Universitetssykehuset Nord-Norge Nr april Krever økt lønn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetssykehuset Nord-Norge Nr 8 11. april 2008. Krever økt lønn"

Transkript

1 Pingvinen Universitetssykehuset Nord-Norge Nr april 2008 Vil beholde trykkammeret Per Meinich, klinikksjef for Akutt og prehospital klinikk, vil jobbe for at UNN skal ha et akuttmedisinsk trykkammer, selv om Olavsvern legges ned. SIDE Møtte skistjernene Barneavdelingen fikk storfint besøk av tre muntre herrer som er gode til å gå fort på ski. Krever økt lønn LOs oppgjør på 5,6 prosent sprengte UNNs rammer for lønnsøkning. Kravet fra de ansatte er enda høyere. Røykeslutt via nettet har så langt resultert i røykfrie dager for flere tusen brukere, forteller Silje Camilla Wangberg

2 leder Ikke som planlagt Hvordan håndterer vi på sykehusene situasjoner hvor pasientbehandlingen ikke går som planlagt? Det skjer fordi ingen mennesker er ufeilbarlige. Helsearbeidere er heldigvis ikke roboter som utfører et arbeidsstykke maskinelt. Helsearbeidere er mennesker med følelser og frihet til å tenke selv. Det påvirker måten man jobber og opptrer på. Derfor blir både klinikere, som yter helsetjenester på høyt faglig nivå, og de som mottar slike tjenester så sterkt berørt når det ikke går som planlagt. Det kan ende med at pasienten får større plager enn han hadde før behandlingen, eller i verste fall dør. På norske sykehus kan vi bli flinkere til å være åpen om de vanskelige situasjonene hvor det av en eller annen grunn ikke går som planlagt. Hvordan håndteres dette av sykehusledelsen? Hva gjøres på avdelingsnivå hvor medarbeiderne står i det vanskelige spennet mellom muligheten til å gi mennesker et bedre liv og begrensende faktorer som tid, liten erfaringskompetanse og knapphet på utstyr? Og hvordan kommuniserer vi risiko med pasienter og pårørende? For å lære av situasjoner hvor det ikke går som planlagt, er åpenhet helt avgjørende. Det er også betydningsfullt å ha en kultur hvor det er aksept for at man ikke kan lykkes bestandig. Kvalitetssystemet med avviksmeldinger er ikke opprettet for å åpenbare menneskelige feil, men for tidligst mulig å avdekke systemfeil som kan føre til at pasienter blir skadelidende. Derfor er det viktig å melde både store og små avvik. Folk har skyhøye forventninger til sykehusbehandling. Medisinsk og teknologisk utvikling skal ha gjort det umulige mulig. Et sykehusopphold har i folks hoder en positiv utgang. Alt annet er skjøvet til side. Dette er en farlig situasjon for oss på UNN fordi så mange venter så mye av oss. Men vi kan bli flinkere til å skape realistiske bilder og informere om mulige behandlingsresultater. Slik gir vi pasienten en mulighet for medvirkning, og til selv å føle ansvar for de valg han eller hun tar sammen med medisinsk ekspertise. Kanskje er dette et område som har blitt noe skadelidende de senere år? Tid til den gode samtalen med pasienten både før og etter behandling, tid til å forklare og avklare og tid til å undres over det som ikke er innlysende? Mange av dere forsøker å presse inn stunder til informative samtaler, og til å være der for pasientene når de trenger noen å snakke med. Det gjør dere på tross av tidspress og fordi dere er bevisste helsearbeidere som nekter å gi slipp på den empatiske delen av profesjonsutøvelsen. Noe av bakgrunnen for skyhøye forventninger til sykehusbehandling i befolkningen, er at risiko underkommuniseres, spesielt fra sentrale helsemyndigheter og politikere. Det hadde ikke skadet om de som forvalter vårt helsesystem på nasjonalt nivå, også formidlet at sykehusbehandling av og til kan gi negativ utgang. Helseminister Sylvia Brustad har rett i at vi i Norge har verdens beste helsevesen på mange måter. Men hun har en utfordring i å realitetsorientere befolkningen. Noe avansert sykehusbehandling på høyt nivå, er fortsatt forbundet med risiko for pasienten. Og det er dessverre slik at sykehusopphold, av ulike årsaker, ikke alltid går som planlagt. En modig politiker tør å si det høyt. God helg! Hilde Pettersen Kst. Informasjonssjef UNN Budsjettra Alle foretakene i Helse Nord har budsjettert med opptil fem prosent lønnsøkning. Det skal holde hardt. Tekst: Thomas Schanche Under behandlingen av budsjettet for 2008, har man som kjent spart inn til beinet. Effekten av LUO-prosessen og salg av eiendom var avgjørende for at budsjettene skulle gå i balanse. I forkant av budsjettvedtaket ved UNN HF, gjorde leder for økonomi og analyse, Jorunn Lægland oppmerksom på risikoen ved å budsjettere med gjennomsnittlig lønnsøkning på fem prosent. Lægland poengterte at en lønnsøkning utover dette vil komme på om lag 30 millioner i ekstra lønnsutgifter for hver ekstra prosent lønnsøkning ved UNN HF. For Helse Nord dreier det seg om det dobbelte. Resultatet av det sentrale lønnsoppgjøret mellom LO og NHO ble 5,6 prosent. Med lokale oppgjør kan dette øke. Pingvinen har spurt noen tillitsvalgte i fagforeninger om deres forventninger til lønnsoppgjøret. Vi har også spurt dem om de tar ansvar for de trange budsjettene helse-norge lider under. Det ligger an til at store grupper i helsevesenet vil kreve et par prosent høyere lønnsøkning enn budsjettene gir rom for. Dette vil utgjøre i størrelsesorden 120 millioner kroner for Helse-Nord. Midler som må spares inn, eller bli kompensert på andre måter. Ikke vårt ansvar Det er ikke vårt ansvar å holde oss innfor fem prosent, uttaler foretakstillitsvalgt Jan Eivind Pettersen i Delta (Tidligere KFO). Skal noen bremse lønnsutviklingen, er det ikke oss! Pettersen melder om store forventninger blant sine medlemmer. Ikke bare til AFP, men i kroner og øre. Delta organiserer mange unge som ikke vil få noen særlig effekt av AFP-forliket. Spesielt de unge er klare på at tillegget bør bli større enn 5,6 prosent. Det endelige tallet bør nok være 7 prosent, mener Pettersen. Skal vi beholde viktige fagpersoner i ambulanse, laboratorier og administrativt, er det viktig at vi ikke blir hengende igjen lønnsmessig. Vi ser også at det er vanskelig å rekruttere folk til viktige posisjoner med den lønna som er i dag, sier Pettersen. Han synes det bærer preg av gambling å budsjettere med så lav lønnsøkning. Stemningen blant våre medlemmer er svært forventningsfull, avslutter en tilsvarende forventningsfull tillitsvalgt. Verdidiskriminering Vi vil overhodet ikke forholde oss til budsjettrammene på 5 prosent, uttaler Mai-Britt Martinsen, tillitsvalgt i Norsk 2 leder

