Gutten i røyken. Røyker du, spør folk, du som er så sporty? De skulle bare visst; det er jo derfor jeg røyker.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gutten i røyken. Røyker du, spør folk, du som er så sporty? De skulle bare visst; det er jo derfor jeg røyker."

Transkript

1 Gutten i røyken Røyker du, spør folk, du som er så sporty? De skulle bare visst; det er jo derfor jeg røyker. Tekst og foto: MARTIN BLINDHEIM Jeg tror det var den sommeren jeg fylte 15. Jeg og en kompis hadde vært på vår første bretur. I tjukk tåke hadde vi krysset storbreen vestover. I strålende solskinn ble Lodalskåpa besteget. På returen til Jostedalen kom styggværet. Nede i dalsida plystret sommervinden muntert. I brekanten var tonene noen hakk dypere. Da vi var midt inne på breen, spilte stormen opp, som fra et nordheimsk partitur. På ei hylle i sprekken mellom breen og en fjellnabb fant vi i all hast sitteplass. Der trykket vi oss sammen de 12 timene konserten varte. Neste morgen tok orkesteret pause. Nedetter brefallet minnet bare snøhaugene spredd utover glitrende blåis om nattas hendelser som sammenkrøllete noteark. Men nattas musikk sang fortsatt i blodet. Den natta vokste jeg en meter og ble tre år eldre. Vel nede i sivilisasjonen kjøpte jeg min første pakke røyk. Nå er du stor nok, tenkte jeg, nå er du barsk nok. Inne i hotellets salong røyka jeg min første sigarett. Så gikk jeg ut og spøy i hotellhagen. Deretter gikk jeg inn og røyka en til. «a cigarette for the beginner is a symbolic act. I am no longer my mother s child, I m tough, I am an adventurer, I m not square As the force from the psychological symbolism subsides, the farmacological effect takes over to substain the habit.» Fra et konfidensielt strategidokument i Philip Morris Sitert fra Nicotine Addiction in Britain, Royal College of Physicians, London rus & avhengighet nr

2 Ut av røyken Ingen av sigarettrøykerne jeg kjenner, er fornøyd med vanen sin. Men akkurat som heroinbrukerne jeg snakker med utenfor sprøytebussen, er ingen innstilt på å slutte helt. Vi vil bli festrøykere, de helgejunkere. Alle vil vi ta tilbake kontrollen. Vi reduserer, vi begrenser, vi pålegger oss selv restriksjoner. Inntil sannheten går opp for oss. Vi klarer ikke å fravriste sigaretten eller sprøyta kontrollen. Vi er hekta. Selv har jeg kutta røyken mange ganger. Etter noen dager har abstinensene grepet fatt i meg, knadd magen, gnidd halsen og vridd hjernen. Dette orker jeg ikke, tenker jeg, det er for slitsomt. Og så er det på n igjen. Opiatabstinensene er mye verre, sier Erik som har sluttet med både heroin og nikotin, men det er vanskeligere å holde seg unna sigaretter. Det vanskelige er selvsagt ikke å slutte «det gjør vi hver dag». Problemet er å ikke begynne igjen. Dagen etter, eller dagen etter der igjen. Eller etter en måned, etter et år. Forskningresultatene taler for seg: nordmenn slutter å røyke hvert år. 90 prosent begynner igjen innen ett år har gått, de fleste etter bare noen dager. Det er enda dårligere resultater enn det behandling av opiatavhengighet kan vise til. Mange røykere klarer å slutte, men oftest etter atskillige forsøk. Å sprekke er en del av prosessen med å slutte med nikotin som med opiater. De fleste røykere slutter for seg selv, uten hjelp utenfra og uten medisinering. Ikke så lurt, skal vi tro forskningen. Det er bedre å slutte i gruppe enn alene. Det er bedre å trappe langsomt ned enn å rus & avhengighet nr bryte tvert. Det er bedre å bruke nikotinerstatninger enn å slutte uten støttemedisinering. D-dag minus 25 Et brev plinger ned i e-postkassa, en invitasjon til et infomøte på jobben om røykeavvenningskurs. «Vi serverer gratis pizza», står det. Interessant! tenker journalisten i meg; dette er det nærmeste jeg kan komme avrusing. Og gratis pizza har jeg aldri kunnet stå for. 42 D-dag minus kolleger sitter benket rundt pizzaen, fulle av historier om hvor vanskelig det er å slutte, om hvor feite folk som slutter blir, eller hvor sure de er. Etter maten styrter alle ut for å ta en røyk, småfnisende som skoleunger. Ikke betrakt meg som behandler og ikke tenk på dere selv som pasienter, understreker psykolog Astrid Christensen innledningsvis. Se meg heller som en veileder de fem ukene kurset varer, en rådgiver på en vei dere må gå selv. At kursleder er tidligere storrøyker, inngir tillit. Målet med kurset er å trappe ned nikotininntaket et par uker til røykeslutt og så støtte oss de første vanskelige ukene uten røyk. Nikotinerstatning godtas og anbefales, men bare for en periode og bare i form av mildeste nikotintyggegummi. Inhalator og plaster opprettholder nikotinsug, mener Christensen, og gir for noen større og jevnere nikotinkonsentrasjon i kroppen enn sigaretten de skal hjelpe å avvenne fra. Hvorfor ikke bruke det som kontinuerlig vedlikeholdsbehandling, slik som metadon for opiatbrukere? undrer jeg, det må da være bedre å tygge tyggegummi enn å røyke sigaretter? Problemet med slike produkter er at man kan bli like avhengig av dem som av sigarettene, påpeker psykologen. Hun har aldri hørt begrepet vedlikeholdsbehandling brukt i denne sammenhengen. 1

3 Jeg bestemmer meg for å følge opp kurset fram til røykeslutt. Lenger behøver ikke en journalist være med. 1 Temaet er heller ikke aktuelt når jeg ringer Tobakkskaderådets Røyketelefon noen dager senere. Damen som svarer, forstår ikke hva jeg spør om. Produsenten av erstatningsproduktene anbefaler maksimalt tre måneders bruk, gjentar hun og blir provosert og avbryter samtalen når jeg forsøker en sammenligning med heroin og metadon: «Ja, hvis du vil tygge tyggegummi resten av livet, så gjerne for meg!» Importøren på sin side svarer at myndighetene har pålagt dem å si maksimalt tre måneders bruk. Prinsipielt har de ikke noe imot tanken på varig vedlikeholdsbehandling, og de vet at mange bruker produktene deres nettopp slik. D-dag minus 12 Nå er vi i gang, vi ti som meldte oss på. Fra i dag skal vi trappe ned nikotininntaket ved gradvis å skifte sigarettmerke til mildere typer. Samtidig skal vi forsøke å endre vanen rundt selve røykeritualet. Hva mener Astrid Christensen om støttemedisinering med det antidepressive legemiddelet Zyban 2 som har vært mye omtalt i media? Tja, svarer hun, tydelig uten entusiasme. Et antidepressivum er en sterk medisin, og det er rapportert bivirkninger, advarer hun, men hvis dere må bite tenna for mye sammen, er det en 2 Rasjonalet for å bruke et antidepressivum er todelt: Delvis fordi mange røykere enten har symptomer på depresjon eller utvikler dem etter røykeslutt. Delvis fordi røyking fører til lavere nivå av nevrotransmittoren dopamin i hjernen; enkelte antidpressiva øker dopaminnivået. Zyban er et antidepressivum som ikke er registrert i Norge; i USA og England har det vært brukt i mange år. Virkestoffet, bupropion, virker gjennom dopaminsystemet i hjernen. Kliniske studier i en rekke land, også i Norge, viser at dobbelt så mange som slutter å røyke med bupropion-støtte, er røykfrie etter et år. Zyban er foreløpig det eneste antidepressivum som er godkjent som medisin til røykeavvenning. Det er også godkjent her i landet og nordmenn har prøvd å slutte å røyke med støtte av Zyban. Medikamentet er dyrt, omdiskutert og er ikke uten bivirkninger. I Storbritannia spekuleres om enkelte dødsfall kan knyttes til Zyban som røykeavvenningsmiddel. god idé å drøfte det med huslegen, ut fra allmenn helsetilstand. Mesteparten av avhengigheten er psykologisk, hevder Christensen. Hva med fysisk avhengighet? Den er til stede, i varierende grad, men er underordnet hos de aller fleste, mener hun. I hjemmelekse skal vi skrive opp våre personlig grunner til å slutte å røyke, fylle ut et skjema for å måle røykeavhengighet og føre røykedagbok for hver eneste røyk vi tar. På veien hjem damper jeg på en nyinnkjøpt filterrøyk med nikotininnhold 0,9 mg. Føler meg litt teit; dette er ikke meg. Ikke smaker det som en røyk skal, heller. D-dag minus 9 Alle har problemer med avhengighetsskjemaet. Uansett hvordan vi regner, havner de fleste av oss på de laveste trinnene på avhengighetskalaen. Kan det være noe feil med skjemaet? Mistenker at nikotin åpner for avhengighet av andre stoffer Avhengighet av nikotin og andre rusmidler har så mye til felles at jeg holder det for sannsynlig at nikotin fungerer som en fysiologisk «gatewaydrug» som «åpner» for avhengighet av andre stoffer, mener den amerikanske legen Richard Hurt, all hjerneforskning de siste tiårene peker i en slik retning. Hurt er professor i medisin ved Mayo Medical School i Rochester, Minnesota, og direktør for klinikken for nikotinavhengighet der. Han regnes som en av verdens fremste eksperter på behandling av nikotinavhengighet. r&a traff ham da han besøkte Oslo i forbindelse med en internasjonal konferanse om lungesykdommer i januar i vår. Selv om forskjellige rusmidler delvis virker i forskjellige områder i hjernen, har de fleste det til felles at de også virker gjennom det mesolimbiske systemet der de frigjør store mengder dopamin, forklarer Hurt Professor Jørg Mørland ved Statens rettstoksikologiske institutt slutter seg til Hurts synspunkter. ser jeg det som svært trolig at det er en fysiologisk sammenheng mellom tilvenning til forskjellige stoffer, understreker Jørg Mørland. Hurt understreker at avhengigheten av nikotin og andre rusmidler har Professor Richard Hurt. (Foto: lhl) Professor Jørg Mørland så mye felles at det er naturlig at vi ser dem under ett både Om vi bruker et orkesterpartitur som i forebygging og behandling. bilde på virkningen i hjernen, vil jeg si at Man kan for eksempel spekulere musikken nok kan fremstå som forskjellig om behandling av rusmiddelproblemer alkoholorkesteret har mer trommer, mens ville hatt bedre resultater om man grep cannabis har mer fioliner og nikotinen gir fatt i røykingen samtidig, spør Richard mer fløytespill men noen instrumentene Hurt. Uansett vet vi at både alkoholister er med i alle partiturene. Dette representerer og opiatavhengige røyker så mye at de akutte og langvarige rusmiddelvirkningene det ofte er røykingen de dør av til sist. som er med på å forårsake av- Også Jørg Mørland mener tiden er hengighet. overmoden til å se nikotin, alkohol og Ut fra de siste tiårs hjerneforskning illegale stoffer i sammenheng. 43 rus & avhengighet nr

4 De fleste har lavere fysisk avhengighet enn de tror, forklarer psykologen og høyere psykologisk avhengighet. Storparten av avhengigheten handler om psykologiske og sosiale ritualer. Tålmodig forklarer hun om forholdet mellom sosiale vaner og fysisk avhengighet, om lærespor i hjernen og biologiske mekanismer. Kassa-apparatet klinger fornøyd når jeg kjøper en pakke røyk med foreskrevet 0,5 mg nikotininnhold på vei hjem. På linje med heroin De fleste som røyker sigaretter over en viss tid, får varige endringer i hjernekjemien, på samme måte som brukerne av rusmidler får det, mener den amerikanske professoren Richard Hurt som er direktør for røykavveningsklinikken ved Mayo Medical School. Nikotinavhengighet er en varig sykdomstilstand i hjernen som kan føre til tilbakefall resten av livet, på samme måte som avhengighet av heroin og kokain. Hva som gir sterkest avhengighet, mener Hurt det er vanskelig å måle. Selv setter han nikotin og opiater sammen på første plass når det gjelder avhengighetsskapende potensiale. Hurt påpeker at sigarettrøyking er den mest avhengighetsskapende bruken av nikotin: Tobakkindustrien begynte i løpet av 60-årene bevisst å øke avhengigheten ved å tilsette sigarettobakken ammoniakk. Derved klarte de å gjøre sigarettrøyking til en «freebasing» av nikotin; den samme virkemåten som når en person røyker crack-kokain eller røyker heroin. Freebasing er en svært effektiv måte å tilføre hjernen et rusmiddel, det skaper et kick, som oppleves som så godt av brukeren at han igjen og igjen vil gjenta aktiviteten for å få det samme kicket. I behandling av røykavhengighet på Mayo-klinikken forsøker en i første omgang å skille røykevanen og nikotinavhengigheten fra hverandre. Første skritt er å erstatte sigaretten med nikotinerstatning med omtrent samme styrke. Hurt påpeker at dette er en vedlikeholdsbehandling svært likt det man gjør med metadon. Tanken bak er at vanen er så knyttet til dagliglivet og mulig å utføre så mange steder, at den i seg er selvforsterkende og derfor bør bekjempes først. Når personen klarer å fungere i dagliglivet uten sigarettrøykevanen, konsentrerer klinikken seg om nikotinavhengigheten. Da trappes nikotinen gradvis ned til null, ofte over lang tid. Hvis mulig, brukes alltid, bupropion, Zyban, for å lindre abstinensene. Svært få vil trenge nikotinvedlikehold resten av livet, tror Hurt, -men noen vil trenge slik behandling i mange måneder og lenger. Vedlikeholdsbehandling med nikotin er lite utviklet og vi har heller ikke gode instrumenter for å måle hvor sterk avhengigheten er, framholder han. Hvordan forklarer du at 90 prosent av de som slutter å røyke, begynner igjen innen et år? D-dag minus 5 I dag er det fokus på abstinensopplevelser. Lista over ventede abstinenssymptomer er lang. Og den har noe kjent ved seg; mange av de samme organene og kroppsfunksjonene som rammes av abstinensene etter opiatbruk, påvirkes når nikotinen skal ut. Det er som en sommerforkjølelse, sier Astrid Christensen, med nedstemthet i tillegg. Som en kraftig influensa, beskrev Erik opiatabstinensene da vi møttes tidligere i uka. Alle som planlegger røykeslutt, preges av ambivalens. Vær på vakt mot selvsaboteringsforsøk, advarer kursleder. Erfaringsmessig er alkohol faresituasjon nummer 1 for mange: Selvsensuren oppløses fort i alkohol, spesielt i overgangsperioden. Før dere har vent dere til å være ikke-røykere, legger hun optimistisk til. Nå er tida inne til å kaste seg over nikotintyggegummi, hvis krisa er løs. Etter røykeslutt er sigaretter, ikke nikotin, hovedfienden. Den psykiske avhengigheten, vanen, er viktigst; fysisk avhengighet kommer i andre rekke. De siste dagene til røykeslutt skal alle over på røyk med 0,1 mg nikotin. En tjuendedel av de jeg røyka knappe to uker tidligere. Årsaken til tilbakefall er delvis abstinensene som brukerne opplever som svært ubehagelige. Delvis opplever mange tidligere røykere et sug når de ser noen tenne en sigarett eller kjenner lukten av sigarettrøyk; hjernen har riktignok vendt seg til en nikotinfri tilværelse, men endringene har ikke forsvunnet. At tilbakefallet er så stort, tror imidlertid Hurt kommer av at behandling av nikotinavhengighet har kommet kort. Vi vet at sigarettrøyking koster samfunnet enormt, både i form av lidelse, død og behandling, mye mer enn heroinavhengighet, påpeker han. Jeg er overbevist om at når samfunnet investerer like mye i behandling av nikotinavhengighet som av heroinavhengighet, vil vi se ganske andre resultater. På våre mest intensive program ved Mayo-klinikken, med en ukes innleggelse, er 45 prosent røykfrie etter ett år, forteller Hurt og legger til at selv om de fleste nikotinbrukere forsøker mange ganger før de klarer å slutte, er klinikkens erfaring at et mislykket forsøk ikke er et nederlag, men en erfaring røykerne lærer av som fører dem nærmere målet. rus & avhengighet nr

5 D-dag minus 4 Jeg ringer huslegen og spør om hans anbefalinger når man skal slutte å røyke. Doktor Thaulow er ikke i tvil: Gradvis nikotinnedtrapping og støttemedisinering med Zyban, svarer han kontant. Jeg får time fem dager etter røykeslutt for en diskusjon. Riktignok skal man etter oppskriften begynne med Zyban ei uke før røykeslutt, men Zyban skrives ikke ut før etter en grundig konsultasjon. D-dag minus 1 Nå merker jeg abstinensene, som et sug i magen. Røykhungeren kommer i klumper, blir svakere etter noen minutter. Så forsvinner den helt før den tar sats og kommer tilbake, sterkere. Men jeg klarer å skyve på dagens første røyk. Jeg tror ikke jeg skal slutte i morgen. Jeg har hatt for kort nedtrapping. Dessuten skal jeg til legen først neste fredag. Og neste helg skal jeg reise utenlands. Hvis jeg skal slutte, er det nok lurest å vente til mandagen etter; da skjer det ikke så mye. Det får være grenser for hva en skal utsette seg for som journalist. Om kvelden tar jeg med ti røyk på fest. Har fortsatt en igjen når jeg går hjemover. Hm? D-dag Våkner tidlig selv om det er søndag. Er fortsatt bestemt på å ikke slutte før neste mandag. Glemmer å ta med røykpakka på tur. Først på kafé i tretida, kommer suget kastende over meg, som en storm på fjellet. Men jeg takker nei; de jeg blir budt er for sterke. Jeg dytter på dagens første røyk utover ettermiddagen, som en konkurranse med meg selv for å se hvor lenge jeg kan utsette den første. Ved nitida bestemmer jeg meg for å vente til dagen etter med å ta den. Når klokka nærmer seg elleve, er jeg så gira at jeg må gå og legge meg. Allerede nå er risikoen for hjerteinfarkt redusert, leser jeg i kursheftet. Mon det? Mitt hjerte dunker som et løpsk tog. D-dag pluss 1 Urolig søvn. Og underlige drømmer. Våkner til stadighet. Merker ikke noe røykesug utover formiddagen. Ved ett-tida kommer det veltende. Ikke som ei jernklo, mer som en sultfornemmelse i magen som varierer i styrke. Hyller meg inn som drivende tåke. Aldeles uten forvarsel kurrer skrivebordskuffen om et stevnemøte. Og sannelig; når jeg ser etter, finner jeg en røykpakke reservelageret. Du kan jo ta bare én, lokker pakka sensuelt, ingen ser deg Men overjeg er på vakt. Kontrer i rasende fart at det er tobakksindustriens kasseapparat som roper fra skrivebordskuffen; at det er penga mine de vil ha, ikke et stevnemøte. Bestemmer meg til slutt for å kanskje ikke røyke i dag heller. I hvert fall ikke før seint. Kanskje ikke før etter gruppemøtet i morgen. Av hensyn til de andre. For dem er det sikkert litt ok at jeg ikke har sprukket D-dag pluss 2 Har sovet urolig i natt også. Våkner med hodepine, munnen tørr som en ørkenstorm, vondt i kroppen. Som forutsagt. Bestemmer meg for å holde ut til etter gruppemøtet i kveld. Røyksugtåka kommer rullende ved ett-tida og gjør sikten uklar. Er skiftevis gjespende trøtt og kjempegira. Løper intenst i trappene på jobben. Konsentrasjonen kjører berg og dalbane. På møtet advarer psykologen mot romantisering av røykinga. Det er som en skilsmisse, sier hun, etter en tid glemmer man alt som var vanskelig og husker bare de gode stundene. Vi får skiftevis ros og oppstramming. Én røyk er ingen katastrofe, men det er en alvorlig advarsel, er meldingen til en kursdeltaker som tok en røyk kvelden før. Én røyk nå er et opplegg til et nytt røykeprosjekt, advarer hun meg. Husk at de fleste som begynner igjen, tror de bare skal ta én røyk. Nå har jeg vært uten røyk i tre døgn. Nå er lungekapasiteten allerede økt, sier heftet. Merker ikke mye til det på treninga D-dag pluss 5 En person tenner en røyk ved siden av meg på gata. Duften slår mot meg som en mild sommervind. Jeg får vann i munnen og svimler. Må støtte meg til veggen. Dette kommer til å bli vanskeligere enn jeg har trodd. Bildet av tobakksindustriens kasseapparat som overjeg maner fram, hjelper. Legetimen begynner med måling av lungekapasitet. Resultatet sier 13 prosent under normalen. Tretten prosent! Under normalen! Jeg som går fra de fleste i motbakke. Jeg forlanger ny test. Samme resultat. 45 rus & avhengighet nr

6 Doktor Thaulow legger ut om fordelene med Zyban. Prognosen er dobbelt så god for de som slutter med støttemedisinering, forklarer han entusiastisk. At Zyban er et sterkt legemiddel, er en dårlig innvending, mener han: Hver dag i over halvparten av livet ditt har du frivillig tilført kroppen en gift som langsomt tar livet av deg. Et sterkt legemiddel er absolutt på sin plass! Med resept på Zyban i lomma sitter jeg et kvarter etter på kafé. Nå må jeg bestemme meg for om dette er et journalistisk eller et personlig prosjekt; 1300 kroner koster en sju ukers kur. Jeg blir vár gamlingene som sitter i røykeburet, bak en glassvegg. Om 20 år vil jeg se slik ut; like slapp, like gusten, like usporty. Hvis jeg fortsetter å røyke Fem minutter seinere står jeg i reseptinnleveringskø på apoteket. D-dag pluss 4 uker Jeg ser meg selv i speilet om morgenen og sier: I dag skal jeg ikke røyke. Slik jeg sier hver dag. Toppene av røyksuget er borte. Liksom toppene av humøret. Tilbake er et ekko av abstinensene de første dagene og en sugende tomhet i magen. Et ørlett slør beskytter mot verden. Skyldes det medisinen, eller at kroppen kvitter seg med nikotinen? Kursleder Astrid sammenlignet røykeslutt med en skilsmisse. Erik er enig. Å slutte med røyk eller dop er som å miste en god venn, sier han, en kamerat som har fulgt deg trofast i årevis. Begge sier jeg må forberede meg på en lang prosess av sorg og savn. Livet er flatt. Suget i magen, savnet som tidvis stråler ut i hele kroppen, forteller at det er noe som mangler. Jeg har ikke lyst på røyk. Men jeg har ikke lyst på noe annet heller. Når jeg ikke får sove, ligger jeg i senga og tenker på hvor fint det var å røyke foran peisen på hytta. Tenker på hvor godt røyken smakte med ryggen mot toppvarden etter en lang oppstigning. Tenker på alle de gode sigarettene jeg ikke skal røyke i framtida. Vel møtt, vemod! Om noen uker er det slutt med Zyban. Da får jeg se om jeg tar den første røyken, den jeg aldri tok røykesluttsøndagen. Eller om jeg skal leve opp til imaget som ikkerøyker. Om jeg skal fortsette å fortelle meg selv hver morgen at jeg ikke skal røyke. *** Du er så stille, sier folk, er det noe i veien? Jeg har slutta å røyke. Slutta? Jeg visste ikke at du hadde begynt engang. Du som er så sporty Avrusing uten medikamenter er moralisme Skal du slutte å røyke, er nedtrapping gullstandard. Ikke så når du behandles for opiatavhengighet. Da er nedtrapping Styggen sjøl i Norge. Jeg klarer ikke å slutte uten medisiner! Jeg vet ikke hvor ofte jeg har hørt opiatavhengige uttale dette. Men sjelden er det noen hjelp å få. I Norge er Cold Turkey standardregime ved opiatavrusing. Slik er det ikke i andre land. Sosialoverlegen i København, Peter Ege, er en sterk motstander av avrusing uten medisinering. Abstinenssymptomer er reelle og alltid ubehagelige. Hvis man har noe som kan lette behandlingen, så skal man bruke det, sier han til r&a. Ved opiatavhengighet betyr dette i realiteten nedtrapping med metadon og buprenorfin. Annet er inhumant, moralistisk og basert på religiøst tankegods som at klarhet kommer etter lidelse og slikt pjatt. Den amerikanske professoren Richard Hurt (se rammer forrige sider) kjenner ingen vitenskapelig begrunnede årsaker til opiatavrusing uten nedtrapping. Jeg har vanskelig for å se til at man ikke skulle foreta en gradvis nedtrapping med metadon når man behandler opiatavhengighet, sier han. Som lege vil jeg i tillegg si at pasienter som har store abstinensplager, generelt bør få nødvendig medikamentell hjelp til å lindre abstinensene. Slik hjelp vil antakelig bedre prognosen for pasienten. Overlege Rolf Alsås ved Akuttinstitusjonen i Oslo kommune bekrefter at de sjelden bruker nedtrapping. Den norske tradisjonen er at all rusavhengighet skal behandles uten medikamenter, påpeker han. Metadon vedlikeholdsbehandling er jo for eksempel av ny dato, Nedtrapping tar dessuten lenger tid og er dyrere, legger han til. Det blir dermed også et kapasitetsspørsmål. Alsås understreker at Akuttinstitusjonen tilbyr nedtrapping med metadon til de aller tyngste brukerne, eller når det er medisnske indikasjoner utenom rusproblemene for det. Han synes slik behandling er mer human og skulle ønske at Akuttinstitusjonen hadde kapasitet til å gi flere et slikt tilbud. Professor Helge Waal ved MARIO hevder at avrusing uten nedtrapping er en klinisk tradisjon i Norge «fra en tid da brukerne hadde en svakere avhengighet». Det er en tradisjon som er moden for revisjon, sier han til r&a. rus & avhengighet nr

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke?

Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke? Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke? Suksesskvadranten er laget for deg som har kommet til et veiskille i livet. Hvis du vil ta styringen over livet og helsen din, vil diagrammet under

Detaljer

Legemidler. ved røykeslutt. Røyketelefonen

Legemidler. ved røykeslutt. Røyketelefonen Legemidler ved røykeslutt Røyketelefonen 800 400 85 Røykeslutt ved hjelp av legemidler Legemidler har vist seg å gjøre det lettere for den som vil slutte å røyke. De fire viktigste suksessfaktorene er:

Detaljer

Lege- midler. ved røykeslutt. Røyketelefonen

Lege- midler. ved røykeslutt. Røyketelefonen Lege- midler ved røykeslutt Røyketelefonen 800 400 85 1 Røykeslutt ved hjelp av legemidler Legemidler har vist seg å gjøre det lettere for den som vil slutte å røyke. De fire viktigste suksessfaktorene

Detaljer

Guide til røykfrihet

Guide til røykfrihet Guide til røykfrihet I Norge er det til enhver tid 100 000 som ønsker å slutte å røyke. Kanskje du er en av dem? å bestemme seg Det er mange som har lyst til å bli røykfrie, men ofte synes de at det er

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Røykeavvenning. Nikotin abstinens og medikamenter Atle Totland

Røykeavvenning. Nikotin abstinens og medikamenter Atle Totland Røykeavvenning Nikotin abstinens og medikamenter Atle Totland Tobakksrøyking Estimert årsak til over 5 millionar dødsfall per år i verden Hjerte-kar sjukdom Lungekreft KOLS Tobakksrøyking Norske utreknigar

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA AD/HD Attention Deficit/Hyperactivity Disorder Hva er AD/HD? AD/HD står for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. AD/HD er en godt dokumentert lidelse som det er forsket

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

NILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016

NILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016 NILS-ØIVIND HAAGENSEN Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016 til Elvira 1 DEN VOKSNE MANNEN har hatt mye å tenke på i det siste. Så mye å tenke på at han ikke har orket å stå opp. Bare ligget i senga.

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar

Detaljer

Migramatte. Et temahefte i praktisk regning for hjem og samfunn for voksne innvandrere. Del 2 Året og klokka

Migramatte. Et temahefte i praktisk regning for hjem og samfunn for voksne innvandrere. Del 2 Året og klokka Migramatte Et temahefte i praktisk regning for hjem og samfunn for voksne innvandrere Del 2 Året og klokka Innhold Del 2, Året og klokka Et år har 12 måneder 1 Årstider 2 Måneder, uker og dager 3 Kalender

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar Uke 7 - mandag Jeg var klar til å springe og følte meg at jeg klarer det og jeg kunne klare mer. Jeg følte også at jeg er helt frisk som fis ( sånn sies det i polen når man er frisk, altså frisk som en

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet

Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet Frøydis Sollid Simonsen Hver morgen kryper jeg opp fra havet OM MORGENEN TIDLIG, fortsatt i mørke våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Mye forandrer seg etter et røykesluttkurs...

Mye forandrer seg etter et røykesluttkurs... Mye forandrer seg etter et røykesluttkurs... Dine medarbeidere blir røykfrie på 5-6 timer. Hvis du bruker 10 minutter på denne brosjyren, kan du sitte med din bedrifts nøkkel til å spare opptil et seks-

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 2 Året og klokka

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 2 Året og klokka ,0 kg, kg,0 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del Året og klokka Innhold Del, Året og klokka Et år har måneder Måneder, uker og dager Kalender og ukenummer Kvartaler Temperatur Klokka Hverdagsmatte

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

men først måtte presentere seg som i et viktoriansk lystspill det føles som et svik overfor lysten hvorfor er man ikke født ape? Det er ikke lett å

men først måtte presentere seg som i et viktoriansk lystspill det føles som et svik overfor lysten hvorfor er man ikke født ape? Det er ikke lett å DET ER IKKE LETT Uansett hvem du er Uansett hvor du begynner: Det er ikke lett å være prostituert og ha stønnende menn som ligger utstrakt over kroppen din og skulle få dem til å komme mot betaling Det

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med. GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie

Detaljer

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme

Detaljer

Leksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden.

Leksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden. Leksjon 3 Øvelser Kontakttrening - distraksjoner Innkalling - trinn 3 Gå pent i bånd - repetisjon Sitt og bli - trinn 2 Gå på teppet - trinn 2 Passeringstrening - trinn 1 Ikke klikke når det ringer på

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer