SKIEN KOMMUNE BOLIGSOSIAL MELDING FOR SKIEN. Utredning fra en prosjektgruppe nedsatt av Rådmannen

Transkript

1 SKIEN KOMMUNE BOLIGSOSIAL MELDING FOR SKIEN Utredning fra en prosjektgruppe nedsatt av Rådmannen

2 FORORD HVA ER EN BOLIGSOSIAL MELDING? Det er en melding som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd Fellesnevneren for disse gruppene er lav eller ingen inntekt og mangel på egenkapital HVORFOR LAGE EN BOLIGSOSIAL MELDING? Fordi en del grupper i befolkningen ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet Fordi boligprisene har steget mye og gjort etablering vanskeligere for mange grupper Fordi mangel på tilfredsstillende bolig rammer hardt de det gjelder, blant annet barn Fordi mangel på tilfredsstillende bolig slår bena under mange menneskers forsøk på rehabilitering Fordi mangel på bolig medfører dyre og dårlige boligløsninger. Fordi staten satser tungt på å bedre boligsituasjon for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet og har tilrettelagt gode finansieringsordninger gjennom Husbanken Fordi det gir oss en mulighet for kritisk vurdering av boligvirkemidlene G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 2

3 Leserveiledning Innholdet i denne meldingen er relativt omfattende, selv om teksten er forsøkt gjort så kortfattet som mulig. Ikke alle vil ha tid til å lese alt. Leserveiledning gir hjelp til å finne det stoffet du ønsker: 1. Sammenfattende del inneholder det mest sentrale stoffet, herunder hovedutfordringene og forslagene til tiltak. Denne delen bør leses av alle. Den inneholder imidlertid ikke stoff om behovene. Dette finnes under avsnittet boligsosial kartlegging, Kap Om forslag til tiltak gis det nærmere begrunnelser for og kommentarer til de tiltakene som foreslås i planen. Når man har lest forslagene til tiltak i den sammenfattende delen av meldingen, kan du gå hit for å hente mer informasjon om hvert enkelt forslag. 3. Oppsummering av boligsosial kartlegging beskriver funnene fra kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet som ble foretatt i juni Denne delen forteller leseren mye om hvilke særskilte boligbehov som foreligger i Skien kommune. Kapitlet inneholder ellers en vurdering av de ulike gruppers behov, også utover det som fremkommer direkte av kartleggingen. Mye av dette er basert på brukerpanel (dialogkonferanser), samtaler med 3 forskjellige grupper med boligbehov. Referat fra møtene med brukerpanelene (dialogkonferansene) følger som vedlegg. Det er også gjennomført tilsvarende dialogkonferanse med ansatte i virksomheter som organiserer tjenester til disse målgruppene. 4. Befolkning og boliger i Skien gir leseren en del bakgrunnstoff om prisutvikling, boligmarkedet i Skien, hva slags boliger som er bygd og hvordan vi bor. 5. Virkemidlene beskriver hvilke kommunale og statlige virkemidler som finnes for å løse de spesielle boligbehovene til utsatte grupper. 6. Vedleggene: Informasjon innhentet gjennom dialog med målgrupper Henvisninger Her er notert henvisninger til sentrale offentlige dokumenter som har gitt innspill og føringer til denne planen. Forkortelser: SK Skien kommune BSM boligsosial melding G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENFATTENDE DEL VISJON:... 6 Skien den gode møteplass HOVEDUTFORDRINGER... 6 Forslag 1:... 7 Forslag 2:... 7 Forslag 3:... 7 Forslag 4:... 7 Forslag 5:... 7 Forslag Forslag Forslag Forslag Forslag Forslag Forslag 12:... 9 Forslag BAKGRUNN FOR MELDINGEN PROSJEKTMÅL OG ORGANISERING AV ARBEIDET... 9 Milepæler i arbeidet:... 9 Prosjektprosessen Kort om boligsosiale forhold OVERSIKT ESTIMERT BEHOV FOR NYE BOLIGENHETER I PERIODEN OVERSIKT FORSLAG BOLIGTILTAK FOR MÅLGRUPPEN I PERIODEN OM FORSLAG TIL TILTAK KOSTNADER OG ØKONOMISKE BETRAKTNINGER GENERELT OM BOTILTAKENE OM FORSLAGENE Om forslag 1 Kjøp av kommunale utleieboliger Om forslag 2 Økt opptak av startlån Om forslag 3 - Innleie av private boliger for fremleie Om forslag 4 - Omdisponering av kommunale trygdeboliger Om forslag 5 - Samarbeid med private aktører om utvikling av ungdomsboliger Om forslag 6 - Økt utnyttelse av Husbankens bostøtteordning Om forslag 7 Bedret publikumsrettet informasjon Om forslag 8 - Utbyggingsavtaler Om forslag 9 - Opprettelse av 20 samlokaliserte boliger med 217 boenheter med behov for bemanning Om forslag 10 - Utvidelse av Miljøarbeidertjenesten Om forslag 11 - Opprette gjeldsrådgivertjeneste Om forslag 12 - Innlosjeringtiltak Om forslag 13 Akuttovernatting Om forslag 13 - Rullering av planen OPPSUMMERING AV BOLIGSOSIAL KARTLEGGING OM KARTLEGGINGEN HVA VISER FUNNENE - HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET? ALDERSFORDELING HUSSTANDSTYPER INNTEKTSFORHOLD NÆRMERE OM MÅLGRUPPENES SITUASJON OG BEHOV ØKONOMISK VANSKELIGSTILTE UNGDOM G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 4

5 3.3.3 PSYKIATRI RUSMISBRUKERE RUSMISBRUK OG PSYKIATRI SOSIALT VANSKELIGSTILTE FLYKTNINGER FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE/ANNEN FUNKSJONSHEMMING BEFOLKNING OG BOLIG I SKIEN BEFOLKNINGSUTVIKLING I SKIEN KOMMUNE INNTEKTS- OG TRYGDESTATUS FOR SKIEN KOMMUNE BOLIGSTRUKTUR OG BOLIGBYGGING BOLIGMARKED OG PRISUTVIKLING SAMMENSETNING AV HUSSTANDER VIRKEMIDLENE KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG OMSORGSBOLIGER ORGANISERING AV BOLIGTILDELING I SKIEN KOMMUNE HUSBANKENS LÅNEORDNINGER OPPFØRINGSLÅN: UTBEDRINGSLÅN: BOLIGTILSKUDD: PROSJEKTERINGSTILSKUDD: KOMMUNENES LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER STARTLÅN BOLIGTILSKUDD TIL ETABLERING UTBEDRINGSLÅN OG BOLIGTILSKUDD TIL TILPASNING AVSETNING TIL TAPSFOND HUSBANKENS BOSTØTTEORDNING BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER VEDLEGG...35 G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 5

6 1. SAMMENFATTENDE DEL 1.1 Visjon: Skien den gode møteplass Visjonen inkluderer at det er bolig for alle. Boligen utgjør et viktig fundament i menneskers livskvalitet. 1.2 Hovedutfordringer Kartleggingen viser at Skien kommune har 784 husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Av disse er ca. 210 bostedsløse. Kartleggingen omfatter 442 barn som har utilfredstillende boforhold. Skien kommune ligger ca. 50% over snittet av registreringene hos kommunene som har utarbeidet boligsosiale handlingsplaner/meldinger. Basert på kartleggingen, innhentede data og analyse av dagens situasjon, gir dette for en 6 årsperiode følgende hovedutfordringer: 1. Fremskaffe og finansiere nøkterne, rimelige boliger til vanskeligstilte grupper og førstegangs etablerende ungdom. 2. Gi tilstrekkelig hjelp og oppfølging til vanskeligstilte grupper for å gjøre dem i stand til å bo og beholde en egnet bolig. 3. Utvide og sikre tilbudet av midlertidig innkvartering 4. Oppfølging av meldingen. Forslagene til tiltak har fokus på at familier med barn, vanskeligstilte grupper og førstegangs etablerende ungdom skal få dekket sitt boligbehov. Forslag og tiltak i meldingen må samordnes med opptrappingsplanen for psykiatrien og handlingsplanen for pleie- og omsorg. G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 6

7 Hovedutfordring I: Fremskaffe og finansiere nøkterne og rimelige boliger til vanskeligstilte grupper og førstegangsetablerende ungdom Forslag 1: Innkjøp av 124 kommunale utleieboliger i løpet av kommende 6-års periode. Boligene fordeles på følgende størrelser: 6,5 % 2-roms, 37 % 3-roms, 25% 4- roms, 24% 5- roms og 7,5% større enn 5 roms. Finansieres med lån og 30 % tilskudd fra Husbanken. Utgifter til å betjene kommunens låneopptak dekkes i hovedsak gjennom husleie. Forslag 2: Økt opptak av etableringslån i Husbanken Foreslått låneopptak i planperioden: mill. kroner mill. kroner mill. kroner mill kroner mill kroner Økt låneopptak gir mulighet for større grad av finansiering til førstegangs etablering for ungdom og andre grupper med svak økonomi. 40 mill. kr i årlig utlånsramme innebærer at det kan innvilges ca. 35 flere lånesøknader pr. år for etablering i bolig enn i år Forslag 3: Innleie av private boliger for framleie med ca. 5 boenheter pr. år, ca 25 boliger i 6-års perioden. Innleie baseres på vanlige anbudsprinsipper. Finansieres gjennom husleiebetaling fra den enkelte beboer, evt. omdisponerte midler til økonomisk sosial hjelp. Forslag 4: Omdisponering/rehabilitering av ca. 20 trygdeboliger til andre grupper Forslaget er omdisponering/rehabilitering av enkelte av leilighetene i alders/trygde boliger som ikke er hensiktsmessige for den gruppa de opprinnelig var beregnet for. Det foreslås at omdisponering utredes i egen sak. Arbeidet foreslås med oppstart i 2004 for gjennomføring fra Forslag 5: Samarbeide med private aktører om utvikling av ungdomsboliger. Det foreslås samarbeid med private aktører for bygging av 60 boenheter i planperioden. For å utløse Husbankens boligtilskudd skal SK ha hel- eller delvis tildelingsrett til boligene, direkte eller gjennom vedtekter. Forslag 6 Økt utnyttelse av Husbankens bostøtteordning. G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 7

8 Økt satsning på publikumsmottak og saksbehandling av bostøttesøknader vil kunne gi flere husstander bostøtte, og bidra til at de kan betjene sine boutgifter uten kommunal støtte. Forslaget vil kreve at det brukes økte ressurser til bostøttearbeidet. Forslag 7 Bedret publikumsrettet og intern informasjon om kommunens og Husbankens ulike boligvirkemidler Behovet for informasjon gjelder eksternt så vel som internt. De ulike aktører i boligarbeidet og alle som er i kontakt med potensielle brukere av de ulike låne- og støtteordningene må gis nødvendig kunnskap til å informere når det er aktuelt. Forslag 8 Kommunen bruker utbyggingsavtaler som virkemiddel Utbyggingsavtaler bør brukes for å sikre kommunen mulighet for en utbygging med sosial profil, samtidig som utbygging kan foregå i privat regi. Hovedutfordring II: Gi tilstrekkelig hjelp og oppfølging til vanskeligstilte grupper for å gjøre dem i stand til å bo og beholde egen bolig Forslag 9 Opprettelse av 20 samlokaliserte boliger med 8-12 boenheter, til sammen 217 boenheter for personer med behov for miljøarbeidertjeneste. Tiltaket vil kunne finansieres med lån og tilskudd fra Husbanken. Til denne type tiltak vil Husbanken kunne innvilge tilskudd på 30-60% av investering. Driftsutgifter til bemanning er avhengig av antall enheter og om det er heldøgns bemanning eller ikke. Full bemanning vil koste ca 5.6 mill. kr. Et mindretall i konsultativ gruppe påpeker at antall boenheter i samlokaliserte boliger i enkelte tilfeller ikke bør overstige 4 boenheter. Forslag 10 Utvidelse av miljøarbeidertjenesten. For å bidra til at husstander som har og blir tildelt bolig settes i stand til å beholde boligen, er det viktig å gi bistand og veiledning i den enkeltes hjem/ bomiljø. En tverrfaglig miljøarbeidertjeneste vil være en viktig forutsetning for at enkelte kan beholde sin bolig. Forslaget foreslås utredet i egen sak og innarbeides i strategisk dokument. Forslag 11 Styrke gjeldsrådgivning. For å bistå husstander som har store problemer med å betjene gjeld og som står i fare for å miste boligen, er det viktig å gi råd, veiledning og bistand på et tidlig stadium. Dette krever økt innsats. - stillingen er opprettet etter at meldingen ble utarbeidet. Hovedutfordring III: Finne løsning på midlertidig innkvartering G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 8

9 Forslag 12: Utvidelse av innlosjeringstiltak med totalt 10 midlertidige boenheter. Tiltaket baserer seg på å løse akutte situasjoner hvor personer midlertidig er uten egen bolig for perioder fra 0 3 mnd. Det bør søkes samarbeid med frivillige/ideelle organisasjoner for samarbeid i forhold til etablering og drift. Hovedutfordring V: Oppfølging av planen Forslag 13 Rullering av planen Planen rulleres ved behandlingen av strategisk dokument og årlige vedtak om flyktningbosetting samtidig som det sørges for nødvendig koordinering med opptrappingsplanene for psykiatrien og handlingsplanen for pleie og omsorg. 1.3 Bakgrunn for meldingen Det er enhver innbyggers ansvar å skaffe seg sin egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å klare å skaffe seg bolig eller beholde sin bolig. Meldingen har utgangspunkt i at det er en del grupper som trenger tilrettelegging og hjelp for å klare å skaffe seg, og beholde, egen bolig. Meldingen omhandler hvordan en kan dekke disse gruppenes behov. I tillegg fokuseres på førstegangs etablerende ungdom og tiltak for at de lettere skal kunne etablere seg i boligmarkedet. 1.4 Prosjektmål og organisering av arbeidet Den overordnede målsettingen har vært å lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en leilighet. Prosjektperiode Milepæler i arbeidet: Prosjektgruppen, oppstart prosessen Oppstartkonferanse Sept Registrering boligsosiale behov Okt Brukerdialoger samtaler med brukerpanel Idedugnad Planutkast boligsosial melding Apr Utvalgsbehandling Mai 2004 Bystyret. Organisering Arbeidet med boligsosial- melding har vært prosjektorganisert G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 9

10 Prosjekteier Rådmannen Styringsgruppe 4 medlemmer 3 brukerpanel Panel tjenesteytere Konsulent tjenester Prosjektgruppe 6 medlemmer Konsultative medlemmer Prosjektleder: Atle Kristiansen (boligkontoret/eiendomsenheten) Styringsgruppen: Tore Haukvik, Sven E. Kristoffersen, Jan Moseng/Synnøve Dale og Lars Kristiansen Prosjektgruppen, faste medlemmer: Turid Lilleland, Tohild Wahlbeck (Sosialtjenesten), Helge Hansen (boligkontoret/eiendomsenheten), Ragna Grande (rehab.avdelingen) og Anne Sundsaasen (bestillerkontoret) Konsulent: Kari Krogsbøl Kristoffersen Konsultative medlemmer: Kontaktsenteret, Boligbyggelaget, Flyktningeenheten, Servicesenteret, Plan og byggesak, Psykiatriprosjektet plo/sosialtjenesten, Helseavdelingen, Rådet for funksjonshemmede, Mental helse, Autismeforeningen, ADHD foreningen, ST v/rep, ST v/dps, ST v/sentralpsyk., Prosjektprosessen I prosessen har det vært bred medvirkning. Det er gjennomført oppstartseminar og idedugnadsseminar med bred deltagelse. Det er benyttet brukerpanel. Gjennom disse dialogene er det gitt mange og viktige innspill til meldingen. Et mål med arbeidet har vært å få fram en god beskrivelse av situasjonen og behovene til gruppene som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Det er derfor gjennomført en omfattende kartlegging i Skien kommune i september måned. De som inngår i kartleggingen har vært i kontakt med hjelpeapparatet siste 6 måneder. Kartleggingen bygger på innhentede opplysninger fra hjelpeapparatet. Kort om boligsosiale forhold Noen husstander trenger mer bistand enn kun bolig. Kartleggingen i Skien viser at ca 30 % av de kartlagte husstandene trenger ulik bistand og oppfølging i tillegg til selve boligen. Som regel dreier dette seg om praktisk hjelp, opplæring og veiledning for å bedre den enkeltes evne til å bo for seg selv. Det er først og fremst disse tiltakene som representerer driftsutgifter, primært i form av bemanning. Noen av disse tiltakene er avgjørende viktige for at man skal kunne lykkes med et boligtiltak, både for den enkelte og for omgivelsene. G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 10

11 Det ligger en forpliktelse for kommunen til ikke bare å bistå med selve boligen, men også med den oppfølging som er nødvendig for at integreringen i det øvrige bomiljø skal gå bra. For de aller vanskeligst stilte har man opplevd at private utleiere og borettslag i noen tilfeller sier stopp for videre utleie på grunn avvikende adferd eller manglende betaling. Noen personer har brukt opp sine muligheter i boligmarkedet. I slike tilfeller er det nødvendig at kommunen har et sikkerhetsnett av egne boliger for å unngå at man må ty til utilfredsstillende og uforholdsmessig dyre løsninger med innkvartering. Det er derfor viktig at kommunen selv eier et tilstrekkelig antall med boliger som man fullt ut råder over og kan disponere på en slik måte at man får dekket de behovene man ikke uten videre kan løse i det private markedet. 1.5 Oversikt estimert behov for nye boligenheter i perioden Registrert boligbehov pr. juni 2002-antall husstander 784 Beregnet løst gjennom tiltak i -62 Handlingsplan for pleie- og omsorg Beregnet løst gjennom tiltak i -27 Psykiatriplanen for SK (Meensveien 8,Røymyr 12,) Beregnet løst gjennom bygging av boliger for -6 funksjonshemmede (Skottekroken 6 ) Beregnet løst ved utbedringstiltak i boligen/ -88** kontraktsfornyelser og oppfølging i nåværende bolig Registrert restbehov for nye boligenheter pr = 601 Beregnet økt behov for nye boligenheter i planperioden = , fordelt på: - økt behov innenfor psykiatri grunnet mørketall * 10 - økt behov etablering flyktninger/gjenforening (60 60 pers pr. år = ca 12-2 ledige=10 pr. år) Behov for å etablere nye boligenheter/boligtiltak i planperioden, tilsvarende: 671 boliger * Refererer seg til opplysninger fremkommet i brukerdialog med psykiatriske langtidspasienter. ** Inkl. 74 som trenger tiltak for å beholde boligen. Det er valgt ikke å beregne økt behov i perioden. Med de økonomiske rammebetingelser kommunal sektor har i dag, innebærer 671 nye boenheter en meget stor utfordring å følge opp. Det er derfor ikke er realistisk å legge inn antatt økt behov. G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 11

12 1.6. Oversikt forslag boligtiltak for målgruppen i perioden Forslag Tiltak Sum nr. 1 Innkjøp av kommunale utleieboliger 2 Økt opptak startlån Innleie private boliger Omdisponering/rehab trygdeboliger 6 Samarbeid private aktører (etableringsboliger) 7 Samlokaliserte boenheter med bemanning 8 Innlosjeringstiltak (1-3 mnd) SUM 671 Dette medfører ikke at det må bygges nye kommunale boliger i dette omfang. Forslaget indikerer et samlet nivå for en økning av tilgjengelige boliger i det boligsosiale arbeidet. Det er likevel et betydelig antall boliger som kommunen må framskaffe. Fordeling av behov for boliger etter størrelse, gjelder innkjøp og innleie av boliger: Totalt Antall 2-roms Antall 3-roms Antall 4-roms Antall 5-roms Antall mer enn 5-rom (29%) 43 (28%) 29 (19%) 28 (18%) 9 (6%) Alle andre foreslåtte boliger er 2-roms, med unntak av innlosjeringstiltak, som vil være 1-roms, og etableringsboliger, som vil være fordelt på 2 og 3-roms med 50 % hver. 2. OM FORSLAG TIL TILTAK 2.1. Kostnader og økonomiske betraktninger Til en del av de foreslåtte tiltakene knytter det seg kostnader som ikke eksplisitt er kommentert eller beregnet. Dette kan være kostnader til forvaltning og administrasjon m.m. Det forutsettes i meldingen at disse kostnadene innarbeides som utgifter knyttet til det enkelte boligprosjekt og dekkes inn via de fastsatte husleier eller fastsatte gebyrer. Husbankens virkemidler gjør at man kan redusere boomkostningene hovedsakelig på tre måter: Ved en rimelig lånefinansiering Ved tilskudd til nybygging eller innkjøp Ved at finansieringen utløser rett til bostøtte når husstanden for øvrig oppfyller vilkårene. Boligmarkedet i Skien tilsier at det er billigere å kjøpe brukt enn å bygge nytt. G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 12

13 Usikkerhetsmomenter i den betraktningen kan være hvordan de statlige bevilgninger til boligformål blir i kommende år, hvordan rente- og prisutviklingen blir, hvordan byggekostnadene og det generelle boligmarkedet utvikler seg. I alle tiltakene som foreslås bør det søkes utnyttet konkurransemessige forhold ved gjennomføringen. Angitte investeringsbehov må betraktes som rammer for aktivitet. Forhold i markedet kan gjøre at det vil være fornuftig eller nødvendig i perioder å legge aktiviteten lavere (eller høyere). Spesielt om flyktninger Behovet for boliger til flyktninger vil avhenge av hvor mange Skien kommune inngår avtale med UDI/KS om å bosette hvert år framover og sirkulasjonen i den kommunale boligmassen. Pr. i dag er flyktninger bosatt i Skien kommune etablert i kommunale leiligheter i borettslag, kommunale leiligheter i kommunalt eide bygg og leiligheter kommunen leier i privatmarkedet og fremleier til flyktninger. Kommunen har i dag boligmassen som brukes til flyktningbosetting i hovedsak konsentrert til 4 deler av kommunen. Det bør være en målsetting å få til en mer spredt bosetting av flyktningene. I bosettingsarbeidet legges det vekt på: Bevisstgjøre flyktningene til å bruke egne muligheter til kjøp av egen bolig. Aktiv bruk av låne- og tilskuddsmidler. Utfordringene ligger i bosetting av nye flyktningekvoter og i familiegjenforeningssaker. Skien kommune bosatte i pluss familiegjenforente. (antallet vedtas politisk hvert år) Antallet boliger som trengs er avhengig av familiestørrelsene. Dette har variert. Avhengig av sirkulasjon i boligmassen for øvrig og prisutvikling i markedet, må man regne med et kommualt investeringsbehov på 4-5 mill. kr. pr. år forutsatt at Husbanken opprettholder ordningen med ca 30 % tilskudd til kjøp av flyktningeboliger. Behovet for nye boenheter vurderes utgjøre ca. 15 nye boliger pr. år.ledige flyktningeboliger er fratrukket. I enkelte tilfelle må boligbehovet løses ved innleie fra private utleiere. Man bør imidlertid benytte dette kun unntaksvis da det gir en dårligere økonomi for kommunen. Ved innleie får ikke kommunen 30% i tilskudd fra Husbanken og boutgiftene blir derved høyere. Private leieforhold er i enkelte tilfeller av mer kortsiktig art enn kommunens behov ved flyktningbosetting. Fremskaffelse av ny bolig er arbeidskrevende Generelt om botiltakene Når forslagene i den boligsosiale meldingen skal realiseres, bør det legges vekt på en spredt lokalisering og et begrenset antall boenheter på hvert enkelt sted, tilpasset lokale forhold, enten dette gjelder nybygde, innkjøpte eller innleide boliger. Kommunen må være seg bevisst sitt ansvar for oppfølging av beboerne i boligene, slik at man får en god dialog med naboer og lokalmiljø. Forslaget om en utvidet miljøarbeidertjeneste er derfor svært viktig å gjennomføre. (se forslag 10.) I utvikling av boligene må det legges vekt på kostnader, både av hensyn til den enkelte beboer og i forhold til kommunen som i mange tilfeller indirekte blir bærer av kostnadene. Boligene bør ha nøktern, men god standard, tilpasset husstandstørrelsen til de grupper som har størst behov. Andre tiltak enn de foreslåtte vil kunne være aktuelle. Omdisponering og omgjøring av offentlige eller private bygninger til boligformål er eksempel på dette. Man bør derfor være åpen for å vurdere andre løsninger, dersom nye muligheter og fornuftige løsningsalternativer dukker opp. Slike muligheter kan være situasjonsbetinget. Boligarbeidet i Skien er fordelt på mange enheter. Det er mange aktører i aktivitet. Arbeidet med denne meldingen har synliggjort at bedret tverrfaglig samhandling og utnyttelse av kompetanse, koordinering av tiltak, m.v kan bidra til bedret utnyttelse av den samlede boligmassen og de virkemidler Skien kommune disponerer. G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 13

14 2.3. Om forslagene Om forslag 1 Kjøp av kommunale utleieboliger Det er i meldingen foreslått at Skien kommune kjøper 124 boenheter i kommende 6-års periode, dvs. ca 25 enheter i pr. år. Det er viktig for kommunen å ha tilstrekkelig med boliger som man disponerer selv. Kommunen har i mange tilfeller behov for å ha boliger der man selv har full råderett over virkemidlene. Det er dessverre slik at noen har brukt opp sine muligheter i borettslag og leiemarked. Kommunen har et spesielt ansvar etter Sosialtjenesteloven for å avhjelpe situasjonen for disse. Ved beregning av Skien kommunes investeringskostnader for bygging er det tatt utgangspunkt i følgende: - 2-roms leilighet er ca 55 m2, stigende til ca 150 boa for 5 roms og større. De største boenhetene vil være eneboliger - Kvadratmeter pris er ca. 8000,- kroner - Fordelingen av boenheter er som i forslag 1 foran. - Boligtilskudd fra Husbanken med 30% av totalkostnader Kostnadene baserer seg på opplysninger gitt av SBBL og SSB Tabellen under viser foreslåtte investeringskostnader. Type Antall Låneopptak Tilskudd Totalkostnad 2-roms roms roms roms og større Sum Dagens regelverk vil med 100% husbankfinansiering, utløse et tilskudd på 30 %. Om forslag 2 Økt opptak av startlån Skien kommune er blant de kommuner som foretar låneopptak i Husbanken til videreutlån. Lånene benyttes i hovedsak til å finansiere boliger til husstander som er i behov av en nøktern bolig, og som har problemer med å få og/eller betjene ordinære banklån. Midlene nyttes også i noen grad til utbedringslån. Startlån kan gis som toppfinansiering der for eksempel privatbank har gitt grunnfinansieringen og til refinansiering. Fra statens side satses det nå særskilt på startlån til ungdom, og alle kommuner som ønsker å oppta høyere beløp til videreutlån enn det tidligere er søkt om, kan regne med å få dette innvilget. Skien kommune har på 90-tallet hatt budsjett på kr. 10. mill. kr. pr. år. I år 2001 og 2002 har budsjettet vært på kr. 15. mill. pr år. Fra 2003 økt til 40 mill. kr. ved innføring av Startlån. Brukt i 2003; ca. 25 mill. kr. Den foreslåtte økningen til 40 mill. kr. forventes å kunne bidra til at ca. 35 flere lånsøkere enn i 2002 kan få rimelig finansieringsbistand. Økningen foreslås delvis for i større grad å kunne imøtekomme unge husstanders behov for finansiering av førstegangsbolig. En del andre i de kartlagte gruppene vil ved hjelp av en rimelig finansiering kunne kjøpe borettslagsleiligheter. Økt låneramme gjør det også mulig å bistå flere personer ved å gi utbedringslån (som ytes fra samme pott), slik at de kan bli boende i nåværende bolig, samt refinansiering av boliglån, der dette er realistisk og nødvendig for at husstanden skal beholde boligen. G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 14

15 Lånene kan gis i kombinasjon med tilskudd for å redusere boutgiftene. Det gis boligtilskudd til etablering som toppfinansiering, for å redusere boutgiftene til enkelte søkere. Dette har også den effekten at kommunens risiko blir mindre. Kommuner som opptar lån i Husbanken til videreutlån, har nå fått anledning til å avsette 20 % av tildelte tilskuddsmidler til tapsfond, mot tidligere 10 %. Tapsfondet kan nyttes til å dekke tap på lån gitt etter Tapsfondet er pr kr ,- og det har kun vært brukt kr ,- av fondet på 4 saker i perioden 97-01, noe som bl.a. skyldes aktivt bruk av boligtilskudd til etablering. Låneopptak til videreutlån var i millioner kr., i 2001 og millioner kr. og fra 2003 øket til 40 millioner kr. Dette krever økt saksbehandlingskapasitet for å sikre an forsvarlig forvaltning og oppfølging av lånene. Om forslag 3 - Innleie av private boliger for fremleie Skien kommune har i noen grad leid inn boliger til spesielle grupper, bl.a. flyktninger. Boligene er hovedsakelig leid inn i enkeltsaker og man har så langt ikke gått ut med anbud for å få til konkurranse på pris. Sosialtjenesten har i det alt vesentlige måtte henvise den enkelte klient til selv å gå ut i markedet og prøve å skaffe seg bolig. Kontraktene har i disse tilfellene blitt inngått mellom leietaker og utleier. Det er kun stilt sikkerhet for depositum. Dette har gjort at mange utleiere har kviet seg for å inngå kontrakter, fordi de har vurdert at usikkerheten ved leieforholdet har vært for stor. Resultatet av dette er at det for mange vanskeligstilte er vanskelig å få leid seg bolig. For at man skal få tilgang til flere leiligheter i markedet og samtidig få til konkurranse på pris foreslås følgende: Skien kommune går ut med anbudsinnbydelse på innleie av boliger på gitt størrelse og standard. Om forslag 4 - Omdisponering av kommunale trygdeboliger Leilighetene er l og 2-roms. Disse leilighetene er bygd på 60-tallet og dekker ikke dagens krav til aldersboliger. Etter hvert som det har blitt bygd flere omsorgsboliger og bofellesskap, har behovet for denne typen trygdeboliger avtatt. Det bør derfor vurderes om disse leilighetene skal omdisponeres til grupper med spesielle behov. Noen av leilighetene har behov for rehabilitering for å tilpasses ny bruk. Dette må utredes nærmere i hvert enkelt prosjekt. Det er grunn til å regne med at det kan utløse tilskuddsmidler fra Husbanken. Om forslag 5 - Samarbeid med private aktører om utvikling av ungdomsboliger Ved hjelp av dialog med mulige utbyggere, samt vurdering og anbefaling av deres lånesøknader til Husbanken, kan det tilrettelegges for bygging av flere ungdomsboliger. For å få husleiene så lave at ungdom kan betjene disse sammen med andre utgifter (studielån, barnehageutgifter og lignende), kan det være nødvendig å søke Husbanken om boligtilskudd. For å få innvilget boligtilskudd med 30 % av utbyggingskostnadene, må kommunen bidra med tomt eller andre tilskudd for å få lave byggekostnader, ha tildelingsretten til et vist antall av boligene og ha plass i et evnt. styre. Dette må nedfelles i avtale mellom utbygger og kommunen. Dersom private aktører bygger boliger for ungdom med innskudd, må det kunne gis startlån til dette. Det vurderes ikke å være noen primær oppgave for kommunen selv å bygge og/eller forvalte boliger for ungdom. Kommunen bør nytte de virkemidlene som skal til for å gjøre boutgiftene så lave som mulig. Dialogen med brukerpanelene viste at det er ønskelig med større muligheter for egeninnsats. Kommunen må medvirke til at prosjektene gir mulighet for at ungdom kan utføre noe av arbeidet selv slik at egeninnsats kan utgjøre noe av egenkapitalen. Om forslag 6 - Økt utnyttelse av Husbankens bostøtteordning. Sammenlignet med enkelte andre kommuner på den gjennomsnittlige utbetaling av bostøtte pr. innbygger, ligger Skien midt på treet. En av de kommuner det er sammenlignet med er Sarpsborg, som i 2001 har 605 kroner pr. innbygger i bostøtte. Dersom det gjennomsnittlige nivået i Skien hadde vært det samme, ville sum bostøtte i Skien vært over 4 mill. kroner høyere i G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 15

16 Tabellen i avsnitt 4.2 Sammenligningstall for 7 kommuner, viser at de undersøkte parametere ikke gir forklaring på forskjellen. Den mest sannsynlige forklaringen på forskjellene er at Skien og Sarpsborg har ulik kommunal ressursbruk. Økt utnyttelse av bostøtteordningen vil redusere boutgiftene for svært mange, også sosialhjelpmottakere. Dette vil gi en gevinst i form av redusert utbetaling av sosialhjelp. Om forslag 7 Bedret publikumsrettet informasjon Det er grunn til å tro at kunnskap om finansierings- og støtteordningene for bolig er liten eller mangelfull i mange deler av befolkningen. Årsakene til dette kan være mange. Finansieringsformene er mange og til dels lite oversiktlige. Endringene i betingelser er raskt skiftende. Også Husbankens finansieringsmuligheter er sammensatte og for mange vanskelige å sette seg inn i. Servicesenteret er en viktig aktør i forhold til å formidle informasjon til innbyggere i kommunen. Det er likevel mye som tyder på at publikum ofte ikke vet hvor man skal henvende seg med sine boligspørsmål. Dette rammer informasjonen ut til publikum. Informasjonen om Husbankfinansiering og øvrige boligvirkemidler i kommunen bør forbedres. I forhold til den yngre generasjonen ligger det en spesiell utfordring i å forbedre informasjonen via internett og kommunens hjemmesider. En bedret informasjon om boligfinansiering for ungdom og andre grupper må også følges opp av økte utlånsrammer, slik det foreslås i denne planen. Også internt må det formidles mer kunnskap om muligheten for låne- og støtteordninger, særlig til de som daglig møter brukere. Mange ansatte er i kontakt med brukere som kan benytte ordningene dersom de får kjennskap til dem. Alle ansatte i sosialtjenesten, boligtjenesten, flyktningkontoret og hjemmetjenesten bør ha så gode kunnskaper om ordningene at de kan ta del i den publikumsrettede informasjonen. Brukerpanelene peker på at ansvaret i bolig relaterte spørsmål er fragmentert og uoversiktlig og at det ikke er lett å vite hvor man skal henvende seg med hva. Det er et potensiale for å bedre tilbudet uten at dette behøver gi økte kostnader. Om forslag 8 - Utbyggingsavtaler Retningslinjer for utbyggingsavtalene i Skien omhandler temaer knyttet til utpekingsrett og/eller tildelingsrett, krav om mulighet for husbankfinansiering osv. som har betydning i forhold til boligsosiale målsettinger. Utbyggingsavtaler bør brukes bl.a for å sikre areal til bygging av samlokaliserte boliger. Om forslag 9 - Opprettelse av 20 samlokaliserte boliger med 217 boenheter med behov for bemanning Kartleggingen viser at det er behov for 20 boliger i perioden, til sammen med 217 boenheter. Slike enheter må ha en grunnbemanning for å kunne fungere, både for den enkelte beboer og for nærmiljøet. Det bør være boliger med døgnbemanning og boliger der bemanningsoppgavene i hovedsak ivaretas av miljøarbeidertjenesten, alternativt en kombinasjon av fast bemanning/miljøarbeidertjeneste. Enhetene bør ha mellom 8 og 12 boliger for god utnyttelse av personalressursene. Kun unntaksvis kan eksisterende boligmasse benyttes. Erfaringsmessig bør en beregne ca 100 m2 pr. boenhet inkludert andel av gang, personal - og fellesareal. Med byggekostnader anslått til ca. kr ,- pr. m2 står man overfor store investeringsbehov. Behovet for bemannede boliger for grupper med spesielle behov må utredes nærmere i egne saker i forhold til investeringsbehov og bemanningsfaktor. Kartleggingen kan ikke brukes til å beregne investeringsbehov og driftskostnader nøyaktig. G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 16

17 Om forslag 10 - Utvidelse av Miljøarbeidertjenesten En miljøarbeidertjeneste er en gruppe av fagpersoner som har ansvar for å følge opp den enkelte beboer i sin leilighet. I tillegg må miljøarbeideren rykke ut og bistå i akutte situasjoner dersom det skulle oppstå konflikter eller uro i forhold til omgivelsene. Dette er et helt sentralt tiltak for at en del beboere kan beholde sine boliger og få bomiljøene til å fungere tilfredsstillende. Stavanger Kommune er blant de større kommuner som har lang erfaring med en slik miljøarbeidertjeneste. De beskriver den som krumtappen i systemet eller som oljen i maskineriet. Man må ha stor grad av tilgjengelighet for den enkelte og for deres bomiljø til å kunne henvende seg når spørsmål eller vanskelige situasjoner dukker opp. Dette behovet er også pekt på av mange i Skien i forbindelse med bygging av boliger til vanskeligstilte grupper. Organisering av en slik miljøarbeidertjeneste er en utfordring til tverrfaglig tenkning og profesjonalisering av tjenesten. Dimensjonering og organisering må utredes nærmere. Forslaget krever økte driftsutgifter. Baseleiligheter i de ulike bydelene bør vurderes jfr. brukerpanelet psykiatri. Om forslag 11 - Opprette gjeldsrådgivertjeneste. For å bistå husstander som har store problemer med å betjene gjeld og som står i fare for å miste boligen, er det viktig å gi råd, veiledning og bistand på et tidlig stadium. Dette krever økt innsats. Det er opprettet en stilling etter at meldingen er skrevet. Om forslag 12 - Innlosjeringtiltak Med innlosjeringstiltak menes tiltak for dem som har et akutt eller midlertidig behov for bolig, det være seg f.eks. etter plutselige samlivsbrudd eller utskrivning fra institusjon eller fengselsopphold. Antallet med behov for akutt eller midlertidig innlosjering øker, samtidig som innlosjeringsalternativene er få og dyre. Behovet for å tilrettelegge innlosjering på en forsvarlig og om mulig rimeligere måte er påtrengende. Det vurderes å være behov for 10 plasser for innlosjering med varighet på 1-3 måneder. Om forslag 13 Akuttovernatting Med akuttovernatting menes overnattingstilbud til dem som står uten andre muligheter for losji for natten. Skien Diakonale senter driver overnattingstilbud med driftsstøtte bl.a. fra Skien kommune. Senteret har 8 plasser og brukere pr. måned. Tilbudet må sikres videre drift. Om forslag 14 - Rullering av planen Arbeidet med planen har vist at det vil være viktig å rullere planen regelmessig. Boligmarkedet er i rask endring og behovene endres også raskt. En hyppig rullering kan høyne bevisstheten om hvordan det går med iverksatte tiltak, hvordan behovene har endret seg og hvordan virkemidlene bør justeres. Planen foreslås rullert hvert år i forbindelse med årlige behandlingen av strategi-dokument med økonomiplan. G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 17

18 3. OPPSUMMERING AV BOLIGSOSIAL KARTLEGGING 3.1 Om kartleggingen Kartleggingen i Skien kommune er gjennomført i august måned 2002, etter metode og opplegg utarbeidet av Husbanken. Kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet i Skien omfatter i alt 784 husstander. Registreringen er basert på at husstandene oppfyller minst ett av følgende kriterier: At husstanden er uten egen eid eller leid bolig At husstanden har et leieforhold som står i fare for å opphøre At husstanden har en åpenbart uegnet bolig At husstanden har store bistands- og oppfølgingsbehov som krever annen bolig eller særlig oppfølging for å beholde nåværende bolig Kartleggingen bygger på innhentede opplysninger fra ulike tjenesteytere i kommunen, fra annenlinjetjenesten, Skien diakonale senter (tidligere Kontaktsenteret), STHF psykiatrisk sykehusklinikk, STHF REP og namsmannen. Opplysninger fra ulike tjenestesteder er sammenholdt for å sikre at hver husstand bare er registrert én gang. Registreringen er gjennomført med tillatelse av Datatilsynet. Alle persondata er slettet etter gjennomføringen. Opplysningene om husstandene er registrert ut i fra den informasjon som var tilgjengelig for tjenesteyterne på registreringstidspunktet. I mange tilfeller vil dette være sikre og dokumenterte opplysninger. I andre tilfeller har tjenesteyterne vært henvist til å gjøre egne anslag. Opplysninger om behov for bolig eller tiltak er tjenesteyters vurdering. De registrerte husstandene utgjør 15,7 husstander pr innbygger i kommunen. Snittet for kommune Norge er ca. 10 husstander pr innbyggere. Skien kommune ligger mao ca. 57 % over snittet på landsbasis. Det er i alt registrert 784 husstander som omfatter totalt 1259 personer. Av disse er 442 personer under 19 år. Det er viktig å være oppmerksom på at de som inngår i kartleggingen er personer som har vært i kontakt med hjelpeapparatet i løpet av de siste 6 mnd. Man kan derfor ikke se bort i fra at det finnes mange personer med boligproblemer som ikke er med i registreringen, fordi de ikke er kjent for hjelpeapparatet. Registreringen begrenser seg videre til husstander med umiddelbare og/eller store problemer. En må derfor anta at denne kartlegging og analyse beskriver de mest synlige boligtrengende husstandene, men at en rekke boligsosiale utfordringer ikke er fanget opp av materialet. Det vises i denne forbindelse til dialog med brukergruppene, hvor det pekes på mørketall. 3.2 Hva viser funnene - hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? I det følgende presenteres en del nøkkeldata fra kartleggingen. De ulike husstandene i kartleggingen er registrert med et primærkjennetegn. Med det menes det kjennetegnet ved husstanden som er mest fremtredende. Kartleggingen viser at ca. 210 av de registrerte husstandene er bostedsløse. De fleste er enslige. Dataene viser også at de gruppene som åpenbart har utilfredsstillende bosituasjon er grupper med svært lav eller ingen inntekt. Mange av dem er unge. Det er mange barn som berøres. Mange har behov for ulik bistand for å kunne mestre en bosituasjon og disses oppfølgingsbehov er svært varierende. Informasjon innhentet gjennom dialog med målgrupper Skien kommune har også innhentet informasjon fra personer som er, har vært i, eller har førstehåndskjennskap der problemene har vært å anskaffe/beholde en egnet bolig. Dette er gjort gjennom å benytte brukerpanel/dialog som metode. Dette bygger på en erkjennelse av at boligsøkere som her omhandles er eksperter på eget liv og eget behov. Deltakerne ble rekruttert fra tjenestestedene og brukerorganisasjoner. I løpet av oktober ble det gjennomført brukerdialoger med 3 grupper boligsøkere som ansees som sentrale i forhold til planens innhold. Det er også gjennomført dialogkonferanse med ansatte som representerer tjenester til målgruppene. Konklusjoner/tilrådinger som de enkelte grupper har kommet frem til, er tatt inn i planen. Referatene fra brukerdialogene følger planen som trykte vedlegg 1-4. Hensikten med denne typen dialog har vært flere: G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 18

19 Å etterprøve registreringsresultatene. Å sikre tilstrekkelig kunnskap om de enkelte gruppenes behov og særpreg, slik at beslutningsgrunnlaget blir godt nok til å treffe de riktige beslutninger og prioriteringer. Gjennom prosess med brukergruppene bidra til medvirkning og eierskap til planen Aldersfordeling Ungdom i etableringsfase og andre førstegangs etablerere er kun registrert dersom de siste 6 måneder har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Antall husstander etter alder Mer enn halvparten er yngre mennesker under 35 år. Antall barn under 19 år involvert: 442 Aldersgruppen år utgjør 2/3 av alle med boligsosiale behov. I kommunens kartlegging er det registrert alle som har boligsosiale behov, uansett alder eller diagnose. 107 er over 67 år. mange v disse vil få dekket sine behov innenfor peie- og omsorgstjenestene Primærkjennetegn Antall husstander etter kjennetegn Økonomisk va Flyktning Fysisk funksj... Psykisk utvikli... Psykiatrisk lang... Rusmiddel-mis... Sosialt vanskeli... Annen funksjo... Iflg registreringen er det flere større grupper husstander som har boligsosiale problemer, de som er økonomisk vanskeligstilte, rusmiddelmisbrukere, funksjonshemmede, psykiatriske langtidspasienter og sosialt vanskeligstilte. 16av de psykisk utviklingshemmede er under 19 år og flertallet vil antagelig få behov for egen bolig i løpet av planperioden. G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 19

20 Husstandstyper Antall husstander etter husstandstype Enslig mann Enslig kvinne Enslig med barn Par uten barn Par med barn Annet 517 av de registrerte er en -persons husstander, dvs ca 2/3 av husstandene. Av 784 kartlagte husstander har 139 husstander 442 barn under 19 år. I tillegg kommer 102 selvstendige husstander under 19 år. 100 Antall husstander etter antall barn barn 2 barn 3-4 barn 5-8 barn I gruppen husstander med barn er det en del barnerike husstander som har behov for store boliger En del av gruppen kan hjelpes gjennom tilrettelegging av rimelige nøkterne utleieboliger med varierende størrelse og gjennom å benytte Husbankens låne- og tilskuddsordninger. G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 20

21 Inntektsforhold Ikke oppgitt Innt.o.botilsk. Innt.u.botilsk. Innt.u.bost tte Kun sos.hj. Forklaring inntektsgrenser: Kun sosialhjelp: Sosialhjelp er eneste inntekt. Inntekt under grense for statlig bostøttetak: Inntekt inntil ca. kr for 1- til 2-person husholdninger, inntil kr for en 3-person husholdning, og inntil ca. kr for 4-person husholdning. Inntekt under grense for boligtilskudd: Inntekt ca. kr For hvert ekstra husstandsmedlem stiger denne grensen med ca. kr Det vil si at en husstand med to personer til sammen kan ha en inntekt på ca. kr uten å overstige grensen for boligtilskudd. Inntekt over øvre grense for boligtilskudd: Husstander som ikke passer inn i de øvrige kategoriene, kartlegges i kategori 4. Tabellen viser at inntektsforholdene for de kartlagte husstandene med boligsosiale behov er så lav at husstandene av den grunn vil ha betydelige problemer med å kunne etablere seg i en egen bolig uten bistand fra det offentlige i form av finansieringshjelp og bostøtte Nærmere om målgruppenes situasjon og behov For den enkelte fører manglende eller dårlig bolig til en rekke konsekvenser for livet for øvrig. Det rammer forholdet til familie, oppvekstvilkår for barn, arbeid, utdanning, helse, utfoldelsesmuligheter og livskvalitet. Også for kommunen som produsent av tjenester, får en slik situasjon innvirkning. Arbeidet til bl.a. pleie- og omsorg, sosialtjenesten, psykiatrien og barneverntjenesten forenkles og gir bedre resultater når boligen er tilfredsstillende. De ulike målgruppenes behov er svært forskjellige. I det følgende trekkes frem en del særtrekk ved gruppenes behov, i den grad dette har betydning for planleggingen av botiltak for gruppen. Fremskrivingen av behov er svært vanskelig å si noe om, i det dette bl.a. i sterk grad er avhengig av den generelle boligbyggingen. For noen grupper, som f.eks. flyktninger, kjenner vi i dag til omtrentlig i hvilket omfang kommunen vil bli pålagt å gjennomføre bosetting. I følge registreringen er det tre større grupper (i tillegg utgjør de ulike definisjonene funksjonshemmede til sammen en stor gruppe) husstander med boligsosiale problemer; de som er økonomisk vanskeligstilte, rusmiddelmisbrukere og psykiatriske langtidspasienter. Dette bildet samsvarer med sosialhjelps tilfeller i Skien kommune. Kostra tall viser at Skien kommune har en betydelig overvekt av sosialhjelpsklienter sammenlignet med kommuner av samme størrelse. Dette forklares både med at Skien i Telemarksammenheng er å betrakte som storby bl.a. ved at der er en opphopning av personer med sosiale problemer i kommunen. Iflg sosialtjenesten i G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 21

22 Skien er det særlig gruppen enslige menn som er overrepresentert. Til dels har denne gruppen sammensatte behov med bl.a. kjennetegn som lav deltagelse i yrkesliv, rusproblemer, psykiske lidelser og dårlig nettverk. Arbeidsledighet menn år: Skien 6,6 % Fylket 6,1 % Landet 4,7 % Enslige forsørgere: 3 % over fylkesgjennomsnittet 5 % over landsgjennomsnittet Kartleggingen har registrert primærkjennetegn og evt. sekundærkjennetegn ved de enkelte personer eller husstander. Det er viktig å merke seg at mange av husstandene kunne vært registrert med mange kjennetegn, f.eks. kombinasjon av både rusmisbruk, langvarig psykisk lidelse, økonomisk vanskeligstilte, flyktning, etc. Hovedsakelig er kartleggingen basert på det mest fremtredende kjennetegnet ved husstanden. Dette representerer en forenkling av behov som i mange tilfeller er mere sammensatt. For øvrig vil enkeltmenneskes behov alltid variere i stor grad, selv om man i denne kartlegging er ført opp under samme målgruppe Økonomisk vanskeligstilte Boligbehov økonomisk vanskeligstilte etter alder Antall husstander Økonomisk vanskeligstilte er den klart største gruppen i kartleggingen, nesten halvparten, av de kartlagte husstandene er i denne gruppa. De yngste er klart største gruppen i kartleggingen. 72 % er mellom år. Av de økonomisk vanskeligstilte er det 52 som er uten bolig. 59 har egen bolig og 41 bor hos foresatte. De øvrige leier bolig. 2/3 av de økonomisk vanskeligstilte har ikke fremtredende tilleggsproblematikk utover dårlig økonomi. Kartleggingen viser at husstander med langvarige psykiske lidelser har størst behov for oppfølging, mens økonomisk vanskeligstilte husstander har minst oppfølgingsbehov. Oppfølgingsbehovet er hovedsakelig tilsyn/kontakt daglig eller noen få ganger pr. uke Ungdom Kartleggingen i Skien tar for seg det som er benevnt som vanskeligstilte husstander. Det er i liten grad innhentet informasjon om ungdoms boligbehov, utover den informasjon tjenesteyterne har via søkerlister til etableringsboliger for ungdom og søknader om etableringslån. Prisen på inngangsbilletten for ungdom til G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 22

23 boligmarkedet blir stadig høyere. Mange av de unge husstandene er i ferd med å etablere seg med arbeid, familie og barn, de har moderat inntekt og ofte liten eller ingen egenkapital. Disse forhold er inngående gjennomgått i stortingsmeldingene om Boligetablering for unge og vanskeligstilte (nr. 49, ) og Utjamningsmeldinga (nr.50, ). Skien kommune bør legge til rette for at det blir bygget ut boliger tilpasset unge familier, med en pris og finansiering som gjør boutgiftene mulige å klare med egen inntekt. Det bør legges til rette for å imøtekomme ønsket om å kunne gjøre en egeninnsats, for å få ned lånebehovet/krav til egenkapital i form av penger. Med økt opptak av startlån vil flere ungdom i etableringsfasen kunne få finansiering Psykiatri Med psykiatrisk langtidspasient menes person med diagnose fra lege eller har vært i kontakt med behandlingsapparatet i to år eller mer. Bosituasjon psykiatriske langtidspasienter Antall husstander Leier bolig Eier bolig Bor hos foresatte Uten bolig Midlertidig i inst. Registreringen viser at det er 89 psykiatriske langtidspasienter med behov for boligbistand. Det foreligger mye materiale om betydningen av tilfredsstillende boforhold, spesielt for denne gruppen. Den representerer derfor en spesiell utfordring og særlig fordi det er så mange unge som har boligsosiale behov. Gruppen som leier bolig er satt sammen av leier privat kortsiktig, leier privat langsiktig, og leier kommunalt. De 20 som er uten bolig oppgis å være innkvartert privat eller kommunalt. I dialog med brukergruppen (se vedlegg) peker gruppen på at registreringen viser for lave tall og at det er store mørketall for denne gruppen. Personer med psykiske problemer vegrer seg med å oppsøke hjelpeapparatet, spesielt mener brukerpanelet at dette dreier som om personer år. De mener også at det er flere psykiatriske langtidspasienter med boligbehov enn det som er registrert, som bor hjemme hos sine foreldre. I helhetlig psykiatriplanlegging som ble gjennomført i år ble det registrert et boligbehov hos 60 personer. Forklaringen på et høyere antall kartlagte nå kan være en strammere definisjon i psykiatriplanleggingen og at det har gått noe tid siden den ble gjort. Brukerpanelet mener at 89 kartlagte skjuler store mørketall. Behov for tiltak/anbefalte tiltak G:\BASIS\Kunnskapsportalen\Programkommuner info\skien\bolisosial hplan.doc 23