Markedsrapport februar 2012
|
|
- Sigrid Guttormsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Markedsrapport februar 2012 Oslo, 6. mars 2012 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Oljeprisene steg mye. Verdien av NOK steg i forhold til andre valutaer. Valutakursene for JPY og USD utviklet seg særlig svakt. Fortsatt stor tilførsel av sentralbanklikviditet og økende risikovilje bidro til at verdens aksjemarkeder steg i februar. Aksjer notert på Oslo Børs viste en særskilt sterk verdiutvikling. Konjunkturer og råvarer Til tross for at gjeldsproblemet i euroområdet fortsatt er ubehagelig og uløst har det i februar vært en økende optimisme mht. den økonomiske veksten i verden. Herunder har de siste tallene for industriproduksjonen i USA vist en god vekst. Utviklingen i amerikansk økonomi synes å være uanfektet av økonomiske problemer i Europa. Med et presidentvalg til høsten er det ikke grunn til å anta at president Obama vil innføre nye økonomiske innstrammingstiltak som vil ramme velgernes konsum, herunder behov for nye biler. Fortsatt stor likviditetstilførsel fra sentralbankene reduserer frykten for at de internasjonale finansielle systemene skal kollapse. De makroøkonomiske nøkkeltallene som ble presentert i februar understøtter generelt synet om at verdensøkonomien ikke går inn i noen ny resesjonsperiode, som etter Lehmankonkursen i Oljeprisene steg kraftig i februar. Denne prisstigningen synes dels å være forårsaket av spekulasjoner om hva utfallet av Irans fortsatte utvikling av atomkraft/atomvåpen vil medføre av militære intervensjoner og bortfall av oljeproduksjon fra Iran. Prisen på Brent-oljen steg med nesten 12% til snaue 124 USD ved utgangen av februar. Fra årsskiftet er prisoppgangen på olje noe over 15% regnet i USD, men bare litt over 7% regnet i NOK. Prisoppgangen på kull i februar på snaue 2% i USD var vesentlig mer beskjeden enn oljeprisoppgangen.
2 Soyabønner Sukker Kakao Mais Ris Gummi Hvete Bomull Kaffe Appelsin Juice -1-4 % -6 % -9 % -3 % -2 % 4 % 3 % 2 % 1 % 2 % % 1 13 % 13 % 23 % Olje (brent) Diesel Am. Naturgass Alumium Sølv Eur. Naturgass Kobber Kull Gull Nikkel -12 % -11 % -8 % -2 % 6 % 5 % 4 % 4 % 2 % 2 % 2 % 3 % 11 % 9 % 14 % 15 % 13 % 12 % 9 % 24 % Metaller & Energi Prisendring i USD Februar Hittil i år Kilde: Bloomberg 4 3 Landbruksprodukter Prisendring i USD Februar Hittil i år Kilde: Bloomberg Rogers internasjonale råvareindeks steg med noe over 4% regnet i USD i februar, og indeksen har steget med 8% regnet i USD siden årets start. Metallpriser som kobber og aluminium steg i februar mindre enn indeksen, men har fortsatt steget mer enn indeksen siden årsskiftet. Gullprisen viste en svak prisnedgang i februar etter en sterk oppgang i januar. Prisnedgangen for gull i februar kan muligens tolkes dit hen at en del investorer nå har mindre frykt for den økonomiske utviklingen og kvitter seg med gullinvesteringer som ikke gir løpende avkastning. Mais og hveteprisene er fortsatt lavere enn ved årsskiftet. Renter og valuta I februar var det store bevegelser i valutamarkedene. Verdien av JPY (japanske yen) svekket seg særlig mye. JPY falt i verdi mot alle verdens valutaslag, med unntak av iranske rial og sri lanka rupis. Samtidig var det en svak verdiutvikling for USD, og i forhold til EUR svekket USD seg med mer enn - 2%.
3 2% Valutakursutvikling %-vis endring hittil i 2012 mot NOK 0% -2% -4% -6% USD EUR SEK GBP -8% 30. des. 3. jan. 7. jan. 11. jan. 15. jan. 19. jan. 23. jan. 27. jan. 31. jan. 4. feb. 8. feb. 12. feb. 16. feb. 20. feb. 24. feb. 28. feb. Kilde: Bloomberg Den internasjonale valutaen med sterkest verdiutvikling var imidlertid NOK. Euroen svekket seg med om lag -3% mot NOK og ble verdsatt til 7,44 NOK ved utgangen av februar. Kursen på USD var ved utgangen av februar 5,57 NOK, hvilket tilsvarer at dollarkursen falt mer enn -5% i norsk regning. Kursen på JPY i forhold til NOK ble nesten -11% lavere i løpet av februar. Sentrale valutaer mot NOK Pr Pr %-endring i februar USD 5,57 5,87-5,1% EURO 7,44 7,67-3,0% SEK 0,85 0,86-1,8% GBP 8,88 9,24-3,9% JPY 6,88 7,69-10,6% CHF 6,17 6,37-3,1% I februar senket den svenske Riksbanken styringsrenten med 0,25% poeng til 1,5%. Rentekuttet ble begrunnet med at den svake økonomiske utviklingen i euroområdet rammer svensk eksport. I forhold til euroen har kursen på SEK styrket seg hittil i år, men er svakere i forhold til NOK. Internasjonalt falt korte pengemarkedsrenter i løpet av februar. Sentralbankene fører en meget ekspansiv pengepolitikk med stor tilførsel av likviditet. Lille julaften i fjor tilførte ECB (den europeiske sentralbanken) 489 milliarder euro til europeiske banker i form av 3 års penger til 1% p.a. ECB utdelte nye gaver på årets skuddårsdag. Europeiske banker fikk da låne nye 530 milliarder euro til 1% p.a. rente i 3 år. Med slike likviditetsinnsprøytninger synes de fleste private bankene i Europa å kunne overleve og bli refinansiert. Samtidig blir også statsobligasjoner i noen av de mer gjeldstyngede landene i euroområdet mer etterspurt. ECB har derved sørget for at noen av de store gjeldslandenes statsgjeld kan bli refinansiert og til en vesentlig lavere rente enn før likviditetsinnsprøytningen. Følgelig har rentenivåene for italienske og spanske statsobligasjoner falt kraftig i de siste månedene. Ved ordningen med slike megakreditter til de private bankene har ECB i realiteten omgått forbudet mot at ECB foretar direkte utlån til enkeltlandene i euroområdet. På dette vis har ECB samtidig kjøpt seg tid med hensyn til å finne politiske løsninger for euroens fremtid. I februar reduserte de kinesiske myndighetene reservekravene for landets banker med 0,5%. Reservekravene er blitt kraftig økt de siste to årene med sikte på å bremse inflasjonen. Ved denne reduksjonen i reservekravene øker nå kinesiske bankers mulighet til å gi utlån og tilføre likviditet til den kinesiske økonomien.
4 okt. 08 des. 08 feb. 09 apr. 09 jun. 09 aug. 09 okt. 09 des. 09 feb. 10 apr. 10 jun. 10 aug. 10 okt. 10 des. 10 feb. 11 apr. 11 jun. 11 aug. 11 okt. 11 des. 11 feb. 12 Bankenes reservekrav i Kina Reservekrav store banker Reservekrav mindre banker Kilde: Bloomberg Langsiktige italienske og spanske statsrenter falt betydelig i februar samtidig som de tyske tilsvarende rentene steg marginalt. Forskjellen mellom statsrentene i Tyskland og Italia/Spania er likevel fortsatt relativt høy. Langsiktige amerikanske statsrenter har steget noe samtidig som verdien av USD har svekket seg i februar. Motsvarende har nivået på de langsiktige norske statsrentene falt samtidig med at verdien av NOK har steget. Norske statsobligasjoner gir fortsatt høyere avkastning enn tilsvarende amerikanske og tyske obligasjoner. Sentrale rentenivåer (pr ) Sentralbankrente 3 mnd. rente 10 års statsobl USA 0,25 0,48 1,97 Euro 1,00 0,98 1,82 Norge 1,75 2,60 2,33 Geopolitiske forhold Iran har vært det store politiske uromomentet i februar. Landet blir utsatt for stadig nye sanksjoner fra vesten, med sikte på å oppnå en fredelig endring av landets politikk for utvikling av kjernefysisk kapasitet. For å komme vestlige importforbud i forkjøpet offentliggjorde Iran at landet har stoppet salg av olje til britiske og franske selskaper. Nord-Korea skal motta mer enn tonn matvarer fra USA med sikte på å stagge sulten i landet. Som en motytelse har landets nye leder Kim Jong Un sagt seg villig til å stoppe med både anrikning av uran og ytterligere tester av langdistanseraketter. Fremtiden vil vise om dette er en bløff eller begynnelsen på en mer fredelig tilnærming fra Nord-Koreas side i forhold til omverdenen. Politisk uro og vold er fortsatt et stort problem i mange land i den arabiske verden. Størst synes problemet for tiden å være i Syria. Syrias regjering fortsetter med voldelige tiltak mot de opposisjonelle gruppene som protesterer mot myndighetenes politikk. Det anslås nå at mer enn personer er drept ved de syriske myndighetenes aksjoner i det siste året, hvorav mange i februar. EU og USA har innført sanksjoner mot Al-Assad og hans regime, men Russland og Kina har lagt ned veto mot vedtak av FN-resolusjoner mot Syria.
5 I flere av de arabiske landene hvor det er skjedd politiske endringer i det siste året er det fortsatt voldelige konflikter med flere drepte. Dette gjelder bl.a. Egypt og Jemen. I Irak er det også etter amerikanernes avreise fra landet stadig store interne politiske spenninger som medfører mange drepte. I Afghanistan synes den politiske og militære situasjonen å være uløselig. Etter at det ble kjent at noen eksemplarer av Koranen var blitt brent ved skjødesløshet, blusset det opp med vold, drap og militære aksjoner mot de vestlige styrkene i landet. Koranbrenningen i Afghanistan førte endog til demonstrasjonstog i Oslo by. I det siste er det blitt uttalt at NATOs militære styrker i Afghanistan vil bli trukket ut av landet midtveis i 2013, mot tidligere antatt ved utgangen av I så fall vil dette være gunstig for militærbudsjettene både i USA og Norge. Ved tilbaketrekningen fra Afghanistan er det forutsatt at landets egne militære styrker skal ta ansvaret for sikkerheten i landet. De afghanske militære som NATO lærer opp, er for tiden årsak til en rekke av dødsfallene blant NATO soldatene. Løsningen på de statsfinansielle problemene i euroområdet må dels være at landene oppnår høyere vekst. For å oppnå vekst må det foretas politiske avgjørelser som endrer og avskaffer dagens veksthemmende og byråkratiske lovgivning i flere EU land. I så måte har de midlertidige regjeringene i både Hellas og Italia startet en prosess med å endre lovgivningen. Den nye spanske regjeringen har også i februar godkjent endinger i arbeidslovgivningen. Selv i Frankrike har president Sarkozy foreslått endringer i arbeidslovgivningen med sikte på å øke landets konkurranseevne. De innsparingstiltakene som er foreslått i Hellas har i februar ført til omfattende opptøyer og streiker. Tyske politikere har krevd at de greske politiske partiene avgir skriftlige garantier om at de vil stå ved de tiltak som er ansett å være nødvendig for at Hellas skal få den nødvendige hjelp på 130 milliarder euro. Finansministrene i Euroområdet vedtok i februar å gi denne hjelpepakken til Hellas, men den vil bli utdelt i transjer og være avhengig av at de greske politikerne gjennomfører sine løfter. Internasjonale aksjemarkeder Generelt ble den sterke kursutviklingen i de internasjonale aksjemarkedene i januar videreført i februar. Den fortsatte oppgangen kan tilskrives økende risikovilje som følge av stor internasjonal likviditetstilførsel. Videre er det generelt også blitt fremlagt resultater fra en rekke store bedrifter som gir grunnlag for fortsatt høye utbytteutbetalinger. Vi har sett en økende tendens til oppkjøp og fusjoner. I lokal valuta steg de aller fleste aksjemarkedene, til dels relativt betydelig. Regnet i NOK har imidlertid flere av de internasjonale aksjemarkedene gitt mer mager avkastning, på grunn av styrkingen av kronekursen. Verdensindeksen (MSCI- World) steg med +5% i USD, men falt marginalt med -0,3% i NOK. Fra årsskiftet har samme verdensindeksen en positiv utvikling på +10,3% i USD, svarende til +2,8% i NOK. Regnet i NOK som felles valuta har europeiske aksjer fra årsskiftet vist en noe bedre verdiutvikling (+4,5%) enn de amerikanske (+1,6%) og japanske (+2%). Verdien av aksjer i land med fremvoksende økonomi har generelt vist en sterk verdioppgang i årets to første måneder. Indeksen for aksjeinvesteringer i land med fremvoksende økonomi (MSCI Emerging Markets Index) har steget med +17,9% i USD, svarende til +9,9% i NOK. Februar 2012 Avkastning aksjeindekser Lokal valuta YTD Febuar 2012 I NOK YTD MSCI World 5, 10,3 % -0,3 % 2,8 % S&P 500 Index 4,3 % 9, -1, 1,6 % Bloomberg 4,4 % 8,7 % 1,3 % 4,5 % European 500 Nikkei ,6 % 15,1 % -1,2 % 2, MSCI Emerging Markets Oslo Børs Fondsindeks 5,9 % 17,9 % 0,6 % 9,9 % 7,9 % 14,1 % 7,9 % 14,1 %
6 20% Prosentvis endring i aksjemarkedene hittil i år (regnet i NOK) 20% 15% 15% 10% 10% 5% 5% 0% 0% -5% -5% 31. des. 31. jan. 29. feb. Osefx - Fondsindeksen Morgan Stanley World Morgan Stanley Emerging Markets Kilde: Bloomberg Prosentvis endring i aksjemarkedene hittil i år (regnet i NOK) 8% 8% 6% 6% 4% 4% 2% 2% 0% 0% -2% -2% 31. des. 31. jan. 29. feb. BE500 - Europa NKY - Japan S&P USA Kilde: Bloomberg Norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt den 16. februar sin årlige tale om økonomiske perspektiver til Norges Banks representantskap. I talen oppsummerte Olsen situasjonen for norsk økonomi ved følgende innlegg: Norsk økonomi er fortsatt godt rustet til å møte negative virkninger av finanskrisen. Oljeprisen er høy og bidrar til et gunstig bytteforhold overfor utlandet. Veksten holdes oppe av høy aktivitet i oljeindustrien. Vi har handlefrihet i den økonomiske politikken. Men flere bedrifter merker virkninger av lavkonjunkturen ute. Deler av eksportindustrien rammes av lavere omsetning og en sterkere krone. Samtidig har boligprisene og husholdningenes gjeld fortsatt å stige. I denne delen av talen fokuserte han på to av hovedutfordringene i norsk økonomi, hvor løsningene ikke lar seg forene. Den sterke norske kronen gjør at store deler av næringslivet får problemet med konkurranseevne og inntjening når kostnadsnivået/ lønningene ikke er fleksible på nedsiden. Med allerede svært lave rentenivåer i andre land er det ikke nødvendigvis opplagt at kronekursen blir veldig svekket ved en ytterligere nedsetting av sentralbankrenten. Samtidig gjør dagens allerede lave norske rentenivå at man frykter at det bygger seg opp en gjeldsboble i husholdningene. Ut i fra etterspørselsforholdene i norsk økonomi skulle sentralbankrenten derfor i realiteten ha vært høyere.
7 Sentralbankens dilemma er således at rentenivået bør være lavere av hensyn til valutakursen og norsk næringslivs konkurranseevne, samtidig som rentenivået burde vært satt høyere av hensyn til aggregert etterspørsel i norsk økonomi. Siden Norges Bank ikke synes å kunne bruke sentralbankrenten som middel til å dempe/ begrense aggregert norsk etterspørsel, er alternativet å få politikerne til å stramme inn ressursbruken over statsregnskapet. For en norsk sentralbanksjef er det antagelig vanskelig å legge seg opp i Regjeringens politiske prioriteringer og komme med kritikk av dårlig begrunnet offentlig ressursbruk, det være seg i form av offentlige investeringer eller overførsler til konsumentene. Store deler av sentralbanksjefens tale ble benyttet som en argumentasjon for at bare 3% av avkastningen av oljefondet i fremtiden skal kunne tas til inntekt over statsbudsjettet, mot de 4% i realavkastning som er blitt lagt til grunn siden den såkalte handlingsregelen ble fastsatt i Ved en slik ny 3% begrensning vil man derved kunne stramme noe inn på den offentlige pengebruken, ettersom oljefondet nå er på om lag milliarder kroner. Vi er for så vidt enig i at 3% realavkastning synes å være et riktigere mål på antatt avkastning i en stor diversifisert portefølje med en stor andel obligasjoner. Slike verdipapirer gir for tiden svært lav avkastning og vil antagelig også komme til å gi dårlig avkastning i årene fremover. Når sentralbanksjefen argumenterte så sterkt for en nedsetting av handlingsregelens nøkkeltall burde han dessuten kanskje også ha stilt spørsmål om en reduksjon av det nøkkeltallet som skal være hans ledestjerne; inflasjonsmålet. I sin tale ble dette problemet nærmest lagt i skuffen med følgende utsagn: Det operative målet for pengepolitikken er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Inflasjonen har den siste tiden vært lav, nær 1 prosent. Inflasjonen skal tilbake på målet. Hvor lang tid det vil ta, avhenger av hvilke forstyrrelser økonomien utsettes for og hvordan de virker inn på inflasjon og realøkonomien fremover. Nivået på innfasing av oljepenger i norsk økonomi kan imidlertid ikke sees uavhengig av ledige ressurser i norsk økonomi og de offentlige mulighetene for lønnsomme investeringer. Vi er av den oppfatningen at norsk infrastruktur, særlig innen samferdsel, lider av en massiv underinvestering gjennom de siste 20 årene. Det er rimelig å anta at de store investeringene i oljenæringen har fortrengt slike infrastrukturinvesteringer. Etter å ha oppnådd god avkastning av de fysiske oljeinvesteringene er det nå tid for å kreve at det forsømte investeringsbehovet i samferdselssektoren blir tatt igjen, dersom det er ledige ressurser til det. Med stor arbeidsledighet i Europa bør alt gjøres for å bringe ledige ressurser til Norge for å bygge de veier og jernbaner, herunder T-bane, som åpenbart mangler i det sentrale østlandsområdet. Ved slike tiltak vil Norge dessuten kunne bidra til å opprettholde den økonomiske veksten i Europa. Det kan ikke være noe mål å maksimere størrelsen på statens pensjonsfond, det smaker av gammeldags merkantilisme. På Østlandet og i Stavanger regionen er befolkningsveksten svært stor, og behovet for samferdselsinvesteringer er nesten akutt. Om statsrådene forsøkte å ta T-banen i rushtrafikken i Oslo, istedenfor tjenestebil, ville virkeligheten kanskje også gå opp for dem. Om ikke annet vil de muligens skjønne at den såkalte lyntogutredningen var bortkastet tid og penger. Flyene vil kunne fortsette med billig og rask transport av de få personene som hver dag skal fraktes mellom de store byene i Norge. For dem som står igjen på overfylte T-bane perronger er fly intet alternativ. Utbygging av samferdselsløsninger er også viktig av hensyn til boligbyggingen som har et stort etterslep i forhold til etterspørselen fra landets stadig økende befolkning. For å få gjennomført et forhøyet aktivitetsnivå i samferdselssektoren, er en imidlertid avhengig at Regjeringen endrer dagens langdryge saksbehandling av sentrale samferdselsprosjekter. Fra et økonomisk synspunkt (tid er penger) er det for eksempel hårreisende at den nye parsellen av riksvei 7 skal gå gjennom Sokna med en fartsgrense på 40 km/t fordi lokalbefolkningen ønsker det.
8 Utbygging av europaveier, riksveier og intercitytog/ T-bane må tillegges et overordnet statlig nivå som i tillegg til større budsjetter også får ansvar for fremdriften av prosjektene med vide fullmakter til vedtak av reguleringsplaner og nødvendige ekspropriasjonstiltak. Vi kan ikke fortsette med dagens langdryge offentlige planlegging med etterfølgende utbygging i klattvise porsjoner. Den dyre og sene fremdriften for boligbygging og samferdselsutbygging reduserer verdiskapningen og levestandarden. Ved utgangen av skuddårsmåneden er vi freidige og kommer med et fullstendig nytt frieri / forslag til en regjering som kanskje trenger visjoner og ideer for den videre utviklingen av Norge: Flytt hovedstadsfunksjonene til Eidsvoll, stedet hvor Grunnloven ble vedtatt i Ved et slikt tiltak vil Regjeringen kunne satse på å etablere en fullstendig ny hovedstad, hvor alle sikkerhetsaspekter vil kunne bli ivaretatt. Både Regjering, Storting og alle de utenlandske ambassadene vil kunne etablere seg i en vel regulert, effektiv og sikkerhetsmessig ny by. Fra Eidsvoll er dessuten forbindelsen til Gardermoen flyplass og Oslo kort med et raskt flytog. Ved denne løsningen unngår Regjeringen også de utfordringene som ligger ved å skulle gjenoppbygge det raserte regjeringskvartalet. Staten bør kunne oppnå gode priser for de eiendommene som etter hvert vil kunne bli ledige i Oslo, slik at utbyggingen nesten vil kunne være selvfinansierende. Flere land har valgt å lokalisere hovedstadsfunksjonene utenfor landets største by, eksempelvis USA, Brasil, Australia og Sveits. Det norske aksjemarkedet I februar måned var kursutviklingen for aksjer notert på Oslo Børs meget sterk. Fondsindeksen og hovedindeksen steg hhv. +7,9% og +8,2%. Fra årsskiftet har fondsindeksen steget med +14,1% mens hovedindeksens utvikling er +11,7%. Verdiutviklingen på Oslo Børs er hittil i år blant de beste børsene når en sammenligner etter felles valuta. Oppgangen for det norske aksjemarkedet i årets to første måneder er endog høyere enn oppgangen i aksjemarkedene i de fleste land med fremvoksende økonomi. Noe av forklaringen kan vi finne i det forholdet at det norske aksjemarkedet utviklet seg som et av de svakeste i fjor. Forklaringen på den svakere utviklingen for hovedindeksen i år i forhold til fondsindeksen er i stor grad at indekstungvekteren Statoil kun har steget +4,2% i årets to første måneder. I fjor bidro en sterk utvikling i aksjekursen til Statoil til en motsatt utvikling for de to indeksene. Vurdert mot den høye økningen i oljeprisen i år kan verdistigningen på Statoil aksjen kanskje synes noe beskjeden. I februar har de fleste av børsens største selskaper rapportert 4.kvartals resultater for i fjor. Samtidig er det blitt gitt signaler om utsiktene for virksomheten i inneværende år. Generelt var resultatene omtrent som forventet. Fremtidsutsiktene synes også generelt å bli vurdert som gode, ikke minst innenfor oljeservicenæringen. Flere store industriselskaper varsler om høye utbytter. Innenfor finansnæringen er det imidlertid mer tørke mht. utbytteutbetalinger. Årsaken er at nye krav til en høyere solvensgrad for finansnæringen skal tre i kraft. Finanstilsynet synes å kreve at norske banker tilpasser seg strengere regler enn de nordiske konkurrentene. Av den grunn har DNB redusert sitt utbytte, og Storebrand så seg forpliktet til å fullstendig kutte ut utbyttebetaling for Flere av de store sparebankene har dessuten varslet at utbytte vil bli gitt, men har samtidig annonsert egenkapitalemisjoner for å opprettholde en høy egenkapitalandel. Etter en slik sterk kursoppgang i årets to første måneder er selskapene på Oslo Børs blitt noe mer normalpriset. Flere børsnoterte selskaper har benyttet det bedrede kapitalmarkedet i februar til å skaffe økt egenkapital eller obligasjonsfinansiering for å ha større finansiell handlefrihet. Slike kapitalinnhentninger bidrar naturlig til å trekke inn tilgjengelig risikokapital. Ut i fra vanlige markedsbevegelser er det derfor nå rimelig å forvente en viss avmatning eller nedadgående korreksjon i de norske aksjekursene.
9 Det er vel også noe overraskende at det norske aksjemarkedet har kunnet holde en slik sterk stigningstakt samtidig som kronekursen har styrket seg betydelig. For mange av våre eksportbedrifter er en sterk kronekurs negativt for inntjeningen. Trusselbildet for aksjekursutviklingen for mange norske børsnoterte bedrifter er derfor nå både valutakursen og oljeprisen. Vi tror imidlertid ikke at denne korreksjonen i aksjeverdier vil bli veldig stor og langvarig. Til det er bedriftenes inntjening antagelig fortsatt for god og investeringsalternativene er dårlige. Vi opprettholder derfor vårt syn på det norske aksjemarkedet som vi ga i notatet om økonomiske utsikter for 2012: Vurdert etter de inntjeningsforventningene vi har til de børsnoterte norske selskapene i forhold til kursene ved utgangen av 2011, legger vi til grunn at kursutviklingen på Oslo Børs i 2012 vil være meget god. For året 2012 er vårt estimat at vi vil se en positiv utvikling i området +15% til +25%. Dette tilsvarer at OSEFX- indeksen ved utgangen av året vil kunne være i intervallet 410 til 450 poeng. Ved utgangen av 2011 var denne indeksen notert til 359,5 poeng. Utfallsrommet for kursutviklingen i 2012 er dessuten meget stort. Vi ser for oss at de mulige ytterpunktene for fondsindeksen er mellom 305 og 505 poeng. Dette vil i så fall tilsvare avkastningsutfall for norske aksjeinvesteringer i 2012 på hhv. -15% og + 40%. Dersom våre oppsideestimater for alle enkeltaksjene i indeksen skulle slå til vil det tilsvare en oppgang i indeksen på mer enn 40%. Vår forventning til avkastningen i 2012 er imidlertid de forannevnte +15 % til +25%. Etter dette synet er det derfor fortsatt grunnlag for videre kursstigning. Korreksjoner i oppgangstrenden vil imidlertid kunne forekomme. Oversikt over våre fonds historiske utvikling Våre fond: Spar Aktiv Farmasi Altern. Energi OSEFX MSWI (i NOK) Avkastning februar 2012 Avkastning hittil i år 8,8% 20,9% 7,2% 17,2% -2,6% -0,5% -1,3% 3,4% 7,9% 14,1% -0,3% 2,8% Årsavkastning ,2% -13,6% 3,8% -32,3% -18,8% -2,7% Årsavkastning % 17% 9,3% -14,2% 22,3% 13,8% Årsavkastning % 55% 19% -2% 70% 9% Årsavkastning % -42% -8% -51% -57% -23% Årsavkastning % 19% -6% 15% 10% -4% Årsavkastning % 35% 7% 4% 33% 9% Årsavkastning % 48% 32% 16% 40% 21% Standardavvik % 17% 12% 18% 19% 20% Standardavvik % 21% 8% 22% 25% 16% Fondets størrelse (mill.kr.) Netto andelsverdi pr , , , ,1039
10 Fondsfinans Spar Februar 2012 Det norske aksjemarkedet viste også i februar en meget sterk kursutvikling, og oppgangen i fondsindeksen var + 7,9%. I årets to første måneder har det i hver enkelt uke faktisk vært positiv verdiutvikling. For årets to første måneder er oppgangen hele 14,1%. I februar hadde Fondsfinans Spar på ny en meget sterk verdioppgang med +8,8%. Etter årets to første måneder er verdioppgangen +20,9%, som er betydelig bedre enn fondsindeksen. Til tross for en sterk oppgang i det norske aksjemarkedet, viste nesten 1/3-del av selskapene i fondsindeksen en negativ kursutvikling. Av fondsindeksens 59 selskaper viste 5 en verdinedgang som var større enn -10%: Statoil Fuel & R. (-16%), Norske Skog (-14%), BWG Homes (-13%), Kongsberg Automotive (-13%) og Morpol (-11%). Aksjer innenfor fiskeri og fiskeoppdrett viste generelt en negativ utvikling. Av fondsindeksens 59 selskaper viste 10 en verdioppgang som var større enn +15%, herunder også noen av børsens største selskaper: Aker Solutions (+35%), Yara (+16%) og DNB (+16%). Av fondets portefølje hadde 8 selskaper en negativ verdiutvikling, men kun en av de minste investeringene falt mer enn - 10%; Statoil Fuel & Retail (-16%). Hele 10 av våre investeringer steg mer enn +15% i februar: Aker Solutions (+35%), EMGS (+26%), Kvaerner (+22%), Norwegian Energy (+20%), WWASA (+18%), VIZRT (+17%), Atea (+16%), Yara (+16%), DNB (+16%) og (danske) Alm. Brand (+15%). Vi har i løpet av måneden solgt oss ut av investeringen i Opera Software. Videre har vi redusert investeringene i bl.a. Statoil, Schibstedt, Aker Solutions, Norwegian Energy og PGS. I løpet av måneden har vi investert i 3 nye selskaper. I forbindelse med emisjonen til Northland Resources valgte vi på ny å investere i selskapet. Selskapet skal nå være fullfinansiert frem til at malmutvinningen kan settes i gang senere i år. Videre har vi investert i SR Bank, hvor eieform nå er ordinære aksjer og ikke egenkapitalbevis. Dessuten har fondet foretatt en investering i den sveitsiske banken Credit Suisse Group. Etter fremleggelse av sine årsregnskaper fikk Statoil Fuel & Retail og Storebrand begge en relativt stor negativ kursutvikling. Etter kursnedgangen har vi økt investeringsgraden i begge selskaper. Egenkapitalinvesteringene er fordelt på 35 selskaper, hvorav 32 er notert på Oslo Børs, 2 på utenlandske børser og 1 er unotert. Ved utgangen av februar var fondet fullinvestert i aksjer. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: DNB 6,1% Kvaerner 5,6% Norwegian Property 5,3% Yara 5,0% Royal Caribbean Cruises 4,8% Siem Offshore 4,7% Orkla 4,6% Subsea 7 4,5% Songa Offshore 4,4% Wilh. Wilhelmsen ASA 4,2% (Til sammen 49,2% av porteføljen) Materialer & Industri 31,2 % Konsumentvarer Forbruksvarer Forsyning & Helsevern 10, IT/Telecom 5, Bankinnskudd 0, Finans 21,7 % Energi 32,1 % Andelsverdi: 5 588,3415
11 Fondsfinans Aktiv Februar 2012 Det norske aksjemarkedet viste også i februar en meget sterk kursutvikling, og oppgangen i fondsindeksen var + 7,9%. I årets to første måneder har det i hver enkelt uke faktisk vært positiv verdiutvikling. For årets to første måneder er oppgangen hele 14,1%. I februar hadde Fondsfinans Aktiv på ny en sterk verdioppgang med +7,2%. Etter årets to første måneder er fondets verdioppgang hele +17,2%. Ettersom fondet er et kombinasjonsfond må denne verdioppgangen anses som unormalt stor og er endog større enn fondsindeksen. Til tross for en sterk oppgang i det norske aksjemarkedet, viste nesten 1/3-del av selskapene i fondsindeksen en negativ kursutvikling. Av fondsindeksens 59 selskaper viste 5 en verdinedgang som var større enn -10%: Statoil Fuel & R. (-16%), Norske Skog (-14%), BWG Homes (-13%), Kongsberg Automotive (-13%) og Morpol (-11%). Aksjer innenfor fiskeri og fiskeoppdrett viste generelt en negativ utvikling. Av fondsindeksens 59 selskaper viste 10 en verdioppgang som var større enn +15%, herunder også noen av børsens største selskaper: Aker Solutions (+35%), Yara (+16%) og DNB (+16%). Av fondets portefølje hadde 8 selskaper en negativ verdiutvikling, men kun en av de minste investeringene falt mer enn - 10%; Statoil Fuel & Retail (-16%). Hele 9 av våre investeringer steg mer enn +15% i februar: Aker Solutions (+35%), EMGS (+26%), Kvaerner (+22%), Norwegian Energy (+20%), WWASA (+18%), VIZRT (+17%), Atea (+16%), Yara (+16%), DNB (+16%). Vi har i løpet av måneden solgt oss ut av investeringen i Opera Software. Videre har vi redusert investeringene i bl.a. Statoil, Schibstedt og Aker Solutions. I løpet av måneden har vi investert i 2 nye selskaper. I forbindelse med emisjonen til Northland Resources valgte vi på ny å investere i selskapet. Selskapet skal nå være fullfinansiert frem til at malmutvinningen kan settes i gang senere i år. Videre har vi investert i SR Bank, hvor eieform nå er ordinære aksjer og ikke egenkapitalbevis. Etter fremleggelse av sine årsregnskaper fikk Statoil Fuel & Retail og Storebrand begge en relativt stor negativ kursutvikling. Etter kursnedgangen har vi økt investeringsgraden i begge selskaper. Ved utgangen av februar var 85% av fondet investert i aksjer. Egenkapitalinvesteringene er fordelt på 34 selskaper, hvorav 33 er notert på Oslo Børs og 1 er unotert. Likviditetspostene er bankinnskudd og norske bankobligasjoner med renteløpetid under et år. Våre 10 største aksjeinvesteringer: DNB 4,9% Kvaerner 4,6% Siem Offshore 4,2% Songa Offshore 4,1% Subsea 7 4,1% Norwegian Property 4,0% Yara 4,0% Orkla 3,9% Royal Caribbean Cruises 3,6% Norsk Hydro 3,2% Konsumentvarer Forbruksvarer Forsyning & Helsevern 12,1 % Fordeling på undergrupper: Materialer & Industri 25,7 % Sertifikater og obligasjoner 10,7 % Bankinnskudd 4,3 % (Til sammen 40,7% av porteføljen) Andelsverdi: ,5183 IT/Telecom 4,8 % Finans 14,3 % Energi 28,
12 Fondsfinans Farmasi - Bioteknologi Februar 2012 Indeksen for de største internasjonale selskapene i helsesektoren hadde i februar en positiv utvikling regnet i USD på 2,2%. På grunn av den sterke verdiutviklingen for norske kroner i februar tilsvarte dette imidlertid en negativ utvikling regnet i NOK på -3%. Etter årets to første måneder er den internasjonale indeksen for helseaksjer negativ med -2,5% regnet i NOK. I februar var utviklingen for Fondsfinans Farmasi - Bioteknologi negativ med -2,6%. Etter årets to første måneder er verdiutviklingen negativ med -0,5%. Fondet har således utviklet seg bedre enn den internasjonale helseindeksen med 2% poeng i de to første månedene av året. Fondet er rangert med 5 stjerner av Morningstar og er regnet å være blant de 10% beste internasjonale helsefondene, vurdert etter avkastning og risiko. I forhold til den generelle utviklingen i de internasjonale aksjemarkedene i februar hadde investeringer i helsesektoren en noe svakere verdiutvikling. De internasjonale aksjemarkedene har generelt utviklet seg i en positiv retning i lokal valuta i de første to måneden av året. Denne oppgangen kan tilskrives at investorene har fått en økende vilje til å ta risiko. I et slikt investeringsklima vil defensive aksjer innenfor helsesektoren normalt ligge litt etter mht. positiv kursutvikling. På den annen side har vi samtidig sett at flerre av de risikopregede aksjer innenfor bioteknologisegmentet har steget mer enn helseaksjer for øvrig i de siste månedene. Fondets aksjeinvesteringer er i det alt vesentligste i utenlandske verdipapirer som er notert i utenlandsk valuta. I henhold til vedtektene foretas ingen form for valutasikring av fondets investeringer. Den meget sterke utviklingen for verdien av NOK i februar påvirket derfor fondet negativt i februar. De fleste av fondets investeringer falt i verdi i februar. De tre investeringene som falt mer enn -10% var alle notert på den svenske børsen: Meda (-15%), Medivir B (-12%) og Astra Zeneca (-11%). To investeringer steg mer enn +10% i verdi: (spanske) Almirall SA og (norske) Photocure (+12%). I løpet av måneden har vi solgt to av fondets investeringer. Det gjelder investeringene i de amerikanske selskapene Medtronic og United Health Group. Vi har ikke investert i noen nye selskaper, men økt investeringen i det amerikanske selskapet Watson Pharmaceuticals. Samtidig er kontantandelen i fondet økt til drøye 4%. Ved utgangen av februar er aksjeinvesteringene fordelt på 29 selskaper, hvorav om lag 6,5 % er i 2 selskaper notert på Oslo Børs. Øvrige investeringer er notert på utenlandske børser i utenlandsk valuta. Våre 10 største aksjeinvesteringer Fordeling på undergrupper: Bayer 7,1% Photocure 4,9% UCB 4,4% Quest Diagnostics 4,3% Abbot Laboratories 4,2% Pfizer 4,1% Mylan Merck 4,1% AztraZeneca 3,9% TEVA Pharmaceutical 3,9% Watson Pharmaceuticals 3,8% Bioteknologi 8,2 % Helsetjenester 18,1 % Medisinsk utstyr og Diagnostika 11,2 % Bankinnskudd 4,4 % (Til sammen 44,6% av porteføljen) Farmasi 58,1 % Andelsverdi: ,1483
13 Fondsfinans Alternativ Energi Februar 2012 Avkastningen for aksjer innen alternativ energi sektoren var positiv i februar målt i lokal valuta. Pga den til dels kraftige styrkelsen av NOK mot nesten alle andre valutaer var avkastningen negativ for indeksene målt i NOK. Den amerikanske Wilderhill NEX indeksen var negativ med -1,2% i NOK, mens den europeiske (tyske) Renewable Energy Industrial Index (RENIXX) falt hele -7,4% i NOK. Regnet fra årets start har Wilderhill NEX-indeksen hatt et steget 5,9% i NOK, mens RENIXXindeksen er nærmest uendret med en oppgang på 0,2% i NOK. Fondsfinans Alternativ Energi hadde et verdifall på -1,3% i februar. Fra årsskiftet er avkastningen positiv med +3,4%. Særlig solsektoren startet året med en kraftig aksjeoppgang etter rapportene om rekordinnstallasjoner i Tyskland i desember. I februar har noe av rusen lagt seg etter at et nytt subsidieregime i Tyskland ble innført med tilds kraftige kutt på et tidligere stadium enn ventet.subsidiennivåene er nå kommet så langt ned at Tyskland nærmer seg gridparitet. Etter hvert som gridparitet nås, ser vi imidlertid ikke bort fra at det kan bli innført en avgift for å få levere strøm til elektrisitetsnettet. Dette ligger likevel frem i tid og vil være et langsiktig sunnhetstegn for industrien. I vindsektoren er det relativt depressivt etter at det ble klart at representantenes hus stemte ned Obamas forslag om forlengelse av skattekreditt-avtalen (PTC-ordningen) for fornybare prosjekter. Det er ventet at ordningen vil bli vedtatt/forlenget etter presidentvalget, i slutten av november måned. Konsekvensen er at det vil bli innstallert minimalt nye vindmøller i USA i 2013 ettersom en da ikke vil ha tid nok til å få produsert og installert møllene innen tidsrammen for regimet. USA er verdens nest største marked for vindenergi etter Kina med en forventet innstallasjon på 10,7 GW i Fondet har svært begrenset eksponering mot både sol- og vindsektoren og er kraftigere vektet mot teknologileverandører rundt fornyelse av nettet, samt kraftprodusenter. I februar har fondet investert i amerikanske Quanta Services, som er en stor leverandørt og installatør av nett- og tjenester forbundet med dette i USA. Etter å ha møtt den øverste ledelsen i Vestas Vind der de forklarte om de interne problemene rundt driften i selskapet har vi valgt å selge ut hele vår beholdning i selskapet. I tillegg har vi redusert vår eksponering i det brasilianske sukker- og bioetanolselskapet Cosan etter god verdiutvikling. Cosan er likevel fondets nest største plassering. Målt i NOK steg 12 av fondets 27 plasseringer i verdi, mens 15 aksjer viste et verdifall. Fondets minste post, Fuelcell Energy, var den som steg mest med en oppgang på 45%. Også Ormat Technologies (+18%) og Cosan (+10%) viste fin oppgang. Dårligs utvikling viste China Ming Yang Wind Services (-26%), Enernoc (-18%), Maxwell (-16%) og EDP Renovaveis (-14%). Kontantandelen ved utløpet av februar var 8%. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: Arendals Fossekompani 9,3% Cosan 8,0% Hafslund 6,2% Maxwell Technologies 5,4% Myr Group 5,4% Centrais Electricas 4,5% Ameresco 4,2% Fortum 3,7% General Cable Corp 3,7% ABB 3,7% (Til sammen 54,1% av porteføljen) Andelsverdi: 2 252,1039 Energiproduksjon 31, Smart Grid, kabler og transmisjon 30,7 % Lagring 6, Vind 3,7 % Diverse 3,1 % Geothermal 2,4 % Bio 8, Sol 6,8 % Bankinnskudd 8,3 %
14 Avkastning siste 36 mnd - Fondsfinans Spar vs OSEFX 175 % Fondsfinans Spar 15 OSEFX - Fondsindeksen 125 % % 5 25 % -25 % feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 Avkastning siste 36 mnd - Fondsfinans Aktiv vs OSEFX % Fondsfinans Aktiv 10 OSEFX - Fondsindeksen 75 % 5 25 % -25 % feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 Avkastning siste 36 mnd - Fondsfinans Farmasi Bioteknologi feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12 Avkastning siste 36 mnd - Fondsfinans Alternativ Energi feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt. 10 feb. 11 jun. 11 okt. 11 feb. 12
Markedsrapport mars 2012
Markedsrapport mars 2012 Oslo, 10. april 2012 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Generelt var det en nedgang i råvarepriser i mars, men oljeprisene holdt seg på et svært høyt nivå. Konjunkturutsiktene
DetaljerMarkedsrapport januar 2011
Markedsrapport januar 2011 Oslo, 9. februar 2012 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Januar er ofte en god måned for aksjemarkedsinvestorer. Slik ble det også i år. En betydelig tilførsel
DetaljerMarkedsrapport desember 2012
Markedsrapport desember 2012 Oslo, 7. januar 2013 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering I desember var det ingen større endringer i forventningene til den globale veksten. Det var en nedgang
DetaljerMarkedsrapport mai 2012
Markedsrapport mai 2012 Oslo, 07. juni 2012 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Økende usikkerhet om den globale økonomiske veksten og gjeldsproblemene i euroområdet preget finansmarkedene
DetaljerMarkedsrapport november 2013
Markedsrapport november 2013 Oslo, 9. desember 2013 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Forventningene til global økonomisk vekst i 2014 er ikke endret. ECB satte likevel ned sentralbankrenten
DetaljerMarkedskommentar. 2. kvartal 2014
Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette
DetaljerMarkedskommentar. 3. kvartal 2014
Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i
DetaljerMakrokommentar. Februar 2017
Makrokommentar Februar 2017 Positive markeder i februar Aksjer hadde i hovedsak en god utvikling i februar, med oppgang både for utviklede og fremvoksende økonomier. Et unntak var Oslo Børs, som falt 0,4
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerMarkedsrapport juli 2012
Markedsrapport juli 2012 Oslo, 06. august 2012 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Rekordhøye priser på flere matvarer. Oljeprisene steg. Internasjonale aksjemarkeder steg. Sentralbankrentene
DetaljerMarkedsrapport august 2012
Markedsrapport august 2012 Oslo, 06. september 2012 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering August var en måned med høye oljepriser og økning i aksjeverdiene på Oslo Børs. Det var samtidig
DetaljerMakrokommentar. April 2015
Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske
DetaljerMarkedsrapport desember 2011
Markedsrapport desember 2011 Oslo, 6. januar 2012 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering I desember var det blandede signaler om den økonomiske veksten i verden. Usikkerheten om den europeiske
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerMarkedskommentar 2014 1
Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer
DetaljerMarkedsrapport januar 2013
Markedsrapport januar 2013 Oslo, 5. februar 2013 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Det var god kursoppgang i de fleste aksjemarkeder i januar. Frykten for en global økonomisk resesjon
DetaljerMetaller & Energi Prisendring i USD 6 % 5 % 0 % Gull. Kobber. Alumium. Landbruksprodukter 15 % 2 % -1 % -2 % Hvete. Ris. Gummi
Markedsrapport april 2012 Oslo, 07. mai 2012 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Den globale veksten antas å være rundt 3,5%, men det er fortsatt store forskjeller i landenes økonomiske
DetaljerMarkedsrapport oktober 2012
Markedsrapport oktober 2012 Oslo, 6. november 2012 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Det globale vekstbildet er omtrent uforandret, med en svak og ujevn vekst. I oktober er likevel de
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerMakrokommentar. Juni 2018
Makrokommentar Juni 2018 Handelskrig er hovedtema 2 Handelspolitiske spenninger mellom USA og en rekke andre land er fortsatt et viktig tema, og frykt for handelskrig tynget aksjemarkedene i juni. Spesielt
DetaljerMarkedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
DetaljerMarkedskommentar. 1. kvartal 2014
Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs
DetaljerMakrokommentar. Mars 2015
Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt
DetaljerMarkedsrapport februar 2013
Markedsrapport februar 2013 Oslo, 5. mars 2013 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Internasjonale råvarepriser sank samtidig som den internasjonale verdien av USD steg. Oljeprisen falt
DetaljerMakrokommentar. Januar 2016
Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende
DetaljerMarkedsrapport mars 2013
Markedsrapport mars 213 Oslo, 4. april 213 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Finansielle problemer på Kypros bidro til en ny svekkelse av verdien av Euro. De globale vekstimpulsene er
DetaljerMarkedsrapport mars 2014
Markedsrapport mars 2014 Oslo, 8.april 2014 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Den russiske tilraningen av Krim-halvøya fra Ukraina har kun ført til mindre bevegelser i kapitalmarkedene.
DetaljerMarkedsrapport april 2014
Markedsrapport april 2014 Oslo, 8. mai 2014 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Det forventes fortsatt en bedring i global økonomisk vekst, til tross for at geopolitisk risiko har økt.
DetaljerMarkedsrapport juli 2013
Markedsrapport juli 2013 Oslo, 6. august 2013 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering De økonomiske utsiktene for eurosonen synes noe bedre. Verdien av USD svekket seg. Samtidig var det en
DetaljerMakrokommentar. November 2017
Makrokommentar November 2017 Amerikanske aksjer videre opp Aksjeoppgangen fortsatte i USA i november, og det var nye toppnoteringer på de amerikanske børsene. Forventninger til lavere skatter, bedre lønnsomhet
DetaljerKvartalsrapport for Pensjon 3 kvartal 2017
Super avkastning i 3. kvartal Det ble en meget god start på kvartalet for aksjeinvestorer. Oslo Børs i juli steg hele 4,9. Mye av dette kan tilskrives oppgangen i oljeprisen og i sum greie kvartalsrapporter
DetaljerMarkedsrapport august 2013
Markedsrapport august 2013 Oslo, 5. september 2013 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering På aggregert basis er det fortsatt tilfredsstillende vekst i verdensøkonomien. Økende politisk usikkerhet
DetaljerMarkedsrapport desember 2013
Markedsrapport desember 2013 Oslo, 6. januar 2014 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Det forventes at den økonomiske veksten i verden blir noe høyere i 2014 enn i 2013. Også i desember
DetaljerMarkedsrapport juni 2012
Markedsrapport juni 2012 Oslo, 04. juli 2012 Image Kipper Williams and/or commissioning clients. All rights reserved Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Finansproblemene i euroområdet preget
DetaljerMarkedsrapport september 2012
Markedsrapport september 2012 Oslo, 4. oktober 2012 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Det er sprikende forventninger til veksten i verdensøkonomien. Prisutviklingen for råvarer gir heller
DetaljerMarkedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode
DetaljerMarkedsrapport september 2011
Markedsrapport september 2011 Oslo, 6.oktober 2011 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Fortsatt usikkerhet om eurosamarbeidet preget det økonomiske nyhetsbildet også i september. Frykt
DetaljerMarkedsrapport januar 2014
Markedsrapport januar 2014 Oslo, 10. februar 2014 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Forventningene til økonomisk vekst er fortsatt gode, men det er økende frykt for en nedkjøling av den
DetaljerMarkedsrapport april 2013
Markedsrapport april 213 Oslo, 7. mai 213 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Til tross for omlag uendret konjunkturbilde, falt internasjonale olje og råvarepriser i april. Det var en sterk
DetaljerMakrokommentar. Januar 2018
Makrokommentar Januar 2018 Januaroppgang i år også Aksjemarkeder verden over ga god avkastning i årets første måned, og særlig blant de fremvoksende økonomiene var det flere markeder som gjorde det bra.
DetaljerMakrokommentar. April 2018
Makrokommentar April 2018 April-oppgang på Oslo Børs I første del av april var det fortsatt fokus på mulig handelskrig mellom USA og Kina, men mot slutten av måneden avtok bekymringene noe. Det fremstår
DetaljerMakrokommentar. Februar 2014
Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerMakrokommentar. Desember 2017
Makrokommentar Desember 2017 Aksjer og kryptovaluta opp i desember Det var aksjeoppgang i USA også i desember, og nye toppnoteringer for de amerikanske børsene. Oppgangen var imidlertid mer begrenset enn
DetaljerMarkedsrapport februar 2014
Markedsrapport februar 2014 Oslo, 6.mars 2014 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Oppgangen i den økonomiske veksten i verden synes å bli opprettholdt. Råvarepriser og aksjemarkeder steg
DetaljerMarkedsrapport november 2011
Markedsrapport november 2011 Oslo, 6. desember 2011 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Også i november var både nyhetsbildet og utviklingen i de internasjonale finans- og kapitalmarkedene
DetaljerMarkedsrapport mai 2013
Markedsrapport mai 2013 Oslo, 6. juni 2013 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering I mai steg langsiktige amerikanske statsrenter betydelig. Samtidig steg verdien av USD. Den sterke kursoppgangen
DetaljerMakrokommentar. August 2016
Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste
DetaljerMakrokommentar. Januar 2017
Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske
DetaljerMarkedsrapport oktober 2011
Markedsrapport oktober 2011 Oslo, 4. november 2011 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Det økonomiske nyhetsbildet ble også i oktober preget av problemene i europeisk økonomi og eurosamarbeidet.
DetaljerMarkedsrapport mai 2014
Markedsrapport mai 2014 Oslo, 11.juni 2014 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Den økonomiske veksten i verden er fortsatt ujevnt fordelt, og relativt svak i flere land. Internasjonale
DetaljerMakrokommentar. April 2019
Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder
DetaljerMarkedsrapport 2. kvartal 2016
Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene
DetaljerMakrokommentar. Mai 2015
Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier
DetaljerMakrokommentar. Mars 2018
Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2017
Makrokommentar Oktober 2017 Nye børsrekorder i oktober Oktober ble innledet med folkeavstemningen i Catalonia, der katalanerne stemte for uavhengighet. Den tilspissete situasjonen mellom Catalonia og Spania
DetaljerMarkedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2016
Makrokommentar Oktober 2016 Blandete markeder i oktober Oslo Børs hadde en god utvikling i oktober, med en oppgang på drøye 2 prosent. Internasjonalt var bildet noe blandet - i Kina og Japan var Shanghai-
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerMakrokommentar. Mai 2017
Makrokommentar Mai 2017 Nok en god måned i aksjemarkedet 2 De globale aksjemarkedene hadde også i mai en positiv utvikling, riktignok med enkelte geografiske forskjeller. Blant indeksene som steg mest
DetaljerInflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014
Månedsrapport 4/14 Markedskommentar Inflasjonen viser seg sterkere i Norge enn mange, også Norges Bank hadde sett for seg. Markedets forventning lå på 2,5 % mens konsumpris indeksen (KPI-JAE) faktisk kunne
DetaljerMakrokommentar. Mai 2019
Makrokommentar Mai 2019 Fallende markeder i mai Finansmarkedene hadde en svak måned i mai, og aksjemarkedene falt 6-7 prosent både i USA, Europa og Kina. I Italia var børsfallet på over 9 prosent, mens
DetaljerMakrokommentar. August 2017
Makrokommentar August 2017 Flatt i aksjemarkedet August var en måned med forholdsvis flat utvikling i aksjemarkedene, men med til dels store forskjeller mellom de ulike regionene. Generelt var Europa og
DetaljerMakrokommentar. Desember 2016
Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene
DetaljerMakrokommentar. Juli 2018
Makrokommentar Juli 2018 God sommer også i aksjemarkedet Juli var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og til tross for uro rundt handelskrig og «Brexit» var det oppgang på børsene i USA,
DetaljerMarkedsrapport juni 2013
Markedsrapport juni 2013 Oslo, 3. juli 2013 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Langsiktige statsrenter steg globalt i juni. Flere råvarepriser fortsatte å falle, og prisfallet var særlig
Detaljer3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011
3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5
DetaljerMarkedsrapport oktober 2013
Markedsrapport oktober 2013 Oslo, 6. november 2013 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Det forventes at den globale økonomiske veksten øker i 2014. Internasjonale aksjemarkeder steg videre
DetaljerFORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011
FORTE Norge Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 105 0,00 % 100 95-5,00 % 90-10,00 % 85 80-15,00 % 75 70-20,00 % 65-25,00 % siden 28.2.11-1M FORTE Norge -20,14 % -4,92 % OSEFX -19,92 % -2,19 %
DetaljerModellportefølje Avkastning Oppstart : 31. desember 1999 C/O SR-Forvaltning 4001 Stavanger Rapport pr. : 31. januar 2014
Modellportefølje Avkastning Oppstart : 31. desember 1999 C/O SR-Forvaltning 4001 Stavanger Rapport pr. : BEHOLDNINGSSAMMENDRAG Markedsverdi Andel (%) INNSKUDD / PENGEMARKED 166 519,99 4,11 AKSJER 3 310
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
DetaljerMarkedsrapport november 2014
Markedsrapport november 2014 Oslo, 8. desember 2014 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Oljeprisene falt kraftig i november. Det er fortsatt store forskjeller i forventningene til global
DetaljerUtbytte Avkastning Oppstart : 26. mai 2003
Utbytte Avkastning Oppstart : 26. mai 2003 Rapport pr. : BEHOLDNINGSSAMMENDRAG Markedsverdi Andel (%) INNSKUDD / PENGEMARKED 563 174,43 11,45 AKSJER 3 811 748,97 77,53 EGENKAPITALBEVIS 541 489,25 11,01
DetaljerMarkedsrapport september 2014
Markedsrapport september 2014 Oslo, 7. oktober 2014 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Global økonomisk vekst forventes fortsatt å være relativt moderat. Oljeprisene falt videre, og andre
DetaljerMakrokommentar. September 2018
Makrokommentar September 2018 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs hadde en god utvikling i september og steg 3,5 prosent, ikke minst takket være oljeprisen som økte fra 77 til 83 USD pr. fat i løpet
DetaljerMakrokommentar. August 2014
Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet
Detaljer5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum
Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %
DetaljerMakrokommentar. Mars 2016
Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en
DetaljerMakrokommentar. April 2017
Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange
DetaljerMarkedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt
DetaljerMakrokommentar. Juni 2019
Makrokommentar Juni 2019 Markedsoppgang i juni 2 Etter en litt trist mai måned, var det god oppgang i de fleste aksjemarkeder i juni, med USA i førersetet. Oppgangen på de amerikanske børsene var på rundt
DetaljerMakrokommentar. September 2014
Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt
DetaljerMakrokommentar. November 2016
Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet
DetaljerMakrokommentar. April 2014
Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2018
Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene
DetaljerMakrokommentar. Juli 2017
Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og
DetaljerMakrokommentar. Juli 2015
Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn
DetaljerMakrokommentar. August 2018
Makrokommentar August 2018 Blandete markeder i august Mens amerikanske aksjer steg i august hadde de europeiske aksjemarkedene en dårlig måned. Spesielt i Italia var det betydelige utslag, og totalindeksen
DetaljerMakrokommentar. Mai 2018
Makrokommentar Mai 2018 Italiensk uro preget markedene i mai Den politiske uroen i Italia påvirket de europeiske finansmarkedene negativt i mai, og det italienske aksjemarkedet falt hele 9 prosent i løpet
DetaljerMakrokommentar. Februar 2016
Makrokommentar Februar 2016 Volatilt også i februar 2 Stemningen i de internasjonale finansmarkedene ble betydelig bedre mot slutten av februar, selv om markedsvolatiliteten holdt seg på høye nivåer. Første
DetaljerPB Aktiv Forvaltning. Porteføljerapport august 2017
PB Aktiv Forvaltning Porteføljerapport august 2017 Private Banking Aktiv Forvaltning Avkastning per 31.08.2017 Markedskommentar for august Selskapenes rapportering for andre kvartal ble avsluttet i august
DetaljerMarkedsrapport august 2014
Markedsrapport august 2014 Oslo, 5. september 2014 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Forventninger om fortsatt stor likviditetstilførsel fra sentralbankene bidro til ytterligere rentenedgang
DetaljerMakrokommentar. Desember 2018
Makrokommentar Desember 2018 Ingen julefred i finansmarkedene 2 Det ble en trist avslutning på aksjeåret 2018, og fall på mellom 5 og 10 prosent var normalen i desember. Den japanske Nikkei-indeksen falt
DetaljerMakrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
DetaljerMånedens Holberggraf November 2008
Månedens Holberggraf November 28 Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut e r s EcoWin Makroøkonomiske nøkkeltall Norge Arbeidsledighet antall tusen
DetaljerMarkedsrapport august 2014
Markedsrapport august 2014 Oslo, 5. september 2014 Om billedbruken i våre markedsrapporter I de månedlige markedsrapportene fra Fondsfinans Kapitalforvaltning har vi i en årrekke benyttet et bilde eller
DetaljerUtbytte Avkastning Oppstart : 26. mai 2003
Oppstart : 26. mai 2003 Rapport pr. : BEHOLDNINGSSAMMENDRAG Markedsverdi Andel (%) INNSKUDD / PENGEMARKED 564 455,97 11,29 AKSJER 3 884 601,27 77,67 EGENKAPITALBEVIS 552 331,00 11,04 TOTALT 5 001 388 100.0
DetaljerMakrokommentar. Mai 2016
Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD
Detaljer