Områdeplan for Grandfjæra i Molde PLANBESKRIVELSE Plannr

Transkript

1 Planområdet sett fra Varden. Foto: Asplan Viak Områdeplan for Grandfjæra i Molde PLANBESKRIVELSE Plannr

2 PLANBESKRIVELSE OMRÅDEPLAN FOR GRANDFJÆRA I MOLDE Planområdet sett fra Piren. Foto: Asplan Viak DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Molde kommune Rapportnavn: Planbeskrivelse Utgave/dato: Plannr.: Referanse plankons.: Oppdrag: Områdeplan for Grandfjæra Oppdragsbeskrivelse: Planforslag Oppdragsleder: Hilde Bøkestad Fag: Plan/ Arkitektur/ Landskap/ Veg/ Trafikk/ Støy Leveranse: Høring/offentlig ettersyn Skrevet av: Kvalitetskontroll: Hilde Bøkestad/ Yngvild Meinseth Hilde Bøkestad/ Yngvild Meinseth/ Diana van der Meer Asplan Viak AS 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 3 Innledning... 5 Bakgrunn... 5 Omfang... 6 Premisser og forutsetninger... 6 Hensikten med planen... 6 Formål... 6 Forslagsstiller, plankonsulent og eierforhold... 7 Tidligere vedtak i saken... 8 Utbyggingsavtaler... 8 Plantype... 8 Planprosessen... 9 Varsel om oppstart... 9 Planprogram... 9 Samarbeid... 9 Medvirkningsprosess... 9 Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner i området Tilgrensende reguleringsplaner Temaplaner Arkitektkonkurransen Statlige planretningslinjer, rammer og føringer Beskrivelse av planområdet i dag Beliggenhet Dagens arealbruk i planområdet og tilstøtende arealer stedets karakter Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdi, rekreasjonsverdi og landsbruk Trafikkforhold Barn- og Unges interesser Sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støyforhold Luftforurensning Næring Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Tidsfaser for gjennomføring Krav om detaljregulering Aktuelle reguleringsformål Bebyggelsens plassering og høyde Bomiljø/ bokvalitet Parkering Tilknytning til infrastruktur Trafikkløsning Planlagte offentlige anlegg Miljøoppfølging Universell utforming

4 PLANBESKRIVELSE OMRÅDEPLAN FOR GRANDFJÆRA I MOLDE Uteoppholdsareal Landbruksfaglige vurderinger Kollektivtilbud Kulturminner Sosial infrastruktur Plan for vann- og avløp samt tilknytning til off. nett Plan for avfallshenting/ Søppelsug Avbøtende tiltak/ Løsninger ROS-analyse Rekkefølgebestemmelser Virkninger/ konsekvenser av planforslaget Utredningsalternativer Metodikk Sammendrag av konsekvensutredningene Risiko- og sårbarhetsanalyse Tematisk sammenfatning av konsekvensutredningene Innkomne innspill... Feil! Bokmerke er ikke definert. Innkomne innspill før 1. gangs behandling... Feil! Bokmerke er ikke definert. Innkomne innspill fra høring... Feil! Bokmerke er ikke definert. Avsluttende kommentar Områdeplan for Grandfjæra som bindeledd mellom Molde sentrum og handels- og serviceområdet på Moldegård. Ill.: Asplan Viak 4

5 INNLEDNING BAKGRUNN Grandfjæra defineres i denne sammenhengen som området sør for Fv400/E39, mellom fergekaia og Storsenterområdet. Grandfjæra ligger svært sentralt i Molde by med stort potensiale for utvikling av kvaliteter knyttet til natur og beliggenhet. Potensialet har inspirert til utvikling av planskisser for områdene i en årrekke. Kommunedelplanen viser arealene som trafikkformål, næring og industri i forlengelsen av eksisterende virksomhet fra øst. Prosjektet Grand Fiære som nå er under utvikling har en annen tilnærming enn kommuneplanen, og ønsker å gjøre områdets kvaliteter tilgjengelige for boligformål/blandet aktivitet. Dette vil være et viktig steg i retning av å binde områdene sammen i en videre utvikling av sentrum. Det er derfor en målsetting at Grandfjæra utvikles med urbane kvaliteter. Grand Fiære prosjektet utvikles av grunneierne Oshaug Metall AS (OM) og Molde Næringseiendom AS (MNE) gjennom selskapet Grand Fiære Utvikling AS (GFU). Utviklingsprosjektet Grand Fiære utgjør en del av planområdet som det nå legges fram forslag til områderegulering for. Plantypen områdeplan og utvidelse av planområdet til å omfatte mer enn utviklingsprosjektet Grand Fiære, ble besluttet fordi gjeldende reguleringsplaner for de aktuelle områdene foreligger «stykkevis og delt» og til dels er utdaterte, samt at området Grandfjæra har utfordringer som må vurderes i en større sammenheng. Ved utvidelse av planområdet til begge sidene for utviklingsprosjektet Grand Fiære ble fergekaiområdet innlemmet i vest og næringseiendommene som eies av MNE ble del av planområdet mot øst. Innenfor områdeplanen har delområdene ulik detaljeringsgrad i forhold til konkrete foreliggende prosjekt og framdrift på disse. En hovedutfordring i planarbeidet er forholdet til eksisterende og framtidig trafikksituasjon. Molde er et knutepunkt for trafikk. E39 kommer inn i Molde sentrum fra øst, forbi Årø - Molde lufthavn og inn til fergeoppstillingsanlegget. Vest for fergeoppstillingen ligger også bussterminalen. Det er store planer for å legge om hovedtrafikkårene gjennom byen bl.a. gjennom prosjektene Møreaksen og Bypakke Molde. I framtiden er det planer om at ferga erstattes av en fjordkryssing med undersjøisk tunnel. Likevel vil ferjekaia være i drift over noe tid, men kan defineres som en midlertidig situasjon jfr. perspektivene nedfelt i vedtatt reguleringsplan for Molde sentrum. For områdeplanen er det viktig å finne gode løsninger og håndtere trafikksituasjonen, og andre veg- og trafikkrelaterte problemstillinger både i kort og langt perspektiv. Utviklingsprosjektet Grand Fiære Planens utstrekning og forholdet mellom «områdeplan for Grandfjæra og utviklingsprosjektet Grand Fiære». Ill.: Asplan Viak 5

6 PLANBESKRIVELSE OMRÅDEPLAN FOR GRANDFJÆRA I MOLDE OMFANG Planen omfatter et areal på totalt m2 og legger til rette for en betydelig utvikling med utbygging av ca m2 BRA. Det foreslås å regulere med stor grad av fleksibilitet og blandet formål, med utgangspunkt i en anslagsvis fordeling med ca. 50% innslag av boliger og ca. 50% avsatt til næringsformål, fortrinnsvis som kontorarbeidsplasser og servicetilbud. PREMISSER OG FORUTSETNINGER Planområdet er i dag brukt til fergeoppstillingsareal, lager og industri. Det er et premiss for gjennomføring av områdereguleringen at fergeterminalen flyttes eller legges ned, og at Oshaug Metall AS flytter ut av området. Det er en forutsetning at området kan utvikles trinnvis og at utbyggingen i utviklingsprosjektet Grand Fiære lar seg gjennomføre helt eller delvis med dagens trafikksituasjon, og lar seg tilpasse til en framtidig trafikksituasjon der arealet til fergeterminalen omdisponeres til utbyggingsformål og rekreasjonsareal. Det er også en forutsetning at utflyttingen av Oshaug Metall AS kan skje samtidig med at deler av området utvikles og tas i bruk. Planområdet ligger langs sjøfronten. Det er forutsatt at man kan fylle ut og/eller etablere konstruktive elementer i sjøen utenfor dagens landareal. HENSIKTEN MED PLANEN Hovedmålsetting for planarbeidet Grandfjæra skal være en dynamo for byutvikling i Molde, bli en ny attraktiv bydel og et bindeledd mellom eksisterende sentrum og handels- og serviceområdet på Moldegård. Flyfoto av planområdet. Strek viser ca. plangrense. Foto: Molde Kommune FORMÅL Formålet med områdeplan for Grandfjæra er å tilrettelegge for en langsiktig utvikling av fergeoppstillingsarealet, og en omforming av dagens industri og lagerområde til et byutviklingsområde. Området skal: være et godt sted å bo, arbeide og oppholde seg tilby et mangfold i tilbud av boliger og arbeidsplasser, gjerne i kombinasjon med et høykompetansemiljø by på god arkitektonisk kvalitet, med mangfold og variasjon være en attraksjon for Molde som by ta vare på den unike kvaliteten langs sjøfronten, som et gode for hele byen ved at offentligheten skal sikres tilgjengelighet utvikles på en god energi- og miljømessig måte være tilrettelagt for universell utforming 6

7 FORSLAGSSTILLER, PLANKONSULENT OG EIERFORHOLD Molde kommune ble årsskiftet 2011/ 2012 enige med Grand Fiære Utvikling AS (GFU) eid av Oshaug AS og Molde Næringseiendom, om å inngå et samarbeid om å utarbeide en områdeplan for Grandfjæra. Dette fordi området både vil få en langsiktig utvikling, innehar en rekke problemstillinger som er av generell samfunnsmessig interesse, og fordi kommunen og GFU har felles interesse av å utvikle sentrum mot øst. Øvrige store eiendomsbesittere i planområdet er Statens Vegvesen som eier fergeoppstillingsarealet, Hans Thiis Nagel Møller og Lønseth. Asplan Viak AS har vært plankonsulent for oppdraget. Følgende eiendommer er berørt av områdeplanen: (6) (5) (4) (3) (2) GFU MNE (1) Grunneierinteresser i området. Ill.: Asplan Viak Eiendomsbesitter Eiendom (gårds og bruksnr.) Molde Kommune (sterk rød) 25/317, 25/944, 25/946, 25/958, 25/975, 25/1490 og 25/1498 Statens Vegvesen region Midt (svak rød) 25/192, 25/948, 25/1380, 25/1542 og 25/1543 Grand Fiære Utvikling AS (GFU) 25/984, 25/987, 25/1383, 25/1384, 25/1493, 25/1496 og 25/1674 Molde Næringsiendom m.v. (MNE) 25/988, 25/1494, 25/1675, 25/1676, 25/1677 og 25/1678 Molde Mølle m.v. (1) 25/993, 25/1388 H.T. Nagel Møller (2) 25/365, 25/1535 Brunvoll Holding (3) 25/983, 25/1381 og 25/1382 L. Vorpenes (4) 25/982 S. A. Sættem (5) 25/970 J. Sættem (6) 25/969 og 25/1497 (eid sammen med O.K. Sættem) 7

8 PLANBESKRIVELSE OMRÅDEPLAN FOR GRANDFJÆRA I MOLDE TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN Vedtak om planprogram Plan- og utviklingsutvalget behandlet saken slik: «Plan- og utviklingsutvalget godkjenner i medhold av Plan og bygningslovens 4-1 andre avsnitt forslag til planprogram for områdeplan med konsekvensutredning for Grandfjæra, slik dette framgår av dokument , med følgende tillegg under. Utredningstema: Risiko og sårbarhetsanalyse: Rasfare i sjøgrunn må undersøkes. Grunnforhold i sjø: Grunnboring må gjennomføres. Trafikk: Det må gjennomføres kapasitetsvurdering i kryss. Fra saksprotokoll i Plan- og utviklingsutvalget : Vedtak: Plan- og utviklingsutvalget godkjenner i medhold av Plan og bygningslovens 4-1 planprogram for områderegulering Grandfjæra, datert » Plan- og utviklingsutvalget behandlet planforslaget , med følgende vedtak: «Plan- og utviklingsutvalget anser at konsekvensutredningen med vedlegg oppfyller utredningsbehovet gitt i vedtatt planprogram. Plan- og utviklingsutvalget godkjenner i medhold av plan- og bygningsloven at forslag til områderegulering for Grandfjæra, plan nr , plandokument datert med vedlegg, blir lagt ut til offentlig ettersyn med følgende endring i reguleringsbestemmelsene: Pkt 5.1 Byrom (PRK 1): Deler av området PRK 1 settes av til offentlig park som skal opparbeides som et byrom tilrettelagt for mangfoldig bruk, rekreasjon og lek for befolkningen i Molde. Øvrige deler av området settes av til forretning/service og bolig.» UTBYGGINGSAVTALER Det er ikke inngått utbyggingsavtale. Planen vil danne grunnlag for slik utbyggingsavtale. PLANTYPE I henhold til Plan- og bygningslov av 27.juni 2008 skal det utarbeides planprogram og konsekvensutredning for alle planer som avviker fra kommuneplanens arealdel og som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I Kommunedelplan er området regulert til næring og industrianlegg, som avviker fra ny tiltenkt utvikling med stort innslag av boliger. Planformen områdeplan er valgt for å komme fram til en forsvarlig planavklaring og plangjennomføring for bygge- og anleggstiltak, flerbruk, trafikkforhold og forhold til berørte private- og offentlige interesser. 8

9 PLANPROSESSEN VARSEL OM OPPSTART Det ble satt inn annonse i Romsdals Budstikke , og oppstart av planprogram og planarbeid ble annonsert på Molde kommunes nettsider samtidig. PLANPROGRAM Planprogram ble lagt fram til 1. gangs behandling Deretter ble planprogrammet lagt ut på høring i 6 uker med høringsfrist Den samme fristen ble brukt for innspill til planarbeidet. Planprogrammet ble vedtatt SAMARBEID Det har vært gjennomført koordineringsmøter mellom Molde kommune, Grand Fiære Utvikling AS og Asplan Viak AS hver 14. dag, der ulike problemstillinger har vært debattert. HRTB arkitekter har også jevnlig vært til stede på møtene. MEDVIRKNINGSPROSESS Åpent møte ble det annonsert og arrangert et åpent møte i Molde rådhus der planarbeidet ble presentert i en innledende fase. Det var ca. 40 deltakere hvorav 29 skrev seg på liste og fikk oversendt et kort referat fra møtet. Regionalt planforum ble planarbeidet så langt presentert i regionalt planforum i Møre og Romsdal Fylkeskommune, og diskutert i et planfaglig forum. Særmøter Det har vært gjennomført til sammen 5 særmøter med Statens Vegvesen for å koordinere arbeidet mot interessene rundt trafikkavviklingen i området. I tillegg har det vært dialog med Molde og Romsdal havn IKS og Molde Brannvesen. Presentasjon for Plan- og utviklingsutviklingsutvalget. i Molde kommune ble saksgangen og problemstillinger i planarbeidet presentert for Plan- og utviklingsutvalget i Molde kommune, og prosjektet Grand Fiære ble presentert for Plan- og utviklingsutvalget Det har for øvrig vært flere presentasjoner av prosjektet i media underveis i planarbeidet, slik at befolkningen i Molde har kunnet gjøre seg kjent med prosjektet. Barn og unges medvirkning Både barnas representant og ungdomsrådet har hatt tilgang på alt materialet og vært invitert inn i planprosessen. 9

10 PLANBESKRIVELSE OMRÅDEPLAN FOR GRANDFJÆRA I MOLDE Arbeidsmøte mellom kommune, plankonsulent, arkitekt, prosjektledelse og bestiller. 10

11 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER OVERORDNEDE PLANER Fylkesplan for Møre og Romsdal Planen med undertittel Vi vågar litt meir, fokuserer på bl.a. følgende hovedmål for verdiskapning: Møre og Romsdal har eit attraktivt, internasjonalt og nyskapande næringsliv og ein utviklingsorientert offentleg sektor, som saman medverkar til berekraftig utvikling gjennom større breidde i arbeidslivet og livskraftige lokalsamfunn. Dette er tenkt fulgt opp med bl.a. følgende resultatmål: Større og mindre tettstader skal gjerast attraktive for busetting og lokalisering av næringsverksemd. For å betre konkurransevilkåra til industrien, skal det byggjast opp gode kunnskapsmiljø rundt industriklyngene. Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal kvart år reduserast, slik at vi oppfyller nasjonale og internasjonale klimamål. Man har også bl.a. angitt følgende viktige flaggsak: Flaggsak1: Ferjefri stamveg(e39) gjennom Møre og Romsdal Møre og Romsdal Fylkeskommune er i gang med revisjon av fylkesplanen, og har i planprogram for planarbeidet beskrevet at sentrale problemstillinger/utfordringer framover vil være å: «Sikre næringslivet gode rammevilkår for utvikling og unngå at funksjonar og oppgåver blir flytta ut av regionen.» «Skaffe meir kunnskap om byane som motor for regional utvikling og ta ut deira potensial som utviklingsaktør, lokalt og regionalt.» Regional Planstrategi Planstrategien viser til ny Plan og bygningslov som erstatter fylkesplanlegging med regionplanlegging. I dokumentet vises til at det er forventninger fra staten til at Regional planstrategi skal fokusere på temaene: demografisk utvikling; klima og energi; by- og tettstadsutvikling; samferdsel og infrastruktur; verdiskaping og næringsutvikling; natur, kulturmiljø og landskap, samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. og at et gjennomgående perspektiv i alle temaene vil være: folkehelse, universell utforming, klima, naturmangfald og kulturhistoriske verdiar Kommuneplan Visjon og overordnet mål Under punktet «Hjerte for regionen» er det angitt at Molde kommune skal være et sterkt, attraktivt og funksjonelt region- og kommunesenter i vekst, framstå som en attraktiv handels- og møteplass og til enhver tid være en av Norges viktigste kunnskapsbyer. Sentrumsutvikling er definert som et satsningsområde. Energipolitisk handlingsplan for Molde kommune, mai 2008 Handlingsplanen omfatter tre hovedfokusområder: Energieffektivisering, mål om 10% reduksjon innen Øke andelen fornybare energikilder, med et mål om fordobling av forbruket av biobrensel innen år 2015 Minske utslipp, med et mål om å halvere utslipp fra stasjonær forbrenning fra dagens nivå. Kommunedelplan Molde by Kommundelplan for Molde by er en selvstendig del av kommuneplanens arealdel og regulerer Grandfjæra til trafikkformål, næring og industri. Arealet i sjø er satt av til ferdselsområde. Planforslaget avviker fra gjeldende kommunedelplan ved at området er regulert til næring og industriformål mens man nå ønsker området utviklet til sentrumsformål og boliger. 11

12 PLANBESKRIVELSE OMRÅDEPLAN FOR GRANDFJÆRA I MOLDE GJELDENDE REGULERINGSPLANER I OMRÅDET Plan Vesentlig reguleringsendring for område Indre Torg Moldegård Planen trådte i kraft og regulerer det meste av arealet. Reguleringsformål er trafikkareal, kai og industriområde. I område avsatt til industriformål tillates bebyggelse opp til 15 meter over terreng. Plan nr Reguleringsplan for Moldegård og vestre del av Havneterminalen. Planen trådte i kraft og regulerer den østligste delen av områdeplanarealet. Reguleringsformål er industri- og vegareal. Plan nr Reguleringsplan for Slakteritomta Planen som er stadfestet overlapper deler av det nye områdeplanarealet. Reguleringsformål er vegareal og forretningsområde. Planen omfatter blant annet arealer satt av til ny kryssløsning mellom Birger Hatlebakksveg og E39, uten at endelig kryssløsning er utformet. TILGRENSENDE REGULERINGSPLANER Plan nr Reguleringsplan for Molde sentrum Planen er datert og omfatter hele sentrum som avsluttes i øst ved fergekaia og grenser opp mot denne områdeplanen. Planen justerer Fv400 inn mot sentrum ved å trekke denne opp og inn i Strandgata. Planen angir også at arealet der fergekaia i dag ligger bør omdisponeres til blandet formål bolig og sentrumsfunksjoner, samt at man tillater store endringer av sjøkanten med til dels store utfyllinger. Plan nr for Havneterminalen Planen ble vedtatt og omfatter arealer øst for denne områdeplanen. Planen legger til rette for arealer til en ny havneterminal som forbindes til vegnettet gjennom en ny rundkjøring i Birger Hatlebakksveg. Det legges også opp til etablering av en ny kaifront mot sjø. Sammenstilling av gjeldende reguleringsplaner i planområdet. Ill.: Molde kommune 12

13 TEMAPLANER Energipolitisk handlingsplan for Molde kommune, mai 2008 Handlingsplanen omfatter tre hovedfokusområder: Energieffektivisering, med et mål om 10% reduksjon innen Øke andelen fornybare energikilder, med et mål om fordobling av forbruket av biobrensel innen år 2015 Minske utslipp, med et mål om å halvere utslipp fra stasjonær forbrenning fra dagens nivå. Møreaksen Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å utrede fergefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Møreaksen er en del av dette prosjektet og omfatter en fergefri forbindelse på E39 Kyststamveien over Romsdalsfjorden. Forbindelsen vil erstatte dagens ferger på strekningene Molde-Vestnes og Mordalsvågen- Solholmen, med tunnel under Romsdalsfjorden, bro over Julsundet og tilknytningsbro mellom Otrøya og Gossen. Kjøretid mellom Ålesund og Molde vil om Møreaksen realiseres være under en time. Prosjektet vil medføre store endringer i trafikkbildet i Molde by der bl.a. ferga vil bli avviklet. Møreaksen er en viktig brikke i å få flyttet ferga ut av planområdet. Ill.: Møreaksen Molde «Bypakke», mai ble det vedtatt en prinsippsak i Molde kommunestyre om tilslutning til etablering av et bompengeprosjekt som kan bidra til finansiering av veg- og trafikksikkerhetstiltak i Molde by. Som et ledd i dette arbeidet er det startet et helhetlig planarbeid for bl.a. å bedre gang- og sykkeltilbudet, og det er etablert en overordnet trafikkmodell for byen. Det har i arbeidet med områdeplan for Grandfjæra vært løpende kontakt med personer knyttet til Bypakke-prosjektet med gjensidig utveksling av informasjon. ARKITEKTKONKURRANSEN 2003 Molde kommune gjennomførte i 2003 en byplankonkurranse for revitalisering av sjøfronten. Utvalgte prinsipp fra konkurransen danner grunnlaget for reguleringsplanen for Molde sentrum. Konkurransen ble vunnet av Stein Halvorsen AS sivilarkitekter i samarbeid med Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter. Forslaget jobbet med tverrstilte volum, vitalisering av sjøfronten og klare grønne kvaliteter. STATLIGE PLANRETNINGSLINJER, RAMMER OG FØRINGER Rikspolitiske retningslinjer for Barn- og planlegging er en viktig ramme for planarbeidet. 13

14 PLANBESKRIVELSE OMRÅDEPLAN FOR GRANDFJÆRA I MOLDE Grandfjæras viktigste karaktertrekk; sjøfronten og utsikten. Foto: Asplan Viak 14

15 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET I DAG BELIGGENHET Beliggenhet Planområdet Grandfjæra ligger øst for Molde sentrum i overgangssonen mellom dagens sentrumskjerne og områder for storvarehandel i Lingedal-/ Moldegård-/ Grandfjæra. Øst for Grandfjæra ligger store næringsarealer med mange arbeidsplasser og havnetilknytning. Her har det vokst fram et industrirettet kompetansemiljø som det er ønskelig å bygge videre opp under gjennom en videre ekspansjon og utvikling av Molde by. Planområdet grenser i vest mot selve kai-/kioskområdet for ferga Mot nord avgrenses planområdet av Fv400/E39 og videre bakover av boligbebyggelsen i Grandvegen og på Banehaugen. Mot sør grenser planområdet i sjø og regulerer overgangen mellom sjø og land i hele planens øst-vest utstrekning. Sjøkanten er i dag fyllingsskråning, fjære og kaikant. Avgrensning og størrelse på planområdet Planområdet foreslås avgrenset som vist plankartet. Planområdet er på ca. 152 dekar. DAGENS AREALBRUK I PLANOMRÅDET OG TILSTØTENDE AREALER Den vestre delen av planområdet benyttes i dag til fergeoppstillingsareal. Den sentrale delen er klargjort for ny utvikling og brukes kun til midlertidig parkering og lager, bortsett fra Oshaug Metall AS som har sitt støperi her. Den østre delen er nærings- og industrilokaler av ulik størrelse og karakter, hvorav en betydelig del anvendes til kontorformål. Tilstøtende arealer i vest er Molde sentrum med blandet arealbruk service, handel, kontor, bolig m.v. Tilstøtende arealer i nord er et boligområde, mens tilstøtende arealer i øst er næringsområder med storhandel, næringsareal, lagerareal m.v. STEDETS KARAKTER Struktur og estetikk/ byform Grandfjæra er sentralt beliggende i overgangssonen mellom gjenreisingsbyen Molde og næringsområdene lenger øst. Beliggenheten har stort potensiale for utvikling av naturgitte kvaliteter som utsikt, gode solforhold og nærhet til sjø, samt framvekst av nærings- og utviklingsmiljø med synergier. Området har sterk sjøidentitet, og vender seg mot sørvest med utsyn både mot gapet og mot bysentrum. I dag kjennetegnes området av trafikk og industrivirksomhet og mangler en klar struktur. Harde flater, store parkeringsplasser, labyrintiske bygningskompleks og stor variasjon i størrelser og kvalitet på bebyggelsen preger området Eksisterende bebyggelse All eksisterende bebyggelse i planområdet er relatert til næringsvirksomhet. To lave lagerbygg fra krigens dager omkranser støperiet i 2 etg. Molde Næringseiendom har bygget ut sin eiendom med kontorfasiliteter over produksjons- og lagerlokalene på kainivå slik at prosjektet har en høyde på ca. 5 etg., og har planer om ytterligere transformasjon og utbygging av eksisterende hall m.m. mot øst. I østre del av planområdet ligger også et kontor- og næringslokale med bakenforliggende parkering og serviceadkomst. Ved siden av ligger en ombygget mølle som et landemerke i 11 etg., med et eksklusivt kontorlokale på toppen. 15

16 PLANBESKRIVELSE OMRÅDEPLAN FOR GRANDFJÆRA I MOLDE LANDSKAP Topografi og landskap Grandfjæra ligger i den østre enden av den slake buen som definerer sjøfronten i Molde sentrum. Den andre enden er markert med Seilet hotell og Molde stadion. Torget foran Rådhuset ligger i midten og markerer sentrum som alt springer ut fra. Det store spektakulære landskapsrommet Buen som definerer sjøfronten Landemerke Landskapstrekk. Ill.: Asplan Viak Fra vest er planområdet et flatt, utfylt parti mot sjøen. Dette stiger opp mot haugen med Grandgården/Storsenteret i nordøst. Nord for planområdet kneiser ryggen med Banehaugen opp i bakkant og avsluttes i øst av hageanlegget rundt Moldegård. Solforhold Området har svært gode solforhold med bredsiden mot sjøen rett mot sør. Området ligger også framskutt slik at kveldssola er lenger her enn i Molde for øvrig. Kveldssol på Grandfjæra. Foto: Grand Fiære Utvikling AS 16

17 Lokalklima Klimatisk er området utsatt fra framherskende vindretning fra vest-sørvest. Vinterens orkaner viste at til tross for at Molde ligger godt skjermet inne i Romsdalsfjorden, kan et sammenfall av høy sjø, stormflo og vind fra ugunstig retning skape stor belastning på kaier og sjønær bebyggelse. Vindroser som angir vintervind (t.v.) og sommervind (t. h) i 2011 Estetisk og kulturell verdi Planområdet har sitt navn fra Grand Hotel, et imponerende sveitserstils-hotell som var plassert i området i perioden fra Hotellet brant ned, og det er ingen rester etter anlegget. Planområdet har liten estetisk og kulturell landskapsverdi. Det er i første rekke Banehaugen med Moldegård og omkransende park som har landskapsverdi. Dette grenser til, men ligger utenfor planområdet. Gamle foto fra stranda og Grand hotel. Foto: Romsdalsmuseet KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Moldegård er et patrisieranlegg fra 1600-tallet. Gården har gitt grunn til Molde by, og har mange historiske begivenheter og sterke historier knyttet til seg. Kun hovedbygningen er bevart og utgjør sammen med omkransende hageanlegg og alléen mot hovedinngangen et verdifullt historisk kulturmiljø for Molde. Funkisbebyggelsen langs Grandvegen er karakteristisk og synlig og har verneverdi. Ingen av anleggene har formell vernestatus. Det er gjort marinarkeologiske undersøkelser og funnet ballasthauger fra 16- og 1700 tallet i sjøen innenfor planområdet. Disse er automatisk fredet. NATURVERDI, REKREASJONSVERDI OG LANDSBRUK Det er ingen registrerte naturverdier innenfor planområdet. Området er i dag ikke i bruk til rekreasjon, bortsett fra noen som bader av og til. Det er ikke landbruksareal innenfor planområdet. 17

18 PLANBESKRIVELSE OMRÅDEPLAN FOR GRANDFJÆRA I MOLDE TRAFIKKFORHOLD Kjøreatkomst Planområdet har i dag kjøreadkomst ved utkjøringen fra fergearealet, ved adkomst direkte ut i E39 fra parkeringsplass ved Oshaug Metall AS og ved adkomst fra Birger Hatlebakksveg i øst. Vegsystem Stamvegen E39 som binder hele Vestlandet sammen kommer inn i planområdet fra øst, og fergeruta Molde Vestnes inngår i denne. Fylkesveg 400 går videre i forlengelsen av E39 inn til sentrum i vest. I øst kommer lokalvegen Birger Hatlebakksveg inn som en viktig avlastningsveg for E39. Ved rundkjøringen på Moldegård tar E39 av ned til Grandfjæra, mens vegen videre inn mot sentrum går over i fylkesveg 662. Molde er en langstrakt by som har flere parallelle hovedforbindelser i øst-vest retning i ulike høydenivå. Når E39 trekkes helt inn i bykjernen blir overgangen mellom stamvegnett, hovedvegnett og lokalvegnett utydelig. Trafikksystem, ÅDT og ulykkespunkt vist med stjerne. Ill.: Asplan Viak Trafikkmengde Molde har både mye gjennomgangstrafikk via E39, og mye interntrafikk fra øst til vest og vise versa gjennom sentrum. Andel trafikk gjenspeiles ikke i veg hierarkiet. F.eks. har fylkesveg 400 i følge Vegdatabanken 8000 ÅDT etter avkjøringen til ferga, mens fergetrafikken dvs. stamvegtrafikken bare utgjør 2000 ÅDT. Rundkjøringa ved Moldegård er en flaskehals i ettermiddagstrafikken fordi både rushtrafikk, fergetrafikk og trafikk til og fra flyplassen kommer inn i krysset samtidig. Lyskryss på E39 forverrer situasjonen, og krysset ved Birger Hatlebakksveg bidrar også i negativ retning. Det er også en utfordring å få tømt fergene og sluppet på nye biler fordi fergetrafikken blir stående og vente på å slippe ut fra fergeoppstillingen. Ulykkessituasjon Det skjer ofte mindre uhell mellom biler i rushtrafikken, men sjelden større ulykker. Det er registrert 4 ulykker med lettere skader innenfor planområdet siden av disse var påkjørsler av fotgjengere som krysset fotgjengerfelt; en ved utkjøringen fra ferga, og to ved forbindelsen over til bussholdeplassen nord for E39. 18

19 Trafikksikkerhet for myke trafikanter (gang og sykkel) Det er blandet trafikk av fotgjengere og syklister på egen gang- og sykkelveg langs E39 fra utkjøringen fra fergeoppstillingen opp til krysset ved Birger Hatlebakksveg. Langs fergeoppstillingen er det kun et smalt fortau som fotgjengere og syklister må dele. Nord for krysset ved Birger Hatlebakksveg er det blandet trafikk med fotgjengere syklister og biler. Det er flere steder utilfredsstillende trafikale løsninger for myke trafikanter. Det er i dag trolig ingen barn som har skoleveg i eller gjennom planområdet. Kollektivtilbud Kollektivtilbudet i planområdet er godt. 5 bybusser passerer området og frekvensen er 5 busser per time i hver retning. I tillegg kommer regionbussene og lengre ruter. Flybussen er lagt ned. Moldegård bussholdeplass ligger inne i planområdet, og det er tre andre holdeplasser innenfor en radius på 350 meter og hovedbusstasjonen ligger ca. 700 meter mot sentrum. BARN- OG UNGES INTERESSER Det er i dag ingen tilrettelegging for barn i planområdet. Det er en målsetting for Molde kommune å ha god tilrettelegging for barn og unge i kommunen. SOSIAL INFRASTRUKTUR Skolekapasitet Den generelle utfordringen for utnyttelse av skolekapasiteten i Molde henger sammen med en fleksibel håndtering av skolekretsene. Nærmeste barneskole er Langmyra skole med ca. 550 elever. Den ligger ca. 600 meter unna. Planområdet ligger midt mellom 2 ungdomsskoler; Bergmo ungdomsskole med ca. 385 elever som ligger ca. 2 km. mot øst og Bekkevoll ungdomsskole med ca. 480 elever som ligger ca.2 km mot vest. På grunnlag av den eksisterende demografiske utviklingen og tilgjengelig statistikk, vil 250 nye boliger ikke generere et større antall elever pr. årsklasse enn at det i overskuelig framtid vil kunne håndteres innenfor eksisterende skolestruktur. Barnehagedekning Den nærmeste Banehaugen barnehage ligger ca. 300 meter unna. Barnehagen er godkjent for 20 barnehageplasser, for barn i alderen 0 til 6 år. Barnehagen har 6 plasser til barn under 3 år og 14 plasser for barn over 3 år. Barnehagen eies av Molde Kvinne- og Familielag med støtte fra Molde kommune. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle barnehagetilbudet i hele Molde kommune, også i sentrumsområdene. I dette arbeidet oppfatter en ikke utbyggingen i Grandfjæra som kritisk, og som krever egne rekkefølgekrav. Helse- og velferdstilbud Pleie- og omsorgstjenesten i Molde kommune er inndelt i 5 geografiske omsorgssentra. Grandfjæra ligger innunder Kirkebakken omsorgssenter som også får tjenester fra Røbekk omsorgssenter. Helse og velferdstilbudet i byen utvikles stadig for å møte eldrebølgen i de neste årene. Idrettsfasiliteter Molde kommune har brukt mye ressurser på å ruste opp uteområder for skoler og tilrettelegge for idrettsfasiliteter og friluftsliv. Det nærmeste idrettstilbudet for Grandfjæra er Moldehallen som ligger ca. 800 meter øst for planområdet. Ut over dette er det ca. 1 km til badestrand, turløyper i Moldemarka, kunstgressbaner, osv. i ulike retninger. UNIVERSELL TILGJENGELIGHET Området er ikke tilrettelagt for universell tilgjengelighet i dag. 19

20 PLANBESKRIVELSE OMRÅDEPLAN FOR GRANDFJÆRA I MOLDE TEKNISK INFRASTRUKTUR Vann og avløp Vannforsyningen i området er tilfredsstillende. Type brannvannløsninger/slukkestrategi vil påvirke krav til intern tilrettelegging og fanges opp i det videre prosjekteringsarbeidet. Ingen spesielle utfordringer vedr. overvann. Spillvann må føres til kommunalt ledningsnett, eventuelt ved hjelp av pumpe. Trafo Strømforsyningen i området er tilfredsstillende både for næringsvirksomhet og husholdninger. Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme m.m. Istad Nett AS har konsesjon for levering av fjernvarmenett i et område fra Kviltorp til Kvam, konsesjon av Det er ikke etablert en slik forsyning som berører planområdet, og utbygging her må basere seg på andre løsninger. I energipolitisk handlingsplan er det som alternativ fokusert på lokale større fellesløsninger. Energiforsyningen i området er tilfredsstillende. GRUNNFORHOLD Stabilitetsforhold Norconsult har utført grunnundersøkelser. Boringer viser 0,5 og 6,4 meter med løsmasser over berg ved de undersøkte posisjonene. Løsmassetykkelsen avtar grovt sett mot øst og mot sør. Langs/parallelt med eksisterende fyllingsfot varierer løsmassetykkelsen en god del, men stor dybde til berg er ikke påvist. Løsmassene består av et løst topplag over middels faste til faste masser til berg. Det løse topplaget forventes å bestå av løst lagrede sandige og siltige masser. De fastere massene forventes å være dominert av sand, grus og stedvis bunnmorene mot berg. Det er påvist et lag med siltig leire langs ferjeoppstillingsplassen (Kummuneje 1970). Grunnboringer utført av Norconsult, og marinarkeologiske funn påvist av Vitenskapsmuseet. Ill.: Asplan Viak 20