InterCollegas Årgang 46. Livsfasetilpasset prestetjeneste kompetansekatalog

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "InterCollegas. 1-2014 - Årgang 46. Livsfasetilpasset prestetjeneste kompetansekatalog"

Transkript

1 InterCollegas Årgang 46 1 Livsfasetilpasset prestetjeneste kompetansekatalog

2 InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf Fax Kontonr Ansvarlig utgiver: Den norske kirkes presteforening Livet som prest Livsfasetilpasset prestetjeneste Avvikling av boplikt for prester Seminar om prester med utenlandsk bakgrunn REU-konferansen 2013 Lov og rett Kompetansekatalog Forsidefoto: Hirotomo (creative common) Redaktør: Kari Zakariassen Design og layout: Fred Manskow Nymoen, eyego.no Bokanmeldelse Rapporter fra fagrådene Trykk og ekspedisjon: Flisa Trykkeri Papir: 120g MultiOffset Omslag: 190g MultiOffset Opplag: ISSN (online) ISSN X (trykt utgave) Neste utgave: Neste utgave kommer i juni

3 Leiar Livet som prest Den viktigaste arbeidsreiskapen prestar har i utøving av yrket sitt, er den ein er som person. Det er møtet med einskildmenneske, evna til å kommunisere med ei forsamling, og evna til å kunne møte dei andre som gjer ein til ein god prest. Tenesta involverer den vi er som menneske. Det er det fascinerande med prestetenesta, men det er også kanskje det som er mest utfordrande. Arbeidet som kyrkjelydsprest kan i seg sjølv verke grenselaust. Når ein kjører bil gjennom soknet, kan det opplevast som ei reise i dårleg samvit. Der sit den og den som skulle ha vore «vitja, der er den familien som skulle vore følgd betre opp og i det huset sit den einsame gamle som er så glad for besøk. All kunnskap om arbeidslivet understrekar kor viktig det er med grenser. Grenser både i høve til ein sjølv og kva ein kan ta på seg ansvaret for, og grenser i høve til omfanget av dei arbeidsoppgåvene som arbeidsgjevar eller kyrkjelyd forventar at presten skal ta på seg. Tankegangen bak arbeidsmiljølova er at grenser i arbeidslivet er umoteleg viktig også i eit helseperspektiv. Arbeidsgjevaren har rett og slett ikkje lov til å forvente eller pålegge den enkelte arbeidsoppgåver som kan truge helsa til arbeidstakaren. Arbeidsgjevarar i kyrkja er medvitne om gode rammer, og eg trur at dei også ønskjer at ein skal kunne leve eit godt liv som prest gjennom heile livet. For å få det til, så trengst ei tilpassing til tenesta som samsvarar med dei ulike livsfasane ein er i. Arbeidsgjevar og arbeidstakar må saman komme frem til kva for tilrettelegging som trengs for at arbeidstakaren kan ha eit godt liv som prest. Ansvaret for det er delt mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar. Arbeidsgjevaren må Ei god livsfasetilpassing av tenesta er det» viktigaste verkemiddelet for å skape ei berekraftig prestetjeneste for framtida ha god dialog med arbeidstakarar og må leggje dei ytre rammene for tenesta på ein slik måte at det er godt og inspirerande å vere i teneste som prest. Samstundes må arbeidstakarar også ta jobben med å klarere sine eigne forventingar og ambisjonar i forhold til tenesta si. Småbarnsforeldre treng andre tilretteleggingar enn dei som er i siste del av yrkeslivet. Det er ei aukande merksemd om desse utfordringane i kyrkja, men framleis er det mykje å gå på når det gjeld å leggje til rette for gode rammer kring tenesta for den einskilde. Presteforeininga har lenge vore opptekne av livsfasetilpassa teneste. Vi har hatt fokus på dei som er nye i tenesta, og eit eige program for dei er no sett i verk. Vi har også ved ulike høve hevda at vi treng eit aukande engasjement for seniorpolitikk. Vår oppgåve er å utfordre arbeidsgjevarane til å vere kreative og gode organisatorar for å skape gode og føreseielege rammer for tenesta. Samstundes har vi hatt eit langsiktig engasjement for at prestar skal få gode vegleiingstilbod undervegs i arbeidslivet. Eit slikt engasjementet vil vi halde fram med også i tida som kjem. Dette nummeret av Inter Collegas er eit uttrykk for vårt engasjement. Våre tillitsvalde vil halde fram med å arbeide for at både arbeidsgjevar og arbeidstakar er medvitne og tydelege i si tilrettelegging av tenesta. Ei god livsfasetilpassing av tenesta er grunnlaget for ei berekraftig presteteneste for framtida. 3 Foto: Ann-Elin Wang

