Natalie og Mia deltar i Ungdommens kulturmønstring med bilder om mobbing og selvmord. Midten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Natalie og Mia deltar i Ungdommens kulturmønstring med bilder om mobbing og selvmord. Midten"

Transkript

1 NA Næravisa alvor bak latteren Natalie og Mia deltar i Ungdommens kulturmønstring med bilder om mobbing og selvmord. Midten Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 7 fredag 31. mars Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Kjøper røyk I Volda og Ørsta er det ikke vanskelig for mindreårige å få tak i røyk. Side 4 Gi oss ny gymsal Lærerstreik I går streiket lærererne for å sikre kvaliteten i skolen. Kommunenes Sentralforbund mener streiken er ulovlig. Side 5 Føler seg oversett Det er vanskeleg å vere student når ein er høyrselshemma. Det fekk Cathrine Almås erfare. Side 6 Barna på Sæbø skule må gymme mellom bøtter fordi det lekker fra taket. Nå krever de ny gymsal. Vi føler vi setter sikkerheten på spill, sier fortvilte lærere. De mener kommunen ikke tar situasjonen på alvor. Side 3 SPORT: Volda Idrettsråd vil gjere Voldahallen meir attraktiv for publikum - Side 13

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 31. mars 2006 Investering i fremtiden I velferdsstaten Norge er det ofte skolene som lider når kommuneøkonomien skranter. Over halvparten av landets skoler oppfyller ikke krav og forskrifter for standard, luftkvalitet og inneklima. Ved Sæbø barneskule må elevene ha gym mellom bøtter, ikke baller. Gymsalen fra 1968 lekker fra taket, og lærerne mener at det kan være en sikkerhetsrisiko å la barna ha timene sine der. Hvorfor må det være sånn? spurte en av elevene sin far etter å ha slått seg i gymmen. Undersøkelser viser at skolens fysiske miljø er viktig for elevenes lærelyst, konsentrasjon og trivsel. Det kan være gull verdt når fremtidens generasjoner må tenke alternativt den gang oljeeventyret tar slutt. I ett såpass rikt land burde vi ha ressurser nok til å gi barn og unge et ordentlig læringsmiljø. Skolepolitikk er gjennomgangstema i alle valgkamper. Men når skolebygningene ikke en gang holder vannet ute, har noe gått galt. Kunnskap og utdanning vil aldri være bortkastet, nå er det på tide å innfri valgløfter og investere i fremtiden. MNF PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf Illustrasjon: Tuva Synnevåg Norske våpen på avveie Norge er verdens største våpeneksportør innbyggertallet tatt i betraktning. En slik plassering krever en fullstendig kontroll av våpeneksporten, men denne kontrollen mangler i fredsnasjonen Norge. Riktignok selger ikke Norge våpen til krigsherjede land, men hvor våpen som selges til såkalte fredsnasjoner havner, er det få som stiller spørsmål ved. UD stiller ingen krav ved eksport til NATOland, dette på grunn av tillit til alliansepartnere. I praksis vil dette si at NATO-landene fritt kan videreselge våpen til land i krig. Et eksempel er da Norge i fjor solgte ammunisjon til NATO-landet Polen. UD stilte ingen krav til at ammunisjonen kun skulle brukes i Polen eller at den ikke skulle videreeksporteres til land som bryter internasjonal humanitær rett. Polen har de siste fem årene eksportert våpen til land som Uganda og Afghanistan, land hvor direkte våpensalg ville vært forbudt etter norsk lov. Norske myndigheter har ingen mulighet til å kontrollere om norske våpen havner i nettopp slike land. Skal vi stole blindt på at våre NATO-allierte bruker og selger norske våpen i tråd med menneskerettighetsstandarder? Gang på gang har tilliten blitt brutt. Problemet er at Norge ikke stiller krav om en såkalt sluttbrukerklæring til NATO-partnerne. En slik erklæring opplyser om hvor våpnene skal installeres, hvem som skal bruke dem og at våpnene ikke skal videreselges uten samtykke fra norske myndigheter. Dagens våpen er enklere å bruke og kraftigere enn noensinne. I feil hender fører disse våpnene til overgrep og til at flere liv går tapt. Uten en bedre kontroll og krav om sluttbrukerklæring vil norskproduserte våpen fortsette å havne på avveie. Norge kaller seg en fredsnasjon, men tittelen er vanskelig å forsvare når norske våpen fortsetter å drepe. REBECCA SHIRIN JAFARI jafari@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Maiken Nøtsund Fotland Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Daniel Drageset, Øystein Eian, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Håvard Fossum, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Rebecca Shirin Jafari, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Kjartan Tresselt Melheim, Ingvild Myklebust, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes, Jenny Sandvig, Sissel Iren Skjerdal, Ragnhild Elisabet Stenvaagnes, Monique Watne, Kia Cecilie Wigdahl. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 31. mars 2006 NYHENDE 3 Vi vil ha ny gymsal! BØTTEBALLETT: 4. og 5. klassingene ved Sæbø skule er ikke fornøyd med gymsalen sin som er fra 1968.(Foto: Ragnhild Elisabet Stenvaagnes) I gymsalen på Sæbø skule må barna ha gym mellom bøtter fordi det lekker fra taket. Lærerne føler kommunen ikke tar sikkerheten på alvor. Nå krever barna at politikerne tar affære. HANNE LØVIK KIRKNES kirknes@student.hivolda.no Kristian sklei nesten rett oppi bøtta, sier Anne Thi V. Håndlykken (9) og demonstrerer for oss. De andre ungene ler. Sendte brev Det har blitt et så stort problem at barna tok saken i egne hender og sendte et brev til kommunen. Vi møter Anne Thi, Glenn Robin Hustad (10) og Henrik Mo (10) i den ene garderoben på skolen. Sindre Brautaset (10) og Lisabel Hustad Øvrelid (11) ville også være med og snakke. Vi var veldig spente på svar, sier de. Men svaret fra kommunen svarte ikke helt til forventningene. De Vi setter sikkerheten på spill Lærerne ved Sæbø skule føler de holder gymsalen åpen når den burde vært stengt. Heldigvis har vi ikke hatt noen som må ha hatt legetilsyn enda, men det er klart at noen har slått seg skikkelig, sier gymlærer Heidi Omdal. Vi føler vi setter sikkerheten på spill, sier vaktmester Eivind Øye. Vi strekker det så langt vi kan, for barna vil så gjerne ha gym, sier Omdal. De mener begge at gymsalen burde stenges oftere enn de gjør i dag. Men de har ingen gode alternativ. Det har blitt foreslått at ungene kan ha utegym i steden for. Problemet oppstår bare når det er dårlig vær, og utegym i dårlig vær krever mye klær og forberedelser. Vi kan ikke forvente at ungene skal ha med seg fullt utstyr hver dag, forklarer gymlæreren. Krever fortgang Fagutvalget for oppvekst og kultur i Ørsta kommune har bedt administrasjonen i kommunen om å arbeide raskere med planleggingen, slik at det kan søkes om midler i februar Leder for Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Karl Asgeir Sæbønes føler ikke at kommunen tar de alvorlig. De sier de mangler penger, men det går på prioriteringer, sier han. Sæbønes forteller at sønnen hans sklei og slo seg i dammene i gymsalen. Han kom hjem og spurte faren hvorfor det måtte være sånn. Vi bor jo i verdens rikeste land, hadde sønnen sagt. For det hadde han sett på tv. FAU krever at kommunen skal ha på plass finansieringen i løpet av året, sier Sæbønes. Uholdbare forhold Taket har aldri vært bra, men har blitt verre og verre, forklarer Vikarierende og tidligere rektor Jarle Walseth. Det er veldig frustrerende, for det er ingenting jeg kan gjøre! Når det regner, så lekker det inn, sukker vaktmester Eivind Øye. Kommunen må gjøre noe nå, sier Øye. Han tviler også sterkt på at et skifte av tak vil gjøre noe forskjell. For en langvarig lekkasje har sannsynligvis ført til råte i tak, vegger og gulv. Ny gymsal i 2008 Leder i Fagutvalget for oppvekst og kultur Anders Digernes sier brevet fra barna påvirket dem sterkt. Men vi kan ikke ha midler på plass i 2006, forklarer han. Utvalget vil bygge ny gymsal på både Sæbø og Vartdal. I følge planen skal det bygges i 2008, sier han. sendte sakslisten og vedtaket fra møtet der brevet ble tatt opp. Kontaktlærer Åsta H. Bjørdal synes ikke det var kjekt å forklare det for barna. Skjønte dere hva kommunen svarte? Nei, sier Glenn Robin. Jo, at de skulle ha et møte, sier Henrik. Voksne bruker så mange vanskelige ord, sier en oppgitt Lisabel. Hvorfor vil dere ha ny gymsal? Det er farlig når det blir vått, sier Glenn Robin. Vi kan skli og brekke både bein og føtter, forklarer Anne Thi. Gammel gymsal Gymsalen og anlegget bærer preg av å være gammel og slitt. Hvor gammel er gymsalen? Kjempegammel, sikkert over 40 år, sier Anne Thi. Bestefaren min gikk her, og han er jo 60!, argumenterer Henrik. Men selv om kommunen kanskje gjør det, mangler ikke barna tiltakslyst. Hvis kommunen ikke har penger, kan jeg samle inn jeg, foreslår Anne Thi. Jeg også, istemmer de andre. TOK SAKEN I EGNE HENDER: Sindre Brautaset, Glenn Robin Hustad, Henrik Mo, Anne Thi Håndlykken og Lisabel Hustad Øvrelid skrev brev til ordføreren. (Foto: Ragnhild Elisabet Stenvaagnes). Les barnas brev til ordføreren:

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 31. mars 2006 Lett å få tak i røyk Vil du ha røyk, får du tak i det, sier to 15 år gamle jenter ved Volda ungdomsskule. Næravisa ble med på handletur. RAGNHILD ELISABET STENVAAGNES ragnhild.stenvaagnes@student.hivolda.no Jentene får både eldre til å kjøpe tobakk til seg, og de kjøper selv. Jeg pleier å få kjøpt røyk fire steder i Ørsta, sier en av 15- åringene som har røykt i flere år. Første gang hun kjøpte røyk selv i Ørsta var hun 14 år. Den andre jenta har røykt i et par år, men har aldri selv prøvd å kjøpe røyk. Jeg får eldre venner til å kjøpe til meg. Jeg tror ikke jeg hadde hatt nerver til å prøve selv. Studenter kjøper Vi vet om mange som står utenfor matbutikkene og spør om folk kan kjøpe røyk til dem. Det går som regel bra, sier de to jentene vi prater med i et friminutt på ungdomsskolen. De forteller at det som oftest er studenter som kjøper for de mindreårige. Studentene blir spurt fordi de husker bedre hvordan det var å ikke være gammel nok til å få kjøpt selv. Flere gutter røyker På skolen vår er det kanskje sekssju jenter og mellom førti og femti gutter som røyker fast. Det er nok flere gutter som røyker fordi de er mer opptatt av å tøffe seg, tror jentene, som også har registrert at det er blitt færre røykere totalt. For to år siden var det mange flere som røykte. Festrøyking er det veldig mye av. Veldig mange som ikke røyker fast, tar seg likevel noen sigaretter på fest, forklarer de. Spurte ikke om legitimasjon Næravisa ble med en av jentene til Ørsta og Volda for å teste påstanden om at det er lett for mindreårige å kjøpe tobakk. I Volda fikk 15-åringen kjøpe røyk på fire av fire forsøk. Tre av ekspeditørene spurte ikke engang om legitimasjon. En spurte etter alderen min. Jeg sa at jeg var 18 år, men at legitimasjonen lå igjen på hybelen min. Ikke noe problem! I Ørsta gikk ikke sigaretthandelen like glatt. Hos de tre første forretningene fikk hun ikke kjøpe røyk, da hun ikke kunne vise legitimasjon. Kanskje jeg fikk nei fordi det var en del andre kunder der. Jeg synes også ofte at det er lettere å få kjøpt røyk av mannlige ekspeditører. Kjøpte uten problemer De fire neste forsøkene i Ørsta gikk uten problem. En av dem spurte etter legitimasjon, etter at jeg hadde fått tilbake vekslepengene. Det er lett å få sympati når jeg sier at legitimasjonen ligger på hybelen, og at det blir kaldt å springe for å hente den. Åtte røykpakker senere er 15- åringen godt fornøyd med handleturen. Hun fikk kun nei på tre av elleve forsøk. Lettere for jenter Jeg tror det er lettere for meg å kjøpe røyk siden jeg er jente. Sminke gjør at man ser eldre ut. Men jeg visste ikke at jeg kunne kjøpe røyk så lett i Volda! sier jenta, som tidligere alltid kjøpte sigarettene sine i Ørsta. FLISESPIKKERI: Det kaller en daglig leder diskusjonen om at en 15- åring fikk kjøpe røyk i forretningen hans. (Foto: Ragnhild E. Stenvaagnes) UNGE RØYKERE: Det er visst ikke noe problem for mindreårige å kjøpe røyk i Volda og Ørsta. (Illustrasjonsfoto: Ragnhild Elisabet Stenvaagnes) Vi har greie rutiner Det sier en av de daglige lederne Næravisa kontaktet etter at en mindreårig fikk kjøpe røyk i forretningen deres. Samtlige andre forretningsledere beklager det de kaller en rutineglipp. Flisespikkeri Rutinene våre er greie. Den som satt i kassa var vel overbevist om at hun var 18 år, sier en av de daglige lederne. Men er det ikke litt rart at hun ikke ble spurt om legitimasjon? Synes du det er rart at noen bommer på alderen? spør han tilbake. Det skal vel godt gjøres å bli overbevist om at en 15-åring er over 18 år? Det er flisespikkeri, og ikke vits i å diskutere. Slikt kan forekomme, sier han. Beklager Dette var leit å høre. Vi har klare rutiner på det, men dessverre er dette noe som skjer. Her skal vi være nøye på å håndheve aldersgrensene på røyk, film og spilleautomater. Jeg beklager at dette skjedde, sier en annen av de forretningslederne vi snakket med. Fint dere gjør dette Dette må ikke skje flere ganger, sier en av de daglige lederne. Hun forteller at de har tatt opp dette emnet med de ansatte før, og at hun vil prate med den som hadde arbeidsvakt da 15-åringen fikk kjøpe røyk. Det er skoleelever ikke langt unna, og dette gjør at vi er ekstra strenge. Kanskje særlig på dagen, sier hun. Men hun er glad for at Næravisa setter fokus på saken. Det er fint at dere gjør dette, sier hun. Er vanligvis veldig strenge Vi bruker å være veldig påpasselige. Er det tvil om at kunden er over 18 år, så spør vi etter legitimasjon. Jeg ser på dette som fryktelig viktig, og vil ta det opp med den som var på jobb, sier daglig leder ved en av forretningene i Volda. Hun tror problemet forekommer fordi noen unge ser voksne ut for alderen, og at det kan være pinlig for unge ansatte å spørre etter legitimasjon.

5 Næravisa - fredag 31. mars 2006 NYHENDE 5 I TOG: Lærerne streiket fra klokka tolv og ut dagen i går. (Foto: Håvard Fossum). I tog for kvalitetsskole Vi har masse kampvilje, sier Frøydis Løset i Utdanningsforbundet. I går demonstrerte lærerne i Volda. ELLINOR RØRVIK LOTHE KJARTAN T. MELHEIM redaksjon@student.hivolda.no Bakgrunnen for gårsdagens politiske demonstrasjonsstreik er tilbudet Kommunenes Sentralforbund (KS) har lagt frem i forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale. KS ønsker blant anna at lærerne skal ha flere arbeidstimer på skolen. Studentene underviser Lærerstudenten Marco Scarfi er glad for at praksisen ved Ørsta ungdomsskule går som normalt. FULLFØRER PRAKSISEN: Studenten Marco Scarfi underviser til tross for streik. (Foto: Liv Jorunn Nyhagen). Vil sikre kvalitet Frøydis Løset i Utdanningsforbundet påpeker at dette ikke er en lønnskamp, men en kamp for å sikre kvaliteten på undervisningen. Om KS får igjennom forslaget risikerer vi i verste fall at vi som lærere må komme uforberedt til timene, sier Løset. Hun understreker at undervisning trenger forberedelse, og at lærerne har dårlige arbeidsforhold på skolen. Derfor tar mange med seg jobben hjem, sier hun. Fafo konkluderer med at mange lærere ikke får jobbet uforstyrra på arbeidsavtalen, forteller Løset. Ulovlig streik KS mener at streiken er ulovlig, og har brakt dette inn for arbeidsretten. Sekretariatsleder i KS i Møre og Romdsdal, Gunnar Bendiksen, mener at streiken er uheldig. De ønsker å legge press på oss. Under forhandlingene skal det være fred mellom partene. Når noen går ut slik som dette ødelegger det klimaet for videre forhandlinger, sier Bendiksen. Han påpeker videre at KS ikke bare forhandler med Utdanningsforbundet, og at det er dårlig gjort overfor de andre partene i forhandlingen å streike. Låste forhandlinger Vi har en frist på at forhandlingene skal bli ferdige rundt den 20. mai. Vi har nå kommet med et forslag som vi ønsker å forhandle om, og denne streiken er et resultat av KIA CECILIE WIGDAHL wigdahl@student.hivolda.no For oss lærerstudenter er det viktigste å være forberedt til vi skal ut i jobb til neste år. Om det er streik eller ikke er ikke mitt problem akkurat nå, sier Marco Scarfi (35). Han tar praktisk pedagogikk ved lærerutdanningen på Høgskulen i Volda. Nå er han i praksis ved Ørsta ungdomsskule, der han underviser i matte, spansk og heimkunnskap. Det er veldig positivt at det ble bestemt at vi skulle fortsette å dette forslaget. Denne streiken er uheldig fordi den ødelegger for videre forhandlinger, mener Bendiksen. Løset hevder de har fått signaler fra sentralt hold om at konsekvensene av en eventuell ulovlig streik behandles i etterkant. Videre forhandlinger må til, men en av partene må bøye av, og i dette tilfellet er det KS. Hvis ikke vet de ikke hva de setter i gang, sier Løset. Kan ikke ta det seriøst Det er helt ufattelig, jeg kan nesten ikke ta det seriøst, sier Kjetil Dale om forslaget fra KS. Man begynner å lure på om de aldri har gått på skole selv. Utsagnene deres vitner i alle fall om stor uvitenhet om læreryrket og undervisning generelt, forteller Dale som selv underviser ved Volda vidaregåande skule. Han mener at arbeidsforholdene for lærere i dag er alt for dårlige. undervise til tross for streiken, sier han. Scarfi påpeker at det viktigste er å gjennomføre praksisperioden. Lærerne som streiker har jobb, og er ferdig med utdanningen. Jeg vil bare forberede meg til fremtiden. Studentene er ingen streikebrytere, påpeker Kari Rogne, undervisningsinspektør ved skolen. Vi har fått beskjed om at praksisperioden til lærerstudentene skal gå som normalt. Høgskulen er deres arbeidsgiver, og de forholder seg ikke til Kommunenes Sentralforbund, sier Rogne. JUBLER: Agnes Bridge Walton, Ingrid Kongsvoll og Anna Kiperberg Werenskjold var glade for tre timer med fri i går. (Foto: K. Melheim). Hurra! Lærerne streiker Vi får fri, og lærerne får det forhåpentligvis bedre, mener Agnes Bridge Walton. KJARTAN T. MELHEIM kjartan.melheim@gmail.com Elevene ved Volda vidaregåande skule var glade for at lærerne streiket i går. Streik er supert! Vi kunne gjerne ha sympatistreiket sammen med lærerne. Forslaget de har fått fra KS, motparten til Utdanningsforbundet, er så dårlig at de gjør rett i å streike, sier Agnes Bridge Walton. Kjenner til streiken Walton kjenner godt til lærernes vilkår og krav. De to venninnene hennes har ikke like stort overblikk. Walton gir dem derfor en kort oppsummering: De streiker fordi de må arbeide mer. Det vil gå utover oss. Lærerne kommer ikke til å gidde å forberede seg like godt til timene, og vi får dårligere undervisning, sier hun. Når de to andre hører det, er de også enig i at lærerne har all rett til å streike. Personlige fordeler Jeg skulle egentlig ha hatt en innlevering i eldre historie og holdt en presentasjon i norsk i disse timene i dag. Jeg har ikke forberedt noe av delene, så for meg er denne streiken svært beleilig, sier Ingrid Kongsvoll. Ja, og så skulle vi ha hatt geografi. Der har jeg ikke vært på en god stund nå, så at vi går glipp av den timen, er brillefint, synes Walton. Etter at de har tenkt litt på det, er de alle samstemte i at streik er en bra ting. De håper at hovedforhandlingene snart bryter sammen, slik at det kan bli en skikkelig streik som strekker seg over flere dager, og ikke bare en liten tretimers streik.

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag 31. mars 2006 Vart ikkje høyrt Det er vanskeleg å vere student når ein er høyrselshemma. Det fekk Cathrine Almås (20) erfare. INGVILD MYKLEBUST imyklebust@gmail.com I haust starta Almås på lærarstudiet ved Høgskulen i Volda. For Almås vart det eit dårleg møte med utdanninga. Eg kontakta høgskulen på førehand for å forklare om høyrselshemminga mi, men eg vart berre bedt om å møte opp på den offisielle opninga. Almås møtte opp som ho fekk beskjed om, men det vart nesten umogleg å vere der. Salen var fullsett av studentar og støynivået var så forstyrrande, at eg ikkje klarte å vere der, seier Almås. Følte meg avvist Almås er født med redusert høyrsel på begge øyre og er avhengig av høyreapparat. For Almås vart det ein vanskeleg start på skuleåret. Eg følte meg veldig avvist når eg prøvde å få hjelp frå skulen, det var først etter om lag ein månad at eg fekk tilbod om ein kontaktperson ved skulen. Kontaktpersonen informerte fire av forelesarane om situasjonen til Almås. Eg set veldig pris på at det vart gjort, seier Almås. Likevel fungerte det i praksis berre med ein av forelesarane. Det var vanskeleg å stadig skulle minne forelesarane på min situasjon. Det er ekkelt å føle seg til bry, forklarer Almås. Alle lydar forsterka Det kan vere vanskeleg å førestelle seg kjensla av å sitje i ein forelesingssal og høyre alle lydar frå rommet. Lydar som ein sjeldan tenkjer over, eit papir som vert rive eller trykkelyden frå ein penn. Førestell deg slike lydar frå over 50 studentar. For ein person med høyreapparat vert alle desse lydane forsterka, forklarer Almås. Eg gjekk glipp av det som vart sagt under diskusjonar i klassa, dermed vart det vanskeleg å kunne delta, seier Almås. Tre månadar forsinka I juli kontakta Almås hjelpemiddelsentralen i Ålesund for å be om ei teleslynge som kunne lette kvardagen hennar. Ei teleslynge sorterer lyden slik at den høyrselshemma høyrer personen som snakkar og ikkje støyen rundt. Først i slutten av november fekk Almås FM -utstyret i posten. Hjelpemiddelsentralen var frykteleg seine, eg gjekk glipp av mykje undervising medan eg venta på teleslynga. Valde å slutte Almås starta på lærarstudiet fordi ho må ta ei bachelorgrad før ho kan vidareutdanne seg til å verte audiopedagog. Almås synest tilrettelegging for høyrselshemma er viktig og meiner at teleslynge burde vere installert på langt fleire plassar enn i dag. I dei undervisningsromma Almås har vore i, har ikkje teleslynge vore installert. For ein månad sidan valde Almås å slutte på lærarutdanninga. Det er fleire grunnar til at eg slutta, men problema eg har hatt i samband med høyrselen min er heilt klart ei viktig årsak, seier Almås. Ho ser ikkje vekk frå at ho kan tenkje seg å ta opp igjen studiane til hausten, dersom forholda vert lagde betre til rette for henne. Dårleg oversikt OVERSETT: Vi er avhengige av betre informasjon, seier Randi Slinning ved Høgskulen i Volda. Næravisa tok med Cathrine Almås til Randi Slinning som er kontaktperson på Avdeling for lærarfag. Vi er avhengige av å få informasjon om studentar som treng særskild tilrettelegging, dette er både eit ansvar frå skulen og studenten si side, forklarer Slinning. Manglande oversikt Almås har søkt opptak på særskilt grunnlag, men denne opplysinga har forsvunne ein stad i systemet. Eg meiner det må ha skjedd ein svikt med listene som gjer at skulen ikkje har fått registrert at Almås har ei høyrselshemming, seier Slinning. Det eksisterer med andre ord inga klar oversikt over kven som treng særskild tilrettelegging. Slinning vert overraska idet ho får høyre at Almås har slutta, og ho håper på at ein kan leggje betre tilrette for henne dersom ho vel å byrje på igjen. Det er klart vi vil jobbe for å leggje høgskulen til rette for alle. Men om vi skal klare det, er vi avhengige av informasjon og at alle ledd fungerar, avsluttar Slinning. Positivt overraska Etter møtet med Slinning er Almås både forbausa og positivt overraska. Eg er forbausa over at eg har falle ut av systemet både hos skulen og hos hjelpemiddelsentralen. Men først og fremst er eg positivt overraska over at høgskulen er villige til å ta meir ansvar. Høyrselshemma Cathrine Almås(20) har for forsvunne i systemet, både hos Høgskulen og Hjelpemiddelsentralen.(Foto: Ingvild Myklebust) FORSINKA: Først i slutten av november fekk Cathrine Almås FM - utstyret ho trengte for kunne å få med seg forelesingane. Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilde behov. 44 nr.5: Lov om universitet og høgskular. Sein hjelp Almås måtte i vente over tre månedar på hjelp. Hjelpemiddelsentralen skuldar på feil i systemet. Asbjørn Enerhaug ved Hjelpemiddelsentralen i Ålesund seier at tilfellet med Cathrine Almås er svært uheldig. Det tek vanlegvis ikkje så lang tid. Det må ha skjedd ein feil ein plass i systemet. Enerhaug forklarer at han var i kontakt med Almås i slutten av juli, og at FM-utstyret vart bestilt. Eit FM-utstyr er eit trådlaust system, der signalet frå ein mikrofon kan mottakast direkte i brukaren sitt høyreapparat. Enerhaug forklarer at målet til hjelpemiddelsentralen er at ein skal ha 80 prosent av varene på lager innan fem veker. Det er difor han synest det er rart med Almås som måtte vente i over tre månader før ho fekk hjelp. Tre månedar forseinka Det aktuelle FM-utstyret stod registrert som utlånt, difor er det vanskeleg å seie om det er vår feil eller om det har forsvunne på det kommunale lageret i Volda, seier Enerhaug. Problemet vart dermed at Almås måtte vente forgjeves på utstyret ho trong for å kunne høyre. Almås etterlyste utstyret igjen 18. november og denne gongen fekk ho det tilsendt direkte frå firmaet til si heimeadresse. Den 29. november kunne dermed Almås endeleg ta i bruk teleslynga ho trong for å høyre førelesarane. For Almås sin del kom hjelpa eit semester for seint.

7 Næravisa - fredag 31. mars 2006 NYHENDE 7 Få droppar ut Yrkesskuleelevane klarer å stå opp om morgonen FULLFØRER UTDANNINGA: Åse Lill Leknes på helse- og sosialfag har teke plass i senga til ære for Næravisa sin fotograf. Vanlegvis har ho inga problem med å komme seg opp om morgonen (Foto Kjartan T. Melheim) Ei undersøking frå Statistisk sentralbyrå syner at kvar tredje elev på yrkesretta fag sluttar før eksamen. Dette er ikkje tilfelle i Ørsta. KJARTAN T. MELHEIM kjartan.melheim@student.hivolda.no Rektor ved Ørsta vidaregåande skule, Guttorm Sætre, kan fortelje at dei i fjor berre hadde eit fråfall på seks prosent. Det er tretti prosent mindre enn gjennomsnittet i landet. Han legg til at dei fleste som slutta ved skulen før eksamen, gjorde det fordi dei fekk tilbod om studieplass nærare heimstaden. Sætre meiner det reelle talet på elevar som faktisk slutter er lågare, og ligg på rundt tre prosent. Slik har det ikkje alltid vore. Arbeider med problemet For ti år sidan fall om lag ti prosent av elevane vekk frå undervisninga i løpet av eitt år. Det tykte vi var alt for mykje, så vi byrja å setje i gang tiltak for å få betre oppfølging av elevane, fortel rektoren. Det viktigaste vi kan gjere er å ta ungdommen på alvor og å rette oss etter behova dei har, meiner han. For mykje teori Nestleiaren i elevrådet ved skulen, Åse Lill Leknes, er godt nøgd med det tilbodet ho får som elev ved helse- og sosialfag. Sjølv om eg trivst på skulen, er det for mykje teori i undervisninga. I det første året har vi berre praktisk kjøken og gym av praktiske fag, seier Leknes. Ho får støtte i denne kritikken frå førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Bergen, Ole Johnny Olsen. Hovudproblemet til yrkesretta utdanning er at ungdommane som søkjer seg dit, ønskjer å finne på noko anna enn vanleg allmennfag. Likevel møter dei mykje av den same teoretiske tilnærminga til skulefaga som elevane på allmennfag, meiner han. Denne tendensen har vorte tydlegare etter innføringa av Reform 94, som mellom anna auka mengda av teori for å gjere yrkesutdanninga meir lik frå stad til stad i landet. Ikkje berre negativt Reform 94, og alle dei reformene som har kome i kjølvatnet av denne, har sett eleven meir i fokus. Dette har gjort det mogleg for oss å drive tettare oppfølging av elevane gjennom elevsamtalar minst ein gong i semesteret. Dette har igjen gjort det lettare for oss å fange opp elevar som slit. Det har vore medvirkande til at det er så få som sluttar hos oss, seier Guttorm Sætre. Positive til utkikkspunkt Ørsta Reiselivslag er positive til et utkikkspunkt i Ørsta. Naturvernforbundet vil ikke ha det på Skårasalen. HANNE LØVIK KIRKNES kirknes@student.hivolda.no Styret i Ørsta Reiselivslag har nå behandlet Skårasalveisaken. De kom fram til at de er positive til et utkikkspunkt i Ørsta kommune, men ønsker minimale inngrep i naturen. Styret kommer står sammen om denne uttalelsen, sier Monica Barstad, leder i Ørsta Reiselivslag. Vi venter og ser fram til en grundig analyse av prosjektetet, legger hun til. Hyggelig Leder i Bygdemobiliseringa i Bondalen Ivar Svein Mo synes det er hyggelig at Ørsta Reiselivslag har sett på saken. Styringsgruppa for Bygdemobiliseringa har gitt beskjed til arbeidsgruppa som jobber med veien at de må se på alle sidene av saken. Vi ønsker særlig en svært grundig analyse av nytten prosjektet kan ha for landbruket i området, poengterer han. Svært skeptisk Ingrid Opedal i Ørsta og Volda Naturvernforbund er svært skeptisk til utbygging av vei på Skårasalen. Vi i Naturvernforbundet er åpne for dialog om utkikkspunkt på andre topper i området, men Skårasalen er et av de flotteste fjellene vi har, sier hun. Hun forstår at Reiselivslaget ønsker å legge til rette for at alle skal kunne nyte utsikten fra Skårasalen. Jeg har større tro på grønn turisme der turistene opplever naturen slik den er uten inngrep. Og en vei på Skårasalen vil synes, avslutter hun. URØRT NATUR: Det er foreløpig ingen bilvei til topps på Skårasalen. (Foto; Målfrid Bordvik)

8 8 REPORTASJE Næravisa - fredag 31. mars 2006 Lattermilde alvorlig I dag begynner fylkesfinalen i Ungdommens kulturm (18 om fem dager) og Mia Novalic (17) med tre bilde SAMARBEID: Når jentene skal jobbe sammen blir det mye fjas og moro, men også svært gode bilder. Mia og Natalie henger i gangen på Volda vidaregåande skule, der de går på medielinja. Fotografen og jeg slår oss ned i sofaen sammen med dem. Mia har svart, langt hår, og Natalie har knallrødt og kort. De kaller oss for ild og aske, smiler Mia og rusker Natalie i håret. Jentene smiler mye og ler enda mer. De skal begge bli filmregissører når de blir voksne. Eller fotograf da, sier Natalie. For henne ligger fotografering i blodet. Bestefar var fotograf under revolusjonen på Cuba, sier hun, og legger til at hun er halvt Kubansk. Mia er fra Bosnia. Det er lett å bli mobbet hvis du er litt annerledes, og vi er jo utlendinger, sier hun. Natalie nikker, og legger til at mobberne kalte henne neger da hun gikk på barneskolen. Jeg skjønte ikke hvorfor, jeg er hvit som et laken, sier hun. Et alvorlig tema Temaet for bildene de har tatt er mobbing og de skrekkelige konsekvensene mobbing kan få. Begge tror at mange ungdommer som blir mobbet har vurdert eller vil vurdere selvmord. Det er litt feigt da, sier Natalie. Jeg skjønner at noen kan ha det så jævlig at de ser på det som en løsning, påpeker Mia. Jeg sa ifra når jeg ble mobbet, men fikk mye juling for det, sier Natalie, og er alvorlig i et par sekund. I sofaen ved siden av sitter en gjeng rundt en gutt med gitar som spiller Fly like a butterfly, sting like a bee. Jentene vil sette fokus på mobbing og hvordan ungdom egentlig har det. Med lånte kameraer fra skolen brukte de en lørdag på å ta en bildeserie på fem bilder. Læreren vår var veldig stolt av oss da vi gikk videre til fylkesfinalen, smiler de. For på medielinja har de det veldig bra. Det er ikke noe mobbing her, så vidt vi vet, sier jentene. De vil vise at det også er vanskelig å være ung. Alle sier at ung men Natalie mener det stemmer dårl Det føles ikke som du har det altfor berne en eneste dag, legger hun til. En gutt stikker hodet ut fra et klasser Sitter dere i gangen enda? Dere sit Husj! Vekk med deg Stonie, roper N i latter. Mye skryt Bildene skildrer en jente som blir mob bildet i serien viser en jente som ligge pulsårene. Det var bare de tre midte videre (se til høyre). Vi kunne sikkert gjort det en vi ville heller prøve å få fra stemning, sier Mia. Har dere fått noen n på bildene? Ja, sier Natalie. Det går mest på forklarer hun. Men det er Uten at vi oss. De Allike fått skr LITT: Natalie bare sitter der når vi redigerer film sammen. LEI: Mia bare kjefter på meg når vi redigerer film sammen.

9 Næravisa - fredag 31. mars 2006 KULTUR 9 lykketroll budskap ønstring i Herøy. Der deltar Natalie Diaz Rakvåg r om mobbing og selvmord. TEKST HANNE LØVIK KIRKNES kirknes@student.hivolda.no FOTO RAGNHILD STENVAAGNES ragnhild.stenvaagnes@student.hivolda.no dommen i dag har det altfor godt, ig for mange. godt når du ikke får fred fra mobom: ter alltid i gangen, dere! atalie, og jentene brekker sammen bet til å ta sitt eget liv. Det siste r i badekaret etter å ha kuttet rste bildene i serien som gikk da mer groteskt, men m en melankolsk egative reaksjoner at de er så dystre, nå sånn vi er, ler Mia. helt klarer å se det for ler hele tiden. vel har de mye yt, både for bildeserien og for andre prosjekter de holder på med på skolen. Mia er veldig lett å ta bilde av, fordi hun er så naturlig, sier Natalie. Mia vrir seg litt i setet. Du liker ikke å få skryt du, flirer Natalie til Mia, som rister på hodet. Så mye skryt fikk de at de ikke en gang ble overrasket over å bli sendt videre til fylkesmønstringa. Men nå vet de ikke hva som kommer til å skje. Det er i alt 76 bilder med i konkurransen. Noe for seg selv Tonene fra Sweet Home Alabama blander seg med latter da de skal posere for fotografen. Det ender med at Natalie tar bilde av at fotografen fra Næravisa tar bilde av Mia. Elevene som går forbi, kikker på jentene, men synes ikke særlig overrasket over alle ablegøyene. Hvordan er Natalie og Mia? De akkurat som de er nå, sier Trine Myskja, som går i klasse med jentene. Jeg kikker bort på dem. Akkurat nå holder de på å blitze seg selv i øyet. Noe for seg selv, legger hun til. De er lykketrollene våre. De sprer latter, ler Trine. Hun skal være med og følge jentene til Herøy. Sammen med fire andre skal hun lage en videodokumentar. Vil du prøve, spør Mia og peker på henne med blitzen, men Trine avslår høflig. Et gammelt ektepar Mia får se på noen av bildene som er tatt av henne. Jeg ser ut som bruden i Tim Burton s Corpse Bride, hikster hun etter å ha ledd fra seg. Animasjonsfilmen har nettopp gått på kino og Tim Burton er kjent for sitt gotiske uttrykk. Men hun er jo kul, sier Natalie. Jentene kjekler som et gammelt ektepar. Det virker som de har kjent hverandre hele livet. Natalie satt bakerst i klasserommet første dagen i høst, sier Mia. Så jeg gikk og satte meg ved siden av henne, legger hun til med et smil. Mia hadde blå ipod, husker Natalie. Med et smil til hverandre er de enige om at i fremtiden skal de bli rike og berømte sammen. BILDE 2: Avskjed Mia Novalic er modell og Natalie Diaz Hakvåg er fotograf. LYKKETROLL: Mia Novalic og Natalie Diaz Rakvåg sprer glede og kunst med et budskap. BILDE 1: Einsam BILDE 3: Valget

10 10 NYHENDE Næravisa - fredag 31. mars 2006 TANNHELSE: Vi bør satse meir på førebyggjande arbeid, seier distriktstannlege Gunnar Eikrem. (Foto: Øystein Eian) Tenner i fokus Prosjektet Tenner for livet skal betre helsa til eldre på institusjon gjennom betre tannhelse. Det fortel distriktstannlege på Søre Sunnmøre, Gunnar Eikrem. SISSEL IREN SKJERDAL sissel.skjerdal@student.hivolda.no Som ein del av det nasjonale prosjektet Tenner for livet, får pleiemedarbeidarar i omsorg- og heimetenesta no opplæring i å stelle tennene til eldre på institusjon. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som ynskjer ei større satsing på helsefremjande og førebyggjande arbeid. Prosjektet inneheld undervisning av pleiemedarbeidarar. Mange er flinke, men treng meir kunnskap om tannhelse og munnhygiene, forklarer Eikrem. Aukande problem Det er stadig fleire som har eigne tenner når dei kjem på institusjon. Problemet er aukande. No ser vi eldrebølgja med stadig fleire eldre på gamleheim. Viss dei har bruer, kroner og store fyllingar så blir det eit problem, fordi desse treng meir ettersyn og vedlikehald. Vi er midt opp i det, og det blir ikkje noko betre, meiner Eikrem. Difor har tannhelsetenesta no teke initiativ til eit møte med kommuneleiinga over påske. Etter planen blir det møte med pleietenesta i løpet av mai. I sommar starter kartlegginga av brukarane. Det er eldre som bur på institusjon og eldre som omfattast av heimesjukepleien, som har krav på gratis tannpleie. Det vi vil er å lage eit prosjekt som er tilpassa kvar einskild gjennom enkle rutinar, fortel Eikrem, og nemner at dette kan vere korleis ein skal pusse protesar og kva hjelpemiddel ein bør bruke. Opplæringa vil omfatte både teori og praktisk undervisning på pasientar. Målet er at alt personale skal ha fått undervisning seinast to år etter prosjektstart. Mange som er utsette Det er mange som er utsette for tannråte og tannkjøtsjukdommar, seier Eikrem, og legg til at eldre kan få dårleg tannhelse av sjukdommar som demens, diabetes eller hjerneslag. Årsakene til at nokon av dei eldre får problem med tannstellet, kan ifølgje Eikrem vere at ein har ei dårleg hand eller slit med synet. Det vi ser er at enkelte med kroner eller bruer i tennene, ikkje klarer å stelle desse, seier Eikrem, og opplyser at festa dermed kan rotne. I tillegg kan medisinar redusere spyttmengda, slik at tennene vert meir utsette for tannråte. Eit vesentleg poeng er at dei eldre som er i institusjon gjerne har brukt mykje pengar på tennene sine. Då er det trist at eldre kan få tennene øydelagt fordi dei ikkje får stelt dei skikkeleg. Viss du til dømes har ei heilheitsbru, så kostar ho med dagens prisnivå 3500 kroner per ledd. Det blir kroner for ei heil bru, forklarer distriktstannlegen. Midt på treet Tannhelsa er midt på treet, trur leiar ved Piltunet/Kleppetunet, Åse Marie Heggen. Ho trur at grunnen til dette er at fleire brukarar no har eigne tenner, og at det tek meir tid å pusse desse. Det er ikkje alltid så lett å få pussa tennene på dei som er demente. Dette kjem av at det kan vere vanskeleg å få samarbeidd om tannstellet, fordi brukarane ikkje alltid forstår kvifor ein skal pusse tennene, forklarer Heggen. Då lyt vi prøve å overtale og mekle, legg ho til. Viss vi kan få betre samarbeid med tannhelsetenesta og meir opplæring, så hadde dette vore posititivt. Kanskje ei bevisstgjering må til for å få betra kvaliteten på munn og tannhygienen, seier Heggen som håper at brukarane i framtida skal få kome oftare til tannlegen. Kvinner i Forsvaret- inga hindring I førre veke fekk alle jenter som er fødde i 1989 innkalling til sesjon. Men korleis er det å vere kvinne i Forsvaret? LIV JORUNN NYHAGEN nyhagl@student.hivolda.no Per idag er det om lag sju prosent kvinner i det norske forsvaret. Elin Rørvik er ei av dei få kvinnene som har gjort karriere i Sjøforsvaret, og ho elskar jobben sin. Viktig med kvinner Eg synest det er kjempeflott at jentene no vert innkalla til sesjon, seier Rørvik engasjert. Ho meiner Forsvaret absolutt har behov for kvinnene si arbeidskraft. Menn og kvinner tenkjer ulikt og løyser problem på forskjellige måtar. Så stor overrepresentasjon av menn i ein organisasjon kan lett gi eit for einsretta styresett, meiner ho, og skulle gjerne sett at det var fleire kvinner på toppen. Sjølv er Rørsvik major. Blir respektert Med tida, og etter å ha født tre barn, vart eg tryggare på meg sjølv og systemet, meinar ho. Og ho veit nok kva ho snakkar om. Tidlegare har ho vore både stabssjef på befalsskule og operativ leiar for luftovervakninga. Akkurat no jobbar ho i ei prosjektgruppe som skal planlegge forsvaret si framtid, Forsvarsstudiet Rørvik kan ikkje kome på nokon episodar der ho har blitt sett ned på. Både menn og kvinner må tilpasse seg systemet, og handla deretter, seier ho. Ho synest ikkje det er til hinder å vere kvinne i eit mannsdominert miljø. Møt på sesjon! Hennar råd til alle jenter som er usikre på om dei ynskjer ein karriere innan Forsvaret, er å møte på sesjon. Der vil dei få meir informasjon om kva dette går ut på, og kva moglegheitar dei har. Ho meinar det er overkommelege krav til både jenter og gutar. Forsvaret er kjekt for dei som er glade i å trene til vanleg. Sjølv er eg ikkje i så veldig god form, og det går fint likevel, seier ho. Felles sovesalar Ho trur ikkje det blir spesielle ordningar med til dømes eigne sovesalar for jenter og gutar under førstegongstenesta. Eg trur dei som søker seg inn i Forsvaret kjem til å sjå på kvarandre som likeverdige kameratar, og reglementet fortel korleis ein skal oppføre seg overfor kvarandre, meinar ho. FORNØYD: Elin Rørvik trives godt som kvinne i Forsvaret. (Foto: Forsvaret)

11 Næravisa - fredag 31. mars 2005 NYHENDE 11 Treige kommunar: Manglar fuglegravplass Mattilsynet på Søre Sunnmøre har bedt kommunane finne dumpingplassar for fugl i tilfelle utbrot av fuglevirus. Volda og Ørsta har enno ikkje funne passande stadar. EMBRIK RUDNINGEN Embrik.rudningen@student.hivolda.no Dersom det blir utbrot i ei stor verpehønsbesetning, må alle hønene i besetningen avlivast. Då ynskjer Mattilsynet å kunne grave ned avlivde dyr nærast mogleg bygningen dei var i. Skulle det bli nødvendig å grave ned kadaver, må dette skje innan ein halv dag etter avliving, seier Anne Stine Foldal, som er distriktssjef i Mattilsynet. Ørsta og Volda har kvar si store verpehønsbesetning og har vorte bedne om å sjå etter aktuelle stader for nedgraving. Hittil har verken Ørsta eller Volda gjeve tilfredstillande svar, sjølv om Mattilsynet ba dei om å få dette innan utgangen av førre veke. Både Volda og Ørsta er landbrukskommunar og dette angår dermed dei. Dei burde eigentleg ha hatt beredskapsplanar frå før, og me kjem til å purre på dei neste veke, seier Foldal. Ørsta på veg Krava til nedgravingsstader er at kadaver blir dekte med minst 2,5 meter jord, og det skal ikkje vere fare for avrenning til drikkevasskjelder. Teknisk sektor i Ørsta kommune meiner derfor det ikkje finst noko areal som peikar seg ut umiddelbart, og har bede om å få meir tid til å sjå på saka. Me må òg vera budde på å grave ned all mogleg fugl, ikkje berre hos dei store produsentane. Me skal sjå på dette saman med landbrukskontoret og svare i løpet av neste veke, seier Knut Krøvel Velle, teknisk sjef i Ørsta kommune. Enkel løysing i Volda Svein Snipsøyr, landbrukssjef i Volda, meiner det går fint å grave ned eventuelle kadaver på garden til den einaste store eggprodusenten i Volda. Snipsøyr seier han har fortalt dette på telefon, men Foldal i Mattilsynet seier at sidan dei treng dokumentasjon må sakshandsaminga deira skje skriftleg. Produsentene positive Solfrid Nautvik, eggprodusenten i Volda, fortel sjølv at ho ikkje ser noko problem med at avlivde høns blir gravde ned på garden hennar. Den einaste store eigaren av verpehøns i Ørsta, Knut Riise, meiner heller ikkje det er noko problem å grave ned eventuelle kadaver på eigedommen sin i Bondalen. Men han presiserer at sjølv om han tek dette alvorleg, er han ikkje bekymra for å få sjukdommen hos hønene sine. Fleire forsinka Sjølv om Mattilsynet kunne ha tenkt seg svar tidlegare, presiserar Foldal at dei har forståing for at kommuneadministrasjonane har mykje å gjere. Ho understrekar òg at det ikkje berre er Volda og Ørsta som tøygar fristen. FRISK: Gulehøna trenger ikke dumpes med det første. (Foto: Embrik Rudningen) Best å eie filmene 17-åringene Eirik Rise og Remi Hauge kjøper heller DVDfilm enn å laste ned ulovlig fra Internett. ØYSTEIN EIAN Oystein.eian@student.hivolda.no En undersøkelse fra Univero Fishnet og MMI viser at 17 prosent i aldersgruppen 15 til 29 år laster ned film fra Internett i snitt minst en gang i uken. Eirik Rise fra Gursken og Remi Hauge fra Hareid er to gutter som ikke har hengt seg på nedlastingsbølgen. Lyd og bilde viktig Når jeg skal se film, synes jeg det er kjekt med god bilde og lydkvalitet. Når du laster ned fra nettet kan bildet være hakkete, og du kan oppleve at deler av filmen er tatt vekk, sier Eirik Rise. Næravisa møter Eirik og kameratene Remi Hauge og Kim Kalvatn (18) ved DVD-hyllene på Mix Triangel, Ørstas største filmkiosk. Mens Kim er den ivrigste av de tre når det gjelder nedlastning fra nettet, kjøper Eirik og Remi film for å samle. Det er nå kjekt å eie filmene da. Jeg samler på gamle filmer, og det er vanskelig å finne gamle filmer som du kan laste ned, mener Eirik, som har 60 DVD-filmer i samlingen sin. Hva koster filmene dere kjøper? Det går i filmer til rundt 100 kroner. Jeg kjøper kanskje en eller to i måneden. Du har ikke så mye penger når du bor på hybel, smiler Remi Hauge, som i likhet med Eirik Rise går på Ørsta vidaregåande skule. Største inntektskilden Det er flere enn Eirik, Remi og Kim som kjøper en eller to filmer i måneden. Daglig leder på Mix Triangel, Gunnar Mo, sier til Næravisa at han selger mellom 700 og 900 DVD-er hver måned. Dette er den største inntektskilden vår. Det jeg selger mest av er filmer som koster rundt 100 kroner. Dette er titler som blir priset ned etter to tre måneder. Unntaket er de store titlene, de selges nærmest til fullpris, opplyser Mo, som tror han har over 3000 filmtitler til salgs. Kioskeieren sier han har merket at ørstingene laster ned materiale fra Internett. De siste fire årene har det vært en FILMENTUASIASTER: Eirik Rise (t. v), Remi Hauge og Kim Kalvatn ser mye på film. Mens Kim laster ned fra nettet, foretrekker Eirik og Remi å eie filmene. (Foto: Øystein Eian) nedgang i CD-salget, men det er gjelder for bransjen generelt. På DVD-fronten har det vært en enorm fremgang. I fjor økte DVDomsetningen med 50 prosent, men nå ser jeg at salget stabiliserer seg, sier Mo.

12 12 Vil tilbake til Volda Regionteateret Teatret Vårt er godt fornøyd med besøkstallene fra Vi forsøker å nå alle aldersgrupper med et bredt repertoar, forteller pressekontakt Rolf- Inge Pedersen. I Volda kom det bare to betalende under kveldsforestillingen av Ansiktet på Mars i forrige uke. Vi vil overhodet ikke unngå Volda på våre turneer, selv ikke etter dette. Kveldsforestillingen blir å regne som bonus for oss, siden vi har forestilling for skoleelever på dagtid, sier Pedersen. Han tror at dagsforestillingen også kan være en grunn til det dårlige oppmøtet på kvelden. Det er heldigvis bare et par ganger i året vi opplever så stor publikumsmangel, konkluderer Pedersen. Festspellansering utsatt Lanseringa av Dei Nynorske Festspela er utsatt fra onsdag 29. mars til onsdag 5. april. Dette skjer fordi trykketida hos trykkeriet har vært lengre enn først antatt. Vi kan dessverre ikke røpe noe fra programmet, men lanseringa skjer like fullt neste onsdag, sier programansvarlig for Dei Nynorske Festspela, Christel Siem. Dei Nynorske Festspela er en årlig feiring av den nynorske skriftkulturen. Festspela blir arrangert på Ivar Aasen-tunet og andre steder i Ørsta og Volda. Årets festspel går av stabelen juni. JENNY SANDVIG jennysandvig@hotmail.com Man trenger ikke å være en superfamilie som har kontroll på hver støvdott og ha gjesterom med bad, understreker Sissel Andersen, vertsmamma og ordentlig mor til tre. Det handler bare om å ta med en ekstra person i familien og la dagleglivet gå sin gang. Alle slags familier Det kommer cirka 160 studenter til Norge neste år, men ennå har ikke alle fått vertsfamilier. Vi vil gjerne ha flere familier på Sunnmøre, tidligere år har vi hatt større oppslutning i denne regionen, sier Turid Lystrup, vertskoordinator i AFS. Randi Tafjord, lokalkontakten for Sunnmøre AFS, etterlyser også familier på Sunnmøre, og understreker at organisasjonen har gode erfaringer med området fra før. Her har vi veldig gode skoler og det har gått bra med de studentene som har bodd her tidligere, sier hun. En vertsfamilie kan være en helt alminnelig familie, en singel far, en singel mor, unge, gamle, en familie med små barn eller store barn. Vertsfamiliene må dekke kost og losji for studentene, som skal fungere som vanlig familiemedlemmer. Det blir ingen dans på roser, men et veldig spennende år. Din verden blir litt større og du får et vennskap for livet, sier Lystrup. NYHENDE Næravisa - fredag 31. mars 2006 Utvekslingsorganisasjonen AFS: Søker familier Utvekslingsorganisasjonen AFS etterlyser vertsfamilier i Volda og Ørsta. Familien Andersen Rotevatn har hatt to studenter hos seg og anbefaler andre å stille opp. Dyrare med eigen kloakk Ei naturforvaltingslov som vert innført gjennom EØS-avtalen, kan føre til at folk som ikkje er knytte til offentleg kloakk må skaffe seg reinseanlegg til kroner. Dette fordi den nye lova skjerpar krava til ureining i vatn. Dei nye reglane kan få konsekvensar for dei som ikkje har reinsing av avløpsvatn og kloakk, fortel sjef for kommunalteknisk avdeling i Volda, Asbjørn J. Aasebø. Voldingar som er knytte til kloakknettet vil ikkje oppleve vesentleg auke i årsavgifta på grunn av direktivet, seier Aasebø. I år har vi åtte prosent auke i årsavgifta, og vi ser føre oss at den vil auke med åtte prosent i åra framover, seier Aasebø. På landsbasis er kostnadene rekna til å bli ti milliardar fram til år Tilfeldig tyrker For fem år siden ble familien Andersen Rotevatn vertsfamilie nærmest på slump. At vi tok inn tyrkiske Gürkin var veldig impulsivt, sier Sindre Rotevatn. Det var november og den tyrkiske utvekslingsstudenten hadde ennå ikke fått et fast hjem i Norge. Volda-familien stilte opp på dagen. Det var et opphold som fristet til gjentakelse og bare to år senere flyttet tjekkiske Lukas Adam inn hos familien. Hvis man er tidlig ute kan man velge en student med interesser du tror passer inn i familien, sier Rotevatn som råder familiene til å ta kontakt med studenten tidlig. Så kan man gjøre seg kjent med hverandre via mail, da kan man også gi skolen tid til å forberede seg. Språksikre bygutter Ungdommene blir plukket ut ved intervju og er ofte ressurssterke og aktive i hjemlandet. De er mellom 17 og 18 år og kommer fra alle verdensdeler unntatt Afrika. Nytt i år TYPISK NORSK: Lukas Adam (til venstre) saman med vertsfamilien Andersen Rotevatn. Med lånt bunad fekk han ein solid smak av den norske kulturen. (Foto: privat) er elever fra Filippinene. De to guttene som bodde hos oss var begge engelskspråklige, men før jul snakket de godt norsk, sier Andersen. Storbyguttene ble raskt glade i Volda. De syntes det var fantastisk stille her, minnes vertspappa Rotevatn og forteller om hvordan den 18-årige Gürkin kunne sitte i timevis i hagen og se på fjellene og fjorden. Da kona ville ha ham med på jazzkonsert ble hun blankt avvist. Han sa han kunne høre på jazz hjemme i Tyrkia, men denne naturen fikk han bare oppleve her, sier hun. Egg med syltetøy Kakao på risengrytsgrøt og syltetøy til bløtkokte egg er noen matskikker de har vent seg til. Med muslimske Gürkin i huset ble det heller ikke servert svin på ett år. Men familien er glad til. Det er spennende å bli kjent med nye folk og oppleve fremmede kulturer. Også får man kontakter hvis man skal ut og reise selv, sier han. Lukas Adamstuderer i dag i Praha og familien vil besøke ham snart. De synes det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med en student fra et annet land. Det er vel en tendens vi har her i Norge. I all vår rikdom, så har vi ikke tid til å gjøre sånne ting, funderer han.

13 Næravisa - fredag 31. mars 2006 SPORT 13 Voldahallen no: Slik kan Voldahallen bli: VIL BYGGE UT: Voldahallen skal blant anna få eit tilbygg på vestsida. (Skisse lånt av Volda idrettsråd, Foto: Daniel Drageset) PÅDRIVAR: Svein Sunde med skissa for korleis Voldahallen kan bli sjåande ut i framtida(foto: Liv Jorunn Nyhagen) Vil fornye Voldahallen Volda idrettsråd vedtok måndag å setje av kroner til utbetring av Voldahallen. Etter planen skal hallen bli større og få eigen kafé. LIV JORUNN NYHAGEN nyhagl@student.hivolda.no Leiar i Volda Idrettsråd, Svein Sunde, kan stadfeste at det er fyrste gong det blir gjort vedtak på å bruke ein så stor sum pengar på eit enkelt prosjekt. Ikkje tilfredsstillande Slik Voldahallen står i dag, er det ikkje tilfredsstillande tilhøve der. Den vart renovert for 3-4 år sidan, men likevel gjenstår det mykje arbeid, seier Sunde. Vi har søkt om prosjektmidlar frå Sparebanken Volda Ørsta, og er blitt lova svar på om vi får midlane innan utgangen av mars, fortel han vidare. Prosjektet har kome i stand som eit samarbeid mellom Volda kommune, Volda idrettsråd og Volda vidaregåande skule. Tilbygg vestover Volda kommune er eigar av bygget og har hatt oppussingsplanar lenge. Volda idrettsråd er pådrivar i dette arbeidet. Dersom finansieringa går i orden, vil det bli bygd eit påbygg på vestsida av hallen, tilsvarande slik hovudinngangen ser ut no, seier Sunde. Ny kafé I det planlagde tilbygget er det tenkt å vere ein kafé der publikum kan sitte og sjå inn på idrettsbana. I tillegg vil det bli ny tilkomst til tribuna. No må publikum gå inne på bana for å kome seg til tribunane. Dette er for tungvint, seier Sunde. Han presiserer òg at det skal bli betre tilhøve for gjestande lag og for sekretariatet. Fasilitetane no er for dårlege, og det blir det lite publikum av. Dersom tilrettelegginga for dei blir betre, kjem det meir folk. Då blir det større inntekter til dei laga som brukar hallen, meiner han. Innspel til prosjektgruppa Brukarane av hallen sette i januar ned ei prosjektgruppe for å utarbeide planane for Voldahallen. Dei fekk innspel frå mellom anna Kristelig Forening av Unge Menn Volda (KFUM) og Volda Turn- og Idrottslag Handball (VTI). Begge desse laga er samstemte i sine krav til utbygging. Dei ynskjer betre lagerkapasitet, større tribuner, og lettare tilkomst til desse, i tillegg til ny kafé og betre tilhøve for sekretariatet. Mange av desse krava ser no ut til å bli innfridde dersom det ordnar seg med finansieringa Ansetter fotballeder på heltid Ørsta Idrottslag (ØIL) Fotball satser på mer profesjonell drift og ansetter daglig leder i hel stiling. ØIVIND RÅNES raneso@student.hivolda.no Det er den mest fornuftige måten å drive fotballag på i dag. Vil vi ha en høy aktivitet, må vi legge forholdene til rette for de som jobber frivillig, sier leder for ØIL Fotball, Kurt Inge Sandnes. Mange prioriterer andre ting enn frivillig innsats for idretten, tror Sandnes, og mener dugnadsånden i idrettslagene ikke er like levende som før. Da kan løsningen være å kjøpe de tjenestene man trenger. Det er rett og slett for mye arbeid til at vi rekker over alt med frivillig innsats, forteller Sandnes Kretsen er positiv ØIL Fotball er bare et tredjedivisjonslag, men Bjørn Oskar Haukeberg i Sunnmøre fotballkrets forteller at satsingen i Ørsta er helt på linje med det kretsen anbefaler for litt større klubber i regionen. Vi ser at flere klubber satser på denne løsningen og tror det er veien å gå for å få langsiktig tenking inn i arbeidet med fotball på alle nivåer. Fremdeles frivillig innsats Haukeberg påpeker at dette ikke må gå utover det frivillige engasjementet. De frivillige skal ikke jobbe mindre, tvert imot, sier han, og legger til at en person i en slik stilling bør være kreativ, engasjert og en smule lat. Hun eller han må være en pådriver for at de frivillige skal få gode arbeidsforhold og bruke tiden sin på å få andre til å jobbe best mulig, sier Haukeberg. Gode kandidater Da fristen gikk ut lørdag 25. mars hadde ØIL Fotball fått inn fire søknader. Alle som søkte var menn, uten at Sandnes legger noen vekt på det. Vi har fått gode kandidater og håper å tilby en av søkerne jobben allerede i løpet av neste uke, sier Sandnes. De som har søkt er fra Volda, Ørsta og Ålesund. Alle har både idrettsbakgrunn og administrativ erfaring, sier han, men vil ikke ut med noen navn foreløpig. Den nye daglige lederen skal i første rekke jobbe med organisasjon og økonomi. Han vil være kontakt med fotballkretsen, arrangementer og fotballcuper. På spørsmål om den nye daglige lederens lønn, svarer Sandnes at klubben har tenkt seg en kombinasjon av fastlønn og bonusordning. ØIL Fotball har en ryddig økonomi og det finnes penger til noe av lønnen i budsjettet allerede, men klubben også trenger mer inntekter for at kabalen skal gå opp, legger han til. Godt vatn Vassprøvene som vart tekne ved Volda vassverk i mars, syner at kvaliteten på Voldavatnet er bra. På denne årstida er det islagde vatn, og lite påverknad av vær og vind, difor er det heilt stabile forhold, seier leiar Asbjørn J. Aasebø ved Volda Vassverk. Det er ingen grunn til å kjøpe flaskevatn, fortel Tore Osnes ved Kystlab as avdeling Sunnmøre. Han peikar på at kvaliteten på alt vatn som har vore igjennom fungerande reinseanlegg jamnt over er god. Vassverket i Volda tek vassprøver kvar 14. dag, og dei har ikkje påvist unormale bakteriemengder sidan i fjor haust.

14 14 KULTUR Næravisa - fredag 31. mars 2006 Amandavinner til Ørsta Svenske Annika Hallin fikk Amandapris for rollen i filmen Vinterkyss. I morgen besøker hun Ørsta kulturhus med teaterforestillingen Psykos 4:48. KIA CECILIE WIGDAHL wigdahl@student.hivolda.no Hva kan publikum som kommer til Ørsta kulturhus på lørdag vente seg? De kan vente seg et stykke av Sarah Kane, en ung, moderne engelsk dramatiker. Hun tok livet sitt bare 28 år gammel, og etterlot seg stykket Psykos 4:48, som handler om selvmord. Her skildres kampen for å fortsette å leve, og prøve å få et lykkelig liv. Men ved forestillingens slutt, klarer ikke hovedpersonen mer. Publikum får mulighet til å være med og forstå hvor slitsomt det er å ha det så vondt som hun, og veldig mange andre mennesker, har det. Hvorfor er selvmord et viktig tema? Selvmord er en stor folkesykdom, og brennende aktuelt. Jeg tror mange mennesker savner mer samtale rundt det. Dessverre er selvmord forbundet med mye skyld og skam. Hva slags virkning håper du stykket skal ha på folk? Jeg håper folk føler at de lærer noe av forestillingen, og kan gå ut av teatersalen og tenke: Så glad jeg er for at det ikke er mitt liv. Kanskje vil de sette pris på hvordan livet er. Hva er forskjellen på å spille i film og på teater? Både film og teater krever veldig konsentrasjon, så sånn sett har de felles kjerne. Jeg vil sammenlikne teater med å bygge et gigantisk hus. Alt er ordnet veldig kronologisk, og man jobber med materialet på en helt annen måte enn man gjør i film. Man bygger på et hendelsesforløp, der man har noe bak seg, noe foran seg. Film er mer øyeblikksbetinget. Der kan man for eksempel spille inn en av de siste scenene den første dagen. Det er også mye ventetid mellom innspillingene. I ØRSTA I MORGEN: Den svenske skuespillerinnen Annika Hallin spiller i stykket Psykos 4:48, som kommer til Ørsta kulturhus i morgen. (Foto: Urban Jörén/Riksteateret) Du fikk Amandaprisen for filmen Vinterkyss der du spilte mot Kristoffer Joner. Har suksessen endret deg? Nei, det tror jeg ikke. Man blir selvfølgelig kjempeglad når man får oppmerksomhet og berømmelse for arbeidet sitt, dette gir styrke til å fortsette. Men jeg vil nok ikke si jeg har forandret meg. Beskriv en perfekt dag. En perfekt dag for meg er en blank dag uten noen avtaler. Jeg våkner om morgenen til en god frokost og en avis. Barna er hjemme, og vi drar inn til byen for å treffe gode venner. Så fortsetter dagen med trivelige aktiviteter jeg ikke visste om da jeg våknet. Å være fri til å gjøre hva man vil er fantastisk! Hjerteknuserne Ole Martin og Marthe stjal showet under motevisningen i Volda onsdag kveld. MONICA LINN RYSJEDAL rysjem@student.hivolda.no Sist Ole Martin Alpen Rekkedal (1 1/2) gikk mannekeng var han nesten bare året, og hadde akkurat lært å gå. Da var han litt ustø og lettere sjokkert, smiler mamma Marit Alpen. En hånd å holde i Heldigvis har Ole Martin en hånd å holde i hvis det skulle bli nødvendig. Storesøster Marthe Alpen Rekkedal (6) er Ole Martins billett inn i moteverden, og også hun skal være mannekeng. Marthe er elev ved ballettskolen i Ørsta og Volda, og det var der hun fikk tilbud om å være med. I oktober i fjor viste de begge frem klær for første gang. Ole Martin var sjenert da, ikke jeg, sier Marthe. Bleiesjekk 45 minutter før motevisningen skal begynne varmer Ole Martin opp på scenen. Selv om alle andre modeller må stå pent i ro og få instrukser for kvelden, kan Ole Martin hoppe rundt på scenen og sjarmere både kameramenn og fotografer. Han rekker også å få en bleiesjekk av pappa Lars Martin Rekkedal. Auauau, sier Ole Martin, og peker på spotlightene som er plasser på scenen. Så klapper han litt i hendene. Første runde Tiden er endelig kommet, og Ole Martin og Marthe kommer på scenen. Dette er hjerteknuserne våre, sier konferansier Børre Lødemel. De gjennomfører med stil! Ole Martin tar av seg jakken og rister den godt. Luen er det litt verre med, den sitter godt fast. Publikum ler, det er tydelig at to nye stjerner er født. Marthe har fortalt at bestemor og bestefar kommer for å se på. Nå er de kommet, og Ole Martin vil til bestemor. Etter at han har fått på nye klær, tar han like godt en tur under catwalken. Vi er utrolig stolte, sier bestemor. Andre runde Etter at publikum har fått seg kake, kaffe og saft fortsetter motevisningen. Marthe og Ole Martin kommer på scenen igjen. Ole Martin snakker til publikum, skjønt det er litt vanskelig å høre hva han sier, selv om man sitter på første rad. Denne gangen er han blitt så glad i å være på scenen at pappa Rekkedal må komme og hente ham. Nye, rosa sko Det er tydelig at de likte seg godt på scenen, smiler pappa Rekkedal. Marthe har fått seg et velfortjent kakestykke, og forteller om skoene hun brukte i dag. De var helt nydelige! De var rosa og hvite og har Ole Brum på. Jeg har lyst på dem. Mamma Alpen kan ikke utelukke helt at noen får nye sko snart. TIDLIG KRØKES: Søskenparet Ole Martin og Marthe storkoste seg på scenen og sjarmerte publikum i senk. (Foto: Øivind Rånes)

15 Næravisa - fredag 31. mars 2005 KULTUR 15 Se opp for avisnarr I morgen bør du lese aviser med skepsis. Noen aviser har gått bort fra tradisjonen med å lure leserne sine 1. april, men det er fortsatt en del som holder den ved like. KIA CECILIE WIGDAHL wigdahl@student.hivolda.no I morgen er det 1. april, og unge som gamle har kanskje allerede satt fantasien i sving for å lure venner og kjente. I flere avisredaksjoner landet over har man lagt hodene i bløt for å lure leserne. Næravisa har tidligere i uken snakket med flere avisredaksjoner. Flere hadde så vidt begynt å tenke på aprilspøken. Andre har forberedt seg i lengre tid. Stig Grimelid, utgavesjefen i Bergens Tidene, forteller at de fikk tips om årets aprilspøk fra en leser. Leseren hadde en veldig god idè, og hele konseptet var klart. En av våre flinkeste, yngre journalister har tatt seg av saken, forteller han. Bergens Tidene har hatt to-tre uker på å forberede spøken. Grimelid understreker at en aprilspøk må være godlynt, og ikke skremme folk. Å skrive at drikkevannet i Bergen er forgiftet er et eksempel på en dårlig spøk, mener han. Spøker ikke Riksavisen Dagbladet har valgt å droppe aprilspøken de siste årene. Gunnar Ringheim, redaksjonssjef for nyhetsavdelingen i Dagbladet, mener det må være over ti år siden sist de prøvde å lure leserne sine på 1. april. Vi er opptatt av at sakene i avisen skal være troverdige. Dessuten er det ofte variabel kvalitet på spøkene, forklarer han. Visse regler Per Edgar Kokkvold er generalsekretær i Norsk presseforbund. Han tror at aviser vil fortsette å presentere spøker i fremtiden. Medias kritikere vil nok peke på at det kan være vanskelig å vite hva som er spøk, og hva som ikke er spøk. For enkelte kan avisens troverdighet svekkes, sier han, og legger til at Norsk presseforbund ikke har noen spesiell mening om aprilspøker i media. Men det er klart det bør gjelde visse varsomhetsregler. Man kan ikke fornærme eller ærekrenke over en lav sko fordi det er 1. april. Men media har vært flinke til å ikke gå over streken på dette punktet, mener han. 1. april-spøken: - Tradisjonen med aprilsnarr i Norge stammer sannsynligvis fra Frankrike. - Skikken ble kalt donner le poisson avril, som betyr å gi noen aprilfisken. Denne gikk ut på å feste en papirfisk på ryggen til folk man ville narre. - Utgangspunktet for dette var da Frankrike gikk over til den gregorianske kalenderen. Den første dagen i året ble flyttet fra 25. mars til 1. januar. De som glemte at man nå hadde gått over til en ny kalender, ble kalt for aprilsnarrer. Før i tiden var det et poeng at man skulle å lure noen til å gå over dørstokker. I dag kan lureriene være nesten hva som helst, alt fra at det er rare dyr i hagen til at man plasserer en bøtte med vann over døren. PASS OPP: Ikke la deg lure av avisene i morgen. Slik kunne Næravisa ha sett ut. (Illustrasjon).. Klart for Volda Grand Prix GLEDER SEG: Espen Gundersen og Ida Hardal gleder seg til å arrangere Grand Prix for første gang i Volda. (Foto: Rebecca Shirin Jafari) Grand Prix-feberen herjer i Norge. Nå arrangerer Volda sin egen versjon av sangkonkurransen. REBECCA SHIRIN JAFARI jafari@student.hivolda.no Den 5. mai vil glam og glitter prege studenthuset Rokken. Da arrangeres et eget Volda Grand Prix for entusiastiske voldinger og ørstinger. Alle som har en Grand Prixstjerne i magen får vist seg fram denne kvelden, sier arrangøren Espen Vikse Gundersen. Ekte Grand Prix-stil Showet skal gjennomførers i ekte Grand Prix stil. Gundersen lover presentasjonsvideoer av alle deltakerne, direktesending fra backstage, og poengopplesning på fransk, engelsk og norsk. Alle de typiske Grand Prixklisjefene er med, sier Gundersen. Egen tekst og melodi Kravet til deltakerne er at de må være over 18 år. I tillegg må de ha produsert både tekst og melodien selv. Vi hjelper folk med å spille inn melodier. Det eneste de skal på scenen er å synge og showe, sier Gundersen. Han sier at deltakerne kan bestemme språk selv, og håper at det vil være innslag på ulike språk. Det hadde vært tøft hvis noen sang på kinesisk, sier undersen. Det er i alle fall et pluss i juryens øyne. Sjefa og sjefen Espen Gundersen leder prosjektet sammen med Grand Prix-entusiast Ida Elisabeth Hardal, som begge har jobbet med ideen siden jul. Likestillingen mellom lederne kan ingen si noe på. Espen har tittelen sjefen, mens Ida går under navnet sjefa. Vi deler jobben som ansvarlige, derfor var det naturlig at begge fikk sjefs-tittel, forklarer Hardal. Og vinneren er Før vinneren kåres skal både fagjury, publikum og deltakerne få si sitt, og stemme på sin favoritt. Men premien er foreløpig hemmelig. Premieansvarlig pønsker på noe lurt, mer enn det kan jeg ikke si, sier Gundersen. Norsk folkesport Hardal og Gundersen legger vekt på at Grand Prix ikke er et arrangement for bare studenter. Grand Prix er en norsk folkesport. Vi vet det finnes Grand Prix-entusiaster overalt og i alle aldere, sier Hardal. Selv håper hun at både bestefedre fra Ørsta og tanter fra Volda vil ta veien til Rokken i mai. Konseptet er å tulle seriøst med Grand Prix. Det trengs, sier Hardal.

16 16 SISTE Næravisa - fredag 31. mars på gata Hva er den perfekte fredagskveld for deg? Fredagsglede Anja Hovdenakk (18), Ørsta Være med venner, og finne på noe gøy, eller å ha en koselig kveld med kjæresten. Eldbjørg Silden (65), Volda Den ideelle fredagskvelden begynner med trim, og så hjem for å ta en deilig dusj. Deretter spiser jeg en god middag, og koser meg med TV. Marte Brautaset (16), Volda Å se film eller spise god mat, som pizza eller taco, sammen med venner. En date er jo også koselig! Øyvind Arne Osvik (55), Valdal Det må være å hygge seg hjemme med god mat og drikke, og bra TV-underholdning. TRILLENDE GLEDE: Ole Andreas Olsen tilbringer fredagskvelden på Ørsta bowling sammen med sine faste bowlingvenner. (Foto: Kia Cecilie Wigdahl) Bowling er den perfekte fredagskveld, mener to bowlingentusiaster på Ørsta bowling. KIA CECILIE WIGDAHL wigdahl@student.hivolda.no Endelig er helgen kommet. Det er fredagskveld, og stedet er Ørsta bowling. Gode, gamle 80-tallsslagere strømmer ut fra høytalerne, og blander seg med lyden av klirrende glass og høy latter. Mange har tatt turen til bowlinghallen denne kvelden, og samtlige baner er kapret av både unge og gamle som skal utfordre hverandres poengsummer. Dette er den perfekte fredagskveld, mener Ole Andreas Olsen. Pils, bowling, og møte med gode kamerater, mens man vet at videoopptakeren hjemme tar opp gullrekken på TV. Aktiv fredagskveld Anledningen for Ole Andreas bowlingkveld er årsmøtet for Ørsta bowlingklubb. Vi er aktive bowlere, men ikke nødvendigvis flinke, humrer bowlingkompisen Marcel Emmen. Det er ingen tvil om at fredag er bowlingdag. På søndager kan man gå på kino, men fredagskvelden bør være aktiv, mener han. Marcel poengterer at det ikke er så mange tilbud i Ørsta når man ikke er fan av vintersport, men at Ørsta bowling er et bra møtepunkt. Bra oppmøte Ifølge Eirik Velle, som står bak disken, er oppmøtet spesielt godt i kveld. Vanligvis er det en del mennesker her både fredags- og lørdagskvelden, men det kommer veldig an på hva som skjer andre steder, sier han, og legger til at det merkes godt om det er en konsert på Rust eller Rokken. Sosialt Marcel reiser seg for å hente en kule. Tonene til Walking in Memphis med Cher strømmer utover den store salen. Det å bowle er ikke minst veldig sosialt, sier han, mens han sikter inn kjeglene i enden av banen. Man slipper i alle fall å sitte alene med popcornet foran kinolerretet. PERFEKT FREDAGS- KVELD: Ole Andreas Olsen og Marchel Emmen syns pils, bowling og gode venner er toppen av lykke. (Foto: Kia Cecilie Wigdahl). Svart på kvitt: Ukens redning Fredagskvelden må være det nest deiligste som noensinne er oppfunnet. (For mitt vedkommende har lørdagskvelden fremdeles en snau ledelse.) Spesielt da jeg gikk på videregående. Etter fem dager med lesing til prøver og andre ytterst lite lystbetonte aktiviteter, kom fredagskvelden som en høyt elsket redning. Spise middag med gode venner, eller ta noen øl i et mer festlig lag trakk brått opp snittet for ukens lykkefaktor totalt sett. Ikke minst har man på fredagskvelden hele to fridager foran seg til rådighet for en herlig blanding av gode middager, fester, musikk, kvalitetstid med familien, bowling og god, gammeldags Super Nintendo fra begynnelsen av 90- tallet, dager på stranden eller i bakken, og diverse annet som gjør verden til et vakkert sted å være. Minuset er imidlertid at man ikke er fullt så opplagt etter fem dager med stress og mas. På lørdagskvelden derimot, har man fått slappet av hele dagen, og er mer enn klar for en heidundrendes pangslutt på uken. Som beklagelig nok desverre altfor raskt avløses av en ny. - Mii.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 I år prøvde me ut kort svarfrist, ei veke rett før vinterferien. Då var det nokre som tenkte at dei kunne nytta ferien i fred og ro til å svara, så for at alle

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Mobbing på mindre og større skular

Mobbing på mindre og større skular Mobbing på mindre og større skular Innlevert av 5.trinn ved Austebygd Skule (Radøy, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Eg er så heldig at eg er kontaktlærar for ein veldig kjekk 5.klasse. Dei er alltid

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer