Region øst MER ENN 120 PÅ BARNAS DAG

Transkript

1 26 INNSPILL 27 SÅNN GJØR VI DET 26 VI ØKER! TANZANIA 31 LEIRARBEID Region øst KURSDAG FOR FRITIDSFORKYNNERNE Nesten 30 av fritidsforkynnerne i Region øst var samlet til kursdag på Fjellhaug en høstdag i oktober. Det ble en flott samling, sier Aleksander Enne (42) fra Spydeberg. Den var nyttig, inspirerende og lærerik. Gjennom et ganske bredt spekter av emner og bidragsytere, favnet og traff den viktige områder for en som ønsker å dele de gode nyhetene vi har fått i Kristus Jesus. Stikkord: En kjærlighet som tvinger, Guds egen rettferdighet, praktisk hjelp og tips til familiemøte og verden for Kristus. Adresse: Sinsenveien 25, 0572 Oslo Telefon: Åpningstid: FOTO: KNUT HÅKON BJØRNDAL NORDBØ MER ENN 120 PÅ BARNAS DAG Det ble en festdag for Birgit og Knut Håkon Bjørndal Nordbø og barna Nora (5 år), Amalie (3 år) og Live (1 år) og de andre i Kiabakari, Tanzania. De fikk oppleve kjempeoppslutning da kirken inviterte til en egen dag for barn. L E S M E R S I D E 2 8 O G 29 Mandag torsdag Giverkonto: E-post: ost@nlm.no Internett: Regionleder og ansvarlig redaktør: Ernst Jan Halsne Styreleder: Britt Vittersø Ungleder: Sven Arne Lundeby Administrasjonsleder: Asbjørn Stige 25

2 INNSPILL ERNST JAN HALSNE Regionleder Regionleder Ernst Jan Halsne understreker viktigheten av både fast givertjeneste og Vipps i en tid med mangel på kontanter. ILLUSTRASJONSFOTO: NLM Hodet opp av sanden! Når de store, offentlige debattene går om Bibelens syn på frelse og fortapelse, ekteskap og samliv, eller om Bibelen bare skal leses som fiksjon, da kan jeg kjenne lysten til å stikke hodet i sanden og gjemme meg bort. Det blir overveldende og massivt. Jeg kjenner meg av og til litt brydd over å representere en kristendom som for eksempel lærer at livet har to utganger, og at Bibelen ikke gir rom for likekjønnet ekteskap. Når dette er de to eksemplene jeg nevner her, er det fordi disse spørsmålene har vær blant de meste debatterte bibelspørsmål denne høsten. Det er da jeg igjen tenker på Peter og Johannes som stod for Det høye råd i Jerusalem. Med trusler og forbud mot å tale mer i Jesu navn, retter de ryggen og svarer med frimodighet: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud! For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt» (Apg 4,19f). Lenge tenkte jeg at dette handlet om en begeistring som rant over, og at det var grunnen til at de gikk ut på gatene og talte. At det boblet over enten de ville eller ikke. Det er ikke usannsynlig at det var en del av bildet. De hadde tross alt sett den tomme grav og møtt Jesus ved flere anledninger etter oppstandelsen. Men var en indre begeistring hovedgrunnen til deres mot? Deres begrunnelse er litt annerledes, noe som fremgår av deres svar. «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud!» Grunnen til at de trosset mot- 26 standen de møtte, var svaret på følgende spørsmål: Hva er rett i Guds øyne? Hvem skal vi være lydige mot, Gud eller mennesker? Svaret var ikke at de kjente begeistring, eller at det boblet over så de ikke var i stand til å holde igjen. Men å la være å tale om det de hadde sett og hørt, ville være ulydighet mot Gud. Det kunne de ikke. Og jeg spør: Hvordan er det mulig å være lydig mot Gud, uten å være lydig mot hans ord? Hvordan er det mulig å være lydig mot Gud, om vi bortforklarer det han har talt til oss? VI ØKER! Regionstyret ønsker både å øke bemanningen lokalt og bidraget til ytremisjonsarbeidet. TEKST ERNST JAN HALSNE I siste styremøte i regionstyret i ble budsjettet for 2017 behandlet. I den forbindelse vil vi få dele med våre lokale fellesskap og våre misjonsvenner hvilke mål regionstyret har satset på. ØKE HJEMME OG UTE «Hvordan er det mulig å være lydig mot Gud, uten å være lydig mot hans ord? Hvordan er det mulig å være lydig mot Gud, om vi bortforklarer det han har talt til oss?» Det kjennes til tider mest behagelig å tie om det som skaper reaksjoner. Jeg opplever likevel at denne historien gir styrke til å stå i det som er vanskelig og krevende, og ikke la seg friste til å gjøre den kristne tro mer spiselig for samtiden. Hva vi og vår tid trenger er ikke en kristentro som skroter bibelske sannheter slik vi møter dem i vår bibel, men at vi tar imot dem, bøyer oss for dem og også forkynner dem! Vi har som mål å øke inntektene fra 2016 til 2017 med cirka kroner, det vil si en samlet inntekt i regionen på 23,2 millioner kroner. Skal det være mulig, må vi løfte dette sammen. Og det bør vi klare! Målsettingen er å få på plass noen flere medarbeiderressurser lokalt, samt øke vårt bidrag til NLMs arbeid på misjonsfeltene. Vi ønsker å minne om givertjenesten som en viktig del av vårt misjonskall. Vi vil å si et helhjertet ja til nye utsendinger, også fra vår region. Vi vil være med og gi av våre midler slik at dette blir mulig. Det er viktig å snakke varmt om dette når vi er samlet til møter. Å ta opp offer til misjonen må være noe mer enn en korg som står ved utgangen. Understrek misjonsgavens betydning på møtene! FAST GIVERTJENESTE OG VIPPS Vi lever i en tid hvor kontanter er blitt mangelvare. Dermed går kollektene ned. Derfor må vi snakke om hvor viktig det er med fast givertjeneste, og vi må legge til rette for å bruke det nye, mobile verktøyet «Vipps». Minst én i forsamlingen bør sette seg inn i og undervise i hvordan dette fungerer. I mange fellesskap er også bankterminaler en god løsning. Per september 2016 ligger gaveinntektene fire prosent over budsjett. Det er vi takknemlige for. Misjonsvennene gir selv om vi ikke maser. Takk skal dere ha! Så forbereder vi dere på at det i 2017 kan bli litt mer snakk om å gi når vi møtes. Vi må stå sammen om å fullføre tjenesten for evangeliet!

3 NLM Region øst er en stor region, men består av mange små enheter som har hver sine gode idéer til hvordan vi kan formidle budskapet om Jesus og engasjere folk. I spalten «Sånn gjør vi det» kan vi dele idéene. Inger Marie Hunnestad (til høyre) startet Gledesklubben for over 20 år siden, og hun driver den fortsatt. Her er hun sammen med Anders Bjørnstad og Sissel Laila Nielsen. FOTO: ELIN LINDBERG DIAKONI I DRAMMEN Vi som hører til i Misjonssenteret i Drammen har ikke fasiten på diakoni, men vi ønsker at Jesus må gjøre oss oppfinnsomme slik at vi kan vise hans hjertelag til de menneskene vi møter. TEKST BJØRN MOLDEKLEIV FORMIDDAGSTREFF. Hver første torsdag i måneden samles dag-ledige til en hyggestund i Misjonssenteret. Da er det andakt, sang, opplesning og åresalg. Menyen består av en god suppe og hjemmebakt kake til kaffen. Hit kommer det flere som til vanlig ikke går i Misjonssenteret, også fra nærområdet. GLEDESKLUBBEN. Gledesklubben er spesielt til- rettelagt for psykisk utviklingshemmede. De møtes hver tredje tirsdagskveld. Gode påsmurte smørbrød blir servert. Klubben lever opp til navnet sitt: Gleden over å komme sammen er stor. Andakt, sang med rytmeinstrumenter og lek hører med. Gevinstene finner rette eiere etter åresalget. Noen deltagere har, sammen med støttekontaktene sine, faktisk vært med siden starten for over tjue år siden. Innimellom dukker det også opp noen nye. KIA. KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid), som har sitt arbeid blant nye landsmenn, holder til i våre lokaler. Her er flere i forsamlingen aktive. Med «Middag på tvers» håper vi å bli kjent med flere. Her serveres mat fra forskjellige land sammen med nyttig undervisning og god tid til samtale. Noen kvelder har vi bibel-kafé. Her er det enklere servering, andakt med samtale og quiz. Leksehjelpen for nye landsmenn er også drevet av KIA og er et populært tilbud. BARNEHAGEN. Tryggheim barnehage holder til i Misjonssenteret og har fulle hus med cirka 35 barn mellom ett og seks år. Barna og familiene deres blir tatt godt vare på. Her råder en trygg atmosfære der kristne sanger, bønn og fortellinger fra Bibelen hører naturlig med i dagsrytmen. SYKE OG ENSOMME. Vi prøver også å følge opp mennesker i forsamlingen som har forskjellige behov. Det kan være sykdom, ensomhet, det å være ny i Norge, eller annet som gjør at de trenger å bli sett. INSPIRASJONSMØTE I TØNSBERG Søndag 15. januar 2017 kl. 14 blir det inspirasjonsmøte i Misjonshuset, Tønsberg. Det blir tale av Paul B. Johansen, som jobber i K.A.B.A. (Kristent Arbeid Blant Arabere). Temaet er «Fokus på islam». «Kurer» fra Verningen blir med og synger. Det blir mat og eget opplegg for barna. VALGNEMNDA ØNSKER INNSPILL Valgnemnda er godt i gang med å forberede valget under regionens årsmøte på Hamar 22. april Nemnda skal fremme kandidater til regionstyret, barne- og ungdomsrådet og valgnemnda i NLM Region øst. Dersom dere i foreningen forsamlingen vet om en person som kjenner og brenner for arbeidet, har evne til å tenke strategisk og som dere ser kan være en ressurs i et av disse organene, ber vi dere komme med tips til valgnemnda. Du skal bare tipse om navn og ikke ta kontakt med den du foreslår. Valgnemnda tar jobben med å spørre. Send innspill på e-post eller telefon til et av medlemmene. Øystein Olimb, leder, oystein.olimb@olimb.no, Grethe Gaustad, nestleder, grethe.gaustad@gmail.com, Kjetil Bergmann, bergmann.kjetil@gmail.com, Ole Johannes Egeland, j.egeland@foma.no, Kristin Ljøkjel Hansen, kljokjel@frisurf.no, Marianne Kirkholm, mariannekirkholm@yahoo.no, Arne Solberg, ar.solberg@gmail.com, Elisabeth Guttormsen, 1. vara, eliguttormsen@gmail.com, Fred Inge Barbøl, 2. vara, frebarb@online.no,

4 Etter flere uker med øving var det endelig tid for å framføre sanger og skuespill på Barnas dag i Kiabakari. ALLE FOTO: KNUT HÅKON BJØRNDAL NORDBØ BARNAS DAG BLE EN FESTDAG Ikke alle kirker i Tanzania har arbeid for barn og unge, men i én av kirkene kom det over 120 barn til Barnas dag. TEKST BIRGIT BJØRNDAL NORDBØ 28

5 De trodde det skulle komme 70 barn, men det kom 120! Første søndag i oktober var det Barnas dag i den lutherske kirken i Tanzania (ELCT). Dette ble virkelig en festdag for alle oss som synes barna er viktige for kirken, og som ønsker at de skal være en naturlig del av gudstjenestelivet. ØVDE I FLERE UKER Noen av bibelskoleelevene på Kiabakari er engasjert i barnearbeidet i kirka og på tomta. I flere uker gikk de ukentlige barnelagssamlingene med til å øve på sanger og skuespill til Barnas dag. Den siste uka før gudstjenesten øvde de hver ettermiddag. Det var viktig at sangbevegelsene satt som de skulle og at alle visste hvordan de skulle fremsi bibelversene de hadde memorert. Da søndagen kom satt alt stort sett som det skulle, og et par av sangene var like flerstemte som et gjennomsnittlig norsk barnekor. De voksne klappet og hoiet på lokalt vis, og det var lett å se noen stolte foreldre og besteforeldre. Etter gudstjenesten var det ris, bønner og juice til alle barna. Matkomiteen hadde beregnet at det ville komme opp mot 70 barn, men da vi gikk tom for juice ved drøyt 100 barn, forstod vi at vi hadde feilberegnet litt. Det kom faktisk over 120 barn til kirka på barnas dag! Tenk det! For en velsignelse for kirka. SØNDAGSSKOLEMANGEL Vi bor og jobber i Mara fylke, nordvest i Tanzania. Dette er et ungt bispedømme med stor mangel på prester og evangelister. Etter gudstjenesten ble det servert ris, bønner og juice til alle barna. Det gleder oss å se at mange av de store kirkene har søndagsskolearbeid og at mange barn kommer til kirka. Samtidig mangler mange av de mindre kirkene søndagsskole eller annet arbeid for barn og ungdom. Til disse kirkene kommer det likevel barn som deltar på gudstjenestene. De er flinke og sitter stille. Vi skal ikke undervurdere hva de forstår av forkynnelsen. Likevel skulle vi så gjerne ønske at det var undervisning for barn i alle kirkene. I noen av kirkene kan det komme rundt 10 voksne og 15 barn. Da er det lett å forstå at det kan være utfordrende å drive barnearbeid. Med så stor variasjon i barnearbeidet i bispedømmet var det ekstra stas å få være med på en gudstjeneste der barna var i fokus. SØNDAGSSKOLE KLOKKA ÅTTE I kirken der vi of- test går er det vanlig at det kommer opp mot ti barn på gudstjenestene. Kirken er på Kiabakari bibelskole, og de fleste av barna er hvite ikke-stillesittende misjonærbarn. Mange lokale barn kommer i stedet annenhver søndag til søndagsskole klokka åtte om morgenen. Da kan det møte opp nærmere 50 barn. Noen sier det er praktisk at barna kommer om morgenen slik at de kan gå hjem og passe huset og mindre søsken mens foreldrene går i kirken. Andre sier det er best at barna har søndagsskole på morgenen slik at de ikke forstyrrer de voksne under gudstjenesten. EN HERLIG FESTDAG Det var rett og slett herlig å være med på Barnas dag. Selv om vi ikke kan ha slike arrangement i kirka hver søndag, skulle vi ønske at barna kunne blitt en enda større del av gudstjenestelivet. I et tidligere Utsyn kunne vi lese et intervju med preses biskop i den lutherske kirka i Tanzania ELCT, Fredrik Onael Shoo, som ble innsatt tidligere i år. Han sier den lutherske kirka i Tanzania er en kirke i stadig vekst og at 65 prosent av medlemmene er under 35 år. Han mener det kan være utfordringer med å ta vare på alle disse unge menneskene åndelig og praktisk. Samtidig understreker han noe jeg synes er veldig fint. DISIPLER IKKE BARE MEDLEMMER «Vi må oppdra barna våre slik at de vokser opp og vet hva det vil si å leve som en kristen. På den måten kan de bli disipler og ikke bare kirkemedlemmer,» sier han. Jeg er takknemlig og glad for at preses biskop har et slikt fokus på de unge. Jeg håper at det vil være med å prege ELCT framover. I mellomtiden fortsetter vi å takke Gud for de kirkene som har arbeid for barn og unge, og ber om at Gud kaller kristne i lokalkirkene til å være med å engasjere seg i arbeidet der det er lite eller ikke noe barnearbeid. Vær gjerne med og be sammen med oss! 29

6 BIBEL-LANGHELG PÅ SOLÅSEN Solåsenstyret inviterer foreningene i NLM Region øst til Bibel-langhelg på Solåsen Leirsted februar Talere blir Wenche Lunde, Odd Rannestad og Kenneth Ellefsen. Program for barna ved Åse Karlsen. Påmelding: solaasen@nlm.no tlf.: Mer info: eller tlf Sammen om vekst. Fra venstre: Einar Kiserud, Camilla Kind, Benjamin Espeland og Hilde Kvilesjø, alle fra Spydeberg. INSPIRASJONSDAGER FOR KVINNER mars 2017 blir det inspirasjonsdager for kvinner i alle aldre på Solåsen Leirsted. Kirsten Eika Amsrud har temaet «Hverdagens Gud. Nærvær av Gud i godt og vondt.» Maria Moskvil m.fl. synger. Kunstner Anne Martha Askjer Kjær skal ha salgsutstilling. Mer info og påmelding på 5. januar åpnes det for påmelding. ARRANGEMENT 2017 Inspirasjonshelg, Oppland (Lillehammer), januar Inspirasjonssamling, Vestfold (Tønsberg), 15. januar Områdemøte for Romerike (Frogner), 15. januar Områdemøte for Follo (Ski), 22. januar FOTO: SVEN ARNE LUNDEBY SJU FELLESSKAP PÅ VEKST Med utgangspunkt i misjonsbefalingen var sju ulike fellesskap fra vår region samlet til historiens første Vekst-samling på Fjellhaug. TEKST SVEN ARNE LUNDEBY Det var en forventningsfull og spent gjeng som møtte opp på Fjellhaug 28. og 29. oktober. Dette var den første av fire Vekst-samlinger, og temaene var blant annet at arbeidet vårt stammer fra og drives av en allmektig oppdragsgiver. Vi fikk også høre om viktigheten av en tydelig og forankret visjon for arbeidet, og vi jobbet med hvordan dette kan gjøres i fellesskapene. Einar Kiserud, styreleder for Ungdomssenteret i Spydeberg, var glad for at de hadde gått til det skrittet å melde seg på Vekst. STARTHJELP På denne måten får vi muligheten til å komme i gang med noen viktige prosesser for Ungdomssenteret. Vi vil for eksempel jobbe med å utarbeide en klar visjon for arbeidet vårt, sier han. Teammedlem Hilde Kvilesjø løftet fram det åndelige fellesskapet på samlingen og det at man brukte tid på å be for hverandre som særlig verdifullt. Vil dere anbefale Vekst for andre fellesskap? Ja, absolutt! Hvis du ikke er motivert før du kommer, blir du det i løpet av første samling, understreket gjengen fra Spydeberg. Områdemøte for Indre Østfold (Stikle), 25. januar Bibel-langhelg, Solåsen, februar Områdemøte for Oppland og Hedmark (Hamar), 5. februar Inspirasjonsdager for kvinner, Solåsen, mars Områdemøte for Ytre Østfold (Gimle), 19. mars Påskesamling, Solåsen, 13. april Medarbeiderfest, Oslo (Fjellhaug), 21. april Regionårsmøte, Hamar, 22. april Vårsprell, Solåsen, 23. april 30 BARNE- OG UNGDOMSARRANGEMENT HURDAL VERK FHS SOLÅSEN LEIRSTED Nyttårsfestivalen, 8. kl. 3. vgs Nyttårscelebration, fra 8. kl Vinterleir, kl Gla helg for utviklingshemmede Pappa-leir Påskeleir, kl BBB-leir 1 LIVOLL UNGDOMSSENTER Vinterferieleir, kl Påske for alle SOLBUKTA UNGDOMSSENTER BBB-leir vår Påskeleir, kl. VESLESTØLEN LEIRSTED Winter Games, kl. ÅREELD UNGDOMSSENTER Tweensleir, kl Påskeleir, kl.

7 Gjennom leirarbeidet ønsker en både å nå de som ikke er kjent med kristen tro, og å samle, styrke og bevare de kristne som kanskje føler seg alene i hverdagen. ILLUSTRASJONSFOTO: INGUNN LUNDØ LEIRARBEIDET VIKTIG OG SÅRBART Leirarbeidet er i viktig for regionstyret, BUR og administrasjonen. Vi ønsker å dele noen tanker om dette. TEKST SVEN ARNE LUNDEBY Leir har vært en viktig del av NLMs arbeid de siste 70 årene. Og for mange barn og unge er leir fortsatt et av de viktigste kontaktpunktene med kristen tro. Det gjelder ikke minst i de områdene der det er lite lokalt kristent arbeid. ENDRET SITUASJON Samtidig er det liten tvil om at situasjonen både i landet vårt generelt og i NLM har forandret seg i løpet av disse sytti årene. For dagens barn og unge er våre leirer ett tilbud i et mylder av ulike aktiviteter og muligheter. Kunnskapen om kristen tro og kristent arbeid blant moderne mennesker er også betydelig mindre enn det var. I tillegg er omfanget av NLMs arbeid mange steder mye mindre enn det var da leirarbeidet startet opp. SATSER FORTSATT PÅ LEIR «Så hvordan kan Region øst legge sitt leirar- beid til rette på en måte som fungerer best mulig inn i en slik situasjon?» Det var temaet for et fellesmøte mellom regionstyret og barne- og ungdomsrådet (BUR) i regionen i slutten av oktober. Bakgrunnen var at BUR i slutten av 2015 besluttet å nedsette et utvalg som skulle jobbe med å kartlegge situasjonen i regionens leirarbeid og komme med forslag til tiltak. Den endelige rapporten fastslo at leir fortsatt har en sentral plass i arbeidet vårt. Samtidig er det tydelig at det ofte er krevende å rekruttere både ledere og deltakere til leirene. Et av tiltakene som BUR derfor gjorde, var å be administrasjonen jobbe med å effektivisere og forenkle rekrutteringsprosessen. Dette innebærer blant annet en styrking av de ulike leirgruppene tilknyttet hvert leirsted og en tydeliggjøring av deres ansvar. TRENGER HJELP Fellesmøtet mellom regionstyret og BUR drøftet også mer prinsipielle spørsmål knyttet til leirarbeidet, som for eksempel: Hvem er det vi ønsker å nå gjennom leir? Vil vi nå dem som ikke er kjent med kristen tro, eller vil vi samle, styrke og bevare de kristne som kanskje føler seg alene i hverdagen? Konklusjonen ble at vi ønsker å gjøre begge deler. Men for å klare det, trenger vi hjelp. Leirarbeidet er ressurskrevende, og mange frivillige gjør en enorm og trofast innsats. Det setter vi veldig stor pris på. Vi trenger likevel enda flere som kan være med som ledere på leir, eller bidra i en av leirgruppene med å rekruttere ledere. Vil du være med på dette? 31