4 Livsfasetilpasset prestetjeneste Prest og småbarnsforelder Kari Zakariassen 4 Presteforeningens medlemmer er i ulike faser av livet. De forskjellige fasene kan bringe med seg ulike utfordringer knyttet til å være arbeidstaker. Vi har sett nærmere på det å være arbeidstaker og prest i småbarnsfasen. Småbarnsfasen blir brukt som eksempel, men mange av de samme problemstillingene kan gjelde også for andre livsfaser. Erfaringer fra en firebarnsmor Ingvild Osberg, medlem av Presteforeningens sentralstyre, har fire barn og har jobbet som prest i hele barnas oppvekst. Også hennes mann Tor Bjørn Osberg er prest. De har med noen få unntak arbeidet 100 % stilling som menighetsprester begge to. Inter Collegas har intervjuet Ingvild om hennes erfaringer med å være småbarnsmor og arbeide som prest. Hvordan opplevde du at arbeidet som prest lot seg kombinere med familielivet? Vi har opplevd prestejobbene som relativt familievennlige og har vært opptatt av fleksibiliteten som jobben gir. Vi har ikke behøvd å starte dagen så tidlig, det var mulig å bruke god til på å levere i barnehage, på SFO og på skolen. Ved tannlegetimer og besøk på helsestasjonen har det vært enkelt å ta seg «fri» eller omdisponere tiden. Vi har gjort mye kontor- og forberedelsesarbeid hjemme, også hvis det ble mange dager med syke barn. Vi har begge vært fornøyd med å jobbe hjemme, ulempen har vel vært mindre nærvær på kontoret. Hvilke utfordringer møtte du? Utfordringene har selvsagt vært kvelds- og helgearbeidet. Konfirmantarbeidet måtte koordineres slik at vi ikke var borte samtidig. Det fikk vi hjelp av prosten til å håndtere. I de travleste småbarnsårene prioriterte vi ikke å ha felles frihelger hver måned, men kanskje bare én gang i kvartalet. Da ble det færre søndager med barnevakt. Men gjennom konfirmantarbeidet på bygda fikk vi ganske god oversikt over åringer som kunne være aktuelle som barnevakter. Dessuten var ikke de to eldste så gamle før de kunne passe sine yngre søsken. Osberg har ikke hatt besteforeldre eller annen familie i nærheten, og har ikke hatt barnevakthjelp fra dem annet enn til konfirmantleirer og andre lengre fravær. Det betydde at en av de to foreldrene til enhver tid måtte velge bort turer med prostiets prester, stiftsdager og liknende. Hva husker du som mest krevende ved å arbeide som prest samtidig som du har barn? Det vanskeligste var faktisk julaften og 17. mai. Det kan fortsatt være vanskelig, selv om barna begynner å bli store. Etter en julaften da vi hadde to gudstjenester hver, ble vi enige (også med prosten) om at Tor Bjørn skulle ta de fire gudstjenestene på julaften og jeg skulle ta 1. og 2. juledag. Den ordningen hadde vi i

5 Tor Bjørn og Ingvild Osberg Lovverket gir rettigheter mange år. Det var nesten enklere å ha fire gudstjenester enn å pynte og underholde fire barn som ventet på far og på julegavene. Har det vært forventninger du ikke har kunnet innfri? Jeg har ikke hatt mye dårlig samvittighet for at jeg ikke har jobbet nok. Prostene har gjennomgående vært støttende. Kanskje var det gunstig å starte prestejobben i en liten bygd der det ikke var så mye kirkelige «aktiviteter»? Konfirmantarbeid og menighetsråd krevde sitt, men det var ikke mange barneklubber og foreninger som krevde oppmerksomhet. Søndagsskolen måtte jeg starte selv, og den foregikk på lørdager. Jeg tror det kan være et større problem å håndtere store forventninger fra menighetsråd og frivillige i en større menighet. Hvordan tror du barna har opplevd å ha foreldre som er prester? Barna opplever at vi har vært mye hjemme og er fornøyd med det. Heldigvis har de ikke vært så opptatt av hytteliv og helgeturer, ikke vi voksne heller. Julen og påsken tilbringes hjemme, halvparten av vinterferien og høstferien også. Noen fritidsaktiviteter har vært vanskelige å følge opp en av sønnene våre var innom BMX-klubben der det var trening og dugnader svært mange lørdager, søndager og høytidsdager om våren og sommeren. Det var umulig å kombinere med konfirmasjoner, vigsler og gudstjenester. Tre av barna til Ingvild og Tor Bjørn Osberg leker dåp. De ansatte er i mange virksomheter den største ressursen. Derfor bør utgangspunktet for en god personalpolitikk alltid være å tilrettelegge arbeidet slik at man kan beholde medarbeiderne. Gjennom lov- og avtaleverk har arbeidstakere en rekke rettigheter. Personalpolitikken må ivareta rettighetene etter lov- og avtaleverk, og supplere der det er behov for det. At personalpolitikken og arbeidsgivers holdninger bidrar positivt til småbarnforeldres situasjon, kan være avgjørende for at de med omsorgsoppgaver ser seg i stand til å arbeide som prester. Rett til redusert arbeidstid Det følger av arbeidsmiljøloven 10-2 nr 4 at arbeidstakere i utgangspunktet har rett til redusert arbeidstid når det foreligger en begrunnelse av helsemessig, sosial eller velferdsmessig art. Omsorg for mindre barn er en hyppig brukt grunn for redusert arbeidstid. Etter endt avtalt tid med redusert arbeid, går arbeidstakeren tilbake til den opprinnelige stillingsbrøken. På den måten taper en ikke det opprinnelige stillingsnivået. Arbeidstiden kan for eksempel reduseres i form av - kortere arbeidsdager - færre arbeidsdager per uke - arbeidsfrie perioder i løpet av året, for eksempel i skoleferie Retten til redusert arbeidstid er betinget av at dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, hvilket innebærer en interesseavveining mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Basert på ordlyd og praksis skal det en del til for at arbeidsgiver kan motsette seg redusert arbeidstid. Retten til redusert arbeidstid gjelder med redusert lønn med mindre annet er avtalt. Rett til fri hvis barn eller barnepasser er syk Arbeidstaker som har omsorg for barn, har etter arbeidsmiljøloven 12-9 rett til permisjon for tilsyn med barnet når det sykt, for å følge til legeundersøkelse i anledning sykdom, eller når barnepasser er syk eller har fravær på grunn av eget barn. Retten til permisjon gjelder til og med det året barnet fyller 12 år. Arbeidstaker har rett til 10 dager permisjon etter bestemmelsen hvert kalenderår, forhøyet til 15 dager dersom en har mer enn to barn. Antall dager permisjonsrett utvides hvis barnet har kronisk sykdom, langvarig sykdom eller funksjonshemming, eller for foreldre som er alene om omsorgen. Rett til ammefri Det følger av arbeidsmiljølovens 12-8 at kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag. Rett til fritak fra merarbeid og overtidsarbeid I henhold til arbeidsmiljølovens 10-6, som regulerer vilkår for merabeid og overtidsarbeid, har en arbeidstaker rett til å bli fritatt for slikt arbeid når vedkommende av helsemessige eller velferdsmessige grunner ber om det. Omsorg for små barn er en vektig velferdsmessig grunn. 5

