Temarapport Naturressurser

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen E39 VollebergDøle bru Temarapport Naturressurser Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikkeprissatte konsekvenser

2

3 Forord Statens vegvesen planlegger ny veg på strekningen E 39, VollebergDøle bru gjennom hele Søgne kommune og inn i Mandal kommune i vest. Vegstrekningen er en del av stamvegen mellom Kristiansand og Stavanger. Denne rapporten tar for seg temaet naturressurser. Planarbeidet er ledet av Statens vegvesen ved planleggingsleder Jon Terje Ekeland. Karl Arne Hollingsholm har vært oppdragsleder i Sweco. Rapporten er utarbeidet av Ingrid Flatland Høydahl, Sweco Norge AS. Storetveit

4

5 Innhold 1. Sammendrag Naturressurser Definisjon og avgrensning Verdivurdering Omfang og konsekvenser for alternativene og Omfang og konsekvenser for alternativene 11000, 11100, og Omfang og konsekvenser for alternativene 12000, 12100, 12200, og Sammenstilling av konsekvensene for naturressurser Avbøtende tiltak Bakgrunn for planarbeidet Metodikk... 9 Kriterier for vurdering av... 9 Kriterier for vurdering av omfang Vurdering av konsekvens Avbøtende tiltak Konsekvenser i anleggsperioden Referansealternativet alternativ Avgrensning mellom fagtemaene Planbeskrivelse Konsekvensanalyse Verdier Verditabell naturressurser Temakart naturressurser Omfang og konsekvens Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ

6 Alternativ Konsekvenser i anleggsfase Avbøtende tiltak Sammenstilling og rangering naturressurser Referanser

7 1. Sammendrag 1.1. Naturressurser Definisjon og avgrensning Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksressurser, fisk, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Det legges vekt på ressursgrunnlaget for skaping og sysselsetting i utredningen, ikke det enkelte bruks økonomi. I dette planarbeidet vil konsekvensutredningen kun omfatte landbruk og vannressurser Verdivurdering Tabell og kart gir en oversikt over registeringer av ressursområder for landbruk og grunnvann. Lokaliteter registrert i analysen er vurdert i forhold til omfang av påvirkninger innfor et influensområde på 100 meter ut for senterlinjer veg (korridor). For grunnvann gjelder også ressursområder nedstrøms resipient Omfang og konsekvenser for alternativene og Oransje korridor vil samlet sett være mest negativ for naturressurser, der hovedårsak er høyt arealbeslag av produksjonsjord. Spesielt gjelder dette tap av produksjonsjord vest for Tangvall og Kjelland. Vegalternativ i oransjekorridor fragmenterer minst skogbruksarealer, men vil gi høye vegskjæringer som kan endre fukt og lokale vekstforhold. Grunnvannsressurser langs Lundeelva blir ytterligere utsatt for forurensning. Alternativ er vurdert som dårligste alternativ av alle alternativ. Den beslaglegger totalt sett mest jordbruksareal og påvirker drikkevannsforsyning Omfang og konsekvenser for alternativene 11000, 11100, og Grønn korridor vil samlet sett være negativt for naturressurser, til tross for at alternativ er en av alternativene som gir minst negative konsekvenser. Alternativ beslaglegger riktignok mye jord, men ikke produksjonsjord klassifisert som Akategori (vest for Tangvall, Kjelland, øst for Lunde skole og Lohnelier). Alternativ 11000, og gir høye beslag i områder med små jordbruksareal og landbruksbebyggelse, og kan således føre til at langt større areal enn hva alternativn viser går ut av produksjon Omfang og konsekvenser for alternativene 12000, 12100, 12200, og Det er små forskjeller mellom de best rangerte alternativene 11200, 12000, 12100, 12200, og Blå korridor gir minst beslag av produktivt jordbruksareal og belaster grunnvannsressurser mindre. Det foreligger ulike kryssløsninger ved Lohnelier og sammen med forurensing av Moskeltjønn, blir dette utslagsgivende for rangering av alternativ i blå korridor. 5

8 Sammenstilling av konsekvensene for naturressurser Alternativ Konsekvensgrad Kommentar Rangering / Beslaglegger mye produktiv jord. Minst oppsplitting av skogbruksareal. Beslaglegger totalt sett mest jordbruksareal. Påvirker drikkevann / Beslaglegger mye jord og landbruksbebyggelse Beslaglegger mye jord og landbruksbebyggelse. Påvirker drikkevann. Beslaglegger mye jord, men ikke produksjonsjord av A kategori. Mindre fragmentering av skogsteiger / Beslaglegger mye jordbruksareal Beslaglegger mest jordbruksareal av blå korridor, men en stor andel av jordbruksarealene kan unngås å forringes ved avbøtende tiltak. Beslaglegger totalt sett mindre jordbruksareal, men veg og store fyllinger beslaglegger jordbruksareal ved Lohnelier og Hellersdalen. Oppsplitting av skogsteiger og alternativ vanskeliggjør adkomst. Påvirker drikkevann. Beslaglegger totalt sett mindre jordbruksareal, men kryssløsning beslaglegger jordbruksareal ved Lohnelier. Beslaglegger totalt sett mindre jordbruksareal, men veg og store fyllinger beslaglegger jordbruksareal ved Lohnelier og Hellersdalen. Oppsplitting av skogsteiger og alternativ vanskeliggjør adkomst. Påvirker drikkevann. Beslaglegger minst jordbruksareal. Påvirker drikkevann. Oppsplitting av skogsareal

9 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er mulige tiltak for å redusere de negative ulempene ved en utbygging. I neste planfase bør følgende tiltak vurderes: For areal som skal tilbakeføres til jordbruk må dette tas hensyn til under anleggsarbeidet for å unngå langvarige skader og erosjon. Dersom jord skal flyttes for å øke produktiviteten på andre jordbruksareal må smittefare vurderes. God dialog med grunneiere for å sikre ivaretakelse av tilkomst til landbruksareal under anleggsfase og driftsfase. Etablering av underganger for landbruksmaskiner vil hindre at skogsareal og landbruksveger tas ut av bruk. Tilrettelegge for at anleggsveger kan brukes til å utløse høyere tømmeravvirkning og at lager/rigg kan gi funksjonelle velteplasser etter anleggsdrift. Avrenning fra veg bør i mest mulig grad samles opp og renses, spesielt nær sårbare resipienter. Erstatte råvannskilden til Try Vannverk. Kartlegge private grunnvannsbrønner. 2. Bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med kommunedelplan for ny E39 VollebergDøle bru skal de ikkeprissatte fagtemaene landskap og reiseopplevelse, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, naturressurser og kulturmiljø utredes i henhold til planprogram vedtatt av Songdalen, Søgne og Mandal kommuner. 3 korridorer og derav 11 alternativer med en bredde på 200 meter er utredet. Det er lagt vekt på at korridorene utredes på et detaljeringsnivå som er beslutningsrelevant for å vedta en kommunedelplan. Utredning av alternativr, bruer, tunnelpåslag og kryss er derfor gjort på et overordnet nivå. Vedtatt planprogram fastslår at følgende skal utredes for tema naturressurser: «Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksressurser, fisk, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Med ressursgrunnlaget menes de ressursene som er grunnlaget for skaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Det legges vekt på ressursgrunnlaget i utredningen, ikke det enkelte bruks økonomi. I dette planarbeidet vil konsekvensutredningen kun omfatte landbruk og vannressurser. Omfanget skal vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få med hensyn til arealbeslag, oppdeling av arealer, forurensning av jord og avlinger, og eventuelt endrede vekstvilkår som følge av veganlegget. I konsekvensutredningen skal arealbeslag av produktiv jord beregnes og vurderes for hvert alternativ. Driftsmessige ulemper på overordnet nivå vil bli kort beskrevet. Virkninger i forhold til skogbruk vil bli vurdert på et overordnet nivå. Vannressursdelen vil omfatte hensynet til Stemmevannet og det planlagte uttak av grunnvann langs Søgneelva som potensielle drikkevannskilder. Verdivurderingen vil knyttes opp mot brukerinteresser (drikkevannskilde) og regelverk knyttet til dette. Det vil bli vurdert omfang av de ulike alternativene på kort og på lang sikt samt for både anleggsfasen og driftsfasen. Det skal gjøres rede for prinsipper for overvannshåndtering, og hvilke tiltak som må gjøres for å unngå forurensing av vannkilden. Disse forholdene vil være forskjellige avhengig av hvilken trase som velges, og utredningen skal gjøre rede for dette. 7

10 Eventuell påvirkning på grunnvannsressursene langs Søgneelva skal kartlegges. Tiltakets omfang og konsekvens skal vurderes. Det skal foreslås avbøtende tiltak ved eventuelle negative konsekvenser. På samme måte skal grunnvannsressursene langs Lundeelva vurderes. Det skal foreslås avbøtende tiltak ved eventuelle negative konsekvenser. Noen private brønner berøres av vegtrasealternativene. Det antas at eventuelt berørte brønner kan erstattes. Brønner skal kartlegges og det skal vurderes kapasitet og kvalitet av brønnene før anleggsstart. Dette gjelder også eventuelle energibrønner.» Figur 21 Kartet viser alle korridorene som er utredet mellom Volleberg og Døle bru. Det er utredet to alternativer som hovedsakelig følger dagens E39 like forbi Loneheia (oransje korridorer), fire alternativer som stort sett går i tunnel fra Volleberg fram til Lunde og som herfra følger dagens E39 like forbi Loneheia (grønn korridor), samt fem alternativer som stort sett følger ny trasé hele vegen nord for Lunde (blå korridor). Ved Trysfjorden skilles alternativene mellom korridorer som krysser fjorden og korridorer som går rund fjorden. Korridor Beskriver en mulig trasé for veg mellom et start og et sluttpunkt. En korridor kan bestå av dagsone og tunnel, eller kombinasjoner av disse. Linjeføring og valg av vegstandard mellom endepunktene er utarbeidet for hver korridor, men linjen kan justeres og optimaliseres innenfor korridorens bredde, i det videre planarbeidet. 8

11 3. Metodikk Konsekvensutredningen er utført etter Statens vegvesen sin veiledning gitt i håndbok V712. I tråd med håndboken er vurdering og analyse av ikkeprissatte konsekvenser utført i tre trinn: Verdivurdering av områder i planområdet Vurdering av tiltakets inngrep i de verdsatte områdene En samlet konsekvensvurdering basert på og omfang Figur 31Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra kriteriene hentet fra håndbok V712 og fagspesifikke veiledere. Kriterier for vurdering av Det er definert større områder eller mindre lokaliteter med felles karaktertrekk som er verdsatt etter kriterier hentet fra fagspesifikke tabeller i HB V712. Figur 32 Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra kriteriene hentet fra håndbok V712 og fagspesifikke veiledere. Verdivurderinger begrunnet med utgangspunkt i kriteriene angis på en glidende skala fra liten til stor. Fargekode og skravur benyttes for å markere hovedkategorier og overganger mellom disse. 9

12 L Liten) L/M M () M/S (Litenmiddels) stor) S (Stor) I analysen er skalaen brukt i hele sitt spenn med sikte på at de verdsatte lokalitetene og delområdene skal kunne gi utslag når tiltaket skal konsekvens vurderes i den videre planprosessen. Kriterier for vurdering av omfang Omfanget av tiltaket er et uttrykk for i hvilken grad negative eller positive endringer vil påvirke det enkelte verdsatte delområdet. Kriteriene som er benyttet i denne analysen er hentet fra håndbok V712. Her er dagens situasjon (0alternativet) sammenligningsgrunnlaget for alle vurderingene. Tiltakene i form av veger, kryss og tunnelpåslag kan påvirke de verdsatte delområdene direkte og/eller indirekte. Direkte innvirkning kan skje fysisk eller visuelt. Avstand mellom tiltak og verdsatt delområde samt topografi vil være med å avgjøre graden av effekt. Omfanget av tiltaket slår ut på en femdelt skala: Stort negativt negativt lite/intet + positivt Stort positivt Vurdering av konsekvens Konsekvensen av tiltaket er en sammenstilling av omfangsgraden og graden for hver enkelt verdsatt lokalitet. Jo større den aktuelle lokaliteten har, jo større konsekvens vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en nidelt skala fra svært stor positiv konsekvens til svært stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvens er tiltakene sammenlignet med det såkalte «0 alternativet», som innebærer at tiltaket ikke blir gjennomført. 0alternativet er i denne utredningen brukt som et referansegrunnlag satt lik dagens situasjon. Prinsippet for sammenstilling er vist i figur 32 under. 10

13 Figur 33 Illustrasjon av metode for vurdering av konsekvens. Konsekvensen er en vekting mellom lokalitetenes og tiltakets grad av negativ eller positiv påvirkning (hentet fra Statens vegvesen, 2006). Punktet der omfang og møtes gir konsekvensgrad sammenlignet med alternativ 0. Konsekvensgrad er i rapporten presentert med følgende fargekoder: Svært stor positiv konsekvens ++++ Svært stor negativ konsekvens Stor til svært stor positiv konsekvens +++/++++ Stor / svært stor negativ konsekvens / Stor positiv konsekvens +++ Stor negativ konsekvens / stor positiv konsekvens ++/+++ / stor negativ konsekvens / positiv konsekvens ++ negativ konsekvens Liten / middels positiv konsekvens +/++ Liten / middels negativ konsekvens / Liten positiv konsekvens + Liten negativ konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0/+ Ingen til liten negativ konsekvens 0/ Ubetydelig konsekvens 0 Ubetydelig konsekvens 0 11

14 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak anbefales. Slike tiltak kan være justering av fysiske tiltak, eller miljøtiltak som kan dempe tiltaket sitt visuelle omfang. Konsekvenser i anleggsperioden I anleggsfasen kan det oppstå situasjoner med støy og forurensning samt midlertidige tiltak som kan virke fysisk eller visuelt inn på verdsatte delområder. Fysiske inngrep er vurdert under driftsfasen Referansealternativet alternativ 0 En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon i tillegg til forventede endringer uten tiltaket, i løpet av den tiden det tar til tiltaket er ferdigstilt og tatt i bruk. Det fungerer som et referansealternativ som de andre alternativene vurderes mot. Vil de ulike alternativene medføre at situasjonen forblir uendret, eller vil de alternative tiltakene medføre positive eller negative konsekvenser? For prosjektet E39 VollebergDøle bru betyr dette at en i tillegg til dagens situasjon også tar med den vedtatte utbyggingen av Kjellandsheia, som delvis ligger innenfor planområdet. I kommunedelplan vedtatt er Kjellandsheia, Leireheia og Oftenes utpekt til kommunens hovedutbyggingsområde i lang tid framover. En forutsetning for dette er at det etableres et nytt midlertidig kryss til dagens E39 på Kjelland med tilhørende veganlegg. Planen medfører at Kjellandsområdet med kryssområde må innarbeides i alternativ Avgrensning mellom fagtemaene For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere temaer, er det i HB V712 definert avgrensninger for de ikke prissatte temaene. Dette virker inn på hvilket tema en blir vurdert under. Naturressurser omhandler naturen som ressurser for mennesker. Eksempler på viktige naturressurser er landbruksjord, skog, vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser. Naturen som livsmiljø for planter og dyr, samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø, De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjonen og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. I den grad luft, vann og grunn forurenses, skal betydningen av dette for det biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø. 12

15 4. Planbeskrivelse Basert på de tre korridorprinsippene som ble vedtatt i planprogrammet, er det utarbeidet 11 ulike korridorer som alle skal utredes. Alternativ De oransje korridorene kommer ut av tunnel under Volleberg og går i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra går oransje korridorer i tunnel til Tangvall vest og videre i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Loneheia vest. Alternativ krysser Trysfjorden mens alternativ går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Det er også planlagt to alternative kryss ved Monan. Alternativ På samme måte som oransje korridorer vil også grønn korridorer komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan grønn korridor enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går korridoren i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Loneheia vest. Alternativene og krysser Trysfjorden, alternativene og går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lunde er det et østre og et vestre kryssalternativ avhengig av om korridoren går i to korte eller en lang tunnel. 13

16 Alternativ På samme måte som oransje og grønne korridorer vil også blå korridorer komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan blå korridorer enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går korridorene i dagsoner i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Loneheia vest. Alternativene og krysser Trysfjorden, alternativene , og går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lonelier foreligger det alternative kryssløsninger (mellom Lonelier og Eikestøl) for hver av de blå korridorene som ikke krysser Trysfjorden. Det er også planlagt to alternative kryss ved Monan. 14

17 5. Konsekvensanalyse 5.1. Verdier Ressursgrunnlaget De viktigste naturressursene i planområdet er knyttet til jordbruk og skogbruk. I tillegg finnes noen områder med vannressurser, og av disse har løsmasseressursene langs Søgneelva potensiale som større grunnvannsressurs. De naturgitte forholdene for jordbruksproduksjon er gode i Søgne kommune og noen av de beste jordbruksområdene i regionen finnes nær planområdet. Jordbruksarealene i kommunen består hovedsakelig av fulldyrka jord eller beitemark der jordsmonnet er dannet på hav og strandavsetninger. Det finnes også lommer i landskapet med myr og forvitringsjord. Jordsmonnet er av svært god kvalitet og grønnsaksproduksjon er en sentral næring i kommunen. Den mest omfattende grønnsaks og bærproduksjonen i Vest Agder finnes her. Arealer brukt til potetproduksjon varierer fra år til år som følge av vekstskifte og plantesykdom. I 2012 var 428 dekar i potetproduksjon. Den relative en av husdyrproduksjon er lavere, men det er noen få gårdsbruk med melkeproduksjon og ammekuer i kommunen. Småfe for både kjøttproduksjon og kulturlandskapspleie er konsentrert langs kysten og med beite på kystlyngheiene. Fulldyrka areal vest for Tangvall grenser til nasjonalt viktige jordbruksområder. Jordbruksarealer som blir berørt av planområdet ligger spredt og beskrives som små til mellomstore teiger. Skogen i Søgne består av mye varmekjær løvskog og gran, med spredt furu på skrinnere jordsmonn. Plantefelter med høy konsentrasjon av gran finnes spredt i hele kommunen. Skogsarealene i kommunen består i hovedsak av høy til middels bonitet. Det kuperte og småkollete landskapet medfører at skogsen veksler kontinuerlig, små spredte felter med lavere bonitet eller impediment ligger mellom næringsrike områder med høyt vekstpotensial. Skogsarealene har en eiendomsstruktur med mange små eiendommer. Skogsbilvegnettet kan betegnes som middels godt utbygd. Skogavvirkningen var ca 7000 m 3 i 2013, men varierer mye fra år til år. Tilveksten er langt høyere enn avvirkningen. Kystnær skog gir korte transportavstander til kaianlegg og kjøpere. Søgne kommune har i dag vannforsyning fra Tronstadvann interkommunale vannverk, og vannforsyningsnettet er godt utbygd. Stemmevann har tidligere vært krisevann til sentrale deler av Søgne kommune. Vannledningen fra Stemmevann går gjennom planområdet, men denne er defekt og Søgne kommune utreder ny reservevannkilde fra grunnvannsressursene langs Søgneelva. Moskeltjønn i vestlig del av planområdet er råvannskilde for den private vannforsyningen på Try. Drikkevannsforsyningen til Holmenområdet er fra felles privat fjellbrønnanlegg. Selve grunnvannskilden ligger utenfor planområdet. Det er få registeringer av grunnvannsbrønner til drikkevann og energiformål i planområdet. Det forventes å finnes flere grunnvannsbrønner til den spredte bebyggelsen i Dal Eikestølområdet. 15

18 Store grunnvannsressurser langs mange elver oppstår gjennom tilførsel fra nedslagsfeltet og lokal interaksjon mellom elv og løsmasser, og dette gjenspeiles i at ressursområdet kalles Søgneelva. Det er stor landbruks og næringsaktivitet ved grunnvannsressursene langs Lunde og Søgneelva. Grunnvannskvaliteten i området kan derfor variere, og høye uttak kan også komme i konflikt med landbruksinteresser ved senkning av grunnvannsnivået. Grunnvannsuttak til grunnvarme kan imidlertid etableres flere steder forutsatt at utpumpet grunnvann infiltreres tilbake til løsmassene. Inndeling av ressursområder Inndelingen av ressursområder for jordbruk baseres på sammenhengende produksjonsareal innenfor eller i nær tilknytning til vegkorridorene. Da det er mye jordbruksareal sør i kommunen er avgrensingen gjort mot berørte teiger. Arealene i området Lunde bru Føsså Mjåland Kjelland er samlet i ett område da avgrensningen gjenspeiler kompleksiteten og samspillet kulturlandskapet har i det tettbebygde området. Det er mye skogsareal i planområdet. Skogdriftsforholdene i kommunen er forholdsvis like, boniteten varierer fra særs høy til impediment innenfor små areal og den variable vekstevnen gjelder i hele planområdet. Plantefelter med forventet større granmasse per dekar er også spredt forholdsvis jevnt i planområdet. Skogbruksområder er derfor vanskeligere å avgrense. Avgrensning av områder for skogbruk er derfor gjort etter eiendomsgrenser. Dette begrunnes med at det er mange små teiger i planområdet, derfor vil oppdeling/fragmentering for den enkelte skogeiendom som følge av ny E39 være en sentral problemstilling. Vannressurser er i denne konsekvensutredningen er begrenset til områdene langs Søgneelva, Lundeelva og Moskeltjønn, der sistnevnte er drikkevannskilde til Try. Etter samråd med Statens Vegvesen utgår Stemmevann, enkeltbrønner til privat vannforsyning og grunnvarme i nåværende stadium av planprosessen. Brønner langs endelig valgt trase vil bli kartlagt og kapasitetstestet i en senere fase. Figur 41 Fulldyrka jord, Monan. Figur 42 Søgneelva og E39. 16

19 Figur 43 Fulldyrka jord og beitedyr, Hellersdalen. Figur 44 Fulldyrka jord, Akategori, øst for Lunde skole. Figur 25 Granplantefelt og blandingsskog Figur 46 Trymyra. Figur 47 Drikkevannskilde, Moskeltjønn. Figur 48 Eikeskog, Lindelia. Verdisetting I forbindelse med Areal og transportprosjektet (ATP prosjektet) i Kristiansandsregionen (2007) er stor andel av jordbruksarealer blitt klassifisert i A, B, og C områder i forhold til størrelse, form og biologisk produksjonsevne. A områdene angir de viktigste jordbruksarealene. Dette er vurdert som store sammenhengende arealer (over 25 daa) hvor det er mulig å dyrke korn. B arealer er 17

20 jordbruksarealer av god kvalitet som er for små til å være regionalt viktige, eller store arealer som ikke er egnet for kornproduksjon. C arealer er «Andre jordbruksarealer» for eksempel beitemark. Det er verdt å merke seg at Vegvesenet sin metodikk i Håndbok V712 legger vekt på arealenes størrelse. Hverken innmarks eller utmarksbeitet i denne regionen er noen knapphetsressurs og er derfor ikke kartlagt. Verdivurdering av skog baseres på datasett fra «Skog og landskap» (AR5) samt opplysninger fra Søgne kommune (landbruksveger og avvirkningsvolumer). Verdivurderingen for vann er basert på geofysiske og hydrogeologiske undersøkelser langs Søgneelva (Asplan Viak 2013), der formålet var å finne et grunnvannsmagasin som kunne gi 60 l/sek til drikkevannsformål. Moskeltjønn og Lundeelva er befart og vurdert opp mot brukerinteresser og regelverk knyttet til dette Verditabell naturressurser 6. Ressursområde Beskrivelse Begrunnelse for Verdi 1 Søgneelva Grunnvann Løsmassene langs Søgneelva består av glasifluviale (breelv) og fluviale (elv) avsetninger, samt noen partier med marine avsetninger nærmere overflaten hvor elvene ikke har erodert. Løsmasseavsetningen sør for Volland utgjør en åpen infiltrasjonsakvifer med interaksjon mellom Søgneelva og løsmassene. Selv om mektigheten av glasifluviale og fluviale masser er skiftende langs elven viser undersøkelser (Asplan Viak 2014), at det er egna forhold for store vannuttak (60 l/sek) ved riktig dimensjonering av grunnvannsbrønner. Infiltrasjon, løsmassenes sammensetning og tykkelse utgjør et stort potensiale for drikkevannsforsyning og energibrønner. Høy aktivitet i elvas nedbørsfelt og manglende tettere lag i øvre del av magasinet utgjør en betydelig risiko for forurensing ved høye vannuttak. Stor 2 Lundelva Grunnvann Løsmassene langs Lundeelva ser ut til å ha lavere mektighet enn Søgneelva. Fjell i dagen er registrert flere steder langs elva. Nedslagsfeltet er lite og en forventer ikke å finne breelvavsetninger som gir stor vannledningsevne. Oppholdstid på grunnvannet forventes å være begrenset og arealene er mindre egnet for løsmassebrønner. Det er også høy forurensningsrisiko av grunnvannet. Det forventes at grunnvarmepotensialet er knyttet til brønner etablert i fjell og ikke i løsmasser. 3 Moskeltjønn Overflatevann Moskeltjønn er en liten overflatevannskilde og er råvannskilde til privat vannforsyning på Try. Det er ingen forurensende aktivitet i det lille nedslagsfeltet. Det er 16 abonnenter (10 eneboliger og 6 fritidsboliger) som blir forsynt av vann fra Moskeltjønn. Liten 4 Monan Jordbruk Fulldyrka. B kategori. Lite areal. Liten 5 Hellersdalen Jordbruk Fulldyrka. Antatt dyrket myrjord, fjell i dagen. Lite areal. B og C kategori. Liten til middels 6 Tangvall Jordbruk Fulldyrka jord. Avskjærte teiger, men sees i sammenheng med større sammenhengende jordbruksareal på Tangvall. Lettbrukt og svært godt egnet jordsmonnkvalitet. A kategori. til stor 18

21 7 Leire Mjåland Kjelland Jordbruk Sammensatt område med fulldyrka mark på vekslende jordsmonn (marine avsetninger, elveavsetninger og myrjord). Små teiger gjør området mindre lettbrukt. Jordbruksareal både brukt til grovfor, beite, gressplener og juletreproduksjon. Arealer utgjør et viktig kulturlandskapinnslag. A og B kategori. Jordbruksareal langs Repstadveien, Mjåland og Kjelland med bedre jordsmonnkvalitet. Samlet sett middels. Enkelte areal med større kommer frem i omfangsvurderingen. 8 Lohnelia Jordbruk Fulldyrket og lettbrukt. A (ca 40 dekar), B og C kategori. Godt egnet jordsmonn for grovforproduksjon. 9 Trymyra Jordbruk Fulldyrka og innmarksbeite. I henhold til Areal og transportprosjektet blir noe av beite gjødslet. Mindre lettbrukt. Myrjord. Stedvis preg av attgroing. Både B og C kategori. 10 HaheiaTag Skogbruk Skogsområdene har varierende bonitet og driftsforhold. Høy andel av uproduktiv skog. Furu og lauvskog som dominerende treslag. Både eldre og nyere skog, med dominans av eldre skog. Topografien er småkollete og kan noen steder gi utfordringer for skogsdrift. Under 200 m 3 /daa. Korte transportavstander. 11 Havåsen Skogbruk Skogsområdet mellom Tag til regulert næringsområdet ved Lohnelia. Partier med høyere bonitet. Løvskog er dominerende treslag i dette området. Korte transportavstander. 12 Kjellandvannet Skogbruk Nordvendt område med høy til middels høy bonitet. Vekslende Lindlia felt med barskog, løvskog og blandingsskog. To felter med eldre Trysfjorden Øst skog ellers skog yngre enn 80 år. Flere tilkomstveger. Skogen fremstår sammenhengende. Under 200 m 3 /daa. Korte transportavstander. 13 Lohnelia Eikestølvegen Haugåsen Midtheia Skogbruk Skogsområdene har varierende bonitet og driftsforhold. Skogsområdet mellom Dal og Tag har mer sammenhengende og høyere bonitet. Løvskog er dominerende skogtype i dette området. Nordvestre del større grad av barskog. Flere granplantefelt spredt i området. Generelt få sammenhengende områder med høy bonitet. Korte transportavstander. 14 Trysfjorden Vest Skogbruk Dyrdalen, Skiftedalen og dalsøkk mellom eksisterende Småtjønnan til Ospedalen med høy produktiv skog. Kupert terreng med middels høy bonitet i dalsøkk og lavere bonitet på koller i landskapet. Løvskogdominerende ned mot Trysfjorden, mens barskog dominerer på høyereliggende terreng. Noen felter med eldre skog, øvrig skog yngre enn 80 år. Korte transportavstander, mens vanskligere driftsforhold langs Trysfjorden vestside. 15 Moskeltjønn Hundebakken til Mandal kommunegrense 16 Døle bru (Knudeheia Dyredalsheia Baustheia Hanevannsheia) Skogbruk Skogbruk Høy bonitet i nordvendt lokalitet vest for Trymyra, mens øvrig skog har middels til lav bonitet. Barskog klart fremtredende med stedvis sterkere innslag av løvskog. Under 200 m 3 /daa. Korte transportavstander. Nyere hogst viser at tilkomst til skogsarealene er gode. Skogsområdene har vekslende lav og middels bonitet. I hovedsak yngre skog (<80 år) med høy. Flere viktige adkomster for skogsdrift og skøtsel. Korte transportavstander. Et lite jordbruksareal (ca 1,5 dekar) ved Brenneheia blir berørt og det er egna jord for dyrking ved Holman og Dyrdalen, men disse arealene tas ikke med i omfangsvurderingen. Liten Liten 19