Eg førrstår ikkje alltid det der, at det må gå så mykje politikk i den der fesken. Det må jo være ei ulempa, all den tid man i grunn har nok med å

Transkript

1 Innovasjon Norge i Tromsø har kontoraddresse Stortorget 2. Dragøy feskeforretning har Stortorget 1. Det vil sei at når eg går heim i ett-halvtotida, som de fleste andre offentlig ansatte, så har eg det privilegiet at eg kan svinge fire meter tel høyre, ut mot kaia, og entre en av byens beste feskehandlera og ta med meg godsaker heim tel middag. Og ganske ofte gjør eg det - sjøl om vi har sjølfeska fesk i frysarn heime, som vi aldri rekk å ta opp, førr vi e slutta å planlegge, i informasjonssamfunnet, vi har ingen avtala lenger, ungdomman vårres veit snart ikkje ka ordet plan betyr, dem trur det har nokka med LAN å gjøre, det kan gå langt utpå fredagskvelden førr dem blir såpass ferdigjåssa på facebook at det bær ut gjønna dørn med dem. Før i tida ante vi ikkje om vi hadde vært på fest, no ane dem ikkje om dem skal på fest. Og sånn e det vesst blidd med oss og, kronisk planlaus, særlig omkring egen heim. Fredagsvasken, i den grad folk fortsatt tar den sjøl, og i den grad det vaskes og ikkje bære støvsuges, e blitt kver fjortende dag, og i nån telfella kvær fjortende fredag. Og derførr e det altså at eg svinge tel høyre ut mot kaia, i stedet førr å gå på oppdagelsesferd i egen frysar, førr eg har ingen plan. Det ekje så veldig fancy inne på Dragøy. Dem selg fesk, that s it. E man av den negative typen vil man sei det ser stusselig ut. E man av den positive typen ser det autentisk ut. E man sånn høvelig medt i laget sei man ingenting, bære går fram te disken og sei ka man skal ha. Men her e altså ingen hylle med heimlaga pesto fra ei heimlaga kjerring på Kvaløya, som man kan ha på fileten. Pestoen, altså. Her e ingen sennepssaus fra Nordreisa som nån har fottråkka

2 og rørt ut med sjølplukka, heimetørka bjørkeris fra nabobygda, ispedd sitron fra en samarbeidende gård i Katalonia, som man har bilde av på veggen. Og her ligg ingen ferdigretta laina opp, litt sushi eller litt marinert breiflabb, eller litt ferdigkokt gulrotstuing tel auarsmiddagen. Nei, her ligg fesk, that s it. Ærlige fileta av dagens og gårdagens fangst, og dagen før der igjen, i ei høvelig fin blanding, nokka e salta, nokka e usalta, eller ferskt, som vi ynde å sei når det ikkje e salt, selv om det e gammelt. Men det enkle ekje bære det beste, det enkle kan og være ganske dyrt, førr 170 krone, førr torsk te fire - det ska dem ha. Eg betale mens eg ser opp, nån trur kanskje at eg ber førr at det skal være dekning på kortet - men tru meg, eg våge meg ikkje inn tel nokka feskehandlar i Norge før eg har sjekka saldoen - nei, eg kik opp to etasja, førr der hold Råfesklaget tel, og eg tenke: Trygve Trygve Trygve - kor du trur dem e, de 160 kronen mella kaia og han Dragøy. Ligg dem i bjelkelaget? E dem forn på havet? E dem i himmelen, hos han Stat, og kose seg i lag med de andre pengan? Så i kjellarn hos han Trygve der e det dyrt Men på kaia hos han Trygve der e dem fyrt E det nån som får førr mykje og nån som får førr lite Nei det e nok Lisbeth sin feil at alle må slite

3 Eg førrstår ikkje alltid det der, at det må gå så mykje politikk i den der fesken. Det må jo være ei ulempa, all den tid man i grunn har nok med å bli kvitt både lus og kveis og det der førrborgade tjukkbeinet, som heile verden no snakke om - så ska man altså egenhendig i tellegg sørge førr å stappe den der stakkars fesken så full av politikk av man snart ikkje ser att fram på han. Nån ganga lure eg på om det behagelig å politisere han, førr å sleppe å snakke om andre ting. Kunne det ikkje vorre interessant å nån gang, i det minste nån gang, snakka om koffør dem spis så lite torskelever i Praha, koffør Østerikeran førrbind oss meir med syltynne hoppera enn smellfeit skrei, koffør ukraineran, som e så glad i sild, ikkje sku kunne tylle i seg litt lettsalta torsk og, når dem først va i gang. Så kunne vi ha lest Jon Heen sett dikt om lettsalta torsk te dem: "Lettsalta torsk er som månen, den kan ingen kappkøyre med", så hadde vi ikkje bære eksportert fesk, men kultur med, full pakke, så kunne Barthn og kulturministern vært med på lasset, og kongehuset, og snakka om dialog og om både verdighet og menneskerettigheita, og plutselig hadde gudhjelpemeg ho Julia Timochenko, ho med kringla, vorre fri og, alt på grunn av at nån begynte å tenke litt på lettsalta torsk, tel Ukraina. Ja, eg skal no ikkje være uførrskamma, og barnlig naiv her eg står, eg skjønne jo at det tenkes så det knake, sekkert året rundt og, men det hadde vorre artig om det hadde skjedd heilt uten å tenke verdikjede, kvalitet, fangstmønster, markedsbaserte høstingsstrategia, kvote meg her og kvote meg der, 3+1 og 5+2, leveringsplikt og tilbudsplikt og lys i husan og fandens oldemor - verden veks, med ett Trondheim i uka, og gårdbrukeran, våre uvenna i matfatet, står og

4 klør seg i hauet og lure på korsn dem skal mette alle dissa trønderan, mens vi sett passelig førrsteina og nistirre på kredittverdigheita tel Portugal og håpe pila flate ut, sånn at vi kan fortsette høvelig som før. Det må jo være lov å spørre seg - når våre gamle kunda ikkje lenger kan betale - ska vi legge ned eller se oss om etter nye? Svaret e vi vel alle enig om, men også smertelig enig om at det hjelpe ikkje å sku begynne å lure kleppfesk i slovakan sånn over natta, det må tenkes litt lang sikt her. Og det e jo ikkje lang sikt vi e mest kjent førr, vi kystfolk. E her fesk, så hiv vi oss i båtan og feske så mykje og så fort vi klare. E her ikkje fesk, sette vi oss ned og røyke og vente tel her kjem fesk. Grovt sett. Gårdbrukarn, og skogbrukarn i særdeleshet, har nokka lenger perspektiv, ca 30 år - og da må han sette seg ned og regne på kor papirindustrien e da, kjøpe folk fortsatt avisa, og i korsn form, bygges hus av tre, og kor hen. Og så videre. No e gjerna 30 år i meste laget, det ska jo være forskjell på fangstfolk og gårdbrukera. Men litt lenger, i alle fall tel en bette utpå våren, må vi jo kunne se. Det e jo så fint om våren. Så i kjellarn hos han Trygve der e det dyrt Men på kaia hos han Trygve der e dem fyrt E det nån som får førr mykje og nån som får førr lite Nei det e nok Lisbeth sin feil

5 at alle må slite Eg har en evig trang tel å lande på godsida, uansett korsn sammenheng eg måtte være i. Og godsida førr oss sjømatfolk, barn av kysten, sønner og døtre av kystkvinnen og norsk histories mest heltemodige menn, kystfeskeran, godsida førr oss e at det går rette veien. Tenk på kor vi e i dag, i forhold tel førr 40 år sida. Det går ikkje ei uka uten at det står i en eller anna avis at fesken e vårres nest viktigste eksportnæring, det går ikkje en dag uten at finansjournalistikken sette fokus på sjømatnæringa, om ho går opp eller ned, og kor viktig det e blitt, førr nasjonen, at ho går opp. Det møte opp 15 journalista fra alle de store median når årstallan presenteres i sjømatrådet. Og alle elske fesk - et så dem e tullat når han Terje e ferdigpresentert. Sushirestauranta sprett opp som paddehatta over heile landet, tel og med på Ski, et steinkast fra landbrukshøgskolen på Ås, spis dem sushi. Akkorat der antakelig mest på grunn av risen, men likavel. Folk vil ha produktet vårres, tel og med rå. Og ekspertan, fra Helsedirektoratet tel han Hellstrøm, anbefale fesken vårres førr et heilt hav av grunna - det e godt førr blodtrøkket, det e godt førr immunforsvaret, det e godt førr hjerte kar, det e godt førr hauet, sei Helsedirektoratet, og han Hellstrøm sei ikkje bære at det e godt, det e best. Og havan vårres e i den aller beste stand, alle skal hit førr å lære, førr detta kan vi. Vi, som e så kortsiktig, har faktisk klart å tenke evigheit, intet mindre enn evigheit, om havan vårres. Og feskeran har det bedre enn nån gång, i 1863 møsta Tromsø amt 170 mann på lofotfeske - i 2013

6 knapt en einaste en - det e både sekkert og teldels lukrativt å være på havet, sånn i gjennomsnitt. I Senjahopen har dem tel og med treningsstudio på kaia, feskeran, så dem e så slank og fin at dokker ane ikkje. Dette bildet, i kombinasjon med at verden blir ett Trondheim rikar førr kvær vekka som går, og at vi e i ei næring som har evigheita på si sida, gjer all mulig grunn tel optimisme og glede. Godt nytt år, og godt måltid, kjære sjømatvenna.

7