Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Trysil kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Trysil kommune 2012-2015"

Transkript

1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Trysil kommune Vedtatt av kommunestyret

2 Innhold 1. Innledning 3 2. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen Rusmiddelsituasjonen i Norge Rusmiddelsituasjonen i Trysil kommune Registrering hos Nav Trysil Barnevernet Hjemmebasert tjeneste Trysil legesenter Psykisk helsearbeid NA (Anonyme Narkomane) AKAN Trysil videregående skole Beskrivelse av rusforebyggende arbeid Helsestasjonen Barnehagene i Trysil Grunnskolen i Trysil PPT Trysil/ Engerdal Byggende team Ungdomsrådet Ungdomsklubben Kulturskole Kino/ kulturhus Frivillige lag/ idrett Natteravner Trysil kommunes tilbud om oppfølging og rehabilitering Rusmiddelpolitisk mål og strategier Nasjonale mål og strategier Kommunens mål og strategier Strategiske mål for rusmiddelpolitikken i perioden Rusmiddelforebyggende virkemidler Forebyggende tiltak i Trysil kommune Tiltak for oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere Bevillingspolitikken i Trysil kommune Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger Bevillingsperioden Salgsbevillinger Skjenkebevillinger Salgs- og skjenketider Skjenketider for alkoholholdig drikk i Trysil Salgstider for alkoholholdig drikk Avgjørelsesmyndighet Gebyr Kontroll Sanksjoner Vandelsvurdering Oppsumming 20 2

3 1. Rusmiddelpolitisk Handlingsplan i Trysil kommune Innledning Etter alkohollovens 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Det er naturlig å se alkohol og narkotikapolitikken i sammenheng. Dette gjelder også for Trysil kommune. Forskning viser at alkohol bør ses i sammenheng med narkotika, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. I og med ar temaet rus i stor grad er sammensatt, må planen og tiltakene være tverrfaglig og tverretatlig. Mandatet for arbeidet Formannskapet vedtok følgende i møte i ps-sak 11/88: 1) Det nedsettes ei arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til rullering av Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger. Arbeidet sluttføres i løpet av januar ) Som arbeidsgruppe til å lede prosessen ble følgende valgt: Siv Rønningen, leder Anne Marit Myhre Einar Hyllvang Sekretariatet ble lagt til næringsavdelingen. Foruten næringssjef og næringskonsulent har ruskonsulenten deltatt i arbeidet. Planen skal rulleres hvert 4. år av det nye kommunestyret. Årlig evaluering foretas i forbindelse med framlegging årsmelding innen utløpet av mai. Ansvaret for oppfølging og rullering av planen tilligger rådmannen. Disposisjon for arbeidet er hentet fra veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan utgitt av Sosial og Helsedirektoratet samt Opptrappingsplan for rusfeltet utgitt av Helse og Omsorgsdepartementet. Lovgrunnlag Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v av 1989 med tilhørende forskrifter og merknader samt endringer av 2008 med forskrifter Lov om helse og omsorgstjenesten av

4 2. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjon i Norge. Fakta her er hentet fra SIRUS (Statens Institutt for rusmiddelforskning) sin rapport fra 3/ 2011 om Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet. Rapporten har bla tatt utgangspunkt i helse- og levekårsundersøkelser fra og SIRUS sine jevnlige undersøkelser om befolkningens drikkevaner fra Alkoholforbruket i 2010 for personer over 15 år var 6,7 l ren alkohol pr innbygger på landsbasis. I 1995 var alkoholforbruket på 4,8 l, dvs en økning på 40 % frem til Forbruk av vin har hatt størst økning, forbruket av øl er stabilt, mens forbruket av brennevin har steget litt etter årtusenskifte. Forbruket av rusbrus har økt, men utgjør en liten del av samla alkoholforbruk. I forhold til omsetning av vin er det en dreining fra flaske til pappvin. Med pappvin kan det tenkes at det skapes flere drikkeanledninger og det drikkes mer pr gang. Drikkemønstret har endret seg, nordmenn har inntatt et mer kontinentalt drikkemønster (vin/øl til maten med mer), i tillegg til den tradisjonelle helge drikkingen. Beregninger ut fra spørreundersøkelser kan tyde på at halvparten av alt brennevin som drikkes her i landet kommer fra uregistrerte kilder, slik som privat import, smugling eller hjemmebrent. I forhold til dette kan det se ut som om totalkonsumet ligger over 8 l ren alkohol pr innbygger. I følge levekårsundersøkelsen er det størst økning i andelen som drikker relativt ofte i aldersgruppa Menn drikker mer og oftere enn kvinner, men andelen som drikker alkohol har økt litt mer hos kvinner. Norsk pasientregister viser antall årlige innleggelser på somatiske sykehus med alkoholrelaterte hoveddiagnoser. Fra var det en økning på 64 %. Halvparten av disse skyldes akutt alkoholforgiftning. Data fra nasjonale ungdomsundersøkelser viser at det totale alkoholforbruket blant ungdom i aldersgruppa år i perioden har vært relativt stabilt. Riktig nok med en topp i både drikkefrekvens og beruselsesfrekvens rundt årtusenskifte. Andelen som har drukket alkohol blant åringer er høy, ca 60 %. Man ser imidlertid en nedgang på tallet, men andelen er fortsatt høy. Drikking av øl er mest utbredt blant ungdom, det utgjør ca 50 % hos gutter og 30 % hos jenter. Debut alder har gjennom flere år ligget på 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevin. Det er vanligere å drikke alkohol blant jenter enn gutter. Gutter drikker vanligvis mer pr gang enn jenter. 20 % debuterer med alkohol når de starter på ungdomsskolen og 80 % har debutert når de går ut av ungdomsskolen. De bratte årene (KORUS 2007 Kompetansesenter rus- region øst). SIRUS har gjennomført ungdomsundersøkelser om bruk av rusmidler i 40 år. De finner det ikke lenger forsvarlig å fortsette med undersøkelsene på samme måte som tidligere pga stadig synkende svarprosenten. Det vurderes å utvide den såkalte ESPAD - undersøkelsen (The 4

5 European school survey project on alcholol and other drugs) som er en skoleundersøkelse som nå gjennomføres hvert 4. år blant 10. klassingene til også å omfatte de to første årene på videregående. Den omfatter 40 land. Det er gjennomført undersøkelse i 2011, men tallene er ikke tilgjengelige enda. ESPAD- undersøkelsene og spørreundersøkelser blant unge voksne gir et bilde av eksperimentog rekrasjonsbruk av narkotika i ulike befolkningsgrupper. Når det gjelder intensiv bruk/misbruk, fanges ikke det opp i tradisjonelle spørreundersøkelser da personene det gjelder ofte er sosialt og økonomisk marginalisert. Cannabis er det narkotiske stoffet som er mest utbredt i Norge. Cannabis bruk blant åringer hadde en oppgang fra 1995 (8-10 %) til 1999 (18 %), med nedgang på 2000 tallet til under 6 % i dag. Det er også noe nedgang i cannabis bruk hos i den voksne befolkningen. Om man ser på brukere i gruppen tunge stoffer (amfetamin, kokain, heroin og andre opioider) deles de inn i tre grupper: Eksperimentbrukere: brukt en eller få ganger, slutta Sporadiske brukere: bruker stoffer mer eller mindre jevnlig, men ikke hyppig og uten for store konsekvenser. Intensive brukere: bruker stoff regelmessig, noe som medfører store konsekvenser. Andelen av åringer som brukte tunge stoffer var på samme nivå i 2008 som i 1995, 1 %. Riktignok med en topp på 2,5 % i Samme tendens ser vi i den voksne befolkningen når det gjelder bruk av tunge narkotiske stoffer. Antall beslag av narkotiske stoffer har økt betraktelig fra 1995 til 2010, størst på cannabis mens det også har vært stor økning på amfetamin og kokain. 2.2 Rusmiddelsituasjon i Trysil kommune Kommunal helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, første ledd (Lovdata 2011), omhandler kommunens ansvar: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunal helse - og omsorgstjenestelov 3-3 (Lovdata 2011): Kommunen skal ved ytelse av helse og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder tiloversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5 (2011) Helse og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmende og andre som har behov for det. 5

6 Innbyggere i Trysil kommune pr Registrerte anmeldelser i Trysil kommune som gjerningsdistrikt * VOLD (liv, legeme og helbred) Herav familievold NARKOTIKA (Str.l 162, 1. Ledd og legem loven) NARKOTIKA (Str.l 162, 2. Og 3. Ledd ("store saker") NARKOTIKA ( 31,2. Ledd Bruk) NARKOTIKA ( 31,2. Ledd Besittelse) NARKOTIKA ( Diverse) Trafikk: Påvirket/beruset ( 22,1 Ledd) Påvirket/beruset m matr skade ( 22,1 Ledd) Etterfølgende alkoholnytelse ( 22.2 Ledd) Kilde: Pal for Strasak - uttrekk gjelder saker i gjerningsdistrikt Hedmark registreringsperiode * Tabellen viser utviklingen av antall anmeldelser pr Anmeldelser på vold er som ofte rusrelatert. Noe nedgang de to siste årene. Antall narkotikasaker totalt i 2011( pr ) er 51, derav 3 av dem er grove ( 162,2. ledd) Omsetning alkoholholdig drikk, antall liter Salg * Gruppe 1 butikker Gruppe 2 (polet) Gruppe 3 (polet) Sum salg Antall salgssteder Skjenking Gruppe Gruppe Gruppe Antall skjenkesteder * Oversikt foreligger ikke før senere på året (mars/ april). Fylles inn når tallene foreligger Oversikt over antall kontroller/ antall sanksjoner / type sanksjoner Antall kontroller Salgssteder Skjenkesteder Antall sanksjoner Type sanksjoner * Skriftlig advarsel Inndragning av bevilling 1 4 *Pr

7 2.2.1 Registreringer hos NAV Trysil Antall saker i 2008 var 45 brukere. Pr er det registrert 60 saker, der brukere har erkjent rusproblematikk. Halvparten er alkoholrelatert, ¼ blandlingsmisbruk (både alkohol og narkotika/medikamenter) og ¼ narkotika (sammen med medikamenter). Brukergruppa er i alderen år, men hovedtyngden i gruppa har passert 40 år, fordelt med ¾ menn og ¼ kvinner. I 2011 er det 3 brukere under LAR - tiltak (legemiddelassistert rehabilitering). 18 brukere er søkt til spesialisthelsetjenesten. 5 har vært innlagt på rusinstitusjon i 2011, 4 i regi av NAV, 1 privat mens 2 står på venteliste Barnevernet Barnevernet har pr registrert 77 saker. I 10 av sakene er det registrert rusproblematikk hos omsorgspersoner. Det har vært en nedgang i antall rusrelaterte saker. I 2008 var det totalt 46 saker i barneverntjenesten, 26 av sakene hadde registrert rusproblematikk hos omsorgspersoner Hjemmebaserte tjenester Opplysningene som er gitt bygger på brukerkunnskap fra personalgruppa. Det er pr i dag registrert 25 brukere i hjemmebaserte tjenester med rusproblematikk. Hos noen brukere har man etablert tverrfaglige ansvarsgrupper der hjemmebasert tjeneste deltar. I samarbeid med fastlegen har tjenesten tatt over medisindosering hos brukere som har overforbruk av medikamenter Trysil legesenter Opplysninger fra legesentrert er statistikk fra 2011 på diagnoser knyttet til rusmisbruk på personer med bostedsadresse Trysil. Diagnosene er delt opp i koder: Akutt misbruk 11 brukere, kronisk misbruk 35 brukere, blandingsmisbruk 12 brukere, legemiddelmisbruk 4 brukere. Totalt 62 brukere. Det kan legges til at noen av disse tallene er overlappende, da noen av brukerne har flere diagnoser. Det kan være andre som er registrert med en annen hoveddiagnose, men med rusproblematikk i tillegg Psykisk helsearbeid Det er registrert 4 brukere med rusrelatert bakgrunn hos samtaletjenesten. Det er etablert tverrfaglige ansvarsgrupper rundt brukere NA (Anonyme Narkomane), Anonym selvhjelpsgruppe ble startet i 2007 i Trysil. Gruppa fram til nå har hatt møte 1 dag pr uke frem til Fra nå av starter de med møter to ganger pr uke. De melder at antall som deltar på møter er økende AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) Trysil kommune har vedtatt retningslinjer for behandling og rehabiliteringsarbeid av sine arbeidstakere med alkohol- og eller narkotikaproblem. Retningslinjene ble vedtatt i formannskapsmøte 19. juni 1987 som FS-sak 176/87. Det har vært registrert få saker, ingen i 2010 og 2 henvendelser i

8 2.2.8 Trysil videregående skole Trysil videregående skole er fylkeskommunal og forholder seg til fylkeskommunale retningslinjer i forhold til rusproblematikk. Skolen samarbeider med PPT, barnevern, NAV Trysil, helsestasjonen/ samtaletjenesten og politi rundt enkeltelever. Trysil videregående skole har et samarbeid på systemnivå med helsestasjonen/ samtaletjenesten og NAV Trysil ungdomsteam. De ønsker et samarbeid på systemnivå med Byggende team og politi. I følge opplysninger fra skolen er det få problemer i forhold til rusrelaterte spørsmål. 2.3 Beskrivelse av rusforebyggende arbeid i Trysil i dag Helsestasjonen Svangerskapskontroll Helsestasjon for ungdom, åpent en gang i uka Barnehagene i Trysil Har fokus på oppvekstmodellen i sitt daglige arbeide. Barnehagetilbud til 199 kommunale barnehagebarn og 90 privatplasser Grunnskolen i Trysil Formål og opplæringslova 1-2: Grunnskulen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli ganglege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Grunnskolen i Trysil driver holdningsskapende arbeid i henhold til læreplanen. I ungdomsskolen finnes følgende opplegg: FRI: elevene skriver under på at de skal være røyk- og snus fri Skolen sender elever på Juvente kurs Årlig opplegg i forhold til ANT (alkohol, Narkotika, tobakk) Det er fokus på barns psykososiale arbeidsmiljø PPT Trysil/ Engerdal PPT jobber med systemrettede metoder i skoler og barnehager i Trysil og Engerdal. Den største problemkategorien er fortsatt fagvansker. Dernest kommer personlige vansker, språk- og kommunikasjonsvansker, generelle lærevansker og psykiske vansker. Det synes som om det er en tendens til at andelen saker med personlige og sosiale vansker flater ut og viser en svak tilbakegang. Årsaken kan være de siste års fokusering på økt tverretatlig samarbeid for å bistå familier som strever, har gitt resultater. Trysil kommunes satsing på byggende barne- og ungdomsarbeid kan også ha virket positivt Byggende team Byggende Team har egen funksjonsbeskrivelse og arbeider med å integrere oppvekstmodellen i alle virksomheter som jobber med barn og unge. Det består av representanter fra 8

