Det er noe som ikke er sunt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det er noe som ikke er sunt"

Transkript

1 Det er noe som ikke er sunt Hva er det i vår tid som gjør at stadig flere unge trenger antidepressiva for å takle tilværelsen? Av: Lisbeth Iglum Rønhovde, forfatter, foredragsholder, ped.psyk-rådgiver Et av nyhetsoppslagene nylig, var at forskriving av antidepressiva til ungdom har eksplodert. Fredrikstad blad ( ) viste tall fra Folkehelseinstituttet: antall unge jenter som bruker antidepressiva har økt med 90 prosent på 10 år i Østfold. Denne utviklingen er selvfølgelig ikke spesielt knyttet til Østfold. A-Magasinet ( ) skriver at ungdom i Norge gjør det bra på de fleste områder, uten at de er fornøyde med seg selv av den grunn. Sammenliknet med generasjonene før dem, er de mer pliktoppfyllende og mer imøtekommende overfor foreldrene sine. Færre ruser seg. Det meste skulle love godt for den kommende voksengenerasjonen hadde det ikke vært for tallene rundt deres psykiske helse. Den store Ungdata-undersøkelsen tidligere i år, viser at flere enn før rapporterer sånt som at «alt er et slit» og «jeg bekymrer meg mye». Tre av ti hadde symptomer på angst og depresjoner, og antall psykologkonsultasjoner i barne- og ungdomspsykiatrien er tredoblet. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå, har bruk av antidepressiva til personer opp til 18 år økt med flere titalls prosent de siste 6 7 årene. Som A-magasinet påpeker: Det er noe som ikke er sunt. Men ingen kan peke på den konkrete årsaken Samfunnsutviklingen, gjerne knyttet til internett, sosiale medier, nettmobbing og kravet om perfeksjon listes ofte opp blant årsaker til den negative utviklingen rundt barn og unges psykiske helse. Jeg ser den! Det er klart at samfunnsutviklingen er blant de skyldige. Problemet er bare; Hvem er denne samfunnsutviklingen? Ofte omtales den som en egen kraft noe vi ikke får gjort noe med, noe som er kommet for å bli. Jeg hører en form for oppgitthet i dette uttrykket; ting har bare blitt sånn, vi kan ikke gjøre annet enn å leve med det. Uttrykket skjuler kanskje også en hersketeknikk; er du så gammeldags at du stiller spørsmål ved fremskrittet?

2 Personlig syns jeg at «kommet for å bli»-utsagnet har i seg noe altfor defensivt til at jeg aksepterer det. På en rekke områder har det som en gang ble feiret som store fremskritt eller moderne nyvinninger, mistet noe av glansen etter hvert som man står midt oppe i de langsiktige konsekvensene, for eksempel tungindustri, bensinbiler sigaretter, sprøytemidler (Rønhovde 2010, s.31) Moderne utvikling har forbedret befolkningens levekår på en rekke områder. Moderne foreldre gjør åpenbart mye riktig i og med unges positive utvikling på så mange områder. Likevel må noe ha vært bedre før. Noe som tidligere ikke ga de samme negative utslagene på unges psykiske helse. En faktor er at rapportering og åpenhet er større, så flere fanges opp, men forskere er enige om at det ikke forklarer den eksplosive utviklingen. Internett har utviklet seg samtidig med økningen i unges psykiske helseplager, m.a.o. en klar mistenkt. Jeg mener flere faktorer er iøynefallende tilstede faktorer med en klar endring til det verre gjennom de siste ti-årene. Faktorene som jeg kaller de tre store; søvn, kosthold og fysisk aktivitet, løser ikke alle problemer mht. ungdoms psykiske helseplager, men uansett hva spørsmålet er, er jeg sikker på at de er en del av svaret! Når diskusjoner inneholder disse temaene, er det ofte noen som drar utviklingen-kommetfor-bli-kortet med antydninger om gammeldags, umoderne og du vil vel ikke tilbake til 50- tallet. Når det kommer til håndtering av dagens unge, må vi imidlertid huske at utvikling og endring av menneskets biologiske egenart (evolusjon) er en svært langsiktig prosess. Vi kan altså trygt anta at ungdomshjernen er uforandret fra den gangen verden gikk saktere og at den trenger det samme nå som da for å ivareta sin mentale sunnhet. De tre store Det kommer stadig forskning som omhandler de tre store. Søvnforskning viser at dagens unge i gjennomsnitt får to timer mindre søvn per natt enn de har behov for. Amerikanske The National Sleep Foundation anbefaler 8-10 timer søvn per natt for ungdom (Hjelptilhjelp.no ) Det er også flere studier som konkluderer med at så lite som fra en halvtime til en time mindre søvn enn de trenger, vil kunne føre til store problemer på sikt. Lege og forsker Eli Sørensen viser i sin forskning at mens 16-åringer i 1982 sov i gjennomsnitt ni timer per natt, hadde 17-åringer i 2001 drøyt sju timers nattesøvn. mange ungdommer strever med å tilpasse seg den avkortede søvnmengden de får gjennom uken. Studien viser at virkningen av for lite søvn summeres opp over tid. Mange ungdommer blir gradvis mer ukonsentrerte, labile, utmattete, nedstemte osv. (Rønhovde 2010, s.84)

3 Sørensen sier at søvnvansker, emosjonelle vansker og atferdsproblemer påvirker hverandre gjensidig, men kanskje søvn er den mest sentrale faktoren? At for lite søvn over tid, bidrar med flere negative helseeffekter enn man umiddelbart tenker over? Et forskerteam ved New Yorks Stony Brooks University analyserte i 2013 intervjudata fra 13,284 tenåringer. Ca.18 % av dem rapporterte om mindre enn 7 timers søvn per natt. Bare 21 % svarte at de sov den anbefalte søvnlengden på mer enn 8 timer. Analysene antyder at ungdom med kronisk søvnunderskudd (forstått som forskjellen mellom søvnbehov og faktisk søvnlengde) velger mer usunn mat enn sine uthvilte venner. Denne studien på søvn og sunne kostholdsvalg støtter ytterligere opp om tanken at det å få ungdom til sengs tidligere vil ha varig innvirkning på deres helse og velvære," sier Lauren Hale, professor i forebyggende medisin ved Stony Brooks. (publisert online på MedScape ). Forskning på kosthold har lenge vist hvordan for mye tilsatt sukker og raske karbohydrater (hovedsakelig godteri og produkter med hvitt mel eller mye stivelse) ikke bare virker inn på vekta. Det lave/ustabile blodsukkeret slike matvarer fører til, gir også en rekke fysiske og psykiske symptomer som bl.a. hodepine, trøtthet, rastløshet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet. Dette virker i neste omgang negativt inn på innsovning og søvnkvalitet, og vi får en ond sirkel av for lite søvn og økt lyst på snop og junkfood. Det er også påvist sammenheng mellom å droppe frokosten og grad av misnøye med seg selv og sine skoleprestasjoner (Rønhovde 2010, s.24, s ). Dette bidrar antakelig negativt til ungdommens psykiske helse noe som igjen kan virke negativt på søvnkvalitet og kosthold. Studier konkluderer med at dagens ungdomsgenerasjon i snitt sitter mer enn friske barn og unge noensinne har gjort før dem. Førsteamanuensis Elin Kolle og kolleger fra Norges idrettshøgskole lot noen hundre barn og unge gå med bevegelsesmålere i ei uke av gangen. Testene ble gjort i 1999, 2005 og 2011, og inkluderte 6-åringer, 9-åringer og 15-åringer. De fant at 6-åringene beveget seg generelt mye. Nesten alle nådde helsemyndighetenes anbefalinger om minst en times moderat aktivitet om dagen. 9-åringene var litt mindre i bevegelse. Men i 15-årsalderen så man en betydelig nedgang i aktivitetsnivået: Ungdommene satt stille ca. 70 % av dagen (forskning.no ). Man trenger ikke delta i organisert idrett for å være fysisk aktiv. Som forebygging av psykisk uhelse er kanskje særlig aktiviteter som naturlig lek og friluftsliv viktige. Utendørsaktiviteter fører til frisk luft og dagslys. Sammen med selve aktiviteten bidrar dette til å redusere kroppslig spenning, øke energinivået, det har positiv innvirkning på psyken generelt, samt på læring og konsentrasjon. (helsenorge.no )

4 Jeg undrer meg jevnlig på hvor det blir av studiene som integrerer de tre store som fellesvariabler i utvikling av unges psykiske helse. Som nevnt tidligere; det er noe som ikke er sunt, og ingen kan peke på den konkrete årsaken. Det er antakelig ikke én konkret årsak, men flere forhold som løper sammen til større og mindre årsakssammenhenger. Det kan være mange uskyldige faktorer over tid som virker sammen, og skaper dårlig motstandskraft mot den hormonelle ubalansen og det øvrige kaoset som preger hjernen til de fleste i de tidlige tenårene. Kanskje man bør lete i de nedstemtes fortid? Hvor ble grunnlaget lagt for de sårbarheter som har ført til behovet for antidepressiva i tenårsalder? Sammenliknet med tidligere generasjoner er som nevnt, dagens ungdomskull prakteksemplarer på de fleste områder. Men hva med dagens pensjonistkull de som var ungdom på 60-tallet? Mange driver trening og frivillig arbeid, er aktive i kulturlivet og er historiens friskeste eldre noensinne. Det er påpekt flere steder at de har bedre fysisk og psykisk helse enn mange unge. Vil dagens unge matche dette om 50 år? En metode for å skape endring er å se for seg målet, det man ønsker å oppnå, for så å analysere veien dit. Jeg foreslår følgende tankeøvelse: Hvordan sto det til med de tre store da dagens 67-åringer var unge? Vi hilser fremskitt og moderne samfunnsutvikling velkommen. Men kanskje det er sider ved livet på og 60-tallet vi bør løfte frem, så dagens ungdomshjerner får mer av det som var gunstig for ditto hjerner på den tiden. Referanser: Rønhovde, L.I. (2010): og noen går det trill rundt for. Om hjernen, tenåringer og pedagogisk praksis. Gyldendal Akademisk Øvrige referanser (til nettartikler) direkte i teksten.

Enkle råd. når livet er vanskelig

Enkle råd. når livet er vanskelig Enkle råd når livet er vanskelig Mer alminnelig enn du kanskje tror Ehn`^h`Z egdwazbzg Zg kvca^\z# DbigZci ]VakeVgiZc Vk dhh k^a deeazkz Vakdga^\Z egd" WaZbZg^a³eZiVka^kZi#?di^Ya^\ZgZYjWZgdb ]_Zae!_dhi³ggZZgh_VchZcZ[dgViYjWa^gWgV

Detaljer

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Av Kristian Holte Mastergrad i spesialpedagogikk Universitetet i Stavanger, våren 2008 Forord Det hadde nok vært

Detaljer

Jeg vil ut og leve! Jeg vil jo ikke bare sitte her.

Jeg vil ut og leve! Jeg vil jo ikke bare sitte her. Jeg vil jo ikke bare sitte her. Jeg vil ut og leve! Utfordringer for ungdom med psykiske vansker i overgangen fra skole til arbeidsliv. Skrevet av Line Indrevoll Stänicke Illustrasjonsbilder Jeg vil jo

Detaljer

Psykisk helsehjelp der du bor. En veiviser til kommuner som har lykkes

Psykisk helsehjelp der du bor. En veiviser til kommuner som har lykkes Psykisk helsehjelp der du bor En veiviser til kommuner som har lykkes presjoner hittil har vært altfor dårlig. Det er viktig at disse pasientene får hjelp i førstelinjetjenesten, men i dag er hjelpen de

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Hjelp vi blir tjukkere!

Hjelp vi blir tjukkere! Gary Taubes Hjelp vi blir tjukkere! Hvorfor og hva kan du gjøre med det? Oversatt av Tone Bøstrand Hjelp vi blir tjukkere! E-bok: ISBN 978-82-93154-55-6 Originaltittel: Why we get fat First published by

Detaljer

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Evaluering av MOT i ungdomsskolen R Evaluering av MOT i ungdomsskolen Rapport 2010-05 Proba-rapport nr. 2010-05, Prosjekt nr. 916 ISSN: 1891-8093 HB, LEB, 9. september 2010 Offentlig Rapport 2010-05 Evaluering av MOT i ungdomsskolen Utarbeidet

Detaljer

R Å D. Hverdagslykke [ EN BRUKSANVISNING ]

R Å D. Hverdagslykke [ EN BRUKSANVISNING ] 63 R Å D OM PSYKISK HELSE GOD Hverdagslykke [ EN BRUKSANVISNING ] Forord Hva kan vi gjøre for å få mest mulig hverdagslykke? Om vi hygger oss med venner en sommerkveld, er på skitur i påskesol, eller

Detaljer

INNENFOR STRESSFORSKNING SNAKKER MAN OM TO ULIKE FORMER FOR STRESS.

INNENFOR STRESSFORSKNING SNAKKER MAN OM TO ULIKE FORMER FOR STRESS. HÅNDBOK OM STRESS Hva er stress? Et moderne liv er preget av travelhet, temposkift, deadlines, utfordringer og forandringer. Alt dette er forhold som vi i perioder kan oppleve som stressende, fordi de

Detaljer

Forord. Hans Kristian Bakke President

Forord. Hans Kristian Bakke President Forord Gjennom statusrapporter om situasjonen i helsetjenesten ønsker Legeforeningen å sette søkelyset på områder i helsetjenesten som bør forbedres. Den offentlige helsetjenesten er en av de viktigste

Detaljer

"Nytt liv, nye muligheter" - incestutsatt og gravid

Nytt liv, nye muligheter - incestutsatt og gravid "Nytt liv, nye muligheter" - incestutsatt og gravid Maria er 31 år og gravid for annen gang. Hun er gift og har en sønn på 1 1/2 år. Hun ble utsatt for incest fra faren da hun var barn. Moren tror henne

Detaljer

RÅD TIL DEG MED SØVNPROBLEMER OG ANDRE STRESSRELATERTE PLAGER

RÅD TIL DEG MED SØVNPROBLEMER OG ANDRE STRESSRELATERTE PLAGER RÅD TIL DEG MED SØVNPROBLEMER OG ANDRE STRESSRELATERTE PLAGER I forbindelse med voldsomme og skremmende opplevelser aktiveres det autonome nervesystemet og kroppen øker produksjonen av stresshormonet kortisol.

Detaljer

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer Til arbeidsgivere: Hvordan hjelpe den sykmeldte? Hvordan redusere sykefraværet? Til arbeidstakere: Hva gjør du hvis du blir syk? Hvordan

Detaljer

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå?

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Av Elsbeth Jacobs, fysioterapeut og spesialrådgiver RVTS Øst 1 Mange av de pasientene som henvises

Detaljer

2.4.1 Kjønn og alder... 8 2.4.2 Sosioøkonomiske forskjeller... 8 2.4.3 Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag... 9

2.4.1 Kjønn og alder... 8 2.4.2 Sosioøkonomiske forskjeller... 8 2.4.3 Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag... 9 Del 6 - Helsetilstand voksne Innhold 1 Forventet levealder... 3 2 Dødelighet og dødsårsaker... 3 2.1 Total dødelighet... 3 2.2 Sosial ulikhet og dødelighet... 3 2.3 Hjerte- og kardødelighet... 5 2.3.1

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

IS-1832. Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon

IS-1832. Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon IS-1832 V E I V I S E R I M Ø T E M E D H E L S E P E R S O N E L L Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon UTGITT AV: Helsedirektoratet, august 2010 KONTAKT: Avdeling

Detaljer

God kroppsøving med selvbestemmelse, tydelige krav og tett oppfølging i fokus

God kroppsøving med selvbestemmelse, tydelige krav og tett oppfølging i fokus God kroppsøving med selvbestemmelse, tydelige krav og tett oppfølging i fokus Pål Lagestad, dosent i kroppsøvings- og idrettsvitenskap, Høgskolen i Nord-Trøndelag Introduksjon Mange barn og ungdommer finner

Detaljer

Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av de andre hindrer samarbeid

Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av de andre hindrer samarbeid This is a pre-copy-editing, author-produced PDF of an article accepted for publication in Norges barnevern with the title: Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av de andre hindrer samarbeid following

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Søvnproblemer rammer mange

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

organisasjonen Voksne for barn

organisasjonen Voksne for barn organisasjonen Voksne for barn INNHOLD Forord side 1 Petters historie side 2 Idas historie side 4 Hva er rus? Side 6 Hva er rusmisbruk? Side 7 Du er ikke alene Side 8 De vanligste rusmidlene Side 9 Hvordan

Detaljer

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder.

Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Bjørn Hauger Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Det gode elevmøtet! Forfatter og redaktør: Bjørn Hauger

Detaljer

LedMed vær med å lede

LedMed vær med å lede LedMed vær med å lede Historisk utvikling Kartlegging av ansattes holdninger og arbeidsmoral oppsto i amerikanske industrimiljøer på 1950- tallet, men det var først på slutten av 1970-tallet det ble en

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

«Man har alltid noen å sitte med slik at ingen føler seg utenfor».

«Man har alltid noen å sitte med slik at ingen føler seg utenfor». Foto: Colourbox 5.3.215 «Man har alltid noen å sitte med slik at ingen føler seg utenfor». Evalueringsrapport VIP-makkerskap - Et skolestartstiltak for bedre læringsmiljø 1 Innhold «Man har alltid noen

Detaljer