Ung i Flekkefjord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ung i Flekkefjord 2013 2013"

Transkript

1 Ung i Flekkefjord

2 Rapporten er utgitt av: Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien Oppdrag og hovedoppgaver Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi henvender oss til kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Vi har et nasjonalt ansvar på vårt spissområde som er gravide rusmiddelmisbrukere og rusproblematikk i familier med små barn. Som et regionalt kompetansesenter skal vi: Sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse Bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region Ivareta nasjonale spisskompetanseområder Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk. Familie og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. For mer informasjon om tilbudene våre, se 2

3 INNHOLD INNHOLD... 3 FORORD... 4 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 5 Undersøkelsens omfang og form... 5 Gjennomføring... 6 Deltakelse... 6 Representativitet... 6 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER... 7 PRESENTASJON AV RESULTATENE... 9 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Foreldreinvolvering Venner og vennerelasjoner SKOLE OG FRAMTID Skole FRITID HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet TOBAKK OG RUS RISIKOATFERD OG VOLD OPPSUMMERING AV UTVALGTE SPØRSMÅL FRA TILLEGGSMODULEN KOMMUNENS ØNSKEDE KRYSSINGER Foreldrenes holdninger Oppsummering REFERANSER

4 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser, som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA, de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter, til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen og spørsmål kommunen har valgt seg ut fra tilleggsmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) gjennomførte Flekkefjord kommune i uke 16 og 17,våren 2013, en Ungdata-undersøkelse blant skoleungdommer på 8., 9. og 10. trinn, samt 1.klasse på videregående skole. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, i skoletiden. Vi vil takke ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen, Bengt Aslaksen, og alle som har bidratt til gjennomføring av undersøkelsen, skolene med lærere og rektor, og selvsagt ungdommen selv, for godt samarbeid. Rapporten er utarbeidet av Asle Bentsen Spesialkonsulent 4

5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen er å bidra til å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt lokalt bilde. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk. Videre skal kommunene i følge Folkehelselovens 5 ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over folkehelsen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. Undersøkelsens omfang og form Ungdata undersøkelsen retter seg primært mot ungdom «i utprøvingsfasen»; i den alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. Derfor er det mange av spørsmålene i spørsmålsbatteriet som retter seg mot bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og status som rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er også en viktig faktor som det er nødvendig å vite noe om for å vite hvor en skal sette inn målrettede (selektive) tiltak for å gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte i det voksne livet. I tillegg er spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter vektlagt. Dette er viktige indikatorer for barn og unges oppvekstsvilkår, og også viktige faktorer sett ut fra et folkehelseperspektiv. De fleste spørsmålene i spørsmålsbatteriet har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på blant annet ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er standardiserte spørsmål som er mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Som nevnt i forordet, består spørreskjemaet blant annet av en obligatorisk grunnmodul med spørsmål som skal brukes i alle undersøkelser. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning på tvers av kommunene, og for nasjonale data. Videre består spørreskjemaet av et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Flekkefjord valgte å ha med en del spørsmål fra tilleggsmodulen, og har med 5

6 utdypende spørsmål om følgende temaområder: mobbing, søvnproblemer, dataspill, selvbilde, røyking, snus, og alkohol. Gjennomføring Elevene fikk i forkant av undersøkelsen med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym slik at det ikke ville bli mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. SLT-koordinator hadde ansvar for koordinering av undersøkelsen i Flekkefjord, og hver skole hadde en kontaktperson som informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. Hver enkelt klasselærer administrerte undersøkelsen i sin klasse. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord på innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Det er heller ikke mulig å finne hvilke av de to skolene elevene som har besvart hører til, men det er mulig å skille på kjønn og på klassetrinn. Deltakelse 8., 9. og 10. trinn, samt 1. trinn på videregående skole i Flekkefjord kommune deltok i undersøkelsen. Det kom inn 374 besvarelser. 303 fra ungdomsskolene og 71 fra videregående skole. I undersøkelser kan det skje at ungdommer ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Det kan være vanskelig å identifisere slike useriøse svar. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at antallet ungdommer (N) som er med i analysen kan være noe lavere enn det totale antall besvarelser. Representativitet For Flekkefjord kommune er svarprosenten i undersøkelsen 80 % av det totale elevtall for 8., 9. og 10. trinn, mens den bare er 43 % på videregående skole. Landsgjennomsnittet er på (74 %). Ut fra kompetansesenterets kunnskap, er det ingenting som tyder på at det er enkelte grupper av elever som skal være underrepresentert i undersøkelsen. Besvarelsene på ungdomsskolenivå gir ut fra dette et representativt bilde av ungdommens opplevelse av seg selv og av det å vokse opp i Flekkefjord kommune. Når det gjelder representativiteten for 1.trinn på videregående skole, er svarprosenten så lav, at det er vanskelig å generalisere noe ut fra det foreliggende tallmaterialet. Tall som oppgis fra 1. trinn på videregående må derfor behandles med varsomhet, og små endringer i reelle tall får store prosentvise konsekvenser. Blant annet inneholder tallmaterialet fra videregående en del tall som antyder store kjønnsforskjeller på hvorvidt statusen øker dersom man drikker seg full, men på grunn av det lave antallet respondenter er det ikke hensiktsmessig å kommentere kjønn som dimensjon på videregående i det hele tatt. Det er i tillegg vesentlig flere gutter enn jenter 6

7 (omtrent 50 % flere) som har besvart undersøkelsen på VG1, og dette fører også til litt skjevheter i tallmaterialet. De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på 101 kommunale undersøkelser gjennomført i perioden RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Som et bakteppe for rapporten og resultatene skisserer vi en stikkordsmessig oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, venner, skolen og nærmiljøet. En risikofaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden og en beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden (Nordahl, m.fl., 2006). Det fremheves at beskyttelses- og risikofaktorer finnes på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Videre er det slik at en og samme faktor kan være både beskyttende hvis den faller positivt ut eller utgjøre en risiko hvis ikke, som for eksempel økonomi, bomiljø og relasjonen til foreldrene, for å nevne noen. Oversikten under er hentet fra veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21). 7

8 BESKYTTELSESFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde RISIKOFAKTORER Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep, framtidspessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie Venner God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep, stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 8

9 PRESENTASJON AV RESULTATENE Besvarelsene fra Ungdata undersøkelsen i Flekkefjord kommune tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de opplever å ha god råd, de har venner og de trives på skolen. Men det er også et mindretall av ungdommene i Flekkefjord som rapporterer om alkoholbruk, ensomhet, og svak grensesetting fra foreldrene. Et større antall ungdommer rapporterer om indikatorer på et depressivt stemningsleie. Ut fra erfaring og forskning vet vi at dette er dette risikofaktorer for problematisk rusbruk senere i livet. Der er også et relativt stort antall elever som melder om at de har forsøkt å skade seg selv eller forsøkt å ta sitt eget liv. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt, og de som sliter. I forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er det derfor viktig å sette inn innsats mot disse ungdommene, og ikke minst også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen, samt noen av resultatene fra tilleggsmodulene. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene er presentert samlet og fordelt på kjønn og klassetrinn, har kommunen mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten må ses i sammenheng med disse rapportene fra NOVA. Presentasjonen av resultatene er delt inn i 6 temaområder / kapitler basert på NOVAs inndeling i standardrapportene: FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping Mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold 9

10 I tillegg følger tre kapitler etter dette: Oppsummering av utvalgte spørsmål fra tilleggsmodulen Kommunens ønskede kryssinger Samlende oppsummering FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi De aller fleste elevene svarer at familien har god råd hele tiden / stort sett. Et mindretall på 3 % av ungdomsskoleelevene svarer at de har dårlig råd stort sett, eller hele tiden. 5 % av utvalget på videregående skole svarer det samme. Det er 83 % på ungdomsskolen og 84 % på videregående, som svarer at de har god råd stort sett / hele tiden i Flekkefjord. 79 % svarer dette på landsbasis. Foreldreinvolvering I spørreskjemaet ble ungdommen spurt om deres forhold til foreldrene. Forholdet ungdommen har til foreldrene er viktige indikatorer for deres oppvekstsvilkår. Ungdom i Flekkefjord rapporterer at de fleste foreldre har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er høy grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. 94 % av ungdommene på ungdomsskolen, og 95 % på videregående, svarer at utsagnet «Jeg stoler på mine foreldre» passer godt eller svært godt. Henholdsvis 89 % og 91 % mener at foreldrene stoler på dem. 81 % på ungdomsskolen og 76 % på videregående skole svarer at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine. 33 % av ungdommene på ungdomsskolen har alltid avtaler om når de må være hjemme. 20 % av elevene på videregående skole svarer det samme. Venner og vennerelasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 89 % av ungdommene på ungdomsskoletrinnet i Flekkefjord oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. 93 % av elevene på videregående svarer det svarer det samme. På landsbasis er det svarer 91 % dette. 45 % av ungdomsskoleelevene og 44 % av elevene på videregående svarer at de også er del av en større vennegjeng. 10

11 87 % av ungdommene er svært fornøyd / litt fornøyd med vennene sine. Dersom ungdommene har et personlig problem eller føler seg utafor og triste vil de først velge å gå til en god venn (49 % helt sikkert / 37 % noen ganger på ungdomsskolen, 67 % helt sikkert / 17 % noen ganger på videregående), deretter følger mor, far og søsken. 18 % av elevene på ungdomstrinnet og 11 % på videregående oppgir at de helt sikkert ikke ville gått til noen, mens 4 % på ungdomsskolen, og 3 % på videregående, oppgir å helt sikkert ville kontakte lærer eller andre voksne på skolen. Deretter følger helsesøster / helsestasjon, barneverntjenesten, politiet og utekontakten. Flere jenter enn gutter (63 % mot 38 % på ungdomsskolen og 80 % mot 58 % på videregående) oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det som absolutt flest mener har betydning for status er det å være til å stole på (95 % totalt på ungdomstrinnet, 93 % på videregående). Deretter følger «å ha et bra utseende» med 51 % og 53 %. Mens det på ungdomsskolen er 3. viktigst «å være flink i idrett», er det «å være god på skolen» som er 3. viktigst på videregående. Det som ungdommen oppgir at minker statusen i størst grad er å røyke hasj (80 % på ungdomstrinnet, 66 % på videregående), og å røyke sigaretter (73 % på ungdomsskolen og 41 % på videregående). 18 % på ungdomsskolen og 25 % på videregående skole svarer at det å drikke seg full, øker statusen. Det er 2 % på 8. trinn, 15 % på 9. trinn, 32 % på 10. trinn, og 25 % på VG1 som mener det å drikke seg full øker statusen. SKOLE OG FRAMTID Skole Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet i skolen. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Totalt trives 88 % «nokså godt» eller «svært godt» på ungdomsskolen, og 93 % trives «nokså godt» eller «svært godt» på videregående skole. Det er 11 % gutter og 0 % jenter jenter som trives svært eller nokså dårlig på videregående skole, mens tilsvarende tall fra ungdomsskolen viser at det er 10 % gutter og 7 % jenter som trives svært eller nokså dårlig.. Det er færrest på 8. trinn som mistrives på skolen (1 %). Det er noen færre ungdomsskoleelever som trives svært godt eller nokså godt i Flekkefjord (90 %) enn i landet for øvrig (94 %). Gjennomgående er også de aller fleste fornøyd med karakterene sine. 64 % av ungdomsskoleelevene er «passe fornøyd» med de karakterene de fikk og 21 % er «svært 11

12 fornøyd». 15 % er «ikke fornøyd». På videregående er 65 % «passe fornøyd», 22 % «svært fornøyd» og 13 % «ikke fornøyd». Hovedvekten av elevene er altså «passe fornøyd» med sine karakterer. Tidsbruk på skolearbeid Det mest vanlige på ungdomstrinnene er å bruke en halv til en time (31 %). På videregående er det hele 33 % av respondentene som aldri, eller nesten aldri gjør lekser, men vi må huske på svakheten i tallmaterialet når det kommer til VK1. 62 % av elevene på ungdomsskolen bruker en halvtime eller mer på leksene hver dag, mot 75 % i hele landet. Tilsvarende tall for videregående er 50 % mot 59 % i hele landet. Det er betraktelig flere gutter som bruker under 30 minutter på lekser hver dag både på ungdomsskolen og videregående skole (42 % mot 32 % på ungdomsskolen og 59 % mot 36 % på videregående). Når det gjelder tidsbruk for lekser fordelt på trinn, ser vi at det er flest på 10. trinn og VG1 som bruker under 30 minutter (57 % på 10. og 49 % på VG1 mot 24 % på 8. trinn og 29 % på 9. trinn). Det er flest på 8. trinn og 9. trinn som bruker ½-2 timer (60 % på 8. trinn og 63 % på 9. trinn mot 39 % på 10. trinn og 36 % på VG1). Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst, og det er de færreste som har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Det som færrest har vært involvert i er det å bli innkalt rektor. Av de som har blitt sendt ut av klasserommet, hatt en voldsom krangel med lærer, eller blitt innkalt til rektor minst en gang i løpet av siste 12 måneder, er det flest gutter. 5 % av elevene på ungdomsskolen og 18 % av elevene på VG1 oppgir å ha skulket 6 ganger eller mer siste 12 måneder. 6 % i klasse oppgir å ha skulket 2 5 ganger siste år, mens 16 % på videregående oppgir det samme. I Flekkefjord er det 22 % av elevene på ungdomstrinnet som har skulket en gang eller mer det siste året, mot 23 % på nasjonalt nivå. Tilsvarende gjelder dette 49 % av elevene på videregående mot 41 % i hele landet. Det er tre ganger så mange på 9. trinn og 10. trinn (27 % og 28 %) sammenlignet med 8. trinn (9 %) som har skulket minst en gang siste år. Når det gjelder mobbing, plaging og utfrysing svarer 13 % på ungdomsskolen og 8 % på videregående at de opplever dette en gang i måneden eller oftere. På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre, oppgir 96 på ungdomsskolen % at de «aldri» eller «nesten aldri» gjør det. 91 % på videregående svarer det samme. 8 % av ungdomsskoleelevene i Flekkefjord svarer at de blir utsatt for mobbing plaging eller utfrysing «minst» hver 14. dag, mens 7 % svarer det samme på nasjonalt nivå. På videregående er det 7 % som opplever dette i Flekkefjord, mot 4 % i landet sett under ett. Det er 57 % på ungdomsskolen og 47 % på videregående skole som tror de vil ta utdanning på universitet eller høgskole, mot henholdsvis 61 % og 64 % på nasjonalt nivå. Hvis vi skiller på kjønn, ser vi at vesentlig flere av jentene enn guttene tror de kommer til å ta utdanning på universitet eller høgskole. 12

13 FRITID Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanlig for flertallet av ungdommene. 59 % av ungdomsskoleelevene krysser av for at de er med i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet, og 26 % krysser av for at de ikke er med nå, men har vært med tidligere. På VG1 svarer 36 % at de er med nå, og 40 % har vært med tidligere. Dette gir et bilde av at de aller fleste er i kontakt med organisasjonslivet på et eller annet tidspunkt i oppveksten. Ut fra fordelingen pr. trinn ser vi at det er litt flere på 8. trinn som er med i organisasjon, klubber, lag eller foreninger nå, mens det er en del flere på VG1, 10. trinn og 9. trinn som svarer at de har vært med tidligere. I Flekkefjord har 67 % av elevene på ungdomsskolen og 44 % av elevene på videregående vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende fritidsorganisasjoner sist måned: Idrettslag, motorklubb, fritidshus/ ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. I Norge totalt sett er det 65 % på ungdomstrinnene, og 48 % på videregående, som svarer det samme. Den uorganiserte fritiden kan være alt fra kinobesøk, lønna arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. Mye av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner, med bruk av internett som den absolutt mest hyppige aktiviteten. Omtrent alle (99 % på ungdomsskolen og 96 % på videregående) oppgir å ha brukt internett en gang eller mer i løpet av siste uke. I den familieorienterte delen av fritiden er det aktivitetene «vært hjemme hele kvelden», «hjulpet til hjemme» og «besøkt familien» som er hyppigst brukt. 76 % av ungdomsskoleelevene og 77 % av elevene på VG1 har vært på besøk hos venner minst én gang den siste uken. Utenfor hjemmet er de mest vanlige uorganiserte aktivitetene å rusle rundt for å se eller handle i butikker. Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktiviteter. De tre mediene som flest bruker en time eller mer på hver dag er: bruk av datamaskin utenom skolen (62 % på ungdomstrinnene og 79 % på videregående) og å høre på musikk (63 % på ungdomsskolen og 73 % på videregående). 34 % av ungdomsskoleelevene og 51 % av elevene på videregående svarte at de bruker datamaskin utenom skoletid mer enn tre timer på en gjennomsnittsdag. Det er 28 % på ungdomsskolene i Flekkefjord som spiller to timer eller mer på en gjennomsnittsdag, mot 24 % på landsbasis. Det samme gjelder 32 % på videregående, mot 19 % i landet. Igjen vil jeg påpeke den dårlige svarprosenten på videregående, samt at det bare er VG1 som er spurt. Hele 47 % av guttene på ungdomsskolen, og 41 % av guttene på videregående, spiller to timer eller mer på en gjennomsnittsdag, mens dette bare gjelder henholdsvis 5 % og 12 % av jentene. Det er mulig tidsbruken hadde vært jevnere fordelt på kjønnene dersom også bruk av sosiale medier hadde vært med i undersøkelsen. 13

14 HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Cirka 2/3 av ungdommene svarer at de er litt eller svært fornøyde med helsa si og det norske samfunnet. 64 % på ungdomsskolen og 56 % på videregående er fornøyd med lokalmiljøet der de bor, og 57 % og 67 % er fornøyd med skolen de går på. Rundt halvparten er fornøyd med utseendet sitt (49 % på ungdomsskolen og 56 % på videregående skole). Elevene på 10. trinn er minst fornøyd i alle kategoriene. Den kategorien som skårer lavest er hvor fornøyd elevene på 10. trinn er med utseendet sitt. Det er kun 39 % av disse elevene som er litt eller svært fornøyd med utseendet sitt. Samtidig er dette med å ha et bra utseende en av de faktorene som elvene melder om at gir status, (58 % av på 10. trinn mener det). Det er litt færre i Flekkefjord som er fornøyd med helsa enn i Norge for øvrig (67 % mot 71 % på ungdomsskolen og 65 % mot 66 % på videregående). Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som påvirker helsa og som utgjør sosiale arenaer. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. Fysisk aktivitet og trening i en eller annen form 1 gang i uka eller mer, er vanlig for 77 % av ungdomsskoleelevene og 72 % av elevene på videregående skole i Flekkefjord. Det samme gjelder for henholdsvis 79 % og 73 % av ungdommene i Norge ellers. I Flekkefjord er 51 % på 8. til 10. trinn, samt 46 % på VG1, fysisk aktive på denne måten minst tre ganger i uka, og dette gjelder for noe flere gutter enn jenter. 2/3-deler av ungdommene i Flekkefjord rapporterer at de trener eller trimmer på egen hånd månedlig eller oftere, 43 % av ungdomsskoleelevene og 20 % av elevene på VG1 trener eller konkurrerer i et idrettslag, 47 % (ungdomsskole) og 45 % (VG1) deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden, 32 % og 61 % trener på treningsstudio eller helsestudio, 12 % og 15 % danser (som trening) og 6 % og 16 % er på kampsport eller selvforsvarstrening. Matvanene til ungdommen viser seg i all hovedsak å være godt ivaretatt med tre-fire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. De aller fleste opplever måltidene hjemme som hyggelige, men et mindretall (12 % på ungdomsskolen og 16 % på VG1) gjør sjeldent eller aldri det. Mental helse. Ungdommen i Flekkefjord føler seg stort sett trygge i nærmiljøet, er fornøyd med venner og foreldre, og trives på skolen. 14 % av ungdomsskoleelevene har vært veldig mye eller ganske mye plaget av depressivt stemningsleie den siste uka. Det samme gjelder 16 % av elevene ved videregående skole. Det er mange som svarer at de har følt at alt er et slit (31 % og 37 %), har bekymret seg mye om ting (32 % og 36 %), hatt søvnproblemer (25 % og 27 %), følt seg stive eller anspente (19 % og 21 %), og følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte (24 % og 35 %). 14

15 Gjennomgående gjelder dette i større grad for jentene og til en viss grad gjelder det i størst grad de eldste elevene. Jentene på ungdomsskolen oppgir mellom to og tre ganger så ofte som guttene at de har følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte (35 % mot 14 %). I tillegg oppgir de oftere at alt er et slit (36 % mot 23 %), at de har bekymret seg mye om ting (43 % mot 20 %), eller følt seg stiv og anspent (24 % mot 14 %). 13 % av guttene og 27 % av jentene har siste uke følt håpløshet med tanke på fremtiden og 11 % av guttene og 25 % av jentene har følt seg ensomme. Tendensene ser ut til å være de samme på VG1. Totalt sett er det 18 % av ungdomsskoleelevene i Flekkefjord som rapporterer om at de har vært plaget av ensomhet, mot 17 % på nasjonalt nivå. På videregående er tallene 25 % mot 22 %. Forventninger til fremtiden. 70 % av elevene på ungdomsskolen, og 72 % på videregående skole, tror at de vil få et godt og lykkelig liv. Henholdsvis 25 % og 29 % svarer «vet ikke». Det er noen flere jenter enn gutter på ungdomstrinnene som tror de vil få et godt og lykkelig liv. TOBAKK OG RUS Totalt blant ungdomsskoleelevene i Flekkefjord er det 81 % som aldri har røykt. I tillegg er det 9 % som rapporterer at de har røyka før, men nå har sluttet. Det kan være at disse ungdommene har prøvd røyk eller at de har røykt i en periode. Tilsvarende tall for VG 1 er 56 % (har aldri røykt) og 16 % (har røykt før men slutta helt nå). På ungdomsskolen er det 5 % som røyker daglig og 1 % røyker ukentlig. 4 % røyker sjeldnere enn én gang i uka. Av respondentene på VG1 er det hele 19 % som røyker daglig. 3 % røyker ukentlig og 7 % røyker sjeldnere enn én gang i uka. Blant de som røyker daglig er det 8 % på 10. trinn, 4 % på 9. trinn og 1 % på 8. trinn. Det er 98 % som ikke røyker på 8. trinn, 92 % som ikke røyker på 9. trinn, 83 % på 10. trinn og 71 % på VG1. I Flekkefjord røyker 6 % av ungdomsskoleelevene ukentlig, mot 4 % i resten av landet. På videregående er det 21 % som røyker ukentlig, mot 10 % i landet totalt. Andelen som aldri har brukt snust er 85 % blant ungdomsskoleelevene i Flekkefjord. Blant elevene på VG1 er andelen 64 %. Hvis vi legger til de som svarer at de har «brukt snus før» (det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelen som ikke bruker snus 91 % på ungdomsskoletrinnene og 77 % på VG1. Det er henholdsvis 3 % og 13 % som svarer at de er daglige brukere. 3 % på ungdomsskolen og 4 % på videregående snuser ukentlig, men ikke hver dag, og 3 % og 6 % oppgir å snuse sjeldnere enn én gang i uka. De fleste som snuser daglig går på VG1, og det er ingen på 8. og 9. trinn som bruker snus daglig. I Flekkefjord er det 6 % på ungdomsskolen som snuser «minst ukentlig» (likt med landsgjennomsnittet). På undersøkelsestidspunktet oppgav 54 % av ungdomsskoleelevene at de aldri har drukket noen form for alkohol. 19 % av elevene på VG1 svarer det samme. Henholdsvis 21 % og 14 % oppgir at de har smakt alkohol noen få ganger. 14 på 8. til 10. trinn % har smakt alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig. 26 % av elevene på videregående har gjort det samme. Andelen øker i takt med klassetrinn (5 % på 8. trinn, 16 % på 9. trinn, 19 % på

16 trinn og 25 % på VG1). Videre finner vi på ungdomsskolenivå 9 % som oppgir at de bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ganger i måneden og 2 % som oppgir å drikke alkohol hver uke. På VG1 er disse tallene økt til 27 % og 14 %. Av alle ungdommene er det 75 % på ungdomsskolen som oppgir at de aldri har drukket så mye alkohol at de kjenner seg tydelig beruset de siste seks månedene. 30 % på videregående svarer det samme. På 8. trinn er det 92 % som svarer at de aldri har drukket så mye, på 9. trinn er det 76 % og på 10. trinn er det 61 %. Det er 14 % på ungdomsskolen og 50 % på videregående som svarer at de har drukket så mye at de har kjent seg tydelig beruset de siste seks månedene to ganger eller mer. Hvis vi sammenligner Flekkefjord med nasjonale tall, ser vi at det er 22 % på ungdomsskolenivå i Flekkefjord som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset», mot 16 % på nasjonalt nivå. På videregående er det 60 % som har gjort dette i Flekkefjord mot 55 % i Norge totalt. 35 % på 10. trinn svarer dette, mot 24 % på 9. og 0 % på 8. trinn. På trinn er det litt flere jenter enn gutter som har drukket seg beruset siste 12 måneder (23 % mot 17 %), mens det på videregående er flere gutter som har gjort dette (66 % mot 56 %). Det er også 7 % av jentene på ungdomsskolene som svarer at de har drukket smuglersprit eller hjemmebrent minst en gang de siste 12 månedene, mot 4 % av guttene. Tilsvarende tall på VG1 er 4 % (jenter) og 32 % (gutter). Det er flest på VG1 som svarer at de har drukket smuglersprit eller hjemmebrent minst en gang de siste 12 månedene: 22 %, mot 10 % på 10. trinn, 4 % på 9. trinn og 3 % på 8. trinn. 72 % av ungdommene i klasse oppgir at de ikke får lov å drikke av foreldrene sine, 19 % oppgir at de ikke vet om de får lov, mens 9 % oppgir at de får lov. Det er store forskjeller mellom klassetrinnene. På 8. og 9. trinn er det henholdsvis 3 % og 4 % som oppgir at de får lov til å drikke alkohol. På 10. trinn er det 17 % som får lov, mens det på VG1 er 38 % som får det samme. Det er litt flere jenter enn gutter som svarer at de ikke får lov (74 % mot 69 % på ungdomstrinnene og 48 % mot 38 % på VG1). 19 % av elevene på ungdomsskolenivå oppgir at mor drikker alkohol flere ganger / omtrent en gang i uken, for far oppgir 30 % av elevene dette, og for nære venner gjelder det ca. 29 %. Av elevene ved VG1 oppgir 16 % at mor drikker alkohol flere ganger / omtrent en gang i uken. 34 % oppgir at far gjør dette, mens 59 % av nære venner drikker alkohol en eller flere ganger i uka. Narkotika. 98 % av ungdommene på trinn og 88 % av ungdommene på VG1 har ikke brukt hasj eller marihuana eller andre narkotiske stoffer de siste 12 månedene. 11 % av elevene på VG1 svarer at de har brukt hasj eller marihuana 1 gang eller mer de siste 12 månedene. Mens kjønnsfordelingen er lik på ungdomsskolenivå er det bare gutter som svarer de har brukt hasj eller marihuana siste 12 måneder på VG1. 7 % av ungdomsskoleelevene har blitt tilbudt hasj / marihuana en gang eller flere det siste året. Dette gjelder også for 24 % av elevene på VG1. 18 % av ungdomsskoleelevene og 30 % av videregåendeelevene oppgir at de tror de kan få tak i hasj eller marihuana i løpet av 2 3 dager om de ønsket det. 16

17 6 % på ungdomskolene og 7 % på videregående oppgir å ha sniffet 1 gang eller mer de siste 12 månedene. Det er liten forskjell mellom jenter og gutter på ungdomsskolen. Også her er det på VG1 utelukkende gutter som har oppgitt å ha sniffet. Det er igjen på sin plass å minne om den lave svarprosenten og lave andelen jenter som har svart på VG1. Når det kommer til bruk av andre narkotiske stoffer er det på videregående igjen bare gutter som oppgir å ha brukte dette de siste 12 månedene (9 %). På ungdomsskolenivå oppgir 2 % å ha brukt andre narkotiske stoffer 1 gang eller mer de siste 12 måneder (3 % av guttene og 1 % av jentene). RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet. Det store flertallet er ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet; 46 % (ungdomsskolen) og 70 % (VG1) av de unge har gjort dette 1 gang eller mer det siste året. 22 % (ungdomsskolen) og 45 % (VG1) har gjort dette 6 ganger eller mer det siste året. Et mindretall har lurt seg fra å betale på arrangementer, kollektivtransport eller lignende (16 % og 24 %) stjålet penger eller ting fra noen i familien (15 % og 12 %) og tatt med seg varer fra butikk uten å betale (6 % og 13 %) 1 gang eller mer det siste året. Noen få har også begått innbrudd for å stjele noe (1 % og 5 %), tyvlånt bil, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet (2 % og 8 %) eller stjålet penger eller ting fra en venn eller nær bekjent (2 % og 6 %) 1 gang eller mer det siste året. Noen av disse kategoriene er sammenlignet med nasjonale tall. Mens det er 6 % av ungdomsskoleelevene og 13 % av videregåendeelevene i Flekkefjord som oppgir å ha minst en gang de siste 12 månedene tatt med seg varer fra butikk uten å betale, er det 10 % og 9 % som oppgir dette på nasjonalt nivå. Når det gjelder andel som minst én gang siste 12 måneder har «brutt seg inn for å stjele noe», er denne på 2 % (ungdomstrinnene) og 6 % (VG1), mot 2 % på landsbasis. 10 % av ungdomsskoleelevene og 6 % av elevene på videregåendeskole oppgir at de 1 gang eller mer de siste 12 månedene har sprayet eller tagget ulovlig på vegger, tog eller buss. På landsbasis er det 6 % og 4 % som har sprayet eller tagget ulovlig på vegger, tog, buss 1 gang eller mer de siste 12 månedene. Vold. På ungdomsskolenivå er det 12 % som har blitt utsatt for trusler om vold, 17 % har blitt slått uten å få synlige merker, 10 % har fått sår eller skade på grunn av vold uten å trenge legebehandling, og 1 % har de siste 12 månedene blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde legebehandling. På videregåendeskole oppgir 19 % å ha blitt utsatt for trusler om vold, 15 % har blitt slått uten å få synlige merker, 16 % har fått sår eller skade på grunn av vold uten å trenge legebehandling, og 8 % har de siste 12 månedene blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde legebehandling. Det er flere gutter enn jenter i alle de ovennevnte kategoriene. Det er 22 % av ungdomsskoleelevene som oppgir å ha klort eller lugget noen en gang eller mer i løpet av siste 12 måneder, og andelen er omtrent den samme blant gutter og jenter. 17

18 25 % av elevene på ungdomsskolen og 22 % på videregående oppgir å ha vært i slåsskamp hvor de har brukt slag eller spark i løpet av siste 12 måneder. På ungdomsskolen gjelder dette 10 % av jentene og 35 % av guttene, på videregående 4 % av jentene og 33 % av guttene. OPPSUMMERING AV UTVALGTE SPØRSMÅL FRA TILLEGGS- MODULEN Røyk. Ungdommene svarer at det er noen personer i deres nære omgivelser som røyker av og til eller daglig: nære venner (35 % på ungdomsskolen og 68 % på videregående), søsken (18 % på ungdomsskolen og 43 % på videregående), far (28 % på ungdomsskolen og 44 % på videregående) og mor (28 % på ungdomsskolen og 35 % på videregående). Av foreldre som røyker, røyker de fleste daglig. Av de ungdommene som røyker på ungdomsskolen, begynte de fleste når de var år. Bare 1 % begynte etter det. På videregående er røykestarten spredt jevnt utover alderstrinnene. De fleste som røyker svarer at de får tak i tobakk fra venner. 1 % av elevene på ungdomsskolen og 17 % på videregående svarer at de får lov til å røyke av foreldrene sine, 13 % og 23 % vet ikke og 85 % og 59 % svarer at de ikke får lov. Snus. Også når det gjelder snus, oppgir ungdommene det er flere i deres nære omgivelser som bruker dette av og til eller daglig: nære venner (33 % på ungdomsskolen og 62 % på videregående skole), søsken (16 % og 18 %), far (9 % og 16 %) og mor (3 % og 6 %). Snusing er like utbredt hos jenter som hos gutter på ungdomsskolen. Alkohol. De aller fleste ungdomsskoleelevene rapporterer om at foreldrene har som holdning enten at ungdommene ikke får lov å bruke alkohol før fylte 18 år (44 %) eller aldri (18 %). 16 % av ungdommene svarer her at de ikke vet hva foreldrenes holdninger er, og 4 % svarer «annet», 2 % svarer «kan gjøre som jeg vil», 7 % svarer «det kommer an på hvordan jeg oppfører meg når jeg bruker alkohol» og 9 % svarer at «jeg får ikke lov å bruke alkohol før jeg har fylt 16 år». Blant elevene på videregåendeskole oppgir 36 % at de ikke får liv til å bruke alkohol før de er 18 år, og 13 % svarer «at jeg aldri noen gang bør bruke alkohol». 4 % svarer at de ikke vet hva foreldrenes holdninger er, mens 9 % svarer annet. 12 % svarer «kan gjøre som jeg vil», 22 % «det kommer an på hvordan jeg oppfører meg når jeg bruker alkohol» og 4 % svarer «jeg får ikke lov til å bruke alkohol før jeg har fylt 16 år». De fleste av ungdommene som drikker alkohol var år første gangen de drakk så mye som én alkoholenhet, men her skal vi huske på at det også er i denne aldersgruppen nesten alle av respondentene befinner seg i. Av de ungdommene har svart at de har drukket alkohol er det 21 % på ungdomsskolen og 49 % på videregående som svarer at de vanligvis drikker 7 drinker eller mer når de drikker, 24 % og 29 % drikker 4-6 drinker, 22 % og 12 % drikker 2-3 drinker og 16 % og 2 % drikker 1 drink. 19 % og 8 % svarer at de ikke drikker. Øl og rusbrus er drikkene som er hyppigst konsumert blant ungdomsskoleelevene, mens også brennevin konsumeres like ofte blant elevene på VG1. 18

19 Halvparten av elevene svarer at de av og til har drukket hovedsakelig fordi vennene gjorde det. 11 % av ungdomsskoleelevene har ofte og 30 % har av og til blitt direkte oppfordret av andre unge til å drikke. På videregående er andelene 10 % og 23 %. Over en fjerdedel av det totale elevtallet har ofte, eller av og til, følt seg presset av andre unge til å drikke. 14 % av ungdomsskoleelevene har ofte, eller av og til, fått alkohol av foreldrene sine ved spesielle anledninger som nyttårsaften, 17. mai og lignende. 4 % har fått alkohol til å ha med på fest av foreldrene sine, og 8 % har fått alkohol til å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning. Blant elevene på VG1 har 17 % ofte, eller av og til, fått alkohol ved spesielle anledninger, 13 % har fått alkohol til å ha med på fest, og 14 % har fått alkohol å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning. Av de ungdommene som bruker alkohol får de fleste dette av venner, eller får venner til å kjøpe for dem. En del ungdommer tar også alkohol hjemme eller får av andre voksne eller får voksne til å kjøpe for dem. Det er 4 % av elevene på ungdomsskolen og 12 % på VG1 som oppgir at det å få alkohol av foreldrene er en vanlig måte å få tak i alkohol på. Foreldre og holdninger til rusmiddelbruk. Ungdommene gir stort sett uttrykk for at de ønsker tydelige holdninger fra foreldrene når det gjelder rusmiddelbruk. 82 % av ungdommene på trinn mener at foreldrene er viktige forbilder for ungdommene, også når det gjelder alkoholbruk. 85 % på videregående mener det samme. Henholdsvis 85 % og 73 % mener det er flaut for barna om foreldrene deres er fulle. 90 % og 91 % svarer at foreldrene kan drikke litt, men ikke drikke seg tydelig beruset i barnas nærvær. Ungdommene svarer også at foreldrene har en viktig forebyggende rolle. 69 % på ungdomsskolen og 81 % på VG1 svarer at mange ungdommer heller vil overnatte hos andre fordi de er redd for å vise seg beruset for sine egne foreldre. Samtidig svarer 84 % og 87 % at foreldrene burde kunne hente dem når de har vært på fest. 75 % (ungdomsskolen) og 67 % (VG1) sier videre at de lytter mer til foreldrene sine enn jevnaldrende når det gjelder syn på rusmiddelbruk. 62 % og 53 % synes også at foreldrene burde følge mer med på hjemmealene-fester og andre steder der ungdom samles. Samtidig som foreldrenes holdninger og vaner er viktige, mener ungdommene at foreldrene ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner. Kjøring i ruset tilstand. 6 % av elevene på ungdomsskolen og 13 % av elevene på videregående er helt eller litt enige i at «det er greit å kjøre moped eller annet motorisert kjøretøy når en har drukket alkohol», og 5 % og 13 % at «det er greit å sitte på når sjåføren har drukket alkohol». På alle de ovennevnte kategoriene er det en klar overvekt av gutter som er «Helt enige» eller «Litt enige». I Flekkefjord har 6 % av ungdomsskoleelevene og 28 % av elevene på videregående kjørt moped eller annet motorisert kjøretøy når de har drukket alkohol, og 13 % og 26 % svarer at de har vært passasjerer når sjåføren har drukket alkohol. 32 % (ungdomsskolen) og 67 % (videregående) svarer at de kjenner ungdommer som har kjørt moped eller annet motorisert kjøretøy i beruset tilstand. Selvbilde. Flertallet av ungdommene i Flekkefjord har et positivt selvbilde, og er stort sett fornøyd med seg selv. Det er likevel en del elever som ikke har et slikt positivt selvbilde. 19

20 Blant ungdomsskoleelevene oppgir 22 % at påstanden «Jeg liker meg selv slik jeg er» passer ganske dårlig, eller svært dårlig. 18 % synes påstanden «Jeg er stort sett fornøyd med meg selv» passer ganske/svært dårlig, og 18 % det samme om påstanden «Jeg er svært fornøyd med hvordan jeg er». På videregående er andelene 20 %, 19 % og 16 %. 30 % av alle elevene i Flekkefjord kommune synes påstanden «Jeg liker ikke måten jeg lever livet mitt på» passer svært/ganske godt. 32 % på ungdomsskolen og 31 % på VG1 synes påstanden «Jeg er ofte skuffa over meg selv» passer svært/ganske godt. Som det fremgår av tallene er det små forskjeller mellom ungdomsskole og videregåendeskole. Ser vi derimot på forskjeller mellom kjønnene, viser jentene tegn på dårligere selvbilde enn guttene i forhold til alle påstandene ovenfor. Flertallet av elevene har et positivt bilde når det kommer til sin egen kropp og fysikk. Søvn. 28 % av ungdomsskoleelevene oppgir å ha hatt problemer med å våkne om morgenen når de skulle 11 ganger eller mer, og 28 % har tilsvarende antall ganger følt seg lite utvilt etter å ha sovet. Det er liten forskjell når det gjelder kjønn og klassetrinn, inkludert VG1. De fleste ungdommene har sjelden eller aldri (0-5 ganger siste måned) problemer med å sovne etter lyset er slukket (73 % på ungdomsskolen, 65 % på VG1), og 73 % av ungdomsskoleelevene og 54 % på videregående har sjelden eller aldri (0-5 ganger siste måned) sovnet etter kl Andelen elever som har sovnet etter kl ganger eller mer siste måned stiger jevnt fra klassetrinn til klassetrinn. 16 % oppgir å ha vært så trøtte at det har gått ut over skole eller fritid 11 ganger eller mer. Dataspill. De fleste av ungdommene som spiller dataspill, gjør vanligvis dette på sen ettermiddag (16-19) eller kveld (19 22). 8 % av elevene på ungdomsskolen og 11 % av elevene på videregående spiller vanligvis sen kveld (22 01) eller natt (01 06). Omtrent en femtedel av alle ungdommene som spiller har opplevd at foreldrene har uttrykt bekymring på grunn av spillingen. 12 % av ungdomsskoleelevene synes selv de spiller for mye. Dette gjelder 14 % av elevene på VG1. Bare 1 % av elevene på 8. trinn har vært borte fra skolen på grunn av spilling, mens dette gjelder 6 % på 9. trinn, 5 % på 10. trinn, og 10 % på VG1. Mobbing via mobil og internett. På ungdomsskolen ser det ut til at mobbing via mobil og internett ikke er spesielt utbredt. I løpet av den siste måneden har 94 % aldri sendt mobbemeldinger mens de chattet på internett, 97 % har aldri sendt mobbemeldinger på sms, 91 % har aldri mottatt mobbemeldinger mens de chattet på internett, og 95 % har aldri mottatt mobbemeldinger på sms. På VG1 er imidlertid mobbing via mobil og internett mer utbredt. I løpet av den siste måneden har 14 % sendt mobbemeldinger mens de chattet på internett, 13 % har sendt mobbemeldinger på sms, 17 % har mottatt mobbemeldinger mens de chattet på internett, og 13 % har mottatt mobbemeldinger på sms. 20

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 16 22 Klassetrinn: 8.. klasse Antall: 529 Svarprosent: 76 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Hurum 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Hurum kommune Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Notodden 2013 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Notodden kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Ung i Setesdal 2012 Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Ung i Tvedestrand 2013 2013

Ung i Tvedestrand 2013 2013 Ung i Tvedestrand 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ung i Søgne 2013 2012

Ung i Søgne 2013 2012 Ung i Søgne 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ung i Audnedal. Audnedal kommune

Ung i Audnedal. Audnedal kommune Ung i Audnedal 2013 2013 Audnedal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør)

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ung i Nedre Eiker 2013 2013

Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ung i Marnardal 2013 2013

Ung i Marnardal 2013 2013 Ung i Marnardal 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ung i Birkenes 2013 2012

Ung i Birkenes 2013 2012 Ung i Birkenes 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungi NedreEiker. Side 133

Ungi NedreEiker. Side 133 Ungi NedreEiker 2013 2013 Side 133 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ung i Ringerike 2013 2013

Ung i Ringerike 2013 2013 Ung i Ringerike 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013 Ungdata-undersøkelsene i Norge 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: VG1 VG Antall: 16 199 Svarprosent: 6 Svarfordeling (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ung i Nome 2013 2013

Ung i Nome 2013 2013 Ung i Nome 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013 Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 (US) / uke (VGS) Klassetrinn: 8.. klasse + VG Standardrapport klassetrinn Antall: 67 (US) / (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 7 (VGS)

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ung i Kongsberg 2013 2013

Ung i Kongsberg 2013 2013 Ung i Kongsberg 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013 Ungdata-undersøkelsene i Sandnes og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 47 49 () / uke 9 15 () Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 2360 () / 2466 () Svarprosent: 93 () / 94 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 50 51 (2013) Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 407 () / 445 () Svarprosent:? () / 84 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 51 (2013) Klassetrinn: VG1 Antall: 123 () / 172 () Svarprosent:? () / 61 () Standardrapport undersøkelse (videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget 19.06.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget 19.06.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 027 Saksmappe: 2012/3714-19163/2013 Saksbehandler: Liv Landaas Dato: 04.06.2013 Saksframlegg Resultat av ungdomsundersøkelsen 2012 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Ungdomsundersøkelsen 201 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Grimstad rådhus 0. april 201 Ungdomsundersøkelsen 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 2445 Standardrapport kjønn Svarprosent: 85 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 203 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6 Klassetrinn: 8. 0. klasse Antall: 25 Svarfordeling Svarprosent: 85 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 49 () / uke 8 13 () Klassetrinn: VG1 Antall: 299 () / 141 () Svarprosent: 71 () / 32 () Standardrapport tidspunkt (videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 1 12 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ung i Mandal. Mandal kommune

Ung i Mandal. Mandal kommune Ung i Mandal 2013 2013 Mandal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er

Detaljer

Ungdata, Knutepunkt Sørlandet

Ungdata, Knutepunkt Sørlandet Ungdata, Knutepunkt Sørlandet 0 0 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks Sentrum 0 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4-10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 24.04.2014 Antall: 681 (US) / 543 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 65 (VGS) KoRus-Øst

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 16 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 810 (US) / 703 (VGS) Presentasjon 02.06.2015 Svarprosent: 84 (US) / 58 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 12 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 15 Klassetrinn: 8. + Antall: 2 8 (US) / 1 16 (VGS) Svarprosent: 8 (US) /? (VGS) Nøkkeltall, klassetrinn (ungdomsskole/1

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015

Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015 Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 505 (US) / 345 (VGS) Presentasjon 07.05.2015 Svarprosent: 88 (US) / 63

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE

Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien UNG I KRØDSHERAD 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no KoRus Sør

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011. Sørum kommune

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011. Sørum kommune UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011 Sørum kommune Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Avd. for rusrelatert Psykiatri og Avhengighet, Kompetansesenter rus region øst, Postboks

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012 Ungdata-undersøkinga i 01 FAKTA OM UNDERSØKINGA: Tidspunkt: Veke 4 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Svar: 40 (US) / 55 (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltal (vidaregåande skule) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Frogn 2014

Ungdata-undersøkelsen i Frogn 2014 Ungdata-undersøkelsen i Frogn 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 Antall: 530 (US) / 164 (VGS) Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 90 (US) / 71 (VGS) Ressurser

Detaljer

Ungdata 2015. Velkommen til Ungdata!

Ungdata 2015. Velkommen til Ungdata! Ungdata 2015 Velkommen til Ungdata! Du skal klikke eller krysse av i den ruta som passer best. Er det spørsmål som du synes er vanskelige, eller som du ikke har lyst til å svare på, kan du hoppe over dem.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Finnmark 2014

Ungdata-undersøkelsen i Finnmark 2014 Ungdata-undersøkelsen i Finnmark 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 22 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 1858 Svarprosent: 67 Standardrapport kjønn (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i Verdal 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Stokke 2013

Ungdata-undersøkelsen i Stokke 2013 Ungdata-undersøkelsen i Stokke FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke Klassetrinn: 8.. klasse + bosatt i Stokke. Antall: (US) / 98 (VGS) Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 87 (US) / (VGS) Ressurser

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Meløy 2015

Ungdata-undersøkelsen i Meløy 2015 Ungdata-undersøkelsen i Meløy 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 12 13 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 226 Svarprosent: 87 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014 Ungdata-undersøkelsen i Skodje 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 1-15 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 17 Svarprosent: 91 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014 Ungdata-undersøkelsen i Skodje 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14-15 Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 174 Svarprosent: 91 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Helse og trivsel - VGS Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Antall:

Detaljer