MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET"

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 42/12 43/12 44/12 45/12 RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV DOKKAHALLEN SAMHANDLINGSREFORMEN - STATUS FORPROSJEKTER UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATT I NORDRE LAND FORPROSJEKT FASE 1 - ULIKE BOFOMER NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. april Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 4549/12 Arkivsaksnr.: 12/886 Arkivnøkkel.: 614 D11 &53 Saksbehandler: AKH Utskrift til: Styremedlemmene for Dokkahallen Eiendomsavdelingen v/vaktmester Kolbu RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV DOKKAHALLEN Sammendrag: Etter at det ble fattet vedtak om gratis leie av Dokkahallen var det nødvendig å ta en gjennomgang av retningslinjene for utleie og korrigere disse. Det er videre utarbeidet et skjema for bruk ved søknad om halltid. Styret har tatt utgangspunkt i de eksisterende retningslinjene men oppdatert de til det som er gjeldende vedrørende betaling/ikke betaling og videre tatt inn de endringer som styret ønsker i forhold til vektlegging av tildelingstid. Vedlegg: Forslag til nye retningslinjer med tillegg. Søknadsskjema for halltid. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Eksisterende retningslinjer. Saksopplysninger: Lag og foreninger har fra gratis leie av Dokkahallen. I saken som var oppe til behandling i kommunestyret er det ikke sagt noe spesielt om hvordan dette skal tolkes i forhold til trening, kamper eller andre arrangement. Retningslinjene med vedlegg som nå legges fram til behandling har som målsetting og gi mer konkrete svar på dette og samtidig gi en mer styrt prioritering av tildelingstid. Det er derfor lagt inn to punkt om kriterier for tildeling og det vises i den sammenheng spesielt til p. 1 f og 2 b. Gratis leie er tatt inn som eget punkt 3 e. Da det gjelder reklame har det vært behov for å presisere at halleier skal ha godtgjørelse for alle årene som reklamen gjelder for. Dette krever en bedre oppfølging av utleier, men og en nyttig presisering for de som framskaffer reklamen. Hvem som skal betale for bruk av Dokkahallen framkommer av eget vedlegg til retningslinjene. Dette vedlegget viser at det er ordinær trenging som resulterer i gratis leie og arrangement av annen karakter prissettes og faktureres.

3 Det ble avholdt styremøte den hvor retningslinjer m.m var tema. To representanter meldte forfall og to møtte ikke opp. Det var kun styreleder og eiendomsavdelingen v/sekretær som deltok. Dokumentene er med dette kjent for styret og det legges fram som styrets forslag. Det er avgjørende for annonsering av hall leie at saken er politisk behandlet sånn at alle søkere blir gjort kjent med de endringer som her legges fram. Dagens retningslinjer er vedtatt av formannskapet så en ser det som naturlig at formannskapet også fatter endelig vedtak når det nå foreligger forslag om å endre/korrigere retningslinjene. Vurdering: Det viste seg fort at det var behov for en presisering av hvem og hva som resultere i gratis leie. Styret mener med det som nå legges fram at dette gir en avklaring og at det skal være lettere i den daglige driften å tolke alle de forskjellige brukerne om det er gratis eller ikke å ha tilhold til hallen. Det har videre vært noen forespørsler til styret om ikke reklame inntekter i sin helhet burde tilfalle det laget som har klart å framskaffe disse inntektene. Styret har i de sakene kun forholdt seg til det formannskapsvedtaket som er gjeldene fra møte den 11. juni 1997 og som er nedfelt i gjeldene retningslinjer. Styret har vurdert dette til å være en sak som bør videreføres og da uten endringer i %-sats. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Retningslinjer for utleie av Dokkahallen med vedlegg godkjennes som framlagt. 2. Retningslinjene gjøres gjeldende fra og eventuell fakturering kan på dette grunnlag iverksettes. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Astrid Kringli Hagen

4 RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV DOKKAHALLEN 1. UTLEIE a. Dokkahallen leies ut først og fremst til trening og arrangementer av idrettslig art. Lag fra Nordre Land gis fortrinn ved fordeling av trenings- og kamptid. b. Leie av hallen omfatter spesifiserte garderober med dusj samt det utstyret som hører til hallen. Ordinær vaktmestertjeneste og renhold gjelder kun på dagtid. c. Styret for Dokkahallen fastsetter leieprisene for enkeltstående, ikke-idrettslige arrangementer etter forretningsmessige prinsipper. Fastsettelse av leieprisen kan påklages til formannskapet. d. Regulering av leiesatsene skjer ved budsjettbehandlingen hvert år. e. Leietakere må vike plass for andre/større arrangementer som hallstyret bestemmer. Leie godskrives i tilfeller hvor det allerede er betalt, og leietaker varsles i god tid. f. Tildelt halltid må benyttes til de grupper som fyller kriteriene i h.h.t. retningslinjene. Styret kan for kortere eller lengre tid utestenge leiere/brukere som ikke overholder reglene og kriteriene. 2. SØKNAD OM LEIE a. Søknader om plass til trening og andre arrangementer som gjelder den kommende sesong eller deler av denne, sendes hallstyret innen 1. juni. b. Fordeling av tider til trening og idrettslige arrangementer avgjøres av hallstyret etter følgende kriterier; 1. Trening på ukedagene fram til kl prioriteres barn og unge (inntil 16 år høsten i sesongen det søkes for). 2. Typiske hallidretter vektes. Styret innhenter uttalelser fra særkretsene (f.eks håndball/vollyball) angående serieoppsettet for kommende sesong. c. Ledige enkelttimer leies ut etter forretningsmessige prinsipper. Dette etter at idrettslag, bedriftsidrettslag og organisasjoner har fått dekket sine behov. d. Søknader om tilfeldig leie, samt spørsmål vedrørende daglig drift av Dokkahallen delegeres fra styret til eiendomsavdelingen. Prinsipielle spørsmål avgjøres av hallstyret. e. Leietagere skal melde avbud til avtalte konkurranser/arrangement senest 1 uke før utleiedato. Hvis ikke må leietager betale full pris. f. Lag/foreninger plikter å melde fra om halltid som ikke benyttes. Ved manglende innmeldinger vil gjentatte svikt kunne resultere i mindre tildelt tid ved senere anledninger. 3. LEIEPRIS a. Leieavgiften er den avgift som til enhver tid fastsettes for leie av hallen. Leietaker stiller med nødvendige hjelp for opp- og nedrigging av utstyr, vakthold, kontroll, rydding m.v. Tid for rigging og rydding regnes som leietid. Dersom hallstyret finner det nødvendig med politivakt, betales dette av leietageren. b. For arrangement som gjør det nødvendig med ekstra betjening, betaler leietager for de reelle merutgiftene i tillegg til de leiesatser som til enhver tid er gjeldende. c. Oppgjør for tilfeldig leie skjer etter hvert arrangement. d. Oppgjør for leie for et lengre tidsrom skjer etterskuddsvis ved utgangen av her kalendermåned. Andre oppgjørsmåter kan avtales.

5 e. Lag og foreninger har fra gratis leie jfr. kommunestyresak 110/11 av Det er utarbeidet eget vedlegg til retningslinjene om hvem dette innbefatter. 4. REKLAME a. Reklameinntekter fra avtaler mellom kjøper av fast reklameplass og Dokkahallen tilfaller i sin helhet Dokkahallen. b. Når Dokkahallens leietakere inngår avtaler direkte med sine sponsorer kan fast reklameplass i Dokkahallen utgjøre en del av avtalen (sammen med for eksempel draktreklame). Inntekene fra slike avtaler fordeles med 85 % til vedkommende leietaker og 15 % til Dokkahallen for hvert år som avtalen gjelder. c. Avtaler mellom leietakere og sponsorer skal godkjennes av styret for Dokkahallen før de trer i kraft. Dette gjelder også den fysiske plasseringen av reklameskilt og lignende. Dokkahallen forbeholder seg retten til å prioritere egne reklameavtaler foran leietakernes dersom det ikke er plass nok til alle. Ved avtalens utløp plikter leietager å melde dette til hall eier v/vaktmester. d. Leietakere som leier Dokkahallen til enkeltstående arrangementer kan inngå avtaler med sponsorer om plassering av midlertidig reklame i Dokkahallen. Reklameinntekter fra slike avtaler tilfaller i sin helhet leietakeren. Reklamen, det være seg skilt, flagg og lignende skal plasseres i samråd med hallstyrer, og slik at den ikke skjuler eller forstyrrer fastmontert reklame. Midlertidig reklame i forbindelse med enkeltarrangementer skal fjernes umiddelbart etter at arrangementet er slutt. e. Inntekter fra eventuelle radio/tv overføringer fordeles mellom arrangøren og Dokkahallen etter avtale i hvert enkelt tilfelle. Vedtatt i formannskapet sak xx/2012 den xx/xx 2012

6 TILLEGG TIL RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV DOKKAHALLEN Fra gis disse gratis leie; De som er tilsluttet lag og foreninger i Nordre Land kommune og som utøver ordinær trening. Betalt leie; Organisasjoner og/eller grupper som ikke er tilsluttet et lag eller forening i Nordre Land kommune. Leietagere utenom egen kommune. Kamper/kretsmesterskap/turneringer/håndballskole (kurs) og årsavslutninger innen de forskjellige idrettsgrenene. Ikke idrettslige tilstelninger. Helgeleie prissettes med ordinær timepris.

7 Søknad om halltid i Dokkahallen Søker (foreningens/lagets navn): Følgende kriterier gjelder for tildeling av halltid: 1. Trening på ukedagene fram til kl prioriteres barn og unge (inntil 16 år høsten i sesongen det søkes for). 2. Typiske hallidretter vektes. Søker om følgende halltid: Dag/dager Tidspunkt Idrett/idretter Alder på utøvere Andel av hall Innenfor kriterienr: Sted, dato Ansvarlig søker

8 Lnr.: 4615/12 Arkivsaksnr.: 12/901 Arkivnøkkel.: G00 Saksbehandler: JLM Utskrift til: SAMHANDLINGSREFORMEN - STATUS FORPROSJEKTER Sammendrag: Det arbeides med ulike delprosjekter i forbindelse med Samhandlingsreformen. Vi står sannsynligvis foran store utfordringer og store muligheter i møte med tunge samfunnstrender i årene fremover. Den eldre del av befolkningen øker, det kan bli mangel på arbeidskraft, vi kan komme til å mangle kompetanse samt at økonomiutfordringen gjør at det stilles store krav til omstilling og til samarbeid mellom de ulike forvaltningene. Kommunen som samfunnsutvikler vil få store krav i forhold til en samordnet utviklingsinnsats og til skaffe seg samhandlingskompetanse som med stor sannsynlighet vil føre til bedre tjenester for innbyggerne og bedre ressursbruk i kommunen. Forprosjektet Ulike Boformer er gjennomført i perioden august 2011 mars I tråd med anbefalingene i forprosjektets fagrapport foreslår rådmannen at fase 2 av forprosjektet startes og at det igangsettes regulering av området ved Landmo til formål å kunne bygge heldøgnsbemannede omsorgsboliger Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Samhandlingsreformen trådde i kraft 1. januar i år. Rådmannen har gitt prosjektleder som ble tilsatt i forbindelse med dette et oppdrag med slik målsetting: Prosjektmål Det skal, innen , legges frem en forprosjektrapport, med anbefaleringer om hvilke tiltak Nordre Land kommune skal implementere i forbindelse med samhandlingsreformen lokalt. Begrunnelse målforankring Resultatmål: Nordre Land kommune skal innen , ha avklart hvilke tjenester utskrivningsklare pasienter skal motta, og hvor disse tjenestene skal ytes, på kort og

9 lang sikt. På kort sikt innebærer perioden inntil nødvendige plasser er frigjort, enten ved prioritering av plasser eller ved utbygging. Nordre Land kommune skal, innen , opprette tilbud om/frigjøre/opprette kapasitet til å ha tilbud om plasser til øyeblikkelig hjelp/akuttmottak i egen regi eller i samarbeid med andre. Nordre Land kommune skal innen ha ferdig utredet behovet for tilstrekkelig kompetanse til å løse kulepunktene 1 og 2. Nordre Land kommune skal innen ha ferdig utredet behovet for faglig IKT-verktøy, i forbindelse med etablering av ny tjenesteyting. Nordre Land kommune skal innen ha inngått samarbeidsavtale med Helse Sør/Øst- Sykehuset Innlandet. I forbindelse med denne avtalen må det utarbeides en oversikt over de økonomiske kriterier som ligger til grunn for de overføringer kommunen får i forbindelse med reformen, og hvilke kriterier som ligger i faktureringsgrunnlaget fra Helse Sør/Øst- Sykehuset Innlandet. Effektmål: Nordre Land kommune skal yte tjenester til brukere mest mulig nært hjemmet, og etter prinsippene om Beste effektive omsorgsnivå (BEON). Nordre Land kommune skal etablere egne løsninger, lokalt eller i samarbeid med andre, på en slik måte at det frigjøres midler i sammenligning med overføret midler i forbindelse med utskrivningsklare pasienter. Kommunen skal yte tjenester til utskrivningklare pasienter bedre og billigere en Sykehus Innlandet. Dette er forsøkt løst ved å dele opp i følgende delprosjekter: 1. Hvordan skal Nordre Land kommune ivareta utskrivningsklare pasienter på kort sikt, dvs fom I egne eksisterende senger eller ved kjøp av senger på SI eller i rehabiliteringsinstitusjoner. Innen , skal det legges frem en forprosjektrapport, med anbefalinger om hvordan Nordre Land kommune skal ivareta utskrivningsklare pasienter på lengre sikt. I eksisterende bygninger, i eksisterende, eventuelt ombygde bygninger eller i nybygg. Innen skal det legges frem anbefalinger om hvordan Nordre Land kommune skal ivareta den funksjonen de får ift å redusere behovet for sykehusinnleggelser. 2. Hvilke boformer det er nødvendig å tilby kommunens befolkning ut fra at vi vet at det i fremtiden vil bli flere kronikere, flere eldre, samt flere pasienter med sammensatte lidelser, livsstilsykdommer, rus og psykiatri. Disse må hjelpes til å best mulig mestre sykdommen sin. 3. Hvilke tiltak må iverksettes for å sikre kommunens befolkning best mulig helse ved å angi mål og tiltak for å fremme trivsel, velvære og mulighetene til å mestre de utfordringer og belastninger som mennesker møter i livet. 4. Hvilke tiltak må implementeres for å sikre at kommunen i fremtiden innehar nødvendig kompetanse for å møte Samhandlingsreformens krav til endringer. 5. Det er tenkt å iverksette et forprosjekt i forhold til IKT. Foreløpig mangler en en del verktøy som må utvikles sentralt for å komme videre.

10 Forprosjekt 1. Utskrivningsklare pasienter Det jobbes med avtalene med helseforetakene i et utvalg på rådmannsnivå. Noen av avtalene ble behandlet i januar, de resterende kommer innen 1. juli. Avtalene skal evalueres innen ett år. I forhold til utskrivningsklare pasienter konkluderte en med at disse best ivaretas på rehabiliteringsavdelingen på Landmo. Denne avdelingen har gjennom mange år mye erfaring med å ta i mot brukere med ulike diagnoser og ulik grad av fungering. Landmo har også egen sykehjemslege. Bruk av et av de rehabiliteringssentrene som ligger i nærheten og som har ledig kapasitet til ta i mot pasienter til en lavere pris enn SI, ble vurdert. Disse sentrene tar imidlertid ikke i mot pasienter som trenger pleie, og en anså det som uheldig om noen skulle oppleve å måtte tilbringe noen dager der, for siden å måtte flytte igjen til Landmo ved ledig kapasitet der. På Landmo, Rehab, kommer også brukerne raskest i tett kontakt med andre kommunale tjenester som eventuelt er nødvendig i en rehabiliteringsfase. I forhold til å kunne utvikle et tilbud om observasjonssenger/-øhjelpstilbud har kriteriene for et slik tilbud ikke vært klart før nå. En anså også at beslutningen om eventuell utbygging av heldøgnsbemannede omsorgsboliger er viktig, i forhold til at slik bygging vil frigjøre senger på Landmo som da kan brukes til korttidstilbud. Det har de siste månedene vært et overbelegg på Korsvold og på Landmo. Overbelegget har ikke vært først og fremst på grunn av utskrivningsklare pasienter, men fordi det denne tiden var mange eldre pleietrengende ellers i kommunen, som har fått et tilbud. En slik opphopning må en regne med kan komme i de ulike tjenestene i perioder. Det vil bli arbeidet videre med øhjelpstilbud, noe som forutsettes er i et samarbeid med spesialisthelsetjenesten, både på kommunalt og regionalt plan. Forprosjekt 2. - Ulike boformer Fagrapporten, Ulike boformer legges frem til behandling i dagens møte. Forprosjekt 3. Forebygging og folkehelse Forprosjekt om forebygging og folkehelse er en fagrapport snart ferdig, med en foreløpig konklusjon som følger: Effekten av helsefremmende og helseforebyggende arbeid vil ofte først vise seg etter lang tid. Å redusere omfanget av dette arbeidet vil på sikt påføre samfunnet ekstra kostnader til sykelønn og behandling, samtidig med at livskvaliteten til en rekke mennesker svekkes Kommunens økonomiske situasjon inviterer imidlertid ikke til nye kostnadskrevende tiltak. Men planen er en argumentsamling for ikke å kutte i eksisterende forebyggende tiltak, samt peke på noen utvalgte områder som en må ha spesielt fokus på framover. Tiltak i helsestasjon og ergo-/fysioterapitjenesten må finansieres, men vil helt sikkert spares inn på sikt ved at mennesker blir hjulpet på et tidlig stadium. Økonomisk stimulans av frivillige lag og foreninger gir mye aktivitet pr. krone. Tiltak i skolen må finansieres innenfor eksisterende rammer Tiltak for ungdom som faller ut av skolen bør forsøkes finansiert i et samarbeid med NAV, trygdeetaten, fylkeskommunen og fylkesmannen. Kostnader for tiltak rettet mot ansatte i Nordre Land kommune må blant annet sees i sammenheng med mulige innsparinger fra redusert sykefravær

11 Eksisterende tilbud rettet mot innvandrere forsøkes dreid noe mer mot fysiske aktiviteter. Nye tiltak forsøkes realisert gjennom statlige prosjektmidler, partnerskapsmidler fra fylkeskommunen, eller samarbeid med frivillige organisasjoner. En søker å legge fram fagrapporten i mai. Forprosjekt 4. Kompetanse. Arbeidsgruppen som skal jobbe med kompetanse starter for fullt opp etter påske og blir ferdig til sommeren. Kompetanse prosjektet omhandler ikke bare formell utdanning, men også holdninger, verdier og menneskesyn hos både kommunens innbyggere og helse- og omsorgsarbeidere. Utfordringene tilsier at det blir behov for samhandlingskompetanse i forhold til brukerne, på tvers av fag og nivåer både kommunalt og opp mot spesialisthelsetjenesten. Det å motivere og tilrettelegge for egeninnsats for at innbyggerne skal kunne benytte seg av alle de ulike tilbud som kommunen allerede har er en viktig del av kompetansebegrepet. Arbeidskraftutfordringen vi vil få peker mot at det blir viktig å tilby attraktive fagmiljøer som støttes og utvikles gjennom en god personalforvaltning. Når utfordringene er store trenger en klar ledelse som gir støtte og oppbakking. Bruk av teknologiske hjelpemidler og telemedisin kan gjøre det lettere å etablere sterkere strukturere og samarbeid, men samtidig er helseforetakene og kommunene komplekse organisasjoner som kan gjøre omstillinger vanskelig. DET REGIONALE PROSJEKTET Det regionale prosjektet, status og fremtidige oppgaver ble som kjent behandlet av kommunestyret den med slik vedtak. 1. Revidert sluttregnskap for forprosjektet legges frem, og at avvik fra opprinnelig budsjett kommenteres. Herunder en beskrivelse av hvordan den eksterne finansieringen er disponert, og hva som gjenstår til en videre finansiering av et hovedprosjekt. 2. Med henvisning til rådmannsgruppas kommende utredning om det interkommunale samarbeidet på bred front, skal den regionale finansieringsnøkkelen (fordelingsnøkkelen) gjennomgås og ev. justeres, eller bekreftes, før kommunene inngår i et mer forpliktende regionalt samarbeid om finansiering av driftsoppgaver. 3. Det opprettes et interkommunalt prosjekt på 1,5 år med en egen Folkehelsekoordinator (prosjektleder), i 50 % stilling. 4. Lærings- og mestringstilbud ligger i og driftes av kommunene selv, men som en støtte for kommunenes arbeid i utviklingen og implementeringen av lærings- og mestringstilbudene, videreføres fokus på temaet i Hovedprosjekt Kompetanse (se under). Under forutsetning av ekstern finansiering, følger delprosjekt Kompetanse opp pasientforløp for kreftpasienter med formål om videreutvikling av en god samarbeidsmodell mellom SI og hver enkelt kommune. Det etableres ikke regional kreftkoordinator, men det lokale tilbudet videreutvikles. 5. Kommunestyret slutter seg til sluttrapportens anbefalinger om et forprosjekt Forserket

12 skjermet enhet (FSE, ca 8 plasser) spesielt tilrettelegat for personer som har demens og atferdsproblematikk. Rådmannen må raskt avklare om Nordre Land kommune ønsker å delta videre i et forpliktende samarbeid for å utrede saken. 6. Etablering av regionale korttidsplasser anses ikke som et opplevd behov nå. Forprosjektet videreføres for utredning av behov for regionalt samarbeid knyttet til øhjelpstilbud i kommunene og rehabilitering. 7. Kompetansefokuset videreføres som et prosjekt inn i en hovedprosjektfase. Dagens hovedmodell innen organiseringen av prosjektet videreføres, men med Helse og omsorgssjefgruppa i Gjøvikregionen som den sentrale styringsaktøren. Det engasjeres en prosjektleder som i 100 % stilling som får det overordnede prosjektansvaret for alle tiltakene. Prosjektstillinger og driftsbudsjett søkes finansiert ved eksterne prosjektmidler. Eventuelle ytterligere satsinger må finansieres i spleiselag mellom de 5 kommunen og SI. 8. Implementering av LEAN som arbeidsmetode anbefales ikke som felles hovedprosjekt i Gjøvikregionen nå. Rådmannsgruppa arbeider videre med utvikling av samarbeid mellom kommunene om satsing på LEAN. 9. Regionale boligtiltak må bli en løsning som kommunene to og to, eller flere, tar ansvaret for å etablere i samarbeid, hvis dette anses som fornuftig. Rådmannsgruppa anbefaler at Hov Nordre kan videreutvikles som et tilbud til pasienter også fra de andre tre kommunene. 10. Kommunestyret ber rådmennene sikrer oppfølging av følgende punkter i det videre arbeidet; Rekruttering av prosjektstilling Folkehelsekoordinator 50 %, 1,5 år Rutiner for kreftkoordinering i tråd med Gjøviks pilotprosjekt; Sikre at SI og kommunene er samordnet på dette. Avklare samarbeid om korttidsplasser/ø-hjelpsplasser sammen med SI innen 1.mai 2012 Rekruttering av hovedprosjektleder i 100 % stilling, 2-3 år. Vi har ikke fått noen senere tilbakemelding fra prosjekt Gjøvikregionen. AVTALENE MED SYKEHUSET INNLANDET HELSEFORETAK I januarmøtet i kommunestyret ble også Overordnet samarbeidsavtale med Sykehuset Innlandet SI, samt tjenesteavtalene nr. 1, 3, 5 og 11 behandlet etter lov om helse- og omsorgstjenesters 6-1 og 6-2. Det jobbes videre i et samhandlingsutvalg sammen med KS ift at de resterende 7 avtalene skal bli ferdige, se under Plikt til å inngå samarbeidsavtale Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.

13 Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasientog brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene Krav til avtalens innhold Avtalen skal som et minimum omfatte: 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Det nedsatte samhandlingsutvalget har hatt flere møter med representanter fra kommuner og fra Sykehuset Innlandet for å prøve å få opp både problemstillinger og løsningsforslag og regner med å ha sitt siste forhandlingsmøte med Sykehuset innlandet den10. mai. Deretter vil forslagene til avtalene nr. 2, 4, 6, 7, 8, 9 og 10 i løpet av forholdsvis kort tid bli sendt ut til kommunene for behandling slik at de kan bli ferdige i løpet av juni. KS Hedmark og Oppland har også sendt ut invitasjon til alle kommunene i de to fylkene,hvor de inviterer leder av alle eldreråd og leder av alle råd for funksjonshemmede til innspillsmøte i april. Vurdering: Nordre Land kommune var godt rustet på forhånd og har løst de oppgaver som Samhandlingsreformen har medført på en god måte så langt, men det er enda store og viktige utfordringer å ta tak i. Utfordringen vi står foran med kraftig øking av antall eldre i befolkningen samt en økning av folk med livsstilssykdommer vil kreve en tjenesteutbygging, en kompetanseutbygging og en kvalitetsutvikling i kommunen. Samhandlingsreformen har medført en ytterligere desentralisering av flere helseoppgaver til kommunene, samtidig som vi innenfor barnevern, rus, psykiatri har uløste oppgaver. Det er sannsynlig at overføringen av helsetjenester fra helseforetak til kommuner også i enda større grad vil omfatte rus og psykiatri på sikt. Dette vil være oppgaver som det må jobbes systematisk med i årene fremover. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for formannskapet med slik forslag til vedtak: Kommunestyret tar saken til orientering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. april 2012.

14 Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

15 Lnr.: 4617/12 Arkivsaksnr.: 12/903 Arkivnøkkel.: 232 Saksbehandler: JLM Utskrift til: UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATT I NORDRE LAND Sammendrag: Mottatt høringsnotat gir kommunen mulighet til å ta i bruk ligningsverdier ved taksering av boliger, ved å ta ligningsverdi fra Skatteetaten multiplisert med en faktor på 2,23 for å finne eiendomsskattetaksten. Fritidseiendommer, næringseiendommer og andre eiendomsskatteobjekter (f.eks ubebygde tomter) skal fortsatt takseres etter gjeldende regler. Kommunens mulighet for å ta i bruk ligningsverdier ved taksering gjelder fra eiendomsskatteåret Dersom kommunen ønsker å benytte seg av muligheten for å ta i bruk ligningsverdier for boligeiendommer, betyr dette at utvidelse av eiendomsskatt først vil kunne være aktuelt fra Med forbehold om at forslagene som er på høring blir vedtatt, anbefales det at kommunen tar i bruk formuesgrunnlag (ligningsverdier) for bolighus. Det anbefales at matrikkelen oppdateres og at det bevilges midler til å gjennomføre utvidelse av eiendomskatt til også å gjelde bl.a. boliger, fritidsboliger, næringseiendommer m.m Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Eiendomsskatt er innført i nesten 300 kommuner. De samlede inntekter for eiendomsskatt utgjør en forholdsvis liten del av kommunenes totale inntekter, men for mange kommuner utgjør eiendomsskatten en viktig inntektskilde. Eiendomsskatt kan innføres i hele kommunen eller deler av kommunen, for alle eiendomstyper eller kun en andel industri og/eller næring. Lovgivningen omfatter både bygninger og eiendommer/tomter. Loven har pliktig og mulig fritak for beskatningen for bestemte typer eiendommer, f. eks. landbrukseiendommer (utover bygg og tomt). En forenklet gjennomgang av takstgrunnlaget i vår kommune, viser ikke overraskende at antatt markedsverdi av alle bygg og eiendommer utgjør betydelige beløp. Eiendomsskatt skal være mellom 2 og 7 promille av takstgrunnlaget. Det er flere forhold som påvirker

16 takstgrunnlaget for den enkelte eiendom. Med basis i en verdiantakelse, vil et mulig øvre potensiale med full beskatning kunne ligge i overkant av 30 mill. kr. i inntekter for Nordre Land kommune. Det er et betydelig arbeid som skal gjennomføres før en kommune er klar til å skrive ut eiendomsskatt. Ideelt tidsperspektiv er 1,5 2 år med en kostnad mellom 2 og 4 mill. kr for en kommune av vår størrelse. Dersom kommunen skaffer seg kunnskap og kompetanse i en forberedende fase i påvente av vedtak, vil prosessen kanskje kunne forkortes noe. Grunnlagsdata for Nordre Land kommune I matrikkelen (tidligere GAB-registeret) for Nordre Land er den samlede bygningsmassen i kommunen registrert slik: Type bygning Antall Enebolig, tomannsbolig unntatt boligtype 112 (110, 120) 2312 Enebolig med sokkelleilighet (112) 28 Rekkehus, kjedehus, andre småhus (130, 190) 176 Våningshus (113) 807 Terrassehus og blokker (140, 150) 20 Fritidsboliger (160, 170) 2763 Boliggarasjer og uthus (180) 3904 Industri (210, 220, 290) 137 Lagerbygning (230) 134 Fiskeri og landbruksbygninger (240) 2880 Kontor-, forretningsbygg (300) 81 Samferdsels og kommunikasjonsbygninger (400) 40 Hotell, restaurantbygninger og utleiehytter(500) 59 Kultur og forskningsbygninger (600) 137 Helsebygninger (700) 11 Fengselsbygninger, beredskapsbygninger mv (800) 11 SUM forskjellige bygninger og anlegg. I tillegg kommer alle tomtene og eiendommene samt forskjellige infrastruktur- og kommunikasjonsinstallasjoner som ikke er definert som bygninger. Bemerk at også tomter og ubebygde eiendommer vil være en del av skattegrunnlaget Av tabellen ovenfor er det sannsynligvis slik at boliggarasjer og uthus er tilstøtende en bolig, slik at en forenklet oversikt over hva som er relevant i eiendomsskattesammenheng kan være: bolig mm. totalt ca stk Fritidsboliger totalt ca stk våningshus totalt ca 807 Generelt om eiendomsskatt

17 Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Det er også opp til den enkelte kommune å bestemme utformingen av eiendomsskatten innenfor rammene fastsatt i eiendomsskatteloven. Satsen for eiendomsskatten skal være mellom 2 og 7 promille av takstgrunnlaget. For kraftverk gjelder egne takseringsregler, som baserer seg på verdien av produksjonen. I 2009 hadde 299 kommuner eiendomsskatt i en eller annen form. Kommunenes samlede årsinntekter fra eiendomskatten er om lag 6,5 mrd. kroner, og skatten er således en viktig kilde til finansiering av mange kommuners tjenestetilbud. I SSBs database med tall fra innrapporteringen KOSTRA kan en finne utfyllende informasjon om eiendomsskatten i norske kommuner. Som skatt har eiendomsskatten gode egenskaper sammenliknet med andre skatteformer, først og fremst fordi skatten er knyttet til bygg og grunn. Skattegrunnlaget er dermed vesentlig mer immobilt og stabilt over tid enn for eksempel finanskapital. Eiendomsskatten er også i mindre grad enn andre skattarter avhengig av konjunkturene, slik for eksempel selskapsskatten er. I 2007 ble det åpnet for at det kunne skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Tidligere var det kun adgang til å skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk og i bymessige strøk. En konsekvens av dette var at flere typiske hyttekommuner nå ilegger hytter og fritidsboliger eiendomsskatt. Det er ikke anledning til å benytte ulik skattesats for boliger og fritidsboliger/hytter, og kommunene skal også følge de samme prinsippene ved verdsetting av boliger og fritidsboliger/hytter. Endringer i eiendomsskatten Regjeringen foreslår å endre reglene for utskriving av eiendomsskatt slik at kommunene gis bedre muligheter til å likebehandle ulike typer næringseiendom i eiendomsskatten. Det er i dag syv ulike alternativer for utskriving av eiendomsskatt: o Hele kommunen o Områder helt eller delvis utbygd på byvis o Bare verker og bruk o Verker og bruk og næringseiendom o Områder helt eller delvis utbygd på byvis og verker og bruk o Områder helt eller delvis utbygd på byvis og verker og bruk og næringseiendom o hele kommunen, unntatt på verker og bruk og næringseiendom Kommunestyret har i sitt vedtak fra desember 2011 gitt føringer på at det skal innføres eiendomsskatt etter det første alternativet, altså i hele kommunen. Næringseiendom som etter gjeldende regler er særskilt fritatt for eiendomsskatt, som for eksempel landbrukseiendom, vil fortsatt være fritatt. Eiendommer eid av institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylkeskommunen eller staten kan bli fritatt for eiendomsskatt. Generelt om eiendomsskattelovgivningen

18 Kommunen har selv ansvar for å taksere eiendommene til bruk i eiendomsskattesammenheng. Skattetaksten skal som utgangspunkt settes lik omsetningsverdien. Kommunestyret kan vedta at det skal gjøres et bunnfradrag i taksten for boligdelen av eiendommer som ikke brukes i forbindelse med næring. Fra KOSTRA/SSB-statistikken publisert juni 2010 hentes ut følgende informasjon: Kommunene kan differensiere skattesatser for boliger og fritidseiendommer i forhold til øvrige skattepliktige eiendommer. Samtlige kommuner som benytter slik differensiering (40 kommuner), oppgir en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer. 75 kommuner oppgir at de gir boliger og fritidseiendommer et bunnfradrag som trekkes fra skattegrunnlaget før skatten beregnes. Bunnfradraget er et fast kronebeløp. I snitt gir 63 kommuner et bunnfradrag på kr ,-. En enebolig på 120 m2 med ett mål tomt beliggende sentralt i kommunen har en gjennomsnittlig eiendomsskatt på kr ,-. Høyeste og laveste oppgitte skattebeløp på en slik eiendom var henholdsvis kr ,- og kr. 0,-. Kommunene kan gi nybygde boligeiendommer fritak for eiendomsskatt i inntil 20 år fra den tid boligeiendommen stod ferdig. 74 kommuner har opplyst at de gir slikt fritak - og gjennomsnittet ligger på 7,5 år. Med virkning fra og med 2007 har kommunene hatt anledning til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Dette alternativet har ført til at også mange hytter har blitt omfattet av eiendomsskatten, men det er viktig å påpeke at eiendomsskatten ikke kan skrives ut på hytter alene. Kommunene, ved sakkyndig nemnd for eiendomsskatt, har ansvaret for å taksere eiendommene til bruk i eiendomsskattesammenheng. Skattetaksten skal som utgangspunkt settes lik omsetningsverdien. Kommunestyret kan også velge å benytte differensiert skattesats for henholdsvis boliger og fritidseiendommer og for verk og bruk, og de kan velge å gi boliger og fritidseiendommer et bunnfradrag som trekkes fra skattegrunnlaget før skatten beregnes. Nærmere om taksering og beskatning Kommunestyret I følge eiendomsskatteloven er det kommunestyret som fastsetter hvilke satser og regler som skal benyttes ved utskriving av eiendomsskatt. Vedtak om eiendomsskatt er en del av kommunens budsjettbehandling og gjøres normalt høsten før skatteåret. Kommunestyret tar hvert år stilling til bruk av bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatt. Bunnfradraget påvirker ikke takseringsarbeidet. Skattegrunnlag Utgangspunktet for den enkeltes eiendomsskatt er en forutgående taksering av eiendommen der både tomt, bygning og faste anlegg og installasjoner inngår i takstgrunnlaget. Dette gjøres i nært samarbeid med eier som kan være tilstede under besiktigelsen og som inviteres til å komme med korrigeringer av evt. feil og mangler knyttet til faktaopplysningene om eiendommen. I henhold til loven skal den nye taksten legges til grunn i minst 10 år. Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Det er skattetakstnemnda som er ansvarlig for takseringen. Nemnda har tre medlemmer og er

19 oppnevnt av kommunestyret. Klager på eiendomsskatt blir behandlet av sakkyndig ankenemnd. Disse nemdene ble oppnevnt av kommunestyret i siste møte. Sjablonverdier På grunnlag av faktainformasjon og vurderinger som er hentet inn (omsetningstall, husleienivå og gjenanskaffelsesverdier), kan sakkyndig nemnd fastsette såkalte sjablonverdier for de ulike eiendomstyper (priser pr. kvm). Disse verdiene inkluderer etasjefaktorer for hovedetasje(r), underetasje, kjeller og loft samt sonefaktorer innen kommunen etter en analyse av verdiutviklingen på tomter og bygninger. For at loftsarealet skal tas med i beregningen, må det være minst 190 cm høyde i en bredde på min. 60 cm. Samme takhøyde gjelder for kjeller. Andre faktorer Eiendomsskatten skal gjenspeile eiendommens verdi. For å sikre mest mulig likebehandling i beregning av eiendomsskatten, legges det vekt på forholdene rundt eiendommen (støy/forurensing, utsikt, adkomst m.m. ), de såkalte ytre faktorer og forhold på selve eiendommen (eiendommens beskaffenhet, beliggenhet, adkomst, bygningens alder, vedlikehold etc.), de såkalte indre faktorer. Skattesats Etter loven skal eiendomsskatten være minst kr. 2 og ikke mer enn kr. 7 for hver kr av takstverdien, altså mellom 2 og 7 promille av taksten. Skattebeløpet Endelig skattebeløp fremkommer således ved å ta samlet takseringsverdi (summen av utregnet tomteverdi + verdi av bygningens bruksareal (areal innenfor yttervegger )) multiplisert med de ulike faktorer på stedet, fratrukket evt. bunnfradrag og denne sluttsum multiplisert med aktuell skattesats. Skatteseddel Før eiendomsskatten faktureres, sendes det ut en såkalt skatteseddel der alle elementene som bygger opp til endelig eiendomsskatt er postert, med arealtall for eiendommen, sjablonverdier og de ulike faktorer for vurderingen av eiendommen. Gjennom denne skatteseddelen kan man følge utregningen av den enkeltes eiendomsskatt og samtidig foreta en siste kontroll av de faktiske opplysninger om eiendommen. Fritak og klage Kommunestyret kan i visse tilfeller etter søknad gi fritak for eiendomsskatt. Høringsnotat for forslag om bruk av formuesgrunnlag (ligningsverdi) ved grunnlag av eiendomsskatt på bolig: Det var i statsbudsjettet for 2012 varslet at det skulle komme et høringsnotat om eventuelt å kunne ta i bruk ligningsverdier ved taksering av boliger i forbindelse med eiendomsskattetakseringer. Dette høringsnotatet kom den 28. mars. Høringsforslaget åpner for at kommunene innenfor visse rammer kan benytte formuesgrunnlaget (sjablonfastsatt markedsverdi) for boligeiendom som utgangspunkt for utskrivning av eiendomsskatt på denne eiendomstypen. Næringseiendom og fritidseiendom

20 er ikke omfattet at departementets forslag. Kommuner som ønsker å benytte forslaget til et nytt takseringsalternativ for bolig, må fortsatt verdsette øvrige eiendomsskattepliktige eiendommer etter dagens regler. Departementet foreslår i høringsnotatet at kommunene kan velge å benytte det nye takseringsalternativet for boliger fra og med skatteåret Fra og med inntektsåret 2010 ble det innført nye regler for formuneverdsetting av boliger. De nye reglene har gitt en langt bedre og mer ensartet sammenheng mellom formuesverdien og faktisk markedsverdi for boliger. Satsene differansieres med hensyn til geografisk plassering, boligtype, byggeår og areal. Andre egenskaper ved boligeiendommen, som utsikt, tomtestørrelse, etasje, innvendig standard mv. tas imidlertid ikke med i vurderingen. En del av variasjonene i boligenes markedsverdier vil følgelig ikke fanges opp av det nye verdsettingssystemet. Etter skattelovens 4-10 skilles det mellom primærbolig og sekundærboliger ved fastsetting av ligningsverdien. Primærboliger (bolig som skatteyteren selv bor i) verdsettes til 25 % av den beregnede omsetningsverdien, mens sekundærboliger (boliger utover primærboligen som ikke defineres som nærings- og fritidseiendom) verdsettes til 40 %. Ved formueverdsetting av bolig fastsetter Skatteetaten, med utgangspunkt i statistisk materiale fra Statistisk Sentralbyrå, en beregnet markedsverdi for den enkelte eiendom. Denne beregnede markedsverdien er uavhengig av om boligen er klassifisert som en primæreller en sekundærbolig. Det er dette grunnlaget kommunene kan benytte ved takseringen. For primærboliger vil denne verdien med gjeldende regler tilsvare den justerte formuesverdien (ca 30 % av markedsverdi) multiplisert med 3,3. For sekundærboliger vil denne verdien med gjeldende regler tilsvare en formuesverdi (60 % av markedsverdi) multiplisert med 1,66. Bruk av faktorene 3,33 og 1,66 gir dermed et grunnlag som tilsvarer antatt markedsverdi. Eiendomsskatt på bolig vil dermed bli skrevet ut med utgangpunkt i beregnede markedsverdier som ligger til grunn for formuebeskatningen. Etter dagens regler kan kommunene selv velge om de vil benytte seg av en reduksjonsfaktor ved taksering av bolig. I et eventuelt nytt system for verdsettingen, slik det er beskrevet over, vil boliger som har en formuesverdi mellom 25 og 30 % av markedsverdi for primærboliger, og tilsvarende 40 og 60 % for sekundærboliger, kunne få et eiendomsskattegrunnlag som overstiger 100 % av markedsverdi. For å forhindre dette foreslår departementet at det innføres et obligatorisk reduksjonsfradrag for boliger på 33 % (forutsatt ny verdsettingsmetode). Dette betyr i praksis at eiendomsskattegrunnlaget enklest fremkommer ved å ta eiendommens ligningsverdi, multiplisert med 3,33 og redusert med 33 %. Eksempelvis gir dette for en bolig med ligningsverdi kr ,- et eiendomsskattegrunnlag på ( ,- * 3,33) - 33 %. Forenklet er dette i forslag til nye eiendomsskattelovs 8 B gitt faktoren 2,23. Regnestykket i eksemplet blir da ,- x 2,23 = eiendomsskattetakst kr ,- Ligningsverdiene for boliger oppdateres årlig på bakgrunn av prisutviklingen på bolig. Ved bruk av det nye takseringssystemet foreslår departementet at også eiendomsskattegrunnlagene skal oppdateres hvert år i samsvar med justeringene i grunnlaget for formueskatten. Dette betyr at utskrivningen for det enkelte skatteår bygger på det formuesgrunnlaget som er fastsatt ved ligningen året før skatteåret. Forslaget gir variasjon i eiendomsskattetakstene fra år til år, i motsetning til dagens regime hvor takstene ligger fast i

INNSPILL OG INNSTILLINGER TIL SAKER I KOMMUNESTYRET. Behandling i Rådet for funksjonshemmede den 17.01.2012:

INNSPILL OG INNSTILLINGER TIL SAKER I KOMMUNESTYRET. Behandling i Rådet for funksjonshemmede den 17.01.2012: INNSPILL OG INNSTILLINGER TIL SAKER I KOMMUNESTYRET Behandling i Rådet for funksjonshemmede den 17.01.2012: Rådet for funksjonshemmede ønsker å presisere viktigheten av at kommunen selv har kreftsykepleier

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

Melding om eiendomsskatt

Melding om eiendomsskatt Teknisk avdeling Dato 18.09.2013 Melding om eiendomsskatt Sammendrag I dette skriv beskrives mulighetsrommet i forhold til eiendomsskatt i Bodø kommune. Rådmannen vil først redegjøre nærmere for hvilket

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 18.11.2014 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag 18.11.14 kl. 15.30 SV: tirsdag 18.11.14 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

Retningslinjer for taksering av eiendommer i Vegårshei kommune

Retningslinjer for taksering av eiendommer i Vegårshei kommune Retningslinjer for taksering av eiendommer i Vegårshei kommune Retningslinjer for fastsettelse av eiendomstaksten Grunnlag Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunene selv bestemmer om de vil skrive

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360 SAKSFRAMLEGG 02.02.2015 Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360 EIENDOMSKATT BØ - GJENNOMFØRING Forslag til vedtak: 1. Bø kommunestyre viser til vedtak i k-sak 93/14 om innføring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet 26.06.2013 Kongsberg kommunestyre 21.08.2013 Formannskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 EIENDOMMSKATT - EFFEKTER AV ENDRET TAKSTGRUNNLAG RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Kongsberg kommunestyre tar saken til

Detaljer

Åmli kommune. Taksering av alle eiendommer i Åmli kommune er vedtatt av kommunestyret 26.april 2012, sak 061/12.

Åmli kommune. Taksering av alle eiendommer i Åmli kommune er vedtatt av kommunestyret 26.april 2012, sak 061/12. Åmli kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Åmli kommune med virkning fra 1. januar 2013. Taksering av alle eiendommer

Detaljer

Informasjon om eiendomsskatt og takst i Nord-Aurdal kommune

Informasjon om eiendomsskatt og takst i Nord-Aurdal kommune Informasjon om eiendomsskatt og takst i Nord-Aurdal kommune 1. Hvordan er taksten fremkommet Pr. 01.01.2016 BK Det følger av eiendomsskattelovens 8 A-2 at formålet med takseringen er å fastsette en takst

Detaljer

1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Bjugn kommune. Taksering av eiendommer

1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Bjugn kommune. Taksering av eiendommer 1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven Bjugn kommune Taksering av eiendommer Vedtatt av sakkyndig nemnd i møte 17. februar 2016 1 2 Innhold 1 Orientering 3 2 Ytre rammevilkår 4 2.1 Juridiske

Detaljer

Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal. Sør-Aurdal kommune

Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal. Sør-Aurdal kommune Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal Sør-Aurdal kommune Hva er eiendomsskatt? Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatteordning. Eiendomsskatteinntektene inngår ikke i inntektssystemet for omfordeling

Detaljer

Eiendomsskatt. Formannskapet 7. mai. Side 1

Eiendomsskatt. Formannskapet 7. mai. Side 1 Eiendomsskatt Formannskapet 7. mai Side 1 08.09.2014 Saken så langt Formannskapet 26. juni Resultat: ingen omtaksering, vurdere alternative beregningsmodeller Kommunestyret 21. august (m/tilleggsnotat

Detaljer

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Saksframlegg til styret Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Samarbeidsavtaler mellom Xx kommune og Sykehuset

Detaljer

Eiendomsskatt Gjennomføring av ny alminnelig taksering

Eiendomsskatt Gjennomføring av ny alminnelig taksering Arkivsaksnr.: 14/1374-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Marit Øversveen Eiendomsskatt Gjennomføring av ny alminnelig taksering Hjemmel: Eigedomsskattelova Rådmannens innstilling: Lunner kommune utsetter avgjørelsen

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 17.11.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no eventuelt

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: EIENDOMSSKATTETAKSTNEMD Møtested: Formannskapssalen på Rådhuset Møtedato: 09.07.2015 Tid: 13:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. N.B!TID: 12.12.2012 kl. 08.30. STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 19.06.2013 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/6539 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Erik Haug EIENDOMSSKATT I STEINKJER KOMMUNE - OMTAKSERING Trykte vedlegg:

Detaljer

Birkenes kommune. Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven, herunder gjennomføring av alminnelig taksering.

Birkenes kommune. Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven, herunder gjennomføring av alminnelig taksering. Birkenes kommune Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven, herunder gjennomføring av alminnelig taksering. Versjon 18.mars 2014 Utarbeidet og gjennomgått i møter med sakkyndig nemnd

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Vedtatt av Jevnaker kommunestyre i sak /14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret ei sakkyndig nemnd til å

Detaljer

Lampeland 29. januar 2014

Lampeland 29. januar 2014 Lampeland 29. januar 2014 Flesberg kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Flesberg kommune med virkning fra 1. januar 2014.

Detaljer

Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune

Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 18.11.2014 Referanse: 2013/659-10020/2014 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Sigrun Hafsten Direkte tlf. 47971590 Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015

Detaljer

Melding om skattetakst og beregning av eiendomsskatt

Melding om skattetakst og beregning av eiendomsskatt Melding om skattetakst og beregning av eiendomsskatt Vi sender nå ut vedtak om eiendomsskattetakst på eiendommer i Tromsø kommune som får ny takst fra 2016. tromso.kommune.no Klagefrist Klagefristen på

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 Stor-Elvdal kommune Tekniske tjenester Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP.

Detaljer

Vadsø kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av lov om eiendomsskatt for Vadsø kommune.

Vadsø kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av lov om eiendomsskatt for Vadsø kommune. Vadsø kommune Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av lov om eiendomsskatt for Vadsø kommune. Vedtatt av sakkyndig nemnd 16.02.2016 Dokumentet inneholder rammer og retningslinjer for takseringsarbeidet

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE

MØTEINNKALLING FOR RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE TID: 17.01.2012 kl. 09.00 STED: MØTEROM 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013 Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter Vedtatt i K-sak 59/2013 17. desember 2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt

Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi 3. Lover og rammer for eiendomsskatt 4. Skatt på boligeiendom 5. Skatt på næringseiendom 6. Bruk av eventuelle skatteinntekter 1. Innledning Oslo

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kirsten Toft SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Prestfoss 18.02 2016

Prestfoss 18.02 2016 Prestfoss 18.02 2016 Sigdal kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Sigdal kommune med virkning fra 1. januar 2016. Innføring

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Utviding av eiendomsskatt til å gjelde i hele kommunen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2006/8952 - / Saksordfører:

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 19.01.2012 Side 1 av 6 Vedlegg 12 sjabloner. Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt

Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 19.01.2012 Side 1 av 6 Vedlegg 12 sjabloner. Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 19.01.2012 Side 1 av 6 Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 19.01.2012 Side 2 av 6 1) Sjabloner for verdifastsettelse

Detaljer

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober 2013. Nina Britt Stensås

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober 2013. Nina Britt Stensås Sigdal kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen Oktober 2013 Nina Britt Stensås 1 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 ALMINNELIG TAKSERING MARKEDSVERDIER

Detaljer

Vedlegg 12 sjabloner Side 1 av 6. Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt. Endelig vedtatt i møte den 25/6-12 isakkyndig takstnemnd

Vedlegg 12 sjabloner Side 1 av 6. Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt. Endelig vedtatt i møte den 25/6-12 isakkyndig takstnemnd Side 1 av 6 Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt Endelig vedtatt i møte den 25/6-12 isakkyndig takstnemnd Side 2 av 6 1) Sjabloner for verdifastsettelse av bygninger... 3 a) Fastsettelse

Detaljer

TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT

TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT Alle eiendommer skal besiktiges i forbindelse med taksering. Taksten bygger på: Fakta om eiendommen Vurderinger av eiendommen Faktaopplysninger,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/6539 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Erik Haug EIENDOMSSKATT I STEINKJER KOMMUNE - OMTAKSERING - NY SAK Trykte

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.04.2013 kl. 15:00. Ekstraordinært formannskapsmøte

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.04.2013 kl. 15:00. Ekstraordinært formannskapsmøte FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.04.2013 kl. 15:00 Ekstraordinært formannskapsmøte Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 9/13 Eiendomsskattevedtekter

Detaljer

Eiendomsskatt - gjennomføring av ny alminnelig taksering

Eiendomsskatt - gjennomføring av ny alminnelig taksering KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 12.11.2013 059/13 KJMO Kommunestyret 12.12.2013 129/13 KJMO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K1-232 : Arkivsaknr.: 13/2724

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145 SAKSFRAMLEGG Utvalg: Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145 ÅRSBUDSJETT 2009 - EIENDOMSSKATTESATS 2009 Forslag til vedtak: 1. Eiendomsskatten 2009 skrives ut med en sats på 3 promille.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken. Tilleggs Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken. Tilleggs Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs Saksliste

Detaljer

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 20.11.2015 Referanse: 2015/1096-10672/2015 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Ann Helen Rustad Direkte tlf. 95821047 Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: EIENDOMSSKATTETAKSTNEMD Møtested: Formannskapssalen på Rådhuset Møtedato: 19.02.2015 Tid: 12:30-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Felles samarbeidsavtale Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Parter... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Formål... 2 4. Virkeområde...

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig

Detaljer

Arendal kommune Retningslinjer for skattetaksering av eiendommer i Arendal kommune

Arendal kommune Retningslinjer for skattetaksering av eiendommer i Arendal kommune Arendal kommune Retningslinjer for skattetaksering av eiendommer i Arendal kommune Vedtatt 24.02.2010 i Sakkyndig nemnd Pkt. 1.6 vedtatt endret 16.02.2011 i Sakkyndig nemnd INNHOLDSFORTEGNELSE Grunnlag

Detaljer

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298. Side 1 av 7 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298. KAP. I SKATTETAKSTNEMNDA (SAKKYNDIG NEMND - 8A-3). 1-1 I medhold eiendomsskatteloven

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt 20.6.2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter

Eiendomsskattevedtekter Side 1 av 7 Eiendomsskattevedtekter Ibestad kommune Vedtatt 30.05.2013 Side 2 av 7 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT

TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT Alle eiendommer skal besiktiges i forbindelse med taksering. Taksten bygger på: Fakta om eiendommen Vurderinger av eiendommen Faktaopplysninger,

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Felles samarbeidsavtale Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4 3. Formål...4 4.

Detaljer

Sør-Varanger kommune

Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen i 2014 Mai 2013 Jasper de Mooij 1 Innhold INNHOLD... 2 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 MARKEDSVERDIER

Detaljer

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtatt i Kommunestyret 30. januar 2013 sak 10/13, med endringer i kommunestyre 29. april 2013, sak 25/13 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret. Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret. Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Sør-Varanger kommune

Eiendomsskattevedtekter for Sør-Varanger kommune Eiendomsskattevedtekter for KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn.

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND Vedtatt av kommunestyret 04.04.2013, sak9 Kap. I Sakkyndig nemnd Kap II Forberedelse av takseringen Kap III Gjennomføring av takseringen Kap IV Omtaksering og særskilt

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Rollag kommune

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom X kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI. 1 Samarbeidsavtalen som helhet inneholder: Overordnet

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Harstad kommune

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato:23.05.2014 Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandlere Annette T. Pettersen og Laila E. Thorvik Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 32/14

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom Søndre Land kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI Avtalen er rettslig bindende

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger kommunestyret én eller flere

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Ann-Maj Hovdahl Holmli MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Ann-Maj Hovdahl Holmli MEDL H/V/SV/FRP/SP Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 3.etg. Herredshuset, Verdal rådhus Dato: 09.04.2013 Tid: 08:00 15.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND

BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND Side 1 av 6 BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i

Detaljer

TINGVOLL KOMMUNE. Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Vedtatt av sakkyndig nemnd i møte 23. februar 2015.

TINGVOLL KOMMUNE. Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Vedtatt av sakkyndig nemnd i møte 23. februar 2015. TINGVOLL KOMMUNE Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven Vedtatt av sakkyndig nemnd i møte 23. februar 2015. Innholdsliste 1. ORIENTERING... 3 2. TAKSERINGSMETODE... 3 2.1. FAKTA

Detaljer

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Aurskog-Høland kommune TID: 27.05.2013 kl. 13:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 25 17 Varamedlemmer møter kun

Detaljer

1. Sakkyndig nemndas hovedrammer for takseringen

1. Sakkyndig nemndas hovedrammer for takseringen 1. Sakkyndig nemndas hovedrammer for takseringen 1.1. Eiendommene som skal takseres Alle faste eiendommer i Karlsøy har kommunestyret vedtatt skal takseres. Kommunen vil ikke taksere eiendommer som har

Detaljer

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/sekretariatsleder

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune Side 1 Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune 9506 Side 2 INNHOLDFORTEGNELSE INNHOLDFORTEGNELSE... 2 KAP. I SAKKYNDIG NEMND... 3 KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERING... 4 KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERING...

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 07.05.2015 kl. 09.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 23.06.2015 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag 23.06.15 kl. 15.30 SV: tirsdag 23.06.15 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

Retningslinjer for taksering av boliger, tomter, næringseiendommer, fritidsboliger, blokkleiligheter og campingplasser

Retningslinjer for taksering av boliger, tomter, næringseiendommer, fritidsboliger, blokkleiligheter og campingplasser Retningslinjer for taksering av boliger, tomter, næringseiendommer, fritidsboliger, blokkleiligheter og campingplasser Eiendomsskatten utlignes med hjemmel i lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni

Detaljer

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT I FOLLDAL KOMMUNE Vedtekter for eiendomsskatt gjeldende fra 1. oktober 2015 1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT 1.1 Sakkyndig nemnd Til å foreta taksering av alle

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Informasjon om eiendomsskattetaksering. Ketil Svarliaunet Sverre Gjønnes Antonsen seniorrådgivere

Informasjon om eiendomsskattetaksering. Ketil Svarliaunet Sverre Gjønnes Antonsen seniorrådgivere Informasjon om eiendomsskattetaksering Ketil Svarliaunet Sverre Gjønnes Antonsen seniorrådgivere HISTORIEN OM ESKAN AS ROLLER I ET EIENDOMSSKATTEPROSJEKT - ALMINNELIG TAKSERING ETTER EIENDOMSSKATTELOVEN

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

.»77/ I I /2. te2,44. SWi. Felles samarbeidsavtale. Innholdsfortegnelse. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset

.»77/ I I /2. te2,44. SWi. Felles samarbeidsavtale. Innholdsfortegnelse. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Felles samarbeidsavtale Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 1. Parter 2 2. Bakgrunn 2 3. Formål 2 4. Virkeområde 3 5. Inngåelse

Detaljer

Sortland kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt.

Sortland kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt. Sortland kommune Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt. Gjennomgått i Sakkyndig nemnd og Sakkyndig ankenemnd i møte 26.08.09 og 31.08.09 Sist revidert og vedtatt 15.03.2010

Detaljer

SANDE KOMMUNE RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR EIENDOMSSKATTETAKSERING

SANDE KOMMUNE RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR EIENDOMSSKATTETAKSERING SANDE KOMMUNE RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR EIENDOMSSKATTETAKSERING Innhold 1 ORIENTERING... 3 2 HVA DOKUMENTET OMFATTER... 3 3 YTRE RAMMEBETINGELSER... 5 3.1 JURIDISKE RAMMER... 5 3.2 POLITISKE RAMMER...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAMARBEIDSAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG AGDENES KOMMUNE - FASE 2 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Bø kommune. Takseringsretningslinjer for eiendomsskatt. Innholdsfortegnelse. Vedtatt av sakkyndig nemnd 26.02.2016

Bø kommune. Takseringsretningslinjer for eiendomsskatt. Innholdsfortegnelse. Vedtatt av sakkyndig nemnd 26.02.2016 Bø kommune Takseringsretningslinjer for eiendomsskatt Vedtatt av sakkyndig nemnd 26.02.2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Politiske vedtak 3 3. Rammer for takseringen 3 3.1 Juridiske rammer 3

Detaljer

RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR TAKSERING AV EIENDOMMER I HENHOLD TIL LOV OM EIENDOMSSKATT

RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR TAKSERING AV EIENDOMMER I HENHOLD TIL LOV OM EIENDOMSSKATT RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR TAKSERING AV EIENDOMMER I HENHOLD TIL LOV OM EIENDOMSSKATT Dokumentet er utarbeidet av sakkyndig nemnd i Hemne kommune og danner grunnlaget for taksering som gjennomføres i

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8A-3 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Nordre Land kommune på bakgrunn av

Detaljer

Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt. Behandlet av sakkyndig nemnd for eiendomsskatt i møte 29.05.

Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt. Behandlet av sakkyndig nemnd for eiendomsskatt i møte 29.05. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt Behandlet av sakkyndig nemnd for eiendomsskatt i møte 29.05.08 Endelig behandlet i kommunestyret 24.06.08 Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt

Detaljer

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Xx KOMMUNE Overordnet samarbeidsavtale mellom xx kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom xx kommune (heretter kommunen) og Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

ALMINNELIG TAKSERING I BERGEN

ALMINNELIG TAKSERING I BERGEN Retningslinjer for ALMINNELIG TAKSERING I BERGEN Innhold: DEL 1: Generelt om takseringen DEL 2: Bruk av faktorer ved sjablontaksering DEL 3: Takstpriser gjeldende fra 01.01.2006 Sjablontakster pr. m2 (med

Detaljer

Takseringsregler for eiendomsskatt Grimstad kommune

Takseringsregler for eiendomsskatt Grimstad kommune Takseringsregler for eiendomsskatt Grimstad kommune Innholdsfortegnelse 1. Politiske vedtak... 3 2. Innledning... 3 3. Rammer og taksering... 3 3.1. Juridiske rammer... 4 3.2. Teknologiske rammer... 4

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Arkivsaksnr.: 10/2138-49 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 09.05.2012 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2.ETG. RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på t elefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: OVERSKATTETAKSTNEMND Møtested: Kommunehuset, Leland Møtedato: 26.08.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: OVERSKATTETAKSTNEMND Møtested: Kommunehuset, Leland Møtedato: 26.08. Leirfjord kommune Utvalg: OVERSKATTETAKSTNEMND Møtested: Kommunehuset, Leland Møtedato: 26.08.2013 Tid: 1900 MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i overskattetakstnemnda. Innkallingen sendes

Detaljer