Melhus kommune. Lokal energiutredning 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Melhus kommune. Lokal energiutredning 2013"

Transkript

1 Melhus kommune Lokal energiutredning 2013

2 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR SAMARBEID MED KOMMUNEN FORMELL PROSESS GENERELT OM INNHOLDET FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM KORT OM MELHUS KOMMUNE NÆRINGSVIRKSOMHET MILJØ I MELHUS KOMMUNE - KLIMAGASSUTSLIPP ENERGIPRODUKSJON ENERGITRANSPORT DET ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMET I MELHUS KOMMUNE Distribusjonsnettet Regionalnettet ENERGIBRUK ELEKTRISITETSFORBRUK FORBRUK ANDRE ENERGIBÆRERE FORBRUK I ALT ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG ENERGITEKNOLOGIER ENERGIRESSURSER BIOENERGI SMÅ KRAFTVERK VINDKRAFT KILDER FOR VARMEPUMPER Sjøvann Berggrunn Grunnvann Jordvarme Luft Avløpsvann ANDRE ENERGIRESSURSER ENØK Solenergi Naturgass Spillvarme ENERGISYSTEMET I MELHUS FRAM MOT MELHUS KOMMUNE Målsettinger

3 Befolkningsvekst og utbygginger FORVENTET UTVIKLING I ENERGIETTERSPØRSELEN Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år OMRÅDER FOR ALTERNATIVE VARMELØSNINGER EPILOG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING I MELHUS LOKALE ENERGIRESSURSER VS. FORBRUKSØKNING KILDEHENVISNINGER

4 Forord I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Etter denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning forelå pr Lokal energiutredning (LEU) skal etter 2007 oppdateres hvert andre år. 1 januar 2013 trådte ny forskrift om energiutredninger i kraft, og denne erstatter tidligere forskrifter. Arbeidet med lokale energiutredninger videreføres imidlertid som tidligere. Denne versjonen av LEU er omarbeidet og en del forenklet sammenlignet med tidligere versjoner. Alle kommuner har utarbeidet en "Lokal klima- og energiplan", og er pålagt å drive kommunal klima- og energiplanlegging. Kommunal klima- og energiplan er et viktig kommunalt styringsverktøy, og det er dette dokumentet som vil beskrive konkrete mål og tiltak innenfor disse temaområdene. Lokal energiutredning vil være et grunnlagsdokument for kommunale klima- og energiplaner. Dette er en oppdatering av tidligere energiutredninger. Det betyr at en vil finne opplysninger i tidligere utredninger som nødvendigvis ikke er med i denne utredningen. En oppdatering vil i hovedsak ta for seg de endringer som er skjedd siden siste oppdatering. I denne utgaven av LEU er det i første rekke vektlagt å finne en god prognose for framtidig stasjonært energiforbruk i kommunen. 4

5 1. Generell beskrivelse av utredningsprosessen En "grønn" satsing på energisiden i Norge innebærer i første rekke: 1. 3 TWh vindkraft innen 2020 (nasjonalt mål) TWh økt utbygging av bioenergi innen 2020 (nasjonalt mål) 3. Bevisst satsing på hydro småkraft. Småkraftforeningen har som mål 10 TWh med ny småkraft innen Bevisst satsing på ENØK. Potensialet her er usikkert, det er antydet inntil 25 TWh Samlet vil dette kunne bedre den nasjonale energibalansen med i overkant av 50 TWh. Forskriften om energiutredninger er et av de politiske virkemidlene for å oppnå de overordnede målsetninger for energipolitikken i Norge. Energiutredningene skal dessuten bidra til å bedre samarbeidet mellom kommune og nettselskap. Fra 1 januar 2012 innfører Norge Grønne elsertifikater. Dette er et markedsbasert virkemiddel som har til hensikt å stimulere til økte investeringer i ny fornybar kraftkapasitet. I et system med pliktige grønne sertifikater, fastsetter myndighetene hvor mye ny kapasitet som skal bygges ut over en bestemt periode, og pålegger strømkundene å kjøpe en tilsvarende mengde grønne sertifikater. Produsenter av fornybar energi får tildelt grønne sertifikater for den mengden (godkjent) fornybar elektrisitet de produserer, for eksempel ett sertifikat per MWh. Strømleverandørene kjøper den fastsatte andelen sertifikater og selger disse videre til forbrukeren. På denne måten har produsenten inntekt fra den vanlige strømprisen pluss forbrukerens avgift til grønne sertifikater. Energiprodusentene vil motta sertifikater i et bestemt antall år, for eksempel 15 år som i Sverige. Markedet avgjør prisen på elsertifikatene. Dersom det produseres mye fornybar kraft vil prisen bli lav, men dersom det bygges ut for lite kapasitet i forhold til de politiske målsettingene, vil etterspørselen etter grønne sertifikat bli større enn tilbudet. Det vil medføre økt pris og dermed gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar elektrisitetsproduksjon Aktører, roller og ansvar Det er områdekonsesjonær med ansvar for den alminnelige elektrisitetsdistribusjon i en kommune som er pålagt å utarbeide lokal energiutredning. TrønderEnergi Nett har ansvar for å utarbeide lokale energiutredninger i 13 kommuner i Sør-Trøndelag. Disse er Tydal, Malvik, Osen, Roan, Åfjord, Frøya, Hitra, Agdenes, Skaun, Melhus, Meldal, Klæbu og Trondheim. De lokale energiutredningene er lagt ut på TrønderEnergis hjemmeside: 5

6 1.2. Samarbeid med kommunen Det er viktig at kommunen blir involvert i arbeidet. Kommunale planer er selvsagt et sentralt kildedokument i denne sammenheng. Reguleringsplaner og eventuelle kommunedelplaner kan inneholde konkrete opplysninger av betydelig nytte i energiutredningsarbeidet. Kommunen er en betydelig byggeier og -forvalter. Opplysninger om energibruk i kommunens egne bygg både når det gjelder forbruk, energibærere, planer for rehabilitering og utbygging osv. blir derfor viktig input til energiutredningen. For netteier er det av stor betydning å få tidlig informasjon om planlagte utbygginger, slik at eventuelle nødvendige forsterkinger av nettet kan planlegges i en tidlig fase. I et mer helhetlig perspektiv, vil en vurdering av energiløsninger i forkant av en utbygging, bety at det er større sjanse for at utbyggere velger den mest optimale løsningen Formell prosess Plikten til å utarbeide lokale energiutredninger gjelder kommunevise utredninger, og konsesjonær med konsesjon som dekker flere kommuner må dermed utarbeide flere utredninger. Offentliggjøring av den lokale energiutredningen er ivaretatt ved å legge den ut på TrønderEnergis websider på Internett (www.tronderenergi.no). Hver områdekonsesjonær skal oversende den lokale energiutredningen til den som er utpekt som ansvarlig for den regionale kraftsystemutredningen for området. I Sør-Trøndelag er det TrønderEnergi Nett som er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonæren er pålagt å gjennomføre et energiutredningsmøte i kommunen. Hensikten med møtene er å få i gang dialogen om videre utbygging av energiløsninger lokalt. Utredningsansvarlig: Tibor Szabo, TrønderEnergi Nett AS Tlf.: E-post: 1.4. Generelt om innholdet Hovedinnholdet i energiutredningen er en beskrivelse av eksisterende energisystem, både produksjon, transport og forbruk, videre en beskrivelse av tilgjengelige lokale energiressurser og til slutt en beskrivelse av energisystemet framover i et 10-årsperspektiv. I tillegg er det tatt med et eksempel i praksis på hva som er mulig å oppnå, selv for en liten kommune, med en bevisst og målrettet holdning til klima- og energiarbeid. Innhenting av data utgjør en sentral del av arbeidet med lokale energiutredninger. I størst mulig grad er det her benyttet offentlig tilgjengelig statistikk. 6

7 1.5. Forutsetninger for utredningsarbeidet Fra 2012 sluttet SSB å publisere statistikk for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Dette fordi man vurderte kvaliteten på det statistiske grunnlagsmaterialet fra kommunene som for upresist. En var redd for at statistikken vil bli brukt til «å måle» parametre den ikke er egnet for å måle. Et viktig prinsipp er at jo mere statistikken kan påvirke viktige beslutninger for brukerne, jo viktigere er det at statistikken er presis. Likeledes er det viktig med god statistikk når den skal brukes til å analysere måloppnåelse. Den kommunale energistatistikken består av underlag som er hentet inn på makronivå, og deretter brutt ned til kommunalt nivå. Dette fører til at mange av endringene som fanges opp i nasjonal- eller fylkesstatistikk vil fordele seg på kommuner til dels uavhengig av i hvilke kommuner det faktisk har skjedd endringer. Med bakgrunn i dette og flere andre forhold har derfor SSB vurdert det som hensiktsmessig at kommunefordelte tall ikke publiseres som en offentlig statistikk. SSB er i dialog med Miljøverndepartementet, Klif og NVE om hvordan en bør rapportere regionale energi- og utslippstall. De siste publiserte verdier for energibruk på kommunalt nivå er fra Når det gjelder rapportering av salg/forbruk av elektrisitet og fjernvarme er det de enkelte energiselskap som rapporterer direkte til NVE. De siste årene har dette blitt en kommunefordelt rapportering. Det har ført til at kvaliteten på kommunale forbrukstall for disse energibærerne anses som gode. I arbeidet med LEU vil vi inntil SSB igjen publiserer kommunefordelte tall for den totale energibruken ta utgangspunkt i endringene i forbrukstallene for elektrisitet. Dette vil ikke gi et helt korrekt bilde av energibruken i kommunen, men vil likevel være en indikator på endringer i energibruken som finner sted på kommunalt nivå. 7

8 2. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Energibruk og energiressurser i et område er avhengig av geografi, klima, befolkning og næringsstruktur. Beskrivelsen av Melhus kommune danner derfor basisgrunnlaget for energiutredningen Kort om Melhus kommune Melhus kommune ligger sør for Trondheim i Sør-Trøndelag fylke, med landgrenser mot Trondheim, Klæbu, Selbu, Midtre Gauldal, Meldal, Orkdal og Skaun kommuner. Helt i nord, ved Øysand, er kommunen i kontakt med sjø (Gaulosen), j.fr. figur Elva Gaula renner gjennom Melhus og har utløp i Gaulosen. Gaula har formet landskapet og dannet grunnlaget for bosetning i kommunen. Avsetninger fra elva har gitt gode landbruksområder, og elva er en av de beste fiskeelvene i regionen. Vassdraget er vernet. Store deler av kommunen er dekket av skog, men Melhus er også en viktig landbrukskommune. Det finnes flere større ferskvann i kommunen, og lengst mot øst er det fjellområder. Figur 2.1 Kart over Sør-Trøndelag. (Kilde: Norge.no) 8

9 Kart over Melhus er vist i Figur 2.2. Figur 2.2 Kart over Melhus kommune. (Kilde: Melhus kommune) Kommunesenteret er Melhus, i tillegg kommer tettstedet Lundamo samt grendene Kvål, Ler, Hovin, Korsvegen og Gåsbakken. Mesteparten av bosettingen i Melhus kommune er samlet i og rundt Gauldalen. I tillegg er det to grender vest for Gauldalen: Korsvegen og Gåsbakken. Innbyggertallet pr april 2013 var Figur 2.3 viser befolkningsutviklingen i kommunen i perioden Det framgår av figuren at denne har vært positiv, med en økning på 16 %. Dette bryter med trend i flere av de 13 kommunene der TrønderEnergi Nett har områdekonsesjon. 9

10 Figur Befolkningsendring i perioden [3] Figur Forventet befolkningsendring i perioden [3] Figur viser forventet befolkningsvekst/reduksjon i perioden Det forventes økt antall innbyggere i Melhus kommune. 10

11 2.2. Næringsvirksomhet Statistisk sentralbyrå har endret sin presentasjon av sysselsatte etter næring, og vi har ikke nyere tall en Det er liten grunn til å anta at fordelingen har forandret seg vesentlig de siste tre år. Figur 2.4 viser at 24 % av de sysselsatte har sitt arbeid innen helse- og sosialtjenester og ca 15 % innen undervisning (2010) [3]. Figur 2.4 Oversikt over sysselsatte innen kommunen (Kilde: SSB) Figur 2.4.a Oversikt over sysselsatte innen kommunen, fordelt på yrker (Kilde: SSB) Som vist i figur 2.4.a er det flest sysselsatte innen salgs- og serviceyrker. 11

12 2.3. Miljø i Melhus kommune - klimagassutslipp Melhus kommune ferdigstilt i 2009 en energi- og klimaplan, med bl.a. følgende delmål: 1. Minst 10 % reduksjon i utslipp fra trafikk, dvs ca 5000 tonn CO2 ekvivalenter 2. Prosentvis bruk av elektrisk energi i forhold til total energibruk, skal reduseres med 3%, dvs at ca 4 GWh må kompenseres for gjennom økt bruk av nye fornybare energikilder. 3. Bruk av olje som energikilde i egne bygg skal minimeres, og etter hvert erstattes av nye fornybare energikilder. 4. Minst 10 % reduksjon i utslipp av klimagasser relatert til primærnæring. 5. Redusere stasjonært energibruk til husholdning med 10% (referanseår 2006), 6. Minst 15 % reduksjon i stasjonært energibruk i egne bygg (utgangspunkt forbruk 2007), dvs minimum ca 1,7 GWh. 7. Minst 10 % økning i energifleksibelt areal (vannbåren varme) i kommunens egen bygningsmasse, dvs ca 7000 m². 8. Bedre forståelse hos ansatte/elever vedrørende forbruk og klima, endring av atferd. For å lese mer om Melhus kommune sin energi- og klimaplan se 12

13 3. Energiproduksjon Det finnes pr. i dag følgende produksjonsanlegg for energi i kommunen, j.fr. tabell 3.1. Tabell 3.1 Kraftproduksjonsanlegg (vannkraftverk) i kommunen. (Kilde: Trønder Energi) Kraftstasjon Eier Midlere produksjon [GWh/år] Installert ytelse [MW] Håen TE Kraft Sama TE Kraft 24 7,5 Sokna TE Kraft Sagbergfossen 1) Salvesen & Thams 4,0 1,2 Samlet: ,7 1) Det er søkt konsesjon for å oppgradere Sagbergfossen kraftverk, j.fr. Vigda kraftverk i tabell 7.3 Totalt er det i drift fire vannkraftverk i kommunen, med en samlet midlere årsproduksjon på 317 GWh. Tabell 3.1 og figur 3.1 viser midlere årsproduksjon av elektrisitet fordelt på energikilde og kommune (produsert i 2012). GWh Vannkraft Vindkraft Småkraftverk Bjugn ,3 Ørland Hemne ,7 Snillfjord 11 31,3 Frøya Hitra 138 O,04 Osen 1,9 Roan 12, ,4 Åfjord 50 24,5 Holtålen 14 9 Midtre Gauldal 0,4 Klæbu 210 4,9 Malvik Oppdal 8,1 Rennebu ,7 Rissa 52 13,6 Røros 80 7,6 Tydal ,3 Trondheim 800 Agdenes Skaun 4,7 Melhus 317 Meldal 13 Selbu ,2 Orkdal 441,5 10,4 Sør-Trøndelag Figur 3.1 Elektrisitetsproduksjon fordelt på kommune og kilde 13

14 4. Energitransport Energi kan transporteres gjennom ledningsbundet og ikke-ledningsbundet distribusjonssystem. Ikke-ledningsbundet transport er frakt av energi via etablert infrastruktur som vei og jernbane. Ledningsbundet distribusjonssystem er system som er bygget for å distribuere energi. Eksempel er elektrisitetsnett, fjernvarmenett og gassrørledninger. Ledningsbundene distribusjonssystemer har høye investeringskostnader. Utbygging av ledningsbundne system setter derfor krav om langsiktige og stabile energileveranser. Det eneste ledningsbundne energisystem i kommunen er elektrisitetsnettet. Dette eies og drives av TrønderEnergi Nett AS. Oppbyggingen av det elektriske kraftsystemet er vist skjematisk i Figur 4.1. I lokal energiutredning er det distribusjonsnettet som blir beskrevet. I tillegg vil også de deler av regionalnettet som har betydning for kommunen bli omtalt. Figur 4.1 Skisse av det elektriske kraftsystemet i Norge fra kraftproduksjon til forbruker. (Kilde: NVE) 4.1. Det elektriske kraftsystemet i Melhus kommune Distribusjonsnettet Distribusjonsnettet i kommunen forsynes fra Buvika og Sagberget transformatorstasjoner som begge ligger i Skaun kommune samt fra Gimse og Lundamo transformatorstasjon i Melhus kommune. Tabell 4.1 gir en oversikt over sentrale nettdata. 14

15 Tabell 4.1 Oppsummering av de viktigste nettdataene i distribusjonsnettet Luftledning [km] Nettdata Kabel Nettstasjoner [km] [Antall] Energiforbruk 2010 [MWh] Forbruksdata Maksimallast [MW] Ikke levert energi 2010 [kwh] Osen , Roan , Åfjord , Frøya , Hitra , Agdenes , Skaun , Melhus , Meldal , Trondheim Klæbu , Figur 4.1 Alder på nettkomponenter i distribusjonsnettet i Melhus (. (Kilde: TrønderEnergi Nett). 15

16 TrønderEnergi Nett har gjennomført beregninger for å kartlegge forsyningskvaliteten (her med vekt på spenningskvalitet) i eget distribusjonsnett. I Melhusnettet er spenningskvaliteten tilfredsstillende i alle områder unntatt Gåsbakken/Korsvegen. Det er god kapasitet i hele nettet som forsynes fra Gimse transformatorstasjon, dvs. Melhus sentrum og nordre deler av kommunen. Mot Øysand-området, som forsynes fra Buvika transformatorstasjon er det noe mer begrensninger i ledig kapasitet. Kvål-området forsynes fra Sagberget transformatorstasjon, og i denne nettdelen er det også god kapasitet. I disse områdene ligger det dermed godt til rette for nyetableringer (industri, service, mv.). I hele nettet som forsynes fra Lundamo transformatorstasjon, dvs. områdene Lundamo, Flå, Hovin og Gåsbakken/Korsvegen, er det begrenset/svært begrenset ledig kapasitet for nyetableringer. Derfor må det her påregnes forsterkningstiltak i nettet før eventuelle større etableringer kan realiseres. Omfanget av slike nett forsterkninger kan vise seg å bli omfattende (og kostbare). TrønderEnergi Nett arbeider for tiden med å se på nettstrukturen i sentrumsområdene (kabelnettet), og det arbeides med planer for å styrke forsyningen i søndre og vestre deler av distribusjonsnettet (først og fremst mot Gåsbakken/Korsvegen). 16

17 Regionalnettet Etter pålegg fra NVE er det utarbeidet Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag Denne beskriver forholdene i det elektriske nettet i fylket på regionalnettsnivå. TrønderEnergi Nett har for tiden en konsesjonssøknad under behandling for ny regionalnettsforbindelse fra Klæbu transformatorstasjon og inn til Gimse transformatorstasjon. Primærhensikten med forbindelsen er å styrke forsyningssikkerhet i denne delen av nettet. Tabell 4.2 gir en oversikt over ledig nettkapasitet i eksisterende regionalnett med tanke på utbygging av ny produksjon. Tabell 4.2 Ledig nettkapasitet for ny produksjon i eksisterende regionalnettet Kommune Transformatorstasjon Mulig produksjon [MW] Fullastet ledning Ledig kapasitet bak transformator [MVA] Frøya Vikstrøm 14,0 Snillfjord Fillan 43,0 Hitra Fillan 14,0 Snillfjord Fillan 26,0 Agdenes Agdenes 68,0 Orkdal - Snillfjord 12,5 Åfjord Hubakken 0 1 Straum - Bratli - Osen Straum 0 2 Straum - Bratli - Roan Meldal Meldal 43,0 Svorkmo - Orkdal 18,0 Løkken 50,0 Svorkmo - Orkdal 13,0 Skaun Buvika 48,5 Sagberget - Buvika 22,0 Sagberget 64,0 132/66 kv transf. I Orkdal 20,0 Melhus Gimse 68,0 Sagberget - Gimse 36,0 Lundamo 36,0 Sagberget - Sokna 22,0 Tabellen viser at det p.t. ikke er ledig nettkapasitet for etablering av ny produksjon i Osen, Roan og Åfjord, mens det er begrenset kapasitet på Frøya og Hitra. Når det gjelder kommunene Agdenes, Meldal, Skaun og Melhus er det en betydelig ledig nettkapasitet, og det ligger derfor godt til rette for å kunne bygge ut ny produksjon her. Det må imidlertid understrekes at distribusjonsnettet som regel har klare begrensninger når det gjelder ledig kapasitet, slik at en tilknytning av ny produksjon på dette nettnivået kan initiere behov for omfattende og kostbare nettforsterkninger. 1 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon. 2 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon 17

18 5. Energibruk I det følgende er energibruken i Melhus kommune fordelt på ulike energibærere og forbrukskategorier presentert. Data for energibruken i kommunen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og TrønderEnergi Nett. Samlet energiforbruk i Melhus kommune er angitt i to underkategorier. Forbruk elektrisitet og forbruk andre energibærere Elektrisitetsforbruk Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Figur 5.1 viser utviklingen i elektrisitetsforbruket etter forbrukskategorier i Melhus kommune for perioden Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Figur 5.1 Historisk utvikling av ikke-temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Melhus Kommune (Kilde: NVE) Kategoriene husholdninger/fritidshus og tjenesteyting har de største andelene av det samlede elektrisitetsforbruket. Dette illustreres for år 2012 i figur 5.2. Melhus er ikke noen utpreget hyttekommune, forbruk fritidsboliger utgjorde bare 1,3 % av samlet forbruk innenfor forbrukskategorien husholdninger/fritidshus. Totalforbruket har økt jevnt i senere år, med en forbruksøkning på 31,7 % fra 2003 til Størst forbruk var i 2012 med 188 GWh. Det bemerkes at temperaturene varierer noe fra år til år (se figur 5.3), og noe av den tilsynelatende sterke forbruksøkning skyldes at forbruket ikke er korrigert til normalår og dermed ikke tar hensyn til variasjoner i utetemperatur. Som figuren viser var året 2010 vesentlig kaldere enn de andre, noe som vil gi et høyere energiforbruk. 18

19 Figur 5.2 Forbrukskategorienes andel av totalforbruket i 2012 Figur 5.3 Årsmiddeltemperatur i Trøndelag 5.2. Forbruk andre energibærere Figur 5.4 viser utviklingen i det stasjonære forbruket av andre energibærere enn elektrisitet i Melhus kommune. Det er også her foretatt en inndeling i forbrukskategorier, og i tillegg vises totalforbruket. Husholdninger/fritidsboliger er den forbrukskategorien som har desidert størst forbruk også når det gjelder andre energibærere enn elektrisitet, og her brukes selvsagt mye biobrensel. Størst forbruk i senere år var i 2009 med 56,3 GWh. Forbruket av andre energibærere utgjør rundt regnet ⅓ av det totale energiforbruket (elektrisitet medregnet). 19

20 Figur 5.4 Utviklingen i stasjonært forbruk [GWh] utenom elektrisitet i Melhus (Kilde: SSB) 20

21 5.3. Forbruk i alt Samlet energiforbruk i Melhus er vist i figur 5.5. Figur 5.5 Totalt energiforbruk i Melhus i perioden Som nevnt tidligere publiserer ikke SSB statistikk for andre energibærere enn elektrisitet etter 2009 (se kapittel 1.5). For å illustrere sammenhengen mellom elektrisitetsforbruk og øvrige energibærere, har vi satt sammen figur 5.5. Det er liten grunn til å anta at forbruk av øvrige energibærere har gått vesentlig ned etter I perioden har samlet energiforbruk ligget på GWh. De stiplede linjene er beregnet forbruk av andre energibærere med bakgrunn i elektrisitetsforbruk samme år og dennes andel av totalt energiforbruk tidligere år. Forbruket av elektrisitet har i snitt utgjort 76 % av totalforbruket. 21

22 5.4. Energiforbruk i kommunale bygg Kommunen er en stor byggeier i Melhus, og i tillegg har kommunen en del anlegg som for eksempel veilys, pumpestasjoner m.m. Melhus kommune sitt forbruk på egne bygg utgjør ca 8,5 % av alt stasjonært forbruk i kommunen. Melhus kommune har ca 41 bygg, med et areal til sammen på ca m2. Dette er skolene, barnehagene, helsebygg og rådhus. Til sammen hadde byggene et forbruk på ca 17,5 GWh i 2007, fordelt som vist i figur 5.6. I tillegg kommer forbruk til anlegg. Figur 5.6: Fordeling av forbruk i kommunale bygg (2007) Figur 5.6 viser at det er i hovedsak skoler og omsorg- og helsesektoren som står for den største andelen av energibruk i kommunale bygg, med til sammen 63 % i I samarbeid med kommunen har vi satt opp en oversikt over stasjonært forbruk i kommunale bygg og anlegg. Kommunen har registrert forbruk ved egne bygg i 2004 til Figur 5.7 viser endringer i forbruket i den aktuelle perioden. Figur 5.7: Endring i forbruk i perioden

23 Vi har også satt opp en sammenligning av forbruk i kommunale bygg i ulike kommuner som vist i figur 5.8. Som vi ser har Melhus kommune et relativt høyt forbruk innen barnehager, men lavt ellers. Figur 5.8: Temperaturkorrigert forbruk pr kvadratmeter i kommunale bygg (gj.snitt siste 3 år) De siste tre år har KS og Enova tatt til orde for å få til energireduksjon i kommunale bygg ved hjelp av EPC (Energy Performance Contracting). Dette innebærer at kommunen utlyser en tilbudskonkurranse og finner en tredje part (en energi entreprenør) som garanterer både kostnader og besparelser ved gjennomføring av energisparetiltak i kommunens bygg. KS har utarbeidet malverktøy og kontrakter kommunene kan bruke, og Enova har holdt informasjonskurs i hele Norge. Frem til sommeren av 2013 har det blitt inngått 39 slike kontrakter i Norske kommuner (ca 1,5 mill m2 bygg), og de garanterte energireduksjoner er i gjennomsnitt 29,6 %. Om resultatene ble overført til Melhus kommune sine bygninger ville garantert energireduksjon vært ca 4,5 GWh (ca kr pr år), og forventet Enovastøtte ville vært ca kr. Melhus kommune har satt i gang EPC prosjekt, og er i ferd med å kartlegge tiltak i bygningsmassen. 23

24 6. Energiteknologier Energiteknologier har vært gjennomgått relativt grundig i tidligere versjoner av lokal energiutredning, og dette vil ikke bli gjentatt her. I stedet henvises til en meget bra Web-side som Enova, NVE, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge står bak. Denne heter Fornybar.no, og hjemmesidens adresse er Web-sidene er en informasjonsressurs for fremtidens energisystemer, der teknologier som solenergi, bioenergi, vindenergi, vannkraft, energi fra havet, geotermisk energi samt andre typer teknologi presenteres på en oversiktlig og grei måte. 7. Energiressurser I dette kapittelet gis det en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen. Økt bruk av lokale og diversifiserte energikilder vil få stor betydning i framtiden. Kommunene bør allerede nå begynne å rette sterkere fokus på lokal energibalanse (dvs. at det lokalt helst skal produseres like mye energi som det forbrukes). Det er ikke lengre et alternativ helt og holdent å overlate ansvaret for lokal energibalanse til regionale og/eller sentrale energiaktører. I denne sammenheng er det nok å nevne den økende motstand slike aktører møter når det skal bygges ut større, nye produksjons- og/eller overføringsanlegg. Behovet for bl.a. nettutbygginger vil bli redusert dersom energi ikke må transporteres over lengre avstander, men i stedet blir produsert lokalt. Melhus kommune har et annet utgangspunkt enn mange andre kommuner, siden mann allerede i dag har en positiv energibalanse. Likevel er det fortsatt uutnyttede lokale energiressurser, og de mest aktuelle energikilder som kan utnyttes til lokal energiproduksjon er: Bioenergi Vindkraft Varmepumper 7.1. Bioenergi Bioenergi er energi bundet i biomasse. Biomassen omdannes til energi ved forbrenning, og denne prosessen er CO 2 -nøytralt. Dette vil si at det ved forbrenning av biomasse ikke slippes ut mer CO 2 enn det som bindes i skogen. Bioenergi er derfor en viktig energikilde for å nå Norges målsetninger om å redusere utslipp av klimagasser. Når det gjelder husdyrgjødsel, kan det produseres biogass av dette. Gassen består av % metan, som også er hovedbestanddelen i naturgass. Biogass vil derfor kunne nyttes til samme formål som naturgass. Siden biogass også dannes naturlig fra husdyrgjødsel under anaerobe forhold (altså uten tilførsel av oksygen), vil man med innfanging og anvendelse av biogassen oppnå en viktig miljøgevinst. For å beregne bioenergipotensialet for kommunen er det sett på følgende mulige energiressurser: Restavfall (Volumdata fra SSB) Halm (Volumdata fra Jordbrukstelling 2010, Sør-Trøndelag, SSB.) Hogstavfall (Volumdata fra Virkestatistikk SKOG-DATA AS.) 24

25 Husdyrgjødsel (Energimengdedata fra BioKom rapport 2/2009 Distribusjon av biogassressurser i Sør-Trøndelag. BioKom.) Energimengden i restavfall, halm og hogstavfall er hentet fra NVE rapport 7/2003 Bioenergiressurser i Norge. Avfallsmengden pr. person har økt betydelig i Norge. Samtidig går en stadig større andel av avfallet til avfallsforbrenning der energien gjenvinnes til varme. Restavfallet fra Melhus blir levert til forbrenningsanlegget på Heimdal i Trondheim. Sammenlignet med total kapasitet i dette forbrenningsanlegget, er Melhus kommunes bidrag lite. Det synes derfor uaktuelt å etablere anlegg for å utnytte energien fra avfallet lokalt. Restavfall kan imidlertid også utnyttes til biogass-framstilling. Melhus er en viktig jordbrukskommune. Bioenergi fra jordbruket kan være bruk av energi fra jordbruksvekster som halm, oljevekster, energigress, energiskog, poteter og andre jordbruksvekster. Halm er et biprodukt ved produksjon av korn og oljevekster. I dag utnyttes denne ressursen til dyrefôr eller den pløyes tilbake i jorda. Imidlertid er det også mulig å utnytte halmen til varmeproduksjon. I dag går mesteparten av biomassen fra skogbruk i Norge til videreforedling. Restproduktene fra denne produksjonen og ved, vil være de viktigste kildene for økt uttak av bioenergi fra skog. Det ligger et stort potensial i å øke bruken av hogstavfall og tynningsvirke til energi. I dag blir ofte 30 % eller mer av ressursene liggende tilbake i skogen som hogstavfall. Hogstavfallet er en viktig næringsressurs for skogen, men ved å la de grønne delene av hogstavfallet bli igjen i skogen opprettholdes den økologiske balansen. Uttaket av rundvirke i kommunen benyttes til sagtømmer og massevirke og ikke til energiformål. Når det gjelder hogstavfall, finnes det ingen tilgjengelig informasjon om hvor stor andel som eventuelt utnyttes til energiformål. Tabell 7.1 gir en sammenstilling av bioenergipotensialet [GWh/år] i kommunen. I Melhus utgjør dette 86,7 [GWh/år]. Tabell 7.1 Utnyttbart bioenergipotensial [GWh/år] i kommunen [GWh/år] Osen Roan Åfjord Frøya Hitra Agdenes Skaun Melhus Meldal Klæbu Trondheim Det teoretiske potensialet Restavfall 0,4 0,4 2,3 3,4 3,5 1,5 4,9 8,4 3,1 3,3 99,6 Halm Hogstavfall 0,1 0,2 3,3 0,0 0,1 0,6 10,5 20,0 8,5 4,7 11,1 Husdyrgjødsel 1,5 1,8 6,1 1,4 1,8 3,4 3,3 13,0 6,2 0,8 5,3 Totalt utnyttbart potensial 2,1 3,3 15,2 4,7 5,4 7,5 36,7 86,7 25,7 13,7 167,1 Andel av det teoretiske potensialet [%] 0,5 1,3 1,4 7,4 0,7 1,0 3,1 3,1 1,4 2,0 10,1 25

26 7.2. Små kraftverk Etter dereguleringen av det norske kraftmarkedet i 1992 ble adgangen til å levere kraft lettere. Dette har medført en opprusting og økt utbygging av små kraftverk. Små kraftverk defineres som vannkraftverk med ytelse inntil 10 MW, og man opererer gjerne med følgende inndelinger, j.fr. NVE: Småkraftverk Minikraftverk Mikrokraftverk 1000 kw kw 100 kw kw kw NVE kartla i 2004 potensialet for små kraftverk i Norge (vernede vassdrag holdes her utenfor). Disse beregningene viser ingen prosjekter i Melhus kommune, j.fr. tabell 7.3 og figur 7.1 (side 27 og 28). I Sør-Trøndelag er det gjennomført et prosjekt som skal fremme og utvikle små kraftverk (MIKRAST). TrønderEnergi Kraft er en av hovedsamarbeidspartene i MIKRAST. I dette arbeidet er det registrert 8 mikro-/minikraftverksprosjekt i Melhus som virker særlig interessante: 2 prosjekt i Bortna (til sammen 18 kw; 0,17 GWh) Skjetnbekken Ratbekken (7,3 kw; 0,029 GWh) Håmmåråsbekken (17 kw; 0,068 GWh) Bøvra (18 kw; 0,072 GWh) 2 prosjekt i Kaldvella (50 kw; 0,29 GWh) Til tross for at figur 7.1 viser ingen potensial for små kraftverk i Melhus, er Vigda kraftverk fordelt 50/50 mellom Skaun og Melhus kommune, vist i tabell 7.2. Tabell 7.2 Status for småkraft-prosjekter i kommunen Status Kraftverk Midlere årsproduksjon Installert effekt [MW] [GWh] Søkt konsesjon Vigda 1) 10,0 2,1 I alt (i Melhus) 5,0 1,05 1) Vigda ligger i både Skaun og Melhus kommuner, og prosjektet fordeles 50/50 mellom kommunene 26

27 Tabell 7.3 Potensialet for små kraftverk i sørtrønderske kommuner. (Kilde: NVE) Samlet Plan kw kw < 3 kr kw < 3 kr kw 3-5 kr kw 3-5 kr SUM potensial Kommune Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Trondheim 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 Hemne 2 11,5 39,7 10 5,3 21,5 0 0,0 0,0 24 7,2 29,3 0 0,0 0, ,9 90,4 Snillfjord 1 2,4 9,7 12 7,6 31,2 2 2,3 9,4 24 5,6 22,8 0 0,0 0, ,9 73,1 Hitra 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 Frøya 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Ørland 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Agdenes 0 0,0 0,0 1 0,4 1,8 0 0,0 0,0 9 1,9 7,7 0 0,0 0,0 10 2,3 9,6 Rissa 2 6,5 23,6 14 6,5 26,6 0 0,0 0,0 21 4,2 17,0 0 0,0 0, ,1 67,1 Bjugn 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 Åfjord 1 4,0 15,0 6 2,8 11,3 5 6,6 26,8 27 9,5 38,9 1 1,2 5, ,1 97,0 Roan 0 0,0 0,0 4 2,1 8,5 0 0,0 0,0 11 2,8 11,4 0 0,0 0,0 15 4,9 19,9 Osen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 Oppdal 1 4,5 13,4 8 5,3 21,5 3 9,8 40,0 21 5,9 24,2 0 0,0 0, ,4 99,1 Rennebu 2 7,1 24,0 1 0,5 2,1 2 3,5 14,1 12 3,7 15,2 1 1,0 4, ,8 59,5 Meldal 2 9,8 39,1 6 4,0 16,3 4 6,6 26,9 14 4,8 19,8 0 0,0 0, ,2 102,1 Orkdal 1 2,1 8,6 3 1,4 5,7 0 0,0 0,0 12 2,5 10,2 0 0,0 0,0 16 6,0 24,5 Røros 1 1,2 7,6 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 11 2,1 8,6 0 0,0 0,0 12 3,3 16,2 Holtålen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Midtre Gauldal 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Melhus 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Skaun 1 2,7 9,1 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 1,0 4,0 0 0,0 0,0 4 3,7 13,1 Klæbu 0 0,0 0,0 8 4,4 18,1 0 0,0 0,0 3 0,8 3,3 0 0,0 0,0 11 5,2 21,4 Malvik 1 4,7 17,5 0 0,0 0,0 1 2,1 8,4 7 1,2 4,8 0 0,0 0,0 9 7,9 30,7 Selbu 1 2,5 9,2 4 3,3 13,6 1 1,1 4,6 18 4,5 18,6 0 0,0 0, ,5 46,0 Tydal 0 0,0 0,0 9 4,7 19,4 3 4,4 17,8 19 6,7 27,4 0 0,0 0, ,8 64,7 SUM: 16 59,0 216, ,3 197, ,2 148, ,6 268,3 2 2,2 9, ,4 839,7 27

28 Figur 7.1 Samlet potensial [GWh] for små kraftverk i kommunene i Sør-Trøndelag. (Kilde: NVE) 28

29 7.3. Vindkraft Når det snakkes om vindkraft, tenker man tradisjonelt i første rekke på kystnære områder eller til havs. Imidlertid viser Vindkart for Norge, som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet på oppdrag fra NVE, at også kommuner lengre unna kysten enkelte steder har interessante vindressurser, j.fr. figur 7.3. Gode vindressurser betyr en middelvindhastighet fra ca. 8 m/s og høyere (fargetoner i kartet fra lys grønn/gul mot brunt). Større arealer egnet til å etablere vindparker, er spesielt interessant for de store aktørene (energiselskaper, kraftselskaper, mv.). På små areal, der vindforholdene er gode, kan det være aktuelt også for lokale grunneiere å installere en eller noen få vindmøller. Selv om investeringskostnadene er relativt høye, kan det likevel være lønnsomt å bygge ut dersom tilskuddsordningene fra det offentlige blir gode nok. NVE har mottat søknad fra TrønderEnergi Kraft AS om Brungfjellet vindkraftverk i Klæbu og Melhus kommune. Tabell 7.4 Vindkraftprosjekt i Melhus kommune Vindkraftprosjekt Status Utbygger Midlere årsproduksjon [GWh] Installert effekt [MW] Brungfjellet På høring TrønderEnergi I alt (Melhus) Vindkraftverket er plassert på grensen mellom Klæbu og Melhus kommune, og er planlagt med 65 vindturbiner med en nominell effekt på mellom 2 og 5 MW per turbin. Søknaden er nå på høring, og det vil avholdes et folkemøte i Klæbu, 24 januar I oversikten som viser mulige ressurser i kommunen, antar vi at ca 50 % av vindmøllene plasseres i Melhus kommune. 29

30 Figur 7.3 Kart over vindressursene i kommunen (Kilde: NVE) 30

31 7.4. Kilder for varmepumper Varme fra omgivelsene kan utnyttes til oppvarming ved bruk av varmepumper. I Melhus kommune finnes flere aktuelle varmekilder for bruk til varmepumper Sjøvann Sjøvann er en god energikilde for varmepumper. Temperaturen på sjøvann er stabil gjennom fyringssesongen og det er ubegrenset tilgang på sjøvann. I Melhus er det kun Øysand-området som grenser mot sjøen. Store deler av denne fjordgrensen er vernet eller båndlagt til badeområder. Det er få store energibrukere lokalisert i nærheten av mulige opptakssteder for sjøvann. Sjøvann er derfor ikke en spesielt interessant varmekilde i Melhus kommune. Det finnes dessuten flere ferskvann i kommunen. Grunnet teknisk/økonomiske utfordringer med store temperaturvariasjoner og islagte vann i fyringssesongen, vurderes ferskvann likevel som mindre interessant som varmekilde i Melhus Berggrunn Berggrunnens varmeledningsevne er avgjørende for muligheten til opptak av varme fra energibrønner i fjellet. For å benytte energien i berggrunnen til varmepumper må det borres dype brønner. Kostnadene for denne boringen, samt å legge opptakssystem i brønnene, er avhengig av tykkelsen på løsmassene over berggrunnen. Boring og rørlegging i løsmasser er dyrere enn for fast fjell. Berggrunnen i Melhus har for det meste middels god til liten varmeledningsevne 3, j.fr. kartdata hos NGU [7]. Merk at disse viser antatt varmeledningsevnen i berggrunnen. Det er usikkerhet knyttet til hvor egnet berggrunnen er til bruk som varmekilde, da boringer i tilsvarende områder i Sør-Trøndelag viser at det er store variasjoner i de ulike lagene i bergrunnen. Berggrunnen kan være uegnet som varmekilde. Kartdata hos NGU viser ikke tykkelsen på løsmassene i kommunen. Det antas at tykkelsen på løsmassen i Gauldalen er store, og at det dermed er lite aktuelt med energibrønner som varmekilde i dalen. Ved valg av oppvarmingsløsninger for områder som ikke ligger i dalbunnen kan energibrønner være en mulig varmekilde. Det er likevel registrert flere energibrønner i fjell samt en energibrønn i løsmasse i kommunen, j.fr. figur Beskriver bergrunnens evne til å lede varme, gitt i [W/mK] 31

32 Grunnvann Grunnvann utnyttes som varmekilde i Melhus sentrum og i Lundamo, j.fr. figur 7.4. Dessuten er det en rekke steder boret energibrønner i fjell. Figur 7.5 viser at grunnvann er aktuelt som varmekilde i Gåsbakken, Korsvegen, Fremo, Lundamo, Melhus sentrum og Søberg (Gravråk). Figur 7.4 Energibrønner i Melhus (Kilde: NGU) Hoveddelen av disse løsmasseforekomstene ligger i dalbunner langs vassdrag og står i hydraulisk kontakt med elver eller innsjøer. Overbelastning av slike grunnvannsforekomster forekommer sjelden, men vannets kvalitet og oppholdstid kan endres ved større uttak. Temperaturmessig er grunnvann en god varmekilde for varmepumper. I Norge vil grunnvannstemperaturen ligge på 2-10 ºC avhengig av beliggenhet i landet og av magasinets dybde. I grunnvannsmagasiner dypere enn 10 m under marknivå er temperaturen praktisk talt konstant gjennom året. Normal grunnvannstemperatur i Melhus er i følge NGU ca 6 C. Det er forholdsvis små driftsproblemer ved slike løsninger. Aktuelle problemer kan være partikler/sandkorn i grunnvann ved direkte overføring. Det bores brønner ned til grunnvannet som pumpes direkte inn på varmepumpens fordamperside eller varmeveksles. 32

33 I følge rapporten Grunnvannsforekomster i Melhus kommune (Asplan Viak 2007), finnes det 11 godkjenningspliktige vannverk i kommunen som benytter grunnvann som hovedenergikilde (forsyner ca 13% av innbyggerne). Grunnvann benyttes også som varmekilde for flere bygninger i Melhus. I Nedre Melhus er det tre varmepumper som benytter grunnvann som varmekilde (Lena terrasse, Buen omsorgssenter, SVS huset). Det finnes ingen planer for dette grunnvannsuttaket, og det er heller ikke klargjort om det er søkt om konsesjon for uttaket. Asplan Viak anbefaler at det lages en plan for videre bruk av energibrønner på denne grunnvannsforekomsten. Denne planen bør omfatte en nøyaktig kartlegging av grunnvannsforekomsten, utredning av potensialet for videre uttak av grunnvarme og en konsekvensanalyse for videre uttak av grunnvarme (innvirkning på grunnvannsressursen, fare for setninger grunnet redusert grunnvannsnivå, konsekvenser for Gaula etc). I tillegg til grunnvarmeanleggene i Melhus sentrum finnes det et mindre privat anlegg på Lundamo basert på grunnvann fra løsmassebrønner, samt et titalls private energibrønner basert på borebrønner i fjell med lukket kollektorsløyfe. I følge Asplan Viak vil det være mulig å hente ut ca 12 kw pr l/s fra grunnvann i Melhus kommune (delta T ca 4 C). Rapporten beskriver følgende grunnvannsforekomster i Melhus kommune. Uttakspotensial Beregnet energiuttak Kommentar (Asplan Viak) (l/s) kw GWh* Langvatnet ,7 Godt kartlagt. Karakterisering er tilfredsstillende. Øysand >20 >240 >0,7 Dårlig kartlagt. Aktuelt å undersøke ressursen med tanke på energiuttak. Dårlig kartlagt. Allerede brukt til energiproduksjon, men potensialet for videre etablering av Melhus >50 >600 >1,8 energibrønner og konsekvensene av en slik utbygging sentrum er ikke utredet. Viktig at kommunen prioriterer kartlegging av denne ressursen. Søberg >20 >240 >0,7 Dårlig kartlagt, slik at det kan finnes Flå-Lundamo >20 >240 >0,7 breelvavsetninger under elveavsetningene som kan Hovin >20 >240 >0,7 representere store grunnvannsressurser. Gaua >5 >60 >0,2 Korsvegen >20 >240 >0,7 Det er grunnvannsanlegg ved Sørheim og Gåsbakken, Gåsbakken >20 >240 >0,7 Sørheim ,2 Svorksjøen >20 >240 >0,7 SUM 16,8 * antatt driftstid på varmepumpen lik 3000 timer. Det er beregnet et mulig uttak av 16,8 GWh fra grunnvann. og i forbindelse med etablering av disse anleggene er det utført grunnundersøkelser. For de to andre forekomstene finnes det bare sporadiske grunnundersøkelser slik at utbredelse og mektighet er meget usikkert. 33

34 Figur 7.5Grunnvannsressurser i kommunen (Kilde: NGU) 34

35 Jordvarme Varmepumper med jordvarme som varmekilde utnytter energien som bindes i bakken av solenergi. Varmepumpe med jordvarme som varmekilde er installert ved minst et gårdsbruk i Melhus kommune. For å utnytte jordvarme kreves et større areal for å legge rør for opptak av varmen. Jordvarme er derfor aktuelt som varmekilde for bygninger lokalisert i områder med store arealer med fuktig jordsmonn (for eksempel i tilknytning til gårdsbruk) Luft Luft-til-luft og luft-til-vann varmepumper brukes til punktoppvarming i boliger. Det finnes ingen oversikt over antall installasjoner i kommunen, men spesielt luft-til-luft varmepumper har blitt relativt utbredt i senere år. Det viser seg imidlertid at reduksjonen i strømforbruket ofte er begrenset. Det er i første rekke forbruket av ved som går ned. I tillegg økes gjerne komforten innendørs som følge av varmepumpeinstallasjon Avløpsvann Da det største varmebehovet normalt er på ettervinteren og vi samtidig har laveste temperaturer på avløpsvannet, kan vi ikke regne med større temperatursenking på kloakken enn 3ºC (lokale forhold kan være mer gunstig og må måles). I kommunen er det 7 kommunale renseanlegg for avløpsvann, i tillegg til ca 2000 private. Figuren viser plasseringen av de kommunale renseanleggene. I følge opplysninger fra kommunen har de enkelte renseanlegg vannmengder som angitt i tabellen. Vi har benyttet gjennomsnitt ved de stasjoner hvor det har vært foretatt målinger over flere år. Basert på disse og en anslått driftstid på et evt varmepumpeanlegg har vi beregnet mulig effektuttak og energimengde. Erfaring viser at renseanleggenes plassering i forhold til evt avtagere av varme, ofte hindrer effektiv utnyttelse av energimengden med unntak av bruk i bygningsmassen som huser renseanlegget. Månedsfordeling av mengden avløpsvann tyder på at flere av anleggene til tider får tilført mye overflatevann, noe som vil påvirke temperaturforhold og redusere et evt varmeuttak. Beregningene har ikke tatt hensyn til dette, og evt målinger bør foretas. Anlegg Type Byggeår kapasitet Tilrenning (m³ pr år) 35 Tilrenning l/s kw KWh* Varmbo Mek/bio/kjem 1988 Oppbrukt , Korsvegen Mek/bio/kjem 1978 Ledig , Hovin Mek/bio/kjem 1978 Ledig , Lundamo Mek/bio 1999 Ledig , Ler Mek/bio/kjem 1976 Ledig , Gåsbakken Naturbasert (leca) 2000 Ledig ukjent Kvål Mek/bio/kjem 1980 Oppbrukt , SUM * antatt driftstid på varmepumpen er satt til 3000 timer pr år. Det er beregnet et mulig uttak av 0,5 GWh fra avløpsvann.

36 7.5. Andre energiressurser ENØK Samlet elektrisitetsforbruk i den kommunale eiendomsmassen er 23,2 GWh. ENØKpotensialet i offentlige bygg ligger gjerne i området %. Dersom det forutsettes et ENØK-potensial på 25 % i de kommunale byggene, vil det være mulig å redusere energibruken med 5,85 GWh. Om vi antar at det er mulig å redusere det totale stasjonære energibruken i kommunen med ca 10 %, utgjør dette ca 20 GWh. Den nye ordningen med krav om energimerking av bygg, gir insitament til å ha skjerpet fokus på ENØK Solenergi Solenergi kan benyttes til oppvarming eller produksjon av elektrisitet. Så langt har det vært vanskelig for solceller å konkurrere med prisen på elektrisitet, men teknologien er under stadig utvikling og prisene er på vei ned. Ved bygging av nye hus kan det være av interesse å benytte solenergi til oppvarming. Ved å benytte solvarmen direkte, eller indirekte ved bruk av solfangere, kan det oppnås store reduksjoner i oppvarmingsbehov for boliger Naturgass I regionen finnes det utvinningsanlegg for naturgass. Avstanden fra anlegget på Tjeldbergodden til Melhus er ca. 135 km langs landevei Spillvarme Det finnes ingen produksjon av spillvarme i kommunen som er aktuell for bruk til oppvarming i større skala. 36

37 8. Energisystemet i Melhus fram mot 2022 En energiutredning skal ikke presentere en plan for energibruken i kommunen, den skal heller ikke konkludere med konkrete løsninger. Utredningen skal snarere peke på områder for videre arbeid og undersøkelser, slik at kommunen selv kan velge retningen for det framtidige energiarbeidet. Dette kapittelet viser framskrivinger av energiforbruket i kommunen til I tillegg presenteres det/de mest aktuelle området/områdene for eventuell utbygging av nær- /fjernvarme Melhus kommune Målsettinger Seneste kommuneplan gjelder for perioden I kommuneplanen fokuseres det bl.a. på videre vekst i folketallet med inntil 1,5 % pr. år. Videre rettes også fokus på å stimulere til utbygging i alle kommunens tettsteder/grender. Det søkes også å tilrettelegge for næringsutvikling og utvikling av et bærekraftig landbruk. Kommunen vil ha særlig fokus på klima-/miljøpolitikk og klimavennlige energiløsninger Befolkningsvekst og utbygginger Energibehovet framover vil avhenge av befolkningsvekst, ny bebyggelse og næringsstruktur. Dersom kommunen lykkes i sin strategi når det gjelder befolkningsutviklingen, vil innbyggertallet fortsatt øke i årene som kommer. Også SSBs befolkningsprognose (alternativ MMMM = middels nasjonal vekst) forventer en økning i folketallet framover, j.fr. figur 8.1. I henhold til denne prognosen forutsettes et folketall i 2022 på I forhold til dagens folketall tilsvarer det en økning i innbyggertall på ca. 19 %. Figur 8.1 Folkemengden i kommunen framskrevet , alternativ MMMM.(Kilde: SSB) 37

38 Grunnet den forventede folketallsøkningen blir det behov for å bygge relativt mange nye boliger. Dersom folketallet øker og planlagt utbygging av tettsteder/grender gjennomføres, vil også tjenesteytende sektor få økt energibehovet. Melhus har en del ledige områder regulert til næringsformål, men det er usikkert om og eventuelt når det vil komme større etableringer på områdene. Primærnæringen er et viktig virksomhetsområde i kommunen. Det antas derfor stabile forhold innenfor landbruk framover. Antall fritidsboliger forventes ikke å øke vesentlig, og forbruket innenfor denne kategorien vil fortsatt være ubetydelig Forventet utvikling i energietterspørselen Prognoser for elektrisitetsforbruk var i forrige utgave av lokal energiutredning hentet fra Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag [6]. Kraftsystemutredningen forutsatte en gjennomsnittlig økning i alminnelig forbruk i Sør-Trøndelag lik: Trondheim og Klæbu: 0,7 % økning pr. år Gjennomsnitt i de andre kommunene: 0,9 % økning pr. år Frøya ca 1,0 % pr år. I denne utgaven av lokal energiutredning benytter vi en datamodell til simulering av fremtidig energibruk. Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av lokalt stasjonært energibruk 4. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokal virksomhet, både offentlig og privat. Endring i bebyggelse og nyetableringer/nedleggelse av arbeidsplasser Energiøkonomisering/effektivisering av energibruken Prisutvikling og holdninger til bruk av energi. Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endringer i offentlige rammevilkår Med mer Prognosene for den framtidige utvikling i energibruk frem mot 2022, bygger på punktene over. Den totale energibruk i kommunen deles opp i brukergrupper. Dette er: Husholdning Tjenesteytende sektor (offentlig og privat) Primærnæring (jordbruk, skogbruk) Fritidsboliger Industri og bergverk 4 Med energibruk menes alle former for energibruk, ikke bare elektrisitet. 38

39 For å lage en god prognose for framtidig forbruksutvikling, hensynstatt den usikkerhet som finnes, benytter vi en modell som simulerer opp til 1000 mulige utfall for hver av de 5 brukergrupper det totale stasjonære energiforbruket er bygd på. Jo mer en vet om framtidige planer og de siste års trender i forbruksutviklingen på de enkelte områder, desto bedre prognoser gir modellen. Det er to hovedgrupper input i modellen. En generell del som gjelder for alle brukergrupper, og en spesifik del som kan være forskjellig for de forskjellige brukergrupper. Modellen lager prognoser/utfallsrom for de enkelte brukergrupper og selvfølgelig for alle kategorier totalt. Figur 8.2 viser historisk forbruk og resultatet av 1000 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Forbruket er ikke temperaturkorrigert. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 50 % prosentilen viser det scenarioet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenarioet og den andre halvparten lavere enn dette scenarioet. 900 av 1000 simuleringene ligger mellom 95 % og 5 % prosentilen. Figur 8.2: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1000 simuleringer Som en ser er det forventet en økning i det stasjonære energiforbruket de kommende år. Fra ca. 237 GWh i 2012 og opp til ca.263 GWh i Dette er en økning på ca. 9,7 % eller ca 1,0 % pr. år i gjennomsnitt. Økningen kommer i hovedsak i brukerkategoriene husholdning og tjenesteyting. Prognosen er laget ut fra de opplysninger vi har om framtidige planer i kommunen, og forutsetter at det ikke blir noen større avvik. Som utgangspunkt for prognosen er det i hovedsak benyttet tall fra SSB og NVE. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 25 GWh, til ca 263 GWh i år

40 Tabellen under viser mer detaljert forventet energibruk de neste 10 år, fordelt på ulike brukergrupper. Vist som MWh. Kategori Prosentil % Husholdning 50 % % % Tjenesteyting 50 % % % Primærnæring 50 % % % Fritidsboliger 50 % % % Industri/bergv 50 % % % TOTALT 50 % %

41 Endringen i forbruk frem mot år 2022 vil fordele seg slik som vist i figur 8.3. Som vi ser forventes det størst endring innen husholdning og tjenesteyting. Figur 8.4 og 8.5 viser sammensetningen av forbruket i 2012 og Figur 8.3: Stasjonært energibruk, forventet endring Figur 8.4: Fordeling av stasjonært forbruk, 2012 Figur 8.5: Fordeling av stasjonært forbruk,

Malvik kommune. Lokal energiutredning 2013

Malvik kommune. Lokal energiutredning 2013 Malvik kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Klæbu kommune. Lokal energiutredning 2013

Klæbu kommune. Lokal energiutredning 2013 Klæbu kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Osen kommune. Lokal energiutredning 2013

Osen kommune. Lokal energiutredning 2013 Osen kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Tydal kommune. Lokal energiutredning 2013

Tydal kommune. Lokal energiutredning 2013 Tydal kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Agdenes kommune. Lokal energiutredning 2013

Agdenes kommune. Lokal energiutredning 2013 Agdenes kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Lokal energiutredning i Åfjord kommune

Lokal energiutredning i Åfjord kommune Lokal energiutredning i Åfjord kommune 2009 Utført av: TrønderEnergi Nett AS Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR... 5 1.2. SAMARBEID MED

Detaljer

Skaun kommune. Lokal energiutredning 2013

Skaun kommune. Lokal energiutredning 2013 Skaun kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Meldal kommune. Lokal energiutredning 2013

Meldal kommune. Lokal energiutredning 2013 Meldal kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Roan kommune. Lokal energiutredning 2013

Roan kommune. Lokal energiutredning 2013 Roan kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Frøya kommune. Lokal energiutredning 2013

Frøya kommune. Lokal energiutredning 2013 Frøya kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Trondheim kommune. Lokal energiutredning 2013

Trondheim kommune. Lokal energiutredning 2013 Trondheim kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo 1 2 Kort om TrønderEnergi Etablert i 1950 da halvparten av innbyggerne i Trøndelag var uten strøm Hovedkontor

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi NGU Rapport 2000.093 GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2010 Snillfjord kommune

Lokal energiutredning 2010 Snillfjord kommune Lokal energiutredning 21 Snillfjord kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 4 3.1 Revisjonsoversikt... 4 4.

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 Hemne kommune

Lokal energiutredning 2007 Hemne kommune Lokal energiutredning 27 Hemne kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...4 3.1 Revisjonsoversikt...4 4. Energisystemet

Detaljer

Lokal energiutredning Rissa kommune

Lokal energiutredning Rissa kommune Lokal energiutredning Rissa kommune 21 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...4 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...5 3.1 Revisjonsoversikt...5

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 Snillfjord kommune

Lokal energiutredning 2007 Snillfjord kommune Lokal energiutredning 27 Snillfjord kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...4 3.1 Revisjonsoversikt...4 4. Energisystemet

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle MEF-notat nr. 4-2011 September 2011 Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle Geotermisk energi er fornybar energi Potensialer og fremtidsutsikter MEF engasjerer seg for grunnvarmeutbygging Det er behov

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Hitra kommune. Lokal energiutredning 2013

Hitra kommune. Lokal energiutredning 2013 Hitra kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/2-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010

Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010 Lokal energiutredning for Hemne kommune 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet... 4 3.1 Revisjonsoversikt... 4 4.

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer