Plan for digital kompetanseheving

Transkript

1 Plan for digital kompetanseheving Målgruppe: Lærerne i Midt- Telemarkskolene

2 Innholdsfortegnelse Planens mål... 3 Den digitalt kompetente skole... 4 Hva er digital kompetanse?... 5 Det digitale nettsamfunnet... 8 Beskrivelse av læringsløpet... 9 Andre virkemidler Plan for gjennomføring på hver skole...12 Vedlegg 1 Minimumskompetanse - Lærer Vedlegg 2 - Påbygningsdeler Vedlegg 3 Opplæringsprogrammer Vedlegg 4 På ett ark...21 Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 2

3 Planens mål Målet med denne planen er å sørge for å gi lærerne i grunnskolene i Midt-Telemark den nødvendige digitale kompetanse til å følge opp Kunnskapsløftets vektlegging av bruk av digitale verktøy i grunnskolen. Det er skoleeiers og de skoleansvarliges ansvar gjennom denne planen å gjennomføre et kompetansehevingsprogram som skal hjelpe alle lærerne til å få en minimumskompetanse innenfor bruk av digitale verktøy. Planen er utarbeidet av Guri Espedalen, Jarle Tyvold og Ståle Hegna i Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 3

4 Den digitalt kompetente skole 1 Samtidig som kravene til elevene øker innen digitale verktøy, økes også kravene til kompetanse hos lærerne. Et faremoment er at lærerens eventuelle mangel på digital kompetanse fører til vegring i forhold til å la elevene benytte seg av disse digitale verktøyene. Dagens barndom er preget av all den nye teknologien, og det må sees på som positivt. De har en enorm tilgang på informasjon, og det blir nå viktig å utnytte disse ressursene. Vi må gripe den nye barnekulturen og vinkle den til nye måter å tilegne seg kunnskap på. Voksne og barn bør få utforske og lære sammen, og vi må styrke elevenes digitale kompetanse til å klare seg i den digitale verden. Digital kompetanse er en viktig basisferdighet som er kommet for å bli. Digital kompetanse er en basiskompetanse i den forstand at en må ha grunnleggende digitale ferdigheter for å kunne henge med både i skolen og i samfunnet i dag, både i jobbsammenheng og privat. Den nye generasjonen som vokser opp i dag, kan kalles nettgenerasjonen eller digitalt innfødte. For de digitalt innfødte er digital kompetanse en viktig inngangsport for å lære seg fag. Den digitale teksten kan redigeres og inkludere hyperlinker, videoer og bilder for å visualisere tankemønster. IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) er noe som kan gjøre læring mer spennende. Hverdagen er spekket med digitale verktøy. De fleste familier har en rekke digitale komponenter hjemme, som for eksempel mobiltelefoner, filmopptakere og datamaskiner. Elevene har ofte stiftet bekjentskap med digitale verktøy før de begynner på skolen, og vil ha dette med seg gjennom hele livet. 1 Innledningen til dette kapitlet er i hovedsak basert på innholdet på siden - en nettbasert lærebok som er et resultat av et prosjekt initiert av Høgskolen i Østfold. Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 4

5 Hva er digital kompetanse? Kunnskapsløftet (2006) sier: I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelte fags premisser. De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring. Kunnskapsløftet slår fast at digitale verktøy skal brukes i alle fag, men det er viktig å huske at digitale verktøy skal brukes på en slik måte at det fremmer læring, og innfrir kompetansemålene i læreplanen. Så hva er egentlig digital kompetanse? 2 Digital kompetanse kan defineres som ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Det er gjort flere forsøk på å definere begrepet digital kompetanse. Digital kompetanse blir nå definert bredt for å vise til at det handler om mer enn grunnleggende ferdigheter og teknisk kompetanse. Barn og unge trenger å tilegne seg digital kompetanse for å navigere trygt og konstruktivt i en digital hverdag. Det er foreløpig usikkert hva som vil bli det endelige innholdet i begrepet digital kompetanse. Mulighetene ved å bruke internett endrer seg stadig. Dette stiller hele tiden krav om at man må fornye innholdet i definisjonen. Rolf K. Baltzersen (2009) deler begrepet digital kompetanse inn i seks komponenter: 2 Resten av teksten i dette kapitlet er i hovedsak basert på innholdet på siden - en nettbasert lærebok som er et resultat av et prosjekt initiert av Høgskolen i Østfold. Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 5

6 Nedenfor er en kort beskrivelse av disse 6 ulike digitale kompetanseområdene: 1. Grunnleggende digitale ferdigheter. Evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning. Grunnleggende digitale ferdigheter blir ofte oppfattet som å være programvareferdigheter, for eksempel det å kunne åpne og bruke programvare, samt sortere informasjon på datamaskinen. I tillegg til dette kommer informasjonssøk, å kunne skape og lagre informasjon, og å kunne hente inn tekster ved hjelp av digitale verktøy. En generell opplæring i for eksempel et tekstbehandlingsprogram uten at dette settes i sammenheng med undervisningskonteksten. 2. Digital navigeringskompetanse. Digital navigeringskompetanse vil si evnen til å finne fram til relevant informasjon på internett. Den består av fire trinn eller delprosesser. Man må beherske alle disse trinnene i en søkeprosess for å finne frem til den relevante informasjonen: Trinn 1: Hvor skal jeg lete? (søkeområdet) Trinn 2: Hvordan skal jeg lete? (søkestrategi) Trinn 3: Holde seg til letingen og ikke føle seg fristet til å klikke seg videre og videre og videre Trinn 4: Lagre relevante treff 3. Kildekritisk vurderingskompetanse. Evnen til å klare å vurdere nettinformasjon på en kildekritisk måte. Følgende punkter kan være aktuelle: Hvem står bak nettsiden? Hvorfor er nettsiden etablert? Dobbeltsjekk informasjonen med andre kilder Hvordan ser nettsiden ut? Virker den seriøs? 4. Digital bearbeidingskompetanse. Gjenbruk og videre bearbeidelse av allerede eksisterende nettmateriale. Dette vil berøre følgende tre områder: Evnen til å benytte seg av ulike informasjonskilder med forsøk på å konstruere en ny sammenhengende og meningsfull tekst. Å kombinere bruken av flere kilder blir sett på som vesentlig mer intellektuelt krevende enn bare å bruke én kilde. Evnen til å lage sammensatte tekster (bilde, lyd, video og annet). Evnen til å jobbe med tekst som løpende bearbeides av et kollektiv av forfattere eller bidragsytere, for eksempel wikier eller blogger. Her vil man nødvendigvis også måtte ha kompetanse på opphavsrett (se punkt 6). 5. Digital samarbeidskompetanse/deling. Evnen til å samarbeide over internett. Termen digital er til en viss grad villedende å bruke, fordi denne kompetanseformen i like høy grad omfatter en kulturell eller kommunikativ kompetanse. For eksempel er det teknisk sett ganske enkelt å samarbeide over nett i dag. Den digitale samarbeidskompetanse vil derfor i like høy grad handle om å vite når og på hvilken måte man bør drive et nettbasert Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 6

7 samarbeid (kulturell kompetanse). Evnen til aktivt å bruke samarbeidsarenaer vil også være viktig. På Internett kan vi delta på lukkede arenaer som for eksempel Fronter, eller på åpne arenaer som ulike nettsamfunn og YouTube. 6. Digital dannelse. Digital dannelse er høflighetsregler på nett. Hvordan fremstiller du deg selv og hvordan viser du respekt for andre? Her er det viktig med holdningsskapende arbeid slik at hver enkelt skaper seg en nettidentitet de kan være fortrolige med. Nettvett Personvern Opphavsrett Digital mobbing Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 7

8 Det digitale nettsamfunnet 3 I tillegg til den «generelle» hevingen av den digitale kompetansen, er det viktig at lærerne også kjenner til de ulike mulighetene som det digitale nettsamfunnet åpner for. Digitale medier er kanaler eller plattformer som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere personer. Den tradisjonelle «innholdskonsumenten» står fritt til å bli en såkalt «innholdsprodusent», ettersom sosiale medier i stor grad gjør det mulig og oppfordrer til at brukeren selv kan generere, publisere og dele innhold. Andreas Kaplan og Michael Haenlein har en definisjon av sosiale medier som sier at det er en gruppe internettbaserte applikasjoner som bygger på det ideologiske og teknologiske grunnlaget til Web 2.0, og som tillater skapelse og utveksling av brukergenerert innhold. Med interaksjon mellom brukerne menes blant annet deling, rating og tagging, eller å publisere kommentarer til bilder, artikler eller annet innhold og informasjon. Her er noen eksempler på egnede verktøy/nettsteder: Sosiale medier/nettverk, for eksempel Facebook, Nettby, YouTube, LinkedIn Blogg/miniblogg, for eksempel Wordpress, Blogger, Blogg, Twitter Wikier, for eksempel Wikipedia/wikibooks Mash-ups eller brukersammensatt innhold, for eksempel Netvibes, igoogle 3 Teksten i dette kapitlet er i hovedsak hentet fra Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 8

9 Beskrivelse av læringsløpet All kompetanseheving koster tid og penger. Derfor er det er viktig at opplæringen gjennomføres på en måte som gir størst mulig utbytte, ikke minst gjelder dette de dataverktøy som organisasjonen bruker. De enkelte brukerne bør dessuten føle at de har fått tilstrekkelig hjelp til å tilegne seg de ferdigheter de trenger for å bruke verktøyene riktig. Vi foreslår derfor å ta i bruk flere hjelpemidler og lage et såkalt læringsløp som utnytter de sterke sidene ved ulike metoder, både e-læring og klasseromsundervisning. I IKT-boka 1.0 (ISBN ) skriver forfatter Torstein Salvesen: Nå har vi fra 1996 kurset lærere i IKT-bruk her i landet. Det har vært nybegynnerkurs i generell og enkel bruk av maskinvare, tekstbehandling, bruk av Internett, e-post, regneark og annet. Der er mange dessverre ennå. Man fortsetter å kurse år etter år, og i mange tilfeller er det de samme lærerne som går på de samme nybegynnerkursene igjen og igjen. Hva er feil? Hvorfor er mange ennå på stedet hvil? En viktig faktor ifølge Salvesen, er at opplæring ikke er målrettet nok. Deretter sammenligner han det å lære IKT med kjøreopplæring. Når man skal lære å kjøre bil, øver man ofte, men tar kjøretimer, leser teori, tar teoriprøver på nettet osv, og i løpet av et års tid har man førerkort. Deretter praktiserer man jevnlig, slik at man blir flinkere og flinkere til å kjøre bil. Den samme framgangsmåten bør brukes på kursgjennomføring innen IKT. Det må være et målrettet opplegg, gjerne med forberedelse, etterfulgt av krav om å ta verktøyet i bruk så fort man har gjennomført kurset. Det hjelper ikke å arrangere et par datakurs i løpet av skoleåret som i tillegg gjerne er frivillig. Det må legges opp et obligatorisk løp som alle lærerne skal igjennom, et tilpasset læringsløp basert på deres ferdigheter målt mot minimumskompetansen. Det er skoleledelsen og skoleeier som må sørge for at disse målene nås, ikke bare ved å sette av tid til kursing og kompetanseheving, men også ved tilsyn og kontroll i ettertid (for eksempel ved medarbeidersamtaler) for å se om målene er nådd. Læringsløpet gjennomføres i følgende fem stadier: 1. Minimumskompetanse. Skoleansvarlige sørger for at det blir laget en minimumskompetanse som detaljert viser hvilke krav som stilles til en lærer ved grunnskolen i Midt-Telemark. Se Vedlegg 1: Minimumskompetanse: Lærer 2. Kartlegging av ferdigheter. Opplæringsansvarlig (evt. rektor) foretar en kartlegging av hvilke ferdigheter de lærerne mener at de har. Dette gjøres ved at lærerne går inn på Internett og fyller ut et elektronisk skjema med Ja/Nei-spørsmål. Se eksempel her: Basert på denne ferdighetskartleggingen, inndeles lærerne i grupper, slik at de blir mest mulig homogene når det gjelder ferdigheter/kompetanse. Læringsløpet tilpasses Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 9

10 de enkelte gruppene, men alle skal etter endt løp inneha den nødvendige minimumskompetansen. 3. E-læring. Neste trinn er at deltakerne blir pålagt å gjennomføre e-læring som består av et visst antall sekvenser som dekker minimumskompetansen. Det er viktig at dette trinnet er obligatorisk. Aller helst skulle vi ha brukt en e-læringsplattform som registrerte om brukerne hadde vært igjennom e-læringen eller ikke, for eksempel Fronter. Hvis deltakerne ikke har gjennomført e-læringen, får de ikke lov til å gjennomgå klasseromskurset. Det er også viktig at de får en tidsfrist på gjennomgåelsen, og at de hvis mulig får bruke eksempelvis en halvtime av arbeidsdagen i løpet av en uke. Se eksempler på under menypunktet E-læring. 4. Klasseromskurs. Neste trinn er klasseromskurs. Når deltakerne har vært igjennom e-læringen, er de langt bedre forberedt, kan stille gode spørsmål, og er i en helt annen læringsmodus enn om de kom uforberedt. Dette kurset vil da ofte dreie seg om policy og framgangsmåter mer enn rene funksjoner i programvaren. 5. Test/sertifisering. Alternativt kan man til slutt lage en e-læringstest og praktiske oppgaver som de skal løse og gjerne levere inn. Hvis de består testen, kan de for eksempel ende opp med et sertifiseringsbevis som viser hva de har vært igjennom og behersker. Dette vil kunne være til nytte ved omplasseringer internt i kommunen og også noe som kan brukes hvis man søker jobb utenfor kommunen. Alternativt kan man her forplikte den enkelte lærer på at minimumskompetansen er nådd, ved at de skal skrive under på at man anser seg for å inneha den nødvendige kompetanse. Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 10

11 Andre virkemidler 1. På ett ark. Det du trenger å vite om programmet på ett tosidig ark. Det bør utarbeides ett ark for hvert program som brukes i skolen. Se eksempel i Vedlegg Digital fadder. Det kan opprettes en fadderordning som gjør at de lærerne som har behov for det, kan kontakte andre lærere (digitale faddere) for å få hjelp. 3. Opplæringsplan for nyansatte. Når en ny lærer ansettes, skal vedkommende gjennomgå den delen av læringsløpet som består av e-læring. Deretter vil vedkommende bli meldt opp på kurs som holdes for nyansatte lærere i Midt- Telemark. 4. Jevnlige 20-minutters kurs. IKT-ansvarlig/inspektør skal jevnlig arrangere praktiske kortkurs (maks. 20 min.) i løpet av skoleåret. 5. Ressursrom i Fronter med digitale ressurser. Det foreslås opprettet en ressursgruppe som har ansvaret for å lage ressursrom for de enkelte fagene, deriblant kvalitetssikring av undervisningsoppleggene. Lærere fra alle kommunene bør være med i denne gruppa, og kanskje det bør opprettes en egen gruppe for hvert fag. Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 11

12 Plan for gjennomføring på hver skole Forslag til gjennomføring: Kartlegging i løpet av høsten; gjennomføring vha 6 kurs vårhalvåret 2011 og 6 kurs høsthalvåret Temauker med daglig 20 min. e-læring (ubundet tid) etterfulgt av 2 timers tradisjonelt kurs (bundet tid) I hovedsak egne instruktører fra skolen for minimumskompetansen Hver 3. uke Deltakersammensetning basert på ferdighetskartleggingen Temauker: 1. Operativsystem/Utforsker 2. Tekstbehandling første del av kurset 3. Tekstbehandling andre del av kurset 4. Internett/nettsamfunnet første del av kurset 5. Internett/nettsamfunnet andre del av kurset 6. Internett/nettsamfunnet tredje del av kurset 7. Presentasjonsteknikk første del av kurset 8. Presentasjonsteknikk andre del av kurset 9. Læringsplattform 10. Sammensatte tekster første del av kurset 11. Sammensatte tekster andre del av kurset 12. Oppsummering Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 12

13 Vedlegg 1 Minimumskompetanse - Lærer Operativsystem W I NDOWS XP 1. Starte og avslutte programmer 2. Veksle mellom programmer 3. Endre skjermoppløsning 4. Bruke skriverkøen (for eksempel slette utskriftsjobber) 5. Definere standardskriver 6. Administrere papirkurven 7. Forstå systemet med verktøylinjer, menylinjer, hurtigmenyer og hurtigtaster 8. Oppgavebehandling når maskinen henger 9. Låse maskinen ved hjelp av Oppgavebehandling WINDOWS UTFORSKER 10. Opprette en ny mappe/fil 11. Slette en mappe/fil 12. Flytte en mappe/fil 13. Klipp ut/kopier/lim inn-funksjonene 14. Søke etter filer vha. filsøk ANNET 15. Kunne finne igjen tidligere dokumenter (skjønne systemer med mapper og undermapper) 16. Filformater Tekstbehandling GENERELT 1. Starte funksjoner etc (verktøylinje, menylinje, hurtigmenyer) 2. Åpning, lagring og lukking av dokumenter 3. Opprette et dokument fra mal 4. Visninger 5. Navigering i et dokument vha hurtigtaster 6. Sende dokument som e-postvedlegg 7. Bruke hjelpefunksjonen REDIGERING 8. Merking av tekst 9. Søk og erstatt 10. Angre og gjøre om 11. Innsetting av symboler og spesialtegn 12. Flytting av tekst 13. Kopiering i samme dokument eller fra annet dokument 14. Lage automatisk innholdsfortegnelse FORMATERING 15. Tegnformatering (Fet, kursiv etc) 16. Avsnittsformatering (Linjeavstand, avstand før/etter avsnitt etc.) Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 13

14 17. Tekstjustering (Høyre, venstre, midtstilt, justert) 18. Innrykk 19. Punktlister og nummererte lister 20. Bruk av stiler KLARGJØRING 21. Stående og liggende format 22. Topp- og bunntekst 23. Stave- og grammatikkontroll 24. Språkinnstillinger 25. Orddeling UTSKRIFT 26. Lage en utskrift 27. Endre skriver 28. Skrive ut deler av et dokument TABELLER 29. Sette inn en tabell 30. Merking av kolonner/rader 31. Sletting, flytting og kopiering av innhold 32. Endre radhøyde og kolonnebredde 33. Slå sammen og dele celler 34. Legge til kolonner eller rader 35. Sortere innholdet i en kolonne BILDER OG OBJEKTER 36. Sette inn bilder (utklipp og fotografier) 37. Tegne objekter 38. Formatere bilder/objekter 39. Komprimere bilder 40. Lage organisasjonskart 41. Legge til et diagram 42. Sette inn hyperkobling AUTOMATISKE FUNKSJONER 43. Autokorrektur 44. Autotekst DOKUMENTSAMARBEID 45. Spor endringer 46. Sette inn merknader 47. Godta eller forkast endringer TIPS OG TRICKS 48. Lage et pdf-dokument av et Word-dokument vha PDFCreator Internett/Nettsamfunnet 1. Bruke adresselinjen (URL-feltet) 2. Navigere mellom sider Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 14

15 3. Bruke søkestrategier (for eksempel Google, Yahoo. Kvasir) 4. Lagre sider som favoritter og redigere favoritter 5. Laste ned bilder fra Internett 6. Kopiere tekst og grafikk fra Internett 7. Finne tilbake til sider vha. Logg-funksjonen 8. Sletting av temporære filer og historikk 9. Lage snarveier på skrivebordet 10. Øke skriftstørrelsen på nettsider 11. Opphavsrett 12. Kildekritikk 13. Digital mobbing 14. Personvern 15. SOSIALE MEDIER (FACEBOOK) 16. FILDELINGSNETTSTEDER (YOUTUBE, FLICKR, SLIDESHARE) 17. BLOGGING (WORDPRESS, BLOGGER) 18. MINIBLOGGING (TWITTER) 19. MASHUPS (IGOOGLE, NETVIBES) 20. WIKIER (WIKIPEDIA, WIKIBOOKS) Presentasjonsverktøy TEKNISK 1. Koble til en projektor 2. Veksle mellom visningsmodus TEKST 3. Jobbe i disposisjonsvisning 4. Sette inn topptekst/bunntekst 5. Tekstformatering 6. Legge til nye lysbilder 7. Sette inn hyperkobling MAL 8a. Åpne en mal 8b. Lagre en presentasjon som mal 8c. Forskjellen på malen og lysbildepresentasjonen BILDER 9. Sette inn bilder 10. Gruppere bilder 11. Endre rekkefølge på bilder 12. Gjøre et bilde lysere eller mørkere 13. Komprimere bilder DIAGRAMMER OG ORGANISASJONSKART 14. Sette inn diagram og endre diagram 15. Endre diagraminnstillinger 16. Sette inn organisasjonskart Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 15

16 ANIMASJONER OG LYSBILDEOVERGANGER 17. Animasjonsoppsett 18. Egendefinert animasjon 19. Lysbildeoverganger LYD OG VIDEO 20. Sette inn og spille av lydfiler 21. Sette inn og spille av videofiler 22. Handlingsknapper PRESENTASJONSTEKNIKKER 23. Fjerne bildet fra projektoren (hvit bakgrunn/mørk bakgrunn) 24. Bruke tegneverktøyet (endre penn og endre farger) 25. Skrive foredragsnotater 26. Hoppe til bestemte lysbilder 27. Skjule/vise lysbilder 28. Lage tilpassede framvisninger Læringsplattform (Fronter) 1. Logge seg på 2. Lage presentasjonssider (Forsideverktøy) 3. Lage nye rom 4. Endre filer 5. Lage enkle prøver 6. Endre verktøylister i rom 7. Laste opp og ned filer 8. Skrive kommentarer og sette karakterer 9. Opprette og tilpasse mapper 10. Innleveringsmappe 11. Portfolio 12. Visningsportefølje Valgfritt 13. Anmerkningssystem 14. Fraværsføring 15. ephorus (plagiatkontrollverktøy) Sammensatte tekster (MS Photo Story; MS Movie Maker) Photo Story 1. Lage et storyboard og finne bilder og lydfiler 2. Importere bilder, organisere bildene og legge til effekter 3. Lage titler/tekst til bildene 4. Legge til lyd 5. Lese inn egen tekst Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 16

17 6. Tilpasse bevegelser og overganger 7. Legge til bakgrunnsmusikk Movie Maker 1. Lage mediebibiloteker/importere bilder, musikk, lyd 2. Innspilling av fortellerteksten 3. Bruk av bilder 4. Overganger og effekter 5. Tekster og ettertekster 6. Bakgrunnsmusikk 7. Lagrings- og eksportformat Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 17

18 Vedlegg 2 - Påbygningsdeler Bildebehandling (Picasa, PhotoEditor, GIMP, PhotoFiltre; Photoshop Elements) TEKNISK Overføre bilder fra kamera til PC USB Kobling fra kamera til PC Bildeformater PICASA Organisere et bildebibliotek Lage album Lysbildeframvisning Beskjære et bilde Rotere bildet Rette opp et bilde Fjerne røde øyne Fargeinnstilling Kontraster Legge tekst på bildet Lage bildekollasj Lage plakat PHOTO EDITOR Ulike visninger Endre lysstyrke Endre kontraster Endre farge Beskjære bildet Rotere bildet Korrigere røde øyne Endre størrelse Komprimere bilder GIMP Programvinduet Verktøylinjer Opprette nye lag Forgrunns- og bakgrunnsfarger Aktiv pensel, mønster og gradient Filtre Forbedre digitale verktøy Lydprogrammer (Audacity; Goldwave) Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 18

19 Lydavspillingsprogrammer Valg av lydkilde Mono eller stereo Lydkvalitet Innstillinger for lydopptak Opptak av internlyd Opptak av eksternlyd Lagring/filformat Redigere opptaket (fjerne deler, flytte) Lydeffekter Lage radioprogram Eksportere lydfiler Eksport til MP3-format Interaktive tavler (SmartBoard; Mimio) KOMMER CD-ORD (talesyntese) KOMMER E-læring KOMMER Andre nyttige programmer GADWIN/CAPTURE/PRINT SCREEN (ALT + PRINT SCREEN) Fagspesifikke kurs MATEMATIKK: Geogebra SAMFUNNSFAG: Google Earth, kartløsninger SPRÅK: MUSIKK: KUNST OG HÅNDVERK: HEIMKUNNSKAP Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 19

20 Vedlegg 3 Opplæringsprogrammer - Hvordan søke lurt på Internett? - Grunnleggende PC-opplæring - Jakten på Ada - EDB på Del EDB på Del DataQUIZ Kartlegging IT-barometeret - Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 20

21 Vedlegg 4 På ett ark Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 21

22 Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 22

23 Kildehenvisninger Plan for digital kompetanseheving av lærerne i Midt-Telemark Side 23