6 Livsfasetilpasset prestetjeneste Formelle rettigheter og arbeidslivets krav 6 Lov- og regelverk har mange formelle rettigheter arbeidstakere kan benytte seg av. Men rettighetene har ingen verdi dersom de ikke blir benyttet. Kanskje vil noen tenke at regelverket ikke er laget for denne type arbeid, at det ikke er mulig å benytte seg av retten til permisjon når barnet er sykt fordi det står seks dåpsfamilier klare til å få døpt barna sine, fordi 100 konfirmanter har gledet seg til konfirmasjonsleir eller fordi menighetspedagogen blir stående med hele ansvaret for «Lys Våken». For meg handler en god, ryddig og livsfaseorientert personalpolitikk dypets sett om kirkens redelighet og menneskesyn Slik er det imidlertid ikke. Regelverket er til nettopp fordi det skal kunne brukes når situasjonen krever det. Og da er de seks dåpsfamiliene, 100 konfirmantene og Lys Våken arbeidsgivers ansvar. Det er ikke du som arbeidstaker som skal sitte igjen med den dårlige samvittigheten for at du benytter deg av rettighetene dine. Det er arbeidsgiver som må legge til rette for at arbeidstakerne skal kunne benytte seg av de rettighetene arbeidstakerne har. Arbeidsgiver har ansvaret for å finne og sette inn vikar dersom det er nødvendig, eller å avlyse arrangementer dersom det er nødvendig. Livsfaseorientert personalpolitikk Inter Collegas har vært i kontakt med Gunhild Marchen, som tidligere arbeidet som prest og nå er ph.d.-stipendiat ved Det teologiske Menighetsfakultet. Hun skriver følgende om kirkens livsfaseorienterte personalpolitikk til Inter Collegas: «For meg handler en god, ryddig og livsfaseorientert personalpolitikk dypest sett om kirkens redelighet og menneskesyn. Redelighet fordi kirken ikke skal stjele tid den ikke har betalt for på tross av store behov i en tid preget av kombinasjonen mangel på frivillige og tidkrevende reformer. Menneskesyn, fordi kirken forkynner fra prekestolen at mennesket skal møtes med nåde. Og da må kirkens nåde starte her, i møte med sine arbeidere. Hvis vi forkynner fra prekestolen at Gud tar menneskets erfaringer på alvor, så må også kirken som arbeidsgiver la presters erfaringer få konsekvenser (erfaringer som selvsagt er ulike og individuelle). Kirken er nådeløs som arbeidsgiver, sa en prest en gang til meg. Presten jeg snakket med, opplevde at hans/hennes livsfase og livssituasjon ikke ble tatt hensyn til. Det var ikke rom for tilrettelegging i forhold til arbeidsoppgaver eller arbeidstid. Alle skulle behandles likt. På andre områder i samfunnet vil kirken neppe ta til orde for matematisk likhet. Matematisk likhet skaper ulikhet, sa vår preses i forbindelse med debatten om den videre utviklingen for Den norske kirke. Hvorfor skulle personalpolitikk være et unntak?»

7 Forventninger og sortering av forventningene En opplevelse av ikke å innfri forventninger synes å være noe flere kjenner på. Forventningene kan komme fra flere hold: Indre forventninger og ytre forventninger. Indre forventninger Indre forventninger er forventingene en har til seg selv. En ønsker å lykkes i arbeidet, og en ønsker å lykkes som forelder. Sortering i disse indre forventningene, kartlegging av hvor de kommer fra, hva de er og hvordan de styrer en, er et viktig arbeid. Ytre forventninger Ytre forventninger er forventinger som andre har til en. De ytre forventningene kan komme fra overordnet som gjennom sin måte å organisere og utføre sitt arbeid på skaper forventninger om at andre skal gjøre det på samme måte. Det kan handle om uuttalte forventinger som ligger i arbeidsmiljøet på en arbeidsplass: «Her strekker vi oss så og så langt». Det kan være forventinger fra menighet, menighetsråd og frivillige. Det å la seg styre av indre og ytre forventninger kan føre til at en jobber mer enn en burde for å unngå følelsen av utilstrekkelighet. Men kanskje kunne en sortering i forventningene være til hjelp? Finne frem til tiltak Å sette seg ned med én eller flere for å sortere i de indre og ytre forventningene kan være nyttig. Arbeidsveiledning, enten individuell arbeidsveiledning eller i gruppe, kan være en god arena for arbeid med indre og ytre forventninger. Gjennom å snakke om forventningene, sortere dem og lete frem til utfordringene de medfører, kan det kanskje være lettere å finne frem til tiltak som kan fungere for å løse situasjonen. Dialog med prost God dialog med prosten er avgjørende for å få en jobbsituasjon som fungerer. Uten at prosten vet om utfordringene, har hun eller han heller ingen forutsetninger for å vite at noe bør gjøres. Dersom man har kommet frem til forslag til tiltak, kan disse fremmes for prosten. Man kan gjerne ha med seg en tillitsvalgt på møte med prosten. Tillitsvalgte kan også komme med råd både med tanke på rettigheter og med tanke på fremgangsmåte. Arbeidsveiledning kan være en god arena for arbeid med indre og ytre forventninger Arbeidsgiver må tilrettelegge Arbeidstakerne er virksomhetens største ressurs, og det bør derfor være i arbeidsgivers interesse at arbeidstakeren har forhold på jobben som lar seg forene med arbeidstakerens familiesituasjon. Dersom kirken ikke makter å legge til rette for at arbeidstakerne både kan være arbeidstaker og ha et familieliv, kan det føre til store problemer med prestedekningen. Arbeidsgiver må legge til rette for å unngå at arbeidstakere blir utbrent og for å beholde arbeidstakerne. 7

8 Boligordningen Avvikling av boplikt for prester Per Hostad 8 Departementet informerte 8. januar 2014 om at de vil starte arbeidet med avvikling av dagens tjenesteboligordning for prester. Flertallet av høringsinstansene har gitt støtte til Presteforeningens forslag om en videreføring av en nedskalert boligordning. Departementet har likevel falt ned på at boligordningen skal avvikles. Dette ut fra to hovedbegrunnelser: Tross flertallets ønske om en videreføring av boplikt, ser ikke departementet at høringen har svekket departementets vurderinger. Det andre knytter seg til regjeringsskiftet: «I regjeringens politiske plattform, under omtalen av tros og livssyn, framgår at regjeringen vil fjerne boplikt for prester i Den norske kirke». Føringene til departementet er som følger: «Med bakgrunn i høringen og den politiske plattformen, vil departementet nå utforme et konkret opplegg for å avvikle boplikten for prestene. Opplegget vil bli utformet i samarbeid med kirkelige instanser, Opplysningsvesenets fond, Den norske kirkes presteforening og Fagforbundet TeoLOgene.» Presteforeningen konstaterer at vårt eget forslag samlet betydelig støtte, men at departementet likevel velger en annen løsning. Tjenesteboligordningen er et vesentlig element i presters lønns- og arbeidsvilkår. Presteforeningen savner en konkretisering av hvordan arbeidsgiver vil kompensere bortfallet av bopliktordningen. Dette vil bli et sentralt tema for Presteforeningen i tiden fremover. Boligkonferansen 2014 Boligkonferansen 2014 holdes 18. og 19. mars i Kirkens Hus. Dag én vil være en intern dag for Presteforeningen, hvor tema vil være avviklingen av tjenesteboligordningen. Også i år vil stiftstyrelederne bli invitert i tillegg til de regionale boligombudene. Målet med dagen er å få aktuelle problemstillinger knyttet til konsekvensene av bortfall av boligordningen best mulig belyst i forkant av dag to hvor Opplysningsvesenets fond og departementet deltar. Begge dager vil ha fokus på hva som må komme til erstatning for dagens tjenesteboligordning og hvordan avviklingen av nåværende ordning skal skje. Stikkordsmessig nevnes hensyn til rekruttering til stillinger, kompensasjon for bortfall av sentrale elementer i presters lønns- og arbeidsvilkår og hvordan den enkelte prest/beboer skal ivaretas. Presteforeningen forventer at departementet kommer med mer konkrete og forpliktende utspill samt skisserer en tidsplan for avviklingen.

9 Seminar om prester med utenlandsk bakgrunn Per Hostad Mandag 9. desember ble det avholdt seminar i Kirkens Hus om prester med utenlandsk bakgrunn. Fra Presteforeningens sekretariat deltok studierektor Marit Bunkholt og advokat Per Hostad. 9 Bispemøtets sekretariat ved generalsekretær Christofer Solbakken ledet seminaret. Før det ble åpnet for debatt, ble en del tema presentert gjennom foredrag. Personalsjef Steinar Skomedal (Nidaros) innledet med tema «Erfaringer og utfordringer med utenlandske prester i Dnk. Et nasjonalt perspektiv». Nestemann ut var prost Inge Torset (Namdal) med temaet «Erfaringer lokalt med utenlandske prester.» Øyvind Meling (Kirkerådet) fulgte deretter opp med temaet «Gjennomgang av regelverk og praksis» før Sjur Isaksen (praktikumsleder ved Det teologiske Menighetsfakultet) rundet av med «Kompetansekrav og tilleggsutdannelse for utenlandske prester». Temaet knyttet til tjeneste utført av prester med utenlandsk bakgrunn har stor interesse for Presteforeningen på flere felt. Bytte av land, kultur og språk tilsier stort behov for tilrettelegging. Det påhviler arbeidsgiver et stort ansvar for å legge godt til rette for prest og prestefamilie og det må gis god informasjon om hva som venter i Norge. Det er viktig med en god og tett oppfølgning i oppstartfasen slik at adekvate tiltak kan settes inn for å løse de problem som måtte oppstå. Opparbeiding av gode rutiner vil bidra til at tjenesten kan bli en berikelse både for prest, prestefamilie, og menighet. Det er viktig at nyankomne prester får informasjon om kurs- og etterutdanningstilbud og oppfordres til å melde seg på. Presteforeningen ønsker å spille en aktiv rolle for å ivareta interessene til denne økende medlemsgruppen. En kultur hvor prestene «prøves ut», og de beste beholdes mens de som sliter «avskiltes», er en form for sosial dumping som kirken bør holde seg for god for.

10 Etter- og videreutdanning REU-konferansen 2013 Marit Bunkholt 10 Jeg ønsker meg en «fastprest» Konferansens gjest var Edvard Hoem. Han dro i gang forsamlingen til dagens første samtale rett før lunsj, med foredraget «Min prest». Med en blanding av minner, refleksjoner og fortellinger fikk han fram sitt ønskebilde av prestene vi trenger framover. Kort oppsummert kunne man synes å høre at nåtidas prest i Hoems øyne ligger nærmere den presten som sikrer folk relevant kirkelig betjening når de trenger det en slags «fastprest» heller enn det problematiserte bildet av presten i det flerkulturelle samfunnet som Hoem mener å finne i Stålsettutvalgets utredning. Imidlertid var det ikke der det begynte. Edvard Hoem ønsker seg en «fastprest» REU-konferansen 21. november var viet endringene i etter- og videreutdanningsfeltet (EVU) for prestene. Som vanlig ble konferansen arrangert i et samarbeid mellom Bispemøtet og Presteforeningen. Konferansen samlet representanter fra bispedømmeadministrasjonene, de regionale etterutdanningsutvalgene (REU), departementet, Bispemøtet, lærestedene, Kirkerådet, KA og arbeidstakerforeningene. Å lede kompetente arbeidstakere Ved siden av Hoems innlegg var tida før lunsj først og fremst viet kirkeledelsen her representert ved departementet og bispemøtet. Ingrid Vad Nilsen, ekspedisjonssjef i kirkeavdelingen i Kulturdepartementet, holdt det første innlegget på årets konferanse. Hun gjorde rede for bakgrunnen for de endringene som skjer på EVU-feltet, og påpekte at hovedpoenget med endringen er å styrke arbeidsgivers rolle på feltet. Endringenes mål er å sikre etter- og videreutdanningens kvalitet, og fortsatt forutsigbarhet i tilbudet på feltet. Hensikten er ikke å spare penger. Den nye arbeidsfordelingen mellom partene som bidrar i EVUfeltet gjør arbeidsgiver ansvarlig for å sette mål for EVU-arbeidet, og legge til rette for deltakelse for den enkelte prest. EVU-midlene skal fra følge deltakerne, slik at bispedømmene blir kjøper av plasser på de utdanningene som tilbys etter bestilling fra Bispemøtet. Medbestemmelsen for arbeidstakerne skal være som før, og sentralt og regionalt etterutdanningsutvalg tydeliggjøres som organer for planlegging og drøfting. Som flere andre innledere var Vad Nilsen opptatt av å understreke den viktige rollen Presteforeningen har hatt i EVU-sammenheng. Arbeidstakerforeningenes bidrag er selvsagt fortsatt ønsket og nødvendig i EVU-arbeidet. Profesjon og person Preses Helga Haugland Byfuglien spurte seg selv og konferansedeltakerne «Hva slags kompetanse trenger prestene?» Hun la vekt på presteyrkets særpreg av å skje i spennet mellom faglig arbeid og menneskelige møter. Med utgangspunkt i dette, pekte hun på behovet for å kunne «tolke», «møte» og «være og gjøre». Prestene trenger i sin virksomhet evne til å tolke, også fordi vi mer og mer trenger å forstå det ukjente. Presten som tolk må evne samtidig å være en tro forvalter og en kritisk tenker. Kompetansen til å møte trengs både i møte med mennesker som søker prestens tjenester, men også i samarbeid med kolleger, medarbeidere og frivillige. Være og gjøre innebærer å ta på alvor prestens daglige liv, hvor yrke og person er vevet tett sammen, både for presten selv og for «de andre». For øvrig understreket Haugland Byfuglien at samarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene ikke skal reduseres på EVU-feltet. Det skal følges opp i

11 tråd med hovedavtalen, og hun pekte også på fagrådene i Presteforeningen og hvilken verdi de har hatt og fortsatt bør ha. På innholdssiden framholdt hun mastergradene i praktisk teologi som noe å bygge videre på for å sikre kvaliteten på videreutdanningen. Ledelse, samhandling og kvalitet Etter lunsj la bispemøtets administrasjon fram hvordan de ser for seg at Behovet for møtesteder mellom aktørene på EVU-feltet var også en del av seniorrådgiver Inge Westlys budskap. Bispemøtet som bestiller av videreutdanning vil arrangere jevnlige EVU-konferanser for aktuelle tilbydere av kurs. Her vil det bli mulig med dialog mellom aktørene. Bispemøtet kan melde inn hvilke behov de ser, arbeidstakerorganisasjonene melder behov sett fra sitt ståsted, mens lærestedene på sin side får mulighet til å presentere hvilke utdanningstiltak som kan avfødes av aktuell forskning og fagutvikling. Westly satte videre forsamlingen inn i hvordan man så langt ser for seg samspillet mellom kompetanseplaner som styringsredskap, offentlig utlysning av kursbehov, bispedømmene som videreutdanningskjøpere og den enkelte prests kompetansebehov og -ønsker. Her letes det bordet. Ledelsen av konferansen gled i samhandlingens ånd nå sømløst over fra Presteforeningen til Bispemøtet. Inge Westly sendte konferansedeltakerne ut i summegrupper og samlet dem inn igjen til en samtale i plenum. Det er å håpe at man gikk ut fra konferansen etter Bispemøtets generalsekretær Solbakkens korte oppsummering med et noe mer felles ståsted i forståelsen av hva endringene innebærer for den enkelte aktør. 11 deres nye rolle skal formes i relasjon til andre aktører og feltet som helhet. Under overskriften «Kompetanseplaner, organisering og økonomi», ble deltakerne i ekspressfart ført inn i de praktiske konsekvensene av endringene departementet har fastsatt. Generalsekretær Christofer Solbakken var opptatt av hvordan ledelse kan skje i samhandling, og presiserte som flere andre at medbestemmelsen på feltet skal bli minst like god som i dag. Han hevdet at det kan bli god bruk for Presteforeningens fagråd framover, og kanskje vil også REU-konferansene bli enda viktigere i framtida, som et møtested for drøfting og idémyldring. etter løsninger på kort og lang sikt for å sikre at EVU-tilbudet framstår som kontinuerlig og relevant. På detaljnivået er en del fortsatt uklart, men fra januar 2014 er man uansett i gang. Den første EVU-konferansen avholdes 17.januar. Mastergradene i praktisk teologi og de teologiske lærestedenes sentrale rolle i EVU-arbeidet ble igjen understreket, sammen med behovet for aktiv deltakelse fra arbeidstakerorganisasjonene. Responser og diskusjon En rekke responser fra de aktuelle partene i feltet; prostene, bispedømmekontorer, lærestedene/kompetanserådet og arbeidstakerorganisasjonene la grunnlaget for den videre samtalen med innspill i forskjellige retninger. Sentrale tema som samhandling, bruk av EVU-midler, sikring av EVU-økonomi i budsjettering, forståelsen av teologi, mastergradenes videre rolle, studiepoeng som signal om kvalitet, regionale forskjeller, forholdet mellom etterutdanning og videreutdanning med mer kom på Ettertanke Presteforeningens deltakere fra sekretariat og sentralstyre spurte seg selv etter konferansen: «Hva hørte vi?» Her er noe av det vi hørte som vi ser som særlig viktig for våre medlemmer: Medbestemmelsen på EVU-feltet er selvsagt og består som i dag i SEU og REU Presteforeningens historiske rolle høster anerkjennelse fra de fleste Mastergradene i praktisk teologi er kommet for å bli og består som en sentral ramme for presters EVU Fagrådene og utdanningsavdelingen i Presteforeningen er fortsatt ønsket som aktør på feltet Biskopenes ledelse på EVU-feltet skjer ikke i et tomt rom; det fins en historie, det fins behov og det fins aktører som ønsker å bidra

12 Lov rett Fire nye Ole Jacob Støle 12 Fra trådde fire diskrimineringsvernlover i kraft i Norge. Dette gjelder følgende lover: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønns-identitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering) Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskrimineringsog tilgjengelighetsloven) De nye lovene skal omfatte det som tidligere har vært dekket av likestillingsloven av 1978, arbeidsmiljøloven av 2005 kapittel 13 (vern mot diskriminering), diskrimineringsloven av 2006 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av De nye lovene er i stor grad en videreføring av gjeldende rett når det gjelder vernet mot diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, deltidsansettelse og midlertidig ansettelse. Vernet mot diskriminering på grunn av seksuell orientering er utvidet fra bare å gjelde i arbeidsforhold og boligforhold til å gjelde på alle samfunnsområder. Det er gjort relativt omfattende lovtekniske og språklige endringer i samtlige diskrimineringsvernlover. Forbud mot diskriminering på alle områder i samfunnet Diskrimineringsvernet gjelder på alle områder i samfunnet. Diskrimineringsforbudet gjelder derfor både i arbeidsforhold og utenfor arbeidsforhold. Det er gjort unntak fra det generelle diskrimineringsforbudet for familieliv og andre rent personlige forhold. Tros- og livssynssamfunnenes adgang til å forskjellsbehandle følger av den generelle bestemmelsen om lovlig forskjellsbehandling og ikke av egne bestemmelser. Det er i forarbeidene understreket at forslaget om en likelydende, generell bestemmelse om lovlig forskjellsbehandling ikke innebærer innsnevring av tros- og livssynssamfunnenes adgang til lovlig forskjellsbehandling. Formålet med diskrimineringsvernet er å oppnå likestilling Formålet med de ulike diskrimineringsforbudene er å oppnå likestilling. Med likestilling skal forstås likeverd, like muligheter og rettigheter, samt tilgjengelighet og tilrettelegging. Diskriminering er forbudt De fire nye lovene forbyr diskriminering på bakgrunn av henholdsvis kjønn, seksuell orientering, etnisitet, religion og livssyn samt diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er tillatt etter lovenes unntaksbestemmelser. Diskrimineringsforbudet gjelder både direkte forskjellsbehandling og indirekte forskjellsbehandling. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes det aktuelle diskriminerings-grunnlaget. Foto: Ann-Elin Wang

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen Diskrimineringsjussen i et nøtteskall Stian Sigurdsen Diskrimineringsvernet Likestillings- loven Diskrimineringsloven Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven (DTL) Arbeidsmiljøloven kapittel 13 kjønn verner

Detaljer

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Detaljer

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Anonymisering - vikariat ikke forlenget Anonymisering - vikariat ikke forlenget Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 12. desember 2010 fra NTL på vegne av A. NTL ber ombudet vurdere om A ble forskjellsbehandlet på grunn

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011 NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / Dato: 03.10.2011 En kvinne anførte at hun hadde blitt diskriminert av et vikarbyrå, da et tilbud falt bort etter at

Detaljer

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars Tema for dagen Omfangsundersøkelsen Vernet mot graviditetsdiskriminering Aktuelle problemstillinger

Detaljer

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Kysthospitalsaken (Brev fra sykehuset til fastlegen) Kjære kollega. Du har søkt om innleggelse for Herr X. Behandlingstilbud

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Helene Jesnes og Cathrine Sørlie Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig forvaltningsorgan

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for

Detaljer

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet Religion på arbeidsplassen Ronald Craig Likestillings- og diskrimineringsombudet Spørreforbud i ansettelse Diskrimineringsloven 7 Religiøse eller kulturelle spørsmål Likestillingsloven 4 graviditet, adopsjon

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 14. desember 2009 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet.

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 4. september 2007 fra A. A mener seg forbigått til andregangsintervju ved Tollregion

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE Annecke Brantsæter Jenssen 18. Juni Innhold Rekruttering - ansettelse Før ansettelse Selve ansettelsen Prøvetid Fravær Korreksjon og opphør av arbeidsforhold Navn

Detaljer

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra Skolenes Landsforbund på vegne av deres medlem A av 24. september 2007. Skolenes

Detaljer

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4.

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. NOTAT Saksnr.:10/1095 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. Dato: 14.02.2011 Elever med nedsatt funksjonsevne ble permittert fra undervisning på grunn av streik ikke brudd Ombudet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Vår ref.: Deres ref.: Dato: 09/1639-15- 11.10.2012 Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Ombudet fant at formuleringen «samlivsform kan bli

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rendalen kommunehus ( kommunestyresalen) Møtedato: 18.04.2012 Tid: Kl. 09.00 - kl. 09.30 Til stede i møtet: Medlemmer: Karin Wiik, Astrid

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

Reformasjon nå. Periode Høst 2016 vår 2017

Reformasjon nå. Periode Høst 2016 vår 2017 Det teologiske Menighetsfakultetet, Det teologisk fakultet UiO, Praktisk-teologisk seminar, VID vitenskapelige høgskole, NLA Høgskolen og Presteforeningen tilbyr i samarbeid med Bispemøtet: Reformasjon

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Tilsettinger og overtallighet

Tilsettinger og overtallighet Tilsettinger og overtallighet 12. april 2012 Hvor står det? Håndbok Oslo kommunes tariffområde Forvaltningsloven Opplæringsloven og forskrifter til opplæringsloven Arbeidsmiljøloven Rundskriv nr 7/2010

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig flere

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig

Detaljer

NOTAT Til: Kommunikasjonsavdeling

NOTAT Til: Kommunikasjonsavdeling NOTAT Til: Kommunikasjonsavdeling Fra: Monica Hox Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/604-29/MH 20.08.08 ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Universell utforming Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Parkeringsplasser 5-10% av p-plassene, minimum 1 plass ved alle bygg NHF mener det alltid

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

KM 7.1.2/07. INNLEDNING Det vises til telefonsamtale med Gunnar Thelin samt e-post med vedlegg av 29 august 2007.

KM 7.1.2/07. INNLEDNING Det vises til telefonsamtale med Gunnar Thelin samt e-post med vedlegg av 29 august 2007. KM 7.1.2/07 N O T A T Til: Fra: Ansvarlig advokat: Kirkerådet v/ Gunnar Thelin ARNTZEN de BESCHE Advokatfirma AS v/anne Marie Due Anne Marie Due Dato: 5. september 2007 Vår ref: AMD\ KIRKEMØTETS BEHANDLING

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Vår ref. Dato: 10/35-29 /SF- / 07.11.2011 Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: Sakens bakgrunn X jobbet som hjelpepleier

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Alstahaug kommune MØTEINNKALLING

Alstahaug kommune MØTEINNKALLING Alstahaug kommune MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Botnkrona Møtedato: 28.01.2016 Tid: 09:00-14:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Referat fagråd for arbeidsveiledning (FABV), 19. oktober 2015

Referat fagråd for arbeidsveiledning (FABV), 19. oktober 2015 DEN NORSKE KIRKE Bispemøtet Referat Til: Fagråd for arbeidsveiledning Kopi til: Vår ref: 15/453-7 (15/38895) - INW Dato: 3.11.2015 Sak: 15/453 FAGRÅD FOR ARBEIDSVEILEDNING (ABV) Referat fagråd for arbeidsveiledning

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 9. juni 2009 på ombudets uttalelse

Detaljer

Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet. En etnisk russisk kvinne hevdet at hun ble diskriminert grunnet sin etnisitet da hun

Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet. En etnisk russisk kvinne hevdet at hun ble diskriminert grunnet sin etnisitet da hun NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/835-15 /SF-801, SF-422, SF-421, SF-512.1, SF-902, SF-821, SF-825, SF-833, SF-853 / Dato: 02.11.2011 Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om aldersdiskriminering av kvinnelig jobbsøker

Anonymisert versjon av sak om aldersdiskriminering av kvinnelig jobbsøker Anonymisert versjon av sak om aldersdiskriminering av kvinnelig jobbsøker Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 11. oktober 2008. A hevder at en kommunes utlysningstekst strider

Detaljer

Uttalelse i sak om diskriminerende stillingsannonse og praksis - varsel om hastevedtak

Uttalelse i sak om diskriminerende stillingsannonse og praksis - varsel om hastevedtak Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/53 09.01.2014 Uttalelse i sak om diskriminerende stillingsannonse og praksis - varsel om hastevedtak Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til en rekke henvendelser,

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

12/1022-26.02.2013. Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd og Arbeidsmiljøloven 13-1(1)

12/1022-26.02.2013. Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd og Arbeidsmiljøloven 13-1(1) Dato: 12/1022-26.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1022 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd og Arbeidsmiljøloven 13-1(1) Uttalelsesdato: 18.12.2012 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 18. desember 2007 fra en fagorganisasjon på vegne av medlemmet A.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 18. desember 2007 fra en fagorganisasjon på vegne av medlemmet A. Dok. ref. 07/2096-23/SF-414, SF-711, SF-821, SF- 900//CAS Dato: 05.03.2009 ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 07/2096 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 18. desember

Detaljer

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) DATO: LOV-2008-06-20-42 DEPARTEMENT: BLD (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. september 2014

VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. september 2014 Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 26.09.2014 Ref. nr.: 14/79623 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/8-2013 Dokument nr.: 13/01571-1 Arkivkode: 0 Dato: 22.10.2013 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeid og fritid i helge- og høytider På bakgrunn

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

Ombudets uttalelse OMBUDETS UTTALELSE 12/1924 11.03.2013

Ombudets uttalelse OMBUDETS UTTALELSE 12/1924 11.03.2013 Vår ref.: Dato: 12/1924 11.03.2013 Ombudets uttalelse Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet og forestående foreldrepermisjon i forbindelse med ansettelse i fast

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Sykehjemspresttjenesten i Oslo

Sykehjemspresttjenesten i Oslo Sykehjemspresttjenesten i Oslo I forbindelse med behandlingen av Oslo kommunes budsjett for 2016, ble det vedtatt at sykehjemspresttjenesten skulle evalueres. Sykehjemsetaten har foretatt en egen vurdering

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet har funnet til sammen syv stillingsannonser hvor det søkes etter salgskonsulenter.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har funnet til sammen syv stillingsannonser hvor det søkes etter salgskonsulenter. Dok. ref. Dato: 07/18-6/LDO-331//AKL 04.06.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK 07/18 Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til annonser på Finn.no

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

Introduksjonsloven 4. 27. oktober 2014. Karen Hansson Lura Fylkesmannen i Rogaland

Introduksjonsloven 4. 27. oktober 2014. Karen Hansson Lura Fylkesmannen i Rogaland Introduksjonsloven 4 27. oktober 2014 Karen Hansson Lura Fylkesmannen i Rogaland 1 TILSYN 4 annet ledd har vært og er tilsynstema for Fylkesmannens tilsyn år 2013 2015 Introduksjonsprogrammet skal være

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Arbeidsveiledning i en kirke i endring

Arbeidsveiledning i en kirke i endring Arbeidsveiledning i en kirke i endring ABV-konferansen, Bøler kirke 2012 ABV - båret av visjoner erfaringsorientert læring mulighet til å utvikle yrkesmessig og personlig identitet med tanke på tjenesten

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE

KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Administrasjonsutvalget sak 446/08 DEL 1: INNLEDNING 1. Bakgrunn: Behov All forskning og statistikk tilsier at det kommer til å bli mangel på arbeidskraft

Detaljer

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 7. juni 2007 en henvendelse

Detaljer

Arbeidslivsdag UiA 2013

Arbeidslivsdag UiA 2013 Arbeidslivsdag UiA 2013 Når utlyses stillinger? Hver kommune utlyser i felles annonse (hovedutlysning). Denne gjelder for faste stillinger og vikariater fra skolestart høsten 2013. Søknadsfrist som regel

Detaljer

Arbeidsveilederutdanning AVU 2009-2012

Arbeidsveilederutdanning AVU 2009-2012 Arbeidsveilederutdanning AVU 2009-2012 Historikk Behov for nye veiledere Faglige valg Studiet 1 Historikk veilederutdanning AVU i Den norske kirke 1980-årene: Pionerprosjekter veiledning 1990 Kirkemøtevedtak:

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 28. oktober 2008 en klage fra Islamsk Råd Norge, på vegne av A. A søkte om

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

13/7 18.09.2013. Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1.

13/7 18.09.2013. Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1. Vår ref.: Dato: 13/7 18.09.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1. Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn Sammendrag: Saken gjaldt en assistent i en barnehage som søkte arbeidsgiver om velferdspermisjon med lønn på Store Bededag. Klager er dansk statsborger, og medlem av den danske folkekirken. Kommunens personalreglement

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Uttalelse - anonymisert versjon

Uttalelse - anonymisert versjon Til: Fra: Arshad Khan Dok. ref. Dato: 08/1345-11/SF-//AKH 23.02.2009 Uttalelse - anonymisert versjon UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 25. september

Detaljer

1 Ansettelsesretten. Retten til å velge sine ansatte 16/04/2015. Retten til å velge sine ansatte. Grunnleggende behov v/ansettelser

1 Ansettelsesretten. Retten til å velge sine ansatte 16/04/2015. Retten til å velge sine ansatte. Grunnleggende behov v/ansettelser Retten til å velge sine ansatte Partner, Jan Fougner, Advokat (H), Professor II Ph.D. Handelshøyskolen BI Arbeidsrettskonferansen HR Norge 16. april 2015 1 Ansettelsesretten Retten til å velge sine ansatte

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer