Helsepedagogikk i våre helseforetak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsepedagogikk i våre helseforetak"

Transkript

1 Helsepedagogikk i våre helseforetak Rapport Helsepedagogikk 2014/06 Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring, Helse Sør-Øst.

2

3 Sammendrag Rapporten Helsepedagogikk i våre helseforetak er resultat av et prosjektarbeid i Helse Sør- Øst i , ledet av Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring (Regionalt LMS). Prosjektdeltakerne var fagpersoner og brukerrepresentanter som har erfaring med pasient- og pårørendeopplæring, og som har kompetanse i helsepedagogikk. Bakgrunnen for prosjektet finner vi i Regional strategi for pasient- og pårørende opplæring (PPO strategi HSØ 2013), som peker på behovet for å videreutvikle fagpersoners helsepedagogiske kompetanse, og ønsket om et felles grunnlag for kompetanseutvikling i helsepedagogikk i Helse Sør-Øst. I rapporten presenterer vi en kartlegging av kompetanseutviklingen i helsepedagogikk som gis i helseforetakene i Helse Sør-Øst. Vi gjennomgår og vurderer resultatene av kartleggingen, og til slutt gir vi noen anbefalinger om hva kompetanseutviklingen i helsepedagogikk bør inneholde. Rapportens målgruppe er fagmiljøer med særlig kompetanse i helsepedagogikk og/eller pasient- og pårørendeopplæring, ledere i klinikker/avdelinger, og strategisk ledelse i helseforetakene. Alle deler de på ansvaret for pasient- og pårørendeopplæringen og implementeringen av denne i organisasjonen. For Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring Kristiansand, 26 august 2014 Håvard Dahl Prosjektleder Mirjam Lien Smedsrød Leder Regionalt LMS

4 Innhold 1. Innledning Hensikt Målgruppe Organisering og gjennomføring Bakgrunn Teoretisk rammeverk for pasient- og pårørendeopplæringen i spesialisthelsetjenesten Mål med pasientopplæringen Juridiske og politiske føringer Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Sør-Øst Konsekvenser for praksis Kartlegging Helseforetakenes kompetanseutvikling i helsepedagogikk Gjennomgang og vurdering Mål og læringsutbytte Målgrupper og deltakerforutsetninger Arbeidsmetoder Teoretiske perspektiver og valg av innhold Rammefaktorer Evaluering Anbefalinger Målgrupper Mål og læringsutbytte Fagpersoners læringsutbytte Erfarne brukeres læringsutbytte Teoretiske perspektiver, valg av innhold og arbeidsmetoder Rammefaktorer Evaluering Referanser Vedlegg Deltakerne i prosjektet Akershus universitetssykehus Oslo universitetssykehus Sunnaas sykehus Sykehuset i Vestfold... 33

5 6. Sykehuset Innlandet Sykehuset Telemark Sykehuset Østfold Sørlandet sykehus Vestre Viken Diakonhjemmet Sykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus... 46

6 1. Innledning 1.1 Hensikt Hensikten med denne rapporten er å bidra til et felles grunnlag for kompetanseutvikling i helsepedagogikk i Helse Sør-Øst, i tråd med Regional strategi for pasient- og pårørende opplæring (PPO strategi HSØ 2013). Administrerende direktør i Helse Sør- Øst RHF uttrykte i sin vurdering av strategien at: Pasient- og pårørendeopplæring utfordrer helsepersonells faglige kompetanse i møte med pasienter og pårørende. Helsepersonells veiledende og pedagogiske rolle må utvikles, hvilket innebærer en faglig og kulturell endringsprosess (Styresak nr , HSØ RHF). Det er et strategisk vaig i Helse Sør-Øst å videreutvikle fagpersoners helsepedagogiske kompetanse (Kvalitetsstrategi HSØ 2013, PPO strategi HSØ 2013). Helsepedagogikk kan forstås som alt som angår læring, utvikling, veiledning og undervisning i en helsesammenheng, i et samarbeid mellom pasient, pårørende og fagperson (PPO strategi HSØ 2013). Bruk av helsepedagogikk legger til rette for læringsprosesser som fremmer pasienters og pårørendes helse, mestring og livskvalitet. Rapporten presenterer en kartlegging av kompetanseutviklingen i helsepedagogikk som tilbys i helseforetakene i Helse Sør-Øst. Resultatene av kartleggingen vurderes i relasjon til teori og andre relevante faglige ressurser. Til slutt presenteres anbefalinger til hva kompetanseutvikling i helsepedagogikk bør inneholde. Anbefalingene som gis er rettet mot helseforetakenes arbeid med kompetanseutvikling i helsepedagogikk. Rapporten kan også brukes som innspill i nasjonalt utviklingsarbeid innen helsepedagogikk. 1.2 Målgruppe Rapportens målgruppe er tredelt: Helsepedagogiske ressursmiljø 1 i helseforetakene Ledere i klinikker/avdelinger Strategisk ledelse i helseforetakene Alle deler de på ansvaret for pasient- og pårørendeopplæringen og implementeringen av denne i organisasjonen. 1 Helsepedagogiske ressursmiljø kan være lokale Lærings- og mestringssentre og andre fagmiljøer med særlig kompetanse og ansvar for helsepedagogikk og/eller pasient- og pårørendeopplæring. 1

7 2. Organisering og gjennomføring Denne rapporten er resultat av et prosjektarbeid som ble gjennomført i Helse Sør-Øst i , og ble ledet av Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring (Regionalt LMS). Prosjektdeltakerne har bestått av fagpersoner og brukerrepresentanter som har erfaring med pasient- og pårørendeopplæring, og som har kompetanse i helsepedagogikk (vedlegg 1). Prosjektgruppen har hatt fire møter. Deltakerne delte informasjon om helsepedagogisk kompetanseutvikling fra eget helseforetak, samt utvalgte tema som det var ønskelig å belyse mer inngående. Følgende ressursdokumenter ble presentert og diskutert: Regional strategi for pasient- og pårørende opplæring (PPO strategi HSØ 2013). En veileder til utvikling av helsepedagogiske kompetanseutviklingsprogram i spesialist- eller kommunehelsetjenesten (NK LMH 2011). Teoretisk rammeverk for pasient- og pårørendeopplæring (Rammeverkt PPO 2013). Studieplan for videreutdanning i helsepedagogikk (UiN 2013). Pilotprosjekt helsepedagogikk (OUS 2009). Teoretiske perspektiver i helsepedagogikk (Jan Aasen 2013). Pasientutdannelser på deltakernes premisser (Knudsen 2012). I tillegg ble det gjennomført en kartlegging av helseforetakenes kompetanseutvikling i helsepedagogikk med utgangspunkt i pedagogiske og didaktiske tema. Kartleggingen og prosjektgruppens erfaringer fra praksisfeltet danner grunnlaget for vurderinger i rapporten. Fig: Den didaktiske relasjonsmodell (Bjørndal & Lieberg 1978). 2

8 3. Bakgrunn 3.1 Teoretisk rammeverk for pasient- og pårørendeopplæringen i spesialisthelsetjenesten Det er et mål i Helse Sør-Øst at pasient- og pårørendeopplæringen bygger på en felles teoretisk tilnærming og pedagogisk praksis (PPO strategi HSØ 2013). Opplæring er en pedagogisk aktivitet som kan omfatte informasjon, veiledning, rådgiving og undervisning. Regionalt LMS har utarbeidet et teoretisk rammeverk som omhandler juridiske, politiske og organisatoriske føringer, relevant teori og forskning, samt mål, prinsipper og perspektiver gjeldene for arbeidet med pasient- og pårørendeopplæring (Rammeverk PPO 2013). 3.2 Mål med pasientopplæringen Pasient- og pårørendeopplæringen er integrert i behandlingen, med hovedmål om å styrke helse og livskvalitet, gi støtte til mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse, og bidra til at pasienten kan ta informerte valg sammen med sin behandler (PPO strategi HSØ 2013). Opplæringen skal bidra til kvalitet og pasientsikkerhet i den totale behandlingen (Helse Sør- Øst 2013) Juridiske og politiske føringer I følge juridiske føringer er pasientopplæring en lovpålagt hovedoppgave som spesialisthelsetjenesten skal ha et særlig fokus på (Spesialisthelsetjenesteloven 1999). Det er spesielt personer med kroniske sykdommer som vil profitere på opplæring, og mangel på opplæring beskrives som like alvorlig som mangel på medisiner og gode behandlingsformer (Ot.prp.nr ). Forarbeidene til loven synliggjør at opplæring er mer enn informasjonsformidling. Det handler om å utvikle kompetanse (kunnskaper, holdninger, ferdigheter) som setter pasienten i stand til å medvirke, gjøre kvalifiserte vurderinger, samt ta beslutninger til beste for egen helseutvikling (Ot.prp.nr ). Videre beskrives opplæring som en forutsetning for mestring av livet med kronisk sykdom og for å hindre forverring av sykdommen og utvikling av alvorlige komplikasjoner. God opplæring bidrar til kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen fordi kunnskapsrike pasienter har vurderingskompetanse, og kan formulere sine interesser og ønskemål for behandlingen (Ot.prp.nr ). Opplæringen fordrer aktiv involvering og skal føre til økt medansvar for egen helse, og informasjon om helse, sykdom og behandling sees på som en viktig del av opplæringen. Sentrale politiske føringer vektlegger at helse- og omsorgssektoren må gjøre større justeringer i helsetjenestene for å møte behovene som kommer av endret sykdomsbilde, demografisk utvikling og velferdsstatens fremtidige tilgjengelige ressurser (St. meld nr ). Utfordringene må møtes med økt fokus på tidlig intervensjon og forebygging, tilgjengelige lærings- og mestringstjenester som bidrar til helse og fremmer selvstendighet og uavhengighet. Nasjonalt og internasjonalt fokuseres det på en ny og aktiv pasientrolle, hvor pasientene tar større ansvar for egen helse (St. meld nr ). 3

9 3.4 Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst sin regionale strategi for pasient- og pårørendeopplæring (PPO strategi HSØ 2013) viser retning for utvikling av den lovpålagte oppgaven knyttet til opplæring. Strategien er ifølge administrerende direktør i HSØ RHF, et viktig element i arbeidet med å oppfylle visjon og mål som er uttrykt i Plan for strategisk utvikling og i nasjonale føringer (Styresak ). Den regionale strategien legger grunnlaget for et vesentlig løft i retning av et likeverdig fordelt tilbud av god kvalitet som møter pasientenes og de pårørendes behov. Hensikten er at strategien skal bidra til å styrke pasient- og pårørendeopplæringen i behandlings-/pasientforløpene gjennom systematisk arbeid på fem innsatsområder: Kunnskapsgrunnlaget Kompetanseutvikling Kvalitet og tilgjengelighet Samhandling E-helse Til hvert innsatsområde beskriver strategien mål og strategiske valg. 3.5 Konsekvenser for praksis De juridiske og politiske føringene og regional strategi for pasientopplæring, formidler klare forventninger til hva pasientopplæring/lærings- og mestringstjenester skal være og hva de skal bidra til. Pasienter som behandles i spesialisthelsetjenesten har krav på å få adekvat informasjon og opplæring tilpasset behov og situasjon. Det forutsettes at pasientforløpene beskriver oppgaver knyttet til pasientinformasjon og opplæring som integrerte elementer i behandlingen/habiliteringen/rehabiliteringen. Helseforetakene må sikre at fagpersoner har gode ferdigheter i kommunikasjon og god pedagogisk kompetanse. Det er særlig fagpersoners veiledende og pedagogiske rolle som utfordres og bør videreutvikles, fordi arbeid med brukermedvirkning, informasjon, opplæring og veiledning blir en stadig større del av helsetjenesten. Målet med kompetanseutviklingen i helsepedagogikk er at arbeidet med informasjon og opplæring til pasienter og pårørende gjøres med god faglig kvalitet og er kunnskapsbasert. 4. Kartlegging Helseforetakenes arbeid med kompetanseutvikling i helsepedagogikk ble kartlagt høsten 2013 (vedlegg 2-12). Basert på denne informasjonen har vi utarbeidet en oversikt (skjema pkt 4.1) som viser hvordan helseforetakene samlet sett beskriver sitt helsepedagogiske arbeid. Kartleggingen inngår i vurderingene i kap.5. 4

10 4.1 Helseforetakenes kompetanseutvikling i helsepedagogikk Denne oppsummeringen gir en samlet beskrivelse av kompetanseutviklingen i helsepedagogikk, primært gjennom intern opplæring/kurs Mål Bevisstgjøre, videreutvikle og styrke kompetansen i helsepedagogikk og helsepsykologi (holdninger, kunnskaper og kliniske ferdigheter) Bidra til en felles forståelse og praksis innenfor pasientopplæringen Styrke den helsefremmende forståelsen og tilnærmingen (inkluderer ressurstenkning og styrking av brukerne) Stimulere til kunnskapsbasert praksis - kvalitet i arbeidet med informasjon, opplæring, undervisning, veiledning Læringsutbytte Deltakerne skal ha utviklet kunnskaper, holdninger og ferdigheter i PPO. Kunne samarbeide om og trekke veksler på fag og erfaring Være dyktige på brukermedvirkning (praktisk, teoretisk og filosofisk) Kunne jobbe helsefremmende Ha kunnskaper om og kunne reflektere over hva hverdagslivet med sykdom og varige helseforandringer kan innebære Kunne reflektere over egen tilnærming/praksis i møtet med pasienter og pårørende Har tilegnet seg pedagogisk kompetanse (praktisk og teoretisk) - innsikt i lærings- og mestringsprosesser - ferdigheter i kommunikasjon og veiledning - kan gjennomføre og forbedre egne opplæringsprogram - kan bruke pedagogiske metoder/verktøy - har forståelse for og kan bruke gruppens dynamikk som læringsarena Målgrupper Deltakerforutsetninger Målgrupper er ulikt definert. Noen helseforetak favner videre enn andre. Erfarne brukere/pasienter er ulikt inkludert. Eksempler på formuleringer: Ansatte med pasient-og pårørende kontakt/kliniske stillinger Fagpersoner som arbeider med opplæring av pasienter og pårørende Ansatte og brukere som har en rolle i pasient- og pårørendeopplæring i sin klinikk Likemenn/erfarne brukere, erfaringskonsulenter Brukerrådsmedlemmer Ansatte i kommune Andre interesserte, ledere Noen få helseforetak har beskrevet deltakerforutsetninger. Fagpersonell Helsefaglig eller annen relevant utdanning Ha noe innsikt i sentrale begreper (lese anbefalt litteratur før kurs) Minimum bachelor grad 5

11 Erfarne pasienter/brukere Har en rolle i/ønsker å bidra i opplæringstilbud til pasienter og pårørende Innhold/tema Kommunikasjon Veiledningskompetanse (dialog, veiledning vs. rådgivning) Kommunikasjons- og relasjonsteori Utvalgte metodikker er empatisk kommunikasjon og motiverende intervju Læring/mestring/endring/ motivasjon Teoretiske perspektiver på læring, mestring og endring (forskning, modeller) - Kognitive tilnærminger (elementer fra kognitiv terapi) - Mestringsprosessen / mestringskompetanse - Metoder for å fremme læring/mestring (inkl. andragogikk) - Stress og mestring - Motivasjon og mestring - Mening og mestring - Livsstilsendring, hva og hvordan Modeller/metoder som er beskrevet er Mindfulness, Locus of control Lasarus/Folkman, Haviks modell, Mestringsprosessen etter DK modellen, Selfefficacy/Bandura, Sence of Coherence/Antonovsky Brukermedvirkning Nasjonal standard (standard metode) Narrativer i en pedagogisk kontekst Kunnskapsdeling og typologi over erfarne brukere Balansen mellom medbestemmelse og makt Brukermedvirkning på ulike nivå (og hvordan involvere): - Organisatorisk - Kompetanse som kreves - Forskjellen i brukerens og helsepersonells ansvar og oppgaver i mestringsprosessen hos pasienter og pårørende Bruk av grupper Gruppeprosesser og ledelse / og samledelse Erfaringsutveksling Pedagogisk teori og didaktikk Begrepet helsepedagogikk Didaktisk relasjonsmodell Praktisk pedagogikk i klinikk Presentasjonsteknikk Rammefaktorer Juridiske føringer / lovverket Verdier og holdninger Organisatoriske rammer Rolle og rolleavklaringer mellom erfarne pasienter og fagpersoner Kompetanse som kreves for å arbeide med faget 6

12 Kunnskapsbasert praksis (KBP) Ulike kunnskapssyn/ Ulike former for kompetanse Nytteverdi og forskningsresultater Verdien av samspillet mellom brukerkunnskap og fagkunnskap Praktisk planlegging av kurs Takster og registrering Dreiebok (planleggingsverktøy) Presentasjon og arbeid med egen pasient- og pårørendeopplæring Helsefremmede perspektiver, forståelse og tilnærming Beskrives som det å skape gode møter, etablere tillit, utforske behov og ressurser, involvere, medvirke, medbestemmelse og styrke mestringsressurser Annet Salutogenese, Sence of coherence (SOC) Empowerment Helsebegrepet Selvbilde, selvfølelse, selvtillit Livskvalitet også ved kronisk sykdom Minoriteter Intimitet og seksualitet Anvendelse av teoretiske perspektiver Stress og mestring Kognitiv, emosjonell og instrumentell kontroll (Haviks modell) Salutogenese/Sence of coherence (SOC), (Langeland Eva, Antonovsky Aron) Stressmestring (Lazarus og Folkmann) Teorier om Læring / mestring/ motivasjon / endring Sosial kognitiv læringsteori (Bandura Albert) Sentrale begreper fra konfluent pedagogikk Elementer fra kognitiv teori Lærings- og motivasjonsteorier, Stadiemodellen (SCT) (Prochaska & Diclemente) Annet som er beskrevet her er: Empowerment Brukermedvirkning og bruk av Narrativer Etikk (nærhetsetikk) Kommunikasjon Helsefremmende tilnærming og forståelse Arbeidsmetoder Stikkord for teoritilfanget er fenomenologi, hermeneutikk, kriseteori, kommunikasjonsteori, systemteori, relasjonsteori, endringsteori, veiledningsteori, pedagogikk, salutogenese, maktperspektivet og empowerment. Aktiv deltakelse vektlegges (individuelt, parvis og i grupper) Forventingsavklaringer Erfaringsdeling (fra både pasienter og fagpersoner) Dialog, diskusjon, refleksjon Gruppearbeid Ferdighetstrening/øvelser/rollespill 7

13 (i presentasjon, i gruppeledelse, i kommunikasjon) Oppsummeringer Dramatrekanten Undervisning/forelesning Power point, tavle og overhead Instruksjon (dreiebok/praktiske arbeidsverktøy)) Informasjon om pasient- og pårørendetilbud Oppgaver Skriftlig obligatorisk oppgave i løpet av kurset (2000 ord) Mindre oppgaver underveis i kurset/ hjemmelekser Planlegge/forbedre eget opplæringstilbud Presentere sitt kurs/opplæringstilbud i plenum Observasjon i egen praksis IKT Bruk av helsefilmer Modellæring; Vi viser og sier det vi gjør, forklarer hvorfor Pedagogiske metoder som brukes i pasientopplæringen brukes aktivt i kursene i helsepedagogikk, slik at deltakerne både presenteres for og får erfare hvordan metodene fungerer: Bruk av åpne spørsmål Pedagogisk sol (ufullstendige setninger) Tenke gjør notater evt. formidle i plenum Summegrupper Mindre gruppe, dialog og refleksjon Plenum Gjort-lært-lurt Kursmoduler Helseforetakenes kompetanseutvikling i helsepedagogikk er ulike både i struktur og omfang. Felles er at flere helseforetak har en kursrekke bestående av flere dager som til sammen utgjør kompetanseutviklingstilbudet strukturert i kursformat. Noen helseforetak har ikke kurs i helsepedagogikk, men veileder fagpersoner direkte i klinikk. Rammefaktorer Timetallet varierer fra 3,5 timers til 32,5 timers kompetanseutviklingstilbud, og alt fra 1/2 dag til 5 dager. Ulike tidsintervall: Ukentlig hvert ½ år over 6 mnd. Noen følger opp med faste møteforum (1-1/2 time) 4-6. uke etter kurs for de som jobber med pasientopplæring i grupper. Varierer om bruker og helsepersonell har felles opplæring er sammen Maks grense for deltakere varierer fra Noen helseforetak har 80 % tilstedeværelses krav Ett helseforetak krever skriftlig oppgave for godkjent kurs Ulik praksis mht materiell som deles ut. Ett helseforetak har utviklet studiemateriell til en grunnmodul som 8

14 Evalueringer Meritterende Forelesere Strategi/ implementering Annet helsepedagogisk arbeid omfatter studieplan med liste over pensum (1550 sider) og anbefalt litteratur, studiebok og kompendium med artikler som deles ut Evalueringene gjøres ulikt: Muntlig og skriftlig Uformell, dialog underveis og umiddelbar opplevelse Skriftlig sluttevaluering, eget skjema Feedback fortløpende Ekstern evaluering Kursene som tilbys i helsepedagogikk er i de fleste helseforetak meritterende for ulike faggrupper. I ett helseforetak gir kurset mulighet til å gå videre på høgskole med avsluttende eksamen, tilsvarende 7,5 ECTS. Interne og eksterne fagpersoner med relevant kompetanse Erfarne pasienter Arbeidet er forankret i HF ledelse, i noen kommuner og i lokale strategier. 1. Alle ansatte i klinikk har deltatt på MI-kurs (motiverende samtale) for å videreutvikle kommunikasjonen med pasienter og pårørende slik at pasientene oppnår best mulig behandling og dermed best mulig helse (ekstern og intern kursholder). 2. Alle ansatte i klinikk deltar i oppfølging av MI-kurs, månedlig gruppeveiledning for å implementere teori fra kurset i tillegg til øvelse i daglig praksis (intern veileder + intern kursholder). 3. En halv fagdag om Helsekommunikasjon den gode samtalen. For alle ansatte. Ekstern kursholder. Hensikt: stimulere dialogen mellom helsepersonell og pasient for at pasienten skal oppnå best mulig helse. 4. Undervisning og veiledning av Erfarne Pasienter som bidrar i lærings- og mestringskurs. Fire samlinger á 1 ½ time for å lære funksjonen å kjenne, øve på funksjonen og bearbeide egen sykdomshistorie. 5. Skriftlige pedagogiske retningslinjer for alle som underviser i gruppebasert PPO. 9

15 5. Gjennomgang og vurdering Gjennom prosjektet har vi sett at det arbeides systematisk med kompetanseutvikling i helsepedagogikk. Informasjonen som er samlet inn via kartleggingsskjemaet, er i stor grad relatert til helsepedagogiske kurs, samt at noe er knyttet til hvordan det arbeides med undervisning, temadager og veiledning av fagpersoner i klinikk. Dette reflekterer det faktum at ressursmiljøene i helsepedagogikk har forskjellige roller og ansvar i helseforetakene. I det følgende ser vi nærmere på kartleggingens resultater i lys av relevant teori og andre faglige ressurser. 5.1 Mål og læringsutbytte I kartleggingsskjemaet ble mål og læringsutbytte delt i to atskilte kategorier. Tanken var at gjennom målbeskrivelser ville vi få informasjon om kompetanseutviklingens overordnede hensikter, og at læringsutbytte i større grad ville beskrive og konkretisere hva den enkelte fagperson eller erfaren bruker skulle dyktiggjøres i. Kartleggingen viser at kompetanseutviklingens mål og læringsutbytte er omfattende. Den er både overordnet og konkret, og har stor variasjon mellom helseforetakene. Målene som er beskrevet handler om bevisstgjøring, videreutvikling og styrking av fagpersoners og erfarne brukeres helsepedagogiske kompetanse. Kompetanseutviklingen skal bidra til felles forståelse og praksis, en pasientopplæring som er kunnskapsbasert og som tuftes på en helsefremmende tilnærming. Læringsutbyttet beskrives som utvikling av kunnskaper, holdninger og ferdigheter på en rekke områder som brukermedvirkning, veiledning, mestringsprosesser, gruppedynamikk, pedagogikk og didaktikk. Dette uttrykkes ved: kunne jobbe helsefremmende, kunne håndtere og fremme brukermedvirkning, ha gode ferdigheter i kommunikasjon og veiledning, ha pedagogiske ferdigheter og kunne planlegge og gjennomføre pasientopplæring. Målbeskrivelser er retningsgivende for valg av både innhold, arbeidsmetoder og evaluering. Konkrete målsettinger blir derfor viktig. Målene bør etter vår oppfatning, beskrive hva den helsepedagogiske kompetansen skal bidra til i helseforetaket som helhet, og i det enkelte helsepedagogiske tiltak. Å konkretisere læringsutbyttet i forbindelse med opplæring og veiledning vil være klargjørende både for de som tilrettelegger og for de som skal tilegne seg ny kompetanse. Andre fagmiljøer har tilsvarende målbeskrivelser. I følge studieplanen til Universitetet i Nordland skal studiet i helsepedagogikk gi økt kompetanse i helsepedagogisk arbeid (UiN 2013). Læringsutbyttet er definerte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskapsmål er å kunne formidle informasjon og gi opplæring basert på fag- og brukerkunnskap, samt å ha inngående innsikt i helsepedagogisk arbeid. Av ferdigheter skal man kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning og læringstilbud. Av generell kompetanse skal man utvikle forståelse for at helsepedagogisk arbeid bygger på respekt og 10

16 likeverdighet, kunne analysere fagetiske problemstillinger og anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) har utarbeidet en veileder som har som mål å være retningsgivende for kompetanseutvikling i helsepedagogikk (NK LMH 2011). Veilederen beskriver at fagpersoner som skal medvirke i lærings- og mestringstilbud der LMS s arbeidsmåte ligger til grunn, eller som skal yte individuell eller gruppebasert veiledning og undervisning med fokus på pasientenes egenmestring, må erverve holdninger, kunnskaper og ferdigheter om dette. Læringsutbytte i form av kunnskaper, innsikter og forståelse knyttet til konkrete helsepedagogisk tema har fått mest omtale i veilederen. Ferdighetsutvikling knyttes til pedagogisk og didaktisk kompetanse, det å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere gruppeundervisning. Videre er det et mål å ha ferdigheter i helsefremmende samtaler og kunne reflektere over egen praksis og kompetanseutvikling. Holdningsaspektet er ikke videre konkretisert. Region Midtjylland (Knudsen 2012) løfter frem viktigheten av fagpersoners kompetanse i arbeidet med lærings- og mestringsforløp, og viser til personlige aspekter, kvalifikasjons- og handlingsaspekter. Den danske rapporten peker på at den personlige kompetansen er en forutsetning for å utvikle gode helsepedagogiske læringsmiljø. Dette handler for eksempel om hvordan man møter og anerkjenner andre og i hvilken grad man er nærværende og oppmerksom. Oppsummering Vi ser at de nevnte målbeskrivelsene har mye felles. Helseforetakenes arbeid med kompetanseutvikling i helsepedagogikk er ambisiøst. Dette følger av at pasientopplæring er en av spesialisthelsetjenestens hovedoppgaver og er et stort og eklektisk fagområde. Målsettingene vektlegger at fagpersoner med pasientkontakt og erfarne brukere som bidrar i arbeidet med pasientopplæring, må ha grunnleggende helsepedagogisk kompetanse. Det blir viktig at målene for kompetanseutviklingen konkretiseres, og gjerne differensieres med tanke på de ulike målgrupper. 5.2 Målgrupper og deltakerforutsetninger Målgruppene for kompetanseutviklingen i helsepedagogikk defineres noe ulikt i helseforetakene. Forskjellene går på hvor spesifikt kompetanseutviklingen retter seg mot fagpersoner som arbeider med pasient- og pårørendeopplæring versus det å inkludere alle med pasient- og pårørendekontakt. Erfarne brukere er også ulikt inkludert. Det samme gjelder for ansatte i kommuner, som i noen helseforetak er inkludert i målgruppen. Noen helseforetak arbeider systematisk med kompetanseplaner. Nærmeste leder er med dette involvert i utvelgelsen av fagpersoner som ut fra oppgaver og ansvar i avdelingen, deltar på opplæring i helsepedagogikk. Andre steder er det opp til den enkelte ansatte å melde sin interesse for denne type kompetanseutvikling. 11

17 Felles opplæring for fagpersoner og erfarne brukere gjennomføres ved flere helseforetak. Andre har valgt at deler av opplæringen gjennomføres felles, mens noe gjennomføres hver for seg. Fagpersoner og erfarne brukere har ulike roller og ulikt ansvar i pasientopplæringen og vil etter vår oppfatning ha ulike behov for kompetanseutvikling i helsepedagogikk. Fagpersoners deltakerforutsettinger vil naturlig nok være forskjellige. Hvis de faglige forutsetningene er for ulike, blir det utfordrende å tilrettelegge for læring (Lyngsnes & Rismark 2007). Læringsbehovene vil variere med deltakernes kompetanse og erfaring. Noen trenger grunnleggende helsepedagogisk kompetanse, mens andre har behov for å videreutvikle sine ferdigheter på konkrete områder som for eksempel gruppeledelse eller brukermedvirkning. Dette imøtekommes ved at noen helseforetak tilbyr valgbare moduler på bestemt tematikk. Erfarne brukeres deltakerforutsetninger er også forskjellige. Noen er øvet i å formidle og trygge på å dele egne erfaringer. Andre har lite erfaring med dette. Oppsummering Kartleggingen viser at målgruppen er stor og sammensatt, sett i lys av ansvar, roller, kompetanse og læringsbehov. Hovedmålgruppen er fagpersoner og erfarne brukere som har en rolle i helseforetakets arbeid med pasient- og pårørendeopplæring. Det kan være pedagogisk utfordrende å blande målgrupper som har ulike roller, ansvar, læringsbehov og deltakerforutsettinger. Enkelte helseforetak har derfor lagt opp til at deler av kompetanseutviklingen til fagpersoner og erfarne brukere er atskilt. Andre har valgt å ha felles kompetanseutvikling på alt. 5.3 Arbeidsmetoder Kartleggingen viser at det i helsepedagogisk kompetanseutvikling brukes metoder som har sin forankring i ulike læringsperspektiv. Man vektlegger alt fra det å stimulere individuelle prosesser og utvikling, til det å fokusere på at læring skjer gjennom aktiv deltakelse og i interaksjon med andre. Tilrettelegging av læringsprosesser må i stor grad styres av mål, hva som skal læres og deltakerforutsetninger. Rammefaktorer vil også påvirke valg av arbeidsmetoder. Det er rimelig å anta at valg av arbeidsmetoder reflekterer hvilket grunnleggende læringssyn man har og hvordan man forstår at læringsprosesser best fasiliteres. Det finnes imidlertid ikke én bestemt metode som kan brukes i enhver læringssituasjon eller for å nå ethvert mål. De læringsteoretiske perspektivene gir mange innfallsvinkler til både å forstå og legge til rette for læring og dermed også valg av metoder. Pedagogisk praksis i lang tid vært preget av formidlingstenkning, som læringsteoretisk kan koples til behaviorismen. Etter hvert ble kognitiv læringsteori vektlagt med fokus på en individuell og kognitiv konstruksjonsprosess. Selv om dette perspektivet fortsatt er sentralt, har de sosiokulturelle perspektiver ved læringen blitt løftet frem de siste årene. Her er kulturen som læringen skjer i og relasjonen mellom den som skal lære og det sosiale miljøet 12

18 sentral (Lyngsnes & Rismark, 2007). Læring knyttes til deltagelse, dialog og samspill. Kunnskap kan ikke bare overføres eller betraktes som en individuell konstruksjonsprosess. Det er først og fremst ved deltakelse i sosial praksis og felles meningsskaping at kunnskap konstrueres. Dette betyr ikke at man skal forkaste individorienterte, kognitive læringsteorier eller behavioristisk læringsteori. Hver for seg fanger ingen av dem inn alle sider ved læringsfenomenet, og elementer fra de ulike teoriene vil kunne være effektive i gitte kontekster (Lyngsnes & Rismark, 2007). Samtidig er det slik at ikke alle teoriene er like sentrale i dag. Kartleggingen viser at mange ulike metoder anvendes i kompetanseutviklingen, og det er i seg selv viktig for å møte fagpersoners og erfarne brukeres ulike behov. Metodene omfatter både undervisning i teoretisk relevante tema, øvelser i å anvende kunnskapen og veiledning i praktisk planlegging og gjennomføring av pasientrettede læringstilbud. Arbeidsmetodene som vektlegges, stimulerer til dialog, refleksjon og erfaringsdeling. Kompetanseutviklingen i helsepedagogikk er i stor grad organisert som kursvirksomhet for mindre grupper, noe som harmonerer godt med et sosialkognitivt læringsperspektiv. Tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheter skjer sammen med andre, og læringen er konstruert og situert (Woolfolk 2006). Man lærer gjennom observasjon, i tillegg til å bruke egne kognitive faktorer som oppfatninger, selvoppfatninger og forventninger (Woolfolk 2006). Den konkrete anvendelsen av konstruktivistiske og situerte læringsperspektiver vises i kartleggingen blant annet gjennom bruk av problembasert læring. Virkelighetsnære eksempler blir brukt som utgangspunkt, gjerne case som tar opp ferdighetsområder som oppleves utfordrende og hvor det utvikles læring gjennom samhandling og dialog med de andre deltakerne (Lyngsnes & Rismark 2007). Et pedagogisk grep som gjøres i den helsepedagogiske kompetanseutviklingen, er å aktivt anvende de samme pedagogiske metoder som foretrekkes i selve pasientopplæring. På denne måten blir fagpersoner og erfarne brukere presentert for og får selv erfare hvordan metodene fungerer og hvordan de senere kan anvende dem. Didaktisk teori formidler at det er hensiktsmessig å jobbe med generelle pedagogiske prinsipper for undervisning sammen med vurderinger av arbeidsmetoder (Lyngsnes & Rismark 2007). De pedagogiske prinsippene er; Motivere, Aktivisere, Konkretisere, Variere, Individualisere og Samarbeide (MAKVIS). Kartleggingen og informasjonen fra prosjektgruppen viser at arbeidsmetodene blir vurdert med tanke på slike pedagogiske prinsipper. Vi ser at helseforetakene bruker flere av arbeidsmetodene som er beskrevet i studieplanen for helsepedagogikkstudiet ved Universitetet i Nordland (2013). Deltidsstudiet vektlegger praktiske øvelser, gruppearbeid, forelesning i klasserom, nettbasert undervisning og gruppearbeid og selvstudium. 13

19 NK LMH fremhever at det er avgjørende å velge arbeidsformer som er i samsvar med læringssynet som fremholdes innen Lærings- og mestringssentrene (NK LMH 2011). Dette konkretiseres ved at deltakerne skal være involverte og aktive og ikke bare høre på forelesninger. Videre at ferdigheter må trenes, og at det må skapes rom for refleksjon og egen utvikling. Oppsummering Kompetanseutviklingen i helsepedagogikk tar i bruk arbeidsmetoder som fremmer læring, for eksempel gjennom aktiv deltakelse, dialog og refleksjonen. Det benyttes mange forskjellige metoder og man trekker veksel på ulike læringsteoretiske perspektiv. Arbeidsmetodenes brukes ofte med et praksisnært fokus. Kompetanseutviklingen i helsepedagogikk benytter de samme arbeidsmetoder som foretrekkes i pasientopplæringen, og de pedagogiske prinsippene MAKVIS er godt innarbeidet. 5.4 Teoretiske perspektiver og valg av innhold Kartleggingen viser at innholdet i de helsepedagogiske tilbudene er omfattende, og at det er klare forskjeller mellom helseforetakene. Temaene er valgt ut fra kunnskap og erfaring om hva som er viktig kompetanse hos de fagpersoner og erfarne brukere som skal arbeide med informasjon og opplæring til pasienter og pårørende. Det foreligger ingen felles definisjon på hva som er nødvendig kompetanse i helsepedagogikk. Å definere særlig relevant kompetanse som må-kompetanse, kan være en god avgrensing av et ellers stort og eklektisk fagområde. For å gi en oversikt over nåværende innhold, har vi laget en tabell der temaene er gruppert i seks hovedområder. Uansett hvordan vi har forsøkt å strukturere innholdet, blir det aldri helt korrekt fordi det ofte er slik at ett tema er relatert til flere områder. Tabellen kan likevel ha verdi ved å gi en visuell oversikt der temaene er sortert og knyttet til noen hovedområder. Helsefremming Pedagogikk Brukermedvirkning Læring Mestring Endring Metoder Andre tema Salutogenese/ SOC Helsebegrepet Menneskesyn Empowerment Didaktisk relasjonsmodell Gruppe som metode Dialogen Veiledning Presentasjonsteknikk Standard Metode Metoder Narrativer Roller og kompetanse Erfaringsutveksling Teori Modeller Forskning Mestrings prosessen Kommunikasjon Relasjon Motivasjon Endring Stress Kunnskapsbasert praksis Aktiv deltagelse Undervise Utvikle opplæring Styrende dokumenter Minoritetshelse Livskvalitet Selvbilde Intimitet seksualitet Tabellen viser tema i helsepedagogikk, oftest gitt som kurstilbud. 14

20 Kompetanseutviklingen i helseforetakene må sees i sammenheng med helseutdanningenes tilbud. Det er flere pådrivere for å styrke grunnutdanningenes fokus på helsepedagogisk og helsefremmende kompetanse. Dette vil få betydning for hvordan helseforetakene jobber internt med den samme kompetansen. Kanskje det i fremtiden kan fokuseres mer på å veilede eget fagpersonell i stedet for å gi grunnleggende opplæring i helsepedagogikk og helsepsykologi. I følge kartleggingen, er vitenskapsteori i liten grad vektlagt i kompetanseutviklingen. Samtidig jobber flere for å løfte frem bestemte tilnærminger og perspektiver, kanskje uten å sette dette inn i en vitenskapsfilosofisk kontekst. Kjennskap til ulike filosofiske retninger er viktig når en skal forstå pasientopplæringens utvikling i fortid og nåtid. Bevissthet om den vitenskapsfilosofiske tilhørigheten vil bidra til at kunnskapsutviklingen innenfor fagområdet skjer i samsvar med fagets egenart og verdigrunnlag. I grunnleggende diskusjoner om hvordan pasientopplæringen skal bygges opp og hva slags kunnskap som skal utvikles, er det viktig å ha et bevisst vitenskapsteoretisk ståsted. Hvilke grunnleggende forutsetninger arbeides det ut fra? Hvilke fenomener er sentrale i opplæringsøyemed? Hva slags kunnskap er nødvendig i utøvelsen av pasientopplæring, og hvilke holdninger legges til grunn for hvordan vi møter andre? Det kan være nødvendig for fagområdets identitet og legitimitet, at man i større grad synliggjør slike valg og sammenhenger. Pasientopplæringens identitet vil speiles i hva som vektlegges i den helsepedagogiske kompetanseutviklingen. Arbeidet med informasjon og opplæring til pasienter og pårørende som del av pasientbehandlingen, finner sted i skjæringspunktet mellom ulike fag og vitenskapelige tradisjoner. Behandling og opplæring har dels sin forankring i naturvitenskapelig tenkning og dels i humanvitenskapen. Retningene representerer ulike paradigmer, og en differensiering kan være nødvendig for å bevisstgjøre oss vår tilnærming til fenomener som sykdom (medisin) og helse i pasientopplæringen. I den legevitenskapelige tilnærmingen er målet å oppdage feil for så å gi best mulig behandling, en tilnærming der det positivistiske paradigmet tillater å se pasienten som et objekt (Van Baalen 2013). Mennesket kan måles, telles, vurderes, sammenlignes og beskrives utenfra. Denne subjekt-objekt tilnærmingen er lineær, målrettet og konkluderende, og leder fokus i retning av forklaringer, konklusjoner og gode råd (Løvlie Schibbye 2004). Framveksten av hermeneutikk som vitenskapsfilosofi og metodisk tilnærming kan ses på som en reaksjon på den dominerende posisjonen positivismen har oppnådd innen vitenskapen. Man trengte noe mer enn det å avdekke objektive lovmessigheter for å forstå menneskelige opplevelser, atferd og kultur. Sentralt i hermeneutisk forståelse er at mennesket selv er aktiv deltaker og kunnskapen oppfattes som relativ. Man søker å finne mening gjennom å forstå. 15

21 Av dette følger at vi har med oss både et positivistisk og hermeneutisk bakteppe i arbeidet med pasientopplæring. Det er naturlig at opplæringen i spesialisthelsetjenesten har et sykdomsfokus, der forklaringer, konklusjoner og gode råd har sin plass. Samtidig er ikke dette bærebjelken i det pedagogiske arbeidet. Her vektlegges utvikling av personlig kompetanse (kunnskap, ferdigheter, holdninger) gjennom dialog og medvirkning. Dyktige helsepedagoger skal med andre ord kunne håndtere hele dette spekteret og balansere spennet av kunnskapsforståelser og ulike tilnærminger. Kompetanseutviklingen i helsepedagogikk bør bidra til dette. Dialog og erfaringsutveksling står sentralt i pasient- og pårørendeopplæringen, og kartleggingen viser at fagpersoner lærer å samhandle med pasienter i en subjekt-subjekt relasjon. Det betyr at perspektiver og ferdigheter knyttet til dialog og relasjoner vektlegges som sentral helsepedagogisk kompetanse. Dialog er også det bærende elementet i brukermedvirkning (Helse Sør-Øst 2013). En praksis bygget på brukermedvirkning, vektlegger nettopp den eksistensielle og hermeneutiske fenomenologien (Vatne 1995). Kartleggingen viser at den helsepedagogiske kompetanseutviklingen preges både av et helsefremmende og et pedagogisk perspektiv. Å legge et salutogent perspektiv til grunn for pasient- og pårørendeopplæringen innebærer en helhetlig forståelse av helse og behandlingsmål (Langeland 2011) samt å legge til rette for at personer kan komme inn i et positivt helsemønster (Morgan & Ziglio 2010). Empowerment og brukermedvirkning er derfor sentrale temaer i kompetanseutviklingen. Tema knyttet til pedagogikk er vektlagt i helseforetakenes kompetanseutvikling, med fokus på didaktikk, veiledning og presentasjonsteknikk. Dette er sentral kompetanse i arbeidet med å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning og opplæring. Kunnskap om læring og læringsteoretiske perspektiver er også et innhold som er prioritert i helsepedagogisk opplæring, og er omtalt under pkt 5.3. Kartleggingen viser at temaer som minoritetshelse, livskvalitet, selvbilde og seksualitet er del av dagens helsepedagogiske opplæring. Det vil være innfallsvinkler til disse temaene som klart har et pedagogisk anliggende, samtidig som det blir viktig å sortere ut tema som er mer generelle helserelaterte emner. Dette for å avgrense opplæringen i helsepedagogikk. Videreutdanningen i helsepedagogikk ved universitetet i Nordland legger vekt på det salutogene perspektivet, og fokuserer på brukermedvirkning og empowerment både som teoretisk og praktiske begrep. Veiledningsteori, pedagogisk filosofi og dialog fremstår som sentralt i studieplanen. NK LMH sin veileder (2011) løfter også frem det helsefremmende perspektivet som en tilnærming og forståelsesramme. Av sentrale emneområder foreslås brukererfaring og medvirkning, kommunikasjon, læring, mestring, endringskompetanse, pedagogikk og didaktikk, i tillegg til at de vektlegger gruppe- og gruppeprosesser som læringsform. 16

22 Region Midtjylland i Danmark tilbyr Lærings- og mestringsutdannelse til brukere med kronisk sykdom. Erfarne pasienter og fagpersoner har ansvaret for tilbudet og sammen underviser og leder de gruppeprosessen. Det er obligatorisk for dem å først gjennomgå en helsepedagogisk kompetanseutvikling med fokus på dialogbasert undervisningsform. Deres roller i en pasientutdannelse er klart definert og de vet ut fra en oppgave- og kompetanseprofil, hvilke kvalifikasjoner og oppgaver de skal ha. Det legges stor vekt på ferdighetstrening i dialog, nærvær, læringsprosesser, bruk av narrativer, gruppeledelse og praktisk planlegging av pasientutdannelse (Knudsen 2012). Oppsummering Kartleggingen viser at kompetanseutviklingen i helsepedagogikk i våre helseforetak har et omfattende innhold. Det foreligger ingen felles definisjon av hva som er nødvendig helsepedagogisk kompetanse for de som arbeider med informasjon til og opplæring av pasienter og pårørende. Samtidig ser vi ut fra innholdet i kompetanseutviklingen, at det foreligger et fundament med felles verdier og sentrale helsepedagogiske elementer. Salutogen tenkning og en helsefremmende tilnærming fremstår som viktig både teoretisk og i praktisk anvendelse. Implisitt fokuseres brukermedvirkning og empowerment, og hvordan fremme gode relasjoner og dialog. Pedagogiske kunnskaper og ferdigheter i didaktikk er sentralt, samt temaer fra helsepsykologien med relevans for pasientopplæring (læring, mestring, endring, motivasjon, stress). Sammenhengen mellom praksis, teori og vitenskapsfilosofisk forankring kan bli tydeligere kommunisert, en bevissthet som kan styrke den videre fagutviklingen. Den danske modellen har kanskje tatt de største grepene når det gjelder å prioritere kompetanseutviklingen omkring utvalgte kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Også i vår sammenheng blir det viktig å prioritere det som fremmer pedagogiske og kommunikative ferdigheter, og som gir en solid kompetanse i å arbeide helsefremmende og med læringsprosesser. 5.5 Rammefaktorer Rammefaktorer er de mange forhold som begrenser eller muliggjør undervisning og læring (Lyngnes & Rismark 2007). Det kan handle om faktorer som lokaler, tid, menneskelige og økonomiske ressurser, eller sosiale og kulturelle forhold hos deltakerne i undervisningen. Rammefaktorer som tid, rom, utstyr er viktige i seg selv, men den viktigste rammefaktoren er i følge Lyngnes og Rismark (2007) de personer som selv skal veilede og undervise. Deres kunnskaper, holdninger, forventninger, kreativitet og innsats er avgjørende for hvordan undervisningen eller veiledningen blir, samt hva slags læringsutbytte deltakerne sitter igjen med. Dette stiller krav til de som underviser og veileder, til deres pedagogiske og helsefaglige kunnskaper og ferdigheter, samt personlig egnethet. 17

23 I følge regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring (PPO strategi HSØ 2013), er det et strategisk valg å videreutvikle lærings- og mestringssentrene for å styrke de helsepedagogiske ressursmiljøene i helseforetakene. Kartleggingen viser at kurstilbudene i helsepedagogikk har svært ulikt omfang og varierer fra 3,5 timer til 32,5 timer. Kanskje er dette et uttrykk for helseforetakenes ulike oppmerksomhet og prioritering av fagområdet. Enkelte forteller om god ledelsesforankring og at de får støtte og anerkjennelse for arbeidet på alle nivå, mens andre forteller om en mer anonym tilværelse og begrensede ressurser. Det er ulike rammevilkår i helseforetakene når det gjelder bruk av menneskelige og økonomiske ressurser på helsepedagogisk kompetanseutvikling. Målet må være at alle helseforetak prioriterer og legger til rette for helsepedagogisk kompetanseutvikling, og at det blir like naturlig å sørge for å ha gode fasiliteter til opplæring og veiledning, som det er å ha behandlingsrom. 5.6 Evaluering Evaluering er en sentral del av det didaktiske arbeidet, og den kan ha flere funksjoner. Man kan bruke evaluering til å kontrollere om kompetansemålene er nådd, eller bruke den for direkte å støtte og veilede fagpersoner underveis i læringsprosessen (Lyngsnes & Rismark 2007). Å lære å vurdere seg selv er et viktig aspekt ved læringsutbyttet. Flere helseforetak rapporterer at de i kompetanseutviklingen øver på å kunne reflektere over egne ferdigheter og praksis i egen avdeling. Deltakere på kurs i helsepedagogikk får anledning til å gi tilbakemeldinger på deres utbytte av opplæringen. Dette gjøres både skriftlig og muntlig, fortløpende og ved avslutning av kurs. Ett helseforetak planlegger å foreta en ekstern evaluering av sin grunnmodul i helsepedagogikk. Tilbakemeldingene brukes til å justere og forbedre opplæringen. 6. Anbefalinger Regional strategi for kvalitet og pasientsikkerhet (Kvalitetsstrategi HSØ 2013) formidler at det Regionale helseforetaket aktivt vil bidra til at brukermedvirkning, pedagogiske ferdigheter og kommunikasjonskompetanse i møte med pasienten, får enda større plass i utdanninger. I tillegg sier strategien at alle helseforetak skal tilby ansatte kompetanseutvikling for å styrke deres ferdigheter i kommunikasjon og pedagogikk. Dette er et klart insentiv til å prioritere helsepedagogisk kompetanseutvikling i helseforetakene. Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring (PPO strategi HSØ 2013) foreslår å utvikle et felles grunnlag for kompetanseutvikling i helsepedagogikk. Dette vil være en styrke for fagmiljøene og for ledelsen i helseforetakene, og kan bidra til at fagpersoners opplæring av pasienter og pårørende har god kvalitet. På bakgrunn av vurderingene i denne rapporten, har vi følgende anbefalinger til et felles grunnlag for helseforetakenes arbeid med kompetanseutvikling i helsepedagogikk. 18

24 6.1 Målgrupper Vi anbefaler at primær målgruppe for intern opplæring i helsepedagogikk er de som har en særskilt rolle og et ansvar i arbeidet med pasient- og pårørendeopplæring. I tillegg skal alle ansatte styrkes kompetansemessig på kommunikasjon og pedagogikk. De primære målgrupper bør være 1) Fagpersoner som har en definert rolle og et ansvar i arbeidet med pasient- og pårørendeopplæring. 2) Erfarne brukere som har en definert rolle i arbeidet med pasient- og pårørendeopplæring. 6.2 Mål og læringsutbytte Vi anbefaler at målformuleringer knyttes til både helseforetakets overordnede mål med kompetanseutviklingen og til læringsutbyttet til den enkelte fagperson og bruker. Videre anbefaler vi at det skilles mellom læringsutbytte til fagpersoner og erfarne brukere fordi de har ulike roller og ansvar i arbeidet. Læringsutbyttet kan med fordel konkretiseres på områdene kunnskaper, ferdigheter, holdninger og personlig egnethet. Forslag til overordnet målformulering Kompetanseutviklingen i helsepedagogikk skal bidra til at informasjon til og opplæring av pasienter og pårørende har god kvalitet fagpersoner har grunnleggende helsepedagogisk kompetanse som i pasientmøter erfares som respekt, faglig dyktighet, god dialog og mestringsstøtte det arbeides etter en helsefremmende tilnærming og forståelse erfarne brukere har nødvendig helsepedagogisk kompetanse Fagpersoners læringsutbytte Kunnskaper Har kunnskap om pasient- og pårørendeopplæring Har innsikt i helsefremmende tenkning og arbeid Har kunnskap om begrepene helse og sykdom Har grunnleggende kunnskap om læring, mestring, endring og stress Har grunnleggende pedagogisk og didaktisk kunnskap Ferdigheter Kan fremme og støtte lærings- og mestringsprosesser Kan stimulere til og legge til rette for god brukermedvirkning Kan anvende grunnleggende kommunikasjonsferdigheter og prinsipper for veiledning Kan planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring Kan bruke pedagogiske metoder og verktøy Kan bruke narrativer i en pedagogisk kontekst Kan strukturere og lede gruppeprosesser 19

25 Holdninger Utvikle egne holdninger, særlig på det å være Respektfull Empatisk Anerkjennende Personlige egenskaper Evne til nærvær og åpenhet Være autentisk i møte med andre Kunne håndtere egne følelser Kunne håndtere det uforutsigbare Erfarne brukeres læringsutbytte Kunnskaper Har kunnskap om pasient- og pårørendeopplæring Har kunnskap om ulike roller til brukermedvirkere Har kunnskap om mestring Har innsikt i helsefremmende tekning og arbeid Ferdigheter Er trygg i rollen som brukermedvirker Kan formidle egne erfaringer på pedagogisk gode måter Kan uttrykke egne behov for oppfølging i rollen som erfaringsformidler Kan fremme synspunkter og meninger i samarbeidsprosesser Holdninger Utvikle egne holdninger, særlig på det å være Respektfull Empatisk Anerkjennende Personlige egenskaper Evne å være personlig og ikke privat Evne til nærvær og åpenhet Være autentisk i møte med andre 6.3 Teoretiske perspektiver, valg av innhold og arbeidsmetoder Vi anbefaler at kompetanseutviklingen i helsepedagogikk bygger på et helsefremmende og pedagogiske perspektiv som i dag. En økt bevissthet om den vitenskapsfilosofiske tilhørigheten vil kunne bidra til at kunnskapsutviklingen innenfor fagområdet skjer i samsvar med fagets egenart og 20

26 verdigrunnlag. De refleksjoner og vurderinger som gjøres med hensyn til valg av innhold og arbeidsmetoder bør derfor tydeliggjøres for å vise sammenhenger mellom forskning, teori og praksis. Kompetanseutviklingen i helsepedagogikk må dra veksel på ulike læringsteoretiske tilnærminger, men vektlegge det å være prosess- og deltakerorientert der dialog, refleksjon og erfaringsdeling er sentralt. Pedagogikk, didaktikk og kommunikasjon er sentrale kompetanseområder. Vi anbefaler derfor at kompetanseutviklingen legger stor vekt kunnskapsutvikling og ferdighetstrening på dette området. En stor del av opplæringen til pasienter og pårørende rettes mot personer som har kroniske og langvarige utfordringer. Som helsepedagoger er det derfor aktuelt å fasilitere læringsmestrings- og endringsprosesser, noe som fordrer god kompetanse i helsepsykologi. For å møte de mange innsikts- og kunnskapsmål som fremkommer i kartleggingen, anbefaler vi å bruke mulighetene innen IKT for å flytte deler av den teoretiske kunnskapstilegnelsen fra forelesninger i plenum til det å se forelesninger via film (videoforelesninger). Dette kan deltakerne tilegne seg før eventuelle samlinger. I tillegg bør det utvikles E-Læring på relevante helsepedagogiske tema. På denne måten kan man være mer prosess-, erfaringsog ferdighetsorientert når man er fysisk samlet. Siden fagpersoner og erfarne brukere har ulike roller og ansvar i arbeidet med pasientopplæring, vil innhold, arbeidsmetoder og læringsutbytte være forskjellige. Vi anbefaler derfor at innholdet i kompetanseutviklingen i større grad reflekterer dette, og tilpasses de ulike målgruppene. Anbefalingene våre er: 1) Fagpersoner og erfarne brukere har felles innføring i: Pasient- og pårørendeopplæringen i sykehuset (føringer, ansvar, verdier, mål og fokus) Helsefremmende perspektiv og tilnærming, og hva dette betyr i praktisk arbeid Fagområdets egenart og verdigrunnlag kort om vitenskapsteoretisk forankring Kunnskapsbasert praksis (ulike kunnskapskilder, medvirkning) Ansvar og roller i arbeidet 2) Erfarne brukere har egen innføring i: Rollen som brukermedvirker (inklusive kravene til taushetsplikt) Å dele sine erfaringer og fortellinger, men ikke sitt personlige liv Å bidra til refleksjon og motivasjon Å inngå i teamarbeid og planlegge læringstilbud Å være tydelig på egne behov for veiledning Å være tillitsvekkende, nær og åpen 21

27 3) Fagpersoner har egen innføring i: Pedagogiske metoder og ferdigheter - pedagogikk og didaktikk - læringsteorienes relevans - metoder og verktøy - god pedagogisk prosess og gruppeprosess Brukermedvirkning - deltakerinvolvering og brukeres erfaringskunnskap - narrativer i en pedagogisk kontekst Kommunikasjon - dialog - kommunikasjonsferdigheter - veiledning Læring, mestring, endring, stress - fremme og støtte læringsprosesser - stressmestring Personlige egenskaper - være tillitsvekkende, nær og åpen - skape refleksjonsprosesser - håndtering av følelser og reaksjoner 4) Videoforelesninger produseres for teoretisk innføring på sentrale tema, for eksempel: Helsefremmende perspektiver og tilnærming Salutogenesen Begrepene helse og sykdom Empowerment 5) E-Læringsmoduler på del-emner utvikles som ressurs: Pedagogikk Kommunikasjon Veiledning Brukermedvirkning Helsefremmende perspektiv 6) Helserelaterte temaer tilbys som egne fagdager Flere av temaene som i dag er inkludert i kompetanseutviklingen i helsepedagogikk bør eventuelt tilbys som egne temadager, eksempelvis Minoritetshelse Livskvalitet, selvbilde Intimitet, seksualitet 7) Alle ansatte i helseforetaket tilbys kompetanseutvikling i kommunikasjon og pedagogikk gjennom: E-Læring i helsepedagogikk, 5 moduler (Brukermedvirkning, veiledning, pedagogikk, kommunikasjon og helsefremmende perspektiv) Kortere kurs/opplæring Veiledning 22

28 6.4 Rammefaktorer Systemer og strukturer må bidra til gode rammer og vilkår for utvikling, deling og implementering av helsepedagogisk kompetanse, internt i helseforetaket og i samarbeidet med kommuner. Helseforetakenes ledelse har et eksplisitt ansvar for å utvikle gode rammefaktorer. Det anbefales at helseforetakene løfter inn arbeidet med kompetanseutvikling i helsepedagogikk, særlig i delavtale 6 (samarbeidsavtalene kommuner/helseforetak). Videre at kompetanse i helsepedagogikk fokuseres i kompetanseplaner og blir integrert i helseforetakenes generelle arbeid med ansattes kompetanseutvikling (HR/annet). 6.5 Evaluering Vi anbefaler at praksisen med å ha en skriftlig sluttevaluering etter opplæring/kurs beholdes. Dette er viktig for at deltakerne kan gi en umiddelbar respons på opplevd nytteverdi. Det er også en enkel måte å gjøre forbedringsarbeid på. Vi anbefaler at evalueringer knyttes tett på den praktiske kompetanseutviklingen, slik at tilbakemeldinger brukes aktivt for å stimulere deltakernes refleksjonsevne, og brukes for å veilede og motivere. Evalueringer blir med dette en viktig del av selve læringsprosessen. På organisasjonsnivå anbefaler vi at den målrettede innsatsen på kompetanseutvikling i kommunikasjon og pedagogiske ferdigheter sees i sammenheng med PasOppundersøkelsene og pasientombudets årlige melding. Undersøkelsene bør kunne fange opp endringer i ansattes kommunikasjons- og pedagogiske ferdigheter og sees i sammenheng med satsingen på helsepedagogisk kompetanseutvikling. 23

29 7. Referanser Bjørndal, B. & Lieberg, S. (1978). Nye veier i didaktikken. Oslo, Aschehoug. Jan Aasen (2013). Teoretiske perspektiver i helsepedagogikk. Lærings- og mestringssenteret, Sykehuset Innlandet. Knudsen, B.T. (2012). Læring og mestring. Patientuddannelse på deltagernes præmisser - evaluering af kompetencer, organisering og implementering. Aarhus, Region Midtjylland, CFK - Folkesundhed og Kvalitetsudvikling, Forskning og Udvikling. Kvalitetsstrategi HSØ (2013). Regional strategi for kvalitet og pasientsikkerhet Helse Sør-Øst. Hamar. Tilgjengelig på: sorost.no/omoss_/styret_/documents/styremøter/2013/12%20desember/ %20vedlegg%20-%20strategi%20kvalitet%20og%20pasientsikkerhet.pdf (hentet juni 2014). Langeland, E. (2011). Salutogene samtalegrupper: En arena for økt mestring og velvære. I: Lerdal, A. & Fagermoen, M. S. (red) (2011). Læring og mestring-et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. Oslo, Gyldendal Akademiske. Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid, (2.utg) Oslo, Gyldendal Akademisk. Løvlie Schibbye, A-L. (2002). En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo, Universitetsforlaget. Morgan, A. & Ziglio, E. (2010). Revitalising the Public Health Evidence Base: An Asset Model. I: Morgan, A., Davies, M. og Ziglio, E. Health Assets in a Global Context. Theory, Methods, Action. New York, Dordrecht, Heidelberg, London: Springer. NK LMH (2011). En veileder til utvikling av helsepedagogiske kompetanseutviklingsprogram i spesialist- eller kommunehelsetjenesten. Tilgjengelig på: (hentet juni 2014). Ot.prp. ( ) nr10. Om lov om spesialisthelsetjenesten med mer. Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet Tilgjengelig på: 99-.html?id= (hentet juni 2014). OUS (2009). Pilotprosjekt helsepedagogikk. Grunnlag for helsepedagogisk opplæring og kursvirksomhet for ansatte. Prosjektrapport. Lærings- og mestringssenteret, Rikshospitalet. Oslo Universitetssykehus. PPO strategi HSØ (2013). Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring Tilgjengelig på: (hentet juni 2014). 24

30 St.meld. nr. 47 ( ). (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Styresak 054 (2013). Styremøte i Helse Sør-Øst RHF. Tilgjengelig på: (hentet juni 2014). Spesialisthelsetjenesteloven (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Tilgjengelig på: (hentet juni 2014). Teoretisk rammeverk PPO(2013). Teoretisk rammeverk for pasient- og pårørendeopplæring. Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring. Helse Sør-Øst, Hamar. UiN (2013). Studieplan for videreutdanning i helsepedagogikk. Universitetet i Nordland. Van Baalen, D. (2013). Forskjellige paradigmer om ulike tilnærminger i behandling. Norsk Gestalttidsskrift, årgang X, nr. 1. Vatne, S. (1995). Kan bortebane bli hjemmebane? Brukermedvirkning i miljøterapeutisk arbeid med unge mennesker med schizofren atferd. Hovedoppgave i helsefag. Trondheim, Institutt for sosialt arbeid. Universitetet i Trondheim. Woolfolk, A. (2006). Pedagogisk psykologi. Trondheim, Tapir Akademisk Forlag. 25

31 8. Vedlegg 1. Deltakerne i prosjektet Sykehus Navn Stilling/tittel Akershus Marit Kristine Hofset LMS-koordinator universitetssykehus Oslo universitetssykehus Anette Eie Fagkonsulent, Seksjon for pasient-og pårørendeopplæring Oslo universitetssykehus Eva Bjørnsborg Seksjonsleder Seksjon for pasient-og pårørendeopplæring Oslo universitetssykehus Per Møller Axelsen Erfaringskonsulent, Seksjon for pasient-og pårørendeopplæring Sunnaas sykehus Eva Hofft Fagkonsulent LMS - Kompetanseenheten Sunnaas sykehus Yvonne Dolonen Brukerkonsulent LMS - Kompetanseenheten Sykehuset i Vestfold Marianne Jacobsen Leder LMS Sykehuset i Vestfold Sykehuset Toril Heggen Munk Brukerkonsulent Innlandet Sykehuset Telemark Kirsti Otterdahl-Møller Spesialsykepleier ved hjertepoliklinikk Sykehuset Østfold Inger-Tove Jentoft van de Vooren Seksjonsleder Lærings- og mestringssenteret Sørlandet sykehus Anne Mia Myhre Enhetsleder Lærings- og mestringssenteret Vestre Viken Kurt Kleppe Josefsen Koordinator LMS Diakonhjemmet Sykehus Ellen Østberg Klinisk sosionom, enhet for kunnskapsutvikling, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Spesialrådgiver pedagogikk Lovisenberg Kirsti Jenssen Diakonale Sykehus Sørlandet sykehus Håvard Dahl Rådgiver Regionalt LMS Prosjektleder Sørlandet sykehus Randi Hovde Rådgiver Regionalt LMS Sørlandet sykehus Mirjam Smedsrød Leder Regionalt LMS 26

32 2. Akershus universitetssykehus Beskrivelser Kurs i helsepedagogikk Mål Ahus Bevisstgjøre og gi deltagerne økt kompetanse i pasient - og pårørendeopplæring, med fokus på læring mestring. Læringsutbytte Målgruppe Økt kompetanse i helsepedagogikk relatert til pasienter og pårørende. Helsepersonell og erfarne brukere som deltar i opplæring av pasienter og pårørende i Lørenskog og Rælingen kommuner og Akershus Universitetssykehus. Innhold/tema Teoretisk og helsepolitisk fundament for læring og mestring: empowerment, helsepedagogiske begrep, læringssyn, helsefremmende perspektiv, helsepolitiske føringer Gruppeprosess og ledelse Erfaringsfortellingen Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kommunikasjon og veiledning (ulike veiledningsformer) Helsecoaching Undervisning Teoretiske perspektiver Sentrale begreper i konfluent pedagogikk, empowerment, salutogenese og anvendelse av disse Arbeidsmetoder Det legges opp til en kombinasjon av forelesning, egenrefleksjon og arbeid i mindre grupper. Kursmoduler Ett kurs over 5 hele dager Rammefaktorer Evaluering Meritterende Forelesere Strategi/implementering Har fått samhandlingsmidler til utvikling av kurset. Kurs gjennomføres som pilot over 5 dager våren Maks. 35 deltakere, fordelt mellom Ahus, Lørenskog og Rælingen kommuner og erfarne brukere. Evalueres ved hjelp av fokusgruppeintervju i etterkant av kurset Jobber for evaluering av masterstudent, uavklart enda. EVT PhD student? Aksjonsforskning, prosjektgruppa er invitert til å delta i forskningsgruppe. Metode: Fokusgruppeintervju. Artikkel skrives våren 2015 Søkt om og innvilget godkjenning for alle deltakende yrkesgrupper. Fagforbundet, NSF, Ergo, Fysio, Psykolog, Sosionom, Vernepleier Interne og eksterne. Pilot evalueres etter avsluttet kurs. Skriver ledergruppesak våren 2014, for å sikre videre drift i samarbeid med kommuner 27

33 3. Oslo universitetssykehus Beskrivelser Kurs i helsepedagogikk OUS Mål Økt kunnskap om hva ansatte og brukere må kunne for å gi informasjon og opplæring med forutsigbarhet, trygghet samt læring og mestring som mål. Skape en felles forståelse av hva pasient- og pårørendeopplæring er ved å se til verdigrunnlaget, mangfoldet, lover rammeverk og strategi Sikre en felles standard for hva pasient- og pårørendeopplæring bør være; felles visjon, felles mål, felles teoretisk grunnlag, kunnskap om brukermedvirkning og kommunikasjonsferdigheter Læringsutbytte Målgruppe Deltakerforutsetninger Innhold/tema Deltakerne har etter endt grunnmodul følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse; Har økt sin kompetanse om pasient- og pårørendeopplæring Er i stand til å reflektere over faktorer som bidra til en helsefremmende samtale med pasienter og pårørende Har innsikt i læringsprosesser og kompleksiteten i disse Er i stand til å reflektere over hvordan egen praksis kan bidra til læring for pasienter og pårørende Har innsikt i viktigheten av å ta utgangspunkt i pasienters egen sykdomsforståelse Har innsikt i og kunnskap om mestringsstrategier Har forståelse for at mestring omhandler både kognitive, instrumentelle og emosjonelle tema Ansatte og brukere i Oslo Universitetssykehus som har en rolle i pasientog pårørendeopplæring i sin klinikk Krav til ansatte: Helsefaglig utdanning, minimum bachelor Deltakelse på kurs må godkjennes av leder. For fagpersoner: 1. Pasient- og pårørendeopplæring: Verdigrunnlag, rammer og kompetanse Rammer, organisasjon, verdier og mangfold i opplæring Hva er læring og mestring i PPO Nytte og effekt av PPO Nødvendig kompetanse 2. Brukermedvirkning og samarbeid om læring og mestring (fellessamling fagpersoner og brukere) Kunnskapsdeling og typologi over erfarne brukere Hva er brukermedvirkning på ulike nivå? - Organisatorisk - Kompetanse som kreves på ulike nivå - Forskjellen i brukerens og helsepersonells ansvar og oppgaver i mestringsprosessen hos pasienter og pårørende 3. Grunnleggende ferdigheter i møtet mellom pasient, pårørende og 28

34 helsepersonell Det gode pasientmøtet i PPO Hvordan skape tillit, hvordan utforske behov og hvordan involvere? Balansen mellom medbestemmelse og makt 4. Teoretiske perspektiver på læring og mestring med eksempler fra teori, forskning og praksis Stress og mestring Motivasjon og mestring Mestring gjennom mening og helhet Egne samlinger for brukere: 1. Brukermedvirkning og samarbeid om læring og mestring (fellessamling for ansatte og brukere) Kunnskapsdeling og typologi over erfarne brukere Hva er brukermedvirkning på ulike nivå? - Organisatorisk - Kompetanse som kreves på ulike nivå - Forskjellen i brukerens og helsepersonells ansvar og oppgaver i mestringsprosessen hos pasienter og pårørende 2. Hvordan forteller jeg min historie? Hva kreves for å være en god brukermedvirker ved OUS Mestringsprosessen Fortellingen en nøkkel til låsen Hvordan forteller jeg min historie til ulike målgrupper? Teoretiske perspektiver og anvendelse av disse Teoretiske perspektiver på Stress og mestring Motivasjon og mestring Kommunikasjon Et mål at pasientopplæringen bygger på felles teoretisk tilnærming og forståelse og felles pedagogisk praksis. Læringsprosessen er sentral. Forståelsen av læring og den praktisk pedagogiske tilnærming skal preges av en helsefremmende tilnærming og forståelse: Rettes inn mot faktorer som fremmer helse Tar utgangspunkt i brukernes ressurser og behov Bidrar til å fremme egen mestring og selvstendighet Har fokus på erfaringsutveksling og dialog Har brukermedvirkning som et førende prinsipp Arbeidsmetoder Undervisning/forelesning Dialog Refleksjon/ refleksjonsoppgaver etter hver dag Film Gruppearbeid Kollokviegrupper anbefales/oppfordres til Skriftlig obligatorisk oppgave, gjelder ansatte 2000 ord 29

35 Kursmoduler Rammefaktorer Hele utdanningsprogrammet er skissert slik: Formodul: En formodul i E-Læring skal utvikles. Den vil blant annet gi en introduksjon til de mest sentrale temaene i PPO Grunnmodul: Se innhold/tema. Modul 2 (skal utvikles) Fellesmodul for fagpersoner og brukere med fordypning knyttet til planlegging og/eller gjennomføring av læringstilbud. Modul 3 (skal utvikles)fordypningsmodul for fagpersoner. Aktuelle temaer kan være gruppeprosess, kommunikasjonstrening, formidling og pasient- og pårørendeopplæring på systemnivå for ledere. Grunnmodul; 12 timer over 4 dager for fagpersoner, 6 timer over 2 dager for brukere. Krav om 80 % tilstedeværelse Pensum for ansatte, ca 1550 sider Deltagerbevis v/ gjennomført kurs og godkjent skriftlig oppgave for fagperson Det er utviklet studiemateriell til grunnmodulen som omfatter studieplan med liste over pensum og anbefalt litteratur, studiebok og kompendium med artikler som deles ut Evalueringer Meritterende Forelesere Strategi/ implementering Skriftlig sluttevaluering Feedback fortløpende Grunnmodulen skal evalueres eksternt Grunnmodulen er godkjent - av Norsk Psykologforening som 12 timers vedlikeholdskurs i spesialistutdanning - av Norsk sykepleieforbundsom meritterende for klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleie som del av klinisk stige - av Den Norske Legeforening som valgfritt kurs på 12 timer for alle kliniske spesialiteter, med unntak av allmennmedisin Interne og eksterne Utdanningsprogrammet er forankret i overordnede strategier som strategi for utdanning , Strategi for brukermedvirkning , Strategi for pasient- og pårørendeopplæring

36 4. Sunnaas sykehus Beskrivelse Seminar i helsepedagogikk Mål Læringsutbytte Målgruppe Deltagerforutsetninger Sunnaas sykehus HF Bevisstgjøre og styrke egne kliniske ferdigheter innen individuell rehabilitering, i bruk av grupper som rehabiliteringsverktøy og i kunsten å formidle. Kvalitetssikre lærings- og mestringstilbud i klinikk Det kreves formell evaluering for å kunne si noe om mulig læringsutbytte. Evalueringsverktøy er under utvikling. Styrke helsefremmende arbeid og helserelatert kompetanse (Health Literacy). Ansatte i klinisk virksomhet, fagpersoner og brukerkonsulenter internt. Primært de som jobber sammen i team ved de kliniske seksjonene På sikt kompetanseutvikling også eksternt i samarbeid med aktuelle kommuner Ansatt i foretaket med rolle og funksjon i rehabilitering. Faglært. Bruker med erfaring relevant til foretakets målgrupper. Innhold/tema Pedagogikk i klinikk samspillet mellom pasient, pårørende og helsearbeider Helsepedagogisk tilnærming Brukermedvirkning Veiledning og rådgivning Hva fremmer og hemmer læring Aktuelle metoder og læringsmodeller Bruk av grupper i rehabilitering gruppearbeidets kunst (Ken Heap) Være en god formidler av helsekunnskap i gruppe Bruk av gruppas potensial gruppeledelse Kommunikasjon og samhandling i gruppe Aktiv deltakelse fremmer læring erfaringsutveksling Skape et godt læringsmiljø Presentasjonsteknikk del 1 kunsten å formidle Teori og praksis presentasjonsfaser Kommunikasjonsferdighet Læringsmodell Praktiske oppgaver Presentasjonsteknikk del 2 ferdighetstrening Egen presentasjon Tilbakemelding kunne gi og kunne ta imot Teoretiske perspektiver og anvendelse av disse Brukermedvirkning; Andreassen T. A., Mestring; Antonovsky, Gjærum B, Grønholdt B, Sommerschild H, Berg E, Wormnes B. M., Empowerment; Ole Petter Askheim Coaching; Morten Emil Berg, Lassen L. M., 31

37 Veiledning; Tveiten S, Kommunikasjon; Tom Eide & Hilde Eide, Aambø A., Gruppe som metode; Heap K., Nilsson B., Shulman L., Whitaker D. S., Helsepedagogikk, didaktikk; Hiim H, Hippe E, Eid A.K., Vifladt E, Hopen L, Stresshåndtering; de Vibe M & Karem R. Arbeidsmetoder Deltakerne bidrar aktivt i erfaringsutveksling, deler klinisk kompetanse, bekrefter hverandre og gjør hverandre gode. Teori og praksis gjenspeiles i hverandre gjennom hele seminaret. Bruk av læringsmodellen Didaktisk helhets- og relasjonsmodell både før, under og etter seminarene Presentasjon av tema og formidling av teori Praktiske øvelser relatert til teori Refleksjon Erfaringsutveksling Fremme deltakelse ved bruk av relevante metoder Ferdighetstrening Kursmoduler Rammefaktorer Evaluering Meritterende Forelesere Strategi/implementering Annet helsepedagogisk arbeid 4 seminardager Seminardag i kommunikasjon er under utvikling E-læringskurs skal utvikles i samarbeid med NK-LMS og Regionalt LMS Hvert seminar er på 4 til 5 undervisningstimer. Maks 8-10 deltakere. Uformell Dialog underveis umiddelbar opplevelse som del av avslutning av seminaret 5 timer godkjent av NFT, NETF og NSF som meritterende for klinisk spesialist. Interne - gjennomføres og ledes av LMS ansatte med minimum 3 årig helsefagutdanning og Brukerkonsulenter Erfaring fra tverrfaglig rehabiliteringspraksis Klinisk erfaring innen foretakets målgrupper Kompetanse innen veiledning, spesialpedagogikk, gruppe som metode, ledelse m.m. Deltakelse godkjennes av nærmeste leder og koordineres ved teamkoordinator LMS gir fortløpende veiledning til kliniske seksjoner, fagpersoner og brukerkonsulenter gjennom samarbeid om læringstilbud/rehabilitering. 32

38 5. Sykehuset i Vestfold Beskrivelser Kurs i helsepedagogikk Sykehuset i Vestfold Mål Styrke og videreutvikle relasjons- og kommunikasjonsferdigheter Bevisstgjøre helsepersonell på verdi- og kunnskapssyn Læringsutbytte Målgruppe Helsepersonell i HF og kommuner Ledere Pasienter og pårørende Deltakerforutsettinger Innhold/tema Samtalen / kommunikasjonsmodeller Det gode møtet Helsefremmende forståelse Salutogenese Empowerment Motivasjon / Mestring / Endringsprosesser Teoretiske perspektiver og anvendelse av disse Mestring og salutogenese: Langeland E. 2011, Antonovsky 1987, Gjermundsson 2006, Lazarus & Folkmann 1984 Endringsprosesser og motivasjon: Lazarus & Folkmann, Prochaska et.al 1992, Bandura Narrativer: Witterup(2011) Empowerment: Tveiten(2006), Stang Nærhetsetikk og møte med den andre: Brudal, Løgstrup, Vetlesen, Fløystad Kommunikasjon: Dyste 99 og Bakhtin 86, Brudahl L. Helsefremmende tilnærming: Grzywacz og Keyes 2004, Antonovsky 1979, WHO 1986, Hubner et al 2011, Ottawa manifestet 1986, Lerdal & Fagermoen 2011 Arbeidsmetoder Aktiv deltakelse Erfaringsutveksling Teoriformidling Erfaringsdeling fra pasienter og fagpersonell Refleksjoner (individuelt, parvis og i grupper) Borddialog Praktiske øvelser/observasjon i egen praksis Kursmoduler Grunnmodul over 2 dager. Modul 2 skal bygges opp mer spesifikt for helsepersonell og brukere som driver pasient- og pårørendeopplæring i både helseforetak og kommuner. Planlagt oppstart våren Skreddersydd dagskurs i helsepedagogikk/ klinisk kommunikasjon for leger. 33

39 Rammefaktorer Evaluering Meritterende Forelesere Strategi/ implementering Annet helsepedagogisk arbeid 12 timer over 2 dager for grunnmodul Dagskurs for modul 2 og kurs for leger Kursdagene bygger på hverandre og forutsetter deltakelse begge dager. Muntlig og skriftlig For sykepleiere og leger Kompetanse v/ LMS-ene og utviklingssenteret: Videreutdanning i helsepedagogikk, veiledning, gestaltterapi, kursleder i KIB/KID, kompetanse innen rehabiliteringsfeltet, master i helsefremmende arbeid, master i informatikk. Teolog, coach og veileder. Det deltar brukermedvirkere med stor bredde i erfaringskompetanse og de har lang erfaring. Psykolog med kompetanse innen Motiverende Intervju. Bruk av etikk-teater. Forankret i ledelse i HF og i enkelte kommuner (Sandefjord)- lederne bidrar til utvelgelse av deltakere ut fra rolle/oppgave i avdeling (kontaktpersoner). Samlinger med utvalgte tema for kursledere i HF- ca 1 gang i året. 34

40 6. Sykehuset Innlandet Beskrivelser Kurs i helsepedagogikk Mål Sykehuset Innlandet Læringsutbytte Målgruppe Ansatte i HF og kommune Brukermedvirkere Deltagerforutsetninger Innhold/tema Helsepedagogikk (empatisk ped, overtalelses ped) Lovverk Didaktisk relasjonsmodell Brukermedvirkning Myndiggjøring/Empowerment Mestring Salutogenese Kunnskapsbasert praksis Nasjonal standard for PPO Planlegging av kurs Forskningsresultater når det gjelder PPO Stressmestring Gruppeprosess og ledelse Kognitive tilnærminger Motiverende intervju Mindfulness Teoretiske perspektiver og anvendelse av dem Arbeidsmetoder Kursmoduler Forventningsavklaring Etiske refleksjoner Hjemmeoppgave (hvordan utvikle pasient- og pårørendeopplæring) Praktisk presentasjon, og forberedelse av denne (av hjemmeoppgaven) 1: Forventninger til kurset, presentasjon. Innføring i helsepedagogikk 2: Gjennomgang av begrepene empowerment salutogenese mestring. Brukerkonsulenten gjenomgår temaet: Brukermedvirkning holdninger og bevisstgjøring. 3: Kunnskapsbasert praksis Standard metode og planlegging av kurs Gjennomgang av didaktisk relasjonsmodell. Empowermentpedagogikk PPO og forskning. 4: Rollen som gruppeleder Gruppeprosess Kognitive tilnærminger Motiverende intervju Mindfulness. Gjennomgang av forventninger til praktisk oppga ve som skal lages og presenteres for gruppen på modul 5. 35

41 5: Deltakernes oppgave legges frem. 15-minutters presentasjon. Det er en uke mellom hver av de første 4 modulene, men 14 dager mellom 4. og 5. som brukes til å gjøre oppgaven. Rammefaktorer 25 timer, 5 timer ukentlig Evaluering Meritterende Kursbevis ved deltakelse på alle 5 moduler De 5 modulene som basis for å gå videre og ta eksamen i Helsepedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, gir 7,5 ECTS Forelesere Innlandet bruker egne ansatte, kompetansebredden er vid. De har ulike fagpersoner, 3 har tatt Helsepedagogikk ved Universitetet i Nordland. Brukerkonsulent er ansatt ved Lærings- og mestringssenteret. Strategi/implementering Annet helsepedagogisk arbeid 7. Sykehuset Telemark Det foreligger ikke et skjema fra Sykehuset Telemark siden lederstillingen ved LMS var vakant på rapporteringstidspunktet. 36

42 8. Sykehuset Østfold Beskrivelser Kurs i helsepedagogikk Sykehuset Østfold Mål Gi helsepersonell forståelse for helsepedagogiske teorier og prinsipper knyttet til pasient- og pårørendeopplæring (PPO) Øke forståelsen for læring og mestring når det gjelder personer som endrer livssituasjon/ opplever sykdom/ sorg/tap. Gi teoretisk og praktisk opplæring i helsepedagogikk og forberedelse for gjennomføring av pasientundervisning. Deltakerne planlegger et opplæringstilbud eller forbedrer et eksisterende opplæringstilbud i sin avdeling Læringsutbytte Deltakerne er forberedt på å gjennomføre egne kurs/ opplæring Har økt sin kunnskap for hvordan styrke og støtte pasienter og pårørende i deres livssituasjon/ endrede livssituasjon. Har økt sin kompetanse i helsepedagogikk og hvordan anvende kunnskapen i praksis og undervisningen/kurs/opplæring Har økt sin kunnskap og forståelse av brukere som en ressurs i kurs og opplæring. Har forståelse for at samarbeid mellom fagfolk og brukere likestiller fagkompetansen og hverdagskompetansen Målgruppe Fagpersoner i spesialist og kommunehelsetjenesten Fagpersoner som arbeider med eller planlegger å arbeide med opplæring av pasienter og pårørende. Deltagerforutsetninger Deltakerne forbereder/gjør seg kjent med helsepedagogiske ord og begreper før kursstart Innhold/tema Helsepedagogikk Grupper og gruppeprosesser Brukermedvirkning Brukerhistorier Didaktisk relasjonsmodell, samt Dreiebok- et planleggingsverktøy Minoriteter Selvbilde, samliv og seksualitet Empatisk kommunikasjon Empowerment Mindfulness Læring, å lære er å oppdage Takster og registreringer Presentasjon av sitt eget pasientopplæringstilbud Teoretisk perspektiv og anvendelse av disse Arbeidsmetoder Forelesning Øvelser, rollespill, pedagogisk sol oppgave med tanke på å være kursleder Erfaringsutveksling Planlegge et opplæringstilbud eller forbedre et eksisterende Presentere sitt kurs/opplæringstilbud i plenum 37

43 Instruksjon (dreiebok) Informasjon (om ulike PPO tilbud) Gruppesamlingene har gjennomgang og samtale rundt hjemmelekse Kursmoduler Rammefaktorer Evaluering Meritterende 32,5 timer fordelt på 5 dager /over 4-5 mnd. Det er delte veiledningsgrupper/erfaringsutvekslingsgrupper til kursdagene deltakere Skriftlig evaluering etter hver dag m/ mulighet for kommentarer Nei Forelesere Kurslederne har ulik (pedagogisk) kompetanse; - kursledelse, veiledning, livsstyrketrening og kognitiv terapi Erfarne brukere med tanke på mestringshistorier/mestringskompetanse og erfaring med samarbeid innen PPO Fagpersoner med ulik helsefaglig og pedagogisk kompetanse Eksterne aktører/ bidragsytere/ foredragsholdere Strategi/implementering Annet helsepedagogisk arbeid Lærings- og Mestringssenteret tilbyr samarbeid eller støtte/ veiledning for avdelingene dersom det er ønskelig i tillegg til helsepedagogikk-kursene 38

44 9. Sørlandet sykehus Beskrivelser Kurs i helsepedagogikk Sørlandet sykehus Mål Bli bevisst det vi allerede kan Lære noe nytt Få nye verktøy og metoder Læringsutbytte Målgrupper Deltakerforutsettinger Innhold/tema Brukermedvirkning Empowerment Samspill mellom ulike kompetanser Empatisk kommunikasjon Mestringskompetanse Locus of control Kognitiv-, emosjonell-, instrumentell kontroll Selvbilde, selvfølelse, selvtillit Teoretiske perspektiver og Kognitiv teori? anvendelse av disse Arbeidsmetoder Dialog Kompetansekuben Film (helsefilm) Erfaringsdeling /refleksjon idividuelt/gruppe/plenum Power Point, tavle og overhead Sier hele tiden hva vi gjør Hvorfor Empatisk kommunikasjon Oppsummeringer Øvelser (gruppeledelse/sabbotør) Avklare forventninger Dramatrekanten Gjort-lært-lurt Kursmoduler Rammefaktorer Evalueringer 1. Brukermedvirkning: Empowerment, brukermedvirkning, avmakt, kompetansekuben og empatisk kommunikasjon 2. Hva kan hemme og fremme læring: Hvordan lærer voksne, bearbeiding av tap og empatisk kommunikasjon. 3. Individuell og gruppebasert veiledning: Grunnprinsipper i veiledning, sanse, tolke og reagere, gode spørsmål, empatisk kommunikasjon. 4. Utvikling av mestringskurs: Planlegging, gjennomføring, presentasjon og evaluering 5. Grupper og gruppeprosesser: Forberedelse, oppstart og avslutning, ivareta brukermedvirkning, refleksjon i grupper. 39

45 Meritterende Godkjent av Legeforeningen(Dnlf) Norsk psykologforening (NPF) Sykepleierforbundet (NSF) Ergoterapiforbundet Forelesere Strategi/implementering Annet helsepedagogisk arbeid 40

46 10. Vestre Viken Beskrivelser Vestre Viken Kurs i helsepedagogikk Mål Bidra til økt pedagogisk og psykologisk kompetanse (gir bedre møter med pasienter og pårørende) Gi praktisk veiledning og mulighet for erfaringsutveksling og refleksjon over egen praksis i møte med pasienter og deres pårørende Bidra til økt pedagogisk kompetanse når det gjelder å utvikle, gjennomføre og lede et gruppebasert opplæringsprogram Læringsutbytte Økt innsikt og kunnskap om verdiene bak helsepedagogikk og helsepsykologi i et helsefremmende perspektiv Deltakerne erverver innsikt og kunnskaper om hverdagslivet med varige helseforandringer Deltakerne har kunnskap om verdiene og tankegodset bak begrepet brukermedvirkning Deltakerne kjenner til ulike former for brukermedvirkning Deltakerne styrker sin kompetanse til å gjennomføre helsefremmende samtaler Bli kjent med teorigrunnlag i positiv psykologi, empatisk kommunikasjon og MI samt få prøve ut ulike samtaleteknikker Deltakerne utvikler forståelse for gruppens dynamikk og gruppen som læringsarena Deltakerne får kjenneskap til pedagogiske verktøy og blir kjent med begreper samt får erfaring med å bruke disse. Målgruppe Helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten og brukerrepresentanter som ønsker å utvikle egen kompetanse i veiledning, undervisning og informasjon til pasienter og deres pårørende. Deltagerforutsetninger Helsefaglig eller annen relevant utdanning eller er brukerrepresentant som bidrar eller ønsker å bidra på et opplæringstilbud for pasient- og pårørende. Innhold/tema Grupper Læring Samtale Veiledning Helsepedagogikk Motiverende Intervju Empatisk kommunikasjon Teoretiske perspektiver og anvendelse av disse Arbeidsmetoder Forelesning Eksempler / Case Bearbeidende gruppeaktivitet/ refleksjon i grupper/runder Video Verdenscafè Bruke av kort Kursmoduler Helsepedagogikk kurs: Innføring i helsepedagogikk Brukermedvirkning og erfaringsformidling Kommunikasjon og helsefremmende samtaler Kommunikasjon i praksis Gruppen som læringsarena 41

47 Rammefaktorer Evaluering Meritterende Forelesere Annet helsepedagogisk arbeid Kurs i Empatisk kommunikasjon Helsepedagogikk; 25 timer over 5 dager Max 20 deltakere pr gruppe Empatisk Kommunikasjon; 20 timer over 4 dager Eget evalueringsskjema Blir søkt Interne og eksterne fagpersoner med relevant kompetanse Fra brukerutvalget VVHF Motiverende Intervju instruktør 42

48 11. Diakonhjemmet Sykehus Beskrivelser Diakonhjemmet Sykehus Kurs helsepedagogikk grunnmodul Mål Bevisstgjøre og videreutvikle helsepersonells pedagogiske kompetanse og kunnskap om brukermedvirkning, slik at pasienter og pårørende får best mulig informasjon, opplæring og veiledning Læringsutbytte Målgruppe Alle helsearbeidere i kliniske stillinger Ledere Likemenn/erfarne brukere, erfaringskonsulenter Medlemmer fra sykehusets Brukerutvalg Andre interesserte Deltakerforutsetninger Innhold/tema Mestring Brukermedvirkning Empowerment Ulike former for kompetanse Verdier og holdninger Teorietiske syn på læring og endring Kommunikasjons- og relasjonsteori Motiverende intervju Utvikling av mening Nytenkning Beslutningsprosesser Likeverdighet Teoretiske perspektiver og anvendelse av disse Kurset Helsepedagogikk favner bredt i teoretisk og metodisk tilnærming. Stikkord for teoritilfanget er fenomenologi, hermeneutikk, kriseteori, kommunikasjonsteori, systemteori, relasjonsteori, endringsteori, veiledningsteori, pedagogikk, salutogenese, maktperspektivet og empowerment. Det er utarbeidet en egen litteraturliste og kursdeltakerne kan få veiledning i å finne egnet litteratur sett i forhold til behov og interesseområde. Sentral litteratur legges tilgjengelig for kursdeltakerne på kurset. Arbeidsmetoder Dialogforelesning Gruppearbeid Diskusjon Erfaringsutveksling/oppgaver Refleksjonsoppgaver 43

49 Hjemmeoppgaver Kursmoduler Grunnmodul i helsepedagogikk: o i grunnmodulen inngår en egen introduksjonsmodul i metoden Motiverende intervju (MI) over 7 timer på 3. kursdag ved bruk av ekstern foreleser. Workshop i presentasjonsteknikk for helsepersonell og andre interesserte fra sykehuset, med varighet over to halve dager med en til to ukers mellomrom, maks 25 deltakere Kurs i gruppemetode for helsepersonell som arbeider med grupper, med varighet over en hel dag, maks 25 deltakere (Grunnmodulen i helsepedagogikk, workshop i presentasjonsteknikk og kurs i gruppemetode gjennomføres hvert andre til tredje år i veksel med hverandre) Organisatoriske rammer for den pedagogiske gjennomføringen av undervisningen Evaluering Meritterende Brukere og helsepersonell sammen Maks 25 deltakere Tre kursdager med en til to ukers mellomrom Til sammen 23 timer. Kursdeltakerne oppfordres til å bruke pausene aktivt til erfaringsutveksling og refleksjon. Muntlig og skriftlig Kurset er meritterende for sykepleiere (20 t), ergoterapeuter (23 t), fysioterapeuter (23 t), leger (18 t) og psykologer (18 t), Fagforbundet (23 t). Forelesere Interne og eksterne Likemenn, erfaringskonsulenter og erfarne bruker Helsepersonell og ledere fra somatikk og psykisk helsevern/rusbehandling med bred sammensatt kompetanse innen blant annet helse, rehabilitering, pedagogikk og psykologi / psykiatri og kommunikasjon Strategi/implementering Forankret i ledelsen med bakgrunn i sykehusets oppdrag Annet helsepedagogisk arbeid Likemannsopplæring med likemannsseminar over to halve dager, to ganger i året, med både temaforelesninger, diskusjon og erfaringsutveksling Individuell veiledning av likemenn med en rolle i opplæringskursene ved LMS Støtte og veiledning til de kliniske avdelingene Individuell av helsepersonell med en rolle i opplæringskursene ved LMS Veiledning i grupper for helsepersonell med en rolle i opplæringskursene ved LMS Veiledning til kommunen i hvordan en kan samarbeide med brukerorganisasjoner, brukere og likemenn Veiledning til brukere / likemenn som har en rolle i kommunens egne lærings- og mestringstiltak Veiledningsfunksjon overfor kommunen i felles prosjektsamarbeid om lærings- og mestringstiltak Deltakelse i utvikling av sykehusets interne kommunikasjonsprogram for ansatte med pasient- og pårørendekontakt 44

50 Undervisning i sykehusets interne kommunikasjonsprogram for ansatte med pasient- og pårørendekontakt Fagutviklingsprosjekter Utarbeiding av brosjyrer og informasjonsmateriell i samarbeid med brukere Veiledning for pasienter, pårørende og helsepersonell som ønsker informasjon om hvordan en kan finne nøytral og kvalitetssikret informasjon om komplementær og alternativ medisin/behandling. 45

51 12. Lovisenberg Diakonale Sykehus Beskrivelser Lovisenberg Diakonale Sykehus helsepedagogikk Mål Læringsutbytte Målgruppe Deltakerforutsetninger Innhold/tema Teoretiske perspektiver og anvendelse av disse Arbeidsmetoder Kursmoduler Rammefaktorer Evalueringer Meritterende Forelesere Strategi/ implementering Annet helsepedagogisk arbeid 1. Alle ansatte i klinikk deltatt i MI-kurs (motiverende samtale) for å videreutvikle kommunikasjonen med pasienter og pårørende slik at pasientene oppnår best mulig behandling og dermed best mulig helse (ekstern og intern kursholder). 2. Alle ansatte i klinikk deltar i oppfølging av MI-kurs, månedlig gruppeveiledning for å implementere teori fra kurset i tillegg til øvelse i daglig praksis (intern veileder + intern kursholder). 3. En halv fagdag om Helsekommunikasjon den gode samtalen. For alle ansatte. Ekstern kursholder. Hensikt: stimulere dialogen mellom helsepersonell og pasient for at pasienten skal oppnå best mulig helse. 4. Undervisning og veiledning av Erfarne Pasienter som bidrar i læringsog mestringskurs. Fire samlinger á 1 ½ time for å lære funksjonen å kjenne, øve på funksjonen og bearbeide egen sykdomshistorie. 5. Skriftlige pedagogiske retningslinjer for alle som underviser i gruppebasert ppo. 46

52 Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i Helse Sør-Øst Sørlandet sykehus Serviceboks Kristiansand mestringforalle.no

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Kartlegging av helsepedagogiske tilbud i spesialisthelsetjenesten NK LMH, NOTAT 1/2015

Kartlegging av helsepedagogiske tilbud i spesialisthelsetjenesten NK LMH, NOTAT 1/2015 Kartlegging av helsepedagogiske tilbud i spesialisthelsetjenesten NK LMH, NOTAT 1/2015 Oppsummering NK LMHs kartlegging av helsepedagogiske tilbud i 18 helseforetak viser at det er noen likheter, men også

Detaljer

Kartlegging av helsepedagogiske tilbud i spesialisthelsetjenesten NK LMH, NOTAT 1/2015

Kartlegging av helsepedagogiske tilbud i spesialisthelsetjenesten NK LMH, NOTAT 1/2015 Kartlegging av helsepedagogiske tilbud i spesialisthelsetjenesten NK LMH, NOTAT 1/2015 Oppsummering NK LMHs kartlegging av helsepedagogiske tilbud i 18 helseforetak viser at det er noen likheter, men også

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i HSØ (Regionalt LMS ) i Fagavdelingen ved

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 2013 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING STRATEGISKE FORUTSETNINGER... 3 1.2 Strategiens hensikt 3 1.3 Grunnlag 4 1.4 Nye behov og forventninger

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Vedtatt 20. juni 2013 Kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen er avhengig av god opplæring. Innhold 1. Innledning strategiske forutsetninger...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Presentasjon avhandling PhD

Presentasjon avhandling PhD Presentasjon avhandling PhD Nettverk for læring og meistring i Helse Vest 3.-4. november 2015 Georg Førland LIST OF SCIENTIFIC PAPERS I. Førland G., Ringsberg KC. (2011). I hope I haven t run over you.

Detaljer

FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH

FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH Forskerkonferansen på Gardermoen, 30.10.2014 Kari Eika, seniorforsker PhD Andrè Vågan, seniorforsker PhD Una Stenberg, forsker

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

HELSEPEDAGOGISK- OPPLÆRING 2013-2015. - et tilbud til fagpersoner og brukerrepresentanter

HELSEPEDAGOGISK- OPPLÆRING 2013-2015. - et tilbud til fagpersoner og brukerrepresentanter HELSEPEDAGOGISK- OPPLÆRING 2013-2015 - et tilbud til fagpersoner og brukerrepresentanter INNLEDNING Behandling, informasjon og pasient- og pårørendeopplæring som helsevesenet tilbyr, har til hensikt å

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen

Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen Nytt sykehus ny kompetanse -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen Bakgrunn Avviklingen av Lødingen Rehabiliteringssenter Felles lokalisasjon

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak:

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Studieplan for. Videreutdanning i fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid med vekt på forebyggende, behandlende og helsefremmende tiltak

Studieplan for. Videreutdanning i fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid med vekt på forebyggende, behandlende og helsefremmende tiltak Studieplan for Videreutdanning i fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid med vekt på forebyggende, behandlende og helsefremmende tiltak 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent 16.01.2013 1 Overordnet beskrivelse

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring Delprosjekt Kontinuerlig Kunnskapsutvikling og god praksis Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med brukerrepresentanter

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer