Gutten i røyken. Røyker du, spør folk, du som er så sporty? De skulle bare visst; det er jo derfor jeg røyker.

Transkript

1 Gutten i røyken Røyker du, spør folk, du som er så sporty? De skulle bare visst; det er jo derfor jeg røyker. Tekst og foto: MARTIN BLINDHEIM Jeg tror det var den sommeren jeg fylte 15. Jeg og en kompis hadde vært på vår første bretur. I tjukk tåke hadde vi krysset storbreen vestover. I strålende solskinn ble Lodalskåpa besteget. På returen til Jostedalen kom styggværet. Nede i dalsida plystret sommervinden muntert. I brekanten var tonene noen hakk dypere. Da vi var midt inne på breen, spilte stormen opp, som fra et nordheimsk partitur. På ei hylle i sprekken mellom breen og en fjellnabb fant vi i all hast sitteplass. Der trykket vi oss sammen de 12 timene konserten varte. Neste morgen tok orkesteret pause. Nedetter brefallet minnet bare snøhaugene spredd utover glitrende blåis om nattas hendelser som sammenkrøllete noteark. Men nattas musikk sang fortsatt i blodet. Den natta vokste jeg en meter og ble tre år eldre. Vel nede i sivilisasjonen kjøpte jeg min første pakke røyk. Nå er du stor nok, tenkte jeg, nå er du barsk nok. Inne i hotellets salong røyka jeg min første sigarett. Så gikk jeg ut og spøy i hotellhagen. Deretter gikk jeg inn og røyka en til. «a cigarette for the beginner is a symbolic act. I am no longer my mother s child, I m tough, I am an adventurer, I m not square As the force from the psychological symbolism subsides, the farmacological effect takes over to substain the habit.» Fra et konfidensielt strategidokument i Philip Morris Sitert fra Nicotine Addiction in Britain, Royal College of Physicians, London rus & avhengighet nr

2 Ut av røyken Ingen av sigarettrøykerne jeg kjenner, er fornøyd med vanen sin. Men akkurat som heroinbrukerne jeg snakker med utenfor sprøytebussen, er ingen innstilt på å slutte helt. Vi vil bli festrøykere, de helgejunkere. Alle vil vi ta tilbake kontrollen. Vi reduserer, vi begrenser, vi pålegger oss selv restriksjoner. Inntil sannheten går opp for oss. Vi klarer ikke å fravriste sigaretten eller sprøyta kontrollen. Vi er hekta. Selv har jeg kutta røyken mange ganger. Etter noen dager har abstinensene grepet fatt i meg, knadd magen, gnidd halsen og vridd hjernen. Dette orker jeg ikke, tenker jeg, det er for slitsomt. Og så er det på n igjen. Opiatabstinensene er mye verre, sier Erik som har sluttet med både heroin og nikotin, men det er vanskeligere å holde seg unna sigaretter. Det vanskelige er selvsagt ikke å slutte «det gjør vi hver dag». Problemet er å ikke begynne igjen. Dagen etter, eller dagen etter der igjen. Eller etter en måned, etter et år. Forskningresultatene taler for seg: nordmenn slutter å røyke hvert år. 90 prosent begynner igjen innen ett år har gått, de fleste etter bare noen dager. Det er enda dårligere resultater enn det behandling av opiatavhengighet kan vise til. Mange røykere klarer å slutte, men oftest etter atskillige forsøk. Å sprekke er en del av prosessen med å slutte med nikotin som med opiater. De fleste røykere slutter for seg selv, uten hjelp utenfra og uten medisinering. Ikke så lurt, skal vi tro forskningen. Det er bedre å slutte i gruppe enn alene. Det er bedre å trappe langsomt ned enn å rus & avhengighet nr bryte tvert. Det er bedre å bruke nikotinerstatninger enn å slutte uten støttemedisinering. D-dag minus 25 Et brev plinger ned i e-postkassa, en invitasjon til et infomøte på jobben om røykeavvenningskurs. «Vi serverer gratis pizza», står det. Interessant! tenker journalisten i meg; dette er det nærmeste jeg kan komme avrusing. Og gratis pizza har jeg aldri kunnet stå for. 42 D-dag minus kolleger sitter benket rundt pizzaen, fulle av historier om hvor vanskelig det er å slutte, om hvor feite folk som slutter blir, eller hvor sure de er. Etter maten styrter alle ut for å ta en røyk, småfnisende som skoleunger. Ikke betrakt meg som behandler og ikke tenk på dere selv som pasienter, understreker psykolog Astrid Christensen innledningsvis. Se meg heller som en veileder de fem ukene kurset varer, en rådgiver på en vei dere må gå selv. At kursleder er tidligere storrøyker, inngir tillit. Målet med kurset er å trappe ned nikotininntaket et par uker til røykeslutt og så støtte oss de første vanskelige ukene uten røyk. Nikotinerstatning godtas og anbefales, men bare for en periode og bare i form av mildeste nikotintyggegummi. Inhalator og plaster opprettholder nikotinsug, mener Christensen, og gir for noen større og jevnere nikotinkonsentrasjon i kroppen enn sigaretten de skal hjelpe å avvenne fra. Hvorfor ikke bruke det som kontinuerlig vedlikeholdsbehandling, slik som metadon for opiatbrukere? undrer jeg, det må da være bedre å tygge tyggegummi enn å røyke sigaretter? Problemet med slike produkter er at man kan bli like avhengig av dem som av sigarettene, påpeker psykologen. Hun har aldri hørt begrepet vedlikeholdsbehandling brukt i denne sammenhengen. 1

3 Jeg bestemmer meg for å følge opp kurset fram til røykeslutt. Lenger behøver ikke en journalist være med. 1 Temaet er heller ikke aktuelt når jeg ringer Tobakkskaderådets Røyketelefon noen dager senere. Damen som svarer, forstår ikke hva jeg spør om. Produsenten av erstatningsproduktene anbefaler maksimalt tre måneders bruk, gjentar hun og blir provosert og avbryter samtalen når jeg forsøker en sammenligning med heroin og metadon: «Ja, hvis du vil tygge tyggegummi resten av livet, så gjerne for meg!» Importøren på sin side svarer at myndighetene har pålagt dem å si maksimalt tre måneders bruk. Prinsipielt har de ikke noe imot tanken på varig vedlikeholdsbehandling, og de vet at mange bruker produktene deres nettopp slik. D-dag minus 12 Nå er vi i gang, vi ti som meldte oss på. Fra i dag skal vi trappe ned nikotininntaket ved gradvis å skifte sigarettmerke til mildere typer. Samtidig skal vi forsøke å endre vanen rundt selve røykeritualet. Hva mener Astrid Christensen om støttemedisinering med det antidepressive legemiddelet Zyban 2 som har vært mye omtalt i media? Tja, svarer hun, tydelig uten entusiasme. Et antidepressivum er en sterk medisin, og det er rapportert bivirkninger, advarer hun, men hvis dere må bite tenna for mye sammen, er det en 2 Rasjonalet for å bruke et antidepressivum er todelt: Delvis fordi mange røykere enten har symptomer på depresjon eller utvikler dem etter røykeslutt. Delvis fordi røyking fører til lavere nivå av nevrotransmittoren dopamin i hjernen; enkelte antidpressiva øker dopaminnivået. Zyban er et antidepressivum som ikke er registrert i Norge; i USA og England har det vært brukt i mange år. Virkestoffet, bupropion, virker gjennom dopaminsystemet i hjernen. Kliniske studier i en rekke land, også i Norge, viser at dobbelt så mange som slutter å røyke med bupropion-støtte, er røykfrie etter et år. Zyban er foreløpig det eneste antidepressivum som er godkjent som medisin til røykeavvenning. Det er også godkjent her i landet og nordmenn har prøvd å slutte å røyke med støtte av Zyban. Medikamentet er dyrt, omdiskutert og er ikke uten bivirkninger. I Storbritannia spekuleres om enkelte dødsfall kan knyttes til Zyban som røykeavvenningsmiddel. god idé å drøfte det med huslegen, ut fra allmenn helsetilstand. Mesteparten av avhengigheten er psykologisk, hevder Christensen. Hva med fysisk avhengighet? Den er til stede, i varierende grad, men er underordnet hos de aller fleste, mener hun. I hjemmelekse skal vi skrive opp våre personlig grunner til å slutte å røyke, fylle ut et skjema for å måle røykeavhengighet og føre røykedagbok for hver eneste røyk vi tar. På veien hjem damper jeg på en nyinnkjøpt filterrøyk med nikotininnhold 0,9 mg. Føler meg litt teit; dette er ikke meg. Ikke smaker det som en røyk skal, heller. D-dag minus 9 Alle har problemer med avhengighetsskjemaet. Uansett hvordan vi regner, havner de fleste av oss på de laveste trinnene på avhengighetskalaen. Kan det være noe feil med skjemaet? Mistenker at nikotin åpner for avhengighet av andre stoffer Avhengighet av nikotin og andre rusmidler har så mye til felles at jeg holder det for sannsynlig at nikotin fungerer som en fysiologisk «gatewaydrug» som «åpner» for avhengighet av andre stoffer, mener den amerikanske legen Richard Hurt, all hjerneforskning de siste tiårene peker i en slik retning. Hurt er professor i medisin ved Mayo Medical School i Rochester, Minnesota, og direktør for klinikken for nikotinavhengighet der. Han regnes som en av verdens fremste eksperter på behandling av nikotinavhengighet. r&a traff ham da han besøkte Oslo i forbindelse med en internasjonal konferanse om lungesykdommer i januar i vår. Selv om forskjellige rusmidler delvis virker i forskjellige områder i hjernen, har de fleste det til felles at de også virker gjennom det mesolimbiske systemet der de frigjør store mengder dopamin, forklarer Hurt Professor Jørg Mørland ved Statens rettstoksikologiske institutt slutter seg til Hurts synspunkter. ser jeg det som svært trolig at det er en fysiologisk sammenheng mellom tilvenning til forskjellige stoffer, understreker Jørg Mørland. Hurt understreker at avhengigheten av nikotin og andre rusmidler har Professor Richard Hurt. (Foto: lhl) Professor Jørg Mørland så mye felles at det er naturlig at vi ser dem under ett både Om vi bruker et orkesterpartitur som i forebygging og behandling. bilde på virkningen i hjernen, vil jeg si at Man kan for eksempel spekulere musikken nok kan fremstå som forskjellig om behandling av rusmiddelproblemer alkoholorkesteret har mer trommer, mens ville hatt bedre resultater om man grep cannabis har mer fioliner og nikotinen gir fatt i røykingen samtidig, spør Richard mer fløytespill men noen instrumentene Hurt. Uansett vet vi at både alkoholister er med i alle partiturene. Dette representerer og opiatavhengige røyker så mye at de akutte og langvarige rusmiddelvirkningene det ofte er røykingen de dør av til sist. som er med på å forårsake av- Også Jørg Mørland mener tiden er hengighet. overmoden til å se nikotin, alkohol og Ut fra de siste tiårs hjerneforskning illegale stoffer i sammenheng. 43 rus & avhengighet nr

4 De fleste har lavere fysisk avhengighet enn de tror, forklarer psykologen og høyere psykologisk avhengighet. Storparten av avhengigheten handler om psykologiske og sosiale ritualer. Tålmodig forklarer hun om forholdet mellom sosiale vaner og fysisk avhengighet, om lærespor i hjernen og biologiske mekanismer. Kassa-apparatet klinger fornøyd når jeg kjøper en pakke røyk med foreskrevet 0,5 mg nikotininnhold på vei hjem. På linje med heroin De fleste som røyker sigaretter over en viss tid, får varige endringer i hjernekjemien, på samme måte som brukerne av rusmidler får det, mener den amerikanske professoren Richard Hurt som er direktør for røykavveningsklinikken ved Mayo Medical School. Nikotinavhengighet er en varig sykdomstilstand i hjernen som kan føre til tilbakefall resten av livet, på samme måte som avhengighet av heroin og kokain. Hva som gir sterkest avhengighet, mener Hurt det er vanskelig å måle. Selv setter han nikotin og opiater sammen på første plass når det gjelder avhengighetsskapende potensiale. Hurt påpeker at sigarettrøyking er den mest avhengighetsskapende bruken av nikotin: Tobakkindustrien begynte i løpet av 60-årene bevisst å øke avhengigheten ved å tilsette sigarettobakken ammoniakk. Derved klarte de å gjøre sigarettrøyking til en «freebasing» av nikotin; den samme virkemåten som når en person røyker crack-kokain eller røyker heroin. Freebasing er en svært effektiv måte å tilføre hjernen et rusmiddel, det skaper et kick, som oppleves som så godt av brukeren at han igjen og igjen vil gjenta aktiviteten for å få det samme kicket. I behandling av røykavhengighet på Mayo-klinikken forsøker en i første omgang å skille røykevanen og nikotinavhengigheten fra hverandre. Første skritt er å erstatte sigaretten med nikotinerstatning med omtrent samme styrke. Hurt påpeker at dette er en vedlikeholdsbehandling svært likt det man gjør med metadon. Tanken bak er at vanen er så knyttet til dagliglivet og mulig å utføre så mange steder, at den i seg er selvforsterkende og derfor bør bekjempes først. Når personen klarer å fungere i dagliglivet uten sigarettrøykevanen, konsentrerer klinikken seg om nikotinavhengigheten. Da trappes nikotinen gradvis ned til null, ofte over lang tid. Hvis mulig, brukes alltid, bupropion, Zyban, for å lindre abstinensene. Svært få vil trenge nikotinvedlikehold resten av livet, tror Hurt, -men noen vil trenge slik behandling i mange måneder og lenger. Vedlikeholdsbehandling med nikotin er lite utviklet og vi har heller ikke gode instrumenter for å måle hvor sterk avhengigheten er, framholder han. Hvordan forklarer du at 90 prosent av de som slutter å røyke, begynner igjen innen et år? D-dag minus 5 I dag er det fokus på abstinensopplevelser. Lista over ventede abstinenssymptomer er lang. Og den har noe kjent ved seg; mange av de samme organene og kroppsfunksjonene som rammes av abstinensene etter opiatbruk, påvirkes når nikotinen skal ut. Det er som en sommerforkjølelse, sier Astrid Christensen, med nedstemthet i tillegg. Som en kraftig influensa, beskrev Erik opiatabstinensene da vi møttes tidligere i uka. Alle som planlegger røykeslutt, preges av ambivalens. Vær på vakt mot selvsaboteringsforsøk, advarer kursleder. Erfaringsmessig er alkohol faresituasjon nummer 1 for mange: Selvsensuren oppløses fort i alkohol, spesielt i overgangsperioden. Før dere har vent dere til å være ikke-røykere, legger hun optimistisk til. Nå er tida inne til å kaste seg over nikotintyggegummi, hvis krisa er løs. Etter røykeslutt er sigaretter, ikke nikotin, hovedfienden. Den psykiske avhengigheten, vanen, er viktigst; fysisk avhengighet kommer i andre rekke. De siste dagene til røykeslutt skal alle over på røyk med 0,1 mg nikotin. En tjuendedel av de jeg røyka knappe to uker tidligere. Årsaken til tilbakefall er delvis abstinensene som brukerne opplever som svært ubehagelige. Delvis opplever mange tidligere røykere et sug når de ser noen tenne en sigarett eller kjenner lukten av sigarettrøyk; hjernen har riktignok vendt seg til en nikotinfri tilværelse, men endringene har ikke forsvunnet. At tilbakefallet er så stort, tror imidlertid Hurt kommer av at behandling av nikotinavhengighet har kommet kort. Vi vet at sigarettrøyking koster samfunnet enormt, både i form av lidelse, død og behandling, mye mer enn heroinavhengighet, påpeker han. Jeg er overbevist om at når samfunnet investerer like mye i behandling av nikotinavhengighet som av heroinavhengighet, vil vi se ganske andre resultater. På våre mest intensive program ved Mayo-klinikken, med en ukes innleggelse, er 45 prosent røykfrie etter ett år, forteller Hurt og legger til at selv om de fleste nikotinbrukere forsøker mange ganger før de klarer å slutte, er klinikkens erfaring at et mislykket forsøk ikke er et nederlag, men en erfaring røykerne lærer av som fører dem nærmere målet. rus & avhengighet nr

5 D-dag minus 4 Jeg ringer huslegen og spør om hans anbefalinger når man skal slutte å røyke. Doktor Thaulow er ikke i tvil: Gradvis nikotinnedtrapping og støttemedisinering med Zyban, svarer han kontant. Jeg får time fem dager etter røykeslutt for en diskusjon. Riktignok skal man etter oppskriften begynne med Zyban ei uke før røykeslutt, men Zyban skrives ikke ut før etter en grundig konsultasjon. D-dag minus 1 Nå merker jeg abstinensene, som et sug i magen. Røykhungeren kommer i klumper, blir svakere etter noen minutter. Så forsvinner den helt før den tar sats og kommer tilbake, sterkere. Men jeg klarer å skyve på dagens første røyk. Jeg tror ikke jeg skal slutte i morgen. Jeg har hatt for kort nedtrapping. Dessuten skal jeg til legen først neste fredag. Og neste helg skal jeg reise utenlands. Hvis jeg skal slutte, er det nok lurest å vente til mandagen etter; da skjer det ikke så mye. Det får være grenser for hva en skal utsette seg for som journalist. Om kvelden tar jeg med ti røyk på fest. Har fortsatt en igjen når jeg går hjemover. Hm? D-dag Våkner tidlig selv om det er søndag. Er fortsatt bestemt på å ikke slutte før neste mandag. Glemmer å ta med røykpakka på tur. Først på kafé i tretida, kommer suget kastende over meg, som en storm på fjellet. Men jeg takker nei; de jeg blir budt er for sterke. Jeg dytter på dagens første røyk utover ettermiddagen, som en konkurranse med meg selv for å se hvor lenge jeg kan utsette den første. Ved nitida bestemmer jeg meg for å vente til dagen etter med å ta den. Når klokka nærmer seg elleve, er jeg så gira at jeg må gå og legge meg. Allerede nå er risikoen for hjerteinfarkt redusert, leser jeg i kursheftet. Mon det? Mitt hjerte dunker som et løpsk tog. D-dag pluss 1 Urolig søvn. Og underlige drømmer. Våkner til stadighet. Merker ikke noe røykesug utover formiddagen. Ved ett-tida kommer det veltende. Ikke som ei jernklo, mer som en sultfornemmelse i magen som varierer i styrke. Hyller meg inn som drivende tåke. Aldeles uten forvarsel kurrer skrivebordskuffen om et stevnemøte. Og sannelig; når jeg ser etter, finner jeg en røykpakke reservelageret. Du kan jo ta bare én, lokker pakka sensuelt, ingen ser deg Men overjeg er på vakt. Kontrer i rasende fart at det er tobakksindustriens kasseapparat som roper fra skrivebordskuffen; at det er penga mine de vil ha, ikke et stevnemøte. Bestemmer meg til slutt for å kanskje ikke røyke i dag heller. I hvert fall ikke før seint. Kanskje ikke før etter gruppemøtet i morgen. Av hensyn til de andre. For dem er det sikkert litt ok at jeg ikke har sprukket D-dag pluss 2 Har sovet urolig i natt også. Våkner med hodepine, munnen tørr som en ørkenstorm, vondt i kroppen. Som forutsagt. Bestemmer meg for å holde ut til etter gruppemøtet i kveld. Røyksugtåka kommer rullende ved ett-tida og gjør sikten uklar. Er skiftevis gjespende trøtt og kjempegira. Løper intenst i trappene på jobben. Konsentrasjonen kjører berg og dalbane. På møtet advarer psykologen mot romantisering av røykinga. Det er som en skilsmisse, sier hun, etter en tid glemmer man alt som var vanskelig og husker bare de gode stundene. Vi får skiftevis ros og oppstramming. Én røyk er ingen katastrofe, men det er en alvorlig advarsel, er meldingen til en kursdeltaker som tok en røyk kvelden før. Én røyk nå er et opplegg til et nytt røykeprosjekt, advarer hun meg. Husk at de fleste som begynner igjen, tror de bare skal ta én røyk. Nå har jeg vært uten røyk i tre døgn. Nå er lungekapasiteten allerede økt, sier heftet. Merker ikke mye til det på treninga D-dag pluss 5 En person tenner en røyk ved siden av meg på gata. Duften slår mot meg som en mild sommervind. Jeg får vann i munnen og svimler. Må støtte meg til veggen. Dette kommer til å bli vanskeligere enn jeg har trodd. Bildet av tobakksindustriens kasseapparat som overjeg maner fram, hjelper. Legetimen begynner med måling av lungekapasitet. Resultatet sier 13 prosent under normalen. Tretten prosent! Under normalen! Jeg som går fra de fleste i motbakke. Jeg forlanger ny test. Samme resultat. 45 rus & avhengighet nr

6 Doktor Thaulow legger ut om fordelene med Zyban. Prognosen er dobbelt så god for de som slutter med støttemedisinering, forklarer han entusiastisk. At Zyban er et sterkt legemiddel, er en dårlig innvending, mener han: Hver dag i over halvparten av livet ditt har du frivillig tilført kroppen en gift som langsomt tar livet av deg. Et sterkt legemiddel er absolutt på sin plass! Med resept på Zyban i lomma sitter jeg et kvarter etter på kafé. Nå må jeg bestemme meg for om dette er et journalistisk eller et personlig prosjekt; 1300 kroner koster en sju ukers kur. Jeg blir vár gamlingene som sitter i røykeburet, bak en glassvegg. Om 20 år vil jeg se slik ut; like slapp, like gusten, like usporty. Hvis jeg fortsetter å røyke Fem minutter seinere står jeg i reseptinnleveringskø på apoteket. D-dag pluss 4 uker Jeg ser meg selv i speilet om morgenen og sier: I dag skal jeg ikke røyke. Slik jeg sier hver dag. Toppene av røyksuget er borte. Liksom toppene av humøret. Tilbake er et ekko av abstinensene de første dagene og en sugende tomhet i magen. Et ørlett slør beskytter mot verden. Skyldes det medisinen, eller at kroppen kvitter seg med nikotinen? Kursleder Astrid sammenlignet røykeslutt med en skilsmisse. Erik er enig. Å slutte med røyk eller dop er som å miste en god venn, sier han, en kamerat som har fulgt deg trofast i årevis. Begge sier jeg må forberede meg på en lang prosess av sorg og savn. Livet er flatt. Suget i magen, savnet som tidvis stråler ut i hele kroppen, forteller at det er noe som mangler. Jeg har ikke lyst på røyk. Men jeg har ikke lyst på noe annet heller. Når jeg ikke får sove, ligger jeg i senga og tenker på hvor fint det var å røyke foran peisen på hytta. Tenker på hvor godt røyken smakte med ryggen mot toppvarden etter en lang oppstigning. Tenker på alle de gode sigarettene jeg ikke skal røyke i framtida. Vel møtt, vemod! Om noen uker er det slutt med Zyban. Da får jeg se om jeg tar den første røyken, den jeg aldri tok røykesluttsøndagen. Eller om jeg skal leve opp til imaget som ikkerøyker. Om jeg skal fortsette å fortelle meg selv hver morgen at jeg ikke skal røyke. *** Du er så stille, sier folk, er det noe i veien? Jeg har slutta å røyke. Slutta? Jeg visste ikke at du hadde begynt engang. Du som er så sporty Avrusing uten medikamenter er moralisme Skal du slutte å røyke, er nedtrapping gullstandard. Ikke så når du behandles for opiatavhengighet. Da er nedtrapping Styggen sjøl i Norge. Jeg klarer ikke å slutte uten medisiner! Jeg vet ikke hvor ofte jeg har hørt opiatavhengige uttale dette. Men sjelden er det noen hjelp å få. I Norge er Cold Turkey standardregime ved opiatavrusing. Slik er det ikke i andre land. Sosialoverlegen i København, Peter Ege, er en sterk motstander av avrusing uten medisinering. Abstinenssymptomer er reelle og alltid ubehagelige. Hvis man har noe som kan lette behandlingen, så skal man bruke det, sier han til r&a. Ved opiatavhengighet betyr dette i realiteten nedtrapping med metadon og buprenorfin. Annet er inhumant, moralistisk og basert på religiøst tankegods som at klarhet kommer etter lidelse og slikt pjatt. Den amerikanske professoren Richard Hurt (se rammer forrige sider) kjenner ingen vitenskapelig begrunnede årsaker til opiatavrusing uten nedtrapping. Jeg har vanskelig for å se til at man ikke skulle foreta en gradvis nedtrapping med metadon når man behandler opiatavhengighet, sier han. Som lege vil jeg i tillegg si at pasienter som har store abstinensplager, generelt bør få nødvendig medikamentell hjelp til å lindre abstinensene. Slik hjelp vil antakelig bedre prognosen for pasienten. Overlege Rolf Alsås ved Akuttinstitusjonen i Oslo kommune bekrefter at de sjelden bruker nedtrapping. Den norske tradisjonen er at all rusavhengighet skal behandles uten medikamenter, påpeker han. Metadon vedlikeholdsbehandling er jo for eksempel av ny dato, Nedtrapping tar dessuten lenger tid og er dyrere, legger han til. Det blir dermed også et kapasitetsspørsmål. Alsås understreker at Akuttinstitusjonen tilbyr nedtrapping med metadon til de aller tyngste brukerne, eller når det er medisnske indikasjoner utenom rusproblemene for det. Han synes slik behandling er mer human og skulle ønske at Akuttinstitusjonen hadde kapasitet til å gi flere et slikt tilbud. Professor Helge Waal ved MARIO hevder at avrusing uten nedtrapping er en klinisk tradisjon i Norge «fra en tid da brukerne hadde en svakere avhengighet». Det er en tradisjon som er moden for revisjon, sier han til r&a. rus & avhengighet nr