ST-nytt. Ny poliklinikk. 160 tok røykepakka. Rekordmange svarte. Julemøte i Bygg barn får hjelp

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 20 Desember 2011 STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder Ny poliklinikk Det skal gå raskere å få avklaring og hjelp for diffuse lidelser neste år. Går alt etter planen skal en tverrfaglig poliklinikk for avklaring og arbeidsrettet rehabilitering være i drift ved ST i Porsgrunn før sommeren Det skal bidra til at noen av de som i dag er ute på en ørkenvandring fra spesialist til spesialist, kan få raskere beskjed om hva de sliter med. Et forskningsprosjekt skal sammenligne dette tilbudet mot det som Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland tilbyr. 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. 160 tok røykepakka Minst 160 ST-ansatte har tatt ut røykesluttpakka- 20 ekstra fikk mulighet etter en ekstrabevilgning. 1. januar 2012 gjelder skal ST være røykfritt sykehus for ansatte barn får hjelp 200 barn og unge i Telemark får hjelp på ST. De sliter med at de tisser på seg... -Mange pasienter med diffuse lidelser går fra spesialist til spesialist og så tilbake til fastegen sin- uten å få avklaring på hva problemene skyldes. Erfaring har vist at det dramatisk reduserer sjansene for å komme tilbake i arbeid. Tanken er at en tverrfaglig poliklinikk i Porsgrunn kan gi pasientene en raskere avklaring, sier samhandlingssjef Geir Magnussen. -Vi har nylig fått 2.5 millioner i driftsmidler, røper Gro Aasland. Prosjektlederen regner med oppstart våren Les mer på side 4: Rekordmange svarte Julemøte i Bygg 11 Rekordmange svarte i årets medarbeiderundersøkelse. ST skåret som ifjor. Det var mer julestemning, enn konflikt da direktøren møtte tillitsvalgte.

2 200 får hjelp for at de tisser på seg Minst 200 barn og unge i Telemark sliter med at de ufrivillig tisser på seg. Mange kan hjelpes med trening og medisin- men det tar tid-ofte flere år å bli tørr. Ifjor startet et nytt tilbud: Unge gutter som sliter med det samme fikk treffe hverandre over en pizza i skoletiden sammen med uroterapeut Borghild Brubakken Karlsen. Ifjor var erfaringene svært positive: Først ut var en gruppe i alderen ni til 12.- deretter var det 13 gutter mellom 7 og 10 år som på dagtid fikk undervisning og gode råd, men ikke minst viktig: En mulighet til å treffe andre gutter som sliter med det samme: I januar 2012 møtes den første jentegruppa for å dele erfaringer om det de fleste synes er fryktelig flaut: At de tisser på seg ufrivillig.. Sårbar alder -Det å tisse på seg er veldig skambelagt i den sårbare alderen. Det virker som de fleste setter pris på å oppleve at det er andre som sliter med det samme, forklarer Borghild Brubakken Karlsen. Sykepleieren har spesialisert seg som uroterapeut- det vil si en spesialfunksjon innen urinveiene og tarmsystemet.barn som sliter med sengevæting og daginkontinens utgjør en stor pasientgruppe på barnepoliklinikken. For tida er det er ca 200 barn i Telemark mellom fem og 15 år som følges opp for dette problemet. I praksis innebærer det ca 400 konsultasjoner hos uroterapeuten årlig. Fryktelig flaut... Det er selvsagt fryktelig flaut i en alder der kanskje mindre småsøsken er blitt tørre, mens storebror på 13 fortsatt våkner med vått laken- eller må bruke bleie for å unngå akkurat det Borghild Brubakken Karlsen mener de har mange muligheter til å hjelpe unge som tisser på seg- selv om 1-2prosent aldri blir tørre: -Hva kan dere bidra med? -Den gruppa som er vanskeligst å hjelpe er ofte sengevæterne som hovedsakelig er gutter. Årsakene er oftest sammensatte: Tung søvn, overaktiv blære, stor urinproduksjon på natt-og kanskje også full tarm.rådene som både både gutter og jenter får er å bli flinke til å tisse regelmessig, og å innarbeide gode toalettvaner og kveldsrutiner, forklarer uroterapeuten.hun viser til at ca 60 prosent har nytte av en smeltetablett som reduserer urinproduksjonen, mens andre kan ha nytte av å trene seg opp med alarm. En sensor plasseres i undertøyet før leggetid. Når de første urindråpene kommer, fører fuktigheten til at strøm fra et batteri ledes gjennom føleren og starter en tilkoplet alarm. Barnet skal da våkne og stå opp og tisse på toalettet. Ca 70 prosent blir tørre ved hjelp av alarm, men det krever stor motivasjon og innsats både av bar- 200 barn og unge sliter med at de tisser på seg, fastslår Borghild Brubakken Karlsen som har 400 konsultasjoner årlig. net og foreldrene. Borghild Brubakken Karlsen slår forøvrig gjerne i hjel myten om at sengevæting som oftest er psykisk utløst. De fleste blir tørre - Ofte er det et arvelig problem som opptrer i familien. Det tar tid å bli tørr- fra måneder til år for noen. Men de fleste blir tørr før eller siden. Det er gladmeldingen fra uroterapeuten som brenner for å hjelpe unge med noe svært naturlig-, men som blir et problem når det skjer ukontrollert: Å tisse. -Positivt å møte andre gutter Ola er 10 år og tisser på seg om natta.nå får han hjelp og setter pris på å møte gutter som har det samme problemet.. -Det var gøy å lære så mye om hvorfor vi gjør det. Også var det nyttig å møte andre gutter som har det samme problemet som meg Bare en av 200 i Telemark ST-nytt har vært så heldig å få snakke med en av de 200 i Telemark som sliter med at de av og til tisser på seg. Ola som ST-Nytt kaller den kvikke og 2 hyggelige 10-åringen har ingenting imot å si litt om sine erfaringer. Får tabletter og gode råd... Han har slitt med at han tisser på seg om natta siden 4-årsalderen. De siste årene har han vært på barnepoliklinikken hos uroterapeut Borghild Brubakken Karlsen for å få hjelp slik så mange andre i hans situasjon gjør. Ola har fått tabletter som nedsetter produksjonen av urin og ulike tips for å redusere sengevætingsproblemet. Selv om det har hjulpet litt, satte Ola stor pris på et treff på dagtid med pizza, saft og litt undervisning om hva som ligger bak problemet guttene er sammen om å slite med: - Jeg likte veldig godt at vi fikk et kurs der vi kunne være sammen. Det var fint å møte andre i samme situasjon. To av guttene kjente jeg faktisk fra før, forteller Ola som for egen del først og fremst sliter med sengevæting om natta.han er klar på at det å være flere sammen om problemet, er en OK måte å lære på

3 160 tok ut røykepakka Minst 160 ansatte har tatt ut røykesluttpakka på ST.Etter fristen gikk mange forgjeves på apoteket. Men en ekstrabevilgning åpnet for at nye 20 ansatte- fikk mulighet til å ta ut for 1000-kroner i røykesluttmidler. Da ST-nytt gikk i trykken var det svært få røykesluttpakker igjen... -Når så mange har vist interesse for å ta ut røykemedikamenter, kan vi ikke la så mange gå skuffet fra apoteket, sier Mai Torill Hoel. HR-direktøren var raskt ute med en ekstrabevilgning på kroner for å sikre at kampanjen kunne ta inn flere som ønsker å stumpe røyken før nyttår. Nær 160 tok ut røykepakka Hun var imponert over at så mange har tatt positivt imot muligheten for å prøve seg på røykeslutt før nyttårsrakettene går til værs. Fra 1. januar 2012 innfører ST i praksis forbud mot å røyke på jobb. Mai Torill Hoel er klar på at ingen kan forlange mer enn at den som tar ut røykesluttpakka gjør et ærlig forsøk på å slutte. Vi er bare glad for alle som gir røykekutt et ærlig forsøk. Selvsagt håper vi at så mange som mulig vil klare å stumpe røyken over tid, men vi vet at det er såpass vanskelig at ikke alle vil klare det. Sånn er det bare, sier HR-direktøren. Nok at de slutter på jobb - Det er kjempeflott at så mange har tatt ut røykesluttpakka. Men det viktigste for kampanjegruppa er ikke at alle slutter å røyke for godt. Det må folk selv finne utav. Målet vårt i forhold til AMU-vedtaket er bare at flest mulig kan klare å slutte å røyke på jobb, sier Turid Rund. Også Marit Skau Bjørge er positivt overrasket over hvor mange som åpenbart vil gjøre et forsøk på å stumpe røykenihvertfall på jobb. Etter at apotekene hadde hatt besøk av ansatte som ikke rakk å ta ut røykesluttpakka før fristen,, kom ekstrabevilgningen på som en redningsplanke: Pengene åpnet for å fange opp 20 av de som kom for seint. Anne Brynjulfsen, Turid Rund og Marit Skau Bjørge i røykfritt ST-kampanjen. Via Pulsen, ble ansatte oppfordret til å ta kontakt på e-post eller telefon-hvis de ønsket en av de 20 ekstra røykesluttpakkene: -Hvor mange som alt i alt har fått røykesluttpakker vet vi ikke sikkert før alle fakturaene er kommet inn. Men det ser ut til at det har gått ut ca 160 røykesluttpakker så langt, konstaterer Jørn Ertsaas. I begynnelsen av desember var det fremdeles noen få røykesluttpakker på lager. Pakkene gikk ut etter prinsippet om at den som kommer først til mølla, får: Det er nok å oppgi navnet ditt på e- post: jorn.ertsaas@sthf.no og spørre etter røykesluttpakken. Så kan du hente den på et av apotekene som har avtale med ST. Så langt lageret rekker... Tre røykesluttkurs i Telemark Flere ansatte vil vite hvor de kan melde seg på røykesluttkurs. Røykfritt-STkampanjen dekker som kjent egenandelen. Det kjøres tre røykesluttkurs i Telemark vinterhalvåret Vi kjører kurs i januar 2012, forteller kursleder Ellen Grindal. Også LMS-senteret på Notodden tilbyr kurs i februar I tillegg kommer det et røykesluttkurs i Kragerø neste år. Fortsatt ledige plasser Grindal har fortsatt en god del ledige plasser til det første røykesluttkurset i Det starter 17. januar og pågår over seks tirsdager fra klokka 15 til 17 i LMS-senteret i Skien. -Vi skal starte et nytt røykesluttkurs 23. februar 2012, forteller Ane Fjøsne Pedersen ved Lærings-og mestrings-senteret i klinikk Notodden Rjukan. Kurset som sykepleier Arild Standal kjører har plass til ti deltakere og går over seks ganger mellom og STs bedriftsblad ga forhåndsomtale til røykesluttkursene på Notodden og i Skien i fjor høst uten at det førte til merkbart flere søkere.for de som måtte være i tvil: Røykfritt STkampanjen har ikke egne røykesluttkurs, men dekker egenandelen til eksisterende kurs som ansatte måtte melde seg på. Flere nysgjerrig på røykesluttkurs Christa Mikkelsen som jobber i Sikkerhetsenheten i Skien etterlyste informasjon om røyeksluttkurs på vegne av flere kolleger.etter bred omtale både i ST-Nytt og lokalmediene i høst er det selvsagt ikke utenkelig at flere vil melde seg på. Enhetsleder Vigid Bringsværd ved LMSsenteret har sjekket ut kursmulighetene i Telemark. Hun oppsummerer med at det i første halvår 2012 bare er tre kurstilbud på gang: De to på LMS-sentrene på Notodden og i Skien pluss et som kommer i Kragerø: Vestmar Bedriftshelsetjeneste planlegger røykesluttkurs i løpet av vinter- eller vårhalvåret 2012, men der vet de ennå ikke når kurset starter. Ellen Grindal har ledige plasser på kurset i bygg 70 i Skien. 3

4 Nytt tilbud i Porsgrunn ST vil etablere et tilbud om avklaring og arbeidsrettet rehabilitering i Porsgrunn før sommeren Vi har nylig fått 2.5 millioner i driftsmidler fra raskere-tilbake-prosjektet for første driftsår, konstaterer Gro Aasland, Hun regner med oppstart på vårparten Aasland er prosjektleder for tiltaket som er resultat av et tett samarbeid med bla NAV, brukerne og kommunene i Grenland. Prosjektgruppa har vært i sving et års tid med planlegging: Utgangspunktet er områdeplanen for rehabilitering for Telemark og Vestfold og en forespørsel fra rehabiliteringssenteret AIR -tidligere kjent som Attføringsenteret i Rauland om å samarbeide om en forskningsstudie. Skal forske parallelt -Det har vært gjort en ganske grundig jobb i forkant som har vært både spennende og inspirerende. Vi har bl.a samarbeidet tett med Rehabiliteringssenteret Planene om en ny poliklinikk ved ST i Porsgrunn fikk innspill under en dialogkonferanse med brukerne. Driftsmidler er nå på plass, sier Gro