Rv. 305 fra kommunegrensa Andebu/Sandefjord til E18

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rv. 305 fra kommunegrensa Andebu/Sandefjord til E18"

Transkript

1 Rv. 305 fra kommunegrensa Andebu/Sandefjord til E18 Sammendrag av innkomne merknader til planoppstart med Statens vegvesen Region sør sine kommentarer Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: April 2009

2 2 Innhold Innledning... 3 Sammendrag av merknader med Statens vegvesen Region sør sine kommentarer... 4 Offentlige instanser... 4 A1 Fylkesmannen i Vestfold... 4 A2 Vestfold fylkeskommune... 6 Organisasjoner og foreninger... 7 B1 Sandar Bondelag... 7 Bedrifter... 9 C1 Napperød naturbarnehage... 9 C2 Skagerak Energi... 9 Privatpersoner D1 Beboere i Kodalveien 47 og 55 v/øystein Myhre D2 Thrine Rastad D3 Ståle Horntvedt D4 Jørgen Jahre jr Vedlegg: Innkomne merknader i sin helhet... 17

3 3 Innledning Statens vegvesen Region sør varslet oppstart av arbeidet med kommunedelplan med konsekvensutredning for rv. 305 fra kommunegrensen Andebus/Sandefjord til E18 gjennom annonse i Sandefjords Blad og Tønsbergs Blad 27. januar Det ble også sendt brev med varsel om planoppstart til offentlige instanser, foreninger og privatpersoner. I forbindelse med planoppstarten ble det holdt et åpent møte på Vaggestad grendehus 23. februar 2009, der Vegvesenet presenterte foreløpige skisser og tanker om hvilke vegløsninger og hvilke konsekvenser som skulle foreslås utredet. Fristen for å komme med merknad til planoppstarten var 10. mars Det kom inn ni merknader, fordelt på offentlige instanser (2), organisasjoner og foreninger (1), bedrifter (2) og privatpersoner (4). Dette dokumentet oppsummerer de innkomne merknadene og gir Vegvesenets kommentarer til dem. Merknadene i sin helhet ligger som vedlegg bakerst i dokumentet.

4 4 Sammendrag av merknader med Statens vegvesen Region sør sine kommentarer Offentlige instanser A1 Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold peker på at Vegvesenet har gitt uttrykk for at to hovedalternativer ønskes videre utredet, utbedring av eksisterende rv. 305 og Nordre linje. Fylkesmannen mener at man også bør ta med et optimalisert midtre alternativ i den videre plan- og utredningsprosessen. Slik fylkesmannen ser det, er grunnlaget for å ta bort denne løsningen nå, for svakt. Fylkesmannen er opptatt av at tettstedet Kodal knyttes til et trygt gang- og sykkelvegnett mot Sandefjord. Derfor bør planleggingen etter fylkesmannens oppfatning inkludere gang- /sykkelveg helt fram til Kodal tettsted. Fylkesmannen peker på at strekningen mellom Skjeggerød og Kodal lokalt er ansett å være farlig for myke trafikanter. Fylkesmannen peker på flere verdier i planområdet som det er viktig å ta hensyn til i planleggingen: Landskapsverdier: Planområdet inneholder flere landskapsområder med høy opplevelsesverdi, derfor må vegen gis en utforming som i minst mulig grad reduserer landskapets kvaliteter. Jordbruksområder: Ved utbedring av eksisterende rv. 305 og bygging av parallell gang- og sykkelveg, vil mye fulldyrket, lettbrukt jordbruksareal bli berørt. Dette er konfliktfylt i lys av den nasjonale målsetningen om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Sammenhengende skogsområder: I den tett befolkede delen av Vestfold som planområdet ligger i, anses store sammenhengende skogsområder som en verdi i seg selv. De sammenhengende skogsområdene er viktige både for friluftsliv/naturopplevelse og dyreliv. Spesielt pekes det på at fredningen av Napperødtjern naturreservat legger begrensninger for vegtraseer i området. Fylkesmannen peker på en del viktige hensyn og utfordringer knyttet til alternativer som er aktuelle å utrede: Utbedring av eksisterende rv. 305: Viktig å gjøre tapet av fulldyrket jord så lite som mulig. Spesielt må omlegging av vegen i området ved Nordre Sem/Skjelberg vurderes nøye med hensyn til jordtap og arrondering. Vegen går gjennom flere verdifulle landskapsrom som det må tas hensyn til. Ved kryssing av større bekker er det viktig at vannstrøm og vandringsmuligheter både for fisk og andre arter (som oter, grevling, bever og rødrev) ivaretas. Fylkesmannen forutsetter at større bekker krysses på bru.

5 5 Støybelastningen må utredes i henhold til Miljøverndepartementets Retningslinje for støy i arealplanleggingen (T1442). Eventuell påvirkning på fugl i strandområdene til Goksjø og Napperødtjern naturreservat må drøftes. Nordre linje: Den foreløpige skissen av alternativet viser at det krysser enkelte jordbruksteiger. Fylkesmannen ber om at alternativet optimaliseres med hensyn på jordvern. Alternativet krysser større sammenhengende skogområder. Det er viktig å ivareta leveområder og trekkveier for dyrelivet. For kryssing av vassdrag gjelder samme kommentarer som for utbedring av eksisterende veg. Konsekvensene for friluftsliv og naturopplevelse må vurderes. Områdets kvalitet, nåværende bruk og potensial må inngå i vurderingen. Støy må utredes også i dette alternativet. Støyens betydning for dyreliv, fugler og rekreasjon må drøftes. Alternativet berører landskapsområder med høyeste verdi ved Brekke/Storelv og ved Fokserød. Midtre linje fra Napperød til Fokserød: Alternativet tangerer landskapsområder av høyeste verdi i hver ende, og må optimaliseres med hensyn til landskapstilpasning. Tilknytningen til eksisterende rv. 305 vil tangere Napperødtjern naturreservat. Utfordringer og utredningsbehov er ellers i stor grad de samme som for Nordre linje. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Vegvesenet etterkommer fylkesmannens ønske om å utrede et midtre alternativ ved at et alternativ som er kalt Midtre linje er tatt med i forslaget til planprogram. Vegvesenet har foreslått overfor Vestfold fylkeskommune at prosjektets nordlige avgrensning flyttes fra kommunegrensa Andebu/Sandefjord (Brekke bru) til Kodal sentrum. Fylkeskommunen har gitt sin tilslutning til dette. På strekningen mellom Kodal sentrum og kommunegrensen innebærer alle alternativer som skal utredes, oppgradering av eksisterende veg og bygging av parallell gang- og sykkelveg. Fylkesmannens innspill om at man må ta med en helhetlig løsning for gående og syklende på hele strekningen fra Kodal sentrum i retning Sandefjord (i praksis til Haukerød/Natvall) etterkommes dermed. Fylkesmannen peker på flere viktige verdier det må tas hensyn til i planleggingen. Alle disse verdiene vil bli behandlet i den kommende konsekvensutredningen, og således ligge til grunn for Vegvesenets anbefaling. Konsekvenser for landbruket inngår i temaet naturressurser, konsekvenser for dyre- og planteliv inngår i temaet naturmiljø, og landskapsrommene behandles innenfor temaet landskapsbilde. Støy og luftforurensning inngår både i beregningen av prissatte konsekvenser (den delen det finnes metode for å prissette) og i temaet nærmiljø/friluftsliv (den delen det ikke finnes metode for å prissette). Konsekvensene for friluftsliv og naturopplevelse vil bli behandlet innenfor temaet nærmiljø/friluftsliv.

6 6 A2 Vestfold fylkeskommune Vestfold fylkeskommune ser behov for vegforbindelsen, og støtter at vegen planlegges. Fylkeskommunen deltar i samarbeidsgruppen for prosjektet, og forutsetter et nært samarbeid underveis i arbeidet. Fylkeskommunen peker på at arealene på nordvestsiden av E18 ved Fokserød har potensial som framtidig næringsområde, og at den nye vegen derfor bør legges slik at den også kan tjene som atkomst til disse arealene, og ikke bare ha funksjon som en bedre vegforbindelse til Kodal. Fylkeskommunen har et særskilt ansvar for kulturminner og er kulturminnemyndighet. For å sikre at kulturminnene ivaretas best mulig og at prosessen knyttet til kulturminner blir så smidig som mulig, tilbyr Vestfold fylkeskommune Vegvesenet bistand i arbeidet med vegalternativene. Det påpekes at man både må ta hensyn til kjente automatisk fredete kulturminner og potensialet for funn av kulturminner man i dag ikke kjenner til. Fylkeskommunen tilbyr bistand i vurderingen av funnpotensial. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Vegvesenet deler fylkeskommunens oppfatning av fordeler knyttet til nært samarbeid, blant annet gjennom samarbeidsgruppen. Dersom det velges et alternativ for ny rv. 305 som knytter seg til E18 på Fokserød, er det naturlig at det legges til rette for at vegen også kan benyttes som atkomst til fremtidige næringsarealer nordvest for E18 ved Fokserød. Dersom alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305 velges, vil tilknytningen mellom rv. 305 og E18 fortsatt være på Natvall. I prosjektets samarbeidsgruppe, der Sandefjord kommune, Andebu kommune, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold og Statens vegvesen er representert, har det vært drøftet om tilrettelegging for ønsket utbygging i Sandefjord bør settes opp som et eget mål for prosjektet. Sandefjord kommune har pekt på at det ikke foreligger vedtatte planer for arealbruk i kommunen som vegen skal legge til rette for. Kommunen mener derfor at målet om å Gi bedre vegforbindelse mellom Andebu kommune (Kodal) og E18, og derigjennom bidra til å styrke de indre delene av Vestfold, både med hensyn til bosetning og til næringsutvikling er tilstrekkelig med hensyn til vegprosjektets betydning for framtidig utbygging. Statens vegvesen har opprettet kontakt med fylkeskommunens kontaktperson for kulturminner, og setter pris bistand fra fylkeskommunen knyttet til dette temaet.

7 7 Organisasjoner og foreninger B1 Sandar Bondelag Innledningsvis peker Sandar Bondelag på at dagens Kodalvei er smal, har en del tungtrafikk, og har et dårlig tilbud til gående og syklende, slik at det klart er behov for å bedre vegforbindelsen mot Kodal og Andebu kommune. Bondelaget er opptatt av jordvern, og peker i den anledning blant annet på følgende statlige føringer: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, der det står at Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet (sitat fra retningslinjenes pkt. 3.3). Nasjonalt mål om halvering av årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene innen 2010 (jf. bl.a. St.prp.nr. 1 ( ) fra Landbruks- og matdepartementet, kap ). Brev fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet til alle landets kommuner , der jordvernets betydning understrekes og kommunenes ansvar vektlegges. [Noen av henvisningene i oversikten ovenfor er gjort litt mer detaljerte enn det som står i merknaden fra Sandar Bondelag. Dette er gjort for at det skal være lettere å finne tilbake til kilden for opplysningene.] Sandar Bondelag peker på at utbedring av eksisterende veg vil medføre beslag av mye dyrket jord. Spesielt peker bondelaget på de negative konsekvensene omlegging av vegen kan få ved Skjelberg gård (se merknad D2 for mer om dette). Bondelaget mener at Sandefjord kommune på sikt vil ha behov for nye arealer til næringsutvikling og bosetting, og bondelaget ser små utviklingsmuligheter langs dagens veg, samtidig som vegen ligger i et verdifullt landbruksområde og går forbi naturreservatet ved Napperødtjern. Bondelaget mener at det vil være mindre konflikter med jordvern og nærmiljø ved en framtidig næringsutvikling på Fokserød. De peker likevel på at det er viktig å utrede tiltak for viltet i Napperødskogen i forbindelse med veg til Fokserød. Sandar Bondelag mener at dersom Nordre linje blir valgt, bør dette ses i sammenheng med hvordan eksisterende rv. 305 Kodalveien knyttes til E18 ved Natvall. Kodalveien til Natvall vil etter bondelagets oppfatning bli en lokalveg for beboerne med lite behov for en direkte tilkobling til E18 på Natvall. Bondelaget peker på at det planlagte krysset mellom Kodalveien og E18 på Natvall legger beslag på mye dyrket jord og er i strid med jordvernet. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Vegvesenet er klar over at landbruksarealene langs dagens rv. 305 er av god kvalitet og har høy verdi. De nasjonale målene for jordvern vil også være en del av Vegvesenets vurderinger. Landbruket vil i konsekvensutredningen bli omtalt under temaet naturressurser.

8 8 Påvirkning på vilt som del av biologisk mangfold vil bli omtalt under temaet naturmiljø i konsekvensutredningen. Vilt som del av/forutsetning for jakt som friluftsaktivitet omtales under temaet nærmiljø/friluftsliv i konsekvensutredningen. Konsekvenser for viltet vil således være blant momentene som inngår i vurderingen av de ulike vegalternativene. Når det gjelder konsekvenser for Skjelberg gård ved utbedring av eksisterende rv. 305, vises det til merknad D2, der dette er nærmere omtalt. Sandefjord kommune vedtok reguleringsplan for E18 fra Stokke grense til Langåker 13. desember I denne planen inngår ny tilknytning mellom rv. 305 Kodalveien og E18 på Natvall. I konsekvensutredningen for prosjektet E18 Gulli-Langåker ble de negative konsekvensene for landbruket, blant annet ved ny tilknytning mellom rv. 305 og E18 på Natvall, vurdert. Den vedtatte løsningen ble vurdert å være samfunnsøknomisk forsvarlig selv om den medfører betydelig tap av dyrka mark. E18 på denne strekningen er planlagt utbygd i perioden Vi vet ikke når ny rv. 305 kan bli bygget, men den kan ligge mange år fram i tid. Selv om Nordre linje skulle bli valgt, vil man sannsynligvis i mange år framover måtte benytte eksisterende Kodalveien. Fordi den vedtatte nye tilknytningen til E18 på Natvall skal bygges som en del av et annet prosjekt før ny rv. 305 skal bygges, tas denne tilknytningen med som et premiss i konsekvensutredningen for rv. 305.

9 9 Bedrifter C1 Napperød naturbarnehage Napperød naturbarnehage har 75 barn og 21 ansatte. En hensikt ved å etablere barnehagen der den ligger, var å kunne tilby landlige omgivelser. Barnehagen er mot vegløsninger som øker trafikken forbi barnehagen eller som medfører veginngrep ved barnehagen. Barnehagen mener at Nordre linje vil være best ut fra deres ønsker. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Prosjektet er i en tidlig fase. Formålet med det kommende planprogrammet er å få fastsatt hvilke løsninger og hvilke konsekvenser ved disse som skal utredes. Valg av løsning gjøres først når konsekvensene er utredet. Da har man et bedre grunnlag for å velge løsning. I den kommende konsekvensutredningen vil konsekvenser for Napperød naturbarnehage bli omtalt under temaet nærmiljø/friluftsliv. C2 Skagerak Energi Skagerak Nett AS eier og driver en kraftledning som går fra Jåberg til Tveiten. For denne ledningen er det klausulert en trasébredde på 39 meter. Prosjekter som skal bygges under kraftledninger og innen byggeforbudsbeltet knyttet til Skagerak Energi sine ledninger, skal godkjennes av Skagerak Energi AS. Skagerak Energi redegjør for hvilke regler som gjelder. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: En kommunedelplan, som skal utarbeides nå, er en plan på overordnet nivå. Opplysningene fra Skagerak Energi vil få større betydning i senere planfaser som reguleringsplan og byggeplan, da vegens trasé og utforming vil bli mer detaljert. Vegvesenet vil forholde seg til gjeldende regler knyttet til kraftledninger.

10 10 Privatpersoner D1 Beboere i Kodalveien 47 og 55 v/øystein Myhre På åpent møte 23. februar 2009 viste Vegvesenet to mulige omlegginger av vegen i området Nordre Sem/Flåtten/Skjelberg som kunne inngå i alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305, en nedre trasé og en øvre trasé, se kartet nedenfor. Den nedre traseen var med i mulighetsstudien i 1999, mens den øvre traseen er ny nå. På det åpne møtet signaliserte Vegvesenet at den øvre traseen så ut til å ha fordeler knyttet til landskapstilpasning og beslag av landbruksarealer. Det er dette som er bakgrunnen for merknaden fra beboerne i Kodalveien 47 og 55. Hotvedtveien Mulig omlegging av vegen nedre trasé N. Sem Flåtten Skjelberg Mulig omlegging av vegen øvre trasé Lundeby Figur 1: Mulige omlegginger av rv. 305 i området Nordre Sem/Flåtten/Skjelberg slik de ble presentert på åpent møte 23. februar 2009 Beboerne i Kodalveien 47 og 55 er imot at rv. 305 i området legges om i øvre trasé, og peker på flere ulemper knyttet til denne løsningen: Betydelige ulemper for driften på Skjelsberg gård (se D2 for mer om dette) Nærføring til en gravhaug fra vikingtiden som ligger på eiendommen til Skjelberg gård Konflikt med en bekk som er viktig for fugler, dyr og innsekter Forringelse av bomiljøet, særlig for Kodalveien 47, som vil bli omringet av veger ved at eksisterende veg vil ligge på den ene siden og ny veg på den andre siden, begge tett innpå huset

11 11 Beboerne peker på at omlegging i nedre trasé vil gi en veg med større avstand til bebyggelsen, og dermed mindre støy- og trafikkplager. Beboerne mener at Nordre linje er den beste løsningen for bomiljøet, livskvaliteten og trafikksikkerheten i lokalmiljøet langs hele Kodalveien. Dersom rv. 305 skal utbedres, mener beboerne i Kodalveien 47 og 55 at nedre trasé er den eneste riktige løsningen i området Nordre Sem/Flåtten/Skjelberg/Lundeby. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Vegvesenet ser at langt flere forhold knyttet til omlegging av vegen i dette området enn de som ble omtalt på det åpne møtet 23. februar 2009, bør vurderes. Med bakgrunn i dette vil Vegvesenet i forslaget til planprogram foreslå at både nedre trasé og øvre trasé utredes, slik at grunnlaget for å velge mellom de to blir bedre enn det er i dag. Forholdene beboerne i Kodalveien 47 og 55 peker på, vil bli vurdert i konsekvensutredningen. D2 Thrine Rastad Rastad mener at Nordre linje vil være den beste løsningen for miljøet langs dagens veg med hensyn til støy, trivsel, friluftsliv, jordbruk, kulturlandskap og naturmiljøet rundt Goksjø. Hun peker på at dersom Nordre linje blir valgt, er det viktig at det gjennomføres hastighetsregulerende tiltak på eksisterende veg slik at trafikksikkerheten for skolebarn og andre myke trafikanter blir god. Rastads eiendom Skjelberg vil bli sterkt berørt dersom man som en del av alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305 velger øvre trasé for omlegging av vegen i området Nordre Sem/Flåtten/Skjelberg. (Se kart under D1.) Rastad peker på flere negative konsekvenser ved en slik løsning: Traseen vil i stor grad beslaglegge fylldyrket mark Det blir store landskapsinngrep på eiendommen Vegen vil komme i konflikt med vanningsanlegget til Haukerød Jordvanning a/l, som har 26 andelseiere Usikkerhet knyttet til en eventuell framtidig veg over eiendommen er problematisk med hensyn til at melkeproduksjonen på Skjelberg krever store langsiktige investeringer Den foreslåtte øvre traseen vil skille driftsbygningen fra det meste av beitearealet. Det vil være problematisk å krysse vegen med melkekuer hver morgen og ettermiddag. Problemet vil forsterkes ved framtidig anskaffelse av melkerobot, som melker automatisk slik at kuene selv bestemmer når på døgnet de vil melkes. Da er kuene avhengige av fri adgang fra beitene til fjøset. En eventuell overgang/undergang for å krysse vegen vil begrense dyretrafikken og medføre tråkkskader rundt overgangen/undergangen. Oppsplitting av arealer vil vanskeliggjøre fremkommeligheten med redskap Vinterstid har rådyr oppholdssteder på eiendommen, og disse vil bli påvirket av vegtraseen

12 12 Rastad kommer med to alternative forslag til omlegging av rv. 305 i området. Skissene nedenfor viser forslagene. Forslag 1 Forslag 2 Figur 2 a og b: Rastads forslag til alternative traseer for omlegging av vegen i området Nordre Sem/Flåtten/Skjelberg Rastad peker på at forslag 1 vil gi mindre inngrep i dyrkbar jord og mindre behov for fylling enn løsningen fra 1999 ( nedre trasé ). Hun understreker videre viktigheten av å holde hastigheten nede i området, og mener derfor kurvaturen på den foreslåtte vegen vil være god nok. Forslag 2 er en justering av løsningen fra 1999, og er basert på at vegen legges i traseen til en gammel kjerreveg. Veg i denne traseen vil bli liggende i grensen mellom eiendommer, og vil således belaste den enkelte grunneier mindre. Halve traseen vil gå over mark som ikke er fulldyrket. Løsningen gir også mulighet til å utbedre avkjørselen til Nordre Sem. Til slutt minner Rastad om de nasjonale føringene for jordvern (se mer om disse i omtalen av merknaden fra Sandar Bondelag, B1). Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Vegvesenet ser at flere forhold knyttet til omlegging av vegen i dette området enn de som ble omtalt på det åpne møtet 23. februar 2009, bør vurderes. Med bakgrunn i dette vil Vegvesenet

13 13 i forslaget til planprogram foreslå at både nedre trasé og øvre trasé utredes, slik at grunnlaget for å velge mellom de to blir bedre enn det er i dag. Forholdene Rastad peker på, vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Når Vegvesenet skal planlegge og bygge veg, gjøres det ut fra fastsatte vegnormaler, som stiller krav til standard på vegen. Blant disse kravene er det krav til hvor krappe kurver det kan være på vegen. Det er også krav til såkalte nabokurver. Det betyr at forskjellen mellom to kurver på en veg ikke må være for stor. Bakgrunnen for et slikt krav er at det kan oppstå farlige situasjoner hvis trafikantene plutselig møter en kurve som er mye krappere enn de andre kurvene på vegen. De to alternativene Rastad foreslår for nedre trasé er vurdert med bakgrunn i vegnormalene. Figuren nedenfor viser en mulig trasé som er basert på Rastads forslag 1 og samtidig er innenfor kravene i vegnormalene. Vi ser av figuren at for å ikke få for krappe kurver, må vegen, dersom den skal ligge på østsiden av Nordre Sem, forskyves inn mot Kodalveien 37, 37B og 41. Alternativt kunne man forskjøvet vegen lenger mot vest ved disse boligene, men da må gården Nordre Sem rives. Styrken med denne linjen er at den gir mindre beslag av dyrket mark enn de andre løsningene. Den har også potensial for en bedre landskapstilpasning enn Rastads forslag 2. Figur 3: Mulig "nedre trasé" som er basert på Rastads forslag 1 og som samtidig er innenfor kravene i vegnormalene

14 14 Vegvesenet har også tegnet nedre trasé slik at den ligner mer på Rastads forslag 2 og er innenfor kravene i vegnormalene, se figuren nedenfor. Figur 4: "Nedre trasé" i området Nordre Sem/Flåtten/Skjelberg noe justert med bakgrunn i Rastads forslag 2 I den videre planleggingen vil det bli jobbet mer med å optimalisere løsningene. Arbeidet som gjøres nå skal føre fram til en kommunedelplan. Det er en plan på overordnet nivå. Det vil derfor være rom for justeringer for best mulig lokal tilpasning også i planfasen etter, reguleringsplanfasen. I forslaget til planprogram er nedre trasé illustrert med en veglinje basert på Rastads forslag 2. I arbeidet med justering og optimalisering av vegtraseen i den kommende planleggingen, kan løsninger som ligger nærmere Rastads forslag 1 også være aktuelle å vurdere. De nasjonale føringene for jordvern vil være en av føringene for planleggingen av vegen, og vil være tema i den kommende konsekvensutredningen.

15 15 Forholdene langs eksisterende veg dersom Nordre linje skal bygges, vil også bli omtalt i konsekvensutredningen. Trafikksikkerheten vil være et viktig element i vurderingen av behovet for eventuelle tiltak langs den avlastede vegen. D3 Ståle Horntvedt Horntvedt mener Nordre linje er den beste løsningen, og at presentasjonene knyttet til nærmiljø/friluftsliv, naturressurser og naturmiljø på det åpne møtet 23. februar 2009 bygger opp under dette. Han mener at hovedargumentet for å vurdere dagens trasé er at dette vil være en rimeligere løsning, men at dette må undersøkes nærmere før det brukes som argument for den løsningen. Horntvedt peker på en del argumenter for Nordre linje som ikke ble nevnt på det åpne møtet: Fokserøds framtidige utvikling som industriområde med tilhørende arbeidsplasser. Etter Horntvedts syn vil Nordre linje gi den raskeste vegen til Sandefjord fordi man vil kunne holde høyere hastighet og ikke trenger å ta hensyn til bebyggelse, barnehage og gårdsdrift, slik man må langs eksisterende veg. Nordre linje kan legges helt i henhold til gjeldende krav til vegstandard, mens man etter Horntvedts syn ikke vil oppnå dette ved utbedring av eksisterende veg fordi man må ta hensyn til boliger, andre veger osv. Horntvedt mener at Nordre linje vil bli en sikrere veg, og mener at dette bør tas med i en økonomisk analyse. Horntvedt påpeker at barns oppvekstvilkår må vektlegges i utredningene. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Prosjektet er i en tidlig fase. Formålet med det kommende planprogrammet er å få fastsatt hvilke løsninger og hvilke konsekvenser ved disse som skal utredes. De foreløpige vurderingene som ble omtalt på det åpne møtet 23. februar 2009 gir derfor ikke noe fullstedig bilde av innholdet i den kommende konsekvensutredningen. I den fasen vi er nå, er det viktigste å finne ut hva vi skal utrede. Valg av løsning gjøres først når konsekvensene er utredet. Da har man et bedre grunnlag for å velge løsning. Vegvesenet antar at å utbedre eksisterende rv. 305 vil være den rimeligste løsningen. Som Horntvedt påpeker, er ikke dette sikkert, men Vegvesenet mener løsningen bør ses nærmere på i en konsekvensutredning for å finne ut hvilke konsekvenser den vil medføre og hva den vil koste. Konsekvensutredningen vil omtale forholdet mellom veg og utvikling av næringsområdet på Fokserød. Utredningen vil også se nærmere på reisetid. Trafikkulykker inngår i den samfunnsøkonomiske analysen som skal gjøres i konsekvensutredningen. Vegvesenet vil se nærmere på hvordan utbedring av eksisterende veg kan gjøres, og etterstrebe at gjeldende krav til vegstandard oppfylles. Konsekvenser for barn vil bli omtalt i konsekvensutredningen som en del av temaet nærmiljø og friluftsliv.

16 16 D4 Jørgen Jahre jr Jahre eier Granum gård, der det drives hestesportsenter. Da eksisterende E18 ble bygget, ble gården delt i to. I forbindelse med utvidelse av E18 må gården avgi ytterligere grunn. Ved en eventuell oppgradering av rv. 305 (Kodalveien) vil gården igjen bli berørt arealmessig. Jahre mener også at oppgradering av rv. 305 vil føre til ytterligere støy, forringelse av treningsmuligheter og svekkelse av kulturlandskapet omkring gården. På bakgrunn av dette går Jahre inn for Nordre linje. Han peker på at dette alternativet også er best med hensyn til bevaring av dyrket mark. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: I den fasen prosjektet er nå, er det viktigste å finne ut hvilke løsninger som skal utredes. Først når konsekvensutredningen er gjennomført vil Vegvesenet ha grunnlag for å anbefale en løsning. Vegvesenet foreslår at både utbedring av eksisterende rv. 305 og Nordre linje skal utredes.

17 Vedlegg: Innkomne merknader i sin helhet 17

18

19

20

21

22

23

24 Innspill fra Sandar Bondelag til kommune delplan for Riksveg 305, Kodalveien fra Sandefjord til Andebu kommunegrense. Med utgangspunktet i foreslåtte traseer vist på møte 23.februar d.å. på Vaggestad Grendehus, vil vi i Sandar Bondelag komme med noen synspunkter. Kodalveien er i dag smal med relativ mye tung trafikk, samt har dårlig tilbud til gående og syklende. Det er et klart behov for å gjøre utbedringer med tanke på å bedre veiforbindelsen mot Kodal og Andebu kommune. Vi vil minne om prinsippene for rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging, at kjerneområder for landbruket (dvs store sammenhengende jordbruksområder) med dyrket mark av høy kvalitet; gis et særskilt vern. Jordvernet er fra regjeringshold understreket og forsterket i den senere tid, både på konferanser og i dokumenter. Som feks konferansen Kampen om arealene i Stavanger og åpningstalen på Bioforsk konferansen i Sandefjord 4.feb 09. Med bakgrunn i et sterkere jordvern som fremgår tydelig i Stortingsprotokoll nr 1 for 2007/2008 er målsettingene klare. Jordvernet skal styrkes og nedbyggingen av dyrkbar jord skal halveres innen 2010! Det er egne planer for å ta vare på verdifullt kulturlandskap, samt styrke beitetilskudd for å hindre gjengroing. Landbruks og Miljødepartementet har blant annet sendt felles brev til alle kommunene og understreket jordvernets betydning og satt fokus på kommunenes viktige ansvar for jordvern. Forslaget med å oppgradere eksisterende vei, vil være klart negativt i forhold til beslag av mye dyrket jord. Forslaget om ny omlegging ved utbedring av eksisterende vei ved Nordre Sem/Flåtten/Skjelberg, er også svært uheldig. Dette medfører en splitting av gårdsbruk på Skjelberg. Veiforslaget er så ødeleggende for gårdens næringsgrunnlag at det er vanskelig å videreføre dagens drift. Thrine Rastad som eier og driver gården Skjelberg er en stor og aktiv melkeprodusent i vårt område. Thrine har gårdsdrifta som heltidsarbeid og er en betydelig næringsaktør i Sandefjord. Det er i bynære strøk viktig å ta vare på beitende dyr og heltidsbønder. Hvis man tenker litt frem i tid har kommunen behov for nye arealer til næringsutviking og bosetting. Vi ser små utviklingsmuligheter langs eksisterende Kodalvei. Veien ligger i et verdifullt landbruksområde med dyrket mark nesten hele veien fra Sandefjord til kommunegrensen i Andebu og forbi et natur reservat Napperødtjern. Det vil være store inngrep i naturen hvis det i dette området skal utvikles næringsareal i fremtiden. Det vil være mindre konflikt mellom jordvern og nærmiljø ved evnt næringsutvikling på Fokserød. Men det er viktig med tiltak for viltet i Napperødskogen ved uttredelse av denne traseen. Blir Nordre trase valgt, bør tilkoblingen av Kodalveien til Innfartsveien på Natvall sees i sammenheng. Den eksisterende Kodalveien blir da en lokalvei for beboere og det er lite behov for tilkobling direkte på Natvall. Denne nye tilkoblingen vil også være sterkt i strid med jordvernet. Slik den er planlagt legger den beslag på mye dyrket jord.

25 Vi håper våre synspunkter og innspill blir nøye vurdert og tatt hensyn til. Med vennlig hilsen, på vegne av Sandar Bondelag; Trond Clausen og Per Olav Hunskaar

26 Napperød Naturbarnehage as Bjørndalsveien SANDEFJORD Sandefjord 9 mars 2009 Staten vegvesen Region Sør Vedr.: Våre kommentarer til de alternative planlagte alternative veier til E18 for RV 305 Vi deltok på presentasjonen 23.2 og har mottatt og sett igjennom presenterte foiler. Vi har bygget en barnehage på landet i den hensikt å tilby landlige omgivelser i tillegg til vårt konsept for øvrig. Derfor ønsker vi ikke løsningen velkommen som enten øker trafikken forbi barnehagen eller en trafikkmaskin i barnehagen. Vi kan ikke akseptere slike løsninger som ødelegger for så mange mennesker. Vi har 75 barn og 21 ansatte som berøres daglig av dette. Vi er klar over at en veiutvidelse er positivt for alle som bruker veien, men vi må også holde det opp mot de ulemper øket trafikk vil gi for en barnehage. Det er vår mening at nordre alternativ vil oppfylle den uttalte intensjonen best mulig. Med vennlig hilsen Vigdis og Leif-Ole Haugberg Daglig leder og styreformann

27

28

29

30 Sem Nordre 4.mars 2009 Statens vegvesen Region sør Innspill om utbedring av eksisterende rv. 305 i området Nordre Sem/Flåtten/Skjelberg. Viser til telefonsamtale i dag den 4.mars med Gert Myhren. Undertegnede og beboerne i nevnte området er sterkt i mot planene om å utbedre kurvaturen i strekningen Kodalveien 47- Skjelberg-Lundeby. Vi mener det er bedre å ut gjennomføre nedre trase, da denne gir svært mange flere positive ringvirkninger på det lokale bomiljøet. Denne veien har større geografisk avstand til eksisterende bebyggelse og vil føre til mindre støy og trafikkplager. Sekundært mener vi at Nordre linje er det beste alternativet for hele veiprosjektet, da denne løsningen vil øke livskvaliteten for alle beboerne i hele området. Vi er så heldige å bo i et unikt kulturlandskap med flere kvaliteter. Som nærmeste nabo har vi et gårdsbruk som driver med melkekyr. Næringsgrunnlaget for Skjelberg gård vil bli svært svekket om veien blir lagt over denne eiendommen. På denne eiendommen ligger en stor gravhaug fra vikingtid,den ble oppdaget i 1884 og inneholdt et svært rikt gullfunn. I dette kulturlandskapet renner det en bekk som fostrer et biologisk mangfold av fugl, dyr og innsekter. For beboerne i Kodalveien 47 vil tenkte trase sterkt forringe og ødelegge bomiljøet, da veien bryter seg gjennom kulturlandskapet langs hele eiendommens grenser. Denne eiendommen har allerede eksisterende Kodalvei tett innpå, og vil således bli omringet av veien fra flere hold. Veiplanen har som formål og forskåne beboere langs hele Kodalveien og utbedre trafikksikkerheten. Da planene om en Nordre linje ble framlagt i 1999 fikk vi håp om nettopp dette. Denne nye tenkte traseen vil gjøre det motsatte. Konklusjonen må da bli som følger: Vi er sterkt imot at strekningen Kodalveien 47-Skjelberg-Lundeby utbygges. Vi mener at Nordre linje er beste alternativ for hele bomiljøet og livskvaliteten i lokalmiljøet. Hvis rv 305 skal utbedres er nedre trase eneste riktige løsning.

31 Vi håper og tror at våre argumenter om trafikkplager, livskvalitet, kulturminner,kulturlandskap, biologisk mangfold og gårdsbruk med dyr gjør det klart for alle at en omlegging av rv. 305 strekningen Kodalveien 47- Skjelberg-Lundeby i henhold til Vegvesenets planer er helt uaktuelt. Med vennlig hilsen beboerne i Kodalveien 55 og 47. Øystein Myhre, mobil

32 1 Innspill til konsekvensutredning av Riksvei 305 Kodalveien Nå som riksveg 305 igjen skal konsekvensutrede ble det på møte 23.mars på Vaggestad Grendehus lagt frem to traseer som mest aktuelle, den nordre linje samt oppgradering av den eksisterende vei. Jeg vil å komme med innspill til begge traseforslagene. Nordre trase Nordre trase vil klart være den beste løsningen for vårt nærmiljø med hensyn til støy, trivsel, friluftsliv, jordbruk, kulturlandskap og naturmiljøet rundt Goksjø som rekreasjonsområde. Ved valg av Nordre trase er det viktig med hastighetsregulerende tiltak på den eksisterende veien når denne skal brukes av gående og syklende. Dette er svært viktig for at veien skal bli en trygg vei for voksne og barn som ferdes der. Jeg har 60km/t forbi eiendommen min og få bilister overholder dette i dag, her trengs det tiltak for å øke sikkerheten for myke trafikanter. Vi er flere i området Flåtten/Nordre Sem som har skolebarn i mange år fremover. Nordre trasse vil også styrke de indre delene av Vestfold mht næringsliv og bosetting. Oppgradere eksisterende rv 305 Siden forrige konsekvensanalyse i 1999 er det foreslått en omlegging av veien ved Nordre Sem/Flåtten/Skjelberg. Det nye forslaget til trase er i hovedsak over min eiendom Skjelberg. Veiforslaget over gården min er på ca 600m og går kun over god fulldyrket mark hele veien med unntak noen meter ved bekken i nordenden av traseforslaget, der trassen går inne på dagens vei. Dette er et stort inngrep i et fruktbart landbruksareal. Forslaget er at den nye veien skal gå ut i en bekkedal i nordre ende av min eiendom (der veien forslaget møter eksisterende vei). Hellingen på jordet ned til bekkedalen syd for min traktor vei er mellom , hellingen på jordet øst for traktor veien er ca 125. Ved å legge veien på tvers av hellingen vil dette medføre mye utgraving/fylling i bakken og det blir et stort inngrep i landskapet. Bakken er i dag fulldyrket god jord. Kulturlandskapsbilde blir skapt av et aktivt landbruk, spesielt verdifullt er beitende dyr i kulturlandskapet. I Vestfold er det igjen få gårdsbruk som har beitedyr. Langs Kodalveien til Andebu kommunegrense er det kun 3 gårder som har beitende dyr. Dette blir verdsatt i nærmiljøet, dyr på beite øker trivsel og landskapet blir mer levende. Den foreslåtte traseen over Skjelberg gård medfører 3 kryssingspunkter over eksisterende vanningsanlegg tilknyttet Haukerød Jordvanning a/l. Dette er et større vanningslag med 26 andelseiere som strekker seg fra Goksjø til Breidablikk (i Sandefjord). Vanningslaget har hatt et gjennomsnittelig forbruk de siste 5 årene på ca km3 pr år. Slik de foreløpige tegningene av ny trase tilsier, er det 1 ren kryssing av vannledningen. De to andre kryssings punktene på foreslåtte veitrase går over 3 eksisterende kummer hvor vannledningen har avgreininger samt tilhørende stoppekraner. Hvis traseen blir liggende som foreslått, mister jeg da vanningsmulighetene på jordene rundt driftsbygningen. Det må erstattes med nytt tilkoblingspunkt og legging av nye rørgater.

33 2 I dag driver jeg Skjelberg gård på fulltid med melkeproduksjon. Dagens fjøs huser ca 65 storfe og jeg leverer ca liter melk i året samt driver med livdyrsalg av oksekalver og noe slakt (2,5 tonn i året). Min hovedproduksjon, som er melk er blant de 9 større virksomhetene i Vestfold fylke. Jeg investert betydelig i driftsbygningen til husdyrhold for 6 år siden, jeg har i dag et løsdriftsfjøs hvor kuene beveger seg fritt rundt. I tillegg har jeg planer for ytterligere investeringer i melkerobot samt utvidelse/ nybygg til dyra. Grunnlaget for videre investeringer og fremtidig drift ble brått endret etter møtet på Vaggestad Grendehus den 23. mars. Landbruket er en langsiktig næring med relative faste rammer. For å gi et eksempel tar det ca 3 år før en ku er i produksjon fra unnfangelse til levert første liter melk. Dette er en kapitalkrevende næring. Ved store investeringer som utvidelser, forbedringer av bygninger i forhold til regelverk med mer, er vi helt avhengig av langsiktig lånt kapital. Melkeproduksjon er en kapitalkrevende næring. Gården Skjelberg består i dag av 130da fulldyrket jord og 150 dag skog, i tillegg leier jeg ca 150da fulldyret jord. All dyrket jord har jeg grasproduksjon på, det leide arealet blir brukt til produksjon av vinterfôr. Den dyrket jord på min eiendom brukes til beiteområde for dyra i sesongen fra mai til november. Beitene til kuene er jeg avhengig av å ha i tilknytting til drifts bygningen. Alle som driver med storfe er pålagt å ha dyra ute av dyrevelferdshensyn. Med dagens driftform bruker jeg 100 da til beite i løpet av en sesong (mai nov). Kuene blir melket to ganger om dagen og må i tillegg ha adgang til fjøset som beskydelse for vær og vind (i tillegg til mat og vann). Dette kommer i stor konflikt med foreslått ny trasevalg. Å drive dyr over Kodalveien i dag eller i fremtiden er helt uholdbart. Trafikkantene i dag tar ikke nødvendig hensyn og kjører inn i dyreflokken. Forflytting av dyra skjer på tidspunkter hvor det er mye trafikk (dyra skal inn til melking ca kl 06.30, ut på beite 09.00,inn igjen til melking og ut etter melking 18.00). På grunn av trafikken er det flere år siden vi har kunnet ha melkekuene på jordet som i dag ligger på andre siden av Kodalveien i forhold til fjøset. Innen 3 5år er jeg avhengig av å anskaffe melkerobot. Dette er automatisk melking hvor kuene selv velger når på døgnet de vil melkes og er følgelig helt avhengig av fri adgang fra beitene til fjøset. Hvis forslåtte trase over min eiendom blir valgt splitter dette opp gården og jeg vil miste mye dyrket areal. Ved å splitte beitearealet som foreslått ligger fortsatt mesteparten av den dyrkede jorden på andre side av vei traseen i forhold til driftsbygningen. Det blir inneklemte jordstykker som blir lite hensiktsmessige å dyrke pga vanskelig fremkommelighet med redskap. Veien vil gi store skråninger på begge sider som tilsier at jeg mister vesentlig mer dyrka jord enn selve planlagt veibredde på 13,5m med gang og sykkelsti. Alternativet at det blir lagt en undergang/overgang begrenser dyretrafikken vesentlig samt det blir store tråkkskader rundt undergang/overgang. Jeg ser derfor ingen forenelige muligheter for videre drift av min landbrukseiendom med dagens produksjon med denne planlagte vei trassen. Derfor er foreslåtte vei trasse over Skjelberg uakseptabel for meg. Vil også nevne at vi bare er 2 heltidsgårdbrukere i nabolaget, nemlig Kjell Arne Solberg på Lundeby og jeg på Skjelberg. I forhold til ville dyr er det hver høst, vinter og vår rådyr som oppholder seg i nordre del av min eiendom og foreslått veitrase blir liggende 2 300meter der dyra har oppholdt seg i mange år, traseen vil klart påvirke dyras oppholdssteder.

34 3 Jeg vil derfor komme med forslag om to nye trasevalg for å utbedre svingen mellom Flåtten/Skjelberg mot Hotvedtveien. Forslag nr 1 er å runde svingen halvveis og deretter ende ved krysset til Hotvedtveien. Se vedlagt kart merket nr 1. Forslag nr 2 er å legge ny trase i gammel kjerrevei fra svingen og komme inn på nåværende vei tidligere enn forslaget fra Se vedlagt kart merket med nr 2. Forslag nr 1 er ca 350m langt og er betydelig kortere enn forslått trase over Skjelberg på ca 600meter. Dette forslaget medfører vesentlig mindre inngrep i dyrkbar jord og mindre behov for fyllinger i forhold til forslått trase i Blir eksisterende vei oppgradert vil alle beboere fortsatt ha direkte utkjørsel til veien som en må ta hensyn til i forhold til fartsgrense. Det er derfor viktig å holde fartsgrensen nede i dette området siden det bor mange her. Derfor er ikke svingen i forhold til hastighet noe stort problem men sikten bør bedres. Fordelen med dette forslaget er kostnader til bygging blir mindre pga kortere strekk samt veien blir mer oversiktlig. Den klart beste løsningen som skaper minst konflikter i nærmiljøet og er et mindre inngrep i landbruksarealet. Forslag nr 2 er en justering i forhold til forslaget til trase i Ved å legge veien i gammel kjerre vei, blir veien liggende i grensen mellom eiendommene og belaster hver grunneier mindre samtidlig som halve traseen går over ikke fulldyrket mark. Det er et gammelt beite som ikke har vært brukt på mange år. Veien blir liggende nærme husene på gården kalt N. Sem men på denne eiendommen har jorda vært leid ut i en årrekke og eieren har ikke bod på stedet på lengre tid (innløsningsmuligheter? ). Ved å legge veien i den gamle kjerreveien kommer veien opp fra det laveste punktet på jordet mot Goksjø og hellingen blir mindre. På denne løsningen kan påkjøringen fra veien Nordre sem bli utbedret. I dag kan en bare kjøre mot Sandefjord i kjøreretning og min oppkjørsel blir brukt som snuplass når bilister skal mot Kodal eller kommer fra Kodal og skal ned Nordre sems veien. Dette er ikke holdbart i fremtiden. Derfor bør denne avkjøringen gjøres noe med. Veien blir liggende i en skråning men det er muligheter til å legge veien lengre ned i terrenget på sletta før en går inn i svingen, som vil bedre mulighetene for å få en bedre tilkobling av veien Nordre sem til Kodalveien. Tilslutt vil jeg minne om Rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging som sier at man skal avveie veg interessene mot jordverninteressene. Dette innebærer at kjerneområder for landbruk, dvs store sammenhengende jordbruksområder med dyrket mark av høy kvalitet, gis et særskilt vern. Det er gitt tydelige signaler fra Regjering om at jordvernhensyn skal vektlegges sterkere enn før. Delmålet om halvering av årlig omdisponering av jordbruksareal frem til 2010 er relativt godt kjent, jeg viser til brev stilet til alle kommunene fra LMD og Miljødepartementet. Foreslått trase over Skjelberg gård splitter opp sammenhengende jordbruksområde og beslaglegger mest full dyrket jord. Det er derfor viktig å se på flere alternativer som ikke angriper landbruket så dramatisk som foreliggende planforslag. Det er snakk om en viktig vei omlegging som naturlig krever en omfattende konsekvensutredning og det må legges et langtidsperspektiv til grunn. Vennelig hilsen Thrine Rastad Skjelberg gård Vedlegg: 2 stk kart med nye forslag på vei trasser.

35 4 Forslag nr 1 til omlegging av vei ved Flåtten/N.Sem/Skjelberg Forslag nr 1 på ny trase

36 5 Forslag nr 2 til omlegging av vei ved Flåtten/N.Sem/Skjelberg Forslag nr 2 på ny trase i grått

37 Side 1 av 2 Myhren Gert Hei Fra: Ståle Horntvedt [staale@vestcap.no] Sendt: 10. mars :04 Til: Firmapost-Sør Emne: Ny Rv 305 Takk for et veldig bra og informativt informasjonsmøte på Vaggestad 23 februar. Vi i vår familie ønsker at Rv 305 blir lagt i Nordre Linje. Vi har følgende innspill til høringen: Det ble holdt flere gode redgjørelser på fellesmøtet. Spesielt interessante var presentasjonene som gikk igjennom konsekvensene rundt: 1. Nærmiljø friluftsliv 2. Naturressurser 3. Naturmiljø Det nordre løpet kom ut som det beste alternativet på alle analysene. En av de viktigste grunnene i deres analyser var hensynet til Goksjø og rekreasjonsområdene rundt. Dersom dette med nærmiljø friluftsliv, naturressurser og naturmiljø er noe vi ønsker å bevare for kommende generasjoner, noe vi mener er viktig, bør nordre linje være et soleklart valg i henhold til deres analyser. Argumentasjonen for å vurdere dagens trassé har noen svakheter: 1. Hovedargumentet er at det antas å være en rimeligere løsning. Dette bør utredes nærmere før det brukes som et eventuelt argument for dagens trassé. Fordel med Nordre Trassé som ikke er nevnt: 1. Fokserøds fremtidige utvikling som industriområde med tilhørende arbeidsplasser. Min påstand er at dette er Sandefjords eneste ledige område for næringsutvilking innenfor kommunegrensen. Spesielt tatt i betraktning at valg av trassé skal taes i et 100 års perspektiv, bør dette være et tungtveiende argument for valg av trassé. 2. Det ble nevnt på møtet at det var viktig å velge raskeste vei til Sandefjord sentrum for de som kommer nordfra. De to aktuelle linjevalgene vil være omtrent like lange i antall meter, kanskje noen meter lenger på nordre linje. Det som jeg ønsker å spille inn er at dagens trassé går midt gjennom all bebyggelse, barnehage, gårdsbruk med traktor/treskere på veien og småveier med de konsekvenser dette får for hastigheten. En eventuell nordre linje vil kunne holde en høyere hastighet, samt ikke minst, færre forstyrrende elementer langs veien. Derfor bør nordre linje være den raskeste og mest effektive veien fra nordfylke til Sandefjord sentrum. 3. En eventuelt nordre linje vil kunne legges helt i henhold til dagens standarder for sikker vei. En utbedring av dagens trassé vil uansett hvordan man ser på det måtte ta lokale hensyn til boliger, andre veier osv. 4. Nordre linje vil derfor etter mitt syn bli en sikrere vei med færre ulykker. Ulykker langs vei er en samfunnsmessig belasting som bør taes med i en eventuelt økonomisk analyse. Til slutt vil jeg påpeke en stor mangel med dagens vurdering: Det er ikke blitt lagt noe vekt på oppvekstvilkårene til våre barn. Det er de som må leve med konsekvensene av våre valg

38 Side 2 av 2 Det er laget gode og kompetente analyser av konsekvenser for naturen. Økonomiske betraktninger. Hvor mange sekunder og minutter som er mulig å spare i tid. Analyser av vår adferd som bilister. Til og med elgen ble nevnt under informasjonsmøtet... Men ikke våre barn. Analysene og kartene viser med tydelighet hvor det bor folk/barn og hvor det er barnehage. Det er langs dagens trassé... Dersom vi hadde spurt våre barn; hvilken trassé ville de ha valgt? Det er de som skal leve med valget. Mvh Ståle Horntvedt

39

40 Statens vegvesen Region sør Serviceboks 723 N Arendal Tlf. (+47) E-post: firmapost-sor@vegvesen.no ISSN

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: April 2009 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra 1999 og endring av premisser

Detaljer

Rv. 305 Kodal E18. Samarbeidsgruppemøte. 3. desember 2009

Rv. 305 Kodal E18. Samarbeidsgruppemøte. 3. desember 2009 Rv. 305 Kodal E18 Samarbeidsgruppemøte 3. desember 2009 Dagsorden Politisk behandling og fastsettelse av planprogrammet Vegvesenets forslag til hvilke varianter som skal utredes innenfor vegalternativene

Detaljer

Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien)

Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Fv. 305 Kodal E18. Sammendrag av konsekvensutredning 1 Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Dette sammendraget er hentet fra konsekvensutredningen. Hele konsekvensutredningen

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Vestfold Fylkeskommune Svend Foynsgt. 9 3126 TØNSBERG Att: Torstein Kiil Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Gert Myhren -

Detaljer

Fv. 305 Kodal E18. Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011

Fv. 305 Kodal E18. Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011 Fv. 305 Kodal E18 Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011 Dagsorden Referatet fra forrige møte, 21.06.10 Innkomne merknader til forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning presentasjon og drøfting

Detaljer

Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen. Nordre tverrvei. presentasjon av foreløpige utredninger og forslag til trasé og kryssløsninger

Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen. Nordre tverrvei. presentasjon av foreløpige utredninger og forslag til trasé og kryssløsninger Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen Nordre tverrvei presentasjon av foreløpige utredninger og forslag til trasé og kryssløsninger HMPB, 8. Mai 2017 Frogn rådhus Nordre tverrvei - alternative

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte Gjesdal 3. mars 2010 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Hensikt med møtet Informere om planarbeidet og videre

Detaljer

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole Kommunedelplan med Konsekvensutredning Fv. 319 Svelvikveien Åpent møte Åskollen skole Åpent møte: Åskollen skole Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

Utfordringer ved samferdsel og jordvern

Utfordringer ved samferdsel og jordvern Utfordringer ved samferdsel og jordvern 03.10.2017 Ivar Thorkildsen, Seksjonsleder Plan og Forvaltning Haugesund Ivar Thorkildsen Seksjonsleder Plan og Forvaltning Hva er våre føringer? Eksempel på stor

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/709 Arkiv: 140 Saksbehandler: Kjartan Askim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Fastsettelse av

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 200802804-/HDA Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Miljøverndepartementet viser til brev fra

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 20120005 Arkivsaksnr: 2012/1247-33 Saksbehandler: Roar Moen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12.05.2014 DETALJREGULERING

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Etne 14.

E134 Bakka Solheim. Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Etne 14. Åpent informasjonsmøte i Etne 14. april 2015 E134 Bakka Solheim Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning Statens vegvesen Ivar Thorkildsen Henry Damman Bjørn Åmdal Hensikt med

Detaljer

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru. REGULERINGSPLAN FOR ARNKVÆRN NEDRE OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Tilrettelegge for næringsbebyggelse. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Tor Arne

Detaljer

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram 30. september 2014 Bjørn Åmdal / Linda Karlsen Longfjeld, Statens vegvesen

Detaljer

Plannr _01 Utleggelse av forslag til reguleringsplan til offentlig ettersyn i perioden 7.mai 20.juni 2014, Frist for merknader 20.juni.

Plannr _01 Utleggelse av forslag til reguleringsplan til offentlig ettersyn i perioden 7.mai 20.juni 2014, Frist for merknader 20.juni. Datert Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Kommune ns kommenta rer 26052014 Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv Da det tidligere er registrert flere automatisk freda kulturminner/kulturminnefelt

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør Kommunedelplan med konsekvensanalyse Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør. Tunnelmunning Rv. 4 Kjul Åneby sør Standard som ligger inne i alternativene 4 felt

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør E16 Skaret Hønefoss Gert Myhren Statens vegvesen Region sør Disposisjon Prosess og tidsplan Merknadene som kom inn i høringen/det offentlige ettersynet revidert forslag til planprogram Prosess og tidsplan

Detaljer

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune fastsetter planprogram for områdeplan for Venn. Oppdatert planprogram er datert

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets tilråding

Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets tilråding Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref 16/132-33 Dato 3. august 2018 Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ /

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ / Statsråden Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/048844-047 14/7271-11 10.09.2015 E10 Hålogalandsvegen - fastsettelse av planprogram Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Fra Aas Jakobsen/Via Nova/Asplan Viak: Bjørn Bertheussen Stein M. Slaatsveen Jan Martin Staavi

Fra Aas Jakobsen/Via Nova/Asplan Viak: Bjørn Bertheussen Stein M. Slaatsveen Jan Martin Staavi Velkommen! Fra Jernbaneverket: Olav Nordli, kommunikasjonsrådgiver (ordstyrer) Anne Braaten, prosjektsjef Jarle Tangen, prosjekteringsleder Gunnar Sletten, fagansvarlig Dagrun Mysen Kulbotten, grunnerverv

Detaljer

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune Det ble varslet oppstart av planarbeidet 21. februar 2011. Det kom inn fem innspill, som er oppsummert

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 13165 Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Hjelmstad - 61271326 Vår dato: 06.07.2012 Vår referanse: 2010/001773-076 Kommunedelplan

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Ny Behandling av Kommunedelplan for E6 Åsen - Mære Gjennom Verdal kommune. Saksbehandlere: E-post: Tlf.: Anders Nordgård-Larsen og Mari Høvik anders.nordgard-larsen@verdal.kommune.no

Detaljer

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig Innsigelsesbefaring E16 Skaret - Hønefoss Gert Myhren - planleggingsansvarlig Disposisjon Planprosessen til nå Konsekvensutredningen og Vegvesenets anbefaling Alternativene som var på høring/offentlig

Detaljer

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2761 15/708-15 30.10.2015 Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 MOTTATTE UTTALELSER... 2 3 SAMMENDRAG OG KOMMENTARER... 2 3.1 STATLIGE OG REGIONALE INSTANSER OG FORETAK... 2 3.2 PRIVATE FORETAK OG PRIVATPERSONER... 3 1 INNLEDNING

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 13/2316-34+33+32+31+29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - DETALJREGULERING GANG- OG SYKKELVEI ENGA - HEM, GBNR 132/6,7, 12 M.FL - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Dag

Detaljer

Planprogram E39 Ålgård - Hove

Planprogram E39 Ålgård - Hove Planprogram E39 Ålgård - Hove Kommundelplan og konsekvensutredning for ny E39 i Gjesdal og Sandnes kommune Tilleggsnotat mht. reguleringsplan for E39 Figgjo - Region vest Avdeling Rogaland Dato: 2018-09-12

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Fra: Terje Hermansen Sendt: :26:37 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Morten Lorentzen

Fra: Terje Hermansen Sendt: :26:37 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Morten Lorentzen Fra: Terje Hermansen (terje@orp.no) Sendt: 26.11.2018 09:26:37 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Morten Lorentzen Emne: Innspill ved rullering av arealdelen av kommuneplanen med kartvedlegg Vedlegg: kart

Detaljer

E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan. Planprogrammet 2/5/2008. Parsell Stange. Prosjektpresentasjon Stange

E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan. Planprogrammet 2/5/2008. Parsell Stange. Prosjektpresentasjon Stange E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan Parsell Stange Prosjektpresentasjon Stange - februar 2008 Planprogrammet Planprogrammet ble utarbeidet felles for alle 3 kommuner og for hele parsellen samlet Høring juli

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/5281 1653/1006 Endring av reguleringsplan gang og sykkelveg E6 Saksbehandler: Øyvind Aundal Arkiv: PLAN plan Saksnr.: Utvalg Møtedato Behandling i

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Region sør Prosjektavdelingen Dato: 2010-06-28 Innhold 1 Innledning... 3 2 Løsninger

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 04.11.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

Kommunedelplan. Konkurransegrunnlag Bygging. Drift. Reguleringsplan. med konsekvensutredning

Kommunedelplan. Konkurransegrunnlag Bygging. Drift. Reguleringsplan. med konsekvensutredning Kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) Reguleringsplan Konkurransegrunnlag Bygging Drift Bakgrunn E6 gjennom Hamar går over en strekning på ca 2 km gjennom Åkersvika naturreservat. Dette ble vernet

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid

Detaljer

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse Reguleringsplan for Heimstulen Planbeskrivelse 24. januar 2012 1 Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1. Gjeldende plan for området 1.2. Mål for planarbeidet 1.3. Planområdet 2 Planprosessen 2.1. Varsling

Detaljer

E6 Vingrom-Ensby Info til kommunestyret i Lillehammer 22. juni 2017

E6 Vingrom-Ensby Info til kommunestyret i Lillehammer 22. juni 2017 E6 Vingrom-Ensby Info til kommunestyret i Lillehammer 22. juni 2017 Hva jeg skal snakke om Status for prosjektet hva har vi i dag? Konsekvensutredningen Alternativer og vurderinger SVVs foreløpige anbefaling

Detaljer

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland 27. oktober 2015 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Kommentarer vedrørende varsel om planoppstart/planprogram

Statens vegvesen. Notat. Kommentarer vedrørende varsel om planoppstart/planprogram Statens vegvesen Notat Vår dato: 01.10.2015 Vår referanse: Kommentarer vedrørende varsel om planoppstart/planprogram Statens vegvesen har i samarbeid med Midtre Gauldal kommune varslet oppstart av reguleringsplan

Detaljer

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Sammendrag av innkomne merknader til forslag til planprogram med Vegvesenets kommentarer

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Sammendrag av innkomne merknader til forslag til planprogram med Vegvesenets kommentarer Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Sammendrag av innkomne merknader til forslag til planprogram med Vegvesenets kommentarer Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: 12. juni 2009 2 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Ark: L13 Arkivsaksnr.: 15/1416 l.nr. 15/13476 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato

SAKSFRAMLEGG. Ark: L13 Arkivsaksnr.: 15/1416 l.nr. 15/13476 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato SAKSFRAMLEGG Ark: L13 Arkivsaksnr.: 15/1416 l.nr. 15/13476 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Rådhuset Saksbehandler: Renate Vestbakken Sak: PLANPROGRAM FOR FAGERLUND NÆRINGSOMRÅDE

Detaljer

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Oppstartsmelding økologisk kompensasjon Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Helgelandsmoen, 09.01.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Gjennomgang melding om

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Region sør Prosjektavdelingen 08.06.16 Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Silingsrapport. Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Magnus Greni Innhold

Detaljer

VURDERING AV UTTALELSER VED VARSEL OM UTVIDELS AV PLANGRENSE. PlanID: 0605_428. Detaljregulering for Nedre Klekkenhagen

VURDERING AV UTTALELSER VED VARSEL OM UTVIDELS AV PLANGRENSE. PlanID: 0605_428. Detaljregulering for Nedre Klekkenhagen Mal sist revidert 10.12.2018 VURDERING AV UTTALELSER VED VARSEL OM UTVIDELS AV PLANGRENSE PlanID: 0605_428 Detaljregulering for Nedre Klekkenhagen Liste over uttalelser Nr Navn Dato 1 Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Merknader til forslag til detaljregulering E39 Ålgård Hove med kommentarer fra Statens vegvesen Ny begrenset offentlig ettersyn april/mai 2019

Merknader til forslag til detaljregulering E39 Ålgård Hove med kommentarer fra Statens vegvesen Ny begrenset offentlig ettersyn april/mai 2019 er til forslag til detaljregulering E39 Ålgård Hove med kommentarer fra Statens vegvesen Ny begrenset offentlig ettersyn april/mai 2019 Delstrekning Ålgård Risfjellet/Figgjo i Gjesdal kommune Liste : 2

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Ivar Thorkildsen, Henry Damman og Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Bakgrunn

Detaljer

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Reguleringsplan med konsekvensutredning Bakgrunn Påbegynt bygging av ny Breivikeidet bru stoppet i 2010 på grunn

Detaljer

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplaner som alltid skal konsekvensutredes. Reguleringsplaner

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601 2023), I-I r[ii A/\I),.t\. I IV IX 3 LANDSKAPSARKITEKTER MNLA. Røyken kommune Deres ref.: Vår ref.: TH Drammen, 28.10.2013 OMRÅDEREGULERING AV BÅTSTØ - VARSEL OM PLANOPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM.

Detaljer

Fv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Konsekvensutredning. med forslag til kommunedelplan

Fv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Konsekvensutredning. med forslag til kommunedelplan Fv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Konsekvensutredning med forslag til kommunedelplan Region sør Prosjektavdelingen Dato: Oktober 2010 2 Fv. 305 Kodal E18. Konsekvensutredning med forslag til kommunedelplan

Detaljer

kommunedelplan E6 Kolomoen Moelv Planprogrammet 1/31/2008 Prosjektpresentasjon Ringsaker

kommunedelplan E6 Kolomoen Moelv Planprogrammet 1/31/2008 Prosjektpresentasjon Ringsaker E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan Prosjektpresentasjon Ringsaker - februar 2008 Planprogrammet Planprogrammet ble utarbeidet felles for alle 3 kommuner og for hele parsellen samlet Høring juli august 2006

Detaljer

Endring av reguleringsplan for E6 Nord-Fron grense - Bredevangen i Sel kommune: Beskrivelse

Endring av reguleringsplan for E6 Nord-Fron grense - Bredevangen i Sel kommune: Beskrivelse Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Sel kommune Statens vegvesen Saksbehandler/innvalgsnr: Per Arne Skartlien +47 61271442 Vår dato: 7.4.2014 Vår referanse: Endring av reguleringsplan for E6 Nord-Fron

Detaljer

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Saknr. 09/1506-14 Ark.nr. 142 Saksbehandler: Elisabeth Enger Kjetil Skare Jorunn Elise Gunnestad ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2020 REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Fylkesrådets

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Planprosessleder Jan Terje Løitegård Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Plan- og bygningslovkonferansen 30.10.2014 Agenda Hva er en KU og hva er det ikke? KU i Statens

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 13/3787 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ATKOMST TIL SØRBY GNR.127, BNR 121, SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ivar Holt Arkiv: 611 L13

Detaljer

ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR

ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR Detaljreguleringsplan Granmo sandtak Forslag til planprogram August 2013 FORORD har avtale med grunneier Tom Grohs, og vurderer flytting av sin virksomhet fra Porsgrunn til

Detaljer

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker 1 Hvorfor denne høringsuttalelsen? Ringsaker Pensjonistparti vil understreke viktigheten av at det utredes flere

Detaljer

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud

Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud VELKOMMEN Agenda for dagen Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Historikk Litt om Buskerudbyen Gjennomgang av planprogrammet

Detaljer

OPPSTART AV PLANARBEID Badeveien med tilliggende områder, Modum kommune

OPPSTART AV PLANARBEID Badeveien med tilliggende områder, Modum kommune OPPSTART AV PLANARBEID Badeveien med tilliggende områder, Modum kommune I medhold av Plan og bygningslovens 12 8 og vedtak i Hovedutvalg for teknisk sektor 28.5.14, varsles oppstart av detaljregulering

Detaljer

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby Prosjekt: Biri-O a Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer Region øst Lillehammer, R.vegkt 22. januar 2018 Vedlegg 3: Konsekvensvurdering kryss II-C-2-A

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT. i Overhalla kommune PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT. i Overhalla kommune PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT i Overhalla kommune PLANPROGRAM Overhalla den 30.04.18 For. Jan Lian 2 Oppdragsgiver: Oppdragsnavn: Plan ID: Utarbeidet av : Ingunn og Kjetil Øvereng Reguleringsplan

Detaljer

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding 1 Rv. 580 Flyplassvegen, Sykkelstamveg Skeie - Rådal Vurdering av KU-plikt (KU-forskrift 1. juli 2017) Innledning Dette notatet har til hensikt å vurdere om reguleringsplanarbeidet for rv. 580 Flyplassvegen,

Detaljer

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune Rælingen kommune Saksbehandler: Mai-Lin Rue Telefon: 908 08 783 E-post: mlr@p1.no Dato: 02.07.2018 Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune På vegne av Tjonåsen Utvikling

Detaljer

UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE

UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE Regionalenheten Arkivsak-dok. 201201846-6 Saksbehandler Ingvil Aarholt Hegna Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 26.06.2012 UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER

Detaljer

Plan- og næringsutvalget sender saken tilbake til administrasjonen.

Plan- og næringsutvalget sender saken tilbake til administrasjonen. Etter adresseliste. ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 12. januar 2016 SIDE 1/7 REF jola OPPDRAGSNR A068964 Fornyet varsel

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12

Hurum kommune Arkiv: L12 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2016/3084 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 25.03.2019 A-sak. Fastsetting av planprogram - Forslag til reguleringsplan Hurum Pukkverk - Hurum Pukk AS Saksnr Utvalg

Detaljer