Verdig assistanse. Sjef over eget handikap. Humanistisk Fakultet kutter i studietilbudet. Nils Arne Eggen Gjøgler på gjørs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdig assistanse. Sjef over eget handikap. Humanistisk Fakultet kutter i studietilbudet. Nils Arne Eggen Gjøgler på gjørs"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 17. JANUAR JANUAR 2012 Verdig assistanse Sjef over eget handikap Humanistisk Fakultet kutter i studietilbudet Nils Arne Eggen Gjøgler på gjørs Spår dystrere fremtid for midt-norsk film

2 UD 2 LEDER Styrer sitt eget liv I I denne utgaven av Under Dusken kan du lese om to handikappede studenter som har fått gleden i livet tilbake ved å ha sine egne, borgerstyrte assistenter. Forskjellen fra et vanlig helsetilbud er at pasienten er sjefen, og ikke helsevesenet. I stedet for at helseapperatet overkjører de handikappedes ønsker når og hvor det passer dem, får de handikappede mulighet til å velge selv hvordan dagen skal utformes. De kan da gjennomføre prosjekter som før ville vært langt utenfor rekkevidde. Den ene personen vi intervjuer planlegger å ta en doktorgrad. Dessverre er det store variasjoner i det kommunale tilbudet til handikappede. Kommunene plikter å tilby brukerstyrt personlig assistent til trengende, men handikappede har ingen rett til å kreve det. Det høres nærmest ut som en selvmotsigelse, men effekten er at kommunen i stor grad kan bestemme selv hvordan tilbudet skal utformes. Man trenger ikke være jusstudent for å se problemet her. Sett i lys av kommunenes økonomi kan man si en ting sikkert: De vil tolke loven på en mest mulig fordelaktig måte for seg selv, mens de handikappedes behov vil komme i andre rekke. Kanskje er det nettopp derfor det kun var 2500 personer med borgerstyrt personlig assistent i Norge i Hvis de handikappede ikke kan stille krav til kommunen, vil tilbudet bli deretter. Heldigvis er det tegn til forbedring. Stortinget har anmodet regjeringen om å fremme et forslag om rettighetsfesting av BPA. I den sammenheng har Helsedirektoratet utarbeidet en rapport som drøfter hvem som bør ha rett til BPA. Her støter man igjen på problemer: Premisset er at det ikke skal medføre økte kostnader for staten. Med det grunnlaget kommer man ingen vei. Det er ikke tvil om at BPA vil koste staten penger. Det må det likevel finnes plass til. BPA kan gi handikappede et mer verdig liv, det bør være nok til å forsvare kostnaden. Ved å få assistanse i hverdagen får handikappede en mulighet til å studere eller jobbe, noe som utvilsomt vil gi avkastning. I tillegg genererer ordningen arbeidsplasser for assistentene, og det frigjør også ressurser i kretsen rundt personen med assistansebehov. Til syvende og sist handler det likevel om verdighet. Den ene studenten Under Dusken snakket med, uttalte at hun aldri hadde kunne skilt seg fra ektemannen hadde det ikke vært for BPA. Hun fikk muligheten til å ta valg som alle funksjonsfriske mennesker forbeholder seg å gjøre, men som andre helsetilbud aldri kunne gitt henne. Funksjonshemmede bør ha rett til et selvstendig liv på linje med alle oss andre. Det er på tide at vi gir dem det. LEDER FOTO: 12 Illustrasjon: Lars Erlend Leganger Rølpete repertoar Svartlamon Hardkor skal synge til verden går under. 47 Foto: Lars Erlend Leganger Året som kommer Studentorganisasjonene i Trondheim deler sine planer for Mann uten tid 34 Foto: Eirik Indergaard Øyvind Holm har en travel hverdag, men tar seg fortsatt tid til å skape unik musikk. Singsakerbakken 2e, 7030 Trondheim Tlf: Fax: E-post: Kontortid: 9-16, Lucas-bygget Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Erland Årstøl tlf: DAGLIG LEDER Silje Løvstad Thjømøe tlf: GRAFISK ANSVARLIG César Mondragón tlf: FOTOREDAKTØR Lars Erlend Leganger tlf: NYHETSREDAKTØR Anders Havdal Tangenes tlf: REPORTASJEREDAKTØR Kaia Holen Lovas tlf: KULTURREDAKTØR Ingrid Anna Teigen tlf: NETTREDAKTØR MARKEDSANSVARLIG Eivind Namløs tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Jonathan Holt Thorbjørnsen tlf: ØKONOMISJEF Kjetil Åmdal tlf: MASKINIST Magnus Kirø tlf: JOURNALISTER Monica Michelsen, Asgeir Midthaug, Marte Voll, Torunn Otnes, Karolina Gjelland Lid, Kaia Holen Lovas, Marie Sigstad, Benedicte Midhaug Torsvik, Karoline Larsen Mork, Silje Løvstad Thjømøe, Bård Jahnsen, Eivind Digranes, Sofie Sætre, Lisa Enes, Marte Ingebrigtsen, Kristoffer Svendsen, Fredrik Moi Dolve, Amund Rolfsen, Halvor Bjørntvedt, Frida Alexsandersen, Hanne Christin Våge, Jonathan Holt Thorbjørnsen og Magnus Christoffersen FOTOGRAFER Eirik Indergaard, Severin Sadjina, Silje Krager, Anette Morvik Robberstad, Hanna-Emilie Kværner, Helene Mariussen, Juliana Martinsen og Kristine Kolstad ILLUSTRATØRER Håvard Karlsen, Simen August Askeland, Nina Eide Martinsen, Anna-Klara Samuelsson og Kristine Hovmoen Solli GRAFISKE MEDARBEIDERE Atli Bjarnason (Nyhet), Marit Aasmoe Albrigtsen (Reportasje), Peter Andreas Voigt (Kultur), Anastasia Aaltonen, Ingrid Bremnes og Bård Hugo Rynning ANNONSE OG MARKEDSFØRING Julianne Dragseth, Ida Nordahl og Fredric Hoem DATA Marvin Bredal Lillehaug, Andreas Sløgedal Løvland, Emilie Brunsgård Ek, Erling W Eeg- Henriksen, Mats Svensson og Stine Lilleborg KORREKTUR Tharald Giæver, Ann-Helen Kjøde, Krista Indrehus, Bjørn Grimsmo, Stian Mathisen, Christian Eriksen, Henrik Sigstad, Christian Preben Bang og Markus Tobiassen OMSLAGSFOTO Lars Erlend Leganger Mi reino de terror gráfico ha comenzado!!! avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Camilla Muren tlf: Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 (Illustrasjon: Simen August Askeland) Selg meg dyrt Det er vanskelig å se hvilke samfunnsmessig formål offentlighetsloven tjener når studenters personopplysninger blir utlevert til aktører som skal tjene penger på dem. KOMMENTAR Anders Havdal Tangenes Nyhetsredaktør Kunnskapsdepartementet (KD) pålegger alle norske universiteter å utlevere personopplysninger om alle sine studenter til kommersielle bedrifter og aktører. Det er de kommersielle bedriftenes rett, i henhold til KDs tolkning av offentlighetsloven. Studentene har derimot ikke engang rett til å få opplyst at deres personopplysninger blir utlevert. Vi opplever en situasjon hvor loven beskytter kommersielle krefter på bekostning av privatlivet. Det er ingen forskjell på jobbrekrutteringsfirmaet Rekruttering AS og andre kommersielle bedrifter. Som alle bedrifter er deres hovedmål å tjene penger. I dette tilfellet på studenter. Offentlighetsloven åpner for at alle kan be om de samme opplysningene som Rekruttering AS har gjort, uten at man trenger å oppgi på hvilket grunnlag man ber om opplysningene. Hva om bokhandlere henter ut den samme informasjonen og begynner å ringe for å selge studenter nye tilbud og kampanjer? Eller om man får Toro på tråden, som skal selge fattige studenter nye hurtigmatprodukter? Kommersielle bedrifter har aldri privatpersoners beste interesser i tankene, men de bruker mye energi på å tenke på innholdet i lommebøkene våre. I det store bildet er dette selvsagt kun eksempler på små ubeleiligheter som sikkert ikke får noen til å reagere kraftig. Det finnes også eksempler på mer alvorlige konsekvenser av denne praksisen. Datatilsynet nevner for eksempel kriminelle bander som får tilgang på registere med folks adresser og mobiltelefonnumre. Et annet eksempel er studenter som av sikkerhetsgrunner har hemmelig adresse, eller utenlandske studenter som har mye å tape på at andre får innsyn i hvor de har studert. Til tross for alle disse sidene av saken, er det imidlertid like viktig med det prinsipielle spørsmålet hvorvidt vi ønsker å selge personvernet til fordel for de kommersielle aktørenes interesser. Debatten om personvernet har blitt mer og mer aktuell etterhvert som vi deler stadig mer informasjon om oss selv på sosiale medier på internett. Man kan lære mye om mange ved å gjøre et enkelt søk på Google. Forskjellen ligger imidlertid i at når vi laster opp personlig informasjon om oss selv på Facebook er det nettopp vi selv som bestemmer hva som skal lastes opp. Til en viss grad bestemmer vi også hvem som har adgang til å lese dette. Når Rekruttering AS på sin side henter ut informasjon om studenter fra universitetene, er det uten studentenes aksept, kjennskap eller innsyn. Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet har forklart at en sentral rettighet i personvernlovgivningen er at du har rett til å vite hva som er registrert om deg, samt retten til redigering eller sletting av opplysningene. Han påpeker dilemmaet i at dersom studentene ikke vet at det er utlevert opplysninger til tredjeparter er denne retten lite verdt. Ingen betviler viktigheten av en sterk og effektiv offentlighetslov. Myndighetene bør etterstrebe åpenhet og gjennomsiktighet på alle områder, men for å tjene samfunnet, ikke pengegriske spekulanter. Det er berømmelsesverdig av de norske universitetene at de nå har gått sammen og bestemt seg for å trosse Kunnskapsdepartementets pålegg. Det viser at universitetene tar et prinsipielt standpunkt mot et departement som ikke lenger har studentenes beste interesser på sin prioriteringsliste. I dette tilfellet er det tydelig at NTNU og de andre universitetene har tatt vår side, og det er betryggende.

4

5 Dette har UD FOR hendt: 75 ÅR SIDEN Hvis man spurte folk som går, eller nylig har gått på N.T.H. om hvad de leste i fritiden, altså den tiden de ikke leste teknikk, så tror jeg svaret i de fleste tilfeller vilde bli nedslående. Litt aviser i middagen, av og til en tidsskriftartikkel og en sjelden gang en bok som gjerne blir påbegynt med gode forsetter tidlig i semesteret og avsluttet meget sent. Billigere å bygge 5. januar offentliggjorde regjeringen endringer i reglene for studentboliger. Tidligere var det krav om at alle boliger skulle være utformet slik at man i teorien kunne bo i leiligheten hele livet, og de skulle være tilgjengelige for bevegelseshemmede. Kravet til antall leiligheter som skal ha denne utformingen vil nå gå fra 100 prosent til 20 prosent. Dette har vi jobbet for lenge, og vi er veldig glade for at regjeringen har lyttet til oss. At 80 prosent av studentboligene fritas fra de svært fordyrende kravene til universell utforming er godt nytt. Det betyr at det vil være mulig å fortsette utbyggingen av studentboliger, og at disse fortsatt skal ha en lav husleie for studentene, sier leder Kim Kantardjiev i Norsk Studentorganisasjon i en pressemelding. Konsekvensen av reglene kunne blitt en prisøkning på opp mot kroner per hybelenhet. Med universell utforming i 20 prosent av studenthybelen ivaretar vi tilgang for alle, uavhengig av fysisk funksjonsevne, sier Kantardjiev. 25 ÅR SIDEN Avbildet: Kim Kantardjiev (Arkivfoto: Silje Krager) «Moses prøvde å snakke Gud fra å la ham lede folket. Han var ingen god taler. Fra tid til annen kan jeg relatere til det.» Den republikanske presidentkandidaten Rick Perry sammenligner seg selv med Moses under en bønnefrokost i South Carolina 15. januar. Færre utenlandske søkere utenlandske studenter har søkt på NTNU sine masterprogram i år. Til tross for at det fortsatt kun er Universitetet i Oslo som har flere utenlandske søkere, er det en nedgang fra i fjor. Jeg er glad for at antallet søkere går noe ned, søkere som vi endte opp med i fjor er voldsomt, sier seksjonssjef Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon til Universitetsavisa. De siste to årene har antallet søkere skutt i været, ettersom Norge er det eneste landet som fortsatt tilbyr gratis høyere utdanning for alle. Fra 2010 til 2011 økte antall søkere med 4000 studenter. Av de 9500 søkerne har så langt 2860 kvalifiserte søkere mottatt et søknadsskjema fra NTNU. Fristen for å søke som internasjonal student til NTNU er 1. februar. SiT god på bart Driftssjef Jan Håkon Bekkavik i studentsamskipnadens vedlikeholdsavdeling har Norges fineste bart. Det ble klart da han i forrige uke vant Dagbladet-konkurransen hvor de kåret landets staseligste mustasjpryd. Bekkavik vant suverent med 35 prosent av stemmene fra avisens lesere. Mannen som bruker 15 minutter daglig på å stelle barten er ikke fremmed for slike konkurranser. Jeg har vært med i mustasj-vm to ganger. I 1997 kom jeg på fjerdeplass og i fjor kom jeg på andreplass i puljen «freestyle», sier han til Dagbladet. Det krever sitt arbeid å opprettholde en hårete fasade under nesen, skal man tro vinneren. Jeg bruker en mild shampo, føner, grer den med kam og legger på voks. Jeg har både selskapsvoks og daglig voks, sier driftsleder Bekkavik. SiT øker husleien Husleien for studenter som bor i studentsamskipnaden sine boliger går opp med tre prosent. Det har fått leder Ola Magnussen Rydje i Velferdstinget (VT) til å reagere. Husleien bør maksimalt økes med konsumprisindeksen og ikke mer, sier Rydje. Selv foreslo VT en husleieøkning på én prosent. Konsernstyreleder Gunhild Foss Heggem i SiT forsvarer husleieøkningen. Husleieøkningen gjøres hvert år for å følge pris- og lønnsvekst i tillegg til å sikre en bærekraftig totaløkonomi i SiT, slik at andre tilbud også kan opprettholde en lav pris, sier Heggem. Den argumentasjonen holder ikke for Rydje. Problemet er at SiT historisk sett alltid tjener litt mer, og ender dermed opp med å melke studentene for det lille ekstra. Det glemmer de ved hver budsjettprosess. Argumentasjonen begynner å bli pinlig repetitativ, sier han er antallet råkjørere som ble stoppet av utryknignspolitiet i Mange har nok sittet med tørre struper og tom mage nå på NTHs juleeksamener. Serveringa på eksamen er kutta ned til kun å gjelde de eksamener som varer sju timer eller mer. (...) Mange har også ergret seg over pappkrus i kantinene på NTH. Dette er et ledd for å forenkle rutinene, og et forsøk på å hindre ytterligere oppgang i prisene. 10 ÅR SIDEN Det er tydelig at trøndere og hobbytrøndere liker god pop, og har skyhøye forventninger, etter at Norges største aviser ekstatisk nesten kastet sjuere på terningen for Abels siste album. På to av rogalendingens liveopptredener skal fjorårets mest hypede nordmenn i Kaizers Orchestra varme opp storsalpublikummet med oljefat og pumpeorgel, og brynegutta skal også holde sin helt egen konsert med ompa, sprit og russisk rulett i april. 7

6 8 N 9 Humanistisk fakultet under kniven KOMMENTAR KNUT STEINFELD Marte Voll Kulturjournalist Nyhetsjournalist Humanistiske Fakultet ved NTNU må kutte kraftig i studietilbudet på grunn av dårlig økonomi. NTNU skylder på offentlig finansiering, men utdanningsministeren mener at de må ta ansvaret selv. HUMANIORA TEKST: FOTO: Bård Jahnsen Karoline Larsen Mork Juliana Martinsen Lingvistikk og språk- og religionsfag er blant studieemnene som forsvinner fra Mastergraden i kunstkritikk og kulturfomidling legges også ned, i tillegg til at det blir færre undervisningsstillinger ved fakultetet. I den ene hånden sitter jeg med utdannelser jeg gjerne vil beholde og som jeg har stor respekt for. I den andre hånden har jeg 15 millioner i underskudd, sier dekan Kathrine Skretting ved Humanistisk Fakultet (HF). Ugunstig finansieringsmodell Førti prosent av fakultetenes økonomi avhenger av hvor mange studiepoeng studentene tar, mens resten av pengene fordeles av NTNU. Mens sivilingeniørstudentene produserer i snitt nærmere 60 studiepoeng hvert år, tar humanistene bare 40 studiepoeng. Lav produksjon av studiepoeng fører til dårlig økonomi og derfor har vi foreslått nedleggelser av flere småfag, sier Skretting. Hun mener det er Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell som har ført til den dårlige økonomien. Eget ansvar Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland mener at NTNU selv må ta ansvar for å bruke midlene de blir tildelt til å opprettholde viktige fagmiljøer. Det er ikke riktig at fag må legges ned på grunn av lav studiepoengproduksjon. I tillegg til pengene fakultetene får for studentenes resultater, gir vi NTNU en stor grunnbevilgning som de selv velger hvordan de vil fordele. NTNU har frihet til å prioritere selv, men har et ansvar overfor samfunnet i å ta vare på fagene, sier hun. En rimelig fordeling Prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU er ikke enig med Aasland om at grunnbevilgningen er nok til å opprettholde studieplassene. Grunnbevilgningen gir en viss sum, men antall studenter og studiepoengproduksjonen har stor betydning for HFs økonomi, sier Kjeldstad. Likevel mener hun at NTNU har en rimelig fordeling av ressurser. Hvordan kan vi forsvare å øke bevilgningen når det finnes få søkere? Det sier seg selv at vi ikke kan opprettholde studier der det bare er tre eller fire studenter. Det er et nasjonalt fenomen Hvordan kan vi forsvare å øke bevilgningene når det finnes få søkere? Dekan Kathrine Skretting utenfor NTNUs kontroll at humaniora synker i popularitet, sier hun. Fra humaniora til teknologi Skretting forklarer at de 500 studieplassene som HF har mistet i stor grad har flyttet til mer populære teknologiske fag. Plassene ble flyttet fordi etterspørselen har økt på teknologi og sunket på humaniora. Teknologi er jo også hovedprofilen til NTNU, sier Skretting. Fakultetstillitsrepresentant Marianne Årvik ved HF forstår at mange studenter synes de teknologiske fagene er mest interessante. Vi lever i en mer og mer digitalisert teknologiverden, og det er nok mange som synes det er mer attraktivt å studere slike fag i stedet for humaniora-fagene, sier hun. Må opprettholde bredden Utdanningsminister Tora Aasland mener studentfrafallet fra humaniora er et spørsmål om prioriteringer og studiekvalitet. Det kan virke som om oppfølgingen er bedre på de teknologiske fagene. De har gjerne vært flinkere til å tilpasse seg endringene i samfunnet på en annen måte enn humaniora har, sier hun. Ministeren mener at selv om NTNU historisk sett har hatt et naturvitenskapelig fokus, har de også et spesielt ansvar for å opprettholde bredden. Til syvende og sist er det hvilke prioriteringer NTNU gjør med midlene de får utdelt som spiller inn her. Jeg forventer at NTNU prioriterer humaniora, selv om det ikke er hovedprofilen deres, sier hun. Aasland mener humanistiske fakultet har en jobb å gjøre for å hindre frafall. Hvis studentene ikke vet hva kunnskapen skal brukes til, er det forståelig MISTER SPRÅK: Flere språkfag forsvinner fra NTNUs studietilbud. Instituttleder Ingvald Sivertsen ved institutt for moderne fremmedspråk må ta farvel med både japansk kinesisk og italiensk. N DETTE LEGGES NED: Master- og bachelorgradutdannelse i Allmenn lingvistikk og språklig kommunikasjon, mastergradsutdannelsen i Kunstkritikk og kulturformidling, kristendoms- religions og livssynskunnskap, italiensk, japansk, kinesisk kulturkunnskap. Ledige stillinger trekkes tilbake i religionsvitenskap og filosofi. Ingen ansatte skal sparkes, men kan bli nødt til å undervise i andre fag. Fagene vil etter planen legges ned i at studentene slutter. NTNU må informere om arbeidsmulighetene, sier hun. For lite yrkesrettet Skretting er enig i at en av årsakene til nedgangen kan ligge i at mange studenter tenker at humaniora er for lite yrkesrettet. Jeg har hatt mange studenter som har vært fornøyd med fagene, men som i løpet av studieløpet begynner å bekymre seg for jobbmarkedet. Vi må bli finkere til å vise studentene hvor de kan jobbe, sier hun. Årvik er av samme oppfatning. Det er lettere å se forskjellige arbeidsmuligheter når man studerer til å bli ingeniør, enn når man studerer fransk. Dette kan være en faktor som spiller inn når studentene velger fag, sier hun. Vil tydeliggjøre humaniora Kjeldstad etterlyser en nasjonal debatt som tydeliggjør humanioras rolle i samfunnet, og om arbeidsfordelingen blant universitetene. Vi må få en diskusjon om dette fordi mange universiteter nå må vurdere tilbudene sine på områder hvor det er få studenter, sier hun. UD STUDENTFLUKT: Humanistisk Fakultet har siden 2004 mistet 500 studieplasser til teknologiske studieretninger ved NTNU. (Illustrasjonfoto: Håvard Karlsen) Ingeniørene rammes hardt NTNU vil satse på økt internasjonal kompetanse, men skal nå legge ned teknologispråkene japansk og kinesisk. Instituttleder mener hele universitetet vil tape på nedleggelsene. Instituttleder Ingvald Sivertsen ved Institutt for moderne fremmedspråk mener ingeniørene blir hardere rammet enn språkstudentene av nedskjæringene ved hans institutt. Det er et paradoks at det er språkinstituttet som kjemper for å beholde kinesisk og japansk. Det burde være en sak for hele NTNU. Det er mange ingeniørstudenter som skal fortsette studiene i Japan, eller som har fått jobb i japanske firma. De fleste studentene som tar japansk har helt bestemte yrkesplaner, sier han. Tverrfaglighet Fakultetstillitsrepresentant Marianne Årvik ved HF mener NTNU sentralt må gripe inn og sørge for å opprettholde studiene. Hun synes også tverrfaglighet er noe NTNU bør satse mer på. NTNU er opptatt av å dyrke tverrfaglig samarbeid, men det ser ut til at det er vanskelig å støtte og følge opp de instituttene som prøver på et slikt samarbeid, sier Årvik. Lokale språk Prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU uttalte til Universitetsavisa før jul at opplæring i lokale språk er et pluss, men ikke en nødvendighet i Asiasamarbeidet til NTNU. Sivertsen tror universitetsledelsen undervurderer betydningen av kulturkunnskap om de landene man samarbeider med. Dersom NTNU vil fortsette med å være et breddeuniversitet, må man på sikt utvikle tilbudene i japansk og kinesisk. Det virker eurosentrisk og provinsielt når man omtaler japansk og kinesisk som «lokale språk», sier han. I dekanens høringsutkast åpnes det for at fagene kan gjeninnføres på et senere tidspunkt når økonomien er i balanse. Det er ikke umulig at de gjeninnføres, men det er alltid enklere å kutte ned enn å bygge opp, sier Sivertsen. UD En ond sirkel NTNUs uttalte visjon om å være et breddeuniversitet slår sprekker. At universitetet har hovedansvar for høyrere utdanning i teknologiske fag i Norge, er ikke grunn nok til å se bort fra andre fagområder. Studentene som rammes av kuttene hører vi lite om. De nevnes kun i bisetninger, og da som en forklaring på problemet: disse studentene ikke avgir nok studiepoeng til å sikre sitt eget fakultet nok penger til videre drift. Det er ikke studentenes ansvar å sørge for nok inntekter slik at NTNU kan unngå å kutte i fag. Det har med tiden blitt til en ond sirkel der humanistene må kutte i både fag- og undervisningstilbud for å holde hodet over vannet til neste års budsjett. Studentene slutter og avgir færre studiepoeng enn ved andre fakulteter. Dekanen gjør det hun makter for å redde en synkende humaniora-skute. Samtidig mener Kunnskapsdepartementet og NTNU sentralt at humanistene må ta ansvar selv. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland fraskriver seg ansvaret. Ifølge ministeren er det NTNU sentralt som har ansvar for prioriteringene sine. Det er det dessverre ikke så enkelt som Aasland kanskje skulle ønske det var. Til syvende og sist er humaniorafagene også hennes ansvar, og det er for enkelt for Aasland å skyve NTNU foran seg for å ta kritikken. Tora Aasland har et ansvar for alle som er i høyere utdanning, selv om hun mener fagene de studerer mangler kvalitet. Da er det også opp til Aasland å gjøre noe med denne påståtte dårlige kvaliteten, til tross for at det ikke er valgår. Løsningen for humaniora er ikke at NTNU og Kunnskapsdepartementet krangler om hvor ansvaret egentlig hører hjemme. Den er heller ikke å bygge ned fag man ikke ser den umiddelbare nytteverdien av. Det minste en kan forvente av universitetet som tilbyr humanistiske fag er vilje til å løse situasjonen til det beste for studentene. Når verken NTNU eller Kunnskapsdepartementet ønsker ta ansvar for humaniorastudentene og deres fremtid, er det lett å forstå at mange av studentene rømmer skuta.

7 11 MIN STUDIETID Johan Galtung Utdannet cand.real. og magistergrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Norges mest fremtredende fredsforsker. Grunnla Institutt for fredsforskning i 1959 og er æresdoktor ved 15 universiteter verden over. Hvorfor valgte du å studere sosiologi? På den tiden da jeg begynte som student var det ikke mulig å kombinere fag fra flere fakulteter. Jeg ønsket å kombinere de tekniske fagene, matematikk og naturvitenskap, med samfunnsfag. Det tror jeg har gitt meg muligheten til å se ting fra flere perspektiver. MOTSTANDER: Leder Jens Erik Hagen i Teknastudentene ved NTNU oppfordrer studentene til å fortelle Rekruttering AS hva de synes om studentdatabasen. Universitetene står sammen Hvordan var du som student? Som student var jeg både uberegnelig og utilregnelig. Jeg studerte fag fra flere forskjellige fakulteter samtidig, og det ble nok oppfattet som noe spesielt på den tiden. Jeg nektet også militæret, noe som førte til at jeg måtte sitte seks måneder i fengsel. Etter at NTNU ble tvunget til å utlevere studenters personopplysninger til et rekrutteringsfirma, vil universitetene nå nekte bedriften videre innsyn. PERSONOPPLYSNINGER TEKST: FOTO: Erland Årstøl Lars Erlend Leganger I sommer ble NTNU pålagt av Kunnskapsdepartementet (KD) å utlevere studentenes persondata til firmaet Rekruttering AS. Dette kom etter en juridisk kamp der NTNU først nektet å gi fra seg dataene, som inkluderer navn, telefonnummer og bosted. Vi hadde saken oppe våren Vi holdt igjen klasselister slik Universitetet i Oslo og flere andre har valgt å gjøre. Firmaet anket vårt avslag til KD, og fikk medhold. Vi måtte gi fra oss opplysninger om studentene som vi mente ikke var i tråd med personvernloven, sier prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU. Nå ønsker universitetene en ny vurdering av saken, og stiller seg bak Universitetet i Oslo (UiO), som nekter å utlevere informasjonen. Universitetene har diskutert det seg i mellom, og har bestemt seg for å stå sammen om å nekte innsyn, sier Kjeldstad. Hun forteller at de nå venter på KD sin avgjørelse. Firmaet har anket UiO sin tilbakeholdelse, slik de også gjorde i vårt tilfelle, sier Kjeldstad. Oppfordrer til å klage Fagforeningen for ingeniører og naturvitere, Tekna, reagerer på bruken av studentenes personopplysninger. De mener personopplysningene er gitt til universitetene for å administrere studiene. Utlevering av slike opplysninger til en kommersiell aktør som skal bygge opp en rekrutteringsdatabase, kan vanskelig sies å være omfattet av studentens samtykke til lærestedets behandling av personopplysninger, sier leder Jens Eirik Hagen i Teknastudentene. Hagen mener studentene bør ta et standpunkt mot firmaet. Studenter som ikke ønsker å stå i listene til Rekruttering AS, bør ringe dem og be om sletting. Det er også en fin anledning til si hva du mener om fremgangsmåten til selskapet, mener Hagen. For ham er saken av prinsipiell verdi. En ting er å gi fra seg personopplysninger frivillig, men det er ingen studenter som har samtykket til dette. Enkelte studenter vil kunne oppleve å bli kontaktet på denne måten som veldig ubehagelig, sier Hagen. Ikke personsensitivt Daglig leder Kjell Klynderud i Rekruttering AS forteller at de ikke anser informasjonen de uthenter som sensitiv. KD og vi i Rekruttering AS mener at de universitetene som avslår våre forespørsler ikke har tungtveiende grunner til å definere informasjonen som personsensitiv, sier Klynderud. Han påpeker at mye av informasjonen de får fra universitetene allerede ligger ute i telefonkataloger og skattelister. Vi har fått fire klager. Tre av dem godkjente bruken når de fikk vite hva som sto i listene våre, sier Klynderud. UD Hva er ditt beste studieminne? Det var veldig berikende å studere på flere fakulteter samtidig og det ga meg en enorm glede. Jeg tror også at det har betydd mye for meg i mitt meglingsarbeid, ved at jeg har lært meg å se ting fra flere perspektiver. Hva er ditt verste studieminne? Jeg har igrunn ikke noen dårlige minner fra studietiden. Jeg hadde veldig mye frihet, og det var noe som ga meg mye glede og kunnskap. Har du noen råd til dagens studenter? Til dagens studenter har jeg to råd. Det første er å gå utenfor rammene og unngå en for snever horisont. Det er mye lettere å kombinere fag idag enn det var før, og det syns jeg er fint. Det andre er å delta aktivt i ulike organisasjoner. Studentene må være kritiske, men samtidig også konstruktive i sitt arbeid. Av Jonathan Thorbjørnsen

8 12 N 13 Året som kommer STUDENTPOLITIKK TEKST: FOTO: Marte Voll Karolina Gjelland Lie Hanna-Emilie Kværner og Anette Morvik Robberstad Under Dusken har spurt studentorganisasjonene hva de vil gjøre for deg i Skal hjelpe både hode og pode Velferdstingets (VT) største hjertesak er den psykiske helsen til studentene, og at studentene skal få den hjelpen de trenger. Det var en nedtur da kommunen i desember ikke ville støtte oss. Vi trenger finansering, sier leder Ola Magnussen Rydje. VT er i samtaler med Norsk Studentorganisasjon og velferdstingene i Bergen og Oslo for å gå sammen om å utøve press på regjeringen for en statlig finansiering av helsetilbudet til studenter. Nå bruker vi 25 prosent av semesteravgiften på studentenes pyskiske helse, og det er de pengene jeg er mest stolt av å bruke, sier han. VT vil også rette fokus på barnehagene til SiT i Rydje mener disse utgjør et viktig tilbud for studentene. Barnehagene på Moholt faller sammen og SiT blir nedprioritert av kommunen. Vi må avgjøre hva vi skal gjøre fremover og om vi skal bygge nye eller ikke, sier han. Velferdstinget skal jobbe for studentenes psykiske helse i Praksis på planen Vil møte studentene med et smil (Arkivfoto: Mads Oftedal Schwenke) HiST-studenter som er i praksisarbeid er første punkt på agendaen når Studentparlamentet møtes etter jul. I fjor høst var det mye negativ oppmerksomhet rundt HiSTs praksisordning. Leder Nils Magne Killingberg i Studentparlamentet (Sp) ved HiST tror at et økt innblikk i praktikantenes hverdag vil gi bedre løsninger. Fokuset skal være på kvaliteten på praksisplassene, og oppfølgingen studentene får fra sine forelesere ved HiST når de er ute i praksis. Vi vil også jobbe for at studenter som opplever reise- og bokostnader ved praksis på grunn av lange avstander skal få dekket disse utgiftene, sier han. Utover våren vil utveksling bli et viktig satsingsområde. Killingberg tror bedre tilgang på informasjon er viktig for å få flere til å reise ut. Han har vært i kontakt med ledelsen ved HiST som også ønsker å jobbe med saken. Verden blir stadig mer globalisert, og kunnskap man får gjennom utveksling er viktig både for studentene og skolen. Mange studenter vet ikke en gang at utveksling er en mulighet innenfor deres utdanning. Det må vi gjøre noe med, sier han. For at studentene skal kunne følge med på hva Sp jobber med, har det på budsjettet blitt satt av mer penger til profilering. Vi har nettopp hatt et valg, men vi ønsker fortsatt å bli mer synlige. En kontinuerlig satsing på dette er viktig for oss, sier Killingberg. Servicekultur i hele bedriften er studentsamskipnadens store satsingsområde i Studentene har mange roller i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), både som ansatte og brukere. Det kan være lett å glemme at de også er kunder, sier konsernstyreleder Gunhild Foss Heggem i SiT. SiT vedtok sine mål for 2012 allerede i juni i fjor, og har klare strategier på hvordan de skal bedre serviceopplevelsen for studentene. Jeg er veldig spent på hva resultatet blir i kundetilfredshetsundersøkelsen til høsten. Vi vil sammenligne med fjorårets undersøkelse for å se om det har fungert. Servicefokuset skal ikke bare gjelde de som møter studentene hver dag, men også de som jobber andre plasser i organisasjonen, sier Heggem. Hun nevner også kommunikasjon med studentene som et viktig mål. Vi har blitt veldig flinke på å nå ut til studentene via sosiale medier som Facebook og Twitter, men ønsker fortsatt å bli bedre, sier hun. For studenter som fortviler over boligsituasjonen lover Heggem at SiT jobber for å nå det langsiktige målet på 20 prosent dekning. I dag har vi en dekning på over 15 prosent, men det er en tøff jobb å nå de siste fem prosentene. Det er et stort puslespill som involverer mange aktører, men vi har et godt samarbeid med Trondheim kommune, sier hun. Høster fjorårets frukter i vår Aktivt år i vente Leder Cathinka Thyness i Studenttinget (STi) trekker frem «PC på eksamen» -kampanjen fra desember i fjor som et eksempel på hva STi jobber for. Allerede til våren vil det være et prøveprosjekt på dette ved NTNU, sier hun. Sammen med studentpolitikerne fra universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo skal STi også i år ha felles kampanjer. Den første skal utformes i februar. Det er ennå usikkert hva kampanjen skal handle om. Temaer som har blitt diskutert i STi er blant annet utleveringen av studentlister til private rekrutteringsbyrå og økt fokus blant forelesere om at disse skal lære bort faget til studentene, sier hun. Hun forteller at STi vil jobbe for økt studiekvalitet på NTNU. Vi skal blant annet arrangere flere kurs for studenter som sitter i referansegrupper, sier Thyness. STi har ikke vedtatt sin handlingsplan for 2012, men den nyvalgte STi-lederen vil jobbe for sakene hun gikk til valg på, blant annet nybygg på Dragvoll. Studenttinget skal fortsette samarbeidet med andre studiebyer. Leder Simen Vogt-Svendsen i NTNUI ønsker å fortsette satsingen på mosjonstilbudet som de startet i Mosjonstilbudet skal passe for alle, om det så er dødball eller styrketrening, og vi vil utvide tilbudet ytterligere. Målet er å få flere studenter i aktivitet. Vi vil også fortsette med gratisbuss til Studenterhytta og håper koiene vil bli flittig brukt, sier han. NTNUI har også startet et samarbeidsprosjekt med Olympiatoppen der de sender medlemmer på topptrenerkurs. Hittil har 15 studenter tatt utdanningen hos Olympiatoppen, og jeg håper enda flere gjør det i år, sier Vogt-Svendsen. I tillegg til de vanlige arrangementene har Vogt-Svendsen begynt å se framover. I 2013 skal det arrangeres Studentleker i Norge, og NTNUI regner med å få arrangementet. Den offisielle avgjørelsen blir ikke tatt før i slutten av januar, men vi er sikre på å få det. Rekrutteringen av frivillige har allerede startet. De er den store kapitalen vår, og vi jobber hardt for å ta godt vare på dem, sier Vogt-Svendsen. Mosjon og utdanning står på planen når NTNUI sparker i gang et nytt år.

9 14 N FORSKNINGSFUNN Suksess med gress En undersøkelse som viser at bruk av marihuana kan øke menneskers lungekapasitet overrasket selv forskerne som sto bak. Tekst: Anders Havdal Tangenes Illustrasjon: Håvard Karlsen Marihuanarøykere kan puste lettet ut. De kan også puste lettere, antyder en undersøkelse som nylig ble publisert i Journal of American Medical Association. I undersøkelsen hevdes det at marihuana ikke bare er langt bedre for lungenes oksygenopptak enn tobakk, men at det også kan ha en positiv effekt på menneskers generelle lungekapasitet. Funnene overrasket meg. Jeg trodde vi ville se en svak nedgang i lungekapasitet ved marihuanabruk, sier professor Mark Pletcher fra University of California, San Francisco til universitetets interne avis. Sammen med en gruppe forskere har han undersøkt over 5000 mennesker i en periode på 20 år. Den statlig finansierte undersøkelsen er det lengste studiet av forholdet mellom marihuana og lungekapasitet som noensinne er gjennomført. En joint ukentlig i 49 år Testpersonene røyket enten marihuana, tobakk eller begge deler. I tråd med tidligere forskning viser undersøkelsen at lungekapasiteten til tobakkrøykere går proporsjonalt ned med hvor mye tobakk de røyker. Det var derimot ikke tilfellet med marihuanarøykere som røyket i moderate mengder. Disse viste heller en økt evne til å ta opp oksygen i lungene. Forskjellene forklarer Pletcher delvis med at man utsettes for mindre marihuana enn tobakk. Tobakkrøykere røyker gjerne ti til tjue sigaretter daglig, og noen røyker langt mer enn det. Marihuanarøykere røyker derimot gjennomsnittlig to til tre ganger i måneden, sier Pletcher. Resultatene viser at marihuana har en positiv effekt på lungekapasiteten opp til et forbruk tilsvarende én joint daglig i 7 år, eller én i uken i 49 år. Forskerne har ikke funnet noen konkluderende forklaring på denne effekten, men Pletcher har en teori om at det kan skyldes hvordan man innhalerer stoffet. Man røyker marihuana med veldig dype innpust. Det er som en treningsøvelse for lungene. Det styrker musklene som lar deg puste dypere. Men dette er fortsatt usikkert, sier han til Medscape Medical News. Vil finne sannheten Professoren ble spurt om han var skuffet over funnene. Nei, jeg er ikke skuffet. Jeg er en vitenskapsmann og interessert i å finne sannheten. Det kan imidlertid hende at det hadde vært lettere å gå ut offentlig med funnene dersom undersøkelsen hadde vist en negativ sammenheng mellom marihuanarøyking og lungekapasitet, svarte Pletcher. Han vil likevel ikke sende hvermannsen ut på jakt etter nærmeste marihuanadistributør. Forskningen indikerer også at et tungt forbruk av marihuana kan føre til nedsatt lungekapasitet. Det var imidlertid for få testpersoner med et tilstrekkelig tungt forbruk til at funnene kunne brukes vitenskapelig. UD N UNDER LUPE- Arm- og hjernehevinger Barn og ungdom som holder seg i fysisk aktivitet klarer seg bedre på skolen. En undersøkelse publisert i Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine avkrefter altså myten om at det kun er kjøtthuer i gymsalen. Undersøkelsen så på 14 tidligere studier av trening og kunnskap. Selv om det viste seg at de forskjellige studiene var av svært varierende kvalitet, kunne de fortsatt konkludere med en vesentlig effekt. Forskerne mener kunnskapen er relevant i en tid der det i flere land kuttes i kroppsøving for å gjøre plass for mer teoretiske fag. Livet er en lek Brukere av tv-spill reagerer i virkeligheten slik de også reagerer i spillene, viser en undersøkelse utført av psykologer ved Nottingham Trent University og Universitet i Stockholm. Det skriver New Scientist. Da en av spillerne mistet en brød- skive i gulvet med smørsiden ned, hadde han grepet etter R2-knappen på konsollen. Dette for å gjenvinne skiven slik han ville gjort dersom han spilte et tv-spill. Forskerne mener funnene viser at spillerne bruker forskjellige manøvre fra et spill de spiller ofte i et kort øyeblikk og kaller funnet «Spilloverdragelsefenomenet». Tuberkulose uten kur I India er en tuberkulose som er resistent mot alle kjente medisiner påvist hos minst 12 personer, melder Wired. com. Disse funnene er gjort kun ved ett sykehus, og regnes bare som toppen av isfjellet. Ifølge Verdens Helseorganisasjon har en tredjedel av land med epidemier av resistent tuberkulose ikke utstyr til å oppdage motstandsdyktige varianter. Det estimeres at én tuberkulosepasient kan smitte opp til 15 andre; en annen motstandsdyktig tuberkuloseavart har spredt seg til 69 land i løpet av de siste fem årene. 15

10 16 N TRANSIT 17 Tilbake til moderlandet VERDA RUNDT Det finnes studenter som forplikter seg til å jobbe og videreføre kunnskap i hjemlandet etter endt utveksling. HJERNEFLUKT TEKST: FOTO: Marie Sigstad Lars Erlend Leganger «Brain drain», eller hjerneflukt som det heter på norsk, innebærer at høyt utdannede mennesker flytter til andre og ofte mer utviklede land med flere muligheter for velstand og arbeid. I fattige land er dette et stort problem, da land blir tappet for kompetanse de selv har behov for. Det finnes imidlertid flere prosjekter som har som mål å motvirke dette fenomenet. Pakistansk utveksling Doktorgradsstudent i fysikk Rashid Khan fra Pakistan forteller at han er en av de heldige som får støtte i sitt hjemland av staten til å studere i utlandet. For å få støtte fra pakistanske myndigheter forplikter han seg til å jobbe og undervise på et universitet i hjemlandet i fem år. Kvaliteten på utdanningen og universitetene holder en mye høyere standard i Norge. Her har du for eksempel tilgang på alt du trenger av litteratur og forskning. I Pakistan finnes det få gode doktorgradsprogrammer, sier Khan. Lønnen det første året blir betalt av den pakistanske staten. Khan forteller at han allerede har fått fire jobbtilbud. I tillegg til at dette er veldig bra for meg, er det også et veldig positivt tilskudd til utdanningssystemet i Pakistan. Å finne seg en jobb etter endt utdannelse er veldig vanskelig i Pakistan, du må ha kontakter. Med denne ordningen trenger jeg ikke å lete, sier han. Khan ser positivt på å jobbe i hjemlandet der han har familien sin, selv om han innrømmer at det kan bli lite fred å få til å arbeide. Han vurderer å reise til Europa i perioder for å jobbe med forskning. Jeg får anledning til å reise, men hvis jeg skaffer meg en permanent jobb i Europa eller andre steder må jeg betale hele beløpet jeg har fått i støtte tilbake til staten, sier han. Nå er det imidlertid slutt på denne stipendordningen i Pakistan. Ny GIR TILBAKE: Rashid Khan fra Pakistan forplikter seg til å jobbe i hjemlandet når han er ferdig med doktorgradutdanning ved NTNU. regjering og dårlig økonomi som følge av blant annet jordskjelv og flom har ført til at Khan er en av de siste som får denne støtten. Han håper den blir gjenopprettet slik at flere etter ham får muligheten. Armensk prosjekt Førstekonsulent Julia Zazhigina ved Internasjonal seksjon ved NTNU er positiv til denne typen studentutveksling. NTNU har en høy internasjonal standard på utdanningen. Vi ser på dette som en god mulighet til å bygge og styrke den faglige virksomheten i andre land, sier hun. Hjerneflukt er et stort problem i Armenia. Ann Iren Glimsdal I november i fjor reiste utenriksminister Jonas Gahr Støre, og representanter fra både NTNU og Norsk Energi til Armenia for lanseringen av et prosjekt som skal bidra til bærekraftig utvikling av vannkraftsektoren i landet. Seniorrådgiver Ann Iren Glimsdal ved Norsk Energi forteller at det begynte som et kurs i prosjektutvikling for ingeniørstudenter. Kurset var et samarbeid med myndighetene i Armenia og lokale bedrifter. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet og bestemte oss derfor for å utvikle et program som nå skal gå over tre år med støtte fra Utenriksdepartementet. Det er et opplæringsprogram i samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner i Armenia og flere norske og armenske partnere, sier hun. Samarbeid med NTNU Norsk Energi og NTNU har i anledning dette prosjektet nå fått midler fra Senter for internasjonalisering av utdanning og deres Eurasia-program. Neste høst kommer to masterstudenter og to doktorgradsstudenter fra Armenia til Trondheim for å lære om vannkraft. Studentene vil da kunne knytte Når sommerferien kommer, blir jeg en alligator Navn Etternavn kontakter og bli ressurspersoner som kan bidra til utdanning i hjemlandet og i vårt prosjekt i Armenia, sier Glimsdal. Zazhigina forteller at doktorgradsstudentene fra Armenia skal ha et aktivt samarbeid med norske doktorgradsstudenter under studieoppholdet. Studentene skal benytte seg av fasilitetene NTNU har til rådighet. Sammenliknet med armenske utdanningsinstitusjoner ligger vi på et veldig høyt nivå, sier Zazhigina. Etter endt studieopphold i Norge forplikter de armenske studentene seg HJERNEFLUKT «Brain drain» er betegnelsen på migrasjonen av høyt utdannede mennesker fra et land eller et område til et annet. Som regel skyldes migrasjonen bedre lønn, leveforhold og muligheter i det nye landet. Det er et vanlig fenomen i utviklingsland, slik som de tidligere afrikanske koloniene og de karibiske øyene. Det var opprinnelig et uttrykk som refererte til teknologiarbeidere som forlater en nasjon. I historien finnes det mange eksempler på «brain drain», blant annet i tidligere Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Kilde: Wikipedia til å jobbe med forskning i ett til to år på et universitet i hjemlandet for å videreføre kompetansen. På denne måten kan kompetanse overføres til flere og risikoen for «brain drain» reduseres. «Brain drain» er et stort problem for Armenia, sier Glimsdal. Å finne en jobb etter endt utdannelse er vanskelig i Pakistan. Rashid Khan Flere prosjekter Hun forteller at Norsk Energi har jobbet i Armenia i noen år. Det er kjempespennende å nå i tillegg få et samarbeid med NTNU mot landet. Ved at bedrifter og utdanningsinstitusjoner samarbeider kan man få til bedre resultater på lang sikt, mener hun. Ifølge Zazhigina ved Internasjonal seksjon har NTNU et ønske om å utvide prosjektet slik at flere utdanningsinstitusjoner i Eurasia-land blir med. Det finnes i tillegg mange liknende prosjekter ved NTNU innenfor andre geografiske områder. Et eksempel er NOMA-programmet. Programmet bidrar til utvikling og drift av masterprogrammer i utviklingsland i samarbeid med høyere utdanning i Norge, blant annet NTNU. UD «Okkuper Wall Street» inn i skulen Columbia University i New York lanserar no eit «Okkuper Wall Street»-kurs for sine studentar, meldar Daily Mail. I tillegg til å sitje på skulebenken, skal studentane ha praksis «på gata» med protestbeveginga og engasjere seg i deira prosjekter. Kurset vil bli heldt av ein av dei leiande demonstrantane i beveginga, Hannah Appel. Ho meiner sjølv ho vil være ein objektiv lærar til tross for sitt engasjement i «Okkuper»- beveginga. Nyheitene om kurset kom berre nokre dagar etter at ei rekkje demonstrantar blei arrestert på nyttårsaftan i New York. Munkar og studentar demonstrerar Dei siste vekene har buddhistiske munkar og tusenvis av studentar i Sri Lanka demonstrert mot myndigheitane og deira utdanningspolitikk, meldar University World News. Protestane har ført til ei midlertidig stenging av to store universitet i landet og store forstyrringar i undervisinga. Det skal ha vore ei bombe som gjekk av utanfor eit universitet like etter nyttårsaftan. Studentane trur fleire høgståande personar står bak og krevjer at dei tek ansvar for hendinga. Styrking av britiske universitet Den britiske regjeringa ynskjer å styrke landets universitet, i form av ei storsatsing på vitskap- og teknologistudier, og styrking av doktorgradsutdanningane, meldar The Guardian. Uttalinga kom frå vitskapsminister i Storbritannia David Willetts. Storsatsinga skal ikkje finansierast gjennom offentlege midler, men ved å tiltrekkje seg private og internasjonale investeringar. Målet er å bli blant dei beste landa i verda for vitskap, og å kome på same nivå som land som Tyskland, Japan og USA.

11 18 N DAGSORDEN 19 N Sanninga er hard og brutal Anne Hafstad frå Helsedirektoratet meiner frykt er det beste verkemiddelet i kampen for å få folk til å stumpe røyken. Tekst: Eivind Digranes Illustrasjon: Nina Eide Martinsen Antirøykekampanjen frå Helsedirektoratet som for tida blir vist på norske tv-skjermar har skapt stor debatt. Blant det som har skapt mest reaksjonar er at kampanjevideoen viser svært eksplisitte bilete frå ein operasjon på ei hovudpulsåre. Kvifor har de valt å starte ein kampanje som tar i bruk såpass sterke scenar? Røyking er den enkeltfaktoren som har størst negativ effekt på landets helse, og det er ekstremt mykje liding knytta til tobakk nordmenn døyr kvart år som følgje av røyking, og menneskjer lever med KOLS i Noreg i dag. Dette er altfor høgt. I tillegg doblar røyking risikoen for hjerneslag, noko mange ikkje er klar over. Eit såpass alvorleg problem krev dermed og sterke verkemiddel for å stoppast. Forsking viser at kampanjestrategien som har størst utslag på røykefrekvensen er at ein vekker kjenslemessige reaksjonar, samtidig som ein tilbyr informasjon både rundt farene ved røyking og kor ein kan vende seg for å klare å slutte. Det er ein kombinasjon av å vise den usminka røyndommen og samtidig tilby hjelp til korleis ein skal slutte. Halvparten av røykarar ynskjer faktisk sjølv å slutte, og det er vår oppgåve å vise dei vegen. Hadde det ikkje vore eit alternativ å legge fakta på bordet utan dei sterke bileta? All forsking viser at tørre fakta åleine i kampanjar ikkje bidreg til haldningsendringar. Det einaste som viser seg å verke er å skape sterke emosjonelle reaksjonar. Eitt av våre viktigaste mål er å førebyggje at ungdom startar å røyke, og då held det ikkje med fakta utan visualisering. Andre måtar, som til dømes å bruke humor i kampanjar, har heller ikkje vist seg å verke ettersom ein då berre ler og avfeiar bodskapen som uviktig. Kan ikkje det å spele på frykt verke mot sin hensikt, slik at kampanjen i staden for å føre til røykeslutt gir mange røykarar mindreverdskompleks? Det finst ingen dokumentasjon på at det fins ein slik effekt. Det vil alltid vere ein risiko for at dette kan vere ein bieffekt av kampanjen, og det er noko vi tar alvorleg. Statens Institutt for Rusmiddelforsking skal i etterkant av kampanjen evaluere reaksjonane frå befolkninga, inkludert potensielle negative sider som dette. Samtidig presenterer vi ikkje anna enn røyndaommenslik han faktisk er. Sanninga rundt røyking er hard og brutal, men sjølv om mange røykarar kan bli engstelege av kampanjen, er det viktig at dei forstår dei faktiske konsekvensane som følgjer med det å røyke. Professor i samfunnsmedisin Per Fugelli ved Universitetet i Oslo har uttalt seg kritisk til kampanjen. Han argumenterer med at dersom vi blir for aggressive for å reinse samfunnet for usunnheiter får vi sure liv og strenge samfunn. Har vi blitt sjukeleg fokusert på at alle skal oppnå eit sunnheitsideal? Fugelli er alltid på banen når kampanjar som dette kjem ut, men dette er ein heilt annan debatt. Den INTERVJU MED Anne Hafstad Avdelingsdirektør for nasjonalt folkehelsearbeid ved Helsedirektoratet Halvparten av røykarar ynskjer å slutte sjølv, og det er vår oppgåve å vise dei vegen. er sjølvsagt interessant, men vårt fokus som ein norsk helseetat er å senke røykefrekvensen, og for å gjere dette må sterke tiltak setjast i gang. Helsedirektoratet sitt mandat er å påverke den norske folkehelsa til det betre. Vårt syn er derimot at eit liv med store helseplager på grunn av røyking vil vere eit liv med lite verdigheit for mange. Betyr dette at staten kan bruke alle slags midlar i kampen for å få ned røykefrekvensen? Vi kan ikkje bruke kva som helst, og det er absolutt grenser ein ikkje bør gå over. Helsedirektoratet har likevel kome fram kampanjar. til at å vise dette på norske tv-skjermar er innanfor grensene. Omkring to tredelar av befolkninga seier dei støttar slike Finst det døme på land kor kampanjar som dette har fungert? Denne kampanjen har tidlegare vore brukt i heile ti land, både i Europa, USA og Australia. Resultata frå desse landa har vore svært bra, og ein har sett ein betydeleg nedgang i røykeandelen i etterkant av kampanjen. Kva med andre helseskadelege aktivitetar, som å drikke alkohol og ete usunn mat? Det finst tiltak som nøkkelholmerking og avgifter på alkohol, men kvifor tar de ikkje i bruk kampanjar med sterke visuelle verkemiddel også her? Det er fordi tobakk har størst negativ effekt på folks helse. Alkohol og usunn mat kan ikkje behandlast på same måte. Sjølv om vi ynskjer å begrense alkoholkonsumeringa, ynskjer vi ikkje nødvendigvis at folk skal slutte å drikke fullstendig. Den førre store antirøykekampanjen til Helsedirektoratet blei sendt på norske tv-skjermar i Du understrekar at røyking er svært skadeleg for den nasjonale folkehelsa, og Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen har også påpeikt at røykekutt er den enkeltfaktoren som sparer oss for flest helsekroner. Dersom dette er tilfellet, kvifor blir ikkje slike kampanjar sendt oftare? Dette er ei problemstilling som er opp til politikarane å vurdere. Helsedirektoratet må forholde seg til dei økonomiske rammer gitt av regjeringa. Vi har begrensa økonomiske ressursar som blir bevilga til denne typen kampanjar. Vi har også hatt fleire andre kampanjar mellom 2003 og no. Kva for alternative tiltak fokuserer Helsedirektoratet på i arbeidet med å senke røykefrekvensen? Vi tilbyr informasjon om korleis ein skal klare å slutte, blant anna gjennom slutta.no og røyketelefonen. Vi er også aktive i skulen for å førebyggje at ungdom startar med røyking. I tillegg har regjeringa gjennomført fleire strukturelle tiltak som prispolitikk, innføring av røykeskap i butikkar, og innskrenka områda kor ein kan røyke. UD

12 20 Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Jonathan Holt Thorbjørnsen på: FRIST: ONSDAG 25. JANUAR Just as no one can be forced into belief, so no one can be forced into unbelief Sigmund Freud Studentkvitter Tilbake i Trondheim igjen! Scoobadoobapa! Mathpeede Kjære bevegelseshemmede: Fra august 2012 kan du komme deg inn og ut av alle offentlige lokaler med verdighet. Som et menneske. sveinhal Omgangsyken letter grepet om mine indre organer. Og jeg drar til Gløshaugen for å kjøpe skolebøker.#tidenes_verste_ semesterstart. iwold Blåøyd alkoholpolitikk ALKOHOLPOLITIKK Martin Strand leder i Juvente Trondheim I forrige utgave slapp Jan Jæger Gåsvatn (Frp) til med en «jeg tror at»rekke om skjenkepolitikk, uten noen rot i forskning og fakta. Det er på tide å rette opp noen myter: Synsing og fakta (Illustrasjon: Håvard Karlsen) Hastverk er lastverk MILJØPOLITIKK Kurt W. Oddekalv Leder i Norges Miljøvernforbund I snart to år har Jernbaneverket under tvang utredet om vi skal bygge lyntog mellom byene i Sør-Norge, og i så fall hvor linjene skal gå. Nå har de første konklusjonene kommet. Sarpsborg i Østfold er ifølge planen eneste stoppested for lyntog med toppfart på 330 kilometer i timen mellom Oslo og svenskegrensen. Reisetiden fra Oslo blir 25 minutter. Porsgrunn skal bli knutepunkt sørvestover med reisetid på 57 minutter. Vestfold får ikke et eneste stoppested for eventuelle lyntog! Det planlegges at de skal gå «med lynets hastighet» gjennom hele fylket uten å ta med en passasjer. Det forteller rapporter fra Jernbaneverkets høyhastighetsutredning som ble offentliggjort i november. Urealistiske forutsetninger Det kan derfor være god grunn til å forkaste hele lyntogideen og heller oppgradere dagens jernbanenett til å få det slik jernbanefagfolkene anbefalte Gardermobanekonseptet i hele Norge. Vi trenger ikke et banekonsept som bruker fra 25 kilometer på å bremse opp til sine få stoppesteder. I dag utreder vi fordi noen smartinger har gått på frierferd til en del politikere som har vært i Tokyo og reist med Shinkansen mellom millionbyer. Har vi så stort behov for å haste oss av gårde at vi ikke har tid til å ta med de fleste passasjerene? Hvordan vil det påvirke personbiltransporten om flesteparten må kjøre bil mellom noen få stasjoner? Kunne vi klare oss med tog som kjører i ikke fullt så høy hastighet? 150 til 230 kilometer i timen må da holde! Vi har ikke tid til å vente på luftige planer når Oslo Bergen har blant Europas tetteste trafikk av ruteflypassasjerer, samtidig som vi har en nedslitt jernbanetrase som har en gjennomsnittsfart under 70 kilometer i timen. Oslo Trondheim trenger også en «Gardermobane» som stort sett kan gå på samme trase som i dag, og fremdeles ha plass til godstrafikken på samme bane. Befolkningsgrunnlaget i mellomrommet mellom de to byene er bedre enn på Bergensbanen på grunn av byer som Lillehammer og Hamar. Men også her bør man vurdere hvor høy hastighet som er nødvendig. Bygdefiendtlig Det er en fordel med mange stopp både for folk som bor på bygda og folk som har hytter. Ikke minst for at folk skal ha mulighet til å bo utenom de store byene. Vi har lite ledig egnet jordbruksareal globalt, rovdrift på verdens eksisterende landbruksareal, globalt overfiske og trolig mer ustabile avlinger på grunn av klimaendringene. Kombinert med stigende global befolkning må Norge med hensyn til dette være forberedt på at flere folk vil bosette seg på landsbygda for å produsere mat. Det tar tiår å bygge jernbane. Storstilt global hungersnød kan skje Myte: Forskningen som viser at stengetider ikke har effekt, holder ikke mål. Fakta: Artikkelen har vært gjennom peer review, og er publisert i det mest anerkjente internasjonale tidsskriftet som finnes på rusfeltet. Den har til og med fått tidligere kritikere av sammenhengen mellom vold og alkohol til å revurdere synet sitt: «I cannot but congratulate the two authors for their excellent study, and have to admit having become a bit more a believer of a causal alcohol-violence association.» (Gerhard Gmel, Research Institute of Addiction Info Switzerland). Myte: Dette er et angrep mot frihet og lokalt selvstyre. Fakta: Alkoholloven slår allerede fast at skjenking skal opphøre senest klokka ett, men gir kommunene mulighet til å utvide til tre. I dag er det for mange kommuner som ikke tar konsekvensen av at deres egen alkoholpolitikk fører til økt vold, flere overgrep og i sum mindre frihet til å gå trygt i byene når man vil. Se til Sverige Myte: Utvidede og differensierte stengetider gir mindre vold. Fakta: Man har prøvd å fjerne stengetider fullstendig i flere land, og det har ikke vist seg å redusere volden. I Stockholm har man gode erfaringer, men ikke bare på grunn av differensierte skjenketider. Det er også mye på grunn av STADprosjektet, der utestedene blir fulgt opp mye tettere, og kommunens kontroller er strengere. Ingen norske kommuner har til nå brukt erfaringene fra dette prosjektet. Sirus-forskerne så også på utvidede skjenketider i Norge, og fant at en times utvidet skjenketid i snitt fører til 17 prosent mer vold. I alkoholpolitikken har ofte synsing vært satt over fakta, og spesielt når det kommer forskning som næringslivsaktørene ikke liker. Deres løsning er stort sett mer politi. Jeg ville brukt mer politi til å oppklare vold mot kvinner og barn, ikke til å være barnevakt for fulle voksne. Friheten i en by midt på natta måles ikke etter hvor lenge man kan drikke øl, men om man kan være trygg når man oppholder seg der. på 10 år! Da er det viktigere å komme seg av og på toget på landsbygden med folk, mat og annet gods enn å haste seg raskest mulig av gårde. Gresset ikke alltid grønnere. Miljøvernforbundet er for en kraftig forbedring og opprustning av jernbanenettet i Norge. Men vi er motstandere av lyntog og ser på tidstapet ved dette arbeidet som et hinder for videre fornuftsbygging av kilometer i timen-bane. Alle toglinjer bør ha en fornuftig blanding av ekspressruter med få stopp og tog som stopper med korte mellomrom for å gi alle muligheten til å reise med toget. Lyntogbaner er og forblir urealistisk ønsketenkning fra teknologifriker. Bra for konsulentbransjen, men noen togbane vil det neppe gi. Vi må oppgradere det jernbanenettet vi har, slik at det blir mer attraktivt å bruke jernbanen for alle som bor ved jernbaner, ikke kjøre så raskt at det bare er tid til å frakte de som skal av på endestoppene. Trygt hjem VOLDSBØLGEN Steffen Furberg Jensen formann i Høyres Studenterforening i Trondheim Et godt nattbusstilbud er viktig for å gjøre kollektive løsninger mer attraktive, og for å skape et tryggere samfunn. Nattbussen er en god og sikker måte å ta folk hjem på nattestid som kan forebygge vold og kriminalitet. Spesielt i tider med stort fokus på voldtekter og bråk på byen, er det viktig ikke bare å snakke om holdninger, men også komme med tiltak som har virkning. Illegalt marked Vi vet at mye av problemet knyttet til vold i byen oppstår når mange mennesker skal ut samtidig, og følgelig når mange står i kø til taxi. En nattbuss som går sjelden, ofte er full og dyr skaper et marked for pirattaxi. For å avhjelpe problemet med at nattbussene ofte er fulle må pressutsatte ruter forsterkes med flere busser. Torsdag er for mange, spesielt studenter, den dagen man går ut på byen. Dette medfører at det ofte er like mye folk ute på torsdager som i helgene. Da er det uheldig at man ikke har et kollektivtilbud som tar høyde for dette. Derfor må det settes opp nattbuss på torsdager som dekker behovet. For å gjøre det enklere og mer attraktivt å ta nattbussen bør den også gjøres billigere. For å gjøre periodekort mer attraktivt, bør nattbussen også være inkludert i periodekortet for studenter. Dette vil kunne føre til at at færre ferdes alene på nattestid. Høyres Studenterforening i Trondheim vil derfor at det settes opp nattbuss på torsdager, at den skal inngå i vanlig periodekort for studenter og at pressutsatte ruter forsterkes med flere busser. AtB steppet inn og kjørte bussen i grøfta da #fredag13 så ut til å bli en innholdsløs affære. MarkusTobiassen Hvor jævlig vanskelig kan det være å gå BAKOVER i bussen? Blir oppgitt over menneskets mangel på praktisk tenking. #buss #skrotfolk #atb. atroxpaulsen Det snør i Trondheim også. Denne planeten er ikke et blivende sted. isalill Vurderer å bytte bank i sinne. Jeg er kvinne, det er ikke i min natur å være rasjonell. MsHennics Jeg vet jeg er tilbake i Trondheim når jeg kan høre naboene ha sex. ElenaSlydal Gutta på skauen kunne rekruttert hardt i korridorene på Dragvoll dersom dresscode hadde vært en del av vurderingen. AndersHoltet Morsomme oberservasjoner på #Gløshaugen i snøværet. Paraply er tydeligvis ikke å anbefale. #MaryPoppinstadegenbolle. Mads81 AtB= Aldri tidsnok Buss #latterlig. Olivergs1 Kan dessverre ikke begynne på norges kreative fagskole ettersom jeg ikke har mac. MaritSkarestad Galtung: Så hvor er representanten fra Dunder alekskre 21

13 22 M KRONIKK Norges Dilemma (FOTO: Forsvaret) Militære intervensjoner skaper ikke demokrati, men heller krig og anarki gang etter gang, mener kronikkfortatteren UTENRIKSPOLITIKK Mari Greta Bårdsen Temaansvarlig, Styret ved Studentersamfundet i Trondhjem Norge deltar aktivt i militære operasjoner i utlandet, altså krig. Den vestlige verden, og Norge, gikk militært inn i Afghanistan med en visjon om at landet lot seg omgjøre til et liberalt demokrati etter vestlig modell. Krigen i Afghanistan har vart lengre enn 2. verdenskrig. Den har har krevd mange tusen menneskeliv, og den har kostet milliarder. Nå er styrkene i ferd med å trekke seg ut, og de fleste er enige om at krigen var en fiasko. Det finnes flere definisjoner av krig, i alle fall innenfor akademia, men dette er ikke en kronikk hvis mål er å definere hva krig er. Øyvind Østeruds definisjon er enklest å forholde seg til fordi den ligger nærmest hvordan vi bruker begrepet krig i dagligtale: krig er organisert, kollektiv vold i større skala. Til tross for fiaskoen i Afghanistan, deltar Norge aktivt i den militære intervensjonen i Libya. Det er vanskelig å kritisere vestens inngripen i Libya, fordi libyske demonstranter regelrett ble slaktet ned. Samtidig er det et tankekors hvorfor Vesten intervenerte akkurat i Libya, da det har vært liknende opprør i andre autoritære stater. Man vet heller ikke hvilken situasjon man skaper i Libya ved å gå inn, det er en mulighet at en militær intervensjon vil føre til en langvarig krig med store humanitære tap på lang sikt. Man kan stille spørsmål ved hvor mye informasjon vesten hadde om opprørerne før invasjonen. Det var for eksempel usikkert hvor mange de var, og hvorvidt de hadde et felles mål for Libya. Hva er Norges motiver for å delta, og er det moralsk riktig? Vi sier at vi fremmer demokrati, åpenhet og dialog, både nasjonalt og internasjonalt. Er det egentlig bare idealisme, eller kald kalkulering av realinteresser? Norge kaller seg for en fredsnasjon, men deltar likevel aktivt i krig. Er det nasjonale behov og en uavhengig utenrikspolitikk som gjør at vi deltar, eller er det eksternt press fra USA? Det er et paradoks at Norge kaller seg en fredsnasjon, når vi samtidig deltar i krig. Norge bidrar positivt til fredsarbeid internasjonalt. Dette er en viktig oppgave og bør videreføres. Likevel kan ikke dette rettferdiggjøre at vi deltar i krig. Johan Galtung har stilt spørsmål ved norsk utenrikspolitikk. Han mener at målet egentlig ikke synes å være å oppnå fred, men snarere å lykkes med militære intervensjoner for å innføre et vestlig styresett. Man har inntrykket av at Vesten har et mandat til å rydde opp i stater uten fungerende, eller riktige, institusjoner. Likevel har tendensen i slike intervensjoner vært at man ikke har skapt demokrati, men krig og anarki gang etter gang. Dersom målet virkelig er fred, bør det finnes bedre virkemidler enn krig. Vi kriger i demokratiets navn, for å fremme våre verdier i andre deler av verden. Men sitter vi med den moralske fasiten? Og hvor lenge er det moralsk å ta liv for å fremme vårt eget verdigrunnlag? Å invadere en stat for å skifte ut styresettet er en komplisert prosess, hvor utfallet som regel er uvisst i det invasjonen iverksettes. Man kan ikke være sikker på at situasjonen man skaper i staten blir bedre enn det utgangspunktet var. Man skulle tro at vi lærte av erfaringene vi gjorde oss i Afghanistan, men likevel deltar vi også i invasjonen av Libya. Er krig virkelig et virkemiddel for å oppnå fred eller er dette et stort paradoks i norsk utenrikspolitikk? SEND INN KRONIKKFORSLAG TIL

14 24 Reportasje 25 Med assistenter for et aktivt liv Ved hjelp av et par ekstra armer og bein kan funksjonshemmede Laila og Ellinor gå fra å være statister til å spille hovedrollene i sine egne liv. TEKST: Benedicte Midthaug Torsvik og Hilde-Christine Brevik FOTO: Hanna-Emilie Kværner

15 26 R 27 FORESTILL deg at du ikke kan bestemme når du skal stå opp, hva du skal ha til middag og om du skal dusje den dagen eller ikke. Dette er hverdagen for mange funksjonshemmede. Men flere og flere får imidlertid mulighet til å styre sin egen hverdag gjennom borgerstyrt personlig assistanse (BPA). Jeg ønsker å leve livet. Også vil jeg ta en doktorgrad. Muskelsyke Laila Bakke Larsen forteller om sine planer for framtiden. Ved hjelp av sine ti assistenter kan hun leve et aktivt liv hun styrer selv, til tross for at hun har en medfødt kronisk sykdom. BPA gjør at jeg kan bo for meg selv. Jeg ble nylig separert fra mannen min, og det tror jeg ikke jeg kunne gjort om jeg ikke hadde hatt assistenter, sier hun. ARBEIDSLEDERE. BPA handler om å styre sine egne assistenter, og kom for alvor til Norge da arbeidsgiverforeningen Uloba ble stiftet i Det har sin opprinnelse i «Independent living»-bevegelsen i USA, som har fokus på funksjonshemmedes selvrespekt, verdighet og rett til å bestemme over eget liv, forteller Laila. Et av hovedpoengene med ordningen er at den som har BPA er arbeidsleder for sine egne assistenter. Jeg ansetter, lærer opp og bestemmer hvordan arbeidsdagen deres skal se ut, sier hun. I Norge er de fleste som har BPA organisert gjennom Uloba. Uloba sørger for det merkantile arbeidet, også er jeg sjef i det daglige, legger opp arbeidsplaner og slike ting. Jeg får en slags mellomlederstilling, forteller Laila. FRIHET. For Laila betyr BPA at hun kan leve et selvstendig liv og bruke energien sin på aktiviteter som betyr mye for henne, i stedet for å bruke all krefter på å komme gjennom hverdagen. Uten BPA hadde jeg nok blitt sittende hjemme foran fjernsynet. Jeg hadde ikke kunnet jobbe eller studere, sier hun. Hun lever i dag et aktivt liv med masterstudier, skriving av barnebok og organisasjonsarbeid på timeplanen. Jeg sitter blant annet i regionsstyret i Norges Uten BPA hadde jeg nok blitt sittende hjemme foran fjernsynet. Laila Bakke Larsen handikapforbund i Trøndelag, og i likemannsutvalget til Foreningen for muskelsyke, sier hun. Trening er også en viktig del av livet til Laila. Vi treffer henne épå treningssenteret, hvor hun trener n time to til tre dager i uken. Ved å trene de musklene som fremdeles er friske, kan jeg forsinke sykdomsprogresjonen litt. Det gir en god følelse, og jeg får mer energi i hverdagen, sier hun. PARADIGMESKIFTE. Dagens lovverk pålegger kommunene å tilby BPA, men brukeren har i dag likevel ingen rett til å kreve det. Dette paradokset fører til at praksis for organisering av ordningen, tildeling av timer og hvem som får det varierer stort kommunene imellom. Det går ikke an å sette en pris på menneskeliv og menneskeverd, men det er likevel slik det føles når man møter det offentlige systemet, sier Laila. Hun beskriver BPA som et paradigmeskifte i omsorgen for mennesker med assistansebehov, og mener at det er enkelt for mange kommuner å låse seg fast i gamle rammer og teorier. De har lett for å se på oss som «brukere» eller «pleietrengende» framfor å se på oss som folk. Det virker som om det er vanskelig for de å si fra seg kontrollen og gi slipp på tanken om at de vet hva som er best for oss, sier hun. UTVIKLER EGEN MODELL. Politikerne i Trondheim har vedtatt at det skal lages en kommunal modell, der man ønsker å skape et arbeidsgivertilbud på lik linje med Uloba. Man kan få kommunal BPA i dag, men vi ønsker å utvikle et bedre system som gir tettere oppfølging mot de andre kommunale tjenestene, og på den måten gi et bredere tilbudsspekter, forteller rådgiver Ingvild Heggstad i rådmannens fagstab i Trondheim kommune. Så langt har dette vært et prosjekt med langsom framdrift. Vi er godt i gang, men det må gjøres avklaringer i forbindelse med arbeidsmiljøloven, og et politisk dokument må ferdigstilles, sier hun. Hun mener likevel at det er en styrke ved prosjektet at det har tatt litt tid. Dette har vært en modningssak, og det er viktig å bruke tid på å finne en felles forståelse for hva vi ønsker å oppnå, sier Heggstad. Hun forteller at en av årsakene til at det har tatt tid, er at prosjektet er blitt større enn de trodde. Det er en større prosess enn vi var klar over, men vi håper å bli ferdig i løpet av vinteren 2012, sier hun. Hun forteller også at de har satt ned en egen prosjektgruppe som jobber med saken. I den sitter det blant annet brukerrepresentanter og folk fra de ulike tjenestene. Vi håper å kunne lage et kvalitativt opplegg folk vil velge, sier hun. AKTIV STUDIEHVERDAG. Ellinor Nes Aune er født med muskelsykdommen Arthrogryposis multiplex congenita (AMC) og trenger assistanse til alle daglige gjøremål. Likevel føler hun at hun har frihet til å gjøre hva hun vil - når hun vil, med BPA. Til tross for at Ellinor sitter i rullestol, er hun ei aktiv jente. Hun studerer til å bli barnevernspedagog, DØRÅPNER: BPA har gitt Ellinor muligheten til å leve et helt annet liv enn hun kunne før. er styremedlem i landsforeningen for AMC og bruker mye tid sammen med venner. Jeg føler at jeg har mulighet til å leve et aktivt liv på lik linje med andre mennesker. Den eneste forskjellen er at jeg trenger en hjelpende hånd, sier hun smilende. Ellinor forteller om studiehverdagen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og uttrykker at hun er strålende fornøyd med både skolen og assistentene som er der for henne hele skoledagen. Assistentene mine følger og er med meg på skolen hver dag. Trenger jeg hjelp, så sender jeg en SMS eller en melding via Facebook. HiST har også gjort sitt ytterste for å tilrettelegge skolehverdagen min på best mulig måte. Blant annet får jeg notater til forelesningene før timen starter, sier hun. Hun forteller videre at hun har tenkt praktisk når det kommer til valg av studie. Det sier seg selv at jeg ikke har mulighet til å jobbe innenfor visse områder. Sykepleier kunne jeg for eksempel aldri ha blitt. Heldigvis har jeg funnet en studieretning jeg er veldig fornøyd med. I yrket som barnevernspedagog vil det bli en del kontorjobbing, samtidig som man får mulighet til å møte brukerne. Det passer meg perfekt, sier hun. ARBEIDSGIVER. BPA-rådgiver Stig Morten Skjæran i Uloba forteller at organisasjonen eies og Det går ikke an å sette en pris på menneskeliv og menneskeverd, men det er likevel slik det føles når man møter det offentlige systemet. Laila Bakke Larsen drives av personer som selv har assistansebehov. Ulobas ansvar er blant annet å tilby råd og veiledning fra rådgivere som selv har BPA. I tillegg holder vi kurs og møter for arbeidsledere, sier han. Skjæran forklarer videre at Uloba fører regnskap og utbetaler lønn til assistentene. De orienterer også både arbeidsleder og kommunen om timeforbruk. Den daglige ledelsen er det brukerne av tjenesten som arbeidsledere som tar seg av. De definerer stillingsbeskrivelser, intervjuer jobbsøkere og setter opp turnuser, sier han. I tillegg har de ansvar for å ha både assistenter, tilkallingsassistenter og vikarer. De må også skaffe vikarer om noen er syk, registrere sykefravær og følge opp sykemeldte, sier han. KONTROLL OVER EGET LIV. Ellinor har tidligere benyttet seg av hjemmehjelp og andre omsorgstjenester. Hun sier at forskjellen er stor nå som hun har BPA. Fordelen med BPA er at jeg selv bestemmer hvem som skal assistere meg, når jeg skal assisteres og hva jeg trenger hjelp til. Dette gjør også at jeg ikke blir en belastning for samboeren min, sier hun. Med omsorgstjentester hadde hun ingen kontroll på hvem som sto på dørstokken om morgenen.

16 28 R 29 Jeg hadde heller ingen mulighet til å velge når jeg ville stå opp, eller når jeg ville dusje, forteller Ellinor. Stig Morten Skjæran i Uloba bekrefter Ellinors påstand. De tradisjonelle omsorgstjenestene er adressebestemt. Personen som trenger assistanse har null styring på hvem man skal blottlegge privatlivet sitt for, sier han. Han er enig med at det kan oppleves som svært belastende å ikke kunne bestemme hvem som skal se deg naken eller hjelpe deg etter toalettbesøk. Å gå fra hjemmehjelp til BPA er som å gå fra å være statist i eget liv, til å få hovedrollen. Man blir likestilt som andre mennesker, og det er ingen som bestemmer over deg, sier han. GIVENDE ARBEID. Lena Hoem Nordhaug var på utkikk etter en deltidsjobb da hun kom over en stillingsannonse for jobben som Ellinors borgerstyrte personlige assistent. Jeg angrer ikke på at jeg søkte på denne jobben. Til vanlig studerer jeg medisin, og jobben som Jeg skal være hennes armer og ben. Nina Grønli BPA fungerer utmerket som deltidsjobb. Dessuten er det både morsomt, interessant og lærerikt, sier Nordhaug. Som assistent hjelper hun Ellinor i de daglige rutinene. Det kan innebære å lage mat, vaske og ellers hjelpe til der arbeidsleder trenger assistanse. HÅRFIN: Den eneste forskjellen mellom mitt og andres liv er at jeg trenger en hjelpende hånd, sier Ellinor. Hun bestemmer selv hva som skal gjøres og når. Jeg har for eksempel ikke myndighet til å bestemme at vi skal gå en tur hvis jeg mener at hun har sett for mye på TV. Ellinor skal styre livet sitt selv, uavhengig om jeg er til stede eller ikke. Jeg fungerer bare som armene hennes, sier Nordhaug. Hun forteller også at det kan være vanskelig å skille mellom det å være assistent, og det å være venn. Det kan være en utfordring å finne en balanse i arbeidshverdagen når vi har et så tett og nært forhold. Vi har blitt veldig gode venner i løpet av de tre og et halvt årene jeg har jobbet som assistenten hennes, sier hun. Lena Hoem Nordhaug vil råde alle til å søke på jobben som BPA om muligheten byr seg. Jeg er glad for at jeg kan bidra til at hverdagen hennes blir slik som hun ønsker, sier hun. FORFATTER OG MASTERSTUDENT. Laila Bakke Larsen er student ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, og holder for tiden på med en master i funksjonshemming og samfunn. Jeg skriver om funksjonshemmedes egenopplevelse av seg selv som en ressurs i arbeidslivet, sier hun. Hun beskriver funksjonshemmedes rolle i ulike sammenhenger som et slags trehodet troll. Man blir den svake, pleietrengende personen man må presentere for hjelpeapparatet for å få den hjelpen man trenger. Samtidig skal man selge inn sine sterke sider for en potensiell arbeidgiver. Det hele blir veldig kontrastfylt, og til slutt kan man stille spørsmål ved hvem man egentlig er, sier hun. Sammen med de praktiske utfordringene tror hun det er her nøkkelen til at flere skal komme i arbeid ligger. Når man må bruke så mye energi på å kjempe mot systemet blir det vanskelig å presentere seg selv som kjempedyktig, sier hun. Laila ble født med sykdommen, og tilbragte derfor mye tid på sykehus som barn. Det har motivert henne til å skrive barnebok. Jeg vet at det kan bli ganske kjedelig å være på sykehuset i lengre perioder. Foreldrene mine var heldigvis flink til å finne på ting og gjøre tilværelsen litt normal, sier hun. Hun tror mange kan ha noe å lære på dette området. For de kronisk syke blir sykehusopphold en del av hverdagen, og da må man prøve å unngå at forholdene hjemme og på sykehuset blir som to adskilte liv, sier Laila. LOVFESTING. Det har i mange år blitt jobbet hardt for en lovfesting av funksjonshemmedes rett til BPA. Nå ser det ut til at det snart kan bli en realitet. Det har vært en lang prosess, men nå er det kommet en innstilling. Jeg tror ikke den går gjennom slik den står nå, men jeg håper en lovfesting kan komme i løpet av 2012 eller 2013, sier Laila. Hun mener at intensjonen bak ordningen må forankres i lovverket gjennom klare retningslinjer. Det må ikke være rom for tolkning i like stort rom for tolkning som det er i dag. Vi trenger klare normer for hvem som kan få hjelp, hva man kan få hjelp til og hvor mange timer man kan få tildelt, sier hun. Det er likevel mange som argumenterer mot en lovfestet rett til BPA. Noen mener det strider mot det kommunale GODE VENNER: Lena Hoem Nordhaug trives med å jobbe som assistent ved siden av medisinstudiet. selvstyret. Men hva med verdien til individet sitt selvstyre? Laila tror en statlig finansiering ville gjort tilbudet mer rettferdig og tilgjengelig. En statlig organisering ville gjort ordningen mer lik for alle, uavhengig av bosted. For noen Jeg føler at jeg har mulighet til å leve et aktivt liv på lik linje med andre mennesker. Ellinor Nes Aune ville det nok også bli enklere å få assistanse, da kommunal økonomi og ulike tolkninger av allerede eksisterende lovverk ikke lenger vil være en faktor, sier hun. JOBB FOR STUDENTER. Nina Grønli er Lailas assistent, og forteller om en variert og annerledes arbeidshverdag. Noen dager er jeg med på trening, sånn som i dag. Andre ganger er det familiebesøk, juleverksted eller tre-retters middag som står på planen, sier hun. Jobben hennes består i å hjelpe Laila med det hun selv mener hun trenger assistanse til. Jeg skal være hennes armer og ben. Det er ikke jeg som bestemmer hva vi skal gjøre, og jeg kan ikke be henne om å gjøre noe, sier hun. Man trenger ingen helsebakgrunn for å kunne jobbe som assistent. Det er et serviceyrke, og da er det egentlig best om man har bakgrunn innenfor det. Det er også slik det blir markedsført fra Uloba sin side, sier hun. Grønli beskriver assistentjobben som et fint alternativ om man trenger en deltidsstilling. De fleste har dette som en deltidsjobb. Sånn sett er det en veldig grei jobb for studenter, sier hun. Hun jobber også for en annen person med assistansebehov. De to jobbene mine er totalt forskjellige når det kommer til arbeidsoppgaver og arbeidsinnhold, forteller hun. HJEMREISE. En time har gått, og Laila er ferdig med dagens treningsøkt. Hun skal hjem, og dit kjører hun selv ved hjelp av en spesialtilpasset bil. Hun skal leve livet, jobbe videre med ulike prosjekter og gjøre ferdig masteren. Kanskje har hun også en doktorgrad en dag. UD R DETTE ER BPA: Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) handler om funksjonshemmedes mulighet til et selvstendig liv gjennom å styre sine egne assistenter. PA er et serviceyrke, og ikke et helsefaglig yrke. Man trenger ingen utdannelse for å jobbe som assistent.kommunen har plikt til å tilby BPA, men ingen har rett til å kreve det. Det jobbes mot en lovfesting av funksjonshemmedes rett til BPA. Uloba fungerer som en arbeidsgiverorganisasjon, og er Norges eneste andelslag for BPA. Rapporter viser at BPA lønner seg for samfunnet, da det frigir ressurser rundt brukeren og skaper arbeidsplasser. I mange tilfeller kan også brukeren jobbe selv.

17 30 R PORTRETT 31 Enmannsshowet Nils Arne Krasse kommentarer og morsomme andekdoter. Men hva rører seg egentlig i kraniet til Nils Arne Eggen når han tøffer seg foran pressen? TEKST: Silje Løvstad Thjømøe FOTO: Lars Erlend Leganger I 1960 ble Nils Arne Eggen medlem av Rosenborg Ballklubb. Resten er historie. En historie om nesten et helt liv i adidasjakke, joggebukse og slippers. Og konstant munndiaré. HISTORIEINTERESSE. De fleste rundt ham vet at det hele er et show, kanskje aller best Mini som fikk kommentaren «Hold kjæften på dæ Mini, æ har vært her siden 1960» slengt etter seg. Det er typisk Nils Arne å si slike ting. I alle fall er det slik vi kjenner ham fra media. Det er derfor ganske overraskende at personen som møter oss innledningsvis er en moderat og rolig mann. Hvor er showmannen og bajasen? Han som gjennom store deler av sin profesjonelle trenerkarriere har sleivet med leppa til media, og uttalt at «det ska dæm ha, Real Madrid, dæm prøvd». Eller har gått løs på egne spillere, som da han mente at Christer Basma hadde gips på begge beina under en fotballkamp. Nå står han derimot fremfor oss og er oppriktig bekymret for at vi er blitt våte av det kalde trønderværet. Han er ikke like avskrekkende nå. Så er det engasjementet vi har sett i media bare et show, en maske han har på seg for pressens skyld? Du vet, jeg har holdt på med fotball hele livet, men jeg er ikke spesielt interessert i fotball. Hvordan kan Norges mestvinnende fotballtrener, legenden Nils Arne Eggen, han som ledet Rosenborg til kvartfinale i Champions Leauge, ikke være spesielt fotballinteressert? Jeg er mer interessert i folk, å lære bort riktig adferd, både på og utenfor banen. Også er jeg veldig glad i historie, det er jo det jeg har vært mest interessert i, ja, den burde du lese, «Æresordet». Det er vel den fjerde boka om Haakon, Maud og hele kongehuset. Passerer mellomkrigstida, starter vel i Nils Arne er ikke så god til å sette punktum, ordene flyter inn i lange digresjoner som ender i nye historier. Jeg er ikke spesielt interessert i fotball. Nils Arne Eggen HØYDEPUNKT. Når man har holdt på med noe så lenge som han har gjort, er det nok av høydepunkter å fortelle om. Den beste kampen vi har spilt var jo mot Dortmund. Husk, vi vant puljen vår i Champions Leauge vi, i Da var vi gode, vet du. Og året før, mot Juventus, det ble jo 1-1, men vi kunne ha slått dem. Setningen forsvinner litt ut i luften. Han gjør ofte dette, begynner på en setning, men fullfører den ikke. For det er så mye annet han skulle ha sagt. Det er så mange opplevelser, så mange historier, så mange fotballkamper spilt og vunnet. Nils Arne kunne ha snakket om fotball, samspill og engasjement til i morgen. Etter at vi hadde tapt en fotballkamp fikk spillerne aldri kjeft vettu. Nei. Husk på at de viktigste kampene er de du ikke har spilt. Det er en del av godfot-teorien det vettu, at man kan ikke hvile på gamle laurbær og grave seg ned i gamle minner. FOTBALLFAGLIGE ÅNDSPYGMEER. Selv om jeg var en veldig god fotballtrener så var jeg ikke best på banen da jeg selv spilte. Det finnes en del fotballfaglige åndspygmeer rundt om i tv-studioer i dag, og det kan du godt skrive. De sitter og analyserer fotball, uten å ha peiling på hva de snakker om. Det går ikke an å snakke om en fotballspiller alene, det er et lagspill. Han tar en pause, men trønderen er i sitt ess nå, og har ikke tid til å stoppe opp lenge. De gutta har jo vokst opp med Boing! Også spør de meg etter en kamp hvilket favorittlag jeg har i utlandet. Ingen selvfølgelig, de er jo konkurrenter! Vi har jo spilt mot dem, og slått de fleste. Nils Arne er engasjert, gamle glansperioder rulles opp og jeg venter fortsatt på svaret om hvordan han selv var som fotballspiller. Det virker som han har glemt det innimellom de gamle historiene, men plutselig skyter han inn.

18 32 R PORTRETT Men poenget mitt var, jeg var på Nordens lag i 1967 og ble årets spiller i Norge. Men det var ikke et profesjonelt nivå på fotballen i Norge på den tida, så selv om jeg var en ok fotballspiller da, handler det om hva man sammenligner med. Det er noe helt annet i dag, vet du. IKKE TILSTEDE. Livet har stort sett handlet om Rosenborg, lange utenlandsreiser og viktige fotballkamper. Men innimellom det travle yrkeslivet har Nils Arne også vært ektemann Da hjælp det itj å sitt å glan på video, sant. Nils Arne Eggen og far. En far som i følge ham selv, var mindre tilstede. Ungene har stort sett blitt oppdratt av moren sin, for jeg har jo ikke vært der. Jeg så for eksempel ikke Knut Thorbjørn (eldste sønn, journ.anm.) spille fotball før han kom til Rosenborg. Jeg hadde ikke tid til å kjøre dem på treninger og slik. Men sånn måtte det jo være, og Karin var veldig flink. Hvis du kunne valgt om igjen, ville du valgt et liv og yrke der du var mer hjemme? Nei, og det tror jeg ikke familien heller ville gjort. Du har jo litt tid sammen, og den blir på en måte mer eksklusiv. Men du har et poeng der, for når du er hovedtrener i en toppklubb, vet du når du våkner 1. januar hva du skal gjøre hele det året frem til julaften. HOVEDTRENER SELVFØLGELIG. Nils Arne ga seg som hovedtrener for Rosenborg i Da var han lei mediemaset og ville ha mer fritid med kona Karin. De kjøpte seg hytte ved kysten og skulle nyte et mer tilbaketrukket liv. Savnet til fotballen gnagde likevel i den aldrende trønderen, og da sjansen bød seg i 2010, ble han igjen trener for Norges mestvinnende lag. I pressen ble han kalt vikartrener frem til Jan Jönsson skulle ta over 1. januar Vikartrener? Vikar for hvem? Bare stryk det som pressen sier. Jeg var jo hovedtrener selvfølgelig. Og da vant dere igjen. Selvfølgelig. Var det på grunn av at du var tilbake som trener? Ja. Og jeg hadde lyst til å fortsette, det innrømmer jeg til alle som spør. Og hadde jeg fått lov til det, så hadde Molde blitt nummer to i fjor. UTEN KARIN. Men livet skulle vise seg å ta en nokså annen vending i Hans livspartner gjennom 50 år, Karin, fikk tilbakefall på kreftsykdommen som ble oppdaget høsten før. Vi visste jo hva det var, men vi trodde ikke lymfekreften skulle komme tilbake siden hun hadde blitt symptomfri av behandlingen. Men den kom tilbake, aldeles aggressiv, og hun bare forsvant. Både fysisk og psykisk. Nils Arne setter for første gang punktum under intervjuet. Det er altså ikke bare gode opplevelser i den 70 år gamle minnebanken. Jeg blir litt rørt når jeg snakker om det her. Vi hadde jo bestemt oss for at vi ikke skulle flytte, selv om jeg fikk jobbtilbud fra utenlandske klubber. Så da ble jeg her, og trener nå Orkla, laget i hjembygden min Orkdal. Nå kaller jeg meg selv pensjonert periodearbeider, holder foredrag og blir betalt av NAV. Han ler sin hese latter, og jeg tenker at han er en usedvanlig hyggelig fyr. Men så kommer jeg i skade for å nevne feil fornavn på en fotballspiller mens gamle fotballhelter ramses opp raskere enn jeg rekker å notere. Nils Arne bråstopper i sitt resonnement. Hva var det du kalte ham sa du? Jeg føler meg dum som nevnte det. Brillene detter litt ned på nesa og han kikker forventningsfullt på meg. Jeg skjønner fort at man ikke blander kortene når det gjelder 50-tallshelter fra Larvik Turn. Gunnar Thoresen var det kanskje? Ja, det var fort det. Halvard Thoresen, det er 30 år senere det, sier han før han ler litt. Streng, men aldri sur, sa han om seg selv tidligere i intervjuet. Det stemmer ganske godt. «ITJ GLAN PÅ VIDEO». Nils Arne er egentlig utdannet lærer, og man skal ikke bruke mange minuttene med ham før man skjønner at han først og fremst er pedagog. Et av de viktigste postulatene når du bygger et fotballag er jo ikke hvem som scorer, så lenge laget scorer, ikke sant? En treners viktigste jobb er å se hva som skjer, se sammenhengene. Da hjælp det itj å sitt å glan på video, sant. Nils Arne er på gli nå, og slikker seg på leppa som aldri før. Det er så vidt jeg får lurt inn et spørsmål om hvilken norsk trener han mener har best potensiale, siden han allerede er godt i gang med å fortelle hvordan man ikke skal gjøre det. - Ole Gunnar Solskjær er ganske flink. Men ikke fordi at han vant med Molde, for det kunne de fleste ha gjort med det nivået som var på Tippeligaen i fjor. Det er nettopp slike sitater folk har hengt seg opp i, og formet det bildet mange har av ham i dag. Spissformulert, tøff og litt sint. Er det bare et show? Ja. Det er så mange journalister i dag som spør om så mye dumt, da må man få lov å svare tilbake. Dessuten synes jeg det er bedre å ytre meningene mine på en humoristisk måte. Trenerne i England sier jo ingenting, de er et langt gjesp, og da kan de like godt la være. Hvis fotball blir så gravalvorlig og seriøst at det ikke går ann å spøke med det, da er det ikke min idrett lenger. UD R Nils Arne Eggen Født 17. september 1941 i Orkdal. Fotballtrener for 4. divisjonslaget Orkla. Har spilt 29 landslagskamper for Norge. Utgitt tre bøker. Har vunnet serien 14 ganger med Rosenborg. Ble i 2003 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. FAKTA OM:

19 34 R 35 Brølekor FRIGJØRENDE: - Du utleverer deg selv på en helt spesiell måte når du bruker kroppen som instrument, mener dirigent Truls Lorentzen. Det er et sterkt sosialt giv i sang. Kroppen din er instrumentet ditt, og du utleverer deg selv på en helt annen måte når du synger enn når du spiller gitar. SNUT I VÅR HAGE. Korets repertoar er mildt sagt variert. De synger sanger fra alle musikksjangre, fra sørafrikansk korsang til punk og rock. Inspirasjonsspekteret er naturligvis like bredt som repertoaret. Lorentzen forteller at koret forsyner seg grovt av kulturhistorien, og blander det sammen selv, til det passer profilen deres. I kveld har vi for eksempel sunget drikkeviser fra 1500-tallet, og en versjon av den norske nasjonalsangen som vi har stjålet fra et finsk mannskor. Det finske koret lagde en finsk versjon av sangen, mens vi har tatt den finske versjonen og gjort den norsk igjen. Koret skriver også egne tekster, og blir inspirert av andre artister og sanger. Den svenske klassikeren «Uti vår hage» har for eksempel blitt til sangen «Snut i vår hage». Bandets mest populære sang heter «Rævsprekka», og framføres i samme melodi som oppvarmingssangen «Telefonkatalogen», dog med noe grovere tekst. POPULÆRT MANNSKOR. Det mangler ikke på interesse for Hardkoret. De har opptrådt på både Blæst og Storåsfestivalen, og i forbindelse med arrangementer som Olavsfestdagene og filmfestivalen Kosmorama. De har også sunget med blant andre Åge Aleksandersen og Bobby McFerrin. Er du ivrig etter å bli korbror må du smøre deg med tålmodighet, for koret tar bare opp nye medlemmer en gang i året. De eneste kravene til å være med er at du kan synge, og at du møter opp på øvinger. I tillegg må du naturligvis være mann. Koret har medlemmer i alle aldre. Per dags dato er den yngste 19 og den eldste 60. På grunn av den høye trivselsfaktoren i gjengen, og fordi det ikke finnes en pensjonsalder, kan en regne med at koret og medlemmene kommer til å være i drift lenge. Så lenge man puster og har stemme, kan man være med. Vi har hatt fullverdige kormedlemmer som har ligget i respirator, spøker et av kormedlemmene. Vi har hatt fullverdige kormedlemmer som har ligget i respirator. Kormedlem 500 ÅR MED HARDKOR. Lorentzen mener at det er en sosial trygghet i å synge sammen. Vi er sangbrødre, det er et fellesskap. Jeg tror mennesker har samlet seg for å synge lenge før de samlet seg rundt ilden. Og det blir 500 år med Hardkoret framover, sier Lorentzen, mens han gestikulerer ivrig med armene. - I alle fall til verden går under i desember, kommenterer en korkollega, og så ruver den velkjente latteren gjennom lokalet igjen. UD Hver tirsdag samles en gruppe barske menn på Svartlamon for å synge a cappella. TEKST: Frida Alexandersen FOTO: Eirik Indergaard I ET HJØRNE av resepsjonen til Verkstedhallen står det omtrent førti voksne menn i en halvsirkel. De er menn av alle aldre, størrelser og fasonger, og de fyller rommet til randen med både kraftige, dype og lyse toner. De er Svartlamon Hardkor. «Dette er et kor for særlig utsøkte og sære, sosialt søkende mennesker med sterk seksualdrift» er ordene psykolog Harald Reppesgård har valgt å beskrive koret med. Han er jo psykolog, så han har nok rett i det, mener dirigent Truls Lorentzen. MIDLERTIDIG DIRIGENT. Svartlamon Hardkor ble startet i 2004, som en slags motvekt til syforeningen for kvinner på Svartlamon. Vi hadde snakket om å starte kor i noen år. I syforeningen strikket de og drakk vin. Vi gutta ville også ha noe eget, og da måtte det bli mannskor, forteller Lorentzen, som selv var med på oppstarten. Hardkorpionerene hang dermed opp en lapp om oppstartsmøte for mannskoret på kafeen Ramp. Rundt 15 stykker møtte opp, og med det hadde gutta det egne de hadde søkt etter. Vi fant ut at vi måtte ha en dirigent, og jeg sa at jeg kunne være det til vi fant noen som kunne litt om musikk, sier mannen som sju år senere fortsatt dirigerer koret. Nesten alle de orginale medlemmene er fortsatt med i koret i dag, og det er ikke rart. De synger sammen mens de nyter pils og hverandres selskap. I det samme en sang er slutt snur de seg mot hverandre, og summingen fra de mange samtalene fyller rommet. Det er et unikt fellesskap. UTRADISJONELT KOR. Koret er langt fra et tradisjonelt mannskor. Lyden er som navnet tilsier, hard. De kler seg ikke i kjole og hvitt, og sannsynligvis grer de hverken hår eller skjegg før en opptreden. Det har derimot ingenting å si for sangens kvalitet. De høster både stor applaus og latter av sitt publikum. I 2006 ble Hardkoret invitert til korbattle av det Oslo-baserte Mannskoret. Vi grusa dæm, gliser Lorentzen. Mens Hardkoret øver på sin egen versjon av «Ja, vi elsker», som nærmest brøles, men likevel framføres med sjarm, kommer det stadig nye medlemmer inn døren og slutter seg til rekkene av korbrødre. Baren i resepsjonen er i kveld bemannet, og de øltørste er raske med å løpe til skranken når bartenderen annonserer at han snart skal hjem. «Bærre drekk», sier en av dem, og latteren fra de 39 andre brer seg ut i rommet. Midt i det plutselige ølrushet forteller et av kormedlemmene om den spesielle historien, om menneskene og om kulturen på Svartlamon. Det er tydelig at han, og flere av hans korbrødre, er knyttet til miljøet i bydelen. For selv om koret har medlemmer fra hele Trondheim, og har hatt øvingslokaler forskjellige steder i byen, er det ikke tilfeldig at de har hovedstasjon og hjem på Svartlamon. Svartlamon har en verdi som er større enn et geografisk område. Det finnes et unikt verdigrunnlag her. Det kommer mange hit som ikke finner seg til rette andre steder, forteller Lorentzen, og legger til at det er mange i koret som har bakgrunn i en alternativ kultur, flere har for eksempel spilt i rockeband eller punkband tidligere. Mens resten av gjengen gir stemmene sine en velfortjent pause, klarer ikke Lorentzen å sitte stille på stolen mens han snakker om koret sitt. Han legger stor vekt på at Hardkoret er uhyre viktig for medlemmene. UNIKT MILJØ: Det kommer mange til Svartlamon som ikke finner seg til rette andre steder, sier et av kormedlemmene.

20 36 R SIDESPOR Sofasjåvinistene Bli sittende. La tv lære deg om ditt kjønn. TEKST: Erland Årstøl Illustrasjon: Anette Morvik Robberstad Mann, kjenn din rolle! Sitt foran tv-en, se fotball og programmer om krabbefiske mens du klør deg i skrittet. Det er vårt forté, det er det vi kan. Har du noensinne sett en kvinne gjøre noe slikt? Utenkelig. Det har i alle fall aldri skjedd på Sex og singelliv. Likestillingen kan ta seg en bolle. Her har tv-kanalene et system som fungerer. VI KAN SE til tv-kanalen Max for å finne den moderne mann. De har et bredt spekter av menn i sitt rollegalleri: pokerspillere, politimenn og fartsbøller. Ekte menn med hår på brystet og sigar i munnviken. Ikke tar de ned toalettsetet heller. På Max finner man til og med menn som mekker på store biler for å gjøre dem enda større. Penisanalogiene blir fort mange. ER DU KVINNE, er nok TV2 Bliss kanalen for deg. Her lærer du deg å ikke tenke på politikk, historie eller alt som er vondt i verden. Du kan bare høre radioreklamene for kanalen. Der oppfordrer oppegående menn til debatt, før en fløyelsmyk kvinnestemme overtar og forteller deg at du som kvinne ikke trenger å bry deg med sånne intellektuelle vederstyggeligheter. På TV2 Bliss får du nemlig bare deilig lett underholdning. La mennene ta seg av alle tingene som krever tankevirksomhet. Kvinner klarer det ikke uansett. Den gir damene en gyllen mulighet til å bruke tid på programmer om modellspirer og unge mødre som aldri burde blitt mødre. Kvinnegruppa Ottar kan bare slenge med leppa, her handler likestilling om at puppene dine er like store. Bare tenk på alt Linni Meister kan lære kvinner om deres rolle i livet. IKKE BARE FÅR du vite hvem du er, men også hva du skal kjøpe. Jeg trenger ikke å se på en tv-reklame i mer enn et par sekunder før jeg vet om produktet er noe for meg. Velsminka anorektikere med pene klær, glansfylt hår og øyevipper i fem dimensjoner? Da er det for damene. Man kan gjerne hive en liten aksent på logoen. Fordi de fortjener det. Mandige reklamer er derimot høylytte, med harde linjer, metalliske teksturer og en avdanket fotballspiller som forteller meg at bare denne barbermaskinen kan takle mitt mektige skjegg. DA ER VI trygge på rolleinndelingen. Jeg kan ta meg av lukeparkeringen, mens kvinnen vasker klær. Forestillingen fra barneskolen om at alle er like mye verd og kan gjøre alt, forblir en fotnote i møtet med «fiks min frisørsalong» og trailersjåførers risikofylte eventyr. Hvis du som mann vil se Grey s anatomy, får du gjøre det i skjul. Selv er jeg ikke bedre enn at det er ingen som vet at jeg egentlig liker Glee.

21 Kultur 37 Hverdagsjam Med arrangementer på hverdagene tar Edgar på Samfundet sikte på å fungere som en samlingsplass for studentene i Trondheim. TEKST: Fredrik Dolve FOTO: Severin Sadjina Våren 2010 ble konseptet jazz- og vinkveld etablert, og siden sommeren har strømmen med besøkende bare økt. Ideen dukket først opp som et hverdagstilbud til studentene. Tidligere opplevde vi at det kunne være litt stille i Edgar, så for å live opp onsdagene ville vi dedikere dem til jazz. Siden innføringen av konseptet har vi opplevd svært god oppslutning om dette fra blant andre jazz-studentene i byen, sier avtroppende kulturansvarlig i Edgar, Johannes Ofstad. På disse kveldene holdes det konsert med et lokalt jazzband. I tillegg er det åpen scene en gang i måneden, med uformell påmelding. Det pleier å dra ut onsdag forrige uke dro de siste jammerne hjem halv ett. Vi ser at på jams er det flere som dukker opp, i og med at artistene er flinke til å invitere med venner og kjente, sier Ofstad. Denne våren tar Kristin Aaneland over som kulturansvarlig i Edgar. Hun deler samme oppfatning som sin tidligere sjef. Jazzkveldene er en stor suksess. En idé videre er å innføre jams to ganger i måneden, men det får vi bare se an inntil videre, sier hun. For å kunne tilby et alternativ til kveldene der det serveres billig alkohol, har Edgar i år også innført et nytt konsept kalt Vaffelmandag. Vi hadde første mandag med dette temaet sist uke, og det ser ut til at en kakao og ei vaffelplate til 20 kroner går rett hjem hos studentene, sier Aaneland. UD

22 K KULTURKOMMENTAR Kulturpuls lest og hørt MIN ANBEFALING Lillyhammer må i saksa NRK har besluttet at hele seien Lillyhammer må redigeres om, for å unngå å bryte forbudet mot produktplassering i sitt tv-innhold. Dramaserien med Steven van Zandt, kjent fra tv-serien Sopranos, skulle egentlig hatt premiere på NRK ved årsskiftet, men må nå gjennom en klipperunde før den kan vises til publikum. - Vi må sikre oss at serien er fri for direkte og indirekte produktplassering, sier eksternsjef Petter Wallace i NRK, som har ansvar for innkjøpt tv-innhold, til aftenposten.no. Uansett får Lilyhammer amerikansk premiere etter planen, og nett-tv-tjenesten Netflix har varslet at første visning blir 6. februar. (Illustrasjon: Atli Bjarnason) er antall land som har sikret seg den norskproduserte krigsfilmen «Into the white» to måneder før norgespremieren. Troll på topp Ulovlig servering (Illustrasjon: Anna-Klara Samuelsson) Utelivsbransjen må presses til å bedre de ansattes arbeidsvilkår. Kristoffer Svendsen Kulturjournalist KOMMENTAR I Trondheim, Arbeiderpartiets rødgrønne utstillingsvindu, svikter vernet om arbeidere i restaurantog servicebransjen. Før nyttår skrev Under Dusken om ulovlige arbeidskontrakter ved utestedet Familien. Arbeidsforholdene ved dette utestedet er graverende nok, men det er bare toppen av isfjellet. Ifølge flere ansatte jeg har snakket med, arbeider svært mange utelivsansatte uten vern mot ulovlige ansettelsesforhold. Kontraktene i bransjen er i overveiende grad blottet for solidaritet med de ansatte. Overtidsbetaling er et ikke-tema, fagorganisering er tabubelagt, og servitører må ofte tiltre på en halv times varsel uten noen form for kompensasjon. Dette er soleklare brudd på arbeidsmiljøloven, men selv om Fellesforbundet og Arbeidstilsynet gjentatte ganger er blitt konfrontert med de uholdbare forholdene blant byens utelivsansatte, stikker de hodet i sanden. Dette har vært et problem som arbeidstakerorganisasjonene har vært klar over i mange år, men forholdene blir ikke bedre. Adresseavisen har vist seg uskikket til å være et talerør for de marginaliserte i denne saken. Sjefen ved utestedet Familien, Sveinung Sundli, ble i Adressa konfrontert med sine ansettelsesforhold først etter at Under Dusken hadde skrevet en sak om arbeidsmiljøet ved plassen. De eneste uttalelsene fra Sundli som tidligere var blitt trykket i Adressa, var som ildsjel for det trønderske musikkmiljøet, ikke i rollen som en sjef med ansettelsespolitikk i lovens grå periferi. Graden av konkurranse, og antallet aktører i bransjen, står i et motsetningsforhold til de ansattes arbeidsmiljø. Det måtte altså en avis med ulønnede journalister til før byens største avis gjorde sin journalistgjerning, og stilte et kritisk blikk på et enkelt tilfelle av et mye større problem. Sundli er langt fra den eneste arbeidsgiveren i denne bransjen som har skjeletter i skapet. Forhåpentligvis blir han ikke en ensom syndebukk for en gjennomgående ukultur. Utestedene har i utgangspunktet problemer med å holde hodet over vannet. De svært hyppige konkursene i bransjen er et bevis på at det er krevende å drive utested i Trondheim. Bedrede arbeidsvilkår vil nødvendigvis gjøre dette vanskeligere. Likevel skal ikke dette være de ansattes problem. Den svakere part i denne saken mangler talerør og problemene har gjentatte ganger blitt dysset ned. Dersom det blir vanskeligere å drive utesteder med lovlige kontrakter må man se de økonomiske forholdene i øyet og forsone seg med at byen ikke har et kundegrunnlag for så mange serveringssteder som vi nå har. Graden av konkurranse, og antallet aktører i bransjen, står i et motsetningsforhold til de ansattes arbeidsmiljø. Bedrede arbeidsvilkår vil medføre økte juridiske og økonomiske byrder, og er en ulempe for aksjonærer og bedriftseiere i alle bransjer. Dersom det offentlige ikke regulerer bedrifters adferd, skyr næringslivet ingen midler for å hente ut verdiene som skapes av de ansatte. Servicenæringen er ikke unik i dette henseende. Det er lite som tilsier at bransjen vil endre seg uten press fra det offentlige eller media, men dersom arbeidstakernes talerør forholder seg til saken som de har gjort frem til nå, vil endringene fortsatt glimre med sitt fravær. Effekten blir da at hardtarbeidende servitører, kokker og vaskere må leve med uverdige arbeidsforhold grunnet fagorganisasjonenes, politikernes, og medias ansvarsfraskrivelse hva arbeiderrettigheter angår i servicenæringen. Filmen Trolljegeren, som også har hatt stor suksess i Norge, har i løpet av kort tid solgt over enheter og topper salgslista for DVD og Blu-ray i Storbritannia. Det er en sensasjon at en norsk film topper DVD/ Blu-Ray lista i Storbritannia. Det er definitivt første gang det skjer for den norske filmbransjen og er en utrolig start på filmåret 2012 for oss alle, sier produsent John M. Jacobsen i Filmkameratene til nrk.no. Jacobsen mener det er oppsiktvekkende at en film med undertekster har fått så stor oppmerksomhet og sikret seg denne plasseringen i Storbritannia. Han kaller det en milepæl for norsk film i utlandet i en pressemelding til Norsk Filminstitutt. Hvitvask i hollywood Mangelen på hvite skuespillere i hovedrollene gjør at ingen vil distribuere Georg Lucas nyeste film, Red Tails i Hollywood, ifølge nrk.no. Det er ikke vanlig at så store og dyre filmer kun har svarte skuespillere med, derfor tør ingen satse på den. De mener at det ikke er et marked for filmen i utlandet, som utgjør seksti prosent av deres profitt, sier Lucas. Filmen handler om den aller første afroamerikanske kamppilotstyrken under andre verdenskrig, som til tross for at deres kompetanse tilsvarte hvite piloters, ikke fikk lov til å gå i kamp før amerikanerne hadde blitt rammet av store tap. Georg Lucas har jobbet med filmen i 23 år, og har selv finansiert det meste av Red Tails. Han sier motivasjonen for prosjektet er å gi inspirasjon og rollemodeller til tenåringsgutter. Det er en av de første «helsvarte» actionfilmene som er laget noensinne. Jeg ville vise dem at de har virkelige helter og patrioter der ute, som har hjulpet landet til å bli hva det er i dag. «Det var faktisk den høyeste tonen i hele konsertsalen. Noe måtte gjøres» En indignert Alan Gilbert, dirigent av New York-filharmonien om hvorfor han valgte å stoppe en konsert da en tilskuers høylytte iphone satte i gang med en munter marimba. Kultubåt til Det Norske Teater Etter flere års arbeid har Det Norske Teater, som første teater i verden sikret seg rettighetene til Das Boot. Den har verdenspremiere som teaterstykke i Oslo den 27. januar. Vi har kjempet for rettighetene og leverte første manus i fjor vår. Da ble det godkjent av arvingene etter forfatteren, og de har også fulgt oss nøye opp, sier regissør Kjetil Bang-Hansen til nrk.no Som forberedelse til stykket har teamet besøkt en ubåt som lå i land. Det jeg tror må være noe av det verste med å leve så Thomas Ryjord Prosjektleder Trondheim Calling Hva slags musikk går det mest av på ipoden din om dagen? Hvorfor? De siste ukene har jeg stort sett bare hørt på amerikanske Sixteen horsepower. Det er et fantastisk band. De er det eneste av sitt slag i hele verden, og med sin skitne folkrock er de legendariske i mine øyne. Hvordan kan Trondheim forbedres som kulturby? Som kultur- og konsertby er Trondheim veldig bra, og ligger på en oppadstigende kurve. Jeg skulle likevel ønske et mer naturlig fokus på selve kjernen i konserter og arrangementer, altså musikken som lages og musikerne som utøver den. Jeg vil heller se artistene i avisen enn arrangørene. Hva er din beste konsertopplevelse? Min beste konsertopplevelse var i 1998, da svenske Refused var headliner for en ungdomsfestival ved Nedre Elvehavn rett før de ble oppløst. Det var helt magisk! Denne uka ble det kjent at de gjenforenes, og jeg gleder meg enormt til å se dem igjen i sommer. Har du noen alternative kultur opplevelser å anbefale? Nå avsløres min kulturelle ensporethet, og jeg tror jeg må holde meg til det jeg kan noe om, altså musikk. Gå på «PøKK» på Blæst! Det arrangeres annenhver tirsdag, og byr på mange kommende musikere fra studentmiljøet og musikkakademiet. Det er en vanvittig bra konsertserie å gå på for å sjekke ut det som er litt på siden av den vanlige musikkopplevelsen. Av: Jonathan Holt Thorbjørnsen lenge i en ubåt, er stillheten. Man kan høre hvaler og til og med rekene utenfor skroget, sier Audun Sandem, som spiller hovedrollen som krigsoffiser Werner. Han mener Das Boot først og fremst er en historie som handler om samhold og fortvilelse, og om mennesker som må forholde seg til hverandre. Soldatene som er på ubåten resignerer på en måte etter noen uker. De mister motet, blir frustrerte, og stiller spørsmål om hvorfor de i det hele tatt er der. 39

23 40 K Mye ros, lite lønn KOMMENTAR Ingrid Anna Teigen Kulturredaktør Med flertallet i ryggen Midt-Norsk Filmfond bemerker seg som en av de to største verdiskapende institujonene innen filmmiljøet i Norge. Likevel må de se langt etter økt finansiell støtte. FILM TEKST: FOTO: Torunn Otnes Silje Krager I regjeringens rapport, «For en neve dollar mer», blir Midt-Norsk Filmfond omtalt som en av stiftelsene med størst verdiskapning og som en av de som har fått mest ut av bevilgningene de har blitt tildelt. En kunne tenke seg at dette ville føre til større økonomiske tilskudd til blant annet drift og kunstnerisk filmproduksjon. Det er imidlertidig ikke tilfellet. Selv om en av Kulturdepartementets hovedsatsninger innenfor film er de regionale filmfondene, har bevilgningen sunket fra 3,5 prosent til 2,3 prosent av det totale budsjettet delegert til norsk film. I tillegg har kulturdepartementet vedtatt endringer i kriteriene for denne bevilgningen. Kommunaldirektør for kultur og næring, Morten Wolden, i Trondheim kommune, mener at dette er uheldig for de regionale filmsentrenes økonomi. Departementet har lagt om sin støtte til de regionale filmsentrene, der folketall teller seksti prosent og aktivitet førti prosent. Det slår dårlig ut for midtnorsk filmsenter og medfører at selv om staten øker sin bevilgning med vel fem millioner blir det ikke mer penger til oss. Det er veldig synd, og det må det jobbes mer med dette opp mot departementet, sier Wolden. Gagner bare de største byene Kulturdepartementets kriterieendring som gjør at folketall i større grad vil være en utslagsgivende faktor, gjør at Midtnorsk film blir en av taperne. Endringene er naturligvis noe også daglig leder, Yrja Flem-Waage ved MidtNorsk filmsenter er meget misfornøyd med. Vi ønsker at kriteriene skal legge større vekt på kvalitet. Dersom man klarer å levere resultater i forhold til de filmpolitiske målene, må dette gi uttelling i budsjettene. Folketall er ikke et mål på kvalitet eller omfang av Kulturdepartementet kan med trygghet hevde at den nye ordningen for støtte til regional filmproduksjon er demokratisk. Nå vil seksti prosent av filmstøtten fordeles ut fra folketallet i regionen og førti prosent gis på bakgrunn av aktiviteten. Det er vel bra at de som representerer flest får mest? Spørsmålet i denne sammenhengen blir snarere hvorvidt dette er hensiktsmessig når det kommer til nyskapning av film utenfor østlandsområdet. Det er selvsagt et ledende spørsmål, og svaret er like selvfølgelig, nemlig nei. Hvorfor departementet har ansett det som sannsynlig at det er en sammenheng mellom antall filmskapere og folketallet, heller enn de faglige vekstmulighetene i regionen, er og blir et mysterium. Det vitner om mangel på forståelse for at finansiering og utviklingen av et faglig sterkt produksjonsmiljø går hånd i hånd. En støtte som ikke står i stil med den årlige veksten i produksjon skaper en uforutsigbarhet som vanskeliggjør en systematisk film satsning i de mindre befolknings tette områdene. Dette slår særlig uheldig ut for Midtnorsk filmsenter. Til tross for å ha størst verdiskapning sitter de igjen med mindre sammenlignet med andre regioner. De regionale filmsentrene må sikres en tilstrekkelig statlig basisfinansiering som gir rom for videre kreativ vekst i norsk filmbransje, også utenfor Oslo. Hvis ikke, er det uunngåelig at fagkompetansen og produksjonsmiljøene forsvinner. Resultatet er mindre mangfold, og en mer konsentrert bransje med færre prosjekter. Det er kanskje demokratisk, men rett, det er det ikke. aktivitetet, og sier heller ingenting om fordeling av talenter, sier Flem Waage. Håvard Gossè Bergseth fra Gossè Media, som driver med filmproduksjon i Midt-Norge, er enig i at disse nye kriteriene er noe de regionale filmfondene ikke er tjent med. Kriterieendringene gagner jo bare de største byene, så man kan kanskje Det er utrolig spennende å lage film i Trondheim. Det er en bransje i kraftig utvikling, men selvfølgelig burde vi ha hatt en sterkere økonomi. Håvard Gossè Bergseth si at Oslo ikke ser lenger enn papirene på skrivebordet. Aktivitet burde definitivt telle mer enn folketall, sier Gossè Bergseth. Økonomisk alternativ Den statlige støtten fra departementet er heldigvis ikke den eneste finansieringen som er tilgjengelig for MidtNorsk film. Fylkeskommunene og Trondheim kommune har lagt inn en pott på til sammen syv millioner kroner som skal brukes på ulike satsninger innenfor den regionale filmproduksjonen. For å få tilgang til disse midlene må man oppfylle visse krav, og interessante prosjekter med en viss kommersiell profil og satsning, er det som settes høyest. Det er ingen grunn til å tro at denne summen vil bli brukt opp i 2012, sier Morten Wolden. Han mener likevel at man ikke kan se bort fra at et større prosjekt som fordrer slike investeringer eller medfinansieringer kan dukke opp i løpet av året. Et annet av Kulturdepartementets mål for filmmiljøet er å styrke de regionale filmsentrene. Dette året får Midtnorsk Film totalt kroner i bevilgninger fra staten. Summen vi mottar nå er identisk FÅR LITE FOR MYE: Til tross for størst verdiskapning kommer Midtnorsk filmsenter dårlig ut støttemessig, sammenlignet med andre regioner. Det slår dårlig ut for M idtnorsk filmsenter og medfører at selv om staten øker sin bevilgning med vel fem millioner blir det ikke mer penger til oss. Morten Wolden med den vi fikk i fjor. Departementet har låst denne summen så det ikke skal være mulig at den synker, sier Flem-Waage. God finansiering fra departementet lar nok vente på seg. Morten Wolden mener forøvrig at alt man trenger å gjøre er å smøre seg med tålmodighet. Man bygger både miljø og suksess over tid, sier Wolden. Ikke prioritert Det er vanskelig å gjennomføre interessante prosjekter når man ikke blir prioritert økonomisk. Likevel har filmmiljøet i Midtnorge vokst. Det er utrolig spennende å lage film i Trondheim. Det er en bransje i kraftig utvikling, men selvfølgelig burde vi ha hatt en sterkere økonomi, sier Gossè Bergseth. Et annet alternativ til finansiering er ikke-statlige investorer. Fuzz i Bergen er foreløpig den eneste som har gjort dette til en reell inntekt. Grunnen til det kan være at vestlendingene har tilegnet seg en i større grad kommersiell profil. Kommersielt potensial er også et av kriteriene for hvordan økonomiske midler skal bli fordelt over de regionale filmfondene. UD K FAKTA OM: For en neve dollar mer En rapport utarbeidet av regjeringen som bygger på en evaluering av prøveordningen med statlig støtte til de regionale filmfondene i Norge. Evalueringen var ment å vurdere til hvilken grad de regionale fondene har nådd de tre sentrale målene for arbeidet: å øke tilgangen til kapital for norsk filmproduksjon, å styrke filmnæringen i regionene og å skape større mangfold i norsk filmproduksjon. Ifølge rapporten har tilveksten av selskap, hoder og verdiskaping i forhold til de midlene som fondene har hatt til disposisjon, har vært størst i Midt-Norge. Rapporten viser at til tross for en positiv utvikling i filmnæringen i de fem filmfondsregionene, har fondenes virksomhet ennå ikke ført til markerte forskyvninger av tyngdepunktene i filmnæringen. 41

24 42 K 43 Elektronika til utlandet SØKJER STØRRE MILJØ: Emil Vaagland meiner nettet er løysninga. HIPHOPMANGEL: Bortsett fra rapperen Envy blir det lite hiphop på Samfundet dette semesteret. (FOTO: Fotogjengen) Elektronikamiljøet i Trondheim er lite, men med smart bruk av internett får dei likevel spreidd musikken sin. Studentfokus på Samfundet PROGRAMSLIPP TEKST: Med studentfavoritter som Trygdekontoret, Radio resepsjonen og Kaizers Orchestra på vårprogrammet, skal Samfundet befeste sin posisjon som Trondheims storstue. Amund Rolfsen Nylig så Studenter samfundets vår program dagens lys, og det er en lettet leder som kan beskue plakaten. Jeg er godt fornøyd med programmet. Vi jobbet hardt helt til det siste, og kom i mål akkurat i tide, sier leder Erling Kjelstrup i Samfundet. Han får støtte fra leder Øyvind Lunke i Klubbstyret. Jeg føler vi har et variert og godt program som vi kan være godt fornøyde med, sier han. I tillegg trekker Lunke fram showene med Radioresepsjonen og Trygdekontoret som de han er mest fornøyd med. Det er noe vi har jobbet lenge med å få til, og endelig har vi dem på programmet. Lite hip-hop På artistsiden meddeler Lunke at det blir mest pop og rock, og at de gjerne skulle hatt mer hip-hop. Envy, som varmet opp for Snoop Dogg under UKA, er de eneste. Vi har prøvd, men det gikk ikke slik i år. Envy er jeg derimot svært fornøyd med å ha. De er et av de norske bandene jeg har størst tro på for tiden, sier han. Sett bort fra det føler Lunke de har et variert konsertprogram, med en god blanding av store og små artister og band. Det skal være mulig å oppdage og se mindre artister i Klubben, som jeg har stor tro på som konsertlokale, og samtidig se de store Vi prøver å fange studentog tidsaktuelle tema med samfundsmøtene våre. Erling Kjelstrup bandene som for eksempel Kaizers Orchestra og In Flames, sier han. Både Kjelstrup og Lunke trekker også fram Urørt-finalen som et av vårprogrammets høydepunkter. Akademisk og populistisk Kjelstrup ser mer på variasjonen i programmet, og det variererte innholdet. Det blir alt fra konserter, til fester og Samfundsmøter. Jeg føler vi balanserer på en fin måte mellom det brede og smale, det akademiske og populistiske, sier han. Av de mer akademiske Samfundsmøtene trekker Kjelstrup fram , som omhandler befolkningsveksten i verden og problematikken knyttet til dette. Vi prøver å fange student- og tidsaktuelle tema med samfundsmøtene våre, sier han. I tillegg vises et utvalg filmer i Storsalen. Det arrangeres standup med blant andre Alex Rosén, og «Morsomme dyr»-festivalen går av stabelen i mars, som en humoristisk motpol til Samfundsmøtene. Jeg vil også trekke fram festene, og spesielt da St. Patricks day. Det slår alltid an, sier Kjelstrup. UD ELEKTRONIKA TEKST: FOTO: Sofie Sætre Juliana Martinsen I forhold til mange av dei andre musikkmiljøa i Trondheim er elektronikamiljøet rimeleg lite, men dette er inga hindring for medlemane. Ved hjelp av musikknettstadar som Soundcloud blir musikken tilgjengeleg for alle, og på denne måten vert ukjende artistar oppdaga. Emil Vaagland var med på å starte klubbkonseptet Raw Juice i 2000, og er aktiv i elektronikamiljøet. Han fortel at Trondheim sitt elektronikamiljø er meir kjent internasjonalt enn lokalt. Vi er veldig opptekne av det som skjer ute i verda. Ved å spele musikk frå utlandet og booke store namn på kveldane våre, i tillegg til ein mix-serie med utanlandske namn vi har på nettsidene våre, bidreg vi til å skape eit internasjonalt miljø rundt oss, seier Vaagland. Oppdagar ny musikk På Soundcloud kan alle laste opp låtar, og alle kan kommentere og legge til låtane i sine «favorittar». I tillegg kan du følgje folk på same måte som på Twitter. På denne måten er det lett å halde seg oppdatert på dei artistane du følgjer, seier Vaagland. Han fortel at han sjølv bruker nettstaden til å finne ny musikk. Eg har oppdaga mange totalt ukjente, men veldig dyktige produsentar der, og har fått dei til å sende meg låtar som eg speler på klubbkveldane vi har på Supa, seier Vaagland. Blomstrar på nett Vaagland fortel at dette fører til at artistar frå Trondheim kan ta del i ein global musikkscene via internett. Han trekkjer fram artisten Slick Shoota som eit døme. Han starta eit lite eksperiment med ein ny sjanger på Soundcloud for litt over eit år sidan. Etter ei lita stund fikk han mykje positiv feedback, og før han visste ordet av det fekk han meldingar frå ganske store navn som ville ha musikken hans for å spele rundt på klubbar og bruke i mixar, seier Vaagland. Etter denne støtta frå større DJar og producerar, byrja snøballen å rulle for Slick Shoota, og han har fått gitt ut ein EP og fleire remixar på forskjellige labels. Vaagland trur ikkje at dette hadde vore mogleg utan denne typen nettstadar. Eg tviler sterkt på at dette ville ha skjedd med Slick Shoota om han hadde lagt det ut på til dømes Urørt, kor ein ikkje har det same internasjonale miljøet som på Soundcloud, meiner Vaagland. UD

25 44 K Fastprisordningen i fare VIL BEVARE MANGFOLDET: Det er bredden som gjør at vi har så mange gode bøker i Norge, mener lyriker Marte Huke. En rapport skrevet for Kulturdepartementet foreslår en endring eller oppheving av fast prisavtalen på bøker. Dette kan bety billigere bøker i bokhandlene og færre bøker i hyllene. BØKER TEKST: FOTO: Marte Ingebrigtsen Helene Mariussen I dag er den norske bokbransjen unntatt konkurranseloven gjennom fastprisavtalen. Denne avtalen mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen innebærer at det settes en fast pris på nye, norske bøker. Prisen kan ikke rabatteres mer enn 12,5 prosent i utgivelsesåret og fram til første mai året etter. Hensikten med ordningen er å ivareta de språk- og litteraturpolitiske målene, som skal legge til rette for kvalitet og et bredt og variert tilbud med hensyn til innhold og sjangrer, både av fag- og skjønnlitteratur. Rapporten for Kultur dep arte mentet har undersøkt hvorvidt disse målene nås. Nå er den ute på høring, før Kulturdepartementet skal ta stilling til hvilken vei bokbransjen vil gå videre. Økonom Ove Halsos i Oslo Economics står bak den omstridte rapporten. Vi har utredet hvor effektive dagens virkemidler for å fremme litteraturpolitiske mål er, sier Halsos. Rapporten er mest kritisk til at bokbransjen er unntatt konkurranseloven gjennom bokavtalen. Vi er skeptiske til at forlagene samarbeider om bestemte elementer i fastsettelsen av priser, sier Halsos. Han understreker at rapporten er en prinsipiell vurdering av fastprisavtalen etter bestilling fra Kulturdepartementet. I rapporten undersøkes effekten av en rekke av dagens virkemidler, blant annet innkjøpsordningen, stipender og altså bokavtalen. Konklusjonen overrasker Leder i Den norske forfatterforening, Anne Oterholm, er overrasket over forslaget. Konklusjonen går imot sin egen utredning, sier hun. Oterholm mener rapporten i seg selv har gode sider, men at en langsom oppløsning av fastpris ikke er riktig vei å gå for norsk bokbransje. At forlagene skal ha rett til å sette fastpris på boken, men ingen plikt, vil føre til at fastprisen forvitrer. Det vil ha store konsekvenser for bredden i norsk samtidslitteratur, sier hun. Geir Berdahl, forlagssjef i Oktober Forlag og leder i Forlegger foreningen, mener konkurransen er god nok i dagens bokmarked. At forlagene skal ha rett til å sette fastpris på boken, men ingen plikt, vil føre til at fastprisen forvitrer. Anne Oterholm Hvorfor endre et system som fungerer så godt, spør han. I likhet med Oterholm er Berdahl overrasket over rapportens konklusjon. Selve rapporten underbygger fastprisordningen, sier han. Ser ikke sammenhengen mellom bredde og kvalitet Lyriker Marte Huke mener rapporten ikke tar hensyn til at bøker ikke er en vanlig vare. Fastprisordningen er et fint virkemiddel fordi det opprettholder bredden. Da tenker jeg ikke bare på min egen lommebok, men på det kultur- og språkpolitiske, sier hun. Bredden er viktig for hele det litterære feltet, mener Huke. Fastpris ordningen gjør at forlagene tør å gi ut flere titler og ikke bare må tenke på salg. Kvalitet blir den viktigste faktoren for hva som utgis. Det gir forfatterskap mulighet til å utvikle seg, sier hun. Viktig for et solidarisk marked Rapporten viser til en dansk modell, der fastprisavtalen ble opphevet til fordel for fri konkurranse. Løsningen som foreslås førte til fripris i Danmark, og gjorde bokbransjen der svakere, sier leder, Geir Berdahl, i Forleggerforeningen. Leder, Anne Oterholm, i Forfatterforeningen, mener fastprisavtalen også er viktig for å opprettholde anstendigheten i norsk bokbransje. Fastprisen gjør at mange i forlagsbransjen oppfører seg anstendig. Anstendigheten forsvinner ganske fort om den faller bort, og forlagene begynner å tenke kortsiktig, sier hun. Berdahl er enig. Friprisavtalen muliggjør et mer solidarisk marked. Jo Nesbø får samme royalties som de «smalere» forfatterne, sier han. UD

26 47 Musikalsk balansekunstner TEKST: Kristoffer Svendsen FOTO: Lars Erlend Leganger Øyvind Holm liker å gå andre veier i sin tilnærming til musikken. Budskapet har etterhvert fått oppmerksomhet utenfor landegrensene. Trondheimsbandet Deleted Waveform Gatherings skive Pretty Escape ble på nyåret kåret til ukens album i den britiske avisen The Sunday Times. Vokalist Øyvind Holm er norsklærer på dagtid og musiker på kvelden. Til tross for en svært krevende arbeidssituasjon, er han bemerkelsesverdig avslappet der han drikker kaffe en regntung lørdag ettermiddag på Antikvariatet. Å bli plukket ut som ukens album i The Sunday Times var stort. Det dukket mer eller mindre opp fra intet og var fryktelig hyggelig. De har nesten en million lesere og man når ut til et bredt publikum, sier han. Eksperimentelt Holm har tidligere spilt i bandet Dipsomaniacs, et band som i likhet med DWG spilte melodiøs poprock. Holm forklarer at han alltid har likt å leke seg med lyder for å legge til noen unike elementer i sangene. I Dipsomaniacs brukte vi å ta opp lyden av kaffetraktere og nøkkelknipper for å finne spennende lydeffekter. Det er morsomt å ha muligheten til å ta seg en tur «ut i skogen» for å finne noe nytt. Holm forklarer at også bandnavnet Deleted Waveform Gatherings kommer fra behovet for å være eksperimentell i musikken. En «waveform» er det som kommer opp på skjermen når man spiller inn lyd. Jeg hadde en idé om å bruke lyder som andre artister klipper ut av lydbildet når de produserer musikk. Jeg ville samle en database med disse lydene for å lage min egen musikk, sier Holm. Å fange kreativiteten Holm er en selvlært musiker, og har aldri tatt en musikktime i hele sitt liv. Han mener at skapertrangen er medfødt. Om jeg slutter å gi ut plater kjenner jeg at det hoper seg opp med ideer som må ut. Det er en del av personligheten min, ikke noe jeg selv har bestemt meg for. Ideene kan jeg PÅ LETNING ETTER NYE LYDER: Øyvind Holm er på jakt etter det unike når han lager musikk ikke bestemme. De kommer bare ut av det blå, og ofte når jeg har minst tid til å bearbeide dem, sier Holm Han forklarer at ideene må fanges når de oppstår. Penn, papir og opptaksutstyr er hjelpemidler som har gjort det enklere å ta vare på bruddstykker av musikk når kreativiteten plutselig kommer. Før i tiden var det veldig mange låter som bare ble borte fordi jeg ikke hadde opptaksutstyr lett tilgjengelig. Når man har nok småtterier liggende kan man begynne å se på om man kan videreutvikle ideene og sette det sammen til en større helhet, forklarer han. Språkelsker Interessen for språk er noe som også har vært avgjørende for Holms valg i livet. Både på dag- og kveldsjobben er arbeidet i stor grad preget av språk. Han forteller at en av de tingene han savner i balansen mellom jobb, musikk og familieliv er mer tid til å lese bøker. Jeg er svært glad i bøker, og jeg prøver å gjøre elevene mine interessert i litteratur. Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å lese, men jeg er for glad i musikk til å slutte å lage plater. Det virker som denne mannen har få ledige øyeblikk i tilværelsen. Rommet vi sitter i er fullt av bøker og malerier. Blikket til Holm flakker mellom meg og veggene og det virker som om han har samlet ideer også under intervjuet. Skapende mennesker hviler åpenbart aldri. UD

27 48 K KULTURTEGNET 49 Apokalypse, nå? Blir 2012 året ingen vil huske? DOMMEDAG Text: Ingrid Anna Teigen Illustrasjon: Kristine Hovemoen Vi er alle inneforstått med vår egen livs lineæritet. Menneskelivet har en begynnelse, et klimaks og en slutt, som så mange andre fenomener i vår kultur, og og i naturen. Vår tilkortkommenhet og verdens uoverskuelighet er på sett og vis en bitter sammenligning. Kanskje er det også derfor mennesker alltid har hatt en dragning mot å sette seg selv i sentrum for universets tilintetgjørelse. Førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU, Asbjørn Dyrendal, mener dommedagsprofetier har vært en naturlig del av mange samfunn, og spilt mange funksjoner innenfor ulike kulturer. Hvordan slike teorier fungerer avhenger av hvilket nedslagsfelt de har og hvilke typer fellesskap de rettes mot. For sekulære media brukes det fortrinnsvis som et dramatisk skrekkeksempel på hva som kan skje når irrasjonaliteten får fritt spillerom, der selvmordsbevegelser er ytterpunktet. Mens det for religiøse grupper kan være en måte å kommunisere innad i gruppen at de tilhører de utvalgte, og markere avstand til det fallende samfunnet. Drepende fascinerende Hollywood har i alle fall sett potensialet for profitt i disse historiene, og filmer som 2012 har blitt store kinosuksesser. Hvorfor synes også de som står langt utenfor disse miljøene at teoriene er interessante? Dommedagsberetninger opptar oss delvis av samme årsak som at værmeldinger gjør det: De har et budskap om aktuelle saker av potensielt truende karakter, en trussel som er nærliggende i tid. Samtidig gir de ofte en slags løsning på hva man skal gjøre for å komme godt ut av det, sier Dyrendal. Ved å gjøre beretningen kosmisk, sier man også noe om vår tids plassering og viktighet i historien. Det er noe fascinerende, på en absurd og ekkel måte, ved at vi er den siste generasjonen. Vi er historiens endepunkt, og på sett og vis dens meningsbærere, fordi den avsluttes med oss. Da gjelder det å være litt historieløs, og ikke komme på at det trodde man jo også tidligere, uten at det har slått til, påpeker Dyrendal. Det mest påfallende ved mange undergangsteorier er likevel at de egentlig ikke markerer en definitiv slutt. Det er på mange måter en positiv omveltning, som innebærer en forventning om hvordan jorden vil omformes til et bedre sted. Overgangen kan ofte være en smertefull fødselsprosess, men resultatet er en mer åndelig og bedre verden. Det er en form for kulturkritikk og moralsk opplysning i dette. Man setter opp en sammenheng mellom moralsk forfall og verdens ødeleggelse. Typisk vil det også være et positivt budskap om at et nytt, idealisert samfunn styrt av de rettferdige vil komme etter at det gamle går under, sier Dyrendal. Mayamystikk Noe som har fått mye oppmerksomhet de siste årene er mayaenes «long count»-kalender. Den siste datoen i denne kalenderen er 21. desember i år, og teorien går ut på at denne datoen representerer verdens undergang. Lars Kirkhusmo Pharo har doktorgrad i mayaenes langtellekalender, og er den eneste forskeren i Norge som kan lese mayainskripsjoner. Han mener grunnen til at spådommer om mayakalenderen har fått mye oppmerksomhet er at kalenderen forener matematikk med mystikk. Mayakalenderen er svært tilgjengelig for konspirasjon og overtro. Den representerer en gammel sivilisasjon med et meget avansert matematisk system. I mayakulturen var både tidsenheten og tallene guddommeliggjorte, og på grunn av den matematiske logikken får new age-teoriene et slør av seriøsitet, og flere er troende til å ta dem alvorlig. Dommedag i 2012? Mange kulturer har hatt en forventing om en dommedag. Paradoksalt nok har man ikke noe belegg for å tro at mayaene hadde en slik filosofi. Et av bevisene på dette er at mayakalenderen er syklisk. Den starter ikke med null, og begynnelses- og sluttdato er den samme. Teorien om at mayakalenderen gir en profeti om verdens undergang beror på en misforståelse, hvor man har slått sammen ulike kulturer. Dette skjer fordi ulike urbefolkninger blir forstått som èn enhet, mens det i realiteten er enorme interne språk-, religion- og kulturforskjeller mellom disse gruppene, sier Pharo. For mayakalenderens vedkommende dreier dette seg om en sammenslåing av aztekerkulturens verdensforståelse med mayaenes tidsforståelse. Aztekerne, som ikke hadde en langtellingkalender, men mange sykliske tidsregninger, så for seg at verden har fem tidsaldre, og fem underganger. Vi er inne i den siste av disse verdensaldrene, som blir kalt «fjerde bevegelse». Vår tids undergang blir ifølge dette systemet i form av jordskjelv. Man har blandet denne profetien med mayakalenderen slik at det er oppstått en new age-vrangforestilling om at verden ender med naturkatastrofer i 2012, sier Pharo. Provoserende primitivisering Dessverre er det ikke bare en sammenblanding av kulturer som har gitt opphav til konspirasjonsteoriene omkring mayakalenderen. Enkelte new age-miljøer hevder også at mayaene skal ha fått hjelp av egyptere, romere eller for den saks skyld romvesener til å bygge opp sin avanserte sivilisasjon og sine intrikate kalendere. Selv om man kan dra på smilebåndet av disse teoriene er det et politisk problem at kulturen primitiviseres ved at det hevdes at den ikke kan ha oppstått i Mellom-Amerika. Disse teoriene må vi ta seriøst fordi de representer en nedvurdering og vulgarisering av mayakulturen, og samtidig også indirekte av andre amerikanske urfolk som lever som marginaliserte minoriteter i postkoloniale nasjonalstater. Når man lager slike tåpelige teorier som new age-miljøene gjør, hemmer det respekten for kulturen, og gjør det samtidig vanskeligere for mayaer i dag å hevde sin identitet, mener Pharo. Apokalypse, når da? Til tross for at mayakalenderen har vist seg upålitelig når det kommer til det å forutsi Armageddon, trenger ikke dommedagsprofetene å henge med hodet av den grunn. De må bare lære seg å bruke teoriene sine annerledes, sier Asbjørn Dyrendal. Det man ser er at forestillingene i større grad blir tatt på alvor, og kan brukes til kollektiv mobilisering, dersom de kan kombineres med en politisk forestilling. For eksempel ved at de understøtter en form for protest mot det bestående. Historisk sett gjerne fordi det bestående ikke er konservativt nok. Det er veldig sjelden på vegne av det helt nye, men gjerne på vegne av en idealisert fortid med en oppfordring til politisk handling. I tillegg kommer det faktum at vi vet at solen kommer til å ekspandere og umuliggjøre alt liv en gang om 5 milliarder år. Det vil si, i tilfelle vi ikke klarer å ødelegge oss selv innen den tid. UD

28 50 K 51 Svartedauden: En prøvelse KONSERT KLUBBEN JANUAR / TEKST: AMUND ROLFSEN FOTO: KRISTINE KOLSTAD Hvis bandet 1349 beskriver sinnstilstanden til gjennomsnittsnordmannen i året 1349, kan en godt forstå redselen, paranoiaen og frykten de må ha følt. Kanskje er heller bandet en personifisering av Svartedauden, på lik linje med Pesta, udødeliggjort av tegneren Theodor Kittelsen. Uansett er det redsel, frykt og paranoia de gir med sin svarte, harde metal. Etter en lite oppløftende oppvarming fra bandet Irr, der bruken av en hakke var det eneste nevneverdige, går 1349 på scenen til gysninger fra det svartkledde publikumet. Dette er et «old school» svartmetall-band med svart og hvit ansiktsmaling og halvmeterlangt hår på samtlige. En durende, tordenaktig tone ledsager bandet, og blir brukt utelukkende mellom hver låt for å opprettholde den mørke stemningen. Når bandet så er på plass, slippes helvete løs. Det spilles fort, veldig fort, og Frost, kjent fra Satyricon, på trommer er mest framtredende. Med de alltid pulserende stortrommene, og cymbalene som aldri får hvile, legger han grunnlaget for det harde lydbildet. Frost må utvilsomt være i samme fysiske form som en toppidrettsutøver, med en umenneskelig leggmuskulatur. For det er sjelden en ser noen ta livet av trommen like raskt som han. Resten av konserten blir en oppvisning i det å spille hardt og raskt. Gitaristene er på linje med Frost med sine slående riff, knallharde headbanging og snurrende hår. Det er derimot vanskelig å høre nyansene i hver låt, og det er først når takten går ned til et nivå det er mulig å headbange til, at 1349 gjør seg best. Gitarene kommer klarere fram i lydbildet, og en får et pusterom før det igjen eksploderer. Et annet problem er lyssettingen. Under hver låt er det kun silhuettene av bandmedlemmene vi ser, og den fryktinngytende ansiktsmalingen blir kun synlig mellom låtene. Mer variasjon her hadde gitt en mer helhetlig skremmende opplevelse. I tillegg blir publikum uttallige ganger blendet av sterke hvite lys, som blir svært ubehagelige mot slutten av konserten. Etter 45 minutter kjenner jeg at jeg er utmattet, og de siste tjue minuttene blir en prøvelse med fortsatte harde riff og skrikende vokal. Etter endt konsert mottar bandet sin hyllest av fansen, der de gir håndtrykk og hytter vennskapelig med neven. Heldigvis virker de like utmattede som undertegnede, og en En begynner å forstå hvorfor sjangeren 1349 representerer er hyppig spilt i Guantanamo. Uansett sitter jeg igjen med følelsen av at dette gjorde godt, som en renselse av systemet. Kvinne over bord PLATE De gamle bråker mest ANNE LENE HÄGGLUND - ONBOARD - TUBA RECORDS / TEKST: LISA ENES FORESTILLING KEITH ROWE & KJELL BJØRGEENGEN TEATERHUSET AVANT GARDEN 12. JANUAR TEKST: ASGEIR HOVDELIEN MIDTHAUG FOTO: HELENE MARIUSSEN Vil du bruke torsdag kveld på å høre elektronisk støy på Teaterhuset Avant Garden? Vil du se en times lang flimrende videoinstallasjon som aldri tar form av noe figurativt? Vil du? Muligens ikke, og i så fall med all rett. Støymusikk er vanskelig musikk, og en sjanger som forbindes med galskap eller tortur, kanskje blødende ører. Likevel behøver ikke støymusikk være vanskelig, noen ganger er det lett. Keith Rowe besøker Teaterhuset Avant Garden sammen med videokunstner Kjell Bjørgeengen, og avholder en intens konsert som til tross for det eksentriske utgangspunktet ikke er vanskelig. Keith Rowe er en gammel traver, mange vil si legende. På midten av 60-tallet startet og frontet han den inflytelsesrike improvisasjonsgruppa AMM fra London. På sin «tabletop»- gitar, en liggende og selvmodifisert gitar, sender han metalliske impulser utover det trange lokalet. Først stille og prøvende, så støyende, men ren støy blir det aldri. Ikke som den musikken man finner i de mest ekstreme hjørner av musikkverdens subkulturer, ikke som den man blør fra ørene av. Det er mer rettferdig å karakterisere Rowes musikk som elektronisk improvisasjon, en Støymusikker vanskelig musikk, og en sjanger som forbindes med galskap eller tortur. sjangerbenevnelse han forøvrig har hatt hengende ved seg siden begynnelsen. Selv om fraværet av melodier er fullstendig, finnes det en tydelig dramaturgi i musikken. Oppbygging, noen klimaks underveis, en døende avslutning. Viktigst av alt: musikken blir hele veien visualisert av Bjørgeengens videokunst. Kjell Bjørgeengen er en norsk videokunstner som har holdt det gående i en mannsalder. Hans kunstneriske og ikke minst tekniske dedikasjon er lett å se der han sitter i nesten zenaktig konsentrasjon og skrur på sine knotter. Fire tv-skjermer er symmetrisk plassert rundt de to mennene, og alle skjermene viser det samme bildet: svarte linjer på hvit bakgrunn, pulserende i takt med musikken. Tykke linjer når musikken er dyp og hul, tynnere linjer når musikken er høyfrekvent og skrikende, linjer som sylskarpe piler. Dette skaper en viss effekt i hodet på tilskueren. Ikke med èn gang, men etter en halvtime, etter tre kvarter. Da faller man inn i en transelignende tilstand der lyden og bildet presser ut alt annet og man slutter å tenke, enten man vil det eller ikke. Ved dette tidspunktet har det abstrakte nærmest blitt harmonisk. Derfor er ikke forestillingen vanskelig, men lett. Det er umulig å overvurdere verdien av sanseinntrykk som ikke er umiddelbart tilgjengelige, men som materialiserer seg over tid og slår tilbake med full kraft. I våre dager er slike inntrykk som motkultur å regne. Eller kanskje har det alltid vært slik. Keith Rowe og Kjell Bjørgeengen belønner den tålmodige publikummer, og får flere runder med applaus når de omsider skrur av sin elektronikk. Først når det hele er over vet man hvor mye man trenger konserter som denne. Trondheimsjenta Anne Lene Hägglund debuterte i 2010 med skiva Bird Cherry Grove, og i midten av januar slipper hun andreplata Onboard. Åpningslåta «Eyes Closed» setter stemningen ganske godt for av resten av plata. Den begynner smygende og Hägglunds stemme er skjør og pen. Denne smygingen bare varer og varer og man faller gradvis ut, men når den etter nesten to minutter plutselig bygger seg opp, kvekker man til. Det er litt som å bli tatt på fersken i å dagdrømme på barneskolen. Det er nemlig fort gjort å la tankene fly når man lytter til denne plata. Hägglund ønsker å gi oss et innblikk i et dystert landskap, og det klarer hun. Det bare synd at dette landskapet føles som en eneste stor tåke og det er vanskelig å skille mellom når en låt slutter og en annen begynner. Hägglund skriver gode tekster, men dessverre følger ikke musikk og tekst hverandre. Lydbildet gjennom hele plata forblir kjedelig og uten utvikling. Platens eneste høydepunkt er låta «Daylight». Trommene er pulserende, refrenget catchy, og Hägglund trøkker litt mer til på vokalen enn på resten av låtene, men så daler det igjen og resten av låtene er irriterende vage og lavmælte. Jonas Alaska, Sigurd Julius, Kari Harneshaug, Marit Larsen. Hvor kommer dette behovet for pene, unge norske ungdommer som synger med skjøre stemmer og hovne øyne om hvordan det er å bli berørt på skulderen fra? Det holder ikke å slenge inn litt elektroniske elementer for å gjøre det mer spennende. Hägglund føyer seg galant inn i rekken av musikere som vet å benytte seg av sjansen til å lage musikk som det kollektive Sutre-Norge tar imot med åpne ører for tiden. Det er synd at alle disse såre og ulykkelige menneskene skygger for de som virkelig har noe nytt å tilføre sjangeren, som forholdsvis ukjente Hanne Kolstø, og mer kjente Jenny Hval. Det burde ikke være slik at det om dagen skal gå kaldt nedover skulderen på en når man hører om at en artist har «stemmebruk og ekspressive tekster i fokus». Anne Lene Hägglund har lagd en intetsigende andreplate som raskt kan gå i glemmeboka.

29 52 K 53 HISTORIEN OM FRU BERG - INGVILD RISHØI - GYLDENDAL NORSK FORLAG / TEKST: MARTE INGEBRIGTSEN ILLUSTRASJON: HÅVARD KARLSEN Fem korte noveller fra en nyetablert forfatter ble blant de verkene som fikk mest oppmerksomhet i bokåret Ingvild Rishøis siste novellesamling, Historien om Fru Berg, kom nettopp ut i pocketutgave, like etter at den hadde blitt nominert til den prestisjetunge Brageprisen. Hva er det egentlig som gjør denne boka så spesiell? I tittelnovellen møter vi en ung jente som står barbeint på kjøkkenet og venter på en mor som kanskje, kanskje ikke, vil komme. I de minste bevegelsene, i duren fra et kjøleskap eller omsorgen for et hvitt, lite hamster, hentes de store følelsene fram. Gjennom barnets øyne vises omsorg og omsorgssvikt: tryggheten i faren og søsteren og usikkerheten rundt en fraværende mor. Det er enkelt nok til at man stadig snur sidene, men subtilt nok til at man virkelig bryr seg. «Det har enda ikke snødd. Jeg har nattkjolen på. Jeg må bare stå her til hun kommer. Gresset, grusen, porten, asfalten». Det spesielle som har fått både kritikere og lesere til å bejuble denne boka viser seg allerede i de første setningene. En enkelhet, den gode knappheten som er så typisk for novellesjangeren, kombinert med et tematisk trykk som engasjerer med én gang. Teksten er lett tilgjengelig, samtidig Ekte hiphop, ekte glede KONSERT MED - FAMILIEN JANUAR / TEKST: FREDRIK DOLVE FOTO: SEVERIN SADJINA Forventingene lå i lufta da Familien hadde to gjester fra Stones Throw-labelens arsenal av gode rappere på besøk. MED, som opprinnelig kalte seg Medaphoar, er en velkjent rapper som med jevne mellomrom har dukket opp på gjestevers siden debuten på Lootpacks Soundpieces i Siden den gang har han utmerket seg gjennom samarbeid med Madvillain og J Dilla. Til tross for sin fartstid i gamet og anerkjennelse blant andre rappere, er diskografien hans påfallende liten; debutalbumet Push Comes To Shove ble sluppet i 2005, men han lot fanbasen vente til 2011 før oppfølgeren Classic kom. Med som backup og oppvarmer var Guilty Simpson på plass, og gjorde en svært god figur. Fra det øyeblikket Detroit-mc-en entret den lille scenen samlet han de oppmøtte og etablerte raskt en lun og munter kontakt med publikum. Rapperen uttrykte stor glede over å være i Trondheim for første gang og over å se et så stort frammøte. Rappingen, instrumentalene og liveshowet var det heller ingenting å utsette på, og stemningen ble raskt satt med bangere som «Clap Your Hands» og «Robbery» i a capella-versjon. Stemningen toppet seg imidlertid da Guilty fortalte at han hadde bursdag denne kvelden, og et bedugget trondheimspublikum som den rommer en dybde; det er få ord på sidene, men de sier mye. Hvert eneste ord er nødvendig. Det er klassisk novellekunst i grepene som Rishøi foretar. Samtidig skjer det en overskridelse av novelleformen i noen av disse tekstene. Scenene strekker seg episodisk utover og dekker en hel oppvekst eller liv. Novellene hopper smidig mellom de sprikende scenene. «Jeg er seks og sju og åtte år, jeg holder broren min i hånda.» Tekstene er såre og nære. De tar leseren inn under huden på jeg-personene. De fleste av dem er barn, eller de er barnslige vokser eller vokser ikke opp. Likevel er ikke dette noen barnebok. Barneperspektivet blir heller et friskt pust mot all skittenrealismen som finnes i nye, norske noveller: de triste, unge mennene. Det er en naivitet som stemte til med «Happy Birthday To You», i et heller falskt toneleie. Kjent som J Dillas favorittrapper avsluttet han i god stil med tributen «Cali Hills» til den avdøde produsenten. Vel en halvtime ut i konserten dukket kveldens headliner, MED, opp og tonet raskt ned tempoet med låta «Classic», hvor den høyt respekterte Talib Kweli opprinnelig bidrar. Videre bød Oxnardrapperen publikum på den muntre, så vel som vestkysthyllende «Where I m From». Det virket ikke som at publikum lot seg forføre i like stor grad som under oppvarmingen, og det lot til at enkelte først og fremst hadde kommet for å se Guilty Simpson. Selv om det også ble gitt plass til skildres med sviende ironi. Kanskje kunne denne mørke undertonen med fordel ha vært brutt opp mer. Samtidig får kanskje novellen om jenta som oppdager at hun er helt lik Janis Joplin nettopp denne funksjonen, uansett undertone. Det er stoff til flere romaner i denne novellesamlinga. Dette blir en svakhet når leseren bare får en smakebit av noe som kunne vart mye lengre. Samtidig er det en styrke at novelleformatet utfordres. Leser man ikke romaner, går man gjerne glipp av de store, episke leseropplevelsene, men i denne samlinga har Ingvild Rishøi kapslet dem inn i korte, konsise noveller. Dette er boka å ta med seg på bussen for de som ikke rekker å lese noe annet enn pensum! litt gammelt materiale, som den dansbare «Push», fikk han aldri den samme kontakten med publikum som oppvarmeren. Likevel dro stemningen seg opp mot slutten og denne konserten gikk definitivt ned som en minneverdig aften. Familien utmerker seg som en pådriver for å gi byens hiphopere et ordentlig tilbud. MED og Guilty Simpson var et verdig plaster på såret for Trondheims hiphop-miljø etter kanselleringen av Yelawolf-konserten i høst. Min oppfordring til Familien lyder som trykket på dj-ens t-skjorte: «More real hiphop!» Store fortellinger, lite format Kultur- BOK 19. kalenderen 17. januar 31. januar / En ulk klandrer tue TIRSDAG 17. JANUAR Samfundet: Du får testet kunnskapene dine idet semesterets første tirsdagsquiz går av stabelen i Edgar. Det blir fransk sykkelromantikk når tegnefilmen Trillingene fra Belleville vises på Knaus. Familien: Det blir gratis konsert med Helen & the Pretty Boy Pete Band. Trondheim folkebibliotek: Trondheim symfoniorkester spiller opp til kammerkonsert med Kleiberg og Ravel på programmet. ONSDAG 18. JANUAR Samfundet: Lillelørdag Live, det blir jazz og vinkveld i Edgar for alle som liker stemningsfull livemusikk, ost og vin. Dokkhuset: Resjemheia spiller folkemusikk fra Telemark, Mali og Missisippi på instrumenter uten direkte tilknytning til disse stilartene. Olavshallen: DDE spiller opp med Jubileumskonsert. Antikvariatet: Det bys på live plateinnspilling med Håvard Stubø Quintet. Blæst: Tomas Järmyr og Martin Langlie duo står på scenen. TORSDAG 19. JANUAR Olavshallen: Det blir en romantisk, russisk aften for klassisk-elskere. Byscenen: Marit Larsen byr på seg selv denne kvelden. Ila brannstasjon: Mark Gregory med band spiller opp. Familien: Conor Patrick entrer scenen. FREDAG 20. JANUAR Samfundet: Urørt presenterer sine 5 finalister fra 2011 i Storsalen. Byscenen: Bli med tilbake til tyvetallets Tyskland og Weimar-republikken når Kurt Weill, Weimar og Cabaret står på programmet. Ila brannstasjon: Lionhorse spiller mørk og suggererende americana til kafébesøket ditt denne kvelden. Trøndelag Teater: Teaterstykket Arturo Ui, som er en parodi av historien om Adolf Hitlers knirkefrie og motstandsløse vei til makten, har premiere. LØRDAG 21. JANUAR Samfundet: Det spilles opp med dobbelkonsert med Shining og 22, med El Doom & The Born Electric som oppvarming i samfundets storsal. Bandkollektivet Teknopoly finner tonen på Knaus. Ila brannstasjon: Panter Tanter Produksjoner inviterer deg til å se deres Vysotskij-program. Byscenen: Prisutdelingen Ut-awards går av stabelen. SØNDAG 22. JANUAR Samfundet: Filmen Ashes of Time vises på stort lerret i Storsalen. Blæst: Cloudbusting fortsetter med sine månedlige dansefester. TIRSDAG 24. JANUAR Samfundet: Også denne kvelden blir det mulig å få med seg quiz i Edgar for kunnskapstørste mennesker. Blæst: Skuespiller Torstein Andersen presenterer tekster av den amerikanske forfatteren Charles Bukowski i stykket Været e varmt på baksia av klokka mi. Dokkhuset: Det fremføres tre korte operaer i èn forestilling, når Til kjærlighetens pris spilles. Familien: Sigrun og the Kitchen Band spiller for hatten. Credo: Pete Molinari med support Amelia White spiller blues og country. ONSDAG 25. JANUAR Samfundet: Det blir nok en Lillelørdag Live med jazz og vin i Edgar. Suhmhuset: Det blir debatt om forskning og næring under temaet «God forskning - god butikk?» Credo: Arlo Guthrie entrer scenen. TORSDAG 26. JANUAR Olavshallen: Faurés Requiem står på programmet denne kvelden. Ila brannstasjon: Stand Up Trondheim kommer med noen av sine kommende komikere fra hele landet. Familien: Singer/songwriter, pianist FOTO: Pressefoto/maritlarsen.com og gitarist Jenny Moe spiller. 3B: Nina og Stine har hiphop-kurs for nybegynnere med groove. Teaterbaren: Det blir en kveld som inneholder både vin og vinyl. FREDAG 27. JANUAR Samfundet: Magnet lover deg en forelskelse om du kommer på hans konsert i Storsalen denne kvelden. Knaus forandres til et diskotek ved at Shimmering Klubbsett inntar scenen Byscenen: Festivalen Trondheim Calling har sin første konsert denne kvelden. Ila brannstasjon: Bjørn Saksgård & DNB spiller sin egen, helt spesielle blanding av folk, blues, rock og funk. Familien: Funky Females byr på gammel og ny hiphop og kjent og kjær rock & elektro. LØRDAG 28. JANUAR Samfundet: Jaga Jazzists ni medlemmer spiller opp i Storsalen. Duoen Green Sky Accident lover en blanding av elektronica, indie, pop og rock i Knaus Dokkhuset: Gjermund Larsen Trio byr på emosjonell folkemusikk. Blæst: Dj Paul Jones spiller opp til dans. Trøndelag Teater: Det blir lørdagskafé med temaet «We will rock you». Blæst: Den trondheimsbaserte hiphopgruppa Sørsia Gerilja er klare med sin andre utgivelse Hølvant. Dette feires med en hiphopaften på Blæst SØNDAG 29. JANUAR Samfundet: Filmen å få med seg denne kvelden er Night on Earth i Storsalen. Ringve museum: Foredraget «Er musikk syndig?» presenterer diskusjoner om musikkens forhold til religiøse og moralske oppfatninger. TIRSDAG 31. JANUAR En fersk utgave av Under Dusken vil være å finne i stativene.

30 Spit(frå lågtysk), Müskermann! Spitdvergen kommenterer (sånn som i Blabladet men uten poeng) Organisasjonskart for Rekruttering AS Spitposten registrerer:... at hver gang noen sier noe rasistisk kiler det i vaginaen til Nelson... at SP Mandela.... at sjokolade er på vei tilbake.... at hvilke typer er best?... at moccabønner er jo populært... at det er ikke lov til å si.... at det heter personermedetniskopprinnelsebønner.... at jeg gikk på café og nøt en caffè tredjegenerasjonsinnvandrer.... at jeg skulle ønske jeg også hadde enetnisitet.... at jeg møtte en stor furu med rar aksent.... at den var av entisk opprinnelse.... at han ene i Madcon er veldig hårsår til å være skallet.... at hva ville Plumbo sagt om sangen het «Nagger»?... at gnager?... at dersom det går skeis kan du alltids spille trekkspill.... at ingen kan forbli sinte på noen med trekkspill.... at sjakk er et trekkspill.... at det er irriterende når trekkspillene flyr sørover for vinteren.... at ellers var Spellemannsprisen like underholdene som alltid.... at «se kjolene».... at «hør rasistene».... at «På hjemmebane er jeg bare konas glade klanmedlem».... at Plumbo jobber med sin neste cd, «Brennende kors og fordømte utlendinger. Haha neida, kødda. Volum 2».... at en Premier League-spiller forsøkte å begå selvmord to ganger.... at når man ikke klarer det engang. Useless.... at på det tredje skal det skje.... denne begynner ikke med «at».... at you mad, bro?... at jeg snakker til deg, Golden Gate!... at hgnh!... at ingen ble vel forkjøla?... at hvor mange Dragvollinger må til for å skifte et lysstoffrør?... at det blir tydeligvis bare én gløsing.... at godt ikke Pirum var her.... at de ville jo tatt hele røret.... at røret er en cunning metafor for «penis».... at om du skjønner hva jeg mener? Penis, altså.... at hvem rører nå?... at bare en gang til: Moccamann!... at den er tidløs.... at altså litt som ei skjøge.... at bortsett fra «tid».... at MGP jr.-yndlingen endte i Trondheim.... at vi får oss noe i år også.... at Moccamann! Tilbake til naturen Nyvalgt Under Dusken-redaktør Erland Årstøl hiver seg på en grønn bølge. Organisk! Organisk e den nye greien! Nå skal ikkje avisen trykkest på nåkke annet enn bark som har ramlet ned fra treet av seg sælv! Erland Årstøl forklarer ivrig for Spitposten hvordan bilaget til denne spalten skal styres og utformes i året som kommer. Årstøl er vordende biolog, noe de fleste av drittavisas uinspirerte medarbeidere har fått høre en hel rekke ganger. Ka-haffe, hikster en ung fotograf. Vi finner ikke økologisk kaffe, så vi må brenne erter og koke kaffe på asken, sier den anonyme duskeren ved navn Ulrik Hansen-Hansen. EGGENS overflødighetshorn! Æ svare det æ veit e rett Men Årstøl har mer i kik(k) erten enn kaffe og bark. Sælve organisasjonsstrukturen skal bli mer organisk og fluid. Fluider er fint. Eg har ikkje satt sammen nåkke redaktør-kollegium enda, men i morgen skal eg låse alle journalistene inne på Lucas-kontoret. Og så blir det «survival of the fittest». Det er Charles Darwin som velger ut kollegiet mitt. Mmm, Darwin... En av de sentrale utfordringene i året som kommer vil være konkurranse fra den nye nett-mediegjengen. Nykommeren vil bety skarp rift i rekrutteringen av nye journalister fra studentmassen, men Årstøl er ikke bekymret. Under Dusken skal nemlig produsere sine egne journalister fra scratch: Duskere, ligg dåkker sammen og gjørr nåkke! Halve familien min har bodd i USA og har gjort det i 50 år, så æ snakke rimelig bra engelsk æ da vettu. Men Ole Gunnar, han e jo i læringsfasen. Der sjer du kor farga du e av folk som skriv om det, uten å vetta no om det. Hvis du har fått kjeft hele livet, det er veldig dårlig drivstoff. D e somm å få vatn i diesel n det Æ e jo itj no United-tilhenger, sjølv om æ kjent n Furgeson læng før non visst kem n va- Vi tok itj the double på grunn av mæ, men på tross av mæ

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Eksamen 04.12.2014. REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 04.12.2014. REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 04.12.2014 REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2 Nynorsk/Bokmål 1.2009 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

HiST i Sosiale Medier

HiST i Sosiale Medier HiST i Sosiale Medier Innhald Kvifor skal HiST vere tilstade i sosiale medier?... 2 HiST-tilsette i sosiale medier... 2 Facebook... 3 Korleis bruker HiST den overordna Facebook-sida?... 3 Tips til godt

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valg til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent.

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valg til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent. Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte 05.12.2011

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer.

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer. AVISSJANGRER Nyhetsartikkelen forteller om en aktuell hendelse og består av tittel, ingress og brødtekst. Den skal gi svar på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, ofte allerede i ingressen. En notis

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kjære svømmer med familie

Kjære svømmer med familie Kjære svømmer med familie Atter ett år er avsluttet. Årsskifte gir mulighet for tilbakeblikk og refleksjon. For Levanger svømmeklubb har 2010 vært et innholdsrikt år. Trønderhallen er nå snart ferdig og

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

STi-sak 17/14 Studenttingets budsjettprioriteringer for 2015

STi-sak 17/14 Studenttingets budsjettprioriteringer for 2015 Møtedato: 03.04.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou STi-sak 17/14 Studenttingets budsjettprioriteringer for 2015 Forkortelser NTNU Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet STi Studenttinget

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene for studieåret 2014-15. Tallene viser at

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15. Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15. Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15 Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer