INTRAKRANIALE ANEURISMER: BEHANDLINGSRESULTATER VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTRAKRANIALE ANEURISMER: BEHANDLINGSRESULTATER VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 2000-2006"

Transkript

1 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 1 INTRAKRANIALE ANEURISMER: BEHANDLINGSRESULTATER VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Lindekleiv H 1, Isaksen J 1, Kloster R 1, Bajic R 2, Ingebrigtsen T 1 1 Nevrokirurgisk og 2 Radiologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Bakgrunn: Vi ønsket å evaluere resultatene av aneurismebehandlingen ved vår avdeling etter introduksjon av endovaskulær behandling i Metode: Retrospektiv studie av pasienter behandlet for subaraknoidalblødning og ikkerumperte intrakraniale aneurismer enten kirurgisk eller endovaskulært mellom 2000 og Resultater: Totalt 245 pasienter ble behandlet for 296 aneurismer i 274 prosedyrer. Andelen behandlet endovaskulært økte fra 22% i 2000 til 41% i Ved tre måneders oppfølgning hadde 73% av pasientene med subaraknoidalblødning et godt resultat (GOS 4-5). Mortaliteten var 9% (kirurgi) og 13% (endovaskulært). Hos pasienter med et ikke-rumpert aneurisme hadde 69% et veldig godt resultat (GOS 5). Ingen pasienter døde. Konklusjon: Introduksjonen av endovaskulær behandling har ikke endret behandlingsresultatene våre. Også en liten nevrokirurgisk avdeling kan oppnå resultater tilsvarende de rapportert fra større internasjonale studier.

2 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 2 INTRAOPERATIV NAVIGERT 3-D ULTRALYD ANGIOGRAFI VED ANEURYSMEKIRURGI. Müller Tomm B (1), Rygh Ola (2), Lindseth Frank (3), Selbekk Tormod (3), Solheim Ole (1), Unsgård Geirmund (1). Nevrokirurgisk avdeling (2), Avdeling for radiologi St Olavs Hospital og Sintef UNIMED (3) Vi har lenge benyttet et ultralydbasert nevronavigasjonssystem ved intrakraniell tumorkirurgi. Dette systemet gir også mulighet for intraoperativ 3-D ultralyd power-doppler angiografi. Ved aneurysmekirurgi kan intraoperativ angiografi potensielt bedre kvaliteten på behandlingen på flere måter. Aneurismer kan lokaliseres nøyaktig og derved nåes med en mer direkte og atraumatisk tilgang. Etter klipsing kan optimal okklusjon av aneurysmet kontrolleres og sirkulasjon i fraførende kar verifiseres. 3-D ultralyd angiografi ble benyttet ved 32 operasjoner for ikke-rumpert aneurysme på a. cerebri media. Det ble gjort angiografiopptak før åpning av dura og etter klipsing av aneurysmet. Billedkvalitet har så retrospektivt blitt vurdert i forhold identifikasjon av anatomiske landemerker. I enkelttilfeller er det også foretatt en postprosessering av billedvolumet med tanke på forbedring av billedkvalitet og visualiseringsmetode. Før klipsing kunne M1-segmentet, selve aneurismet og en eller begge M2 grener identifiseres hos 25 av 32 pasienter. Etter klipsing var det generelt en redusert billedkvalitet og færre landemerker kunne identifiseres. Billedkvaliteten ved standard 3-D ultralyd navigert angiografi er foreløpig ikke tilstrekkelig for å være av klinisk nytteverdi ved aneurysmekirurgi. Nye metoder for prosessering og visualisering kan gi betydelig bedring av billedkvalitet.

3 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 3 RISIKOVURDERING AV IKKE-RUMPERTE ANEURISMER: GJENNOMGANG AV PASIENTER MED SUBARAKNOIDALBLØDNING FRA TIDLIGERE PÅVIST ANEURISME Lindekleiv H 1, Kloster R 1, Bajic R 2, Sollid S 1, Isaksen J 1, Ingebrigtsen T 1 1 Nevrokirurgisk og 2 Radiologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Bakgrunn: Grunnlaget for å ikke behandle et tilfeldig påvist aneurisme er basert på pasientens alder, komorbiditet og aneurismets morfologi. Vi ønsket å se hvor mange av våre pasienter som innkom med subaraknoidalblødning fra et tidligere påvist aneurisme, samt kort diskutere vurderingene som lå bak at disse ikke var behandlet. Metode: Vi gjorde en retrospektiv journalgjennomgang av pasienter som innkom med subaraknoidalblødning og som tidligere hadde vært i kontakt med oss for et ikke-rumpert aneurisme. Resultater: 193 pasienter ble behandlet for subaraknoidalblødning mellom og Vi avdekket seks pasienter med subaraknoidalblødning fra et tidligere påvist ikke-rumpert aneurisme. Disse pasientene vil bli presentert på høstmøtet. Konklusjon: To av pasientene ble ikke behandlet ettersom blødningsrisikoen initialt var vurdert lavere enn risikoen ved behandling. Det foreligger et behov for gode metoder for vurdering av blødningsrisiko.

4 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 4 KOMBINERT PRE- OG INTRAOPERATIV BILDEDIAGNOSTIKK AV EN CEREBRAL ARTERIOVENØS MALFORMASJON LOKALISERT I PRIMÆR MOTORISK CORTEX Berntsen EM 12 *, Gulati S 3 *, Solheim O 3, Kvistad KA 1, Lindseth F 4, Unsgård G 3 1. Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs Hospital, Trondheim, 2. Avdeling for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim 3. Nevrokirurgisk avdeling, Nevroklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim 4. SINTEF Helse, Trondheim * Foredragsholdere En 32 år gammel kvinne presenterte seg med en tre dagers sykehistorie med venstresidig moderat parese og endret sensibilitet i venstre over- og underekstremitet. MR viste en arteriovenøs malformasjon lokalisert i midtre del av det primære motoriske området. Cerebral angiografi viste totalt fem arterielle feedere fra arteria cerebri media og anterior, samt en kraftig venøs drenasje til sinus sagitalis. Funksjonelle MR-undersøkelser med BOLD fmri og traktografi viste det primære motoriske fingerområdet og pyramidebanen i umiddelbar nærhet av malformasjonen. Resultatene fra de funksjonelle MR-undersøkelsene ble visualisert sammen med tredimensjonale visualiseringer av hjernen og malformasjonen, samt på konvensjonelle MR-bilder for å kunne brukes intraoperativt. MR-bildene ble integrert i et ultralydbasert nevronavigasjonssystem (SonoWand, SonoWand A/S, Trondheim), og klipsingen av feederne ble nøye planlagt ved hjelp av tredimensjonale stereotaktiske visualiseringer av angioarkitekturen basert på MR-angiogram. De anatomiske og funksjonelle MR-bildene ble brukt under operasjonen til å unngå de aktuelle områdene, mens intraoperativ ultralyd ble brukt til å lokalisere og klipse de arterielle feederne. Malformasjonen ble deretter løftet ut og fjernet. Umiddelbart etter operasjonene hadde pasienten venstresidig paralyse, som gradvis gikk tilbake. To uker postoperativt kunne hun gå uten støtte, og etter sju uker hadde hun gjenvunnet nesten full preoperativ styrke i overekstremiteten. Postoperativ cerebral angiografi viste ingen restmalformasjon og ellers gode forhold. Selv om nytteverdien av å kombinere slike radiologiske undersøkelser pre og intraoperativt virker betydelig, er det vanskelig å kvantifisere nytteverdien objektivt. Likevel demonstrer dette kasuset potensialet i kombinasjonen av disse avbildningsteknikkene, som sammen med en omhyggelig ekstirpasjon av malformasjonen ga et vellykket utfall. Arterielle feedere i rødt, venøs drenasje i blått og selve malformasjonen i mørkegrønt. Aktiveringer fra fingerbevegelser i gult/oransje, og pyramidebanen i lysegrønt. Det primære motoriske området er markert i lilla

5 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 5 TRAUMATIC INTRACRANIAL ANEURYSMS: SHORT REVIEW AND PRESENTATION OF TWO CASES Dahlberg D 1, Nakstad PH 2, Josefsen R 1, Gjertsen Ø 2, Ekseth K 1 1 Department of Neurosurgery, Ullevaal University Hospital 2 Department of Neuroradiology, Ullevaal University Hospital Traumatic intracranial aneurysms (TICAs) are rare and highly unstable lesions. They constitute less than 1% of all intracranial aneurysms in large series, and are more common in the pediatric population. TICAs can occur after closed head injury, missile injury, penetrating head injury and iatrogenic injury. There are three histological types of TICAS (true, false and mixed), of which false are the most common. The usual clinical presentation is an acutely decreased level of consciousness, seizure and/or focal neurological deficit associated with an acute delayed episode of intracranial hemorrhage occurring hours to months after the initial trauma. TICAs are associated with significant morbidity and mortality, reported to be as high as 50%. These lesions are fragile and prone to rupture and the efficacy of the treatment relies on appropriate and timely diagnosis. Since CT has replaced cerebral angiography as the procedure of choice in the setting of neurotrauma, the early diagnosis of this entity may have become less common. Treatment consists of endovascular occlusion of the aneurysm or vessel, or microsurgical treatment (clipping, trapping, excision, wrapping or by-pass). We present two cases that were treated at Ullevaal University Hospital during the last six months with emphasis on diagnosis, lessons learned and the current guidelines at our department ( 1 ).

6 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 6 COMPUTER SIMULERING AV HEMODYNAMIKK I CEREBRAL VASKULATUR OG INTRAKRANIALE ANURISMER Isaksen J 1, Alnæs M 2, Bazilevs Y 3, Kvamsdal T 4, Ingebrigtsen T 1 1 Nevrokirurgisk avdeling, univervsitetssykehuset nord Norge, 2 SIMULA forskningslaboratorie, Oslo, 3 Institute for Computational Engineering and Sciences (ICES), University of Texas at Austin, Austin, USA, 4 Avd for anvendt matematikk, SINTEF, Trondheim. Bakgrunn- Kunnskap om risikofaktorer for utvikling og ruptur av intrakraniale aneurismer er i stor grad basert på epidemiologiske studier og grove mål på selve aneurismets størrelse. Med utviklingen av dagens avanserte computer-teknologi, har man muligheten til å studere betydningen av pasient-spesifikk geometri for patofysiologien bak cerebrale aneurismers utvikling. Metode- Vi utviklet avanserte computer simulerings modeller for en gjennomsnittlig komplett circle of Willis og et pasient-spesifikt aneurisme. Variabler som ble brukt i simuleringene ble funnet ved hjelp av omfattende litteratur-gjennomgang. Dynamiske simuleringer ble brukt til å analysere trykkforhold, spenningsforhold og wall shear stress (WSS) avhengig av ulike anatomiske varianter. Resultat- Bifurkasjoner med assymmetriske avgreninger, ulik diameter i de avgående kar og assymmetrisk motstand i avgående kar ga økt WSS og trykk med geometrisk omfordeling til de områder aneurismer oftest oppstår. Maximal veggtensjon og vegg-deformering oppstod i avgrensede områder i aneurismedomen der aneurismer oftest rumperer. Konklusjon- Computer simulering av hemodynamikk i cerebral vaskulatur kan gi ny kunnskap om patofysiologien bak utvikling og ruptur av intrakraniale aneurismer basert på pasientspesifikk anatomi. Metoden har potensiale til å bli videreutviklet til bedret pasientspesifikk risiko-vurdering.

7 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 7 OPPRETTELSE AV ET KLINISK KVALITETSREGISTER FOR INTRAKRANIALE ANEURISMER VED NEVROKIRURGISK AVDELING, UNIVERSITETSSYKEHSET NORD NORGE Isaksen J, Lindekleiv H, Kloster R, Ingebrigtsen T Nevrokirurgisk avdeling, universitetssykehuset Nord Norge, postboks 64, 9038 Tromsø Bakgrunn- Skal intrakraniale aneurismer coiles eller klipses? Er det forsvarlig at avdelinger med lite volum driver aneurisme-behandling? Fritt sykehusvalg og økt kunnskap hos pasientene. Vi har sett behov for en strukturert registrering og oppfølging av våre aneurismepasienter som bakgrunn for robuste avdelings-spesifikke resultater, monitorering av behandlingsresultater og data-grunnlag for forskning på subarachnoidalblødning. Metode- Vi foretok en studietur til nevrokirurgisk avdeling i Koupio, Finland der man har lang erfaring i et omfattende register som også brukes i Helsinki. Vi har videreutviklet og forenklet denne databasen og tatt den i bruk i avdelingens drift. En egen forskningssykepleier i 50% stilling står for den daglige oppdateringen av databasen. Data registreres fra 2007 prospektiv, og inneholder retrospktive data fra Resultater- Foreløpige analyser viser at avdelingens resultater er sammenlignbare med resultater fra større internasjonale sentra. De aller fleste pasientene stiller seg positive til å bli registrert. Registeret danner bakgrunnsdata for et stort interdisiplinært forskningsmiljø på intrakraniale aneurismer og subarachnoidalblødning. Konklusjon- Opprettelse av et kvalitetsregister for behandling av intrakraniale aneurismer fører til robuste data for oversikt over avdelingsspesifikke behandlingsresultater, bedrer rutiner og behandling av pasientgruppen, og stimulerer og letter arbeidet med forskning på tilstanden. Forsvarlig håndering av intrakraniale aneurismer kan drives fra en liten nevrokirurgisk avdeling.

8 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 8 IKKJE-RUMPERTE ANEURYSME TRENG ME NASJONALE RETNINGSLINER? Slettebø H, Svendsen F, Kråkenes J Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus Prevalensen av ikkje-rumperte intrakraniale aneurysme (UIA) i vår del av verda ligg kring 2% hjå vaksne (Rinkel 1998). Det inneber at kring nordmenn går med slike aneurysme. Nokre få av desse aneurysma gjev til kjenne ved at dei brest og gjev subarachnoidalblødning (SAH). Andre kan gjeva symptom som hovudsmerter, epilepsi eller nevrologiske utfall. Men dei aller fleste blir aldri oppdaga. Statistikken frå norske nevrokirurgiske avdelingar viser at det årleg er om lag 300 pasientar med aneurysmal SAH som får sikra eit rumpert aneurysme, dvs. 6,4 pr ib. pr. år (variasjonsbreidd 5,3 6,5). Nokre pasientar med SAH døyr før dei kjem fram til sjukehuset, eller dei får aldri stilt diagnosen. Difor kan me estimera at om lag 400 nordmenn får aneurysmal SAH kvart år. Dei som får aneurysmal SAH, utgjer såleis 0,6% av populasjonen med UIA. Dersom alle rumperte aneurysme går via eit stadium som UIA, kan me rekna ut at den årlege rupturrisikoen er 0,6%. Dei 400 utgjer altså ein svært liten del av det løynde UIA-isfjellet som årleg kjem til syne. I tillegg vert nokre få ikkje-rumperte aneurysme oppdaga på andre måtar. Det skjer ved at pasientane får utført MR eller CT av di aneurysmet har gjeve symptom, eller av andre grunnar. Slik finn me kvart år ikkje-rumperte aneurysme hjå eit par hundrad nordmenn. Og av desse er det om lag 100 individ som årleg får sikra aneurysma sine, dvs. 2,12 pr ib. pr år (1,5 4,5). På Haukeland har 68 pasientar fått sikra ikkje-rumperte aneurysme dei siste 5 åra, dvs. kring 14 pr. år. Me har sett nærare på nokre av desse: 37 pasientar med i alt 58 aneurysme som har fått kirurgisk sikring i perioden : Presentasjon: Asymptomatisk 18/ SAH-assosiert 8/ hovudverk 7/ familieanamnese 2/ ymse 2 Storleik: <7 mm 62% >10 mm 20% Alder: 50 (30-67) Røyk: 17+7/33 røykte eller hadde røykt. Ingen slutta i oppfølgjingstida. Tidlege komplikasjonar: Dødsfall 1 / Hemiplegi + epi 1 /Blind ve. auga 1 /Lett handparese 1 Forbigåande: Hemiparese 1 / Afasi 1 / Epi 1 / Blodpropp / Pneumoni CT: hypodenst hjå 3 utan utfall + 1 med lett parese, normal hjå av dei 37 opererte hadde lågrisikoaneurysme (<7 mm, fremre krinslaup, asymptomatiske). Kontroll: avtalt for 12, avslutta for 12, ikkje spesifisert for 7 Konklusjonar: 1. Komplikasjonfrekvensen i materialet vårt var låg. Likevel er det ikkje innlysande at behandlinga var gagnleg for pasientgruppa sett under eitt. Indikasjonsstillinga og oppfølgjinga kan gjerast meir systematisk. Sidan meininga med behandlinga fyrst og fremst er å berga gode leveår, bør me engasjera oss klårare i gjennomføringa av røykestopp. 2. Dessutan: Klåre nasjonale retningsliner ville gjera det enklare for oss å informera den einskilde pasienten og medverka til meir einsarta praksis.

9 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 9 UNDERSTANDING THE SIGNIFICANCE OF PULSATILE VERSUS STATIC PARAMETERS IN MONITORING INTRACRANIAL PRESSURE P.K. Eide 1, W.B. Gormley 2, J.R Madsen 3,4, B.I. Rapoport 4,5 1 The National Hospital (Rikshospitalet), Oslo; 2 Brigham and Women s Hospital, Boston, MA; 3 Children s Hospital, Boston, MA; 4 Harvard Medical School, Boston, MA; 5 Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, MA Objectives. The present work describes a set of observational studies designed to explore the relationships between static (mean) ICP and parameters describing the pulsatile nature of the ICP waveform in a cohort of patients with subarachnoid hemorrhage (SAH). Methods. A total of 197 ICP recordings were obtained from 39 patients with SAH. These waveforms were parsed into six-second (6-s) time windows, and in total 1,998,944 such windows were available for analysis. A set of ICP parameters was computed for each 6-s time window: Static ICP was defined as the mean ICP, while ICP pulsatility was characterized by the mean ICP wave amplitude, mean ICP wave rise time and mean ICP wave rise time coefficient. The RAP index of intracranial pressure-volume reserve capacity (compliance) was also computed for each pressure waveform over intervals consisting of 40 6-s time windows. Results. In contrast with the widely held belief that static (mean) ICP is an indicator of mean ICP wave amplitude, these parameters were found to correlate poorly, with R-values exhibiting a high degree of variability across patients as well as within individual patients observed at different times. Applying standard clinical thresholds of 15 mmhg for mean ICP and 5.0 mmhg ICP wave amplitude, high mean ICP was associated with high ICP wave amplitude and low mean ICP with low ICP wave amplitude in only approximately 60% of observations. The analysis presented here demonstrates that the weakness of this correlation is primarily due to intrinsic variability of mean ICP. Conclusions. This observational study emphasizes that the established and well known association between static mean ICP and mean ICP wave amplitude is in practice only a weak correlation. These results question our clinical understanding of the pressure-volume curve, which traditionally suggests that normal mean ICP, indicative of normal reserve capacity, is linked to normal pulsatility. Our observations indicate that this traditional and rather simple picture is more complicated than previously believed.

10 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 10 HVOR OFTE OPPSTÅR POSTTRAUMATISKE OG SPONTANE KRONISKE INTRAKRANIALE HEMATOMER HOS PASIENTER MED ARAKNOIDALE CYSTER? Wester, K og Helland CA, Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, 5021 Bergen Bakgrunn. Kroniske subdurale eller intracystiske hematomer forekommer av og til spontant eller etter mindre hodetraumer hos pasienter med araknoidale cyster, til og med hos barn og unge voksne. Formålet med studien var å finne ut hvor ofte dette forekommer, fordi risikoen for at cystepasienter skal pådra seg denne komplikasjonen kanskje bør tas med i vurderingen når operasjonsindikasjonen skal stilles. Materiale og metode. Til sammen 241 fortløpende voksne og pediatriske pasienter med araknoidale cyster (157 menn/gutter og 84 kvinner/jenter), som ble henvist til vår avdeling i perioden januar september 2004 ble inkludert i denne retrospektive studien. Resultater. Et kronisk hematom ble funnet hos i alt 11 pasienter (4,6 %); alle disse hadde en temporal cyste. 6,5% av pasienter med temporale cyster hadde eller hadde hatt slike kroniske hematomer. Hematomene forekom proporsjonalt like hyppig i cyster av alle størrelser, hos begge kjønn og i alle aldersgrupper. Konklusjon. Spontane eller posttraumatiske, intrakraniale, kroniske hematomer forekommer hovedsaklig som komplikasjon hos pasienter med temporale cyster. Muligens skyldes tendensen til slike hematomer at den parietale cystemembran er svært løst festet til duras innside i midtre skallegrop, samtidig som det ser ut til (peroperative observasjoner) at cystemembranen fungerer som en ekstra vegg i vaskulære strukturer i dura. Disse begynner å blø når cystemembranen løsner fra duras innside.

11 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 11 SYMPTOMER OG LIVSKVALITET HOS VOKSNE MED INTRAKRANIELLE ARAKNOIDALE CYSTER Ole Solheim, MD 1 Thomas Spansdahl 2, 1 Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital. 2 Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim. Bakgrunn: Både nasjonalt og i resten av verden er det betydelige forskjeller i behandlingstradisjoner og behandlingsindikasjoner når det gjelder araknoidale cyster hos voksne. Det hersker ulike oppfatninger om den kliniske betydningen av symptomer, cystestørrelse og cystelokalisasjon. Oppfølgingsstudier som har gjennomgått behandling av araknoidale cyster benytter stort sett ikke-validerte selvrapporteringsskalaer uten kontrollgrupper. Metode: Ved søk på diagnosekoser identifiserte vi 92 voksne pasienter med araknoidale cyster som var henvist vår avdeling for vurdering de siste 16 år. 47 pasienter hadde gjennomgått kirurgisk behandling mens 45 var ikke operert. Vi gjennomgikk journaler og sendte spørreskjema for evaluering av dagens symptomer, livskvalitet (SF-36) og mental helse (Hospital Anxiety and Depression Scale). 71% besvarte spørreskjema. Resultat: Svært mange ulike symptomer ble presentert ved diagnosetidspunktet. Symptomene var uten tilsynelatende relasjon til cystelokalisasjon. Kirurgisk behandling medførte gjerne subjektiv bedring (hos 84%). Ved oppfølging var symptomreduksjonen hos de ikke-opererte imidlertid nesten like stor. Vi fant lett redusert livskvalitet hos både de opererte og de som ikke var behandlet for sine cyster. Mest påfallende var en høy prevalens av angst hos pasientene, opptil 3 ganger mer enn i en normalpopulasjon. Konklusjon: Både opererte og ikke-opererte voksne med araknoidale cyster er oftest klart bedre ved senere oppfølging. En del voksne med araknoidale cyster har betydelige angstplager som hos noen kanskje kan bidra til floraen av somatiske plager.

12 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 12 UTDANNING AV NEVROKIRURGER I UTVIKLINGSLAND - GEVINST OGSÅ FOR OSS? Wester, K*, Abat B**, Mersha A**, Lende G.** *Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen og ** MCM Hospital, Addis Abeba, Etiopia. Fordelingen av medisinsk kompetanse er som de fleste andre goder ekstremt skjevfordelt i verden. Det gjelder også nevrokirurgi. I hele verden er spesialist-tettheten 1 nevrokirurg per innbyggere, i Europa er den 1 per og i Norge ca. 1 per Afrika har en gjennomsnittlig spesialist-tetthet på 1 per innbyggere, og er således langt dårligere stilt enn noe annet kontinent. Etiopia, som har millioner innbyggere, er et av de fattigste landene i verden. Til nå har befolkningen i praksis ikke hatt noe nevrokirurgisk tilbud, idet det til sammen bare har vært 3 kirurger som arbeider med nevrokirurgi. Ingen av disse har formell utdannelse eller erfaring svarende til norsk spesialistkompetanse. I juni 2006 startet vi et utdanningsprogram i nevrokirurgi i samarbeid med Universitetssykehuset i Addis Abeba. Arbeidet med dette programmet har vist oss at det eksisterer et sykdomspanorama i utviklingsland som langt overgår det vi kan vise våre utdanningskandidater i Norge. Dette panoramaet er både kvalitativt og kvantitativt så rikholdig at det burde være plass også for norske utdanningskandidater i et slikt utdanningsprogram. Dette kan gi et gjensidig utbytte: norske spesialistkandidater kan bibringe våre etiopiske kolleger innsikt i moderne medisinske og kirurgiske prinsipper, samtidig som de kan gi oss innblikk i et unikt sykdomspanorama med utfordringer man ikke lenger blir stilt overfor hos oss og som også er egnet til å inngi en god porsjon ydmykhet hos norske leger. En slik utveksling av erfaringer og holdninger kan derfor gi gevinst for begge parter, på den ene siden viktige medisinske tilbud til store befolkninger som intet tilbud har, på den annen side mer kompetente norske nevrokirurger.

13 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 13 BRUK AV SKANDINAVISK TEKNOLOGI I MIDTØSTEN Jeremy C. Ganz Nevrokirurgisk Avedling, Haukelands Universitets Sykehus Foredrag bygger på 6 års erfaring som klinisk ansvarlig for en stråleknivssenter i Cairo. Under denne tiden ble 3529 pasienter vurdert, 1192 behandlet var avvist pga manglende indikasjon. 468 hadde behov for videre behandling eller utredning før strålekirurgi med kom ikke tilbake pga unngåelige administrative problemer. Tilgang til medisinske tjenester kontrolleres av 2 statlig og diverse private instanser som kan bevilge penger til behandling. De bevilgende instanser må overbevises av en klinikk dersom betalingen for pasienten kunne finne sted og avtalene med disse instansene må oppdateres med ujevne mellomrom pga av stadig utskiftning av personal. Pga av begrenset statlig bevilgning for helse har ofte vanlig folk ikke råd til å kjøpe medikamenter. Forøvrig, en resept er vanligvis unødvendig såvidt en pasient er personlig kjent av apotekets betjening. Pasientene som regel vandret rundt til flere leger slik at nesten alle ble fullstendig forvirret over helsetilstanden deres. Forøvrig, er det pasienten selv som arkiverer røntgenbilder i en plastpose. Barn var behandlet under en sederings routine uten full narkose. Dette var styrte av en anestesi lege og var rask, effektiv, behagelig for pasienten og faktisk imponerende. Allikevel, tross alt var over 1000 pasienter behandlet og senteret blir til en anerkjent komponent av hovedstadens medisinske tilbud. Dette fungerte pga 2 ting. Den første var en spesial laget database som styrte den kliniske virksomheten og lar grunnlag for bedre dokumentasjon en var vanlig i miljøet. Den andre var viljen til å tilpasse praksis (dog ikke prinsipp) med fleksibilitet og ikke å prøve å påtvinge Vestlige holdninger og deres konsekvenser som for tiden ville være umulig å få til.

14 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 14 FUNKSJONELL MR I PREKIRURGISK PLANLEGGING AV PASIENTER MED HJERNSVULSTER Berntsen EM 12 *, Gulati S 3 *, Rydlandova J 1, Kvistad KA 1, Lindseth F 4, Unsgård G 3 1 Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs Hospital, Trondheim, 2 Avdeling for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim 3 Nevrokirurgisk avdeling, Nevroklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim 4 SINTEF Helse, Trondheim * Foredragsholdere Nye avanserte MR-metoder som BOLD-fMRI (Blood-Oxygen-Level-Dependent functional Magnetic Resonance Imaging) og DTT (Diffusion Tensor Tractography) er tatt i rutinemessig bruk ved reseksjon av hjernesvulster ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Disse brukes til å kartlegge viktige funksjonelle områder og anatomiske strukturer i henholdsvis grå og hvit substans, samt deres beliggenhet i forhold til svulsten. Informasjonen fra disse undersøkelsene blir benyttet før og under operasjonen til planlegging av inngrepet og funksjonell nevronavigasjon. Disse avanserte MR-metodene gir nye og bedre visualiseringsmuligheter av hjernens anatomi og funksjon, både pre- og per-operativt. Vi har foretatt en retrospektiv gjennomgang av samtlige pasienter hvor det er utført prekirurgisk planlegging med BOLDfMRI og DTI de siste tre årene ved St. Olavs Hospital. Det har i denne perioden blitt utført over 60 planlegginger, og vi vil gjerne presentere våre erfaringer på høstmøtet. Tredimensjonal visualisering som viser hjernens overflate og tumors beliggenhet i forhold til pyramidebanen.

15 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 15 OPERASJON AV LAVGRADIGE GLIOMER I FØLSOMME OMRÅDER VED HJELP AV NAVIGERT FMRI/TRAKTOGRAFI OG 3D ULTRALYD. Unsgård G, Solheim O, Berntsen E, Selbekk T, og Lindseth F Nevrolirurgisk avdeling, Avdeling for billeddiagnostikk St Olavs Hospital, Sintef Helse, Kompetansesenter 3D ultralyd. Vi har utviklet en metode for import av 3D fmri og traktografi til det 3D ultralyd baserte navigasjonssystemet SonoWand. Traktografi og fmri dataene legges i enten 3DMRI T1 eller flair og angis som omriss (traktografi) eller hvitt områder (fmri). Disse dataene brukes i kombinasjon med 3D ultralyd av tumor for å gjøre en mest mulig radikal reseksjon. Det vises eksempler på operasjoner i følsomme områder som Insula på dominant side, thalamus og parietalregionen. Med denne metoden er det mulig å gjøre en ganske omfattende reseksjon uten å risikere permanente nevrologiske utfall. Fig 1 Fig 2 and 3: Reseksjon nær pyramidebnen MR før og 1. dag etter reseksjon

16 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 16 KIRURGISK HÅNDTERING AV HJERNESVULST SOM KOMPRIMERER HJERNESTAMMEN R Fric, PK Eide Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo. Formål: Retrospektivt å undersøke resultatene av kirurgisk håndtering av svulster som komprimerer hjernestammen hvor enten kombinert pre/retrosigmoid eller transkondylær tilgang ble brukt. Materiale og metode: Materialet inkluderer alle pasientene operert i perioden November 2000 til November 2006 for tumor som komprimerte hjernestammen hvor det ble brukt enten kombinert pre/retrosigmoid eller transkondylær craniotomi. Resultater: Ti pasienter ble operert for enten ependymom (n=1), meningeom (n=7) eller schwannom (n=2). Beliggenhet var foramen magnum (n=2), cerebellopontine vinkel (n=3), eller clivus/petroclivalt (n=5). Tilgangene var transkondylær hos 5 og kombinert pre/retrosigmoid hos 5. Gjennomsnittsalder var 59 år. Det var ingen perioperative dødsfall, en pasient døde etter 8 uker. Blant de som var tilgjengelig for oppfølging var Karnofsky score >70 hos alle. Konklusjon: Avhengig av lokalisasjon gav enten kombinert pre/retrosigmoid tilgang eller transkondylær tilgang trygg fjerning av svulst som komprimerte hjernestammen. Spesielt hos eldre bør fokus være på redusert mortalitet/morbiditet heller en kun radikal fjerning.

17 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 17 KUTAN CSF FISTEL ETTER KRANIOTOMI BEHANDLET MED FRI MUSKULOPERITONEAL LAPP Brommeland T 1, Kloster R 1, de Weerd L 2, Lindholm P 2 1 Nevrokirurgisk avdeling, 2 Plastikkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Persisterende CSF lekkasje kan være et problem ved blant annet hypofyse -og skallebasis kirurgi. Ofte kan lekkasjen stoppes med lokal vevsplastikk og/eller drenasje av CSF. En pasient med malign hjernesvulst behandlet med kraniotomi, frontallappsreseksjon og stråling utviklet etter hvert persisterende CSF lekkasje til den frontale hudincisjonen. Etter flere forsøk med sårrevisjoner og lokal vevsplastikk ble det gjennomført en transplantasjon av fri muskellapp med muskelfascie og peritoneum fra buken til dura. Tilhørende arterie og vene fra lappen ble anastomosert til henholdsvis arteria og vena temporalis. Gjentatte ultralyd undersøkelser av disse karene viste vedvarende blodsirkulasjon og CSF lekkasjen opphørte umiddelbart etter inngrepet. Kasuistikken vil bli presentert og ulike problemstillinger ved denne type inngrep drøftet.

18 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 18 WEB-DATABASE FOR PROSPEKTIV OPPFØLGING AV PASIENTER MED MODERAT ELLER ALVORLIG HODESKADE - 3 ÅRS ERFARING. Vik A 1,5, Solheim O 1,5, Hara S 1, Klepstad P 2,5, Kvistad KA 3, 5, Strand I 3, Karlsen BH 1, Aaker KJ 2, Folvik M 3, Skandsen T 4, 5. 1 Nevrokirurgisk avd., 2 Avd. for anestesi og akuttmedisin, 3 Avd. for bildediagnostikk, 4 Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs Universitetssykehus/ 5 NTNU, 7006 Trondheim. Bakgrunn: Pasienter med moderat eller alvorlig hodeskade er en viktig pasientgruppe ved de fleste nevrokirurgiske avdelinger. Vi ønsket derfor å systematisere diagnostikk, behandling å oppfølging av pasientene ved å opprette en database. Videre ønsket vi å utføre forskningsstudier spesielt relatert til MR-funn og funksjon. Metode: Alle pasienter som innlegges nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital med alvorlig eller moderat hodeskade etter definisjonen fra Head Injury Severity Scale, blir registrert i en database. Inklusjon startet og er samtykkebasert. Vi har nå inkludert pasienter i snart 3 år. Databasen inneholder opplysninger om prehospitale variabler, innkomst-data, andre skader inkludert ISS, radiologiske funn (CT og MR), kirurgisk behandling, intensivbehandling og komplikasjoner, utreisedata, bevissthetsnivå etter 4 uker, og funksjon (GOSE) og forekomst av epilepsi ved 6 mnd, 1 og 5 år. Databasen er et samarbeid mellom nevrokirurgisk avdeling, intensivavdelingen, avdeling for bildediagnostikk og avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. To prosjektsykepleiere i 25 og 15 % stilling er engasjert. Resultater: Vi har pr registrert 176 pasienter (1-90 år). 3 pasienter har ikke ønsket å delta i studien (1.7 %). Oppfølgingsprosent ved 6 måneder er > 96 %. 100 pasienter har fått utført MR. Pasientdata for 3 år vil bli presentert mer i detalj samt erfaringer med en slik database. Konklusjon: Databasen for alvorlige og moderate hodeskader er nå godt etablert ved St. Olavs Hospital. Vi har fått systematisert informasjon for en viktig pasientgruppe ved avdelingen, og databasen har en viktig funksjon i utdanning av assistentleger, kvalitetssikring av behandling, samt i forskning.

19 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 19 DIFFUS AKSONAL SKADE HOS PASIENTER MED MODERAT ELLER ALVORLIG HODESKADE: EN PROSPEKTIV MR-STUDIE Vik A 1, 4, Skandsen T 2,4, Solheim O 1,4, Folvik M 3, Hara S 1, Kvistad KA 3, 4. 1 Nevrokirurgisk avdeling, 2 Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, 3 Avd. for bildediagnostikk, St. Olavs Universitetssykehus/ 4 NTNU, 7006 Trondheim. Bakgrunn: CT har vært den radiologiske metoden vi har brukt for å undersøke pasienter med hodeskade i akuttfasen. MR er imidlertid en bedre metode for å påvise diffus aksonal skade (DAI) siden de fleste lesjonene er ikkehemorragiske. Vi ønsket å undersøke forekomst og alvorlighetsgrad av DAI påvist ved MR hos pasienter med alvorlig eller moderat hodeskade. Videre ville vi relatere funnene til funksjon ved 6 måneder. Metode: 78 pasienter < 65 år med alvorlig eller moderat hodeskade overlevde akuttfasen over en 2 årsperiode. Av disse fikk 53 pasienter utført MR i løpet av de første 30 dagene (median 8, spredning 1-26). Konvensjonelle teknikker kombinert med FLAIR, gradient ekko T2, og diffusjon ble brukt. Strukturert telefonintervju ble benyttet for Glasgow Outcome Scale skår (GOS) ved 6 måneder. Resultater: Median alder var 24 år (6-64), og GCS var 9 (3-13). 34 pasienter (64%) hadde lesjoner diagnostisert som DAI på MR (grad 1: n =8, grad 2: n=11 og grad 3: n =15). 25 (74%) av disse pasientene hadde andre lesjoner som kortikale kontusjoner eller hematom i tillegg til DAI-lesjoner. Pasienter med DAI hadde signifikant lavere GCS (8, 3-13) enn pasienter uten DAI (12, 3-13), p < Pasienter med DAI grad 1 hadde signifikant høyere GOS enn pasienter med grad 2 og 3 (p =0.02). Konklusjon: Studien vår viser at diffus aksonal skade ble påvist i nesten to-tredjedeler av pasientene med moderat eller alvorlig hodeskade som kunne bli undersøkt med MR i løpet av den første måneden. DAI er derfor mer utbredd enn vi tidligere har antatt, også hos pasienter med kirurgiske hematom.

20 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 20 PEDIATRIC TRAUMATIC EXTRADURAL HAEMATOMA IN NORTHERN OF JORDAN Eloqayli H, Jamos J, Abu-ekteish F, Alsalim M. Nevrokirurgi, St. Olav hospitalet, Trondheim Retrospective analysis of all childhood cases of traumatic acute epidural haematoma (EDH) admitted to King Abdullah University Hospital (KAUH), Jordan during Twentytwo pediatric patients were diagnosed with EDH by brain CT. 16 child underwent surgery. Survival rate was 90% and ninety percent of survivors had a good or moderate outcome. Although the survival rate is comparable to developed countries, the incidence of traumatic EDH corrected to the average served population was 3-5 times the reported incidence from developed countries with road traffic accidents forming more than 45% of the causes. One explanation for this high is the decreased use of safety measure for children in cars like children seat and belts compared to the developed world. This study is scientific evidence that can strengthen the work of the different children and road safety societies in the developing world.

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Intraparenkymal skade Disposisjon

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

Post traumatisk hydrocephalus

Post traumatisk hydrocephalus Post traumatisk hydrocephalus Hege Linnerud Fredø Overlege Nevrokirurgisk avdeling OUS,Ullevål Fritekst... fritekst... fritekst Post traumatisk hydrocephalus Pasient 1 62 år gammel mann 1980 ICH, operert

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord HELSE NORD RHF

Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord HELSE NORD RHF Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord Rygglidelser Trange og nedslitte rygger, prolaps Ca 52 pasienter opereres årlig ved 47 sykehus Smerter og funksjonssvik Viktig årsak til arbeidsuførhet,

Detaljer

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 1 Tematisk satsning

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 1 Tematisk satsning Regional forskningskonferanse i medisin og helse 25.-26. mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 1 Tematisk satsning 26. mars kl. 1220-1240 i Store auditorium, MH-bygget, UiT:

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Lumbale prolaps. Indikasjon for kirurgisk behandling. Cauda equina syndrom. Prolapspasienter. Tidsramme for operasjon av CES.

Lumbale prolaps. Indikasjon for kirurgisk behandling. Cauda equina syndrom. Prolapspasienter. Tidsramme for operasjon av CES. Indikasjon for kirurgisk behandling Oliver Grundnes NIMI sykehus, Ullevål stadion Lumbale prolaps Ca. 95% i de to nederste nivå Ensidig rotaffeksjon Klinisk påvirkning av L5 eller S1 Midtstilte og/eller

Detaljer

Kirurgiske intervensjoner ved nakke og ryggsykdommer Erfaringer med norske multisenter studier

Kirurgiske intervensjoner ved nakke og ryggsykdommer Erfaringer med norske multisenter studier Kirurgiske intervensjoner ved nakke og ryggsykdommer Erfaringer med norske multisenter studier Øystein P. Nygaard Senter for spinale lidelser/ Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital/NTNU Toys for boys

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF 2000 2007 2008 Behandling av alvorlige hodeskader Prehospital Guideline

Detaljer

Jens Ivar Brox, RH, HSØ Øystein Nygaard, St.Olav, HM Ivar Austevoll, HUS, HV ChrisBan Hellum, OUS, HSØ Greger Lønne, NOP, HSØ Vinjar Fønnebø, SKDE,

Jens Ivar Brox, RH, HSØ Øystein Nygaard, St.Olav, HM Ivar Austevoll, HUS, HV ChrisBan Hellum, OUS, HSØ Greger Lønne, NOP, HSØ Vinjar Fønnebø, SKDE, Jens Ivar Brox, RH, HSØ Øystein Nygaard, St.Olav, HM Ivar Austevoll, HUS, HV ChrisBan Hellum, OUS, HSØ Greger Lønne, NOP, HSØ Vinjar Fønnebø, SKDE, UiT Tore Solberg, UNN, HN Hele landet representert, forsker

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

New score for monitoring and analysis efficacy and safety (side effects) postoperative pain treatment (ESS)

New score for monitoring and analysis efficacy and safety (side effects) postoperative pain treatment (ESS) New score for monitoring and analysis efficacy and safety (side effects) postoperative pain treatment (ESS) Vladimir Kuklin, dr med, overlege, anestesiavd, Ahus, Oslo NSFLIS Fagkongress 2014 24.- 26. september

Detaljer

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av kvalitetsregister Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av helseregister Utgangspunkt i arbeidet som kliniker/linjeleiar

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 2. Juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Bergliot

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Vegard Bugten Overlege / Førsteamanuensis ØNH-avd / NTNU 1 Kvalitetsregister og forskning

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 AUDNY ANKE 1 1 Universitetssykehuset Nord Norge - Tromsø 7. november 2013 1 Innhold I Årsrapport 1 Sammendrag 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål 2.1.1

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Innkalling til styringsgruppa for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Innkalling til styringsgruppa for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Styringsgruppa for Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi Deres ref: Vår ref: Dato: Innkalling til styringsgruppa for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi I samråd med leder for styringsgruppa

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister 1 Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister Ola Wiig, Overlege PhD, Ortopedisk avdeling, Seksjon for barneortopedi og deformitetskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Detaljer

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 4 Klinisk forskning brukerperspektivet og SKDE norske kvalitetsregistre

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 4 Klinisk forskning brukerperspektivet og SKDE norske kvalitetsregistre Regional forskningskonferanse i medisin og helse 25.-26. mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 4 Klinisk forskning brukerperspektivet og SKDE norske kvalitetsregistre 25. mars

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Omfang NTNU ST. Olavs Hospital HUNT HIST HINT Levanger og Namsos

Detaljer

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Disposisjon Hva er utfordringene for traumebehandlingen i Norge? Betydningen

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Status og fremdriftsplan for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Status og fremdriftsplan for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering Internett: www.skde.no SAK 3-2008-1 Postadresse: SKDE, Postboks 100, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Dato: 28. nov. 2008 Besøksadresse: Plan

Detaljer

Columnaskader. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs. Hospital

Columnaskader. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs. Hospital Columnaskader Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs Hospital Brudd i ryggsøylen Brudd i thoracolumbal columna Høyenergetiske skader Tenk på brudd i ryggen!! Fall fra høyde Trafikkulykker Idrett Vær

Detaljer

Møte: Styringsgruppe for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Møtedato: 03.12.2008 kl. 17.00 19.00

Møte: Styringsgruppe for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Møtedato: 03.12.2008 kl. 17.00 19.00 Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering Internett: www.skde.no SAK 2-2010 Postadresse: SKDE, Postboks 100, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Besøksadresse: Plan 5, fløy B-C, Sykehusveien

Detaljer

Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim

Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/11 2012 Trondheim Disposisjon Fakta om hodeskader Fra koma til våken Sykepleie

Detaljer

Registrering av potensielle organdonores 2007. Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR)

Registrering av potensielle organdonores 2007. Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR) 1 10.04.08 Registrering av potensielle organdonores 2007 Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR) Styringsgruppa i NIR: Inger-Lise Fonneland Knut Dybwik Jon Henrik Laake Kristian Strand Hans Flaatten Sørlandet

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

CA-125. Fornuftig bruk av cancer antigen 125. Laboratorieprøver i allmenpraksis - gynekologi. Okt 2011. A.B.Rygh

CA-125. Fornuftig bruk av cancer antigen 125. Laboratorieprøver i allmenpraksis - gynekologi. Okt 2011. A.B.Rygh CA-125 Fornuftig bruk av cancer antigen 125 1 CA-125 Protein, ofte uttrykt av ovarialcancercellene (MUC16gen) Fins også i respirasjonsveiene og epitel indre kvinnelige genitalia Normalverdi < 35 IU/ml

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese

Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese 1 Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese Konsensus fra en tverrfaglig internasjonal studie basert på gjennomgang av 744 fiktive pasientkasuistikker Jens

Detaljer

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Hjemmeside: www.muskelregisteret.no E-post: muskelregistert@unn.no Postadresse: Nevromuskulært kompetansesenter Postboks 33 938 Universitetssykehuset Nord-Norge Årsrapport 21 Innledning (Muskelregisteret)

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Nevrokirurgi

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Nevrokirurgi Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Nevrokirurgi 1. Beskrivelse av faget 1.1. Definisjon Nevrokirurgi omfatter undersøkelse, vurdering og behandling av skader, sykdommer og medfødte misdannelser i

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd. Anne Marie Fenstad Statistiker

Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd. Anne Marie Fenstad Statistiker Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Anne Marie Fenstad Statistiker Oversikt Om kompetansetjenesten og Leddproteseregisteret spesielt Deskriptiv statistikk og analyser til årsrapport

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Obstetriske sfinkterskader

Obstetriske sfinkterskader Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens

Detaljer

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Kasuistikk 1, frisk kvinne, 27 år Opereres på HDS med bukplastikk Frisk, ikke

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Registreringsskjema/HOFTE Initialer DEL 1; Protesepoliklinikk Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Navn Kvinne Mann Høyde (cm). Vekt (kg). Operasjon Primæroperasjon Reoperasjon Antall tidligere

Detaljer

Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C.

Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C. Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C. Tidlig rehabilitering etter asah med fokus på interdisciplinær tilnærming Oppstart i januar 2012 Innhold,

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne epilepsisenteret - SSE Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Målgruppe Voksne med epilepsi Utgiver Epilepsisenteret - SSE / Nevroklinikken, Rikshospitalet

Detaljer

Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden?

Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Sverre A.C. Kittelsen, Frisch Centre, Oslo Kjartan S. Anthun, SINTEF & NTNU, Trondheim Fanny Goude, Karolinska

Detaljer