Aasland(innfelt bilde) for å bli sykmeldt og som har smerter i AiR i Rauland for å finne ut hva de vuri bevegelsesapparatet, andre smertetilderer som viktige suksessfaktorer når et stander eller lettere psykiske lidelser. slikt tilbud skal etableres. AiR ønsker å gjennomføre en forskningsstudie der Tverrfaglig team de vil sammenligne et døgnbasert araasland regner med at den nye polikbeidsrettet rehabiliteringsopplegg av linikken vil starte forsiktig med et tverden typen som de driver i Rauland- med et poliklinisk opplegg. Det er dette polikrfaglig team. Det skal utgjøres av lege, psykolog, fysioterapeut og en NAVliniske opplegget vi nå er i gang med å rådgiver som er i stand til å gi pasientene planlegge. Gjennom dialogkonferansen både rask avklaring og eventuelle tiltak 2. desember ønsket vi å få viktige innspill i stor grad sammen med kommunene. til hvordan det nye tilbudet bør organiseres og hva innholdet bør være for at Tanken er at et tverrfaglig tilbud på ett sted vil forhindre at pasienten blir sendt det skal fungere best mulig, påpeker fra spesialist til spesialist for å få en avkaasland. Målgruppa for tilbudet er mennesker som er sykemeldt eller står i fare laring. Avklaring på diffuse lidelser Går alt etter planen åpner en poliklinikk for avklaring og arbeidsretta rehabilitering ved ST i Porsgrunn før sommeren Målgruppa er arbeidstakere med diffuse lidelser. De som i dag går fra spesialist til spesialist for å avklare hva de går sykemeldt for -eller sliter med. Prosjektet er et ektefødt barn av arbeidet med en områdeplan for rehabilitering for Telemark og Vestfold. Høsten 2010 ble det lagt planer for hvordan rehabiliteringsfeltet i Telemark og Vestfold bør utvikle seg for å møte framtidas behov. Et av prosjektene er nå kommet så langt at en ny poliklinikk er på beddingen neste år. En prosjektgruppe med folk fra ST, Rehabiliteringssenteret AiR -tidligere Attføringssenteret i Rauland, NAV, kommunene og brukerne har siden januar 2011 planlagt en ny poliklinikk ved ST 4 i Porsgrunn: Får raskere avklaring Mange pasienter med diffuse lidelser går fra spesialist til spesialist og så tilbake til fastlegen sin uten å få en avklaring på hva problemene skyldes. For mange tar det for lang tid å få avklart hva de sliter med. Erfaring har vist at det dramatisk reduserer sjansene for å komme tilbake i arbeid. Tanken er at en tverrfaglig poliklinikk i Porsgrunn nettopp kan gi pasientene raskere avklaring. Poliklinikken skal også tilby ulike former for polikliniske tiltak der fagfolk kan samarbeide på tvers på ett og samme sted. Da slipper pasientene en ørkenvandring fra spesialist til spesialist, tror samhandlingssjef Geir Magnussen. Styringsgruppa for prosjektet har signalisert vilje til å etablere en ny tverrfaglig avklarings- og arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk. Innspill på dialogkonferanse 2. desember var det dialogkonferanse i STs konferansesenter med deltakere fra bl.a ST, NAV, AiR, kommuneleger, brukerorganisasjoner. Målet var å få innspill fra deltakerne som kan sikre at det nye tilbudet blir best mulig: - Det kom mange verdifulle innspill i løpet av idedugnaden på møtet, sier seksjonsleder Gro Aasland. Bilde fra rehabiliteringskonferansen som ligger bak den nye poliklinikken.

5 Da julefreden senket seg 7.desember var det gløgg, julekaker og god stemning i ærverdige Bygg 11- de tillitsvalgtes nye hovedkvarter. Ny-direktøren var invitert på førjulsvisitt på en frostkald vinterdag. Et beleilig snøfall hadde sørget for at julestemningen bredte sitt myke og forsonende teppe over forsamlingen rundt langbordet. Glemt var forhandlinger, tautrekking og konflikter som også er del av hverdagen på et stort sykehus.utenfor de smårutete vinduene gnistret årets første nysnø over psykiatriens kongerike på nedsida av Ulefossvegen. De tillitsvalgte hadde invitert både HR-direktør Mai Torill Hoel og ny-direktøren for å vise fram sitt nye tilholdssted. Gemyttelig førjulsstemning Dermed ble ett av de månedlige kontaktmøtene mellom direktør og tillitsvalgte ekstra gemyttelig. Preget av at det nå bare er tida og vegen fram før julefreden senker seg i de tusen hjem... Bess Frøyshov lot seg villig og interessert taue rundt i alle avkroker bygningen før de ansattes fremste menn og kvinner Gemyttelig tone rundt langbordet i bygg 11: de tillitsvalgte inviterte ny-direktøren og HR-direktøren til førjulsmøte i det nye hovdkvarteret i bygg 11. benket seg rundt langbordet med gløgg og småkaker. Nysjefen røpet at hun har sans for 17-og 1800-talls tre-bygninger med malt trepanel og høgt under taket. Og etter at at muntre replikkvekslinger var unnagjort, orienterte en lettet direktør om at sju av åtte lederavtaler er i boks og at også 2012-budsjettet vil være loset trygt i havn, før julefreden senker seg. -Budsjettprosessen på ST er annerledes enn de tre andre sykehusene jeg har jobbet ved. Men det positive for meg er at budstettarbeidet har gjort meg mer kjent med organisasjonen, innledet Bess Frøyshov. Ny-direktøren røpet at hun satser på månedlige samtaler med klinikksjefene: For å holde seg oppdatert med utviklingen i alle deler av sykehuset. St-Nytt forfulgte et annet spennede nyhetsspor. Ryktet om at et spøkelse holder til i den gamle bygningen: Rykter om spøkelse ikke bekreftet - Noen som har vært her sier at de har merket et slags kaldt gufs i rommet og andre tror de har sett en skygge eller noe sånt. Men jeg har ikke merka noe sjøl, sier Turid Rund som villig forklarer ryktene om nærkontakt med den andre siden. - Jeg tror ihvertfall ikke på noe spøkelse, fnyser tillitsvalgt-kollega Thor Helge Gundersen som er særdeles lite i forhold til overnaturlige fenomener på sin nye arbeidsplass. Og akkurat der står saken nå. Spøker det i bygg 11? Verken Turid Rund eller Thor Helge Gundersen har merket noe til det sykepleiere tok traumekurs 20 ST-sykepleiere har tatt såkalt KITS-kurs for å bli bedre til å behandle traumepasienter.- Skal ST være et akuttsykehus, må vi henge med i svingene i forhold til kompetanse. Det mener traumekoordinator Grete Skjerping.Sammen med operasjonssykepleier Kirsten Bjerketvedt Andersen har hun fått opplæring av traumemiljøet på Ullevål for å bli godkjent som lokale KITS-instruktører. Drahjelp fra Ullevål KITS-metodikken som står for kurs i traumesykepleie- er utviklet ved Norges viktigste traumesykehus Ullevål. På de to første kursdagene 29. og 30.november hadde STs ferske kursledere hjelp av traumekoordinatorene Yvonne Viksmoen og Knut Magne Kolstadbråten fra Ullevål. Vi har et veldig godt samarbeid med Ullevål. De har gitt oss drahjelp i startfasen inntil vi kan stå på egne ben, understreker Grete Skjerping. Kurs-krav fra Helse Sør Øst KITS-kurset er lagt inn i kiurgisk klinikks operative plan-og nå krever også Helse Sør Øst at sykepleiere i traumeteam skal ta kurset. Det gir en dokumentasjon på at de har vært gjennom både teori og praksis i forhold til hvordan traumepasienter skal håndteres best mulig. - Kurset går gjennom ikke bare a,b,c, men også d og e i forhold til hva som er viktig i traumebehandling av pasienter. KITS-kurset går gjennom både teori og praksis i forhold til den systematikken som må være tilstede i traumebehandlingen. Her lærer vi å ta f. esk luftveger og sirkulasjon de livreddende funksjonene først. Det handler om å gjøre ting i riktig rekkefølge slik at viktige tiltak i forhold til traumepasienten ikke blir oversett, understreker Grete Skjerping. 5

6 Rekordmange MU-svar STs medarbeiderundersøkelse for 2011 ligger på samme nivå som i 2010.Her kom vi ut med en totalskår på 72- målet for ST er 75. Svarprosenten lå i år på 82 prosent høyest av alle HFene i Helse Sør Øst. ST har en jobbtilfredshetskår på 76- også det likt med resultatet i fjor. HR-direktør Mai Torill Hoel er glad for den høye svarprosenten, og at store klinikker som f. eks Serviceklinikken er helt oppe i 91 prosent.- Det er imponerende at store klinikker der mange til vanlig heller ikke bruker e-post i jobben, har så høy svarprosent, synes Mai Torill Hoel. Hun er litt stolt av at ST ser ut til å ha høyest svarprosent av elle HFene i Helse Sør Øst i år. Forøvrig er det ingen store endringer på sykehusnivå i nøkkeltallene for årets MU i forhold til hva ST kom ut med i Variasjon mellom klinikkene Det er stor spredning mellom klinikkene på ST i forhold til såkalt totalskår- her ligger spennet fra 64 i klinikken med lavest skår til 74 på en skala der 100 er topp. Mens STs mål er at 90 prosent skal ha gjennomført medarbeidersamtalen, var tallet i høst 69.- Det er en liten forbedring fra 2010, men her må vi bli bedre, understreker Hoel.Hun er mer fornøyd med at 72 prosent sier at de har en egen kompetanseplan: Det er litt bedre enn STs mål på 70 prosent. Må bli bedre på MU-oppfølging ST har som mål at 65 prosent skal ha vært involvert i oppfølging etter medarbeidersamtalen: I årets undersøkelse svarte 61 prosent at de hadde vært involvert i oppfølgingen - det beste resultatet ST noen gang har hatt på dette området. - Men hvis ansatte også framover skal være motivert til å svare, er det veldig viktig at de ser at lederne involverer dem i oppfølging av tiltak i tråd med det som er kommet fram i medarbeiderundersøkelsen, sier Hoel. All erfaring viser at der ansatte blir involvert i oppfølgingsarbeidet, stiger jobbtilfredsheten. HR-direktør Mai Torill Hoel: - Viktig å følge opp medarbeiderundersøkelsen I år skal alle MU-tiltak registreres - I år skal vi for første gang ta i bruk en elektronisk HMS-handlingsplan der alle tiltak kan registreres og følges opp. Her skal alle tiltak i forbindelse med årets medarbeiderundersøkelse registreres innen 31. januar, minner HR-direktøren om. Alle ledere får forøvrig opplæring i hvordan de skal bruke det nye elektroniske verktøyet.-vi er i gang med kurs for alle ledere ved sykehuset i HMS-arbeid. Her er handlingsplanen for oppfølging av medarbeiderundersøkelsen et viktig tema, understreker Hoel. Hun oppforder alle ledere som ikke har gjort det til å melde seg på det obligatoriske kurset. HR-direktøren ønsker lykke til i arbeidet med å finne gode forbedringstiltak som kan bidra til et enda bedre arbeidsmiljø... Sykepleiefaglig seksjon Seksjon Senger og hotell i Kirurgisk klinikk skifter navn.fra 1. januar heter seksjonen Sykepleiefaglig seksjon. Kirurgisk klinikk ble STs største da tidligere KAM, Kvinneklinikken og Kirurgisk klinikk ble slått sammen til syv seksjoner 1. januar i år. Anne May Mauritzen er en av tre nye ledere som ble ansatt i den omorganiserte storklinikken. Valgte navneskifte Nå forklarer hun hvorfor de skiftet ut navnet Senger og hotell med det nye navnet- Sykepleiefaglig seksjon: - Seksjonen består i dag av pasienthotellet pluss de 5 sengepostene i kirurgisk klinikk; Ortopedisk, Gastro, Endo/gyn, 6 ØNH/Urologi og Plast, til sammen 122 senger i Skien. Seksjonen har 125 årsverk fordelt på godt og vel 200 ansatte. Sykepleie i høgsetet Det viktigste som gjøres i vår seksjon er å gi sykepleiefaglig behandling og omsorg. Det gjelder like mye for hjelpepleierne våre som også utøver sykepleie. Derfor synes vi at Sykepleiefaglig seksjon er et godt navn, oppsummerer ny-sjefen som har vært på plass siden september. Det nye navnet staker også ut faglig kurs for seksjonen: - Vi skal løfte frem sykepleie som fag og satse på fagutvikling. Det er et klart felles mål å fokusere på sykepleiefaglige utfordringer på tvers av sengepostene, understreker Anne May Mauritzen. Den nye seksjonslederen har selv jobbet som sykepleier bl.a på Bærums sykehus, og hun har lang ledererfaring fra sykehus og kommunehelsetjenesten. I tillegg har Mauritzen videreutdanning i ledelse og helseinformatikk. Nytt navn, er Sykepleiefaglig seksjon, konstaterer Anne May Mauritzen.

7 Slik blir nye Medisinsk klinikk Kristian Heldal og Edny Flagstad vant konkurransen om å finne nytt navn på en Medisinsk klinikk som har vært gjennom flere omstillinger og omorganiseringer. Fra nyttår er det alfabetet pluss fagområdene som gir navn til seksjonene. I tillegg overføres rehabiliteringsfeltet fra Medisinsk Serviceklinikk til Medisinsk klinikk.under en uhøytidlig markering i klinikkforum ble de to som nå er blitt fødselshjelpere til den neststørste klinikkens nye navn premiert. Seksjonsoverlege Kristian Heldal og spesialsykepleier Edny Flagstad vant med forslag bygget over samme lest som Universitetssykehuset i Oslo har for sine seksjoner. - De foreslo å bruke seksjon 1,2,3. Vi valgte ABC, fortalte Anlaug Botnen under markeringen 30.november.Fra 1. januar 2012 kan STansatte like godt lære seg de nye seksjonsnavnene: Seksjon A under ledelse av Randi Maar Johnson som etterfølges av fagnavnene hjerte, nyre og hormon. Seksjon B omfatter lunge, geriatri, nevrologi og slag og ledes av Benedicte Børge-Ask Madsen.Dernest kommer Seksjon C under ledelse av Anne Augestad Larsen som rår over seks fagområder: Blod, kreft, infeksjon, smittevern, palliasjon pluss mage-tarm-sykdommer. På Nordagutu heter de nå Seksjon Telemark Rehabiliteringssenter, mens lokalsykehuset i Kragerø ganske enkelt heter Seksjon Kragerø sykehus. Medisin får rehab-seksjon Medisinsk får nå en egen rehabiliteringsseksjon I tillegg er Seksjon for Fysio-/ ergoterapi og Fysikalsk Medisinsk poliklinikk overført fra Medisinsk serviceklinikk til en ny Seksjon Rehabilitering. Fra 2012 inneholder den fysio- og ergoterapitjenestene, Fysikalsk medisinsk poliklinikk, Lærings- og mestringssenteret, rehabiliteringspoliklinikken, FMRs legegruppe, Ambulant team slag pluss sosionom og logoped-stillingene.fysioog ergoterapeutene skal fortsatt serve de andre klinikkene og rundt om på sengeposter og poliklinikker. -Hvorfor gjør dere dette? Seksjonen med det svært lange navnet får nytt navn fra 1. januar Samordner aktiviteten -Samhandlingsreformen gjør at en betydelig del av fysio-og ergoterapiaktiviteten blir fokusert mot rehabilitering i tett samarbeid med kommunene i form av tverrfaglige team m.m. I dag ligger ansvaret for en stor del av rehabiliteringsaktiviteten hovedsakelig under Medisinsk klinikk. Det vi gjør nå, gir en mer samordnet aktivitet på dette området, sier Per Urdahl. Han tror den nye organiseringen vil styrke både fagutvikling, pasientflyt og rekrutteringen. Førjulsstemning på sykehus Du merker det hvor du enn ferdes på Sykehuset Telemark: Førjulsstemningen som sniker seg innpå når juleduker, julestjerner og julepynt dukker opp overalt:og når julegrana tennes utenfor ST i Skien, vet du ihvertfall hvilken måned vi er inne i.. På barneavdelingen slår duften av nystekte pepperkaker mot deg en onsdag i desember. Inne på skolestua surrer julecden i bakgrunnen, mens Grethe Stolpestad bøyer seg ned for å se hvordan Lauryn fra Rjukan kjevler ut pepperkakedeigen. Rene julebakeriet i 5.etasje Inne er det det reneste julebakeriet og utenfor sykehusveggene har et lag nysnø skapt perfekt julestemning for store og små - Jeg gleder meg mest til pakkene på julaften. Også julemiddaggen med ribbe, innrømmer Lauryn som smiler over hele fjeset: 10-åringen gleder seg stort til morgandagen. da skal hun skrives ut av barneavdelingen og reise hjem for å feire jul med familien hjemme i Rjukan. Tor Olav stempler ut reinsdyr og kakemenn på løpende bånd for å bidra til pepperkakeproduksjonen som alle på barneavdelingen får nyte godt av.men mest gleder han seg til juleballet på skolen hjemme i Hjuksebø. Tett førjulsprogram På skolestua sørger de for at syke barn og unge har hendene fulle med førjulsaktiviteter: De får lage julepynt, støpe lys og lage julegaver til dem der hjemme. I førjulsforberedelsene inngår julesangstund med musikkpedagog Judith Omland. Og det betyr også f. eks lussekattbaking og muligheter for å se barnehagebarna i Lucitatog for de som er friske nok til det... 7

8 Røykfri etter 40 år... Ellen Ditlefsen har forsøkt å slutte 30 ganger-uten å lykkes. Nå har den fargerike sykepleieren som har røykt 20 om dagen i 40 år, endelig klart å stumpe røyken.her deler hun sine erfaringer og tenner et håp hos kolleger som strever med å slutte.. -Jeg har røyka i 40 år og visste godt at ingen trodde jeg ville klare å stumpe røyken. Men nå har jeg vært røykfri i halvannet år.det har vært en skikkelig kamp, men det er absolutt verdt det, fastslår Ellen og smiler inne på kontoret i den rosa forskningsbrakka.hun har fått imponerte kommentarer fra kolleger. De trodde aldri at hun ville klare å kutte etter et langt liv som røyker. Men den tidligere lederen for geriatrisk sengepost er tydelig på ett punkt: Du må virkelig ønske å slutte - Du må virkelig ville slutte. Det er en Førjulsdrømmen Det er en tid for alt. ST-Nytt ønsker alle lesere en riktig God Jul og et Godt Nytt år! Vi trenger fridagene som gir et velkomment avbrekk i det heftigste midtvintersmørket. En spesiell hilsen til alle som må holde sykehushjulene i gang, mens vi andre kan ta fri.. En vits av det moderate slaget, må liklevel være tillatt- selv i en adventstid. Den handler om en mann og en kvinne som begge var gift på hver sin kant, men som ved en feiltakelse fikk samme kupe på toget.selv om de var både flaue og kamp, men det er verdt det, mener Ellen. Selv koser hun seg når barnebarna. er så fornøyd med at nå lukter mormor så godt atte.. Den replikksterke og engasjerte 65-åringen som jobber som geriatrikoordinator koser seg når vantro kolleger spør om det er sant at hun har slutta: Da svarer hun:- Bare lukt på meg!ellen bøyer seg ertelystent fram og brått sprekker ansiktet opp i et stort smil. Det er lett å se at hun er stolt av at hun endelig har klart å legge fra seg den kostbare og risikable vanen: Sparer pengene hun før røykte opp Først fikk hun opp motivasjonen på et av STs røykeslutt-kurs. Der lærte hun å putte røykepengene på et syltetøyglass. Det tok ikke lenge før hun hadde råd til en 42-tommers flat-skjerm som hun lenge hadde ønsket seg. Nå har hun begynt å trekke røykepengene rett inn på en egen konto som snart nærmer seg Men det var en bekjent som lenge var alvorlig syk som fikk henne til å stålsette viljestyrken når røyksuget dukket opp: Hun gjorde en kobling i hodet som gjorde at hun var redd det skulle gå galt med den syke vennen- hvis hun brøt sitt eget forsett og begynte å røyke igjen. Det virket så sterkt at hun motstod fristelsen til å tenne en sigarett når røyksuget meldte seg for alvor ukomfortable med at demåtte dele rom, falt de i søvn - han i overkøya og hun i underkøya. I ett-tdia lente mannen seg ned og vekket kvinnen forsiktig og sa: Late som vi er gift? -Frue!Beklager å forstyrre deg, men kunne du strekke deg inn i skapet og gi meg det ekstra teppet? Jeg fryser sånn.. -Jeg har en bedre ide, sa kvinnen. -Kan vi ikke bare for i natt late som om vi er gift, spurte hun.-wow!det var en god ide, svarte mannen: -Ok sa kvinnen:- -Hent det jæ... teppet sjøl!!! Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Bruk refleks i mørket!!! Dag Erik Borgeraas var nær ved å kjøre på en ansatt som gikk ut i fotgjengerfeltet en tåkete og mørk morgen- uten refleks.- Det kunne gått galt. Det er livsfarlig å krysse Ulefossvegen i høstmørket uten refleks. En mørkkledd fotgjenger er nesten umulig å se.bruk refleks, lyder rådet fra Borgeraas som jobber i transporten, Han og kollegene opplever mange episoder fordi så mange krysser vegen uten refleks. Rose til ST-biblioteket Marian van der Meijde går på psykodramatstudiet. Der trenger hun en del litteratur som ikke er så lett å oppdrive. Nå sender Mraian en rose til biblioteket på sykehuset. -Jeg opplever at de alltid møter meg med smil og velvilje og finner frem det jeg trenger. Dyktige service-mindete fagpersoner, mener Marian... Trim-vinner fra Rjukan Randi Tapper fra anestesiavdelingen på Rjukan, går jula i møte med et gavekort på 2000 kroner:-desembertrekningen gjøres før jul og ikke i januar. Da skal vi trekke flere gavekort, minner Hege Kongsgaard om. Hun oppfordrer de som trimmer minst en halvtime ti ganger på en måned om å melde seg på trim-trekningen hos kontaktpersonen på egen avdeling. Mer informasjon fins på Pulsen Støtter Ninas innlegg En ansatt på Nevrologisk poliklinikk støtter Ninas innlegg i forrige blad. Også der er de plaget av støy fra gressklipperne og motoriserte løvblåsere på sommer og høst. Innsenderen håper det går an å finne løsninger som gjør at det kan gjøres fint rundt sykehuset- men med mindre støy for pasienter og ansatte... Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas