Møring. Sunn. Høgtflygande redningsteneste. Nr s Prisa av føretaket s. 12. Master om maske s Mor fortel om Nidcap s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møring. Sunn. Høgtflygande redningsteneste. Nr. 1-2008. s. 10-11. Prisa av føretaket s. 12. Master om maske s. 2-3. Mor fortel om Nidcap s."

Transkript

1 Sunn Møring Nr Høgtflygande redningsteneste Helikopteret og legebilen på redningsbasen til Ålesund sjukehus har nærare 700 oppdrag i året. Søk og redning utgjer fire-fem prosent av arbeidsmengda. Nokre av redningsoppdraga skjer i samarbeid med Sunnmøre alpine redningsgruppe. Vårt portrett, anestesisjukepleiar Tore Mork, jobbar på basen og er medlem i redningsgruppa. s Master om maske s. 2-3 Mor fortel om Nidcap s. 4-5 Prisa av føretaket s. 12 1

2 LEIAR Forsidefoto: Tore Mork 2008 er året vi har kvalitet som hovudsatsingsområde i Helse Sunnmøre. Etter eit tøft år med særdeles høgt fokus på økonomi, er tida overmoden til å satse særskildt på kvalitet. Det blir gjort mykje god pasientbehandling i Helse Sunnmøre. Mellom anna viser PasOpp undersøkingane dette. Undersøkingane viser også at dei fleste pasientane er nøgde med tenestene dei får hos oss. Vi veit likevel at vi har ein veg å gå; vi kan bli betre. Lenge har vi blitt målt på utsending av epikriser, strykingar på operasjonsprogrammet og talet på korridorpasientar, for å nemne nokre kvalitetsindikatorar gitt av eigarane våre. Vi må ta det på alvor når departementet, i kraft av å vere eigar, set krav til føretaka etter denne typen indikatorar. Samanlikna med andre føretak er vi dårlegast i landet på utsending av epikriser. Vi ligg heller ikkje godt an når det gjeld strykingar på operasjonsprogrammet. Talet på korridorpasientar har gått kraftig ned dei siste åra, og vi ligg no godt an på denne indikatoren. Det er bra! Epikrisetidene våre er lite å vere stolte over samanlikna med kva andre føretak klarer. Dette handlar faktisk om at primærlegane skal få den nødvendige informasjonen dei treng for å følgje opp pasienten etter utskriving. Epikriser har å gjere med kvalitet i pasientforløpet; eit viktig satsingsområde i føretaket framover. Eg går ut frå at alle tilsette vil finne dette arbeidet viktig. Er det noko som ergrar pasientane, så er det når ting ikkje går som planlagt. Dette blir også meldt tilbake til personalet, som i sin tur opplever situasjonen som frustrerande. Gode pasientforløp handlar dermed også om arbeidsmiljøet vårt. Lukkast vi med gode pasientforløp, vert det betre kvalitet i møte med pasienten. I neste omgang gjev det meir tilfredse tilsette. Utsending av epikriser må sjåast på som eit ledd i dette kvalitetsarbeidet. Pasientforløpet går oftast frå primærhelsetenesta via sjukehuseller institusjonsopphald og attende til primærhelsetenesta. I dette forløpet er samhandling med primærhelsestenesta viktig. Det er eit klart krav frå eigarane våre at vi skal bli betre på samhandling nettopp for å betre kvaliteten i det samla tilbodet innan helse- og omsorgstenesta. Avslutningsvis vil eg igjen presisere at det blir gjort mykje kvalitativt godt arbeid i Helse Sunnmøre. Dette handlar om å utvikle oss vidare til å bli endå betre. Med vennleg helsing Astrid J. Eidsvik God hjelp som gjer vondt Metoden er effektiv, men for ein del KOLSpasientar er oksygentilførsel gjennom maske i vondaste laget. Henny Torheim har forska på kva som kan gjere maskebehandlinga lettare å halde ut for dei akutt og kritisk KOLS-sjuke. Henny Torheim har teke mastergrad i sjukepleievitskap ved Universitetet i Bergen. Ho har forska på maskebehandling av KOLSpasientar. Intensivsjukepleiar Henny Torheim (52) har nyleg avslutta mastergraden sin i sjukepleievitskap ved Universitetet i Bergen. Ho har forska på bruken av BiPAP-maske, og har intervjua både KOLS-sjuke og erfarne lungesjukepleiarar undervegs i arbeidet. Praksisrelevant Henny Torheim har 20 år bak seg som intensivsjukepleiar på Volda sjukehus, der ho også har arbeidd som avdelingssjukepleiar. Då ho skulle ta i ferd med mastergraden ønskte ho å forske på eit praksisrelevant tema. Eg veit av eigne erfaringar at maskebehandlinga er krevjande og tøff for pasienten, men også for sjukepleiarane. Både sjukepleie- og pasientperspektivet er omhandla i studien. Det er gjort for å få fram viktige aspekt ved den krevjande maskebehandlinga. Mange får angst Maskebehandlinga vert gjeve til kritisk sjuke KOLS-pasientar. Metoden gjer at pasienten får kvile seg, og slepp å bruke så mykje musklar på pustearbeidet. Men for pasientar som i utgangspunktet har sterkt redusert pust, kan det kraftige overtrykket vere vanskeleg å takle. Å slite slik med pusten er noko av det tøffaste ein kan oppleve. Pasientane fortel at å miste kontroll over pusten er å miste kontroll over livet. Mange får angst i det dei får maska på seg. Denne angsten har dei med seg vidare, fortel Henny Torheim. I tillegg er behandlinga smertefull. Maska ligg stramt på andletet, bråkar mykje og gjer pasienten tørr i munnen Likevel lindring Mange ulemper til tross, dei pasientane som maktar å bruke maska får lindring og god pusteavlasting. Henny Torheim drøftar dette motstridande aspektet i oppgåva, Fakta KOLS: - Står for kronisk obstruktiv lungesjukdom. - Blant symptoma er auka luftvegsmotstand, som kan gje alvorlege pusteproblem. - Vert omtala som den nye folkesjukdomen. - Råkar mellom fire og seks prosent av den vaksne befolkninga i Norge. - Mellom 15 og 25 prosent av alle røykarar utviklar KOLS. (Kjelde: Henny Torheim og avdelingssjukepleiar Gro Birkland går over BiPAP-maskina. Alle som arbeider med BiPAP på avdelinga har sjølve prøvd maskebehandlinga. og prøver å finna svar på korleis maska kan verte meir ven enn fiende. Det er til dømes viktig at pasienten, som kan ha bruk for maska i fleire døgn, får avtale maskefrie pausar til faste klokkeslett. Pasientane legg vekt på dette; kor viktig det er å få vere med og bestemme. I ein elles sårbar situasjon vert likevekta oppretta når pasienten vert høyrt og teken på alvor. Treng tid og kunnskap Henny Torheim understrekar at maskebehandlinga også er krevjande for sjukepleiaren. Pasienten må få fram livsmotet. Det er vår oppgåve å hjelpe pasienten til å mobilisere sin eigen viljestyrke. Dessutan er det mange vurderingar å gjere. Teknikken skal fungere, samarbeidet med legane må vere tett og sjukepleiaren må ha mykje kunnskap om lungefysiologi og teknologi, seier ho, og legg til at dette er kunnskap sjukepleiarane berre kan tileigne seg med grundig opplæring og gjennom erfaring over tid. Den viktige erfaringa I oppgåva si peikar ho på at erfaring er vesentleg om maskebehandlinga skal lukkast. Ho er også på eit meir generelt grunnlag oppteken av å framheve og verdsetje erfaringskunnskapen i sjukepleia. Forsking er blitt viktig i sjukepleiefaget, men utan erfaringskunnskap vert det dårleg praksis. Erfaring er ei vesentleg kunnskapskjelde som ein ikkje kan forske fram. Utfordringa er å sameine forsking og praksis. Det er ute i det levande og verkelege livet at pleia og omsorga skjer, seier Henny Torheim, og understrekar at det er avgjerande med fagutviklingsarbeid og fagleg diskurs om ein skal få nytte av forskingsresultata i praksisfeltet. Forsking må kome pasientane til gode Henny Torheim, som også har studert pedagogikk og psykologi, arbeidde deltid under masterstudiet. Ho er no attende i full stilling på Volda sjukehus. I tillegg underviser ho litt på Høgskulen i Bergen, og planlegg å gje ut nokre vitskaplege artiklar basert på funna i masteroppgåva. Ho meiner det er viktig at ikkje alle med forskingskompetanse forsvinn til utdanningsinstitusjonane. Dei bør også vere å finne ute i felten, der møtet med pasientane skjer. Til sjuande og sist skal jo forskinga kome pasientane til gode. Tekst og foto: Marie Hauge BiPAP-maskebehandling Maska er kopla til ei pustemaskin. Pasienten får tilført oksygen med overtrykk for å avlaste ventilasjonsmuskulaturen. Metoden er spesielt nytta når pasienten, grunna ein infeksjon eller anna forverring i sjukdomsbiletet, treng hjelp til å puste. Forsking viser at 14 prosent av KOLS-pasientane er intolerante til maskebehandlinga. Foto: Henny Torheim 3

3 Mors historie Blant all tung fagekspertise på sommarens konferanse blir det ei som snakkar om Nidcap med førstehands erfaring. Gunn Teigene veit korleis det er å vere mamma til premature born med og utan Nidcap-omsorg. Det er ikkje mange vekene til Gunn Teigene frå Ålesund skal nedkome med sitt fjerde barn. Samstundes er ho så smått byrja å førebu seg til den store Nidcap-konferansen i juni. Der skal 36-åringen fortelje om Nidcap-metoden frå ei mor sin ståstad. Gunn Teigene har hatt to av borna sine på ein tradisjonell prematur-seksjon og på ein Nidcap- Tvillingsønene Eirik og Hallvard tilbringa sine åtte første månader på sjukehus; først i Trondheim, så i Ålesund. Født i veke 26 Barseltida vart krevjande for Gunn Teigene og ektemannen Jørn Johannesen, som også hadde ei halvtanna år gamal jente heime. Eirik og Hallvard vog høvesvis 635 og 855 gram då dei kom til verda på St. Olavs Hospital i veke 26. Det var lenge kritisk for dei to gutane, som var for tidleg fødde på grunn av TTTS (tvilling til tvilling transfusjonssyndrom). To månader vart tvillingane liggjande på St. Olavs før dei var stabile nok til å overførast til Ålesund sjukehus. Gunn Teigene fortel at dei som foreldre først var skeptiske til å flytte over til eit mindre sjukehus. Dei var fagleg dyktige på St. Olavs. Hadde det ikkje vore for dei, hadde nok ikkje den minste tvillingen overlevd. Store kontrastar Men det skulle syne seg at skepsisen var grunnlaus. Vel installerte på neonatal seksjonen i Ålesund, såg Gunn Teigene kor mykje betre gutane sov og at dei vart rolegare og meir stabile. Dei byrja å leggje på seg og vekse. I Ålesund var det dempa lys og nesten ingen lydar. Alarmane var sette på minimum og alle kviskra. Det førekom aldri høglydte diskusjonar rundt kuvøsene. Ro for ungane var første prioritet, fortel ho. Kontrasten til Trondheim var stor. Der låg ungane på rad og rekkje i flomlys. Det var stadig ein alarm som gjekk. Behandlinga av dei premature borna var på dei tilsette sine premissar, seier Gunn Teigene. Under opphaldet på St. Olavs syntest ho aldri den minste tvillingen fall til ro. Han låg og kikka heile tida, og eg tenkte; skal han aldri få sove. Gunn Teigene er tilbake på gamle tomtar på neonatal seksjonen. Opplæringssjukerpleiar Arnhild Kongshaug og resten av kongresskomiteen gler seg til å høyre innlegget hennar på Nidcap-konferansen. Harmoniske born Den komande firebarnsmora har stor tru på at Nidcap-metoden gjev meir harmoniske born. Foreldra vert heller ikkje passive og engstelege tilskodarar til kuvøseborna sine. Med Nidcap vert dei oppmoda til å ta aktivt del i den daglege omsorga. I Trondheim var det meir opp til foreldra sjølve. Her i Ålesund var det nærast sjølvsagt at vi var til stades heile dagen. Gunn Teigene rettar ingen kritikk mot St. Olavs, men er takksam for den gode medisinske oppfølginga borna fekk der. Men ho er likevel overtydd om at Nidcap aukar livskvaliteten for dei premature borna både på kort og lang sikt. I Trondheim overskugga det faglege omsorga. Eg trudde det skulle vere slik, og reflekterte ikkje så mykje over det. Men eg hugsar eg tenkte; kan dei ikkje få liggje i fred. Dei premature borna her i Ålesund har det betre. Det er godt å sjå på ein unge som har det godt. Foreldra får sjølvtillit Gunn Teigene er imponert over personalet på neonatal seksjonen i Ålesund. Sjølv i ein travel kvardag finn dei tid til å halde på med Nidcap. Dei er veldig dyktige til å lese borna, og spør også foreldra om deira oppfatning. For meg var det godt å kjenne at eg kunne bidra også i tida før vi fekk ta borna ut av kuvøsa. Det er viktig at foreldra får sjølvtillit når dei skal ta seg av desse borna som er så små og skjøre. I dag går det fint med Hallvard og Eirik, sjølv om dei ikkje er komne umerkte frå dei første dramatiske levemånadene. Hallvard er svaksynt med ein ørliten hjartefeil og Eirik er råka av CP, men i lettare grad. Det har vore mykje oppfølging i ettertid, men det betyr mindre. Dei skulle jo eigentleg ikkje ha overlevd. Tekst og foto: Marie Hauge Først åtte månader etter at dei kom til verda, kunne tvillingane Hallvard og Eirik få reise heim. Då hadde dei lege to månader på St. Olavs Hospital og seks på Ålesund sjukehus. På biletet ligg Hallvard på brystet til far Jørn Johannesen. Foto: Privat Store namn til Nidcap-kongress Den neonatale seksjonen på Ålesund sjukehus ligg i tet i Norge når det gjeld å behandle premature born etter Nidcap-metoden. Seksjonen er også utpeikt til å verte nasjonalt kompetansesenter for Nidcap. Den andre veka i juni er seksjonen/sjukehuset vertskap for ein stor internasjonal Nidcap-kongress. Opplæringssjukepleiar Arnhild Kongshaug frå kongresskomiteen fortel at dei har fått god respons på programmet. Det er fleire store namn blant føredragshaldarane. Det var kjekt for oss at så mange sa ja til å kome til Ålesund, seier Kongshaug. Frå USA kjem utviklingspsykolog Heidelise Ahls, opphavskvinna til Nidcap-metoden, og Sunny Anand, pioneer innan smerteforsking. Han skal snakke spesielt om smertelindring på premature born. Elles tel gjestelista fleire velrenommerte forskarar innan medisin og psykologi. Norge, saman med Sverige, ligg langt framme når det gjeld Nidcap-behandling av premature born. Ålesund sjukehus var først ute i Norge, og er kome lengst i å utvikle og bruke metoden. Sjukehuset har fem utdanna Nidcap-observatørar, og ein lege som held på å utdanne seg innan metoden. For miljøet her på seksjonen er det ein stor inspirasjon å halde ein slik kongress. Det er godt for den faglege utviklinga, seier Arnhild Kongshaug. Fakta/ Nidcap-metoden utviklingstilpassa neonatalomsorg - Står for Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program. - Utvikla av den amerikanske utviklingspsykologen Heidelise Als. - Ro og skjerming er sentralt i Nidcap. - Metoden baserer seg mellom anna på gjentekne, systematiske observasjonar av det premature barnet. - Kvar observasjon vert etterfylgt av ein rapport som skildrar korleis barnet oppfører seg. - Rapporten samanfattar tilstanden og toleevna til barnet, og det påverkar i neste omgang den behandlinga barnet får. - Svenske forskarar har påvist at metoden har ein positiv langtidseffekt på for tidleg fødde born. 5

4 Talerøyr for brukarane Dei talar pasientane si sak, og pustar føretaket i nakken når ventelister og ventetider går feil veg. På seks år er brukarutvalet vorte ein viktig høyringsinstans for styret i Helse Sunnmøre. I sommar fór Jens Olsen (63) til vers med Helse Sunnmøre. Han var representant for brukarutvalet då føretaket sitt nye pasientfly flaug sin jomfrutur. Sidan august har pasientflyet frakta over 3000 pasientar frå Sunnmøre til Trondheim og St. Olavs Hospital. Jens Olsen, som nyss er gått av som leiar for brukarutvalet, nyttar pasientflysaka som døme på at utvalet sitt engasjement ber frukt. Tekne på alvor Sykkylvingen har vore med i brukarutvalet sidan det vart etablert i Den gongen hadde han inga formeining om kva nytte eit slikt utval kunne ha. Han fortel at han var redd for at det berre skulle ende opp som ei greie på papiret ; eit utval utan reell medverknad. Den mistanken har ikkje slått til. Vi vert tekne på alvor, i alle fall i Helse Sunnmøre. Dei seks åra utvalet har vore i drift har det gått mykje tid med til å marknadsføre utvalet. Blant merkesakene nemner Olsen arbeidet med å gjere sjukehuset meir tilgjengeleg, ny barneavdeling og nytt psykiatribygg. Utvalet har også som mål å vinne meir gehør blant avdelingsleiarane på dei to sjukehusa. Kjem med innspel Brukarutvalet har møte- og talerett, men kan ikkje sjølv føreslå konkrete saker til styret. Dei møter administrerande direktør i forkant av styremøta og gjennomgår sakene. Det er viktig at brukarane får seie sitt. Dei veit kor skoen trykkjer, og kan gje beskjed når det trengst. Eg opplever at styret tek konsekvens av det som vert sagt frå brukarutvalet, seier Jens Olsen, og fortel at utvalet også får gode tilbakemeldingar frå styremedlemmene for dei innspela dei kjem med. Ikkje særinteresser Jens Olsen hadde lang fartstid frå Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke då han vart spurd om å vere med i Brukarutvalet i Han er nøye med å understreke at dei ulike organisasjonane ikkje er med i utvalet for å fremje sine særinteresser. Vi skal ikkje jobbe for vår sjuke mor, men for fellesskapet. Det har vore klart uttalt frå utvalet heilt frå starten. Er det ting som kjem inn under vårt interessefelt, så vert det teke opp av organisasjonen sentralt, seier Jens Olsen. Realistisk syn Med seks år i brukarutvalet har Jens Olsen etter kvart fått god kjennskap til økonomi og styring i helseføretaket. Han fortel at erfaringane har gjort at han har fått ei litt anna oppfatning av helsevesenet. Det er mange som skal innom, og mange som skal behandlast. Ressursane er knappe. Ein får eit meir realistisk syn på kva som er mogeleg å få til. Men samstundes er det er vår oppgåve å vere vakne og å seie i frå når det er for gale, seier Jens Olsen, og peikar på at brukarutvalet held sterkt på at ventelistene skal vera så korte som råd er og at ventetidsgarantiane skal overhaldast. Fakta Brukarutvalet i Helse Sunnmøre (mandat) - auke brukarkompetansen i planarbeid og drift. - uttale seg om helsetilbod og planarbeid slik at brukarkompetansen vert lagt til grunn for tenestene. - kome med forslag til råd og utval i føretaket. - medverke til gjennomføring av brukarundersøkingar. - gje innspel til kvalitetsarbeidet. - vere forum for tilbakemeldingar frå organisasjonar, pasientar og pårørande. - halde kontakt med regionalt brukarutval. - melde saker som kan ha regional verdi. - delta i regionale samlingar og nettverk. - følgje opp arbeidet med tildeling av tilskot til brukarorganisasjonane. - medverke til helsepolitisk organisasjonsutvikling og samhandling mellom alle brukarorganisasjonane. Eit viktig organ Brukarutvalet har etablert seg som eit viktig organ i Helse Sunnmøre. Utvalet har gradvis oppnådd ein rådgjevande funksjon i samband med avgjerdsprosessane, seier administrerande direktør Astrid Eidsvik. Ho peikar på at brukarutvalet mellom anna er ein viktig medspelar i arbeidet med betre pasientflyt eit av hovudsatsingsområda i føretaket. Men vi har framleis ein jobb å gjere når det gjeld å få markert brukarutvalet internt og eksternt. Her må vi vere på offensiven. Det nye Brukarutvalet Frå venstre: Janne Remøy Endresen, Hanne Lilian Søvik, leiar Asbjørn Gausdal, Astor Sve og Daniel Ask. (Foto: Solveig Moe Frøland) Gudbjørg Eiriksdottir og Svanhild Åsen var ikkje tilstades. Foto: Solveig Moe Frøland Brukarutvalet tel sju medlemmer. Ein frå eldrerådet og resten frå dei ulike interesseorganisasjonane under FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) og SAFO (Samarbeidsforum av Funksjonshemmedes Organisasjoner). Jens Olsen, avtroppa leiar i Brukarutvalet, var med då pasientflyet for første gong tok av med Helse Sunnmøre-logoen. (Arkivfoto: Ivar Østrem) Asbjørn Gausdal frå Norsk Forening for Muskelsyke er ny leiar i brukarutvalet. 7

5 Når minuttane tel Å kome raskt til behandling er viktig ved mistanke om slag. Det aukar sjansen for at pasienten kan reise heim utan varig mein. Kvart år behandlar slageininga ved Ålesund sjukehus rundt 200 pasientar. Sjukehuset i Volda og Ålesund tilbyr no trombolyse-behandling (blodproppoppløysande behandling) til utvalde pasientar. Kanskje så mange som mellom fem og ti prosent av slagpasientane kan vere aktuelle for slik behandling. For dei som kan få denne behandlinga kan det for einskilde sjå ut som eit mirakel når slagsymptoma forsvinn, seier Odd Roe Skogen, overlege i geriatri og slagsjukdomar på medisinsk avdeling på Ålesund sjukehus. Så raskt som råd Ved mistanke om hjerneslag må pasienten fraktast til sjukehus så raskt som råd. Behandlinga bør helst vere starta opp før tre timar er gått frå dei første symptoma viser seg. Jo før jo betre, seier Skogen, og rår pasientane til å ta kontakt direkte med næraste akuttmottak. Effekten av behandlinga taper seg relativt raskt, og pasienten kan miste dyrebar tid om han går vegen om fastlegen. Hugs FAST! Uttrykket FAST er etablert for lettare å gjenkjenne eit hjerneslag; F-en står for facial og dei lammingane som opptrer i andletet. A-en står for lammingar i arm, medan S-en står for språk, og dei språkproblema den slagråka i dei aller fleste tilfelle opplever. T-en, som står for tale, er mindre viktig, men uartikulert og uforståeleg tale kan også vera eit teikn på hjerneslag, fortel overlegen. Livsstilrelatert Dei fleste slagpasientane er eldre, meir enn halvparten av dei som vert råka er over 70 år. I mange tilfelle er sjukdomen livsstilsrelatert. Røyking, høgt blodtrykk, sukkersjuke, høgt kolesterol og låg fysisk aktivitet er blant risikofaktorane. Takka vere betre blodtrykksmedisinar har talet på slagtilfelle stabilisert seg på eit lågare nivå dei siste tiåra. Men det kan endre seg. Livsstil og den demografiske utviklinga kan på sikt gje ein auke i talet på slagpasientar, seier Skogen. Ikkje for alle Han er opptatt av å bevisstgjere befolkninga om Fakta Hjerneslag Rammar kvart år mellom og nordmenn Rundt 20 prosent av pasientane døyr. kva som fører til hjerneslag og kva ein skal foreta seg når sjukdomen råkar. Samstundes er det viktig å vere klar over at ikkje alle kan få hjelp av trombolysebehandling. Skogen presiserer at ein ikkje kan vite på førehand kven som kan ha nytte av behandlinga. Har pasienten særleg høgt blodtrykk eller nyleg har hatt slag eller annan alvorleg sjukdom, kan behandlinga auke faren for hjerneblødning, fortel Skogen. Han understrekar at sjukehusa har anna behandling å tilby dei pasientane som ikkje kan få trombolysebehandling. Tekst og foto: Marie Hauge 40 prosent overlever, men må leve med alvorlege seinskadar. 40 prosent lever vidare utan store skadar. Tal syner at berre ein av fire slagpasientar kjem seg til sjukehuset innan tre timar. Ta affære Men sjølv om dei pårørande rundt reagerer riktig på sjukdomsteikna, hender det pasienten sjølv er til hinder for rask sjukehusinnlegging. Det er ei kjensgjerning at pasienten av og til mistar evna til å vurdere alvoret i situasjonen. Dessutan kan terskelen for sjukehusinnlegging vere høg for mange. Då er det viktig at dei rundt tek affære og får ordna med sjuketransport, seier Skogen. Han understrekar at dette også gjeld ved lette symptom. Lette symptom kan vere eit forvarsel om komande slag. Det er viktig å kome til behandling slik at desse kan førebyggjast. Tall Ship s Races kommer til Måløy og Bergen i sommer Odd Roe Skogen, overlege i geriatri og slagsjukdomar, veit at minuttane er dyrbare når hjerneslag råkar. Kjem pasienten raskt til behandling, aukar sjansane for å kome seg utan mein. Trombolysebehandlinga er ikkje av nyare dato. Dei seinare åra er det forska på om det er råd å utvide tidsvindauga inntil seks timar. Målet er å kunne tilby behandlinga også til pasientar som kjem seinare enn tre timar til sjukehuset. Det vert også undersøkt om behandlinga kan gjennomførast på pasientar med høgt blodtrykk, som har hatt slag tidlegare eller som av andre grunnar ikkje er godkjende for slik behandling i dag. 9

6 Portrett portrett Namn: Tore Mork Alder: 40 Sivilstatus: sambuar, to born Stilling: Anestesisjukepleiar på Volda sjukehus og på ambulansehelikopterbasen på Ålesund sjukehus. Også utdanna tømrar. Aktuell: Går inn i sitt siste år på helikopterbasen, men held fram som aktivt medlem i Sunnmøre alpine redningsgruppe. Foto: Privat Flying start på arbeidsdagen Han har utført si sjukepleiargjerning høgt til vers i tre og eit halvt år. Men snart landar Tore Mork på heiltid i Volda. Småbruk og småbarn gjer sånn med folk. Helikopter, utrykking, fjellklatring og utfor. Det er fristande å tyne førtiåringen Tore Mork på 007-imaget. Det likar han dårlig. Ikkje gjer dette til noko macho-sak, ber anestesisjukepleiaren fint. Det er jo berre ein vanleg jobb. Knappast A4 Men dagane på helikopterbasen kan knappast kallast A4. Neppe vanleg for dei fleste å starte dagen med helikoptertur Ålesund-Molde-Trondheim, halde fram med gjenoppliving i Ålesund før vakta vert avslutta med å redde nokre havaristar i fjorden. Slik ein tilfeldig valt arbeidsdag i februar arta seg for Tore Mork. Å jobbe utanfor sjukehuset er spesielt. Ein har inga peiling på korleis dagen vil bli. Du kan stå på basen og koke middag, ti minuttar etter ligg du og kryp i eit bilvrak. Frå sag til sprøyte Anestesisjukepleiaren deler arbeidstida si mellom helikopterbasen på Ålesund sjukehus og anestesiavdelinga på Volda sjukehus. I sin pure ungdom var det tømrar han utdanna seg til, voldingen. Men ei søster som er sjukepleiar lokka han over i helsesektoren. Hammar og sag er ikkje rydda vekk for godt. Til jul står eit nytt våningshus klart på det vesle småbruket familien har skaffa seg i Volda. Tore Mork har sjølv vore i vinterskogen og teke ut tømmeret. For han er det perfekt avkopling etter travle dagar på operasjonsstova eller basen. Endra innstilling No går han riktig nok ein smule motvillig inn i sitt siste år i redningstenesta i Ålesund. Tilværet i Volda veg tyngst på vektskåla; sambuar og to smågutar, småbruket og kollegaene på anestesien. Dei vil gjerne ha han attende på fulltid i operasjonsstovene. Mork fortel at han alltid har vore litt rastlaus, såleis har det passa bra med ein jobb der ein aldri veit kva dagen vil bringe. 11 år i anestesien har herda voldingen, som ikkje nett har unngått risikofylte aktivitetar korkje privat eller profesjonelt. Men livet som småbarnsfar har endra innstillinga hans. Stygge ulukker, kanskje i trafikken der spesielt ungdom er involvert, det gjer inntrykk. Etter kvart som eg er blitt eldre identifiserer eg meg lettare med dei råka. Eg skjønar lidinga på ein annan måte enn tidlegare. Sterke møte Tore Mork roser personalet på basen. Han er imponert over lokalkunnskapen til pilotane og teknikarane. Har dei først gjeve klarsignal til å fly, kjenner han seg heilt trygg. Sunnmøre er ein tøff plass vêrmessig og har Ein har inga peiling på korleis dagen vil bli. Du kan stå på basen og koke middag, ti minuttar etter ligg du og kryp i eit bilvrak mange mørke, tronge fjordar og høge fjell. Pilotane våre landar på plassar der ingen skulle tru at nokon kunne bu, fortel han. Etter dei tøffaste taka er det nyttig med oppsummering på basen. Praten går mykje om dei tekniske sidene ved utrykkinga, men det er også takhøgde for å seie frå når det har vore psykiske påkjenningar. Det er trygt innanfor sjukehusets fire vegger, der er det vi som får besøk. Når vi reiser ut til ulukkesstaden vert møtet med pasienten mykje sterkare, seier han. Sunnmøringar til unnsetning Også i fritida kjem Tore Mørk sunnmøringane til unnsetning. Han har alltid klatra og gått på ski, både heime og utanlands, og er mangeårig medlem i Sunnmøre Alpine redningsgruppe. Aktiviteten i Sunnmørsfjella er stor, og stundom går det gale. Tore Mork har delteke på fleire krevjande redningsoppdrag. Erfaringane frå yrkesliv og fritid kjem godt med når alarmen går. Surmaga kritikk av villfarne våghalsar får ein ikkje lokka ut av den karen. Han synest turfolk stort sett gjer kloke vurderingar og er godt utstyrte når dei inntek fjellet. Etter hans meining må folk få gjere det dei vil i naturen, så lenge dei held seg innanfor lova. Han trur gjerne nokre av hans søndagsturar har framstått som rein idioti i andre sine auge. Med åra er han blitt meir forsiktig. Det er det du opplever; jobben og redningsaksjonane. Eg kan putte meg sjølv i liknande situasjonar. No som eg har familie å ta omsyn til vert eg meir audmjuk i mi ferdsel. Mjuk side Klatre- og skredulukker får mest merksemd, men slike hendingar er ein forsvinnande liten del av kvardagen på helikopterbasen, fortel Tore Mork. Helikopteret og legebilen har mellom oppdrag i året. Fire-fem prosent av arbeidsmengda er søk og redning. Elles gjer vi mellom 100 og 200 reine turar berre til St. Olavs Hospital i Trondheim. Også hos oss er det mykje rutine og udramatiske oppdrag. Så smell det innimellom. Rutine til tross, dei fleste nikkar til påstanden om at suget etter adrenalinkick må vere hakket sterkare hos dei som søkjer seg til høgtflygande redningstenester. Tore Mork vrir ukomfortabelt på seg når temaet vert lufta igjen; det stempelet vil han helst ikkje ha sitjande på seg. Men han må tenkje ei stund før han kjem på sine mjuke sider. Så lyser han opp. Eg er jo sjukepleiar! Tekst : Marie Hauge 11

7 Prisa for god kvalitet I konkurranse med mange gode kandidatar vart dei to overlegane Kåre Michelsen og Sissel Hjelle tildelt høvesvis Kvalitesutvalgets Ærespris og Kvalitetsprisen for Heider til pensjonistar Dei som har blitt pensjonistar eller som har slutta av andre helsemessige årsaker - og som har arbeidt ved institusjonane i Helse Sunnmøre i samanhengande ti år eller lengre - vart heidra under ei tilstelling i desember. Medarbeidarar som går over i anna stilling og som har jobba samanhengande ved institusjonane i helseføretaket i 20 år, var også inviterte. Adm. direktør Astrid J. Eidsvik overrekte kvar enkelt ein spesialdesigna vase frå Hadeland glassverk. Mange hadde funne vegen til det faste fellesmøtet 8. februar for å få med seg prisutdelinga. Det er to medarbeidarar med lang fartstid i Helse Sunnmøre som vart overrekt prisane av Odd Veddeng, leiar i utvalet. Ei drivkraft Gjennom mange år og i ulike roller har Kåre Michelsen vore ei drivkraft i kvalitetsarbeidet lokalt, regionalt og nasjonalt. Han er spesialist i kirurgi, psykiatri og laboratoriemedisin, og den einaste frå Møre og Romsdal som vart utdanna til kvalitetsrådgjevar i samband med Statens Helsetilsyn sitt prosjekt Nasjonal strategi for kvalitet i helsetjenesten. Som kvalitetsrådgjevar viste han eit sterkt engasjement for å få på plass eit kvalitetssystem ved Ålesund sjukehus. Han var også sentral då sjukehuset skaffa seg det elektroniske kvalitetssystemet EQS. Vidare i grunngjevinga heiter det at Kåre Michelsen har vore ein engasjert og verdfull deltakar i det regionale kvalitetsnettverket. Som avdelingsoverlege ved Laboratorieavdelinga har han betydd mykje for utviklinga av kvalitetssystem og akkreditering. Kvalitet på alle plan Sissel Hjelle og Kåre Michelsen vart heidra for mange år med utrøytteleg kvalitetsarbeid. Sissel Hjelle spesialist Kvalitetsprisen er på 5000 kroner, medan æresprisen er kunstglas frå ein lokal glasblåsar. i gynekologi og fødselshjelp har vore seksjonsoverlege for ei stor fødeavdeling i mange år. Om Sissel Hjelle seier utvalet at ho har fremja kvalitet på alle plan. Til dømes har ho teke initiativ til ei årleg Akuttveke på avdelinga. Akuttveka syter for at gynekologar, barnelegar, assistentlegar, jordmødre og barnepleiarar får opplæring og trening i å takle spesielt utfordrande situasjonar som oppstår på fødeavdelinga. Elles har Sissel Hjelle innført viktige kvalitetsverkty som STAN-registrering under fødsel og innføring av ny fødejournal på data. Ho har også delteke i nasjonale referansegrupper og vore med og tilrettelagt mange nasjonale prosjekt. Foto: Solveig Moe Frøland Bak frå venstre: Unni Myklebust, Wenche Landquist Jordal, Terje Pettersen, Ove Kjell Aarseth, Jorunn Yksnøy, Liv Annie Sjåstad, Magnhild Dybvik, Dagny Indreeide, Astrid Hatlø. Framme: Hilde Aud Brune Nystøyl( sluttar, men er ikkje pensjonist), Inger Karin Dyb Søvik, Aud Lillesæter, Brit Tørlen, Bessie Rekdal, Eldbjørg Tennfjord og Laila Hamre. Desse hadde ikkje høve til å delta: Jorunn Stavseng, Oddveig Westad, Jan Emil Standal, Solbjørg Knutsen, Eva Anita Skjong, Marit Olsen, Gjertrud Løvøy og Anne Lise J. With. Foto: Stig Havnevik, Sunnmørsposten Bak: Rein Christian Henriksen, Inger Jørgensen, Hildur Karlsbakk og Hildur Tangen. Desse hadde ikkje høve til å delta: Petra Heltne Amundsen og Kari Bjerkvik Håland. Glassblåseri med utsalg av kunstglass Utdrikningslag Bryllupsgaver, dåpsgaver Omvisning besøk av kunstklubber Personalfester med mat og glassblåsing Foto: Solveig Moe Frøland Sunn Møring kjem attende med nærare presentasjon av dei to prisvinnarane i seinare nummer. Eit godt utval tilsette sørgde for å få med seg prisutdelinga, som fann stad på det faste fredagsmøtet på Ålesund sjukehus. Foto: Solveig Moe Frøland! 13

8 Magasin for Helse Sunnmøre Redaktør/ kommunikasjonssjef: Solveig Moe Frøland / solveig.moe.froland@ helse-sunnmore.no Prosjektleiar/ journalist: Marie Hauge marie.hauge@cox.no Annonsekonsulent: Marit Sola marit.sola@cox.no Nytilsette i Helse Sunnmøre Oddbjørn Jostein Lystad, sjukepleiar, Nevrohjemmet, Rehabiliterings senter. Rune Akerø Svenslid, avdelingssjukepleiar, Medisinsk sengepost 1. Karin Valderhaug Schønning, assisterande avdelingssjukepleiar, Medisinsk sengepost 1. Akhtar Asefi, servicemedarbeidar, Sjukehuskiosken. Berit Haga, servicemedarbeidar, Sjukehuskiosken. Torhild Glomset, servicemedarbeidar, Sjukehuskiosken. Nils-Arne Skagøy, seksjonsleiar, Alderspsykiatrisk Cecilie Standal, Unni Aarø, psykiatrisk sjukepleiar, Alderspsykiatrisk Kjetil Heggem, vernepleiar, Alderspsykiatrisk Ragnhild Alvik, Ann Christine Erstad, spesialsjukepleiar, Alderspsykiatrisk Kari Mette Hjelseth, miljøterapeut, Alderspsykiatrisk Anette M. Giske Eide, Vivian Akerø Svenslid, Tove Bjørkavåg, Ellen Skorpen, Bodil Havåg, Haldis Jonette Danielsen, spesialsjukepleiar, Alderspsykiatrisk Elisabeth Dale, Randi Marie Grindvik, Evy Anne Brotnow, Bjørg Troøien, sjukepleiar m/spesialutdanning i geriatri, Alderspsykiatrisk Bjørg Lid Skodje, sjukepleiar m/spesialutdanning i geriatri, Alderspsykiatrisk sengepost. Karianne Flisnes Holkestad, assistent/reinhaldar, Vegsund distriktspsykiatriske senter. Elin Hansen Ytterbø, fagutviklingsjordmor, Føde-/barsel Marianne Omvik, assisterande avdelingsjordmor, Føde-/barsel Bodil Røyseth, helsefagleg rådgjevar, Helse Sunnmøre HF. Linda Longva, fagkonsulent/førskolelærar, Audiopedagogisk Edel Hafstad Rønning, sekretær, Audiopedagogisk Gunnhild Vindvik Nordstrand, bedriftsfysioterapeut, Bedriftshelsetenesta, Helse Sunnmøre HF. Vidar Hagerup, Torunn Olsen og Jon Inge Vinjevoll, Prosjekt Pasientflyt, Helse Sunnmøre HF. Hans-Olav Gerhard Ose, beredskapskoordinator, Helse Sunnmøre HF. Gjennomsnittleg ventetid 31.des des okt nov des Helse Sunnmøre Auke i ventetidene i Helse Sunnmøre i 2007 Det har vore ein auke i ventetidene i HSM i Gjennomsnittleg ventetid har auka frå 94 dagar ved utgangen av januar til 108 dagar ved slutten av året. Same tendens er å sjå i resten av regionen. Volda sjukehus Ålesund sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag St. Olavs Hospital Også talet på ventande over 120 dagar har auka; frå 1730 personar i januar til 2570 personar på slutten av året. Ved årsskiftet var det totalt 9371 personar som venta på behandling i HSM. Talet for januar 2007 var 7462 personar Ved Ålesund sjukehus var det per 31. januar i år ein auke i talet på personar som ventar på behandling innanfor nokre fagområde. Dette gjeld generell kirurgi, kjevekirurgi, fordøyingssjukdomar, hjartesjukdomar, revmatiske sjukdomar og augesjukdomar. Det er små endringar utover dette. Ved sjukehuset i Volda er det ein liten auke i talet på ventande til generell kirurgi og fordøyingssjukdomar. I psykiatrien er det ein liten auke i talet ventande til barne- og ungdomspsykiatrien. Utover det er det berre små endringar i talet på ventande til behandling innan for psykiatrien i Helse Sunnmøre 15

9

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2017 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 ARKIVSAK: 2017/1175 STYRESAK: 130/17 STYREMØTE: 14.12. 2017

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 02/13 Møte 11.02.13 Tilstades: X Medlemmer: Varamedlemmer: X Hanne-Lilian Søvik, leiar X Ann Helene Skare Edgar Bæverfjord Atle Tangen X Karsten Aak,

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Brukarutval. Kva er ein brukar i denne samanheng?

Brukarutval. Kva er ein brukar i denne samanheng? 1 Brukarutval Kva er ein brukar i denne samanheng? Ein brukar er i denne samanheng ein som nyttar helse, sosial og omsorgstenester eller potensielt kunne hatt velferdsgevinst ved å gjere det fordi vedkomande

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Førde HF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Førde HF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 12.09.2016 SAKSHANDSAMAR: Kari Holvik Furevik SAKA GJELD: Pasienterfaringar med norske sjukehus i 2015 ARKIVSAK: 2014/2585 STYRESAK: 049/2016

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 30.01.2006 Sakbehandlar: Saka gjeld: Hilde Rudlang Fokusområde 2006 Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Bakgrunn Formålet med fokusområde

Detaljer

Til deg som er vikar eller nytilsett i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er vikar eller nytilsett i Maurtuå Barnehage! Til deg som er vikar eller nytilsett i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» MAURTUÅ BARNEHAGE «Saman set me spor» Dette betyr at: Barn, foreldre og tilsette set spor hjå kvarandre.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring av styringsmål 2018 rapportering 1. tertial

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring av styringsmål 2018 rapportering 1. tertial STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 11.06.2018 SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring av styringsmål 2018 rapportering 1. tertial ARKIVSAK: 2017/4386 STYRESAK: 052/2018

Detaljer

KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2

KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2 KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Volda Side : 1 Revisjon : 3 Erstatter : 2 Utarbeida av: Styrar i Oppigarden og styrar i Åsemyra barnehage Godkjend av direktør

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI) Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Eksempel frå Stord kommune

Eksempel frå Stord kommune Eksempel frå Stord kommune Evaluering andre driftsår Pr. 31.08.2004 1.0 Innleiing Springbrettet eit samarbeidsprosjekt for ungdom vart starta 01.08.02 med sluttdato 31.07.05. Prosjektet skal evaluerast

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge KPI-Notat 2/2006 Kven skal bera børene? Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Ca. 65000 menneske er i

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 19.06.2015, kl. 10:00 13:00 Møtestad: Sunnfjord Medisinske Senter, Florø Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Jorunn Ringstad Agnes

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Verdiblink kan brukast i grupper av tilsette i kommunane på ulike nivå i organisasjonen.

Verdiblink kan brukast i grupper av tilsette i kommunane på ulike nivå i organisasjonen. Verdiblink 1. Målsetting Målet med verdiblink er å bevisstgjere medarbeidarar på kva verdiar som styrer arbeidskvardagen og kva verdiar dei sjølve meiner bør få større gjennomslag. Verdiblink handlar om

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Hovudsatsingane for Odda Senterparti ved kommunevalet 2015 Senterpartiet vil arbeide for Kommuneøkonomi med rom for fondsavsetjing Satsing på auka

Hovudsatsingane for Odda Senterparti ved kommunevalet 2015 Senterpartiet vil arbeide for Kommuneøkonomi med rom for fondsavsetjing Satsing på auka Hovudsatsingane for Odda Senterparti ved kommunevalet 2015 Senterpartiet vil arbeide for Kommuneøkonomi med rom for fondsavsetjing Satsing på auka vedlikehald av kommunale vegar og bygg Gode og brukartilpassa

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008

Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008 1 Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008 Til stades: Ingrid Mällberg, Laila Bøe, Jostein Melheim, Helene Aareskjold, Marit Sundal, Gerd Bjørkedal og Tove Tendenes Forfall: Målfrid

Detaljer

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 10/16 Møte 21.11.2016 Tilstades: X Medlemmer: Varamedlemmer: X Ingrid Løset, leiar X Daniel Ask X Ann Helene Skare, nestleiar X Ann Elida Solheim

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 03/15 Møte 16.03.15. Tilstades: X Medlemmer: Varamedlemmer: X Karsten Aak, leiar X Hanne-Lilian Søvik, nestleiar Atle Tangen X Kåre Steinsvik Daniel

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 21.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Finansiering av forsking i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1741 STYRESAK: 049/15 STYREMØTE:

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

ÅRSMELDING 2015 BRUKARUTVALET I HELSE BERGEN

ÅRSMELDING 2015 BRUKARUTVALET I HELSE BERGEN ÅRSMELDING 2015 BRUKARUTVALET I HELSE BERGEN 1 Samansetjing av utvalet f.o.m januar 2015 Faste medlemar: Inge Aareskjold Fiskvik, FFO, ny, leiar Magnus Mjelde, Kreftforeningen, nestleiar Svein Nord Kristiansen,

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 05/17 Møte 28.08.2017 Tilstades: X Medlemmer: Varamedlemmer: X Ingrid Løset, leiar X Daniel Ask X Ann Helene Skare, nestleiar Ann Elida Solheim X

Detaljer

INN PÅ TUNET TILBOD TIL HEIMEBUANDE DEMENTE I TIDLEG FASE,

INN PÅ TUNET TILBOD TIL HEIMEBUANDE DEMENTE I TIDLEG FASE, SLUTTRAPPORT: INN PÅ TUNET TILBOD TIL HEIMEBUANDE DEMENTE I TIDLEG FASE, Mollandsmarki, Luster Kommune 2010 Bilete frå Sogn Avis i samband med omtale av pilotprosjektet: IPT tilbod til heimebuande demente

Detaljer