9 helsestasjonen, grunnskolen, kultur, NAV og lensmannskontoret. Styret til Byggende team består av virksomhetsledere, rådmann og lensmann. Byggende team skal: Ha fokus på det byggende arbeid og tiltak som er primærforebyggende Samarbeide med virksomhetsledere om å utvikle tiltak for å oppnå mål i oppvekstmodellen Gjøre seg kjent med tall og statistikk som utarbeides av helsestasjonen Utvikle selve oppvekstmodellen i tråd med forskningsbasert kunnskap Presentere og formidle byggende arbeid i de ulike kommunale virksomhetene og ut mot befolkningen for øvrig Gjennomføre enkelte tiltak Være høringsinstans Samarbeide med ungdomsskolen ifht rusforebyggende tiltak Ungdomsrådet Ungdomsrådet skal bidra til å fremme ungdommens interesser i deres nærmiljø, styrke og hjelpe ungdom overfor beslutningsprosessene i kommunen og være høringsorgan for kommunen i saker som berører unge. Ungdomsrådet: Ønsker fokus på rusforebyggende tiltak, spesielt i ungdomsskolen. Opplever at FRI ikke har den effekt som er ønsket Ungdomsklubben Kommunen har fra 2005 valgt å satse på generelt forebyggende arbeid, gjennom oppvekstmodellen. Denne er implementert i barnehage og skole og følger skoleklassene fra barneskolen og ungdomsskolen. Ungdomsklubben har åpent tre ganger i uka fra kl til kl og holder til i Borgstad ungdomshus. Ungdomsklubben drives av Trysil kommune og er en del av kommunens byggende ungdomsarbeid. Klubben skal være en arena for opplevelse og mestring for ungdom med voksne til stede. I Trysil kommunes plan for byggende barne- og ungdomsarbeid er at av satningsområdene sosialisering. Det heter at: Alle barn og unge i Trysil skal ha en venn; noen å snakke med, være sammen med og leke med. Barn og unge i Trysil skal lære å forholde seg til og samhandle med andre mennesker og gjennom dette utvikle evne til empati. Det er viktig med voksenkontakt, men også at den sosiale omgangen består av kontakt med jevnaldrende. Ungdomsklubben arbeider for at ungdom skal få mulighet til å knytte kontakter med jevnaldrende, få venner og noen å snakke med. Foruten leders stilling er en 80 % stilling knyttet til ungdomsklubben. Dette betyr at det er to voksne på jobb de kveldene ungdomsklubben er åpent. 9

10 Antall besøkende har variert de siste årene. År Besøkende Kulturskole Strategisk plan for Trysil kulturskole (Vedtatt av KS ) Alle elever skal få en kulturskoleopplæring i samsvar med de evner og forutsetninger. (Rammeplan for kulturskolen) Kino/kulturhus Trysil kommune har stor aktivitet i kulturhuset Hagelund for barn og unge eks. kino, UKM og lignende Frivillige lag/ idrett Det finnes en rekke frivillige organisasjoner i Trysil kommune. En del av disse er registrert på Trysil kommunes hjemmeside. Denne oversikten er ikke tatt med i planen, da den ikke gir en fullstendig oversikt Natteravner Målsettingen er at ungdom som er ute skal kjenne seg trygge ved voksen tilstedeværelse. Natteravnordningen er basert på frivillighet og får pr. i dag ingen bevilling fra kommunen. Vært finansiert ved sponsing, blant annet fra russen. Ca. 110 voksne deltar i ordningen. Hver natteravn går ca. 1 natt pr. vinter. Natteravnene samarbeider med foreldrene i 9. klasse. Ordningen organiseres av frivillighetssentralen fram til Deretter er ansvaret videre uavklart. Natteravnene oppleves som viktig element blant ungdom, og det er derfor viktig å sikre at Natteravnfunksjonen videreføres. Natteravnenes generelle inn er: Mindre narkotika i omløp i dag enn for noen år siden. Alkohol er det dominerende rusmiddel blant ungdom. Som spesielt trekkes følgende fram: Festene ved Paviljongen i Søre Osen det som skjer utenfor festområdet Arrangementer i sentrum om sommeren Andre friluftsfestivaler også utenom sentrum. Uteplasser langs elva om sommeren 10

11 2.4 Trysil kommunes tilbud om oppfølging og rehabilitering NAV Trysil har i følge lov om kommunale helse - og omsorgstjenester 10-1 ansvar for å tilby behandling til rusmisbrukere som ønsker dette. Kommunen henviser til spesialisthelsetjenesten der man får pasientrettigheter innen rusbehandling, som eks poliklinisk og/eller institusjonsbehandling. Kommunen skal gi oppfølging før under og etter behandling. Det i form av samtaler, hjemmebesøk, praktisk organisering. Det finnes ulike typer rusinstitusjoner og omfanget varierer. NAV har en viktig rolle i å være med å planlegge utskrivelse og tiden etter opphold. Det er en kritisk fase i rehabiliteringsprosessen å komme tilbake i samfunnet og fungere sosialt, økonomisk, jobb/skole med mer. Rusteamet i Trysil har en middags gruppe hver 14. dag i samarbeid med psykiatritjenesten og en lavterskel gruppe hver uke. Kommunal helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 og 10-3 åpner for bruk av tvang. 3. Rusmiddelpolitisk mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier Regjeringen utformer rusmiddelpolitikken på nasjonalt nivå og legger frem handlings og strategiplaner. Kommunen må til enhver tid gjøre seg kjent med de gjeldende nasjonale handlings og strategiplaner på rusmiddelfeltet og disse bør være utgangspunktet for kommunale mål og strategier. Det har vært en opptrappingsplan på rusfeltet siden 2008, og i henhold til denne er det er startet opp ulike prosjekter i mange kommuner med tilbud for rusmisbrukere på ulike nivåer. Det kommer en stortingsmelding i 2012 som vil gi føringer for videre arbeid. Viktige strategiske mål i rusmiddelpolitikken Forebygge alle former rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og unge. Bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende. Oppnå en vesentlig reduksjon i forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader og antallet rusmiddelrelaterte dødsfall. Strategiske mål for alkoholpolitikken Redusere totalforbruket av alkohol. Endre skadelige drikkemønstre. Heve den gjennomsnittelige debutalderen for alkohol. Øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid. Forskning på feltet dokumenterer at det er en nær sammenheng mellom totalforbruket i befolkningen og omfanget av alkoholrelaterte skader. Lokalt forebyggende arbeid bør derfor ta sikte på å redusere det totale forbruket av alkohol, men spesielt rettet mot særlig risikoutsatte 11

12 grupperinger. Virkemiddel som begrenser tilgjengeligheten har vist seg å påvirke det totale forbruket av alkohol. Midler som her har vært brukt er: Vinmonopolet Avgifter / Pris Aldersgrenser Salgs og skjenkebestemmelser Kontrollvirksomhet med de samme steder 3.2 Kommunens mål og strategier Gjennom rusmiddelpolitikken skal kommunen støtte opp om de nasjonale målene og strategiene. Kommunens egne målsettinger og strategier innefor rusmiddelpolitikken skal være basert på kommuneplanens hovedmålsettinger for oppvekstmiljø, sosialt arbeid og hvordan hjelpeapparatet møter rusmiddelmisbrukere. Hovedfokus skal være å arbeide i henhold til oppvekstmodellen, for å styrke de faktorer som beskytter barn og unge mot skader og belastninger knyttet til eget eller andres bruk av rusmidler. Alkohol synes å være inngangsporten til bruk av andre rusmidler. Kommunen vil prioritere helsefremmende og forebyggende innsats i forhold til ungdom og alkohol. Trysil kommune har ikke tak på antall skjenkebevillinger. Det satses på ansvarsfull alkoholhåndtering og opplæring av ansatte som skal selge/ servere alkohol. Dette gjennom et utvidet samarbeid mellom kommune, politi, kontrollør og næring. 3.3 Strategiske mål for rusmiddelpolitikken i perioden Styrke de unges mestringskompetanse og gruppenormer for å la være å drikke alkohol. Heve den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol. Endre skadelige drikkemønstre særlig blant ungdom. Sikre alkoholfrie soner særlig for barn og ungdom. Sikre at forebygging av rusmiddelproblemer integreres og forankres i kommunens systematiske HMS arbeid. Motvirke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering. Øke andelen personer som ved hjelp av offentlige og private behandlings- og rehabiliteringstilbud kommer seg helt ut av misbruket eller får betydelig bedret livskvalitet. Redusere vold og annen kriminalitet som følge av rusmiddelmisbruk. Heve kunnskapen ved å innføring av Ansvarsfull alkoholhåndtering. Dette er nærmere beskrevet i punkt 5. Bevillingspolitikken i Trysil 12

13 4. Rusmiddelforebyggende virkemiddel. Rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg på mange ulike arenaer og i ulike faser av livet. I rusmiddelpolitisk handlingsplan er det naturlig å fokusere på virkemidler som reduserer etterspørselen og regulerer tilgjengeligheten av rusmidler. Det er godt dokumentert at de mest effektive forebyggende virkemidlene er de som reduserer tilgjengeligheten. Pris og avgiftsøkning er eksempler på et tilgjengelighetsregulerende virkemiddel. Aldersgrenser, avgifter, reklameforbud samt ulike kontrolltiltak er alle virkemidler som tar sikte på å redusere etterspørselen. Opplysning og holdningsskapende arbeid er andre virkemiddel. Det er viktig at bruk av alkohol er et naturlig tema å ta opp på arenaer hvor man treffer alle foreldre og vordende foreldre. Svangerskapsomsorgen, helsestasjonen, barnehagene og skolene er gode arenaer for dette. Et viktig forebyggende arbeid skjer i lokalmiljøet gjennom forvaltningen av alkoholloven, og ved å tilby positive aktiviteter og møteplasser. 4.1 Forebyggende tiltak i Trysil kommune Holdningsskapende arbeid inn på systemnivå, fra barnehage og gjennom hele skoleløpet til og med videregående skole o Informasjon o Undervisning o Kampanjer Opprettholde Byggende team Sikre videreføring av Natteravnordningen. Ansvaret legges til Byggende team Gjennomføre rusforebyggende kurs på alle trinn i ungdomsskolen Bry Deg kurs, opplæring i regi av Norsk narkotikaforbund i ungdomsskolen i 8. trinn Sikre fortsatt drift av ungdomsklubben Styrke samarbeid med frivillige lag og foreninger Styrke samarbeidet med foreldregruppa gjennom svangerskapskontroll, helsestasjon, foreldremøter og lignende Opprettholde prosjektstilling innen kommunalt rusarbeid etter endt prosjektperiode Sikre drift videre av middagsgruppe og lavterskel gruppe innen rusomsorgen Sikre drift av aktivitetstilbud på Tingstua Sikre årlig gjennomføring av kurset Ansvarsfull Alkoholhåndtering. Arbeide for å finne/sikre alkoholfrie serveringssteder i Trysil. Kulepunktene her forstås som likeverdige og ikke en prioritert liste. 4.2 Tiltak for oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere Sikre behandlingstilbud og ettervern til rusmisbrukere Sørge for at de som ønsker det får oppnevnt ansvarsgruppe og at det blir laget individuell plan. Sikre stabil situasjon og kontinuitet i oppfølging Sikre at stillingen som ruskonsulent og prosjektstillingen innen kommunalt rusarbeid videreføres. 13

14 5. Bevillingspolitikken i Trysil kommune 5.1 Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger Det kan gis følgende salgs- og skjenkebevillinger i kommunen: Faste salgs- og skjenkebevillinger Bevilling for en bestemt del av året Bevilling for enkeltanledning/ leilighetsvis skjenkebevilling Ambulerende bevilling for sluttet selskap Bevillingsperiode Bevilling for faste salgs- og skjenkebevillinger gis for 4 år, med opphører senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bevilling for enkeltanledning gis for arrangementer med en varighet til og med 10 dager Salgsbevillinger Kommunen gir salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 (høyst 4,7 volumprosent) til matvareforretninger som har et assortert vareutvalg som tilsvarer en dagligvareforretning. Vinmonopol (over 4,7 Volumprosent). Salgsstedene skal ha god informasjon om aldersgrense, legitimasjonsplikt og salgstider ved kjøp av alkohol, samt en plassering der alkoholfri og alkoholsvak drikk ikke kan forveksles. Salgsstedene skal til enhver tid ha alkoholfritt øl i kjøleskap. Salgsbevilling for alkoholholdig drikk gis ikke til bensinstasjoner eller kiosker. 5.3 Skjenkebevillinger Det kan gis skjenkebevilling for følgende drikkevarer Alkoholholdig drikk gruppe 1 Alkoholholdig drikk gruppe 1,2 Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 Med alkoholholdig drikk gruppe 1 menes drikk som inneholder 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol. Med alkoholholdig drikk gruppe 2 menes drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Med alkoholholdig drikk gruppe 3 menes drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Næring, lensmann, KoRus-Øst og kommunen har etablert samarbeid om gjennomføring av kurset Ansvarsfull Alkoholhåndtering. Dette programmet er utviklet av Helsedirektoratet etter modell fra Sverige. Tiltakene knyttet til ansvarlig alkoholhåndtering skal fremme ansvarsfull servering og salg av alkohol ved at serverings- og salgsstedene får tilgang til informasjon og opplæring i aktuelle tema knyttet til rus og vold og forvaltning av alkoholloven. Søknad om salgs- og skjenkebevilling kan innvilges skal det foreligge dokumentasjon på bestått kunnskapsprøve for styrer/ stedfortreder og serveringspersonale skal ha 14

15 gjennomført og bestått kurset Ansvarsfull Alkoholhåndtering i løpet av bevillingsperioden. For skjenkesteder skal det foreligge godkjent serveringsbevilling. Skjenkebevilling til diskotek/ nattklubb gis kun der dette drives i tilknytting til hotell. Godkjent skjenkested kan få tillatelse til uteservering innen et fysisk klart avgrenset område. Planer for avgrensning og utforming skal godkjennes av bygningsmyndighetene. Ved arrangementer kreves det at ansvarlige har gjennomført og bestått kurset Ansvarsfull Alkoholhåndtering. Ved tildeling av skjenkebevilling til festivaler og årlige arrangementer, må det foreligge et visst antall vakter som er politigodkjent og de ansvarlige må ha gjennomført kurset Ansvarsfull Alkoholhåndtering. 5.4 Salgs- og skjenketider Skjenke- og salgstider for alkohol følger av egne forskrifter for kommunen Skjenketider for alkoholholdig drikk i Trysil Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan skje fra kl til kl Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl til kl Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Kommunen kan fastsette andre skjenketider for det enkelte skjenkested. Kommunen kan forlenge skjenketiden for en enkelt anledning når bevillingshaver med skjenkebevilling søker om dette. Det kan vedtas innskrenkninger i skjenketiden for det enkelte skjenkested Salgstider for alkoholholdig drikk Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol (gruppe 1) kan skje: Hverdager fra kl til kl Dager før søndager og helligdager, unntatt Kristi Himmelfartsdag, fra kl til kl Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. 15

16 5.5 Avgjørelsesmyndighet Kommunestyret Vedtar retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger og rusmiddelpolitisk handlingsplan Behandler søknad om tildeling av nye salgs- og skjenkebevillinger Oppretter 5 ambulerende bevillinger. Hovedutvalget for plan og næring Ilegger sanksjoner i henhold til vedtatte retningslinjer Påser at kommunens kontroll av salgs- og skjenkebevillinger fungerer tilfredsstillende, og i henhold til inngåtte avtaler Rådmannen Behandler søknad om fornyelse av bevilling i neste bevillingsperiode, forutsatt at det ikke har vært endringer i driftskonseptet, eller at det har vært vesentlige merknader som har resultert i sanksjoner ved kontroll fra forrige bevillingsperiode Behandler søknader om utvidelse av en eksisterende bevillings omfang Behandler søknad om skifte av bevillinghaver underveis i perioden Behandler søknad om leilighetsvis skjenkebevilling og ambulerende bevilling Behandler søknad om godkjenning av ny styrer og stedfortreder 5.6 Gebyr Reguleres av bestemmelser gitt i alkoholforskrift kap. 6. For faste bevillinger beregnes det årlig et gebyr for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Beregningsgrunnlag mv, er nærmere regulert i alkoholforskriften kap. 6. Det foretas årlig en etterberegning og et etteroppgjør dersom det er avvik mellom forventet omsatt alkohol pr år og faktisk oppgjør. Det er fastsatt et fast gebyr for ambulerende og leilighetsvis skjenkebevilling. Gebyrsatsen fremgår av kommunens gebyrregulativ. Gebyr for salg og skjenking skal dekke kommunens utgifter til saksbehandling og kontroll av bevillingshaverne. 5.7 Kontroll Alkohollovens 1-9 pålegger kommunen å føre kontroll med salg og skjenking av alkoholholdig drikk i kommunen, og kontrollvirksomheten reguleres av bestemmelser i alkoholforskriften kap. 9. Kommunen skal gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder om hvordan omsetningen av alkohol bør skje. Kommunen har ansvar for å gjennomføre årlige orienterings- og samarbeidsmøter med bevillingshaverne og kontrollinstans. 16

17 Kontroll av salgs og skjenkesteder skal utføres av kontrollør. Kontrollen kan foregå både åpent og anonymt. Skriftlig rapport avgis etter hver kontroll. Skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som det er behov, men hvert bevillingssted skal likevel kontrolleres minst en gang årlig. Til sammen skal kommunen utføre tre ganger så mange kontroller som det er salgs- og skjenkesteder i kommunen. Trysil kommune ser strengt på bevillinger som ikke overholdes, særlig med fokus på skjenking/ salg til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, mindreårige og utover skjenke-/ salgstid. 5.8 Sanksjoner Det innføres prikkbelastningssystem for salgs- og skjenkebevillinger i Trysil. Brudd på alkoholloven eller dens forskrifter inndeles i 3 grupper: Mindre alvorlig brudd gir 1 prikk Alvorlige brudd gir 2 prikker Svært alvorlige brudd gir 5 til 8 prikker Mindre alvorlige brudd, 1 prikk, dvs: Mangler alkoholfrie alternativer (forskrift til alkoholloven 4-6) Brudd på reklamebestemmelsene (alkoholloven 9-2) Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket (alkoholloven 1-8) Brudd på generelle regler om opplæring for dørvakter og ansatte som arbeider med servering av alkohol, herunder bestemmelsene om internkontroll etter alkoholloven 1-9. Unnlatelse av å gi melding/ søke om endring av styrer/ stedfortreder ved utskiftning (alkoholloven 1-7) Brudd på bestemmelsene om at ansatte ved salgs- og skjenkebevillinger skal ha deltatt på og bestått kurset Ansvarsfull Alkoholhåndtering. Alvorlige brudd, 2 prikker dvs: Alkohol medbringes utenfor godkjent skjenkeareal, eller det nytes medbrakt alkohol i lokalet (forskrift til alkoholloven 4-4) Det gis fortsatt alkoholservering ved bord der det åpenbart beruset person ikke er vist ut (forskrift til alkoholloven 4-2) Svært alvorlige brudd, 5-8 prikker dvs: Skjenking/ salg ut over tillatt skjenketid/ salgstid (alkoholloven 1-5) Åpenbart beruset gis adgang til skjenkestedet/ blir ikke utvist før kontrolløren gjør oppmerksom på forholdet (forskrift til alkoholloven 4-1) Det skjenkes/ selges til åpenbart beruset personer (forskrift til alkoholloven 3-1 og 4-2) Det skjenkes/ selges til eller av personer som ikke oppfyller alderskravene (forskrift til alkoholloven 1-5) Brudd på kravet om politigodkjent dørvakter 17

18 Inndragning av bevilling Ved tildeling av inntil 7 prikker kan det gis en administrativ advarsel. Ved tildeling av 8 prikker eller mer skal bevillingen inndras. Første gangs overtredelse kan føre til inndragning av bevilling i inntil 2 uker Andre gangs overtredelse kan føre til inndragning av bevilling i inntil 1 måned Tredje gangs overtredelse kan føre til inndragning av bevilling i inntil 3 måneder Ved oppsummering av prikkbelastninger er det overtredelser i løpet av de siste 12 måneder forut den siste hendelse som legges til grunn. Etter en inndragningsperiode starter bevillingshaver på nytt uten prikkbelastning. Bevillingshavers tidligere praktisering av bevillingen kan imidlertid få betydning ved søknad om fornyelse av bevillingen. Dersom én gjest/ kunde forårsaker brudd på flere paragrafer i alkoholloven samtidig, belastes alle overtredelse med prikker, men likevel slik at den alvorligste overtredelsen teller mest ved søknad om fornyelse av bevillingen. Ved mer enn tre overtredelser i løpet av de siste 12 måneder og/ eller gjentatte og særlige alvorlige brudd på salgs- og skjenkebestemmelsene skal bevillingen inndras for resten av bevillingsperioden. Andre forhold som kan medføre inndragning av bevillingen Ved manglende innsendelse av omsetningsoppgave eller manglende betaling av bevillingsgebyr kan bevillingen inndras til oppgave er mottatt eller gebyret betalt. Ved manglende oppfyllelse av vandelskravets innhold kan bevillingen inndras. Ved gjentatt narkotikaomsetning kan bevillingen inndras. Ved gjentatt diskriminering ved salgs- skjenkestedet kan bevillingen inndras. Salg av smuglervarer og bruk av ulovlig arbeidskraft kan også medføre inndragning, dette i samarbeid med offentlige etater kan bevillingen inndras. Ved særlige alvorlige tilfeller og gjentagne alvorlige brudd på salgs- og skjenkebestemmelsene kan bevillingen inndras for hele perioden. Listen er ikke uttømmende da ethvert brudd på alkoholloven med tilhørende forskrifter, samt overtredelse av regler i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, kan gi grunnlag for inndragning. Reaksjonsform fastsettes etter vurdering av hvor graverende overtredelsen er. Som generelt krav skal bevillingen utøves på en forsvarlig måte, jfr. Alkohollovens 3-9 og 4-7. Bevillingshaver som er ilagt advarsel eller får bevillingen inndratt skal følges opp med hyppige kontroller. Det er delegert til rådmannen å ilegge administrative advarsel i form av prikkbelastning, inndragelse av bevilling vedtas av hovedutvalget for plan og næring. Når 4 prikker er tildelt, innkalles bevillingshaver til møte med bevillingsmyndighet. Tildeling av inntil 7 prikker anses ikke som et enkeltvedtak, og gis ikke klagegang. Tildeling av 8 prikker eller mer kan medføre inndragning av bevillingen. Vedtak om inndragning av bevilling er enkeltvedtak, jfr. Forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b. Vedtak om 18

19 inndragning kan påklages til kommunestyret og videre til Fylkesmannen som endelig klageinstans. Prikkbelastingssystemet skal evalueres etter 2 år av bevillingshavere, kontrollør, politi og bevillingsmyndigheten. 5.9 Vandelsvurdering Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen, jfr. alkohollovens 1-7. Videre må styrer og stedfortreder ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, jfr. Lovens 1-7 c fjerde ledd. Hvorvidt vandelskravet er oppfylt inngår i bevillingsmyndighetens forvaltningsskjønn og beror på en konkret vurdering. Trysil kommune legger følgende føringer til grunn for skjønnsutøvelsen: Før ny skjenke- eller salgsbevilling innvilges skal det innhentes vandelsvurdering fra politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene. Vandelsvurdering kan etter en konkret vurdering innhentes fra Tollvesenet. Vandelsvurdering kan utelates dersom man tidligere har foretatt slik vurdering av virksomheten og personer som omfattes av vandelskravet, og ny vurdering ikke anses som nødvendig. Utenlandske statsborgere vandelsvurderes på lik linje med norske. Det må legges fram utskrift fra det enkelte lands myndigheter som bevis på at vandelskravet er oppfylt. For svenske statsborgere betyr det: Registerutdrag fra Rikspolisstyrelsen og utskrift fra Affärs- och kreditupplysningsföretaget i tillegg til personbevis fra Skatteverket. Vandelskravet ses i sammenheng med alkohollovens formål som er å redusere de samfunnsmessige og individuelle skader alkoholbruk kan innebære, samt å bekjempe økonomisk kriminalitet. I vurderingen legges lovbruddets grovhet, alder, utvist skyld og hvorvidt det foreligger gjentakelser eller flere overtredelser. Det vil bli vektlagt om lovbruddet/ forholdet er gjennomført i ruspåvirket tilstand eller har tilknytning til næring. Forsettelige eller grovt uaktsomme overtredelser av skatte-, avgifts-, og regnskapslovgivningen, herunder toll- og særavgiftslovgivningen, og er klassifisert som forbrytelser, medfører normalt at vandelskravet ikke er oppfylt. Det samme gjelder uaktsomme overtredelser av vesentlig omfang, enten overtredelsen er klassifisert som forbrytelse eller forseelse. I saker hvor det foreligger skatte- og avgiftsrestanser av betydning vil vandelskravet ikke være oppfylt med mindre det dokumenteres at det er inngått skriftlig betalingsavtale med skatte- og avgiftsmyndigheten og at denne er overholdt. Overtredelser av alkohollovgivningen, narkotikalovgivningen og annen lovgivning som har sammenheng ned alkohollovens formål og som er 19

20 klassifisert som forbrytelser, herunder forbrytelser mot liv, legeme og helbred, medfører normalt at vandelskravet ikke er oppfylt. Forseelser, herunder forstyrrelse av alminnelig fred og orden mv, vil normalt medføre at vandelskravet ikke er oppfylt dersom forholdet ligger mindre enn 3 år tilbake i tid. Promillekjøring medfører normalt at vandelskravet ikke er oppfylt. Med unntak av narkotikaforbrytelser, vil det vil normalt ikke bli lagt vekt på forhold som ligger mer enn fem år tilbake i tid, med mindre det dreier seg om grove overtredelser av lovgivningen. Mindre alvorlige overtredelse og forhold som ligger mer enn 5 år tilbake i tid, vil etter en helhetsvurdering også kunne bli vektlagt dersom det dreier seg om flere overtredelse eller gjentakelser. Det tas ikke hensyn til forhold som er mer enn 10 år gamle. I saker som ikke er endelig avgjort av forvaltningen eller domstol kan bevilling etter en konkret vurdering innvilges for en periode inntil avgjørelse i saken forventes å foreligge. Opplistningen er ikke uttømmende. 6. Oppsummering Forrige planprosess var omfattende og involverte en rekke aktører. Det har derfor ikke vært behov for en tilsvarende prosess denne gang. Statistikkgrunnlaget er oppdatert, russituasjonen nasjonalt og i Trysil er beskrevet. Mål for rusmiddelpolitikken og rusmiddelforebyggende virkemiddel er foreslått. Når det gjelder bevillingspolitikken er det foreslått innføring av kurs innen Ansvarsfull Alkoholhåndtering, og krav om at styrer/ stedfortreder og serveringsansvarlige skal gjennomføre dette i løpet av bevillingsperioden. Det foreslås ingen endringer i skjenketidene. Videre foreslås det innføring av prikkbelastningssystem. Det foreslås også endringer i avgjørelsesmyndighet. Det pågår nå arbeid som vil få konsekvenser ved neste revisjon av planen. Ny Stortingsmelding i 2012 som vil gi føringer i forhold til opptrappingsplanen innen rusomsorgen. Samhandlingsreformen; hvordan reformen vil påvirke rusforebyggende arbeid og tiltak Ansvarsfull Alkoholhåndtering er i oppstartfasen, erfaringer for å se om kurset har ønsket effekt og eventuelt endringer i kursplanen. Ny nasjonal retningslinje er under utarbeiding og vil kunne berøre skjenking og skjenketider. Utvalgsgruppa mente det var riktig å beholde skjenketidene som er i Trysil kommune i dag til de nasjonale retningslinjene er ferdig utarbeidet. Et annet område som det bør arbeides med i neste revisjon er alkoholvannene til unge ansatte i skjenkenæringa. 20

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 RANDABERG KOMMUNE GYLDIGE FRA 1.4.2012 OG VEDTATT I KOMMUNESTYRET 16.02.2012 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Grue Kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan

Grue Kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan Grue Kommune Alkoholpolitiske retningslinjer Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan Vedtatt av Kommunestyret 23.11.09 sak 062/09 Videreført av Kommunestyret 21.05.12 sak 025/12 og gjort gjeldende frem

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16.

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16. Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 01.07.12 30.06.16. 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kap. 2 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 18.06.15 30.06.16. Redigerte retningslinjer vedtatt i kommunestyret 18.06.15 sak 051/15 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nord-Odal kommune i perioden 01.07.2012 til 30.06.2016 1 Alminnelige bestemmelser 1.1 Formål 1.2 Definisjoner 1.3 Bevillingsperiode 1.4 Krav til styrer og stedfortreder

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 3 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 4. Salgsbevilling... 4 5. Ansvar og myndighet...

Detaljer

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk Bevillingsreglement for Gausdal kommune 2008 2012 Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2008 BAKGRUNN. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen

Detaljer

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms Innhold: Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. 1. Forskriften regulerer 2. Åpningstider

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt NORE OG UVDAL KOMMUNE Alkoholpolitiske retningslinjer Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt Retningslinjene bygger på rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2014 2018. De enkelte søknader om salgs-

Detaljer

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn: ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR VESTBY KOMMUNE Innledning Vestby kommunes alkoholpolitiske retningslinjer er utformet på grunnlag av gjeldende lover og forskrifter og gir de alkoholpolitiske føringer

Detaljer

HØRING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN OG ÅPNINGSTIDSFORSKRIFTEN

HØRING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN OG ÅPNINGSTIDSFORSKRIFTEN Juridisk avdeling Hedmark Politidistrikt, Hamar NHO Skjenkenæringen i Hamar Reiselivsbedriftenes landsforening Hedmark Trafikk Familie og levekår SLT-koordinator Samfunnsmedisinsk enhet - Kommuneoverlegen

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 Gjelder for perioden 4.4.2013 30.6.2016 Behandlet i Komité for helse og omsorg 11.3.2013, sak 13/5 Eide kommunestyre vedtok Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 1. FORMÅL 1. Lardal kommune vil begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. I samarbeid med bevillingshavere

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016.

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. MÅLSETTINGER: 1. Planen gir retningslinjer for Ringebu kommunes salgs- og skjenkepolitikk for tidsrommet 1.

Detaljer

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune utkast Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider for

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2012-2016 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

Gjelder for perioden 2012-2016

Gjelder for perioden 2012-2016 Gjelder for perioden 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret den xxxxx (arkivsak 12/435) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012 til

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 Alkoholpolitisk handlingsplan Innhold 1.0 Hovedmål... 3 2.0 Innledning/bakgrunn... 3 3.0 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune 2016 2020 Vedtatt i kommunestyret 20.06.2016. 1 Innhold 1. Målsettingen for kommunens alkoholpolitikk... 3 1.1 Hensikten med alkoholpolitiske retningslinjer:...

Detaljer

Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk

Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk 2012 2016 LILLEHAMMER KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 23.02.2012, med tillegg vedtatt 29.03.2012. Gjeldende fra 30. mars 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2016-2020

Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2016-2020 Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2016-2020 Gjelder for perioden 30.6.2016 30.9.2020 Eide kommunestyre vedtok Alkoholpolitiske retningslinjer 2016 2020 dato og saksnummer

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011 Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011 Behandlet i kommunestyret 18.06.08 med tillegg vedtatt i kommunestyret 17.09.08. Revidert i kommunestyret den 27.10.10. FORSKRIFT SALGS- OG SKJENKETIDER

Detaljer

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for Gausdal kommune 2016 2020. Rådmannens forslag

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for Gausdal kommune 2016 2020. Rådmannens forslag Alkoholpolitisk Bevillingsreglement for Gausdal kommune 2016 2020 Rådmannens forslag 1 INNHOLD: 1 GENERELT s. 3 2 FAST SALGSBEVILLING s. 6 3 FAST SKJENKEBEVILLING s. 7 4 SALGS- OG SKJENKEBEVILLING FOR

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Lunner kommune 2012 2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 1 Retningslinjenes formål... 3 2 Bevillinger... 3 2.1 Bevilling for salg av øl... 4 2.2 Bevilling for skjenking av øl,

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger

Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 3 2. Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol... 3 3. Definisjon av alkoholholdig

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune 2016-2020 Innhold: 1. Generelt 2. Skjenkebevilling 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol 4. Salgsbevilling 5. Ansvar og myndighet 6. Andre forhold

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Retningslinjene gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012-2016. De enkelte søknader om salgs- og skjenkebevillinger

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 Vedtatt av kommunestyret sak 21/12, 28.06.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 1. Definisjoner 1.1 Definisjon av alkoholfri/alkoholsvak og alkoholholdig drikk side 3 1.2 Definisjon av salg, skjenking og

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 7. april 2008 1 INNHOLD Mål...side 3 Virkemidler... 4 Vurderinger ved søknad om salgs- eller skjenkebevilling... 5 Uttalelser...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alle innbyggere i Rissa kommune skal få tilbud tilpasset egne forutsetninger og behov. Kommuneplanen 2007 2019 MÅL for kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIGERSUND KOMMUNE PERIODEN 2012-2016

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIGERSUND KOMMUNE PERIODEN 2012-2016 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIGERSUND KOMMUNE PERIODEN 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret, K-sak 086/12, datert 18.06.2012. A) Mål 1) Eigersund kommune vil arbeide aktivt for å forebygge skadevirkningene

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12.

Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12. Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12. Innhold FORSKRIFT... 3 1. Salgssteder... 3 2. Serveringssteder... 3 2.1 Skjenketider... 3 2.2. Åpnings/lukningstider...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Lardal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer Revidert og vedtatt av Lardal kommunestyre 23.09.2014, saksnummer 050/14. Formål Lardal kommune vil legge forholdene til rette for salg og skjenking av lovlig

Detaljer

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012.

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012. HOLE KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2012 2016 Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID...

Detaljer

1. JULI 2012-30. JUNI 2016

1. JULI 2012-30. JUNI 2016 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 1. JULI 2012-30. JUNI 2016 Vedtatt av kommunestyret i møte 6. mars 2012 sak 15/12 Endret av kommunestyret i møte 18. juni 2013 sak 51/13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELLE BESTEMMELSER.....

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune 30.06.2016-30.06.2020

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune 30.06.2016-30.06.2020 Tvedestrand kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune 30.06.2016-30.06.2020 1. Innledning I henhold til alkoholloven plikter alle kommuner å utarbeide en handlingsplan. Dette dokumentet

Detaljer

Reglementet skal sørge for at Hadsel kommune behandler søknader om salg og skjenking av alkohol:

Reglementet skal sørge for at Hadsel kommune behandler søknader om salg og skjenking av alkohol: REGLEMENT FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 2012-2016 1. Innledning Reglementet skal sørge for at Hadsel kommune behandler søknader om salg og skjenking av alkohol: - på en mest mulig

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Trysil kommune 2016-2020

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Trysil kommune 2016-2020 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Trysil kommune 2016-2020 Vedtatt av kommunestyret Innhold 1. Innledning 2. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge 2.2 Rusmiddelsituasjonen

Detaljer

Siljan kommune. Alkoholpolitikk 2006-08

Siljan kommune. Alkoholpolitikk 2006-08 Siljan kommune Alkoholpolitikk 2006-08 Alkoholpolitisk handlingsplan 2006 2008 0. Innledning Nåværende alkoholpolitiske handlingsplan ble vedtatt i jun 1999 og er senere ikke revurdert. Planen revideres

Detaljer

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015 Oppfølging av bevillingshavere Samling i Bodø mai 2015 Kommunens oppgaver - Oppfølging av bevillingshavere etter at bevilling er innvilget * Veiledning og informasjon * Kontroll * Dialog * Løpende vandelskontroll

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg 21.03.

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg 21.03. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg LGI Kommunestyret LGI Komité for helse- og omsorg 21.03.2012 005/12 LGI Saksansv.: Marianne Birkeland

Detaljer

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vår ref. 08/651-6682/08 MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR 2012 2016 MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vedtatt av kommunestyret 21.juni 2012 under sak nr. 62/12 Postadresse

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Bodø kommunes bevillingspolitikk 2012-2016

Bodø kommunes bevillingspolitikk 2012-2016 Bodø kommunes bevillingspolitikk 2012-2016 Sentrale bestemmelser i alkoholloven Forskrift om åpningstider for serveringssteder i Bodø kommune Utgiver: Helse- og sosialvdelingen og Servicekontoret Tekst:

Detaljer

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012.

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012. Randaberg kommune Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012. retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Randaberg kommune Foto: Anne Lise Norheim Retningslinjer

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE 2012 2016 1 Pkt. 1 Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune bygger på alkohollovens målformulering i 1-1: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Bodø kommunes bevillingspolitikk 2012-2016

Bodø kommunes bevillingspolitikk 2012-2016 Bodø kommunes bevillingspolitikk 2012-2016 Sentrale bestemmelser i alkoholloven Forskrift om åpningstider for serveringssteder i Bodø kommune Oppdatert Desember 2012 Utgiver: Helse- og sosialvdelingen

Detaljer

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Vedlegg 1 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Pkt 1. Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Lister

Detaljer

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune.

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Del 1 Situasjon i Sørum kommune Alkoholpolitiske målsettinger Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 01.07.2012 30.06.2016. Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 Endret av kommunestyret 29.05.2013 og 26.03.

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 01.07.2012 30.06.2016. Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 Endret av kommunestyret 29.05.2013 og 26.03. SØR-VARANGER KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 01.07.2012 30.06.2016 Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 Endret av kommunestyret 29.05.2013 og 26.03.2014 Med oppdaterte gebyrsatser for 2015 ALKOHOLPOLITISKE

Detaljer

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune.

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. 1 Alkoholpolitiske målsettinger Innledning: Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Vedtatt av Namsos kommunestyre 29.5.2008 1. Innledning Det påligger så vel bevillingsinnehavere og det offentlige et stort

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I MODUM KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I MODUM KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I MODUM KOMMUNE Vedtatt i Modum kommunestyre 18. juni 2012 sak 61/12. FORMÅL Alkohollovens 1-7 pålegger kommunen å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER OG KONTROLLTILTAK M.V. I TROMSØ KOMMUNE -BEVILLINGSPERIODEN 01.07.12 30.06.16.

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER OG KONTROLLTILTAK M.V. I TROMSØ KOMMUNE -BEVILLINGSPERIODEN 01.07.12 30.06.16. RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER OG KONTROLLTILTAK M.V. I TROMSØ KOMMUNE -BEVILLINGSPERIODEN 01.07.12 30.06.16. 1.0 Mål 1.1 Bevillingspolitikken i Tromsø kommune skal være i samsvar med

Detaljer

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommune Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester Notat Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer vedtatt av kommunestyret

Detaljer

60/08 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER

60/08 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 60/08 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 2008-2012 Kommunestyret behandlet i møte 23.04.2008 Kommunestyret vedtak: Følgende alkoholpolitiske retningslinjer gjelder fra 1. juli 2008 Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Gjøvik kommune for perioden 2012-2016 Vedtatt av Kommunestyret den 27.9.

Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Gjøvik kommune for perioden 2012-2016 Vedtatt av Kommunestyret den 27.9. Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Gjøvik kommune for perioden 2012-2016 Vedtatt av Kommunestyret den 27.9.2012 i sak 12/83 Innholdsfortegnelse 1. Generelt... 4 1.1. Definisjoner...

Detaljer

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Vedtatt i Tromsø kommunestyre 31. mars 2004 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3104/16 Arkivsaksnr.: 16/654-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3104/16 Arkivsaksnr.: 16/654-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 3104/16 Arkivsaksnr.: 16/654-1 Saksbehandler: Jane Holoen ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSREGLEMENT 2016-2020, SAMT ENDRING AV REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET - GAUSDAL KOMMUNE.

Detaljer

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016 Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR ASKIM KOMMUNE Del 2 Alkoholpolitisk handlingsplan 2011-2015 1 INNHOLD Side I Askim Bystyres vedtak til Alkoholpolitisk handlingsplan for Askim kommune 2011. 2015 3 II

Detaljer

Trøgstad kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer 2012-2016

Trøgstad kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer 2012-2016 Trøgstad kommune Alkoholpolitiske retningslinjer 2012-2016 Vedtatt av Kommunestyret 18.09.2012 Innhold 1. Formålsbestemmelse 2. Hjemmel for alkoholpolitiske retningslinjer 3. Definisjoner 4. Salgsbevilling

Detaljer

Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften normerte regler for inndragning av bevilling

Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften normerte regler for inndragning av bevilling Helse- og omsorgsdepartementet Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften normerte regler for inndragning av bevilling Kristine Wexels, rådgiver i folkehelseavdelingen Stavanger, 4. november 2015 Bakgrunn

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE 2012-2016

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE 2012-2016 Rauma kommune RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 018/12 av 28.02.12 RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE

Detaljer

Kapittel 1 Forskrift om lukketidspunkt 3. Kapittel 2 Delegasjonsreglement i henhold til 14.5 4

Kapittel 1 Forskrift om lukketidspunkt 3. Kapittel 2 Delegasjonsreglement i henhold til 14.5 4 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Forskrift om lukketidspunkt 3 Kapittel 2 Delegasjonsreglement i henhold til 14.5 4 Kapittel 3 Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune 5 2 KAPITTEL 1 - FORSKRIFT

Detaljer

Gjeldendefor bevillingsperioden 2008-2012.

Gjeldendefor bevillingsperioden 2008-2012. Page 1 of 8 Alkoholpolitiske 2008-03-18 retningslinjer Gjeldendefor bevillingsperioden 2008-2012. Alkoholpolitiske retningslinjer for Hammerfest kommune Vedtatt av kommunestyret 13. mars 2008 Innhold Formålsbestemmelse

Detaljer

TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER HØRINGSVERSJON MED FORSLAG TIL ENDRINGER, MARS 2016 Vedtatt av Risør bystyre 25. februar 2010 med endringer av 24. mars 2011, 31. mai 2012 og

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR KARMØY KOMMUNE 2012 2016

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR KARMØY KOMMUNE 2012 2016 Arkivkode Arkivsaksnr./Løpenr. Dato U63 &18 12/719 19236/12 18.05.2012 Vedtatt av Karmøy kommunestyre 15.05.2012, saknr 32/12. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR KARMØY KOMMUNE 2012 2016 Innledning Formålet

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf 62 45 77 00, servicetorg@trysil.kommune.no.

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf 62 45 77 00, servicetorg@trysil.kommune.no. Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg Dato: 17.03.2016 Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet,

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Retningslinjer for salg og skjenking av alkohol 2012-2016

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Retningslinjer for salg og skjenking av alkohol 2012-2016 Vedtatt av Lund kommunestyre 20. juni 2012 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 1. Omsetning av alkohol i Norge... 3 2. Rusmiddelmisbruk i Lund... 3 3. Lund kommunes mål på rusområdet... 4 4. Planens

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsberg kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsberg kommune side 1 av 11 20 aug 2008 Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsberg kommune Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 1 Forord 2 Pkt 1 Målsetting 2 Pkt 2 Virkemidler i bevillingspolitikken 2 Pkt

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGERIKE KOMMUNE 2016-2020

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGERIKE KOMMUNE 2016-2020 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGERIKE KOMMUNE 2016-2020 1 FORMÅL Alkohollovens 1-7 pålegger kommunen å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen skal være retningsgivende både for administrasjonen

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Moss kommune 2014-2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Moss kommune 2014-2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Moss kommune 2014-2016 Vedtatt av Bystyret 16. juni 2014 Moss kommune 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Kommunens alkoholpolitikk... 3 1. Generelle bestemmelser...

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I HORTEN KOMMUNE, FOR BEVILLINGSPERIODEN 2012-2016

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I HORTEN KOMMUNE, FOR BEVILLINGSPERIODEN 2012-2016 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I HORTEN KOMMUNE, FOR BEVILLINGSPERIODEN 2012-2016 Vedtatt i kommunestyre 29. oktober 2012 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Målsetning...

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE 2012-2016

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE 2012-2016 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE 2012-2016 FORMÅL Alkohollovens 1-7 pålegger kommunen å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen skal være retningsgivende både for administrasjonen

Detaljer

Kongsberg kommunes lokale retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk

Kongsberg kommunes lokale retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk Kongsberg kommunes lokale retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk Vedtatt kommunestyret 20. august 2008 med senere revideringer, siste gang 11. mai 2016 1 Innhold Forord"... 3 1. Målsetting...

Detaljer

Vedtatt av Porsgrunn bystyre i møte 22. mai 2008 sak nr. 43/08 PERIODEN 2008-2012

Vedtatt av Porsgrunn bystyre i møte 22. mai 2008 sak nr. 43/08 PERIODEN 2008-2012 Vedtatt av Porsgrunn bystyre i møte 22. mai 2008 sak nr. 43/08 PERIODEN 2008-2012 Side 1 867008/082144 1.0 HVORFOR ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN/LOVGRUNNLAGET I alkohollovens 1-7 er det nå lovfestet at

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIDSBERG KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIDSBERG KOMMUNE Side 1 av 8 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIDSBERG KOMMUNE Innhold: Side: Alkoholpolitiske retningslinjer. 1 Retningslinjer for åpnings-, luknings- og salgstider for salgssteder med 9 salgsbevilling

Detaljer

Evaluering av prikkbelastning som reaksjonsform for brudd på alkohollovens bestemmelser

Evaluering av prikkbelastning som reaksjonsform for brudd på alkohollovens bestemmelser Samfunnskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.08.2014 49745/2014 2012/419 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/11 Komitè for levekår 28.08.2014 Bystyret 11.09.2014 Evaluering

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Vilkår knyttet til alkoholbevillinger og salgs- og skjenketider for bevillingsperioden 2012-2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lillesalen, Mehamn samfunnshus Møtedato: 07.06.2012 Tid: 08:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelforskning v/øystein Skjælaaen Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Tlf: 21077132 / 99643461 E-post: oesk@fhi.no Dette

Detaljer