Fylkesrådets forslag. Økonomiplan Årsbudsjett 2013

Transkript

1 Fylkesrådets forslag Økonomiplan Årsbudsjett 2013

2 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD INNLEDNING Sammenslåing av økonomiplan- og årsbudsjettprosessene Utforming av dokumentet Kommunelovens bestemmer om økonomiplan og årsbudsjett Tidsplan HEDMARKSERKLÆRINGA II I Fylkesrådets tiltredelseserklæring Hedmarkserklæringa II ( ) Regional planstrategi (2020) Visjon og verdier i Samarbeid som hovedvirkemiddel Videreutvikling av grunnlaget for virksomhetsstyring RAMMEBETINGELSER Regjeringens forslag til statsbudsjett Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Rammebetingelser for økonomiplanperioden Nærmere om beregningen av Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for Andre budsjettforutsetninger Befolkningsutvikling Økonomisk status for Hedmark fylkeskommune pr 2. tertial OPPSUMMERING OG HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLAN /ÅRSBUDSJETT Hovedutfordringer Økonomiplan 2013/2016/Årsbudsjett 2013 hovedsatsinger og salderingen Håndteringen av usikkerhetselementer i økonomiplanperioden Totale utgifter og inntekter Oppsummering av hovedtjenestene Økonomiplan /Årsbudsjett 2013

3 Innholdsfortegnelse 5. INVESTERING OG FINANSIERING Investeringsprogrammet Vurdering av fylkeskommunens investeringsnivå for perioden Finansiering av investeringene Renter og avdrag Momskompensasjon på investeringer Endringer i overføringene til Hedmark fylkeskraft etter kapitalnedsettelsen i Eidsiva Aksjeutbytte og renter fra ansvarlige lån til Eidsiva Rentekompensasjonsordninger Investeringer i perioden NÆRMERE OM DE ENKELTE HOVEDTJENESTER 6. HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE HOVEDTJENESTE 4 PLAN OG MILJØ HOVEDTJENESTE 5 KULTUR HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL EIENDOMSFORVALTNING TALLBUDSJETT - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett 2013: Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett VEDLEGG: 1. Budsjettforslag fra Hedmark Trafikk FKF 2. Regionrådenes budsjettforslag 3. Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall *** *** Økonomiplan /Årsbudsjett 2013

4 Fylkesrådets forord FYLKESRÅDETS FORORD Fylkesrådet legger fram sitt forslag til budsjett og økonomiplanrammer for de neste fire årene i en tid da vi opplever meget lav arbeidsledighet, god reallønnsvekst for våre innbyggere og en lav rente som fører til at mange hedmarkinger kan leve det gode liv. For oss i fylkesrådet i Hedmark er det viktig at vi stadig strekker oss framover i vårt arbeid for et bedre velferdssamfunn. Budsjettet for 2013 og rammene for økonomien de neste årene, er et slikt virkemiddel. Det er ikke til å komme bort fra at vi har våre utfordringer. Ikke minst ser vi av folketallet at vi må legge sterkere strategier for fremtiden for å dempe fraflyttingen og øke tilveksten. Det er dette som vil være vår store utfordring i tiden som kommer, både lokalt, regionalt og sentralt, at sammen utvikler kunnskap, ferdigheter, vilje og ikke minst motivasjon til å nå våre mål og sørger for at Hedmark blir et fylke folk vil bosette seg i. Politikk og økonomiske løsninger henger sammen, og fylkesrådets fundament i Hedmarkserklæringen og vårt forslag til økonomiske rammer har klare prioriteringer. * Det er en sammenheng mellom vårt mål om innbyggere i 2020 og det arbeidet vi legger ned for å skape et Hedmark som er tuftet på optimisme og framtidstro. * Det er en sammenheng mellom vårt mål om flere arbeidsplasser og økt bosetting i regionene våre, når vi kjemper for en bedre standard på våre veier og våre jernbaner, slik at alle kan ferdes via gode, trygge og effektive samferdselsårer. * Det er en sammenheng mellom vårt mål om at flere hedmarkinger skal ta høyere utdanning og det arbeidet vi gjør i videregående skole i forhold til å få flere elever til å fullføre og bestå. * Det er en sammenheng mellom våre mål i energi- og klimaplanen når vi øker kollektivsatsingen og samtidig tilrettelegger for et bedre miljø, når vi ønsker å planlegge smartere og bedre, der vi ønsker at folk skal ta i bruk klimasmarte løsninger. * Det er en sammenheng mellom vårt mål om et attraktivt fylke, og vårt arbeid for et levende kulturliv og for kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, gjennom blant annet styrking av institusjoner og satsing på jubileer. * Det er en sammenheng mellom Hedmarks utvikling og våre nabofylkers utvikling, og derfor har vi et tett samarbeid med våre naboer i øst, vest, nord og sør. Økonomiplan /Årsbudsjett

5 Fylkesrådets forord Denne økonomiplanen har en gyldighet på fire år, men de mål vi har i politikken er det en lengre horisont på. Den ene byggesteinen etter den andre må på plass i årene framover for at vi skal få til den ambisiøse politikken fylkesrådet ønsker å oppnå for Hedmarks del. Det som er bra i Hedmark skal bli bedre, og det vi kan bli bedre på, skal vi legge oss i selen for å oppnå. Vi er glade for at også samarbeidet med våre 22 kommuner samt det interkommunale og regionale samarbeidet de siste årene, har bedret seg betraktelig. Det er kun i fellesskap og i forståelse med hverandre at vi gjør Hedmark fylke til et bedre sted å leve våre liv. Per Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Aasa Gjestvang Fylkesråd Lasse Juliussen Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Fylkesråd Økonomiplan /Årsbudsjett

6 Innledning Kapittel 1 1. INNLEDNING Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett I økonomiplanen vedtas den økonomiske rammen for de neste 4 årene og gir føringer for hvordan denne rammen skal benyttes for å realisere fylkeskommunens mål. Første året i økonomiplanperioden er fylkeskommunens årsbudsjett. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet er et bevilgningsdokument for det enkelte år. 1.1 Sammenslåing av økonomiplan- og årsbudsjettprosessene For blant annet å effektivisere den overordnede planleggingen i fylkeskommunen, er prosessene for utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett fra og med budsjettåret 2013 slått sammen. Økonomiplan og årsbudsjett utarbeides i ett dokument som vedtas av fylkestinget i desember-tinget. Hedmark fylkeskommune har de siste ti-elleve årene (fra og med Økonomiplan ) kjørt to separate prosesser for hhv arbeidet med økonomiplan og arbeidet med årsbudsjettet: Økonomiplanprosessen om våren og årsbudsjettprosessen om høsten, mens mange (de fleste) kommuner og fylkeskommuner har slått sammen disse prosessene til én prosess. Ved en slik endret prosess, vil arbeidet med økonomiplanen bli startet opp på nyåret som før, men at man i første del av prosessen (1. halvår) har større fokus på analyse av resultater og vurderinger av måloppnåelse, hovedutfordringer, mål og strategier for kommende planperiode, overordnede rammebetingelser og vurderinger av handlingsrom. Dette arbeidet skal så legges til grunn for det videre arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett om høsten. 1.2 Utforming av dokumentet Ved utformingen av dokumentet har fylkesrådet lagt vekt på at: o Det skal gå klart frem hvilke tjenester Hedmark fylkeskommune kan tilby Hedmarks befolkning i neste fireårs-periode. o Fylkeskommunens utfordringer og usikkerhetsfaktorer i planleggingen skal synliggjøres på en lettfattelig måte. o Detaljeringsgraden skal være håndterbar i den politiske prioriterings- og beslutningsprosessen. Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett for 2013 presenteres i ett samlet dokument som består av: Økonomiplan /Årsbudsjett

7 Innledning Kapittel 1 o Kommentardel o Tallspesifikasjoner Sentrale forhold i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 fremgår av disse kapitlene: o Kapittel 4: Oppsummering av hovedelementene. o Kapittel 5: Investeringsplan inklusiv finansiering, renter og avdrag, samt buffere. o Kapittel 6-12: Kommentarer til hovedtjenestene 1-7. I tabellene under hver hovedtjeneste er alle endringer presentert i forhold til fylkestingets vedtatte opprinnelige budsjett for 2012, jf. fylkestingssak 96/11. Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 er utarbeidet i 2013-kroner. Det er lagt ved følgende vedlegg i dokumentet: o Obligatoriske budsjettskjemaer o Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett 2013 fylkestingets vedtak på netto rammer o Tallbudsjett For nærmere detaljer om budsjettrammer på tjenestenivå o Hedmark Trafikk FKF foreløpig forslag til budsjett 2013, behandles i styremøte (sak 16/12). Endelig budsjett vedtas av styret i desember etter fylkestingets behandling av Økonomiplan /Årsbudsjett o Regionrådenes forslag til budsjett Ikke alle er endelig vedtatt av sine respektive Regionråd. o Utvalgte nøkkeltall for 2011 fra KOSTRA fremgår av eget vedlegg. Dette er basert på reviderte tall som ble publisert av statistisk sentralbyrå 15. juni Kontrollutvalgets innstilling til årsbudsjett 2013 for kontroll- og tilsynsorganene vil følge med som vedlegg til fylkesrådets saksframlegg, jf. 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. 1.3 Kommunelovens bestemmelser om økonomiplan og årsbudsjett Kapittel 8 i kommuneloven inneholder bestemmelser om økonomiplan og årsbudsjett Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen Kommunelovens 44 gir føringer for arbeidet med økonomiplanen. Her fremkommer det blant annet at økonomiplanen skal: o Omfatte de fire neste budsjettår. Økonomiplan /Årsbudsjett

8 Innledning Kapittel 1 o Omfatte hele fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. o Være satt opp på en oversiktlig måte. o Anvise dekning for de utgifter og oppgaver som er satt opp for det enkelte år. o Integrere andre planer som omfatter avgrensede deler av fylkeskommunens virksomhet Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjett er å finne i Her fremkommer blant annet følgende: o Fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. o Fylkestinget skal selv vedta årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket skal treffes på grunnlag av innstilling fra fylkesrådet (gjelder ved parlamentarisk styreform). o Årsbudsjettet er en bindende plan for bruken av fylkeskommunens midler i budsjettåret. o Årsbudsjettet skal omfatte hele fylkeskommunens virksomhet. o Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. o Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig frem. o Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. o Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. o Det kan avsettes midler til bruk i senere budsjettår. o Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for fylkeskommunens samlede virksomhet, jf. 46 nr Forskrift om årsbudsjett fylkestingets vedtaksnivå Gjeldene forskrifter om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner ble fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet , med hjemmel i kommunelovens 46 nr. 8. Fylkesrådet vil gjøre oppmerksom på bestemmelsene i forskriftene som omhandler fylkestingets vedtaksnivå og muligheten til å gi andre organer myndighet til å foreta videre fordeling av fylkestingets bevilgninger. Økonomiplan /Årsbudsjett

9 Innledning Kapittel 1 Disse forholdene kan kort oppsummeres slik: o Fylkestinget må selv vedta endringer i årsbudsjettet på det nivået (i kontoplanen) de har fattet sitt opprinnelige vedtak. Hvis fylkestinget fatter sitt budsjettvedtak på et detaljert nivå, vil det føre til at mange saker om budsjettendringer gjennom året vil måtte behandles av fylkestinget. o Fylkestinget kan, for å unngå for mange saker om detaljendringer i budsjettet, fatte sitt budsjettvedtak på et overordnet nivå (rammebudsjettering). Videre kan fylkesutvalg eller andre kollegiale organer få myndighet til å foreta videre fordelinger av fylkestingets bevilgninger. Gjeldende budsjettreglementet og reglementet for finansforvaltningen ble vedtatt av fylkestinget 6. mars 2012 i sak 13/12 med videredelegering av fullmakter fra fylkesrådet til fylkesdirektøren vedtatt av fylkesrådet 26. mars 2012 i sak 63/12. Det fremgår av budsjettreglementet at: Hedmark fylkesting sitt budsjettvedtak i driftsbudsjettet skal fastsettes som netto utgifter pr hovedtjeneste, samt fylkesskatt, rammetilskudd, renter, avdrag, utbytte, fond, overføringer til investeringsbudsjettet mv. slik det fremgår av egen talloversikt (jf. budsjettskjema 4) i fylkesrådets budsjettforslag. Videre skal Hedmark fylkesting sitt budsjettvedtak i investeringsbudsjettet angi en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene med tilhørende finansiering, slik det fremgår av budsjettskjema 2 A og 2B i fylkesrådets budsjettforslag. Av budsjettreglementets pkt fremgår det at fylkesrådet har fullmakt til å fordele fylkestingets vedtatte nettorammer videre på ulike virksomheter og tjenester. Det er imidlertid lagt noen generelle begrensninger i forhold til fylkesrådets disponeringsfullmakt. Disse fremgår av pkt i vedtatt budsjettreglement og knytter seg til at fylkesrådet ikke kan foreta disponeringer som er i strid med de prinsipper som er lagt til grunn for fylkestingets budsjettvedtak. 1.4 Tidsplan Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2013: Økonomiplan /Årsbudsjett

10 Innledning Kapittel 1 ØKONOMIPLAN /ÅRSBUDSJETT TIDSPLAN OG PROSESS Instans Dokument/behandling Dato Uke Fylkesrådet og strategisk ledergruppe Drøfting av prosess for økonomiplanarbeidet, jf notat 6/1 1 Fylkesrådet Drøfting av prosess for økonomiplanarbeidet, jf FRAD-notat 30/1 4 Fylkesrådet og fylkesdirektøren, fylkessjefer, eiendomssjef, tannhelsesjef og Økonomi Økonomiplansamling (virskomhetsstyring og økonomiplan) 8-9/2 6 Fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Ledersamling. Analyse av resultater og vurderinger av måloppnåelse konsekvenser for økonomiplan/årsbudsjett 2/3 9 Fylkestinget FT-melding. Forslag til endret økonomiplanprosess 5-6/3 10 Fylkesdirektørens strategiske ledergruppe Mål og strategier i Økonomiplan /Årsbudsjett 2013, drøfting 12/3 11 STATISTISK SENTRALBYRÅ FORELØPIGE KOSTRA-TALL 2011 PUBLISERT 15/ HALVÅR Fylkestinget FT-melding. Resultater og vurderinger av måloppnåelse 2011, herunder foreløpige KOSTRA-tall 23-24/4 17 Fylkesdirektørens strategiske ledergruppe Mål og strategier i Økonomiplan /Årsbudsjett 2013, utkast 27/4 17 Fylkesdirektørens strategiske ledergruppe Utkast - Strategisak/rammesak (mål, strategier, samarbeidsrelasjoner, overordnede rammebetingelser, investeringer) 11/5 19 Fylkesrådet Drøfting - Strategisak/rammesak (mål, strategier, samarbeidsrelasjoner, overordnede rammebetingelser, investeringer) 14/5 20 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR /5 20 Fylkesrådet Vedtak - Strategisak/rammesak (mål, strategier, samarbeidsrelasjoner, overordnede rammebetingelser, investeringer) 21/5 21 Fylkestinget Behandling - Strategisak/rammesak (mål, strategier, samarbeidsrelasjoner, overordnede rammebetingelser, investeringer) 11-13/6 24 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Økonomiplan-/budsjettskriv - utsendelse. (Grunnlaget er strategi-/rammesaken behandlet i juni-tinget) 29/8 35 UFT (arbeidsutvalget) Orientering om økonomiplan-/budsjettarbeidet 3/9 36 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Innleveringsfrist innspill 21/9 38 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte, HET og SVV Oppsummering av mottatte innspill 28/9 39 Råd for likestilling for funksjonshemmede Orientering om økonomiplan-/budsjettarbeidet 5/10 40 STATSBUDSJETTET /10 41 Fylkesdirektørens strategiske ledergruppe Status etter statsbudsjettet /10 41 Fylkesrådet Status etter statsbudsjettet 2013 og prioriteringsdrøftinger 15/10 42 Fylkesdirektørens ledermøte Status etter statsbudsjettet 2013 og prioriteringsdrøftinger 19/ HALVÅR Fylkesrådet Fylkestinget Fylkesdirektørens strategiske ledergruppe Fylkesrådet Fylkesdirektørens strategiske ledergruppe Fylkesrådet Prioriteringsdrøftinger og forslag til saldering/ skisse til drifts- og investeringsopplegg FT-melding. Status i arbeidet, spesielt med fokus på statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Ledersamling Staur. Prioriteringsdrøftinger og forslag til saldering/ skisse til drifts- og investeringsopplegg. Kapittel-tekster. Forts. prioriteringsdrøftinger og forslag til saldering/skisse til driftsog investeringsopplegg Forts. prioriteringsdrøftinger og forslag til saldering/skisse til drifts- og investeringsopplegg. Kapittel-tekster. Forts. prioriteringsdrøftinger og forslag til saldering/skisse til driftsog investeringsopplegg 22/ / / / / /11 45 Y-nemnda Orientering om status i økonomiplan-/budsjettarbeidet 8/11 45 Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag 8/11 44 Fylkesdirektørens strategiske ledergruppe Gjennomgang av utkast til frads drøftingsmøte 12/11 - forslag til saldering/skisse til drifts- og investeringsopplegg. Kapittel-tekster. 9/11 45 Fylkesrådet Drøfting - Frads forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett /11 46 Fellestillitvalgtutvalget - utvidet Orientering om fylkesrådets økonomiplan-/budsjettforslag 14/11 46 Fylkesdirektørens ledermøte Orientering/gjennomgang av fylkesrådets endelige forslag 16/11 46 Fylkesrådet Vedtak - Frads forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett /11 47 Komitébehandling Behandling - Økonomiplan /Årsbudsjett /12 49 Fylkestinget Vedtak - Økonomiplan /Årsbudsjett /12 50 Økonomiplan /Årsbudsjett

11 Hedmarkserklæringa II i 2020 Kapittel 2 2. HEDMARKSERKLÆRINGA II i Fylkesrådets tiltredelseserklæring - Hedmarkserklæringa II ( ) Utgangspunktet for arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 er tiltredelseserklæringen som det forrige fylkesrådet la fram etter valget i I erklæringen er hovedmålet om innbyggere i 2020 det sentrale temaet. Erklæringens hovedlinje er å føre en politikk som skal sikre en befolkningsutvikling som fører til at vi har innbyggere i Hedmark i løpet av kort tid. Det er en ambisjon for å sikre et bærekraftig Hedmark på lang sikt. Den praktiske politikken fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil rettes inn mot målet om innbyggere. Befolkningsvekst er viktig fordi det gir levedyktige byer, tettsteder og grender. Det skaper også større mangfold, flere muligheter og økonomisk vekst. Samarbeid er nøkkelen og hovedvirkemiddelet for å utløse det potensialet som ligger i Hedmarks fylkes mange fortrinn. Fylkesrådet vil samarbeide med kommuner, frivillig sektor, næringsliv, organisasjoner og statlige myndigheter. 2.2 Regional planstrategi (2020) Regional planstrategi er nå det gjeldende overordnede planverktøyet og avløste tradisjonell fylkesplanlegging ved ikrafttredelsen av ny planlov 1. juli Alle kommuner og fylkeskommuner må utarbeide planstrategier. Fylkestinget vedtok sin første regionale planstrategi 18. september 2012, jf FT-sak 66/12. Planstrategien redegjør for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og tar stilling til planbehovet i perioden. Den regionale planstrategien har definert følgende satsingsområder: Attraktivitet Infrastruktur Kompetanse og næringsutvikling Klima, energi og naturressurser. Planstrategien legger dermed det overordnede strategiske grunnlaget for fylket. Som styringsdokument skal den danne grunnlaget for arbeidet med vekst og økt befolkning i Hedmark de kommende år. Gjennom samarbeid, spesielt på de fire definerte satsingsområdene, skal vi oppnå bedre kultur for læring, bedre kommunikasjoner og økt attraktivitet i fylket. Regional planstrategi skal som minimum revideres hvert fjerde år. Økonomiplan /Årsbudsjett

12 Hedmarkserklæringa II i 2020 Kapittel Visjon og verdier Regional planstrategi har følgende visjon for Hedmark: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark i 2010 Samtidig har Hedmark fylkeskommune som virksomhet en egen visjon for sitt arbeid. Hedmark fylkeskommune har følgende visjon: Vi er pådrivere og lagspillere i samfunnsbyggingen I arbeidet med å nå mål og visjon skal fylkeskommunen preges av åpenhet, romslighet og engasjement. Dette er verdier som fylkesrådet ønsker at organisasjonen og virksomheten skal tufte sitt arbeid på i 2020 Fylkesrådet har som ett av hovedmålene i sin politiske plattform å føre en politikk som fører til at vi i 2020 har innbyggere i Hedmark. Dette er en ambisiøs målsetting, spesielt ut i fra at mange av de virkemidler som er aktuelle disponeres av andre enn fylkeskommunen (kommuner, stat, andre fylkeskommuner, næringsliv, mv.). Noe av nøkkelen for å få økt bosetting i fylket, er derfor samarbeid. I tillegg til å fortsette å utvikle samarbeidet på de etablerte arenaer (Arena Innlandet, Enhetsfylket, Østlandssamarbeidet, Fjellregionsamarbeidet), vil det bli lagt vekt på målrettet å jobbe inn i mot geografiske områder som etter fylkesrådets syn: Har et uutnyttet potensiale for befolkningsvekst Er preget av befolkningsnedgang/stagnasjon Fylkesrådet vil peke på at befolkningsveksten nå ser ut til å få en god utvikling på Hedmarken samt i Elverum og Tynset. Dersom målet om innbyggere i 2020 skal kunne nås, må imidlertid hele fylket være med. Som antydet i vedtatt regional planstrategi , vil det med tanke på bl.a. befolkningsvekst være fordelaktig at Hedmark i større grad i tiden framover samarbeider med Akershus og Oslo. Etter fylkesrådets syn vil dette spesielt være aktuelt i de områder som geografisk har en nærhet til Oslo/Akershus. De nyeste framskrivninger av befolkningsutviklingen i Norge forelå fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) 20. juni Med utgangspunkt i et framskrivningsalternativ basert på middels nasjonal vekst, viser dette alternativet følgende utvikling fram til utgangen av 2020 i Hedmarks 4 regioner og i fylket som helhet: Økonomiplan /Årsbudsjett

13 Hedmarkserklæringa II i 2020 Kapittel Endring SSB's middels nasjonal vekst Antall % Glåmdal ,5 Hedmarken ,6 Nord-Østerdal ,0 Sør-Østerdal ,0 Sum Hedmark ,8 I denne framskrivningen, vil Hedmark mangle ca innbyggere for å nå målet om innbyggere innen utgangen av Ser en på en tilsvarende framskrivning for befolkningsutviklingen i Oslo og Akershus, viser den følgende: Endring SSB's middels nasjonal vekst Antall % Sum Oslo og Akershus ,7 Dette er en vekst som både vil skape store utfordringer, men også store muligheter i dette området, og som Hedmark bør kunne være en del av. Fylkesrådet er innstilt på en sterkere orientering mot og samarbeid med Oslo og Akershus for å få befolkningsutviklingen inn i et spor som alle de tre fylkene vil dra nytte av. Ser en på hvorledes den beregnede veksten er fordelt mellom kommunene i Hedmark, er bildet som følger: Kilde: Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger pr juni 2012 iht alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) Økonomiplan /Årsbudsjett

14 Hedmarkserklæringa II i 2020 Kapittel 2 Prognosen viser at for ca. halvparten av kommunene i fylket vil befolkningsveksten ligge nær eller under 0 %. Det er imidlertid etter fylkesrådets syn også viktig at de områder i Hedmark som etter prognosene vil kunne stå foran befolkningsnedgang/stagnasjon blir trukket med i den felles innsatsen for befolkningsøkning i Hedmark. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en skisse for hvorledes måltallet om innbyggere vil kunne brytes ned på regionnivå. Dette er et arbeid som vil bli utført i nært samarbeid med regionrådene, som vil ha en sentral funksjon i utformingen av en politikk med siktemål i De tjenester fylkeskommunen har ansvar for, har i fylkesrådets framlegg til Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 et årlig utgiftsnivå på ca. 2,5 mrd. kroner. I tillegg kommer et investeringsprogram i økonomiplanperioden på 1,7 mrd. kroner. Dette er midler som kanaliseres inn på viktige tjenesteområder og som er med på å gjøre Hedmark til et stadig bedre fylke å bo og arbeide i. Noen av midlene fylkeskommunen disponerer, som de øremerkede midlene til regional utvikling, er mer målrettet inn mot områder av fylket hvor prognosene tilsier en svak/negativ befolkningsutvikling. I 2013 utgjør disse midlene 79,3 mill. kroner. I økonomiplanopplegget for øvrig har fylkesrådet, i tråd med det som er nedfelt i Regional planstrategi , prioritert å styrke fylkeskommunens innsats på det som har med attraktivitet å gjøre: Oppfølging av plan for opplevelsesnæringer Skog- og trestrategi for Hedmark og Oppland, etablering av 2-årig prosjekt Utvikle attraktivitet gjennom stedsutvikling og markedsføring 2.5 Samarbeid som hovedvirkemiddel De ambisjonene som fremgår av regional planstrategi er krevende å realisere og det er bred enighet om at ingen kan løse dem alene. Samarbeid er derfor fastlagt som et avgjørende prinsipp om ambisjonene skal kunne nås. Hedmark har mange utfordringer, men også mange muligheter, og samarbeid er nøkkelen for å utløse det samlede potensialet som ligger i fylkets mange fortrinn. 2.6 Videreutvikling av grunnlaget for virksomhetsstyring I 2012 har det vært arbeidet på flere områder for å videreutvikle grunnlaget for helhetlig virksomhetsstyring i fylkeskommunen. Arbeidet omfatter: Formalisering av en helhetlig og overordnet målstruktur Utvikling av relevante mål og resultatindikatorer Innføring av styrings- og utviklingsdialoger Økonomiplan /Årsbudsjett

15 Hedmarkserklæringa II i 2020 Kapittel 2 Innføring av virksomhetsstyringssystemet Corporater Innføring av nytt reglement for håndtering av virksomhetenes årsresultat Forsterkning av koblingen mellom de ulike enheters virksomhetsplaner og den overordnede målstrukturen Gjennom høsten har den målstrukturen som fylkestinget fikk seg forelagt i juni (sak 45/12) blitt videreutviklet, slik at det nå foreligger en målstruktur bestående av overordnede mål og hovedmål samt delmål og resultatindikatorer innenfor hvert hovedmål. Fylkeskommunens overordnede målstruktur (overordnede mål og hovedmål), se tabell side 13. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og tjenesteutøver, fylkesrådets tiltredelseserklæring, nasjonale føringer og regional planstrategi har vært utgangspunktet for videreutviklingsarbeidet. Når det gjelder Eiendom og Innkjøp samt fylkesdirektørens stabs- og serviceenheter er det foreløpig ikke utarbeidet en målstruktur på lik linje med fylkessjefsnivået. Arbeidet med dette vil starte opp i 2013, og målstrukturtabellene i kapittel 6, 9 og 11 (hovedtjeneste 1, 4, 6) er derfor ikke «komplette» på alle områder Dynamiske målstrukturer Etter fylkesrådets vurdering har fylkeskommunen med den overordnede målstrukturen de nødvendige komponentene på plass for å kunne drive helhetlig virksomhetsstyring. Målstrukturer er dynamiske størrelser, slik at fylkesrådet er forberedt på at strukturen vil bli videreutviklet etter hvert som organisasjonen vinner erfaring med dens relevans og kvalitet. Fylkesrådet mener likevel at den er god nok som grunnlag for kommende økonomiplanperiode og for virksomhetsåret Fylkesrådet er derfor opptatt av at vi nå kommer i gang med å anvende den i praksis, slik at sammenhengen mellom målstrukturen, styring, oppfølging og rapportering gjennom virksomhetsåret og fylkeskommunens samlede årsrapport kan forsterkes og forbedres Utvikling av mål og resultatindikatorer på fylkessjefsnivået Det har i løpet av 2012 pågått et arbeid for å gå gjennom og revidere fylkessjefsområdenes hovedmål, delmål og resultatindikatorer. Det er lagt stor vekt på å velge ut resultatindikatorer som gir en indikasjon på om man nærmer seg disse hoved- og delmålene. Fylkesrådet er forberedt på at det også på dette området vil oppstå behov for videreutvikling. I arbeidet med hovedmål, delmål og resultatindikatorer har følgende hovedprinsipper blitt lag til grunn: Målene skal ta utgangspunkt i overordnede planer og føringer I arbeidet med utvikling av hovedmålene har det vært et klart prinsipp at disse skal ta utgangspunkt i overordnede planer og føringer. Dette dreier seg for eksempel om nasjonale føringer i form at lover og forskrifter, fylkesrådets tiltredelseserklæring, regional planstrategi, regionale planer samt fylkeskommunens egne gjennomgående planer og strategier. Økonomiplan /Årsbudsjett

16 Hedmarkserklæringa II i 2020 Kapittel 2 Avveining mellom interne mål og eksterne mål (samfunnsmål) Det har i dette arbeidet blitt lagt vekt på de eksterne målene, dvs. mål som retter seg mot samfunnsutviklingen. Man kunne valgt kun å fokusere på de mer interne målene, eller mål som fylkeskommunen vil være alene om å påvirke oppnåelsen av, men spesielt sett i lys av fylkeskommunens rolle som regional utvikler virker ikke dette hensiktsmessig. Resultatindikatorer som måler ulike sider ved delmålene I arbeidet med valg av resultatindikatorer har fylkesrådet lagt vekt på at disse skal dekke ulike sider ved delmålene. Dette vil kunne bety at indikatorene både fokuserer på ressursinnsats, aktiviteter/ tiltak, samt effekter for brukere og samfunn. For den enkelte resultatindikator legges det vekt på at den må være pålitelig, verifiserbar og relativt stabil over tid, og at fylkeskommunen (i større eller mindre grad) kan påvirke resultatet. Bruk av måltall der det er hensiktsmessig I arbeidet med utvikling av relevante resultatindikatorer kan man velge å sette måltall (ambisjon) eller ikke. Fylkesrådet har lagt til grunn at man setter måltall på de resultatindikatorene hvor man har grunnlag for dette. På andre indikatorer vil man måtte måle resultatet en periode før man evt. setter måltall Innføring av styrings- og utviklingsdialoger med virksomhetene og fylkessjefsområdene Tidligere har det vært gjennomført styrings- og utviklingsdialog med de videregående skolene på høsten. Disse møtene har ikke hatt fokus på økonomi. Fra 2012 er det innført styrings- og utviklingsdialog med alle fylkeskommunens virksomheter (videregående skoler, tannhelsetjenesten og eiendom/innkjøp) og fylkessjefsområder, hvorav ett på våren (styrings- og utviklingsdialog 1) og ett på høsten (styrings- og utviklingsdialog 2). Tema i møtene på våren er resultater og måloppnåelse for 2011 (økonomi og andre resultater), samt vurdering av evt. nødvendige tiltak som må iverksettes i På møtene på høsten er hovedfokus på mål og budsjett for neste år Innføring av virksomhetsstyringssystemet Corporater Som en del av ny ERP-løsning anskaffet fylkeskommunen et eget system for å understøtte virksomhetsstyringen; Corporater. Dette systemet er foreløpig tatt i bruk ved Hamar katedralskole og ved Ringsaker vgs samt Tannhelsetjenesten. Etter planen skal alle de videregående skolene ha fått systemet implementert i løpet av våren For fylkessjefsområdene, Eiendom og Innkjøp, staber og serviceenheter er det planlagt en gradvis implementering til og med Systemet er fleksibelt og det er lagt stor vekt på at systemet både skal: - være hensiktsmessig i den interne styringen ved den enkelte virksomhet - benyttes som grunnlag for styrings- og utviklingsdialogen mellom fylkesdirektør og virksomhetsleder - benyttes som grunnlag for periodevise rapporteringer gjennom året Økonomiplan /Årsbudsjett

17 Hedmarkserklæringa II i 2020 Kapittel Koblingen til de ulike enheters virksomhetsplaner Det er igangsatt et arbeid for å videreutvikle koblingen mellom målstrukturen og innholdet i virksomhetsplanene for de ulike fylkessjefsområdene, staber og serviceenheter. Samlet sett er det fylkesrådets vurdering at videreutviklingen innen ovennevnte områder vil bidra til at fylkeskommunens årsrapport får en tydeligere målstruktur som referanse, og en forbedret og mer konkret resultatrapportering Fullt resultatansvar Fylkestinget vedtok i sak 52/11 i september 2011 reglement for håndtering av virksomhetenes årsresultat og gjennomføring av regnskapsmessige strykninger i fylkeskommunens årsregnskap. Reglementet gjelder fra og med regnskapsåret Ordningen er ment å gi virksomhetene økt fleksibilitet i den økonomiske planleggingen samt å tydeliggjøre virksomhetenes økonomiske ansvar. For driftsenhetene betyr ordningen at budsjetteringsfasen blir mer utfordrende. Det betinger god kunnskap om den driftsenhet en har ansvar for når det skal settes opp et årsbudsjett, samtidig som de økonomiske konsekvensene blir større dersom man budsjetterer feil. Hovedpunktene i reglementet er at: Virksomhetenes netto besparelser og overskridelser inntil 5% av brutto driftsutgifter i revidert årsbudsjett skal overføres til påfølgende budsjettår. Det legges opp til minst mulig bruk av skjønn i forbindelse med praktisering av ordningen, dvs. at resultatet overføres til året etter regnskapsåret slik det fremkommer av regnskapet på det tidspunkt dette avlegges. Det åpnes imidlertid for bruk av skjønn i noen særskilte tilfeller, som når det innføres nye lover/regler så sent i året at det ikke er praktisk mulig å behandle sak om budsjettjustering før året er omme. Tilsvarende gjelder også dersom det skjer en ulykke eller spesiell hendelse som påfører virksomheten kostander eller inntekter i et betydelig omfang. Det er mulig for virksomheten å dekke inn en evt. netto overskridelse over to år dersom den overstiger 2,5% av brutto utgiftsbudsjett. De budsjettmessige endringer som følge av overføringer til neste budsjettår skal behandles av fylkestinget samtidig med behandlingen av regnskapet Risikovurderinger i mål- og resultatstyringen Risikovurderinger bør være en naturlig og integrert del av virksomhetsstyringen. Fylkesrådet velger imidlertid å tilnærme seg dette i to faser, der det å få på plass de komponentene som er beskrevet ovenfor utgjør første fase. Fase 2 vil være å integrere risikostyring mer systematisk som del av den helhetlige virksomhetsstyringen. Økonomiplan /Årsbudsjett

18 Hedmarkserklæringa II Kapittel 2 De overordnede målene skal bidra til at Hedmark fylkeskommune kan fylle sin rolle som regional utviklingsaktør Kjernen i det regionale utviklingsansvaret, er å skape en helhetlig og villet samfunnsutvikling i Hedmark Overordnede mål Hovedmål med referanse til hovedtjeneste og økonomiplankapittel for nærmere beskrivelser Hovedmål Satsingsområde kompetanse og næringsutvikling A Bidra til å høyne utdanningsnivået blant Hedmarks 1 Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp 2 Utdanning Kap 6 befolkning 1 Økt leseglede og leselyst blant innbyggerne i Hedmark 5 Kultur Kap 10 B Bidra til å utvikle kompetanse som etterspørres av 1 Tilrettelegge for at det skapes nye og utvikle eksisterende arbeidsplasser i hele Hedmark 6 Næringsutvikling, internasjonalt Kap 11 næringslivet i Hedmark og bidra til innovasjon og nyskaping som gir arbeidsplasser samarbeid og folkehelse C Bidra til internasjonalt samarbeid som styrker utvikling 2 Internasjonalt samarbeid skal styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og 6 Næringsutvikling, internasjonalt Kap 11 og innovasjon og tilfører Hedmarksamfunnet impulser understøtte fyllkeskommunens andre oppgaver samarbeid og folkehelse og vekstkraft fra utlandet 3 Internasjonalt samarbeid skal styrke fylkets konkurransekraft, kompetanse og medvirkningskraft 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kap 11 4 Internasjonalt samarbeid skal bidra til at fylkets innbyggere og næringsliv tar et globalt samfunnsog solidaritetsansvar Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Satsingsområde attraktivitet D Gjennom høy attraktivitet og et godt omdømme, bidra 2 Museene som sterke samfunnsaktører 5 Kultur Kap 10 til at en større andel av befolkningsveksten på 3 Et mangfoldig kunst-og kulturliv som utfordrer,begeistrer og foredler 5 Kultur Kap 10 Østlandet skjer i Hedmark 4 Flere fysisk aktive Hedmarkinger 5 Kultur Kap 10 2 Et Hedmarksamfunn der alle uansett bakgrunn har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i 1 Sentraladm/fellesutg Kap 6 samfunnet og bruke sine evner og muligheter (se også Hovedtj 5 Kultur) (Kap 10) 1 Tilgang på attraktive boliger som kan bidra til tilflytting og bolyst i hele Hedmark 4 Plan og miljø Kap 9 2 Attraktive byer og tettsteder for tilflytting og bolyst 4 Plan og miljø Kap 9 3 Flyktninger og innvandrere blir boende som ressurser i lokalsamfunnet ressurser i lokalsamfunnet 4 Plan og miljø Kap 9 1 Tannhelsetjenestens hovedoppgave er å legge til rette for at pasienten selv, eller ved hjelp av andre personer, kan ta ansvar for egen tannhelse 3 Tannhelse Kap 8 Satsingsområde infrastruktur E Bidra til en sikker og fremdriftsrettet infrastruktur med 1 Utvikle attraktivitet og vekstpotensial i byer og tettsteder gjennom god framkommelighet, sikkerhet 7 Samferdsel Kap 12 god framkommelighet på veg, gode kollektivløsninger for alle grupper og en mer miljøvennlig transportmiddelfordeling (RSP byer og tettsteder) og sikkerhet for alle grupper 2 Sørge for en effektiv, mer miljøvennlig og sikker kommunikasjon på alle hovedtransportårer 7 Samferdsel Kap 12 gjennom fylket (RSP transitt) 3 Utvikle en trygg, effektiv, regionforstørrende og miljøvennlig kommunikasjon innad i regionene og mellom regionsentra (RSP regional) 7 Samferdsel Kap 12 Satsingsområde klima, energi og naturressurser F Bidra til at det regionale utviklingsarbeidet og tjenesteutviklingen skal være bærekraftig og tilpasset fremtidige klimautfordringer 4 Energi- og klimasatsingen skal bidra til en bærekraftig utvikling med reduserte klimagassutslipp, god bruk av fylkets naturressurser og et trygt samfunn tilpasset fremtidige klimaendringer. Målet er at fylkets innbyggere skal leve i et attraktivt, grønt og trygt Hedmark 4 Plan og miljø Kap 9 7 Sikre og istandsette et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer som del av en helhetlig miljø- og arealforvaltning 4 Plan og miljø Kap 9 Mål som understøtter flere satsingsområder og hovedmål G 5 God kommunal veiledning 4 Plan og miljø Kap 9 6 Forsvarlig og effektiv forvaltning 4 Plan og miljø Kap 9 5 Redusere de sosiale helseforskjellene i befolkningen 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kap 11 Kapittel Kap 11 Fylkeskommunens overordnede målstruktur Økonomiplan /Årsbudsjett

19 Rammebetingelser Kapittel 3 3. RAMMEBETINGELSER 3.1 Regjeringens forslag til statsbudsjett 2013 I forslag til statsbudsjett for 2013 som regjeringen la frem 8. oktober 2012, er veksten i kommunesektorens samlede inntekter i tråd med nivået i det opplegg som tidligere var signalisert i kommuneproposisjonen. I regjeringens opplegg for 2013 er det anslått en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på 5 mrd. kroner, regnet fra anslått nivå for 2012 i revidert nasjonalbudsjett. Veksten er fordelt med 4,2 mrd. kroner til kommunene og 800 mill. kroner til fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2013 på om lag 3,3 mrd. kroner pga. den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Merutgifter pga. befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter kan anslås til knapt 3 mrd. kroner. I 2013 forventes kommunesektorens pensjonskostnader reelt sett å øke med om lag 1,4 mrd. kroner. Hovedårsaken til de økte pensjonskostnadene er at en over tid har hatt en kombinasjon av høy lønnsvekst og lavt rentenivå. Disse økte kostnadene må også dekkes av de frie inntektene. Regjeringens budsjettopplegg for 2013 legger til grunn at arbeid med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten fortsatt må prioriteres, og at kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse aktivitetsnivået til inntektsrammene Kommunesektorens inntekter i 2012 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 er det også gitt ny informasjon om utviklingen i kommunesektorens inntekter i Anslaget for sektorens skatteinntekter er oppjustert med om lag 2,6 mrd. kroner, hvorav 470 mill. kroner anslås å gå til fylkeskommunene. Dette er inntekter som kommunesektoren får beholde i Disse inntektene blir imidlertid ikke tatt inn i grunnlaget for beregning av veksten fra 2012 til For Hedmark fylkeskommune anslås økningen å gi en merinntekt på mellom 15 og 20 mill. kroner i Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2012 anslås nå til 3,2%, som er 0,2% høyere enn anslag som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett Økonomiplan /Årsbudsjett

20 Rammebetingelser Kapittel Kommunesektorens inntekter i 2013 Samlede inntekter for kommunesektoren Regjeringens kommuneopplegg for 2013, jf. statsbudsjettet, medfører en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8%. Veksten er anslått med basis i anslått inntektsnivå for 2012 slik det er beregnet i revidert nasjonalbudsjett for Kommunesektorens frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatt. I 2013 er disse inntektene anslått til 303,9 mrd. kroner, og vil utgjøre om lag 76% av de samlede inntektene til kommunesektoren. I 2013 er det anslått at frie inntekter reelt sett vil øke med om lag 5 mrd. kroner, fordelt med mill. kroner til kommunene og 800 mill. kroner til fylkeskommunene. Den nominelle veksten i fylkeskommunenes frie inntekter anslås til 4,0% fra 2012 til 2013, regnet fra anslag på regnskap Veksten fordeler seg med 2,9% i økt rammetilskudd og 5,2% i økte skatteinntekter. Den fylkeskommunale skattøren er i 2013 foreslått holdt uendret på 2,65%. 3.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Frie inntekter 2013 I budsjettjusteringssaken for 2012 som ble behandlet i fylkestingets møte i september, jf FTsak 63/12, ble det bl.a. med utgangspunkt i de signaler som lå i kommuneproporsjonen 2013 gjort et anslag for veksten i fylkeskommunens frie inntekter i 2013 på 18 mill. kroner. Med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013, har fylkesrådet lagt til grunn følgende realvekst i frie inntekter for Hedmark fylkeskommune fra 2012 til 2013: Frie inntekter 2013 Mill. kr. Revidert budsjett 2012 etter kommuneprp/rnb 2 116,2 Herav skjønnsmidler/flomskader -17,9 Frie inntekter 2012 etter kommuneprp/rnb 2 098,4 Oppjustering til 2013-kroner - deflator 3,3% 69,2 Frie inntekter oppjustert til 2013-kroner 2 167,6 Statsbudsjettet nivå frie inntekter 2 198,3 Realvekst fra 2012 til ,7 Økte pensjonskostnader ,0 Korrigering/uttrekk for befolkningsutvikling -3,0 Realvekst korrigert for pensjoner og befolkningsutvikling 19,7 Økonomiplan /Årsbudsjett

21 Rammebetingelser Kapittel 3 Dette er i underkant av 1% vekst. Hedmark fylkeskommune beregnes i 2013 å få en realvekst i de frie inntekter over gjennomsnittet for fylkeskommunene. Dette skyldes o En økning i antall åringer i Hedmark fra til , både absolutt og relativt o Økt antall primærsøkere til yrkesfag 3.3 Rammebetingelser for økonomiplanperioden Fylkestinget behandlet i sitt juni-møte 2012 rammebetingelsene for arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett I pkt. 1 i vedtaket heter det at: Fylkestinget tar foreløpige rammebetingelser/planleggingsrammer og investeringsopplegg som beskrives i saken til orientering og forutsetter at dette legges til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett For årene er det i statsbudsjettet ikke lagt noen føringer for hvilken vekst kommunesektoren kan forvente. I de siste års økonomiplaner har fylkesrådet basert seg på 0-vekst på årene etter budsjettåret. Med basis i de tall som foreligger for framskrivning av befolkningen i Hedmark, både for totalbefolkningen og for aldersgruppen år, mener fylkesrådet at det er grunnlag for å legge inn en realvekst i de frie inntekter som basis for planlegging av fylkeskommunens tilbud i kommende økonomiplanperiode. Følgende tabeller viser dette: Total folkemengde 1.juli 2011 og 2012 og framskrevet folkemengde 1.januar Hedmark og Riket - Middels nasjonalvekst (alternativ MMMM) Vekst Antall % Riket ,3 Hedmark ,9 Registrert folkemengde 1.juli 2011 og 2012 og framskrevet folkemengde 1.januar Aldersgruppen år - Hedmark og Riket - Middels nasjonalvekst (alternativ MMMM) Vekst Antall % Riket ,2 Hedmark ,2 Som det framgår, antas elevgrunnlaget (antall åringer) å være relativt stabilt i økonomiplanperioden. Etter SSB s framskrivning basert på middels nasjonal vekst, forventes den samlede befolkning å øke med nærmere i perioden. Kommunesektoren yter viktige tjenester til befolkningen. Den prognoserte veksten i folkemengden betinger derfor en vekst i kommunesektorens ressurstilgang dersom ikke Økonomiplan /Årsbudsjett

22 Rammebetingelser Kapittel 3 tjenestetilbudet, regnet pr. innbygger, skal svekkes. Fylkesrådet har for årene basert seg på en planleggingsramme med en årlig realvekst i de frie inntekter på ¼ %. Dette tilsvarer et beløp på 6,0 mill. kroner årlig. Følgende oppstilling viser fylkesrådets anslag for nivået på frie inntekter i økonomiplanperioden : Frie inntekter Budsjett Endringer (mill kroner) mill. kroner Ramme , , , , ,7 RNB 2012/Statsbudsjettet ,6-108,6-108,6-108,6 Budsjettert trekk for befolkningstall pr. 1.januar ,0 3,0 3,0 3,0 Anslått realvekst , årlig vekst ,0-12,0-18,0 Sum frie inntekter , , , , ,3 3.4 Nærmere om beregningen av Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2013 Anslagene i regjeringens opplegg for den del av de frie inntekter som rammetilskuddet utgjør, bygger på befolkningstall per Ved å bruke befolkningstall per 1. juli, blir det ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid fortsatt baseres på innbyggertall per 1. januar i budsjettåret. Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2013 vil foreligge i februar 2014 når skattetallene for 2013 er klare. I 2013 er det budsjettert med et trekk på 3 mill. kroner. Dette tilsvarer trekket i Hedmark fylkeskommunes skatteandel (skatt pr. innbygger regnet i prosent) har hittil i år ligget noe over regnskapstallene for 2011, som danner grunnlaget for de anslag for frie inntekter i 2013 som KRD har gjort i sin beregningstekniske dokumentasjon til statsbudsjettet. Dersom denne trenden holder seg inn i 2013, vil dette isolert sett kunne gi et noe høyere tall for summen av skatt og inntektsutjevning. Dette vil fylkesrådet komme tilbake til fylkestinget med i en egen budsjettjusteringssak. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2013 kan etter dette beregnes til 2.195,3 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd: Inntekt (mill. kroner) Regnskap 2011 Rev budsjett 2012 (Ft sak 63/12) Fylkesrådets forslag budsjett 2013 Fylkesskatt 710,8 755,0 790,0 Rammetilskudd 1 356, , ,3 Sum 2 067, , ,3 Fylkesskatt Etter innføring av ordningen med løpende inntektsutjevning i 2001, er det for det enkelte år en entydig sammenheng mellom skatteinngangen og inntektsutjevningen. Dette betyr at disse to inntektskomponentene må beregnes ut i fra de samme forutsetninger om den Økonomiplan /Årsbudsjett

23 Rammebetingelser Kapittel 3 samlede skatteinngangen på landsbasis og Hedmark fylkeskommunes andel av denne, alt regnet i kroner per innbygger og prosent. Fylkeskommunens skatteinngang beregnes med utgangspunkt i det samlede skatteanslag for landets fylkeskommuner ut i fra Hedmark fylkeskommunes skatteandel. I framlegget til statsbudsjett for 2013, er det anslått et landstall for skatteinngangen i fylkeskommunene på 26,37 mrd. kroner. Det er ut i fra dette tallet Hedmark fylkeskommunes andel kan beregnes. Dette gjøres ved at man regner ut landsgjennomsnittet for fylkeskatt pr. innbygger. Basert på tall for skatteinngangen i 2011 er fylkesskatt pr. innbygger i Hedmark beregnet til 77,5% av landsgjennomsnittet. Med utgangspunkt i dette tallet for landsgjennomsnittet og ut fra innbyggertall per ( ), kan Hedmark fylkeskommunes skatteanslag for 2013 beregnes til 790 mill. kroner. Som tidligere nevnt, viser skattetallene hittil i 2012 en noe høyere skatteandel for Hedmark fylkeskommune enn det som ble resultatet i Ved utgangen av september var fylkeskommunens skatteandel på 78,3%. Dette er 0,6% høyere enn på tilsvarende tidspunkt foregående år. De endelige skattetallene blir ikke klart før rundt 20. januar 2013 når skatteinngangen for hele 2012 er klar. Rammetilskudd Som tidligere nevnt baseres innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, seg fra og med 2010 på befolkningstall per i året før budsjettåret, mens inntektsutjevningen fortsatt baserer seg på befolkningstall per i budsjettåret. Innbyggertilskuddet som er beregnet her, er basert på befolkningstall per , og er derfor endelig. Endelige tall for inntektsutjevningen i 2013 er klar i februar 2014 når endelige skattetall for 2013 foreligger. I fylkestingssak 63/12 Budsjettjustering 2012 Endringer i frie inntekter etter Kommuneprp., fordeling av lønnsreserve mv., er det anslått at fylkeskommunens rammetilskudd i 2012 frie inntekter reduseres med om lag 7,5 mill. kroner som følge av endrede befolkningstall fra til I perioden økte landets befolkning med nærmere personer. Per 1. juli 2012 var innbyggertallet i Norge på , som er en økning på 1,3% fra 1. juli foregående år. Hedmarks befolkning økte i samme periode med personer, til , som er en økning på 0,6%. Det er endringer i aldersgruppen år som i størst grad påvirker både omfanget og fordelingen av fylkeskommunenes rammetilskudd. På landsbasis økte denne aldersgruppen med personer i perioden I Hedmark var det i samme periode en økning på 65 personer i denne aldersgruppen. Følgende oppstilling viser fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2013 sammenlignet med tilsvarende tall etter budsjettrevideringen i fylkestingsak 63/12: Økonomiplan /Årsbudsjett