Merknad fra Røyken kommune til offentlig ettersyn av Planarbeid for utvidelse av VEAS renseanlegg på Bjerkås

Transkript

1 Sak 31/15 Saksnummer: 15/2577 Saksbehandler: Ingvild Skaset Merknad fra Røyken kommune til offentlig ettersyn av Planarbeid for utvidelse av VEAS renseanlegg på Bjerkås Møtesakstype/nr. Utvalg Møtedato PS 31/15 Formannsskapet Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen ber om føringer fra formannskapet om hvordan de nødvendige tiltakene i Eternitveien og krysset Eternitveien/ Slemmestadveien skal sikres, og hvorvidt det er ønske om å opprettholde innsigelse til planforslaget slik som varslet i uttalelse til planoppstart datert Vedlegg: Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse Tidligere uttalelser til planarbeidet fra Røyken kommune Trafikkberegning Sammendrag og konklusjon: Saken gjelder forslag til områderegulering for gbnr: 68/185 Bjerkåsholmen 125 m fl. Veas (Vestfjorden avløpsselskap as). Områdeplanen ligger ute til offentlig ettersyn, og Røyken kommune har fått utsatt merknadsfrist til 20. mars Områdeplanen fremmes av Asplan Viak as på vegne av VEAS, og i samarbeid med Asker kommune ved plan- og bygningsavdelingen. Det er behov for utbyggingen for å løse utfordringene som følge av befolkningsvekst og utbygging i nedslagsområdet frem mot VEAS er et viktig infrastrukturtiltak med stor miljøeffekt som også Røyken kommune vil nyte godt av. Adkomsten til planområdet er via Røyken kommune og Eternitveien. De eneste tiltak det legges føringer for i forhold til vei og trafikk innenfor Røyken kommune er ensidig fortau langs Eternitveien. Konklusjon: Rådmannen mener at planforslaget må sikre de nødvendige tiltakene i Eternitveien og krysset Eternitveien/ Slemmestadveien slik som kommunen tidligere i prosessen har etterspurt, og det må foreligge Side 44 av 50

2 Sak 31/15 rekkefølgebestemmelser om gjennomføring av tiltakene før områdene tas ytterligere i bruk. Rådmannen ber om føringer fra formannskapet om hvordan dette skal framsettes i tilbakemelding til Asker kommune. Bakgrunn for saken og saksopplysninger: Tidligere behandlinger Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Områderegulerinsplan varslet i brev av Røyken kommune har gitt uttalelser til saken i brev og i tillegg til at det er avholdt flere møter der representanter for Røyken kommune har deltatt. Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger langs Oslofjorden i sydøstre del av Asker, deler av planområdet grenser til Røyken kommune. Det er et rikt naturmiljø, og planområdet grenser til flere statlige verneområder. VEAS har sin virksomhet inne i fjellanlegg, bare deler av anlegget synes. Det er eksisterende næringsbebyggelse i Bjerkås næringspark. Kommunens eneste dypvannskai ligger i bukta syd for Djuptrekkodden. Slemmestad båtforening har småbåthavn innenfor planområdet. Beskrivelse av planforslaget Deler av VEAS utvidelse skjer ved utvidelse i fjell, derfor er det regulert to nivåer i planforslaget; vertikalnivå 1 i fjell og vertikalnivå 2 i dagen. For å dekke behovet for kapasitetsøkning frem mot 2080, vil det kreves bortimot en fordobling av prosessanlegget i fjellet. Fjellets omfang og beskaffenhet begrenser videre utvidelse av fjellanlegget. Nye prosesshaller legges i fjell, mens øvrige funksjoner som biogassanlegg, lager/oppstillingsplass for transporter til og fra anlegget, verksted/servicehall, lager/gjødselfabrikk og driftsbygg samt parkering plasseres i daganlegg. Utsprengte fjellmasser foreslås benyttet til å utvide eksisterende småbåthavn med ca. 140 nye båtplasser ved at moloen forskyves utover. Det foreslås regulert arealer i forbindelse med småbåthavnen. Arealene skal romme båtopplag, parkering for småbåthavna, samt parkering for allmennheten. Utsprengte fjellmasser vil videre benyttes til å fylle ut området ved dypvannskaia, slik at kaifronten kommer lengre ut. Dette er i tråd med gjeldende reguleringsplan. Arealbruk (reguleringsformål, arealstørrelser mv.) Side 45 av 50

3 Sak 31/15 1) Deler av boligbebyggelse, kontor/industri og naturområde som inngår i faresone, vises ikke i denne oversikten. I disse områdene vil det fortsatt være tidligere reguleringsplaner som fastsetter arealbruken. Funksjoner som ikke må ligge i fjellet, må etableres i nye bygg med best mulig tilknytning til prosessanleggene. Daganlegget har et arealbehov på 25 dekar og skal gi rom for følgende funksjoner: Behandlingsanlegg for biogass, bygg + areal rundt: 650 m2 Oppstillingsplass for oppgradert gass på containerflak, 10 enheter: 1000 m2 Lager/oppstillingsplass for transporter til og fra anlegget: 2000 m2 Parkering for ansatte og besøkende, 100 plasser: 3500 m2 Verksted/servicehall: 2000 m2 Lager/ Gjødselfabrikk: 7500 m2 Driftsbygg (grunnflate): 750 m2 Totalt arealbehov: m2 Riggplass i forbindelse med arbeid med å videreutvikle prosessanlegget og dets installasjoner uten at det går ut over driften: 5000 m2 Side 46 av 50

4 Sak 31/15 Atkomst og trafikkløsninger Dagens brukte atkomst fra Slemmestadveien til VEAS anlegg, er Eternitveien i Røyken kommune og videre langs veien Bjerkåsholmen. Eternitveien gjennom Bjerkås næringspark blir atkomstvei til hele planområdet, inkludert industriområdet/ VEAS, båtbyggeriet, marina/ småbåthavn og dypvannskai mv. (som i gjeldende regulering). Det er beregnet en liten økning i fremtidig biltrafikk til og fra Veas. Årsdøgntrafikken; ÅDT (sum biltrafikk ansatte og tungtrafikk) er beregnet å øke fra 145 til 236 i forhold til i dag. Imidlertid reduseres trafikken til industriområdet. Utsnitt av gjeldende regulering for Eternitveien og krysset Eternitveien/Slemmestadveien Eternitveien er i dag opparbeidet i en bredde på 6,5 m uten fortau. Dekket er slitt og har dårlig standard. Gjeldende regulering legger opp til en veibredde på 7,5 meter med tosidig fortau Planforslag for VEAS legger opp til følgende rekkefølgebestemmelse for Eternitveien i Røyken kommune: Opparbeiding av fortau på en side av Eternitveien i Røyken kommune, til krysset med Slemmestadveien Reguleringen omfatter ingen endring mht kryssløsning mellom Eternitveien og Slemmestadveien. Slemmestadveien har i dag høy trafikkbelastning, og kapasiteten når trafikkbelastningen er stor/ i rushtiden er redusert. Dette påvirker trafikkavviklingen fra Eternitveien, som har vikeplikt i utkjøring i Side 47 av 50

5 Sak 31/15 Slemmestadveien. Det er behov for å oppgradere dette krysset, og for å få en rundkjøring her som vil øke kapasitet på trafikkavviklingen i krysset. Som del av reguleringsforslaget er det gjort en begrenset trafikkberegning (vedlegg 4) Følgende er konklusjonen i trafikkvurderingen: Dagens vikepliktkryss er allerede overbelastet på tilfarten fra Eternitveien, med beregnet kapasitetsutnyttelse 0,95 og 51 sekunder forsinkelse pr bil. Det er venstresvingende biler fra Eternitveien som har denne høye belastningen og forsinkelsen. Med en rundkjøring i krysset vil kapasiteten bli god, med beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,38 0,78 og 2 10 sekunder forsinkelse pr bil. Krysset får med dette god trafikkavvikling, og tåler enda noe trafikkvekst. Et signalkryss kan også avvikle trafikken, men kapasiteten i krysset blir da høyere utnyttet, og det er ikke rom for trafikkvekst av betydning. Figuren viser beregnet timetrafikk og belastning i krysset Eternitveien Slemmestadveien, i dagens vikepliktkryss og med en rundkjøring i krysset i Økonomiske konsekvenser: Planforslaget sikrer i liten grad oppgradering av de berørte veisystemene i Røyken kommune; Eternitveien og krysset Eternitveien/ Slemmestadveien. Trafikksikkerhetstiltak, utbedrings- og oppgraderinger av disse utover fortau langs Eternitveien vil i stor grad kunne bli en utgiftspost for Røyken kommune. Rådmannens vurdering og konklusjon: Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvidelse av VEAS renseanlegg på Bjerkås. Områdereguleringen skal også tilrettelegge for biogassanlegg og nytt vei/ kjøremønster, utvidelse av småbåthavn, oppgradering av strandsonen, samt et mindre næringsområde for maritim næring. Adkomsten til planområdet er via Røyken kommune og Eternitveien. Side 48 av 50

6 Sak 31/15 En utvidelse av VEAS er ønskelig også for Røyken kommune, og kommunen ønsker således ikke å stille urimelige krav til en slik plan om utvidelse slik at det ikke vil være gjennomførbart. Men kommunen anser at det vil være naturlig at det i denne sammenhengen fra utbyggers side bidras forholdsmessig i forhold til den planlagte utbyggingen til oppgardering av nødvendig teknisk infrastruktur på lik linje med hva som er forventet og kreves i forbindelse med regulering av andre utbyggingsområder i kommunen ellers. Ved oppstart av planarbeidet varslet Røyken kommune mulig innsigelse. Bakgrunnen for dette er trafikksituasjonen på Eternitveien i Røyken kommune og krysset med Slemmestadveien. Veikapasiteten er sprengt. Kommunen har i sin uttalelse til varselet krevet rekkefølgebestemmelser som sikrer oppgradering av Eternitveien og krysset med Slemmestadveien. Røyken kommune krevet videre en utvidelse av planområdet til også å omfatte krysset Slemmestadveien/ Eternitveien da det er behov for nytt kryss med Slemmestadveien og Eternitveien i Røyken kommune, samt bedre standard på Eternitveien inkludert opparbeiding av fortau. Det er avholdt flere møter i løpet av plan,- og utredningsperioden der Røyken kommune har deltatt. Røyken kommune har signalisert at det er ønskelig å finne en løsning begge parter kan akseptere. Før Røyken kommune kan trekke innsigelsen har vi bedt om å se den komplette saken. Dette har vært nødvendig før endelig uttalelse og vurdering av mulighet for å trekke innsigelsen kan gis. Foreliggende planforslag omfatter rekkefølgebestemmelser om opparbeidelse av nytt fortau på en side langs Eternitveien. Ytterligere utbedringer av Eternitveien omfattes ikke, heller ikke er det gjort en utvidelse av planområdet som omfatter ny kryssløsning med rundkjøring slik Røyken kommune har anmodet om. Rådmannen vurderer at foreliggende planforslag ikke bidrar tilstrekkelig til å løse utfordringene som allerede foreligger mht trafikk og trafikkavvikling i krysset Slemmestadveien/Eternitveien. Selv om det ikke forventes en stor trafikkøkning ved gjennomføring av planforslaget og en utvidelse av VEAS, så er dagens kryssløsning allerede sprengt og det ville være naturlig at foreliggende planforslag også løste adkomstforholdende knyttet til planforslaget. I tillegg er trafikken knyttet til dette området i stor grad tyngre kjøretøy som bidrar til stor slitasje på Eksisterende veinett. Tilsvarende vil den planlagte utbyggingen omfatte store masseforflytninger over en lengre periode. Mye av disse massene er planlagt til å fylle ut til småbåtanlegget som også omfattes av planforslaget. Det må likevel påregnes at det i anleggsperioden vil være en god del anleggstrafikk på Eternitveien og ut i Slemmestadveien. Side 49 av 50

7 Sak 31/15 Selv om utvidelsen av VEAS ikke medfører en større trafikkøkning er forholdene allerede så dårlig og trafikkapasiteten i krysset Slemmestadveien/Eternitveien sprengt, slik at det bør foreligge føringer for at tiltak for å utbedre og sikre trafikkforholdene tilstrekkelig før det åpnes for en utbygging og gjennomføring i tråd med utbyggingen planforslaget tillater. Side 50 av 50

8

9

10

11

12

13

14

15

16 Forslag til områderegulering med konsekvensutredning for utvidelse av VEAS renseanlegg på Bjerkås (gnr. 68/bnr.185, m.fl.) Forslagsstiller: Asplan Viak as Oppdragsgiver: Vestfjorden avløpsselskap VEAS i samarbeid med Asker kommune, Plan- og bygningsavdelingen. 1

17 Innholdsfortegnelse SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn for saken Mål for planarbeidet Planstatus og rammer Beskrivelse av planområdet 7 2 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Dagens anlegg og behov for utvidelser Utvidelse av daganlegget Atkomstløsninger for de to alternativene Arealbruk i området rundt anlegget Kyststien og friluftsområder Utvidet småbåthavn Illustrasjonsplan Alternativ ANDRE PLANER I OMRÅDET Platou arkitekter på vegne av Bjerkåsholmen as og Bjerkåsholmen Bolig as Tilpasning av Platou arkitekters veiløsning og forslag til næringsområde30 4 KONSEKVENSER AV PLANEN Renseprosesser og konsekvenser for vannkvaliteten i Oslofjorden Energi Vann og avløpsforhold Trafikk og atkomst Kulturminner Konsekvenser for landskap Naturmiljø og biologisk mangfold Marine naturtyper og naturmiljø Friluftsliv Grunnforhold Forurenset grunn Konsekvenser i anleggsfasen massehåndtering Støy Spredning av lukt Forholdet til eksisterende og regulert arealbruk i området Universell utforming Barn og unges interesser Risiko og sårbarhetsanalyse 73 5 MEDVIRKNING Kunngjøring og varsling Uttalelser til planprogrammet Tidligere politiske vedtak Møte i Regionalt planforum Begrenset høring i forbindelse med utvidelse av planområdet 86 6 DOKUMENTASJON 90 2

18 SAKSOPPLYSNINGER 1.1 Bakgrunn for saken Vestfjorden avløpsselskap (VEAS) er eid av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Renseanlegget på Bjerkås renser avløpsvann for ca personer med en kombinasjon av kjemisk og biologisk rensing. Tilførselstunellen er 42 km og strekker seg fra Majorstua, Lysaker, Sandvika, Holmen i Asker og frem til Bjerkås. Dagens anlegg er på vei til å nå sin kapasitetsbegrensning og det er behov for å vurdere mulige utvidelser for å møte kapasitetsbehovet utover VEAS vil i 2050 få økt tilknytning på 58 %. Den hydrauliske belastningen vil frem mot 2050 øke i størrelsesorden 19 %. Befolkningens forventninger til en ren Oslofjord og strengere rensekrav for å følge opp målene om god status iht. Vannforskriften, betyr at behandlings-kapasiteten må økes betydelig i årene som kommer. VEAS har behov for å planlegge frem mot 2050, tilsvarende en kapasitet frem til Mål for planarbeidet Målet for planarbeidet har vært å legge til rette for utbygging som skal løse utfordringene som følger av befolkningsvekst og utbygging i nedslagsområdet frem mot Videre utbygging av anlegget krever erverv av grunn. VEAS og Asker kommune har inngått en samarbeidsavtale om at det skal utarbeides en områderegulering for anlegget med tilhørende område i strandsonen. Områdereguleringen skal: Sikre tilstrekkelige arealer for utvidelse nede i fjellet og for nye daganlegg, Legge til rette for ny atkomstvei til anlegget, Justere arealbruken i de tilstøtende områdene for å sikre tilstrekkelig avstand mellom anlegget og annen bebyggelse, Innarbeide mulighet for utvidelse av til småbåthavna Regulere nødvendige friluftsområder i strandsonen ved VEAS. Som underlag for reguleringsarbeidet har VEAS utarbeidet en mulighetsstudie som belyser de utfordringer VEAS står overfor når kapasiteten i anlegget må økes og hvor store arealer det vil bli behov for. I mulighetsstudien er det skissert to alternative muligheter for videreutvikling av anlegget. I konsekvens-utredningen er virkningene for miljø og samfunn for disse to alternativene belyst I tråd med dette fremlegges to alternative reguleringsforslag til behandling. VEAS anbefaler alternativ 1. 3

19 1.3 Planstatus og rammer Nasjonale og regionale rammer og føringer Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) av 19. juni 2009 Loven fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Vanndirektivet - EUs rammedirektiv for vann Europaparlament og råds direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU (vanndirektivet) er et av EUs viktigste og mest omfattende og ambisiøse miljødirektiver. Forskrift om rammer for vannforvaltning - vannforskriften - er den norske versjonen av EUs rammedirektiv for vann. Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Det skal settes miljømål som skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjell til fjord, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning Statlige planretningslinjer og planbestemmelser Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen: Ved kgl.res. av 25. mars 2011 ble det fastsatt Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen i Oslofjorden. Formålet er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100- metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Følgende retningslinjer for 100- metersbeltet anses som spesielt relevante for planarbeidet: "Bygging og landskapsinngrep skal ikke tillates på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i 100-metersbeltet på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges." I tillegg til nye retningslinjer videreføres med enkelte endringer tidligere rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen av 9. juli

20 1.3.3 Kommuneplan en Kommuneplanen er i store trekk sammenfallende med reguleringsplanen fra Næringsarealer: Bjerkås næringspark ligger på tvers av kommunegrens en mellom Asker og Røyken. Næringsparken prioriteres for arealkrevende nærings - og handelsvirksomhet. Det er i kommuneplanen satt av arealer for utvidelse av området langs Slemmestadveien. Bevaring av kvalitet i tilgrensende naturområder mot Bjerkås og Veas er en viktig forutsetning i videre pla nlegging. Både VEAS nåværende område, dypvannskaia og deler av strandsonen inngår i næringsarealet på Bjerkås. Strandsonen: I kommuneplanens bestemmelser, 5.2 Strandsonen står det bl.a.: Avgrensningen av strandsonen er vist på kommuneplankartet med rød strek. I den del av strandsonen som inngår i byggeområdene, er tiltak som nevnt i plan - og bygningslovens 84, 85, 86a og 93, samt fradeling av tomt til slike formål, ikke tillatt. Områder som omfattes av reguleringsplaner med særskilt angitt grense for strandsonen og som har bestemmelser om bygge - og anleggstiltak i strandsonen, omfattes ikke av dette forbudet. Deler av strandsonen er satt av til småbåthavn. Figur 1. Utsnitt av kommuneplanen. Rød strek henviser til bestemmelsenes 5.2 Boligområde felt A15: I kommuneplanens bestemmelser om krav til byggeområder heter det i 3.1 bl.a.: d ) Av hensyn til skolekapasiteten på Arnestad skole tillates i perioden kun utbygget følgende boligfelt: A8 (Arnestad bruk), 50 % av A9 (Vesleheimen), A17 (Vollen s entrum). Skolesituasjonen må vurderes på nytt ved neste revisjon av kommuneplanen før 5

21 andre felt tillates utbygget. Felt A 15 er altså et av de feltene som skal vurderes ved neste revisjon av kommuneplanen Reguleringsmessig status VEAS anlegg ble bygge t ut i henhold til reguleringsplan vedtatt I denne planen ble det også regulert dypvannskai og friluftsområde på Bjerkåsholmen. Senere ble det vedtatt reguleringsplan for Bjerkås næringspark som bl.a. inkluderte boligområder, småbå thavn og nytt veisystem i området. Med unntak av næringsområdet og småbåthavnen er lite av denne planen gjennomført. Figur 2. Gjeldende reguleringsplaner i området. Eksisterende fjellanlegg er stiplet inn på kartet Annet reguleringsarbeid i området Eier av naboeiendommene 68/451 og 68/454, Bjerkåsholmen Bolig as og Bjerkåsholmen as v/john Platou, har igangsatt arbeid med omregulering og utvidelse av det regulerte boligområdet på Bjerkås se kap Energi - og klimaplan for Asker Asker kommunes Energi - og klimaplan ble vedtatt i kommunestyret i juni Planen a ngir blant annet at Asker kommune skal legge til rette for at A skersamfun net 6

22 reduserer klimagassutslippet med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til Askersamfunnet skal være klimanøytralt innen Videre skal Asker kommune legge til rette for at Askersamfunnet i større grad skal ta i bruk lokal fornybar energi, og redusere kjøpt energi med 20 prosent innen 2030 sett i forhold til Beskrivelse av planområdet Størrelse og beliggenhet Planområdet har en størrelse på 137 dekar (alternativ 2 er 110 dekar) og omfatter i tillegg til VEAS nåværende område, deler av Bjerkås næringspark og strandsonen sørover mot Røyken grense. Deler av Eternitveien og veien Bjerkåsholmen inngår i planområdet. Areal under fjellryggen Bjerkås hvor det er aktuelt å utvide fjellanlegget, inngår også i planområdet. Eierforhold VEAS eier kun de arealene hvor anlegget ligger i dag gnr. 68, bnr. 185 og 344, til sammen 71,5 dekar. For å gjennomføre videre utvidelser, må det erverves grunn fra naboeiendommer: Fjellryggen hvor det er aktuelt å utvide fjellanlegget, eies av Asker kommune (gnr 68, bnr. 235). Arealene som må erverves for å gjennomføre daganleggene i alternativ 1, eies av Bjerkås Næringseiendom as (gnr. 68, bnr. 386). I tillegg må noe grunn erverves fra Bjerkåsholmen AS (gnr. 68, bnr. 454). Arealene ved strandsonen som må erverves for daganleggene i alternativ 2, eies av Bjerkåsholmen as (gnr. 68, bnr. 454) og Bjerkåsholmen Bolig as (gnr. 68, bnr. 451). Veigrunn for Eternitveien eies av Bjerkåsjordet as (gnr. 68, bnr. 1) Dypvannskaia på Bjerkåsholmen eies av Bjerkåsholmen as, men VEAS har evigvarende rett til å benytte den og vil opprettholde denne muligheten også etter utbyggingen Avgrensning, tilstøtende arealer (arealbruk, off. og privat service, off. kommunikasjon) Planområdet ligger ut mot Oslofjorden og grenser i nord mot LNF-områdene ved Stupengdammen og Sjøstrand. I vest grenser området mot boligområdene på Bjerkås, mot Bjerkås næringspark og mot boligene langs veien Bjerkåsholmen. Bjerkåsholmen naturreservat og båtserviceverkstedet Vollen marina (gnr 68, bnr 393) er ikke med i planområdet. Planområdet ligger litt avsondret fra tettbebyggelsen med provisorisk opparbeidet atkomstvei og relativt lang gangavstand til kollektivtrafikk (1300 meter fra Slemmestadveien). 7

23 Gnr/bnr areal, dekar Eier 68/1 14,4 Bjerkåsjordet as 68/185 13,9 Vestfjorden avløpsselskap 68/234 4,0 Asker kommune 68/260 3,2 Petter Hagby 68/344 10,1 Vestfjorden avløpsselskap 68/386 38,0 Bjerkås næringseiendom as 68/387 4,6 Bjerkås næringseiendom as 68/399 4,5 Irene Lindstrøm, m.fl. 68/404 19,4 Slemmestad båtforening 68/431 0,2 Dag og Line Gundersen Aas 68/451 17,6 Bjerkåsholmen bolig as 68/454 7,6 Bjerkåsholmen as Figur 3. Eiendommer som berøres av planforslagets alternativ 1. I tillegg berøres eiendommer med mindre enn 100 m 2 : gnr 68, bnr. 235, 237, 377, 393, 396 og 425 Figur 4. Dagens arealbruk i planområdet I tillegg til VEAS anlegg, er det flere virksomheter i området: Bjerkås næringspark rommer en rekke ulike lager- og industrivirksomheter. Disse har atkomst via Eternitveien som er regulert som offentlig vei, men fortsatt er privat og ikke fullverdig opparbeidet. Vollen Marina har båtverksted på Djuptrekkodden med samme atkomstvei som VEAS. Slemmestad båtforening har molo med småbåthavn for 150 båter og har vinteropplag på land. 8

24 Planområdet inkluderer også en hytteeiendom ved Tåjebukta VEAS anlegg VEAS har sin virksomhet inne i fjellanlegg og bare enkelte deler av anlegget synes i landskapet. Toppen av råtnetankene er synlige i dagen ovenfor administrasjonsbygningen og oppe på åsen står en 45 meter høy ventilasjonspipe. Administrasjonsbygning og hovedinngang til anlegget ligger på høyden (figur 4). På et lavere nivå nede ved havnen synes 2 tunnelporter og 2 kalksiloer. Båtbyggeriet (Vollen Båtservice as) har også adkomstvei her. Figur 5. VEAS virksomhet i området i dag Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner i området. Bjerkås gård oppe på åsen blir ikke berørt av planen Naturmangfold Området befinner seg i et rikt naturmiljø, både når det gjelder biologisk mangfold og når det gjelder geologi. Det er viktige funn av fossiler i området knyttet til bergartene fra kambrosilur. Det er flere viktige naturtype lokaliteter i området. Bjerkåsholmen som ligger inntil den nye planlagte veien i alternativ 1, er en kalkfuruskog av verdig A (svært viktig). Fjellanlegget og den planlagte utvidelsen av dette, ligger under Bjerkås naturreservat. Både kalkfuruskog lokaliteten og naturreservatet er tatt hensyn til i forslaget og det er unngått inngrep i disse lokalitetene. 9

25 1.4.5 Landskap Landskapsregion Planområdet tilhører landskapsregion 2, Oslofjorden, i Skog og Landskaps nasjonale referansesystem for landskap. Området ligger helt i sør i underregionen Indre Oslofjord. Regionen kjennetegnes av fjordlandskap med bystruktur og småskala jordbruk. Figur 6. Ortofoto som viser beliggenhet og stedsnavn Overordnet landskapsbilde Fra fjorden er hovedinntrykket av landskapet grønnkledte åsrygger med åpne områder med dyrket mark, bebyggelse og industri ved sjøen. Silhuetten er grønn og bebyggelsen underordnet seg kollene. Det er noen installasjoner som bryter silhuetten, VEAS ventilasjonspipe, kalksiloene og Norcems siloer på Slemmestad. NORCEMs siloer på Slemmestad VEAS kalksiloer VEAS pipe Figur 7. Fotocollage av kyststripen fra nord Geologi, landskapstrekk og landskapselementer Området tilhører Oslofeltet med dets karakteristiske bergarter fra kambrosilur. Berggrunnen består av leirskifer, mergelskifer og kalkstein fra ordovicisk alder (NGU). Det er flere viktige geologiske lokaliteter i området: Djuptrekkodden, Bjerkåsholmen og langs veien Bjerkåsholmen. De to sistnevnte er fredet som naturminner. 10

26 Figur 8. Planområdet sett fra Kuodden i sør. Figur 9. Berggrunn og løsmasser i området Den geologiske historien har satt sterke spor i landskapet ved at de skiferaktige bergartene er foldet i nord øst- sør vest retning. Foldingen har resultert i en tydelig sørvest- nordøstgående strøksretning i berggrunnen, med lys kalkstein i de langsåendelangsående åsryggene og den løsere mørkere leirskiferen i de lavere partiene. Små koller som ligger i samme retning med høye furutrær på toppene, karakteriserer planområdet. VEAS fjellanlegg ligger inne i en ås med en større skala. Det er flere terrenginngrep i området og utfyllinger i sjøen. Disse arealene har hovedsakelig harde flater. Resultatet er et nokså flatt landskap med innslag av koller med naturlig vegetasjon. Kollene er viktige estetiske elementer. Deres særegne form gjør dem sårbare for terrenginngrep. Kyststripen har utfyllinger som i dag utgjør området nedenfor VEAS med dypvannskai og småbåthavn. I tillegg er det noen naturlige bukter. 11

27 Synlighet Planområdet er godt synlig fra områdene langs fjorden, fra åsen og fra de små kollene. I tillegg er deler av planområdet synlig fra Bjerkåsholmen boligområde, Tåjeåsen, Tåjestranda og Kuodden. Figur 10. 3d-modell som viser hvor planområdet er synlig fra Fjernvirkning Planområdet er godt synlig fra Oslofjorden både fra nordøst og fra syd, men av anlegget er det tort sett bare ventilasjonspipene og de gule kalksiloene som er synlige. Figur 11. Dagens fjernvirkning fra nord- øst Figur 12. Bilde av dagens situasjon fra Tåje. 12

28 1.4.6 Nærmiljø og Friluftsliv Boligområder Langs begge sider av veien Bjerkåsholmen ligger boliger - på nordsiden i Asker og på sydsiden i Røyken til sammen 10 eneboliger og to kjedete eneboliger. På Tåjeåsen i Røyken er det et boligområde med 11 boliger med adkomstvei fra Eternitveien. I 1990 ble det regulert et boligområde på nordsiden av veien Bjerkåsholmen. Det ble regulert til terrassehus med en tomteutnyttelse på 60 %. I reguleringen inngår to felles lekeplasser, to felles naturområder og et friluftsområde. Barnehage Vollen kystkulturbarnehage ligger i Eternitveien 27. Barnehagen har tre avdelinger med 45 heldagsplasser for barn mellom 1-6 år. Hytter To små hytter inngår i planområdet, sør for veien Bjerkåsholmen, rett sørvest for småbåthavnen. Hyttene ligger på toppen av en bratt skrent. Friluftsområder Det er store friluftsinteresser knyttet til kysten, både nord og sør for planområdet, men i selve planområdet er strandsonen preget av terrengarbeider og lite tilrettelagt. I Oslofjordens Friluftsråds prosjektrapport om friluftsområder i Buskerud pekes Tåjestranda ut som regionalt viktig. Røyken kommune legger opp til opparbeidelse av Kuodden som et viktig friluftsliv og rekreasjonsområde i forbindelse med områdeplanen for Slemmestad. Slemmestad båtforenings småbåthavn ble i sin tid anlagt med steinmasser fra utsprengningen av VEAS-anlegget. De naturlige buktene benyttes til bading og rekreasjon. Figur 13. Kyststi Friluftsområder på Bjerkås Kyststien passerer VEAS område. Fra Sjøstrand i nord følger den en smal sti i ulendt 13

29 terreng og passerer bukten nedenfor VEAS administrasjonsbygning («VEAS bukten»). Videre sørover går kyststien opp mellom administrasjonsbygningen og kollen på Djuptrekkodden. Kyststien følger videre adkomstveien til VEAS, ca. 100 meter før den går over til en trapp ned til havna/ Bjerkåsbukta. Videre sørover er det ingen opparbeidet kyststi, men traseen følger veien Bjerkåsholmen og videre Eternitveien opp til Slemmestadveien. Det er i dag ikke opparbeidet kyststi langs kysten til Tåje Trafikkforhold Atkomst til Bjerkåsområdet er Eternitveien fra Slemmestadveien - på den første strekningen gjennom Røyken og videre inn i Asker. Gjennom Bjerkås næringspark er Eternitveien regulert som offentlig vei helt ut til VEAS anlegg og til havnen. Veien er bare delvis opparbeidet. VEAS har i dag atkomst via veien Bjerkåsholmen. Båtverkstedet på Djuptrekkodden og småbåthavna har samme atkomstvei Miljøforhold VEAS virksomhet er lite merkbar i nærområdet, ut over en del trafikk til og fra, langs veien Bjerkåsholmen. Her klager en del av beboerne over tungtrafikken. Støy fra ventilasjonspipen merkes bare nær inntil og det er til vanlig lite luktplager se kap Gassmotoren som produserer elektrisitet, høres bare på kort hold, oppe ved administrasjonsbygningen. I næringsparkens område er det kjent noen deponier av asbest se kap Dette må ryddes i forbindelse med utbyggingen. Lokalklimaet er preget av nærhet til Oslofjorden og området er en del vindutsatt. 14