Oppsummering etter 4. Samling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering etter 4. Samling"

Transkript

1 Vedlegg1 Oppsummeringer fra samlinger Her følger nettverksleders oppsummeringer etter samlingene. Disse begrenser seg til perioden fra fjerde samling. Oppsummeringene er løpende lagt ut til nettverksdeltagerne i LMS. Oppsummering etter 4. Samling Sentralt tema på samlingen var bruk av mappevurdering. Deltagerne oppsummerte at innledningene var for lite retta mot situasjonen i grunnskolen. Skolenes innkjøp LMSet It s learning forutsetter mer oppmerksomhet og opplæring framover. Det var enighet om at overordnet mål for nettverket dette året er å utvikle det som formuleres som pedagogisk merverdi. Neste samling som forsøkes lagt til uke 48, bør konsentreres om hvordan undervisning kan utvikles i It s learning. Deltagerne må planlegge for hvordan egen skole kan utvikle undervisningsopplegg hvor digital teknologi er sentral. Skolens ledelse må legge til rette og skape rom for at lærere kan utvikle undervisning i It s learning. Teknisk ansvarlige må legge til rette for opplæring og funksjonell bruk av utstyret. Enkelte skoler uttrykte ønske om å støtte lærere som vil ta i bruk mappevurdering som pilotprosjekt. Det er mulig å lage et forum på siden vår i Moodle for dette bruket. Et slikt forum kan være et bindeledd mellom lærere og skoler som forsøker å utvikle mappevurdering i fag eller klasser. Det kan være et forum for støtte og erfaringsutveksling i arbeidet. Forumet kan også være med å synliggjøre et pedagogisk nybrottsarbeid i grunnskolen på Helgeland. Hvis deltagere ønsker det kan et slikt prosjekt knyttes til en modul i IKT og læring2 og gi 6 studiepoeng. Skoler og lærere som er interessert i å støtte/delta i et slikt pilotprosjekt bør ta kontakt med Hallstein i løpet av oktober. Mer informasjon vil bli lagt ut i Moodle. Pedagogisk merverdi Det er bra at dette diskusjonsforumet blir tatt i bruk. Jeg benyttet det til å oppsummere samlingen slik jeg hadde erfart den. Petter har et viktig innlegg her hvor han nyanserer oppsummeringen. Han sier at hans skole enda ikke har fått tilgang til It s learning og da er det heller ikke mulig å legge tilrette for at lærere skal utvikle undervisningsopplegg på den plattformen. Jeg vil tro at det er flere skoler som er i samme situasjon? Hvis skolene i nettverket ønsker å prioritere bruk av It s learning,så haster det å få denne plattforma opp å gå. Hva skal til for å få It s learning i systematisk drift? Hvem og hvordan skal gi opplæring til lærere? Det er skolene selv som avgjør hvordan de skal oppnå målene for nettverket å utvikle en pedagogisk merverdi. Det finnes jo andre muligheter for utviklingsarbeid med IKT enn å bruke It s learning. Når jeg leser planene (visjons dokumentet) for de enkelte skolene, så står det lite om hvordan den vellykkede anskaffelsene av datautstyr skal anvendes i undervisning. Jeg tror det blir viktig for skolene å ta denne diskusjonen. Hvordan skal skolens datautstyr brukes for å utvikle læreres undervisning og elevers læring? Disse spørsmålene er viktige for å kunne planlegge neste samling. Torbjørn har et innlegg her

2 hvor han minner oss om gruppas forslag til samlinger. Veronica og jeg har merket oss dette forslaget og vil forsøke å organisere ut fra disse føringene. Vi tror at den ene samlingsdagen kan benyttes til en gjennomgang av It s learning både stuktur og pedagogisk (hvis det er mulig å få avtaler med resurspersoner). Den andre dagen tror vi bør prioriteres slik at skolene skal kunne planlegge og presentere hvordan nettverkets målsettinger skal ivaretas helt konkret. Hva skal være skolens målsettinger for bruk av IKT? Hvordan lære opp og mobilisere lærere, elever og hjem? For oss er det viktig at flere skoler kommer med innlegg her og forteller hvordan de ser på utviklingen av nettverket. Her er målsettingene for nettverket (hentet fra Tom Eriks innledning på første samling): Hovedmål: Gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal skoler, skoleeiere og lærerutdanning bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. Delmål for skoler: Skolen skal ha etablert samarbeid med fokus på utvikling og pedagogisk bruk av IKT via nettverk med andre skoler, skoleeiere og LU/UH-sektoren. Skolen skal ha utviklet plan og iverksatt tiltak for eget utviklingsarbeid knyttet til pedagogisk bruk av IKT, herunder problemstillinger knyttet til barn og unges digitale hverdag. Skolen skal ha egne samarbeidsarenaer der refleksjon over pedagogisk bruk av IKT og elevenes læring har sin naturlige plass. Lærerne og elevene skal bruke IKT i fag der det gir pedagogisk merverdi. Oppsummering av femte samling i Lærende nettverk Dette er en kort oppsummering av viktige poeng som ble uttrykt i diskusjonen om utviklingen av Lærende Netteverk onsdag - slik jeg oppfattet den. Bakgrunnen er en inspirerende gjennomgang av metodiske og didaktiske muligheter i It s learning av Svend Andre Horgen tirsdag. Denne gjennomgangen ble avsluttet med diskusjon mulighetene for å realisere disse føringene på de ulike skolene. Torbjørn D. Moe hadde onsdag en kort oppsummert av enkelte tendenser i arbeidet innen Lærende Nettverk, sammen med visning av muligheter som enkelte dataverktøy åpner for. I forhold til samlingen som helhet var det stilt tre overordnede spørsmål: Hvordan skal pedagogisk målsetting realiseres? Bør det være et et prioritert og samla fokus på IKT og matematikk? Har skolene interesse av en forlengelse av Lærende nettverk ut skoleåret 2008/2009? Deltagelse i et nettverk er forpliktende og langsiktig. Oppstarten av Lærende Netteverk på helgeland er knytta til utviklingen av en visjon uttrykt i et visjonsdokument. Diskusjonen om

3 realisering av en visjon og den pedagogiske målsettingen i LN, viste to flaskehalser av betydning i arbeidet: elevenes tilgang til utstyr og lærernes kompetanse og rammer for IKT arbeid. Elevene har fått betydelig større tilgang til utstyr og programvare som følge av godt arbeid fra RKK og skolerepresentanter i Lærende nettverk. Det er allikevel komplisert å ta i bruk IKTverktøy i undervisningen i stort omfang. En styrking av skolenes undervisningen kan utvikles ved at erfaringer og informasjon fra samlinger i Lærende Nettverk deles med hele lærerværelset. Noen skoler har deltatt i kurs i It s learning. Granmoen skole har delt dette med andre lærere gjennom kurs. Vefsn planlegger kurs på lærerværelset med Horgen. Undervisningen bør utvikles i bredde varierte former for metoder og didaktikk. På de enkelt skolene er det allerede et arbeid hvor IKT er i bruk i vekslende omfang og til dels uavhengig av Lærende Nettverk. Slikt arbeid bør oppsummeres og synliggjøres. Samtidig er også deler av visjonsdokumentet realisert ved de enkelte skolene. På samlingen hadde representanter fra Vefsn forslag til organisering av videre arbeid. Det ble støttet av andre skoler. Vefsn foreslo at neste samling bør utsettes. I stedet bør skoler samles i naturlig grupper for å diskutere oppsummeringer av arbeidet og legge planer for videre arbeid! Nettverksrepresentantene fra f.eks nabo skoler bør samles sammen med nettverksleder og rektor. Dette bør startes opp etter nytt år. Før det må skolenes representanter i Lærende nettverk oppsummere arbeidet skriftelig. Disse oppsummeringene skal legges i Forum hvor det også er mulighet for supplering og diskusjon. Tre spørsmål er sentrale i oppsummerinegne: Hvordan er visjonsdokumentet realisert? Hvordan benyttes IKTverktøy i undervisningen ved den enkelte skole? Hvordan bør den pedagogiske merverdien realiseres videre? På grunnlag av en slik oppsummeringene skal nye samlinger planlegges. Slike oppsummeringer vil også legge grunnlag for å forlenge arbeidet i Lærende Nettverk i skoleåret1008/2009! For de fleste skolene vil det være naturlig å fokusere på It s learning i arbeidet videre. Et slikt arbeid kan utvikles på forskjellige måter. Alle lærere bør logge inn i It s learning hver dag. Intern informasjon bør gies i It slearning. Det bør utvikles reelle oppgaver og behov for bruk av informasjonen i It s learning. Elever kan legge ut sine ukeplaner samt eget arbeid og dele dette med foreldre gjennom It slearning. It slearning har ressurser som digitalt bibliotek, undersøkelser og tester som kan knyttes til undervisning. Det vil også være mulig å utvikle et samarbeid mellom ungdomsskole og videregående skole i It slearning fraværføring i It slearning ved utplassering kan være aktuelt for noen skoler. Lærere kan også dele ukentlig tips om arbeid i It s learning. Andre navn som kan bidra til arbeid i It s learning er Jorunn Sørtveit Hun har erfaring fra bruk av mappefunksjoner. Utvikling av sammensatte tekster kan gjøres i samarbeid med Charlottelund skole i Trondheim. Lærere kan også finne hjelp til bruk av digitale verktøy skolehjelpen.no og MyNerd. HiNesna kan tilby opplæring i Bilde og Video. HiNesnas tilbud om opplegg bruk av IKT i matematikk er av interesse, men bør vente til en samling i mars/april. Et samlet fokus på matematikk og IKT er ikke sentralt i arbeidet nå!. HiNesna 3/12 07 hallstein

4 Oppsummering 6. Samling 14. og 15. mai i Mosjøen Første dag av samlingen var på fru Haugans hotell, andre dag var på Vefsn videregående skole med omvisning på Kippermoen ungdomsskole. Trond Strømsvik fra fylkesmannens kontor åpnet samlingen ved å skissere den overordnede funksjonen til fylkesmannen og oppgavene for Lærende nettverk i året som kommer. Han understreket behovet for å utvikle allsidig rapportering fra Lærende netteverk. Den pedagogiske merverdien bør rapporteres på ulike måter ved hjelp av multimedieverktøy som Wiki, bilde og lyd. Denne innledningen vakte diskusjon. Enkelte mente at krav til rapportering blei overordnet skolenes behov. Skolenes behov ble beskrevet primært som å delta i å opplegg hvor IKT ble rettet mot undervisning og administrasjon. Representanter fra Kippermoen og Granmoen skole så på et ensidig krav til rapportering som lite ønskelig og ville vurdere å trekke seg fra nettverket. Hallstein tok også opp i sin innledning, hvordan rapportering kan utvikles og elevarbeid fokuseres. Han understreket betydningen av lokale nettverk. Etter lunsj viste elever fra Hattfjelldal skole hvordan bilde og video kan utvikles i skolen som elevbedrift. Elevproduktene ble solgt på CD. Elevframføringen imponerte forsamlingen. Resten av dagen ble benyttet til gruppediskusjon. Deltagerne fra Vefsn og Sør Helgeland ble organisert i egne grupper. Gruppa fra Brønnøysund fokuserte på former for rapportering. Det ble formulert ønsket om å utvikle nye undervisningsformer samtidig med opplegg for rapportering ikke fokus på rapportering av gamle opplegg. Gruppa fra Vefsn formulerte en kritikk hvor diskusjonen fra åpningen ble utdypet. Det sentrale for skolene er ikke rapportering, men impulser for ny utvikling. Mye tid er allerede brukt til oppsummeringer og en ytterliggere vektlegging vil trolig gå utover det faglige utbytte for skolene. Et opplegg fra samling som ble frahevet som godt, var Horgens gjennomgang av It s learning. Hans presentasjon var grundig/omfattende og målrettet mot skolen. Slike opplegg kan formidles videre på skolene og i det lokale nettverket. Slike opplegg kan også være utgangspunkt for rapporter med ulik form, innhold og målgruppe. Torbjørn Os formulerte på vegne av seg selv og gruppa(?) en mulig form for videreføring av nettverket. Noen sentrale tema kan vektlegges på samlingene. En dyktig/erfaren innleder kan støttes og suppleres med andre innspill. Temaene kan senere legge grunnlag for ulike former for utdyping og arbeid i skolene og i lokalnettverket. I perioden mellom samlingene kan det jobbes lokalt og resultatene av slik jobbing kan legges fram på senere samling. Diskusjonen ble ikke avsluttet, men fortsatte neste dag på Vefsn vgs. Torbjørns forslag ligger ved som dokument med tittelen Nye ideer. Denne diskusjonen førte fram til et opplegg for neste år hvor tre temaer bør vektlegges. Det ene temaet er spesialundervisning og lese/skrive opplæring. Dette kan legges til Vefsn i januar. Første tema bør være pedagogisk bruk av multimedieverktøy. Dette kan organiseres på samling i slutten av september i Brønnøysund. Forskjellige ideer til aktuelle multimedieverktøy ble diskutert. Slik bruk av multimedieverktøy kan utvikles som sammensatte tekster. Den tredje samling bør være i

5 april og ha tema som IKT i fag og administrative verktøy. Samtidig ville denne samlingen markere avslutingen på Lærende netteverk. Den bør være i Hattfjelldal. Hallstein sa at han skal arbeide for å realisere et slikt program og gi melding om dette i løpet av mai. Skolene får så anledning til å melde fra om de ønsker å fortsette ett år til på grunnlag av dette programmet. Melding fra skole som ønsker å trekke seg må gies til Hallstein snarest. Han vil formidle dette videre til fylkesmann og RKK som kan gi mulighet for andre skoler å tilslutte seg. Frank og Karin ga en omfattende og spennende omvisning på Kippermoen. Skolen er ny og har interessante løsninger både praktisk og pedagogisk. Presentasjonen synliggjorde åpne løsninger i landskap. Disse ble oppsummert som vellykket i forhold til undervisning. Frank vektla spesielt de ulke dataløsningene ved skolen. Viktig å oppsummere er at gode løsninger forutsetter kompetenet lokal medvirkning. Til slutt på samlingen presenterte Håvard Soløy og Torbjørn Martinsen fra HiNesna opplegg for IKT i fag. Håvard presenterte en videreutdanningsmodul for IKT og matematikk som starter opp til høsten. Beskrivelse av modulen i brosjyreform ligger ved. Torbjørn Martinsen presenterte noen aktuelle samarbeidsverktøy. Wiki og Blogg ble spedsilt vektlagt. Etter samlingen har jeg i samspill med RKK, forløpig jobbet med sentrale innledere i forhold til de to første temaene for samlinger: Etter en kartlegging av resurser i forhold til multimediale tekster (bilder/lyd i undervisning/læringssammenheng) er jeg kommet fram til en resursperson ved Høgskolen i Telemark - Hjørdis Hjukse. Hun har lang erfaring fra grunnskolen og har både forsket og drevet kursing/utviklingsarbeid i forhold til sammensatte tekster. Hennes opplegg er undervisningsrettet og ivaretar både praktisk og teoretisk vinkling. Avtalen er at hun tar ansvar for en kursdag - onsdag den 1. Oktober i Brønnøysund. Den 2. oktober har Brønnøysund vgs. meldt at de sannsynligvis kan presentere et opplegg for bruk av multimedieverktøy. Det er kanskje mulig å få andre innslag fra Brønnøysund. Det må også være tid til å la skolene oppsummere eget arbeid og utveksle ideer og erfaring. En avtalen med Arne Trageton er bekrefta. Han skal ha en kursdag 13. Januar i Mosjøen. Trageton har utviklet en egen pedagogikk med data/tastaturbasert begynneropplæring for lese og skriving. Hjelpemiddelsentralen i Nordland ved Leif Rune Willumsen, ønsker å komme den 14.januar for å presentere digitale hjelpmiddel i forhold til spesialundervisning. Jeg skal se litt nærmere på på andre innslag (bl.a. Bindalen), til høsten. På denne samlingen bør lærere knyttet til både IKTnettverket og nettverk for spesialpedagogikk, inviteres spesielt. Det siste samlingen i netteverket tar vi sikte på skal være i Hattfjelldal i april. Den bør være knytta til IKT i fag og administrative system - samtidig vil dette være avslutningssamlingen. Detaljer her må vi komme tilbake til senere. HiNesna 28/5 08 hallstein

6 Oppsummering fra 7. Samling Samlingen var lagt til Brønnøysund videregående skole - linje for Medier og kommunikasjon. Opplegget for samlingen var i samsvar med føringene fra forrige samling. Det var 24 deltagere til stede en skole var fraværende. Fra enkelte skoler stilte flere lærere som hadde interesse av temaet. Bindalseidet friskole var også representert. Første dag av samlingen var organisert rundt Hjørdis Hjukse sin presentasjon av Sammensatte tekster. Denne presentasjonen knytta praktisk arbeid med multimedieverktøy til teori og fagplaner. Et av målene for presentasjonen var at arbeid med Sammensatte tekster skulle kunne videreføres når representantene kom tilbake til egen skole. Samlingen var ment som begynnelsen på et mellomperiodearbeid fram til neste samling. Deltagerne oppsummerte at opplegget var nyttig og egna til videre arbeid. Andre dag av samlingen var forbeholdt deltager i Lærende netteverk - 12 stykker var til stede. Dagen var delt i to. Fram til lunsj presenterte Dagfinn Torgersen fra Medielinja aktuelle verktøy, arbeidsprosesser og elevprodukter. Presentasjonen ga deltagerne en mer avansert forståelse for medieproduksjon enn det som er vanlig i grunnskolen. Siste del av samlingen fokuserte på hvordan arbeidet i Lærende nettverk skal utvikles videre. Vi var enige om at opplegget fra Hjørdis Hjukse kan videreføres mellom samlingene og legger et grunnlag for presentasjon på neste samling. Neste samling er planlagt 13. og 14. januar Januarsamlingens første dag er prioritert i forhold til Tragetons presentasjon av begynneropplæring i lesing og skriving på data. Også her er det ønskelig at flere lærere kan delta. Andre dag her bør benyttes til å oppsummere mellomperiode-arbeidet og presentere produkter som er utviklet ved de enkelte skolene. Der det er naturlig, kan lærere som har utviklet sammensatte multimedieprodukter også få møte på samlingens andre dag. I prosessen med å utvikle Sammensatte tekster (eller andre digitale undervisningsopplegg) er det viktig at skolene forteller hvordan dette arbeidet går. I god tid før årsskiftet bør skolene oppsummere hvordan arbeidsprosessen har utviklet seg, og hva som kan presenteres på samlingen i januar. Slike beskrivelser kan sendes meg, og så legger jeg disse ut i Moodle. Dette året med Lærende nettverk skal fokusere på synliggjøring av bruk av digitale læremiddel i undervisning. På sjette samlingen ble vi enige om at dette best kan gjøres ved at nettverket tilføres presentasjoner av noen utvalgte temaer Sammensatte tekster og Lese-/skriveopplæring på data. På dette grunnlaget kan det utvikles undervisning og opplegg for læring som kan samles og rapporteres. Slike opplegg kan gjøres tilgjengelig innenfor It s learning ved de enkelte skolene. Utvalgte produkter kan også presenters ved HiNesna sitt WEBsted. Ett (eller noen) produkt fra vårt nettverk bør formidles videre til Lærende nettverk sentralt og inngå i en felles database for digitale resurser. Siste samling er det enighet om bør arrangeres i Hattfjelldal til våren. Egentlig var det planlagt å ta opp spesialpedagogiske verktøy andre dag på samlingen med Trageton. På samling nå var vi

7 enige om at det blir for travelt. Andre dag på samlingen i januar bør vies oppsummeringer og presentasjoner av arbeid. Temaet spesialpedagogiske hjelpemidler bør i stedet løftes fram først dag på samlingen i Hattfjelldal. Andre dag av denne samlingen kan organiseres som en avslutning av samlingsarbeidet i Lærende netteverk. HiNesna 10/10 08 hallstein Oppsummering fra åttende samling Denne samlingen fokuserte på Tragetons IKTbaserte skrive- lesepedagogikk, samt skolenes oppfølging av arbeidet med sammensatte tekster. Dag1. Seminar med Trageton om begynneropplæring i lesing og skriving på data. Seminaret var åpent for lærere i RKKområdene, og RKK hadde informert skolene om det. 34 lærere fra forskjellige skoler var tilstede. Lærere fra Lærende netteverk og Vefsn RKK distrikt var i flertall, men også lærere fra Sør Helgeland RKK distrikt var representert. Trageton argumenterte for at barns lesing kan utvikles ved hjelp av skriving, og at skriveopplæringen bør benytte datatastatur som skriveverktøy. Trageton spurte til slutt hvor mange av deltakerne som var interessert i oppfølgingsseminar. Elleve lærere markerte inntresse for dette. Neste dag ble seminaret oppsummert i Lærende nettverk. Det ble pekt på at Trageton knyttet sin lese- og skrive pedagogikk til føringer fra hans verkstedpedagogikk. Det ble oppsummert at flere lærere - deriblant erfarne spesial pedagoger, utrykte skepsis til slike føringer. Trageton deltok på et lignende seminar i Rana neste dag - arrangert av Rana RKK og HiNesna. Det var enighet om at føringer fra dette seminaret var avgjørende for om Lærende netteverk skal være med på å tilby oppfølingsseminar. Dag2. Oppsummering av skolenes pedagogiske bruk av IKT Dagsorden: 8.30 Oppsummering av Trageton-seminaret Innledning IKT i skolen og Rapportering o Kommentarer Presentasjon og oppsummering av IKTopplegg o Kommentarer og erfaringsutveksling Lunsj Utvikling ferdige produkter og rapporter Former for rapporter Opplegg for samlingen i Hattfjelldal Oppsummering Avslutning

8 Seksten lærere var tilstede i tillegg til prosjektleder og representant fra RKK. Alle skolene i Lærende netteverk var representert med unntak av Brønnøysund videregående skole og Salhus barne- og ungdomsskole. Prosjektleder innledet med utgangspunkt i en ny forskningsrapport om IKT i skolen. Konklusjonen i forskningsrapporten var at norsk skoler er rikelig utstyrt, men har en begrenset utvikling av undervisning knyttet til digitale verktøy. Lærende nettverks mål er å styrker det pedagogiske utviklingsarbeidet i skolen. Rapportering av netteverkets utvikling av digital kompetanse er sentralt i nettverkets videre arbeid. Innledningen pekte på ei utvikling i netteverket hvor oppstarten var knytta til etablering av selve netteverket (Tom Erik) og skolenes infrastruktur. Etter det ble utprøving av struktur og programvare sentralt. I siste fase av arbeidet har den pedagogiske innrettingen vært vektlagt. Opplegg i It s learning (Horgen) og Sammensatte tekster (Hjukse) har vært prioritert. Representant fra Granmoen skole oppsummerte en utvikling hvor infrastruktur først etableres, så drar ildsjeler i gang utviklingsarbeid og etter det kan skolens ledelse gjøre dette til hele skolens arbeid og eiendom. I Lærende netteverk framstår disse resursene i form av skoleeiers investeringer, dataansvarlige som pådriver og resursperson samt representanter for skolens ledelse som støtter og tilrettelegge for spredning på skolen. Brønnøysund barne- og ungdomsskole presenterte elevers bruk av PhotoStory for å illustrere femraders dikt. Fredrik pekte på føringer for ulike presentasjons måter og problemer med bruk av PhotoStory. Han skisserte også løsninger for slike problemer. Flere deltager ønsket at neste samling også skal gi plass for Fredriks framstilling av presentasjonsteknikk. Representant fra Kippermoen viste eksempler på elevers bruk a MovieMaker. Et tema var Meg selv med målsetting om produkter som kunne benyttes på en konfirmasjonsdag. Hele 9. klassetrinnet 160 elever, var kurset i bruk av MovieMaker. Det ble også vist eksempler på hvordan direkte faglig innhold som temaet dialekter, kan formidles som sammensatt tekst. Granmoen skole viste eksempler på hvordan bilder kan knyttes til tekst. Elever hadde benyttet foto, ClipArt og manipulert bilder. Dette ble - sammen med effekter, knyttet til tekst. Berg skole viste sammensatte tekster som elver hadde presentert på skolens morgensamling. Temaet var elever på tur, formidlet som bilde tekst og fortellerstemme. Hattfjelldal, Grane og Terråk skole oppsummerte muntlig ulike former for pedagogisk arbeid ved skolen. Grane viste mulig knytting til uteskole. Terråk oppsummerte arbeid med video. Hattfjelldal ble utfordret til å videreutvikle elevbedriftsarbeid som tidligere var presentert på samling. Hvis den presentasjonen og/eller andre oppsummeringer kan ferdigstilles til midten av mars vil deler kunne inngå i prosjektleders rapport til Lærende netteverk. Det oppfordres til at annet relevant materiale fra skolene også legges ut i Moodle. Prosjektleder legger ut en veiledning for dette, men det er en max grense på 30 MB for filer her. Tiden etter presentasjonen ble benyttet til diskusjon om denne typen arbeid og erfaringsutveksling. Potensialet i sammensatte tekster som pedagogiske opplegge ble knyttet til former for rapportering. Kippermoen pekte på at pedagogiske merverdi var sentralt som målsetting for virksomheten til netteverket, slik at dette da også burde være bærende i rapporteringen. Skolene kan velge seg egnede former for rapportering hvor undervisning og

9 læring er sentralt. Samlet kan dette bli et uttrykk for mangfold i netteverket. Utlagt PowerPoint om praksisfortellinger kan være en støtte i arbeidet med å finne egnede strukturer for rapportering. Målet er at alle skolene skal levere en rapport som kan bli en del av det sentrale arkivet for nettverksskolenes utviklingsarbeid. Disse rapportene samt prosjektleders oppsummering presenteres på samlingen i Hattfjelldal. Den avsluttende samlingen i Hattfjelldal ble satt til 22 og 23 april. Invitasjonen av Aschehoug forlag som innleder på samlingen ble sett på som interessant, og skal følges opp positivt. Aschehougs utvikling av digitale læremiddel også for tilpasset opplæring, vil bli et sentralt punkt på samlingen hvis det bekreftes at de stiller. For å i vareta behovet for fokus på tilpasset opplæring dysleksi, så inviteres en resursperson fra Bindalen (Arild Sjøgren) til samlingen. Fredriks gjennomgang av presentasjonsteknikk blir også tema på samlingen. Samlingen bør gi mulighet for besøk på Sameskolen. Skoler som har prioritet på tilpasset undervisning, kan invitere involverte lærere med på samlingen. Lærere som har deltatt i utvikling av den pedagogiske rapporten kan delta på samlingen. Interesserte lærere fra Hattfjelldal bør kunne delta på samlingens første dag. Det bærende temaet på denne avsluttende samlingen vil være skolenes rapport fra sitt pedagogiske utviklings arbeid. Mulig videre arbeid i forhold til digital kompetanse bør også diskuteres hva med utvikling av de lokal nettverkene? På kvelden 22. april bør det arrangeres avslutningsmiddag på en plass med god lokal mat. HiNesna 26. Januar 09 Hallstein

1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland

1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland Nettverksrapport Lærende nettverk Helgeland Rapporten bygger på skolenes måldokument, skolebesøk og vedlagte oppsummeringer fra samlingene. 1. Formelle aspekt ved organisering Lærende nettverk Helgeland

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Lærende nettverk Troms 06-09

Lærende nettverk Troms 06-09 Lærende nettverk Troms 06-09 11 skoler, Utgangspunkt: små og store, godt trent og mindre trent i utviklingsarbeid, godt utstyrt og mindre godt utstyrt, barneskoler og ungdomsskoler, sentralt beliggende

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk (LN) ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nettverksledere: Tjalve Gj. Madsen - tma@hib.no, tlf. 55585804, og

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Hedmark er styrt av Høgskolen i Hedmark avdeling LUNA, allmennlærerutdanningen på Hamar. Nettverksleder har vært

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT

«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT «Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT Nettbasert (MOOC) videreutdanning av matematikklærere på 5-7 trinn

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

NTNU. Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn

NTNU. Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn HOGSKOLEN INORD-TRONDELAG NTNU Lesingsom grunnleggendeferdigheteri alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5-7.trinn Til: skoleeiere i Nord- og Sør-Trøndelag Fra: Region 5. Midt-Norge EVU ansvarlig

Detaljer

Nordic SMART project

Nordic SMART project Nordic SMART project Gulskogen skole Dagsorden 06.09.10 Tid Aktivitet Beskrivelse Ansvarlig 1200-1215 Velkomst og presentasjon Vi møtes på personalrommet på Gulskogen skole. Tar en kjapp gjennomgang av

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Brev til studentene: Samling uke 8 onsdag - fredag kl.12. onsdag og slutt kl.12 fredag med felles lunsj kl.12-12.30. egen matpakke. Håper

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

- Utfordringer med innhold

- Utfordringer med innhold LAVA - Utfordringer med innhold Bent Foyn Norsk Regnesentral Verdikjede - forskning Nettransport Innhold Innholdsproduksjon Pedagogikk Opphavsrettshåndtering Forretningsmodeller Skoler Pedagogikk Dataverktøy

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Pilotprosjektet skal anskaffe, utvikle og sette sammen følgende deler til et helhetlig EVU-tilbud:

Pilotprosjektet skal anskaffe, utvikle og sette sammen følgende deler til et helhetlig EVU-tilbud: Introduksjon til MatteMOOC-prosjektet Den overordnete målsettingen for prosjektet er utvikling og utprøving av et system og modell for storskala etter- og videreutdanning av lærere i grunnopplæringen.

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Det overordnete temaet for nettverksrapporten er å drøfte om Lærende nettverk er en god måte å drive skoleutvikling på. Hvert punkt, utenom de rent

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik:

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6361-1 Arkiv: 614 A2 &31 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL SKOLEEIERANALYSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008 Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk 2 NTNU Program for lærerutdanning, NTNU. Nettverksleder: Universitetslektor Marte Bratseth Johansen Koordinator

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

Utvikle og gjennomføre en opplæringsplan i forbindelse med innføring av læringsplattformen Fronter ved Fillan sentralskole/hitra ungdomsskole

Utvikle og gjennomføre en opplæringsplan i forbindelse med innføring av læringsplattformen Fronter ved Fillan sentralskole/hitra ungdomsskole Presentasjon av bachelorprosjekt Utvikle og gjennomføre en opplæringsplan i forbindelse med innføring av læringsplattformen Fronter ved Fillan sentralskole/hitra ungdomsskole Utført av: Eva Kristin Lindseth

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer