Snu(s) dine vaner? s. 2 3 De som trenger det mest s. 6 8 Folkehelseprofiler hva er det? s Folkehelse i alt vi gjør s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Snu(s) dine vaner? s. 2 3 De som trenger det mest s. 6 8 Folkehelseprofiler hva er det? s. 10 11 Folkehelse i alt vi gjør s. 12 14"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr. 1, 2015 Årgang 98 Snu(s) dine vaner? s. 2 3 De som trenger det mest s. 6 8 Folkehelseprofiler hva er det? s Folkehelse i alt vi gjør s

2 Prosjekt ved Nittedal tannklinikk rettet mot ungdom I januar startet Tannhelsetjenesten i Akershus, ved Nittedal tannklinikk, prosjektet «Snu(s) dine vaner» rettet mot ungdom og bruk av snus. Prosjektet involverer elever både i ungdomsskolen og videregående skole. Målet er at færre begynner med snus og å motivere de som har begynt å bruke snus, til å slutte. Prosjektet varer ut Tekst og foto: Trine Suphammer Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at samtidig som stadig færre unge røyker, så er bruken av snus sterkt økende blant unge også blant unge kvinner. I 2014 sier 18 prosent at de snuser daglig, mot 21 prosent året før. Det er fortsatt stor forskjell på unge menn og kvinner, 23 prosent av mennene snuser daglig og bare 12 prosent blant kvinnene. Snus inneholder nikotin som er avhengighetsskapende. Nikotinavhengighet utvikles særlig raskt hos barn og unge. Avhengigheten kan oppstå selv om de bare røyker eller bruker snus av og til. Det anses som like vanskelig å slutte å bruke snus som å slutte å røyke. Det svenske folkehelseinstituttet, Verdens helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt og EUs ekspertgruppe SCENIHR har alle fastslått at snus er kreftfremkallende. Bruk av snus er også assosiert med forhøyet blodtrykk og økt dødelighet etter hjerteinfarkt og slag, sier folkehelsekoordinator, Tannhelsetjenesten i Akershus, Rigmor Moe. Mange snusbrukere blant pasientene Ansatte ved Nittedal tannklinikk ønsker å gjøre en innsats for at færre unge skal begynne med snus, og motivere de som har begynt å bruke snus til å slutte. Klinikken ligger vegg i vegg med Bjertnes videregående skole der mange av tannklinikkens pasienter i alderen år tilbringer skoletiden sin. I et forsøk på å motvirke at ungdom begynner med snus, blir også ungdomsskoleelever inkludert i prosjektet. I 2015 vil aktuelle årskull være elever født i år 2000 og I 2016 er de aktuelle årskullene elever født i år 2001 og 1999, altså 15- og 17-åringer begge år. Alle elever i disse årskullene som skal inn til ordinær tannhelsekontroll i prosjektårene, inkluderes i prosjektet. Prosjektet vil dermed omfatte totalt fire årskull. På venterommet til Nittedal tannklinikk er det hengt opp en plakat med informasjon om prosjektet. I tillegg er det lagt ut informasjonsmateriell fra både Norsk Tannvern, Helsedirektoratet og Kreftforeningen. Minimal intervensjon som metode Når pasienter i prosjektets målgruppe kommer til Nittedal tannklinikk for ordinær undersøkelse, blir de ved bruk av minimal intervensjon spurt om snusbruk. Snusere registreres i eget Excel-ark der også eventuelle slimhinneforandringer noteres. Røykevaner blir også registrert. I tillegg til å registrere pasientene i prosjektet når de er 15 eller 17 år i 2015, vil noen pasienter også bli innkalt til tannklinikken i 2016 via recall. Det er da naturlig å snakke med pasientene på nytt om snusbruk. I Excel-arket for andre år i prosjektperioden vil det bli fylt ut om pasienten bruker snus, om pasienten har sluttet med snus siden forrige besøk og om vår informasjon hjalp pasienten å slutte med snus, forteller Rigmor Moe. Minimal intervensjon er en kort motiverende samtale bestående av tre spørsmål: Røyker/snuser du? Kan du tenke deg å slutte? Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe deg (videre). Prosjektleder, tannpleier Karin Øverby (t.v.) og klinikkleder Kari Anne Karlsen er optimistiske når det gjelder å få endret ungdommens snusvaner. Minimal intervensjon tar kort tid, og man trenger ikke lang opplæring i bruk av metoden, forteller Rigmor Moe. 2 Munnpleien nr. 1/2015

3 s Kilder: Health Effects of Smokeless Tobacco Products. SCENIHR Hälsorisker med svenskt snus. Karolinska institutet och Statens folkhälsoinstitut Rådsdirektiv 92/41/EØF. Smokeless Tobacco and Some Tobacco-spesific N-Nitrosamines, WHO Boffetta P, Hecht S, Gray N, Gupta P, Straif K. Smokeless tobacco and cancer. Lancet Oncol 2008; 9: Virkninger av snusbruk. Rapport nr Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Se: Pilen viser skade på høyre side i overkjeven som skyldes bruk av snus. Her er både tannkjøttet og kjevebenet ved hjørnetanna «spist» opp der «prisen» har ligget. Bildene er tatt av klinikkleder Kari Anne Karlsen med godkjennelse av pasienten som ønsker å advare andre snusbrukere. De ansatte ved Nittedal tannklinikk er klare til å bekjempe snusbruken blant ungdom i Nittedal. Bak fra venstre: Folkehelsekoordinator, Tannhelsetjenesten i Akershus, Rigmor Moe, Wenche Haug, Wigdis Solheim, Bistra Wium, Mahnoor Nazar og Karin Øverby. Foran fra venstre: Ann-Kristin Karlsen, Heidi Eriksen, Kari Anne Karlsen og Kristin Stokstad Nygård. nnvern opplysningsjyren selges i s fra Norsk Tannvern n@tannvern.no eller r idé fra. Juli b Friskere munn og tenner uten tobakk Denne brosjyren forteller om hva røyking og snusing betyr for munn- og tannhelsen din. Slutte med røyk eller snus? Last ned Slutta-appen Se slutta.no Sjekk Slutta din røykeslutt Ring Røyketelefonen Eller snakk med fastlegen Fakta: Snus DESEMBER 2008 Det er flest som bruker snus blant menn i alderen år. Her bruker om lag 2 av 10 snus daglig. Blant menn i aldersgruppen år bruker 11 prosent snus daglig. Ytterligere 5 prosent bruker det av og til. Blant kvinner er det under én prosent som snuser daglig. Snus har vært forbudt i EU siden Sverige og Norge har et unntak fra denne regelen, mens Danmark har et delvis unntak. Snus inneholder mer enn 2500 kjemiske stoffer, deriblant nikotin. 31 stoffer i snus er identifisert som kreftfrem kallende. Både EU og Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert snus som kreftfremkallende. Bukspyttkjertelen og spiserøret er mest utsatt. Nikotinet i snus og tas opp i blodet via munnslimhinnen og transporteres med blodet rundt i kroppen. Nikotin er sterkt avhengighetsdannende. Når man legger inn en pris snus, stiger pulsen og blodtrykket umiddelbart. Nivåene forblir høye så lenge prisen er i munnen. Dette skyldes nikotinet i snusen. Snus virker irriterende på munnens slimhinne og kan føre til endringer i munnslimhinnen der snusen plasseres. Noen endringer er reversible, andre ikke. Ved langvarig bruk kan det oppstå en fordypning som kalles snuslomme. Langvarig bruk av snus kan føre til at tannkjøttet trekker seg tilbake i området der man legger inn prisen. Dette gir ekstra lange tannhalser og ising i tennene. Studier har vist at bruk av snus gir økt dødsrisiko ved hjerteinfarkt. For personer med hjerte- karsykdom eller høyt blodtrykk kan bruk av snus trolig være særlig uheldig. En studie av norske soldater viser at bruk av snus øker risikoen for skader ved fysisk trening. Det er også mulig at skader i vev og muskler heles saktere når man bruker snus. En studie fra Sverige tyder på at bruk av snus under graviditet øker risikoen for svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel. Det er en mulig sammenheng mellom snusing og utvikling av type 2 diabetes og overvekt. Røyketelefonen EKSEMPLER PÅ NYTTIGE VERKTØY for å endre snus- og røykevaner er Norsk Tannverns brosjyre «Friskere munn og tenner uten tobakk», Helsediretoratets visittkort, Slutta-appen og Faktaark. Helsedirektoratets materiell kan bestilles eller lastes ned gratis fra nettet. Vi viser også til Munnpleien nr. 2/12 (side 8-11) der Helsedirektoratets arbeid for tobakk- og snusavvenning er bredt omtalt. Munnpleien nr. 1/2015 3

4 TandhygienistDagarna 2015: Munhälsa och livsstil ta hand om din kropp och dina tänder Illustrasjonsbilde av sigaretteske og snusboks med standardisert utseende. Foto: Rebecca Ravneberg, Helsedirektoratet Foreslår standardiserte TOBAKKSPAKNINGER Regjeringen sendte i slutten av februar på høring et forslag om at all tobakk som selges i Norge, skal ha standardisert og reklamefri emballasje pluss tydelige helseadvarsler på pakningene. Målet er å hindre at barn og unge begynner med tobakk. Røyking blant unge har gått jevnt nedover det siste tiåret. Nå røyker fem prosent i aldersgruppen år. Samtidig har vi det siste tiåret sett en kraftig økning blant unge som snuser. En tredjedel av unge menn og i underkant av hver fjerde unge kvinne snuser. 18 prosent i aldersgruppen år snuser nå daglig. Blant guttene er det 23 prosent som snuser hver dag. 12 prosent av jentene gjør det samme, sier helseminister Bent Høie. Flott design lokker Den sterke økningen i snusbruk blant unge kom etter at industrien begynte å utvikle produkter som appellerer til unge: snusbokser med ny design, nye farger og smakstilsetninger som vanilje, mentol og lakris. Vi foreslår derfor at tobakkspakningene skal ha mørkegrønn farge, og pakningens utforming skal være lik. Skriften som angir merke- og variantnavn skal standardiseres, både fargen, fonten, størrelsen og plassering på pakken. Produsentens logo og andre designelementer, som farge, tegn og symboler skal ikke brukes, verken på pakningene eller på produktene, sier Høie. Innføres i flere land Standardiserte tobakkspakninger ble innført i Australia i Det er i ferd med å bli innført i England, Irland og på New Zealand, og det vurderes i Finland og Frankrike. Konferansen ble avholdt i Karlstad, og Norsk Tannvern var der sammen med 700 andre deltakere. Blant presentasjonene kan nevnes: Allmennhelse og munnslimhinneforandringer, sykdomsforebyggende metoder, samtaler og råd til pasienter som røyker og om levevaner hvor tannhelsen var i fokus. Vår egen Kari Elisabeth Dahl, førsteamanuensis PhD holdt foredrag og hadde som tema «Oral helserelatert livskvalitet hos voksne i Norge». Kari Elisabeth Dahl. FOTO: UiO «Fjärilsprisen» 2015 I Sverige finnes det en kvinneorganisasjon som deler ut en såkalt «Fjärilspris», altså en sommerfuglpris, til en kvinne som har vist mot og engasjement i alkohol-, legemiddel- og narkotikaspørsmål ut fra et kvinneperspektiv. Prisen ble i år tildelt Lena Sjöberg (bildet), tannlege og styreleder i Tandvård mot Tobak. Denne organisasjonen har som mål å påvirke gjennom kunnskap, bevissthet og holdninger til tobakksbruk og helserisiko. Lena Sjöberg og foreningen deltar lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og Tandvård mot Tobak har utviklet mange typer informasjonsmateriell. Som en entusiastisk, troverdig og empatisk person er Lena Sjöberg en modig forkjemper og et forbilde hvor hun synliggjør Tannhelsetjenestens unike mulighet til å forebygge tobakksrelaterte sykdommer og for tidlig død. Hennes brennende interesse er å få alla med på «Tandvård mot tobak-tåget». Tandvård mot Tobak Foreningen tilhører paraplyorganisasjonen Yrkesföreningar mot Tobak. Det som finnes i Norge av tilsvarende er Landslaget Mot Tobakkskadene og Røykfritt Miljø Norge. Begge er frivillige organisasjoner, og opplysninger om dem finner du på www. roykfritt.no/lmt og Norsk Tannvern er medlem av Landslaget Mot Tobakkskadene. FOTO: BENTE STUVESETH FAKTA: I Norge røyker 13 prosent av befolkningen. I tillegg røyker rundt ni prosent av og til. Det utgjør til sammen rundt en million mennesker. Andelen dagligrøykere er halvert i løpet av de siste ti årene. Det er 9 prosent av den voksne befolkningen som i 2014 sier at de bruker snus daglig. Blant unge i alderen år er det 18 prosent som sier at de snuser daglig. Dette tilsvarer om lag personer. Den daglige snusbruken i befolkningen har gått opp de siste årene, og det ser i hovedsak ut til å skyldes økningen blant unge. (Kilde: Statistisk sentralbyrå) 4 Munnpleien nr. 1/2015

5 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory nr 1/2015 Årgang 98 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: NORSK TANNVERN Besøksadresse: Christian Krohgs gate 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon / sms Redaktør: Daglig leder, tannpleier Bente Stuveseth Redaksjonsutvalg: Folkehelsekoordinator, tannpleier Line Schrøder Karlsen og tannlege Reidun Stenvik Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 395 kr/år Institusjoner 750 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Grafisk design og produksjon: Trine Suphammer as Trykk: Merkur Grafisk AS FOTO: BENTE ROESTAD Norsk Tannvern tenner på samhandling Ved innføringen av Samhandlingsreformen i 2012 var det mange i tannhelsetjenesten i Norge som øynet en mulighet til å få «munnhulen inn i kroppen». Tannhelsepersonell, og i sær tannpleierne, har all sin virksomhet i kommunen. Det faktum at de fleste av innbyggerne har direkte eller indirekte kontakt med Den offentlige tannhelsetjenesten i sin kommune, styrker tannhelsetjenestens posisjon som samfunnsaktør. De offentlige tannklinikkene har oversikt over mange av kommunens innbyggere og kjennskap til den orale helsens betydning for den generelle helsesituasjonen. Dette gjør at tannhelsepersonellet i stor grad kan bidra i kommunenes arbeid med samhandling og individuelle behandlingsplaner for personer med kroniske sykdommer som diabetes og hjertesykdom, rus og psykiatri. Norsk Tannvern har som en frivillig organisasjon siden 1911 bidratt til økt bevissthet om den orale helsens betydning for den generelle helsen. Foreningen kan samhandle med alle aktører som driver folkehelsearbeid. Som nyvalgt styreleder ser jeg at Norsk Tannvern har mange områder som bør vektlegges i årene fremover. Etter hvert har tannhelsen til barn og ungdom blitt bra, og mye tyder på at også tannhelsen hos den voksne del av befolkningen går i samme retning. Deler av befolkningen som ikke har hatt samme oppmerksomhet fra tannhelsetjenesten i folkehelsearbeidet, er personer i norske fengsler, rus, psykiatri og et voksende innslag av innvandrere. Dette bør være viktige satsingsområder når dagens strategiplan skal revurderes etter Jeg ønsker å utfordre fylkestannlegekollegiet i strategiarbeidet og håper at dere vil bistå Norsk Tannvern med aktive innspill på disse viktige områdene for tannhelsetjenestens folkehelsearbeid. Vi kan tjuvstarte allerede nå. Munnpleien er et viktig informasjonsorgan som kan gi innblikk i noe av det flotte arbeidet som legges ned i form av prosjekter og tiltak innen Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge. Som nyvalgt styreleder kan jeg røpe at jeg er oppriktig opptatt av at tannhelsetjenesten kan spille en viktig rolle i det landsomfattende tobakksforebyggende arbeidet bare ved å spørre våre pasienter, og i sær ungdommene, om deres økende snusforbruk. Som kjent vil ene og alene det faktum at vi tannhelsearbeidere under rutineundersøkelsen spør om tobakksvaner, bidra til at 3-5 % av de spurte slutter med denne uvanen. Prosjekt igangsatt i Akershus er et flott eksempel på at tannhelsetjenesten tar dette ansvaret og bruker motiverende samtale eller endringsfokusert rådgiving som teknikk for å forsøke å redusere ungdommenes snusvaner ved en ungdoms- og videregående skole i Nittedal. Stortingets kommunal- og forvaltningskomité avga 2. juni innstilling vedrørende kommunereformen, og der gikk et flertall bestående av regjeringspartiene inn for å overføre ansvaret for tannhelsetjenesten til kommunene. Det gjenstår å se hvordan det går når saken i nær framtid skal behandles i Stortinget. Norsk Tannvern må være synlig i denne prosessen og være en aktiv medspiller med kommunene for å videreføre folkehelsearbeidet innen tannhelsetjenesten hvis den flyttes. Tannvernet vil, om dette skjer, få større utfordringer hvis organisasjonen må forholde seg til mange kommuners villighet til å støtte Tannvernets arbeid, mot de 19 fylkene vi har i dag. Munnpleien bør som organ også ha som mål å nå ut til privat sektor. Den har også stort ansvar for å prioritere forebygging fremfor behandling. Som nyvalgt styreleder gleder jeg meg til å få bidra aktivt for Norsk Tannvern i årene fremover. Claes T. Næsheim LEDER Claes T. Næsheim er styreleder i Norsk Tannvern Munnpleien nr. 1/2015 5

6 om tannhelsetilbud, behandlingsbehov og effekt av tannbehandlingen til rusmiddelmisbrukere For 10 år siden bevilget Helse-og omsorgsdepartementet de første kronene til tannbehandling av ruspasienter i Den offentlige tannhelsetjenesten. Første skritt på veien omfattet ruspasienter i helseinstitusjon. I 2006 kom midler som gikk til pasienter i kommunal rusomsorg, og i 2008 ble personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) inkludert. Tekst: Kirsten Halonen Hvordan har tannhelsetjenesten løst oppgavene? Bakgrunnen for det hele var det såkalte FUTT-prosjektet fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) leverte en rapport om tannhelsetilbudet til rusavhengige i Rapporten ble diskutert av bl.a. fylkestannlegene våren 2010 og omtalt i Munnpleien nr Utenom dette, har det vært få «treffpunkt» der Tannhelsetjenesten har vært samlet for å utveksle erfaringer med denne mangslungne pasientgruppen. Oppdrag til TKØ Høsten 2013 fikk Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) i oppdrag av Helsedirektoratet å «vurdere tannhelsetilbud, tannbehandlingsbehov og effekt av tannbehandlingen til rusmiddelmisbrukere». I tillegg ønsket direktoratet å vite mer om tannbehandlingsbehovet til personer med kvalifiseringsstønad fra NAV. Line Schrøder Karlsen ble ansatt som prosjektleder i TKØ for å utføre arbeidet. Hun er tannpleier og har nå permisjon på andre året fra stillingen som folkehelserådgiver i Tannhelsetjenesten i Østfold. Med seg i arbeidet har hun hatt både forsker, prosjektgruppe og referansegruppe. Arbeidet som er utført, er omfattende, og det har reist flere nye spørsmål. Munnpleien fikk en samtale med Line Schrøder Karlsen noen dager etter årets Tannvernseminar. I sitt engasjerte innlegg på seminaret tok hun for seg den delen av oppdraget som omhandlet «ruspasientene». Denne undersøkelsen var todelt. En gikk til øverste leder av Tannhelsetjenesten i fylkene, og en pilotundersøkelse ble rettet mot behandlere og pasienter. Funnene i fylkestannlegenes svar skiller seg ikke vesentlig fra de SIRUS fant i sin rapport, sier Line Schrøder Karlsen. Tilbudet følger rundskrivene. Organiseringen som helhet varierer fra fylke til fylke. Det er færre fylkeskommuner nå som samarbeider med privatpraktiserende tannleger. Tolv av dem samarbeider, og sju gir tilbud kun gjennom DOT. Det samarbeides oftest om pasienter i kommunal rusomsorg og LAR. Sju av fylkeskommunene gir utvidet tilbud til enten lavterskel «ruspasienter» og/eller pasienter i private rusinstitusjoner, forteller Line. PROSJEKTGRUPPE Henrik Jansson, forskningsleder TKØ Line Schrøder Karlsen, prosjektleder TKØ Anne L. Gimmestad, tannlege Arnhild Sunde Seim, DOT Hedmark Line i dialogsekvens under Norsk Tannvers seminar der hun var en av foredragsholderne. Fra venstre møteleder Øivind Asmyhr, fastlege i Alta Olav Gunnar Ballo og avd.direktør i Helse- og omsorgsdepartementet Kjell Røynesdal. FOTO: TRINE SUPHAMMER REFERANSEGRUPPE Representanter fra: KoRus (Kompetansesenter for rus) SIRUS DOT Oppland og Hedmark Fylkestannlegene Oslo kommune (velferdsetaten) Universitetet i Oslo RIO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon TAKO NAV ROP (kompetansetjeneste for samtidig rus og psykiatri) 6 Munnpleien nr. 1/2015

7 En fornøyd prosjektleder, Line Schrøder Karlsen, håper å arbeide videre for få enda bedre dokumentasjon på effekten av tannbehandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. FOTO: KIRSTEN HALONEN Vanskelig å tallfeste totalt antall rusmiddelbrukere Det finnes sikre tall for pasienter i LAR, men for kommunal rusomsorg mangler oversikter, og institusjonene differensierer ikke pasienter med døgnopphold kortere eller lengre enn tre måneder. Dermed fant vi ikke totalantall rusmiddelbrukere som får tilbud om tannhelsetjeneste. Kostnadene er vel 8000 kr per behandlet pasient, og det er ca kr dyrere per pasient i fylkeskommuner der også privatpraktiserende behandler «ruspasienter». Utfordringer som «ikke møtt»-problematikk, manglende motivasjon hos pasient og i enkelte tilfeller der vedtak fra kommunal rusomsorg manglet, kom frem i undersøkelsen. Dette er bekymringsfullt, sier Line. At det ikke er krav om nasjonal rapportering, gjør det vanskelig å få data på antall pasienter, økonomi og tannhelse, fortsetter hun. Kanskje bør det innføres en enkel rapportering for å få et bedre bilde av tilbudet? Det er også utfordringer rundt oppfølging av «ruspasientene». Halvparten av fylkestannlegene mener at mange rusmiddelmisbrukere faller utenfor dagens tilbud, f.eks. de med plass i private institusjoner, ettervern, pasienter med korttidsopphold i institusjon og de som ikke ønsker hjelp fra rustjenesten. Pilotundersøkelsen Pilotundersøkelsen ble gjennomført på én offentlig og én privat tannklinikk. Tolv tannleger deltok, alle med mer enn fem års praksis. En var privatpraktiserende. Nær alle pasientene var menn, flest over 40 år. De fleste var rusfrie da undersøkelsen ble gjort. Fyllingsterapi dominerte behandlingen. I tillegg kom ekstraksjoner, plateproteser og noe krone/ bro-protetikk. Forebyggende behandling utgjorde vel 11 % av tilbudet, mens ca. 16 % ikke hadde behandlingsbehov. Av de 12 tannlegene som deltok i pilotundersøkelsen, kjente ni til Helsedirektoratets veileder God klinisk prakiss i tannhelsetjenesten, og sju av dem forsøkte å følge veilederen, sier Line om temaet forebyggende behandling og oppsummerer at: tannbehandlingsbehovet hos rusmiddelmisbrukerne er omfattende det egenopplevde behandlingsbehovet er stort gratis tannbehandling betyr mye for livskvaliteten og mulighetene til å komme i arbeid/arbeidstrening én av fem møtte ikke til avtalt time Hva skjer videre? Rapporten viser noe om tannhelsestatus og behandlingstilbudet til «ruspasientene». Vi vet lite om hvordan det går etter at behandlingen er fullført og hvordan ulike faktorer påvirker resultatet. Hvordan kan gråsoneproblematikken løses, dvs. tilbud til personer i ettervern og pasienter i private rusinstitusjoner? Hva med lavterskeltilbud? TKØ vil gå videre for å kunne øke kunnskapen om behandlingsbehovet og resultatene i denne pasientgruppen. Det er spørsmål som f.eks. i hvilke pasientgrupper suksessraten er høy? Hva betaler vi for og hva får vi ut at det? Dette fikk vi ikke svar på i undersøkelsen. Derfor er det viktig å få mulighet til en større behandler- / pasientundersøkelse basert på pilotundersøkelsen. Tilbakeføring av kunnskap til tjenesten er viktig, og enkel rapportering vil gi bedre informasjon om tannhelsen til rusmiddelmisbrukere, avslutter Line Schrøder Karlsen optimistisk. Rundskriv Se adresseliste Vår ref Dato Nr. I-2/ HL UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak om å iverksette et nytt tannhelsetilbud til rusmisbrukere. Samtidig informerer vi om videreføring av midler til tannbehandling for rusmisbrukere gitt i 2005, jf. rundskriv I-12/2005. Vi viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) Endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006, jfr B.innst.S. nr. 11 ( ). Helse- og omsorgsdepartementet har omtalt midlende under kapittel 761 post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak. 1. NYTT TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Bakgrunnen for ny ordning Erfaringer fra en forsøksordning med utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud (FUTTprosjektet), har vist at personer som mottar andre kommunale tjenester enn hjemmesykepleie, har et stort tannbehandlingsbehov. FUTT-prosjektet ble i perioden gjennomført i regi av fylkene Vest-Agder, Hedmark og Nord-Trøndelag. Det ble gitt tilbud om tannhelsetjenester i enkelte kommuner i disse fylkene. De som fikk tilbud om tannhelsetjenester var: Eldre, langtidssyke og uføre med kommunale hjemmetjenester, men ikke hjemmesykepleie. Eldre, langtidssyke og uføre som pleies av pårørende, men som kvalifiserer for Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks Munnpleien nr. 1/2015 7

8 Veileder IS-1589 God klinisk praksis i tannhelsetjenesten en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling TANNHELSEFORHOLD HOS DELTAKERE I KVALIFISERINGS- PROGRAMMET GJENNOM NAV Veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten fra Helsedirektoratet sier bl.a.: «Det anses som god klinisk praksis å planlegge behandlingen i tråd med følgende prioriteringer: 1. Akutt behandling etter foreløpig undersøkelse og diagnose 2. Undersøkelse, diagnose, diskusjon om behandlingsalternativer 3. Informasjon og råd om forebygging av skader i tenner og munnhule 4. Begrensning av skadeutvikling og opplæring i egenomsorg 5. Behandling av patologiske tilstander i tenner, kjeve og munnhule:» Veilederen kan lastes ned fra retningslinjer/god-klinisk- praksis-i-tannhelsetjenesten- Samtidig som TKØ fikk i oppgave å vurdere tannhelsetilbudet til rusmiddelmisbrukere, ba Helsedirektoratet prosjektgruppen om å undersøke tannbehandlingsbehovet til personer med kvalifiseringsstønad fra NAV. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er en del av myndighetenes tiltak mot fattigdom og skal bidra til å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet og heve levekårene for deltakerne i programmet, forteller Line om tilleggsdelen av prosjektet. Siden det var knapp tid til hele prosjektet, måtte prosjektgruppen begrense seg til å undersøke deltakernes egenopplevde munnhelse og veiledernes erfaringer med tannhelseproblematikk hos deltakerne. Vi sendte en spørreundersøkelse til deltakere og en til veiledere i KVP, fortsetter Line. Vi fant at over 50 % hadde vært mer enn ett år i KVP, og 83 % av klientene hadde husholdningsinntekt under halvparten av gjennomsnittlig årlig arbeidsinntekt i Norge. Dette er personer som kommer inn under begrepet «de som trenger det mest», mennesker som trenger stønad til livsopphold over lengre tid. Tannbehandling til deltakere i KVP blir et bidrag til sosial utjevning. Rundt 25 % av deltakerne har ofte hatt smerter fra tennene / munnen. Tilsvarende mange føler seg usikre og opplever stress eller hemmes sosialt pga. tennene. Blant veilederne mener ca. 70 % at klientene har tannproblemer. Konklusjonen er at det selvopplevde behovet for tannbehandling er stort, og et gratis tannbehandlingstilbud vil bety mye for deltakerne i KVP. Videre at rundt halvparten til nå har fått nødvendig tannbehandling dekket gjennom ulike ordninger, oftest gjennom NAV sosial. Av de som har fått dekket tannbehandling tidligere, svarer 71 % at det har betydd veldig mye for dem. FAKTA FRA KVP-UNDERSØKELSEN 44 NAV kontorer, to i hvert fylke, åtte i Oslo kommune ble kontaktet. De fleste deltakerne er under 40 år. Ca. 70 % er enslige Det var jevn fordeling mellom kvinner og menn. Vel halvparten har gjennomført videregående skole Svært få har utdannelse utover dette nivået. 83 % hadde en samlet husholdningsinntekt på under kr Mange sliter med fysiske / psykiske sykdommer. Ca 8 % av deltakerne har rusrelaterte problemer. Rundt 70 % av veilederne mente at de ofte har klienter med psykiske problemer. Mer om kvalifiseringsprogrammet, se nav.no Linda Grandlund ny folkehelsedirektør i Helsedirektoratet Linda Granlund er ansatt som divisjonsdirektør i Divisjon folkehelse. Granlund har doktorgrad i ernæring fra Universitetet i Oslo, bakgrunn som forsker og kommer fra stilling som direktør for helse og ernæring i Mills DA, hvor hun har ledet flere store utviklingsprosjekter. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor og har vært nestleder i Diabetesforbundet. Hun tiltrer jobben senest 1. september. Linda Granlund overtar etter Ole Trygve Stigen som har fungert i stillingen siden den tidligere folkehelsedirektøren Knut Inge Klepp gikk over til Folkehelseinstituttet i februar i år. Zendiumprisen 2015 til Puss fra første tann Oslo-prosjektet «Puss fra første tann» ble 9. juni under Samfunnsodontologisk Forum i Kristiansand tildelt zendiumprisen Prosjektet er bredt omtalt i Munnpleien nr. 2, På årets Tannvernseminar ble status for prosjektet presentert av prosjekttannpleierne Lisa Brændø og Slavica Pejic Djurasovic. Prosjektets mål er at alle småbarnsforeldre skal få tilpasset informasjon om tannhelse og Oslo kommune har gått inn i prosjektet med seks millioner kroner. 8 Munnpleien nr. 1/2015

9 Det er ingen hemmelighet at Finnmark fylke sliter med store tannhelseforskjeller i befolkningen, og hittil har man synset om årsaker, og mange kreative løsninger er klekket ut av tannhelsetjenesten for både å forebygge og reparere. Nå vil man ha konkrete svar, og befolkningen i fem utvalgte kommuner deltar i forskningsprosjektet «Tannhelse i nord». Prosjektet startet i 2013, og i 2015 pågår datainnsamlingen fra prosjektets første del. Den viser «skyhøy» oppslutning i deltakerkommunene, og det er tydelig at befolkningen i nord står samlet i kampen mot karies. I løpet av ble alle voksne pasienter som var i kontakt med de offentlige tannklinikkene i kommunene Tana, Nesseby, Porsanger, Karasjok og Kautokeino invitert til å delta i prosjektet Tannhelse i nord. Pasienter fra disse klinikkene fylte ut et firesiders spørreskjema om blant annet egen tannhelse, bruk og fornøydhet med tannhelsetjenesten og en del bakgrunnsinformasjon slik som inntekt, utdannelse og etnisk tilhørighet. Deltakerne i prosjektet ga også skriftlig tillatelse til at spørreskjemaopplysningene kunne kobles opp mot journaldata fra tannklinikkene. Meget god oppslutning Vi er meget fornøyde med deltakelsen, forteller fylkestannhelsesjef i Finnmark, Torill H. Lauritsen. Totalt var det 2146 personer som svarte på spørreskjemaet og som kom til den kliniske undersøkelsen på klinikken. I Kautokeino var det en oppslutning på 97,6 %, i Nesseby 100 %, i Karasjok 94,5 %, i Porsanger 67,7 %, i Seida 89,3 % og i Tana Bru 96,5 %. Det vil si at at om lag 90 % av de inviterte valgte å delta i prosjektet. Det er fantastisk og gir oss håp om at vi nå kanskje kan lykkes i å utjevne forskjellene i befolkningens tannhelse, sier Lauritsen. Samarbeidsprosjekt Tannhelse i nord er gjennomført i nært samarbeid mellom Den offentlige tannhelsetjenesten i Finnmark, Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin og TkNN. Det har vært jobbet målrettet med kompetanseheving blant tannhelsepersonalet og utvikling av kvalitetssikring knyttet til rutiner for klinisk undersøkelse og journalføring. I regi av projektet har samtlige medarbeidere på de berørte klinikkene deltatt på flere seminarer der faglig ekspertise fra TkNN og Institutt for samfunnsmedisin ved UiT har hatt anvar for faglig innhold. I forbindelse med gjennomføring av prosjektet og etterkontroll av datainnsamlingen, har kliniske prosedyrer på klinikkene blitt nøye kalibrert og fulgt opp. Tilbakemeldinger fra klinikkene er at prosjektets kvalitetssikringstiltak har medført en større grad av nøyaktighet og standardisering i de daglige kliniske rutinene, forteller Lauritsen Bedre tannhelse I mars i år sendte vi prosjektsøknad til Helsedirektoratet om en del 2 i prosjektet. I løpet av 2015 vil vi i nært samarbeid med teamene på klinikkene kvalitetssikre og tilrettelegge dataene som er samlet inn for videre analyser. Det vil bli laget tilbakemeldingsrapporter til hver klinikk. Hensikten er å gi klinikkene en mulighet til å benytte resultatene fra kartleggingen inn i videre strategisk utvikling og kvalitetsarbeid for virksomheten. Hvis klinikkene ønsker det, vil det bli avholdt folkemøter, slik at de personene som deltok i undersøkelsen, kan få en mer detaljert orientering om resultatene. Målet er å initiere prosesser som kan omsette kunnskapen til en forbedret tannhelse for den samiske befolkningen, forteller Lauritsen Fylkestannhelsesjef Torill H. Lauritsen (t.h.) sammen med overtannlege i Midt- Finnmark, Anne Line Trøften. FOTO: TRINE SUPHAMMER Doktorgrad En av tannlegene ved Kautokeino tannklinikk, Anne-Kristine Sara Bongo, vil, finansiert av TkNN, gå i gang med et PhD-prosjekt basert på innsamlet materiale fra Tannhelse i nord. PhDprosjektet vil være forankret ved UiT, Norges arktiske universitet. Temaet for PhD-arbeidet er forebygging av tannsykdommer i samisk befolkning. Ann-Kristine regner med å avslutte arbeidet med doktorgraden i løpet av Anne-Kristine Sara Bongo vil beholde en 20 % stilling ved tannklinikken i Kautokeino for å ha forankring til tannhelsetjenesten parallelt med sitt doktorgradsarbeid. Dette er et eksempel på at prosjektet også bidrar til økt formell forskningskompetanse hos tannhelsepersonell i fylket, sier fylkestannhelsesjef Torill H. Lauritsen. Munnpleien nr 1/2015 9

10 Folkehelseprofiler hva er det? Avd. direktør, dr.med. Else-Karin Grøholt var en av foredragsholderne på folkehelsenettverkskonferansen for tannhelsetjenesten i november Der snakket hun om folkehelseprofiler og Folkehelseinstituttets arbeid med å skaffe oversikt over helsesituasjonen i befolkningen. Dette arbeidet er forankret i lov om folkehelsearbeid, som pålegger både kommuner og fylkeskommuner å ha «nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen». Her får de god hjelp av Folkehelseinstituttets profiler. Tekst og foto Reidun Stenvik 10 Munnpleien nr. 1/2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt, i det daglige kalt Folkehelseinstituttet, er en stor organisasjon med rundt ansatte og består av divisjoner for miljømedisin, epidemiologi, psykisk helse, smittevern, rettsmedisinske fag samt samfunns-kontakt og instituttressurser. Munnpleien har avtalt møte med direktør Else-Karin Grøholt som tilhører Divisjon for epidemiologi og leder Avdeling for helsestatistikk. Hensikten er å få vite mer om folkehelseprofiler, men først spør vi om forskjellen mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Organisasjonskartene kan minne om hverandre med divisjoner og avdelinger og begge arbeider med helse. Vi er et nasjonalt kompetanseorgan og skal først og fremst levere kunnskap for folkehelse og rettssikkerhet, mens Helsedirektoratet er et forvaltningsorgan. Både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, forklarer Grøholt som har vært direktør for avdelingen siden Hun har tidligere forsket på sosiale helseforskjeller, men som leder får hun lite tid til forskning. Folkehelseprofiler Arbeidet med å lage folkehelseprofiler er forankret i loven om folkehelsearbeid som pålegger både kommuner og fylkeskommuner å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Og da er det viktig å huske at det er faktorer utenfor helsetjenesten som har størst betydning i det helsefremmende arbeidet. Man snakker ofte om den såkalte regelen, som betyr at helsetjenesten står for 10 prosent mens generelle livsvilkår og levevaner står for 90 prosent når det gjelder å fremme helse, sier Else-Karin Grøholt og forteller at de fikk oppdraget i 2011 og publiserte de første folkehelseprofilene i Årets folkehelseprofil for kommuner ble lagt ut på nettet i mars, så dette er altså for fjerde gang. Ved å gå inn på nettstedet kan du finne folkehelseprofilen for «din» kommune og fylkeskommune og selvsagt folkehelseprofilen for andre kommuner som det kan være interessant å sammenligne med. Avd. direktør Else-Karin Grøholt. Akershus, Fet og Oppegård For å vise meg og forklare hvordan en profil ser ut og hva slags informasjon en kan finne, skriver hun ut folkehelseprofil 2015 for Akershus fylke og to av kommunene i fylket, Oppegård som er en forstadskommune med rundt innbyggere og Fet, en landbrukskommune med et folketall på ca Utskriften er på fire sider og består dels av tekst og dels av grafiske fremstillinger, blant annet et såkalt folkehelsebarometer. Første side har tekst som omhandler de samme temaene hos alle tre. Det gjelder befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner og helse/sykdom, og beskrivelsen er enkel og lettfattelig. Vi legger vekt på ikke å bruke faguttrykk og å skrive på en måte som gjør at folk flest kan ha nytte av å lese dette, sier Grøholt og forklarer at barometeret på siste side er mer detaljert og er basert på en rekke såkalte helseindikatorer, f.eks. befolkningsvekst, utdanning og inntektsnivå, drikkevannsforsyning, røyking, overvekt og antall tilfeller av ulike sykdommer. Vi legger merke til at fylkesprofilen ikke har de samme indikatorene som kommuneprofilene. Dette er avhengig av datatilgang. På fylkesnivå er datagrunnlaget bedre, og det er flere kilder vi kan benytte. På kommunenivå er kildegrunnlaget dårligere, og det kan også være et problem at tallene er så små at de må skjules av personvernhensyn.

11 15:45 Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober Nye indikatorer i 2015: Utdanningsforskjeller i forventet levealder Utvidet indikator på drikkevann Laveste mestringsnivå i regning Overvekt blant kvinner Antibiotikabruk Bokmål Batch /03/2015 8:08 Folkehelseprofil for 0217 Oppegård, Befolkningsstørrelse per 1. januar 2014: Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene lavere enn i landet som helhet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen personer som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende resultater mht. E. coli og stabil drikkevannsleveranse ser ut til å være høyere enn landsnivået. Statistikken gjelder den delen av befolkningen som får vann fra rapportpliktige vannverk. Når man vurderer kommunens drikkevannsforsyning, må det tas hensyn til hvor stor del av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk, se indikatornummer 12, forsyningsgrad. Frafallet i videregående skole er lavere enn landsnivået. Frafall er likevel en viktig folkehelseutfordring for mange kommuner som ligger bedre an enn landet. Les mer om frafall på midtsidene. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i regning er lavere enn i landet som helhet. På kommunenivå finnes det lite statistikk på levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk, alkohol og rusmidler. I folkehelseprofilen finnes data på røykevaner og overvekt blant kvinner ved svangerskapets begynnelse. Dette kan si noe om levevaner i hele kommunens befolkning. Indikatorene under temaområdet helse og sykdom kan også indirekte gi informasjon om levevaner i befolkningen. Se Norgeshelsa statistikkbank for levevanestatistikk på fylkesnivå. Forventet levealder for kvinner er høyere enn i landet som helhet. Forventet levealder beregnes ut ifra dødelighetsrater de siste 15 årene. Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående eller høyere utdanning, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Forskjellen i forventet levealder er en indikator på sosiale helseforskjeller i kommunen. Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen år er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Les om psykisk helse blant barn og unge på midtsidene. Andel som legges inn på sykehus med hjerte- og karsykdom er lavere enn i landet som helhet. Denne indikatoren bør vurderes i sammenheng med andre indikatorer på hjerte- og karsykdom Vi prøver å utarbeide noen nye indikatorer hvert år. Den eneste indikatoren for tannhelse i folkehelseprofilen er «Friske tenner, 5-åringer», men det finnes noe mer statistikk i statistikkbanken «Norgeshelsa» sier hun. Per i dag er statistikk på tannhelse kun tilgjengelig på fylkesnivå, men det er igangsatt et arbeid i regi av HOD for å få data på kommunenivå også. Både Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet er involvert i dette arbeidet. Indikatorer for tannhelse Vi ønsker å inkludere mer tannhelsedata i profilene, og da dreier det seg både om å få data for barn og unge også på kommunalt nivå og data for voksnes tannhelse. Data på tannhelse blant voksne finnes i spredte epidemiologiske undersøkelser. I 2011 utga Folkehelseinstituttet en rapport kalt Fra EPJ-data til tannhelseregister? EPJ betyr elektroniske pasientjournaler, og vi gjorde en pilotstudie blant et utvalg private tannlegepraksiser og offentlige klinikker i to fylker. Konklusjonen ble at det er behov for å utvikle et standardisert kodeverk hvis dataene skal egne seg for et sentralt register. Jeg vet at Helsedirektoratet har startet arbeidet med et tannhelsekodeverk, men jeg vet ikke hvor langt det er kommet, sier Else-Karin Grøholt. FOLKEHELSEPROFIL 2015 Akershus Oppegård Utgitt av Folkehelseinstituttet Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Folkehelseprofilen er et bidrag til arbeidet med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i fylket og oppgaven med å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, jamfør lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra Norgeshelsa statistikkbank per mars Nye indikatorer i 2015: Overvekt ved sesjon (gutter og jenter) Utdanningsforskjeller i forventet levealder Laveste mestringsnivå i regning Antibiotikabruk, 0-4 år Vaksinasjonsdekning, HPV-vaksine Utgitt av Folkehelseinstituttet Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no FOLKEHELSEPROFIL 2015 Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idékilde: National Health Observatories, Storbritannia Foto: Colourbox og Scanpix Bokmål Batch /03/2015 Elektronisk distribusjon: Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idékilde: National Health Observatories, Storbritannia Foto: Colourbox og Scanpix Elektronisk distribusjon: Noen trekk ved fylkets folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for fylkets alderssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Befolkning I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene lavere enn i landet som helhet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i Miljø fra landsnivået (30-39 år). landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen personer som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende Skole resultater mht. E. coli og stabil drikkevannsleveranse, ser ut til å være høyere enn landsnivået. Statistikken gjelder den delen av befolkningen som får vann fra rapportpliktige vannverk. Når man vurderer fylkets drikkevannsforsyning, må det tas hensyn til hvor stor del av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk, se indikatornummer 12, forsyningsgrad. Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i Frafallet i videregående skole er lavere enn i landet som helhet. Frafall er landet som helhet. likevel en viktig folkehelseutfordring for mange fylker som ligger bedre an enn landet. Les mer om frafall på midtsidene. Levevaner Overvekt inkludert fedme ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter selvrapporterte data for jenter og gutter fra sesjon 1. Helse og sykdom Folkehelseprofil for 02 Akershus, Befolkningsstørrelse per 1. januar 2014: Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående eller høyere utdanning, er større enn i landet som helhet. Forskjellen i forventet levealder er en indikator på sosiale helseforskjeller i fylket. landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Les om psykisk helse blant barn og unge på midtsidene. landet som helhet, vurdert etter andelen som har brukt antibiotika i løpet av året. Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen år er lavere enn i Antibiotikabruken i aldersgruppen 0-4 år ser ut til å være mer utbredt enn i Noen trekk ved kommunens folkehelse Befolkning Levekår Miljø Skole Levevaner Helse og sykdom Utgitt av Folkehelseinstituttet Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idékilde: National Health Observatories, Storbritannia Foto: Colourbox og Scanpix Bokmål Batch /03/2015 8:09 Elektronisk distribusjon: FOLKEHELSEPROFIL 2015 Fet Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober Nye indikatorer i 2015: Utdanningsforskjeller i forventet levealder Utvidet indikator på drikkevann Laveste mestringsnivå i regning Overvekt blant kvinner Antibiotikabruk Folkehelseprofil for 0227 Fet, Befolkningsstørrelse per 1. januar 2014: Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Befolkning I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene lavere enn i landet som Levekår Miljø Skole helhet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i fra landsnivået. landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen personer som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende resultater mht. E. coli og stabil drikkevannsleveranse ser ut til å være høyere enn landsnivået. Statistikken gjelder den delen av befolkningen som får vann fra rapportpliktige vannverk. Når man vurderer kommunens drikkevannsforsyning, må det tas hensyn til hvor stor del av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk, se indikatornummer 12, forsyningsgrad. Frafallet i videregående skole er lavere enn landsnivået. Frafall er likevel en viktig folkehelseutfordring for mange kommuner som ligger bedre an enn landet. Les mer om frafall på midtsidene. landet som helhet. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i regning er høyere enn i Levevaner På kommunenivå finnes det lite statistikk på levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk, alkohol og rusmidler. I folkehelseprofilen finnes data på røykevaner og overvekt blant kvinner ved svangerskapets begynnelse. Dette kan si noe om levevaner i hele kommunens befolkning. Indikatorene under temaområdet helse og sykdom kan også indirekte gi informasjon om levevaner i befolkningen. Se Norgeshelsa statistikkbank for levevanestatistikk på fylkesnivå. Helse og sykdom Forventet levealder for kvinner er ikke entydig forskjellig fra landet som Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste helhet. Forventet levealder beregnes ut ifra dødelighetsrater de siste 15 årene. utdanning og de som har videregående eller høyere utdanning, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Forskjellen i forventet levealder er en indikator på sosiale helseforskjeller i kommunen. landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Les om psykisk helse blant barn og unge på midtsidene. forskjellig fra landsnivået. Denne indikatoren bør vurderes i sammenheng med andre indikatorer på hjerte- og karsykdom. Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen år er lavere enn i Andel som legges inn på sykehus med hjerte- og karsykdom er ikke entydig Ny folkehelsemelding uten et ord om tannhelse I slutten av mars presenterte regjeringen en ny folkehelsemelding Mestring og muligheter. Meld. St. 19 ( ). I motsetning til den forrige meldingen God helse Felles ansvar (Meld. St. 34 ( ), der tannhelsens plass i folkehelsearbeidet kom tydligere frem enn noensinne (Munnpleien nr. 1, 2013), inneholder ikke ny melding et ord om tannhelse. Dette har fått tannhelse-personell til å reagere. Blant annet har både Den norske tannlegeforening og Norsk Tannpleierforening vært i høringsmøte i Stortinget og levert et notat til Stortingets Helse-og omsorgskomité om hva tannhelsetjenesten i Norge kan bidra med, og som burde vært tatt med i meldingen. I den forrige meldingen ble det i flere av kapitlene understreket hvor stor betydning god tannhelse har for livskvalitet, omgang med andre mennesker, fødeinntak og taleevne. Tannhelse ble spesielt nevnt både når det gjelder kvalitet i barnehagen, helsestasjonstjenesten og fremtidsrettet helse og omsorgstjeneste. I kapittel 5 Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten står det bl.a: «Det regelmessige og oppsøkende tannhelsetilbudet ved den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har et forebyggende formål. Sykdomsutvikling kan avdekkes i en tidlig fase, og det er gode muligheter for veiledning i kosthold, ernæring, røykeavvenning og personlig munnstell. I tillegg driver tannhelsepersonell grupperettet forebyggende virksomhet i skoler, barnehager og helsestasjon.tannhelsepersonell lærer også opp personell i kommunale pleieog omsorgstjenester. Opplæringen bidrar til et variert og helsefremmende kosthold, god munnhygiene og nødvendig tannbehandling». Også de private klinikkenes plass i det forebyggende arbeidet ble poengtert. Vi legger også til tannhelsepersonells betydning når det gjelder å avdekke mulig vold, overgrep og omsorgssvikt. Samhandlingsreformen bygger på at et helhetlig pasientforløp skal legges til grunn ved prioritering i helsetjenesten. Forebyggende tiltak før pasienten har utviklet sykdom skal prioriteres. Den offentlige tannhelsetjenesten har mye å bidra med i dette arbeidet, blant annet ved å ha oversikt over tannhelsetilstanden i befolkningen og dermed også være en støttespiller i det generelle folkehelsetilbudet, het det i den forrige meldingen. Hva har endret seg de siste to årene når meldingen for totalt overser tannhelsetjenestens plass i dette arbeidet? Regjeringen har nylig også lagt frem Meld. St. 26 ( ) «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet». Her er tannhelse viet plass også i folkehelsesammenheng, men det utelukker vel ikke tannhelsetjenestens plass i et nasjonalt folkehelseperspektiv? Trine Suphammer Munnpleien nr. 1/

12 Tannhelsen hos barn og unge i Hedmark er veldig bra og ligger over landsgjennomsnittet, men de ønsker å bli enda bedre. Folkehelsearbeid har vært et satsingsområde i tannhelsetjenesten i Hedmark i mange år. Munnpleien har flere ganger skrevet om ulike prosjekter fra oppstarten i 2003 med «Vann vinner venner» og ulike tiltak gjennom «Sukkerkrigen» de siste ti årene. Gjennom samarbeid med andre arbeider de med ulike prosjekter og tiltak for å nå nye mål. Tekst og foto: Arnhild Sunde Seim Folkehelselovens fem prinsipper: Utjevning av sosiale helseforskjeller Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var-prinsippet Medvirkning 12 Munnpleien nr. 1/2015 I årsrapporten 2014 «Sammen videre mot nye mål» leser vi at Hedmark fortsatt har landets beste tenner i alderen år likevel jobber de mot nye mål «I 2020 skal 50 prosent av 18-åringene i fylket ha feilfrie tenner». Målet skal nåes gjennom tverrsektorielt samarbeid. Andel med «null hull» i Hedmark år 71 % (56 % på landsbasis 2013) 18 år 30 % (19 % på landsbasis 2013) Munnpleien ønsker å se nærmere på hvorfor Hedmark gjennom flere år har så gode tannhelseresultater. Vi tok turen til Fylkeshuset på Hamar og møter Hilde Søberg, nyansatt folkehelserådgiver hos fylkestannlegen. Hun har lang erfaring som tannpleier, herav noen år som ledende tannpleier i det største distriktet i Hedmark, samt tre år som leder av tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark. Nå er hun klar for nye folkehelseutfordringer. Vi er gjennom tidligere reportasjer i Munnpleien kjent med at Hedmark lenge har jobbet utfra tanken om at «god tannhelse skapes ikke av tannhelsetjenesten alene». Tverrsektorielt samarbeid har vært avgjørende for å legge til rette for å kunne gjøre sunne valg, spesielt for barn og unge. Slagordet «Enkelt å velge sunt i Hedmark» har vært retningsgivende for folkehelsearbeidet gjennom mange år. Denne tenkningen er i tråd med Folkehelselovens fem prinsipper, sier Hilde, disse skal legges til grunn for det daglige folkehelsearbeidet i Tannhelsetjenesten. Hilde forteller om viktige kjennetegn på folkehelsearbeidet i Hedmark det er forankret i ledelsen, man jobber på tvers av sektorer og det har vært en systematisk satsing over flere år. Tannhelsetjenesten deltar i tverrsektorielle nettverk Vi spør Hilde om hun kan gi oss eksempler på hvordan dette gjennomføres i praksis. Fylkestannlegen deltar i Strategisk ledergruppe, på denne måten har Tannhelsetjenesten en stemme inn i sentrale beslutninger som tas i fylkeskommunen. Vi har jevnlige samarbeidsmøter med folkehelseteamet i Strategisk stab, VGO (videregående opplæring) og Innkjøpsavdelingen i fylkeskommunen. For eksempel har Tannhelsetjenesten gjennom dette samarbeidet vært med å påvirke vareutvalg i kantinene på de videregående skolene. Folkehelseteamet har gjennom «Sukkerkrigen» de siste ti årene samarbeidet med Tannhelsetjenesten og støttet ulike prosjekter og tiltak økonomisk. Noe som har vært av stor betydning og gjort Tannhelsetjenesten synlig på ulike arenaer for barn og unge i Hedmark, forteller Hilde Søberg Folkehelsearbeidet drives i hele organisasjonen Munnpleien ber Hilde fortelle om hvordan arbeidet er organisert i Tannhelsetjenesten. Folkehelsearbeidet er forankret i ledergruppa, det er fast tema på alle ledermøter der folkehelserådgiver deltar sammen med overtannlegene og fylkestannlegen. Arbeidet er tydelig i virksomhetsplanen og tema på møter for klinikksjefer, ledende tannpleiere og klinikkmøter, sier Hilde. Med utgangspunkt i Virksomhetsplanen utarbeider alle klinikkene årlige aktivitetsplaner for folkehelsetiltak. Tannpleierne har ansvar for årlig rapportering av klinikkens folkehelseaktiviteter til folkehelserådgiver. Både ledelsen og de ansatte ute i klinikkene er bevisste på hvilke tannhelseresultater vi har, og bruker tall og tiltak i planprosesser, sier Hilde Søberg og understreker at dette er viktig for å få hele organisasjonen til å se folkehelsearbeidet som en integrert del av tjenestens ansvarsområde. Satsingsområder i 2015 Nå har vi hørt om hvor viktig det er med forankring og god organisering av folkehelsearbeidet, men Munnpleien vil gjerne vite litt mer om hovedaktiviteter fremover. Ungdom fra år er hovedmålgruppa hvor det settes inn spesielle tiltak i hele fylket. I Nord-Østerdal videreføres prosjektet «Enkelt å velge sunt i skoletida» for alle ungdomsskolene i regionen. I Sør-fylket fortsetter «Snusfornuftig» i alle 8. klasser, omtalt i Munnpleien 1/2014. Og fra januar 2015 har Tannhelsetjenesten og folkehelseteamet i fylkeskommunen startet tiltaket «Tannbørster og flyer» i alle 8. klasser i fylket. Begrunnelsen for denne satsingen er

13 Sure drikker med Vil DU slippe hull i tennene? Hvor surt er det DU drikker? Vil DU slippe syreskader på tennene? Rødt har lav ph, skader tennene. Grønt har akseptabel ph, ok for tennene. Ungdomstida er høyrisiko for å få hull i tennene Presset sitron 2,4 Kaffe, sort 5,0 Pepsi / Coca-Cola 2,4 Earl grey te uten sukker 5,0 Burn / Battery 2,6 Farris blå 5,2 DU tar egne valg Coca-Cola Light 2,8 Farris bris 5,5 Olden skogsbær/markjordbær 2,8 Bonaqua lemon 5,8 Pepsi Max / Sprite Zero 2,9 Olden naturell 6,0 Solrik Appelsin 2,9 Bonaqua Silver natura 6,0 Coca-Cola Zero / Fanta Exotic 2,9 Bonaqua rasberry 6,6 Urge 3,0 Bonaqua grape 6,7 Villa / Julebrus / 7UP 3,1 Bonaqua 6,9 Nestea Lemon / Fun Light 3,3 Vann fra springen 7,0 Eplenektar 3,3 Imsdal 7,1 Bonaqua Silver Lemon 3,3 Drikk VANN Imsdal solbær og jasmin 3,3 Red Bull 3,3 unngå søtt eller surt Imsdal sportsvann / Solo 3,4 Solo 3,4 Solo Lett 3,5 Puss med fluortannkrem morgen og kveld Dropp å skylle med vann etterpå Lurt å drikke VANN DU kan ta sunne valg Nestea Peach / Solo lett 3,5 Imsdal lime 3,5 Sino appelsinjuice 3,6 Nora Eplejuice / Presset app 3,7 Fanta Appelsin 3,7 Nora Appelsinjuice 3,8 Biola smakstilsatt 4,2 Hva velger DU? lav ph etser emaljen En FRISK munn er en GOD følelse Vårt mål er at ungdom har friske tenner Tannhelsetjenesten i Hedmark Foto forside: Norsk tannvern Er tannpussen kjapp får du ikke napp En REN munn er en GOD følelse. Vårt mål er at ungdom ikke får hull i tennene. Hilsen Tannhelsetjenesten og folkehelseavdelingen i Hedmark fylkeskommune Tannhelsetjenestens mål om 50 prosent kariesfrie 18-åringer i Dette mener vi er realistisk når statistikken viser at 71 prosent av 12-åringene i 2014 (blir 18 år i 2020) var uten hull eller fyllinger i tennene, forklarer Hilde. Folkehelserådgiver Hilde Søberg med «fylkeskommunal tannbørste» og «flyer» som deles ut til alle 8. klassinger i Hedmark Munnpleien ønsker å høre nærmere om det nyeste folkehelsetiltaket et samarbeid med folkehelseteamet når det gjelder planlegging og økonomi. Statistikken viser at det skjer en tannhelseendring i ungdomstida. Når barn blir ungdom og begynner å bestemme over tannpuss, lommepenger og kioskbesøk, blir dette for mange en utfordring for tannhelsen. For å nå målet for 2020 var Tannhelsetjenestens ledergruppe enige om å prøve et tiltak for alle 8. klassinger der innsatsen rettes mot tannpuss og inntak av sure- og sukkerholdige drikker, sier Hilde. Tannpleier Tove Britt Høgli delte ut gratis tannbørster og «flyer» med gode råd om tannpuss og hvordan unngå syreskader på tennene. Klassebesøk på Ener ungdomsskole. Samarbeid med skolene Tiltaket startet med at folkehelserådgiver hadde planleggingsmøte med grunnskolesjefen i en av de største kommunene. Hilde understreker at dette var viktig med hensyn til involvering og medvirkning fra sentral samarbeidsarena, jf. Folkehelselovens fem prinsipper. Samtidig er det bevisst lagt vekt på at ungdommene har valgmuligheter. Tannhelsetjenesten ønsker å gi elevene kunnskap, slik at de selv kan ta gode valg når det gjelder mat og drikke. Tiltaket forankres i Utdanningsdirektoratets læreplan og kompetansemål for ungdomsskolen under tema som: «Forskerspiren» og «Kropp og helse». Munnpleien nr. 1/

14 Tannbørste med fylkeskommunens logo og teksten «Hilsen din tannklinikk». «Bruk meg morgen og kveld» I samarbeid med Folkehelseteamet ble det videre utarbeidet et følgeskriv og prosedyrer til klinikkene for utdeling av tannbørster med fylkeskommunens logo og «flyer» med gode råd til elevene om tannpuss og syreskader på tennene til alle 8. klassinger. Før aksjonen startet, måtte det gis klarsignal fra rådmann/ skolesjef i kommunen, og deretter tok klinikkene kontakt med skolene ved rektor. I løpet av vinteren har de fleste ungdomsskolene i Hedmark fått besøk av tannpleier med undervisning og utdeling av tannbørster og «flyere». Noen skoler har planlagt et opplegg senere, og enkelte har ikke svart på henvendelsen, avslutter folkehelserådgiver Hilde Søberg. En av de første ungdomsskolene som fikk besøk av tannpleier, var Ener ungdomsskole ved Hamar. Tema som ble tatt opp i undervisningen var blant annet: Elevene tar egne valg, tannpuss, vann som tørstedrikk, syreskader på tennene (phskala på flyer). Det var en interessert og engasjert forsamling med mange gode spørsmål. En av elevene hadde selv gjort en test ved å legge en tann i et glass med cola. Han kunne fortelle at tanna ble borte den, sier tannpleier Tove Britt Høgli etter undervisningen i 8. klasse. INFORMASJON: Folkehelserådgiver Hilde Søberg hilde.soberg@hedmark.org Tlf / Elevbedriften Oddie s. Fra venstre: Andrine Floden, Marte Carlson Møller, Emma Amundstad Sætre og Emilie Kilde. FOTO: OLE MARTIN NORDERHAUG/TRYSIL KOMMUNE På hjemmesiden til Trysil kommune fant vi nyheten om elevbedriften som har utviklet «Oddie s smilemiddel», en egen tannkrem. Bedriften som består av fire jenter i 9 C på Trysil ungdomsskole, ble kåret til beste elevbedrift blant 16 bedrifter ved skolen i desember I brosjyren for tannkremen leser vi at den er økologisk, helt uten tilsetningsstoffer og at den er godkjent av Mattilsynet. Hovedingrediensen i tannkremen er Cocosa Extra Virgin kokosnøttolje, noe som gir tannkremen god smak og lang holdbarhet. Tannkremen er i en praktisk miljøvennlig såpebeholder med pumpe. Dette mener elevbedriften gjør det enklere å få tannkremen på tannbørsten, spesielt for barn og eldre. Munnpleien gratulerer den kreative elevbedriften med produktet, men kan ikke anbefale den til daglig bruk siden den ikke inneholder fluor. Arnhild Sunde Seim 14 Munnpleien nr. 1/2015

15 Nøkkelhullet utgjør en forskjell, understreket Helsedirektoratet da de lanserte revidert forskrift om nøkkelhullsmerking med virkning fra 1. mars i år. Ved å bytte ut vanlige matvarer med Nøkkelhullet der det er mulig, vil man uten andre endringer i kostholdet oppnå anbefalt nivå av både mettet fett og kostfiber. Kravene for å benytte merket er blitt strengere og tydeligere. Tekst: Bente Stuveseth Foto: Rebecca Ravneberg/ Helsedirektoratet Munnpleien var invitert til lanseringen av revidert forskrift om nøkkelhullsmerking, og statssekretær Cecilie Brein- Karlsen innledet med å si at den nye merkingen er tydeligere og strengere. Forbrukerne etterspør mer informasjon, og mediene er opptatt av Nøkkelhullet, som er en felles nordisk merkeordning. Den reviderte forskriften skal øke bevisstheten om å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Hensikten har vært å skjerpe kravene til å kunne få Nøkkel-hullet på en matvare. Forskningen Bakgrunnen for kriteriene til en nøkkelhullsmerket matvare ble inngående utdypet da helsedirektør Bjørn Guldvog viste til forskningen bak Helsedirektoratets generelle kostråd. Forskningen er kunnskapsbasert og fremlagt av Nasjonalt råd for ernæring. Nøkkelhullsmerkingen er et verktøy som skal gjøre det enklere å følge kostrådene. Sammenlignet med andre produkter av samme type, oppfyller produkter med Nøkkelhullet ett eller flere av disse kravene: mindre og sunnere fett mindre sukker mindre salt mindre kostfiber Hvordan velge Det finnes for eksempel mange ulike typer kornblandinger. De med Nøkkelhull gir mer fiber og mindre sukker enn de umerkede. De beste har lite tilsatt sukker og mye kostfiber. Det samme gjelder for pizza. Pizza med Nøkkelhull har mindre salt, fett og sukker. Like fullt er det de gjeldende kostholdsanbefalingene som gjelder. Det betyr at denne pizzaen ikke skal velges framfor en fiskemiddag. Helsedirektoratets kostråd Kostrådene er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer og forskning, og de egner seg for de fleste: HER KAN DU LESE MER OM KOSTRÅD OG NØKKELHULLET De nye reviderte reglene som trådte i kraft 1. mars reguleres i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet. Kravene i den nye forskriften er utarbeidet av Danmark, Island, Sverige og Norge i fellesskap. Kostrådene: helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-ogernering/kostrad-fra-helsedirektoratet Nasjonalt råd for ernæring: helsedirektoratet.no/publikasjoner/ anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysiskaktivitet Nøkkelhullet er et svensk registrert varemerke som eies av Livsmedelsverket i Sverige voksne, barn, unge, gravide og ammende og eldre. De kan også brukes av personer med økt sykdomsrisiko, for eksempel overvekt eller høyt blodtrykk. Mengdene angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt fysisk aktiv voksen. Rådene nedenfor må derfor tilpasses den enkeltes behov for energi og andre spesielle forhold. Sørg for et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Magre meieriprodukter og flytende oljer og smør. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og bruk gjerne fisk som pålegg. Velg matvarer med lite salt og unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Nøkkelhullet er et hjelpemiddel for å ta de små, sunne grepene i hverdagen. Man behøver ikke å kunne norsk for å forstå Nøkkelhullet. Men nå er utfordringen at Nøkkelhullet skal bli kjent for alle forbrukere. Produkter som er Nøkkelhullmerket er utvidet til i 2015 fra 409 i Hensikten med ordningen, som for øvrig er frivillig, er å utvikle flere produkter med mindre fett, sunnere fettsyresammensetning, mindre salt og sukker samt med mer kostfiber, fullkorn, grønnsaker og frukt, sa Guldvog. Bransjen er positive til tilpasning av produkter Direktør Guldvog hevdet at det er interesse for revidert Nøkkelhull i bransjen både blant dem som har og dem som ikke har nøkkelhullsmerkede produkter i dag. Tall fra Helsedirektoratet viser at 57 % av forbrukerne vet at det er myndighetene som står bak ordningen Dette tallet er lavt, men direktoratet håper at positiv markedsføring skal gjøre folk mer oppmerksomme på Nøkkelhullet. Hovedelementene i vårens kampanje er digital annonsering med fire filmer på sosiale medier som Facebook, Instagram og Google. Munnpleien nr 1/

16 Nordmenns kosthold Erik Arnesen Master i samfunnsernæring. Helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerteog lungesyke. FOTO: LHL/ANDERS BERGERSEN NOTER 1) Ipsos MMI. Norske spisefakta, ) Totland, T. m.fl. Norkost 3: En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen år, Oslo: Helsedirektoratet, ) Bahr Bugge, A. Forbuden frukt smaker best en studie av nordmenns spise- og drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og lignende. Fagrapport nr. 5. Oslo: SIFO, I januar la Helsedirektoratet fram sin årlige rapport, Utviklingen i norsk kosthold, som gir de kalde fakta om hvordan det gjennomsnittlige kostholdet så ut ved utgangen av Endringene fra år til år er som regel lite overraskende, men en del funn er tankevekkende og vekker optimisme. Riktignok gikk grønnsaksforbruket ned omtrent to kilo per innbygger fra 2012 til 2013, men var allikevel hele 11 kilo høyere enn i Samtidig økte forbruket av frukt og bær med til sammen to kilo per innbygger fra 2012 til Forbruket av friske poteter har fortsatt å synke. Forbruket av melk har også lenge vært nedadgående, mens det har vært motsatt for ost. Denne trenden fortsatte også ut 2013, mens det er små endringer i forbruket av fløte og smør (interessant nok, i lys av oppstyret rundt den såkalte «smørkrisen» som herjet to år tidligere). Kjøttforbruket har økt i flere tiår, delvis på bekostning av fisk. Det er en utvikling som helst skulle vært motsatt. Nesten to av tre nordmenn er ganske eller svært opptatt av sunn mat. Det norske kostholdet bør likevel fortsatt bli mer plantebasert og næringstett, det vil si inneholde en større andel av grønnsaker, frukt og bær, belgvekster, poteter, grove kornprodukter, og mindre kjøtt til fordel for fisk og sjømat, samt mindre salt og sukker. Stadig mindre sukker, men mye godteri En av de mest gledelige konklusjonene fra rapporten er at det stadig blir mindre tilsatt sukker i nordmenns kosthold. Inntaket ligger på rundt 13 prosent av energiinntaket, så det er fortsatt en vei å gå til målet om høyst 10 prosent er nådd. Nylig foreslo Verdens helseorganisasjon å begrense inntaket av tilsatt sukker til 5 prosent av energiinntaket. Denne grensen har de kommet til på grunn av nyere forskning om sukker og tannhelse, men vi har nå også et bedre grunnlag enn tidligere for å si at mer enn 10 prosent tilsatt sukker i kosten øker risikoen for hjertesykdom. Selv om det totale sukkerinntaket har gått ned, har faktisk forbruket av godteri og sjokolade holdt seg stabilt. Det er med andre ord inntaket av sukkerholdig brus og saft som har bidratt til å redusere det totale sukkerinntaket. Kanskje har vi «glemt» å snakke om søtsaker i kampen mot sukkeret? Vi bruker nemlig mer penger på godteri, sjokolade og brus enn på både fisk, frukt og grønt og kornvarer, og da er ikke en gang grensehandelen inkludert! Det skal ikke så mye fantasi til for å anta at dette handler om økt tilgjengelig og tidvis groteske lokketilbud. Til og med enkelte leketøysbutikker har nå begynt å selge godteri for å få fart på fortjenesten en strategi som er alt annet enn søt. Mer vann, mindre brus Samtidig som brusinntaket har gått ned, drikker vi mer vann fra flaske og fra springen. Omtrent 90 prosent av de unge oppgir å drikke springvann daglig, en økning på 20 prosent siden En nyere undersøkelse av norske mat- og drikkevaner tyder på at inntaket av vann fra springen øker mest (1). Ifølge denne undersøkelsen drakk gjennomsnittsnordmannen brus med sukker mindre enn én gang i uken i Men bak dette skjuler det seg store individuelle forskjeller: Unge voksne drikker dobbelt så mye brus og saft som 50-åringer, og menn og kvinner med lavere utdanning 16 Munnpleien nr. 1/2015

17 status og utfordringer drikker omtrent 50 prosent mer enn de med universitets-/høyskoleutdanning (2). Flere og flere uttrykker at de prøver å unngå sukkerholdig drikke, også ungdom, ifølge SIFO (3). Samme undersøkelse fant imidlertid at betydelig flere ungdommer drakk sportsdrikker, energidrikker, brus og iste enn den øvrige befolkningen. Særlig energidrikker ser ut til å appellere mest til unge gutter. Sammen om mindre salt I tillegg til sukker er salt en annen hvit helsetrussel som for tiden står høyt på agendaen i Norge. Dette gjenspeiler en like stor oppmerksomhet internasjonalt. I september viste en verdensomspennende studie at omtrent 1,65 millioner dødsfall relatert til hjerte- og karsykdom globalt kan tilskrives et saltinntak som er høyere enn de anbefalte 5-6 gram per dag. Oppmerksomheten er derfor fortjent. Vi vet egentlig lite om hvor mye salt folk flest spiser. Det beste estimatet vi har er i gjennomsnitt 9 gram salt for menn og 6 gram for kvinner i (2). Dette er nok underestimert, ettersom det er vanskelig å angi hvor mye salt man får i seg fra saltbøssen eller fra mat kjøpt utenfor hjemmet. Den eneste pålitelige måten å fastsette saltinntaket på er gjennom urinprøver, noe Folkehelseinstituttet er i ferd med å undersøke i et representativt utvalg av befolkningen. Da mesteparten av saltet vi spiser i vår del av verden er tilsatt av matprodusentene, er vi avhengig av matbransjens hjelp for å redusere folks saltinntak, i tillegg til folkeopplysning. Derfor har Helsedirektoratet nå etablert et «saltpartnerskap» med både industri, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner for å etablere reduksjonsmål for salt i matforsyningen. Målet er å redusere inntaket i befolkningen med 15 prosent innen LHL vil bidra til dette på grunn av den overbevisende sammenhengen mellom saltinntak, blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdom, samt betydningen av saltrestriksjon i behandlingen av høyt blodtrykk og hjertesykdommer. Vi skal øve påtrykk mot industrien, men vi ønsker også en økt forståelse i befolkningen om hvor mye salt de spiser, slik at de kan etterspørre mat med mindre salt. De aller fleste vet at de bør spise mindre salt, men bare én av fem ser etter saltinnhold når de handler mat. Sunn skepsis At de rådende kostholdsanbefalingene tidvis utfordres av aktører med vekslende bakgrunn og interesser, er ikke nødvendigvis galt i seg selv, men ofte gjøres dette uten belegg eller gode argumenter. Noen går til og med så langt som å direkte advare mot dem, med en oppfatning om at rådene er årsak til at flere har blitt overvektige og fått kroniske sykdommer. Det mange glemmer, er imidlertid at de offisielle kostrådene i sin tid ble gitt som en konsekvens av økende overvekt og livsstilssykdommer, noe kostrådene ikke kan ha hatt skylden for. Dette, og mer til, prøver jeg å forklare på min egen blogg Sunn Skepsis ( sunnskepsis.wordpress.com). Der skriver jeg også mye om hvorfor man må være forsiktig med å stole på mye av ernæringsforskningen som omtales av mediene. I både tradisjonelle og nye, sosiale medier blir budskap om ernæring, kost og helse ofte formidlet på en måte som enten er feil eller i beste fall misvisende. Dette tror jeg er med på å gjøre forbrukerne handlingslammet når det gjelder å spise sunt, men også unødvendig forvirret og engstelige. Helsedirektoratets Utviklingen i norsk kosthold er en årlig statusrapport og presentasjon av nordmenns matvaner i året som gikk. Rapporten gir også tall tilbake til 50-tallet, og gir et bilde av hvilke trender som har preget det norske kostholdet over tid. Rapporten for 2014 inneholder i tillegg de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser om matforbruk fra Rapporten kan lastes ned fra Munnpleien nr. 1/

18 Claes T. Næsheim ny styreleder i Norsk Tannvern: Fortsatt mange for Norsk Tannver Norsk Tannvern er en uhildet organisasjon, men utfordringene vi står foran innebærer kanskje at vi likevel må jobbe mer mot de politiske miljøene. Vi må i større grad øve påvirkning på beslutningstakerne. Første og fremst når det gjelder folkehelsesatsingen, men også når det gjelder organisering av Den offentlige tannhelsetjenesten, sier nyvalgt styreleder i Norsk Tannvern, fylkestannlege Claes T. Næsheim. Tekst: Trine Suphammer Fylkestannlege i Hedmark, Claes T. Næsheim, ble valgt til ny styreleder i Norsk Tannvern på generalforsamlingen 18. mars. Han etterfølger fylkestannlege i Buskerud, Berit Binde, som har ledet Norsk Tannvern de siste to årene. Claes Næsheim, født i Sverige av norske foreldre mor fra Hamar og far fra Drevsjø reiste i 1974 til Oslo for å studere til lege. Men etter tre år med diverse praksisplasser innen omsorgstjenesten for å skaffe ekstra poeng til studiet, ga han opp legedrømmen og søkte i stedet på Det odontologiske fakultet. Til tross for at han siden syv-årsalderen hadde lidd av behandlingsangst. Jeg kan den dag i dag tegne interiøret og tannlegen ved tannklinikken i Västerås som langt opp i voksen alder gjorde meg skrekkslagen ved tanke på tannlegebehandling, forteller Claes T. Næsheim. Kanskje er det nettopp derfor han leder tannhelsetjenesten i et fylke som er på topp når det gjelder befolkningens tannhelse God skole Etter endt studium i 1982 avtjente han verneplikten som tannlege i Forsvaret, deretter 5 år i privatpraksis på Koppang i Østerdalen før det åpnet seg muligheten for at både han og hans daværende tannlegekone ble offentlig ansatt som tannleger ved klinikken i Solør. Senere gjennomførte han lederutdanningen ved Høgskolen i Hedmark og ble tilsatt som overtannlege i Nord- Østerdal. Fylkestannlege var en velkjent forebyggingsforkjemper, Ola Johan Basmo. Og i hans ledergruppe fikk Claes T. Næsheim grundig innføring i Basmos filosofi om forebyggende arbeid og tannhelsens betydning for folkehelsen. Men overtannlege Jørgen Underthun i Nord-Odal har også hatt stor betydning for utviklingen i Hedmark. I denne kommunen er tannhelsen på topp blant barn og ungdom, noe som skyldes hans satsing på pasientrettet kommunikasjon og bredt tverrfaglig samarbeid. I 1980 lå 18-åringene i Nord- Odal på jumboplass i fylket, og nå er de best i Hedmark. Dette har hatt en «smitteeffekt» i resten av fylket. Fylkestannlege siden 2009 Jeg hadde aldri ambisjoner om fylkestannlegestillingen, men da Ola Johan Basmo skulle gå av i 2009, bakket han meg opp. Siden jeg ble overtannlege har personalutfordringer fascinert meg, og det å jobbe i team for å løse utfordringer hadde god forankring i Hedmark. Vårt motto overfor medarbeiderne er: Har du ideer eller ser at noe kan gjøres på en annen måte, så kom med det. Vi gjennomfører det! Norsk Tannverns styre : Bak f.v.: Styremedlem Camilla Hansen Steinum, tannlege og president i NTF, varamedlem Geir Haukeland, tannlege Sør-Trøndelag fylke og TK Midt, styremedlem Grete T. Brudeseth, overtannpleier Oslo. Foran fra venstre: Nestleder Rigmor Moe, folkehelsekoordinator/tannpleier Akershus, styreleder Claes T. Næsheim, fylkestannlege Hedmark. Innfelt varamedlem Hilde Håkelien, folkehelsekoordinator/tannpleier Østfold, FOTO: REIDUN STENVIK Norsk Tannverns rolle Da styreleder Berit Binde ikke ønsket gjenvalg og valgkomiteens leder Reidun Stenvik spurte om jeg ville stille til valg, måtte jeg gå noen runder med meg selv. Norsk Tannverns historie forteller om svært dyktige forgjengere. Men jeg fikk full tilslutning fra fylkesdirektøren. Fylkeskommunens ledelse mener det er bare positivt når deres ledere får sentrale verv utenfor fylket. Og Norsk Tannvern er en sentral organisasjon med stort 18 Munnpleien nr. 1/2015

19 oppgaver n potensial for påvirkning både når det gjelder grep for å bedre tannhelsen, og for fremtidig organisering av tannhelsetjenesten. Flere utfordringer Når tannhelsen for gruppe A-pasienter gjennomgående er blitt så bra, må vi forsterke innsatsen overfor andre grupper som langtids innsatte i fengsler og rus/psykiatripasienter. Asylsøkere og fremmedspråklige er også viktig, men her er Norsk Tannvern allerede godt i gang, bl.a. med sitt brosjyremateriell som kan lastes ned gratis fra nettsiden på mer enn 30 språk. Når det gjelder Norsk Tannverns rolle som påvirkningsaktør, har vi denne våren blitt presentert for to meldinger til Stortinget der Norsk Tannvern blir utfordret. Kommunereformen er den ene og folkehelsemeldingen Mestring og muligheter er den andre. Fraværet av tannhelse i Folkehelsemeldingen forsterker min oppfatning om at regjeringen har bestemt seg for at tannhelse skal til kommunene (jfr. kommunereformen), slik at lokale politikere får mer innflytelse på helsetilbudet i kommunen. Dette bekymrer meg. Flere kommuner sliter i dag med å få budsjettene i balanse. Hvordan vil dette påvirke den gode tannhelsen hos barn og ungdom, skapt ved målrettet forebyggende aktiviteter de siste årene? Er redd vi kan oppleve ulikheter mellom kommuner og landsdeler når styringen av tannhelsetjenesten overføres fra 19 fylkeskommuner til langt flere kommuner. Norsk Tannvern må være enda mer synlig og være en aktiv medspiller med kommunene i det forebyggende arbeidet hvis forslaget om å forlate det regionale nivået blir stående. En annen utfordring er Norsk Tannverns økonomi. I tillegg til støtte fra Helsedirektoratet og Tannlegeforeningen er en stor del av Tannvernets økonomi basert på «kontingenten» fra de 19 fylkestannlegene. Kommunenes velvillighet overfor tannhelsetjenesten vil ikke være like forutsigbar, er jeg redd, sier Claes T. Næsheim. Helsedirektoratet har oppnevnt fire nye fagråd for folkehelse og forebygging Fra 2015 har Helsedirektoratet igjen oppnevnt fire nasjonale fagråd knyttet til folkehelse og forebygging. De nye fagrådene er Fagråd for sosial ulikhet i helse, Nasjonalt råd for tobakksforebygging, Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og Nasjonalt råd for ernæring. Rådsperiode er Fagråd for sosial ulikhet i helse Rådet skal gi faglige råd om utbredelse, årsak og konsekvenser av sosial ulikhet i helse, samt strategier og tiltak for å redusere sosial ulikhet i helse. Leder er Annett Arntzen, professor og instituttleder, Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Kontakt: Sekretariatet ved Øyvind Giæver, oyvind.giaever@helsedir.no. Nasjonalt råd for tobakksforebygging Rådet for tobakksforebygging skal gi faglige råd på områder som helsemessige konsekvenser av nikotin- og tobakksbruk, tobakksavvenning og strategier og tiltak for å forebygge tobakksbruk. Leder er Grethe S. Tell, professor, Universitetet i Bergen. Kontakt: Sekretariatet ved Rita Lindbak rita.lindbak@helsedir.no Nasjonalt råd for fysisk aktivitet Rådet for fysisk aktivitet skal gi faglige råd på områder som helsemessige konsekvenser av fysisk aktivitet og stillesitting, samt strategier og tiltak for å fremme fysisk aktivitet. Leder er Henning Hoff Wikborg, advokat, daglig leder DNT Oslo og Omegn. Kontakt: Sekretariatet ved Olov Belander olov.belander@helsedir.no. Nasjonalt råd for ernæring Fagrådet for ernæring skal styrke myndighetenes fagrolle ved å gi kunnskapsbaserte råd i arbeidet med kosthold, ernæring og helse i befolkningen og i helsetjenesten. Leder er Liv Elin Torheim, professor og forskningsgruppeleder, Høgskolen i Oslo og Akershus. Kontakt: Sekretariatet ved Guro Smedshaug guro.smedshaug@helsedir.no. Alle foto: Rebecca Ravneberg, Helsedirektoratet Fagråd for likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen (SOHEMI) Helsedirektoratet har også et fagråd for likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen. Fagrådet skal bistå i arbeidet med å nå målene i Nasjonal strategi om innvandreres helse og består av fagpersoner med innvandrer-bakgrunn og norske fagpersoner med særlig kompetanse på helse og sykdom i innvandrerbefolkningen, innvandreres bruk av Likeverdige helse- og omsorgstjenester god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse helsetjenester, samt likestilling og diskriminering. Leder er Ella Ghosh, seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet, sekretariatet for Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, ella.ghosh@uhr.no. Kontakt: Gro Saltnes Lopez, glo@helsedir.no Strategi-innvandrerhelse-OMSLAG.indd :37 Lenke til Strategiplanen: Munnpleien nr. 1/

20 Tannvernseminaret 2015 God helse for alle 11. mars var datoen for Tannvernseminaret Med tittelen «God helse for alle utfordringer og muligheter for tannhelsetjenesten» var seminaret fulltegnet da påmeldingsfristen gikk ut. 180 deltakere fikk plass, mens flere måtte avvises fordi auditoriet i Folkets Hus ikke hadde større kapasitet. Evalueringen etter seminaret viser at seminarkomiteen nok en gang hadde truffet blink med foredragsholderne som belyste tannhelsetjenestens rolle i det totale helsebegrepet, politiske føringer i helsepolitikken, minoritetsproblematikk, odontofobi og tannbehandlingsbehov hos rusmiddelmisbrukere. Foredragene ligger på Tekst og foto: Trine Suphammer LOVVERKET: Fungerende divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet Ole Trygve Stigen (t.h) omtalte temaet i lys av Samhandlingsreformen, Folkehelsemeldingen og Nasjonal strategi for invandreres helse, mens avdelingsdirektør i Helseog omsorgsdepartementet Kjell Røynesdal (t.v.) kalte sitt foredrag «Hvor skal vi sette inn støtet med ny tannhelselov?» På bildet står de sammen med avtroppende styreleder i Norsk Tannvern Berit Binde og møteleder Øivind Asmyhr. SMS-DIALOG: Alle sekvensene under seminaret ble avsluttet med en sms-dialog. Under hvert foredrag kunne deltakerne i salen sende inn spørsmål via sms. En ny vri på spørsmål til foredragsholderne. Ifølge evalueringen syntes delakerne at dette fungerte meget bra. SMS-DIALOG: Tonje Camacho, kommunikasjonsrådgiver, Den norske tannlegeforening «styrte» sms-dialogen. 20 Munnpleien nr. 1/2015

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus Bakgrunn Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flere unge bruker snus nå enn tidligere. I 2013 er det 21 prosent som sier de bruker

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Sunne tenner - hele livet

Sunne tenner - hele livet HELSE OG SOSIAL Sunne tenner - hele livet Eldres tann- og munnhelse Tennene dine blir ikke dårligere med årene. Men forandringer i kroppen ellers gjør at en ekstra innsats ofte er nødvendig for å beholde

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Hedmark ønsker å fokusere på friskfaktorer, og vil løfte frem de gode

Tannhelsetjenesten i Hedmark ønsker å fokusere på friskfaktorer, og vil løfte frem de gode 4. Tannhelse Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for offentlig tannhelsetjeneste i 1984 har vi hatt et felles nasjonalt rapporteringssystem for å følge utviklingen av tannhelsa hos barn og ungdom.

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester Sosiale

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Dagens tema. Bydel Frogner - vestkantbydel eller sentrumsbydel? Kari Andreassen bydelsdirektør

Dagens tema. Bydel Frogner - vestkantbydel eller sentrumsbydel? Kari Andreassen bydelsdirektør Bydel Frogner - vestkantbydel eller sentrumsbydel? Kari Andreassen bydelsdirektør Dagens tema «Bydelen har en sammensatt befolkning både hva gjelder levekår og alder. Hvilke demografiske utviklingstrekk

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester.

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) og Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester. Stortingsmelding nr 35 (2006-2007)

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse. Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose

Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse. Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose Tannlegespesialitet i klinisk odontologi? Tverrfaglig odontologisk

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

TOBAKKSFRI SKOLETID. Endringer i tobakkskadeloven fra 1. juli 2014. Design og illustrasjon ndamerell@gmail.com

TOBAKKSFRI SKOLETID. Endringer i tobakkskadeloven fra 1. juli 2014. Design og illustrasjon ndamerell@gmail.com TOBAKKSFRI SKOLETID Endringer i tobakkskadeloven fra 1. juli 2014 Design og illustrasjon ndamerell@gmail.com ENDRINGER I TOBAKKSSKADELOVEN - TOBAKKSFRI SKOLETID FRA 1. JULI 2014 Alle elever får rett til

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID Dette nasjonale aktørkartet presenterer et utvalg av sentrale aktører i strategisk folkehelsearbeid. Det strategiske folkehelsearbeidet består

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Grunnkurs C. Bodø 24.1.2019 Else Karin Grøholt Avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelselov Mål for folkehelsearbeidet

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune 21.09.2017 Fellesmøte fylkeskommunale råd Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune Bakgrunn Fylkesmannen og fylkeskommunen prioriterte folkehelse som oppgave i oppstarten av forsøket med enhetsfylke

Detaljer

BFK Tannhelse Serviceerklæring

BFK Tannhelse Serviceerklæring BFK Tannhelse 2019 Buskerud fylkeskommune Tannhelse juni 2019 en skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Innhold Ungdata 2018............ 2 Helse, sykdom og selvbilde......... 2 So sialt fellesskap......... 3 Skolemiljøet............ 4 Lokalmiljøet............

Detaljer

BEDRE TANNHELSE FOR ALLE GOD TANNBEHANDLING TIL DE SOM TRENGER DET NORSK TANNPLEIERFORENING OVERTANNPLEIER EVA RYDGREN KRONA

BEDRE TANNHELSE FOR ALLE GOD TANNBEHANDLING TIL DE SOM TRENGER DET NORSK TANNPLEIERFORENING OVERTANNPLEIER EVA RYDGREN KRONA BEDRE TANNHELSE FOR ALLE GOD TANNBEHANDLING TIL DE SOM TRENGER DET NORSK TANNPLEIERFORENING 04.06.15 OVERTANNPLEIER EVA RYDGREN KRONA NTpFs landsmøte i Sandefjord 6. 8. juni 1996 Fra programmet i 1996

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer