygg start for barnet 16 Oss foreldre imellom 1-15

17 Det ble stort engasjement da vi gikk ut av komfortsonen. F.v. Ann-Kristin Kristiansen, Morten Stang-Medhus, Øystein Lie og Thor Egil Andersen. årsmøte for lub og samling for tillitsvalgte 2015 Våg å søke endring! Planlegging av høstens Tenn et lys-aksjon, diskusjon om sosiale medier i frivillig arbeid og inspirasjonsforedrag om gevinster av å trå ut av komfortsonen engasjerte 40 deltakere på LUBs årsmøte og samling for tillitsvalgte. Tekst Kristiane M. Hansson og Trine G. Kalstad Foto Elin Aspevik LUB vokser og vi utfordres til å ta godt vare på alle, sa styreleder Øystein Lie da han åpnet årsmøtet. I 2014 har LUB hatt en økning på over 30 prosent i antall familier vi følger opp. Det er tragisk at så mange mister et barn, men det er godt at stadig flere finner frem til oss. Da er det viktig at LUBs tilbud om likemannsstøtte er tilgjengelig. En trygg økonomi og et målrettet arbeid innen sorgstøtte, formidling, forebygging og forskning er derfor nødvendig. LUB har utfordringer med sitt inntektsbringende arbeid. Derfor jobbes det med å etablere en robust plattform av faste givere. Mål- og tiltaksplan for 2015 viser et mangfold av aktiviteter som skal sikre etterlatte et variert sorgstøttetilbud, samtidig som LUB fortsatt har sterkt fokus på formidling. Det er viktig å gjøre LUB kjent i helsevesenet og spre kunnskap om sorg og god sorgstøtte til folk generelt. Forebygging av dødfødsler og krybbedød videreføres, og midler fra forskningsfondet skal deles ut. Våg å søke endring Vi må ut av vår komfortsone for å utvikle oss, sa Alexander R. Reitan som åpnet samling for tillitsvalgte med et inspirerende og tankevekkende foredrag om hvordan vi kan oppnå bedre resultater ved å være åpne for endring. Gjennom en rekke eksempler og et drivende engasjement gjorde han oss bevisste 17

18 Vi må ut av vår komfortsone for å utvikle oss, sa Alexander R. Reitan. på hvordan dårlige vaner oppstår og vedvarer, samt hvordan de innvirker på våre prestasjoner. Det er et varsko når jeg kjenner at jeg er nok! For å forbedre oss er vi nødt til å gjøre noe annet enn de kjente vanene våre. Vi må søke og ville forandring, og da må vi våge å feile, sa Reitan. Han hevdet at de som lykkes har én ting felles: Evnen og viljen til å overføre teoretisk kunnskap til handling og å gjøre dette over tid. Oppfordringen til forsamlingen var klar: Lag konkrete mål og en plan for gjennomføring og gå hjem og implementer dem! LUB vokser og vi utfordres! Med Reitans engasjerende foredrag som bakteppe, ble deltagerne utfordret til å tenke over hvordan vår egen komfortsone kan hindre oss i å tenke nytt om vårt frivillige arbeid. Med medlemsvekst på 35 prosent og sterk økning i antall henvendelser om likemannstøtte, utfordres vi til å finne løsninger som sikrer sorgstøtte og fellesskap til nye og gamle rammede familier. Fagsjef Trine G. Kalstad presenterte noen spissformulerte utfordringer: Er faste og kjente aktiviteter i ferd med å sette seg i form og innhold? Er det Støtt Landsforeningen uventet barnedød! Gi gave online. LUB har en egen givertjeneste online på Velg mellom gave øremerket forskning og gave til vår generelle virksomhet Direkte gave på konto. Gaver til forskning, kontonummer Gaver til omsorgs og informasjonsarbeid, kontonummer Bli LUB-giver. Som LUB-giver gir du fast, månedlige beløp. Ler mer og meld deg som LUB-giver på eller ring oss på tlf Send sms «LUB» til 2490, og gi 100 kr til LUBs støttearbeid overfor rammede familier rom for nye medlemmer på lokale arrangement? Klarer vi å fange opp deres engasjement når de er klare for å bidra? På hvilken måte har vi fokus på tiltak utenom det som fyller eget behov? Forbedring krever endring. På årsmøtet jobbet vi med hvordan fylkeslagene kan gjøre seg attraktive for nye medlemmer. En hektisk og utbytterik speed-dating mellom fylkeslagene sikret viktig informasjonsflyt om lokalt arbeid. På to minutter skulle hvert fylkeslag fortelle to andre lag om to ting de var stolte av og to ting de strevde med. Systematisert kontakt med sykehusene, bevissthet om bruk av sosiale medier, lavere terskel for nye tiltak og økt fokus på pappaer og besteforeldre, var noen av forslagene som kom opp. Oppgaver og funksjoner i et fylkeslagsstyre Fylkeslagsleder Marit Galta Opheim holdt et engasjerende innlegg om den store utviklingen i Hordaland fylkeslag siden oppstarten i De har sterk økning i antall medlemmer 18 Oss foreldre imellom 1-15

19 Speed-dating mellom fylkeslagene var bevisstgjørende, sier Birgit Kårbø i midten. T.v. Birgitte Bakke, t.h. Silje Stordalen. og deltagere på ulike arrangementer, i tillegg til stadig flere forespørsler om foredrag og lignende. Dette er flott, men utfordrer også fylkeslagsstyret i hvordan de bør organisere seg. I grupper på to og to fylkeslag jobbet man frem hvilke oppgaver et styre har og hvilke funksjoner som kreves. Betydningen av å delegere, jobbe målrettet med å synliggjøre LUB, avklare forventninger til hverandre, tydelig rollefordeling og jevnlige utskiftninger av styret var innspill som kom frem. Tenn et lys Ett av helgens hovedformål var idémyldring om høstens Tenn et lys-aksjon. Generalsekretær Trond Mathiesen oppsummerte fjorårets aksjon før han oppfordret deltakerne til å våge å berøre andre mennesker til å delta. Målet er at 15. oktober skal bli en offisiell og verdig minnedag for døde barn. En rekke ideer til lokale markeringer og tiltak ble spilt inn. Nå er det opp til fylkeslagslederne å ta dette med seg hjem for videre utvikling lokalt. I år sammenfaller aksjonen med at LUB blir 30 år, noe som skal markeres i Oslo og Akershus. ExtraStiftelsen støttet denne delen av programmet. Tydelige rutiner sikrer kvalitet LUBs rutiner for oppfølging av nyrammede og deres kontaktpersoner skal sikre best mulig kvalitet på sorgstøttearbeidet. Et slikt fokus på kvalitet gir oss troverdighet og seriøsitet som organisasjon, sa fagsjef Trine G. Kalstad. I 2015 innfører vi rutinemessig evaluering av LUBs sorggrupper slik at vi kan dokumentere verdien av likemannsstøtte i vårt interessepolitiske arbeid. Sorg i sosiale medier - muligheter og utfordringer LUB er stadig mer synlig og aktiv på sosiale medier. Mange får her raskt hjelp, støtte og tilhørighet i et fellesskap. Samtidig utfordrer det oss; hvor går skillet mellom meg som privatperson og meg som frivillig i LUB på nettet? Hvordan forholder vi oss til nedbrytende dialoger og kommentarer? Gode diskusjoner økte vår bevissthet omkring bruk av sosiale medier. TAKK for flott engasjement vi ønsker lykke til med lokalt arbeid både i og utenfor vår komfortsone! Det er viktig med klar arbeidsfordeling i de lokale styrene, sier Marit Galta- Opheim. 19

20 Magne Stendal i samtale med patologer på obduksjonssalen. T.h Professor Borghild Roald. Foto Anders Bayer/OUS Obduksjon av barn er viktig både for foreldre og samfunnet Obduksjon bør være det normale. Sammenlignet med nedbrytning av kroppen er en obduksjon etter mitt syn et beskjedent innslag, sier sykehusprest Magne Stendal. Stendal har nylig utgitt sin medisinske avhandling om obduksjon og organdonasjon som bok. Som sykehusprest på Oslo Universitetssykehus, Ullevål siden 1980, har han møtt mange pårørende som har stått i de vanskelige valgene omkring obduksjon og organdonasjon. I første rekke er dette et forsøk på å levere et stykke folkeopplysning og å gi folk mulighet til å gjøre seg kjent med disse ømtålige spørsmålene på god avstand fra sykehusopphold og sorgtilstand, sier Stendal og peker på at boka tar leseren inn i en verden av spørsmål, informasjon og refleksjon. På denne måten vil den bevege leseren til å gjøre seg opp sin egen mening. Mitt håp er at tilnærmingen til både obduksjon og organdonasjon blir endret, og at vi får et annet opplegg for informasjon, samtykke og reservasjon enn vi har i dag. Ved å ta for seg spørsmålene om obduksjon og donasjon fra døde pasienter så å si parallelt, vil han løfte frem flere fellestrekk ved moderne medisin i kjølvannet av dødsfall og vise hvordan den ut av en tapssituasjon på ulike måter kan hente noe livsviktig både for enkeltpersoner og samfunn. Obduksjon stor betydning for foreldre I boken er obduksjon av barn viet en egen fremstilling, hvor en barnepatolog fra Ullevål redegjør for hvordan denne undersøkelsen foregår og hvilken betydning den har for 20 Oss foreldre imellom 1-15

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Foto: www.lilumina.no. 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging

Foto: www.lilumina.no. 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging Foto: www.lilumina.no 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging Et fellesskap som gir håp Livet ble ikke som planlagt, men sammen med LUB klarte vi å stake ut en ny retning for livet vårt etter at

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2008-0085 Skriv det! 1 Forord Vi ble inspirert til prosjektet Skriv det! etter at Landsforeningen uventet barnedød (LUB) hadde sitt skriveprosjekt Gi erfaringen et

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen Sluttrapport Skolebarn og sorg Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen Prosjektnummer: 2011/1/0465 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder:

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

Sluttrapport. Prosjektnummer: 2009/1/0479. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad

Sluttrapport. Prosjektnummer: 2009/1/0479. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad Sluttrapport Prosjektnummer: 2009/1/0479 Opptrykk av brosjyren Parforhold og sorg ved tap av barn; En informasjonsbrosjyre for foreldre som har mistet barn med hovedfokus på samliv, seksualitet og sorg.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013-3-370 2014/RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet Sammen i tøffe tider ble gjennomført etter planen, som en

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Sluttrapport. Lær å bevare minner gjennom scrapbooking

Sluttrapport. Lær å bevare minner gjennom scrapbooking Sluttrapport Prosjektnummer: 2011/3/0275 Lær å bevare minner gjennom scrapbooking Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektleder: Elin Hannestad Dette prosjektet er finansiert med midler fra Sammendrag

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2015/RB15305 Sammen er vi sterke Fagseminar for ressurspersoner Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2015/RB15305 Sammen er vi sterke Fagseminar for ressurspersoner Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2015/RB15305 Sammen er vi sterke Fagseminar for ressurspersoner Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet «Sammen er vi sterke» - et fagseminar

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Sluttrapport. Parforhold og sorg. Prosjektnummer: 2008/1/0176. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad

Sluttrapport. Parforhold og sorg. Prosjektnummer: 2008/1/0176. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad Sluttrapport Parforhold og sorg Prosjektnummer: 2008/1/0176 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder: Trine Giving Kalstad Dette prosjektet er finansiert med midler fra 1 Forord Landsforeningen uventet

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2010/3/0062 Lokal aktivitet Norge rundt Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2010/3/0062 Lokal aktivitet Norge rundt Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2010/3/0062 Lokal aktivitet Norge rundt Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet Lokal aktivitet Norge rundt er gjennomført i henhold til søknaden

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Rettigheter når et barn dør

Rettigheter når et barn dør Sluttrapport Prosjektnavn: Rettigheter når et barn dør Prosjektnummer: 2005/1/0494 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder: Line Schrader Forord Landsforeningen uventet barnedød (LUB) har i dette

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2008/3/56 Jakten på nye kontaktpersoner Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2008/3/56 Jakten på nye kontaktpersoner Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2008/3/56 Jakten på nye kontaktpersoner Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet Jakten på nye kontaktpersoner er gjennomført i henhold til søknaden

Detaljer

Traumebevisst omsorg i praksis

Traumebevisst omsorg i praksis Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg Den doble sorgen; besteforeldre i sorg Prosjektnummer: 2011/1/0561 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn Prosjekttema: Besteforeldre opplever en dobbel sorg:

Detaljer

Jeg er verdifull. jeg skal bli mor

Jeg er verdifull. jeg skal bli mor Jeg er verdifull jeg skal bli mor Et hefte til deg som er gravid og ønsker inspirasjon og oppmuntring til å holde deg helt unna alkohol og andre rusmidler Blå Kors Borgestadklinikken Tilhører: Litt om

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet «Lokale nettverksmøter om sorgstøtte» var et 2-årig

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

TØR VI, KAN VI, VIL VI? Om ny graviditet etter tap

TØR VI, KAN VI, VIL VI? Om ny graviditet etter tap TØR VI, KAN VI, VIL VI? Om ny graviditet etter tap Førsteamanuensis Line Christoffersen, Høgskolen i Oslo og Akershus Jordmor Janne Teigen, Sykehuset Telemark HF Å ikke være praktiserende mamma er for

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572 Familiespeilet Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572 Bakgrunn for søknaden Svært mange av de som ringer til Norsk Epilepsiforbund for å få rådgivning er foreldre til førskolebarn. Spørsmålene deres er

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Anders Nilsen. Etter å ha jobbet som studieleder i fotografi på Norges

Anders Nilsen. Etter å ha jobbet som studieleder i fotografi på Norges PORTFOLIO Anders Nilsen Veien mellom lykken og sorgen kan være så kort. Anders fikk oppleve begge i løpet av sin sønns fødsel. TEKST ELLI TRIER BILDER ANDERS NILSEN Etter å ha jobbet som studieleder i

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Sjømannskirkens ARBEID. Nr.1 2014. Kriseberedskap

Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Sjømannskirkens ARBEID. Nr.1 2014. Kriseberedskap Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Nr.1 2014 ARBEID Sjømannskirkens Kriseberedskap Takket være gaver fra dere trofaste givere hjemme i Norge kan vi være tilstede for mennesker

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås

Detaljer