Et godt sted å være - Et godt sted å lære

Transkript

1 Et godt sted å være - Et godt sted å lære Paradis skole

2 Del 1: Teoretisk forankring av et godt læringsmiljø 1.1 Læringsmiljø - Begrepsavklaring - Kjennetegn på et godt læringsmiljø - Kapittel 9a- Elevens rett på et fysisk og psykososialt læringsmiljø, kort om psykisk helse - Forankring i opplæringsloven og LK-06 - Sosiokulturelt læringssyn 1.2 Sosial kompetanse - begrepsavklaring - sentrale områder innen sosial kompetanse Del 2: Skolens arbeid for et godt læringsmiljø 2.1 Respekt- Skoleutviklingsprogram i regi av "SAF" - Kort om "respekt" -Klasseledelse 2.2 Sosial kompetanse 2.3 Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet 2.4 Vurdering for læring 2.5 Trivselsledere 2.6 Elevråd 2.7 Fellesarrangement på skolen for å fremme trivsel, sosial kompetanse og læring 2.8 Skole-hjem samarbeid 2.9 Skolens arbeid for å hindre mobbing 2.10 Råd og utvalg 2.11 Skolens ordensreglement 1

3 Del 1: Teoretisk forankring av et godt læringsmiljø 1.1 Læringsmiljø Begrepsavklaring Med læringsmiljø forstås de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring, samt elevenes generelle situasjon i skolehverdagen. Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til positiv læring og utvikling for den enkelte elev og skal samtidig sikre eleven en skolehverdag som fremmer helse og trivsel. Disse faktorene er i hovedsak relatert til vennskap og deltakelse i sosiale og faglige fellesskap, relasjoner til medelever og lærere, klasseledelse, normer og regler, verdier, forventninger til læring og til det fysiske miljøet på skolen. Kjennetegn på et godt læringsmiljø - Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp - Positive relasjoner mellom lærer og elev - Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene - Godt samarbeid mellom skole og hjem - God ledelse, organisering og kultur for læring på skolen. - Forventninger til elevene - Bruk og håndhevelse av regler 9 i Opplæringsloven definerer disse forholdene enda nærmere, og pålegger den enkelte skole å arbeide aktivt og systematisk med å utvikle et godt psykososialt læringsmiljø. 2

4 Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes rett til et fysisk og psykososialt læringsmiljø Alle elever i grunnskolar og videregående skolar har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.( elevenes arbeidsmiljø) 9a-2 Fysisk miljø Skolane skal planleggast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Skolens fysiske miljø dreier seg om hvordan både ute- og inneområdene er utformet. Det fysiske miljøet skal gi muligheter til fysisk aktivitet, undervisningsrommene skal ha gode lysforhold, riktig temperatur, god ventilasjon og det skal være WC, sanitærrom og drikkevann med god kvalitet. 9a-3 Psykososialt læringsmiljø Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Dersom nokon som er tilsatt ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommende undersøke saken og varsle skoleledelsen, og dersom det er nødvendig eller mulig sjølv gripe inn. Viser til hefte om elevenes skolemiljø, utdelt til alle hjemmene (Udir). Dette handler primært om hvordan ansatte og elevene oppfører seg mot hverandre, og hvilke erfaringer, opplevelser og utvikling elevene får på de sosiale og personlige områdene gjennom ulike betingelser i skolens læringsmiljø. Det innebærer at læreren i sin undervisning og alle ansatte i andre møter med elevene, skal gi elevene anerkjennelse, støtte og oppmuntring. Alle ansatte på skolen skal fremstå som tydelige voksne og samtidig legge vekt på å etablere et godt forhold og en god relasjon til elevene. Alle elevene skal oppleve å bli verdsatt og likt av personalet ved skolen. Alle ansatte i grunnskolen har et ansvar for å utvikle og opprettholde et læringsmiljø på klasse- og skolenivå som realiserer den enkelte elevs potensiale for læring og utvikling. (T. Nordahl) Psykisk helse betyr at en person er i en slik psykisk tilstand at vedkommende fungere sosialt og er i stand til å utføre og mestre dagliglivets oppgaver og utfordringer. Gode læringsmiljøer viser klar sammenheng mellom trivsel, 3