3 mmene trues Er du feilbehandlet av lege / sykehus? Er du skadet på jobb eller i trafikkulykke? Får du den erstatning og de trygdeytelser du har krav på? VI HJELPER DEG RASKT OG EFFEKTIVT Kontakt oss i dag for gratis vurdering av din sak. Telefon Ta turen til Skibotn! Velkommen til Skibotnsenteret Sykepleierforbund (NSF). Hun mener sykepleierne da vil sakke akterut, og etterlyser et større løft for yrkesgruppen også utenom selve lønnsoppgjøret. Vi mener regjeringen må trå til med friske penger for å gi sykepleierne et løft. Vår yrkesgruppe som er kvinnedominert og i offentlig sektor, blir utsatt for en verdidiskriminering. I forhold til sammenlignbare mannsdominerte yrkesgrupper, som for eksempel ingeniører, er vi underbetalt. I forhold sammenlignbare yrkesgrupper i det private næringsliv, er vi underbetalt. Vi krever derfor mer enn 5,6 prosent, konkluderer Martinsen. Hun påpeker også at viktigheten av rekruttering til yrket og nødvendigheten av å beholde dyktige og erfarne sykepleiere i helsesektoren. Ubekvem arbeidstid med helge- og nattevakter mener hun også er et godt argument for sykepleiernes lønnskamp. Vi mener at utdannelse, kompetanse og ansvar skal lønne seg, fastslår en kamplysten tillitsvalgt. Mai-Britt Martinsen, tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund, varsler kamp om kronene. I forhold til det private næringsliv eller sammenliknbare mannsdominerte yrkesgrupper i det offentlige er sykepleierne underbetalt, fremholder hun. Foto: Rune Stoltz Bertinussen Vi tilbyr 4 ukers rehabilitering for hjerte- og lungesyke. Ta turen innom oss for nærmere informasjon om våre ulike tilbud. Vi har flotte hotell-, konferanserom. Spa- og velværesenter. Her kan du få massasje, behandling i Photon Dome og Vibro lymfedrenasje. Folkebad onsdager og lørdager. Telefon: nyheter 3

4 Forsker nummer 1000 Anne Granstrøm Ekeland ved Nasjonalt senter for telemedisin ble forsker nummer 1000 i Universitetets 40-årige historie. Men hun blir absolutt ikke den siste. 40 uteksaminerte doktorander hadde møtt opp for å motta sitt doktorgradsdiplom fra rektor Jarle Aarbakke. Det var en telemedisin-forsker som fikk ekstra stor oppmerksomhet, da Universitetet i Tromsø hadde 40-årsfest fredag 28. mars. Anne Granstrøm Ekeland fra Nasjonalt senter for telemedisin hadde nemlig levert doktorgrad nummer ett tusen ved Universitetet. Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen, NST Med avhandlingen «Teleradiologiske praksiser i Nord-Norge », som hun forsvarte i mars 2007, analyserte Anne Granstrøm Ekeland bruken av digitale røntgentjenester i Nord-Norge. Satser tungt på forskning Da så hun på de utfordringene som røntgentjenesten var stilt overfor, hvordan digitalisering av røntgenavdelingene ved sykehusene griper inn i etablerte faglige praksiser og hvilke konsekvenser dette har fått. Det er jo veldig artig være nummer 1000 i rekken av dem som har levert doktorgradsarbeidet ved Universitetet. Og med de målsettingene NST har satt seg om å være et ledende forskningsintitutt innen telemedisin, så kommer vi etterhvert til å få en større andel av de doktorgradene som blir gjort ferdige ved universitetet, forteller en stolt Granstrøm Ekeland. 17 i gang De siste årene har Nasjonalt senter for telemedisin (NST) satset tungt på å øke kvaliteten på forskningen. En viktig del av denne satsingen er å utdanne forskere innen telemedisin-feltet, og Ekeland er en de ferskeste i rekken av disse forskerne. Men hun blir absolutt ikke den siste. For tiden er hele 17 doktorgradsstudenter i gang med eller i ferd med å avslutte sine doktorgradsstudier ved NST. De neste årene kan vi derfor se fram til en rekke nye forskningsresultater fra dem, blant annet om digitale medisinkort, selvhjelpsverktøy for diabetespasienter og om bruk av IKT i svangerskapsomsorgen. 4 annonse nyheter

5 Indre styrke. Ytre skjønnhet. Honda CR-V har satt en ny standard i SUV-segmentet når det gjelder banebrytende design og avansert motorteknologi. Honda CR-V tilbyr glimrende komfort og et luksuriøst interiør, kombinert med imponerende kjøreegenskaper og allsidighet. Lastekapasiteten er helt i toppklasse, som alt annet ved denne superstilige salgsvinneren. Tromsøs SUVerent mest solgte SUV! Vi har 15 leveringsklare biler! Hengerfeste og motorvarmer inkludert i prisen! Gjelder ved kjøp uten innbytte Vi har leveringsklare biler! Honda Honda CR-V CR-V fra fra kr kr ,-* ,-* Sporty, praktisk og avansert: CR-V 2,0I i-vtec 150 hk. Leveres også med dieselmotor, 140 hk. Forbr. bl. kjøring fra 6,5-8,2 l/100 km. CO2 utslipp fra g/km. Eksempel på utstyr: VSA antiskrens, tractioncontrol, rattstyrt radio/cd, kjørecomputer, aktiv cruisecontrol, 6 kollisjonsputer, panoramatak. *Veil. pris lev. forhandler inkl. frakt- og lev.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Utstyr og farge kan avvike fra avbildet modell. Importør: Honda Motor Europe Ltd. (Norge), 3007 Drammen, tlf Forhandleroversikt se, * Gjelder ved kjøp uten innbytte. Traasdahl A/S Skattøraveien 62, 9018 TROMSØ Telefon: Åpningstider: Mandag -Fredag Torsdag Lørdag Underforhandlere: Alta: Finnmark Auto AS, Markveien 47/49, tlf , Berlevåg: Reidar Svendsen AS, tlf , Finnsnes: Bilsenteret Finnsnes AS, Otterveien 2, tlf , Harstad: Bilhuset Harstad AS, Storåkern 15, Kanebogen, tlf , Honningsvåg: Brødr. Seppola AS, Nordkappveien 14B, tlf annonse 5

6 Etter 34 med tobakk bruker Mona heller tida på malekurs og på å være ute på tur med labrador-retrieveren Chari. I dag feirer hun fem måneder som røykfri. Røykfri etter 34 år Mona Evensen har slutta. Etter 34 år har hun endelig kastet tobakken på dør og er røykfri igjen. Hun takker venninna for hjelpen og det nettbaserte røykesluttprogrammet Opptur. Tekst: Jan Fredrik Frantzen, NST Foto: Christian Evensen Fredag 28. mars var det fem måneder siden Mona Evensen tok sin siste sigarett. Da var det også fem måneder siden hun logget seg inn på nettsiden no for første gang. Jeg fikk besøk av ei god venninne som hadde slutta å røyke et år tidligere. Hun hadde søkt på «røykfri» på nettet og fant altså denne sida. Først lytta jeg med et halvt øre, men da jeg hadde sett nærmere på den ble jeg interessert og la vekk røyken, forteller en glad Mona. Hekta, men på noe bedre Mona ble hekta på slutta.no, for der kunne hun diskutere med andre som røkte eller hadde lagt vekk røyken. Av de andre fikk hun både hjelp og støtte til å holde seg unna tobakken. Dessuten følte hun seg trygg på at de andre som var inne på nettstedet visste hva de snakket om - det var jo tross alt andre som hadde vært avhengig av sigarettene i mange år og visste hva hun snakket om. De som deltar i disse diskusjonene sitter jo på en kjempekompetanse på røyking, forklarer hun litt ironisk. Og har du selv klart å kutte ut så kan du også være med å hjelpe andre med å klare det samme. Mona forteller også at det var veldig godt for henne å ha noe annet å tenke på enn sigarettene, eller noe annet å være hekta på om du vil. Derfor var hun en periode veldig ofte innom slutta. Hjelper andre med å slutte Dessuten har det vært veldig viktig å gi seg selv en belønning av og til. På disse fire månedene uten røyk har jeg vel spart mellom fire og fem tusen kroner. Disse pengene er det godt å kunne bruke på noe annet og mer spennende, sier hun videre og forteller at hun nettopp er i gang med sitt andre malekurs etter at hun slutta å røyke. Men det er ikke nok for Mona å bare pleie sitt eget nye liv. Hun er så fornøyd med røykeslutt-programmet at hun nå gjør som venninna som fikk henne inn på nettstedet første gang. Hun hjelper andre til å ta steget ut av avhengigheten til tobakken, blant annet ved at hun fortsatt er innom slutta og gir tips til de som sliter med å parkere lighteren. Og så prøver jeg å få ei annen venninne til å slutte. Sist jeg var på besøk hos henne la jeg inn på «Favoritter» på nettleseren hennes, avslutter hun... Utviklinga og evalueringa av www. slutta.no blir finansiert og gjennomført av Nasjonalt senter for telemedisin (NST), Kreftforeningen, Sosial- og Helsedirektoratet, Helse og Rehabilitering og Norges forskningsråd. 6 nyheter

7 Nesten en million røykfrie dager Det er ikke lett å stumpe røyken. Men mange har fått en helsemessig opptur etter å ha logga seg på røykesluttprogrammet «Opptur» på Internett. Til nå har programmet gitt røykfrie dager for flere tusen brukere. Tekst: Hilde Pettersen, NST Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST Omtrent en av fire nordmenn røyker, mens stadig flere bruker Internett for å bli kvitt røyksuget og forlenge livet. På nettstedet kan du gjøre akkurat det, og brukerne er godt fornøyde. Halvparten røykfrie etter en måned Doktorgradsstipendiat Silje Camilla Wangberg ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST) har nettopp gjennomført en ny studie på hvor effektivt dette røykeslutt-tilbudet er. Og det viser seg at over 50 prosent av de drøyt 1100 brukerne som svarte var røykfrie i 7 dager eller mer etter å ha fulgt røykesluttprogrammet Opptur i en måned. Og effekten, den ser ut til å vare også etter denne første fasen. Det ser ut som tilbudet har hatt god effekt for folk som vil bli uavhengig av røyken, sammenlignet med mer tradisjonelle metoder eller det å slutte på egen hånd. Av de som prøver å slutte uten hjelp er det ofte ikke mer enn 2-10 prosent som klarer det, forteller Wangberg. Wangberg tror det at tilbudet er gratis og lett tilgjengelig på Internett uavhengig av tid og sted er av stor betydning for at over 3000 personer har benyttet Opptur i jakten på en røykfri livsstil. 82 prosent anbefaler Opptur I tillegg til flere tester og informasjon om hva du bør gjøre for slutte å røyke, fakta er gratis og lett tilgjengelig på Internett - uavhengig av tid og sted. Det er av stor betydning for at over 3000 personer har benyttet Opptur i jakten på en røykfri livsstil, mener doktorgradsstipendiat og psykolog Silje Camilla Wangberg ved NST. har Opptur funksjoner som dagbok og gjestebok, som i andre nettsamfunn. I tillegg er det laget et diskusjonsforum, der brukerne kan dele erfaringer og få støtte hos andre i samme situasjon. Studien viser at 82 prosent av 1100 brukere, som har svart på undersøkelsen, vil anbefale Opptur til en venn som skal slutte å røyke. Det tyder jo på at tilbudet er relevant og bra for mange, sier Wangberg. KOMPETANSESENTER I TROMSØ Medi Nor har over 20 års erfaring med hjelpemidler til stomiopererte, kateterbrukere og brystopererte. I eget samtalerom får du produktnøytral veiledning og råd om hva som passer best for deg. Du er velkommen til å ta kontakt med våre sykepleiere som er faglig oppdatert og har god kunnskap om produktene. Vi fører utstyr fra alle ledende leverandører i Norge og har avtale med Rikstrygdeverket (NAV). Varene bringer vi gratis hjem til deg. Hjemmebesøk etter ønske. Tillit,trygghet og diskresjon er en selvfølge for oss. Velkommen innom! Stomisykepleier Bodil Johansen Sykepleier Gerd Heidi Johannessen Utviklinga og evalueringa av blir finansiert og gjennomført av Nasjonalt senter for telemedisin (NST), Kreftforeningen, Sosial- og Helsedirektoratet, Helse og Rehabilitering og Norges forskningsråd personer bruker av dem har slutta Til sammen har de røykfrie dager bak seg Skippergata 16 - Tromsø - Tlf E-post: Vår kompetanse er din trygghet for bedre livskvalitet. nyheter 7

8 Tor Arne Hetland fester startnummer 13 opp ned på brystet til Ann Cecilie Ring. Slik blir det snudd fra å være et ulykkestall, til å bli et lykketall, opplyste Hetland. Skistjerner på UNNiade På en av årets flotteste dager trommet Barneavdelinga og Kulturavdelinga sammen en innsamlingsaksjon mot kreft. Og lokket med innendørs skirenn på arrangementet kalt UNNiaden. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Arrangørene hadde satt opp ei lang og variert løype i vestibylen på UNN Breivika. Tanken var at barna skulle få en morsom opplevelse, mens Tor Arne Hetland, Øystein Pettersen og Eldar Rønning var med som motivatorer og bøssebærere til inntekt for kreftsaken. Dagens parole var «Barn går sammen for kreftsaken». Bidra med latter Det er viktig at barna her på sykehuset får ta del i det som skjer ellers i byen. Vi har laget 20 startnummer, og vi håper på god oppslutning. Vi har ei artig løype her, som består av slalom, brevandring, kulekjøring, komme seg gjennom OLringene, isfiske og langrenn. Det har aldri blitt arrangert innendørs skirenn her før, så det blir veldig morsomt, sier Tove Smedsrød fra Barneavdelinga. For oss var det en selvfølge å komme hit, for å bidra med litt latter og galskap. Vi vet at de har planlagt litt av hvert, men vi vet ikke helt hva som venter oss, sier Øystein Pettersen signerer velvillig autografer, både på plakater, postkort og ski som noen barn hadde med seg. 8 nyheter

9 Svampkasting ble et populært innslag Og målet var Tor Arne Hetland. en strålende opplagt Ulf Morten Aune, skiguttas trener. Knut E. Schrøder hos logofuglene sine, pingvinene. Turen fikk han i gave fra de ansatte da han gikk av som direktør. (Alle bilder: Privat) Traff endelig pingvinene Morsomt avbrekk Begivenheten startet på Barneavdelinga, hvor Tor Arne Hetland sjarmerte store og små mens han delte ut startnummer. Skistjernene koste seg, og bidro nok til et morsomt avbrekk i sykehushverdagen til ungene. Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre. Men vi kan nok ikke konkurrere mot proffene, det blir urettferdig, ler to jenter som har fått startnummer. De får lov å male Tor Arne Hetland i ansiktet, på den betingelsen at han fikk en klem etterpå, og det fikk han til gagns. Etterpå bar det opp til vestibylen, hvor UNNiaden foregikk. Masse tilskuere Oppe i vestibylen samlet masse folk seg for å se hva som foregikk, og det var høy stemning da barna fosset gjennom løypa. Tor Arne Hetland stilte velvillig opp som mål for svampekast, mens Øystein Pettersen og Eldar Rønning gikk rundt og samlet inn penger på bøsser. Vi har fått inn en god del penger. Det er så viktig å være med på et slikt arrangement, det skulle bare mangle at vi ikke stilte opp, sier Øystein Pettersen. Det artigste var når vi kunne kaste svamp på han skiløperen, sier Nora Djupnes Jørgensen, som var veldig fornøyd med dagen. Hun sikret seg også en autograf, før skistjernene måtte dra for å gjøre seg klar for skigåing i Storgata. Avskjedsgaven til gammeldirektøren fra de ansatte ved UNN var en tur til de ekte pingvinene. Knut Schrøder takker varmt for en uforglemmelig reise. Tekst: Thomas Schanche Den normalt så talebegavede eksdirektøren blir rørt og andektig stille ved tanken på vinterens ferietur. Opplevelsen har tydelig satt spor et minne for livet. Tusen takk til alle! Det har vært en opplevelse som er vanskelig å beskrive, konkluderer han i en epost han har sendt ut i UNN-systemet. Sammen med kona Randi fikk han oppleve sykehusets symbolfugl i levende livet. Det er ikke vanlig at ansatte spleiser på eksotiske reiser til eksdirektører. Men så var ikke Knut Schrøder en helt vanlig direktør heller. Han ble i beste mening sendt så langt bort fra sykehuset som det er mulig å komme: til Antarktis. God hygiene Alle måtte desinfiseres før vi gikk i land i Antarktis. Hurtigruteskipet «Nord-Norge» tok heldigvis smittefaren mot kontinentets skjøre biologi på alvor, sier Schrøder, som har en viss kunnskap om desinfisering. Pingvinene var aldeles skjønne, fantastiske svømmere og veldig tillitsfulle. Og så skiter de ikke i eget reir, de skiter i naboens, flirer Schrøder mens han prøver å beskrive hvordan området var dekket av rød pingvinguano. Rød på grunn av all krillen de søte pingvinene tyller i seg. Stor opplevelse Ekteparet Schrøder fikk også med seg litt av Sør-Amerika på turen som varte fra 21. januar til 12. februar, som er midtsommer på den sørlige halvkule. Tango kan neppe bli mer ekte enn i Buenos Aires der de var i tre dager. De fikk også tre dager i Santiago på tilbaketuren. Tre dager med 32 graders varme var ifølge Schrøder en heftig kontrast til isfjellene i Antarktis. Inntrykkene og minnene vi sitter igjen med etter turen er store. Sola som sto i nord, isfjell, ildlandet, sel, hval og ikke minst pingviner! Vi trodde ikke vi skulle få oppleve noe sånt. Det kan rett og slett anbefales, smiler gammeldirektøren. En liten pingvinkoloni argumenterer for full hals. Hurtigruteskipet «Nord-Norge» var nøye med å ta vare på det skjøre kontinentet de sender passasjerene i land i. Her er fru Randi Schrøder i land hos pingvinkolonien. nyheter 9

10 Illustrasjonsfoto Fikk pris for rockeavhandling Turnuslege og musiker Carl Christian Lein Størmer fikk pris for å ha skrevet den tredje beste oversiktsartikkelen i Tidsskrift for Den Norske Legeforening. Temaet? Hørselsskader hos rockemusikere. Tekst og foto: Sverre Bottenvann Prisen henger visstnok ganske høyt. Jeg skilte meg jo litt ut fra de andre som vant. Både tematisk, men ikke minst at de andre var noen tiår eldre enn meg, humrer turnuslegen. Syndig affære For å kunne skrive artikkelen måtte Størmer og veileder Niels Christian Stenklev gjennom mange internasjonale publikasjoner om temaet rockemusikere og hørselsskader. Det viste seg å være flere artikler på området enn han hadde tenkt, men de fleste var skrevet mens rockemusikken var ung. Det meste var skrevet på 60- og 70-tallet, da man fortsatt anså rocken som en syndig affære. I dag har man bedre teknologi på lydanlegg, og man kan spille høyere. Men høyere musikk er ikke ensbetydende med flere hørselsskader, opplyser Størmer. Utvikler motstandsdyktighet Konklusjonen på artikkelen er likevel at rockemusikere har større risiko for å utvikle hørselsskader og tinnitus (kronisk øresus), sammenlignet med resten av befolkningen. Samtidig viser det seg at når rockere blir utsatt for støyeksponering over lang tid, utvikles det en motstandsdyktighet, en slags økt toleranse for høye lyder. For dem det angår, er dette veldig viktig. Folk jeg har spilt med har likevel måttet slutte med rockemusikk på grunn av hørselsskader, eller enda verre: de har begynt med jazz, smiler prisvinneren. Turnuslege Carl Christian Lein Størmer overbeviste Legeforeningen med sin avhandling om rockemusikk og hørselsskader. Avhandlingen ble kåret til tredje beste oversikts artikkel i Tidsskrift for Den Norske Legeforening i nyheter

11 på tavla Pensjonistenes avisbudtjeneste gir gave til kulturavdelingen Pensjonistenes avisbudtjeneste på UNN opphørte for vel et år siden, etter å ha vært i virksom-het nærmere 23 år. Ordningen startet på gamle RST/RITØ etter initiativ fra Simon Strøm som da var pasient og savnet avisene. Det kom vanligvis bare én avis til hver avdeling, og var man heldig, fikk man først lese den sent på ettermiddagen. Årsaken til at denne viktige tjenesten har stoppet, er at Narvesen ikke fant det interessant å støtte tiltaket lenger. Dette til tross for at de gjennom årenes løp tjente mange penger på våre pensjonisters mangeårige gratis innsats. Vi fikk et lite tilskudd fra Narvesen og sykehuset til dekning av pensjonistenes bussutgifter til og fra sykehuset. For hvert år som gikk, ble det i samarbeid med sjefsykepleier kjøpt et maleri eller andre ting avdelingene hadde behov for, for de pengene som var igjen. Det skal derfor henge en del malerier/bilder rundt om på sykehuset med hilsen fra «Pensjonistenes avisbudtjeneste». Vi har i løpet av alle år hatt et meget godt samarbeid med administrasjonen. sjefsykepleiere, avdelingsledere og det øvrige sykehuspersonalet. Vi vil spesielt fremheve det svært gode samarbeidet med Tove Forsdahl og Knut Schrøder, som begge oppmuntret oss og mente av vi gjorde en viktig jobb, som personalet ikke hadde tid til. For våre to pensjonister hver gang tok avisrunden rundt to timer å gå, men ofte tok det lengre tid. Det hendte at avisbudene møtte «kjenninger» eller andre som trengte ei hand å holde i. Det kunne være angst og uro for sin sykdom, eller forestående operasjoner. Da kunne vi trøste og veksle mange «tanker om tvil og tro». Som har vi lang livserfaring, som kan være til nytte både i sorg og i glede. Vi hadde alltid tid til «den lille gode samtalen». Noen ganger utførte vi andre ærend for pasientene som ofte ble innlagt akutt og manglet både tannbørste og toalettsaker. Vi bidro derfor også til å avlaste et ellers travelt opptatt personale. I hele 23 år har man på sykehuset kunnet se pensjonister med avisvesker og senere avisvogn, hver morgen (4 dager i uken) rundt om på avdelingene, til glede for tusener av pasienter. Alle våre avisbud sa at de gikk med avisene, fordi dette ga dem så mye. Vi klarte utrolig nok alltid å rekruttere nye, når noen måtte slutte på grunn av sykdom, eller i verste fall død. Nå når ordningen er opphørt, sitter vi tilbake med 5.500,- kroner, som vi gjerne vil gi til kulturavdelingen på UNN som sprer så mye aktivitet og glede for så mange. På vegne av alle som gjennom årene har deltatt i «Pensjonistenes avisbudtjeneste», vil vi få takke for hyggelig og godt samarbeid. Våre avisbud sitter igjen med mange gode minner. Med vennlig hilsen Simon Strøm, leder og Reidun Jørgensen, kasserer debatt Politiske overleger eller kommissærer? - Hjerterått! Alle minnes vel dette kategoriske utbruddet fra gamle fru Brundtlands politiske velmaktsdager, da hun fyrte løs mot helse- og sosialpolitikken som de borgerlige partiene drev, og var spesielt myntet på de lange ventelistene man hadde på den tiden. I dag med ei rødgrønn regjering, med enda lengre ventelister, med et helsevesen som er mer og mindre lammet på grunn av pengemangel. Det skjer i «Verdens rikeste land» med ufattelige formue på flere hundre milliarder kroner på bok. Og det etter at samtlige partier de rødgrønne ikke minst, har gått ut i valgkamp etter valgkamp med lovnader om at blant annet helse og omsorg skal prioriteres. Vi skal satse på forskning, få flere nye hender inn i helsearbeidet, det være seg sykehus, sykehjem og heimebasert omsorg. Men nå har våre rødgrønne plutselig ikke råd til noe for å hjelpe våre syke og hjelpetrengende! Og nå er det ingen som nevner ordet hjerterått? Tanker fra sykesengen Etter nesten to måneder inne på UNN vårt fantastiske Universitetssykehus, der jeg fikk stifte bekjentskap med en stab av engler: Hjelpepleiere, sykepleiere og leger av ulike profesjoner, og kirurger, som alle hadde ett felles mål: Å gjøre sitt ytterste for at vi som lå der, med større eller mindre grad av smerter og angst, skulle ha det godt og bli frisk igjen så snart som mulig. Kort sagt, som oppførte seg som engler, som voktet over oss og stelte oss døgnet rundt. Det samme gjaldt englene innen Heimesykepleien på Kvaløya, som tok vare på meg med omsorg og faglig dyktighet den tiden jeg lå syk heime For dem og oss var det et hån å oppleve TV-debatter på ulike kanaler, da vår fremste helsepolitiker, Helseminister Sylvia Brustad, Ap, (hun med den berømte Brustadbua), stå fram som en politisk overlege/kommissær, og kritiserte våre hjelpende engler og nektet å bevilge ei eneste ny krone til sykehus og helseforetak! Tvert imot, - kvitt dere med folk, la helsekøene vokse, la de syke og hjelpetrengde klare seg sjøl! Det er viktigere å holde budsjettene! Var hennes indirekte budskap! «Udemokratisk» At helseministeren ikke var ei sur sild verdt verken hos helsearbeiderne som løp i skytteltrafikk mellom sykesengene, eller oss pasienter, er vel unødvendig å nevne. Eller som flere sa: En så hjerterå minister burde Jens ha skiftet ut for lengst! Men at hun sitter trygt og vel bevart blant de rødgrønne, fikk vi bekreftet i et to siders oppslag i Bladet Tromsø, mandag 3. mars i år, der Aps nestleder og fiskeriminister Helga Pedersen gikk ut og «Refset sykehusene», og beskyldte dem for å drive udemokratisk fordi de har brukt mer penger enn det den rødgrønne regjering hadde bevilget! I kjent sosialistisk hjerterå stil påtok også hun seg oppgaven å være politisk overlege/ kommissær! Uten å tenke verken på våre utmerkede helsefagfolk, eller oss pasienter (skattebetalere). Og uten å skjele til pasientrettighetsloven som hun vel var med på å vedta? Vi trenger et systemskifte Hva kan vi så vente videre framover? Fint lite utover nye løfter og løgner. I disse dager forsøker de rødgrønne å krangle sammen et nytt statsbudsjett, forhåpentligvis deres siste, der de skal finne plass til alle de milliardene som alle deres brutte Soria-Moria-løfter vil koste å oppfylle. Både innen helse og omsorg, barnhager og skole, kommunikasjoner, et Forsvar som ligger med brukken rygg, et verdig liv for alle våre som må leve under fattigdomsgrensen, gammel gjeld til våre minstepensjonister der kvinnene er i flertall. Mens de også skal finne plass til kjøp av regnskog og nye bevilgninger til koranskoler? Da er det bare ett svar: Vi trenger et politisk systemskifte! En regjering som kan ta ansvar, og som vil gå helhjertet inn for å prioritere vårt eget folk, vårt land, der våre syke og omsorgstrengende skal få dekket sine behov. Uten overstyring av politiske overleger og kommissærer! Av Holger R. Raste, Kvaløysletta nyheter 11

12 reportasje 12 reportasje

13 Mister akuttmedisinsk tilbud Trykkammer får stadig flere anvendelser medisinsk. Når Olavsvern legges ned mister UNN muligheten til å behandle pasienter med denne metoden. Nærmeste trykkammer med akuttmedisinsk beredskap ligger i Bergen. Tekst og foto: Stig Brøndbo reportajse 13

14 Bjørn Stenvold ble sendt til trykkammer i Bergen etter mistanke om trykkfallsyke. Reisen tok åtte timer. Hadde det stått om liv hadde han neppe overlevd. Vil jobbe for å beholde trykkammeret Den nye klinikksjefen ved Akutt og prehospital klinikk ved UNN, Per Meinich, er klar på at tilbudet om trykkammerbehandling må opprettholdes ved UNN HF, uavhengig av skjebnen til Olavsvern. Tekst: Sverre Bottenvann, Thomas Schanche og Stig Brøndbo I tillegg til dykkersyke, behandles også koldbrann, problematiske sår og anaerobe infeksjoner i trykkammer. Det kommer mye ny forskning på bruk av trykkammer. Jeg tror bruk av trykkammer vil bli viktig på mange områder i fremtiden. Derfor vil jeg jobbe så godt jeg kan for at tilbudet skal opprettholdes, sier klinikksjef Per Meinich. Overlege Olav M. Sivertsen på Akuttmedisinsk avdeling ved UNN Breivika har jobbet i over 30 år med trykkfallsmedisin, og mener det vil være tragisk for beredskapen i landsdelen om den akuttmedisinske kammerberedskapen blir borte. 15 til behandling Vi må ha et alternativ i nord, sier den erfarne dykkerlegen. Hvert år sender han dykkere til trykkammeret på Olavsvern for behandling. De siste to årene har 15 dykkere fått behandling for trykkfallssyke. Hvordan det hadde gått med dem om de hadde blitt sendt til Bergen, blir bare spekulasjoner, sier Sivertsen. Men han presiserer at ved alle former for trykkfallssyke, så er tiden det tar før man kommer i kammer avgjørende for utfallet. - Heldigvis er det slik at vi i dag berger livet til de fleste, sier Sivertsen. Men dersom det tar lang tid før trykkammerbehandling starter, kan livskvaliteten til pasientene bli kraftig nedsatt på grunn av lammelser eller andre typer av senskader. Ved siden av de med dykkersyke behandler UNN mellom en og 10 pasienter hvert år i trykkammeret på Olavsvern. Hver pasient må ha tre behandlinger i gjennomsnitt, noe som vil si at det gjennomføres opp mot 30 behandlinger i året. Alternativet Alternativet til å få beholde kammeret på Olavsvern er å bygge et nytt. Det koster fort 10 millioner. Da har man ikke tatt med selve bygningsmassen som må bygges for å huse et slikt kammer. Dagens kammer kan kanskje flyttes fra Olavsvern til UNN, selv om det langt fra er en ideell løsning. Skal man flytte det hit, må man ansette og lære opp folk for å betjene det, og i tillegg ha beredskapskompensasjon. Dette slipper man slik ordningen er i dag, og medvirker til at vi har ei gunstig økonomisk ordning med trykkammeret. Skal man velge å flytte trykkammeret til UNN, kreves det mye vedlikehold. Kammeret er fra 1950-tallet, og er på mange måter lite hensiktsmessig. Men, det går jo hvis vi må, sier Sivertsen. 14 reportasje

15 Brukte 8 timer til trykkammer Juli 2005: I Narvik dykker Bjørn Stenvold og makker Mirek Standowicz på vraket av den polske jageren Grom. Dykket er nøye planlagt, og planen blir fulgt. Likevel føler Standowicz frykten for trykkfallssyke komme snikende. Under oppstigningen kjente han et ubehag på dekompresjonsstoppene. Etter hvert føler også Bjørn Stenvold seg litt sår og øm i en arm. Stenvold er utdannet redningsdykker gjennom jobben som brannkonstabel, kjenner godt til dykkermedisinen gjennom å være instruktør på alle nivåer innen tekniske dykking i International Technical Diving Agency (ITDA), og har også Padi sin MSDTinstruktørutdanning. Derfor vet han at om de er rammet av trykkfallssyke, så haster det med å komme i trykkammer. De ringer 113 for å få en nevrologisk sjekk på sykehuset i Narvik. Puster O2 I Narvik har de ingen dykkermedisinsk beredskap, og på grunn av ferieavvikling er akuttberedskapen tilknyttet trykkammeret på marinebasen Olavsvern utenfor Tromsø stengt. De begynner å puste O2 og blir innlagt på lokalsykehuset i Narvik. Klokken tikker, Stenvold er ikke fornøyd med situasjonen. En lege kommer og spør om han har følelse i armer og bein. Det har han heldigvis. Nærmeste trykkammer med akuttberedskap er i Bergen. Legene der blir kontaktet, klokken tikker, ubehaget går ikke bort, og det blir rekvirert ambulansefly. Åtte timer Først åtte timer senere er Stenvold og makkeren undersøkt av dykkerlege og på vei inn i trykkammeret. Nå viste det seg heldigvis at vi ikke hadde pådratt oss trykkfallssyke. Grunnen til at vi begge to følte ubehag, var sannsynligvis muskelspenninger etter at vi hadde hatt ei tøff, fysisk økt dagen før det aktuelle dykket, sier Stenvold i dag. Og selv om han vet at det nok hadde tatt kortere tid å få ham til Bergen om det hadde stått om liv, så reagerer han sterkt på at Nord-Norges eneste trykkkammer med akuttmedisinsk beredskap nå er foreslått nedlagt både av Forsvaret og forsvarsminister Anne-Grete Srøm-Erichsen. Hadde det stått om liv etter dykket på Grom, hadde han neppe overlevd. Med så stor dykkeraktivitet som det er i nord, er det hårreisende at kammeret er foreslått nedlagt, sier Stenvold. Redningstjenesten i Tromsø har tall som viser at det hver eneste uke er cirka 50 dykkere i sjøen bare i Tromsø-regionen. I tillegg kommer all aktivitet rundt vrakene i Narvik, samt dykking fra Sandnessjøen i sør til Hammerfest i nord og Kirkenes i øst. Fri for O2 Flytiden til Bergen er alene på cirka tre timer. I tillegg kommer transporttiden fra ulykkesstedet til ambulanseflyet, sier Stenvold. Flyet han ble sendt med til Bergen gikk tom for O2 underveis, og måtte hente påfyll allerede i Bodø. På ferden videre måtte de spare på den livsviktige gassen. Dette blir hverdagen i nord om marinebasen Olavsvern blir nedlagt og kammeret stenger. Slik kan vi ikke ha det, sier Stenvold. Redusert Også brannvesenet i Tromsø har engasjert seg i trykkammersaken. Brannsjef Nils Ove Sollid sier at dersom kammeret forsvinner, vil deres beredskap bli klart svekket. I verste fall blir det for dyrt å drive redningstjenesten. Våre dykkere må i kammer hvert eneste år for å være oppdatert, sier Sollid. Om dette må skje utenfor Tromsø, vil det påløpe store ekstrakostnader. I tillegg vil mangel på trykkammer gjør at redningsdykkerne vil få redusert sin aksjonsradius. Det er klart at vi må bli enda mer konservative i våre dykkeroppdrag, sier Sollid. For brannkonstablene tilknyttet redningstjenesten i Tromsø, kan det bety at de av hensyn til egen sikkerhet må avstå fra å ta oppdrag de ville gjort om kammeret hadde vært tilgjengelig. Forsvarsjefens anbefaling om stenging av marinebasen Olavsvern, og dermed også trykkammeret, skal behandles politisk før et endelig vedtak blir fattet. Når dette skjer vet vi ikke, sier sjef for Olavsvern, kommandørkaptein Geir Bentzen. Kraftig tilbakeslag for sikkerheten Om kammertilbudet forsvinner, vil det være et kraftig tilbakeslag for dykkersikkerheten i nord, mener Bjørn Pedersen ved Dykker Senteret i Tromsø. Kommandørkaptein Geir Bentzen og brannsjef Nils Ove Sollid kjemper for Olavsvern. Helt siden Pedersen startet med dykking i 1969, har det å ha et trykkammer i nærheten vært en forsikring for både ham og elevene hans. Heldigvis har vi ikke hatt behov for kammeret på våre kurs, men for dykkere i hele Nord-Norge er dette et voldsomt tilbakeslag for sikkerheten, sier Pedersen. Han er en av de mest rutinerte dykkerinstruktørene i Norge, og var inntil nylig den instruktøren med flest sertifiseringer av dykkere her til lands. I tillegg jobber han med arbeidsdykking, dykking som i perioder kan utfordre dykkertabeller på grunn av tøffe tak under vann. Spesielt i søk etter savnede har jeg vært med på å dykke helt til grensen, både når det gjelder dybder og tid. En av grunnene til at jeg har kunnet gjøre dette, har vært vissheten om at jeg vil få hjelp om jeg trenger det, sier Pedersen. Han synes det er skremmende at nærmeste akuttmedisinske dykkerberedskap blir tre timers flytur unna det meste av Nord-Norge. Selve flytiden er en ting. Vi må huske at det ikke er slik at det å få tak i et ambulansefly er som å bestille en taxi. Flytiden kan fort bli bare halve reisetiden, sier Pedersen, som mener det er helt horribelt å legge ned en slik helsetjeneste i en tid hvor stadig flere dykker. Vi ser en økning i dykkerturismen i nord, og også i den sammenhengen er det viktig å ha en medisinsk akuttberedskap, mener Pedersen. reportajse 15

16 Turister vil skape større akuttbehov Frank Bang, leder av Narvik Sportdykkerklubb, tror at behovet for akuttberedskap innen dykkermedisin vil øke grunnet flere dykkerturister i nord. Leder i Narvik sportsdykkerklubb, Frank Bang, tror at behovet for akuttberedskap innen dykkermedisin vil øke grunnet flere dykkerturister i nord. Tekst og foto: Stig Brøndbo Det foregår mye aggressiv dykking allerede i dag, og det ser ut til å bli verre for hvert år som går, sier Frank Bang. Lederen i sportsdykkerklubben i Narvik er selv med på å arrangere guidede dykk for dykkerturister i vrakeldoradoet i Narvik havn. Uorganiserte dykk Problemet er ikke turistene som dykker organisert gjennom operatører som holder til i Narvik sesong etter sesong. Disse turistene vil få råd og vink av lokalkjente i forhold til sikkerhet, sier Bang. De han er engstelig for er dykkere som kommer til Narvik for å dykke på egen hånd. Noen kommer med bil, andre med båt. Felles for dem alle er at de ikke har erfaring med vrakene våre, sier Bang. Den erfarne vrakdykkeren har spesialutdanning for å dykke på vrak som Kongekrabben tiltrekker seg stadig flere dykkerturister. ligger dypt, og mener at vrakdykking er noe av den mest krevende dykkingen som finnes. Bang kjenner til at både svensker og finner kommer til Narvik-området for å dykke dypt uten å ha verken utstyr eller trening for å gjøre dette. Lokkes av kongekrabben Det foregår en del vrakdykking som ikke blir registrert hos havnemyndighetene, og det foregår en del dykking på steder hvor dypet er det eneste som lokker, mener Bang. Han tror at dykkerturismen langs kysten i nord vil øke også utenfor Narvik. Vi ser også at stadig flere lokkes nordover av for eksempel dykking med kongekrabber. Mange av dem er ikke vant til dykking i norske forhold, sier Bang. Han mener at det aller beste hadde vært om turistene måtte dykke sammen med lokalkjente. Men siden dette ikke lar seg gjennomføre, er han redd at behovet for akuttmedisinsk hjelp for dykkere bare vil øke i årene som kommer. Bang viser til den siste dødsulykken i Narvik, da en finsk dykker ble observert på 60 meter og senere funnet omkommet på cirka 100 meters dyp. Dessverre er dette et helt vanlig eksempel på hvordan dykkingen er og hvordan det kan gå når dykkingen ikke er organisert av lokalkjente, sier Bang. 16 reportasje

17 PREMIERE 16. APRIL PREMIERE 17. APRIL Billetter i salg nå! / tlf: SCENE VEST annonse 17

18 nært & nyttig Helsemagasinet Pingvinen Ansvarlig redaktør: Tor Øydvin Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Krysspress Magasin AS Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: intranett.unn.no/pingvinen Fersk I Per Meinich får akutt og prehospital klinikk en leder med uvanlig bred bakgrunn. Tekst: Thomas Schanche Foto: Marius Fiskum Den nye ledergruppa i UNN HF går i disse dager gjennom et introduksjonsprogram der man går igjennom føringer, prinsipper og rammer som ligger til grunn for ny struktur i organisasjonen. Samlingen har også en «bli kjent»- funksjon. Et helt ferskt fjes ved bordet er Per Meinich, selv om han ikke er helt fersk i Nord-Norge. Han hadde turnusperioden sin på Storkmarknes og i Svolvær. Organisasjonsmenneske Klinikksjefen kommer fra en overlegestilling innenfor anestesi ved Ullevål universitetssykehus i Oslo. Men flere kjenner ham nok som tidligere leder for yngre legers forening. Meinich har også vært Per Meinich håper å dra nytte av sin brede bakgrunn i sin nye stilling. Klikksjefene blir kjent med hverandre og med UNN 18 nært & nyttig

19 Tips oss! / klinikksjef visepresident i den norske legeforening. Klinikksjefen engasjerer seg også i helsearbeid utenfor helsevesenet. Han har sittet i Statens Tobakkskaderåd i en årerekke. Han har følgende å si om trenden med å erstatte røyk med snus: Det er bra at folk slutter å røyke, men mye tyder på at snus også er farlig, mener klinikksjefen. Problemet og bekymringen, er at forskningen på helseskader fra snus er dårlig og mangelfull. Snus er jo forbudt i hele Europa utenom Norge og Sverige, så forskning på populasjoner er begrenset i forhold til røyking. Tidligere var snusbruk en gammelmannsgeskjeft, mens det nå er et stadig økende antall unge snusbrukere. Vi har derfor heller ingen god forskning på langtidseffekten av snusbruk, sier en bekymret klinikksjef. Økonomibakgrunn Per Meinich er utdannet ved University of Denver i fjellstaten Colorado i USA. I oljebyen ble han faktisk utdannet til økonom! Etter studiene jobbet han med strategisk planlegging og kommersiell drift ved AGIP, før han hørte kallet fra legeyrket. Det er vel litt uvanlig å gå i gang med et nytt studieløp som ferdigutdannet og i voksen alder, sier klinikksjefen, som etter hvert ble spesialist i anestesi. Men jeg tror ikke økonomibakgrunn vil være noen hemsko i jobben, blunker Meinich lurt med dårlig skjult henvisning til de tøffe økonomiske rammene klinikkene må jobbe innenfor. Visjoner for klinikken Vi er et av de ledene miljøene i verden innenfor forskning på prehospital medisin, uttaler Meinich som har avstandsbeundret arbeidet til blant annet Mads Gilbert. Men han ser store utfordringer for prehospitale tjenester i en region på størrelse med Sør-Skandinavia. Det å få slagpasienter inn på sykehus innenfor de livreddende tre timene, er en utfordring Meinich tar med største alvor. Vår modige og flygende pingvin i vakkert svev. En flygende pingvin! Endelig har UNN HF klart å få en pingvin til å fly. Ikke fra Antarktisk og hit, men det ble 70 meter Tavalkoski. Foto: Privat Leder for ambulant rehabilitering, Per Wilhelmsen, ble sendt til VM i Tavalkoski. gjennom et faglig opplegg på sykehuset. Tekst: Thomas Schanche Foto: Rune Stoltz Bertinussen Leder for ambulant rehabilitering, Per Wilhelmsen, er pingvinen som sto for bragden under hopp VM for veteraner i Finland. Det var i et ledermøte der et av temaene var utvikling og at man skulle ut å fly med nyvunnet kompetanse, at ideen ble klekket ut. Av de andre lederne... Dårlig treningsgrunnlag Med fem treningshopp som forberedelse satte vår modige pingvin kurs for rennet i Tavalkoski, der blant andre Matti Nykänen deltok i en annen aldersklasse. Dårlig førstehopp til tross, vår pingvin endte på en imponerende syvendeplass i 70 meters bakken. Jeg var imponert over nivået til konkurrentene, uttaler en beskjeden pingvin. Selv de eldste, som hoppet i så små bakker at skituppene nesten var på hoppkanten når de satt på bommen, klinte til så det sang. Rett ut i V-stil! Mange trener skikkelig seriøst, så jeg må nok trene mer før neste års veteranhopp VM i Rupholding, konkluder vår flyvende pingvin. nært & nyttig 19

20 Lærerik danmarkstur Danskene har sterkt fokus på optimalisering av pasientforløp. Blant prinsippene er: Alle pasienter skal vurderes for dag kirurgi, diagnose skal stilles i mottaket, ikke i sengeposten. Tekst: Oddny J. Johnsen På en hektisk, men særdeles lærerik visitt til tre danske sykehus like før påske, har en gruppe mennesker fra UNN fått både inspirasjon og aha-opplevelser som kanskje kan brukes ved fremtidens UNN. Medlemmer fra LUOs prosjektledelse, arbeidsgruppa som ser på fremtidig organisering av poliklinikker og sengeposter i UNN, pluss fire ansatte fra operasjon/ anestesi var med på reisen mars. På mange måter virket det som om danskene er kommet lenger i omstilling av spesialisthelsetjenesten enn vi i Norge, der økonomiske innsparingskrav nå er erstattet av store rekrutteringsproblemer, oppsummerer prosjektmedarbeider Hege Andersen, som har jobben med å sammenfatte de ulike inntrykkene i en felles rapport. lig ledelse. De får et aktivitetskrav og et budsjett i tillegg til krav ut fra andre parametre som for eksempel liggetid, epikrisetid osv. Rammeavtaler og kontraktstyring med total økonomisk frihet muliggjør raskere omstilling og fleksibilitet. 50 prosent av overskuddet kan disponeres innad i sentret, mens 50 prosent av underskuddet blir fratrukket i neste års budsjett. Danskene mener utstrakt grad av selvstyre forklarer mye av suksessen. Faren ved klinikker er at det oppstår mange små sykehus i ett stort, med fokus på eget senter. Dette kan begrense erfaringsoverføring og «best practice». Dagkirurgi Fokuset på dagkirurgi og bruk av poliklinisk behandling var sterkt ved samtlige sykehus som UNN besøkte. Istedenfor å argumentere med hvorfor pasienter kan behandles dagkirurgisk, må den som henviser argumentere for hvorfor dagkirurgi ikke kan benyttes for den aktuelle pasient. Et prinsipp de forsøkte å etterleve var å gjøre hele utredningen av pasientene i mottaket, ikke i sengeposten. Dette reduserte antallet inneliggende pasienter. Flere av sykehusene jobbet målbevisst for å komme ned i antall senger. Dette var en prestisjesak. De praktiserte også at pasienten ikke skal ha seng før de våkner etter anestesi. Altså at pasienten selv går inn i operasjonsstua. Det at pasienten selv kommer og legger seg på operasjonsbordet er jo noe av det samme vi praktiserer ved Troms Militære sykehus, og et av prinsippene i Alta-modellen. Måten UNN gjør dette på er jo egentlig temmelig gammeldags, Klinikkstruktur Det er vanskelig å gi et riss av alt det de totalt 16 ansatte ved UNN fikk oppleve, men Pingvinen forsøker her å dra fram noen av hovedpunktene. Rigshospitalet i København har for eksempel hatt klinikkdrift siden Noen klinikker går i minus, andre i pluss, men felles er at de samarbeider godt til tross for i enkelte i utgangspunktet store faglige uenigheter. Her er klinikkene selvstendige enheter med henhold til personell, drift, forskning, og har enhet- Arvid Småbrekke sitter i arbeidsgruppa «Organisering av senge- og polikliniske ressurser» og var en av de som fikk oppleve danske sykehus på nært hold. Han fant eksempler på flere løsninger som UNN kanskje kan ha nytte av. Rigshospitalet i København, bildet er tatt fra sykehusets hage. (Foto: Rigshospitalet) 20 nært & nyttig

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon «Du trenger ikke vite hva du skal spørre om.. Røyketelefonen 800 400 85» 2 Røyketelefonen 800 400 85 Gratis

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Mangfold av helsetilbud: Er Sola helsekommunen i Rogaland? I Sola sentrum florerer det av ulike helsetilbud for enhver sykdom eller lidelse. Det finnes over 20 private helseforeteak i tillegg til rundt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Velkommen til Intensiv

Velkommen til Intensiv Velkommen til Intensiv Intensiv er en avdeling for akutt og alvorlig syke eller skadde pasienter. I tillegg er det mange nyopererte pasienter her den første tiden etter operasjonen. De fleste sykepleierne

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få!

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! Da Christiaan Barnard utførte den første hjertetransplantasjon i Cape Town i Sør- Afrika i 1967 var jeg 30 år. Jeg var nygift og bodde i Rotterdam.

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer