Oppsummering etter 4. Samling

Transkript

1 Vedlegg1 Oppsummeringer fra samlinger Her følger nettverksleders oppsummeringer etter samlingene. Disse begrenser seg til perioden fra fjerde samling. Oppsummeringene er løpende lagt ut til nettverksdeltagerne i LMS. Oppsummering etter 4. Samling Sentralt tema på samlingen var bruk av mappevurdering. Deltagerne oppsummerte at innledningene var for lite retta mot situasjonen i grunnskolen. Skolenes innkjøp LMSet It s learning forutsetter mer oppmerksomhet og opplæring framover. Det var enighet om at overordnet mål for nettverket dette året er å utvikle det som formuleres som pedagogisk merverdi. Neste samling som forsøkes lagt til uke 48, bør konsentreres om hvordan undervisning kan utvikles i It s learning. Deltagerne må planlegge for hvordan egen skole kan utvikle undervisningsopplegg hvor digital teknologi er sentral. Skolens ledelse må legge til rette og skape rom for at lærere kan utvikle undervisning i It s learning. Teknisk ansvarlige må legge til rette for opplæring og funksjonell bruk av utstyret. Enkelte skoler uttrykte ønske om å støtte lærere som vil ta i bruk mappevurdering som pilotprosjekt. Det er mulig å lage et forum på siden vår i Moodle for dette bruket. Et slikt forum kan være et bindeledd mellom lærere og skoler som forsøker å utvikle mappevurdering i fag eller klasser. Det kan være et forum for støtte og erfaringsutveksling i arbeidet. Forumet kan også være med å synliggjøre et pedagogisk nybrottsarbeid i grunnskolen på Helgeland. Hvis deltagere ønsker det kan et slikt prosjekt knyttes til en modul i IKT og læring2 og gi 6 studiepoeng. Skoler og lærere som er interessert i å støtte/delta i et slikt pilotprosjekt bør ta kontakt med Hallstein (hhe@hinesna.no) i løpet av oktober. Mer informasjon vil bli lagt ut i Moodle. Pedagogisk merverdi Det er bra at dette diskusjonsforumet blir tatt i bruk. Jeg benyttet det til å oppsummere samlingen slik jeg hadde erfart den. Petter har et viktig innlegg her hvor han nyanserer oppsummeringen. Han sier at hans skole enda ikke har fått tilgang til It s learning og da er det heller ikke mulig å legge tilrette for at lærere skal utvikle undervisningsopplegg på den plattformen. Jeg vil tro at det er flere skoler som er i samme situasjon? Hvis skolene i nettverket ønsker å prioritere bruk av It s learning,så haster det å få denne plattforma opp å gå. Hva skal til for å få It s learning i systematisk drift? Hvem og hvordan skal gi opplæring til lærere? Det er skolene selv som avgjør hvordan de skal oppnå målene for nettverket å utvikle en pedagogisk merverdi. Det finnes jo andre muligheter for utviklingsarbeid med IKT enn å bruke It s learning. Når jeg leser planene (visjons dokumentet) for de enkelte skolene, så står det lite om hvordan den vellykkede anskaffelsene av datautstyr skal anvendes i undervisning. Jeg tror det blir viktig for skolene å ta denne diskusjonen. Hvordan skal skolens datautstyr brukes for å utvikle læreres undervisning og elevers læring? Disse spørsmålene er viktige for å kunne planlegge neste samling. Torbjørn har et innlegg her

2 hvor han minner oss om gruppas forslag til samlinger. Veronica og jeg har merket oss dette forslaget og vil forsøke å organisere ut fra disse føringene. Vi tror at den ene samlingsdagen kan benyttes til en gjennomgang av It s learning både stuktur og pedagogisk (hvis det er mulig å få avtaler med resurspersoner). Den andre dagen tror vi bør prioriteres slik at skolene skal kunne planlegge og presentere hvordan nettverkets målsettinger skal ivaretas helt konkret. Hva skal være skolens målsettinger for bruk av IKT? Hvordan lære opp og mobilisere lærere, elever og hjem? For oss er det viktig at flere skoler kommer med innlegg her og forteller hvordan de ser på utviklingen av nettverket. Her er målsettingene for nettverket (hentet fra Tom Eriks innledning på første samling): Hovedmål: Gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal skoler, skoleeiere og lærerutdanning bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. Delmål for skoler: Skolen skal ha etablert samarbeid med fokus på utvikling og pedagogisk bruk av IKT via nettverk med andre skoler, skoleeiere og LU/UH-sektoren. Skolen skal ha utviklet plan og iverksatt tiltak for eget utviklingsarbeid knyttet til pedagogisk bruk av IKT, herunder problemstillinger knyttet til barn og unges digitale hverdag. Skolen skal ha egne samarbeidsarenaer der refleksjon over pedagogisk bruk av IKT og elevenes læring har sin naturlige plass. Lærerne og elevene skal bruke IKT i fag der det gir pedagogisk merverdi. Oppsummering av femte samling i Lærende nettverk Dette er en kort oppsummering av viktige poeng som ble uttrykt i diskusjonen om utviklingen av Lærende Netteverk onsdag - slik jeg oppfattet den. Bakgrunnen er en inspirerende gjennomgang av metodiske og didaktiske muligheter i It s learning av Svend Andre Horgen tirsdag. Denne gjennomgangen ble avsluttet med diskusjon mulighetene for å realisere disse føringene på de ulike skolene. Torbjørn D. Moe hadde onsdag en kort oppsummert av enkelte tendenser i arbeidet innen Lærende Nettverk, sammen med visning av muligheter som enkelte dataverktøy åpner for. I forhold til samlingen som helhet var det stilt tre overordnede spørsmål: Hvordan skal pedagogisk målsetting realiseres? Bør det være et et prioritert og samla fokus på IKT og matematikk? Har skolene interesse av en forlengelse av Lærende nettverk ut skoleåret 2008/2009? Deltagelse i et nettverk er forpliktende og langsiktig. Oppstarten av Lærende Netteverk på helgeland er knytta til utviklingen av en visjon uttrykt i et visjonsdokument. Diskusjonen om

3 realisering av en visjon og den pedagogiske målsettingen i LN, viste to flaskehalser av betydning i arbeidet: elevenes tilgang til utstyr og lærernes kompetanse og rammer for IKT arbeid. Elevene har fått betydelig større tilgang til utstyr og programvare som følge av godt arbeid fra RKK og skolerepresentanter i Lærende nettverk. Det er allikevel komplisert å ta i bruk IKTverktøy i undervisningen i stort omfang. En styrking av skolenes undervisningen kan utvikles ved at erfaringer og informasjon fra samlinger i Lærende Nettverk deles med hele lærerværelset. Noen skoler har deltatt i kurs i It s learning. Granmoen skole har delt dette med andre lærere gjennom kurs. Vefsn planlegger kurs på lærerværelset med Horgen. Undervisningen bør utvikles i bredde varierte former for metoder og didaktikk. På de enkelt skolene er det allerede et arbeid hvor IKT er i bruk i vekslende omfang og til dels uavhengig av Lærende Nettverk. Slikt arbeid bør oppsummeres og synliggjøres. Samtidig er også deler av visjonsdokumentet realisert ved de enkelte skolene. På samlingen hadde representanter fra Vefsn forslag til organisering av videre arbeid. Det ble støttet av andre skoler. Vefsn foreslo at neste samling bør utsettes. I stedet bør skoler samles i naturlig grupper for å diskutere oppsummeringer av arbeidet og legge planer for videre arbeid! Nettverksrepresentantene fra f.eks nabo skoler bør samles sammen med nettverksleder og rektor. Dette bør startes opp etter nytt år. Før det må skolenes representanter i Lærende nettverk oppsummere arbeidet skriftelig. Disse oppsummeringene skal legges i Forum hvor det også er mulighet for supplering og diskusjon. Tre spørsmål er sentrale i oppsummerinegne: Hvordan er visjonsdokumentet realisert? Hvordan benyttes IKTverktøy i undervisningen ved den enkelte skole? Hvordan bør den pedagogiske merverdien realiseres videre? På grunnlag av en slik oppsummeringene skal nye samlinger planlegges. Slike oppsummeringer vil også legge grunnlag for å forlenge arbeidet i Lærende Nettverk i skoleåret1008/2009! For de fleste skolene vil det være naturlig å fokusere på It s learning i arbeidet videre. Et slikt arbeid kan utvikles på forskjellige måter. Alle lærere bør logge inn i It s learning hver dag. Intern informasjon bør gies i It slearning. Det bør utvikles reelle oppgaver og behov for bruk av informasjonen i It s learning. Elever kan legge ut sine ukeplaner samt eget arbeid og dele dette med foreldre gjennom It slearning. It slearning har ressurser som digitalt bibliotek, undersøkelser og tester som kan knyttes til undervisning. Det vil også være mulig å utvikle et samarbeid mellom ungdomsskole og videregående skole i It slearning fraværføring i It slearning ved utplassering kan være aktuelt for noen skoler. Lærere kan også dele ukentlig tips om arbeid i It s learning. Andre navn som kan bidra til arbeid i It s learning er Jorunn Sørtveit Hun har erfaring fra bruk av mappefunksjoner. Utvikling av sammensatte tekster kan gjøres i samarbeid med Charlottelund skole i Trondheim. Lærere kan også finne hjelp til bruk av digitale verktøy skolehjelpen.no og MyNerd. HiNesna kan tilby opplæring i Bilde og Video. HiNesnas tilbud om opplegg bruk av IKT i matematikk er av interesse, men bør vente til en samling i mars/april. Et samlet fokus på matematikk og IKT er ikke sentralt i arbeidet nå!. HiNesna 3/12 07 hallstein

4 Oppsummering 6. Samling 14. og 15. mai i Mosjøen Første dag av samlingen var på fru Haugans hotell, andre dag var på Vefsn videregående skole med omvisning på Kippermoen ungdomsskole. Trond Strømsvik fra fylkesmannens kontor åpnet samlingen ved å skissere den overordnede funksjonen til fylkesmannen og oppgavene for Lærende nettverk i året som kommer. Han understreket behovet for å utvikle allsidig rapportering fra Lærende netteverk. Den pedagogiske merverdien bør rapporteres på ulike måter ved hjelp av multimedieverktøy som Wiki, bilde og lyd. Denne innledningen vakte diskusjon. Enkelte mente at krav til rapportering blei overordnet skolenes behov. Skolenes behov ble beskrevet primært som å delta i å opplegg hvor IKT ble rettet mot undervisning og administrasjon. Representanter fra Kippermoen og Granmoen skole så på et ensidig krav til rapportering som lite ønskelig og ville vurdere å trekke seg fra nettverket. Hallstein tok også opp i sin innledning, hvordan rapportering kan utvikles og elevarbeid fokuseres. Han understreket betydningen av lokale nettverk. Etter lunsj viste elever fra Hattfjelldal skole hvordan bilde og video kan utvikles i skolen som elevbedrift. Elevproduktene ble solgt på CD. Elevframføringen imponerte forsamlingen. Resten av dagen ble benyttet til gruppediskusjon. Deltagerne fra Vefsn og Sør Helgeland ble organisert i egne grupper. Gruppa fra Brønnøysund fokuserte på former for rapportering. Det ble formulert ønsket om å utvikle nye undervisningsformer samtidig med opplegg for rapportering ikke fokus på rapportering av gamle opplegg. Gruppa fra Vefsn formulerte en kritikk hvor diskusjonen fra åpningen ble utdypet. Det sentrale for skolene er ikke rapportering, men impulser for ny utvikling. Mye tid er allerede brukt til oppsummeringer og en ytterliggere vektlegging vil trolig gå utover det faglige utbytte for skolene. Et opplegg fra samling som ble frahevet som godt, var Horgens gjennomgang av It s learning. Hans presentasjon var grundig/omfattende og målrettet mot skolen. Slike opplegg kan formidles videre på skolene og i det lokale nettverket. Slike opplegg kan også være utgangspunkt for rapporter med ulik form, innhold og målgruppe. Torbjørn Os formulerte på vegne av seg selv og gruppa(?) en mulig form for videreføring av nettverket. Noen sentrale tema kan vektlegges på samlingene. En dyktig/erfaren innleder kan støttes og suppleres med andre innspill. Temaene kan senere legge grunnlag for ulike former for utdyping og arbeid i skolene og i lokalnettverket. I perioden mellom samlingene kan det jobbes lokalt og resultatene av slik jobbing kan legges fram på senere samling. Diskusjonen ble ikke avsluttet, men fortsatte neste dag på Vefsn vgs. Torbjørns forslag ligger ved som dokument med tittelen Nye ideer. Denne diskusjonen førte fram til et opplegg for neste år hvor tre temaer bør vektlegges. Det ene temaet er spesialundervisning og lese/skrive opplæring. Dette kan legges til Vefsn i januar. Første tema bør være pedagogisk bruk av multimedieverktøy. Dette kan organiseres på samling i slutten av september i Brønnøysund. Forskjellige ideer til aktuelle multimedieverktøy ble diskutert. Slik bruk av multimedieverktøy kan utvikles som sammensatte tekster. Den tredje samling bør være i

5 april og ha tema som IKT i fag og administrative verktøy. Samtidig ville denne samlingen markere avslutingen på Lærende netteverk. Den bør være i Hattfjelldal. Hallstein sa at han skal arbeide for å realisere et slikt program og gi melding om dette i løpet av mai. Skolene får så anledning til å melde fra om de ønsker å fortsette ett år til på grunnlag av dette programmet. Melding fra skole som ønsker å trekke seg må gies til Hallstein snarest. Han vil formidle dette videre til fylkesmann og RKK som kan gi mulighet for andre skoler å tilslutte seg. Frank og Karin ga en omfattende og spennende omvisning på Kippermoen. Skolen er ny og har interessante løsninger både praktisk og pedagogisk. Presentasjonen synliggjorde åpne løsninger i landskap. Disse ble oppsummert som vellykket i forhold til undervisning. Frank vektla spesielt de ulke dataløsningene ved skolen. Viktig å oppsummere er at gode løsninger forutsetter kompetenet lokal medvirkning. Til slutt på samlingen presenterte Håvard Soløy og Torbjørn Martinsen fra HiNesna opplegg for IKT i fag. Håvard presenterte en videreutdanningsmodul for IKT og matematikk som starter opp til høsten. Beskrivelse av modulen i brosjyreform ligger ved. Torbjørn Martinsen presenterte noen aktuelle samarbeidsverktøy. Wiki og Blogg ble spedsilt vektlagt. Etter samlingen har jeg i samspill med RKK, forløpig jobbet med sentrale innledere i forhold til de to første temaene for samlinger: Etter en kartlegging av resurser i forhold til multimediale tekster (bilder/lyd i undervisning/læringssammenheng) er jeg kommet fram til en resursperson ved Høgskolen i Telemark - Hjørdis Hjukse. Hun har lang erfaring fra grunnskolen og har både forsket og drevet kursing/utviklingsarbeid i forhold til sammensatte tekster. Hennes opplegg er undervisningsrettet og ivaretar både praktisk og teoretisk vinkling. Avtalen er at hun tar ansvar for en kursdag - onsdag den 1. Oktober i Brønnøysund. Den 2. oktober har Brønnøysund vgs. meldt at de sannsynligvis kan presentere et opplegg for bruk av multimedieverktøy. Det er kanskje mulig å få andre innslag fra Brønnøysund. Det må også være tid til å la skolene oppsummere eget arbeid og utveksle ideer og erfaring. En avtalen med Arne Trageton er bekrefta. Han skal ha en kursdag 13. Januar i Mosjøen. Trageton har utviklet en egen pedagogikk med data/tastaturbasert begynneropplæring for lese og skriving. Hjelpemiddelsentralen i Nordland ved Leif Rune Willumsen, ønsker å komme den 14.januar for å presentere digitale hjelpmiddel i forhold til spesialundervisning. Jeg skal se litt nærmere på på andre innslag (bl.a. Bindalen), til høsten. På denne samlingen bør lærere knyttet til både IKTnettverket og nettverk for spesialpedagogikk, inviteres spesielt. Det siste samlingen i netteverket tar vi sikte på skal være i Hattfjelldal i april. Den bør være knytta til IKT i fag og administrative system - samtidig vil dette være avslutningssamlingen. Detaljer her må vi komme tilbake til senere. HiNesna 28/5 08 hallstein

6 Oppsummering fra 7. Samling Samlingen var lagt til Brønnøysund videregående skole - linje for Medier og kommunikasjon. Opplegget for samlingen var i samsvar med føringene fra forrige samling. Det var 24 deltagere til stede en skole var fraværende. Fra enkelte skoler stilte flere lærere som hadde interesse av temaet. Bindalseidet friskole var også representert. Første dag av samlingen var organisert rundt Hjørdis Hjukse sin presentasjon av Sammensatte tekster. Denne presentasjonen knytta praktisk arbeid med multimedieverktøy til teori og fagplaner. Et av målene for presentasjonen var at arbeid med Sammensatte tekster skulle kunne videreføres når representantene kom tilbake til egen skole. Samlingen var ment som begynnelsen på et mellomperiodearbeid fram til neste samling. Deltagerne oppsummerte at opplegget var nyttig og egna til videre arbeid. Andre dag av samlingen var forbeholdt deltager i Lærende netteverk - 12 stykker var til stede. Dagen var delt i to. Fram til lunsj presenterte Dagfinn Torgersen fra Medielinja aktuelle verktøy, arbeidsprosesser og elevprodukter. Presentasjonen ga deltagerne en mer avansert forståelse for medieproduksjon enn det som er vanlig i grunnskolen. Siste del av samlingen fokuserte på hvordan arbeidet i Lærende nettverk skal utvikles videre. Vi var enige om at opplegget fra Hjørdis Hjukse kan videreføres mellom samlingene og legger et grunnlag for presentasjon på neste samling. Neste samling er planlagt 13. og 14. januar Januarsamlingens første dag er prioritert i forhold til Tragetons presentasjon av begynneropplæring i lesing og skriving på data. Også her er det ønskelig at flere lærere kan delta. Andre dag her bør benyttes til å oppsummere mellomperiode-arbeidet og presentere produkter som er utviklet ved de enkelte skolene. Der det er naturlig, kan lærere som har utviklet sammensatte multimedieprodukter også få møte på samlingens andre dag. I prosessen med å utvikle Sammensatte tekster (eller andre digitale undervisningsopplegg) er det viktig at skolene forteller hvordan dette arbeidet går. I god tid før årsskiftet bør skolene oppsummere hvordan arbeidsprosessen har utviklet seg, og hva som kan presenteres på samlingen i januar. Slike beskrivelser kan sendes meg, og så legger jeg disse ut i Moodle. Dette året med Lærende nettverk skal fokusere på synliggjøring av bruk av digitale læremiddel i undervisning. På sjette samlingen ble vi enige om at dette best kan gjøres ved at nettverket tilføres presentasjoner av noen utvalgte temaer Sammensatte tekster og Lese-/skriveopplæring på data. På dette grunnlaget kan det utvikles undervisning og opplegg for læring som kan samles og rapporteres. Slike opplegg kan gjøres tilgjengelig innenfor It s learning ved de enkelte skolene. Utvalgte produkter kan også presenters ved HiNesna sitt WEBsted. Ett (eller noen) produkt fra vårt nettverk bør formidles videre til Lærende nettverk sentralt og inngå i en felles database for digitale resurser. Siste samling er det enighet om bør arrangeres i Hattfjelldal til våren. Egentlig var det planlagt å ta opp spesialpedagogiske verktøy andre dag på samlingen med Trageton. På samling nå var vi

7 enige om at det blir for travelt. Andre dag på samlingen i januar bør vies oppsummeringer og presentasjoner av arbeid. Temaet spesialpedagogiske hjelpemidler bør i stedet løftes fram først dag på samlingen i Hattfjelldal. Andre dag av denne samlingen kan organiseres som en avslutning av samlingsarbeidet i Lærende netteverk. HiNesna 10/10 08 hallstein Oppsummering fra åttende samling Denne samlingen fokuserte på Tragetons IKTbaserte skrive- lesepedagogikk, samt skolenes oppfølging av arbeidet med sammensatte tekster. Dag1. Seminar med Trageton om begynneropplæring i lesing og skriving på data. Seminaret var åpent for lærere i RKKområdene, og RKK hadde informert skolene om det. 34 lærere fra forskjellige skoler var tilstede. Lærere fra Lærende netteverk og Vefsn RKK distrikt var i flertall, men også lærere fra Sør Helgeland RKK distrikt var representert. Trageton argumenterte for at barns lesing kan utvikles ved hjelp av skriving, og at skriveopplæringen bør benytte datatastatur som skriveverktøy. Trageton spurte til slutt hvor mange av deltakerne som var interessert i oppfølgingsseminar. Elleve lærere markerte inntresse for dette. Neste dag ble seminaret oppsummert i Lærende nettverk. Det ble pekt på at Trageton knyttet sin lese- og skrive pedagogikk til føringer fra hans verkstedpedagogikk. Det ble oppsummert at flere lærere - deriblant erfarne spesial pedagoger, utrykte skepsis til slike føringer. Trageton deltok på et lignende seminar i Rana neste dag - arrangert av Rana RKK og HiNesna. Det var enighet om at føringer fra dette seminaret var avgjørende for om Lærende netteverk skal være med på å tilby oppfølingsseminar. Dag2. Oppsummering av skolenes pedagogiske bruk av IKT Dagsorden: 8.30 Oppsummering av Trageton-seminaret Innledning IKT i skolen og Rapportering o Kommentarer Presentasjon og oppsummering av IKTopplegg o Kommentarer og erfaringsutveksling Lunsj Utvikling ferdige produkter og rapporter Former for rapporter Opplegg for samlingen i Hattfjelldal Oppsummering Avslutning

8 Seksten lærere var tilstede i tillegg til prosjektleder og representant fra RKK. Alle skolene i Lærende netteverk var representert med unntak av Brønnøysund videregående skole og Salhus barne- og ungdomsskole. Prosjektleder innledet med utgangspunkt i en ny forskningsrapport om IKT i skolen. Konklusjonen i forskningsrapporten var at norsk skoler er rikelig utstyrt, men har en begrenset utvikling av undervisning knyttet til digitale verktøy. Lærende nettverks mål er å styrker det pedagogiske utviklingsarbeidet i skolen. Rapportering av netteverkets utvikling av digital kompetanse er sentralt i nettverkets videre arbeid. Innledningen pekte på ei utvikling i netteverket hvor oppstarten var knytta til etablering av selve netteverket (Tom Erik) og skolenes infrastruktur. Etter det ble utprøving av struktur og programvare sentralt. I siste fase av arbeidet har den pedagogiske innrettingen vært vektlagt. Opplegg i It s learning (Horgen) og Sammensatte tekster (Hjukse) har vært prioritert. Representant fra Granmoen skole oppsummerte en utvikling hvor infrastruktur først etableres, så drar ildsjeler i gang utviklingsarbeid og etter det kan skolens ledelse gjøre dette til hele skolens arbeid og eiendom. I Lærende netteverk framstår disse resursene i form av skoleeiers investeringer, dataansvarlige som pådriver og resursperson samt representanter for skolens ledelse som støtter og tilrettelegge for spredning på skolen. Brønnøysund barne- og ungdomsskole presenterte elevers bruk av PhotoStory for å illustrere femraders dikt. Fredrik pekte på føringer for ulike presentasjons måter og problemer med bruk av PhotoStory. Han skisserte også løsninger for slike problemer. Flere deltager ønsket at neste samling også skal gi plass for Fredriks framstilling av presentasjonsteknikk. Representant fra Kippermoen viste eksempler på elevers bruk a MovieMaker. Et tema var Meg selv med målsetting om produkter som kunne benyttes på en konfirmasjonsdag. Hele 9. klassetrinnet 160 elever, var kurset i bruk av MovieMaker. Det ble også vist eksempler på hvordan direkte faglig innhold som temaet dialekter, kan formidles som sammensatt tekst. Granmoen skole viste eksempler på hvordan bilder kan knyttes til tekst. Elever hadde benyttet foto, ClipArt og manipulert bilder. Dette ble - sammen med effekter, knyttet til tekst. Berg skole viste sammensatte tekster som elver hadde presentert på skolens morgensamling. Temaet var elever på tur, formidlet som bilde tekst og fortellerstemme. Hattfjelldal, Grane og Terråk skole oppsummerte muntlig ulike former for pedagogisk arbeid ved skolen. Grane viste mulig knytting til uteskole. Terråk oppsummerte arbeid med video. Hattfjelldal ble utfordret til å videreutvikle elevbedriftsarbeid som tidligere var presentert på samling. Hvis den presentasjonen og/eller andre oppsummeringer kan ferdigstilles til midten av mars vil deler kunne inngå i prosjektleders rapport til Lærende netteverk. Det oppfordres til at annet relevant materiale fra skolene også legges ut i Moodle. Prosjektleder legger ut en veiledning for dette, men det er en max grense på 30 MB for filer her. Tiden etter presentasjonen ble benyttet til diskusjon om denne typen arbeid og erfaringsutveksling. Potensialet i sammensatte tekster som pedagogiske opplegge ble knyttet til former for rapportering. Kippermoen pekte på at pedagogiske merverdi var sentralt som målsetting for virksomheten til netteverket, slik at dette da også burde være bærende i rapporteringen. Skolene kan velge seg egnede former for rapportering hvor undervisning og

9 læring er sentralt. Samlet kan dette bli et uttrykk for mangfold i netteverket. Utlagt PowerPoint om praksisfortellinger kan være en støtte i arbeidet med å finne egnede strukturer for rapportering. Målet er at alle skolene skal levere en rapport som kan bli en del av det sentrale arkivet for nettverksskolenes utviklingsarbeid. Disse rapportene samt prosjektleders oppsummering presenteres på samlingen i Hattfjelldal. Den avsluttende samlingen i Hattfjelldal ble satt til 22 og 23 april. Invitasjonen av Aschehoug forlag som innleder på samlingen ble sett på som interessant, og skal følges opp positivt. Aschehougs utvikling av digitale læremiddel også for tilpasset opplæring, vil bli et sentralt punkt på samlingen hvis det bekreftes at de stiller. For å i vareta behovet for fokus på tilpasset opplæring dysleksi, så inviteres en resursperson fra Bindalen (Arild Sjøgren) til samlingen. Fredriks gjennomgang av presentasjonsteknikk blir også tema på samlingen. Samlingen bør gi mulighet for besøk på Sameskolen. Skoler som har prioritet på tilpasset undervisning, kan invitere involverte lærere med på samlingen. Lærere som har deltatt i utvikling av den pedagogiske rapporten kan delta på samlingen. Interesserte lærere fra Hattfjelldal bør kunne delta på samlingens første dag. Det bærende temaet på denne avsluttende samlingen vil være skolenes rapport fra sitt pedagogiske utviklings arbeid. Mulig videre arbeid i forhold til digital kompetanse bør også diskuteres hva med utvikling av de lokal nettverkene? På kvelden 22. april bør det arrangeres avslutningsmiddag på en plass med god lokal mat. HiNesna 26. Januar 09 Hallstein