5 sosial læring, god psykisk og fysisk helse. Ved å skape et inkluderende læringsmiljø kan skolen bidra til at både jenter og gutter opplever aksept, åpenhet og gode relasjoner, og dermed motvirke ensomhet og isolasjon. Barn ved Paradis skole skal oppleve en helhetlig skolehverdag. SFO er en del av denne helheten. Plan for et godt læringsmiljø er en overordnet plan for hele det psykososiale læringsmiljøet ved skolen. SFO er en selvfølgelig del av denne planen. SFO har sitt virke på fritidsarenaen ved skolen og arrangerer ulike arrangement gjennom året, som tiltak under den sosiale læreplanen. Aktivitetene skal fremme helse, trivsel og mestring. Forankring i opplæringsloven og LK-06 Formålsparagrafen i opplæringsloven I formålsparagrafen i opplæringsloven understrekes det at læringsmiljøet er av stor betydning. Der heter det at elevene skal settes i stand til å "utvikle kunnskap, dugleik og holdninger for å kunne mestre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet" ( Opplæringsloven, 1-1.). LK-06 I den generelle delen av læreplanen LK-06 heter det at skolen skal utvikle selvstendige personligheter med gode evner til å samarbeide med andre. De skal gjennom skolen få tro på seg selv og utvikle sosiale ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i sosiale felleskap. Skolens oppgave er knyttet til kompetansemål i enkeltfag, men også til sosial og personlig læring som knyttes til skolens dannende oppgaver. Skolens læringsmiljø er i så måte en avgjørende faktor for om skolen oppnår sine faglige målsettinger og sine danningsoppgaver relatert til at elevene er i stand til å møte livet personlig, sosialt og med faglig kompetanse. Sosiokulturelt læringssyn LK-06 bygger på et sosiokulturelt læringssyn. Det vil si at læring skjer gjennom deltaking og samspill mellom deltakere, og at språket og kommunikasjonen står sentralt i læringsprosessene. Barn konstruerer sin kunnskap med bakgrunn i egne erfaringer Den som lærer er aktiv, ikke en passiv mottaker Samarbeid og samhandling med medelever er vesentlig i læreprosessen 4

6 1.2 Sosial kompetanse Begrepsavklaring: Sosial kompetanse er knyttet til de kunnskaper, holdninger og ferdigheter som anvendes for å mestre ulike sosiale sammenhenger. Disse egenskapene gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, å bidra til økt trivsel og å fremme utvikling. Sentral forskning om barns læring og utvikling viser at sosiale ferdigheter læres etter de samme prinsipper som andre ferdighetsområder. Det betyr at tiltak for å utvikle sosial kompetanse må være en gjennomgående komponent i hele skolens faglige og sosiale virksomhet. Det betyr også at sosial kompetanse er relatert til alle fag og timer og at bevissthetsnivået hos personalet må være et kontinuerlig arbeid med læring av sosial kompetanse og prososiale handlinger som er frivillige og til nytte for andre (vennlighet, gi hjelp, anerkjenne, gi støtte, dele med andre og bry seg). Lykkes man med å implementere slik tenkning i skolen kan programmer som fremmer sosial kompetanse bidra til ytterligere å forsterke en positiv utvikling. Ved Paradis skole har vi satset på Respekt, et skoleutviklingsprogram der fokus rettes mot skolens evne til å støtte opp om et systematisk og helhetlig arbeid med det sosiale læringsmiljøet ved skolen. 5

7 Del 2: Skolens arbeid med et godt læringsmiljø I denne delen av planen vil vi komme inn på alle områdene som Paradis skole arbeider med for å skape et godt læringsmiljø for elevene. 2.1 Respekt-Skoleutviklingsprogram i regi av "SAF" Kort om Respekt Paradis skole startet implementering av dette skoleutviklingsprogrammet høst Skolens personale har vært gjennom en omfattende kompetanseheving i en toårsperiode. Dette programmet har hele skolens læringsmiljø i fokus. Det overordnete målet gjelder reduksjon av ulike typer problemadferd på skolen, primært disiplinvansker, konsentrasjonsvansker og mobbing. To sentrale strategier benyttes for å oppnå dette. 1) Utvikle skolen som organisasjon med vekt på å styrke personalets kollektive kompetanse og forpliktelser. 2) Tiltak rettet indirekte mot eleven som styrking av personalets kompetanse i klasseromsledelse og tiltak ved avdekking av mobbing. Respekt for hverandre er et bærende prinsipp som påvirker læring og trivsel positivt. Respekt for hverandre skaper verdighet. Respekt betyr å anerkjenne den annen som verdifull. Når det er standard på skolen, vil det bidra til gjensidig vennskap og en ekte glede ved å hjelpe andre. Respekt er lett å vise når den andre følger spillereglene. Når eleven bryter regler må den voksne korrigere adferd uten å krenke. Personalet på Paradis skole skal forvente at elevene viser hverandre respekt og respekterer de voksne. På skolen har vi hengt opp synlige tegn på respekt som bilder, plakater, flagg, skilt etc. Viktigst er den autoritative voksne som viser en kombinasjon av støtte og kontroll overfor elevene. 6 Personalet bygger hverandres autoritet når regler håndteres likt!

8 Klasseledelse Forskning viser at lærerens arbeid som leder av klassen/gruppen er den enkeltfaktor som har størst betydning for læringsmiljøet og dermed elevenes læring. Klasseledelse er læreres evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. En voksen som skaper gode relasjoner, og som gir elevene opplevelsen av både å bli verdsatt og anerkjent, vil fremstå som en betydningsfull voksen ( Nordahl). Paradis skoles forventninger til god klasseledelse: Tydelig ledelse av klassen slik at alle opplever trygghet og trivsel Kun én leder i klassen Lærer møter presis til timer og er godt forberedt til undervisningen Lærer er på plass i klasserommet før elevene God oppstart av timen, «eie» klasserommet Synlige læringsmål med faglig fokus Bygge gode relasjoner til alle elevene Bry seg om elevene og deres liv utenom skolen Lærer og andre ansatte forsterker positiv elevadferd Lærer og andre ansatte skal ikke akseptere uønsket elevadferd God avslutning av timen med oppsummering av læringsøkt Lærer legger til rette for godt faglig læringstrykk og varierte arbeidsformer som støtter faglig og sosial læring Lærer og andre ansatte bidrar til at elevene tar ansvar for skolens utstyr og holder god orden i egne saker, garderoben og på skolen forøvrig Lærer og andre ansatte viser tydelige forventninger til god elevadferd i overgangssituasjoner, i friminutt og andre ustrukturerte situasjoner Lærer må forholde seg til den elevgruppen han/hun til enhver tid har foran seg 7

9 2.2 Sosial kompetanse Det sosialt kompetent barnet: Mestrer elevrollen Utvikler positive relasjoner til medelever og lærere Er positive i sin kontakt med andre mennesker Blir lett akseptert blant andre barn, unge og voksne Er nøyaktig i sin kommunikasjon med andre Har en positiv opplevelse av seg selv Utrykker uavhengighet og selvstendighet Er i stand til å løse konflikter og å avklare uenigheter seg imellom Har tiltro til egen kompetanse Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling og som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde gode relasjoner. Ved Paradis skole skal personalet kontinuerlig arbeide med å utvikle alle elevers sosiale ferdigheter, både i faglige sammenhenger og i settinger der lek og sosialt samvær er i fokus. Muligheten for å styrke elevenes sosiale kompetanse ligger i helhetlige læringsog miljøtiltak, med gjensidig påvirkning mellom sosial og skolefaglig kompetanse. Lærerne og det øvrige personalet må legge vekt på arbeidsmåter som utvikler ulike deler av elevenes sosiale kompetanse, blant annet samarbeid, konfliktløsing og positiv selvhevdelse. Lærerne bør i alle fag være oppmerksomme på tema som naturlig tar opp i seg elementer av sosial kompetanse. Tverrfaglige emner som demokrati, likeverd, konflikthåndtering og lignende. Utviklingen av sosial kompetanse må integreres i hele skolens faglige virksomhet og arbeides parallelt med på skolenivå, gruppe/klassenivå og individnivå. 8

10 Ved skolen vår opptrer vi slik at skolen blir et godt sted å være og et godt sted å lære. Alle skal føle seg trygge og oppleve trivsel og utvikling i det sosiale samværet, og undervisningstiden skal i størst mulig grad brukes til læring. Paradis skole vil ha fokus på følgende områder ved tilrettelegging for utvikling av sosial kompetanse hos elever: Relasjoner mellom elever og voksne Relasjoner mellom elever og elevroller Sosial og faglig læring Sosial kompetanse læres i naturlige situasjoner Personalets evne til å lede grupper av elever Samarbeid med foreldrene Nordahl 2005 Sentrale områder innen sosial kompetanse Empati Empati vil si evne til å leve seg inn i andres situasjon. Det å kunne se en situasjon fra andres side, vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter. Empati er både en stabil egenskap og en situasjonsbestemt egenskap. Derfor kan empati utvikles og endres. Samarbeid Samarbeidsferdigheter handler blant annet om å kunne bruke tiden fornuftig mens man venter på tur, kunne dele med andre, kunne hjelpe andre, følge regler og beskjeder, samt å kunne gå over til andre aktiviteter uten å protestere. Det dreier seg om å kunne samarbeide med jevnaldrende og med voksne. Samarbeid øves i reelle samarbeidssituasjoner. Barn og unge lærer slike ferdigheter best ved å samarbeide mye. Selvhevdelse Selvhevdelse betyr å kunne be om hjelp og informasjon. Å kunne presentere seg, og reagere på andres handlinger. Det handler om å kunne markere seg sosialt, blant annet ved å uttrykke egne meninger og standpunkter, og å kunne si nei til det man helst ikke bør være med på. 9

11 Selvkontroll Selvkontroll regulerer forholdet mellom atferd og følelser, og noen omtaler dette som impulskontroll. Det handler om evnen til å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Det å kunne utsette egne behov, ved for eksempel å vente på tur, og kunne vise glede og sinne på situasjonstilpassede måter. Ansvarlighet Ansvarlighet dreier seg om å vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid, samt å kunne utføre oppgaver. Man utvikler ansvarlighet gjennom å få medbestemmelse, og å ta konsekvensene av det. En forutsetning for dette er tillit. Humor og glede Humor kan være viktig for å etablere, opprettholde og forsterke en god relasjon. Siden relasjoner bygges i kommunikasjon og samhandling, kan humor være et viktig redskap både for å løse opp i konflikter og for å skape samhørighet. Tiltaksplan for utvikling av sosial kompetanse Paradis skole ønsker en helhetlig tilnærming til arbeidet med utvikling av sosial kompetanse. En helhetlig tilnærming forutsetter at skolens ledelse og personale evner å dra i flokk og i samme retning. Dette arbeidet må være skolens kollektive ansvar, og ikke være avhengig av enkelte læreres individuelle ferdigheter eller kompetanse. Arbeidet må være systematisk og foregå over tid. Eksempler på arbeid med sosial læring: Sosiale aktiviteter: årshjul Sosiale arenaer Opplæring i sosiale ferdigheter Klassemiljøarbeid Elevråd Fadderordninger Vurderingsarbeid Elevsamtaler 10

12 Trivselsfremmende og forebyggende tiltak som iverksettes ved skolen på individnivå, klassenivå og skolenivå. Vennegrupper Landhockey! Overnattings -tur! Godstol! Hemmelig venn! Lek på tvers av trinn! Spillkveld! Morgenkaffe/ kakao m.foresatte! Til topps på de syv fjell! Lek og glede på lekeplassen! Svømming! Skøyting! Vi feirer Sankt Nickolas! Teater! Fremføringer på tvers av trinn! Gøy i gymmen! Fastelavn! Baking! Det er mitt valg! Bad taste day! Kosetime Kosedager! Sangsamling! Funcamp overnatting i lavvo! Fritt show! Grilling og bål! Hyttebygging! Bad hair day! Vennebrev! Sykling etter undervisningstid! Ukens elev! 11

13 2.3 Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet Tilpasset opplæring ses på som en del av arbeidet for et godt læringsmiljø. Elever som mester skolens faglige og sosiale mål og forventninger er en forbyggende faktor for uønsket adferd. Tilpasset opplæring må bygge på: Læring og mestring Bygge på det eleven kan fra før Tidlig innsats Eleven kjenner kompetansemålene og kriterier for måloppnåelse Varierte undervisningsmetoder Tilpassete lekser og arbeidsplaner Gruppedeling, på tvers av klasser og nivågruppert i perioder Tilrettelagt undervisning med utfordringer på sitt nivå Oppfølging av kartleggingsprøver Eleven som aktiv deltaker i egen læreprosess 2.4 Vurdering for læring En læringsfremmende klasseromsvurdering kan beskrives med tydelige læringsmål, bruk av kriterier, tilbakemeldinger som fremmer læring, underveisvurdering med fremovermeldinger, egenvurdering og kameratvurdering. Gjennom denne formen for vurderingspraksis oppnår en større læringstrykk. Elevene får et godt redskap til å vite hva de skal lære og hva de må øve mer på. Læreren får et bedre utgangspunkt til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Det medfører at vurdering for læring har betydning for å forbedre læringsmulighetene for alle elever. Ifølge Hattie 12

14 sin metastudie "Visible learning" kommer dette høyt opp på listen over områder en vet virker positivt på elevenes læring både faglig og sosialt. Vurdering for læring: Elevene lærer best når: De forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem De får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på eget arbeid og egne prestasjoner De får råd om hvordan de kan forbedre seg De er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Foreldre og lærere sammen støtter opp om elevenes læring og læringsmiljø 2.5 Trivselsledere Januar 2011 startet Paradis skole opp trivselstiltak i skolens midttimer for elever fra 5.-7.trinn. Høst 2011 startet vi opp med trivselsledere fra 4. trinn for elever fra 1.-4.trinn. To trivselsledere blir valgt i hver klasse. De valgte skal være noen alle kan stole på og noen som ikke erter eller mobber andre. Trivselsledere er et program for lek, økt aktivitet og økt trivsel i midttimene. Det er satt av ressurs til lærere som følger opp elevene både ute og på jevnlige møter. Aktivitetene skifter etter en periode. Turneringer for alle elevene er også en aktivitet trivselslederne har tatt seg av. 13

15 2.6 Elevrådet Paradis skole har elevråd for elever fra trinn. Elevrådet er representert i skolens driftsstyre og i skolens skolemiljøutvalg med leder og nestleder. Elevrådet arbeider med saker som angår elevene og med trivselsfremmende tiltak. (Fritt show, turneringer, skolediscotek, hårdag, badtaste). De arbeider også med saker som omhandler skolemiljøet. De skal i gang med arbeid knyttet til skoleutviklingsprogrammet "respekt". 14

16 2.7 Fellesarrangement som fremmer samhørighet og trivsel Paradis skole planlegger fellesarrangement for hele skolen og fellesarrangementer på tvers av trinn. Aktivitetene er planfestet i skolens årshjul. Fadderklassene (4. og 1. trinn) samarbeider og samhandler både faglig og sosialt. Ved større arrangement kobles disse trinnene så langt det lar seg gjøre. Faddere og fadderbarn synger sammen, leser sammen, regner sammen, går på turer sammen, leker sammen - mange ganger i løpet av et år. Trivselslederne er ansvarlige for aktiviteter i middtimen for småtrinnet og mellomtrinnet hele året - 4 dager i uken. 15

17 Felles opplevelser, sosial kompetanse, kulturell dannelse På Paradis skole har vi mange arrangementer i løpet av året. Under følger et eksempel på en årskalender. Enkelte av disse aktivitetene vil variere fra år til år. Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Aktiviteter Tøffelfest (SFO) Karneval, fastelavn (SFO), vennefest (SFO), matematikkens dag, rikskonserter, skøytedager Vinteraktivitetsdag, skidag 7.trinn Påskegudstjeneste (hvert 3.år), fellessamlinger i gymsal, naturvettaksjon, gårdsbesøk 3.trinn, skolens fellesforestilling i Nesttun kulturhus Pinsegudstjeneste (hvert 3.år), øving til 17.maitog, vårfest (SFO), Tinestafetten for 6. og 7. trinn, sykkelprøven 4.trinn Besøksdag første klasse og ungdomsskolen, idrettsdag 5.-7.trinn, energikampen 4. og 5.trinn, sommeravslutninger, 5.og 6.avslutningseremoni for årets 7.trinn, fotballkamp mellom elever og lærere med is til alle August September Oktober November Desember Aktive feriedager (SFO), felles Respektsamling 1.skoledag, velkommen til 1.trinn, oppstart fadderordning Sopptur i Langeskogen 6.trinn, fellesturer for trinnene (skog og fjell) Humanitæraksjonen, fellessamlinger i gymsal Leselystaksjon/bokmåned, avslutninger, foreldrekaffe (SFO) Luciaopptog (SFO), korsang i kirken (SFO), adventssamlinger, julefrokost/julelunsj, juletregang,juleverksted, julegudstjeneste (hvert 3.år) 16

18 2.8 Skole-hjem samarbeid Foreldrene er barnas beste ressurs. Foreldrene betyr mye i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø på skolen. Skolen skal sørge for samarbeid med hjemmet. Dette samarbeidet skal ha elevens faglige og sosiale utvikling i fokus. Ansvaret for samarbeidet ligger til daglig hos kontaktlærer og foresatte. Skolens ledelse og FAU skal også bidra til samarbeid skole/hjem. Kontaktlærer har et spesielt oppfølgingsansvar i forbindelse med den faglige og sosiale oppfølging av hver enkelt elev. Ved starten av hvert skoleår skal skolen ha et foreldremøte der foreldrene informeres om skolen, innholdet i opplæringen, foreldremedvirkning, rutiner og annet som er relevant for foreldrene. To ganger i året har foreldrene rett til en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om hvordan eleven arbeider daglig, og om elevens kompetanse i fagene. I forkant av utviklingssamtalen har skole-sfo et samarbeidsmøte. Forskning viser at et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til gode elevresultater, i tillegg til at det styrker elevenes opplevelse av trygghet og tilhørighet. Skolemiljøutvalget spiller en viktig rolle for elevenes læringsmiljø i forhold til å skape et godt fysisk og psykososialt miljø. Et viktig prinsipp for å fremme et godt samarbeid skole-hjem er at «alle elevene på skolen er alles ansvar». Dette gjelder i forhold til å utvikle et godt læringsmiljø både i skoletiden og på fritiden. Lærere og foresattes ansvar for å bidra til inkludering av alle elever er avgjørende. Forventninger til personalet på Paradis skole: Utøver en profesjonell rolle som tydelig voksen og fagperson Møter hver enkelt elev utfra deres forutsetninger Holder hjemmet kontinuerlig orientert om skolens pågående arbeid Ser på foreldre og elever som en ressurs i skolen Arbeider for gjensidig respekt, toleranse, inkludering og likeverd Er gode rollemodeller Fremmer et trygt og godt læringsmiljø Har utarbeidet gode rutiner Bidrar til god og konstruktiv kommunikasjon med hjemmet rundt det enkelte barn 17

19 Forventninger til foresatte med elever på Paradis skole: Tar ansvar for at barnet kommer uthvilt og mett på skolen Sørger for at barnet har med næringsrik matpakke og har funksjonelle klær for alle typer vær Støtter skolen og barnet i læringsarbeidet Snakker positivt om skolen og bidrar til at barnet ser på skolen som en viktig arena for læring og utvikling Samarbeider med skolen for forståelse av skolens regler Viser gjensidig forståelse og ansvar overfor skolen og andre foresatte og deres barn Tar ansvar for ditt barns handlinger og bidrar til at ditt barn tar ansvar for egne handlinger Melder fra til skolen om mistrivsel og andre bekymringer Melder fra til kontaktlærer når eleven er borte mer enn 3 dager Skriver melding etter fravær Søker skriftlig og i god tid om planlagt fravær (standardskriv på skolens hjemmeside) Er en god rollemodell for egne barn Forventninger til elevene på Paradis skole: Møter presis, opplagt og godt forberedt Viser respekt for de voksne, medelever, medelevers eiendeler, medelevers egenverd og ulikheter Viser prososial adferd, er høflige, hyggelige, omtenksomme, inkluderende og positive Inkluderer alle i lek og sosialt samvær i skoletiden Bidrar aktivt til felleskapet både faglig og sosialt i alle sammenhenger Bidrar aktivt til nulltoleranse mot mobbing og uakseptabel språkbruk Tar aktivt del i sitt eget og klassens læringsarbeid Deltar aktivt i klasseråd og elevrådsarbeid Gir beskjed til en voksen dersom de oppdager uønsket adferd 18

20 2.9 Skolens arbeid for å hindre mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer». (Olweus) Paradis skole har nulltoleranse mot mobbing. Skolen har en klar strategi for hvordan vi skal håndtere eventuelle mobbesaker, på skolenivå, klassenivå og individnivå. Gjennom Respekt-programmet har skolens personale økt sin kunnskap om mobbing, og sin handlingskompetanse på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Paradis skole har utviklet egen handlingsplan mot mobbing. Denne er tilgjengelig på skolens hjemmeside. Planen beskriver tydelige føringer og rutiner for forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Forebyggende arbeid mot mobbing på skolenivå: Klart ordensreglement for skole og SFO Egne, detaljerte inspeksjonsrutiner Inspiserende voksne med gul vest ansvarlige for spesifiserte områder Skoleområde som er tilrettelagt for å kunne drive ulike aktiviteter på faste steder Arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse i alle sammenhenger på skolen Forpliktende Respekt-regler for skolens personale og elever Trivselsledere Fadderordning Vennegrupper «Åpen dør» hos rådgiver Jentegrupper Respektnytt for å holde programmet varmt og forplikte personalet Rikelig med lekemateriell (SFO og trivselslederne) Fadderordninger og samarbeid på tvers av trinn Trivselstiltak større fellessamlinger Samarbeid SFO-skole i forkant av utviklingssamtaler og gjennom året Plan for tiltak om noen oppfører seg uakseptabelt Foresatteundersøkelse om hvordan skolemiljøet oppleves 19

21 Forebyggende arbeid på klassenivå: Relasjonsbygging lærer elev Grundig gjennomgang av ordensreglement med fokus på forebygging av mobbing Tydelige klasseregler Trivselsfremmende tiltak Fleksibel inspeksjon observasjon av enkeltelever/elevgrupper ved behov De voksne bærer gule vester med navn (inspeksjonsrutine) Inspiserende voksne bruker gul notisbok til å notere positive og negative hendelser i friminutt. Saker meldes til kontaktlærer Trygge rammer, klare forventninger og konsekvente reaksjoner Godt skole-hjem-samarbeid Sosiometrisk undersøkelse Trivselsundersøkelse Elevmedvirkning gjennom elevråd Forebyggende arbeid på elevnivå: Relasjonsbygging elev - elev Positive holdninger til medelever og de voksne på skole og SFO Forventninger om å vise respekt og toleranse for andre Overholde klassens regler og skolens ordensreglement Oppmuntre til positiv atferd Inkludere alle i leken Gi beskjed til en voksen dersom du ser noen blir plaget Elever bruker stopp-regel Elever, lærere og foresatte skal kjenne skolens rutiner for å gripe inn i og å løse mobbesaker. Lærerne skal vite at de kan få støtte og hjelp når de står ovenfor en mobbesak. Saken søkes alltid løst på laveste nivå. Om saken ikke løses der, kobles rådgiver/skolens ledelse inn i første instans, deretter andre eksterne samarbeidspartnere i andre instans. Skriftlig dokumentasjon skal alltid foreligge. 20

22 Reaksjonshierarki når mobbing oppdages: Nivå 1: Den som oppdager mobbing må umiddelbart gripe inn for å få stanset mobbingen. Lærer eller andre ansatte, som registrerer eller får høre om mobbing, tar straks kontakt og informerer elevens kontaktlærer/leder SFO. Nivå 2: Kontaktlærer/leder SFO tar problemet opp med de elevene det gjelder, for å kartlegge situsjonen. Kontaktlærer/leder SFO tar kontakt med og informerer foresatte og skolens ledelse. Aktuelle møter må umiddelbart finne sted (eksempelvis mellom kontaktlærer, den som blir plaget, mobber,foresatte, rådgiver og skolens ledelse) Samtaler med involverte parter tar utgangspunkt i samtaleguide (SAF) Skriftlig notat om hendelsen arkiveres i elevens mappe. I mobbesaker der deler av klassen er involvert, kan det være aktuelt å ta saken opp i samlet foreldremøte. Nivå 3: Kontaktlærer/leder SFO skal sammen med foresatte utarbeide en oppfølgingplan med konkrete tiltak som gjelder både mobber og den som blir mobbet. Begge parter følges opp med avtalte samtaler til man er sikker på at mobbingen er opphørt. Foresatte orienteres når saken er avsluttet, og informeres om at saken gjenopptas umiddelbart, dersom DET blir aktuelt. 21

23 2.10 Råd og utvalg FAU Alle foreldrene med elever på skolen er medlem av foreldrerådet. Foreldrerådets arbeidsutvalg består av en representant fra hver klasse. Fau er et rådgivende organ som har som formål å fremme fellesinteresser og som skal medvirke til at elever og foreldre tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Fau skal arbeide for å skape godt samarbeid mellom hjemmet og skolen, legge til rette for trivsel og positiv utvikling av elevene. På Paradis skole har Fau opprettet flere undergrupper som blant annet arbeider med: SFO-samarbeid Trafikksikring Julegavekurs Diskotek for elever fra 5.-7.trinn TV-innsamling Ulike trivselstiltak for elevene på skolen 17 mai arrangement i samarbeid med skolekorpset Temakvelder Skolemiljøutvalg Skolens driftsstyret fungerer som et skolemiljøutvalg. To personer i driftsstyret er da ikke formelt medlem av skolemiljøutvalget og er da passive påhørere. Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de tilsatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i saker som gjelder skolemiljøet, jf. Kapittel 9a i oppl.loven. Driftsstyret Paradis skole har eget driftsstyre. Det består av to elevrådsrepresentanter (leder og nestleder), to representanter for foreldrene (Fau-leder skal være den ene av de to), to representanter for de ansatte, to politikere og en ansatt ved HiB. Skolens rektor er ikke medlem av driftsstyret, men innehar en sekretæriatfunksjon. 22