Temarapport Naturressurser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temarapport Naturressurser"

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen E39 VollebergDøle bru Temarapport Naturressurser Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikkeprissatte konsekvenser

2

3 Forord Statens vegvesen planlegger ny veg på strekningen E 39, VollebergDøle bru gjennom hele Søgne kommune og inn i Mandal kommune i vest. Vegstrekningen er en del av stamvegen mellom Kristiansand og Stavanger. Denne rapporten tar for seg temaet naturressurser. Planarbeidet er ledet av Statens vegvesen ved planleggingsleder Jon Terje Ekeland. Karl Arne Hollingsholm har vært oppdragsleder i Sweco. Rapporten er utarbeidet av Ingrid Flatland Høydahl, Sweco Norge AS. Storetveit

4

5 Innhold 1. Sammendrag Naturressurser Definisjon og avgrensning Verdivurdering Omfang og konsekvenser for alternativene og Omfang og konsekvenser for alternativene 11000, 11100, og Omfang og konsekvenser for alternativene 12000, 12100, 12200, og Sammenstilling av konsekvensene for naturressurser Avbøtende tiltak Bakgrunn for planarbeidet Metodikk... 9 Kriterier for vurdering av... 9 Kriterier for vurdering av omfang Vurdering av konsekvens Avbøtende tiltak Konsekvenser i anleggsperioden Referansealternativet alternativ Avgrensning mellom fagtemaene Planbeskrivelse Konsekvensanalyse Verdier Verditabell naturressurser Temakart naturressurser Omfang og konsekvens Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ

6 Alternativ Konsekvenser i anleggsfase Avbøtende tiltak Sammenstilling og rangering naturressurser Referanser

7 1. Sammendrag 1.1. Naturressurser Definisjon og avgrensning Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksressurser, fisk, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Det legges vekt på ressursgrunnlaget for skaping og sysselsetting i utredningen, ikke det enkelte bruks økonomi. I dette planarbeidet vil konsekvensutredningen kun omfatte landbruk og vannressurser Verdivurdering Tabell og kart gir en oversikt over registeringer av ressursområder for landbruk og grunnvann. Lokaliteter registrert i analysen er vurdert i forhold til omfang av påvirkninger innfor et influensområde på 100 meter ut for senterlinjer veg (korridor). For grunnvann gjelder også ressursområder nedstrøms resipient Omfang og konsekvenser for alternativene og Oransje korridor vil samlet sett være mest negativ for naturressurser, der hovedårsak er høyt arealbeslag av produksjonsjord. Spesielt gjelder dette tap av produksjonsjord vest for Tangvall og Kjelland. Vegalternativ i oransjekorridor fragmenterer minst skogbruksarealer, men vil gi høye vegskjæringer som kan endre fukt og lokale vekstforhold. Grunnvannsressurser langs Lundeelva blir ytterligere utsatt for forurensning. Alternativ er vurdert som dårligste alternativ av alle alternativ. Den beslaglegger totalt sett mest jordbruksareal og påvirker drikkevannsforsyning Omfang og konsekvenser for alternativene 11000, 11100, og Grønn korridor vil samlet sett være negativt for naturressurser, til tross for at alternativ er en av alternativene som gir minst negative konsekvenser. Alternativ beslaglegger riktignok mye jord, men ikke produksjonsjord klassifisert som Akategori (vest for Tangvall, Kjelland, øst for Lunde skole og Lohnelier). Alternativ 11000, og gir høye beslag i områder med små jordbruksareal og landbruksbebyggelse, og kan således føre til at langt større areal enn hva alternativn viser går ut av produksjon Omfang og konsekvenser for alternativene 12000, 12100, 12200, og Det er små forskjeller mellom de best rangerte alternativene 11200, 12000, 12100, 12200, og Blå korridor gir minst beslag av produktivt jordbruksareal og belaster grunnvannsressurser mindre. Det foreligger ulike kryssløsninger ved Lohnelier og sammen med forurensing av Moskeltjønn, blir dette utslagsgivende for rangering av alternativ i blå korridor. 5

8 Sammenstilling av konsekvensene for naturressurser Alternativ Konsekvensgrad Kommentar Rangering / Beslaglegger mye produktiv jord. Minst oppsplitting av skogbruksareal. Beslaglegger totalt sett mest jordbruksareal. Påvirker drikkevann / Beslaglegger mye jord og landbruksbebyggelse Beslaglegger mye jord og landbruksbebyggelse. Påvirker drikkevann. Beslaglegger mye jord, men ikke produksjonsjord av A kategori. Mindre fragmentering av skogsteiger / Beslaglegger mye jordbruksareal Beslaglegger mest jordbruksareal av blå korridor, men en stor andel av jordbruksarealene kan unngås å forringes ved avbøtende tiltak. Beslaglegger totalt sett mindre jordbruksareal, men veg og store fyllinger beslaglegger jordbruksareal ved Lohnelier og Hellersdalen. Oppsplitting av skogsteiger og alternativ vanskeliggjør adkomst. Påvirker drikkevann. Beslaglegger totalt sett mindre jordbruksareal, men kryssløsning beslaglegger jordbruksareal ved Lohnelier. Beslaglegger totalt sett mindre jordbruksareal, men veg og store fyllinger beslaglegger jordbruksareal ved Lohnelier og Hellersdalen. Oppsplitting av skogsteiger og alternativ vanskeliggjør adkomst. Påvirker drikkevann. Beslaglegger minst jordbruksareal. Påvirker drikkevann. Oppsplitting av skogsareal

9 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er mulige tiltak for å redusere de negative ulempene ved en utbygging. I neste planfase bør følgende tiltak vurderes: For areal som skal tilbakeføres til jordbruk må dette tas hensyn til under anleggsarbeidet for å unngå langvarige skader og erosjon. Dersom jord skal flyttes for å øke produktiviteten på andre jordbruksareal må smittefare vurderes. God dialog med grunneiere for å sikre ivaretakelse av tilkomst til landbruksareal under anleggsfase og driftsfase. Etablering av underganger for landbruksmaskiner vil hindre at skogsareal og landbruksveger tas ut av bruk. Tilrettelegge for at anleggsveger kan brukes til å utløse høyere tømmeravvirkning og at lager/rigg kan gi funksjonelle velteplasser etter anleggsdrift. Avrenning fra veg bør i mest mulig grad samles opp og renses, spesielt nær sårbare resipienter. Erstatte råvannskilden til Try Vannverk. Kartlegge private grunnvannsbrønner. 2. Bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med kommunedelplan for ny E39 VollebergDøle bru skal de ikkeprissatte fagtemaene landskap og reiseopplevelse, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, naturressurser og kulturmiljø utredes i henhold til planprogram vedtatt av Songdalen, Søgne og Mandal kommuner. 3 korridorer og derav 11 alternativer med en bredde på 200 meter er utredet. Det er lagt vekt på at korridorene utredes på et detaljeringsnivå som er beslutningsrelevant for å vedta en kommunedelplan. Utredning av alternativr, bruer, tunnelpåslag og kryss er derfor gjort på et overordnet nivå. Vedtatt planprogram fastslår at følgende skal utredes for tema naturressurser: «Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksressurser, fisk, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Med ressursgrunnlaget menes de ressursene som er grunnlaget for skaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Det legges vekt på ressursgrunnlaget i utredningen, ikke det enkelte bruks økonomi. I dette planarbeidet vil konsekvensutredningen kun omfatte landbruk og vannressurser. Omfanget skal vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få med hensyn til arealbeslag, oppdeling av arealer, forurensning av jord og avlinger, og eventuelt endrede vekstvilkår som følge av veganlegget. I konsekvensutredningen skal arealbeslag av produktiv jord beregnes og vurderes for hvert alternativ. Driftsmessige ulemper på overordnet nivå vil bli kort beskrevet. Virkninger i forhold til skogbruk vil bli vurdert på et overordnet nivå. Vannressursdelen vil omfatte hensynet til Stemmevannet og det planlagte uttak av grunnvann langs Søgneelva som potensielle drikkevannskilder. Verdivurderingen vil knyttes opp mot brukerinteresser (drikkevannskilde) og regelverk knyttet til dette. Det vil bli vurdert omfang av de ulike alternativene på kort og på lang sikt samt for både anleggsfasen og driftsfasen. Det skal gjøres rede for prinsipper for overvannshåndtering, og hvilke tiltak som må gjøres for å unngå forurensing av vannkilden. Disse forholdene vil være forskjellige avhengig av hvilken trase som velges, og utredningen skal gjøre rede for dette. 7

10 Eventuell påvirkning på grunnvannsressursene langs Søgneelva skal kartlegges. Tiltakets omfang og konsekvens skal vurderes. Det skal foreslås avbøtende tiltak ved eventuelle negative konsekvenser. På samme måte skal grunnvannsressursene langs Lundeelva vurderes. Det skal foreslås avbøtende tiltak ved eventuelle negative konsekvenser. Noen private brønner berøres av vegtrasealternativene. Det antas at eventuelt berørte brønner kan erstattes. Brønner skal kartlegges og det skal vurderes kapasitet og kvalitet av brønnene før anleggsstart. Dette gjelder også eventuelle energibrønner.» Figur 21 Kartet viser alle korridorene som er utredet mellom Volleberg og Døle bru. Det er utredet to alternativer som hovedsakelig følger dagens E39 like forbi Loneheia (oransje korridorer), fire alternativer som stort sett går i tunnel fra Volleberg fram til Lunde og som herfra følger dagens E39 like forbi Loneheia (grønn korridor), samt fem alternativer som stort sett følger ny trasé hele vegen nord for Lunde (blå korridor). Ved Trysfjorden skilles alternativene mellom korridorer som krysser fjorden og korridorer som går rund fjorden. Korridor Beskriver en mulig trasé for veg mellom et start og et sluttpunkt. En korridor kan bestå av dagsone og tunnel, eller kombinasjoner av disse. Linjeføring og valg av vegstandard mellom endepunktene er utarbeidet for hver korridor, men linjen kan justeres og optimaliseres innenfor korridorens bredde, i det videre planarbeidet. 8

11 3. Metodikk Konsekvensutredningen er utført etter Statens vegvesen sin veiledning gitt i håndbok V712. I tråd med håndboken er vurdering og analyse av ikkeprissatte konsekvenser utført i tre trinn: Verdivurdering av områder i planområdet Vurdering av tiltakets inngrep i de verdsatte områdene En samlet konsekvensvurdering basert på og omfang Figur 31Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra kriteriene hentet fra håndbok V712 og fagspesifikke veiledere. Kriterier for vurdering av Det er definert større områder eller mindre lokaliteter med felles karaktertrekk som er verdsatt etter kriterier hentet fra fagspesifikke tabeller i HB V712. Figur 32 Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra kriteriene hentet fra håndbok V712 og fagspesifikke veiledere. Verdivurderinger begrunnet med utgangspunkt i kriteriene angis på en glidende skala fra liten til stor. Fargekode og skravur benyttes for å markere hovedkategorier og overganger mellom disse. 9

12 L Liten) L/M M () M/S (Litenmiddels) stor) S (Stor) I analysen er skalaen brukt i hele sitt spenn med sikte på at de verdsatte lokalitetene og delområdene skal kunne gi utslag når tiltaket skal konsekvens vurderes i den videre planprosessen. Kriterier for vurdering av omfang Omfanget av tiltaket er et uttrykk for i hvilken grad negative eller positive endringer vil påvirke det enkelte verdsatte delområdet. Kriteriene som er benyttet i denne analysen er hentet fra håndbok V712. Her er dagens situasjon (0alternativet) sammenligningsgrunnlaget for alle vurderingene. Tiltakene i form av veger, kryss og tunnelpåslag kan påvirke de verdsatte delområdene direkte og/eller indirekte. Direkte innvirkning kan skje fysisk eller visuelt. Avstand mellom tiltak og verdsatt delområde samt topografi vil være med å avgjøre graden av effekt. Omfanget av tiltaket slår ut på en femdelt skala: Stort negativt negativt lite/intet + positivt Stort positivt Vurdering av konsekvens Konsekvensen av tiltaket er en sammenstilling av omfangsgraden og graden for hver enkelt verdsatt lokalitet. Jo større den aktuelle lokaliteten har, jo større konsekvens vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en nidelt skala fra svært stor positiv konsekvens til svært stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvens er tiltakene sammenlignet med det såkalte «0 alternativet», som innebærer at tiltaket ikke blir gjennomført. 0alternativet er i denne utredningen brukt som et referansegrunnlag satt lik dagens situasjon. Prinsippet for sammenstilling er vist i figur 32 under. 10

13 Figur 33 Illustrasjon av metode for vurdering av konsekvens. Konsekvensen er en vekting mellom lokalitetenes og tiltakets grad av negativ eller positiv påvirkning (hentet fra Statens vegvesen, 2006). Punktet der omfang og møtes gir konsekvensgrad sammenlignet med alternativ 0. Konsekvensgrad er i rapporten presentert med følgende fargekoder: Svært stor positiv konsekvens ++++ Svært stor negativ konsekvens Stor til svært stor positiv konsekvens +++/++++ Stor / svært stor negativ konsekvens / Stor positiv konsekvens +++ Stor negativ konsekvens / stor positiv konsekvens ++/+++ / stor negativ konsekvens / positiv konsekvens ++ negativ konsekvens Liten / middels positiv konsekvens +/++ Liten / middels negativ konsekvens / Liten positiv konsekvens + Liten negativ konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0/+ Ingen til liten negativ konsekvens 0/ Ubetydelig konsekvens 0 Ubetydelig konsekvens 0 11

14 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak anbefales. Slike tiltak kan være justering av fysiske tiltak, eller miljøtiltak som kan dempe tiltaket sitt visuelle omfang. Konsekvenser i anleggsperioden I anleggsfasen kan det oppstå situasjoner med støy og forurensning samt midlertidige tiltak som kan virke fysisk eller visuelt inn på verdsatte delområder. Fysiske inngrep er vurdert under driftsfasen Referansealternativet alternativ 0 En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon i tillegg til forventede endringer uten tiltaket, i løpet av den tiden det tar til tiltaket er ferdigstilt og tatt i bruk. Det fungerer som et referansealternativ som de andre alternativene vurderes mot. Vil de ulike alternativene medføre at situasjonen forblir uendret, eller vil de alternative tiltakene medføre positive eller negative konsekvenser? For prosjektet E39 VollebergDøle bru betyr dette at en i tillegg til dagens situasjon også tar med den vedtatte utbyggingen av Kjellandsheia, som delvis ligger innenfor planområdet. I kommunedelplan vedtatt er Kjellandsheia, Leireheia og Oftenes utpekt til kommunens hovedutbyggingsområde i lang tid framover. En forutsetning for dette er at det etableres et nytt midlertidig kryss til dagens E39 på Kjelland med tilhørende veganlegg. Planen medfører at Kjellandsområdet med kryssområde må innarbeides i alternativ Avgrensning mellom fagtemaene For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere temaer, er det i HB V712 definert avgrensninger for de ikke prissatte temaene. Dette virker inn på hvilket tema en blir vurdert under. Naturressurser omhandler naturen som ressurser for mennesker. Eksempler på viktige naturressurser er landbruksjord, skog, vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser. Naturen som livsmiljø for planter og dyr, samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø, De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjonen og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. I den grad luft, vann og grunn forurenses, skal betydningen av dette for det biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø. 12

15 4. Planbeskrivelse Basert på de tre korridorprinsippene som ble vedtatt i planprogrammet, er det utarbeidet 11 ulike korridorer som alle skal utredes. Alternativ De oransje korridorene kommer ut av tunnel under Volleberg og går i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra går oransje korridorer i tunnel til Tangvall vest og videre i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Loneheia vest. Alternativ krysser Trysfjorden mens alternativ går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Det er også planlagt to alternative kryss ved Monan. Alternativ På samme måte som oransje korridorer vil også grønn korridorer komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan grønn korridor enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går korridoren i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Loneheia vest. Alternativene og krysser Trysfjorden, alternativene og går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lunde er det et østre og et vestre kryssalternativ avhengig av om korridoren går i to korte eller en lang tunnel. 13

16 Alternativ På samme måte som oransje og grønne korridorer vil også blå korridorer komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan blå korridorer enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går korridorene i dagsoner i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Loneheia vest. Alternativene og krysser Trysfjorden, alternativene , og går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lonelier foreligger det alternative kryssløsninger (mellom Lonelier og Eikestøl) for hver av de blå korridorene som ikke krysser Trysfjorden. Det er også planlagt to alternative kryss ved Monan. 14

17 5. Konsekvensanalyse 5.1. Verdier Ressursgrunnlaget De viktigste naturressursene i planområdet er knyttet til jordbruk og skogbruk. I tillegg finnes noen områder med vannressurser, og av disse har løsmasseressursene langs Søgneelva potensiale som større grunnvannsressurs. De naturgitte forholdene for jordbruksproduksjon er gode i Søgne kommune og noen av de beste jordbruksområdene i regionen finnes nær planområdet. Jordbruksarealene i kommunen består hovedsakelig av fulldyrka jord eller beitemark der jordsmonnet er dannet på hav og strandavsetninger. Det finnes også lommer i landskapet med myr og forvitringsjord. Jordsmonnet er av svært god kvalitet og grønnsaksproduksjon er en sentral næring i kommunen. Den mest omfattende grønnsaks og bærproduksjonen i Vest Agder finnes her. Arealer brukt til potetproduksjon varierer fra år til år som følge av vekstskifte og plantesykdom. I 2012 var 428 dekar i potetproduksjon. Den relative en av husdyrproduksjon er lavere, men det er noen få gårdsbruk med melkeproduksjon og ammekuer i kommunen. Småfe for både kjøttproduksjon og kulturlandskapspleie er konsentrert langs kysten og med beite på kystlyngheiene. Fulldyrka areal vest for Tangvall grenser til nasjonalt viktige jordbruksområder. Jordbruksarealer som blir berørt av planområdet ligger spredt og beskrives som små til mellomstore teiger. Skogen i Søgne består av mye varmekjær løvskog og gran, med spredt furu på skrinnere jordsmonn. Plantefelter med høy konsentrasjon av gran finnes spredt i hele kommunen. Skogsarealene i kommunen består i hovedsak av høy til middels bonitet. Det kuperte og småkollete landskapet medfører at skogsen veksler kontinuerlig, små spredte felter med lavere bonitet eller impediment ligger mellom næringsrike områder med høyt vekstpotensial. Skogsarealene har en eiendomsstruktur med mange små eiendommer. Skogsbilvegnettet kan betegnes som middels godt utbygd. Skogavvirkningen var ca 7000 m 3 i 2013, men varierer mye fra år til år. Tilveksten er langt høyere enn avvirkningen. Kystnær skog gir korte transportavstander til kaianlegg og kjøpere. Søgne kommune har i dag vannforsyning fra Tronstadvann interkommunale vannverk, og vannforsyningsnettet er godt utbygd. Stemmevann har tidligere vært krisevann til sentrale deler av Søgne kommune. Vannledningen fra Stemmevann går gjennom planområdet, men denne er defekt og Søgne kommune utreder ny reservevannkilde fra grunnvannsressursene langs Søgneelva. Moskeltjønn i vestlig del av planområdet er råvannskilde for den private vannforsyningen på Try. Drikkevannsforsyningen til Holmenområdet er fra felles privat fjellbrønnanlegg. Selve grunnvannskilden ligger utenfor planområdet. Det er få registeringer av grunnvannsbrønner til drikkevann og energiformål i planområdet. Det forventes å finnes flere grunnvannsbrønner til den spredte bebyggelsen i Dal Eikestølområdet. 15

18 Store grunnvannsressurser langs mange elver oppstår gjennom tilførsel fra nedslagsfeltet og lokal interaksjon mellom elv og løsmasser, og dette gjenspeiles i at ressursområdet kalles Søgneelva. Det er stor landbruks og næringsaktivitet ved grunnvannsressursene langs Lunde og Søgneelva. Grunnvannskvaliteten i området kan derfor variere, og høye uttak kan også komme i konflikt med landbruksinteresser ved senkning av grunnvannsnivået. Grunnvannsuttak til grunnvarme kan imidlertid etableres flere steder forutsatt at utpumpet grunnvann infiltreres tilbake til løsmassene. Inndeling av ressursområder Inndelingen av ressursområder for jordbruk baseres på sammenhengende produksjonsareal innenfor eller i nær tilknytning til vegkorridorene. Da det er mye jordbruksareal sør i kommunen er avgrensingen gjort mot berørte teiger. Arealene i området Lunde bru Føsså Mjåland Kjelland er samlet i ett område da avgrensningen gjenspeiler kompleksiteten og samspillet kulturlandskapet har i det tettbebygde området. Det er mye skogsareal i planområdet. Skogdriftsforholdene i kommunen er forholdsvis like, boniteten varierer fra særs høy til impediment innenfor små areal og den variable vekstevnen gjelder i hele planområdet. Plantefelter med forventet større granmasse per dekar er også spredt forholdsvis jevnt i planområdet. Skogbruksområder er derfor vanskeligere å avgrense. Avgrensning av områder for skogbruk er derfor gjort etter eiendomsgrenser. Dette begrunnes med at det er mange små teiger i planområdet, derfor vil oppdeling/fragmentering for den enkelte skogeiendom som følge av ny E39 være en sentral problemstilling. Vannressurser er i denne konsekvensutredningen er begrenset til områdene langs Søgneelva, Lundeelva og Moskeltjønn, der sistnevnte er drikkevannskilde til Try. Etter samråd med Statens Vegvesen utgår Stemmevann, enkeltbrønner til privat vannforsyning og grunnvarme i nåværende stadium av planprosessen. Brønner langs endelig valgt trase vil bli kartlagt og kapasitetstestet i en senere fase. Figur 41 Fulldyrka jord, Monan. Figur 42 Søgneelva og E39. 16

19 Figur 43 Fulldyrka jord og beitedyr, Hellersdalen. Figur 44 Fulldyrka jord, Akategori, øst for Lunde skole. Figur 25 Granplantefelt og blandingsskog Figur 46 Trymyra. Figur 47 Drikkevannskilde, Moskeltjønn. Figur 48 Eikeskog, Lindelia. Verdisetting I forbindelse med Areal og transportprosjektet (ATP prosjektet) i Kristiansandsregionen (2007) er stor andel av jordbruksarealer blitt klassifisert i A, B, og C områder i forhold til størrelse, form og biologisk produksjonsevne. A områdene angir de viktigste jordbruksarealene. Dette er vurdert som store sammenhengende arealer (over 25 daa) hvor det er mulig å dyrke korn. B arealer er 17

20 jordbruksarealer av god kvalitet som er for små til å være regionalt viktige, eller store arealer som ikke er egnet for kornproduksjon. C arealer er «Andre jordbruksarealer» for eksempel beitemark. Det er verdt å merke seg at Vegvesenet sin metodikk i Håndbok V712 legger vekt på arealenes størrelse. Hverken innmarks eller utmarksbeitet i denne regionen er noen knapphetsressurs og er derfor ikke kartlagt. Verdivurdering av skog baseres på datasett fra «Skog og landskap» (AR5) samt opplysninger fra Søgne kommune (landbruksveger og avvirkningsvolumer). Verdivurderingen for vann er basert på geofysiske og hydrogeologiske undersøkelser langs Søgneelva (Asplan Viak 2013), der formålet var å finne et grunnvannsmagasin som kunne gi 60 l/sek til drikkevannsformål. Moskeltjønn og Lundeelva er befart og vurdert opp mot brukerinteresser og regelverk knyttet til dette Verditabell naturressurser 6. Ressursområde Beskrivelse Begrunnelse for Verdi 1 Søgneelva Grunnvann Løsmassene langs Søgneelva består av glasifluviale (breelv) og fluviale (elv) avsetninger, samt noen partier med marine avsetninger nærmere overflaten hvor elvene ikke har erodert. Løsmasseavsetningen sør for Volland utgjør en åpen infiltrasjonsakvifer med interaksjon mellom Søgneelva og løsmassene. Selv om mektigheten av glasifluviale og fluviale masser er skiftende langs elven viser undersøkelser (Asplan Viak 2014), at det er egna forhold for store vannuttak (60 l/sek) ved riktig dimensjonering av grunnvannsbrønner. Infiltrasjon, løsmassenes sammensetning og tykkelse utgjør et stort potensiale for drikkevannsforsyning og energibrønner. Høy aktivitet i elvas nedbørsfelt og manglende tettere lag i øvre del av magasinet utgjør en betydelig risiko for forurensing ved høye vannuttak. Stor 2 Lundelva Grunnvann Løsmassene langs Lundeelva ser ut til å ha lavere mektighet enn Søgneelva. Fjell i dagen er registrert flere steder langs elva. Nedslagsfeltet er lite og en forventer ikke å finne breelvavsetninger som gir stor vannledningsevne. Oppholdstid på grunnvannet forventes å være begrenset og arealene er mindre egnet for løsmassebrønner. Det er også høy forurensningsrisiko av grunnvannet. Det forventes at grunnvarmepotensialet er knyttet til brønner etablert i fjell og ikke i løsmasser. 3 Moskeltjønn Overflatevann Moskeltjønn er en liten overflatevannskilde og er råvannskilde til privat vannforsyning på Try. Det er ingen forurensende aktivitet i det lille nedslagsfeltet. Det er 16 abonnenter (10 eneboliger og 6 fritidsboliger) som blir forsynt av vann fra Moskeltjønn. Liten 4 Monan Jordbruk Fulldyrka. B kategori. Lite areal. Liten 5 Hellersdalen Jordbruk Fulldyrka. Antatt dyrket myrjord, fjell i dagen. Lite areal. B og C kategori. Liten til middels 6 Tangvall Jordbruk Fulldyrka jord. Avskjærte teiger, men sees i sammenheng med større sammenhengende jordbruksareal på Tangvall. Lettbrukt og svært godt egnet jordsmonnkvalitet. A kategori. til stor 18

21 7 Leire Mjåland Kjelland Jordbruk Sammensatt område med fulldyrka mark på vekslende jordsmonn (marine avsetninger, elveavsetninger og myrjord). Små teiger gjør området mindre lettbrukt. Jordbruksareal både brukt til grovfor, beite, gressplener og juletreproduksjon. Arealer utgjør et viktig kulturlandskapinnslag. A og B kategori. Jordbruksareal langs Repstadveien, Mjåland og Kjelland med bedre jordsmonnkvalitet. Samlet sett middels. Enkelte areal med større kommer frem i omfangsvurderingen. 8 Lohnelia Jordbruk Fulldyrket og lettbrukt. A (ca 40 dekar), B og C kategori. Godt egnet jordsmonn for grovforproduksjon. 9 Trymyra Jordbruk Fulldyrka og innmarksbeite. I henhold til Areal og transportprosjektet blir noe av beite gjødslet. Mindre lettbrukt. Myrjord. Stedvis preg av attgroing. Både B og C kategori. 10 HaheiaTag Skogbruk Skogsområdene har varierende bonitet og driftsforhold. Høy andel av uproduktiv skog. Furu og lauvskog som dominerende treslag. Både eldre og nyere skog, med dominans av eldre skog. Topografien er småkollete og kan noen steder gi utfordringer for skogsdrift. Under 200 m 3 /daa. Korte transportavstander. 11 Havåsen Skogbruk Skogsområdet mellom Tag til regulert næringsområdet ved Lohnelia. Partier med høyere bonitet. Løvskog er dominerende treslag i dette området. Korte transportavstander. 12 Kjellandvannet Skogbruk Nordvendt område med høy til middels høy bonitet. Vekslende Lindlia felt med barskog, løvskog og blandingsskog. To felter med eldre Trysfjorden Øst skog ellers skog yngre enn 80 år. Flere tilkomstveger. Skogen fremstår sammenhengende. Under 200 m 3 /daa. Korte transportavstander. 13 Lohnelia Eikestølvegen Haugåsen Midtheia Skogbruk Skogsområdene har varierende bonitet og driftsforhold. Skogsområdet mellom Dal og Tag har mer sammenhengende og høyere bonitet. Løvskog er dominerende skogtype i dette området. Nordvestre del større grad av barskog. Flere granplantefelt spredt i området. Generelt få sammenhengende områder med høy bonitet. Korte transportavstander. 14 Trysfjorden Vest Skogbruk Dyrdalen, Skiftedalen og dalsøkk mellom eksisterende Småtjønnan til Ospedalen med høy produktiv skog. Kupert terreng med middels høy bonitet i dalsøkk og lavere bonitet på koller i landskapet. Løvskogdominerende ned mot Trysfjorden, mens barskog dominerer på høyereliggende terreng. Noen felter med eldre skog, øvrig skog yngre enn 80 år. Korte transportavstander, mens vanskligere driftsforhold langs Trysfjorden vestside. 15 Moskeltjønn Hundebakken til Mandal kommunegrense 16 Døle bru (Knudeheia Dyredalsheia Baustheia Hanevannsheia) Skogbruk Skogbruk Høy bonitet i nordvendt lokalitet vest for Trymyra, mens øvrig skog har middels til lav bonitet. Barskog klart fremtredende med stedvis sterkere innslag av løvskog. Under 200 m 3 /daa. Korte transportavstander. Nyere hogst viser at tilkomst til skogsarealene er gode. Skogsområdene har vekslende lav og middels bonitet. I hovedsak yngre skog (<80 år) med høy. Flere viktige adkomster for skogsdrift og skøtsel. Korte transportavstander. Et lite jordbruksareal (ca 1,5 dekar) ved Brenneheia blir berørt og det er egna jord for dyrking ved Holman og Dyrdalen, men disse arealene tas ikke med i omfangsvurderingen. Liten Liten 19

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Temarapport Nærmiljø og friluftsliv

Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Region sør Prosjektavdelingen 18.12.214 E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikke-prissatte konsekvenser Forord Statens vegvesen planlegger

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Temarapport Landskapsbilde

Temarapport Landskapsbilde Region sør Prosjektavdelingen 18.12.2014 E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Landskapsbilde Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikke-prissatte konsekvenser Forord Statens vegvesen planlegger ny veg

Detaljer

Temarapport Naturmiljø og naturmangfold

Temarapport Naturmiljø og naturmangfold Region sør Prosjektavdelingen 18.12.2014 E39 VollebergDøle bru Temarapport Naturmiljø og naturmangfold Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikkeprissatte konsekvenser Forord Statens vegvesen planlegger

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Jord og skogbruk 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Jord og skogbruk Utarbeidet Siri Bø Timestad

Detaljer

RAPPORT. OPPDRAGSNAVN Oppdragsnr:5014230 Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG

RAPPORT. OPPDRAGSNAVN Oppdragsnr:5014230 Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING

Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Beregnet til Koren Sprengningsservice AS Dokument type Konsekvensutredning Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Dato 2015/07/0910

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Temarapport Lokal og regional utvikling

Temarapport Lokal og regional utvikling Region sør Prosjektavdelingen 18.12.2014 E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Lokal og regional utvikling Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) Forord Statens vegvesen planlegger ny veg på strekningen E

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

E18 Akershus grense - Vinterbro

E18 Akershus grense - Vinterbro E18 Akershus grense - Vinterbro Offentlig høring av kommundelplan med konsenvensutredning 19.Mars 2012 Agenda Hensikten med møtet Gjennomgang av KU Fokus vannmiljø Tiltakshavers anbefaling Grunneiernes

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

Tilrådning i innsigelsessak til kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringvei, Kristiansand og Songdalen kommuner

Tilrådning i innsigelsessak til kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringvei, Kristiansand og Songdalen kommuner Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 18.01.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11572 Tilrådning i innsigelsessak til kommunedelplan for E18/E39

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Konsekvensutredning tverrforbindelse, Jæren - E39

Konsekvensutredning tverrforbindelse, Jæren - E39 Ecofact rapport 95 Konsekvensutredning tverrforbindelse, Jæren - E39 Ole Kristian Larsen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-093-2 Konsekvensutredning tverrforbindelse, Jæren - E39 Ecofact

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 1 Effektiv KU-metode Lars Syrstad, Rambøll Norge AS HVA BETYR ORDET KONSEKVENS?? 2 Følge Resultat Virkning Tap/skade EFFEKTIV KONSEKVENSUTREDNING 3 Hva er planen - er det krav til KU? Hva er metode? Standard

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll. 13.30 Eksempel Landskap, Kirsti Vindedal, Riksantikvaren

10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll. 13.30 Eksempel Landskap, Kirsti Vindedal, Riksantikvaren 10.10 Regelverk KU, Jørgen Brun, MD 2 10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll 11.30 Kaffepause 12.00 Kunnskapsinnhenting datagrunnlag, Marie Aaberge, Rambøll Norge AS 12.30 Lunsj 13.30 Eksempel

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for jordbruk og skogbruk

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for jordbruk og skogbruk Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for jordbruk og skogbruk RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 250131-2 250131 07.07.2008 Kunde: Vestby kommune Sole skog

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

HØRINGSUTGAVE KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING. Foto: Sweco. E39 Volleberg-Døle bru Søgne kommune og Mandal kommune HOVEDRAPPORT

HØRINGSUTGAVE KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING. Foto: Sweco. E39 Volleberg-Døle bru Søgne kommune og Mandal kommune HOVEDRAPPORT HØRINGSUTGAVE Foto: Sweco KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING E39 Volleberg-Døle bru Søgne kommune og Mandal kommune HOVEDRAPPORT Region sør Kristiansand kontorsted 18.12.2014 Forord Denne rapporten

Detaljer

Utredning av konsekvenser for landbruket

Utredning av konsekvenser for landbruket Utredning av konsekvenser for landbruket Møte 20. mars 2013 1 Planprogrammets krav, dokumentasjon Tilstandskartlegging: For berørte driftsenheter: Områder med direkte og indirekte arealinngrep, fordelt

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Utkast til Planprogram

Utkast til Planprogram Utkast til Områdereguleringsplan Slettemoen Krødsherad kommune 13.8.2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Områdereguleringsplan nytt nærings og masseuttaksområde Slettemoen... 3 1.2 Planområdet...

Detaljer

JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS

JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grunnforhold og grunnvann Dato 2014-03-07 Revidert 2014-04-25 Revidert 2014-04-30 Revidert 2014-05-27 JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Region nord Vegavdeling Finnmark Plan og forvaltning Dato:17. september 2012 E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Alle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Barlindhaug Eiendom AS

Barlindhaug Eiendom AS Barlindhaug Eiendom AS Plan med konsekvensutredning for næringsområde ved Leirbakken, Tromsø kommune Deltema Landbruk Tromsø 07.10.2009 2 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Tittel: Plan med konsekvensutredning

Detaljer

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM Oppdragsgiver Oppdragsgiver Narvik Narvik VAR VAR Planfase Planprogram til vedtak Planprogram til vedtak Dato Dato 2014-06-04 2014-05-09 DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM NARVIK KOMMUNE S

Detaljer

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Rullering IKAP Massedeponi Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Kommuner i Trondheimsregionen Mål utvikling Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.08.2012 12/114

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.08.2012 12/114 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.08.2012 12/114 Arkivsaksnr: 2011/2354 Klassering: L12 Saksbehandler: Egil Stensheim REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR FV. 285, GANG-/SYKKELVEG

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

E6 Brattåsen Lien Grane kommune

E6 Brattåsen Lien Grane kommune E6 Brattåsen Lien Grane kommune Konsekvensutredning tema: naturressurser Februar 2010 . Forside: Hest på beite på Nedre Svenningdal Kartgrunnlag: Statens vegvesen og Statens kartverk Foto: Multiconsult

Detaljer

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt: Dokument fra Skog og landskap 03/2009 KARTOGRAFI FOR AR5 Knut Bjørkelo, Astrid Bjørnerød, Anne Nilsen Omslagsfoto: Temakart basert på AR5-egenskaper Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431

Detaljer

JORD- OG SKOGBRUKSRESSURSER JAKT, FISKE OG ANNEN UTMARKSNÆRING REINDRIFT

JORD- OG SKOGBRUKSRESSURSER JAKT, FISKE OG ANNEN UTMARKSNÆRING REINDRIFT E8 Tindtunnelen - Tromsø kommune KONSEKVENSUTREDNING JORD- OG SKOGBRUKSRESSURSER JAKT, FISKE OG ANNEN UTMARKSNÆRING REINDRIFT FORORD som er et aksjeselskap, har startet planlegging av en bomvegtunnel

Detaljer

Vedlegg til kommuneplan for Stjørdal kommune. 15.04.11. Samfunnssikkerhet, en risikovurdering for utbyggingsområder og tiltak

Vedlegg til kommuneplan for Stjørdal kommune. 15.04.11. Samfunnssikkerhet, en risikovurdering for utbyggingsområder og tiltak Vedlegg til kommuneplan for Stjørdal kommune. 15.04.11 Samfunnssikkerhet, en risikovurdering for utbyggingsområder og tiltak For hver av de aktuelle nye utbyggingsområdene er det for temaet samfunnssikkerhet

Detaljer

KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN

KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN Harakollen Boligutvikling As vil på veien av grunneier Nils Petter Hobbelstad og Per Hobbelstad komme med innspill i forbindelse med rullering av kommuneplan

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Kommunedelplan og konsekvensutredning for E18 Elvestad Vinterbro

Kommunedelplan og konsekvensutredning for E18 Elvestad Vinterbro Rambøll Norge AS Statens vegvesen Kommunedelplan og konsekvensutredning for E18 Elvestad Vinterbro 2005-10-14 Forord Statens vegvesen planlegger og utreder ny E18 på strekningen Østfold grense til Vinterbro

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

SFE Produksjon AS. Bredvatn kraftverk. Fagrapport landbruk og naturressurser. Konsekvensutredning. 2013-05-23 Oppdragsnr.

SFE Produksjon AS. Bredvatn kraftverk. Fagrapport landbruk og naturressurser. Konsekvensutredning. 2013-05-23 Oppdragsnr. SFE Produksjon AS Bredvatn kraftverk Fagrapport landbruk og naturressurser Konsekvensutredning 213-5-23 Oppdragsnr. : 512184 Oppdragsnr.: 512184 Rev. 2 Dato: 23.5.213 Beskrivelse Fagutredning landbruk

Detaljer

Nytt sykehus i Nedre Buskerud

Nytt sykehus i Nedre Buskerud Nytt sykehus i Nedre Buskerud En forberedende arealstudie for en mulig fremtidig fylkessykehusplassering på Ytterkollen i Nedre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Virksomhet Samfunnsutvikling Geodataavdelingen

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen»

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen» DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Gustav Sverdrup- Thygeson, Merete Agnes Kuhle- Hansen, Hege Sverdrup- Thygeson og Ulrik Sverdrup- Thygeson Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag ved KU av grus- og pukkforekomster, deponi

Kunnskapsgrunnlag ved KU av grus- og pukkforekomster, deponi Arealforvaltning Saksbehandler Camilla Stenstad Telefon 72858173 Dato 09.07.2015 Saksnr. 13/866-59 Kunnskapsgrunnlag ved KU av grus- og pukkforekomster, deponi Alle områder i planen er vurdert faglig og

Detaljer

Reguleringsplan Teveldalsflata hyttefelt Utredning vedrørende jordvern, landbruk og landskap

Reguleringsplan Teveldalsflata hyttefelt Utredning vedrørende jordvern, landbruk og landskap Meråker kommune Sektor kommunal utvikling Notat Sak nr: Dato: 2011/766-11 31.01.2013 Reguleringsplan Teveldalsflata hyttefelt Utredning vedrørende jordvern, landbruk og landskap Det vises til planforslag

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3 Alternativ 2.1, E18 i dagen mellom Slependen og Høn Vei i dagen gir lavere samlet kostnadsnivå for investering og drift enn tunneler, og er mer robust i forhold til uforutsette hendelser. God trafikal

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

6 Vurdering av omfang og konsekvenser

6 Vurdering av omfang og konsekvenser Vurdering av omfang og konsekvenser 6 Vurdering av omfang og konsekvenser 6.1 Generelt 6.1.1 Samlet arealtap Arealforbruk fordelt på hvilke type arealer som går tapt er beregnet for to- og firefelts veg

Detaljer

Killi Eiendom Harstad AS. Planprogram Åsegarden. Utgave: 1 Dato: 2014-03-18

Killi Eiendom Harstad AS. Planprogram Åsegarden. Utgave: 1 Dato: 2014-03-18 Killi Eiendom Harstad AS Planprogram Åsegarden Utgave: 1 Dato: 2014-03-18 Planprogram Åsegarden 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Killi Eiendom Harstad AS Rapporttittel: Planprogram Åsegarden Utgave/dato:

Detaljer