Temarapport Naturressurser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temarapport Naturressurser"

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen E39 VollebergDøle bru Temarapport Naturressurser Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikkeprissatte konsekvenser

2

3 Forord Statens vegvesen planlegger ny veg på strekningen E 39, VollebergDøle bru gjennom hele Søgne kommune og inn i Mandal kommune i vest. Vegstrekningen er en del av stamvegen mellom Kristiansand og Stavanger. Denne rapporten tar for seg temaet naturressurser. Planarbeidet er ledet av Statens vegvesen ved planleggingsleder Jon Terje Ekeland. Karl Arne Hollingsholm har vært oppdragsleder i Sweco. Rapporten er utarbeidet av Ingrid Flatland Høydahl, Sweco Norge AS. Storetveit

4

5 Innhold 1. Sammendrag Naturressurser Definisjon og avgrensning Verdivurdering Omfang og konsekvenser for alternativene og Omfang og konsekvenser for alternativene 11000, 11100, og Omfang og konsekvenser for alternativene 12000, 12100, 12200, og Sammenstilling av konsekvensene for naturressurser Avbøtende tiltak Bakgrunn for planarbeidet Metodikk... 9 Kriterier for vurdering av... 9 Kriterier for vurdering av omfang Vurdering av konsekvens Avbøtende tiltak Konsekvenser i anleggsperioden Referansealternativet alternativ Avgrensning mellom fagtemaene Planbeskrivelse Konsekvensanalyse Verdier Verditabell naturressurser Temakart naturressurser Omfang og konsekvens Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ

6 Alternativ Konsekvenser i anleggsfase Avbøtende tiltak Sammenstilling og rangering naturressurser Referanser

7 1. Sammendrag 1.1. Naturressurser Definisjon og avgrensning Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksressurser, fisk, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Det legges vekt på ressursgrunnlaget for skaping og sysselsetting i utredningen, ikke det enkelte bruks økonomi. I dette planarbeidet vil konsekvensutredningen kun omfatte landbruk og vannressurser Verdivurdering Tabell og kart gir en oversikt over registeringer av ressursområder for landbruk og grunnvann. Lokaliteter registrert i analysen er vurdert i forhold til omfang av påvirkninger innfor et influensområde på 100 meter ut for senterlinjer veg (korridor). For grunnvann gjelder også ressursområder nedstrøms resipient Omfang og konsekvenser for alternativene og Oransje korridor vil samlet sett være mest negativ for naturressurser, der hovedårsak er høyt arealbeslag av produksjonsjord. Spesielt gjelder dette tap av produksjonsjord vest for Tangvall og Kjelland. Vegalternativ i oransjekorridor fragmenterer minst skogbruksarealer, men vil gi høye vegskjæringer som kan endre fukt og lokale vekstforhold. Grunnvannsressurser langs Lundeelva blir ytterligere utsatt for forurensning. Alternativ er vurdert som dårligste alternativ av alle alternativ. Den beslaglegger totalt sett mest jordbruksareal og påvirker drikkevannsforsyning Omfang og konsekvenser for alternativene 11000, 11100, og Grønn korridor vil samlet sett være negativt for naturressurser, til tross for at alternativ er en av alternativene som gir minst negative konsekvenser. Alternativ beslaglegger riktignok mye jord, men ikke produksjonsjord klassifisert som Akategori (vest for Tangvall, Kjelland, øst for Lunde skole og Lohnelier). Alternativ 11000, og gir høye beslag i områder med små jordbruksareal og landbruksbebyggelse, og kan således føre til at langt større areal enn hva alternativn viser går ut av produksjon Omfang og konsekvenser for alternativene 12000, 12100, 12200, og Det er små forskjeller mellom de best rangerte alternativene 11200, 12000, 12100, 12200, og Blå korridor gir minst beslag av produktivt jordbruksareal og belaster grunnvannsressurser mindre. Det foreligger ulike kryssløsninger ved Lohnelier og sammen med forurensing av Moskeltjønn, blir dette utslagsgivende for rangering av alternativ i blå korridor. 5

8 Sammenstilling av konsekvensene for naturressurser Alternativ Konsekvensgrad Kommentar Rangering / Beslaglegger mye produktiv jord. Minst oppsplitting av skogbruksareal. Beslaglegger totalt sett mest jordbruksareal. Påvirker drikkevann / Beslaglegger mye jord og landbruksbebyggelse Beslaglegger mye jord og landbruksbebyggelse. Påvirker drikkevann. Beslaglegger mye jord, men ikke produksjonsjord av A kategori. Mindre fragmentering av skogsteiger / Beslaglegger mye jordbruksareal Beslaglegger mest jordbruksareal av blå korridor, men en stor andel av jordbruksarealene kan unngås å forringes ved avbøtende tiltak. Beslaglegger totalt sett mindre jordbruksareal, men veg og store fyllinger beslaglegger jordbruksareal ved Lohnelier og Hellersdalen. Oppsplitting av skogsteiger og alternativ vanskeliggjør adkomst. Påvirker drikkevann. Beslaglegger totalt sett mindre jordbruksareal, men kryssløsning beslaglegger jordbruksareal ved Lohnelier. Beslaglegger totalt sett mindre jordbruksareal, men veg og store fyllinger beslaglegger jordbruksareal ved Lohnelier og Hellersdalen. Oppsplitting av skogsteiger og alternativ vanskeliggjør adkomst. Påvirker drikkevann. Beslaglegger minst jordbruksareal. Påvirker drikkevann. Oppsplitting av skogsareal

9 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er mulige tiltak for å redusere de negative ulempene ved en utbygging. I neste planfase bør følgende tiltak vurderes: For areal som skal tilbakeføres til jordbruk må dette tas hensyn til under anleggsarbeidet for å unngå langvarige skader og erosjon. Dersom jord skal flyttes for å øke produktiviteten på andre jordbruksareal må smittefare vurderes. God dialog med grunneiere for å sikre ivaretakelse av tilkomst til landbruksareal under anleggsfase og driftsfase. Etablering av underganger for landbruksmaskiner vil hindre at skogsareal og landbruksveger tas ut av bruk. Tilrettelegge for at anleggsveger kan brukes til å utløse høyere tømmeravvirkning og at lager/rigg kan gi funksjonelle velteplasser etter anleggsdrift. Avrenning fra veg bør i mest mulig grad samles opp og renses, spesielt nær sårbare resipienter. Erstatte råvannskilden til Try Vannverk. Kartlegge private grunnvannsbrønner. 2. Bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med kommunedelplan for ny E39 VollebergDøle bru skal de ikkeprissatte fagtemaene landskap og reiseopplevelse, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, naturressurser og kulturmiljø utredes i henhold til planprogram vedtatt av Songdalen, Søgne og Mandal kommuner. 3 korridorer og derav 11 alternativer med en bredde på 200 meter er utredet. Det er lagt vekt på at korridorene utredes på et detaljeringsnivå som er beslutningsrelevant for å vedta en kommunedelplan. Utredning av alternativr, bruer, tunnelpåslag og kryss er derfor gjort på et overordnet nivå. Vedtatt planprogram fastslår at følgende skal utredes for tema naturressurser: «Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksressurser, fisk, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Med ressursgrunnlaget menes de ressursene som er grunnlaget for skaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Det legges vekt på ressursgrunnlaget i utredningen, ikke det enkelte bruks økonomi. I dette planarbeidet vil konsekvensutredningen kun omfatte landbruk og vannressurser. Omfanget skal vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få med hensyn til arealbeslag, oppdeling av arealer, forurensning av jord og avlinger, og eventuelt endrede vekstvilkår som følge av veganlegget. I konsekvensutredningen skal arealbeslag av produktiv jord beregnes og vurderes for hvert alternativ. Driftsmessige ulemper på overordnet nivå vil bli kort beskrevet. Virkninger i forhold til skogbruk vil bli vurdert på et overordnet nivå. Vannressursdelen vil omfatte hensynet til Stemmevannet og det planlagte uttak av grunnvann langs Søgneelva som potensielle drikkevannskilder. Verdivurderingen vil knyttes opp mot brukerinteresser (drikkevannskilde) og regelverk knyttet til dette. Det vil bli vurdert omfang av de ulike alternativene på kort og på lang sikt samt for både anleggsfasen og driftsfasen. Det skal gjøres rede for prinsipper for overvannshåndtering, og hvilke tiltak som må gjøres for å unngå forurensing av vannkilden. Disse forholdene vil være forskjellige avhengig av hvilken trase som velges, og utredningen skal gjøre rede for dette. 7

10 Eventuell påvirkning på grunnvannsressursene langs Søgneelva skal kartlegges. Tiltakets omfang og konsekvens skal vurderes. Det skal foreslås avbøtende tiltak ved eventuelle negative konsekvenser. På samme måte skal grunnvannsressursene langs Lundeelva vurderes. Det skal foreslås avbøtende tiltak ved eventuelle negative konsekvenser. Noen private brønner berøres av vegtrasealternativene. Det antas at eventuelt berørte brønner kan erstattes. Brønner skal kartlegges og det skal vurderes kapasitet og kvalitet av brønnene før anleggsstart. Dette gjelder også eventuelle energibrønner.» Figur 21 Kartet viser alle korridorene som er utredet mellom Volleberg og Døle bru. Det er utredet to alternativer som hovedsakelig følger dagens E39 like forbi Loneheia (oransje korridorer), fire alternativer som stort sett går i tunnel fra Volleberg fram til Lunde og som herfra følger dagens E39 like forbi Loneheia (grønn korridor), samt fem alternativer som stort sett følger ny trasé hele vegen nord for Lunde (blå korridor). Ved Trysfjorden skilles alternativene mellom korridorer som krysser fjorden og korridorer som går rund fjorden. Korridor Beskriver en mulig trasé for veg mellom et start og et sluttpunkt. En korridor kan bestå av dagsone og tunnel, eller kombinasjoner av disse. Linjeføring og valg av vegstandard mellom endepunktene er utarbeidet for hver korridor, men linjen kan justeres og optimaliseres innenfor korridorens bredde, i det videre planarbeidet. 8

11 3. Metodikk Konsekvensutredningen er utført etter Statens vegvesen sin veiledning gitt i håndbok V712. I tråd med håndboken er vurdering og analyse av ikkeprissatte konsekvenser utført i tre trinn: Verdivurdering av områder i planområdet Vurdering av tiltakets inngrep i de verdsatte områdene En samlet konsekvensvurdering basert på og omfang Figur 31Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra kriteriene hentet fra håndbok V712 og fagspesifikke veiledere. Kriterier for vurdering av Det er definert større områder eller mindre lokaliteter med felles karaktertrekk som er verdsatt etter kriterier hentet fra fagspesifikke tabeller i HB V712. Figur 32 Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra kriteriene hentet fra håndbok V712 og fagspesifikke veiledere. Verdivurderinger begrunnet med utgangspunkt i kriteriene angis på en glidende skala fra liten til stor. Fargekode og skravur benyttes for å markere hovedkategorier og overganger mellom disse. 9

12 L Liten) L/M M () M/S (Litenmiddels) stor) S (Stor) I analysen er skalaen brukt i hele sitt spenn med sikte på at de verdsatte lokalitetene og delområdene skal kunne gi utslag når tiltaket skal konsekvens vurderes i den videre planprosessen. Kriterier for vurdering av omfang Omfanget av tiltaket er et uttrykk for i hvilken grad negative eller positive endringer vil påvirke det enkelte verdsatte delområdet. Kriteriene som er benyttet i denne analysen er hentet fra håndbok V712. Her er dagens situasjon (0alternativet) sammenligningsgrunnlaget for alle vurderingene. Tiltakene i form av veger, kryss og tunnelpåslag kan påvirke de verdsatte delområdene direkte og/eller indirekte. Direkte innvirkning kan skje fysisk eller visuelt. Avstand mellom tiltak og verdsatt delområde samt topografi vil være med å avgjøre graden av effekt. Omfanget av tiltaket slår ut på en femdelt skala: Stort negativt negativt lite/intet + positivt Stort positivt Vurdering av konsekvens Konsekvensen av tiltaket er en sammenstilling av omfangsgraden og graden for hver enkelt verdsatt lokalitet. Jo større den aktuelle lokaliteten har, jo større konsekvens vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en nidelt skala fra svært stor positiv konsekvens til svært stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvens er tiltakene sammenlignet med det såkalte «0 alternativet», som innebærer at tiltaket ikke blir gjennomført. 0alternativet er i denne utredningen brukt som et referansegrunnlag satt lik dagens situasjon. Prinsippet for sammenstilling er vist i figur 32 under. 10

13 Figur 33 Illustrasjon av metode for vurdering av konsekvens. Konsekvensen er en vekting mellom lokalitetenes og tiltakets grad av negativ eller positiv påvirkning (hentet fra Statens vegvesen, 2006). Punktet der omfang og møtes gir konsekvensgrad sammenlignet med alternativ 0. Konsekvensgrad er i rapporten presentert med følgende fargekoder: Svært stor positiv konsekvens ++++ Svært stor negativ konsekvens Stor til svært stor positiv konsekvens +++/++++ Stor / svært stor negativ konsekvens / Stor positiv konsekvens +++ Stor negativ konsekvens / stor positiv konsekvens ++/+++ / stor negativ konsekvens / positiv konsekvens ++ negativ konsekvens Liten / middels positiv konsekvens +/++ Liten / middels negativ konsekvens / Liten positiv konsekvens + Liten negativ konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0/+ Ingen til liten negativ konsekvens 0/ Ubetydelig konsekvens 0 Ubetydelig konsekvens 0 11

14 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak anbefales. Slike tiltak kan være justering av fysiske tiltak, eller miljøtiltak som kan dempe tiltaket sitt visuelle omfang. Konsekvenser i anleggsperioden I anleggsfasen kan det oppstå situasjoner med støy og forurensning samt midlertidige tiltak som kan virke fysisk eller visuelt inn på verdsatte delområder. Fysiske inngrep er vurdert under driftsfasen Referansealternativet alternativ 0 En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon i tillegg til forventede endringer uten tiltaket, i løpet av den tiden det tar til tiltaket er ferdigstilt og tatt i bruk. Det fungerer som et referansealternativ som de andre alternativene vurderes mot. Vil de ulike alternativene medføre at situasjonen forblir uendret, eller vil de alternative tiltakene medføre positive eller negative konsekvenser? For prosjektet E39 VollebergDøle bru betyr dette at en i tillegg til dagens situasjon også tar med den vedtatte utbyggingen av Kjellandsheia, som delvis ligger innenfor planområdet. I kommunedelplan vedtatt er Kjellandsheia, Leireheia og Oftenes utpekt til kommunens hovedutbyggingsområde i lang tid framover. En forutsetning for dette er at det etableres et nytt midlertidig kryss til dagens E39 på Kjelland med tilhørende veganlegg. Planen medfører at Kjellandsområdet med kryssområde må innarbeides i alternativ Avgrensning mellom fagtemaene For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere temaer, er det i HB V712 definert avgrensninger for de ikke prissatte temaene. Dette virker inn på hvilket tema en blir vurdert under. Naturressurser omhandler naturen som ressurser for mennesker. Eksempler på viktige naturressurser er landbruksjord, skog, vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser. Naturen som livsmiljø for planter og dyr, samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø, De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjonen og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. I den grad luft, vann og grunn forurenses, skal betydningen av dette for det biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø. 12

15 4. Planbeskrivelse Basert på de tre korridorprinsippene som ble vedtatt i planprogrammet, er det utarbeidet 11 ulike korridorer som alle skal utredes. Alternativ De oransje korridorene kommer ut av tunnel under Volleberg og går i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra går oransje korridorer i tunnel til Tangvall vest og videre i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Loneheia vest. Alternativ krysser Trysfjorden mens alternativ går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Det er også planlagt to alternative kryss ved Monan. Alternativ På samme måte som oransje korridorer vil også grønn korridorer komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan grønn korridor enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går korridoren i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Loneheia vest. Alternativene og krysser Trysfjorden, alternativene og går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lunde er det et østre og et vestre kryssalternativ avhengig av om korridoren går i to korte eller en lang tunnel. 13

16 Alternativ På samme måte som oransje og grønne korridorer vil også blå korridorer komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan blå korridorer enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går korridorene i dagsoner i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Loneheia vest. Alternativene og krysser Trysfjorden, alternativene , og går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lonelier foreligger det alternative kryssløsninger (mellom Lonelier og Eikestøl) for hver av de blå korridorene som ikke krysser Trysfjorden. Det er også planlagt to alternative kryss ved Monan. 14

17 5. Konsekvensanalyse 5.1. Verdier Ressursgrunnlaget De viktigste naturressursene i planområdet er knyttet til jordbruk og skogbruk. I tillegg finnes noen områder med vannressurser, og av disse har løsmasseressursene langs Søgneelva potensiale som større grunnvannsressurs. De naturgitte forholdene for jordbruksproduksjon er gode i Søgne kommune og noen av de beste jordbruksområdene i regionen finnes nær planområdet. Jordbruksarealene i kommunen består hovedsakelig av fulldyrka jord eller beitemark der jordsmonnet er dannet på hav og strandavsetninger. Det finnes også lommer i landskapet med myr og forvitringsjord. Jordsmonnet er av svært god kvalitet og grønnsaksproduksjon er en sentral næring i kommunen. Den mest omfattende grønnsaks og bærproduksjonen i Vest Agder finnes her. Arealer brukt til potetproduksjon varierer fra år til år som følge av vekstskifte og plantesykdom. I 2012 var 428 dekar i potetproduksjon. Den relative en av husdyrproduksjon er lavere, men det er noen få gårdsbruk med melkeproduksjon og ammekuer i kommunen. Småfe for både kjøttproduksjon og kulturlandskapspleie er konsentrert langs kysten og med beite på kystlyngheiene. Fulldyrka areal vest for Tangvall grenser til nasjonalt viktige jordbruksområder. Jordbruksarealer som blir berørt av planområdet ligger spredt og beskrives som små til mellomstore teiger. Skogen i Søgne består av mye varmekjær løvskog og gran, med spredt furu på skrinnere jordsmonn. Plantefelter med høy konsentrasjon av gran finnes spredt i hele kommunen. Skogsarealene i kommunen består i hovedsak av høy til middels bonitet. Det kuperte og småkollete landskapet medfører at skogsen veksler kontinuerlig, små spredte felter med lavere bonitet eller impediment ligger mellom næringsrike områder med høyt vekstpotensial. Skogsarealene har en eiendomsstruktur med mange små eiendommer. Skogsbilvegnettet kan betegnes som middels godt utbygd. Skogavvirkningen var ca 7000 m 3 i 2013, men varierer mye fra år til år. Tilveksten er langt høyere enn avvirkningen. Kystnær skog gir korte transportavstander til kaianlegg og kjøpere. Søgne kommune har i dag vannforsyning fra Tronstadvann interkommunale vannverk, og vannforsyningsnettet er godt utbygd. Stemmevann har tidligere vært krisevann til sentrale deler av Søgne kommune. Vannledningen fra Stemmevann går gjennom planområdet, men denne er defekt og Søgne kommune utreder ny reservevannkilde fra grunnvannsressursene langs Søgneelva. Moskeltjønn i vestlig del av planområdet er råvannskilde for den private vannforsyningen på Try. Drikkevannsforsyningen til Holmenområdet er fra felles privat fjellbrønnanlegg. Selve grunnvannskilden ligger utenfor planområdet. Det er få registeringer av grunnvannsbrønner til drikkevann og energiformål i planområdet. Det forventes å finnes flere grunnvannsbrønner til den spredte bebyggelsen i Dal Eikestølområdet. 15

18 Store grunnvannsressurser langs mange elver oppstår gjennom tilførsel fra nedslagsfeltet og lokal interaksjon mellom elv og løsmasser, og dette gjenspeiles i at ressursområdet kalles Søgneelva. Det er stor landbruks og næringsaktivitet ved grunnvannsressursene langs Lunde og Søgneelva. Grunnvannskvaliteten i området kan derfor variere, og høye uttak kan også komme i konflikt med landbruksinteresser ved senkning av grunnvannsnivået. Grunnvannsuttak til grunnvarme kan imidlertid etableres flere steder forutsatt at utpumpet grunnvann infiltreres tilbake til løsmassene. Inndeling av ressursområder Inndelingen av ressursområder for jordbruk baseres på sammenhengende produksjonsareal innenfor eller i nær tilknytning til vegkorridorene. Da det er mye jordbruksareal sør i kommunen er avgrensingen gjort mot berørte teiger. Arealene i området Lunde bru Føsså Mjåland Kjelland er samlet i ett område da avgrensningen gjenspeiler kompleksiteten og samspillet kulturlandskapet har i det tettbebygde området. Det er mye skogsareal i planområdet. Skogdriftsforholdene i kommunen er forholdsvis like, boniteten varierer fra særs høy til impediment innenfor små areal og den variable vekstevnen gjelder i hele planområdet. Plantefelter med forventet større granmasse per dekar er også spredt forholdsvis jevnt i planområdet. Skogbruksområder er derfor vanskeligere å avgrense. Avgrensning av områder for skogbruk er derfor gjort etter eiendomsgrenser. Dette begrunnes med at det er mange små teiger i planområdet, derfor vil oppdeling/fragmentering for den enkelte skogeiendom som følge av ny E39 være en sentral problemstilling. Vannressurser er i denne konsekvensutredningen er begrenset til områdene langs Søgneelva, Lundeelva og Moskeltjønn, der sistnevnte er drikkevannskilde til Try. Etter samråd med Statens Vegvesen utgår Stemmevann, enkeltbrønner til privat vannforsyning og grunnvarme i nåværende stadium av planprosessen. Brønner langs endelig valgt trase vil bli kartlagt og kapasitetstestet i en senere fase. Figur 41 Fulldyrka jord, Monan. Figur 42 Søgneelva og E39. 16

19 Figur 43 Fulldyrka jord og beitedyr, Hellersdalen. Figur 44 Fulldyrka jord, Akategori, øst for Lunde skole. Figur 25 Granplantefelt og blandingsskog Figur 46 Trymyra. Figur 47 Drikkevannskilde, Moskeltjønn. Figur 48 Eikeskog, Lindelia. Verdisetting I forbindelse med Areal og transportprosjektet (ATP prosjektet) i Kristiansandsregionen (2007) er stor andel av jordbruksarealer blitt klassifisert i A, B, og C områder i forhold til størrelse, form og biologisk produksjonsevne. A områdene angir de viktigste jordbruksarealene. Dette er vurdert som store sammenhengende arealer (over 25 daa) hvor det er mulig å dyrke korn. B arealer er 17

20 jordbruksarealer av god kvalitet som er for små til å være regionalt viktige, eller store arealer som ikke er egnet for kornproduksjon. C arealer er «Andre jordbruksarealer» for eksempel beitemark. Det er verdt å merke seg at Vegvesenet sin metodikk i Håndbok V712 legger vekt på arealenes størrelse. Hverken innmarks eller utmarksbeitet i denne regionen er noen knapphetsressurs og er derfor ikke kartlagt. Verdivurdering av skog baseres på datasett fra «Skog og landskap» (AR5) samt opplysninger fra Søgne kommune (landbruksveger og avvirkningsvolumer). Verdivurderingen for vann er basert på geofysiske og hydrogeologiske undersøkelser langs Søgneelva (Asplan Viak 2013), der formålet var å finne et grunnvannsmagasin som kunne gi 60 l/sek til drikkevannsformål. Moskeltjønn og Lundeelva er befart og vurdert opp mot brukerinteresser og regelverk knyttet til dette Verditabell naturressurser 6. Ressursområde Beskrivelse Begrunnelse for Verdi 1 Søgneelva Grunnvann Løsmassene langs Søgneelva består av glasifluviale (breelv) og fluviale (elv) avsetninger, samt noen partier med marine avsetninger nærmere overflaten hvor elvene ikke har erodert. Løsmasseavsetningen sør for Volland utgjør en åpen infiltrasjonsakvifer med interaksjon mellom Søgneelva og løsmassene. Selv om mektigheten av glasifluviale og fluviale masser er skiftende langs elven viser undersøkelser (Asplan Viak 2014), at det er egna forhold for store vannuttak (60 l/sek) ved riktig dimensjonering av grunnvannsbrønner. Infiltrasjon, løsmassenes sammensetning og tykkelse utgjør et stort potensiale for drikkevannsforsyning og energibrønner. Høy aktivitet i elvas nedbørsfelt og manglende tettere lag i øvre del av magasinet utgjør en betydelig risiko for forurensing ved høye vannuttak. Stor 2 Lundelva Grunnvann Løsmassene langs Lundeelva ser ut til å ha lavere mektighet enn Søgneelva. Fjell i dagen er registrert flere steder langs elva. Nedslagsfeltet er lite og en forventer ikke å finne breelvavsetninger som gir stor vannledningsevne. Oppholdstid på grunnvannet forventes å være begrenset og arealene er mindre egnet for løsmassebrønner. Det er også høy forurensningsrisiko av grunnvannet. Det forventes at grunnvarmepotensialet er knyttet til brønner etablert i fjell og ikke i løsmasser. 3 Moskeltjønn Overflatevann Moskeltjønn er en liten overflatevannskilde og er råvannskilde til privat vannforsyning på Try. Det er ingen forurensende aktivitet i det lille nedslagsfeltet. Det er 16 abonnenter (10 eneboliger og 6 fritidsboliger) som blir forsynt av vann fra Moskeltjønn. Liten 4 Monan Jordbruk Fulldyrka. B kategori. Lite areal. Liten 5 Hellersdalen Jordbruk Fulldyrka. Antatt dyrket myrjord, fjell i dagen. Lite areal. B og C kategori. Liten til middels 6 Tangvall Jordbruk Fulldyrka jord. Avskjærte teiger, men sees i sammenheng med større sammenhengende jordbruksareal på Tangvall. Lettbrukt og svært godt egnet jordsmonnkvalitet. A kategori. til stor 18

21 7 Leire Mjåland Kjelland Jordbruk Sammensatt område med fulldyrka mark på vekslende jordsmonn (marine avsetninger, elveavsetninger og myrjord). Små teiger gjør området mindre lettbrukt. Jordbruksareal både brukt til grovfor, beite, gressplener og juletreproduksjon. Arealer utgjør et viktig kulturlandskapinnslag. A og B kategori. Jordbruksareal langs Repstadveien, Mjåland og Kjelland med bedre jordsmonnkvalitet. Samlet sett middels. Enkelte areal med større kommer frem i omfangsvurderingen. 8 Lohnelia Jordbruk Fulldyrket og lettbrukt. A (ca 40 dekar), B og C kategori. Godt egnet jordsmonn for grovforproduksjon. 9 Trymyra Jordbruk Fulldyrka og innmarksbeite. I henhold til Areal og transportprosjektet blir noe av beite gjødslet. Mindre lettbrukt. Myrjord. Stedvis preg av attgroing. Både B og C kategori. 10 HaheiaTag Skogbruk Skogsområdene har varierende bonitet og driftsforhold. Høy andel av uproduktiv skog. Furu og lauvskog som dominerende treslag. Både eldre og nyere skog, med dominans av eldre skog. Topografien er småkollete og kan noen steder gi utfordringer for skogsdrift. Under 200 m 3 /daa. Korte transportavstander. 11 Havåsen Skogbruk Skogsområdet mellom Tag til regulert næringsområdet ved Lohnelia. Partier med høyere bonitet. Løvskog er dominerende treslag i dette området. Korte transportavstander. 12 Kjellandvannet Skogbruk Nordvendt område med høy til middels høy bonitet. Vekslende Lindlia felt med barskog, løvskog og blandingsskog. To felter med eldre Trysfjorden Øst skog ellers skog yngre enn 80 år. Flere tilkomstveger. Skogen fremstår sammenhengende. Under 200 m 3 /daa. Korte transportavstander. 13 Lohnelia Eikestølvegen Haugåsen Midtheia Skogbruk Skogsområdene har varierende bonitet og driftsforhold. Skogsområdet mellom Dal og Tag har mer sammenhengende og høyere bonitet. Løvskog er dominerende skogtype i dette området. Nordvestre del større grad av barskog. Flere granplantefelt spredt i området. Generelt få sammenhengende områder med høy bonitet. Korte transportavstander. 14 Trysfjorden Vest Skogbruk Dyrdalen, Skiftedalen og dalsøkk mellom eksisterende Småtjønnan til Ospedalen med høy produktiv skog. Kupert terreng med middels høy bonitet i dalsøkk og lavere bonitet på koller i landskapet. Løvskogdominerende ned mot Trysfjorden, mens barskog dominerer på høyereliggende terreng. Noen felter med eldre skog, øvrig skog yngre enn 80 år. Korte transportavstander, mens vanskligere driftsforhold langs Trysfjorden vestside. 15 Moskeltjønn Hundebakken til Mandal kommunegrense 16 Døle bru (Knudeheia Dyredalsheia Baustheia Hanevannsheia) Skogbruk Skogbruk Høy bonitet i nordvendt lokalitet vest for Trymyra, mens øvrig skog har middels til lav bonitet. Barskog klart fremtredende med stedvis sterkere innslag av løvskog. Under 200 m 3 /daa. Korte transportavstander. Nyere hogst viser at tilkomst til skogsarealene er gode. Skogsområdene har vekslende lav og middels bonitet. I hovedsak yngre skog (<80 år) med høy. Flere viktige adkomster for skogsdrift og skøtsel. Korte transportavstander. Et lite jordbruksareal (ca 1,5 dekar) ved Brenneheia blir berørt og det er egna jord for dyrking ved Holman og Dyrdalen, men disse arealene tas ikke med i omfangsvurderingen. Liten Liten 19

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ Deres ref.: Vår ref.: Dato: Trine Ivarsson 11-325 7. september 2011 Til: Hafslund Nett Kopi til: Fra: Kjetil Sandem og Leif Simonsen, Ask Rådgivning LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

Detaljer

Temarapport Nærmiljø og friluftsliv

Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Region sør Prosjektavdelingen 18.12.214 E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikke-prissatte konsekvenser Forord Statens vegvesen planlegger

Detaljer

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon 420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport landskapsbilde Oppdragsnr.:

E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport landskapsbilde Oppdragsnr.: Kommunedelplan med konsekvensutredning Deltemarapport landskapsbilde 2011-09-15 Oppdragsnr.: 5101693 SAMMENDRAG Definisjon og avgrensning Landskap defineres i den Europeiske landskapskonvensjonen som et

Detaljer

Temarapport Landskapsbilde

Temarapport Landskapsbilde Region sør Prosjektavdelingen 18.12.2014 E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Landskapsbilde Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikke-prissatte konsekvenser Forord Statens vegvesen planlegger ny veg

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Jord og skogbruk 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Jord og skogbruk Utarbeidet Siri Bø Timestad

Detaljer

Temarapport Naturmiljø og naturmangfold

Temarapport Naturmiljø og naturmangfold Region sør Prosjektavdelingen 18.12.2014 E39 VollebergDøle bru Temarapport Naturmiljø og naturmangfold Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikkeprissatte konsekvenser Forord Statens vegvesen planlegger

Detaljer

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør Kommunedelplan med konsekvensanalyse Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør. Tunnelmunning Rv. 4 Kjul Åneby sør Standard som ligger inne i alternativene 4 felt

Detaljer

E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad

E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad M U L T I C O N S U L T Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Temarapport Naturressurser for Statens vegvesen Region midt September 011 Konsekvensutredning naturressurser

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8.1 Sammenstilling av prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Det skal lages en samlet framstilling av konsekvensvurderingene for de prissatte temaene.

Detaljer

RAPPORT. OPPDRAGSNAVN Oppdragsnr:5014230 Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG

RAPPORT. OPPDRAGSNAVN Oppdragsnr:5014230 Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 13165 Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Hjelmstad - 61271326 Vår dato: 06.07.2012 Vår referanse: 2010/001773-076 Kommunedelplan

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Foreløpige resultater KVU E134 Gvammen - Vågsli Anne Karen Haukland og Hans Kortner Ryen Tema som utredes: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturresurser

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Grunnvann 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Grunnvann Utarbeidet Jon Kjetil Uppstad Fagkontroll

Detaljer

Silingsrapport rv. 23 Linnes E18. Lier kommune

Silingsrapport rv. 23 Linnes E18. Lier kommune Silingsrapport rv. 23 Linnes E18 Lier kommune Region sør Prosjektavdelingen Oktober 2016 1 Forord Dette er vedlegg til planprogrammet for rv. 23 Linnes E18, kommunedelplan med konsekvensutredning. Silingsrapporten

Detaljer

Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING

Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Beregnet til Koren Sprengningsservice AS Dokument type Konsekvensutredning Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Dato 2015/07/0910

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Konsekvensutredning: Naturressurser

Konsekvensutredning: Naturressurser Vedlegg 4 Reguleringsplan for Skjefstad vestre og Benberg Konsekvensutredning: Naturressurser Tiltakshaver: Graver AS Konsulent: Selberg Arkitekter AS 01.12.2015 Sammendrag Tiltaket vil ha middels positiv

Detaljer

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Høringsuttalelse til kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Vigeland-Lyngdal vest

Høringsuttalelse til kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Vigeland-Lyngdal vest Forum for natur og friluftsliv Agder Postboks 101 4662 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 24.06.16 Statens vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal (e-post: firmapost-sor@vegvesen.no)

Detaljer

Verdianalyse Naturressurser

Verdianalyse Naturressurser Region sør Prosjektavdelingen Vest Agder Plan juni 2014 Verdianalyse Naturressurser E18/E39 Ytre ringveg, Vige-Volleberg Kjell Inge Søreide Forord Statens vegvesen region Sør har startet opp arbeidet med

Detaljer

Fra planprogrammet: Mulighetene for uttak av masser skal utredes Utredningsbehov: Det må beregnes mengde overskuddsmatjord

Fra planprogrammet: Mulighetene for uttak av masser skal utredes Utredningsbehov: Det må beregnes mengde overskuddsmatjord KU Vagle næringsområde Side 63 6.10 Naturressurser KU-tema naturressurser skal redegjøre for tiltakets konsekvenser for grunnforhold og forurensning i grunnen. Håndtering og videre bruk av løsmasser og

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Ullensaker kommune. Konsekvensutredning naturressurser. Utgave: 1 Dato:

Ullensaker kommune. Konsekvensutredning naturressurser. Utgave: 1 Dato: Konsekvensutredning naturressurser Utgave: 1 Dato: 2014-10-24 Konsekvensutredning naturressurser 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvensutredning naturressurser Utgave/dato: 1 /

Detaljer

Området som er vurdert er området hvor det skal foretas valg av trase og fordelt på:

Området som er vurdert er området hvor det skal foretas valg av trase og fordelt på: Konsekvensutredning trasevalg Området som er vurdert er området hvor det skal foretas valg trase og fordelt på: A. gang/sykkelvei på nordsiden FV 17-Leland-Engheim B. gang/sykkelvei på sørsiden FV 17-Leland-Engheim

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

FV 64 KÅRVÅG - BRUHAGEN FORELØPIG KONSEKVENSANALYSE BRUHAGEN 21. APRIL 2015

FV 64 KÅRVÅG - BRUHAGEN FORELØPIG KONSEKVENSANALYSE BRUHAGEN 21. APRIL 2015 FV 64 KÅRVÅG - BRUHAGEN FORELØPIG KONSEKVENSANALYSE BRUHAGEN 21. APRIL 2015 BAKGRUNN Rambøll utarbeider reguleringsplan for strekningen Fv 64 Kårvåg Bruhagen på oppdrag for AS Snarveien. Utgangspunkt for

Detaljer

Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE. Forslag til planprogram. Geir Østerheim arkitekt mnal

Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE. Forslag til planprogram. Geir Østerheim arkitekt mnal Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE Forslag til planprogram Geir Østerheim arkitekt mnal Planprogram for Viknekjølen INNHOLD 1 Bakgrunn for tiltaket. 2 Formålet med planarbeidet. 3 Problemstillinger.

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

Temarapport Lokal og regional utvikling

Temarapport Lokal og regional utvikling Region sør Prosjektavdelingen 18.12.2014 E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Lokal og regional utvikling Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) Forord Statens vegvesen planlegger ny veg på strekningen E

Detaljer

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

E18 Akershus grense - Vinterbro

E18 Akershus grense - Vinterbro E18 Akershus grense - Vinterbro Offentlig høring av kommundelplan med konsenvensutredning 19.Mars 2012 Agenda Hensikten med møtet Gjennomgang av KU Fokus vannmiljø Tiltakshavers anbefaling Grunneiernes

Detaljer

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato:

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 m.fl. Dato: 17.02.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Landskap. Revisjon av V712 konsekvensanalyser, hvordan vil landskapstema utvikle seg? Bodø 4-5.november 2015

Landskap. Revisjon av V712 konsekvensanalyser, hvordan vil landskapstema utvikle seg? Bodø 4-5.november 2015 Landskap Revisjon av V712 konsekvensanalyser, hvordan vil landskapstema utvikle seg? Bodø 4-5.november 2015 Dette vil jeg si noe om: Den europeiske landskapskonvensjonen Ikke-prissatte konsekvenser Tema

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF 13: Boligutbygging Morskogen Innledning Forslagstillers logo Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor

E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor 11.01.2012 Antall traseer 1A 2-felts i eksisterende trase 1B 4-felts i eksisterende trase 3A-1 3A-2 3A-3 4-felts i ny trase 3A-4 3A-5 Det er ingen

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim. Statens vegvesen Notat Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal 950 33 506 Vår dato: 25.06.2015 Vår referanse: 2013/010071 Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

Detaljer

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Planprosessleder Jan Terje Løitegård Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Plan- og bygningslovkonferansen 30.10.2014 Agenda Hva er en KU og hva er det ikke? KU i Statens

Detaljer

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning

Detaljer

HÅLOGALANDSVEGEN E10/RV.85/RV.83 FAGUTREDNING NATURRESSURSER

HÅLOGALANDSVEGEN E10/RV.85/RV.83 FAGUTREDNING NATURRESSURSER 16900001 HÅLOGALANDSVEGEN E10/RV.85/RV.83 FAGUTREDNING NATURRESSURSER 17.10/2016 Sweco Norge AS NOROAL Erik Roalsø repo002.docx 2013-06-14 Feil! Fant ikke referansekilden. INNHOLD 1 Sammendrag 1 1.1 Sortland

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis

Detaljer

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering BESTEMMELSER Dato: 30.06.2014 Revidert: Vedtatt: 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING 1.1 PLANTYPE Planen er en detaljregulering etter Plan- og bygningslovens 12-3. 1.2 FORMÅL Detaljreguleringen skal

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING NYTT BRUFLAT RENSEANLEGG

KONSEKVENSUTREDNING NYTT BRUFLAT RENSEANLEGG KONSEKVENSUTREDNING NYTT BRUFLAT RENSEANLEGG Etnedal kommune, plan og næring 19.3.2015 Innledning Det foreslås tomt for nytt renseanlegg på Bruflat gjennom reguleringsplan Haugalia sør. Tomta er på ca

Detaljer

Tilrådning i innsigelsessak til kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringvei, Kristiansand og Songdalen kommuner

Tilrådning i innsigelsessak til kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringvei, Kristiansand og Songdalen kommuner Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 18.01.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11572 Tilrådning i innsigelsessak til kommunedelplan for E18/E39

Detaljer

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

Konsekvensutredning tverrforbindelse, Jæren - E39

Konsekvensutredning tverrforbindelse, Jæren - E39 Ecofact rapport 95 Konsekvensutredning tverrforbindelse, Jæren - E39 Ole Kristian Larsen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-093-2 Konsekvensutredning tverrforbindelse, Jæren - E39 Ecofact

Detaljer

Endringer etter offentlig høring. Reguleringsplan gang- og sykkelveg langs fv. 76 Osloveien. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2

Endringer etter offentlig høring. Reguleringsplan gang- og sykkelveg langs fv. 76 Osloveien. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 Reguleringsplan gang- og sykkelveg langs fv. 76 Osloveien Rv. 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 Prosjekt: Reguleringsplan for gang- og sykkelveg lang fv. 76 Osloveien Frogn kommune Region øst Oslo

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Alternativ 0 + ved HIAS anlegget Lokalisering av Ottestad Idrettspark

Alternativ 0 + ved HIAS anlegget Lokalisering av Ottestad Idrettspark Alternativ 0 + ved HIAS Lokalisering av Ottestad Idrettspark Denne utredningen er et supplement til analysen for Ottestad Idrettspark. Den er bygget opp etter samme metodikk som hovedutredningen og inkluderes

Detaljer

E6 Åsen - Kleiva

E6 Åsen - Kleiva E6 Åsen - Kleiva 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru ved Grennebakken og Følkesgrenda er ikke høye nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse

Detaljer

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksframlegg DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 10/4931-19 (147170/11) Saksbehandler: Ingunn Midtgård Høyvik :::

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser KVU E10 Evenes - Sortland R A P P O R T Veg- og Transportavdelingen Region nord Miljø og trafikksikkerhet Dato: 14.10.2011 Innledning I denne rapporten utføres en vurdering

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT FRILUFTSLIV. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. Ringsaker kommune

TYPE PLAN TEMARAPPORT FRILUFTSLIV. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. Ringsaker kommune TYPE PLAN TEMARAPPORT FRILUFTSLIV E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 Oppdragsgiver: Oppdrag: 528888 Kommunedelplan

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.

Detaljer

Områdeplan for Arsvågen næringsområde

Områdeplan for Arsvågen næringsområde Statens vegvesen Områdeplan for Arsvågen næringsområde Fagrapport landskapsbilde Konsekvensvurdering 2015-05-20 Oppdragsnr. 5144240 01 2015-05-20 Revidert etter tilbakemeldinger fra SVV og Bokn kommune

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK7: Boligutbygging på Einaråsen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart. Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/ Averøy kommune Arkiv: 20130001 Arkivsaksnr: 2012/1413-57 Saksbehandler: Maxim Galashevskiy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/2016 07.06.2016 Detaljreguleringsplanforslag for

Detaljer

JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS

JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grunnforhold og grunnvann Dato 2014-03-07 Revidert 2014-04-25 Revidert 2014-04-30 Revidert 2014-05-27 JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING

Detaljer

Erfaring fra Workshop og bruk av GIS i Gjerdrum

Erfaring fra Workshop og bruk av GIS i Gjerdrum Erfaring fra Workshop og bruk av GIS i Gjerdrum Erfaring fra workshop Data fangst: Hva er aktuelt for en workshop samling? Quadri data: høyde, tekst, veg, AR5, bygg, dmk, eiendom, plan, ledningsnett(el,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/1665-18 GUDBJØRN SINGSTAD - SØKNAD OM NYDYRKING AV 46 DAA. GNR 111 BNR 1. Ferdigbehandles i: Driftsutvalget Saksdokumenter: Søknad

Detaljer